Barneidrettstreneren (9788245035421) by Fagbokforlaget

BARNEIDRETTSTRENEREN OM FORFATTEREN Inger Marie Vingdal er førstelektor i kroppsøving og idrett ved OsloMet og underviser lærerstudenter for 1.–7. trinn. I tillegg til lang erfaring som lærerutdanner har hun undervist i grunnskolen og på idrettslinjer i videregående skole og folkehøgskole. Hun er (med)forfatter av bøkene Mestring og glede (2000) og Barn i naturen (2001) og redaktør og medforfatter av boka Fysisk aktiv læring (2014). Vingdal har allsidig idrettsbakgrunn og har spilt fotball og håndball på elitenivå. Hun har trenererfaring og har hatt en rekke styreverv i fotball. Denne nye utgaven av Barneidrettstreneren er kommet til i samarbeid med Norges idrettsforbund. Første utgave av Barneidrettstreneren utkom i 2012, med Vingdal som hovedforfatter og daværende rådgiver for barn og ungdom i NIF, Mari Bjone, som redaktør og medforfatter.

Inger Marie Vingdal

BARNEIDRETTSTRENEREN, 2. UTGAVE

Boka består av fem kapitler: 1. Hva er god barneidrett? Hvordan stimulere barns egen drivkraft for aktivitet? Hva betyr Idrettens barnerettigheter og Bestemmelser om barneidrett?

I barneidretten får barn hjelp til å øve og leke inn allsidig motorikk, en viktig basis for all idrett og livslang bevegelsesglede. De øver også på samarbeid og på det å være venner. Barneidrettstreneren er opptatt av å se og bry seg om det enkelte barnet, ønsker å inspirere til aktivitet på og utenom treningene og å påvirke til kreative og selvstendige barn.

2. Barns utvikling og læring Barneidrett sett i sammenheng med fysisk, motorisk, emosjonell, kognitiv og sosial utvikling og læring hos barn. 3. Relasjon til barn Hva er relasjonsledelse? Hvordan kan du som barneidrettstrener være en viktig voksenperson, og hvordan kan du motvirke mobbing? 4. Lekende læring i trygge miljø Mestringsmiljø, prinsipper og metoder for læring, organisering, lekens betydning for barns læring.

Lek, fellesskap og idrettsglede for alle barn.

5. Å trene barn – forventning og glede Forventninger til deg som trener, planlegging, tilrettelegging for barn med spesielle behov, foreldretips, skadeforebygging og vanlige skader. 2. utgave

Inger Marie Vingdal

HVA ER GOD BARNEIDRETT? God barneidrett er et trygt sted å være og et godt sted å lære for alle barn. Leken og gleden er det viktigste i et tilbud som er tilpasset alder, utvikling og funksjonsnivå. Barna har lyst til å prøve, de får aha-opplevelser og er ikke redde for å mislykkes. Det som teller er opplevelsene barn får av å være fysisk aktive og bare være her og nå, midt i leken. I tillegg er idrettsglede knyttet til opplevelser sammen med andre, det være seg andre i gruppa, i laget, konkurrenter, trenere og foresatte.

Barneidrettstreneren er en introduksjonsbok for alle som er opptatt av og interessert i barneidrett. Den er utviklet i samarbeid med Norges idrettsforbund, og egner seg for idrettens trenerutdanninger. Barneidrettstreneren brukes også av studenter innen kroppsøving og idrettsfag.

ISBN 978-82-450-3542-1

2. utgave

BARNEIDRETTSTRENEREN 2. utgave

Copyright © 2012 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 2. utgave / 1. opplag 2021 ISBN: 978-82-450-3542-1 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Grafisk design: Vigdis Brekkan, NIF Omslagsfoto: Eirik Førde Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Inger Marie Vingdal

BARNEIDRETTSTRENEREN 2. utgave

LA BARNA FINNE LØSNINGEN!

Den viktigste jobben for oss som trener barn, uansett idrett, er at treningene er preget av glede. Det skal være lystbetont, og vi skal treffe på mestringsnivået til alle utøverne vi har med oss. Vårt mål skal være at barna gleder seg til å komme tilbake til neste trening. For å lykkes kreves det både forberedelser og etterarbeid. Jeg var selv veldig aktiv i min ungdom. Jeg prøvde det meste av lagidretter – basket, fotball, landhockey, bordtennis og håndball. Idretten ga meg mye glede. Det var først og fremst leken som var min drivkraft. Hvilken idrett jeg skulle ende med til slutt, hadde jeg ikke så mange tanker rundt da. Spesifikk trening, kravet fra voksne om valg av idrett og ikke minst topping, førte til at jeg valgte bort en del idretter underveis. Håndball ble et naturlig valg for meg. Det var på den arenaen at idrettsgleden sto i sentrum, og jeg hadde dyktige trenere i barne- og ungdomsåra. Trenere som var opptatt av aktivitet, glede og utvikling. Mitt råd er klart: La barna selv velge hvilken aktivitet de har lyst til å delta på. Det er tross alt det som er viktigst – at barn er i aktivitet over en veldig lang periode. Alle må innse at det tar tid å bli god. Vær tålmodig! Det er ikke en sprint, men en lang maraton. Jeg har en klar formening om at det man gjør på trening, er viktigere enn kampen som skal spilles. Differensiering gjør vi på trening – ikke i kamp. Der skal vi gi lik spilletid til alle, uavhengig av ferdigheter. La dem få spille i ulike posisjoner. Altfor mange trenere er opptatt av å lage et godt lag, og tvinge barna inn i faste systemer, heller enn å utvikle de individuelle og kreative ferdighetene til hver enkelt. Jeg mener det er bedre å la barna leke. La dem få utfolde seg og finne egne, kreative løsninger på situasjonene som oppstår. Hvor viktig er egentlig resultatet? Blir barn bedre av å vinne?

Foto: Ingrid Anderson-Jensen

Alle skal alltid gjøre sitt beste i en konkurransesituasjon, og som trener skal du sette krav. Du skal samtidig passe på å skape trygge rammer i hallen. La barn få være barn. Tenk hvor moro ungene hadde hatt det uten oss voksne! Selvsagt skal det være lov å gjøre feil. Vi trenere har en trang til å tenke resultat, resultat, resultat når det er kamp, og når vi er på trening, får barna gjerne fasiten utdelt fra en systemtenkende trener. Men igjen – vær tålmodig. Prøv å la være å dele ut løsningen på ulike situasjoner. Kanskje barnet kan finne den selv?

Christian Berge Landslagssjef, Håndballgutta

INNHOLD La barna finne løsningen! – Christian Berge .........................................................................4 Forord fra Norges idrettsforbund .............................................................................................9 Forord fra forfatter ...................................................................................................................... 10

Kapittel 1: HVA ER GOD BARNEIDRETT? Mål...................................................................................................................................................... 13 Innledning ....................................................................................................................................... 14 Voksenorganisert og egenorganisert aktivitet ................................................................. 15 Barns egen driv ............................................................................................................................. 17 Likheter og forskjeller mellom jenter og gutter ............................................................... 18 En rettferdig idrett....................................................................................................................... 21 Utålmodige voksne...................................................................................................................... 24 Overganger kan være vanskelige .......................................................................................... 25 Idrettens barnerettigheter ........................................................................................................ 26 Bestemmelser om barneidrett ................................................................................................ 28 Oppsummering og spørsmål ................................................................................................... 31

Kapittel 2: BARNS UTVIKLING OG LÆRING Mål...................................................................................................................................................... 33 Motorikk er grunnmuren ........................................................................................................... 34 Helhetlig syn – ulike funksjonsområder ............................................................................... 38 Fysisk utvikling.............................................................................................................................. 44 Fysisk trening ................................................................................................................................ 46 Motorisk utvikling......................................................................................................................... 51 Koordinasjon .................................................................................................................................. 55 Kroppsbevissthet ......................................................................................................................... 61 Trene grunnleggende bevegelser og koordinasjon i ulike bevegelsesmiljøer ...... 61 Psykisk (emosjonell og kognitiv) utvikling......................................................................... 63 Sosial utvikling .............................................................................................................................. 66 Emosjonell, kognitiv og sosial utvikling og aktivitet ...................................................... 68 Fra grunnleggende bevegelser til grunnleggende idrettsferdigheter..................... 70 Idretters basistrening og basisferdigheter ......................................................................... 71 Oppsummering og spørsmål ................................................................................................... 77

Kapittel 3: RELASJON TIL BARN Mål...................................................................................................................................................... 79 Relasjonsledelse, tydelig og varm voksen.......................................................................... 80 Ulike voksenroller ......................................................................................................................... 82 Barneidretten gir felleskap for barn og voksne................................................................ 84 Samarbeid med foreldre og andre voksne ......................................................................... 86 Barneidrettstreneren er for mange en viktig voksenperson ....................................... 86 Mobbing, diskriminering og trakassering ........................................................................... 91 Oppsummering og spørsmål ................................................................................................... 95

Kapittel 4: LEKENDE LÆRING I TRYGGE MILJØ Mål...................................................................................................................................................... 97 Hvorfor gjør vi som vi gjør? ..................................................................................................... 98 Mestringsmiljø er godt læringsmiljø ..................................................................................... 98 Å oppleve flyt .............................................................................................................................. 105 Lek og læring............................................................................................................................... 106 Hvordan lede og undervise barn? ....................................................................................... 111 God organisering og tilrettelegging gir økt aktivitet ................................................... 118 Undervisningsmetoder............................................................................................................. 125 Planlegging................................................................................................................................... 128 Oppsummering og spørsmål ................................................................................................. 133

Kapittel 5: Å TRENE BARN – FORVENTNING OG GLEDE Mål.................................................................................................................................................... 135 Forventninger til deg som trener......................................................................................... 136 Planlegging av aktiviteten ...................................................................................................... 138 Voksenrollen................................................................................................................................. 144 Når barn ikke hører etter......................................................................................................... 145 Tilrettelegging for barn med spesielle behov ................................................................. 149 Hvordan motivere barn som ikke orker ............................................................................. 150 Råd til foresatte .......................................................................................................................... 151 Uten mat og drikke duger helten ikke ............................................................................... 152 Sikkerhet og skader .................................................................................................................. 153 Oppsummering og spørsmål ................................................................................................. 159 Ordforklaringer ........................................................................................................................... 161 Til videre lesning......................................................................................................................... 163 Referanser ..................................................................................................................................... 163

â&#x20AC;&#x192;

Foto: Kerstin Mertens, NTB

FORORD FRA NORGES IDRETTSFORBUND

Barneidrettstreneren utkom første gang i 2012. Nå er alt innholdet oppdatert, og et nytt kapittel om relasjonskompetanse er kommet inn. Vi mener dette, og de øvrige temaene i boka, er viktig for de som skal jobbe med barn i alderen 6–12 år. Norges idrettsforbund håper Barneidrettstreneren skal gi lyst og inspirasjon til å være sammen med barn i aktivitet og til å skape treningsmiljøer fylt av lek, glede, mestring og trygghet. Det er mange som har bidratt med kunnskap og erfaringer underveis, i tillegg til hovedforfatter Inger Marie Vingdal. Vi takker særforbund, medlemmer av Fagteam Barneidrett i idrettskretser for konstruktive innspill, Ante WallinusRinne for gode faglige innspill og en spesiell takk til Vigdis Brekkan for layout og oppsett. Flere ansatte i NIF har bidratt med kvalitetssikring og innspill i prosessen. Takk til alle som har bidratt med flotte bilder i boka.

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Idrettsfag og verdiarbeid Elin Horn Rådgiver

FORORD FRA FORFATTER

Dette er en bok for de som tar utdanning i barneidrett gjennom idretten, for elever ved idrettslinjer i videregående skoler, studenter som tar idretts- og kroppsøvingsutdanning og andre med interesse for barn og idrett. Barneidrettstreneren er pensum på Grasrottreneren og Trener 1. Svært mange er engasjert i barneidrett. Boka gir viktig kunnskap for å legge til rette tilbud preget av lek og glede tilpasset alder, utvikling og funksjonsnivå. Visjonen til Norges idrettsforbund er å skape idrettsglede for alle og en rettferdig idrett der den enkelte har mulighet til å delta, føler seg velkommen og blir tatt godt vare på. Barn skal få hjelp til å bygge opp en solid basis av grunnleggende motoriske ferdigheter og allsidig bevegelsesrepertoar gjennom lek. Det gir en god grunnmur for all idrett, for livslang bevegelsesglede og også for det å mestre livet. Boka gir deg innsikt i barns utvikling og hva det betyr for innhold på treninger. Som barneidrettstrener er relasjonen din til barn viktig, og for noen blir du en avgjørende voksenperson. Det byr på mye glede og også mange utfordringer å være trener for barn. Barneidrettstreneren gir faglig kunnskap og tips som vil hjelpe deg. Vi ønsker at barn skal ha glede av idrett lenge. Det er barns egen drivkraft for å holde på som gir motivasjon, så vi må balansere mellom voksenorganiserte og egenstyrte aktiviteter. Barneidrett er fellesskap for barn, den styrker relasjonen mellom voksne og barn og gir også fellesskap blant voksne. Boka gir råd om hvordan få til gode idrettsmiljø som gir langvarig bevegelsesglede. Å være barneidrettstrener er en meningsfull og mangfoldig oppgave. For å ha mulighet til å følge opp det enkelte barnet bør det være flere trenere for gruppa, og det er lurt å involvere foresatte til små og store oppgaver. Som trener vil du også ha en barneidrettsansvarlig du kan støtte deg på, og det er idrettslaget eller klubben som har hovedansvaret for at barneidretten har gode vilkår.

Førsteutgaven av Barneidrettstreneren kom i 2012. Da var Inger Marie Vingdal hovedforfatter og Mari Bjone, daværende rådgiver for barn og ungdom i NIF, redaktør og medforfatter. Boka ble godt tatt imot og er brukt av mange. Denne 2. utgaven er en videreutvikling og inneholder mye nytt. Her er Vingdal eneforfatter, og ulike fagavdelinger i NIF har bidratt med innspill. Lykke til, enten du er trener eller på andre måter bidrar til glade barn i barneidretten!

Inger Marie Vingdal

Foto: Caroline Dokken Wendelborg

Kapittel: 1

HVA ER GOD BARNEIDRETT? Barneidrett er idrettsglede for alle barn, den er rettferdig og inspirerer til selvstendige og kreative barn. Mål Dette kapittelet gir deg innsikt i hva barneidrett er og hva som er viktig for barn i idrett. Barneidrett skal skje på barns premisser, der barns egen drivkraft for å holde på er avgjørende. Barneidretten i Norge bygger på idrettens verdigrunnlag, Bestemmelser om barneidrett og Idrettens barnerettigheter, og disse skal vi komme nærmere inn på i kapittelet. Læringsmål for kapittelet er kunnskap om: • • • • • • • •

Hva som kjennetegner god barneidrett Hvorfor både egenorganisert og voksenorganisert aktivitet er viktig Hva som er barns egen drivkraft for aktivitet At det er noen forskjeller mellom gutter og jenter Hvorfor utålmodige voksne kan ødelegge barns egen motivasjon Hva som er en rettferdig idrett Idrettens barnerettigheter Bestemmelser for barneidrett

Innledning Barneidrett er idrett for barn og er på barns premisser. Det betyr at tilbudet skal være tilpasset barnets alder, utvikling, modning og funksjonsnivå og være lekpreget og gøy. Barneidretten er et tilbud til alle barn til og med det året de fyller 12. Visjonen til Norges idrettsforbund er å skape «Idrettsglede for alle», der alle kan få muligheten til å utøve idrett etter egne ønsker og behov. De første retningslinjene for barneidrett i Norge kom i 1976. I 1987 ble Bestemmelser om barneidrett vedtatt, og disse er senere revidert i 2007, 2015 og 2019. Bestemmelsene regulerer barns konkurransetilbud. En av intensjonene er å redusere tid og kostnader brukt på reise til og fra aktivitet, og idrettslag oppfordres derfor til å følge de samme prinsippene for trening og andre aktiviteter. Idrettens barnerettigheter er basert på FNs barnekonvensjon og ble første gang vedtatt i 2007, og senere revidert. De beskriver verdiene som skal ligge til grunn for barneidretten og skal ivareta barnas interesser. Rettighetene setter barnas beste i sentrum og omhandler faktorer som er viktig for at barn skal føle seg trygge, oppleve mestring og kunne få påvirke sin egen aktivitet. Bestemmelser om barneidrett skal ses i sammenheng med Idrettens barnerettigheter, og i slutten av kapittelet blir derfor rettighetene presentert og utdypet før bestemmelsene. Den enkelte klubb skal ha gode rutiner for hvordan den sprer informasjon om rettighetene og bestemmelsene til medlemmene, til grupper, trenere, ledere og foresatte. Ulike grupper skal samarbeide om å gi et helhetlig, allsidig og godt barneidrettstilbud. Alle barn skal oppleve at de har et tilbud, og kostnader for å delta skal holdes lave. Rettigheter og bestemmelsene skal være godt forankret i ulike styrer i klubben. Klubben skal ha en barneidrettsansvarlig dersom de organiserer barneidrett. I barneidretten skal barn møte et allsidig tilbud der de får hjelp til å bygge opp en solid basis av grunnleggende motoriske ferdigheter og et allsidig bevegelsesrepertoar. Det betyr å øve mye allsidig motorikk, koordinasjon og balanse gjennom lek. Dette gir en god grunnmur for idrett, for livslang bevegelsesglede og også for det å mestre livet. De skal også øve på å være en god venn. Barn er på ulike arenaer, de er hjemme, de er på skolen og de har fritid. Å være på trening i idrettslaget utgjør en nokså liten del av barns fritid, men her møtes svært mange barn. 93 % av alle barn og unge har vært innom organisert idrett i oppveksten (Bakken, 2017). Som barneidrettstrener blir du derfor en viktig voksenperson og rollemodell for det enkelte barnet.

14 Kapittel 1

HVA ER GOD BARNEIDRETT?

Foto: Magnus Thorsen Helstad

Voksenorganisert og egenorganisert aktivitet Barn har naturlig bevegelsestrang, og regelmessig fysisk aktivitet er avgjørende for normal utvikling og vekst. Dessverre er mye i dagens samfunn lagt opp til at barn ikke trenger å være fysisk aktive. Stillesitting og inaktivitet er et stort helseproblem, og WHO (Verdens helseorganisasjon) har som mål at inaktivitet hos barn og unge skal reduseres med 10 % i perioden 2010– 2025 (Folkehelseinstituttet, 2019). I Norge er aktivitetsnivået hos barn og unge kartlagt i 2005, i 2011 og i 2018, disse undersøkelsene kalles ungKan1, ungKan2 og ungKan3. Kartleggingene viser at det ikke er blitt flere aktive i denne perioden (Steene-Johannessen et al., 2019). Helsedirektoratet anbefaler minst 60 minutter aktivitet med moderat til høy intensitet hver dag. Dette rådet er felles for barn og unge, og trolig er dette for lite for barn i vekst. Canada anbefaler for eksempel 180 minutter daglig fysisk aktivitet for 6-åringer (Sport for Life, 2019). Minimumsambisjonen på 60 minutter blir oppfylt av 87 % av 6 år gamle jenter og 94 % av 6 år gamle gutter. Når barna er 9 år, er tallene nede i 64 % og 81 %, og blant 15-åringene er det bare 40 % av jentene og 51 % av guttene som er i aktivitet minst en time daglig med moderat eller høy intensitet. Barn og unge bruker hoveddelen av dagen på

å være sedate (sitte, stå, ligge), og dette øker med alder. 6-åringen bruker 53 % av våken tilstand i ro, for 9-åringer er tallet 61 % og 15-åringer er sedate 73 % av tiden. Det viser seg også at barn er mer passive i helgene enn i ukedagene. En viktig oppgave for barneidretten er å stimulere til fysisk aktivitet, og helst bør dette skje i samarbeid med hjemmet. Det er hjemme barn er det meste av tiden, her har de sine nærmeste omsorgspersoner og her legges grunnlag for vaner. Det er de foresatte som er nærmest til å sette grenser for skjermbruk og annen stillesittende tid, og til å stimulere barna til å være aktive inne og ute. Barn trenger mye fysisk aktiv lek og allsidige bevegelser fra de er bitte små for å stimulere utvikling og for å mestre kroppen. Når barn begynner på barneidrett, har de allerede lært seg en mengde bevegelser. Noen har god kroppsbeherskelse og har hatt rikelig anledning til allsidig fysisk lek. Noen er mer usikre og mer preget av et stillesittende liv. Barn ser ofte andre lekemuligheter enn det voksne gjør. Et godt lekeområde fra barnets ståsted er noe de kan ta i bruk og gjøre til sitt eget. Det er viktig for barn å kunne finne på og å bestemme selv, det stimulerer til kreativitet og selvstendighet. Naturen byr på ekstra mange spennende lekemuligheter, og ofte finnes det steder i nærområdet som vil inspirere barn. Dette kan også barneidretten benytte. En viktig faktor for lek, utforsking og naturkontakt er at barn får være på samme sted lenge nok til å bli kjent, og at den voksne trekker seg tilbake så mye som mulig (Skår et al., 2016). Noen ganger trenger barn at voksne setter i gang leker eller kanskje leker sammen med dem, andre ganger er det nok at voksne er i det som barn oppfatter som trygg nærhet. Det å gå lengre turer eller å reise langt er ofte noe voksne tar initiativ til, og ikke noe barn nødvendigvis har behov for. For at barn skal oppleve langvarig glede av idrett og annen fysisk aktivitet, er det viktig å balansere mellom voksenorganiserte og egenorganiserte/ egenstyrte aktiviteter. For mange organiserte aktiviteter kan være stressende både for barn og for voksne. Mye voksenstyring kan gi mindre selvstendige barn og ødelegge noe av barnets egen driv (indre motivasjon) for å være aktiv. Foresatte sammenligner seg kanskje med andre, og kan være redd for at barnet går glipp av noe om de ikke blir med i organiserte aktiviteter fra de er svært små. Men om barnet venner seg til at det er andre som organiserer aktivitet for dem, vil de kunne bli mer passive og mindre kreative til å finne på aktiviteter selv. Samtidig vil det være barn som er sosialisert til passivitet hjemme, på skolen og i fritid av stillesittende aktiviteter, og de kan ha behov for ekstra mye «voksendytt» for å komme i gang.

16 Kapittel 1

HVA ER GOD BARNEIDRETT?

Foto: Norges Skiforbund, Helen Ingebretsen

Barns egen driv For barn er det at det er gøy den viktigste drivkraft for å holde på. Når de opplever at aktiviteten gir glede i seg selv, er de indre motivert. Den indre motivasjonen kan ta tre ulike former, skriver idrettsforskerne Lemyre og Berntsen (2016). Det kan være bevegelsesglede, som er når aktiviteten gir gode sanseopplevelser. Glede ved å lære eller forstå noe nytt blir ofte en aha-opplevelse. Eller det kan være glede over å få til, over å mestre, som gir mestringsfølelse. For at en barneidrettstrener skal kunne stimulere barns motivasjon er det nyttig å kjenne til selvbestemmelsesteorien. Selvbestemmelsesteorien sier at mennesket er motivert ut fra ønsket om å dekke tre grunnleggende behov: autonomi (selvbestemmelse), tilhørighet og kompetanse (Deci & Ryan, 2000). Barnet har behov for å oppleve at hun eller han får det til og mestrer, det er å kjenne seg kompetent. Tilhørighet er behovet for å knytte seg til andre, til å få gode relasjoner til andre barn og til trener. Autonomi betyr at barnet har behov for å bestemme og kunne påvirke. Barn trenger at du som trener er en voksen som bidrar til at de blir mer selvstendig. De trenger at du er en støtte og veileder til deres egne valg. Det betyr også å lage strukturer eller regler som barna må forholde seg til. Dette er regler om hvordan vi skal oppføre oss overfor hverandre, hvordan

aktivitetene skal være sikre, om eventuelle avgrensinger av området, tidsbruk osv. Som autonomistøttende voksen blir du god når du viser interesse og engasjement sammen med barnet (Bagøien & Ludvigsen, 2018). Det handler også om å gi barna interessante oppgaver og mulighet til å velge. Et grunnlag for selvbestemmelse er at barna føler at læringsaktiviteten er meningsfull og relevant. Selvbestemmelse henger gjerne sammen med samarbeid, gode valg gjør vi ofte ut fra samhandling med andre. Som barneidrettstrener er du med på å utvikle hele mennesket, du er med på å danne et menneske. Du bidrar til slik allmenndannelse ved å utvikle barnets evne til selvbestemmelse, medbestemmelse og solidaritet. Disse tre egenskaper henger nøye sammen (Klafki, 2001). Selvbestemmelse er barnets rett og ansvar for å argumentere og velge. Medbestemmelse er retten til å kunne påvirke. Men ifølge Klafki er selvbestemmelse og medbestemmelse rettigheter bare når de kobles til solidaritet. Solidaritet er at den enkelte har forpliktelse i fellesskapet. Det er å ha empati for andres situasjon og handle ut fra det, og det er å utvikle evne til å ta ansvar for seg selv og for andre. Barneidretten er et fellesskap for barn og en god arena for å øve selvbestemmelse, medbestemmelse og solidaritet.

Likheter og forskjeller mellom jenter og gutter Barn vokser, utvikler seg og lærer. Utviklingen er knyttet til alder, men ikke styrt av den. Noen seksåringer er for eksempel store, andre er små. Noen er flinke motorisk, andre har ikke helt styring på kroppen. Det kan være store individuelle forskjeller, og det aller viktigste for deg som barneidrettstrener er at du prøver å se det enkelte barnet. At du ser Emine, Ane, Trym og Amir som unike individer, som skal ha det gøy og lære i barneidretten. At de føler seg velkomne akkurat slik som de er, som barn med noe ulike ståsteder og som lærer i noe ulikt tempo og som er i utvikling. De skal oppleve at ulikheter og mangfold er en ressurs som idretten verdsetter, og at du som barneidrettstrener tenker på det når du velger innhold og ulike aktiviteter. For å få til dette trenger du kunnskap. I kapittel 2 lærer du mer om barns utvikling og læring, med noen alderstypiske trekk. Det er også nyttig å vite at selv om det er store individuelle variasjoner, så er det noen forskjeller

18 Kapittel 1

HVA ER GOD BARNEIDRETT?

Foto: Sebastian Bjerkvik, Norges Brettforbund

mellom jenter og gutter som gruppe som kan ha konsekvenser for tilrettelegging av trening. Ved fødselen er jentene kommet 4–6 uker lengre i biologisk utvikling enn guttene (Nordbotten, 2014). Denne forskjellen er der i hele oppveksten, og i gjennomsnitt kommer jentene i puberteten omtrent to år før guttene. Det betyr blant annet at mange jenter vil ha kortere tid på seg til å lære viktige basisferdigheter før de kommer i puberteten. Kanadisk idrett anbefaler derfor at jentene starter å lære grunnleggende ferdigheter i idretter fra 8 år, mens guttene kan vente til de blir 9 år (Sport for Life, 2019). Ved skolestart er jenter generelt mer modne og er ofte foran gutter i språk og sosial utvikling (Nielsen, 2017). Det kan bety at jenter selv tar mer ansvar og også føre til at voksne gir jentene mer ansvar enn guttene. Som barneidrettstrener kan det være lurt å passe på at jenter ikke blir små hjelpere for gutter, men at barna møter omtrent samme forventninger.

Foto: Eirik Førde

Selvoppfatning er nært knyttet til motivasjon, og gutter har generelt en høyere fysisk og idrettslig selvtillit enn jenter. Jenter er noe mindre konkurranseorientert (Klomsten, 2012; NOU 2019: 3). Gutter som gruppe er ofte mer fysiske og har gjerne mer utagerende væremåte enn jenter. Mye av dette er resultat av sosialisering, men det er også biologiske forskjeller. Gutter har generelt mer testosteron enn jenter, også små gutter har det. De søker konkurranse og fysisk risiko i større grad enn jenter og vil også være mer impulsive (Storli & Sundt, 2014). Lekeslåssing er naturlig, og slik vilter lek/boltrelek er en måte gutter kan pleie vennskap og vise omsorg på. Samtidig er gutter og jenter gjerne blitt møtt med ulike forventninger, holdninger og språk fra voksne. Slik vil en jente som bråkeleker kunne bli irettesatt mer enn en gutt. Som barneidrettstrener bør du være bevisst på ikke å videreføre eller forsterke kjønnsstereotypier.

20 Kapittel 1

HVA ER GOD BARNEIDRETT?

En rettferdig idrett Barneidretten skal være rettferdig slik at alle skal ha muligheten til å delta og ha et godt tilpasset tilbud. Det enkelte barnet med sine forutsetninger skal føle seg velkommen i idretten. Det betyr at idrettslaget tenker over hvordan tilbudet skal være for å nå alle barn i aktuell aldersgruppe, slik at visjonen om idrettsglede for alle betyr at barneidretten tilpasser seg barna og ikke omvendt. Barneidretten er en viktig sosialiseringsarena for barn. Historisk har idretten vært konservativ og maskulin, med en noe snever maskulin rolle. Barneidretten rekrutterer mange, og nesten like mange jenter som gutter. Men jentene slutter tidligere. Det er færre minoritetsbarn som starter med barneidrett, og det er færrest minoritetsjenter som blir i idretten. Hvilke erfaringer barnet gjør i idretten, blir viktig. Vi ønsker ikke å forskjellsbehandle barn, men det skjer likevel i idretten, i barnehagen og i skolen. Pedagogen Bø har forsket på konsekvenser av manglende likestilling. Hun peker på at mange selv ikke ser at de har ganske tradisjonelle forventninger til gutter og jenter, og at det er forskjell på det de tror de gjør og det de faktisk gjør (Bø, 2014). Så selv om det er flere gutter enn jenter som er mer fysiske og utagerende, betyr ikke dette at gutter skal slippe lettere unna om de oppfører seg ugreit. Hvis voksne tåler mer uro og plaging av andre barn fra gutter enn fra jenter over tid, så gjør dette noe med både jentene og guttene. Det samme gjelder hvis voksne forventer at jenter i større grad enn gutter skal endre væremåte når de blir korrigert. Slike reaksjoner kan bety noe for tendensen til å trakassere. Hvis gutter opplever at de ikke blir stoppet når de plager andre barn, kan de lett å tro at det er greit. Når samtidig jenter opplever at de blir korrigert, kan de få inntrykk av at det er sånn det skal være. Det handler om barnas selvbilde og om hva barn – og siden voksne – opplever å ha rett til, plikt til eller lyst til å gjøre, sier Bø. Gutter vil ofte ha godt av å øve på å vise omsorg også på andre måter enn å lekeslåss. Jenter trenger i større grad å øve på å være selvstendig og ha større selvtillit, både i idrett og på andre områder. Generelt er gutter mer aktive og dermed i litt bedre fysisk form enn jenter (Steene-Johannessen et al., 2019). Det kan se ut til at jenter har en høyere terskel for å holde på med egenorganisert aktivitet. Det kan blant annet ha noe med at de ikke føler seg gode nok til å søke innpass i lekegrupper med mest gutter. Jenter ser ut til oftere å ha behov for å bli motivert av andre for å holde på med mer grovmotorisk lek og aktivitet på egen hånd utenom organisert trening.

I barneidretten øver barn motorisk og fysisk, og de lærer samarbeid, fair play og det å vise omsorg, for å nevne noe. Men barn som ikke lærer å respektere fair play eller har dårlig selvkontroll, får ikke høy status og kan bli utestengt fra lekegruppa. Idretten skal være et godt sted for alle. Selv om det generelt er noen forskjeller mellom gutter og jenter, er det mange måter å være gutter på og det er mange måter å være jenter på. En raus idrett tar vare på og respekterer dette. Når gutter og jenter, kvinner og menn, får utvikle seg ut over snevre kjønnsstereotyper, vil det kunne bidra til trygghet og trivsel og kunne forebygge trakassering.

Foto: Norges Håndballforbund

Sosial status er viktig i vår vestlige verden, sier forsker Flack (2016). Det er om å gjøre å være først, best, søtest, slankest og kulest. Dessverre er det ofte slik at for å være kul må noen være ukul, og det setter i gang uheldige strategier. Det er gjerne noen med høy sosial status som er pådrivere for utestenging, for gjennom å bestemme hva og hvem som betyr noe, får de selv stor betydning. Det kan være baksnakking, manglende inkludering av noen i aktiviteter, avvisende kroppsspråk, ryktespredning eller krenkende kommentarer. De som har lavere status, henger seg lett på fordi de vil unngå å havne utenfor. Som barneidrettstrenere kan vi ikke godta at noen ofrer trivselen til andre for selv å beholde status. Problemet er størst blant ungdom, men et viktig grunnlag legges i barneårene. Slik sosial status gjør ikke ungdom lykkelig, sier Flack. Det er strevsomt og ubehagelig stadig

22 Kapittel 1

HVA ER GOD BARNEIDRETT?

å være i en konkurransesituasjon der du må bruke krefter og energi på å sikre din egen posisjon. Det vil alltid være ulike posisjoner i ei gruppe, også i ei barneidrettsgruppe. Noen er ledere og får mest oppmerksomhet. Det finnes imidlertid en annen måte å bli populær leder på. Forskning viser tydelig at det å være hjelpsom, hyggelig, støttende og inkluderende gjør ledertyper populære. Barn med lederegenskaper bør få hjelp til å utvikle dette og oppleve at de blir verdsatt fordi de er inkluderende. Treneren har et stort ansvar for slik utvikling, både for hva som skjer og hva som ikke skjer. «Hvordan vil vi ha det hos oss her i barneidrettsgruppa?» Dette er et spørsmål som trenere og barn stadig må reflektere over. Det å late som man ikke oppfatter uheldige ting som skjer i gruppa, er å akseptere det. Klafki (2001) knyttet solidaritet til sosiale relasjoner og til menneskesyn. Vi ønsker ikke at noen barn skal oppleve utestenging. Det kan vi motvirke om vi som barneidrettstrenere støtter opp om inkluderende ledertyper blant barna og i tillegg lærer barn hvor viktig det er å være en god venn og hvordan de kan få til det i praksis. Slik kan vi bygge gode, trygge kulturer, miljø der det i liten grad er kamp om posisjoner. Ofte er mobbing knyttet til kamp om posisjoner og sosial status (Flack, 2016). Barn bør oppleve at når de øver og utfordrer seg sammen med andre barn, så blir de bedre, de mestrer og har det gøy. Det individuelle utstyret bør bety mindre. Foresatte er opptatt av barna sine, men det kan være korttenkt å kjøpe det beste og ofte dyrt utstyr til sitt barn. Får barn en fordel på grunn av utstyr, kan det tenkes at de øver mindre. Det kan også hende at de synes det er urettferdig overfor andre i gruppa. Det kan i tillegg skapes et utstyrspress som stenger noen barn ute, eller fører til at venner slutter. Å reise sammen på turer er spennende, og for barn er det ikke lengden på turen eller standarden på overnatting som betyr noe. Med sovepose og underlag er det mye spennende som kan skje i nærmiljøet, og som gir alle anledning til å delta. Det er viktig at barneidrettstrenere er bevisste sine valg og legger opp til et tilbud som alle barna kan delta på, uavhengig av foreldrenes økonomi. Idrettslag bør ha ordninger som fanger opp de barna som slutter på grunn av at familien ikke har råd. I en rettferdig idrett har jenter og gutter likeverdige tilbud. Det betyr ikke nødvendigvis at alle skal ha det samme tilbudet, men at gutter og jenter har like muligheter til aktiviteter, til trenere, til utstyr, til treningstider, til anlegg. En rettferdig idrett gir den enkelte mulighet til å utvikle sitt eget fysisk-motoriske potensial ut fra sine egne forutsetninger. Historien viser

at idretten har gitt jenter færre muligheter enn gutter. Jenter har blant annet måtte kjempe for å få spille fotball, gå langrenn, hoppe på ski, løpe lengre distanser, eller spille ishockey for å nevne noe. I idrett er ofte tilbud kjønnsdelt, i motsetning til mye i samfunnet ellers (Eriksen & Seland, 2019). Dette kan være bevisst strategi eller kanskje bare tradisjon, at sånn er det. Det kan være god grunn til å tenke gjennom fordeler og ulemper ved slik kjønnsdeling. Gutter har noe å lære av jenter, og jenter har noe å lære av gutter. Gutter har ofte større tro på at de er gode og vil satse, mens jenter gjerne er mer tilbakeholdne. Kanskje er det denne større idrettsselvtilliten som gutter synes å ha, som kan føre til at idrettslag/-klubb bruker mer ressurser på guttetilbud?

Utålmodige voksne En utfordring for barneidrettstrenere og for barn er utålmodige voksne. Vi lever i et prestasjonsfokusert samfunn, der målet er å bli best og være effektiv på så mange områder. Det eksisterer en noe urealistisk tro på at jo tidligere vi starter, desto bedre er det. Det kan blant annet føre til at foresatte presser på for at barnet skal begynne med mye organisert idrettsaktivitet svært tidlig, i stedet for at de selv bidrar til at barnet er i mye aktiv motorisk lek hjemme, inne og ute. Etter hvert møter mange barn voksne som har ambisjoner på vegne av dem, og som ofte er mer opptatt av prestasjon enn hvilke ferdigheter og kompetanser barnet har. Som voksen kan det være lurt å spørre seg: Hvem sine ambisjoner er det barnet skal realisere? Hva er best for barnet på lang sikt? Dessverre er det slik at mange som blir løftet fram som barnestjerner, slukner. En 11-åring som vinner lett, kan miste egen motivasjon for å holde på, om det er det å vinne som blir vektlagt av voksne. Press om mer trening og tidlig spesialisering går ofte ut over idrettsgleden, i tillegg til at det er lett å bli skadet når belastningen blir for stor (Ommundsen, 2016) Når mange 16-åringer har idrettskarrieren bak seg fordi lysten og muligheten til å holde på er borte, kan ofte voksne og idretten ha sviktet. Olympiatoppen (2018) har laget anbefalinger for idrettsforeldre. Her er noen hovedpunkter (mer i kapittel 5): Tålmodighet er en foreldreferdighet, og det er fint å la barnet få erfaring med mange forskjellige idretter. Det er en myte at barn tidlig må trene ensidig innen en idrett for å kunne prestere i denne idretten. Varierte motoriske, fysiske og sosiale utfordringer er viktig for at barn skal få god utvikling i idrett.

24 Kapittel 1

HVA ER GOD BARNEIDRETT?

Overganger kan være vanskelige Overganger kan være vanskelige å takle. Viktige overganger for barn er fra barnehage til skole, fra småskoletrinn til mellomtrinn. Det er også andre overganger som for eksempel å få søsken, flytting, skilsmisse eller at noen dør. Som barneidrettstrener vil du møte mange ulike barn, og du vil møte dem i ulike livsfaser. Her blir din relasjon til barnet ekstra viktig (mer om det i kapittel 3). Det er også en overgang fra barneidrett til ungdomsidrett, og denne kan bli brå det året barn fyller 13. Mange idretter begynner med utsiling av talenter, satsningsgrupper, førstelag og kanskje landslagssamlinger. Det stilles krav til økt treningsmengde og større vekt på spesialisering, konkurranser og prestasjoner. De som ikke ønsker å satse, kan føle seg mindre verdifulle, og mange slutter. Enkelte barn som har spesielle behov eller funksjonsnedsettelser, kan fungere godt sammen med jevnaldrende i barneidretten, men opplever at det blir mer utfordrende å delta i ungdomsidretten. Trolig vil et mer allsidig tilbud få flere til å fortsette, slik at ungdomsidretten fortsatt virkelig er et tilbud til alle som ønsker det. Det vil være noen som ikke ønsker å spesialisere seg innen en eller flere idretter, men ønsker å fortsette å gjøre litt av hvert. Et viktig spørsmål som det er naturlig at idrettslag og trenere stiller seg ofte, er: Hvordan ivareta alle utøverne på best mulig måte?

Foto: Process Films, Norges Brettforbund

Inger Marie Vingdal

BARNEIDRETTSTRENEREN, 2. UTGAVE

Boka består av fem kapitler: 1. Hva er god barneidrett? Hvordan stimulere barns egen drivkraft for aktivitet? Hva betyr Idrettens barnerettigheter og Bestemmelser om barneidrett?

Lek, fellesskap og idrettsglede for alle barn.

5. Å trene barn – forventning og glede Forventninger til deg som trener, planlegging, tilrettelegging for barn med spesielle behov, foreldretips, skadeforebygging og vanlige skader. 2. utgave

Inger Marie Vingdal

ISBN 978-82-450-3542-1

2. utgave

Barneidrettstreneren (9788245035421)

Articles inside

BARNEIDRETTSTRENEREN