Denne boken samler og diskuterer forskning og praktisk innsikt om ledelse og beredskap i idretten. Den presenterer et sett planleggingsverktøy som de som er involvert i beredskapsarbeid, kan ha nytte av, og to modeller som forfatterne har utviklet – med mål om å bidra til å øke problemforståelse, evne og vilje til beredskapstenkning i idretten.
Elsa Kristiansen | Ole Boe | Therese Dille
En rekke kriser og katastrofer i nyere tid har ført til større vektlegging av sikkerhet på stadig flere samfunnsområder. Idretten tar beredskap på alvor, men er den godt nok forberedt på de nye krisene? Koronapandemien satte idretten på prøve og viste særlig hvordan krisehåndtering utfordrer evnen til samarbeid på kryss og tvers – noe all beredskapsplanlegging må ta hensyn til.
Elsa Kristiansen er professor ved USN Handelshøyskolen Ole Boe er professor ved USN Handelshøyskolen Therese Dille er førsteamanuensis ved USN Handelshøyskolen
E L SA K R I S T I A N S E N OLE BOE THERESE DILLE ISBN 978-82-450-3728-9
beredskap og Sikkerhet i idretten E L SA K R I S T I A N S E N OLE BOE THERESE DILLE
Copyright © 2022 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave 2022 / 1. opplag 2022 ISBN: 978-82-450-3728-9 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: Kjetil Kristiansen Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Seku Seku Seku
Forkortelser
CCPI CLOs Covid-19 DSB EOC FAD FIFA
International Police Cooperation Center Covid-19 Liaison Officers Sykdom som stammer fra SARS-CoV-2-viruset Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap De europeiske olympiske komiteer Fornyings- og administrasjonsdepartementet Fédération Internationale de Football Association, Det internasjonale fotballforbundet FHI Folkehelseinstituttet FN De forente nasjoner HOD Helse- og omsorgsdepartementet HMS Helse, miljø og sikkerhet IOC Den internasjonale olympiske komité IPC Den internasjonale paralympiske komité JD Justis- og beredskapsdepartementet KOMPSPORT-modellen Kompetansemodellen for beredskap i idretten Meld. St. Melding til Stortinget MNOK Millioner norske kroner NIF Norges idrettsforbund NFF Norges Fotballforbund NOU Norges offentlige utredninger NPM New Public Management, en samlebetegnelse på en type organisering og styring av offentlige virksomheter som har som mål å oppnå økt effektivitet og legitimitet
6
Beredskap og sikkerhet i idretten
NRB NTB OL PLANSPORT-modellen prop. S ROS-analyse SA SNØ STK TMG TL TTP VG VIP VUCA
VM WADA WHO
Nasjonalt risikobilde Norsk Telegrambyrå De olympiske leker Planleggingsmodellen for beredskap i idretten Proposisjon til Stortinget Risiko- og sårbarhetsanalyse Situational Awareness, situasjonsbevissthet Sivil nasjonal øvelse Semantisk teorikonstruksjon Tokyo Metropolitan Government Transformasjonsledelse Taktikker, teknikker og prosedyrer Verdens Gang, riksdekkende avis Very important person Volatility, uncertainty, complexity and ambiguity. VUCA brukes for å beskrive hendelser preget av flyktighet (situasjonene varierer raskt og ofte), usikkerhet, kompleksitet og tvetydighet Verdensmesterskap World Anti-Doping Agency Verdens helseorganisasjon
Forord
Beredskap og sikkerhet i idretten er et tverrfaglig tema som det er forsket lite på fra et idrettsperspektiv – til tross for at mange kriser som kan ramme idretten, vil kunne ha store og vidtrekkende konsekvenser. Vi så derfor behovet for å forske på og presentere ny innsikt om ledelse og beredskap i idretten. Dels for å gi en kunnskapsstatus på feltet, rent idrettsfaglig. Men vi ønsket også å utvikle og presentere et sett med praktiske metodikker som ledere og andre med ansvar for beredskap i idretten kan bruke i beredskapsarbeidet. For å utforske hvordan beredskap og idrett henger sammen, kombinerer vi altså ulike teoretiske innfallsvinkler fra forskningsfronten med empiriske eksempler fra idretten og mer praktikerorienterte modeller knyttet til planlegging av beredskap. Et sentralt bidrag i boka, som kapitlene i boka leder frem til, er utviklingen av de to teoretiske og pedagogiske modellene PLANSPORT og KOMPSPORT. Dette er to modeller som kan bidra til å etablere et tverrfaglig forskningsområde. Det er mange som fortjener en takk for at vi har kommet i mål. Vi har satt stor pris på at informantene tok seg tid til å snakke med oss, lytte og dele erfaringer og tanker. USN Handelshøyskolen har en tverrfaglig profil, og det har vært en styrke i arbeidet med både kvalitative undersøkelser og selve bokskrivingen. Takk til dekan Hans Anton Stubberud for god tilrettelegging. Uten redaktør Heidi Nordli hadde vi ikke startet på boka, og uten redaktør Per Robstad hadde vi ikke fått fullført prosjektet. En stor takk også til de anonyme fagfellene som har lest manus og kommet med nyttige innspill. Drammen, januar 2022 Elsa, Ole & Therese
Innhold Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
13
Metodiske betraktninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
15
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
18
Kapittel 1 Beredskap og sikkerhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
19
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
19
Uønskede hendelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
22
En modell for å håndtere uønskede hendelser i idretten . . . . . . . . . . . . .
25
Risikomatrise for idretten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
26
Hva er ledelse? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
29
Ledelse – ny vin på gammel flaske, eller gammel vin på ny flaske? . .
30
Modell som forklarer ledelse i idretten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
32
Organisasjonsberedskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
33
Organisasjonskultur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
33
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
35
Kapittel 2 Samfunnssikkerhet og idretten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
38
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
38
Fire grunnleggende prinsipper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
40
Hva lærte vi av 22 . juli? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
42
Samvirke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
43
Koronapandemien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
44
Sentral krisehåndtering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
45
Hvem er aktørene i idretten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
48
Hvem betaler for beredskap? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
49
Oppgave: Hvordan gjennomføre spilløvelse i idrettslaget . . . . . . . . . . . .
50
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
51
10
Beredskap og sikkerhet i idretten
Kapittel 3 Planlegging og analyseteknikker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
53
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
53
Hva om-tenkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
53
ROS-analyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
56
ROS-analyse av en uønsket hendelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
59
Risikomatrise . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
65
Beredskap og sikkerhetskrav ved store eventer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
67
DSBs veileder for eventer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
69
Sikkerhetsplanlegging og beredskapsplaner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
70
Konkurranser som krever ekstra sikkerhetstiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
72
Sykkel-VM 2017 i Bergen – økt terrorfare . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
72
Ultra-utholdenhetskonkurranser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
74
Idrettshallen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
77
Medisinsk beredskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
79
Hjertestarter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
80
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
82
Kapittel 4 Sikkerhet for utøvere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
85
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
85
Smitteverntiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
85
Breddeidrett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
86
Eliteidrett og Tokyo-OL . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
90
Covid-19-OL-et . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
92
Utøver og sikkerhet under store mesterskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
96
OL og sikkerhetstiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
97
Vancouver-OL og risikostyringsprosessen for den norske troppen . . .
99
Ungdoms-OL som trening . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
100
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
101
Kapittel 5 Etikk og beredskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
103
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
103
Innhold
Lovverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
105
NIFs lovverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
106
Etiske leveregler og NIFs etiske råd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
107
FNs bærekraftsmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
112
Idrett som et fredstiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
113
Idrett og boikott . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
115
Hva er leder- og forbundsansvar – og hva er utøverrollen . . . . . . . .
116
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
119
Kapittel 6 Når skal det varsles? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
121
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
121
NIFs paragraf 11 .4 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
121
Varslingskanaler og synlighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
123
Hva er varsling? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
124
Kritikkverdige forhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
124
Faktaundersøkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
125
Varsling i idretten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
128
Saksgangen ved en hendelse i idrettslaget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
129
Trygg arena for alle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
130
Kjønnsubalanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
131
Seksuell trakassering og overgrep . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
132
Rasisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
136
Beste råd: Søk råd! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
139
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
142
Kapittel 7 Krisekommunikasjon: Idrettsledelse under tidspress . . . . . . . . . . . . . .
144
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
144
Krisekommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
145
Informasjonsdeling og samarbeidskultur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
152
Koordinering og kommunikasjon på tre nivåer . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
152
Ligg i forkant! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
154
11
12
Beredskap og sikkerhet i idretten
Noen eksempler fra idrettens store og små kriser . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
154
Fotballforbundet under pandemiens tre første måneder . . . . . . . . .
154
Sosiale medier og «mindre» kriser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
159
Lederoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
161
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
163
Kapittel 8 Ledelse under stress . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
166
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
166
Stress . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
166
Ledelse under ekstreme hendelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
167
Skoleskyting og skyting ved idrettseventer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
168
Fokus før, under og etter en uønsket hendelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
170
Beredskap under eliteseriekamper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
174
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
177
Kapittel 9 Beredskapsmodeller for idretten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
179
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
179
PLANSPORT-modellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
180
KOMPSPORT-modellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
181
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
185
Stikkordregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
186
Innledning Nordmenn er oppdratt til å ta hensyn til vær og vind. Fjellvettreglene sitter i ryggmargen på de fleste, «alle» vet at de skal melde fra hvor de går og at det er ingen skal å snu. I fjellet er det også en selvfølge å lytte på værmeldinger og de med kunnskap om lokalstedet. Er vi alltid like forberedt som på fjellet? Spørsmålet er om vi kan planlegge for alt? I takt med samfunnsutvikling, ulike katastrofer og hendelser har vi fått stadig bedre beredskapsplaner å forholde oss til for å ivareta sikkerhet. Dette gjelder også for idretten. Men at det er noen mangler om hva man eksempelvis gjør med trening og konkurranser under en pandemi, ble tydelig våren 2020. I vår tid er ikke kriser hverken sjeldne, tilfeldige eller perifere fenomener. Noen kriser blir håndtert internt i det stille, mens andre får massiv offentlig oppmerksomhet. Noen får fatale følger for samfunnsområdene eller virksomhetene de rammer, andre kan tvert om bidra til økt tillit – dersom de blir håndtert godt. Denne boka handler om beredskap for kriser som kan skje i forbindelse med idrett. Vi er opptatt av både små og store hendelser: En «idrettsveteran» vi intervjuet, fortalte om hvor viktig det var å håndtere «små kriser» som for eksempel når en utøver får flis i rumpa på bommen i turnhallen. Likevel, denne typen hendelser faller ikke inn under krisedefinisjonen vi legger til grunn i boka. Vi skal kort sagt ta for oss kriser som angår flere, har mer alvorlig skadeomfang og som krever en helt annen type beredskap enn det å ha plaster og pinsett tilgjengelig i turnhallen. Men prinsippet er det samme: Det handler om å være «etterpåklok på forhånd». De innflytelsesrike kriseforskerne Mitroff og Anagnos (2000) understreker i Managing Crises Before They Happen at all moderne teori om krisehåndtering bygger på et prinsipp om at beredskap handler både om
14
Beredskap og sikkerhet i idretten
å forhindre kriser fra å skje, håndtere kriser for å begrense skadevirkninger – og læring. Dette prinsippet kan illustreres slik: ETTER-KRISE LEDELSE
FØR-KRISE LEDELSE Signal-deteksjon • Problemhåndtering
Tilpasning Læring Evaluering Gjenoppretting
• Risikohåndtering
Etter-krise: ledelse
Krise: forebygging
håndtering • Relasjonsledelse
Interessent-orientert kultur
Iverksettelse av planer
• Omdømme-
Krise: håndtering
Krise: forberedelse
Krise-anerkjennelse
Planlegging • Kommunikasjonsplaner • Håndbøker • Loggføring system • Trening, øvelse, stimulering
HÅNDTERING AV HENDELSE Figur 1 Krisesirkelmodell (basert på Ndlela, 2019)
I denne boka legger vi i tillegg stor vekt på at større kriser ofte er grenseoverskridende og må håndteres av flere og på flere nivåer samtidig. Koronapandemien, som rammet verden våren 2020, er et godt eksempel. Den viste oss at både det å planlegge beredskap for, og det å håndtere kriser, er et fellesskapsprosjekt – nesten uansett hvilket samfunnsområde det er snakk om. For idretten finnes det, som vi skal se, mange typer av mindre alvorlige typer kriser som ikke krever samarbeid med andre aktører. Men vi vil argumentere for følgende: I planlegging av beredskap for alle typer kriser er det nødvendig å vurdere hvem det kan bli aktuelt å samarbeide med, koordinere med og informere. Vi skal se mange eksempler på dette i denne boka – som er den første boka på norsk som behandler dette temaet. Vi vil også presentere noen enkle verktøy som den som er opptatt av beredskap, kan ha nytte av – enten dette er studenter eller folk innen idretten som har ansvar for kriseberedskap, eller som vil bli involvert i håndteringen av en krise dersom den oppstår.
Innledning
Boka består av ni kapitler, og vi beveger oss mellom tre hovednivåer: samfunnsnivå (makro), organisasjonsnivå (meso) og individnivå (mikro). På makronivå ser vi særlig på de politiske, økonomiske og samfunnsmessige rammebetingelsene, og hva som er førende for beredskapsarbeidet på samfunnsnivå. På mesonivå handler det om de interne strukturene, prosessene og rutinene i idrettsorganisasjonene – mens vi på mikronivå tar for oss individets handlinger og tankemønstre. Vi viser at det er uløselige sammenhenger mellom disse nivåene og at de ikke kan behandles adskilt, men må tenkes på som en helhet. For beredskap dreier seg om helhetlig tenkning. Krisehåndtering er så visst ikke en improvisasjonskunst, det finnes det mange tragiske eksempler på. Det er helt nødvendig at ledere i idretten tar beredskap på alvor og setter i gang beredskapsprosesser. Målet vårt er at denne boka skal bidra til det.
Metodiske betraktninger Dette er en vitenskapelig bok om et tverrfaglig tema. Det betyr at vi presenterer teorier om de ulike emnene og diskuterer dette opp mot tidligere forskning, nyinnsamlet data under pandemien og dokumentstudier. Vi har gjennomført intervjuer med sentrale aktører innen idretten, og sammen med disse formelle intervjuene, som er blitt transkribert og analysert gjennom en kvalitativ tilnærming (Patton, 2014), støtter vi oss på et stort antall uformelle samtaler og observasjoner. Forfatterne av boka har også fulgt to store idrettsforbund over lengre tid, noe som har gjort det mulig å sette tidligere gjennomførte intervjuer og observasjonsstudier inn i en ny kontekst. Flere av problemstillingene som tas opp i boka, har sprunget ut fra disse studiene, som igjen er blitt supplert med ny empiri. Vår tilnærming til feltet kan slik beskrives som en stegvis prosess, der vi har startet ut med noen grunnleggende forståelser av tematikken som er blitt videre utforsket (Eisenhardt, 1989). I den sammenheng har offentlig tilgjengelige dokumenter som stortingsmeldinger, nasjonale offentlige utredninger, rapporter fra nasjonale kommisjoner, nasjonale beredskapsveiledere, rapporter fra idrettsforbund, protokoller fra møter og internettsider også vært viktige kilder. I tillegg har medietekster fra nasjonal og
15
16
Beredskap og sikkerhet i idretten
internasjonal presse gitt oss tilgang til aktuelle problemstillinger. Slik har vi søkt å se beredskap og sikkerhet i idretten gjennom ulike perspektiver og fra ulike nivåer, noe som også fremheves som en viktig forutsetning innen casestudieforskningen (Eisenhardt & Graebner, 2007). Noen av eksemplene og casene som presenteres i boka, kan oppfattes som satt på spissen, men dette har vi gjort bevisst for å få fram poenger og se nye sammenhenger – en tilnærming som ofte anses som nødvendig når lite utforskede problemstillinger og temaer skal undersøkes (Flyvbjerg, 2006). Det empiriske materialet som ligger til grunn for denne boka, er med andre ord omfattende, og kombinasjonen av ulike datakilder har gjort det mulig å se sammenhengen mellom de tre nivåene, makro, meso og mikro, og derigjennom se beredskap i idretten som en kobling mellom det politiske, organisatoriske og individuelle. Dette har også gjort at vi har kunnet utvikle ny forskningsbasert kunnskap, som kan være til nytte for både forskere og studenter. I tillegg har vi utviklet metoder for å identifisere de ulike kompetansene en trenger for å kunne håndtere og utøve god ledelse av beredskap i idretten. Den ene metoden kalles for Kompetansemodellen for beredskap i idretten (KOMPSPORT-modellen). Kompetansene som finnes i modellen, er trukket ut fra alle kapitlene i denne boka, og gir således en helhetlig oversikt over hvilke kompetanser man bør fokusere på og så utvikle. Kompetansene handler både om individ-, gruppe-, organisasjonsog nasjonalt nivå i idretten. Videre er kompetansene sortert i syv forskjellige kategorier eller strukturer for beredskap, og kategoriene er laget ut fra begreper som naturlig hører hjemme i samme kategori. De syv kompetansekategoriene for beredskap er: lovverk og samfunn, ledelse, beredskap og sikkerhet, beredskap i idretten, individuell krisehåndtering, organisatorisk krisehåndtering samt idrettens organisering. Til sammen er disse syv kategoriene indikatorer til en modell referert til som KOMPSPORT-modellen. KOMPSPORT-modellen inneholder dermed kompetanser som er nødvendige å tilegne seg for å skape en god organisasjonsberedskap i idretten. KOMPSPORT-modellen inngår som en del av den mer overordnede pedagogiske modellen vi har kalt Planleggingsmodellen for beredskap i idretten (PLANSPORT-modellen).
Innledning
PLANSPORT-modellen er inspirert av den militære planleggingsmodellen til Toiskallio (2006) og av nyere modeller utviklet av Torgersen (2018) og Torgersen et al. (2020). I kombinasjon med annen etablert kompetanse vil PLANSPORT-modellen kunne bidra til å gi en grunnleggende innsikt om kompetanseområder som beslutningstakere, ledere og beredskapspersonell bør fokusere på når det gjelder både forebygging, håndtering og læring i krisesituasjoner. PLANSPORT-modellen er på denne måten tenkt som en pedagogisk metode for å øke organisasjonsberedskap. Vi har utviklet PLANSPORT-modellen gjennom å benytte oss av en vitenskapelig metode som kalles for semantisk teorikonstruksjon (STK) (Giere, 1990; Kvernbekk, 2005; Suppe, 1989; Torgersen, 2018; Torgersen et al., 2020). Semantisk teorikonstruksjon er metateori som beskriver dataenes bestanddeler som grunnlag for modeller, teorier og relaterte nøkkelbegreper. STK er videre en teoretisk metastudie basert på både empiriske og teoretiske kilder, i dette tilfellet bokas kapitler. Fra hvert av kapitlene har vi trukket ut det mest essensielle, dvs. hva en må ta hensyn til for å oppnå en god beredskap i en idrettsorganisasjon. Vi har brukt STK som prinsipp og metode for å identifisere underliggende prosesser for idrettens organisasjonsberedskap. Disse underliggende prosessene handler om ulike spørsmål som er viktig å stille seg, samt hva en trenger større forståelse og innsikt i for å oppnå en bedre organisasjonsberedskap. Basert på alle bokas kapitler bør eller kan PLANSPORT-modellen føre til følgende essensielle spørsmål: Hvilke metoder finnes det for å øke læring og organisasjonsberedskap? Hva er målene for læring og organisasjonsberedskap? Hvem trenger vi å øve, trene og utdanne? Hovedpoenget med KOMPSPORT-modellen og PLANSPORT-modellen er at helheten er mer enn summen av delene. Det holder slik vi ser det ikke bare med å fokusere på ulike kompetanser man trenger i en idrettsorganisasjon. I tillegg må man også fokusere på sosiale forhold og på hvilke læringsmål en har for utvikling av en bedre beredskap i sin idrettsorganisasjon. Deretter er det også viktig å fokusere på hva den enkelte kan gjøre for å skaffe seg en så god beredskap som mulig, samt hvilket læringsmiljø, kultur og miljø som finnes når det gjelder å tenke beredskap i egen organisasjon. Andre hensyn som må tas for å oppnå
17
18
Beredskap og sikkerhet i idretten
en god organisasjonsberedskap, er å tenke på hva som er målene med beredskapen og hvem og hvorfor man ønsker å trene. Så må man øve på alt dette. Som om ikke dette var nok, må man også forstå de ulike lovene, styringsdokumenter og regelverk som vil være med og påvirke idrettsorganisasjonenes beredskapsplanlegging.
Referanser Eisenhardt, K.M. (1989). Building theories from case study research. Academy of Management Review, 14(4), 532–550. Eisenhardt, K.M. & Graebner, M. (2007). Theory building from cases: Opportunities and challenges. Academy of Management Journal, 50(1), 25–32. Flyvbjerg, B. (2006). Five misunderstandings about case-study research. Qualitative Inquiry, 12(2), 219–245. Giere, R.N. (1990). Explaining Science: A Cognitive Approach. University of Chicago Press. Kvernbekk, T. (2005). Pedagogisk teoridannelse (Insidere, teoriformer og praksis). Fagbokforlaget. Mitroff, I. & Anagnos, G. (2000). A best practice model: A general framework for crisis management. I I. Mitroff (red.), Managing Crises Before They Happen (s. 29–50). AMACOM. Ndlela, M.N. (2019). Interessentperspektiv på krisekommunikasjon. Universitetsforlaget. Patton, M.Q. (2014). Qualitative Research and Evaluation Methods (4. utg.). Sage Publications. Suppe, F. (1989). The Semantic Conception of Theories and Scientific Realism. University of Illinois Press. Torgersen, G.-E. (2018). Interaction: «Samhandling» Under Risk. Cappelen Akademisk Forlag. https://www.cappelendammundervisning.no/_interaction-samhandling-under-risk-9788202535025 Torgersen, G.-E., Rawat, S., Boe, O. & Piotrowski, A. (2020). Integrative conclusions to post-pandemic reconstruction. I S. Rawat, O. Boe & A. Piotrowski (red.), Military Psychology Response to Post-Pandemic Reconstruction (Bd. 2, s. 847–852). Rawat Publications.
Kapittel 1
Beredskap og sikkerhet Innledning I denne boka skal vi se på beredskap for krise i en vid idrettskontekst. Beredskap kan defineres som «planlegging og forberedelser av tiltak for å begrense eller håndtere kriser eller andre uønskede hendelser på best mulig måte» (NOU 2000:24). For idrettens del omfatter beredskapstenkning både større og mindre arrangementer og den «daglige virksomheten». I idretten er ledere flest opptatt av sikkerhet, et begrep vi kan definere som en «tilstand og følelse av trygghet». Uten sikkerhet er det ikke mulig å oppnå visjonen om idrettsglede for alle. Begrepet beredskap dekker, som vi skal se, mer enn begrepet sikkerhet. Både i denne boka, og i litteraturen ellers, er det beredskap som er hovedfokus. Moderne organisasjoner i dag står ovenfor stadig flere, stadig mer grenseoverskridende kriser. I en krise må noen – oftest en leder – ta en rekke ulike typer beslutninger. Og som i krise som ellers blir beslutningen aldri bedre enn informasjonen den bygger på. Men i krise skjer alt mye raskere enn ellers; uforutsigbarheten er høyere og troverdig informasjon er mer krevende både å samle inn og analysere enn normalt. Både for lite og for mye informasjon kan føre til dårlige beslutninger og krisehåndtering. Tidspunktet man må ta beslutningen på, kan være en større utfordring for en leder enn det å fatte selve beslutningen. Som regel har ikke lederen erfaring, har aldri opplevd noe lignende tidligere. Er det da i det hele tatt mulig å bli beredt? Ja, beredskap er blitt et fagfelt med et solid og stadig oppdatert forskningsfundament. Innen beredskapsfaget finnes både avansert teoriutvikling og søkelys på mer praktisk anlagte
20
Beredskap og sikkerhet i idretten
metoder. På stadig flere samfunnsområder er det blitt økt fokus på nødvendigheten av beredskapsplanlegging – også i idretten. Denne boka er som sagt både en statusrapport om beredskapstenkning i idretten, en gjennomgang av hvilket faglig fundament som bør, og praktiske metoder som kan ligge til grunn for beredskapsarbeidet. I faktaboksen nedenfor presenterer vi kort begrepene som vil være sentrale gjennom boka: FAKTABOKS 1.1 Beredskap Beredskap er de ulike tiltak en virksomhet iverksetter for å forebygge, begrense eller håndtere mulige kriser og uønskede hendelser. Beredskapsledelse Beredskapsledelse er ledelse av en mobiliserende eller mobilisert beredskapsorganisasjon i en beredskapssituasjon. Beredskapsorganisasjon Den organisasjon som en virksomhet har etablert med ekstraordinære ressurser og fullmakter for å respondere på hendelser. Beredskapsplanlegging De aktiviteter en organisasjon gjennomfører før en uønsket hendelse inntreffer i den hensikt å være så godt forberedt på hendelsen som mulig. Katastrofe En alvorlig forstyrrelse av funksjonen til et samfunn eller en virksomhet som fører til betydelige tap: menneskelige, materielle, økonomiske, miljømessige eller andre typer. Kan være akutt eller utvikle seg sakte. Krise Krise er en vanskelig situasjon, et avgjørende vendepunkt eller en plutselig forandring. En krise er en større uheldig hendelse som brin ger med seg problemer som ikke kan løses gjennom ordinær organi sering og handlekraft. Mer folkelig sagt: Det er når vi trenger en plan B.
Kapittel 1: Beredskap og sikkerhet
Organisasjonsberedskap Den grad av forberedthet for krise som en organisasjon har som et resultat av gjennomført beredskapsplanlegging, organisasjonens kompetansenivå og planlagte beredskapstiltak før en uønsket hend else inntreffer. Resiliens Resiliens er et begrep som beskriver evnen til å håndtere påkjenninger – altså et menneskes psykologiske motstandskraft eller robusthet. Sårbarhet Sårbarhet er svak fysisk eller psykologisk motstandskraft ved større påkjenninger. Risiko Risiko = sannsynlighet X skadeomfang. Risiko er altså en måleenhet for hvor stor sjanse det er for at en negativ hendelse skal ramme – og for hvor alvorlig det vil være om den rammer. Forkjølelse har for eksempel høy sannsynlighet, men lavt skadeomfang; en flyulykke har høyt skadeomfang, men lav sannsynlighet. Risikohåndtering Risikohåndtering er å vurdere og håndtere usikkerhet på forhånd – å definere svar på risikoer som kan ha en negativ innvirkning på prosjektresultatet før de materialiserer seg. Risikopersepsjon Hvordan folk vurdere risikoer. Det er ofte lite samsvar mellom hva som faktisk er farlig og hva folk oppfatter som farlig, og det må tas hensyn til når vi skal kommunisere om risiko. Da blir formelen slik: Risiko = (skadeomfang X sannsynlighet) + hvor bekymret folk er for dette. Risikostyring Risikostyring består av to hoveddeler: risikovurderinger (risikoidenti fikasjon, risikoanalyse og risikoevaluering/prioritering) og risikohånd tering (utforming av risikoreduserende tiltak og oppfølging av risiko).
21
22
Beredskap og sikkerhet i idretten
Risikostyring ved idrettseventer En proaktiv prosess som innebærer å vurdere all mulig risiko til arrange mentet og dets interessenter ved å forutse, forebygge, minimere og planlegge reaksjoner for å redusere de identifiserte risikoer. Sikkerhet Sikkerhet er når det er lav risiko for negative hendelser. Usikkerhet Usikkerhet kan forstås som det å ikke vite den sanne verdien av en størrelse eller fremtidige konsekvenser av en aktivitet.
Innen fagområdet sport management har forskning omkring beredskaps- og kriseledelse oftest omhandlet risikoledelse (Taylor & Toohey, 2007). Man har særlig vært opptatt av hvordan det er mulig å redusere risiko i forbindelse med større idrettseventer. Men, som vi sa innledningsvis, er det ikke bare de store eventene som fordrer beredskapstenkning; også til daglig finnes det en mengde mulige kriser som det er viktig å være forberedt på kan skje. Det er blitt hevdet at de innen sport management som forsker på beredskap og krisehåndtering, burde jobbe tettere med idretten selv, og bidra mer aktivt for å øke problemforståelse og kompetanse (Shipway et al., 2021). Vi håper at denne boka vil bidra til dette: at forskningen blir mer relevant for praksisfeltet. Uønskede hendelser
Uønskede hendelser deles gjerne inn i generiske typologier ut fra hvordan de oppstår. I veilederen fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (2014) går hovedskillet mellom: 1. naturhendelser (for eksempel ekstremvær, pandemi og askesky) 2. store ulykker (for eksempel brann, bygninger som raser, teknisk sammenbrudd) 3. tilsiktede hendelser (for eksempel streik, boikott, søksmål, sabotasje, terror) 4. interne (for eksempel menneskelig svikt, ukultur, omdømmetap, økonomisk utroskap)
Kapittel 1: Beredskap og sikkerhet
Innenfor hver kategori er det flere typer av uønskede hendelser som må forstås og analyseres innenfor egne kontekster, også innen idretten. Det viktige spørsmålet er hvilke typer av mulige kriser kan berøre ditt idrettslag, klubb, forbund eller arrangement? Svaret er, som vi skal se, det første og kanskje viktigste steget i beredskapsplanleggingen. Denne listen er derfor i praksis et verktøy: den hjelper oss å plassere mulige kriser i kategorier, eller typologier. Det er nødvendig, for det er umulig å legge helt konkrete planer for alle mulige kriser hver for seg – men mulig å lage planer for «ulike typer krise som har en del grunnleggende fellestrekk». Martin Ndlela (2019) har satt sammen tre av de mest innflytelsesrike typologiseringene fra den internasjonale kriselitteraturen i en tabell. Vi tar med den her, fordi den gir et mer dekkende og konkret bilde av «kategorier av krise». Tabell 1.1
Krisetypologier (Ndlela 2019)
Lerbinger (1997)
Seeger, Sellnow og Ullmer Coombs (2010) (2010)
Naturkatastrofer
Naturkatastrofer
Naturkatastrofer
Organisatoriske misligheter
Personalkriser
Organisatoriske misligheter
Teknologiske kriser
Industrirelaterte kriser
Teknisk svikt
Ondsinnede handlinger
Utslipp (olje, kjemikalier)
Ondsinnede handlinger
Vold på arbeidsplassen
Produkt/tjenesterelaterte kriser
Vold på arbeidsplassen
Konfrontasjoner
Transportrelaterte katastrofer
Mega damage-kriser
Menneskeskapte katastrofer
Kriser med miljømessige årsaker
Menneskelig svikt
Terrorangrep
Terrorangrep
Utfordringer
Rykter
Økonomiske kriser
Rykter
Omdømme
23
Denne boken samler og diskuterer forskning og praktisk innsikt om ledelse og beredskap i idretten. Den presenterer et sett planleggingsverktøy som de som er involvert i beredskapsarbeid, kan ha nytte av, og to modeller som forfatterne har utviklet – med mål om å bidra til å øke problemforståelse, evne og vilje til beredskapstenkning i idretten.
Elsa Kristiansen | Ole Boe | Therese Dille
En rekke kriser og katastrofer i nyere tid har ført til større vektlegging av sikkerhet på stadig flere samfunnsområder. Idretten tar beredskap på alvor, men er den godt nok forberedt på de nye krisene? Koronapandemien satte idretten på prøve og viste særlig hvordan krisehåndtering utfordrer evnen til samarbeid på kryss og tvers – noe all beredskapsplanlegging må ta hensyn til.
Elsa Kristiansen er professor ved USN Handelshøyskolen Ole Boe er professor ved USN Handelshøyskolen Therese Dille er førsteamanuensis ved USN Handelshøyskolen
E L SA K R I S T I A N S E N OLE BOE THERESE DILLE ISBN 978-82-450-3728-9