Fra lek til friidrett, 2. utg. (9788245048223) by Fagbokforlaget

Boken er skrevet med tanke på undervisning i kroppsøving innenfor lærerutdanningene og idrettens barneidrettskurs, men egner seg også godt for alle som er interessert i idrett for barn. Lærere, barnehagelærere, foreldre, ledere og trenere kan dra nytte av stoffet i skole, skolefritidsordninger, barnehage, og i uorganisert og organisert frivillig idrett.

Inger Brit Steinsland er tidligere adjunkt og har mange års lærerpraksis fra grunnskolen. Hun har vært utøver, leder og trener på alle nivåer innenfor friidretten og har lang erfaring som øvingslærer og praksisveileder ved Universitetet i Agder. Jon Fjeld er tidligere instituttleder og førsteamanuensis ved Institutt for idrettsvitenskap ved Universitetet i Agder, hvor han har undervist i lærerog barnehagelærerutdanningen og på ulike studier i idrettsfag. Han har vært trener og leder i friidrett på alle nivåer og er forfatter/ medforfatter i faglitteratur for skole og idrett.

ISBN 978-82-450-4822-3

FRA LEK TIL FRIIDRETT

Boken tar for seg sammenhengene mellom lekeaktiviteter og trening av friidrettsferdigheter. Den beskriver hvordan en organiserer friidrettsrelaterte aktiviteter for barn, og mye av plassen er viet praktiske aktiviteter med ferdige timeopplegg til bruk i skolen eller idrettslag. Forfatterne tar til orde for å se barneidrett som en forlengelse av barns egosentriske lek. Leken er en del av barnekulturen. Derfor er det viktig at det organiserte tilbudet er lekbetont, og ikke styres av voksenidrettens vurderinger og krav. Boken er en skattkiste med sine rike illustrasjoner og 150 eksempler på leker og friidrettsøvelser, med aktiviteter som passer ute og inne.

Inger Steinsland og Jon Fjeld

Fra lek til friidrett foreligger endelig i oppdatert og gjennomrevidert utgave!

Inger Steinsland og Jon Fjeld

FRATILLEK FRIIDRETT AKTIVITETER INNEN LØP, HOPP OG KAST FOR BARN I ALDEREN 6 –12 ÅR 2. UTGAVE

INGER STEINSLAND OG JON FJELD

FRA LEK TIL FRIIDRETT Aktiviteter innen løp, hopp og kast for barn i alderen 6–12 år

2. UTGAVE

Copyright © 2024 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave 2002 2. utgave 2024 / 1. opplag 2024 ISBN: 978-82-450-4822-3 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: FamVeld/Shutterstock Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor. Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

FORORD

Norges Friidrettsforbund har lang tradisjon for å skaffe til veie litteratur og læringsopplegg i friidrett. Ved å lage denne boka prøver vi å følge opp den tradisjonen. Boka, som nå foreligger i en oppdatert 2. utgave, var den første i en serie på to bøker. Bok nummer to heter Friidrett for ungdom. Innføring i friidrett for unge i alderen 13–17 år, og er nylig også revidert. Bakgrunnen for arbeidet er de erfaringer vi har gjort oss gjennom vårt arbeid med barn i barnehager og barneskoler i Kristiansand – og mange års arbeid som trenere og ledere for barn i friidrettsklubbene Søgne IL og Kristiansands Idrettsforening. I utarbeidelsen av boka (2002) var Utdanningsutvalget i Norges Friidrettsforbund referansegruppe, mens dagens kompetanseansvarlige i forbundet, Veslemøy Hausken Sjöqvist, har gitt verdifulle innspill i revisjonsarbeidet. I andre utgave av boka har også førstelektor Unni Segberg og førsteamanuensis Ingirid Geirsdatter Heald Kjær ved Institutt for idrett og kroppsøving, Universitet i Agder, vært til stor hjelp ved utformingen av kapittel 2 og 3. Kristiansand 7. desember 2023 Inger Steinsland og Jon Fjeld

INNHOLD

INNLEDNING .............................................................................................

Idrettsopplæringen bør, etter NIFs bestemmelser, følge denne utviklingsplan: ..................................................................................... 14 KAPITTEL 1 FRA GRUNNLEGGENDE BEVEGELSER TIL FRIIDRETT .................................

Gå til løp ..................................................................................................... 17 Hoppe – hinke til lengde............................................................................. 20 Stillestående grunnkast til kast med tilløp................................................... 21 KAPITTEL 2 BARNS UTVIKLING OG LÆRING .................................................................

Fysisk vekst og utvikling ............................................................................. 1 Nervesystemet ................................................................................ 2 Skjelettet......................................................................................... 3 Utvikling av høyde og vekt .............................................................. 4 Hjertet og kretsløpsorganene ......................................................... 5 Barns lungefunksjon ....................................................................... Motorisk utvikling ...................................................................................... Sosiale forhold............................................................................................ Pedagogiske konsekvenser ........................................................................ Utvikling av grunnleggende funksjoner ...................................................... 5–6-åringen......................................................................................... 7-åringen ............................................................................................ 8–9-åringen......................................................................................... 10–12-åringen.....................................................................................

25 25 26 26 29 30 30 31 31 32 32 35 36 38

Fra lek til friidrett

KAPITTEL 3 FRIIDRETTSTRENEREN ..............................................................................

Trenerrollen i barneidretten ........................................................................ Undervisningsmetoder .............................................................................. Oppdagende læring ............................................................................ Instruksjon .......................................................................................... Lek ...................................................................................................... Tilrettelegging av det fysiske miljøet ........................................................... Miljø i sal – for utvikling av grunnleggende bevegelser ........................ Miljø i sal – for utvikling av friidrettsøvelser .......................................... Tilrettelegging og organisering .................................................................. Tips og ideer til aktivitetslederen ................................................................ Organisering av friidrettstrening ................................................................ Oppvarming ........................................................................................ Løp på bane (60/100 m – løpsteknikk) ................................................. Starttrening ......................................................................................... Hekketrening ...................................................................................... Lengde med tilløp................................................................................ Høyde med tilløp ................................................................................. Trening i kast ....................................................................................... Spyd (tilløp og kast) ............................................................................. Kule .....................................................................................................

41 43 43 44 45 47 47 48 48 50 52 53 55 56 56 57 57 58 58 59

KAPITTEL 4 FRIIDRETTSANLEGG – MILJØTILRETTELEGGING ........................................

Steder å drive friidrett ................................................................................. I skogen ............................................................................................... Skolegården ........................................................................................ Gymsal ................................................................................................ Idrettshall tilrettelagt for friidrett .......................................................... Idrettsbanen ........................................................................................

61 62 64 66 67 68

Innhold

KAPITTEL 5 FRIIDRETTSARRANGEMENT FOR BARN .....................................................

Hvilken plass har konkurransen? ................................................................ Skoleidrettsdagen/aktivitetsdagen............................................................. Aktuelle øvelser og organisering .......................................................... Eksempel på: Aktivitetsdag på småskoletrinnet ................................... Eksempel på: Skoleidrettsdag på mellomtrinnet .................................. Innendørskonkurranse i friidrett ................................................................. Eksempel på: Vrimlestevne for aldersgruppen 6–9 år .......................... Minglestevne ............................................................................................. Friidrett på Torvet ....................................................................................... Med barna på friidrettsstevne ..................................................................... Retningslinjer for arrangement av friidrettsstevner for barn ........................ Dommeren som veileder ..................................................................... Foreldrevettregler................................................................................

71 72 72 74 75 76 76 79 80 82 83 84 85

KAPITTEL 6 FRA LEK TIL FRIIDRETTSØVELSER ..............................................................

Veiledning i bruk av kapittel 6 ..................................................................... Fra lek til løp ............................................................................................... Utstyr .................................................................................................. Løpsteknikk ......................................................................................... Fra lek til sprintstart .................................................................................... Mål ...................................................................................................... Innhold................................................................................................

87 88 89 89 90 90 90

Rammebetingelser .............................................................................. 90 1 Øvelser som stimulerer til løp i alle varianter.................................... 91 2 Øvelser/leker som fremmer konsentrasjon, reaksjon og akselerasjon .................................................................................... 95 3 Øvelser/leker som fremmer hovedelementene i sprintstart ............. 101 Fra lek til hekkeløp ...................................................................................... 109 Mål ...................................................................................................... 109 Innhold................................................................................................ 109 Rammebetingelser .............................................................................. 109

Fra lek til friidrett

1 Øvelser/leker som stimulerer løp over hekker/hinder i alle varianter ......................................................................................... 109 2 Øvelser/leker som fremmer løp mellom hekkene og rytmeskolering ........................................................................... 112 3 Øvelser som gir innlæring av passeringsteknikk – løp over hekker .. 114 Fra lek til stafettløp ..................................................................................... 119 Mål ...................................................................................................... 119 Innhold................................................................................................ 119 Rammebetingelser .............................................................................. 119 1 Stafett som organiseringsform for lek og læring i friidrett ................ 119 2 Leker/øvelser for å lære ulike vekslingsteknikker ............................. 125 3 Leker/øvelser for å lære åpen veksling ............................................. 127 4 Leker/øvelser for innlæring av blind veksling – underhåndsveksling ....................................................................... 128 Fra lek til hopp ............................................................................................ 133 Sikkerhet ............................................................................................. 133 Fra lek til lengdehopp ................................................................................. 133 Mål ...................................................................................................... 133 Innhold................................................................................................ 133 Rammebetingelser .............................................................................. 134 Fra lek til lengde er bygd opp om følgende øvelsesmomenter: ............. 134 1 Leker/øvelser som stimulerer grunnleggende hoppbevegelser ....... 134 2 Øvelser/aktiviteter hvor en øver ulike hoppvarianter med sats og landing....................................................................................... 136 3 Øvelser for å trene lengde med tilløp ............................................... 138 4 Lengdehopp med tilløp – sats, svev og landing ............................... 142 Fra lek til høydehopp .................................................................................. 145 Mål ...................................................................................................... 145 Innhold................................................................................................ 146 Rammebetingelser .............................................................................. 146 1 Øvelser/aktiviteter hvor en øver på innlæring av tilløp og sats i høyde ............................................................................................ 146 2 Øvelser/aktiviteter hvor en øver på innlæring av svevteknikk i høyde ............................................................................................ 150 3 Øvelser for å trene høyde med tilløp ................................................ 153

Innhold

Fra lek til kast .............................................................................................. 157 Sikkerhet ............................................................................................. 157 Utstyr .................................................................................................. 158 Fra lek til spydkast ...................................................................................... 158 Mål ...................................................................................................... 158 Innhold................................................................................................ 159 Rammebetingelser ..................................................................................... 159 Gymsal/idrettshall ............................................................................... 159 Utendørs ............................................................................................. 159 1 Øvelser som har grunnkast som hovedmoment .............................. 160 2 Øvelser/aktiviteter hvor man trener kast med tilløp ......................... 165 3 Grunnkast med liten ball eller spyd med tilløp ................................. 168 Fra lek til diskoskast .................................................................................... 172 Mål ...................................................................................................... 172 Innhold................................................................................................ 172 Rammebetingelser .............................................................................. 172 Gymsal/idrettshall ............................................................................... 172 Utstyr .................................................................................................. 172 Idrettsplass/løkke ....................................................................................... 172 Utstyr .................................................................................................. 172 Øvelser/aktiviteter hvor en øver innlæring av utkast i slengkast (diskos).. 173 Fra lek til kulestøt........................................................................................ 181 Mål ...................................................................................................... 181 Innhold................................................................................................ 181 Rammebetingelser .............................................................................. 181 Gymsal/idrettsbane ............................................................................. 181 Utstyr: utstyr som finnes i de fleste gymsaler........................................ 181 Utendørs/bane........................................................................................... 181 Utstyr .................................................................................................. 181 1 Øvelser/aktiviteter hvor en trener innlæring av støtbevegelsen ....... 182 2 Øvelser/aktiviteter hvor en trener kulestøt med tilløp ...................... 188

Fra lek til friidrett

KAPITTEL 7 RESSURSTRENING FOR BARN .................................................................... 193

Hvordan påvirke hurtighet ......................................................................... 193 Hvordan påvirke utholdenhet ..................................................................... 194 Miljøtilrettelegging for trening av hurtighet og utholdenhet ....................... 195 Eksempler på hvordan vi kan bruke tjukkas for å trene hurtighet og utholdenhet ........................................................................................ 197 Hvordan påvirke bevegeligheten ................................................................ 197 Hvordan påvirke styrke/spenst ................................................................... 199 Muren (tjukkasen) velter...................................................................... 200 FORSLAG TIL VIDERE LESNING .................................................................. 203

INNLEDNING

Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen og Norges idrettsforbunds (NIF) barneidrettsregler har vært retningsgivende for innholdet i denne boka, og det er samsvar mellom læreplanverket og NIFs intensjoner for hvordan fysiske aktiviteter skal tilrettelegges for barn. Læreplanverket presiserer at aktivitet er en viktig forutsetning for den fysiske, psykiske og sosiale utviklingen til barn og unge. Endringer i levesett og fritidstilbud, med færre innslag av fysisk aktivitet, fører til at stadig flere barn og unge bruker mindre tid til fysisk arbeid, lek, idrett og friluftsliv. Skolemiljøet bør derfor inspirere og åpne opp for en fysisk aktiv skolehverdag. Barn lærer med alle sanser. Ved å bruke kroppen aktivt påvirker en de ulike sansene, noe som gir barnet erfaringer som det lærer av. De må derfor få rikelig med tid til lek og til annen fysisk aktivitet. I de første skoleårene skal en ifølge læreplanverket legge til rette for at barn utforsker og gjennomfører grunnleggende bevegelser som å krype, gå, løpe, hinke, satse, lande, vende og rulle i ulike miljøer ut fra egne forutsetninger. Denne treningen kan for eksempel skje ved at de møter friidrettsaktiviteter gjennom leker og varierte øvingsformer. Dette blir videreført på mellomtrinnet der en legger vekt på å sette sammen de grunnleggende bevegelsene, for eksempel gjennom arbeid med løp, kast og mottak, gjennom arbeid med balanse, rotasjoner og tilløp, sats og landing. NIF bestemmer hvordan organisert idrett for barn opp til 12 år skal drives. I bestemmelser om barneidrett er det slått fast at barneidretten

Fra lek til friidrett

skal tilrettelegges som allsidig idrettsopplæring hvor det tas sikte på å stimulere barnas fysiske, psykiske og sosiale utvikling, og gi en opplæring og innføring i flere idretter.

Idrettsopplæringen bør, etter NIFs bestemmelser, følge denne utviklingsplan: • 6–7 år: Lek og allsidig aktivitet for å stimulere barns utvikling og de aldersbestemte trenbare egenskaper. • 8–9 år: Allsidig aktivitet med sikte på opplæring og innføring i flere forskjellige idretter. • 10–12 år: Allsidig aktivitet med opplæring og begynnende spesialisering i enkelte (en eller flere) idretter. Generelt kan en si at barneidrett bør ses som en forlengelse av barns egosentriske lek. Leken er en del av barnekulturen som det er viktig å ta vare på. Det er derfor viktig at det organiserte tilbudet er lekbetont, og ikke styres av voksenidrettens vurderinger og krav. I utformingen av boka har arbeidet i skole og idrettslag eller idrettsskole stått sentralt, og vi har tatt hensyn til: • • • • •

barnas alder og fysiske utviklingsnivå disponibel tid arbeid med klasser eller grupper utstyr og materiell som er tilgjengelig i ulike læringsmiljøer Ressurser. Personell. Antall trenere, ledere, veiledere

Boka gir en generell innføring i barns vekst og utvikling og viser hvordan en kan påvirke utviklingen positivt gjennom bevegelseslek og ulike former for tilrettelegging av de grunnleggende bevegelsene løp, hopp og kast. Vi gir tips og ideer til timeopplegg og treningsøkter. Ønsker en begrunnelser for framgangsmåter og for valg av øvelser for nettopp denne aldersgruppa, vil en innledningsvis kunne finne svar på det. Er en på jakt etter hvordan treningen eller timen skal organiseres, finnes det ulike tips og ideer i andre deler av boka.

Innledning

Boka er en blanding av faglig informasjon og ideer, og den er redigert slik at en ikke trenger å lese fra perm til perm for å få utbytte av den. Boka er ment å ta barneskoleeleven eller idrettsskolebarnet med på den første lekbetonte veien mot friidrettsøvelsenes tekniske gjennomføring. Her gis det derfor ingen grundig innføring i friidrettsteknikkene. Bokas innhold passer godt både for lærere, trenere i idrettslag og voksne som ønsker å vite mer om barn som driver med fysisk aktivitet. NFIFs utviklingsplan for barn og unge. Med denne planen i fokus får vi en pekepinn på hvordan en bør legge opp trening for barn og unge.

• For barn t.o.m. det året de fyller • Det kan arrangeres enkeltstående 7 år bør det ikke arrangeres konkurkonkurranser i lokalmiljøet ranser ut over det som er naturlig • Konkurransene bør i hovedsak innen gruppeaktiviteten / treningen arrangeres som lagkonkurranser, som kan inkludere både enkeltøvelser og ulike former for stafetter • I denne aldersgruppa benyttes ikke rangerte resultatlister, tabeller eller annen form for rangering

KONKURRANSE

• Allsidighet, lagkamp og stafetter bør vektlegges. Aktivitetstilbud anbefales arrangert i lag og krets i form av idrettsleker/stafetter/ mangekamp/lagkonkurranser med en sosial ramme • Det anbefales å gi et konkurransetilbud innenfor eget fylke/region. Det kan arrangeres kretsmesterskap for barn i denne aldersgruppa

• Organiseres i friidrettsgrupper eller • Organiseres i friidrettsgrupper eller • Organiseres i friidrettsgrupper eller idrettsskoler, gjerne i samarbeid idrettsskoler, gjerne i samarbeid idrettsskoler som over, men tilpasmed andre idretter med andre idretter set alder • Lek og allsidig aktivitet som skal stå • Det er ønskelig at gode tilrettelagte • Fortsatt er allsidigheten i fokus, men i sentrum, slik at barna får innlæring friidrettsaktiviteter kan tilbys i skole nå med et bredt øvelsesutvalg i den i de grunnleggende bevegelsene og SFO. Aktivitetstilbudet bør være tekniske treningen basert på allsidighet og lek • Det bør arrangeres tilrettelagte • Den enkelte bør ha reell mulighet til skoleidrettsdager å lære seg de grunnleggende ferdighetens om særpreger friidretten

Lære og utvikle grunnleggende idrettslige ferdigheter

ORGANISERING

Utvikle grunnleggende motoriske og fysiske forutsetninger

Ferdighetsperioden

11–12 ÅR

Lære grunnleggende bevegelser

Grunnlagsperioden

7–10 ÅR

HOVEDFOKUS

Aktiv start-perioden

OPP TIL 6 ÅR

Det er grunnlag for å dele barne- og ungdomsidretten inn i ulike hovedperioder/utviklingsnivåer som fremstilt i tabellen. Aldersgrupperingene som er oppgitt for de ulike nivåer, er veiledende. Det er viktig å ha som bakteppe at barn utvikler seg ulikt. Tabellen er hentet fra Friidrett for barn og unge, NFIF 2017

UTVIKLINGSNIVÅ

Tabell 1

16 Fra lek til friidrett

KAPITTEL 1

FRA GRUNNLEGGENDE BEVEGELSER TIL FRIIDRETT Friidrettsøvelsene bygger på basisen i menneskets bevegelsesrepertoar, de naturlige grunnleggende bevegelsene løp, hopp og kast. Ser en stort på det, kan en si at vi alle begynner å «trene» for å bli friidrettsutøvere fra vi gjør de første ukontrollerte bevegelsene tidlig i fosterstadiet! Fra fødsel og fram til 6–7-årsalderen utvikler barnet evnen til å styre og beherske kroppen i alle aktuelle bevegelsesmønstre og skaffer seg etter hvert en god og mangfoldig motorikk som blant annet er betinget av vekst, modning og aktivitetsmuligheter.

Gå til løp Prosessen barnet gjennomgår det første leveåret, er mangfoldig, fra å kunne rulle, krabbe, reise seg opp og stå, til å være klar til å begynne å gå. Den første «gangen» er bredsporet, kroppen er lett framoverbøyd og armene blir holdt ut fra kroppen. Bevegelsesretningen er framover med kjappe, korte steg, og barnet faller lett om det kommer borti noe. Ved ca. 1,5-årsalderen er det vanlig at barnet behersker retningsendringer mens det går. Etter hvert som samspillet mellom sanser, muskelbruk og nervesystem blir mer presist, utvikles de diagonale bevegelsene og barnet får bedre balanse og en sikrere styring av kroppen generelt og forflytninger spesielt. Føttene er aktive i fotavvikling, dvs. at de møter underlaget med hælen og ruller fra hæl til tå. Den bredsporede gangen forsvinner, kroppen blir oppreist, armene kommer ned langs siden, og barnet får en begynnende

Fra lek til friidrett

diagonalgang. Dette skjer når motsatt arm og bein føres fram samtidig, og fører til en lettere og mer rytmisk bevegelse. Å løpe er en videreføring av gangen. I det velutviklede løp ser vi et kraftig fraspark og rotasjon i kroppen. Dette medfører en kort svevfase der begge bein et øyeblikk er løftet fra underlaget. Å utvikle denne ferdigheten er en lang prosess som foregår gjennom hele barnealderen.

2-åring

4-åring

6-åring

12-åring Figur 1

Barns løputvikling

Kapittel 1: Fra grunnleggende bevegelser til friidrett

På figur 1 på forrige side ser vi at kneløft og steglengde øker med stigende alder. Armbevegelsen blir også mer kraftfull og markant. Ved 3-årsalderen kan barnet stanse brått og gjøre brå svinger. Ofte løper barnet slingrende og med veivende armbevegelser fram til skolealder, men 6–7-åringer har et retningsbestemt løp med diagonal armføring. Seksåringen kan også utføre en stående start og løpe/hoppe over lavt hinder (hekker 20–30 cm). Liggende start uten blokk gjennomfører 9–10-åringen tilfredsstillende, og 11–12-åringen kan normalt bruke startblokk. De fleste har imidlertid liten hjelp av blokkene, da styrke og teknikk er relativt lite utviklet.

4 år

6 år

8–12 år Figur 2

Lengde uten tilløp

Fra lek til friidrett

Hoppe – hinke til lengde Fra barnet selv kunne stå har det løftet kroppen, bøyd knærne og fått fornemmelsen av en hoppbevegelse. Et hopp krever at man spenner fra med begge bein samtidig, mens armene og hele kroppens muskler hjelper til med å overvinne tyngdekraften slik at man letter og får en kort svevfase. Det første hoppet er et forsiktig nedhopp. Det minner mest om et steg ned en trapp. I det neste stadiet, ofte i 3-årsalderen, øver barn ofte jamfothopping på golvet. Dette gir styrke og balanse. Når de hopper ned fra forhøyninger, er satsen fortsatt oftest på ett bein, men landingen er på to bein. Nå ser vi også jamfotsats og jamfotlanding i nedsprang. Barnet mestrer kroppen såpass at det kan galoppere og balansere noen sekunder på ett bein. Fra fireårsalderen øver barnet seg på å hoppe på ett bein – å hinke. Lengdesats på ett bein kan skje i 5–6-årsalderen. Noe videre stem vil ikke utvikles, og satsbein er ikke framtredende, men hoppet kan gi en rimelig lang svevfase. Hopp mellom 1,5 m og 2,5 m kan forekomme.

6 år

10–12 år Figur 3

Lengde med tilløp

Kapittel 1: Fra grunnleggende bevegelser til friidrett

Fra 7–8–9-årsalderen er styrken i beina utviklet såpass at barna begynner å få til stem, og et ordinært lengde- og høydehopp kan gjennomføres. Ennå er ikke barnet «helt sikker» på hva som er rett satsbein. Dette er først klart i 10–12-årsalderen. Som vi ser i figur 3 «Lengde med tilløp», bruker de yngste barna (4–6 år) armene lite i satsen. De hopper med tilnærmet rett overkropp og nokså forsiktig landing. Ved stigende alder blir både armbruk og knebøy større og mer kraftfull – barna får til å satse.

Stillestående grunnkast til kast med tilløp Kast og mottak er to bevegelsesferdigheter vi ofte nevner på samme tid. Å kaste forutsetter at barnet kan aktivere fingrenes strekkmuskler samtidig, og dermed slipper presist. Dette begynner barnet å øve på tidlig, det kaster først smokken eller leker. I en periode kaster det alt det kommer over. Barnet følger nøye med og får erfaringer om gjenstandenes møte med underlaget, for eksempel de ulike lydene som oppstår. Å kaste i stående stilling er balansekrevende, fordi armen her skal utføre en annen funksjon enn bare å hjelpe til med å holde balansen. I figur 4 ser vi hvordan utviklingen skjer fra de første kast i 3-årsalderen til de mer presise, kraftfulle kast i 10–12-årsalderen. Kastet utføres i starten i frontal stilling, dvs. at ansikt og kropp er i kastretningen. Avhengig av redskapens størrelse bruker barnet en eller begge hender. Senere kaster barnet med hele kroppens medvirkning, med spenn i kroppen, men fortsatt frontalt. I 4–5-årsalderen kommer et kast hvor samme sides arm og bein settes fram. I neste fase blir barnet i stand til å utføre et grunnkast eller overarmskast der det står med venstre arm og bein framme, fører høyre arm tilbake, og kastet utføres (motsatt for venstrehendte). Til slutt kan vi se den ferdige kastbevegelsen der 10–12-åringen kan mestre overarmskast med tilløp. Støt og slengkast er ikke «naturlige» kastemåter, men kan være spennende å prøve seg på. Det er overhåndskastet som er den naturlige måten å kaste på.

Fra lek til friidrett

3 år

4–5 år

6–7 år

11–12 år Figur 4

Grunnkast

Kapittel 1: Fra grunnleggende bevegelser til friidrett

• Kast med liten ball med tilløp kan trenes på fra 8–9-årsalderen, men er vanskelig å beherske for de fleste. • Spyd med tilløp vil enkelte greie i 9–10-årsalderen, men for mange er dette en øvelse som først etter lang trening utøves rimelig bra (etter passerte 12 år). • Slengkast med rotasjon kan trenes inn fra 10–12-årsalderen. Diskos deretter, etter passerte 12 år. • Å støte kan man øve på fra 10–11-årsalderen. Yngre barn kan ha «vanskelig» for å forstå at man ikke bare kan kaste redskapen på «vanlig måte», i alle fall om den ikke er særlig tung.

KAPITTEL 2

BARNS UTVIKLING OG LÆRING Fysisk vekst og utvikling Fram til 10–12-årsalderen er det liten fysiologisk forskjell på jenter og gutter. Det er fem forhold vi bør kjenne til når det gjelder fysisk aktivitet for denne aldersgruppa: 1. Nervesystemet er umodent. 2. Skjelettet er ufullstendig og ikke forbeinet. 3. Liten forskjell i vekstutvikling hos gutter og jenter. 4. Kretsløpsorganene har stor reservekapasitet. 5. Lungefunksjonen er ikke en begrensende faktor for fysisk yteevne.

Nervesystemet

Nervesystemet har en sentral plass i organismen. Det styrer og koordinerer alle prosesser som foregår i kroppen. Nervesystemet er det organet hvor det skjer størst forandringer gjennom livet. Nervecellene mangler evnen til å fornye seg. En avkuttet nervetråd kan vokse ut igjen, men hvis selve cellelegemet er ødelagt, er hele nerven ødelagt for livstid. Hele livet må vi klare oss med det antall nerveceller vi er født med. Selv om hjernen er stor i forhold til kroppen ved fødselen, er den funksjonelt sett uferdig. Særlig hjernebarken, men også nervesystemet, trenger flere år på å ferdigutvikles. Det er derfor urimelig å vente at mindreårige barn skal klare kompliserte øvelser som krever nøyaktig samspill mellom nerver og muskler. Slike øvelser er de ikke fysiologisk utrustet for. Det tar flere år før barna kan mestre bevegelsene sine. Delvis gjelder det samme for følelsesmessige utbrudd. Oppgaver de ikke makter, vil ikke bare virke psykisk og fysisk trøttende, men kan også gi motvilje mot å forsøke seg på slike oppgaver resten av livet.

Fra lek til friidrett

Skjelettet

Ved fødselen består skjelettet overveiende av brusk. Etter hvert som barna vokser, omdannes brusken til bein og skjelettet vokser i lengde, bredde og i masse (tetthet). Først i slutten av tenårene er hele skjelettet ferdig vokst i lengde, og ikke lenge etter er mesteparten av veksten i bredde og tetthet også nådd. Dette forklarer hvorfor barn ikke brekker knoklene så lett – brusken er mer elastisk. Veksten i skjelettet og omdanningen av brusk til bein er i stor grad avhengig av genetikk, men også av fysisk aktivitet i form av belastning på skjelettet. På den annen side tåler ikke brusken og vekstsonene i skjelettet for store belastninger, og tiden rundt vekstpurt i puberteten er da det er høyest risiko for skade. Skjelettet, som ennå ikke har oppnådd samme styrke som hos voksne, vil forme seg etter de belastningene de blir utsatt for, og dersom skjelettet – og særlig vekstsonene i skjelettet – blir utsatt for belastninger som overgår utøverens kapasitet, kan dette føre til skade som igjen kan føre til deformitet. Med bakgrunn i fordelene styrketrening gir på skjelettet, argumenteres det likevel for at barn og ungdom med fordel kan drive med styrketrening i idrettens naturlige miljø, men den må styres ut fra den enkelte utøvers forutsetninger og modningsgrad. Det er videre viktig med riktig teknikk og progresjon med tanke på belastning. Samtidig bør trenere med ansvar for veiledning av styrketrening for ungdom både ha kompetanse og erfaring med styrketrening og barn og unges utvikling.

Utvikling av høyde og vekt

Figur 5 og 6 viser norske barns utvikling av høyde og vekt fra 4 til 19 år. Veksthastigheten er noe forskjellig på de ulike alderstrinn, men fram til 12-årsalderen er veksten i høyde og vekt tilnærmet lik for gutter og jenter. Veksthastigheten hos barn er forskjellig på de ulike alderstrinn. Voksne menn er gjennomsnittlig 13 cm høyere enn kvinner. Åtte til ti cm av denne forskjellen oppstår ved at guttene vokser i om lag to år mer enn jentene før veksten flater ut. I tillegg til kjønnsforskjellen i modningshastighet er det store individuelle forskjeller. Et barns fysiske yteevne vil være avhengig av barnets størrelse og kroppslige modenhet. I idrettskonkurranser vil klasseinndelingen etter kronologisk alder favorisere individer som modnes tidlig, og spesielt i pubertetsårene vil dette kunne gi utslag.

Kapittel 2: Barns utvikling og læring

Figur 5

Vekststudien i Bergen 1 og 2, se www.vekststudien.no.

ISBN 978-82-450-4822-3

FRA LEK TIL FRIIDRETT

Inger Steinsland og Jon Fjeld

Fra lek til friidrett foreligger endelig i oppdatert og gjennomrevidert utgave!

Inger Steinsland og Jon Fjeld

FRATILLEK FRIIDRETT AKTIVITETER INNEN LØP, HOPP OG KAST FOR BARN I ALDEREN 6 –12 ÅR 2. UTGAVE