Friidrett for ungdom, 2. utgave (9788245042818)

Friidrett for ungdom

Innføring i friidrett for unge i alderen 13–17 år

Gro Næsheim-Bjørkvik og Veslemøy Hausken Sjöqvist

Friidrett for ungdom

Innføring i friidrett for unge i alderen 13–17 år

2.utgave

Copyright © 2023 by Vigmostad & Bjørke AS

All Rights Reserved

1. utgave 2005

2. utgave 2023 / 1. opplag 2023

ISBN: 978-82-450-4281-8

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen

Omslagsdesign ved forlaget

Omslagsfoto: TINE SA

Illustrasjoner: Atle Næsheim (Illustrasjoner, kap. 16.7 Friidrettsdagen: Victoria Spernes og Charlotte Imøy)

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget

Kanalveien 51

5068 Bergen

Tlf.: 55 38 88 00

e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

FORORD

Friidrett for ungdom omhandler friidrettstrening for ungdom i alderen 13–17 år. Den bygger videre på Fra lek til friidrett, boken som gir en innføring i de grunnleggende aktivitetene løp, hopp og kast for barn i aldersgruppen 6–12 år. Synet på barne- og ungdomstrening er det samme i begge bøker, og bygger på retningslinjer fra Norges idrettsforbund. Friidrett for ungdom kan brukes uavhengig av om man har lest Fra lek til friidrett.

Denne boken er en revidert og fornyet utgave av 2005-utgivelsen, den gang med Einar Brynemo som en av forfatterne. Dessverre gikk Einar bort i 2018. Vi er svært takknemlige for hans viktige bidrag til norsk friidrett, både som trener, kursholder og forfatter.

Bokens første del handler om hvordan vi kan skape et godt friidrettsmiljø som stimulerer til ungdommers utvikling og trivsel. Deretter kommer det en treningslæredel, som bakgrunn og støtte for de tekniske øvelsene. I del tre er alle friidrettsøvelsene utførlig beskrevet, med en grundig teknikkinnføring gjennom tekst og bilder. Til hver øvelse hører det også med didaktiske refleksjoner, rundt både nybegynneropplæringen og de mer avanserte øvelsene som er beregnet for viderekomne. I siste del av boken har vi laget flere ferdige øktopplegg som kan prøves ut i klubben eller i skolen. Vi presenterer også et forslag til en friidrettsdag, der idrettsklubben, en klasse eller et helt trinn kan prøve ut mange friidrettsøvelser samtidig. Det som er helt nytt i denne utgaven er at vi har filmet alle øvelser og også flere av øktoppleggene, blant annet friidrettsdagen, og lagt inn QR-koder, slik at leseren enkelt kan finne støtte til forklaringene og illustrasjonene i teksten. Det er i tillegg gjort omfattende endringer i deler av teksten, for å få med ny kunnskap på fagfeltet.

Arbeidet med boken har vært lærerikt og interessant. Vi håper den kan gi deg som leser mer innsikt i hvordan friidrettstrening for ungdom kan drives, og at vi har lykkes i å lage en bok som kan komme ungdommen til glede og nytte, slik at flere – både ungdommer, trenere og lærere – kan oppleve gleden med friidrett.

Vi takker Vladimir Vukicevic, Eivind Henriksen, Anker Thomsen, Jørund Årdal, Lars Ola Sundt, Kenneth Hoffmann, Roger Gjelsvik, Ståle Jan Frøynes og Andreas Thorkildsen for gode faglige råd og innspill, samt Norges Friidrettsforbund for bidrag til tekst og videoinnspillinger.

Stavanger og Oslo, august 2023

Gro Næsheim-Bjørkvik og Veslemøy Hausken Sjöqvist

TRENINGSMILJØET

DET VIKTIGE KLUBBMILJØET

Idrettsbevegelsen spiller en viktig rolle i det norske samfunnet. Det er allment akseptert at det satses store midler både på bredde- og eliteidrett. Bredde- og eliteidretten er gjensidig avhengige av hverandre så vel på klubbnivå som på nasjonalt nivå. Et godt idrettsmiljø kan bidra svært positivt i de unges utvikling, både fysisk, psykisk og sosialt. Idrett er også en form for kommunikasjon – med seg selv og andre – og kan ha stor betydning for ungdommenes selvoppfatning. Det kan gi både sosial og kulturell kompetanse.

Svært mange barn og unge er medlemmer i et idrettslag. Hele tre av fire (75 prosent) tenåringer har i kortere eller lengre perioder vært med i ungdomsidrett. Det vil si at de har vært aktive i et idrettslag etter at de begynte på ungdomsskolen, omtrent likt fordelt på jenter og gutter. Men rekrutteringen er ikke en tilfeldig prosess. Forskning om sosialisering til idrett viser at aktive foreldre, i tillegg til søsken og venner, er av avgjørende betydning for at barn og unge skal integreres i idretten (Bakken, 2019).

Målsettingen om å utvikle idrettsglede forutsetter et nyansert tilbud fra idrettsorganisasjonene. Deltakelse over tid krever felles verdier og interesser mellom idretten og de unges omgivelser.

Rundt 60 prosent av ungdommene velger vekk den organiserte idretten gjennom ungdomsårene – for en tid eller for bestandig. Frafallet skjer på ulike tidspunkter, men 14 til 16 år er aldersperioden i tenårene der flest velger å gi seg med organisert idrett. Dette viser at en god del dropper ut av idretten like etter at de gjør sine første erfaringer med ungdomsidrett. Frafallet er større for jentene enn for guttene (Bakken, 2019). Årsakene til dette er komplekse, men en viktig grunn som det er mulig for oss å gjøre noe med, kan være at idrettsbevegelsen ikke helt har klart å tilpasse seg

til de krav og forventninger som ungdom i dag har til sin fritid. Samfunnet endrer seg stadig, og det gjør også ungdomskulturen. Dette er noe idrettskulturen må forholde seg til. Norske ungdommer har mange fritidsaktiviteter å velge mellom, og vaner og interesser avgjør valget.

Hvorfor slutter mange ungdommer med organisert idrett?

Vi vet at gode livsstilsvaner etableres allerede i ung alder. Sett ut fra et helseperspektiv er det viktig at så mange ungdommer som mulig fortsetter

å være aktive – i en eller annen form. Ungdom trener ikke for å forebygge sykdom, skader eller livsstilssykdommer, slik voksne kan gjøre. De fleste norske ungdommer synes de har en god helse, og det har de også sammenlignet med ungdom i resten av verden.

Når vi spør norske ungdommer om hvorfor de driver med idrett, er det noen svar som går igjen (Bakken, 2019). De svarer at de trener:

• for å ha det gøy

• fordi vennene er med

• for å lære nye ferdigheter, forbedre seg og få fremgang

• for å ha en god trener og et godt treningsopplegg.

Noen ungdommer oppgir også ønske om å oppnå suksess eller vinne som et viktig motiv.

Å ha det gøy kan romme så mye. For mange vil dette innebære at de gjennom idretten har stor grad av frihet til å velge retning for egen utvikling, kunne ta valg og ha eierskap til egen idrettsdeltakelse. Dersom de møter et idrettsmiljø med utpreget «utviklings»-innstilling, hvor alt dreier seg om å trene mye for å bli god og vinne, kan motivasjonen forsvinne. Mange forlater dermed den organiserte idretten til fordel for den uorganiserte. Disse ungdommene oppgir følgende årsaker til at de forlater idrettslaget (Bakken, 2019):

• Tidspress, med økte forventninger om flere treninger samtidig med økende krav på andre arenaer, for eksempel skolearbeid

• Idretten er ikke gøy lenger

• Vennene har sluttet

• De ønsker større fleksibilitet og vil trene når det passer dem

• De ønsker ikke å konkurrere

• De vil trene uten å ha opplevelsen av å ikke være gode nok

Mange unge søker altså mening og opplevelser fremfor idrettsprestasjoner. Den store utfordringen for idrettslagene blir å skape rom for dette behovet. Større fleksibilitet og involvering og opplevelse av frihet må prioriteres høyere, dersom den organiserte idretten skal kunne gi et tilbud til flere unge.

Det er en utfordring å utvikle et godt bredde- og elitetilbud, der alle ungdommene i klubben kan ha et godt sosialt fellesskap og kan trene sammen. De samme idealer som preger treningsgruppen, vil også sette sitt preg på den enkelte utøver. Det forutsetter et lederskap som er svært bevisst på hvilke verdier de ønsker skal prege treningsgruppen og idrettslaget som helhet.

Det gode treningsmiljøet i klubben

Friidrettens styrke er allsidigheten. Det er noe å velge mellom både for den hurtige, den akrobatiske, den sterke og den utholdende. Det vil alltid være ulike teknikker som kan prøves ut, og noen av øvelsene byr på spennende utfordringer. Utøverne kan delta både individuelt og på lag, og som regel trener jenter og gutter i fellesskap. Det er fullt mulig å starte med friidrett langt opp i tenårene, og det er lett å måle egen fremgang.

På den andre siden er friidrett veldig konkurranseutsatt, nettopp fordi øvelsene er så målbare og prestasjonene er så synlige. Hvis ledere og trenere lar det skinne igjennom at resultatene er selve grunnpilaren i deres virksomhet og gir resultatene stor oppmerksomhet, er det selvsagt positivt for dem som presterer godt, men dessverre desto mer negativt for resten av ungdommene. I et slikt miljø vil det ofte oppstå konflikter mellom utøverne. Misunnelse og lav mestringsfølelse kan komme til å prege treningsgruppen, og på sikt kan dette føre til at bare de som presterer best ønsker å fortsette.

Det finnes ingen enkle svar på hva som preger de idrettsmiljøene som klarer å beholde mange ungdommer i klubben langt opp i alder, men noen faktorer har større betydning enn andre. Sentrale motivasjonsteorier legger vekt på:

1. inspirerende innhold i treningen

2. trening tilpasset ulike nivåer

3. et trygt og inkluderende treningsmiljø

4. anledning til å ta ansvar.

1. Inspirerende innhold i treningen. Det er viktig at treningstilbudet treffer ungdommene på en slik måte at det gir dem positive opplevelser. Hvis ungdommene opplever at de lærer noe, at de møter spennende utfordringer og at treningsmiljøet er så trygt at de tør å prøve seg frem uten å føle angst for å mislykkes, er det en form for positiv opplevelse. Med friidrettens mangfoldige utvalg av øvelser ligger mulighetene godt til rette for slike opplevelser. Det er en god følelse å plutselig beherske en ny øvelse, tørre å ta utfordringer som i utgangspunktet syntes umulige og få større kontroll over kroppen sin. Det kan motivere utøverne til å gå på nye utfordringer. Slike positive opplevelser kan bidra til å styrke de unges selvbilde. Selve treningsopplegget må være variert og allsidig og skille seg markant fra treningsprogrammet til voksne utøvere. Treneren bør være i god dialog med de aktive, slik at treningen som skal gjennomføres er lagt opp på en måte som både treneren og de aktive tror på og liker.

2. Trening tilpasset ulike nivåer. Ungdom i denne aldersgruppen er som oftest på forskjellige steder i sin pubertetsutvikling, og noen har begynt tidlig med friidrett, noen starter i tenårene. Disse utøverne vil ha ulike behov. Dersom vi ønsker et miljø som er preget av tilpasning for den enkelte og at alle skal kunne trene eller konkurrere på sitt nivå, bør det være aksept for at noen prioriterer trening kun en eller to ganger i uken, mens andre utøvere kanskje trener opptil fem økter. Det må også være plass til dem som kun ønsker å delta på trening og ikke i konkurranser.

I et slikt miljø er det større muligheter for at flere ulike typer ungdommer vil bli værende eller komme til klubben. Her har friidrett en klar fordel

fremfor mange lagidretter. I lagidrettene trener en ofte inn opplegg og nye detaljer med laget, hvor hver og en har sin faste plass og alle trengs når kampene skal spilles. For mange av ungdommene har det avgjørende betydning at de kan komme på trening og treffe vennene sine der. Derfor er en viktig målsetting å beholde så mange som mulig så lenge som mulig.

I tenårene kan ungdommer ønske å prøve ut flere idretter, men det kan være en stor utfordring å ta imot nye medlemmer i klubben på en god måte i denne aldersgruppen. Dette gjelder både treningsfaglig og sosialt. Mange av medlemmene i treningsgruppen har kanskje trent friidrett i mange år, behersker de ulike teknikkene godt og er svært trygge i miljøet. Slike ressurspersoner kan med hell brukes i en form for fadderordning, selvsagt i samarbeid med treneren eller trenerteamet. Nye medlemmer vil ofte trenge ekstra oppmerksomhet for at de skal føle seg velkomne, og bør i startfasen få veiledning fra treneren i hvordan de kan tilrettelegge treningen for å få en gradvis tilvenning til treningsopplegget.

Det er selvsagt like viktig at de som ønsker å trene mye, får muligheten til å utvikle seg på en god måte. Det aller beste er om dette kan skje i klubben, der vennene er. Det er klart at dette fordrer kunnskaper og ferdigheter om trening og teknikk, og da er det fint om klubben har flere trenere å spille på, med hver sine kvaliteter. Mange klubber samarbeider godt om trening, og særlig i øvelser som ikke er så utbredte, kan dette være svært viktig for å lage et godt treningsfellesskap. Kretsene arrangerer også samlinger for de unge og trenerne. Her er målet å få med alle og møtes for å trene på tvers av øvelser.

Satsningsgrupper der unge utøvere plukkes ut av sine vanlige treningsmiljøer og tilbys ekstra oppfølging, har som regel negativ effekt – særlig på lang sikt. Dersom kun en eller to unge utøvere i klubben blir plukket ut og tatt bort fra sitt vanlige treningsmiljø, kan dette fort slå uheldig ut både for enkeltutøveren og for treningsgruppen i klubben.

3. Et trygt og inkluderende treningsmiljø. I et inkluderende og aksepterende treningsmiljø vil trygghet og fellesskapsfølelse ikke være basert på utøvernes idrettsprestasjoner. Dette er en ekstra utfordring for friidretten, som er så målbar. Målbarheten kan også sees på som positiv, i og med at utøverne enkelt kan se om de klarer å forbedre seg i aktivitetene.

Men å drive friidrett handler om mer enn bare forbedring av resultater. Utøverne kan lære nye ferdigheter ved å utforske og delta i nye og flere øvelser, ta mer ansvar for sin egen trening, utvikle seg som mennesker og kunne håndtere både motgang og suksess. Din rolle som trener er å se utøverne som hele mennesker. Trenere er ofte gode på å gi tekniske tilbakemeldinger, men minst like viktig er det å gi positive kommentarer til utøvere som samarbeider godt og er flinke til å oppmuntre andre.

Organiseringen av treningen vil ha stor betydning for å utvikle et treningsmiljø som er preget av trygghet og fellesskap, der ungdommene har forankring i miljøet fordi vennene deres er der og fordi treningen oppfattes som utfordrende og utviklende. Ved å legge til rette for stor aktivitet i et friidrettsmiljø der utøverne kan velge mellom flere ulike aktiviteter eller stasjoner, vil alle utøverne i større grad være opptatt med seg selv og sin egen utprøving. Dermed blir det mindre sammenligning av hverandres prestasjoner. Det er også fint at to utøvere kan gå sammen om å hjelpe og rettlede hverandre. Det fremmer samarbeid og trygghet. Jo større trygghet i treningsgruppen, jo mer tør de være seg selv og prøve seg frem.

Stafetter og lagkonkurranser fremmer også samarbeid og lagfølelse. Dette kan med fordel benyttes mer både på trening og i konkurranser, og gjerne med jenter og gutter på samme lag. På lokale stafetter bør klubbene tørre å satse på den gode konkurransen fremfor å toppe laget med de beste hver gang. Ved å lage jevne lag og bytte på lagene kan mange flere være med å vinne – hver sin gang.

Klubbidentiteten styrkes ved fellesreiser og felles oppholdssted på banen under konkurranser. Lik klubbdrakt og likt konkurranseutstyr styrker dette ytterligere. I et inkluderende miljø vil det være god kontakt mellom de ulike aldersgruppene på slike turer. Fellestiltak utenom treningen, som klubbkvelder med mat og felles aktiviteter, eller fjellturer enten til fots eller på ski, utvikler vennskapet blant utøverne. Det er fint å møte treningskameratene i et annet miljø enn på idrettsarenaen.

4. Anledning til å ta ansvar. Det er en målsetting å utvikle utøvernes selvstendighet. Ansvar for egen trening og utvikling, og å komme til treningen for å trene fremfor å bli trent, kan ha stor påvirkning for den indre motivasjonen. Det er nødvendig for en trener å vite at de aktive

Kapittel 1: Det viktige klubbmiljøet 23

kan ta hånd om sin egen trening enkelte treningskvelder. Det vil alltid oppstå situasjoner der det ikke passer for en trener å være til stede, og da bør det være en selvfølge at utøverne ordner opp på egen hånd. Det er fint om de unge jevnlig får ansvaret for å tilrettelegge deler av treningen. Oppvarming eller uttøyning er fint å starte med. Det er også et poeng å få utøverne til å være med og ta ut utstyr som trengs til treningen og ta ansvar for å sette dette på plass etter endt trening. Trenerne blir fort utslitt dersom det skal være deres jobb å tilrettelegge alt på forhånd. Det er også sløsing med tid dersom utøverne står og venter mens de voksne setter utstyret på plass. Ulike former for miljøtilrettelegging, der utøverne trener på forskjellige øvelser etter behov og interesser, vil også være med på å utvikle selvstendige utøvere.

De fleste ungdommer liker å ta ansvar, bare de får anledning til det. I dag er det vanlig å ha ungdomsrepresentanter både i klubbstyret og på krets- og forbundsnivå. Et eget ungdomsutvalg vil være viktige støttespillere for å kunne utvikle friidretten på en måte som ungdommene selv ønsker og tror på. De kan bidra i planleggingen av ulike ungdomsstevner, treningsleirer eller turer som har en mer sosial karakter. Det er også viktig for en klubb å tenke langsiktig med hensyn til trenerutvikling. Mange unge har stor glede av å veilede og instruere andre. Klubben kan inspirere de unge til å ta trenerkurs og ta ansvar for en gruppe yngre utøvere. Klubben kan motivere til en slik oppgave gjennom å betale kurs og legge til rette for at ungdommene får utvikle seg. De kan da tilbakeføre noe av den lærdommen de selv har hentet i klubben.

Klubbens organisering og ledelse

Enhver trener er avhengig av å ha gode støttespillere på ulike plan. En god klubborganisasjon fremmer utviklingen av gode ungdomsmiljøer. Her vil det alltid være store forskjeller, alt etter klubbstørrelse og -type, økonomi, treningsfasiliteter, geografi og personlig engasjement. Alle klubber har et styre, og uansett om det er en ren friidrettsklubb eller en friidrettsgruppe i et fleridrettslag, vil det være enten et eget styre eller et gruppestyre som legger rammene for friidrettsaktiviteten. Styret har hovedansvar for økonomien og driften, arrangementer og sportslig ledelse. En sportslig plan

Klubbutvikling

som uttrykker hva klubbens mål er og hvordan aktiviteten skal drives er et godt verktøy, og alle trenere må sette seg inn i sin klubbs planverk. Ved utvikling av den sportslige planen er det viktig å involvere bredt, og samtidig klare å sy sammen en enhetlig plan. Planverk bør evalueres med jevne mellomrom, og en sportslig plan bør være overordnet samtidig som den er konkret. Den sportslige planen vil for eksempel inneholde klubbens verdier og målsettinger, hvordan treningsgruppene settes sammen og hvor ofte det er fellestrening. Planen bør også si noe om hva slags aktiviteter som tilbys, hvor stor trenertettheten skal være og hva klubben ønsker å vektlegge i de ulike gruppene. Et årshjul er nyttig å ha, og dette baserer seg også på den sportslige planen. Treningsplanene tar utgangspunkt både i årshjulet og den sportslige planen. Det er viktig at det er god kommunikasjon mellom styret og trenerne i klubben. Det er samtidig vesentlig at trenerne får mest mulig anledning til å være trenere og ikke må påta seg mange av de andre oppgavene som også må løses i en klubb.

Trenersamarbeid og trenerteam

Den sportslige planen er et godt utgangspunkt for samarbeid mellom trenerne og er en rettesnor for hvordan den enkelte trener skal planlegge og tilrettelegge trening som er tilpasset de unges alder og utviklingsnivå. Slik unngår man også lettere at trenere eller ledere blir for ivrige og plukker ut utøvere de mener er spesielt talentfulle til satsningsgrupper med eldre utøvere, for raskt å få gode resultater. Dette er ødeleggende både for klubben, trenersamarbeidet og ikke minst for den unge utøveren selv. En felles plattform for trenerne er det beste utgangspunktet for et godt klubbmiljø. Et trenerteam gir mange muligheter, blant annet kan man utfylle hverandres lederstil. Å kunne diskutere trening, utveksle ideer og ha en annen klubbtrener å snakke med om treningsgruppen, enten det er utfordringer eller gode erfaringer man ønsker å dele, kan være både utviklende og motiverende. Ved å dele ansvaret på flere blir også arbeidsbyrden mindre. Det er vanskelig å ha nok kompetanse i alle friidrettsøvelsene, så et godt sammensatt trenerteam vil også kunne gjøre organiseringen av treningen lettere. Utøverne kan få mer veiledning underveis.

Kapittel 1: Det viktige klubbmiljøet 25

Gjennom et trenerteam vil de unge ha større mulighet til å kunne henvende seg til en trener som de føler fortrolighet med. Dessverre er det få kvinnelige trenere som fortsetter med treningsgruppene gjennom ungdomsårene. Vi vet at kvinner og menn ofte har ulike synspunkter og innfallsvinkler, og flere kvinnelige trenere, særlig for eldre ungdom, ville kunne tilføre klubben og trenerteamet nye kvaliteter. Muligens ville dette også kunne stimulere flere unge jenter til å fortsette med friidrett lenger. Det bør være en viktig målsetting for enhver klubb å oppmuntre kvinner til å starte – og ikke minst fortsette – sin trenervirksomhet og gi tilbud om videreutvikling gjennom trenerkurs og trenerseminarer. Et godt sammensatt trenerteam, som inspirerer og utvikler hverandre, vil også kunne trekke til seg flere trenere til klubben.

Foreldresamarbeid

Foreldrene er en svært viktig støtte for klubben. Det er lurt å inkludere dem så tidlig som mulig og informere dem om arbeidet i klubben. Ved å invitere til foreldresamling eller temamøter et par ganger i året får de innsikt i klubbens arbeid. Da vil også treneren kunne informere om sine tanker om treningsarbeidet og konkurranseplaner, og det er en utmerket anledning til å diskutere hvordan foreldrene kan støtte sine egne barn og gruppen. Forhåpentligvis vil det inspirere flere foreldre til å være aktive medspillere i klubbarbeidet.

I friidrett er det mange oppgaver som skal løses og roller som skal fylles. Å engasjere foreldre til å ta ansvar for å informere om og organisere reiser til stevner, holde orden på utstyr, planlegge samlinger og sosiale tilstelninger er viktige oppgaver som ikke krever trenerkompetanse. En aktiv foreldregruppe vil i samarbeid med utøverne være med på å tilrettelegge sosiale aktiviteter utenom trening og konkurranser. Det kan være klubbkvelder, helgeturer eller felles klubbreiser i forbindelse med konkurranser. En felles avslutning før sommerferien, gjerne med klubbstevne der utøverne konkurrerer mot foreldrene, kan være en morsom måte å bli kjent med hverandre på. Felles klubbreiser, der foreldre deltar som ledere, kan inspirere voksne og unge til å samarbeide.

De fleste foreldre er positive og setter stor pris på det arbeidet som nedlegges for deres barn. Men det vil alltid være foreldre som ikke er enige i alt treneren gjør, og som kanskje har store ambisjoner på egne barns vegne. De har ofte sterke meninger om treningsarbeidet, uttak og konkurranser. Slikt må en trener regne med. Desto viktigere er det da å kjenne at en som trener har støtte fra klubbens ledelse og at den sportslige planen gjøres kjent.