Etikk - en praktisk vinkling, 3. utg. (9788245038507) by Fagbokforlaget

Etikk – en praktisk vinkling presenterer ni grunnleggende perspektiver på etikk. Boken belyser grunnmønstre innenfor det enkelte perspektiv og viser styrker og svakheter. Meningen er at leseren skal kunne lese om et perspektiv, for så å kunne reflektere over dette i møte med praktiske utfordringer.

Boken har blant annet vært brukt i utdanning av grunnskolelærere, yrkesfaglærere, barnehagelærere, helsepersonell, politi og fengselspersonell og ved studier innenfor velferdsfag, veiledning og ledelse. Boken har vært fremhevet som god og praktisk – blant annet i Tidsskrift for Den norske legeforening og Præsteforeningens Blad i Danmark. Kjartan Skogly Kversøy er filosof og pedagog. Han arbeider som dosent ved OsloMet. Kversøy er opptatt av praktisk hverdagsetikk, det å legge til rette for god samtale og læring i grupper. Han mener mulighetene for medvirkning ofte undervurderes i møte med sårbare grupper. Hans forskningsinteresser er for tiden knyttet til medborgerskap, inkludering og samarbeid med personer med utviklingshemming. Kversøy har også, sammen med kollega Marit Hartviksen, skrevet den populære boken Samarbeid og konflikt – to sider av samme sak.

ISBN 978-82-450-3850-7

EN VERKTØYKASSE MED NI PERSPEKTIVER

Abdul-Razak Kuyini Alhassan arbeider som førsteamanuensis ved Universitetet i SørøstNorge. Han er født og vokst opp i Ghana, men har tatt store deler av sin høyere utdanning i Norge. Abdul-Razak har arbeidet i Ghana, Norge og USA. Han kjenner godt mangfoldet av kommunikasjonsutfordringer som oppstår når mennesker møtes på tvers av land, språk og miljøer. Hans forskningsinteresser er knyttet til spesialpedagogikk, flerkulturell utdanning, inkludering og barnevern.

Kjartan Skogly Kversøy Abdul-Razak Kuyini Alhassan

ETIKK

– en praktisk vinkling EN VERKTØYKASSE MED NI PERSPEKTIVER

ETIKK – EN PRAKTISK VINKLING

Denne tredje, reviderte utgaven er lagt opp slik at leseren skal kunne tilegne seg verktøy som kan brukes til å analysere hverdagens og arbeidslivets etiske utfordringer og dilemmaer. Den er styrket med et kapittel om kommunikasjon, makt og etikk. Tanken har vært å utvide det etiske synsfeltet for mennesker som har sitt arbeid i samtale med andre mennesker.

Kjartan Skogly Kversøy Abdul-Razak Kuyini Alhassan

Etikk er en del av hverdagen vår. De fleste ønsker å handle rett og godt og unngå å handle galt og ondt. Vi gjør vanligvis så godt vi kan, uten å tenke så mye over det. Noen ganger kan det derimot være vanskelig å avgjøre hva vi bør gjøre. Vi trenger å tenke oss om. Denne boken er skrevet med tanke på å lære å reflektere systematisk og grundig over etikk på en praktisk, anvendelig og jordnær måte.

NÆRHET NYTTE SPILLEREGLER

RETTFERDIGHET

MEDBESTEMMELSE

AVHENGIGHET

MAKT

STYRKE

DET GODE

3. utgave

Kjartan Skogly Kversøy Abdul-Razak Kuyini Alhassan

ETIKK

– en praktisk vinkling EN VERKTØYKASSE MED NI PERSPEKTIVER

3. utgave

Copyright © 2021 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave 2005 2. utgave 2012 3. utgave 2021 / 1. opplag 2021 ISBN: 978-82-450-3850-7 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsillustrasjon: ©shutterstock: Bibadash Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Forord Boken du nå leser, ble første gang publisert i 2005. Margrethe Berglyd, som var forlagsredaktør den gangen, spådde at boken kom til å få et langt liv. Det var derfor hyggelig å få en telefon fra nåværende forlagsredaktør i Fagbokforlaget, Hallvard Aamlid, med forespørsel om jeg var villig til å revidere etikkboken min en ny runde. Etter mange opplag gjennom seksten år har den nå altså blitt revidert for andre gang. Det har vært en glede å få anledning til å ta tak i boken på nytt. Den oppleves like relevant i dag som da den ble skrevet, og jeg må innrømme at jeg synes den fortjener noen år til. Bruken av boken viser at det er et behov for å koble kunnskap til virkeligheten på en praktisk anvendelig og jordnær måte. Denne gangen har jeg invitert med en kollega til å skrive en artikkel om kommunikasjon, makt og etikk. Min gode venn Abdul-Razak Kuyini Alhassan skal bidra til å utvide det etiske synsfeltet for mennesker som har sitt arbeid i samtale med andre mennesker. Jeg følte jeg også trengte litt hjelp til å børste støv av vanetenkningen min. Det har vært moro å oppleve at boken har vært omtalt i Tidsskrift for Den norske legeforening, Sykepleien, det danske tidsskriftet Socialpædagogen, fagbladet Folkeskolen og danske Præsteforeningens Blad. Boken er et resultat av mange spennende samtaler og møter mellom ulike mennesker. Den er også et resultat av det privilegium å kunne øse av århundrers strukturert etisk tenkning. Jeg håper jeg har vist denne tenkningen nok respekt. Takk til Marit Hartviksen som i sin tid lot en nyutdannet filosof bruke et egenutviklet undervisningsopplegg for første gang i en av sine klasser. Jeg tror ikke det hadde blitt noen bok om du ikke hadde dyttet meg forsiktig i gang. Takk til mange hundre deltagere jeg har vært sammen med på kurs og studier i alle disse årene. Dere har bidratt til å utfordre og kvalitetssikre tenkningen bak boken. Dere har vært min praksis. Jeg har fått videreutvikle min praktiske klokskap i møte med dere. Takk for stor entusiasme, ivrig deltagelse og mange flotte, konstruktive skriftlige og muntlige tilbakemeldinger. Takk til Arne Johan Vetlesen. Den etiske grunntenkningen har jeg lært av deg. Jeg håper jeg ikke har gjort skam på lærdommen. Takk også til Ida

ETIKK – EN PRAKTISK VINKLING

6 Christine Stein som i forbindelse med utgivelsen av den første versjonen av boken, som trettenåring, bidro gjennom å lese og kommentere manuset. Du skal ha en del av æren for at boken er blitt forståelig for andre enn fagfolk. Takk til Margrethe Berglyd, min første forlagsredaktør, som bidro med støtte og oppmuntring slik at jeg skulle få den selvtilliten jeg hadde bruk for i prosessen med å skrive min første bok. Det hadde nok heller ikke blitt noen bok uten deg. Jeg vil også takke min nåværende forlagsredaktør, Hallvard Aamlid, som tok initiativ til denne revisjonen. Viktigst av alt, takk til kona mi, Eva. Du lot meg i 2005, som nyutdannet filosof og uten fast arbeid, sette i gang med et bokprosjekt uten økonomisk støtte. Du er den beste! Du har siden bidratt til å utfordre og styrke det praktiske fokuset i boken. Du er i dag min viktigste samarbeidspartner. Drammen, våren 2021

All education which develops power to share effectively in social life is moral. (…) Interest in learning from all contacts in life is the essential moral interest. John Dewey (1916, s. 370)

Innhold DEL I HVA ER HENSIKTEN MED BOKEN? ............................................................................................... 15 KORT OM FORSKJELLEN PÅ ETIKK OG MORAL .................................................................. 19 DET ETISKE LANDSKAPET ................................................................................................................... 22

1. Om yttergrensene i etikk og det fruktbare spennet mellom dem ................. 22 2. Etikk som brillene vi ser gjennom ................................................................................... 26 3. En skjematisk fremstilling av det etiske landskapet ............................................... 27 HVA SKAL VI FORVENTE AV ET ETISK PERSPEKTIV? ...................................................... 29

DEL II NI ETISKE PERSPEKTIVER ................................................................................................................... 33

NYTTE Perspektiv 1: Nytteetikk – mest mulig nytte for flest mulig .................................................35 NÆRHET Perspektiv 2: Omsorgsperspektivet – som forholdet mellom foreldre og barn......42 SPILLEREGLER Perspektiv 3: Pliktetikk – gjør din plikt! .............................................................................................49 RETTFERDIGHET Perspektiv 4: John Rawls’ perspektiv – rett og galt om vi ikke visste vår fremtidige rolle i samfunnet ............................................................................................................................................56 MEDBESTEMMELSE Perspektiv 5: Diskursetikk – behovet for å delta ........................................................................61 MAKT Perspektiv 6: Maktperspektivet – å makte eller å være maktesløs ..................................70

ETIKK – EN PRAKTISK VINKLING

10 AVHENGIGHET Perspektiv 7: Avhengighet og anerkjennelse ................................................................................78 DET GODE Perspektiv 8: Dydsetikk – den gode handling og det gode liv............................................88 STYRKE Perspektiv 9: En tilværelse uten moral og etikk – la den flinke, den vakre og den sterke få utfolde seg uten å bli hindret ............................................................................................97

DEL III EKSEMPLER PÅ ETISKE SPENNINGER I RELASJONER MELLOM MENNESKER ........................................................................................................................ 105

Skolen som arena for læring og makt .............................................................................. 107 Være sykemeldt .......................................................................................................................... 108 Miste oversikten i en digital verden .................................................................................. 108 I spenningen mellom taushetsplikt og innsyn .............................................................. 109 Anonymisering i forskning ...................................................................................................... 111 Medarbeiderundersøkelser ..................................................................................................... 112 Vi setter avtrykk i livene til hverandre .............................................................................. 113

DEL IV KOMMUNIKASJON, MAKT OG ETIKK ........................................................................................ 115 Av Abdul-Razak Kuyini Alhassan

Innledning ...................................................................................................................................... 115 Spenninger og etikk i mellommenneskelig interaksjon ............................................ 116 Etikk i kommunikasjon .............................................................................................................. 119 Redskaper i kommunikasjon ................................................................................................. 120

DEL V Å VILLE VEL – ER DET RIMELIG Å FORVENTE NOE SLIKT? ........................................ 127 KAN JEG FORANDRE DEG? ............................................................................................................. 130

Kreativ konflikthåndtering ...................................................................................................... 131 VANER ............................................................................................................................................................. 133

Hva er en vane? .......................................................................................................................... 133 TRENINGSOPPLEGG FOR ETISK REFLEKSJON ................................................................... 137

DEL VI NOEN ALTERNATIVE VINKLINGER PÅ ETIKK OG MORAL ......................................... 143

Menneskerettighetserklæringen ........................................................................................ 143 Sannhets- og forsoningssamtalene til Nelson Mandela .......................................... 143 Mahatma Gandhis syn på ikkevold og hevn .................................................................. 144 Skiftet som kom med det nye testamentet .................................................................. 145 Koranen oppfordrer til menneskelig ydmykhet og forsiktighet .......................... 145 Kardemommeloven .................................................................................................................. 146 Arne Næss’ økosofiske spørsmål ....................................................................................... 146 John Deweys meninger om den primære moralske interesse ............................. 146 Hegel om anerkjennelse ........................................................................................................ 146 Hans Skjervheim om menneskets holdninger til seg selv og andre .................. 146 Zygmunt Bauman om når systemer og lojalitet bidrar til ondskap ...................... 147 Hakan Sicakkans perspektiv på toleranse ....................................................................... 147 Ubuntu – en afrikansk forståelse av avhengighet mellom mennesker ............. 147

DEL VII EN VERKTØYKASSE MED RELEVANTE SPØRSMÅL FOR SYSTEMATISK, ETISK REFLEKSJON ................................................................................................................................ 149

Refleksjonslogg ........................................................................................................................... 152 Et eksempel på praktisk organisering av etisk refleksjon og bruk av sosiale medier ............................................................................................................................................. 154 LITTERATURLISTE .................................................................................................................................... 156 STIKKORDREGISTER ................................................................................................................................ 161

INNHOLD

Til Sofie og Eva

DEL I

Hva er hensikten med boken? Boken du har foran deg, er skrevet i den hensikt å gi deg en praktisk vinkling på etikk. Den skal kunne brukes som et hjelpemiddel til å strukturere og analysere dagligdagse etiske og moralske utfordringer. Boken er ment å være en anvendelig verktøykasse. Den skal bidra med tankeredskaper for å kunne reflektere bedre og mer systematisk over hva som er rett og galt, ondt og godt. Ambisjonen er at boken skal være lettlest uten å være «light». Boken er ikke en maskin som gir deg absolutte eller skråsikre svar. Det er nok skråsikkerhet i verden. Hensikten er at du skal få begripelige redskaper for å gå en runde eller to med deg selv når du er i situasjoner der du spør deg selv: Er dette den gode måten å løse dette på? Vil jeg vel med det jeg gjør?1 Kan det hende jeg tar feil? Boken er skrevet til alle som lever og arbeider med andre mennesker, og som ønsker å reflektere over hvordan de kan forbedre fellesskapet. Den er skrevet til personer som vet at handlingene deres har konsekvenser for andre, og som samtidig ønsker å bidra til at konsekvensene blir så gode som mulig. De som leser boken, vil antagelig oppleve at eksemplene jeg bruker, har en slagside. Grunnen er enkel. Jeg prøver å være personlig og skrive om saker som opptar meg. Eksemplene vil derfor bære preg av den hverdagen jeg befinner meg i. Det betyr ikke at boken er mindre anvendelig om du befinner deg i en annen hverdag enn min. Det er heller en oppfordring til å se deg omkring, akkurat der du befinner deg, og tenke etikk opp mot det som angår deg. Alle som har kjent uro for om det de er med på, er av det gode, vet at det å tenke seg grundig om er vanskelig. Du har kanskje tenkt: Hva skal jeg egentlig gjøre med det dilemmaet jeg står overfor? Systematisk tenkning krever gode tankeredskaper. Å tenke godt handler i stor grad om å kunne stille seg selv et mangfold av relevante spørsmål. Det er nettopp det denne boken kan bidra med. Gjennom å bli kjent med spørsmålene kloke mennesker har stilt seg 1 Å ville vel er et uttrykk du skal få bli bedre kjent med i løpet boken. Siden det kanskje for noen oppleves som litt fremmed og gammelmodig, så ønsker jeg innledningsvis å gi en liten forklaring på hva jeg mener med det. Å ville vel handler om min motivasjon for å gjøre det jeg gjør. Når jeg vil deg vel, så ønsker jeg at mine handlinger skal gi gode konsekvenser for deg.

Hva er HeNsIkteN meD bOkeN?

ETIKK – EN PRAKTISK VINKLING

16 gjennom århundrer, kan vi få hjelp til å unngå blindsoner og se flere nyanser. Målet er å videreutvikle vår praktiske klokskap. Erfaringene fra de årene boken har vært i bruk, er at den har vært relevant for alt fra helsepersonell, lærere og førskolelærere til fengselspersonell, politifolk, veiledere og ledere. Boken har vært brukt i bachelorutdanninger, videreutdanninger og masterutdanninger. Den har fungert i alt fra helsesøsterstudier, velferdsstudier, studier i coaching og relasjonsledelse, og i lærerutdanning til ulike lederutdanninger og bedriftsutviklingsprosjekter. Flere bedrifter som har brukt boken, har fortalt hvordan de har fått redskaper de faktisk kan bruke. Tilbakemeldingen er at boken har bidratt til å avmystifisere etikk og vise at etikk angår hverdagen på en jordnær, relevant og praktisk måte. Kjernen i boken er ni etiske hovedperspektiver. De er å finne i del II. Perspektivene er hentet fra de siste 2400 år med systematiske refleksjoner over etikk og moral. Alle perspektivene er relevante for dagens etiske utfordringer. Perspektivene er ment å kunne brukes som «briller» eller «verktøy». De vil bli presentert gjennom eksempler, figurer, spesielle kjennetegn, styrker og svakheter. I slutten av beskrivelsen av hvert perspektiv vil det bli presentert et utvalg fordypningslitteratur, både fra originaltenkere og kommentarlitteratur. Jeg håper dermed boken også kan fungere som en veiviser videre i det etiske landskapet. Del I av boken belyser skillet mellom etikk og moral. Den inneholder også et kapittel som er ment å gi en oversikt over det etiske landskapet. Det er detaljene i dette landskapet som siden skal utdypes gjennom de ni hovedperspektivene i del II. Mot slutten av den første delen er det et kapittel om hva vi skal forvente av et etisk perspektiv. Kapittelet skal vise at det er mulig å bedømme et etisk perspektiv både ut fra gjenkjennelighet, ressursene det har til å fungere i virkeligheten, og hvorvidt det viser seg å være til gagn over tid. Allerede nå kan det være greit å bli minnet på at etiske perspektiver like gjerne kan være våpen som verktøy. Nåtiden og historien er full av eksempler på hvordan ondskap blir og har blitt begått med begrunnelser om at handlingene er rette, edle, gode, sanne eller Guds vilje. Boken har et prosessuelt fokus. Det vil si at den er kritisk til at en etisk teori kan betraktes som god uansett bruk. Det betyr likevel ikke at boken

forsvarer tanken om at alle handlinger er like gode. Boken skal være et alternativ til både moralisme og relativisme. Under perspektiv 8, i del II, vil det bli presentert en modell som kalles den gode prosessen. Denne modellen viser en måte å sette alle bokens perspektiver inn i et helhetlig system på. Det vil på mange måter bety at det er bokens viktigste modell. Modellen er et forslag til hvordan vi kan sette sammen og bruke de etiske perspektivene på en praktisk måte. Modellen skal vise en mulig måte å håndtere etikk på som både ivaretar behovet for refleksjon og tar høyde for virkelighetens kontinuerlig foranderlige natur. Første og andre del av boken er altså skrevet med tanke på å legge til rette for oversikt i det etiske landskapet, bidra til innsikt og forståelse av det enkelte perspektiv, presentere forslag til praktisk bruk og vise muligheter for å bedømme moralsk praksis. Bokens del III er en samling av noen eksempler på etiske spenninger mellom mennesker. Eksemplene er hentet fra områder jeg selv er opptatt av. Det handler blant annet om etiske spenninger det kan være vanskelig å få øye på. Hensikten er å bidra med eksempler der leseren kan få prøvd ut de ni perspektivene i boken. Jeg lar eksemplene tale for seg selv og overlater refleksjonen til leserne. I del IV har jeg invitert Abdul-Razak Kuyini Alhassan til å skrive om kommunikasjon, makt og etikk. Mange som bruker denne boken, har jobber der det å få til god kommunikasjon mellom mennesker er avgjørende. Abdul-Razak har en mangfoldig erfaring fra mange ulike roller. Det gjør hans perspektiver ekstra interessante. Del V skal belyse noen relevante tilleggsemner til det som blir presentert i de to første delene. Først diskuteres det om det er rimelig å forvente at vi vil hverandre vel. Hensikten er, gjennom en kort analyse, å vise at gode handlinger også kan begrunnes som fornuftige. Det er videre et kapittel om endringer og muligheter for endringer. I den forbindelse vil vaner belyses. Selv om vi skulle tilegne oss kunnskap om etiske perspektiver, er det en realitet, for mange av oss, at forholdet til etikk og moral ofte er rutinepreget i det daglige. Vi handler slik vi er vant til å handle. Vi tenker slik vi er vant til å tenke. Vi handler og tenker gjerne slik det er tradisjon for å handle og tenke i det samfunnet vi befinner oss i. Spørsmålet om endring av vaner vil derfor

Hva er HeNsIkteN meD bOkeN?

ETIKK – EN PRAKTISK VINKLING

18 være vesentlig både dersom vi ønsker å utfordre vår etiske tenkning og vår moralske praksis. Bokens femte del avsluttes med å fremheve samtalegrupper som gode arenaer for etisk refleksjon. Det beskrives i den forbindelse en del forslag til spilleregler i slike grupper. Kapittelet inneholder også henvisninger til litteratur som behandler gruppeprosesser mer inngående. I den sjette delen av boken blir det kort presentert noen alternative vinklinger på etiske og moralske spørsmål. Hovedperspektivene i del II dekker i stor grad utfordringene disse siste vinklingene belyser, men de er tatt med fordi de bidrar med spennende nyanser og detaljer. I den syvende og siste delen av boken presenteres det en verktøykasse i form av spørsmål. Meningen har vært å bidra med aktuelle spørsmål knyttet til hvert enkelt perspektiv. Denne delen tar også opp spørsmålet om hvordan man kan legge til rette for kontinuerlige etiske refleksjonsprosesser i grupper eller et arbeidsmiljø. Her presenteres både eksempler, fremgangsmåter og en mye brukt refleksjonslogg. Jeg har med hensikt forsøkt å bruke et direkte språk i boken. Tanken har vært å gjøre boken så lettlest som mulig. Figurene og modellene skal bidra til at også den kreative hjernehalvdelen skal få være aktiv. Boken gir ingen sikker oppskrift på rett, galt, ondt eller godt. Dette må den enkelte finne ut av selv. De ni etiske perspektivene vil noen ganger føles litt som vi har forsøkt å illustrere på forsiden av boken. De etiske perspektivene er alle viktige, men noen ganger kan det virke som de er deler av et puslespill der bitene ikke helt passer sammen. Skulle jeg ha noen agenda med boken, så måtte det være at jeg tror at dialogen og refleksjonen rundt etikk og moral blir sunnere med et større utvalg av perspektiver og nyanser. Skråsikkerhet og fastlåst tanke er til hinder for moralsk utvikling og gode moralske løsninger.

Kort om forskjellen på etikk og moral Moral er en del av vårt dagligliv. Når vi utfører handlinger i hverdagen, gjør vi det gjerne i tråd med hva vi mener er rett, galt, ondt og godt med tanke på den situasjonen vi befinner oss i. De fleste mener for eksempel at det er rett å stoppe på rødt lys og galt å stjele naboens avis. Vi betaler for oss når vi er i butikken, og er gjerne opptatt av å være flinke til å sortere søpla vår. For mange oppleves det verdifullt å si det vi mener, og de fleste av oss forsøker å være oppmerksomme når de rundt oss har det vanskelig. Vi gjør hundrevis av lignende små og store handlinger hver dag. Veldig mange av disse handlingene er det ikke likegyldig for oss hvordan utføres. Vi handler ut fra det vi mener er rett, galt, ondt og godt. I grove trekk kan dette være en beskrivelse av hva dagliglivets moral handler om. Etikk dreier seg om å reflektere over vår moral. Å reflektere er å tenke seg om. Å reflektere er å tørke støv av vanetenkning. Vi kan, som du gjør nå, utfordre vår vanetenkning gjennom å sette oss ned med en bok om emnet. Vi kan også legge til rette for refleksjon gjennom gode samtaler. For noen er en tur i skogen det perfekte sted for grubling. En gang iblant bidrar tenkningen til endring. Noen ganger makter vi å påvirke våre handlinger gjennom refleksjon. Kanskje skjer det bare en veldig sjelden gang. Endring av vanetenkning vil nok de fleste oppleve som både utfordrende og vanskelig. De sjeldne gangene jeg klarer å endre tankevanene mine, oppleves det utrolig tilfredsstillende. Hvorfor skulle vi så bry oss om noe sånt? De gamle filosofene i antikken hadde en spennende ambisjon. Ambisjonen var å bli bedre mennesker og forsøke å oppnå det gode livet. Etisk refleksjon mente de var en vei å gå. For mange er dette fortsatt en grunnleggende ambisjon i livet. Etikk og etisk refleksjon har også en annen viktig praktisk funksjon. Dersom vi skal kunne leve og virke sammen med andre mennesker på en god måte, så kan vi ikke gjøre hva vi vil. Går vi for langt utover fellesskapets aksepterte grenser, kan samarbeidet bli vanskelig. Fravær av godt samarbeid er verken hyggelig eller praktisk. Destruktive konflikter gagner sjelden samfunnet. Vi er i stor grad tvunget til å samarbeide for å bevare vår eksistens.

kOrt Om fOrskjeLLeN på etIkk Og mOraL

ETIKK – EN PRAKTISK VINKLING

20 Selv store og mektige bedrifter vet at det i det minste er viktig å fremstå som etisk akseptable. Å få dårlig rykte på seg kan ødelegge omdømmet. Mange børser har egne aksjelister med bedrifter som hevder de kan vise at de driver med moralsk høyverdig business. Å være på en slik liste gir status og er gjerne lukrativt for både bedriftens anseelse og økonomi. Det finnes mange eksempler på bedriftsledere som har mistet jobbene sine fordi de ikke levde opp til en tilfredsstillende moralsk standard. De fleste bedrifter er altfor avhengige av sine investorer og kunder til at de kan tillate seg hva som helst. Hva er for eksempel en bank uten tillit? Noen vil kanskje si at disse bedriftene har et bakvendt forhold til etikk. Noen ønsker seg gjerne en edlere begrunnelse for god etikk. Vi kunne kanskje ønske oss et ideal der alle streber etter å bli bedre mennesker og søker det gode livet. De mer praktiske og kaldere perspektivene skal likevel ikke undervurderes. Vi kan ikke bryte for mange av samfunnets spilleregler. Vi er for avhengige av hverandre. Det er grenser for hvor mye destruktiv konflikt vi tåler. Enten fokuset for etisk analyse er praktisk-økonomisk eller mer idealistisk, vil perspektivene i boken kunne brukes i analysen. Grundig og systematisk etisk refleksjon kan i mange tilfeller uansett åpne for positive bivirkninger. Vi risikerer å bli bedre mennesker og få et bedre liv når vi tar det gode og det rette på alvor. Ikke all interesse for etikk har positive bivirkninger. Vi skal ikke godta alle slags konklusjoner av etisk refleksjon. Husk at til og med handlinger som hevn, drap og undertrykkelse gjerne forsvares med etiske begrunnelser. Ikke alle etiske begrunnelser er derfor akseptable. Etiske perspektiver kan være både verktøy og våpen.2 Det betyr ikke at vi skal unngå å bruke tid på etisk refleksjon. Det betyr heller ikke at du kan overlate refleksjonen til andre. Dersom du vil andre vel, er det nødvendig å ta del i refleksjonene. Det er viktig hva du tenker, føler og gjør. Det er viktig hva du mener om rett og

2 Ideen om at etiske perspektiver både kan være verktøy og våpen, blir utdypet underveis i boken. Her ønsker jeg bare å komme med en innledende advarsel om at merkelappen etikk ikke automatisk betyr at noe er godt. Noen ganger kan etiske perspektiver rett og slett være dårlige, og noen ganger kan gode etiske perspektiver misbrukes eller strekkes for langt. Det vil bli presentert måter å vurdere etiske perspektiver på.

godt. Vi kan begynne med å spørre oss selv: Er det sånn at mine og andres moralske valg faktisk gagner fellesskapet? Boken har et eget avsnitt om hva vi skal forvente av en god etisk begrunnelse eller av et godt etisk perspektiv. Tanken har vært å presentere en slags sikkerhetsmekanisme slik at vi i noen grad har mulighet til å avvise uakseptabel «moral» og «etikk». Jeg røper de viktigste elementene med det samme. Et godt etisk perspektiv, eller et godt moralsk valg, skal være gjenkjennelig, fungere i praksis og gagne de mellommenneskelige forholdene over tid. I det følgende skal vi først bli kjent med det etiske landskapet fra et fugleperspektiv.

kOrt Om fOrskjeLLeN på etIkk Og mOraL

ETIKK – EN PRAKTISK VINKLING

Det etiske landskapet Bokens kjerne er del II. Det er der de ni hovedperspektivene presenteres. Nå først skisseres det et slags oversiktsbilde. Dette oversiktsbildet har tre deler. Den første delen vil antyde yttergrensene for moral og etikk, den andre vil beskrive etikk som et slags filter vi ser verden gjennom, og den tredje delen er ment å vise vesentlige trekk ved det etiske landskapet. Det er disse trekkene som siden skal utdypes gjennom bokens hovedperspektiver i del II.

1. Om yttergrensene i etikk og det fruktbare spennet mellom dem Selv om det kanskje ikke kan sies så mye 100 % sikkert om etikk, så gir det god mening å snakke om ytterpunkter og synliggjøre spennet mellom dem.

RELATIVISME: Det som er rett for meg, trenger ikke være rett for deg.

MORALISME: Sikre etiske sannheter Regelrytteri Fundamentalisme Universelle sannheter Objektive sannheter

Spennet mellom etikkens yttergrenser.

I modellen over viser alternativet til venstre et etisk perspektiv som gjerne kalles relativisme. Noen vil kanskje hevde at det er en slags absolutt toleranse. Relativisme vil derfor kunne oppfattes som noe positivt. Det er en tankemåte der en gjerne hevder at det andre mener og gjør, er like rett og riktig som det en selv mener og gjør. Det kan fremstilles som moralsk likeverd. Det er på mange måter en moralsk yttergrense. Kanskje det til og med er utenfor det som meningsfylt kan kalles moral. Relativisme kan i verste fall vise seg å viske ut skillet mellom rett og galt, ond og godt.

Alternativet til høyre kalles noen ganger for moralisme, og andre ganger beskrives det som en form for fundamentalisme. Å være helt sikker på hva som er rett, galt, ondt og godt, er også en type yttergrense for moral. Til venstre er alt like bra, men til høyre finnes det gjerne bare ett riktig svar. Begge ytterpunktene er ståsteder som kan være til hinder for mellommenneskelig samarbeid og sameksistens. Et tredje alternativ er å få til en konstruktiv prosess mellom ytterpunktene relativisme og moralisme. En slik prosess er et alternativ til dem begge. Å beskrive denne prosessen er en del av bokens helhetlige prosjekt. Under punkt A skal relativisme som strategi beskrives, under punkt B skal moralisme belyses, og til slutt, under punkt C, skal bokens prosessalternativ presenteres. A. Relativisme: Det-som-er-rett-for-meg-trenger-ikke-være-rett-fordeg-strategien

Hvis vi velger en strategi i retning av det som er rett for meg, trenger ikke være rett for deg, så må vi samtidig være klar over konsekvensene. Husk at det til og med finnes mennesker som dreper andre, og som samtidig hevder at det de gjør, både er etisk forsvarlig og nødvendig. Jeg tror ikke mange av oss ville makte å mene følgende i møte med en morder: Det som er rett for deg, trenger ikke være rett for meg. Jeg ser at du har en annen mening om moral og etikk enn meg. Det mener jeg du har rett til i lys av toleranse og meningsfrihet. Det er kanskje mulig å ha en slik holdning teoretisk, men i praksis er det vanskeligere. I møte med noen som dreper andre, vil ikke relativisme duge for de fleste av oss. De fleste har grenser og mener det alltid finnes handlinger som er både urette og onde. De fleste av oss ønsker muligheten til å kunne bedømme slike handlinger som uakseptable. Det relativistiske alternativet, tatt helt ut, er for passivt. Det finnes situasjoner der en slik tenkning like gjerne kan betraktes som likegyldighet, maktesløshet, apati og passivitet. B. Moralisme: Jeg-har-rett-og-alle-andre-tar-feil-strategien

Hva om vi så forsøker det andre ytterpunktet som strategi: Jeg mener etikk og moral dreier seg om sikre sannheter. Jeg kjenner disse sannhetene. Alle som mener noe annet, har misforstått og tar feil. Det er mulig at noen faktisk har sett lyset. Det

Det etIske LaNDskapet

ETIKK – EN PRAKTISK VINKLING

24 er mulig det finnes noen som kjenner de absolutt sikre sannhetene om rett, galt, ondt og godt. Måtte vi få denne innsikten alle sammen … Mange av dem som hevder de kjenner de sikre sannhetene, er mer enn villig til å lære dem fra seg. Det er bare å ta kontakt med dem. De deler mer enn gjerne sine synspunkter. Problemet er bare at det finnes mange som hevder de kjenner sannheten. Dessverre mener de ofte ikke det samme. Ofte mener de det stikk motsatte av hverandre. Det ser heller ikke ut til at det finnes noen sikker metode for å skille dem som egentlig har rett, fra dem som ikke har det. Det finnes mennesker som mener at den eneste riktige måten å leve sitt liv på er som kristen, muslim, jøde, buddhist eller ateist. Det finnes dem som mener at homofili3 er en sykdom, og at homofil praksis er en synd. Det finnes andre som mener det er en stor urett å hindre sin sanne legning i å realiseres. Det finnes mennesker som mener at det er en kvinnes udiskutable rett å ta abort, samtidig som det finnes dem som mener abort både er ondskap og mord. Det finnes også mennesker som mener det eneste riktige er å drepe dem som utfører aborter, og andre igjen som mener at mennesker som ønsker å drepe dem som utfører aborter, bør fengsles. I vårt samfunn vil vi finne mennesker som står for alle disse etiske «sannhetene». Vi skal leve med dem alle sammen. Å bli kvitt mangfoldet av sannheter slik at vi bare står igjen med det eneste rette, er utenkelig. Det finnes samfunn som har forsøkt. Resultatene har oftest vært lidelse og død. C. Den gode prosessen: Både-og-verken-eller-strategien

På den ene siden kan det altså se ut til at det som er rett for meg, trenger ikke være rett for deg, er en altfor passiv holdning til rett, galt, ondt og godt. På den andre siden ser det samtidig ut til at sikre sannheter, som utelukker andres synspunkter, heller ikke er forenelig med et samfunn der et mangfold av mennesker er avhengige av hverandre og skal leve sammen på en fredelig måte. Når noen kommer med påstander om hva som er rett, galt, ondt og godt, forventer de fleste å ha rett til å være enig eller uenig i det som påstås. Alt 3 Homofil praksis var ulovlig i Norge frem til 1972. Frem til 1977 definerte Norsk psykiatrisk forening homofili som en mental diagnose. Les mer på https://psykologtidsskriftet.no/kommentar/2010/08/diagnosenes-definisjonsmakt

er ikke like bra. Dersom det som påstås, er annerledes enn det vi er vant til å tenke, vil mange velge å møte påstanden med skepsis. Å være skeptisk kan være både lurt og sunt. Det forveksles dessverre ofte med å være lukket for andres perspektiv. Det er fort gjort å gå glipp av gode innspill på grunn av overdreven skepsis. Den gode prosessen, altså den prosessen som fremheves her, er avhengig av både skepsis, gjestfri tanke og vennlige tolkninger.4 Balansegangen er ikke enkel. Å bevege seg i spennet mellom moralisme og relativisme er et kunststykke. Denne prosessen fungerer ikke med enten-eller-tenkning som utgangspunkt. Den gode prosessen er avhengig av både-og- og verken-eller-tenkning. Bokens prosjekt er å forsøke å bidra til å belyse denne prosessen. Prosessen har et spennende potensial. Både-og-verken-eller-strategien har kanskje ressurser i seg til både å dempe destruktive konflikter og bidra til samarbeid mellom mennesker med ulike meninger. Den store indiske fredsmannen Mahatma Gandhi brukte denne typen strategier til å bidra til å skape fred i India. Målsettingen hans var å bli kvitt undertrykkelse gjennom å bekjempe det engelske imperiets kontroll over India. Kampen skulle ifølge Gandhi skje på en fredelig og ikke-voldelig måte. Gandhi var verken passiv eller utydelig. Denne tenkningen har eksistert i buddhistisk og asiatisk tenkning i tusenvis av år. Fredsforskeren Johan Galtung5 går langt i å hevde at både-og-verkeneller-strategier kan ha ressurser i seg til å legge til rette for varig fred i verden.6 Ble utsikten over det etiske landskapet forvirrende og svimlende? Hold ut noen sider til så skal jeg gjøre mitt beste for å få gjort det hele mer håndterlig. De store tankene må vi ha med. Litt eksistensiell krise og sug i magen er en del av den filosofiske nytelsen. Tvil, usikkerhet og undring er en del av det vi må tåle i jakten på visdom og klokskap. Det er samtidig ikke meningen å ta bort fokuset fra at etikk og moral er noe som oftest dreier seg om det nære og dagligdagse. Det er jo det denne boken har som hovedoppgave. Men,

4 Jeg har behov for å peke på denne setningen ved å gi den en egen fotnote. Her ligger på en måte hele hemmeligheten, så enkelt og så utrolig vanskelig. Den gode prosessen presenteres også som en modell under perspektiv 8 i del II av boken. 5 Se www.transcend.org 6 Se Johan Galtungs bok fra 2000: Johan uten land, Aschehoug, Oslo.

Det etIske LaNDskapet

ETIKK – EN PRAKTISK VINKLING

26 skal vi finne ut av det, så må vi også våge å se på den voldsomme utsikten av potensielle muligheter. Her er noen kjennetegn ved både-og-verken-eller-strategier:

Gjestfri tanke. Sunn skepsis. Vennlig tolkning. Våge å si det en mener. Toleranse for uenighet. Lete etter muligheter i stedet for problemer. Finne kreative løsninger som kan tjene alle. Du kan finne et eksempel i del V under overskriften «Kan jeg forandre deg?» Fokusere på det vi skal gjøre nå og fremover, fremfor å fokusere på det som er gjort, og som ikke kan gjøres om.7 Sette søkelys på det som gagner alle. Dersom alle våger å tenke alternativt, er det ikke sikkert vi trenger å ha en tapende part. Lete etter likheter, ikke etter forskjeller.8 Lete etter det vi klarer å være enige om, og ikke det som skiller. Åpne for muligheten for å justere egne standpunkter.

2. Etikk som brillene vi ser gjennom Det er ikke likegyldig hvordan vi handler. De fleste mener det. Vi handler vanligvis på måter vi selv og andre syns er akseptable. Vi handler oftest i tråd med gode intensjoner og det vi har erfaring med, fungerer i fellesskapet vi befinner oss i. Dagliglivets små og store situasjoner utfordrer oss noen ganger til å tenke oss om. Vi kjenner vi må ta oss tid til å vurdere hva vi skal gjøre. Vi kjenner at noe «lugger», og vi blir tvunget til å stoppe opp et øyeblikk. Vi tar oss tid til å finne ut hva vi mener vil være rett å gjøre, og hva vi mener vil være galt. Vi foretar moralske valg. 7 Kversøy og Hartviksen (2018) utdyper dette perspektivet i del 2 av boken Samarbeid og konflikt – to sider av samme sak. 8 Se Loveleen Rihel Brennas bok fra 2007: Marasim. Høyskoleforlaget. Kristiansand.

Til og med begrunnelsene for valgene våre baserer seg ofte på hva vi er oppdratt til å mene. Vi bruker ikke så mye energi i det daglige på å reflektere over hvordan vi bør handle. Vi har gjort oss opp meninger om hva som er rett og galt, og handler etter det. Selv når vi tenker oss om, er det vanskelig å ha klare tanker. Vi handler og reflekterer slik vi er vant til å handle og reflektere. Du skal få lese mer om vaner i del V av boken. Noe av hensikten med boken er å legge til rette for refleksjon over logikken og strukturen som ligger bak våre valg og vaner. Våre moralske vanehandlinger er i mange tilfeller ferdig innstilte prosedyrer. Slike strukturer kan beskrives som en slags briller vi ser virkeligheten gjennom. På grunn av vanene våre har vi en tendens til å se verden på bestemte måter. Vanene gir oss mønstre vi følger. Vi forstår virkeligheten på den måten vi er vant til å forstå den. Vi er så vant til disse brillene at vi kanskje ikke engang er klar over at de er der. Noe av utfordringen med å stille spørsmål ved våre egne moralske valg er å bli klar over at brillene er der, og makte å utfordre dem. Denne boken er et forsøk på å sette søkelys på og analysere selve brillene vi ser verden gjennom. Håpet er at du som leser i hvert fall velger å pusse litt på glasset. På den måten kan det hende at både det du ser, tenker og føler, fremstår litt klarere.9

3. En skjematisk fremstilling av det etiske landskapet Etikk kan kobles både til fornuft, følelser og handling. Det dreier seg også om forholdet mellom mennesker. Makt, avhengighet og nærhet spiller en vesentlig rolle. Det finnes også faktorer som kan sies å presse på utenfra. Dette er sånt som lover, regler, bud, tradisjoner og vaner. Vi er også etter hvert blitt mer og mer opptatt av den jorden vi befinner oss på. Det er i dag vanskelig å foreta gode moralske valg uten å ta hensyn til natur og forbruk.

9 Ønsker du å lese mer om dette, kan du søke i litteratur om hermeneutikk og persepsjonsteori. En av mine favoritter er boken Truth and Method av Hans-Georg Gadamer, s. 265–369. Min utgave er en revidert engelsk versjon fra 1989. Dette er en bok med relativt vanskelig språk, men som er vel verd anstrengelsen.

Det etIske LaNDskapet

ISBN 978-82-450-3850-7

EN VERKTØYKASSE MED NI PERSPEKTIVER

Kjartan Skogly Kversøy Abdul-Razak Kuyini Alhassan

ETIKK

– en praktisk vinkling EN VERKTØYKASSE MED NI PERSPEKTIVER

ETIKK – EN PRAKTISK VINKLING

Kjartan Skogly Kversøy Abdul-Razak Kuyini Alhassan

NÆRHET NYTTE SPILLEREGLER

RETTFERDIGHET

MEDBESTEMMELSE

AVHENGIGHET

MAKT

STYRKE

DET GODE

3. utgave

Etikk - en praktisk vinkling, 3. utg. (9788245038507)

Articles inside

Etikk - en praktisk vinkling, 3. utg. (9788245038507)