Agronomi BM (9788211046918)

Agronomi Jordkultur

vg2 landbruk og gartnernæring

vg3 landbruk

Svein Skøien

Svein Skøien

Agronomi – jordkultur

vg2 landbruk og gartnernæring

vg3 landbruk

Bokmål

Kapittel 1

Jordkultur, jordarter og jordsmonn

Ordet «jord» har mange betydninger. Vi snakker om dyrka jord når vi driver med agronomi eller kultiverer jorda under landbruksdrifta vår. Men vi bruker det samme ordet om Jorda, planeten vi bor på. Videre brukes også ordet i så snever mening som blomsterjord fra et hagesenter. Vi mennesker har gjennom historien vært sterkt knyttet til jorda og til jordbruket, siden det ble utviklet i Midtøsten for over 10 000 år tilbake. Jord har siden da vært en viktig ressurs for oss. Fra bibelhistorien kan vi dessuten lese at det første mennesket, Adam, ble skapt av jordas støv.

Svedjebruk eller svibruk regnes som den eldste formen for jordbruk. Her ser vi en gruppe finske kvinner i ferd med å tenne på den tidligere skogbunnen etter at ryddingen av røtter er unnagjort. Siden ble marken omgjort til åkerland.

Fotoet er fra 1893 og er tatt i Eno i Finland.

Slik ligger i dag Göbekli Tepe der verdens eldste funn av korndyrking er gjort. Det var i områdene rundt templet det ble dyrka korn, og det er sannsynlig at en del av templets virksomhet var knyttet til den nye korndyrkingskulturen. Arkeologen Klaus Schmidt som fant Göbekli Tepe, mente det kunne være så mange som 150 slike anlegg i det vidstrakte landskapet omkring. Men videre utgraving gjenstår.

Litt jordbrukshistorie

I 1994 ble det gjort et overraskende funn ved Göbekli Tepe helt syd i Tyrkia. Funnstedet ligger i Anatolia ved byen Urfa nær grensen til Syria. Her fant arkeologene et tempelbygg – like imponerende som Stonehenge – hvor det også ble gjort de til nå eldste funn av korndyrking – faktisk for hele 11 600 år siden. Inntil da var svedjebruket regnet som den eldste formen for jordbruk med funn tilbake til 8000 f.Kr., mens elvekulturene ved Eufrat og Tigris – der sumererne var blant de første – startet med korndyrking for 8–9000 år siden.

Svedjebruket er nok likevel eldre enn antatt, og den dag i dag drives svedjeteknikken av flere hundre millioner bønder verden over, hovedsakelig i tropisk regnskog. Svedjebruket kan defineres som dyrking av matvekster på nybrente vegetasjonsområder i skog, i færre antall år enn den tidsperioden de samme områdene overlates til naturlig gjenvekst. Metoden kjennetegnes altså ved at jorda dyrkes færre år enn den ligger brakk.

Steindyssene ble del av det danske kulturlandskapet parallelt med at jordbruket gjorde sitt inntog. Faktisk skal det ha vært hele 20 000 av disse steinmonumentene! Porskjær stendysse som her besøkes av en gruppe interesserte, ligger i Mols på Jylland og er Danmarks største runddysse, det vil si at den er plassert inne i en steinsirkel. Omkring ligger det bakkete jordbrukslandskapet, antagelig ikke så veldig ulikt det som var da den nye jordbrukskulturen startet her for over 6000 år siden.

Jordbrukskulturen etablerte seg som nevnt etter hvert i områdene rundt elvene Eufrat og Tigris – der landene Irak og Syria befinner seg i dag. Nordover til Europa kom agrarkulturen allerede 6000–7000 f.Kr. og først i de østlige slaviske delene til det som i dag er Bulgaria, Romania og Ukraina. Så gikk det noen årtusener før jordbruket kom til våre breddegrader.

I Skandinavia var Danmark først ute da jordbruket ble introdusert der i det som arkeologene kaller steindyssetida, en overgang der steinmonumenter ble reist som sentre for omkringliggende jordbrukssamfunn, fra minst 4200 år f.Kr. Også de gunstigste områdene i Skåne ble kultivert, og på enkelte gunstige steder i Norge ble det dyrka bygg og havre. I områder rundt Oslofjorden har arkeologene datert spor av et jordbrukssamfunn og pollen fra bygg og hvete til 3900 f.Kr.

Den dypeste og rikeste matjorda ble likevel først skapt langt seinere – i løpet av middelalderen. Det kan ta 1000 år å bygge opp en fruktbar matjord om vi ikke kan dyrke på marine avsetninger. Middelalderens «byer» (ordet for gård var «bø» eller «by») var sentrert rundt enkle gårdshus i gårdssamfunn der matjord ble bygd opp i vekselspill med dyra som gjødslet jordene. Dyra holdt jo ellers til vegg i vegg med menneskene og bød på så vel varme som trekkraft utenom leveranser av melk og kjøtt.

I regelen var disse småsamfunnene knyttet til en kirke med lange arbeidsdager, seks dager i uken, der bønn og arbeid gikk hånd i hånd under parolen «ora et labora» – be og arbeid. Bare søndagen var fridag og ble blant annet ble brukt til et kirkebesøk. Omkring tronet store skoger, riktignok ikke i Norge som tidvis var avskoget på grunn av tømmereksport til England og Holland. Men i Tyskland, Frankrike og i mange andre land i Europa var det slik. Matjordlaget ble bygd opp, og middelalderkulturen var slik først og fremst en jordbrukskultur, basert på jordkultur og bønn.

Vokseplass for planterøtter. Når vi betrakter en åker, en skog eller en annen vegetasjon, kan vi forestille oss at det også finnes en omtrentlig like stor plantemasse i form av røtter under bakken. Røttene forankrer planten og henter vann og næring fra jorda. Men som vi ser på tegningen, utvikles kornplanter dårligere både over og under bakken når undergrunnen er for kompakt.

Jord – funksjoner og definisjoner

I denne boka tar vi for oss jord som brukes til plantedyrking og jordbruk, det vil si jord som voksemedium for planter i jord- og hagebruk. Men jord er også en del av et større økosystem og naturen omkring oss. Blant de viktigste funksjonene jord har, vil vi her framheve:

→ Jord er vokseplass for planter og gir feste for planterøttene. Men om jorda er kompakt – som vist på figuren nedenfor –har røttene vanskelig for å utvikle seg.

Matjordlag

Kompakt undergrunn

Oppsprukket undergrunn

→ Jord lagrer vann og utgjør en viktig del i vannets kretsløp som renner gjennom jorda idet nedbør infiltreres. Betydelige mengder vann kan også lagres i jorda. Dette er med på å holde tilbake vann og redusere flomfare, men ikke minst er denne vannlagringen av betydning for planteveksten. I mange områder er jordbruket helt avhengig av at plantene kan hente vann fra jordas lager i tørre perioder i vekstsesongen.

Det kan være livsviktig å kjenne til jordas fysiske egenskaper for å sikre stabil byggegrunn. Gjerdrum-raset 29. desember 2020 viste

Karbondioksid

→ I jord foregår nedbryting og resirkulering av døde dyr og planter. Organisk materiale går gjennom et kretsløp. Planter og andre organismer dør og brytes ned. I jord lever det organismer som er spesialiserte nedbrytere av ulike typer organisk materiale. I jorda blir næringsstoffer i organisk materiale frigjort til ny plantevekst. Ikke alt det organiske materialet blir brutt ned, men det lagres i jorda

→ Jord er levested for et mangfold av organismer da den har tallrike nisjer hvor ulike organismer kan leve. I vannfylte hulrom i jorda tilbys røtter og organisk materiale et matfat for mange typer bakterier, sopper, og dyr. I jorda er også organismene beskyttet mot sollys, tørke og store temperaturforskjeller.

Fotosyntesen i grønne planter produserer hvert år enorme mengder organisk materiale. Dette materialet er grunnlaget for hele næringskjeden fra planteetere til rovdyr.

→ Jord brukes som byggegrunn og til byggemateriale. Mange av våre bygninger, veier, jernbaner og flyplasser ligger på jord. Dette kan skape problemer. Jord er ikke en stabil masse, og det kan skje setninger i grunnen og ras. Vi må derfor kjenne til jordas fysiske egenskaper for å sikre stabil byggegrunn.

oss kvikkleiras egenskaper på sjokkerende vis. Ti mennesker omkom. Fotoet her er tatt 2. januar 2021.

I jordkartlegging defineres begrepet «jordtype» som en kombinasjon av jordart, jordsmonn, jorddybde og flere andre egenskaper som har betydning for praktisk bruk av jord.

Definisjoner og begreper

Som vi har sett, har ordet «jord» mange betydninger. Vi bør derfor prøve å være mest mulig presise idet begrepet

→ «jord» eller «løsmasser» her brukes om alle løse avsetninger over fjellgrunnen

→ «jordart» betegner en bestemt geologisk avsetning av løsmasser

→ «jordsmonn» brukes om den øverste delen av et jordprofil som er påvirket av planterøtter, annet liv i jorda og omdannet organisk materiale

Vi kan definere matjord som det øverste jordlaget i dyrka jord som er påvirket av jordkultur gjennom mange år. Det inneholder mer organisk materiale og plantenæringsstoffer og har en annen farge og struktur enn jordlagene under.

Vegetasjon

Jordsmonn

Undergrunn opphavsmateriale

Fjell

Skjematisk framstilling av jordprofil. Til venstre ser du jordprofilet på naturlig skogsmark, mens høyretegningen antyder en åkerjord påvirket av jordarbeiding og dyrking.

Matjord Plogsåle

Jordsmonn

Undergrunn opphavsmateriale

Fjell

Jordbruksarealer i Norge og i verden

Verdens folketall øker, og det er behov for mer mat, fôr og fiber. Dette betyr at vi må sørge for å få høyere avlinger, større jordbruksareal og mindre svinn i form av ødelagte avlinger. Økt forbruk av kjøtt, egg og andre husdyrprodukter betyr også at vi trenger stadig større arealer til fôrvekster og beiter. Samtidig fører velstandsutviklingen og ulike ønsker om utbygging til sterk konkurranse med landbruket om bruken av arealene.

Søknad om utvidelse av jordarealet ved nydyrking skal sendes kommunen og behandles der.

Omdisponering betyr å bruke områder med dyrka jord til annet enn landbruksformål som til vei og bolig. Figuren viser tillatt omdisponering av dyrka og dyrkbar jord til andre formål mellom 2000 og 2021. Ser vi på nydyrking opp mot omdisponering, har jordbruksareal i drift vært nokså stabilt siden 1970. Det er derfor ennå ca. 10 millioner da, men hvert år blir det færre jordbruksbruksbedrifter, og bare siden 1970 har 3 av 4 gårdsbruk lagt ned drifta.

Verdens jordbruksareal på 4,8 milliarder hektar (ha) utgjør 36 % av verdens landareal. Av dette er ifølge FAO 1,6 milliarder ha åkerjord, mens resten er eng og beiter. Statistikken sier også at 33 % av jordbruksarealet er degradert, det vil si at opprinnelig jordkvalitet er redusert på grunn av erosjon, tap av organisk materiale, saltopphoping og uttørking.

Oppdyrkingen av nytt jordbruksareal vil gå på bekostning av verdifulle skogarealer og andre naturlige biotoper og føre til nye miljøproblemer. Økt matproduksjon i verden bør derfor først og fremst oppnås som følge av bedre produktivitet; bedre gjødsling, vanning og plantevern.

Jordbruksarealet i Norge

Selv om mange gårder legger ned drifta hvert år, har det totale jordbruksarealet i Norge holdt seg på omtrent samme størrelse. Bøndene leier jorda på gårder hvor eieren har sluttet å drive. Ifølge Statistisk sentralbyrå er nå 47 % av jordbruksarealet leiejord.

Jordbruksarealet i Norge er ca. 10 millioner dekar (daa). Dette utgjør 3,5 % av landarealet. Det betyr at vi har 2,3 daa dyrka jord per innbygger. I internasjonal sammenlikning er dette lite, og vi er heller ikke selvforsynte med jordbruksprodukter.

Kartlegging viser også at vi har ca. 12 millioner daa udyrka jord. Men den ligger ofte i områder med kaldere klima og med ugunstige terrengforhold. Omtrent 30 % av dette arealet er også myr som vi helst ikke skal dyrke opp. Det er derfor kanskje 4–5 millioner daa jord som det kan være realistisk å dyrke opp. Nydyrking må også avveies mot verdiene av skog og naturområder.

Det blir stadig færre aktive bønder, men jordbruksarealet drives likevel videre ved at andre bønder leier jorda eller eventuelt kjøper den. I 2021 var nydyrka areal vel 18 000 daa, som var en liten nedgang fra året før. Hvert år blir det også omdisponert en del jordbruksareal til andre formål, som for eksempel boligbygging, nye veier og næringsbygg. I 2021 ble 3104 daa tatt ut, i 2020 var tallet nær 5000 daa, mens det som figurene nedenfor viser, gikk ut nær 10 000 daa jord i 2009.

Ulike jordarter i et dalterreng: 1 Berggrunn, 2 Forvitringsjord, 3 Skredjord, 4 Morenejord, 5 Sedimentær jord og 6 Myrjord. Etter Jul Låg.

Jordarter

Vi kan klassifisere jordarter etter den geologiske dannelsesmåten. Denne delen av geologifaget kaller vi kvartærgeologi.

Morenejord inneholder alt fra blokker til leirpartikler og er den aller vanligste jorda i våre skogsområder. Her ved Ringsakerfjellet finner vi et tykt morenedekke.

Morene

Morene er dannet av isbreene. Det meste av morenejorda ble til under siste istid. En isbre siger som en seig masse. På grunn av trykk og sliping mot underlaget river den løs og knuser deler av berggrunnen, og den frakter med seg løsmasser. Den jorda som breene legger fra seg, kalles morene eller morenejord. Jord som er flyttet av breen og lagt igjen på undersida av isen, dekker store områder. Morenejord er vanligst i våre skogsområder. Morenejorda inneholder alle kornstørrelser, fra store blokker til leirpartikler. Vi sier at den er lite sortert. Mengdeforholdet mellom ulike kornstørrelser avhenger av hva slags bergarter som morenejorda er dannet av. Kalkholdig skifer gir høyere leirinnhold i morenejorda enn om jorda er dannet av gneis eller granitt. Morenejorda i Norge består hovedsakelig av relativt grovkorna materiale. Oftest er leirinnholdet mindre enn 10 %, men morene fra kambro-silur områdene kan likevel ha noe mer leire. Grusinnholdet er i størrelsesorden 20–40 %. Blokker og stein utgjør fra 30 til 70 % av morenemassene.

Breelvavsetninger

Idet den siste innlandsisen smeltet for omkring 10 000 år siden, var det store mengder vann som trengte fram og tok med seg jordmasser. Breelver hadde mange steder sitt løp langs iskanten eller under isen. Der smeltevann gikk over fra å renne raskt til å strømme saktere, ble det liggende igjen mye av det groveste materialet som breelva hadde gravd med seg.

Marin hav- og fjordavsetning danner vidstrakte jordbruksområder. Fotoet er fra Ås (Akershus).

Ishavet står ca 215 m over nåværende havnivå

Breelvavsetningene inneholder derfor mye stein, grus og sand. De fineste partiklene, silt og leir, fulgte for det meste med vannet videre, ofte ut i en innsjø eller i havet. Vi kan dermed skille en breelvavsetning fra morenejord på disse kjennetegnene:

→ Den er lagdelt, med noen sandlag og noen grus- og steinlag.

→ Den inneholder mindre silt enn morenejord, og den er fri for leire.

→ Steinene i breelvavsetningen er rundere enn i morenejorda.

Tegningen nedenfor viser hvordan breelvavsetninger ble avsatt. Også dannelse av hav- og israndavsetninger (marine avsetninger) ser du der.

Breelv munner ut Isfjell

Ishavsleire

Figuren viser hvordan jord ble avsatt i havet i Oslofjordområdet ved slutten av istida. Havet stod den gang 215 meter over nåværende havnivå. Avsetningene er avsatt i to rekker: en morenerekke ganske nær land og en lenger ute.

Ishavsleire

Morenemateriale

Breelvmateriale

Linser med jord og stein ved bunnen av breen

Bresjø- og elveavsetninger

Bresjøavsetninger er jord som ble avsatt på bunnen av innsjøer. Noen steder ble de dannet mellom dalsida og isbreen som stengte for avløp for vannet. Bresjøavsetninger er som regel preget av den kornstørrelsen vi kaller silt, og er mer sjelden enn breelvavsetninger og morenejord.

På elvesletter har vanligvis elva i flomperioder lagt igjen masse, først og fremst sand. På tre måter skiller elveavsetningene seg fra breelvavsetninger:

→ Elvesanden har mindre stein og grus og mer fin sand og silt.

→ Vi kan finne organisk stoff nede i elvesanden, noe som skyldes at elva har lagt avsetninger over vegetasjon.

→ Elvesanden ligger lavt i terrenget der det i dag ofte er ei elv.

Kulturlandskapet på Steinssletta i Hole kommune har landets beste jord med årlige kornavlinger på over 800 kilo per daa. Her la det seg i sin tid mektige hav- og fjordavsetninger, noe som gjorde at storbonden Sigurd Syr alt for 1000 år siden kunne smykke seg med kongetittel. Olav den hellige vokste også opp i disse traktene.

Hav- og fjordavsetninger

Leire er en dominerende jordart over store jordbruksområder på Østlandet og i Trøndelag. Det er særlig hav- og fjordavsetningene som har høyt innhold av leire. Siltinnholdet er også stort. Disse sedimentene er utfelt i stillestående vann på bunnen av åpent hav eller fjord. På grunn av landhevingen finner vi nå disse jordartene høyt over dagens havnivå, men bare under marin grense. Vi kan skille mellom ishavsleire og fjordleire.

Ishavsleire er homogene eller grovt lagdelte leirjorder med mørke, gråblå farger. På grunn av varierende avsetningsforhold kan det også forekomme lag med fin sand. Fra isfjellene som fløt i havet, ble det også droppet steiner og blokker som vi kan finne igjen i leira. Der leira ble avsatt tett inntil iskanten, kan også mindre lag eller pakker med breelvmateriale finnes i leira.

Fjordleire er som regel siltrik med svakt blå eller lysebrun farge. Den er ofte lagdelt, og i tørr tilstand kan lagene lett brytes fra hverandre. Tynne sandlag kan forekomme.

Her er det skredjord som har dannet undergrunnen for disse vakre hellende åkrene i Ullensvang.

Forvitringsjord

I forvitringsjord finnes bruddstykker av den samme bergarten som fjellgrunnen under består av. Materialet er svært uensartet i størrelse og form. Overgangen fra løsmateriale til fast fjell er uskarp, siden forvitringsprosessen til stadighet pågår nedover. Forvitringsjord finner vi først og fremst i områder med berggrunn av skifer. Leirskifer og fyllitt forvitrer forholdsvis lett. Enkelte eruptivbergarter kan også forvitre raskt. Finkorna kvartsitter, sparagmitter og de fleste silisiumrike grunnfjellsbergarter og mange yngre eruptivmasser forvitrer svært langsomt.

Skredjord

Langs bratte dalsider og i fjordområder er skredjord viktig for jordbruket og brukes først og fremst til beiter eller til frukt og bær. Ur er den dominerende skredjordtypen. Den inneholder blokk og stein, men også finere materiale.

Skred skjer også der det er leire i grunnen, ikke minst kvikkleire. På fotoet nedenfor har det gått leirras. Trolig er det fordi bekken har gravd seg inn i kantene og gjort skråningen ustabil.

Organisk jord

Organisk jord er dannet ved opphopning av mer eller mindre omsatt organisk materiale. Betegnelsen «organisk jord» krever at det må være minst 40 % organisk materiale av minst 30 cm tykkelse på udyrka mark og 20 cm tykkelse på dyrka mark. I tillegg til torvjord regner vi også skjellsand med til organisk jord. Myrjord består av torv eller torvmark. Myrer oppstår på forskjellig måte, og torva har oppstått fra ulike plantesamfunn. I Artsdatabanken er det 17 ulike former. Men vi kan grovinndele myr etter hvordan den er dannet og ligger i terrenget:

→ Jordvannsmyr (minerogen myr) som får næring gjennom tilsig fra grunn- eller overflatevann

→ Regnvannsmyr (ombrogen myr) som ikke mottar næring og er nærings- og artsfattig

Leirras fra Ingedal i Østfold

vg2 landbruk og gartnernæring vg3 landbruk

Kapittel 1 Jordkultur, jordarter og jordsmonnAgronomi

Jordvannsmyrene deles igjen inn i rik myr og fattig myr. Fattig myr har gjerne rikelig med gras i tillegg til mose og lyng, mens rik myr har variert vegetasjon med flere arter.

Myr - og skogutvikling: 0-2500 år før nåtid

KLIMA

Kjølig og fuktig 1600-1800 E.Kr. Den lille istid.

2500-5000

Mosetorv

5000-8000

8000-9000

Tørt. Kjøligere enn Atlantisk tid.

Kortvarig kald periode.

Varm og fuktig periode med milde vintre.

Varmt og tørt.

Gytje

Grastorv Sand

Stubber

9000-10000

Havnivå

Strandvoll på israndrygg

Grunnt tjern Israndrygg med blokker, grus og sand i overflaten

Myrene har utviklet seg gjennom flere hundre år eller tusen år. Figuren viser ulike stadier i gjengroing av et tjern og til en skogkledd myr. Kilde: Rolf Sørensen, Kvartærgeologi, Landbruksforlaget

Varmt og tørt i siste halvdel.

Breen var i nærheten i første halvdel.

Opphavsmaterialet har betydning både for kornstørrelsesfordeling, spesielt i morenejord, men også for jordas kjemiske egenskaper. Geologiske kart kan gi informasjon om bergartsmateriale i morenejord.

Jordas mineralmateriale

Jord består blant annet av mineralpartikler fra berggrunnen, men også oksider som oppstår med forvitring og omdanning av den opprinnelige berggrunnen. Jorda er slik påvirket av de bergartene og mineralene den er dannet fra.

Mineralene blir utsatt for fysisk og kjemisk forvitring i jorda. Forvitringshastigheten avhenger av mineralenes oppbygning og partikkelstørrelse og av temperatur, fuktighet og jordas oksygeninnhold. Mineralene som forvitrer raskt, vil forsvinne først, mens tyngre nedbrytbare mineraler blir tilbake i jorda.

Opphavsmaterialet til løsmassene har betydning for blant annet jordas innhold av plantenæringsstoffer og av surhetsgraden. Tabellen nedenfor viser en gruppering av ulike bergarter etter motstandsevne mot forvitring.

ForvitringsgradBergart

1 Forvitrer svært lettKalkstein

2 Forvitrer lettGrønnstein, grønnstein-, leir- og leirglimmerskifer (fyllitt)

3 Normal forvitringshastighetGranitter og gneiser, glimmerrik glimmerskifer

4 Lav forvitringshastighetPorfyrer, finkorna gneiser, glimmerfattige glimmerskifer

5 Svært lav forvitringshastighetKvartsitter, sparagmitter og andre næringsfattige sandsteiner

Såkalte «rauker» som her på Gotland, er søyler som står igjen etter forvitring av kalkstein.

Tegningen viser faktorene som påvirker dannelsen av jordsmonn. På overflata er makroklimaet den viktigste faktoren i samspill med topografien. Nedover er det et samspill med jordorganismene og mineralmaterialet. Med tida forvitrer mineraler fra berggrunnen og gir tilskudd av næring.

Jordsmonn

Jordartene ble først dannet av geologiske prosesser. Seinere sørget menneskets jordkultur, inklusive dyrehold som vi så på i starten av kapitlet, for å endre dyrkingsjorda og egenskapene den har. Løsmassene, eller jordartene blir slik utsatt for de såkalte jordsmonndannende prosessene.

Med tida vil jord der disse prosessene skjer, endre seg slik at vi tydelig kan se forskjell på jordsmonn og opprinnelige løsmasser. I tynne avsetninger vil jordsmonnet gå helt ned til fjellgrunnen, men i tykkere løsmasser finner vi kanskje skillet mellom jordsmonn og upåvirket jord i omkring en meters dybde. Når vi graver et jordprofil, er det fargen og strukturen vi lettest oppdager som forskjell på jordsmonn og upåvirket jord.

Organismer

Mineralmateriale

Topografi Tid

I et slikt jordprofil i dyrka jord ser vi også et klart skille mellom matjordlaget og undergrunnsjorda. Gjødsling, kalking og jordarbeiding gjennom mange år skaper et slikt skille. Matjordlaget er svært viktig. Det er her planterøttene først utvikler seg og får dekt en stor del av sitt behov for vann, luft og næringsstoffer.

Klima (Makroklima)

Rotsystemet gjennomvever jorda. Tegningen viser en kløverplante både over og under jordoverflata. De fineste rottrådene rekker en meter nedover.

Med grøfting og dyp jordarbeiding kan vi også påvirke jordsmonnet i dypere lag. Jordsmonnet går som regel mye dypere enn pløyelaget, eller det jordlaget som normalt blir jordarbeidet. Tegningen viser at planterøttene kan trenge dypt ned i jordlaget under matjorda. Her kan de hente mye vann og næring. Jordsmonnet skiller seg fra de opprinnelige løsmassene ved:

→ Forandringer i jordstrukturen

→ Innhold av planterester og andre organiske stoffer

→ Sterkere forvitring av mineralpartikler

→ Transport av løste og oppslemmede stoffer med vann som beveger seg i jorda, samt opptak av stoffer i planterøttene

→ Jord blandes ved hjelp av meitemark og andre dyr nede i jorda

I jordkartleggingen brukes et internasjonalt system for å klassifisere typer av jordsmonn. På jordsmonnskart angis dette som WRB-grupper. Det står for World Reference Base for Soil Resources. De mest utbredte jordsmonntypene på dyrka mark i Norge kan du lese mer om på de neste sidene.

Jordsmonn av typen stagnasol. På grunn av dårlig evne til å lede vann kan det gi dreneringsproblemer.

Jordsmonn dominert av marin leire

Stagnosol er jordsmonn på mineraljord med dreneringsproblemer på grunn av dårlig evne til å lede vann. Den forekommer mest vanlig på marin leire, men finnes også på morenejord.

Vi finner de største områdene med marin leire på Østlandet og i Trøndelag. På Østlandet er 62 % av jordbruksarealet klassifisert som stagnosol, og i Trøndelag 25 %. Totalt består nesten 30 % av landets jordbruksareal av denne jordsmonntypen. Den finnes ellers i alle landsdeler.

Jordsmonn på morene

Dette fotoet viser et jordsmonn av typen cambisol. Jordstrukturen gir jorda god evne til å lede vann og luft.

Cambisol er selvdrenert mineraljord med strukturutvikling under et matjordlag som inneholder mindre enn 6 % organisk materiale. Jordstrukturen gir jorda god evne til å lede vann og luft. Innhold av silt og leire gjør at jorda er tørkesterk.

Cambisol er mest vanlig på morenejord. Det er den dominerende jordsmonntypen i Innlandet med 43 % av arealet. Vestlandet og Trøndelag har også mye av dette jordsmonnet med henholdsvis 20 og 18 %.

Grunnvannspåvirket jordsmonn

Gleysol er grunnvannspåvirket mineraljord. Jordstrukturen er lite utviklet. Gleysol kan dannes på alle jordarter, og teksturen kan være alt fra sand til leire. Jordsmonntypen finnes på sletter og i forsenkinger hvor grunnvannet i perioder når helt opp til matjordlaget. Gleysol er utbredt på 8 % av landets jordbruksareal.

Jordsmonn dominert av sand

Arenosol er selvdrenert mineraljord som består av sand ned til en meters dybde. Innhold av organisk materiale i matjordlaget er mindre enn 6 %. Dette jordsmonnet finner vi på områder med strand- og elveavsetninger eller på vindavsetninger med dype lag av sand.

Arenosol utgjør 4 % av landets dyrka mark. Den er mest utbredt i Nord-Norge, hvor mye av jordbruksarealet ligger på elveavsetninger og strandavsetninger.

Jordsmonn dominert av myr

Histosol er organisk jord med tykkelse på minst 40 cm. På landsbasis utgjør histosol 8 % av jordbruksarealet. Vestlandet og Nord-Norge har den største andelen.

Dette fotoet viser et jordsmonn av typen histosol. Her ligger torva over mineraljorda eller Jordsmonnet består av torv.

Jordsmonn av typen gleysol. I bunnen er det vannmettet jord som periodevis vannmettet av grunnvannet.

Dette strandfotoet er fra Smøla. Opp fra stranda ser du gammel jordbruksmark på sandjord, som er et jordsmonn som også kan klassifiseres som arenosol.

Podsol

Podsol er næringsfattig mineraljord med lavt leirinnhold. Et typisk kjennetegn er bleikjordsjiktet som har oppstått ved at forbindelser av jern og aluminium, samt organisk materiale er vasket ut fra det øverste jordsjiktet som dermed har fått en lys farge. Stoffene er avsatt i jordsjiktet under som har fått en rødbrun eller svart farge.

Opphavsmateriale for denne jorda er surt og næringsfattig. Podsol er en vanlig jordsmonntype i skogsjord. Av jordbruksarealet er 5 % klassifisert som podsol.

Brunjord

Det er også vanlig å bruke betegnelsen «brunjord» etter et eldre system for klassifisering. I WRB-systemet tilsvarer dette cambisol. Brunjord finnes i varmere strøk hvor nedbrytingen går raskt, spesielt hvis det er mineralrik berggrunn. Jorda er homogen og lett på grunn av stor biologisk aktivitet av mark og andre organismer. Dette gir et godt grunnlag for plantevekst, og artsrikdommen blir stor.

I Norge finnes brunjord først og fremst i sørvendt og lavereliggende terreng sør i landet, og gjerne i løvskog.

I er jordsmonn klassifisert etter det internasjonale systemet World Reference Base for Soil Resources, forkortet WRB. Nederst i tabellen er det ført opp tre jordsmonntyper, anthrosol, planert jord og dyrka fylling og påfylt jord, der menneskelig påvirkning er avgjørende.

Kartlegging av jord

Det finnes mye nyttig informasjon om den dyrka jorda i Norge. Jordkartlegging har foregått siden 1980. Dette er et møysommelig arbeid hvor kartleggerne må gå over hvert jorde. Jordas egenskaper blir undersøkt med jordbor ned til 1 meters dybde, eller ned til fast fjell dersom det er grunnere enn 1 meter.

I sjiktene i hele jorddybden bestemmes innhold av sand, silt og leire, innhold av organisk materiale, jordas naturlige dreneringsgrad, jorddybde, jordsmonnutvikling, innhold av grus, stein og blokk. Informasjonen legges så inn i kart på en felt-PC. Ut fra registreringene og undersøkelsene blir det til slutt laget ulike temakart. Se eksempel på neste side.

vg2 landbruk og gartnernæring vg3 landbruk

Jordsmonnkart med tegnforklaring og jordsmonnklassifikasjon (se margen).

Kapittel 1 Jordkultur, jordarter og jordsmonnAgronomi

NavnBeskrivelseEgenskaper

Fluvisol Ungt jordsmonn dannet i materiale avsatt i strømmende vann (elv/bekk)

Cambisol Ungt, selvdrenert jordsmonn med svakt utviklet jordstruktur

Phaeozem Næringsrik jord med mørkt matjordlag

Umbrisol Næringsfattig jord med mørkt matjordlag

Histosol Organisk jord med tykkelse på mer enn 40 cm

Albeluvisol Leirholdig jord hvor leirinnholdet øker med dybden

Gleysol Grunnvannspåvirket jord

→ Kan være flomutsatt og i perioder ha høyt grunnvannsspeil

→ Mangler jordstruktur og kan være utsatt for pakking

→ Varierende agronomiske egenskaper

→ Varierende innhold av næringsstoffer

→ Har ofte lavt innhold av organisk materiale

→ Har gode agronomiske egenskaper

→ Har høyt innhold av næringsstoffer

→ Er ofte humusrik med mye organisk materiale

→ Lavt innhold av næringsstoffer

→ Høyt innhold av organisk materiale

→ Har stort kalkingsbehov

→ Har stort behov for grøfting / profilering

→ Ofte høyt innhold av næringsstoffer

→ Ofte god jordstruktur, men kan være utsatt for pakking

→ Våt i fuktige perioder grunnet tette undergrunnslag (har derfor grøftebehov)

→ Stort grøftebehov

→ Kan ha organiske overflatelag

→ Ofte høyt innhold av næringsstoffer, men har svak eller ingen jordstruktur

Stagnosol Jordsmonn som periodevis er mettet av stagnert overflatevann

Regosol Selvdrenert jord uten jordsmonnutvikling (unntatt jord som består av dyp, sortert sand)

Arenosol Dyp, selvdrenert, sortert sand

Podsol Surt jordsmonn med rustrødt til svartfarget utfellingssjikt

Leptosol Jord som er svært grunn eller har et svært høyt innhold av grus og stein

Anthrosol Jordsmonn som er dannet ved lang tids dyrking

Planert jord Jord som er blitt utsatt for bakkeplanering eller graving

Dyrka fylling og påfylt jord

Menneskelaget jordsmonn som for det meste består av fyllmaterialer

→ Dårlig evne til å drenere bort overflatevann

→ Kan mangle jordstruktur og være utsatt for pakking

→ Varierende innhold av næringsstoffer og organisk materiale

→ Ofte lavt innhold av organisk materiale

→ Kan være grunn eller ha høyt innhold av grus og stein

→ Mangler jordstruktur

→ Lavt innhold av organisk materiale

→ Lavt innhold av næringsstoffer

→ Tørkeutsatt og kan være utsatt for sandflukt

→ Lavt innhold av næringsstoffer

→ Stort kalkingsbehov

→ God evne til å binde fosfor

→ Har som oftest svært dårlige agronomiske egenskaper

→ Gode agronomiske egenskaper

→ Matjordlaget er over 50 cm tykt

→ Har ofte lavt innhold av organisk materiale

→ Har svak eller ingen jordstruktur

→ Er ofte erosjonsutsatt

→ Varierende agronomiske egenskaper

→ Kan være erosjonsutsatt

Kan du dette?

1 Nevn noen viktige funksjoner som jorda har i et naturlig økosystem.

2 For oss mennesker har jord avgjørende betydning. Nevn de funksjonene som da kommer i betraktning.

3 Beskriv svedjebruket og hvordan det drives i dag.

4 Når begynte mennesker å dyrke korn, og når regner vi med at kunnskapen om korndyrking kom til Skandinavia?

5 Hvordan definerer vi a) jord, b) jordart og c) jordsmonn?

6 Hvor mye jordbruksareal har vi i Norge? Sjekk i boka og sammenlign med statistikk fra Statistisk sentralbyrå for det siste året du kan finne.

7 Nevn de jordartene vi finner i Norge. Hvilke jordarter er mest utbredt der du bor?

8 Hva er definisjonen på organisk jord?

9 Hvilke faktorer påvirker en jordart slik at det utvikles et bestemt jordsmonn?

Jordkultur

Når vi driver god agronomi, kultiverer og forbedrer vi dyrkingsjorda. Kunnskap om jordas egenskaper og ytre forhold som påvirker, bidrar til en jordkultur – dvs. behandling av jorda – som sikrer god plantevekst. I tråd med dette tar boka opp grunnleggende kunnskap om jordkultur og jord som vokseplass for de fleste aktuelle plantekulturer.

Agronomi – jordkultur bidrar til å utvikle en forståelse for de miljø- og klimautfordringene vi nå står i. Måten vi arbeider med jorda på har også mye å si for miljøet og samspillet i naturen. Ved å peke på forskjeller på god jordkultur mellom ulike driftsformer, f.eks. ulik bruk av husdyr- eller mineralgjødsel, gir boka deg kompetanse til å arbeide med økologisk så vel som konvensjonell drift. Målet er å basere all jordkultur og planteproduksjon på økologiske og bærekraftige prinsipper.

Kompetansemålene som dekkes, er hentet fra programområdet vg2 Landbruk og gartnernæring, samt kompetansemålene for vg3 Landbruk og deler av målene i vg3 Økologisk landbruk. Agronomi – jordkultur nettressurs tilbyr en illustrert begrepsdatabase, ekstra oppgaver og undervisningsopplegg.

Svein Skøien er utdannet ved Norges landbrukshøgskole (nå NMBU) og var tilsatt der som statskonsulent i jordfag. En periode var han også amanuensis og informasjonsdirektør. Skøien har undervist i jordfysikk og jordkultur og forsket spesielt på jorderosjon. Han var med på å etablere de første universitetskursene i økologisk landbruk. I en kort periode var han også tilsatt som forsker på vannmiljøtiltak i NIBIO. Skøien har vært landbrukssjef i Ås kommune og fylkesagronom i Østfold fylke. Siden 2017 var han tilsatt i Norsk landbruksrådgiving med ansvar for klimatiltak i jordbruket og «Klimasmart landbruk».

ISBN 978-82-11-04691-8