Dette heftet er skrevet for deg som jobber i barnevernet. Her kan du lese om gangen i arbeidet med familier der det er bekymring for vold i nære relasjoner.
Forfatterne presenterer både forslag til hvordan du kan arbeide systematisk i disse sakene, og konkrete eksempler på måter å begynne vanskelige samtaler. Aktuelle intervjuguider og kartleggingsskjemaer er lagt bakerst i heftet.
Arbeid i voldssaker
Å hjelpe voldsutsatte barn og familier er en av barnevernets viktigste oppgaver, men å identifisere og avdekke vold i nære relasjoner, og iverksette tiltak som fører til ønsket positiv endring i barnas og familienes situasjon er krevende.
Vi håper at heftet kan bli et godt hjelpemiddel til å navigere i dette komplekse arbeidet.
Kjersti Bratberg Gautvik, Margaret Dirdal, Marte Olbergsveen, Trude Rønnild Berglund og Vibeke Sandøy
Arbeid i voldssaker en forløpsbeskrivelse for barnevernet ISBN 978-82-450-3984-9
Innhold
Kapittel 1
Innledning
6
Forløpsbeskrivelsens oppbygning
8
Modell for forløpet i arbeid med voldssaker Sped- og småbarn Sikkerhetsarbeid
9
11 12
Kapittel 2
Undersøkelsen
14
Oppstart av undersøkelsen
16
Førstegangssamtalen med foreldre Førstegangssamtalen med barnet Andre samtale med foreldre Andre samtale med barnet
19 24
28 29
Vurdering etter andre samtale med barn og foreldre Hjemmebesøk
33
Tredje samtale med foreldre Tredje samtale med barnet
33 35
Konklusjonssamtale med foreldre Konklusjonssamtale med barnet
35 36
Kapittel 3
Samhandling og tiltak
38
Viktige momenter ved valg av tiltak Tiltaksplan
41
Evaluering av tiltak
41
40
30
Innhold
Forfatteromtale Litteratur
44
45
Kapittel 4
Vedlegg
46
Vedlegg 1: Intervjuguide for samtale med foreldre
47
Vedlegg 2: Kartleggingsskjema – erfaringer med vold, foreldre Vedlegg 3: Opplevelsesskjema – vold, foreldre
51
53
Vedlegg 4: KATES DEL 1 Kartlegging av potensielt traumatiserende hendelser
57
Vedlegg 5: Kartleggingsskjema – erfaringer med vold, barn Vedlegg 6: Opplevelsesskjema – vold, barn
60
62
Vedlegg 7: Støttespørsmål for kartlegging av rutiner og oppfølging i hjemmet
66
5
Forløpsbeskrivelsen er et forslag til standardisering av praksis og fungerer som en faglig veileder i arbeidet i voldssaker. Den skal sikre struktur i arbeidet samtidig som det alltid skal være rom for profesjonelt skjønn. Forløpsbeskrivelsen skal benyttes i de sakene hvor barneverntjenesten vurderer at ett eller flere kriterier er til stede: •
I saker som starter med mottatt bekymringsmelding, og vold i nære relasjoner er oppgitt som innhold i meldingen.1
1
Meldinger som er registrert med en eller flere av følgende kategorier i innhold i meldingen i Familia: 6: Høy grad av konflikt hjemme, 7: Vold i hjemmet / barnet vitne til vold i nære relasjoner, 9: Barnet utsatt for fysisk mishandling, 10: Barnet utsatt for psykisk mishandling, 11: Barnet utsatt for seksuelle overgrep.
8
Innledning
•
I saker der det oppstår bekymring for vold i første samtale med foreldre
•
I saker med historikk knyttet til bekymring for vold vil det ofte være grunn-
og/eller barn. lag for å benytte forløpsbeskrivelsen, selv om bekymringsmeldingen denne gangen omhandler andre tema, f.eks. atferdsvansker hos barnet. Utgangspunktet er at det er lav terskel for å benytte forløpsbeskrivelsen. I de tilfellene vi er i tvil om forløpsbeskrivelsen skal benyttes, er hovedregelen at den skal tas i bruk. Forløpsbeskrivelsen erstatter ikke tjenestenes egne prosedyrer for undersøkelsesarbeid og oppfølging av tiltak, men skal benyttes som et supplement til disse i saker med bekymring for vold. Flere barneverntjenester bruker Klemetsrudmodellen (2008)2 eller ulike voldsprosedyrer som i større eller mindre grad bygger på den. Klemetsrudmodellen er en erfaringsbasert modell utviklet i Søndre Nordstrand (tidligere Klemetsrud) i 2002. Forløpsbeskrivelsen bygger ikke på Klemetsrudmodellen, men har med elementer fra den i oppstartsdagen i form av en tredelt samtale der barneverntjenesten snakker med barnet først.
Forløpsbeskrivelsens oppbygning Kapittel 1 handler om bruk av samtale- og kartleggingsverktøy, arbeid med sped- og småbarn og overordnet om sikkerhetsarbeid. Innledningsvis vises en skjematisk oversikt over forløpet i arbeidet med voldssaker. Kapittel 2 handler om barneverntjenestens undersøkelse og tar for seg planlegging og oppstart av undersøkelsen, samtaler med barn og foreldre, hjemmebesøk og viktige momenter for vurdering midtveis i undersøkelsen. Kapittel 3 handler om samhandling med andre instanser, viktige momenter ved valg av tiltak, utforming av tiltaksplaner og gjennomføring av evaluering av tiltak.
2
Arnesen, R., & Diesen, L. (2008).
22
Kapittel 2
Typiske reaksjoner og utfordringer som kan dukke opp, og forslag til hvordan følge opp: «Dette har aldri skjedd,
Foreldrene benekter helt og
barnet har veldig livlig
kan ikke forstå at dette er
fantasi, hun pleier å lyve
noe barnet faktisk har sagt.
mye.»
Kanskje det som har skjedd, ikke har opplevdes vanskelig for deg, men det kan hende at barnet ditt eller andre i familien kan streve med det som har skjedd? Når du sier at du ikke er bekymret, eller at det som er oppgitt i bekymringsmeldingen ikke har skjedd, så håper jeg vi likevel sammen kan være nysgjerrige på å forstå hvordan barnet ditt har det. Når du sier at det ikke har skjedd, hvorfor tror du at barnet ditt da har sagt noe om det til …? Hva tror du barnet ditt forsøker på ved å si dette til …? Du sier at du ikke er bekymret og at barnet har det bra, men vi er veldig bekymret ut fra det vi har fått vite. Vi er nødt til å finne ut mer om hvordan barnet ditt har det, og hva som har skjedd. Kan du hjelpe oss med å forstå mer om hvordan barnet ditt har det, ut fra hvordan du kjenner barnet ditt?
«Dette har bare skjedd én gang, vi har snakket om det og ordnet opp.»
«Vi har bedt om unnskyldning, og familien vår er ferdig med det nå.»
28
Kapittel 2
Andre samtale med foreldre Denne samtalen gjennomføres med foreldrene hver for seg. Innhold i samtalen •
Intervjuguide for samtale med foreldre (vedlegg 1).
•
Kartleggingsskjema – Erfaringer med vold, foreldre (vedlegg 2) eller Opplevelsesskjema vold – selvutfylling (vedlegg 3).
•
Oppsummering av samtalen.
Avslutning av samtalen •
Avklar hva og hvordan dere skal formidle videre til partner.
•
Gå gjennom referat fra siste samtale.
•
Sikre god ivaretakelse.
•
Foreta sikkerhetsvurderinger.
Forslag til introduksjon til samtalen I første samtale gikk vi gjennom bekymringsmeldingen. Vi snakket også om … Du fortalte blant annet … Det var mye vi gikk gjennom, og det kan for mange kjennes overveldende. Har du noen tanker du vil formidle før vi starter? I denne samtalen ønsker vi å bli bedre kjent med deg og din familie. For å hjelpe oss å snakke om det som i denne sammenheng er mest relevant, har vi noen spørsmål som vi går gjennom, som hjelper oss å holde struktur i samtalen. Vi stiller de samme spørsmålene til alle foreldre, derfor vil du kanskje oppleve at noen av dem ikke er like relevant for deg, men vi vil stille dem uansett. Grunnen til at vi stiller alle disse spørsmålene, er at vi trenger å bli kjent med hva du synes fungerer bra, og hva som er utfordrende i din familie, for å finne ut hva dere eventuelt trenger hjelp med, og hvordan vi kan hjelpe dere. Det er ganske mange spørsmål vi skal gjennom. Det kan hende at jeg noen ganger må stoppe deg litt, slik at vi kan gå videre og komme oss gjennom alle spørsmålene. Vi kan komme tilbake til noen av temaene i neste samtale. Vi tar en pause når vi er halvveis, og du kan også si fra før det hvis du trenger en pause. Før vi starter: Er det noe annet du tenker det er viktig at vi setter av tid til å snakke om på slutten av samtalen?
Forfatteromtale Trude Rønnild Berglund er sosionom og har en mastergrad i sosialt arbeid. Hun har erfaring med mottak, undersøkelse og tiltaksarbeid som barnevernkonsulent og leder i barneverntjenestens førstelinje siden 2009. Hun er nå ansatt som nestleder ved Østensjø barneverntjeneste.
Margaret Dirdal er barnevernspedagog og PMTO-terapeut. Hun har lang erfaring fra arbeid som veileder, saksbehandler i barneverntjeneste, og med foreldreveiledning og implementering av forebyggende tiltak for barn i risiko for utvikling av atferdsvansker. I prosjektet som boken tar utgangspunkt i har hun vært prosjektleder.
Kjersti Bratberg Gautvik er psykolog. Hun har jobbet med barnevern siden 2003. I prosjektet som boken tar utgangspunkt i har hun vært prosjektleder. Hun har i mange år jobbet med barn og unge i fosterhjem og institusjon og de senere år med kvalitetsutvikling i barnevernet.
Marte Olbergsveen har bachelorgrad i sosialt arbeid. Hun er ansatt som controller ved Østensjø barneverntjeneste, og har om lag 15 års erfaring fra barneverntjenestens førstelinje. Utover erfaring som controller har hun arbeidet 10 år som barnevernkonsulent med mest erfaring fra tiltaksarbeid.
Vibeke Sandøy er barnevernspedagog og har jobbet innenfor barnevernet siden 1999. Hun er nå ansatt i Nordstrand barneverntjeneste som controller. Fra tidligere har hun erfaring som barnevernkonsulent i barnevernet, krisesenter og ungdomsinstitusjon.
Dette heftet er skrevet for deg som jobber i barnevernet. Her kan du lese om gangen i arbeidet med familier der det er bekymring for vold i nære relasjoner.
Forfatterne presenterer både forslag til hvordan du kan arbeide systematisk i disse sakene, og konkrete eksempler på måter å begynne vanskelige samtaler. Aktuelle intervjuguider og kartleggingsskjemaer er lagt bakerst i heftet.
Arbeid i voldssaker
Å hjelpe voldsutsatte barn og familier er en av barnevernets viktigste oppgaver, men å identifisere og avdekke vold i nære relasjoner, og iverksette tiltak som fører til ønsket positiv endring i barnas og familienes situasjon er krevende.
Vi håper at heftet kan bli et godt hjelpemiddel til å navigere i dette komplekse arbeidet.
Kjersti Bratberg Gautvik, Margaret Dirdal, Marte Olbergsveen, Trude Berglund og Vibeke Sandøy
Arbeid i voldssaker en forløpsbeskrivelse for barnevernet ISBN 978-82-450-3984-9