2: barnehage for alle barn 19
sentralbyrå, 1978, s. 22). Fra 1950 var det færre som arbeidet i denne sektoren (Rasmussen, 1975, s. 47). Dette var en følge av at husholdningsarbeidet i hverdagen ble radikalt endret da det ble vanlig med innlagt strøm, vann og avløp, oppvarming og hvitevarer. Dermed var det ikke lenger nødvendig for en familie å ha en hjemmeværende kone eller annen hjelp i hjemmet. De gifte småbarnsmødrene som arbeidet før 1960, kunne ha en barnepasser dersom økonomien tillot det, eller håpe på hjelp fra naboer og familie. I storbyene var det et svært begrenset antall barnehager. Enslige mødre kunne bli nødt til å overlate sine småbarn til slektninger eller fosterforeldre i perioder, for å kunne arbeide utenfor hjemmet. En siste mulighet var barnehjem, som det var svært få av. Ennå på 1990-tallet var barnehageplasser mangelvare. Av de yngste i aldersgruppen opp til to år hadde kun 11 prosent plass i barnehagen i 1990, mens hele 60 prosent av tre- til seksåringene var i barnehagen. Danmark, Island og Sverige lå fortsatt langt foran Norge på denne tiden. For de aller minste barna i Norge var det lenge vanlig med privat dagmamma: I 1992 var 27 prosent og ti år senere 21 prosent av ettåringene hos privat dagmamma (Sundnes, Gulbrandsen, Andenæs & Clausen, 2004, s. 24).
Støtte til barnepass utenfor barnehagen Foreldrepermisjon er en støtte til foreldre og barn, uavhengig av barnehageutbyggingen. Familiebarnehager, åpne barnehager og kontantstøtte er statlige og kommunale tjenester som har vært alternativer til å bygge ut barnehagene. I dag er det meget få barn i familiebarnehager og åpne barnehager.
Foreldrepermisjon fra 1930 Foreldrepermisjonen i Norge var lenge kort. Først i 1988 passerte den 20 uker. I 2019 var den 49 uker med full økonomisk kompensasjon for foreldre som har vært i arbeid. Den maksimale utbetalingen av foreldrepenger motsvarte i 2019 i underkant av 600 000 kr i årslønn. Mødre som ikke har arbeidet før fødselen, kan få engangsstønad, i 2019 var denne på 83 140 kroner. Enslige foreldre kan også få overgangsstønad for å sikre inntekt i en avgrenset periode når barna er små. Et resultat av disse stønadsformene er at det kun var cirka fem prosent av barn under ett års alder i barnehage i Norge i 2018. Fedrene fikk en ny rolle ved innføring av fedrekvote i foreldrepengene i 1993. Dette er uker som bare kan tas ut av far, og som faller bort dersom de ikke blir