Grenseløse fortellinger (driv-serien) (9788245047646) by Fagbokforlaget

Fortellinger som ligner hverandre, finnes i hele verden, og vi mennesker kjenner oss ofte igjen i hverandres fortellinger. I blant kan man kjenne igjen fortellingens tema, og ikke sjelden er det samme fortelling som har spredt seg på ulike måter – over hele jorda. Grenseløse fortellinger består av 35 fortellinger som har vandret over hele verden i hundrevis og tusenvis av år. Til hver fortelling finner du informasjon om hvilket land fortellingen stammer fra, og hvor den er vanlig. I tillegg får du konkrete og praktiske tips til hvordan du kan gå fram i arbeidet gjennom ulike øvelser og samtalespørsmål. Forfatterne gir også tips og forslag til teknikker man kan benytte seg av når man forteller i flerspråklige miljøer. Grenseløse fortellinger er en del av driv-serien med håndbøker for læreren der materialet kan tas direkte i bruk i undervisningen. Per Gustavsson er fortellerpedagog, tidligere barnebibliotekar og forfatter. Han har gitt ut mange ulike eventyrsamlinger og fortellerbøker og er en aktiv formidler som er opptatt av å fremme fortellingenes magi. Han har også vært initiativtaker til Sagomuseet i Ljungby i Sverige og fortellerfestivalen på samme sted. Mikael Thomasson er fortellerpedagog ved Sagomuseet i Ljungby i Sverige. Der jobber han blant annet med å fortelle for barn og ungdommer og utdanner pedagoger til fortellerpedagoger.

ISBN 978-82-450-4764-6

Grenseløse fortellinger Per Gustavsson og Mikael Thomasson | GRENSELØSE FORTELLINGER

Over hele verden lar folk seg underholde av fortellinger som ligner hverandre. Vi lar oss overraske av eventyrheltenes oppfinnsomhet, gråter når fortvilelsen er som størst, skvetter til når det skumle åpenbarer seg, og puster ut når den lykkelige slutten avrunder fortellingen. Til tross for ulike språk, ulike måter å kle oss på, ulike levevis og ulike livserfaringer er vi mennesker like hverandre på innsiden. Fortellingene er en stor del av verdens kulturarv og en skattkiste av opplevelser.

Per Gustavsson Mikael Thomasson

Grenseløse fortellinger

Per Gustavsson Mikael Thomasson

Engasjerende kulturmøter og fortellerglede

Innhold Fortellingen – et kulturmøte Eventyr finnes overalt

Hverdagslivet i fortellingene – en pedagogisk mulighet

Utvalg

Slik jobber du med fortellingene – metoder og ideer Historiefortelling

Minnestrategier

Historiefortelling i flerspråklige miljøer

Å fortelle fortellinger sammen

Å arbeide videre når fortellingen er lest

Øvelser for å øke forståelse

Elevenes fortellinger

Fortell på morsmålet ditt!

Øvelser for å øve på muntlig fortelling

Avsluttende tanker om øvelsene og samtalespørsmålene

LURE OG GÅTEFULLE FORTELLINGER Den kloke bondedatteren Tyrkia 44 Hvilken melodi er vakrest? Afghanistan 48 Brødrene og de tre gjenstandene Tyrkia 50 Nasreddin Hodja Tyrkia 54 Kunsten å dele en fugl Iran 60 DEN LILLE SOM LYKKES Hvem er sterkest? Irak Den dumme broren Serbia

63 66

Tre mus Syria 72 Hanen som skulle til tsarens trone Serbia 76

Å TENKE SEG OM FØRST Å bygge luftslott Irak 86 Mungoen og ormen Irak 88 Flua Syria 90

VENNSKAP OG MISUNNELSE Jenta, kalvefoten og skoen Afghanistan 93 De tre søstrene Georgia 96 Bestevenner Irak 103

PÅ JAKT ETTER LYKKEN Prinsessen og eselet Iran 109 Wali og den magiske salveska Afghanistan 114 Bondesønnen og ånden Afghanistan 123 Mannen som ville vite sin framtid Syria 138 Fiskeren og ånden Irak, Iran 142

SÅ LEVDE DE LYKKELIG ALLE SINE DAGER Grytebarnet Afghanistan 146 Den magiske flukten Kroatia 155 Gutten som bygde et skip Finland 165

REDSEL OG TRUSLER Vidunderet Kosovo 170

Hadidan og Damijan Irak 175 Edderkopper og fluer Eritrea 179 Calchona Chile 182

Å LA SEG LURE Krokodillas tunge Somalia 185 Reven og fiskeren Finland 187 Fortellingen om hvordan ørkenen ble til Afrikansk tradisjon 190 Den lure katten Irak, kurdisk tradisjon 194 Da bøndene skulle kjøpe seg visdom Serbia 201

MOT, FRIHET OG SELVSTENDIGHET De to eslene Somalia 204 Løvens tre værhår Eritrea 206 Araweelo Somalia 210

Kildeliste 213

Fortellingen – et kulturmøte Vi forteller ofte fortellinger i klasserommet. I de samme klasse rommene sitter det barn fra mange forskjellige land. Noen kommer fra Syria, Somalia, Afghanistan eller andre land som er eller har vært preget av krig, urettferdighet og utrygghet. En dag sto jeg, Mikael, foran en barneskoleklasse og begynte å fortelle: Det var en gang et fattig bondepar som hadde tre sønner. To av guttene var store og modige, men den tredje var Askeladden, som likte å sitte ved vedkomfyren på kjøkkenet og leke med asken. Og hvis han ikke satt ved komfyren, satt han på gulvet og lekte med kongler, pinner og tredukker. De to storebrødrene hans ertet ham og kalte ham for mammadalt. Etter hvert vokste guttene opp til å bli så store at de måtte ut i verden for å søke arbeid og selv tjene penger til mat og klær. For å ikke snakke om å finne seg hver sine forlovede. De to største var sikre på at de ville klare seg bra, selv om de nå skulle være hjemmefra og søke ut i den store verden. Derimot lo og gjorde de narr av den lille som fulgte etter dem. Hvem ville vel ha en slik tosk som ham i huset sitt? Og hvilken jente ville vel ønske seg en slik mann? De lo stadig mer og mer, og da de kom til det stedet hvor skogen begynte, valgte de å løpe fra ham. Det gjorde Askeladden bekymret. Han hadde jo aldri hadde vært hjemmefra før. Den lille stakkaren ble sittende og gråte og tenke på det brødrene hadde sagt. Hva ville skje hvis ingen ville ha ham 6

i tjeneste hos seg, og om han ikke klarte å finne en forlovede å gifte seg med? Da ville han jo ikke bli som de andre. Mens han satt der og ikke visste hva han skulle gjøre, dukket det opp en liten rød gris. Grisen tittet fram mellom et par steiner. – Hvorfor gråter du? spurte grisen. – De sier at jeg ikke kommer til å få meg jobb, sa gutten og gråt enda mer. – Ikke vær lei deg, du. Du kan få jobb hos meg hvis du vil, trøstet grisen. Da vi hadde kommet så langt i historien, som for 150 år siden ble fortalt i Västergötland, så jeg plutselig at flere av de syriske barna rykket til og så overrasket på hverandre. En av dem utbrøt: – Denne historien er arabisk! Jeg fortsatte å fortelle: De to ble enige om at gutten skulle vaske, børste og gre grisen hver dag gjennom et helt år. For det hadde seg nemlig slik at når et år hadde gått, skulle de tre brødrene møtes igjen hjemme hos faren og moren. Gutten vasket og børstet den lille grisen hver eneste dag, og han syntes det var en så ubeskrivelig søt og fornuftig liten gris. – Nei, var det noen som utbrøt. Slik var det ikke. – Hva med rotta? spurte en annen. 7

Et år hadde gått, og nå skulle Askeladden reise hjem igjen. Han hadde ingen forlovede med seg, og da han skulle si farvel til grisen, ga han vennen sin et kyss på nesen. Men skulle du ha sett! Foran ham sto det nå en prinsesse som var så vakker at ingen kunne beskrive den. Når fortellingen var over og Askeladden hadde fått sin prinsesse, snakket vi om hva som hadde skjedd. Hvordan kunne det finnes en syrisk fortelling i Sverige? Eller var det slik at en svensk fortelling hadde dukket opp i Syria? Elevene var overrasket over at situasjonene og fortellingene var så like, men de så også forskjellene. I den arabiske versjonen handler ikke fortellingen om en gris, men om en rotte. Etter at vi hadde prøvd å nøste opp i de ulike variantene sammen og diskutert de kulturelle forskjellene, hadde det dukket opp nye ideer både hos meg og elevene. Eventyr og fortellinger over hele verden ligner hverandre. Hva skjedde egentlig? Det var ikke bare det at de syriske barna kjente igjen fortellingen. Og det var ikke bare at de ble dypt engasjert av å lytte til den, for fortellingene har en evne til å få barn til å glemme tid og rom. Plutselig er de med i historien og følelsesmessig engasjert. Det som var annerledes, var at de syriske barnas historier og fortellinger plutselig ble en del av en felles kulturarv, ja la oss kalle det en eventyrskatt. Over hele verden morer barn seg over lignende historier. De ler av heltenes oppfinnsomhet, gråter når de er i tvil, grøsser når det skumleste av det skumle dukker opp, og puster ut når den lykkelige slutten er et faktum. Til tross for ulike språk, ulike måter å kle seg på og ulike livserfaringer er vi mennesker i bunn og grunn like. I fortellingsøyeblikket og

samtalene etterpå ble ikke elevene delt inn i oss og dem, slik det er så lett å gjøre, men de ble og var et vi. Det er dette vi-et vi mener når vi sier at historiefortelling i skolen er et verktøy for kulturmøter. Disse møtene er dypere og bringer barna sammen selv om de kan ha røtter i ulike land. Alle barns erfaringer og deres identitet anerkjennes i disse møtene. Det er ikke bare syriske barn som kjenner seg igjen i denne fortellingen, men også mange andre. Den har blitt fortalt i Kroatia, Palestina, Sudan, Vietnam, Canada, blant romfolk og jøder – ja rett og slett over hele verden. Noen ganger gifter helten seg med en katt, andre ganger med en frosk, og rotta fra den arabiske versjonen finnes også i mange andre eventyr her i Norden.

EVENTYR FINNES OVERALT Hvordan kan det ha seg at vi kan finne lignende historier over hele verden? I dag gjør globaliseringen og internett at historier i ulike former spres over hele kloden. Denne spredningen skjer ikke på like vilkår, da den ofte avhenger av makt og ressurser. Her i Norden er historier fra den vestlige verden mer tilgjengelige enn for eksempel de syriske. Men til tross for mediegigantenes dominans i den digitale verden gir internett også enkeltpersoner og grupper muligheten til å dele sine historier med enkle ressurser, selv om de lett drukner i den enorme informasjonsmengden. Spredningen av historier og fortellinger over hele verden er ikke noe nytt. I hundrevis eller snarere tusenvis av år har historier, fortellinger og eventyr reist verden rundt. Håndverkere, soldater, handelsmenn og omreisende har båret dem med seg fra by til by og land til land. Grupper av mennesker har flyttet, og hele samfunn 9

har reist videre og tatt med seg fortellingene sine til andre og nye steder i verden. De mer enn 2000 år gamle greske dyrefablene ble fortalt muntlig i små byer i Norden på 1800-tallet og senere gjengitt i skolebøker. Og lenge før de ble nedtegnet i Hellas, ble de fortalt i India og Persia. I Vietnam og Kina lyttet barn til ulike fortellinger og historier over mange generasjoner, før de senere ble gjengitt i eventyrbøker, og før de ble en del av brødrene Grimms tyske eventyrsamling. Eventyrene fra 1001 natt som blant annet stammer fra India og Iran, har senere blitt spredt over hele verden i over tusen år. Fortellingene er rett og slett grenseløse. Forskere har forsøkt å spore hvordan fortellingene og eventyrene har reist rundt i verden, på jakt etter de opprinnelige og autentiske versjonene, men dette har vist seg å være en umulig oppgave. Vi kan konkludere med at det ikke finnes noen autentisk versjon av et eventyr eller en fortelling. De har alltid endret seg når de ble fortalt muntlig. Ingen fortellere har gjort det likt – de har i stedet funnet sin personlige tilnærming til den tradisjonelle og opprinnelige versjonen. De har beveget seg mellom tradisjon og forandring, nettopp slik fortellinger må gjøre for å overleve i nyere tider. I denne boka gjenforteller vi eventyr fra land som mange skoleelever i Norden er født i eller hvor deres foreldre opprinnelig kommer fra. Vi har hovedsakelig valgt historier fra landene Syria, Irak, Afghanistan, Iran, Tyrkia, Somalia og Eritrea. Vi har også flere historier fra Balkan, hvor mange flyktninger kom fra i 1990-årene. I tillegg har vi tatt med noen få historier fra andre land.

Vi har derfor snudd perspektivet og valgt å legge vekt på de flerspråklige barnas fortellinger – fortellinger som har blitt fortalt i deres egne land, og som er en del av deres kulturarv. Dette er fortellinger som disse barna kanskje har hørt før, og steder, landskap og fenomener som de kan kjenne seg igjen i. Når de fortelles på norsk, finnes det en førforståelse, som gjør det lettere å forstå og kanskje til og med tilegne seg nye ord på norsk. Dette gjelder generelt for alle eventyr og fortellinger, fordi de har en gjenkjennelig oppbygning, men det gjelder i enda større grad hvis man har hørt det eller lignende fortellinger og eventyr før. Som nevnt ovenfor er det å fortelle fortellinger fra barnas eller foreldrenes hjemland en måte å bekrefte barnas identitet på, og det er også en tilnærming som anerkjenner barnas erfaringer og deres kulturelle tilhørighet som en ressurs.

HVERDAGSLIVET I FORTELLINGENE – EN PEDAGOGISK MULIGHET Det sies ofte at eventyrene og fortellingene utspiller seg i et eventyrlandskap østenfor sol og vestenfor måne. Sannheten er jo at naturlovene er satt ut av spill. Det finnes sjumilsstøvler som gjør det mulig for helten å reise langt bort på et øyeblikk, en salveske som kan trylle fram hva det måtte være, og et esel som viser seg å være en fortryllet prins. Likeså finnes det andre fortellinger der helten ikke løser problemene ved hjelp av magiske hjelpere eller gjenstander, men med sin egen oppfinnsomhet og list. Felles for fortellingene er at vi kjenner igjen hverdagen – før og nå. Bonden holder kuer og geiter. Varer byttes på markedet, og en gås slaktes til middag. Barna arbeider på gården, og gutter og jenter 11

forlater hjemmet og flytter hjemmefra. For at en historie skal bli levende, må fortelleren fortelle den ut fra sin hverdag og sine egne erfaringer. Det er også derfor hverdagen får et slikt preg. For selv om vi som lytter eller forteller, har vokst opp i mange forskjellig land og kulturer, kjenner vi igjen mange ting – både fra hva vi har sett, hørt eller erfart selv. Vi har alle de samme grunnleggende behovene også. Vi har behov for å spise, drikke, føle oss elsket og at noen trenger oss. Noen forskjeller finner vi likevel – for eksempel på hvilken måte vi omtaler et fenomen eller en karakter. I Norge vil vi kalle eventyrets hersker for en konge, mens i arabisktalende land kalles han for emir og i Iran for sjah. «Vår» Gud er islams Allah, eller i et eventyr fra Eritrea, Nana Nyankopo. Eventyrets helt sier kanskje «Assalamu alaikum» der det i våre egne gamle eventyr og fortellinger er mest naturlig med «Guds fred» eller bare et enkelt «Hei». Dyrene som opptrer i eventyrene, er selvsagt også betinget av det lokale dyrelivet. Vår listige rev blir kanskje til en sjakal eller en edderkopp i eventyr fra andre land. I fortellingene finner vi, som i våre egne, alltid detaljer som er preget av opphavslandets kultur. Det kan være i form av klesdrakt, der kvinner i arabiske fortellinger kan bære slør, eller det kan være maten som spises og fortelles om i fortellingene, slik som palaw eller pilua, som er en risrett lagd med lammekjøtt og kokt med krydder som kanel og safran. I en kurdisk versjon av «Pus med støvler» begynner fortellingen i byens hammam, et dampbad, der badehusets tradisjoner og ritualer er viktige for fortsettelsen. Slike forskjeller gjør at fortellingene også er utmerkede verktøy for å lære om verdens land, naturforhold og religioner. Det kan føre til interessante sammenligninger og dialoger. 12

Et eksempel på dette kan være «Juleeventyret om de døde», som kan fortelles både som en fortelling og som en legende knyttet til en bestemt kirke. Ellen, en kollega av oss, fortalte en gang denne fortellingen til noen barneskolebarn. Fortellingen, som er litt skummel, utspiller seg i en kirke for lenge siden. Da hun hadde fortalt fortellingen, ba hun barna om å gjenfortelle den, men på en slik måte at den passet for den enkelte. Ahmad valgte derfor å starte fortellingen slik: – En gang for lenge siden i en moské … Han ble raskt avbrutt av et annet barn som sa: – Nei, det stemmer ikke! Etter en diskusjon om hva som var rett og galt i fortellingen, hva man kan si og ikke kan si, og hva elevene faktisk hadde fått i oppgave av lærer Ellen, begynte Ahmad på nytt: – En gang for lenge siden i en moské … Denne gangen lyttet barna oppmerksomt til ham med store øyne helt til han hadde fortalt ferdig.

UTVALG Vi har valgt ut fortellinger som vi selv liker, og med noen få unntak er de sjeldent utgitt i Norden, og finnes for det meste i vanskelig tilgjengelige eventyrsamlinger. Når vi nå gjenforteller dem, gjør vi som eventyrfortellere alltid har gjort, vi legger til og trekker fra, og tilpasser dem til en viss grad til det 21. århundret. Den norske 13

bearbeidelsen vil også bære preg av dette og vil kunne avvike fra den svenske originalutgaven. Fortellertradisjonens styrke varierer fra land til land, men et fellestrekk er at den har blitt svekket over hele verden i takt med at samfunnet har gått fra en muntlig til en skriftlig kultur med skolegang, bøker, datamaskiner og internett. Mange av fortellingene ble nedtegnet for hundre år siden, og noen av dem gjenspeiler verdier og sosiale roller som vi i dag oppfatter som utdatert, mens andre er mer universelle. Fortellingenes underordning av kvinner og bestialske avslutninger ligner på hendelser som fortsatt finner sted i enkelte land i dag. Når vi instinktivt reagerer på disse eventyrene, er det ikke lange veien til våre egne og de vi har fortalt i generasjoner. Det kan være at en jente eller prinsesse blir låst inne i et tårn, det kan være snakk om onde stemødre eller stesøstre, eller vi kan få høre om noen som blir brent på bålet eller rullet i en tønne. Disse historiene kan likevel være interessante å lese og diskutere for å belyse kvinnesynet i ulike kulturer, men de faller utenfor rammen av denne boka. Når det er sagt, betyr det ikke at utvalget vårt er glatt eller snilt. Fortellertradisjonen er sjelden velpolert, og fortellingene kan være utfordrende, både språklig og handlingsmessig. Det er nettopp derfor det er så stimulerende å jobbe med fortellinger og eventyr, fordi de provoserer til dialog og diskusjon. Hovedtanken i boka er at vi skal kjenne oss igjen i hverandres fortellinger. Å lese en ukjent fortelling fra et innvandrerbarns hjemland kan være en aha-opplevelse for barn med foreldre født i Norge, spesielt når de plutselig oppdager at de kjenner igjen hele historien eller viktige episoder i den. Den samme opplevelsen kan et innvandrerbarn få når det oppdager at historien som vanligvis fortelles som en norsk fortelling, er velkjent for dem. 14

Vi gjengir ikke de nordiske variantene av eventyrtypene, men i kildelisten og kommentarene kan du se opphavet og hvilke bøker de stammer fra. Kildelisten baserer seg på den svenske originalutgaven og gjør det mulig for deg som pedagog å fortelle flere varianter av fortellingen eller andre fortellinger som inneholder samme motiv. Fylkes- eller folkebiblioteket kan være behjelpelige med å få tak i bøker eller samlinger etter behov.

Å TE NKE S EG O M FØ RST

Irak

Å bygge luftslott Det var en gang en mann som hadde en krukke med smør og honning. En dag lå mannen på rygg og bare så på den store krukka og tenkte på hvor mye prisen på smør og honning hadde steget. – Jeg skal selge innholdet i krukken for en hel dinar. For en dinar kan jeg kjøpe ti geiter. Snart blir de drektige og føder geitekillinger. Om fem år kan jeg ha over fire hundre geiter. Deretter selger jeg geitene og kjøper hundre okser. Siden fortsetter jeg å dyrke jorda og selge og kjøpe, og snart vil jeg bli veldig rik. Da kan jeg bygge et stort palass og fylle det med de vakreste møbler. Jeg ansetter tjenestefolk og gifter meg med en flott kvinne. Vi får en sønn, som jeg kan gi en god oppvekst. Om han ikke lytter til meg og tar til seg det jeg prøver å lære ham, slår jeg han med kjeppen. Sånn her! I det samme øyeblikket løftet mannen kjeppen og slo alt han kunne. Det var også da han traff krukken med honning og smør som med det gikk i tusen knas, slik at alt innholdet rant ut … Denne fortellingen har vært populær i arabisktalende land, samt i India og Iran, men har også spredt seg så godt som over hele verden, også til Sverige.

Å snakke om • Har du eller noen du kjenner, bygd luftslott? Hvordan gjør man det?

Å gjøre Etter denne fortellingen passer øvelse 11B godt. Se side 35. Mannen i fortellingen drømte om framtiden. La barna fortelle for én eller flere hvilke drømmer de har for framtiden.

PÅ JAK T E T TE R LY KKE N

Irak, Iran

Fiskeren og ånden Det var en gang en fisker som ikke klarte å fange fisk. Derfor var alle i familien hans sultne. En dag gikk fiskeren som vanlig ut av huset med fiskestanga si og vinket farvel til kona og barna sine. Han håpet at dette var dagen da han endelig skulle få fisk. Da han var framme ved havet, kastet han ut fiskesnøret, og snart kjente han at det var noe tungt på kroken. Men det var ingen fisk, det var en planke. Fiskeren tok planken av kroken og kastet den i vannet. Den andre gangen han kastet ut fiskesnøret, kjente han igjen at det var noe tungt på kroken. Men det var ingen fisk, det var en sko. Fiskeren tok skoen av kroken og kastet den ut i vannet. For tredje gang kastet han uti igjen, og snart kjente han igjen at det var noe tungt på kroken. Men det var ingen fisk, det var en flaske. Fiskeren tok flasken løs fra kroken og skulle akkurat til å kaste den i vannet, da han så at det sto noe på den: «IKKE ÅPNE DENNE FLASKEN». Fiskeren ble veldig nysgjerrig. Han åpnet flasken, og snart kom det ut en stor og farlig ånd som sa: – Jeg har vært fanget inne i denne flasken i 700 år. Nå skal jeg spise deg opp!

142

– Nei, gjør ikke det. Jeg har jo vært snill og sluppet deg ut, svarte fiskeren. Da ånden ikke ville endre mening, sa fiskeren: – Du som er så stor, kan vel ikke komme deg inn i denne flaska igjen. – Joda, jeg kan gjøre meg så stor eller så liten som helst. – Får jeg se? Med en suselyd gjorde ånden seg nå så liten at den igjen kom seg inn i flaska. Øyeblikkelig satte fiskeren korken på flaska og kastet den ut i havet igjen. Nå var ånden borte. Fiskeren kastet igjen ut snøret og fikk en stor fisk på kroken. Deretter kunne han gå hjem til familien sin og leve lykkelig alle sine dager. Dette er en veldig forkortet og personlig variant av en fortelling fra Tusen og en natt. Det er en av de eldste fortellingene i samlingen, som gjennom årene har kommet ut i mange ulike versjoner. Fortellingene har sitt opphav fra de arabisktalende landene, men inneholder også persiske og indiske fortellinger. Fortellingene ble først oversatt og spredt i Europa på 1700-tallet.

143

Å snakke om • Når får man lov til å lure andre?

Å gjøre Etter denne fortellingen passer øvelse 22 og 2 godt. Se side 40 og 25. Nedenfor finner du forslag i rekkefølge på hva lekelederen kan si. Etter at lekelederen har sagt sin replikk, gjør dere bevegelser som passer til. • Vi er fiskeren som tar farvel med familien og går i vei med fiskestanga si. • Vi kaster ut fiskesnøret. • Det er noe tungt på kroken. Vi blir glade! • Det er bare en planke. Vi blir triste. • Vi tar planken av kroken og kaster den i havet. • Vi kaster ut fiskesnøret igjen. • Det er noe tungt på kroken. Vi blir glade! • Det er bare en sko. Vi blir triste. • Vi tar skoen av kroken og kaster den i havet.

144

• Vi kaster ut fiskesnøret igjen. • Det er noe tungt på kroken. Vi blir glade! • Det er bare ei flaske. Vi blir triste. • Vi åpner flaska. • Vi ser hvordan ånden kommer ut, og vi blir redde. • Vi ser hvordan ånden lures inn i flaska igjen og korken blir satt på. • Vi kaster flaska ut i havet. • Vi kaster ut fiskesnøret igjen. • Det er noe tungt på kroken. Vi blir mistenksomme. • Det er en stor fisk på kroken, og vi går lykkelige hjem med den store fisken.

145

MOT, F RIHE T O G S E LVSTE ND IGHE T

Somalia

De to eslene

Det var en gang to esel som bodde hos en mann. Hver dag måtte dyrene dra på tunge lass og bære på store og tunge gjenstander. Eslene ble bare trøttere og mer slitne etter hvert som dagene gikk. De fikk nesten aldri hvile. En dag fikk eslene nok. De var lei av å bli behandlet så dårlig av eieren sin. Nå bestemte de seg for å rømme. Neste natt løp de strake veien ut i skogen. Da solen sto opp, kunne de kose seg i skogen, drikke av vannet i dammene og spise av det grønne, gode gresset. – Å, så herlig friheten er, sa eslene i munnen på hverandre. Lenge levde de frie og lykkelige i skogen sammen med de andre ville dyrene, men så kom tørken. Det kom ikke noe regn, og gresset, buskene og til og med trærne begynte å tørke. Snart var det heller ingenting igjen å spise. Eslene sultet. – Vet du hva? sa det ene eselet. Jeg tror vi drar tilbake til menneskene igjen. Det var riktignok et hardt strev, men vi slapp å sulte. – Aldri i verden, sa det andre. Jeg er heller sulten og fri enn mett og slave for et menneske. 204

Derfor ble det til at den ene gikk tilbake til eieren og den andre ble igjen i skogen. Vel hjemme hos eieren sin ble eselet bundet og måtte bære tunge byrder, men da kvelden kom, fikk det både vann og høy. – Jeg skal ha tilbake det andre eselet også. Vis meg veien, sa mannen etter en stund. Eselet viste mannen veien inn i skogen, og snart fant de det andre eselet på et sted hvor gresset var grønt og vannet fosset nedover i bekken. Eselet som hadde valgt skogen, nektet å bli med eieren tilbake. I stedet bøyde han hodet ned, og i samme øyeblikk vokste det ut to horn lange som sverd. Mannen ble livredd og sprang øyeblikkelig hjem. Siden den dagen har det andre eselet fått være i fred i skogen og beholde sin frihet. Det kan heller ikke kalles for et esel lenger – det er en slags antilope. Fortellingen har store likheter med en av Æsops fabler om ulven og hunden. En sulten ulv møter en fornøyd hund ved en bondegård, og spør hvordan det har seg at hunden er mett og har det så godt. Hunden foreslår at ulven også bør leve hos menneskene og gi opp friheten sin slik som ham. Det vil ikke ulven, og den løper tilbake til skogen fordi den heller vil være fri og sulten enn bundet og mett. Å snakke om • Hva betyr frihet? Når føler du deg fri?

Å gjøre Etter denne fortellingen passer øvelse 16 bra. Se side 37. 205

MOT, F RIHE T O G S E LVSTE ND IGHE T

Eritrea

Løvens tre værhår En kvinne gikk til en gammel og klok mann som kunne helbrede sykdommer. Han ga ofte gode råd til mennesker som hadde det vanskelig. Folk sa at han til og med kunne trylle og brukte magi. – Jeg er veldig lei meg, sa kvinnen. Jeg er gift og elsker mannen min. Han hadde allerede en liten sønn da vi møtte hverandre, og gutten avskyr meg. Jeg liker gutten og har gjort alt jeg kan for at han skal trives hjemme. Jeg leker med ham, jeg lager god mat, og jeg prøver å trøste ham når han er lei seg. Ingenting hjelper, og alt han sier, er: «Du er ikke den ekte mammaen min.» Kan du hjelpe meg, slik at han begynner å like meg? Tryll, slik at han kan begynne å like meg! Den kloke sa at han skulle hjelpe henne, men først måtte hun skaffe tre værhår fra en løve. – Det er jo umulig, svarte kvinnen og gikk hjem igjen. Men en morgen, før solen hadde stått opp, gikk hun hjemmefra, og hadde med seg biter av rått kjøtt. Hun gikk et stykke unna byen, hvor det lå noen hauger, og hvor det også fantes en grotte. Der pleide løven å holde til. Hun la kjøttbitene fra seg foran åpningen og skyndet seg hjem. Neste morgen bar hun på nytt med seg nye biter med kjøtt. Nå ble hun værende igjen et par hundre meter fra åpningen til grotta og 206

gjemte seg bak en tettvokst busk. Etter en stund så hun en løve som kom ut og spiste opp kjøttet. De neste morgenene bar hun på nytt med seg kjøttbiter som hun delte med løven. Hun var redd, men for hver gang gikk hun litt nærmere løven. Til slutt hadde løven blitt vant med kvinnen, og en dag da løven spiste kjøtt ut av hånden på henne, tok hun sjansen. Raskt dro hun ut tre værhår, løp så fort hun kunne og skyndet seg etterpå til den kloke gamle mannen. – Her er de tre værhårene, sa kvinnen fornøyd. Mannen tok imot, tente opp ild og kastet så hårene inn i flammene. – Hva er det du gjør? skrek kvinnen forskrekket. Værhårene brenner jo opp. – Den som henter værhår fra en løve, trenger ikke hjelp av trolldom. Du er modig og har en enorm tålmodighet. Du har akkurat fått til noe svært vanskelig. Har du løst ett problem, kan du løse flere. Du har en så stor kraft inni deg at du kan oppnå det du selv vil. Lykke til!

207

Løven er en populær skikkelse i mange dyrefortellinger og representerer styrke og fare. I dag finnes de fleste løver i hovedsak sør for Sahara i Afrika. Det at det har funnes løver i betydelig flere områder i verden, avspeiles i de gamle fortellingene og folkeeventyrene. Det finnes for eksempel mange irakiske fortellinger hvor løven er hovedpersonen. Å snakke om • Hva betyr det å være modig? • Når har du vært eller er modig?

Å gjøre Etter denne fortellingen passer øvelse 2 godt. Se side 25. Lekelederens ord står i fet skrift, og nedenfor står det dere gjør sammen. Vi går med kjøtt til løven. Gå på stedet og tell inni deg til 10. Lat som du bærer på kjøttet. Vi legger forsiktig ned kjøttet. Lat som om du legger ned kjøttet. Løven brøler! Vi løper hjem. Løp på stedet. Vi går på nytt med kjøtt til løven. Vi går litt nærmere. Gå på stedet og tell inni deg til 20. Lat som du bærer på kjøttet. 208

Vi legger forsiktig ned kjøttet. Lat som om du legger ned kjøttet. Løven brøler! Vi løper hjem. Løp på stedet. Vi går på nytt med kjøtt til løven. Vi går litt nærmere. Gå på stedet og tell inni deg til 30. Lat som du bærer på kjøttet. Løven spiser fra hånden vår. Strekk fram hånden din. Vi klapper løven og napper til oss værhårene. Klapp løven i lufta og tell høyt: Én – lat som du rykker til deg det første værhåret, to – lat som du rykker til deg det andre værhåret, tre – lat som du rykker til deg det tredje og siste værhåret. Vi går forsiktig hjem igjen med værhårene i hånden på vei til den kloke mannen. Gå på stedet og tell inni deg til 30. Hele tiden holder du varsomt værhårene i hånden.

209

MOT, F RIHE T O G S E LVSTE ND IGHE T

Somalia

Araweelo Det var en gang for lenge siden en mektig konge som styrte over Somalia. Han var gammel og grå og visste at han snart skulle dø. Likevel var det ikke døden som skremte ham, men det faktum at han ikke hadde noen sønn. – Det finnes jo ingen til å overta kongekronen og til å styre landet, snufset kongen. Da gikk den eldste datteren hans, Araweelo, fram til faren og sa: – Jeg kan overta kronen. Jeg er god til å jakte, krige og bestemme. – Nå snakker du over deg selv. Du skal jo ta hånd om barna, svarte faren irritert. En dag døde kongen, og da tok Araweelo farens kongekrone og sa: – Fra og med nå er det jeg som bestemmer i landet. Kvinner vet bedre enn menn. Fars mannlige rådgivere er bare noen dumrianer og fjols. Nå skal kvinnene ta plass rundt bålet og fatte beslutningene framover. Mennene ristet på hodet og ropte i munnen på hverandre:

210

– Vi må ha en mann til konge. Vi kan ikke la en dronning få bestemme! Bort med Araweeelo! – Den som vil ha meg bort, må i så fall kjempe, svarte den nye dronningen og dro fram sverdet sitt. Med stort mot beseiret hun den ene mannen etter den andre som utfordret henne. Til tross for at hun hadde utkjempet den ene kampen etter den andre, forsto Araweelo at hun ikke kunne bli stående alene mot mennene i landet. Hun dro inn i skogen, samlet alle kvinnene i nærheten og sa: – Vi kvinner kan styre dette landet. Da blir det mye bedre og fredeligere. La oss gjemme oss i skogen i tre dager. Da blir mennene tvunget til å ta seg av både maten, barna og hjemmet. Som sagt så gjort. Snart oppdaget mennene at konene hadde forlatt dem hjemme alene. Barna gråt, ingen lagde mat, og det ble raskt støvete og skittent. Mennene ble nødt til å ta hånd om barna sine og lage mat og vaske huset selv. Etter tre dager var alle mennene så slitne at de sov som tømmerstokker om natta. Da angrep kvinnene. Med våpen og høye stridsrop beseiret de alle mennene, tok dem til fange og utropte Araweelo til hersker over landet. Fra den dagen var det dronning Araweelo som styrte landet. Hun var en klok, rettferdig og god dronning. I alle fall om du spør kvinnene.

211

Et kjennetegn for fortellinger fra Somalia er at mange av hoved personene er kvinner. En forklaring på dette kan være landets historie knyttet til matriarkat. Karakteren Araweelo finnes det mange fortellinger om. I Somalia er hun en mytisk figur som folk har fortalt om i generasjoner. Hun skal ha vært en historisk person som levde for cirka 2000 år siden og er blant annet omtalt for å ha latt det være lov med kastrering av menn. De fleste somaliere kjenner henne godt, og den dag i dag forteller mødre for sine døtre om den kloke Araweelo. Blant menn har hun selvsagt ikke et like godt rykte. Å snakke om • Hva betyr det å være klok? • Hvem er den klokeste du kjenner? Fortell!

Å gjøre Etter denne fortellingen passer øvelse 22 godt. Se side 40.

212

Kildeliste I den norske utgaven vil oversettelsen noen ganger avvike fra den originale teksten på svensk og være tilpasset denne utgaven. Vi henviser først og fremst til verket Folkesagan i Sverige 1–3 (2017) som er skrevet av Per Gustavsson og Ulf Palmenfelt. Dette verket, på over 2000 sider, er den mest moderne samlingen av nedtegnede folkeeventyr og fortellinger i Sverige, og et veldig anvendbart referanseverk. I blant gjengis flere versjoner av samme fortelling eller eventyrtype, nettopp fordi formålet har vært å vise hvordan folkeeventyr og fortellingen stadig er i forandring og at fortellingen har blitt fortalt basert på fortellerens premisser, erfaringer, livshistorie og temperament. Videre henviser vi til vår tidligere bok Verdifulle fortellinger og flere av Gustavssons tidligere bøker utgitt på svensk, slik som Sagor att berätta och leka, Den förtrollade pissepottan og Småländska folksagor. Hver fortelling og hvert folkeeventyr har også sitt eget typenummer i den internasjonale eventyrkatalogen The Types of International Folktales (ATU), etterfulgt av et nummer. Katalogen ble uformet av eventyrforskerne Antti Aarne og Stith Thompson og har senere blitt bearbeidet av professor Hans-Jörg Uther. Ved hjelp av katalogen kan man finne ulike varianter av samme fortelling eller eventyr fra ulike land. I den siste bearbeidelsen har mange utenomeuropeiske kilder kommet med.

213

Den kloke bondedatteren ATU 875. Yalaz: Türkische Märchen, s. 122. Brødrene Grimms versjon av fortellingen (se Verdifulle fortellinger) kom ut i Sverige i 1850 og har påvirket den muntlige tradisjonen i Norden. Der har den ofte blitt fortalt gjennom eventyrhelten og vikingen Ragnar Lodbroks. Fortellingen finnes i ulike versjoner og mer om fortellingen finnes i Folksagan i Sverige 1 og Folksagan i Sverige 3. Hvilken melodi er vakrest? Yolen: Favorite Folktales from around the world, s. 413. Fortellingen er ikke tatt med i den internasjonale katalogen. I fortellinger med gåter formuleres disse ofte av en dommer, en konge eller en shah. En annen som ofte formulerer gåter er djevelen. Den onde lover gjerne den mannlige hovedpersonen rikdom eller den kvinnelige skjønnhet, mot at personen selger sjela si til ham. Personen slipper ofte å oppfylle sistnevnte del av avtalen, om hen etter en periode, ofte på sju år, kan svare på eller løse djevelens gåter. Noen ganger stilles spørsmålet av en havfrue, et sjøuhyre eller ett mørkt troll, som på den måten representerer det onde. Flere eksempler på slike fortellinger finnes i ATU 812 Djevelens gåter eller Klockaren besvarar kvistige frågor i Folksagan i Sverige 1, s. 317. Brødrene og de tre gjenstandene ATU 653A. Yalaz: Türkische Märchen, s. 87. Vi har valgt å avslutte den tyrkiske varianten på fortellingen litt annerledes enn originalen. I originalen er det en dommer som avgjør og sørger for at to av brødrene får tilbake pengene for gjenstandene de har kjøpt. Det finnes lignende fortellinger om brødre som begir seg ut i verden og tilegner seg ny lærdom for å få prinsessen eller for å arve farens gård. To eksempler på dette er ATU 653 eller ATU 654. I sistnevnte har fortellingen åpen slutt, og dette er ofte vanlig i afrikanske

214

land hvor de kalles for dilemmafortellinger. Relevant for denne fortellingen er også Sjustjernene, fra Verdifulle fortellinger i samme serie som denne boka. Nasreddin Hodja I den internasjonale katalogen er av mange disse fortellingene samlet under ATU 1635*. Fortellingene har også likheter med mange av de fortellingene som faller inn under ATU 1200–1349 om spesielt menn som finner på litt mindre kloke påfunn. I Sverige har det ofte vært fortellinger om Tälje Tokar, i Danmark om innbyggerne på halvøya Mols på Jylland, mens det i Tyskland har handlet om innbyggerne i den fiktige byen Schilda. Videre har fortellinger om fiktive steder gjort seg gjeldende med Bemböle i Finland og Abdera i fortellinger hos de gamle grekerne i Hellas.

Fortellingene om Nasreddin Hodja har blitt oversatt fra tyrkisk til arabisk og så blitt spredt videre. Nasreddin er sannsynligvis en historisk person som levde omtrent rundt år 1400 i Antalolien under Timur Lenks tid. Han tjenestegjorde som lærer og dommer. Han var også forteller og underholder hos Timur Lenk. Graven til Nasreddin finnes i samme by. Kunsten å dele en fugl ATU 1533. Marzolph: Wenn der Esel singt, tanzt das Kamel, s. 101. I en variant av denne fortellingen, fortalt i Skåne, står arbeiderklassen i fokus ved at den som arbeider hardest er den som stikker av med det meste av gåsa. I en variant fra Södermannland er det en student som driver gjøn med biskopen. En snarlik variant som handler om å dele egg finnes i ATU 1663.

215

Hvem er sterkest? ATU 2031. Ibn al-Muqaffa: Kalila och Dimna, s. 175. Fortellingen ble oversatt og utformet av Muqaffa på midten av 700-tallet. Forfatteren hadde persisk opprinnelse, men konverterte til Islam og var virksom i det arabiske kalifatets administrasjon omkring år 750 på samme tid som sentrum ble forskjøvet fra Syra til Irak. Han levde i Basra og Kufa, i det som er nåværende Irak. Det er åpenbart at Ibn al-Muqaffas tanker og skriverier var ubekvemme for kalifen som regjerte og han ble senere derfor torturert i hjel for kjetteri. Kjedefortellingen Hvem er sterkest? ble publisert i Sverige allerede i 1745. Fortellingen har dog ikke blitt fortalt i nordisk muntlig tradisjon, men er foruten i den arabiske verden og deler av Asia, blitt spredt til store deler av Europa og Afrika, i tillegg til Nord- og Sør-Amerika. Den dumme broren ATU 530. Kerzen und Limonen. Märchen der Arlije, s. 39. Brødrene Grimms variant av fortellingen heter Herr Ringkrank. Det finnes mange ulike varianter som ligner på denne fortellingen, og ofte handler fortellingene om tre brødre og dette finner vi også hos blant annet H. C. Andersen gjennom ATU 853. Tre mus ATU 122. Tahhan: Folktales from Syria, s. 57. Et typisk eksempel på denne typen fortelling er fortellingen om Bukkene Bruse, ATU 122E. Rever, ulver og katter er ofte dyrene som mister byttet de er på jakt etter. Motivet i den syriske fortellingen og at de vil vaske seg før de blir til mat, finnes også i en fortelling fra Västergötland. I den fortellingen vil ei gås vaske ungene sine før reven spiser dem opp. Se Den svultna räven, Folksagan i Sverige 3, s. 50. Varianten er ei ny og ble fortalt allerede av Æsop. Noen ganger kan det være

216

helt motsatt, at det er den som er på jakt etter et bytte, som blir lurt til å vaske munnen før måltidet skal inntas, og at de som skal fanges klarer å slippe unna. Hanen som skulle til tsarens trone ATU 715A. Curcija-Prodanovic. Yugoslav Folk-Tales, s. 7.

Fortellingen finnes i to hovedtyper. ATU 715A kalles for Den vakre hanen, som handler om et par som har ei høne og en hane. Den serbiske varianten avsluttes i originalversjonen med at jenta blir tatt av dage. Vi har valgt å gjøre om på det. I andre varianter kommer høna tilbake igjen, men produserer skitt og møkk i stedet for gullpenger. ATU 715 kalles for Halvhanen, siden den handler om en halv og fjærløs hane. I denne typen av fortellingen begir hanen seg av sted for å skaffe tilbake en stjålet gjenstand eller lånte penger. Ved hjelp av å lese ulike versjoner av fortellingen kan en også se på hvordan fortellingene varierer og på hvilken måte de defineres av hvor de har blitt fortalt. Å bygge luftslott ATU 1430. Ibn al-Muqaffa: Kalila och Dimna, s. 194. I en svensk variant er det ei fattig jente som har fått en krukke melk og som dagdrømmer om at hun kan kjerne smør og selge ost og for pengene hun tjener, kjøpe høns. Siden kan hun selge egg og så etter hvert kjøpe ei ku og helt til slutt en gård. Deretter får hun en sønn som blir stor og sterk, men straks blir idyllen brutt da han må ut og krige. Da blir moren – jenta, livredd for at han skal dø. Men, han overlever og jenta blir så glad og tar et langt feilsteg i det hun får se sønnen sin igjen og vil omfavne ham. Det hele ender med at hun velter om krukka og at alle hennes drømmer går i grus. Denne fortellingen

217

finnes i Folksagan i Sverige 3, s. 708. Motives fra fortellingen finnes også i Æsops fabler og Brødrene Grimms fortellinger. Mungoen og ormen ATU 178A. Ibn al-Muqaffa: Kalila och Dimna, s. 194. I dag fortelles fortellingen ofte som et moderne vandresagn både i Sverige og i opphavslandet India. Da handler det ofte om en hund som er ute i hagen sammen med et lite barn. Mammaen er i kjøkkenet og lager mat, når hun hører at barnet skriker av full hals. I neste øyeblikk kommer hunden inn på kjøkkenet med blod rundt munnen, og i fortvilelsen slår kvinnen stekepanna i hodet på hunden slik at skallen sprekker. Da mammaen kommer ut i hagen finner hun barnet uskadet og en død orm ved siden av. Vis gjerne en bild av en mungo, før du forteller fortellingen. Flua Tahhan: Folktales from Syria, s. 83. Denne fortellingen ligner på fortellingen om Bukken som ikke ville gå hjem, som finnes i boka Lekne fortellinger og betegnes med ATU 2015. I den syriske fortellingen ender det ille for flua. Fortellingen leder også tankene over til Hvem var sterkest? fra Irak. En fortelling som begynner der den syriske avsluttes er den Den tapre skredderen ATU 1640. Skredderen slår i hjel sju fluer eller mygg som har prøvd å få glede av hans brødskive med honning. Han begir seg så ut i verden og skryter om hvordan han har tatt livet av sju stykk i en smell, og de han forteller til tror at det er mennesker han har tatt av dage. Se Folksagan i Sverige, s. 789. I samme anledning kan fortellingen Edderkopper og fluer i denne boka sees i sammenheng.

218

Jenta, kalvefoten og skoen ATU 510A. Borcherding: Granatapfel und Flügelpferd, s. 171. I Europa har fortellingen om Askepott fått stor oppmerksomhet og spredning gjennom Charles Perraults og Brødrene Grimm. I den franske fortellingen er det en god fe, som gir Askepott fine klær og ordner med en forgylt vogn og at de seks rottene blir til vakre hester. I den tyske varianten er det en fugl som sitter i et tre, på den døde morens grav, som gir Askepott gull- og sølvklær. Treet har blitt til av en kvist som Askepott en gang plantet på morens grav. I den afghanske versjonen av fortellingen, er det kalven, som jenta er så glad i, som hjelper henne. I en fortelling og versjon fra Iran, opptrer den døde moren som ku og hjelper datteren. I en skotsk versjon blir et får tatt av dage, men hjelper likevel Askepott selv etter at døden har inntruffet. Fortellingen har spredt seg over århundrer, men den eldste varianten av Askepott finnes i en kinesisk nedtegnelse gjort på 800-tallet. I denne nedtegnelsen og også i en variant fra Vietnam, er det en fisk som bistår Askepott i nøden. De tre søstrene ATU 707. Wardrop: Georgian Folk Tales, s. 5. Fortellingen inneholder en rekke kjente eventyrmotiv. Barn som overgis i skogen er jo den klassiske innledningen som vi ofte kjenner fra Hans og Grete. Barn som kastes i elva eller langs floden, kjenner vi igjen fra andre fortellinger. Versjonen som fortelles her i denne versjonen, skiller seg fra den varianten som har blitt fortalt i Sverige. Bestevenner Campbell: Folktales from Iraq, s. 22. Denne fortellingen gir oss koblinger til ulike fortellinger knyttet til misunnelse, både ATU 328, ATU 403A og ATU 709 hvor sistnevnte er Snøhvit. Vi kjenner igjen motivet i den irakiske fortellingen ved at et vilt dyr blir tatt av dage,

219

som et bevis på at vakten eller jegeren virkelig har oppfylt det den som befaler har ønsket. Denne type eventyr og fortellinger er veldig vanlige i Europa og Asia, og ikke minst i arabisktalende land. Den irakiske fortellingen avsluttes lykkelig og med forsoning. Prinsessen og eselet ATU 430. Shah: Folk Tales of Central Asia, s. 82. Brødrene Grim har sin egen fortelling, Eselprinsen, som handler om en konge og en dronning som er barnløse. Deres fortelling ligner på denne. Brødrene Grimms versjon var tysk og ble oversatt til svensk allerede i 1823. Motivet med et barn født som et dyr, finnes i mange av de tusen år gamle persiske og indiske fortellingene. Wali og den magiske salveska Shah: Folk Tales of Central Asia, s. 69. Den mest kjente fortellingen hvor magiske gjenstander oppfyller ønsker er kanskje den svenske fortellingen, som oversatt til norsk heter, Bord, dekk deg! Fortellingen har ATU 563 og er svært vanlig i Sverige, men fortelles over store deler av verden. I den internasjonale katalogen har alle eventyr og fortellinger om magiske gjenstander typenumrene ATU 560–613. Bondesønnen og ånden ATU 314. Shah: Folk Tales of Central Asia, s. 31. Denne typen fortellinger kombineres ofte med andre fortellinger. Svenske varianter finner du i Folksagan i Sverige 3, s. 17 og Småländska sagor, s. 96. Mannen som ville vite sin framtid ATU 460A. Tahhan: Folktales from Syria, s. 47. Fortellingen handler om en fattig mann som vil hvorfor akkurat han er så fattig. På veien til målet sitt møter han mennesker, dyr eller formål som

220

ber ham om å søke svar på deres spørsmål eller løse deres gåter. Det kan handle om hvorfor dyret aldri blir mett etter å ha spist, hvorfor treet tørker eller ikke bærer frukt, hvorfor det ikke finnes fisk i vannet eller hvorfor en jente ikke blir gift. Gud svarer som oftest på spørsmålene og på hjemveien blir den søkende belønnet for sine svar og kan siden leve godt. I blant nekter fortellingens hovedperson å ta imot gavene han får, ettersom at Gud har lovet lykke når vedkommende har kommet seg hjem. Ulven spiser opp den som er på reise, ettersom personen er den dummeste ulven noensinne har møtt. Brødrene Grimms versjon har kalt sin variant av fortellingen for Djevelens tre gullhår. En versjon med opphav i romfolket heter Den fattige och den rike og finnes i Folksagan i Sverige 2, s. 590. Fiskeren og ånden ATU 331. Tusen och en natt. En lengre variant av fortellingen finnes i Tusen och en natt 2, s. 142. I Europa har Brødrene Grimms variant Ånden i flasken, som handler om en fattig tømmerhogger, fått stor spredning. Grytebarnet ATU 425 og 591. Borcherding: Granatapfel und Flügelpferd, s. 185. I sverige er det Sven Sederströms variant av fortellingen som er mest kjent. Den magiske flukten ATU 313. Boskovic-Stulli: Kroatische Volksmärchen, s. 146. Fortellingen er svært kjent i Sverige og finnes i Folksagan i Sverige 1, s. 238 og Folksagan i Sverige 3, s. 208 og 2012. Variantene av fortellingen er svært forskjellige, men det sentrale er den magiske flukten, der den som kan fly enten forvandler seg selv eller benytter

221

magiske gjenstander eller formål. I en variant fra Krotia er det en kam som forvandles flere ganger gjennom fortellingen. Se førstnevnte kilde, s. 57. Gutten som bygde et skip ATU 513B. Salmelainen: Finska folksagor, s. 39. Noen ganger mangler hovedmotivet, altså at et skip må bygges for at helten i fortellingen skal vinne prinsessen. Da avgjøres det hele som regel ved hjelp av et kappløp eller ulike utfordringer/hindre. Disse klarer han ved hjelp av sine hjelpere med magiske egenskaper. Slike fortellinger har da betegnelsen ATU 513A i katalogen. Begge typer fortellinger har vært populære i Norden, i mange land i Europa og Asia. De har også blitt fortalt i Chile, Guatemala, Kapp Verde og Namibia. Vidunderet ATU 566 og 1137. Kerzen und Limonen, s. 147. Fortellingen om de tre magiske gjenstandene og fantastiske frukter, ATU 566, er i Europa kjent fra middelalderen. Flere av motivene kjenner vi også igjen fra eldre asiatiske fortellinger. I Sverige kom fortellingen i trykt form allerede i 1651 og har siden blitt spredt som en billigbok i mange ulike utgaver. Fortellingen kaltes ofte for Fortunatus, som var navnet på faren som brødrene arvet disse gjenstandene fra. En lignende er ATU 1137. Svenske varianter finnes i Folksagan i Sverige 1, s. 345 og Folksagan i Sverige 3, s. 382 og 612. Hadidan og Damijan ATU 124, 1121. Jahn: Arabische Volksmärchen, s. 37. Fortellingen om De tre små grisene, ATU 124 og ATU 123, Ulven og geitekillingene, er blitt gjort kjente gjennom Brødrene Grimms fortellinger. Typen fortellinger finnes også i Irak og andre arabisktalende land, ja, stort

222

sett i hele verden. Den iranske fortellingen har blitt kombinert med fortellingen ATU 1121. Vi kjenner også igjen noe fra fortellingene om Hans og Grete, ATU 327A og Smørbukk, ATU 327 C. Edderkopper og fluer ATU 967. https://mamaafrika.wordpress.com/category/fables-andfolktales/. I Sverige finnes det svært få nedtegnelser av fortellingen. I Norge er det for forlaget ukjent. En variant fra Småland handler om Gustav Vasa, mens det i Folksagan i Sverige 3, s. 577, finnes en samisk variant. Fortellingen finnes i Afrika, Etiopia, Ghana, Egypt og Algerie. Den har blitt fortalte i mange europeiske land. Den finnes også i jødisk og arameisk tradisjon i Palestina, India, Kina, Japan, USA og Brasil. Calchona https://latinfolktales.wordpress.com/tag/la-calchona/. I Sverige har lignende forvandlingsfortellinger blitt fortalt om mennesker som har blitt forvandlet til varulver og bjørner. Troen på Calchona stammer fra de sentrale delene av Chile og ordet Calchona kommer fra urbefolkningens språk og betyr visstnok «hår i ansiktet». Krokodillas tunge Hanghe: Sheekoxariirooyin Soomaaliyeed / Folktales from Somalia, s. 184. Bare noen få av denne typen fortellinger finnes i den internasjonale katalogen og finnes da blant dyrefortellinger og legendefortellinger. Et kjent uttrykk for slike fortellinger er det den engelske forfatteren Rudyard Kipling i sin samling med samme navn fra 1902 kaller for Just So Stories. Kiplings fortellinger har hatt stor spredning og bygger altså på en eldre og folkelig tradisjon. Flere slike fortellinger kan man finne i Nick Greaves samlinger.

223

Reven og fiskeren ATU 1. Finske folksagor, s. 192. Denne fortellingen om å stjele fisk, kombineres ofte med andre fortellinger, hvor den listige reven lurer for eksempel bjørnen slik at den mister halen sin. Fortellingen finnes med i det franske eposet Roman de Renart, som ble skapt på 1100-tallet og har blitt oversatt til mange språk. Vi kjenner fortellingen aller best som Mikkel Rev. Et dyr som klarer å lure andre, kalles i folkediktningen for en trickster. En populær trickster i Afrika er edderkopen Annasi, som ikke bare sleip og lur, men også samvittighetsløs. Fortellingen om hvordan ørkenen ble til https://mamaafrika.wordpress.com/2014/07/18/african-fablehow-the-desert-came-to-be/. En av de mest utbredte fortellingene i verden handler nettopp om hvordan to bønder bedrar den andre og deretter mister all sin rikdom. Hos oss er den kanskje mest kjent gjennom H. C. Andersen gjennom ATU 1535, men fortellingen har levd i Europa helt siden 1000-tallet. I Kina og India var den kjent allerede 500 år tidligere. I Sverige ble den trykket i en samling på 1600-tallet. To varianterav fortellingen, hvorav en samisk, finnes i Folksagan i Sverige 3, s. 742. Den lure katten ATU 545. Stevens, E. S.: Folktales of Iraq, s. 246. I denne kurdiske varianten er jenta betydelig mer aktiv enn jenta eller gutten i de vi kjenner i Norden. Det er jenta selv som gjemmer klærne sine slik at katten ikke lurer dem unna og deretter skylder på røvere. Det er også jenta selv som flere ganger ber katten om hjelp. Kjempen, som katten spiser opp eller lurer slik at han sprekker i sola, er i den kurdiske fortellingen, erstattet av en rik kjøpmann som katten lurer.

224

Da bøndene skulle kjøpe seg visdom Curcija-Prodanovic: Yugoslaw Folk-Tales, s. 137. I den internasjonale katalogen finner man flere slike fortellinger mellom ATU-numrene 1200–1349. Disse kan handle om bønder som sår salt og tror at de skal få en stor saltavling, eller at man finner på andre rare ting for å oppnå noe. Kreativiteten er stor når det kommer til å skildre slike dumheter som oppstår i disse fortellingene og hvor mye kan være gjenkjennbart i f.eks. fortellingene om Nasreddin Hodja. Folk har gjerne også fortalt slike fortellinger om sine naboer, og eksempler om bønder i Skåne som forteller om andre bønders påfunn fra andre områder, finnes i Folksagan i Sverige 3, s. 655–675. De to eslene ATU 201. Hanghe: Sheekoxariirooyin Soomaaliyeed / Folktales from Somalia, s. 186. Æsops fabel om Ulven og hunden, finnes i Verdifulle fortellinger i samme serie som denne boka. Æsop var i følge tradisjonen en slave som levde i det antikke Hellas på 500-tallet før vår tidsregning. Han er tilskrevet å ha skrevet ned en lang rekke moralistiske dyrefortellinger, noe han aldri gjorde. Like gamle er de indiske Jatakafortellingene, som har koblinger til Buddhas liv. Her opptrer ofte dyr i fortellinger som formidler moral og livsvisdom. Mange av disse indiske dyrefortellingene har blitt spredt videre til den arabsike verdenen gjennom samlingen (svensk tittel) Kalila og Dimna. I Afrika har alltid dyrefortellinger vært veldig populære og det er lett å finne fabler etter Æsop, som er blitt til afrikanske tradisjonsfortellinger. Denne type fortelling kan foruten om ulv og esel, også handle om dyr som løver, sommerfugler eller andre dyr. Utenom Europa har fortellingen vært fortalt i Georgia, Kuwait, Tunisia, Øst-Afrika samt i samisk og romsk tradisjon. Den somaliske fortellingen er ikke bare en dyrefortelling med moral, men også en opprinnelsesfortelling om hvordan oryxantilopen ble til.

225

Løvens tre værhår Etter fortelleren Mats Rehnman. Dokumentert i Tecle: Sagor och fabler som berättas i Eritrea, s. 19. En utbredt dyrefortelling som er minst 2000 år gammel er den som handler om slaven Androcles og løven, ATU 156. En svensk variant finnes i Folksagan i Sverige 3, s. 71. Den eritreiske fortellingen finnes ikke i den internasjonale katalogen, men har også blitt fortalt i Somalia, Etiopia og Sudan. Araweelo Hanghe: Sheekoxariirooyin Soomaaliyeed / Folktales from Somalia, s. 131–142. I følge folketradisjonen ligger Araweelo begravd et eller annet sted i Somalia. Det sies at mennene kaster steiner på stedet og forbanner den grymme tyrannen. Kvinnene legger ned blomster på den samme graven for å hedre en sterk og modig dronning. I mange kulturer har det blitt fortalt om kvinner som står imot mennenes måte å styre på og måten hierarkiet har vært bygd opp. Et eksempel er Aristofanes komdie Lysistrate fra år 441 før vår tidsrekning, hvor kvinnene i komediene gjennomfører en kjærlighetsstreik i Athen og Sparta for å få stopp på en langvarig krig. Et eksempel er Blända i Småland og det finnes også ulike eksempler fra norsk litteratur. I boka Verdifulle fortellinger finner du også fortellingen om Kona og mannen som byttet arbeid, ATU 1406. Sistnevnte er vanlig i Europa, men finnes også i enkeltland, slik som i Syria. Kilder til våre fortellinger: Borcherding, Gisela: Granatapfel und Flugelpferd. Neuauflage. Leopoldshafen, 2003. Boskovic-Stulli, Maja: Kroatische Volksmärchen. Dlisseldorf-Koln, 1975. Campbell, C. G.: Folktales from Iraq. Philadelphia, 2005. Curcija-Prodanovic, Nada: Yugoslav Folk-Tales. Ny utgave. London, 1960.

226

Finska folksagor. Til svensk av Karri Vala og Henry Peter Matthis. Stockholm, 1944. Hanghe, Ahmed Artan: Sheekoxariirooyin Soomaaliyeed / Folktales from Somalia. Uppsala, 1988. Ibn al-Muqaffa, Abdallah: Kalila och Dimna. I oversettelse av Lotty Berencreutz. Furulund, 1993. Jahn, Samia Al Azharia: Arabische Volksmärchen. Berlin, 1970. Kerzen und Limonen. Märchen der Arlije. Klagenfurt, 2009. Marzolph, Urich: Wenn der Esel singt, tanzt das Kamel. Persische Märchen und Schwanke. München, 1994. Nouri, Ali: Nasreddin Khodjas upptag och skämt. Turkiska sägner fran Timurlenks dagar. Stockholm, 1902. Salmelainen, Eero: Finska folksagor. Uddevalla, 1991. Shah, Amina: Folk Tales of Central Asia. London, 1970. Stevens, E. S.: Folktales of Iraq. Mineola, 2006. (Originalopplag 1931) Tahhan, Samir: Folktales from Syria. Austin, 2004. Wardrop, Marjory: Georgian Folk Tales. London 1894. (https:/ /archive.org/ details/georgianfolktale- 44536gut) Yalaz, Cerna!: Turkische Märchen. Koningsfurt, 2013. Yolen, Jane: Favorite Folktales from around the world. New York, 1986.

227

Copyright © 2024 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved © 2020 Per Gustavsson og Mikael Thomasson og Natur & Kultur, Stockholm 1. utgave 2024 / 1. opplag 2024 ISBN: 978-82-450-4764-6 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Illustrasjoner i materien: Lisa Lanning Omarbeidet fra svensk av Runar Ragnarson Brataas Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor. Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

ISBN 978-82-450-4764-6

Grenseløse fortellinger Per Gustavsson og Mikael Thomasson | GRENSELØSE FORTELLINGER

Per Gustavsson Mikael Thomasson