1 Barn og unges rettigheter etter barnevernsloven

I dette kapitlet kan du lese om

• formålet med den nye barnevernsloven

• hvem loven gjelder for

• krav om forsvarlighet

• barn og unges rettigheter etter loven

– barnets beste

– barn og unges rett til medvirkning

– barn og unges rett til omsorg og rett til familieliv

– barn og unges rett til nødvendige barnevernstiltak

– barn og unges kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn

– samarbeid med barn, familie og nettverk

– tidlig innsats

– rett til individuell plan

Samarbeid med barn, familie og nettverk

Barnevernet skal så langt som mulig samarbeide med både barn og foreldre, og skal behandle alle med respekt.

Bestemmelsen lovfester at barnevernet skal legge til rette for at barnets familie og nettverk involveres. Familie og nettverk vil i mange tilfeller representere viktige ressurser for barnet og foreldrene, og formålet med bestemmelsen er å bidra til at disse ressursene blir brukt til barnets beste.

Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn når man vurderer i hvilken utstrekning familie og nettverk skal involveres, og barnets og foreldrenes synspunkter er helt sentrale.

Barnets familie inkluderer også barnets slekt. Storfamilie og utvidet slektskap er viktig for mange barn. Hvem som omfattes av barnets familie og nettverk, må vurderes konkret i den enkelte sak.

Storfamilie og utvidet slektskap står sterkt blant annet i samiske samfunn. I samiske samfunn og i samiske språk har man en utvidet forståelse av nær familie og slektskap. Besteforeldre, gudforeldre og gaibmi (den som barnet er oppkalt etter) er ofte viktige personer for barnet og kan ha en aktiv rolle i barnets liv.

Kilde: Barnevernsloven § 1-9 og Prop. 133 L (2020–2021)

Tidlig innsats

Tidlig innsats er et viktig prinsipp og krav i den nye loven. Barnevernet skal derfor sette inn tiltak tidlig for å forebygge alvorlig omsorgssvikt og atferdsvansker.

Plikten til tidlig innsats presiserer at det er avgjørende for barnet at tiltak tilpasses det enkelte barns behov, og iverksettes så tidlig som mulig når omsorgssvikt og atferdsproblemer oppstår.

Barnevernets plikt til tidlig innsats understreker betydningen av å iverksette undersøkelser som er tilstrekkelige til å avdekke omsorgssvikt på et tidlig stadium av saken. Dette gjelder ikke minst for de yngste barna.

Videre understreker prinsippet viktigheten av at tiltak som iverksettes, skal være egnet til å ivareta barnets behov. Dette innebærer i noen tilfeller at det er nødvendig å iverksette inngripende tiltak tidlig.

Plikten til tidlig innsats inntrer når barnevernet har informasjon om bekymringer knyttet til barnets omsorgssituasjon eller atferd. De ansatte i skolen er viktige informanter og kan derfor hjelpe barnevernet å ivareta denne plikten.

Kilde: Barnevernsloven § 1-10 og Prop. 133 L (2020–2021)

Rett til individuell plan

Barn med behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan.

Retten til å få utarbeidet individuell plan er begrenset til tilfeller der barn har behov for langvarige tiltak eller tjenester.

Barnevernet skal samarbeide med offentlige instanser og andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tjenestetilbud for barnet. Skolen er en viktig medhjelper i arbeidet med å gi barnet et slikt helhetlig tjenestetilbud.

For å synliggjøre dette heter det i opplæringsloven § 15-8 om samarbeid og samordning:

Skolen, skolefritidsordninga og pedagogisk-psykologisk teneste skal samarbeide med andre tenesteytarar dersom samarbeid er nødvendig for å gi eleven eit heilskapleg og samordna tenestetilbod. Dersom eleven har individuell plan etter anna lov og forskrift, skal skolen, skolefritidsordninga og pedagogisk-psykologisk teneste delta i samarbeid om utarbeiding og oppfølging av tiltak og mål i den individuelle planen.

Kilde: Barnevernsloven § 15-9 og Prop. 133 L (2020–2021)