Dialog og relasjonsbygging

praksis med hensyn til hvilke observasjonsskjemaer som brukes. Det er en pågående debatt om alle barn skal kartlegges (språklig/sosialt/emosjonelt), eller om dette først og fremst skal gjelder utsatte barn og barn man mener har en forsinket utvikling.

Foreldre skal samtykke til at barnehagen benytter kartleggingsskjemaer (se s. 23).

Samtaleforløp

En viktig del av forberedelsene er å avklare forventninger til innholdet i foreldresamtalene. Har du mistanke om forsinket språkutvikling, eller har du gjort uformelle observasjoner av at barnet ikke inkluderes i leken, kan du på forhånd bli enig med foreldrene om at nettopp disse forholdene vil bli observert systematisk i forkant av den avtalte foreldresamtalen. Foreldre må gjøres kjent med barnehagens observasjonsverktøy og kjenne fortrolighet med at barna observeres på ulike utviklingsområder. Foreldresamarbeid skal bygge på åpenhet, inkludering og muligheter for medvirkning.

For en del år siden, da jeg jobbet i en fl yktningbarnehage, hadde jeg en foreldresamtale. Mot slutten av samtalen spurte jeg om det var noe de ønsket å ta opp eller diskutere. Far sa: «Hva mener du? Det er fem minutter igjen av møtet.» Så der fi kk jeg den tilbakemeldingen. Neste gang passer jeg på å spørre foreldrene først. (Andreassen Becher, 2006)

Jeg vil presentere en kort oversikt over ulike faser i et samtaleforløp. Så langt har jeg gjennomgått hensikten med foreldresamtalene og utdypet ulike samtaleferdigheter. Jeg oppfordrer barnehagene til jevnlig å trene på samtaleferdigheter gjennom rollespill, videoopptak og diskusjoner i etterkant.

Forberedelse og tilrettelegging

Personalet har ansvaret for forberedelse, tilrettelegging, gjennomføring og avslutning. Avklar forventninger med foreldre og be dem komme med innspill til hva som kan være innhold i møtene. Dette kan gjøres som en prinsippdiskusjon på et samlet foreldremøte og/eller rett i forkant av en foreldresamtale.

Tilrettelegging av møtet

I tillegg til å avklare forventninger om innhold i møtene er det viktig å forberede seg til selve møtet. Hvilket tidspunkt passer begge parter? Hvor skal samtalen gjennomføres? Hvordan skal det inviteres? En enkel saksliste gir en god ramme foran et møte (Drugli & Onsøien, 2010, s. 61–62), men den kan også låse møtet. Foreldrenes innspill må vies god plass. Det er viktig at du husker at det skal være en samtale og ikke et formelt møte.

Tenk på valget av fysisk rom slik at samtalen kan foregå skjermet. Hvordan plasserer du deg i forhold til foreldrene? Å sitte rett ovenfor den andre kan virke påtrengende, mens det å plassere seg mer på skrå gjør at den andre parten kan fl ytte blikket litt frem og tilbake. Sørg for enkle trivselsfaktorer, som bevertning, godt lys og god atmosfære.

Startfasen

Det å stille godt forberedt gjør at du kan møte foreldre med større grad av ro og trygghet. For mange er foreldresamtalen først og fremst et møte der man utveksler informasjon om barna. Som nevnt tidligere er foreldre opptatt av om barna har lekekamerater og om e utvikler seg «som de skal». En del foreldre vil kunne oppleve seg som utsatt for vurdering (at både barnet og foreldrene blir vurdert). Sørg for at oppstarten blir god, og at de formelle rammene blir gjort kjent for foreldrene. Som fagperson leder du møtet, presiserer tidsrammen og gjentar det som måtte stå på selve sakslisten eller innkallingsbrevet. Det er naturlig å hilse foreldre velkommen og spørre om foreldrene har noe på hjertet før du setter i gang.

Se på forhånd igjennom samtalekvaliteter som er redegjort for i kapittel 2. La disse danne bakteppet for enhver samtale, samtidig som du innstiller deg på at ingen møter er likedan. Noe av det viktigste du kan forberede deg på, er å være aktivt lyttende.

Gode foreldresamtaler gir gode vilkår for barnets trivsel, læring og utvikling i barnehagen.

Hvordan henvender du deg til barnets foreldre? Hva gjør du for å skape en god dialog preget av åpenhet, forståelse, gjensidighet og tillit og respekt forskjellighet?

En god dialog er forankret i etikk og kvaliteter i mellommenneskelige relasjoner. Du skal møte den andre som subjekt og medmenneske. Det krever både selvinnsikt og sensitivitet.

I boken presenterer forfatteren forskningsbasert kunnskap om ulike vilkår for gode foreldresamtaler. · Hva preger slike samtaler? · Hva er det spesielt viktig å lære seg? · Hvordan kan vanskelige tema tas opp?

Boken gir viktige innspill til hva du må tenke over når du planlegger og gjennomfører en foreldresamtale.

ISBN 978-82-450-3811-8