1.1 Hvorfor bygningsfysikk?

Trygghet Langt tilbake i vår skrevne historie og enda lengre, har menneskene bygd seg hus. Gjennom skiftende tider har menneskeheten nedlagt en nesten ufattelig innsats i den hensikt å skaffe seg tak over hodet, og vi forstår at bygninger er noe som er svært viktige for oss. Det er nok mange grunner til dette, men det viktigste stikkordet er trygghet: • Vi bygger for å beskytte oss mot vær og vind og andre klimapåkjenninger. • Vi bygger for å beskytte liv og eiendom. • Vi bygger for å beskytte våre privatliv, vår verdighet og integritet.

Når vi drar til en fremmed by, ønsker de fleste å kunne ta inn på et hotell. Det gjelder også om det er sommer og varmt i været. Det er fordi vi vil ha et rom hvor vi trygt kan oppbevare bagasje og verdisaker, og hvor vi kan sove og stelle oss noenlunde usjenert. De samme behovene hadde steinaldermenneskene når de bygde hytter for seg og sine. De ønsket seg en privat sfære og trengte vern mot fiender og ville dyr. I tillegg trengte de, på samme måte som også vi trenger det, å beskytte seg mot klimapåkjenninger. Ikke minst i vårt barske, norske klima har det alltid vært meget viktig å kunne bygge husene slik at de blir varme, tette og tørre.

Før og nå I gamle dager bygde man nesten utelukkende med lokale materialer. Utvalget var begrenset, og byggeteknikkene endret seg seint. Kunnskap om hvordan tingene skulle gjøres gikk i arv fra mester til svenn og fra far til sønn gjennom generasjoner. Under slike forhold fungerte det godt å overføre kunnskap gjennom erfaring og tradisjon.

Figur 1.1 Vi tar inn på hotell for å få en privat sfære, for å beskytte liv og eiendom og for å verne oss mot vind og vær.

Behovet for teoretisk innsikt var i liten grad til stede. I dag er situasjonen en ganske annen. Hver eneste dag kommer det nye byggematerialer på markedet. Hjelpemidler og metoder endrer seg fort. Nye lover og forskrifter krever endrede løsninger. Smak og behag skifter, og publikum stiller stadig nye krav. Summen av alle disse faktorene fører til at både byggeskikk og byggeteknikker endrer seg kontinuerlig. Under slike forhold kommer de gamle formene for kunnskapsoverføring til kort. Det er uaktuelt å drive byggevirksomhet og bare kopiere de løsningene som far og bestefar brukte. Skal vi bygge gode hus i dag, kreves det at vi har et godt teoretisk grunnlag. Dette er blant annet nødvendig fordi: • vi må kunne vurdere nye materialer og forstå hva materialspesifikasjonene innebærer,

Figur 1.2 Vi bygde hus lenge før vi kunne skrive. Her fra den rekonstruerte jernaldergården på Ullandhaug, Stavanger. Foto: Knut Espedal

Figur 1.3 Også nyere bygg baserer seg på gammel byggeskikk som er tilpasset miljø og landskap. Her ser vi en hytte i Rauland hvor tradisjonelle teknikker og materialer er brukt for å få bygget til å gli inn i naturen. Foto: Haukeli hytter og hus AS • vi må kunne analysere virkningene av nye løsninger, nye materialkombinasjoner og nye krav til byggverket, • vi må dessuten ha teoretisk innsikt for i det hele tatt å kunne praktisere i byggebransjen. Myndighetene krever i dag både utdannelse og evne til å kunne dokumentere de løsningene vi velger. Dette gjelder både for prosjekterende, søkere, utførende og selvfølgelig også for dem som på myndighetenes vegne skal kontrollere eller føre tilsyn med at forskriftene følges.

Når dette er sagt, vil vi gjerne presisere at det er liten grunn til å se nedlatende på den gamle erfaringsbaserte byggetradisjonen. Eldre bygninger ble riktignok sjelden tegnet eller beregnet, men likevel viser hver eneste detalj at de i høgste grad er gjennomtenkt!

Når utviklingen ikke går for fort, får man tid til å sortere vekk uheldige erfaringer og videreutvikle de gode. Vi ser at det gror fram løsninger som kom-

Figur 1.4 I dag bruker vi nye materialer og finner nye løsninger. Her ser du Potsdamer Platz i Berlin. Foto: Norsk stålforbund