1: barnehagelæreren som inspirator
inviterer til opplevelse og undring og inspirerer ikke minst andre gjennom sin praksis. Gjennom artikler og foredrag kan man noen ganger få inntrykk av at en inspirator er en som alltid er i godt humør, har en slagferdig replikk og til enhver tid får andre til å føle seg motivert og engasjert. Oppslag av typen «Bli en inspirerende leder!» kan føre tankene hen til noe lettvint og overfladisk og kanskje forlede en til å tro at du kan bli en inspirator hvis du følger noen enkle råd. Jeg vil hevde at det å være en inspirator handler om noe mer komplekst. Barnehagelæreren som inspirator er, slik jeg ser det, preget av en profesjonell og etisk bevissthet om de verdier barnehagen representerer i vårt samfunn, for det enkelte barn og den enkelte familie. Barnehagelæreren som inspirator har kunnskap og kompetanse som ligger til grunn for den profesjonelle virksomheten, er opptatt av å dele og drøfte sin kunnskap med andre og å invitere andre inn i en stadig pågående faglig utvikling. Barnehagelæreren som inspirator har et kritisk og konstruktivt blikk på egen og andres praksis og tar initiativ til refleksjon over den. Barnehagelæreren som inspirator er ikke, slik jeg ser det, en som kan alt, og som vet alt. Barnehagelæreren er en fagperson og et menneske som i likhet med alle mennesker kan oppleve å komme til kort, å ikke strekke til og ofte at ikke alt blir som ønsket. «Å være mester betyr ikke å være verdensmester!» sa Ingela Josefson (1991) etter å ha gjennomført et prosjekt som omhandlet kunnskapen til erfarne barnehagelærere, såkalte mestere i yrket. Å være mester betyr ikke alltid å lykkes! Den perfekte førskolelærer som aldri gjør feil, eksisterer ikke, og ville vel heller ikke vært et ønskelig forbilde. Virkelig yrkesdyktighet handler isteden om å ha kommet et godt stykke på veien, og om aldri å slutte å lære.
Det å være en inspirator handler ikke om å være «perfekt» og gjøre alt «riktig». Det handler om å være oppmerksomt til stede i sin virksomhet og å reflektere over det som skjer. Slik kan man lære av egen og andres praksis for stadig å utvikle den til noe bedre. En inspirator er en som er underveis, og som av andre oppleves som å være underveis. Å være underveis betyr ikke å være ferdig utlært, men alltid å ha noe å lære og alltid ha lyst til å lære mer. Metaforisk kan det ses som å være på en reise. Inspiratoren er en som legger ut på en reise, som ser seg omkring, som legger merke til og tar inn over seg det som skjer, som stadig er på jakt etter
21