1.2 Faget bygningsfysikk

binerer funksjonelle, bygningstekniske og estetiske hensyn i en helhetlig og avklaret form, og vi skal ikke ha studert eldre byggeskikk særlig lenge, før vi blir slått av beundring og respekt over den dyktighet og kunnskap de utførende håndverkerne må ha vært i besittelse av. Av dette har vi fortsatt mye å lære.

Selv om de gamle manglet teoretisk kunnskap og for eksempel ikke kunne regne U-verdier, visste de utmerket godt hvor mye vinterved som var nødvendig og ikke minst, hvor mye arbeid som krevdes for å få den i hus. De visste også hvor det var fare for flom eller ras, hvor stormen tok ekstra hardt og hvor nattefrosten var streng. Selv om de ikke kunne dokumentere kunnskapene med regnestykker og tall, hadde de en innsikt om natur og klimabelastning som vi i dag ofte mangler. (De kunne for øvrig heller ikke klage til kommunen eller forbrukerkontoret dersom de tabba seg ut og ikke tok hensyn til det de burde ha visst).

Eldre bebyggelse ble dessuten produsert i en tid med langt mindre velstand enn i dag. De gamle var alltid nødt til å utnytte resursene med omtanke. Dette kaller vi i dag «kostnadseffektive løsninger». Også på dette feltet finner vi prinsipper i eldre byggsskikk som vi ikke bør la gå i glemmeboka.

Teori og praksis «Det er forskjell på teori og praksis», blir det ofte sagt, og ikke sjelden blir det lagt en nedvurderende undertone i utsagnet: «Praksis er viktig. Teori er mindre viktig!»

Det første er riktig, men det andre er galt! Praksis er viktig, men teori er også viktig! God teori vil alltid være teori om praksis! Her skal det ikke være en konfliktfyllt motsetning, men et fruktbart og gjennsidig utfyllende forhold.

Denne boken, og moderne bygningsfysikk i sin alminnelighet, er teoretisk. Den baserer seg i stor grad på data som vi finner i spesifikasjoner og tabeller, på formler og beregninger, på teorier og matematikk. Du kan egentlig sitte i det samme rommet med papir, blyant og en kalkulator og lære deg hele boka! Det er i og for seg ikke noe galt i å lære stoffet på denne måten, men for de fleste er det en uhensiktsmessig metode. Prøv heller å knytte sammen teori og praksis. Du kan for eksempel: • Gå ut på fotballbanen i plaskregn og kjenne hvor våt du blir, men finn også ut hvor mange millimeter

Figur 1.5 Gode løsninger er avhengig av god jobbing i alle ledd, både i teori og praksis!

nedbør som fallt, og beregn hvor mange liter vann som skal dreneres vekk fra banen. • Ta med en støymåler ut i bytrafikken og finn ut hvor mange desibel det bråket du hører rundt deg representerer, og finn også ut hva måleren viser når «det er stille» ? • Les av strømmåleren, både forbruk og effekt, finn ut hvordan forbruket fordeler seg og beregn strømkostnadene. • Vær oppmerksom når du ser bygningsskader – hva er gjort feil? – hvordan kunne det vært gjort bedre?

Prøv å gi det teoretiske stoffet liv. Først når du kan kombinere teori og virkelighet blir du en dyktig fagperson.

Hva det egentlig gjelder Opp gjennom årene har undertegnede vært på mange byggeplasser, og noen ganger har det også der vært diskusjon om teori og praksis. Bygningsarbeiderne har sett på meg, arkitekten, som en teoretiker og seg selv som praktikere, og hevdet at det er det som de steller med, byggearbeidet, som egentlig teller. Det første er selvfølgelig riktig. Jeg er en teoretiker, selv om jeg alltid forsøker å finne gode og praktiske løsninger når jeg prosjekterer. Det andre er galt – det er ikke byggearbeidet som er det viktigste! Det er viktig, men ikke det viktigste. Det viktigste er det som starter når både arkitekt og bygningsarbeiderne har forlatt byggeplassen: At bygningene virkelig fungerer, at brukerne opplever dem som gode og trygge i det lange løp. Det er dette helhetlige målet vi aldri må tape av syne!

Bygningsfysikk For å nå «det egentlige målet» – hus som virkelig fungerer – må vi både kjenne og kunne kombinere kunnskap fra mange forskjellige felt. Ett av disse feltene, som vi absolutt bør ha god innsikt i, er bygningsfysikk. Vi starter med å se på «vind og vær» – det vi kaller de ytre klimapåkjenningene. Så går vi gjennom de viktigste kravene til klimaet innendørs, og deretter går vi gjennom de fire viktigste områdene i bygningsfysikken: varmeisolering, fuktighet, lyd og brann. God lesning videre!