Anna Rogstad. Kampen for en mer praktisk skole (9788245037173) by Fagbokforlaget

Willy Aagre er professor emeritus ved Universitetet i Sørøst-Norge. Ved siden av å være kjent som ungdomsforsker og forfatter av bøker om ungdom har han bidratt sterkt til å kaste nytt lys over hva kvinnelige lærere har bidratt med i norsk skolehistorie. Han har tidligere skrevet både bøker og en rekke artikler om Margrethe Munthe og Anna Sethne.

ISBN 978-82-450-3717-3

for en mer praktisk skole pedagogisk biografi ANNA ROGSTAD EnKampen

Dette er en bok om Anna Rogstads mangfoldige liv og virke. Vi har valgt å betegne den som en pedagogisk biografi for å synliggjøre at det særlig er de faglige og pedagogiske sidene ved Rogstads liv som vektlegges. Hennes kamp for en mer praktisk skole preget hennes liv og har satt solide spor i norsk skolehistorie. I denne boka skal vi følge disse sporene.

Willy Aagre

Anna Rogstad (1854–1938) er en betydningsfull person i norsk utdannings historie. Innsatsen hun la ned for jentenes praktiske utdanningsmuligheter, for lærerinnenes faglige organisering og for å skape gode lærebøker, var for midabel. Hun lot interesserte lærere observere hvordan hun gjennomførte sin undervisning for elever med bakgrunn fra Kristianias arbeiderstrøk. Rogstad ble en tydelig skolepolitisk stemme i det norske samfunnet i mer enn femti år, fra hennes første ytring i 1878 og fram til den siste artikkelen hun skrev i 1933. Før 1910 var det utenkelig at kvinner kunne bli skoleledere. Takket vært Rogstads evne til å organisere lærerinnene til kamp for denne retten, ble dette mulig. Anna Sethne ble den mest internasjonalt kjente av disse nye overlærerne. Sethnes viktigste inspirasjonsmodell var Anna Rogstad, og hun ble den som fulgte etter Rogstad i rollen som leder av Norges lærerinneforbund. Som feminist sto Rogstad i første rekke i kvinnenes stemmeretts kamp etter 1880tallet. I 1911 og 1912 ble hun landets første kvinnelige stortingsrepresentant. Hennes første dag på Stortinget, den 17. mars 1911, ble dekket av både europeisk og amerikansk presse.

Anna Rogstad Kampen for en mer praktisk skole EN PEDAGOGISK BIOGRAFI

Willy Aagre

ANNA ROGSTAD KAMPEN FOR EN MER PRAKTISK SKOLE En pedagogisk biografi

Copyright © 2024 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave 2024 / 1. opplag 2024 ISBN: 978-82-450-3717-3 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Grafisk design ved forlaget Omslagsdesign: Bård Gundersen Maleriet på omslaget: Eyolf Soot «Anna Rogstad», 1914 Foto: Stortinget Boken er utgitt med støtte fra Det faglitterære fond og Fritt Ord Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor. Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

FORORD

Etter mange år i fascinasjon over den store innsatsen som Anna Rogstad (1854–1938) la for dagen for skolens sak, for jentenes utdanningsmuligheter og for likestilling i og utenfor skoleverket, setter jeg nå en foreløpig sluttstrek. Anna Rogstad var en ytterst seriøs profesjonsutøver og en tydelig skolepolitisk stemme i det norske samfunnet gjennom hele perioden som norske historikere betegner med uttrykk som det moderne gjennombrudd (1870–1905) og et splittet samfunn (1905–35). Som kvinnesakskvinne sto hun i spissen for kvinnenes stemmerettskamp. I 1911 og 1912 ble hun landets første kvinnelige stortingsrepresentant. I flere lærerorganisasjoner tok hun på seg lederansvar i bortimot fire tiår. Og, ikke minst, hun førte an i kampen for at kvinner kunne bli skoleledere, eller overlærere som det da het. I starten av denne striden var en overlærer per definisjon en mann. Rogstad ble etter hvert selv en høyt verdsatt skoleleder. Tankene hun hadde om barn og ungdom og deres liv i skolen, lå langt forut for sin tid. Ideene sine kunne hun formulere på måter som denne: Idealet er den ordnede frihet. Meget lettere er det selvfølgelig å innføre militærdisiplin. Men det fører ikke frem til skolens oppgave og mål. Og den har ingen blivende verdi for skolen. De unge skal lære å disiplinere seg selv. Det er kultur og disiplin de skal lære seg. Da blir livet fremover ikke så vanskelig for dem – i de mange forskjellige forhold og omgivelser.

Undervisning var for henne en kunst som krevde grundige forberedelser. Kolleger fra alle kanter av landet ønsket å oppleve hennes undervisningsmetoder i praksis, og hun ønsket dem alle velkommen. I tillegg til dette var hun blant landets aller mest produktive forfattere av bøker

6 FORORD

og hefter til skolebruk, noe hun holdt på med gjennom et tidsspenn på mer enn 40 år. I sin fritid reiste hun mye i både inn- og utland – for fornøyelsens skyld eller for å lære mer om hva skolefolk fra andre land tenkte om skole – og hvordan de organiserte den. Jeg har mange å takke for at denne boka nå har blitt en realitet. Redaktør i Fagbokforlaget, Hallvard Aamlid, skal ha stor takk for sin tro på prosjektet og sin gode evne til å avgrense hva slags stoff som hører med. Takk også til førsteamanuensis Brit Marie Hovland for hennes kritiske lesning av teksten og, mer generelt, for alle refleksjonene vi har delt om årene mellom 1905 og 1935 i historien om den norske skolen. Til slutt har jeg gleden av å takke Det faglitterære fond for å ha gitt meg prosjektmidler til dette arbeidet. Ultimo januar 2024 Willy Aagre

INNHOLD KAPITTEL 1 MIDT I LIVET – KRISTIANIA VED ÅRHUNDRESKIFTET ............................. Innledning............................................................................................................ En ruvende lederskikkelse på det pedagogiske feltet............................ Hva gjør en bok om Anna Rogstad interessant?..................................... 1899 som innslagspunkt................................................................................ 1899 som et vendepunkt på flere plan...................................................... Ulike sider ved Anna Rogstads liv............................................................... Hennes private liv.............................................................................................. Livet som pedagog og skoleleder........................................................................ Livet som organisasjonsleder og skolepolitisk aktør............................................. Livet som lærebokforfatter og skribent om pedagogiske stridsspørsmål................ Livet som engasjert røst i det offentlige rom........................................................

KAPITTEL 2 FAMILIEBAKGRUNN, OPPVEKST OG DE FØRSTE ÅRENE SOM LÆRER ..... Årene ved Randsfjorden.................................................................................. En ny tilværelse i Throndhjem....................................................................... De første årene i Kristiania............................................................................. Den første fagartikkelen: «Om lærerinderne»............................................ 1870-årene og Anna Rogstad.......................................................................

KAPITTEL 3 1880-ÅRENE – TIÅRET FOR DET MODERNE GJENNOMBRUDDET .......... Anne Holsen – bakgrunn, boforhold og privatliv..................................... Noen viktige samtidspolitiske endringer.................................................... Organisering av lærerinnene.......................................................................... Arbeidet for en kvalitativt sterkere lærerutdanning.................................. Reisen til Finland...............................................................................................

11 11 13 14 18 25 27 27 28 28 29 29

31 31 37 46 47 50

53 55 56 62 66 69

8 INNHOLD

Anna Rogstads faglitterære debut............................................................... Studiereisen til Mellom-Europa...................................................................... Anna Rogstads posisjon ved 1880-tallets slutt........................................

KAPITTEL 4 1890-ÅRENE – ORGANISASJONSMENNESKET ANNA ROGSTAD ............. Innledning............................................................................................................ Rogstad, Holsen og kvinnebevegelsen på 1890-tallet.......................... Lærerinneforeningen og etableringen av Norges lærerforening.......... Viktige saker i lærerinneforeningen gjennom tiåret................................. Foreningsmøtene som ledd i kunnskapsdeling........................................ Rogstads faglitterære utgivelser og mottakelsen de fikk...................... Bøkene.............................................................................................................. Noen hovedtrekk ved Anna Rogstads utvikling og posisjoner på 1890-tallet.....................................................................................................

KAPITTEL 5 DET POLITISKE TIÅRET 1900 TIL 1909 ...................................................... Innledning............................................................................................................ Verdensutstillingen i Paris............................................................................... Det nordiske skolemøtet og fortsettelsesskolen...................................... Utviklingen av fortsettelsesundervisning på folkeskolens grunn......... Arbeidet for overlærerstillinger...................................................................... Fellesundervisning som stridsspørsmål..................................................... Rogstads politiske utvikling........................................................................... Lærebokforfatteren og organisasjonslederen........................................... Årene 1900–1909 i retrospekt.....................................................................

KAPITTEL 6 1910-TALLET – STORTINGSR EPRESENTASJON, ORGANISATORISK DRAMATIKK OG VIKTIGE SEIRE ...................................................................... Innledning............................................................................................................ Den faglige organisatoren.............................................................................. Den politiske aktøren....................................................................................... Det kulturbevisste mennesket........................................................................ Noen private og personlige hendelser........................................................ 1911 – Internasjonal politisk berømthet eller brysom pedagogisk oppvigler?.................................................................................... Landsmøtet i Norges lærerforening og opptakten til det.......................

72 76 79

85 85 86 89 92 95 96 96 108

113 113 116 119 123 127 131 134 142 147

149 149 151 152 153 154 157 162

9 INNHOLD

Delegatene fra Kristiania lærerindeforening........................................................ Konfliktlinjene under landsmøtet........................................................................ Møtet på Engebret og etterdønningene utover høsten........................................ Landsmøtet beskrevet i ettertid av tre aktører...................................................... Starten på en ny epoke i lærerinnenes historie i Norge........................ En regjeringskrise med ringvirkninger........................................................ Nytt nederlag i overlærersaken..................................................................... De tre første landsmøtene i Norges lærerinneforbund........................... Innledning........................................................................................................ Opptakten til landsmøtet................................................................................... Anna Rogstad og Anne Holsen foreviget som kunst og historien bak dette............................................................................................ Innledning........................................................................................................ Historien bak Eyolf Soots maleri av Anna Rogstad................................................ Minnesmerket på Anna Holsens grav.................................................................. Nedrakking av Rogstad som sensor for lærerskolene........................... Rogstads reise til Roma senhøsten 1913................................................. Anna Rogstad og kvinnesaken..................................................................... Fredsarbeid......................................................................................................... Diverse andre roller i årene mellom 1913 og 1916............................... Ønsket om tettere nordisk samarbeid blant pedagoger........................ Gjennomføringen av landsmøtet i Kristiania 13.–15. august 1916.... Mellomårene 1917 og 1918.......................................................................... Samarbeidet med Norsk lærerlag....................................................................... Pedagogisk nytenkning på tvers av utdanningsnivåene........................ Fredsarbeidet og skolenes ansvar............................................................... Landsmøtet i Trondhjem 6.–9. juli 1919....................................................

KAPITTEL 7 FORTSETTELSESSKOLEN, NYE ENGASJEMENTER OG NY GIV I FORFATTERSKAPET ........................................................................................ Arbeidet i fortsettelsesskolen........................................................................ Skoleåret 1922–23, Anna Rogstads siste som yrkesutøver................ Nye måter å arbeide med pedagogiske spørsmål på............................ Den første tverrfaglige læreboka om fortsettelsesskolens pedagogikk... Fire hefter med 26 biografier – Rogstads siste fagtekster til skolebruk..... Biografiene som helhet og i sine enkelte deler..................................................... Et tidsspenn fra 1600-tallet og fram til 1920-tallet............................................... Hva sier persongalleriet om Anna Rogstad selv?..................................................

164 165 170 174 177 182 184 191 191 192 197 197 198 202 205 207 208 209 210 212 213 218 220 221 222 224

229 231 238 240 242 245 246 246 254

10 INNHOLD

KAPITTEL 8 ANNA ROGSTADS LIV PÅ 1930-TALLET ........................................................ Innledning............................................................................................................ Rogstads fortellinger til leserne av Vår skole i 1932–1933................. Anna Rogstads siste to år................................................................................... Anna Rogstads død og ettermæle............................................................... Noen ettertanker på fallrepet.........................................................................

259 259 263 270 272 276

LITTERATUR .......................................................................................................

279

BILDELISTE .........................................................................................................

287

NAVNEREGISTER ...............................................................................................

289

KAPITTEL 1

MIDT I LIVET – KRISTIANIA VED ÅRHUNDRESKIFTET INNLEDNING Anna Rogstad (1854–1938) var en av Norges mest innflytelsesrike kvinner i siste del av 1800-tallet og første del av 1900-tallet. Hun ble landets første kvinnelige stortingsrepresentant i 1911, to år før kvinnene oppnådde alminnelig stemmerett. Helt fra den organiserte kvinnesakens første tid, i første halvdel av 1880-årene, hadde hun en sentral posisjon i kvinnenes kamp for likestilling og innflytelse både i bred samfunnsmessig forstand og i mer avgrenset skolepolitisk sammenheng. En bredt sammensatt kvinnejury1 rangerte i 2013 Rogstad som nr. elleve blant Norges hundre viktigste kvinner fra 1814 og framover. Det var avisa VG med politisk redaktør Hanne Skartveit i spissen som tok initiativet til denne kåringen. Foranledningen var hundreårsmarkeringen for stortingsvedtaket om alminnelig stemmerett for kvinner som ble enstemmig vedtatt i Stortinget den 11. juni 1913.2 Hvis vi deler resultatene av kåringen inn i de sytten ulike samfunnsfelter der de hundre kvinnene hadde markert seg, viser det seg at Rogstad har kun fire andre kvinner på det politiske området som regnes som mer innflytelsesrike enn henne. Innenfor kvinnesaken er hun 1

Den kvinnelige juryen som la fram resultatene av kåringen i 2013, var tidligere professor i historie Anne-Lise Seip, leder av 22. juli-kommisjonen Alexandra Bech Gjørv, gründer og næringslivsleder Dilek Ayan, juryleder og politisk redaktør i VG Hanne Skartveit, tidligere generalsekretær i Norges fotballforbund Karen Espelund, leder av tankesmien Civita, tidligere utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet og artist og tidligere kulturminister Åse Kleveland. https://www.vg.no/spesial/2013/norske_kvinner/index.php?filter=2&sort= 0&profile=0).

12 Kapittel 1: Midt i livet – Kristiania ved århundreskiftet

bare passert av to andre, nemlig Fredrikke Marie Qvam (1843–1938) og Gina Krog (1847–1916). På skoleområdet troner Rogstad øverst på lista. Bak henne finner vi Cecilie Thoresen Krog (1858–1911), Norges første kvinnelige artianer, skolelederen og pedagogen Mosse Jørgensen (1921–2009), Ragna Nielsen (1845–1924), kjent som skoleeier og kvinnesakskvinne, reformpedagogen og skolelederen Anna Sethne (1872–1961) og Emma Hjorth (1858–1921), kjent som en pioner i arbeidet med å gi psykisk utviklingshemmede bedre vilkår for omsorg og læring. På denne lista vil sikkert mange savne Helga Eng (1875–1966). Hun arbeidet i folkeskolen i mange år, men siden som professor i pedagogikk. Derfor er hun plassert på det akademiske feltet i denne kåringen. Siden år 2000 har det blitt skrevet biografier om enkelte av de kvinnelige lederskikkelsene som ble født på 1800-tallet og markerte seg i kvinnesaken og/eller skolefeltet. Det gjelder Krog (Folkvord 2022), Qvam (Folkvord 2013), Ragna Nielsen (Jonassen 2011 og Lorenz 2014), Betzy Kjelsberg (Folkvord 2016) og Fernanda Nissen (Jonassen 2013). I 2004 kom biografien om den første professoren i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, Helga Eng (Lønnå 2004).

Juryen som ble oppnevnt av VG for å kåre Norges 100 viktigste kvinner plasserte Rogstad på 11. plass. På skolefeltet regnes hun som den aller viktigste. Hun ble også plassert høyt som kvinnesaksforkjemper og som politiker.

13 En ruvende lederskikkelse på det pedagogiske feltet

Det har fram til nå manglet en samlet forskningsbasert biografisk oversikt over Anna Rogstads liv som også omfatter hennes store innsats på skolefeltet. En bok om Anna Sethne (1872–1961) viser tydelig Rogstads betydning som rollemodell og inspirasjonskilde for Sethne og en rekke andre av samtidens lærerinner, men det er forbausende få spor av hennes pedagogiske og skolepolitiske innflytelse når vi går gjennom bøker som omhandler norsk skolehistorie (Aagre 2016b). De som har skrevet om Rogstad på 2000-tallet, har primært omtalt henne som en viktig pionerskikkelse i kvinnesak og politikk, mindre som organisator av lærerinnenes faglige interesser og skoleleder (Wahl 2011; Reistad 2012). Lønnå har i en artikkel gitt et bredere bilde av Rogstads innsats, men artikkelformatet gir klare begrensninger i hvor dypt det er mulig å gå (Lønnå 2011).

EN RUVENDE LEDERSKIKKELSE PÅ DET PEDAGOGISKE FELTET I denne boka vil hovedvekten ligge på Rogstads betydning som pedagog, skole- og organisasjonsleder, skolepolitiker og lærebokforfatter. Likevel vil det være umulig å forstå hennes gjennomslagskraft uten å trekke inn alt det hun lærte og erfarte ved å stille seg i første rekke i kvinnekampen gjennom tre tiår. Sjangermessig vil det være mest presist å karakterisere denne teksten primært som en pedagogisk biografi. Denne avgrensningen er foretatt for å gi til kjenne at boka ikke sikter mot å skape et heldekkende biografisk bilde av alle aspektene ved hennes rikholdige liv. Rogstads betydning for kvinnesakens gjennombrudd blir naturligvis omtalt, men i denne sammenhengen blir den fortrinnsvis trukket inn der den har tydelige berøringspunkter med de pedagogiske spørsmålene hun gikk i spissen for. Tyngdepunktet legges på den innsatsen hun på flere fronter la ned for å fremme folkeopplysning og allmenndanning, ikke minst med tanke på jentenes framtidsmuligheter etter avsluttet folkeskole. For det var i folkeskolen og etter hvert i det som i sin tid ble kalt fortsettelsesskolen at Anna Rogstad hadde sitt daglige virke, hele femti år til sammen. Hun begynte å arbeide som lærerinne allerede som syttenåring ved en gutteskole i Trondhjem og avsluttet karrieren som en svært markant bestyrer for Kristiania kommunale fortsettelsesskole

14 Kapittel 1: Midt i livet – Kristiania ved århundreskiftet

for piker i 1923.3 I løpet av de drøye førti årene etter sin faglitterære debut i 1886 skrev hun flere læreverk. De første tiårene var bøkene rettet mot folkeskolens ulike trinn, men etter hvert var det lærere og elever i fortsettelsesskolen, eller framhaldsskolen som den siden ble kalt, som ble hennes viktigste målgrupper som fagforfatter. Mange av bøkene hennes, ikke minst abc-boka hun laget sammen med den kjente medforfatteren Elling Holst (1849–1915), gikk i store opplag.4 Som skolepolitiker var hun medlem av skoleråd og skolestyre i Kristiania fra 1890-tallet av. I 1892 var hun blant medstifterne av Norges lærerforening og foreningens nestleder fram til 1907. Hun var første kvinne i norsk skolehistorie som søkte en overlærerstilling i den offentlige skolen, i Kristiania i 1906. Hun ble ikke innstilt til den posten, til tross for sin lange undervisnings- og organisasjonserfaring. Å tilsette en lærerinne som overlærer var utenkelig for datidens skolepolitikere. Rogstad ble også kontroversiell i forbindelse med en av Skole-Norges mest dramatiske og lengst virkende splittelser. Da lærerinnenes stilling innenfor Norges lærerforenings styre ble betydelig svekket under landsmøtet i 1911, tok hun initiativ til at kvinnene meldte seg ut av organisasjonen for å etablere Norges lærerindeforbund (Aagre 2016b, s. 56–66). Forbundet ble formelt stiftet året etter med Rogstad som selvskreven leder.

HVA GJØR EN BOK OM ANNA ROGSTAD INTERESSANT? Det at Rogstad er forbausende underbelyst i den pedagogiske faglitteraturen, er i seg selv et motiv for å skrive denne boka. Det er vanskelig å finne en enkeltperson i den norske skolehistorien med så mange 3 4

En god kilde til Anna Rogstads betydning i den første fasen av skolens historie er Grinaker mfl. (red.) 1950. Framhaldsskolen for jenter gjennom 50 år. I heftet Jacob Dybwad: forlagskatalog 1852–1927 framgår det at skoleboka ABC for skole og hjem som Rogstad forfattet sammen med Elling Holst, i 1926 hadde nådd et opplag på 640 000. Boka var i bruk i folkeskolen til langt ut på 1930-tallet. Holst var universitetsdosent i matematikk, blant annet med en prisbelønt avhandling i geometri bak seg. For allmennheten var han mest kjent for verket Norsk Billedbog for Børn som kom ut i tre bind mellom 1888 og 1903. Bokas illustratør var Eivind Nielsen.

15 Hva gjør en bok om anna rogstad interessant?

ulike og innflytelsesrike roller og med en tilsvarende gjennomslagskraft i hvordan skolen skulle utformes og utvikles. Et gjennomgående spørsmål som reises i boka, er hva slags pedagogiske og skolepolitiske endringer Rogstad selv gjennomgikk i spennet mellom det som oppfattes som konservative og radikale posisjoner i ulike skolespørsmål. Et annet emne er hvordan hun brukte de organisasjonene hun ledet, Kristiania lærerinneforening og Norges lærerinneforbund, til å fremme opplysning, danning og profesjonsbevissthet blant det voksende antallet medlemmer. For å oppnå dette inviterte hun både vitenskapsmenn som Fridtjof Nansen, forfattere som Selma Lagerlöf og Bjørnstjerne Bjørnson og professorer fra flere fagområder som foredragsholdere under møter, kurs og konferanser. På den måten bidro hun til å styrke lærerinnenes innsikt i mange ulike samfunnsfelt. I tillegg til dette inviterte hun lærere og lærerinner fra praksisfeltet til å holde foredrag eller demonstrasjoner med relevans for de fleste av skolens fagområder. Også forholdet mellom Rogstad og hennes nærmeste pedagogiske samarbeidspartnere skal drøftes grundigere i denne boka enn det hittil har blitt gjort. Det gjelder i første rekke samarbeidet hun hadde med kvinnesakskvinnen, lærerinnekollegaen, venninnen og den mange årige naboen Anne Holsen (1856–1913). De var begge høyt verdsatte pedagoger ved de skolene hvor de arbeidet, men samtidig i høy grad også skolepolitiske aktører og skribenter som ytret seg i tidsskrifter, aviser og gjennom rapporter til Stortinget fra studiereiser de hadde foretatt. Som forfatter av lærebøker rettet mot elever i folkeskole og fortsettelsesskoler la Rogstad for dagen en produktivitet og en faglig bredde som få kan vise maken til. Dette var med på å inspirere flere av de kvinnelige kollegene til også å gi ut lærebøker eller mindre hefter med nyttige pedagogiske råd og vink. Rogstads betydning for yngre kolleger vil komme fram i lyset i denne boka. Anna Sethnes vilje til innflytelse og makt i norsk skolepolitikk gjennom 1920- og 1930-tallet er vanskelig å forstå uten samarbeidet med Anna Rogstad og hva Rogstad betydde som fagpolitisk rollemodell og en fagpedagogisk sett svært velorientert og inspirerende meningsfelle. Den politiske og pedagogiske aktøren er og blir viktige sider ved henne, men en bok som denne skal også sikte mot å gi et mangfoldig

16 Kapittel 1: Midt i livet – Kristiania ved århundreskiftet

bilde av mennesket Anna Rogstad, hun som underviste sjuåringer på skoler som Sagene og Grünerløkka, holdt avslutningstaler for femtenåringer etter avsluttet skoleår, var glad både i hjemlig friluftsliv og europeiske storbyer, spaserte i Kristianias og Oslos gater eller gikk på konserter og teaterforestillinger sammen med sine nærmeste venner. Vi bør kunne forestille oss skikkelsen hennes da hun låste seg ut av leilighetene hun bodde i, og gikk trappene ned til utgangsdørene og ut i gateløpet, enten disse bygårdene lå tett ved Akerselvas bredd eller få minutters gange fra den grønne lungen St. Hanshaugen, der hun var på vei til nye skoledager på morgenkvisten, til kveldsmøter eller på vei til Østbanestasjonen i forbindelse med hennes tallrike reiser innenlands og utenlands. Vi bør også kunne se henne for oss under langt tidligere livsfaser, for eksempel på vei hjem til familien med dagens post i hendene, i de steile bakkene opp fra dampskipsbrygga på Odnes i Søndre Land herred ved Randsfjorden. Et annet indre bilde av henne kan være i gatene og stretene i det som den gang het Throndhjem, til eller fra skolen hun gikk på. I tenårene kan vi prøve å mane henne fram som del av konfirmantkullet våren 1872 – eller som opprømt tilskuer langs ruta som Oscar IIs kroningsferd fulgte den 18. juli 1873. Det var likevel som en svært samfunnsinteressert borger av Kristiania hun virket det meste av sitt liv. På Sagene skole begynte hun en januardag i 1877, skolen «langs Akerselvens løp» som det låt i sangen som overlærer Anna Sethne skrev teksten til ved skolens 75-årsjubileum i 1936 (Sethne 1936, s. 25). Sagene lå tett på det moderne og industriali serte Norge. Skoleelevene kunne se over til bomullsspinneriene på den andre siden av det som for dem var ælva, og som ga livsnødvendig vannkraft til fabrikkene der mødrene og fedrene deres kanskje tjente til sitt daglige brød. Det ble 23 år som lærer på hver side av århundreskiftet for Anna Rogstad i Kristiania. Som 69-åring, i 1923, rundet hun av sin lange karriere i kommunes undervisningsvesen. Deretter ble det mange skrivende år som pensjonist – lærebøker trengtes jo – og som aktiv og velopplyst samfunnsborger. Hun stilte seg i spissen for nordisk samarbeid i Foreningen Norden, ikke minst når det gjaldt skoledelen av dette (Styret for den norske foreningen Norden (red.) 1928, s. 83). Godt over åtti år var hun da hun deltok i to viktige og suksessrike underskriftskampanjer

17 Hva gjør en bok om anna rogstad interessant?

på midten av 1930-tallet; den ene med det formålet å få etablert et pedagogisk institutt ved Universitetet i Oslo, den andre for å bidra til en revitalisering av Norsk kvinnesaksforening.5 Den siste hendelsen fant sted et halvt hundre år etter at hun var blant dem som sto i fremste rekke da foreningen ble stiftet.

Et av de mest kjente fotografiene av Rogstad fra århundreskiftet. Ludvig Forbech var en anerkjent portrettfotograf.

Underskriftskampanjen for et pedagogisk forskningsinstitutt ble presentert i blant annet Arbeiderbladet den 6. desember 1934, med Rogstads underskrift på side 18. Oppropet for Norsk Kvinnesaksforening ble lansert i Dagbladet den 4. mai 1936. Også Anna Sethne og Åse Gruda Skard var blant underskriverne.

18 Kapittel 1: Midt i livet – Kristiania ved århundreskiftet

1899 SOM INNSLAGSPUNKT For å få et godt bilde av Anna Rogstads virksomme liv er 1899 et gunstig tidspunkt å starte. Hun var da blitt 44 år gammel og allerede et kjent navn blant norske folkeskolelærere. Innen kvinnesaken var hun blant de aller mest markante lederskikkelsene og ble gjerne nevnt i samme åndedrag som Aasta Hansteen, Gina Krog, Ragna Nielsen og Fredrikke Marie Qvam. Det organet som var først ute med å gi et mer personlig og nærgående bilde av henne, var et nyetablert ukeblad i Kristiania som i hovedsak henvendte seg til en kvinnelig leserkrets. Da Urd kom med sitt første nummer i januar 1897, ga bladets 32-årige redaktør Anna Bøe i en egenreklametekst tydelig uttrykk for hva slags type lesestoff abonnentene kunne forvente seg når de mottok bladet i postkassene hver lørdag (Urd 1897, vol. 1, nr. 1, s. 7). Urd vil særlig blive et blad for kvinden og hjemmet. Det vil indeholde originale og oversatte fortællinger, biografier af vore mest fremtrædende kvinder, populære afhandlinger i medicin, modebreve, artikler om barneopdragelse, håndarbeide (med tegninger og mønstre), sport, madlavning, dekoration af værelser, behandling af blomster, samt fire ganger aarlig ledsages af en modejournal.

Kvinnesaken var ikke nevnt eksplisitt i denne presentasjonen, muligens for ikke å støte bort de mer konservative segmentene av aktuelle lesere. Mer overraskende er det kanskje at skolespørsmål ikke ble nevnt til tross for at Anna Bøe selv hadde bakgrunn som lærerinne, og at andelen lærerinner i folkeskolen hadde økt kraftig i løpet av de to siste tiårene. Dessuten ville nok mange mødre som leste bladet, også ha interesse for pedagogiske spørsmål som angikk deres egne barns hverdag i skolestua. Da Anna Rogstad for første gang ble portrettert i bladet den 4. mars 1899, ble verken kvinnesaken eller skolespørsmål stukket under en stol. En kunne godt ha sett for seg at Anna Bøe selv, med flere års erfaring som lærerinne bak seg, og i tillegg hadde to søstre med samme utdanningsbakgrunn, kunne tatt på seg oppdraget å intervjue Anna. Men nei, det overlot hun til en tidligere kollega av Anna ved Sagene skole, Valborg Haavind. Haavind, som underskrev med initialene V. H., kjente

19 1899 Som innslagspunkt

dessuten sitt intervjuobjekt fra kvinnesaken og satt lenge i styret for Norsk Kvindesagsforening. Teksten til Haavind kom på bladets to første sider, med bildet av Anna Rogstad i midten av teksten på forsiden. Verken folkeskole lærerinner eller kvinnesakskvinner hadde fram til da blitt presentert så grundig i bladet. Her fikk leserne dobbelt opp, kanskje til både glede og irritasjon. Teksten begynner slik (Urd 1899, vol. 3, nr. 9, s. 81–82): Inden folkeskolens læreretat her tillands er det visserlig yderst faa – om der i det hele taget er nogen – der ikke kjender Frk. Anna Rogstad. Som pædagog, og forresten det mangehaande praktiske arbeide inden folke skolen, indtager hun en fremtrædende plads. Men først og sidst er hun kjendt som lærerindernes varme forkjæmper og talsmand. Skjønt det nærmest er blandt og for Kristianias folkeskolelærerinder frk. Rogstad har virket, saa har dog hendes arbeide i sin virkning paa flere maader kommet til at række langt videre.

Her fikk Haavind også vist en annen side ved sin kollega, nemlig organisasjonskvinnen. På dette tidspunktet hadde Anna Rogstad ledet Kristiania lærerindeforening i mer enn ti år. Den var ikke en fagforening i dagens forstand, men en svært markant aktør for å ivareta lærerinnenes sosiale, velferdsmessige og fagrelaterte interesser samt presse på for mer likestilling mellom lærere og lærerinner. Rogstad var dessuten nestleder i Norges lærerforening som hadde blitt stiftet i 1892, og hun hadde bygget opp et godt samarbeid med formannen, overlæreren ved Tøien skole, Halfdan Raabe. Haavind fortsetter: Men også udenfor skolefolks kreds er hun kjendt og skattet. I arbeidet med kvindesagen har hun taget del med liv og sjæl, og at det heller ikke er lidet hun her har ydet, det ved enhver som har fulgt kvindebevægelsen herhjemme. Hendes farmor hørte til den bekjendte Wessel-slægt, og det er ikke frit for at flere fremtrædende træk i Anna Rogstads Karakter minder om den berømte Wessel-slægten. Naar man f.eks. tænker paa, hvad det vil sige for en kvinde slig at tage kampen op som hun har gjort, saa maa man tilstaa at paa mod skorter det ikke. Og i kampen for sin sag er hun i sit

20 Kapittel 1: Midt i livet – Kristiania ved århundreskiftet

element som fisken i vandet. Hun greier sig let i en snever vending, taber aldrig hodet, selv om det saa nogsaa broget ud – tvertom vokser hendes evner i kampen. Og altid er hun ved lige godt humør, lige uforstyrrelig rolig. Vanskeligheder er nu engang til for at overvindes. Og endnu et træk. At hun er i besiddelse af ikke liden humoristisk sans, det kan de bevidne der har havt anledning til at høre hende som foredragsholder. Hendes skarpt pointerte – undertiden litt æggende foredrag kan ofte være krydret med vid.

Det som kan kalles myten om Rogstads familieforbindelse med Wessel- slekten og dermed også sjøhelten Peter Wessel Tordenskjold, ble tilbakevist i et senere grundig lokalhistorisk verk om Annas slekt på farssiden, men hun fortsatte å fortelle om dette lenge etter at denne boka kom ut i 1913 (Gran 1913, s. 306). Teksten til Haavind i Urd lykkes godt med å beskrive den seige kraften hun så i sin kollega og medsammensvorne i kvinnekampen. Hun kommer også inn på Rogstads oppvekst ved Randsfjorden de første ti årene av livet, men dette vil komme tydeligere fram senere i boka, basert på Rogstads egne nedtegnelser av viktige hendelser i sitt liv – en tekst som ble publisert i tidsskriftet Vår skole i 1932 og 1933, bladet som Anna Sethne var redaktør for. Haavind forteller videre: I 1864 kom hun ved farens forflyttelse til Trondhjem, hvor hun saaledes kom til at gaa paa skole. Her begyndte hun ogsaa som ganske ung sin lærervirksomhed, idet hun straks efter sin konfirmation fik en liden post på et par timer daglig ved Johannesens gutteskole. Samtidig læste hun til lærerindeeksamen, som hun tog i 1873. Samme aar erholdt hun ansættelse ved folkeskolen i Trondhjem. Siden 1877 har hun været ansat ved folkeskolen i Kristiania.

Etter denne korte beskrivelsen av Rogstads år i Trondheim får leserne den hittil grundigste innføring i kvinnesaken i bladets toårige historie. Både Ragna Nielsen, Gina Krog og Aasta Hansteen hadde fram til da kun i begrenset grad blitt nevnt i Urds spalter. Som bekjendt begyndte man i ottiaarene her hjemme at arbeide for kvindesagen med mer bestemte praktiske maal for øie. Kvinnesagsvennerne

21 1899 Som innslagspunkt

stifted jo i 1884 «Norsk kvindesagsforening» i Kristiania, og her var selvfølgelig frk. Rogstad med. I flere aar var hun medlem af bestyrelsen og tog en virksom del af arbeidet. Hun hørte allerede meget tidlig til dem der indsaa at stemmeretten er det centrale paa kvindesagens program. Frk. Rogstad har ogsaa sammen med fru Ragna Nielsen æren av at have begyndt den offentlige agitation for kvinders stemmeret her hjemme. I 1888 blev der nemlig afholdt et stort møde af kvinder af alle samfundslag i Kristiania Arbeidersamfunds store sal, hvor kvindestemmeretten for første gang skulde drøftes offentlig. Som første taler optraadte frk. Rogstad. Hun talte med varme og overbevisning om nødvendigheden af at kvinderne fik direkte indflydelse paa samfundets anliggender. Dette mødet var en begivenhed i kvindesagens historie herhjemme og de der var tilstede vil sent glemme det. Frk. Rogstad har ogsaa senere mange gange deltaget i agitationen for kvindestemmeretten.

Deretter var det Rogstads yrkesinnsats som pedagogisk lederskikkelse som Haavind trakk fram i lyset. Det som av naturlige grunner ikke får plass i det følgende, er kanskje det hun siden er mest kjent for som lærer, nemlig å kjempe gjennom en rett for jentene til å få et yrkesrettet utdanningstilbud etter avsluttet folkeskole. Dette arbeidet kom for alvor i gang året etter, i 1900. Omtrent samtidig med at det praktiske kvindesagsarbeidet begyndte, tog hun op arbeidet for folkeskolens lærerindestand; det gjaldt at kvinderne inden skolen kom til at indtage den plads de burde, ogsaa et stykke praktisk kvindesag. For at kvindernes anlæg for skolegjerningen kunde naa sin fulde udfoldelse, trængtes der naturligvis ligesaavel for dem som for mændene en solid uddannelse. Men det der den gang bødes lærerindeaspirantene var temmelig tarvelig. Med sin praktiske sans tog frk. Rogstad straks fat her. Hun stillede denne fordring: samme uddannelse for kvinder som for mænd. I 1885 indsendte hun sammen med en stor del af sine kolleger et andragende til Storthinget, om at Statens seminarier ogsaa matte aabnes for kvinder. Sagen vakte imidlertid ogsaa modstand blant mange inden lærerindernes egen kreds. – Nu er, som man ved, den sag for lengst gaaet igjennem. For videre at sætte sig ind i lærerindeuddannelsen foretog hun med statsstipendium en reise til Finland. Her mottog hun mange nye impulser, som har havt betydning for hendes senere virke.

22 Kapittel 1: Midt i livet – Kristiania ved århundreskiftet

Den første presentasjonen av Anna Rogstad i et ukeblad.

23 1899 Som innslagspunkt

Det som Haavind nevner, vil bli utbrodert betydelig grundigere senere i boka, men det dreier seg om Rogstads initiativ for å åpne de statlige lærerseminarene i Norge for begge kjønn. Dette ble gjennomført fra og med skoleåret 1890–91. Studiereisen til Finland i 1886 fikk også ringvirkninger, blant annet ved en grundig rapport hun skrev om landets måte å organisere folkeskolen på, og innsikten hun fikk i de positive sidene ved at unge kvinner og unge menn fikk sin utdanning på samme sted (Rogstad 1886a). I Norge hadde lærerinneutdanning kun vært mulig gjennom private skoleordninger, der Hartvig Nissen pikeskole var den mest anerkjente. Disse seirene hadde vært vanskelig å oppnå uten organisatorisk tyngde i ryggen. På dette området bidro Anna Rogstad med en avgjørende kollektivt basert kraft som også ville gi resultater i framtidige kamper. Frk. Rogstad indsaa naturligvis straks, at skulde der udrettes noget tilbedste for lærerindestanden, saa maatte lærerinderne slutte sig sammen. Der havde riktignok allerede i mange aar eksisteret en lærerindeforening i Kristiania, men denne førte en meget indgetogen tilværelse. Der gaves endog ikke saa faa lærerinder, som ikke engang vidste at den var til. Man kom sammen for at faa sig en passiar til en kop te. Det var alt. Af denne ringe begyndelse at skabe den institution, der nu kaldes KLF, det er et arbeide det staar respekt af. Her er det frk Rogstad har været sjælen. Her har hun som formand gjennem en længre aarrække faaet brug for sit administrationstalent, sit frugtbare initiativ, sin praktiske sans, sin energi og sin sjeldne arbeidskraft. Frk. Rogstad har her allerede fra først af været saa heldig at have en udmerket forbundsfælle i frk. Anne Holsen. Med sin levende interesse, sin skarpe forstand og sin slagfærdighed i debatten har frk. Holsen været frk. Rogstad en uvurderlig støtte. Sammen har disse to arbeidet og staet mangen tørn. For kamp har det været, ikke bare udad, men ogsaa indad, som jo rimelig er. Af de mangfoldige sager, lærerindeforeningen har arbeidet for, skal her nævnes forbedring af lærerindernes stilling i økonomisk henseende. Frk Rogstad har altid fremholdt fordringen om samme løn for samme arbeide. Riktignok er det ikke opnaad, men man er kommen et langt stykke paa veien.

24 Kapittel 1: Midt i livet – Kristiania ved århundreskiftet

Deretter får leserne lære den skrivende pedagog og organisator Anna Rogstad å kjenne. En får ikke gjennom endringer i lærerutdanningen kun ved å tale og agitere; det må også skrives. Ikke bare søknader om studiereiser, men også forslag til skolepolitiske reformer som sendes Stortinget, velskrevne rapporter fra studiereiser, og ikke minst en type tekster som hun fikk utgitt første gang i 1886, en bok som skulle brukes i religionsundervisningen de første skoleårene. Haavind skriver ikke om denne boka, men om Rogstads senere utgivelser. I 1889 foretog frk Rogstad en stipendiereise til Tyskland, Østerrige og Schweiz for at studere modersmaalsundervisningen, et fag der særlig interesserer hende. Og paa dette gebet har hun udfoldet en forfattervirksomhed af ikke liden betydning. Hendes bøger: Modersmaals-undervisningen, De syv skoleaar og ABC for skole og hjem med Elling Holst har alle vakt stor anerkjennelse. ABCen er indført flere steder, blant andet ved Kristiania folkeskoler.

Den siste delen av portrettet gir inntrykk av Rogstads stilistiske evner, men også hennes vilje til å være kritisk i debatter og polemikker mot mannlige autoritetsfigurer. Her får vi som lesere gjennom Haavinds formidling et innblikk i Rogstads store arbeidskraft og, ikke minst, hennes glede ved arbeidet hun påtar seg. Frk Rogstad fører en særdeles god pen, hendes stil er klar og konsis. I en stilling som hendes er det klart, at hendes penneførhet oftere er kommet hende til gode. I sin tid førte hun saaledes en ganske livlig polemik med statsraad Hertzberg og pastor Blom om forskjellige kvinnesagsspørsmaal. Hvad det fremforalt udmerkede frk Rogstad er hendes overordentlige arbeidskraft. Denne har ogsaa af hendes kolleger og andre været udnyttet næsten mer end tilbørlig er. Det er snartsagt ikke det hverv inden lærerindestanden, hvortil hun ikke skulde vælges. I hendes hænder vidste man sagen sikker. Det er ganske lærerigt at høre, hvad hun bare saadan daglig staar i. Jeg skal derfor faa lov til at nævne det. Hun har for det første sit skolearbeide, som hun omfatter med den varmeste interesse, og her arbeider hun med en sjælden samvittighedsfuldhed og intensitet. Saa er hun, som før nævnt, formand i KLF, hvor det væsentligste arbeide paahviler hende.

25 1899 Som et vendepunkt på flere plan

Som formand i lærerindeforeningen er hun ogsaa formand i bestyrelsen af lærerindehjemmet. Fremdeles medlem af skoleraadet, og «Centralstyret for de norske folkeskolers barne- og ungdomsbiblioteker». Dette er altsaa det faste, om jeg saa maa sige. Hertil kommer det mer tilfældige, som f.eks. hendes forfattervirksomhed, hendes deltagelse i kvindesagen, hendes censorering ved seminareksamen osv. Og nu er det med frk Rogstad, at hvor hun er med, der arbeider hun – udretter nodet; hun er aldrig med blot som statist; ofte tar hun det tyngste tag. Og naar man saa ved, at det ikke bare er en kort tid hun har staaet i sligt arbeide, men i aarevis, og at hendes interesse og arbeidskraft er lige usvækket, ja saa maa jeg spørge om ikke den arbeidskraft grænser til det enestaaende! Men hvordan ialverden kan hun staa i det? Vil man spørge. Det er naturligvis et stort fond af kraft tilstede, men det kommer ogsaa af hendes maade at arbeide paa. Hun arbeider nemlig methodisk. Hun sætter sig bestemte maal, og gaar saa lige løs på sagen. Hun lader bi-ting være bi-ting, og lægger kraften hvor det trænges. Naar hun arbeider med en sag, saa arbeider hun; men saa kan hun ogsaa lægge den fra sig – fuldstændig –, for saa neste gang at tage fat, hvor hun slap. Paa denne maade kan hun virkelig h v i l e. Selv efter den skarpeste kamp sover hun lige rolig. V. H.

1899 SOM ET VENDEPUNKT PÅ FLERE PLAN På mange måter kan 1899 betraktes som et tidsskille i hovedstaden. Særlig etter midten av 1890-årene hadde hovedstaden en vekstperiode uten sidestykke. Det var stor byggeaktivitet og lettere enn tidligere å få tak i godt lønnet arbeid. Dette førte til en intens befolkningseksplosjon. Mellom 1895 og 1899 økte Kristianias befolkning med 40 000 mennesker. Den sterke oppgangstiden førte til betydelige eiendoms- og aksjespekulasjoner. Bankene lånte villig ut sine penger, også til den økende skare av spekulanter med utsikter til raske penger. For Anna Rogstad betydde denne eksplosive befolkningsøkningen blant annet at det ble flere barn i klassene på Grünerløkka skole der hun hadde arbeidet fra skolen sto ferdig i 1895, ti minutters spasertur fra leiligheten i Søndre gate 8. Klasserommene i de fleste av hovedstadens skoler var bygget for å ta imot inntil 40 elever. I startåret hadde skolen på Grünerløkka 1555 elever. Tallet 2488 fem år senere sier mye om hvor voldsom

26 Kapittel 1: Midt i livet – Kristiania ved århundreskiftet

befolkningsøkningen var i denne bydelen. Plassproblemene som nødvendigvis oppsto, måtte løses ved at noen klasser fikk sin undervisning lagt til formiddagen, andre til ettermiddagen, noe som nødvendigvis betydde lange arbeidsdager for pedagogene og sannsynligvis også et mer utfordrende inneklima. En ting var den store mengden elever. En annen utfordring som for alvor slo gjennom fra 1900, hadde med sosioøkonomiske forhold å gjøre. Få måneder etter at intervjuet med Rogstad sto på trykk i Urd, oppsto det som i ettertid ble omtalt som Kristianiakrakket i 1899 (Hanisch og Ryggvik 1993; Søbye 1999). Mange familieforsørgere, ikke minst blant dem som sognet til østkantskolene, mistet sine inntekter eller fikk dem kraftig redusert. Dette kunne føre til at særlig de mest barnerike familiene måtte be om hjelp av det som på folkemunne ble kalt for fattigkassa. Det var utvilsomt krevende nok for Rogstad og hennes kolleger å opprettholde arbeidsro og konsentrasjon i de store klassene, men etter 1900 ble mange av elevene i tillegg rammet av en økende sosial nød. I alle årene i Kristiania etter 1877 hadde Anna Rogstad utelukkende arbeidet i allmueskolen eller i det som etter loven av 1889 ble kalt folkeskolen. Hun hadde lenge vært opptatt av å skape bedre framtidsutsikter for barna som forlot folkeskolen som 13–14-åringer, ikke minst jentene. For dem som ikke kunne få økonomisk hjelp til videre utdanning, var det nesten bare det ufaglærte arbeidsmarkedet som ga arbeidsmuligheter. De unge jentene kunne kanskje bli fabrikkarbeidere, butikkmedhjelpere, sypiker eller hushjelper, men der var arbeids- og lønnsvilkårene for de yngste som regel svært usikre. Kommunen hadde allerede planer om å opprette en fortsettelsesskole for de unge guttene, men ingen tilsvarende for jentene. Dette ville Rogstad gjøre noe med. Naboen, kollegaen og vennen Anne Holsen hadde i 1897 studert mulighetene som fantes i Mellom-Europa på dette området, og skrevet en grundig rapport om dette (Holsen 1898). Kommunens organisering for dette undervisningstrinnet bygget i stor grad på det som Holsen hadde sett, studert og erfart i løpet av ukene i Tyskland, Østerrike og Sveits. Men hvem skulle ta ansvaret for jentene? Dette var nok også i tankene da Rogstad ble intervjuet, men tidspunktet var sannsynligvis for tidlig til at hun ønsket å sette ord på disse utfordringene i Urd-intervjuet.

27 Ulike sider ved anna rogstads liv

ULIKE SIDER VED ANNA ROGSTADS LIV Når vi i de påfølgende kapitlene skal følge Rogstads utvikling fra barndom og ungdomstid og fram til rollen som en feministisk inspirert lederskikkelse i det norske skolelandskapet, vil det være nyttig å dele virksomheten hennes, og det som påvirket og influerte henne i sam tiden, inn i ulike aspekter. Disse aspektene må ikke betraktes som skarpt atskilt. De påvirker hverandre gjensidig, sannsynligvis også i varierende grad gjennom de tiårene vi skal følge henne.

Hennes private liv Det fins ikke bevart noe av den private korrespondansen hun sannsynligvis brukte mye tid til å skrive. Det som er bevart, men i begrenset omfang, er en mer faglig motivert korrespondanse med foredragsholdere hun ønsket å engasjere til møter i Kristiania lærerinneforening. Den rikeste kilden til hennes private liv er fra en serie som Anna Sethne ba henne om å skrive i fagbladet hun var redaktør for, Vår skole. I 1932 og 1933 kunne leserne glede seg over Rogstads anekdoter fra sitt rike livsløp, både fra oppveksten i det lille bygdesenteret Odnes ved Randsfjorden, fra ungpikelivet i Trondheim og som ung voksen lærerinne og etter hvert en mer enn alminnelig aktiv pensjonist i hovedstaden. Artiklene kjennetegnes likevel av at private hendelser kommer mer i bakgrunnen og det faglige mer i forgrunnen desto senere livsfaser det er hun beskriver. De private sidene ved Anna Rogstad vil komme til uttrykk på mer indirekte vis, for eksempel gjennom hendelser i familien som må ha berørt henne, gjennom det nære samarbeidsforholdet og vennskapet med Anne Holsen og det vi kan slutte av det private gjennom de studiereisene hun foretok, og de konfliktene hun sto midt i for kvinnelige pedagogers faglige og sosiale interesser. Under det private kommer også skiftene i skoler hun arbeidet ved, og bygårdene hun flyttet til og fra. Kildene tyder på at Rogstads nærmeste venninner også var blant hennes sterkeste pedagogiske støttespillere i de kampene hun førte, i tillegg til kolleger hun møtte daglig og i fagpolitiske sammenhenger på kveldstid. Som del av det private vil også familierelasjonene inngå. Det meste av sitt 84-årige liv bodde Anna Rogstad sammen med en eller flere

ISBN 978-82-450-3717-3

for en mer praktisk skole pedagogisk biografi ANNA ROGSTAD EnKampen

Willy Aagre

Anna Rogstad Kampen for en mer praktisk skole EN PEDAGOGISK BIOGRAFI