«Tall som er like, legger man sammen. For eksempel de to I-ene. De er lik 2.» «Et mindre tall som står foran et større tall, trekker man fra. For eksempel VL. Der blir V trukket fra L. Altså 50 – 5 = 45. Og mindre tall som kommer etter et større, skal legges til, for eksempel LV, det blir 50 + 5 = 55.» Fibo var straks med: «Når man skal skrive 9, så skriver man altså IX, et ett-tall foran et ti-tall. Og når man skal skrive 11, så skriver man XI.» «Akkurat», sa Pietro. Han tok pennen og skrev tallene fra 1 til 10: I II III IV V VI VII VIII IX X Etterpå skrev han enda et tall: MMLXIV. «Kan du lese det?» spurte han. «Ja», sa Fibo, «MM er 2000, L er 50, X er 10, I er 1, og 1 skal trekkes fra V, som er 5. Altså 2000 + 50 + 10 – 1 + 5. Det er det samme som 2064.»
I dag bruker vi romertall bare når vi vil at noe skal se stort, fornemt og gammelt ut. Kong Haralds far het ikke Olav d. 5., men Olav V. Og olympiaden i Beijing var ikke den 29. olympiaden, men «XXIX Olympiade». På offentlige bygninger og kongelige slott står året for oppførelsen for det meste med romertall. Tallene sees også ofte på gamle klokker og i bøker, så man kan se når de kom ut. Prøv om du kan finne noen romertall.
Glem alt om hakkene
Fibo var en nysgjerrig gutt, og han ville gjerne ha flere forklaringer: «Hvis disse tallene en gang var hakk i en kjepp, hva så med C, som betyr 100? Man kan jo ikke skjære en C som et hakk.» Pietro forklarte: «For 1000 år siden snakket de gamle romerne latin, og på latin heter 100 centum. Derfor ble 100 til en C. Så i dette tilfellet må du glemme alt om hakkene.» «Og på samme måte ble 1000 til en M», fortsatte Pietro, «for på latin heter 1000 mille.» 10
Fibo la sammen og trakk fra ved å flytte brikker langs noen linjer på et bord. Noen ganger brukte han også en kuleramme. Pietro hadde lært han å skrive resultatene med romertall som i virkeligheten var bokstaver.