Barneklare skoler eller skoleklare barn (9788283722284) by Fagbokforlaget

I denne boken har vi tatt for oss overgangen fra barnehage til skole. Vi trekker fram arbeid med språk, lesing og skriving som den røde tråden i dette arbeidet. Vi viser til praktiske eksempler, tiltak og arbeidsmåter som kan bidra til trygghet, oversikt og sammenheng, slik at overgangen blir best mulig for barna. Boken er relevant for alle som har en rolle eller er deltagere i overgangsarbeidet. Det gjelder skole- og barnehageeiere, ansatte og ledere i barnehage og skole, og studenter i barnehage- og lærerutdanningen som snart selv skal jobbe med de eldste barna i barnehagen eller de yngste barna i skolen.

Barneklare skoler eller skoleklare barn?

Overganger kan sammenlignes med det å vandre over en bro. På vandringen over broen har barna med seg en sekk full av erfaringer, opplevelser og ferdigheter. For noen kan denne overgangen eller reisen være både utfordrende og skummel, mens andre gjennomfører den med lette steg. Hvordan kan overgangen bli trygg og god for alle?

Heidi Sandø og Iris Hansson Myran

Barneklare skoler eller skoleklare barn? Om overgangen fra barnehage til skole ISBN 978-82-8372-228-4

Innhold Innledning

Kapittel 1 Overganger i læringsløpet Styringsdokumenter

Overganger som brobygging

Ulike forventninger til skolestarteren Vertikale overganger

Tiltak i vertikale overganger Horisontale overganger

Kapittel 2 Å skape sammenheng

Å bygge på tidligere erfaringer Progresjon

Grenseobjekter Tiltak

20 21

Kapittel 3 Samarbeid

Deltagere i overgangsarbeidet Samarbeid med hjemmet Foreldre som ressurs Barna som ressurs

29 29

Skolefritidsordningen (SFO) Samarbeidsområder

Hvordan systematisere samarbeidet? Felles plan

Hvordan lykkes med å skape sammenheng i overgangen?

INNHOLD

Kapittel 4 Praksiseksempler

Hvordan samarbeide på tvers av enhetene? Felles språkplan og forpliktende aktiviteter Siste året i barnehagen

39 42

Kapittel 5 Språk, lesing og skriving

Sammenheng i rammeplanen og læreplanen Hvilket språksyn blir vektlagt? Barnehagens lesepraksis Skolens lesepraksis

Utforskende skriving

Meningsfull skriveopplæring

Arbeidsmåter som kan skape sammenheng Tverrfaglige temaer

Kapittel 6 Sentrale prinsipper Medvirkning Lek

Lekende læring Utforskning Digital praksis

75 76

Kartlegging og observasjon

Å henge etter – hva betyr så det? Avslutning

Forfatteromtale Litteraturliste

89 90

KAPITTEL 1

utvikle seg i trygge omgivelser. Pedagogene forventer at de gjennom samarbeid med barn, foreldre og andre aktører skal skape gode utviklingsmiljøer for barna. Barn forventer at de skal ha det fint, lære, få støtte og hjelp når de trenger det. Rettigheter kan sees på som grunnleggende i alle overganger. I overgangen fra barnehage til skole har alle barn rett til god opplæring som er tilpasset deres ferdigheter, kulturarv og bakgrunn. Lærere har rett til å få hjelp og ressurser som gjør det mulig å skape gode læringsarenaer for alle barn. Familier har rett til å bli møtt med respekt og bli sett på som viktige samarbeidspartnere (Lillvist & Wilder, 2017). Det er noen områder som peker seg ut, og som gjelder for overganger generelt. Dette er områder som barnehage- og skoleeiere, ledere og pedagoger i begge institusjonene må ha kunnskap om. Denne figuren viser noen av de mest sentrale områdene som vi senere vil utdype nærmere:

Faglig sammenheng

Helhetlig språklæring Lek, utforskning og medvirkning

Trygghet Overgangsritualer Grenseobjekter

OVERGANGSARBEID

Tidlig innsats Kunnskap om barnet Tilrettelegging

Planarbeid

Foreldresamarbeid

Overganger i læringsløpet

Styringsdokumenter Både barnehage og skole har styringsdokumenter som legger føringer for hvordan de skal legge til rette for samarbeid. Barnehagen er forpliktet gjennom rammeplanen, og i årsplanen skal det synliggjøres hva samarbeidet skal innebære. Rammeplanen påpeker også at barnehage og skole bør gi hverandre gjensidig informasjon om egne virksomheter. Det kan bidra til at barnehagen får forberedt barna på overgangen, og at skolen får lagt til rette for tilpasset opplæring fra skolestart. Barnehagen må ha samtykke fra foreldrene for å dele opplysninger om enkeltbarn med skolen, og foreldrene må få innsyn i og innflytelse på informasjonsutvekslingen. Samarbeidet må handle om hva barnet kan og mestrer, men også om hva det trenger særskilt støtte til. Rammeplanen inneholder formulerte prosessmål som sier noe om barnehagens ansvar for å gi barna opplevelser og erfaringer. Rammeplanen beskriver også hvordan personalet må arbeide for å nå disse målene. I Kunnskapsløftet (LK20), som er skolens læreplan, er det nedfelt kompetansemål som angir hva det enkelte barn skal kunne på de forskjellige trinnene. Her ser vi at det er forskjell på barnehagens mandat og skolens mandat. Begge institusjonene skal fremme barns læring og danning og legge til rette for trivsel, glede, medvirkning og demokratisk deltakelse. Rammeplanen for SFO sier at praksis skal bygge på grunnleggende verdier som er felles i formålsparagrafene til barnehagen og opplæringen i skolen.

Overganger som brobygging Overganger framstilles gjerne som noe som skal lede oss fra ett punkt til et annet. De kan også sies å være en form for prosess eller fase som vi beveger oss gjennom. Vi kan også se for oss de ulike nivåene i læringsløpet som fjelltopper som barna skal bestige på en trygg og god måte, og at det mellom disse toppene er festet broer. Disse broene symboliserer forbindelseslinjer mellom barnehagen og skolen, eller de ulike trinnene i skolen. På veien møter barna ansatte som tilpasser og legger til rette for at de skal få utvikle seg. Slik kan man se for seg barns reise fra barnehagen til skolen eller ungdommers reise fra ungdomsskolen til videregående utdanning. Inn i det neste steget har de med seg en rekke erfaringer og opplevelser. De går fra noe kjent og trygt til noe ukjent som de ikke har helt oversikt over. Dette kan

KAPITTEL 2

og store ulikheter i det pedagogiske tilbudet kan bidra til at barn opplever disharmoni og brudd. Disharmoni kan forebygges ved at det faglige og det pedagogiske oppleves som mer sammenhengende.

Å bygge på tidligere erfaringer Kontinuitet i overgangen fra barnehage til skole forutsetter blant annet at skolen tar hensyn til det barna har lært i barnehagen. Lærerne må altså ha evne til å gi barna nye erfaringer som bygger på det kjente. Dette understreker igjen betydningen av pedagogenes kjennskap til hverandres arbeidsmåter, læringsfilosofi og praksis. Brudd med tidligere erfaringer eller diskontinuitet kan gjøre at barn hindres i å få bruke kompetansen sin. Barna må få bruke sine tidligere erfaringer i møte med både SFO og skole (Dewey, 2005; Hogsnes, 2019). Hvis barn ikke får mulighet til å knytte tidligere erfaringer til nye erfaringer, vil handlingsmulighetene deres begrenses. Sammenhengene blir derfor også utydeligere for barn når de møter den nye hverdagen sin. Barna må forstå hensikten med de nye skoleaktivitetene, og de må også få oppleve mening og mestring i møte med arbeidsmåtene eller verktøyene som brukes i både skole og SFO.

Progresjon Pedagogene skal legge til rette for læring og utvikling gjennom varierte og tilpassede arbeidsformer. Progresjon i barnehagen innebærer at alle barn får utvikle seg, lære og oppleve framgang. Personalet i barnehagen skal bidra til at barna får mestringsopplevelser, og at de samtidig har noe å strekke seg etter. De skal også sørge for progresjon gjennom bevisst bruk av materialer, bøker, leker, verktøy og utstyr. Kunnskap om barnegruppas utvikling er også viktig for å gi alle barn et tilrettelagt tilbud. Formålet med vurderingsarbeidet er å sikre at alle barn får et tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Barnas erfaringer og synspunkter skal inngå i vurderingsgrunnlaget (RP, 2017). I læreplanen for skolen står det at skolen skal legge til rette for læring for alle og stimulere motivasjon, lærelyst og tro på egen mestring hos den enkelte elev. Det sentrale i vurderingsarbeidet er å fremme læring og utvikling.

Å skape sammenheng

Skolen kan tilpasse opplæringen gjennom arbeidsformer, metoder, læremidler og organisering, og ved å fremme et godt læringsmiljø. Elevene skal oppfordres til å prøve seg også når de er usikre på om de vil lykkes. Prøving og feiling skal med andre ord være en viktig kilde til læring. For å imøtekomme prinsippet om at barn skal erfare progresjon, må de kunne ta i bruk erfaringene sine i møtet med det nye (LK20). Kontinuitet i overgangen mellom barnehagen og skolen forutsetter at skolen er en reell fortsettelse av barnehagen. Når skolen bygger på og viderefører barnas kunnskap fra barnehagen, bidrar det til kontinuitet i barnas læring. Kontinuitet betyr ikke at barnehagen og skolen skal bli like (Hogsnes, 2019).

Grenseobjekter I overgangsarbeid kan det være hensiktsmessig å ta i bruk et overgangs objekt eller grenseobjekt. Begrepet overgangsobjekt ble introdusert av Winnicott (2005) i forbindelse med at små barn som skulle starte i barnehagen, fikk ha med seg noe kjent i oppstarten. Dette var objekter som barna var emosjonelt knyttet til, som en smokk eller en kosebamse. Formålet med objektene var at de kunne trøste og berolige barna. Slike grenseobjekter kan gi trygghet og anerkjennelse. For de eldste barna i barnehagen kan et grenseobjekt være en fysisk gjenstand som en fortellerstol eller en konkret bok, men det kan også være ulike former for kjente aktiviteter, sanger eller leker. Pedagogene kan fungere som grensearbeidere som skaper forbindelse mellom barnehage og skole, gjennom for eksempel å la et grenseobjekt som en kjent bildebok fungere som en trygg havn for et barn (Hogsnes, 2019). Hvis barna får besøke og utforske skolen før skolestart, kan de bli kjent med og trygge på det fysiske miljøet. Det er kjekt å vite hvor både doen og lekeområdene befinner seg. Å arbeide «på grensen» utvider kunnskapen vår om overganger og overgangssituasjoner, men også om hvordan vi kan jobbe med språk, lesing og skriving som en del av overgangsarbeidet. Grenseobjekter er noe vi først og fremst forbinder med de vertikale overgangene: det at barna møter noe de er kjent med fra barnehagen, når de begynner på skolen. Det kan være kjente fortellinger, sanger, rim, regler eller leker. Kjente arbeidsmåter, metoder, redskaper og materiell kan også gi barna trygge rammer for det som skal skje. Men dette gjelder altså både i de vertikale og de horisontale overgangene. Bruk av felles grenseobjekter vil

KAPITTEL 3

Skolefritidsordningen (SFO) Mange barn går inn skoleporten noen uker før selve skolestarten, og derfor er ofte barnas første møte med skolen oppstart på skolefritidsordningen. Barna kommer fra en barnehagehverdag som består av kjente hverdagsrutiner, som ikke er delt inn i fag, timer og friminutt. Når de blir skolelever, må de ofte forholde seg til at dagen er delt opp i en skoledel og en SFO-del, hvor det er ulike rammer og regler til tross for at mye foregår i de samme lokalene. Det er også ofte ulike voksne på disse to arenaene. Fram til i dag har føringen for SFO vært at den skal gi omsorg, tilsyn, lek og kultur- og fritidsaktiviteter. I Meld. St. 6 (2019–2020) la regjeringen fram et forslag om at formålet med SFO må tydeliggjøres. Det ble også foreslått at en nasjonal rammeplan for SFO burde innføres. Høsten 2021 trådte den første rammeplanen for skolefritidsordningen i kraft. Denne rammeplanen gir føringer for innholdet i SFO-tilbudet. Formålet er at planen bidrar til at barna får et mer likeverdig SFO-tilbud. Hensynet til barnas beste skal være grunnlag for samarbeid mellom SFO, foreldre, skole, barnehage og andre offentlige instanser. En sentral del av samarbeidet er at det skal skapes en best mulig

samarbeid

helhet i hverdagen for barna. SFO skal sammen med skolen og barnehagen bidra til en god og trygg overgang fra barnehage til skole og SFO. Barna bør få mulighet til å bli kjent med det fysiske miljøet og personalet i SFO før skolestart. For at barna skal oppleve trygghet og tilhørighet, må SFO støtte barna i oppstartsfasen.

Samarbeidsområder

Denne ordskyen er hentet fra et kulturmøte. Den viser hva pedagogene og ledelsen i både barnehage og skole skrev inn som nøkkelord for overgangsarbeidet. Som vi ser, er de enige om at samarbeid er selve limet i arbeidet, men også ord som sammenheng, dialog, felles forståelse, trygghet og kompetanse er framtredende. Gjennom nettverksmøter på tvers av enheter kan kommunens ledelse og pedagoger rette oppmerksomhet mot områder som skal prioriteres for å komme i gang med, videreutvikle og lykkes med å skape gode pedagogiske sammenhenger. Det er både naturlig og viktig at samarbeidet retter seg mot barna. Samtidig må man ha et samarbeid som dreier seg om at pedagogene i barnehage og skole skal kjenne til hverandres

KAPITTEL 4

overgangsplanen. Formålet med planen er å legge til rette for en best mulig sammenheng mellom barnehage og skole. Videre skal planen bidra til gode rutiner for samarbeid mellom barnehagene og skolene i kommunen.

Overføringsmøter Brundalen skole tar imot barn fra mange barnehager, og det er viktig for skolen at alle barn og familier skal ha samme forutsetning for en god start på skoleløpet. Før barna starter på skolen, har ansatte på skolen en overføringssamtale med alle barnehagene. Målet med disse samtalene er å bli bedre kjent med skolestarterne, slik at skolen kan legge til rette for en best mulig skolestart for hvert enkelt barn. Barnehagen får også mulighet til å innhente nødvendig informasjon fra skolen. Denne informasjonsutvekslingen er basert på hva skolen mener er nyttig å få informasjon om, og hva barnehagen har erfart er viktig informasjon å gi. I disse samtalene er søkelyset rettet mot alt det barna mestrer og er opptatt av. En suksessfaktor i overgangsarbeidet er at en barnehageansatt har deltatt på det aller første samarbeidsmøtet som gjennomføres etter skolestart. På dette møtet får barnehagen og skolen mulighet til å diskutere og reflektere over hvordan overgangen har gått, og sammen også komme fram til hva som kan være fint å gjøre i det videre arbeidet. Skolen har inneværende år ansatt en overgangslærer som jobber 60 prosent på skolen og 40 prosent i barnehagen. Dette er et tiltak som skal bidra til kontinuitet og bedre sammenheng og gi ekstra trygghet for de barna som kommer fra akkurat denne barnehagen.

Barn med behov for ekstra tilrettelegging For barn med rett til spesialpedagogisk hjelp starter prosessen med sammenheng og overgang fra barnehage til skole to år før barna starter på skolen. For å bli kjent med både barna og familiene blir skolen invitert med på ulike samarbeidsmøter. Ansatte fra skolen besøker også barna i barnehagen det siste året før de begynner på skolen. Disse besøkene bidrar til at en lærer fra skolen kan skape trygghet og en relasjon til barna. Her blir barna møtt på sin arena, samtidig som ansatte i barnehagen får vist fram hvordan barnehagen tilrettelegger for at barna skal få utvikle seg best mulig. Her kan barnehagen og skolen sammen sørge for at barnas kompetanse og skolens krav til barna blir forenelig. Skolen deltar også når barnehagen får veiledning fra eksterne faginstanser.

praksiseksempler

Kulturmøter og samarbeid på tvers I skolekretsen er det definert hva som er skolens «primærbarnehager». Det vil si de barnehagene som sender flest barn til skolen. Skolen og primærbarnehagene har et tett samarbeid gjennom hele året. I tillegg til overføringsmøter og overføringssamtaler møtes pedagoger fra skolen og barnehagene både for å bli kjent og for å diskutere relevante temaer. Det kan for eksempel handle om språkarbeid, premisser for samarbeid eller overføringsaktiviteter. De siste årene har det vært arrangert kulturmøter der skolen inviterer barnehageansatte til skolen. Møtene har lagt til rette for at skolen kan sikre kontinuitet i barnas læringsprosesser. Barnehagene har også fått større innsikt i det som venter barna når de starter på skolen. Møtene har også bidratt til at barnehage- og skoleansatte har blitt bedre kjent med hverandres praksis, og det har også vært en fin arena for faglige diskusjoner. I dette arbeidet har Overgangspakken i språkløyper vært brukt for å utvikle det profesjonsfaglige fellesskapet. Språkløyper er en gratis nettressurs for barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling. I Trondheim kommune skal alle barnehager og skoler la barna bli kjent med felles grenseobjekter som en bok, et spill, en lek og en sang. Hensikten med disse grenseobjektene er at barna skal få oppleve helhet og sammenheng, og at barnas tidligere erfaringer og kompetanse skal bli ivaretatt.

Klubbkvelder før skolestart Gjennom det siste året i barnehagen får de eldste barna mange møter med skolen. Skolestarterne inviteres til skolens samlingsstund før jul. De inviteres også på Klubbkvelder gjennom hele skoleåret. Klubben arrangeres av skolen én kveld i måneden. Her får barna spille spill og delta i ulike aktiviteter. I tillegg får barnehagebarna komme på besøk for å bli kjent med uteområdet, besøke klasserommet sitt og delta i læringsaktiviteter sammen med 1. trinn. I februar er det innskriving, og i mai/juni inviteres skolestarterne til førskoledag. På denne dagen får de treffe lærerne sine, og de får også bli kjent med klasserommet de skal ha. I alle møtene med skolen er intensjon dessuten at barna skal få møte de grenseobjektene som de er kjent med fra barnehagen.

KAPITTEL 5

Utforskende skriving Barns utforskende skriving i førskolealderen er med på å påvirke språkutviklingen deres. Barna opplever gjerne et behov for å utrykke seg både muntlig og skriftlig. De ønsker å kommunisere. Skriving bør være en meningsskapende prosess, der omgivelsene legger til rette for og krever at ulike ressurser tas i bruk av den som skriver (Kress, 1997, s. 97). De yngste skrivernes tekster er ofte sammensatte eller multimodale, for de består gjerne både av tegninger, bokstaver og verbaltekst (Maagerø & Tønnesen, 2014). Barna tar i bruk det de har for hånden, altså de ressursene de har tilgjengelig. Ansatte både i barnehage og skole må ha kunnskap om barns skriftspråklige utvikling, slik at de kan støtte hvert barn der de er i sin utvikling – fra den tidlige spontane skriblingen og fram til barna skriver bokstaver, ord og setninger. Det er også viktig å anerkjenne at barn utvikler seg i sitt eget tempo. Noen leser og skriver allerede når de er fire år, mens andre barn oppdager det alfabetiske prinsipp etter skolestart. I barnehagens rammeplan står det at barnehagen skal støtte og berike barns initiativ, undring, nysgjerrighet, kreativitet, læringslyst og tiltro til egne

sprÅk, lesing Og skriving

evner (RP, 2017). Mange barn starter tidlig å utforske skriftspråket, og det gjøre de gjerne gjennom å ta initiativ til å samhandle med andre gjennom å skribleskrive eller lekeskrive lister eller personlige hilsninger. Barna er nysgjerrige og kreative når de uttrykker seg gjennom skrift. De kopierer bokstaver de har sett, og da gjerne bokstaver fra sitt eget navn eller fra andre personer som er nær dem. Tekstene deres består også svært ofte av tegninger som støtter opp om det de ønsker å kommunisere (Sandø & Myran, 2018). Personalet i barnehagen skal både invitere til, oppmuntre og støtte lek og utforskning av skriftspråket (RP, 2017). Når de tidlige skriverne uttrykker seg gjennom skrift, må alt være lov. Det er derfor ingen som bør rette tekster hvor bokstaver speiles eller formes ukonvensjonelt. En E med alt for mange streker viser at et barn er på vei til å oppdage bokstavens form. Skriveretningen går også gjerne den veien det føles naturlig for barnet. Barna bør få anledning til å bruke skrift eller utforske skriftspråket i mange ulike sammenhenger. For eksempel kan de få dokumentere turer med bilder, verbaltekst og lyd på iPaden, eller de kan få utforske skrift på den store krittavla som er hengt opp på ytterveggen. Det er også stas å få leke med steiner med påmalte bokstaver eller bokstaver som er skjært ut i tre. Invitasjonsplakater eller listeskriving gir barna erfaring med at det å skrive kan ha et tydelig formål. For noen år siden var vi på besøk i en barnehage som la stor vekt på at barna skulle få oppdage skriftspråket gjennom selv å få eksperimentere med skrift. I denne barnehagen observerte vi barn som hadde tilgjengelig et mangfold av ressurser som inviterte til skriving og tegning. Vi så også barn som selv tok initiativ til å skrive. Styreren i denne barnehagen opplevde at skolen i liten grad var opptatt av barnehagens fagområder, og hun var bekymret for om skolen ville ivareta den skriftspråklige kompetansen barna hadde tilegnet seg i løpet av barnehageårene. Styreren var også engstelig for at barna ved skolestart skulle møte en formell skriveopplæring, hvor lærere rettet på tekstene barna skrev. Dette eksempelet er hentet fra tiden før samarbeidet om overgangen ble forankret i styringsdokumentene, så vi tror og håper at dagens skoler både ønsker og har bedre rutiner for å bli kjent med barnehagens arbeidsmåter og fagområder. Det er viktig at barn opplever at de tidligere språkerfaringene deres blir ivaretatt når de trår inn skoleporten.

KAPITTEL 6

Omsorg, danning, lek og læring er områder som også bør være en del av overgangsarbeidet. Barna er i kontinuerlig utvikling, og danning skjer i møtet med andre mennesker og omgivelsene. Trygghet og omsorg er viktige faktorer for at danning skal skje. Både i skole og barnehage må det etableres en trygg læringsarena for at barna skal kunne utvikle seg. Da seksåringene kom inn i skolen i 1997, var det å ivareta leken det mest sentrale prinsippet i læreplanen. Lek ble i LK97 definert som en av flere arbeidsmåter. Det skulle være en lekpreget tilnærming til organiserte oppgaver og aktiviteter. Lek skulle være et naturlig grunnlag for fysiske, sosiale og intellektuelle utfordringer. Gjennom leken skulle barna få utvikle språk, begreper og kommunikativ kompetanse. Leken skulle skape motivasjon og interesse, og den skulle gjøre opplæringen mer spennende og allsidig. Lærerne skulle observere barns lek, både for å bli kjent med hva barna var opptatt av, og for å få innsikt i deres forståelse. Denne informasjonen skulle så danne grunnlaget for det videre arbeidet. Det har i de senere årene vært en rekke kritiske røster både fra praksis- og forskningsfeltet som har ment at seksårsreformen ikke har ivaretatt barns behov for lek og bevegelse. Øksnes & Sundsdal (2020) sier at lek i skolen er et komplekst fenomen. Skal barns lek i skolen være et verktøy i læring, eller skal den være fri? Barn leker ikke primært for å lære. Leken er en aktivitet som er morsom og spennende og styrt av barna selv. Det handler derfor i første rekke om lekens egenverdi. Sundsdal & Øksnes mener at de ansatte i skolen bør anvende pedagogisk takt og fantasi i møte med barns lek. Læreplanen vektlegger skaperglede, engasjement og utforskertrang. Det står også at lek er nødvendig for trivsel og utvikling for de yngste barna i skolen. Lek skal gi mulighet til kreativ og meningsfull læring. De aller fleste skolestarterne har oppstarten sin i SFO, og ifølge rammeplan for SFO skal leken også der ha en stor plass. Aktiviteten i SFO skal tilpasses barnegruppa og foregå ut fra barnas interesser og initiativ. Alle barn skal få mulighet til å oppleve mestring og aktiv deltagelse, og de skal få tid og rom til å leke. Leken skal også stimulere til relasjonsbygging, språkutvikling, undring, kreativitet og læring. Personalet på SFO skal jevnlig diskutere og reflektere over hva lek innebærer, og hvordan barneperspektivet best mulig kan ivaretas (Utdanningsdirektoratet, 2021). Barn må få nok tid til å være og fordype seg i leken. Derfor bør dagen organiseres slik at elevene får lang nok utetid eller friminutt, slik at de rekker å gå inn i den frie leken, før de igjen skal tilbake til organiserte aktiviteter.

sentrale prinsipper

Lekende læring

Lek og læring har i den offentlige debatten til tider blitt presenteres som to motsetninger som gjensidig utelukker hverandre. Noen forskere snakker om lek som kun den frie, spontane leken uten vokseninnblanding, mens andre presenterer programmer hvor læringsperspektivet og lekbasert læring blir sterkt vektlagt (Øksnes & Sundsdal, 2017; Størksen & Rege, 2019). Sandvik (2016) mener at det er de voksne som sorterer og kategoriserer begrepene lek og læring. Ser man verden fra barnas perspektiv, er det mulig å koble lek og læring, for når barn leker, så lærer de. Det er ikke det samme som å si at leken er et middel til barns læring, men heller at leken er barnas naturlige måte å lære på. Broström (2002a) mener at det er et dilemma at det stadig rettes kritikk mot målrettet språkarbeid i barnehagen, mens man på den andre siden ser ut å glemme betydningen av lek når barna starter på skolen. For å imøtekomme dette argumenterer han for læring gjennom lek og lekende læring. Leken må utformes slik at den blir både lærerik og utviklende. Læringen bør skje på en lekende måte som ivaretar barns undring, eksperimentering og

Barneklare skoler eller skoleklare barn?

Heidi Sandø og Iris Hansson Myran

Barneklare skoler eller skoleklare barn? Om overgangen fra barnehage til skole ISBN 978-82-8372-228-4