Like læringsmuligheter for jenter og gutter (9788245017878) by Fagbokforlaget

S IKE

TIL

G LIN

GO A ED

KK GI

Læringsmulighetene i barnehage og skole må være like for jenter og gutter. Denne boken handler om hvordan lærere i barnehage og grunnskole kan arbeide for at dette skal bli en realitet. I boken forklares det juridiske regelverket som skal sikre like læringsmuligheter for jenter og gutter i tråd med reglene i barnehageloven og opplæringsloven. I tillegg kobles juss og pedagogikk sammen. Forfatteren viser gjennom praktiske eksempler, koblet til læreplanen og rammeplanen, hvordan pedagogikken kan utformes for å sikre like læringsmuligheter i den praktiske barnehage- og grunnskolehverdagen. Styrer, rektor og lærere er sammen med foreldrene ansvarlige for å sikre at alle barn får like læringsmuligheter uavhengig av kjønn. Dette forutsetter at de kjenner reglene og forstår hvordan tradisjonelle kjønnsrollemønstre kan resultere i ulike læringsmuligheter. Forventninger og hvordan det tilrettelegges for læring, kan åpne eller stenge for like læringsmuligheter. Dette er en lærebok for barnehage- og grunnskolelærerstudenter, praksisfeltet og ledere i utdanningssektoren. Boken har illustrasjoner og praktiske eksempler som kan benyttes i gruppe- og avdelingsarbeid og på foreldremøter. Tilsynsmyndigheter kan også ha nytte av den, og den kan være av interesse for foreldre.

Helga Aune, cand.jur. og ph.d., er førsteamanuensis II i utdanningsrett ved Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo. Fra 2014 har hun arbeidet som advokat og direktør i advokatfirmaet PwC AS. Hun er utvalgsleder for NOU om ny universitets- og høyskolelov.

ISBN 978-82-450-1787-8

,!7II2E5-abhihi!

Like lĂŚringsmuligheter for jenter og gutter

Helga Aune

Like lĂŚringsmuligheter for jenter og gutter iÂ barnehage og skole

Copyright © 2019 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2019 ISBN: 978-82-450-1787-8 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsillustrasjon og de øvrige illustrasjoner: Paulina Mingiacchi Illustrasjoner på s. 33, 38 og 39: Mateusz Pęk

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Forord

Får alle barn like muligheter til læring og utdanning uavhengig av kjønn og etnisk bakgrunn? Svaret er NEI. Statistikk om karakterer i grunnskole og videregående skole og studier ved høyskoler og universiteter forteller om markante forskjeller i hvordan jenter og gutter lykkes. Jentene er vinnerne, mens guttene henger etter. Hos barn med innvandringsbakgrunn er forskjellene mellom gutter og jenter enda mer markant.1 Like læringsmuligheter handler også om jentene. Det er flere arenaer som jenter bør ta større plass i – teknologi, fysikk og matematikk for å nevne noen. Jeg vil i denne boken se læring i barnehage og skole i sammenheng. Forskning viser kunnskapshull hos barn i barneskolen, men forskjellene oppstår så tidlig som i barnehagen. Deretter forsterker og forplanter kunnskapshullene seg utover i ungdomsskole og videregående. Barnehagene er det første læringsstedet i det pedagogiske og organiserte læringsløpet. Det er i barnehagene grunnlaget for videre læring i barneskolen utvikles. En rekke ferdigheter, som kan kalles kompetanser, må være på plass før barneskolen begynner. I boken gjennomgås de rettslige forpliktelsene som gjelder for barnehagen og grunnskolen, for å sikre like læringsmuligheter for jenter og gutter. De samme rettslige prinsippene gjelder for skolene og barnehagene. Å ha det samme perspektivet i barnehagen og skolen er viktig for å sikre barnas rettssikkerhet når det gjelder deres rett til utdanning.

Statistikk gjennomgås i kapittel 1.4.

like læringsmuligheter for jenter og gutter

Denne boken handler om juss + ped. Rettsreglene om like læringsmuligheter for gutter og jenter gjennomgås. I tillegg gis praktiske eksempler fra barnehage og første og femte trinn i grunnskolen om hvordan like læringsmuligheter kan gjennomføres i det praktisk-pedagogiske arbeidet. Boken er skrevet for lærere. I tillegg håper jeg at mange foreldre vil lese den. Foreldrene må forstå hvor viktig det er å ikke skylde på kjønnsforskjeller, og i stedet ta aktive grep for å sikre like læringsmuligheter for sønnene og døtrene sine.

De lange linjene: om hvordan ulik behandling fører til ulike øvingsmuligheter Boken er skrevet for å vise ved eksempler hvordan den ubevisste forskjellsbehandlingen skjer, og hvordan dette kan føre til ulike læringsmuligheter for jenter og gutter. Formålet er vise hvilke pedagogiske grep som kan tas for å sikre et resultat om like læringsmuligheter for gutter og jenter. Lærere jeg har samarbeidet med, har gitt meg eksemplene. Det er lærerne i grunnskole og barnehage som skal gjennomføre de lovbestemte rettighetene til barna. Men lærerne er ikke jurister, og juristene er ikke lærere. Leser man lovene om retten til like muligheter til utdanning, sier ikke lovteksten hva lik rett til utdanning betyr i praksis. Likestilling i betydningen lik rett til utdanning uavhengig av kjønn eller etnisk bakgrunn er et eksempel på en rettslig standard. Loven angir en rettighet, mens det konkrete innholdet må fylles av fagpersoners profesjonelle skjønn.2 Hvordan det skal skje i det konkrete tilfellet og i de enkelte fagene, er lærernes ansvar og i siste instans styrer eller rektors ansvar som representant for eierne. Når statistikken viser at gutter systematisk har dårligere karakterer og har høyere frafallsprosent i skolen enn jenter, handler dette om at guttene ikke får samme muligheter til læring som jentene.3 Statistikken forteller om gruppen elever per år. De færreste guttene vil på individuelt nivå si at de ikke lykkes så

2 3

Andenæs og Møller (2016). Retten i skolen – mellom pedagogikk, juss og politikk. Universitetsforlaget. Statistikk gjennomgås i kapittel 1.4.

forord 7

godt som de burde, fordi de ble diskriminert på grunn av kjønn.4 Statistikken forteller likevel om et resultat av diskriminering på strukturelt grunnlag.5 Med strukturer menes at det er forskjellsbehandling innbakt i den måten vi underviser på, i selve pedagogikken, i den måten foreldre og lærere krever ulik innsats fra jenter og gutter. Ulike krav gir ikke like læringsmuligheter. Kjønnsrollene, det vil si hvordan vi tillegger det å være jente og det å være gutt gitte egenskaper, spiller med andre ord en rolle for mulighetene til å lære. Hvorfor er det slik, er det blitt slik, eller har det alltid vært slik? Leger, psykologer, sosiologer, sosialantropologer og lærere vil ha ulike forklaringer.6 Forklaringene er sammensatte, og det er heller ikke lett i det enkelte tilfellet å peke konkret på hvorfor den enkelte gutt har fått dårligere karakterer og reduserte karrieremuligheter enn en jente. Det som er sikkert, er at gutter og jenter er ulike og skal være ulike, eller mer eller mindre like hvis de vil det. Uansett har alle barn uavhengig av kjønn og etnisk bakgrunn den samme retten til utdanning. Ulik behandling fører til ulik mulighet til øving på ferdigheter. Det er ubevisst diskriminering når vi behandler jenter og gutter ulikt på grunn av de tradisjonelle kjønnsrolleoppfatningene. Når vi stiller ulike krav til gutter og jenter, får ikke barna like muligheter til å øve og lære. Det som skal læres, er ferdigheter. 4

Tilsvarende vil de fleste kvinner som slutter som advokater etter å ha fått barn nummer to, heller ikke si at de har blitt diskriminert på individuelt grunnlag. Det er summen av enkeltfaktorene, slik virksomheten har valgt å organisere sin drift, som medvirker til at kvinnen definerer seg selv bort. Diskrimineringen er nesten usynlig, gjemt i strukturene, i måten ting gjøres på, når vi snakker om diskriminering på strukturelt grunnlag. Begrepet diskriminering på strukturelt grunnlag peker på normer og systemer som begrenser de muligheter et enkeltindivid har til å foreta sine valg. Et eksempel er dersom tradisjonene og reglene er slik at jenter ikke får hoppe i stor bakke så vil svært få jenter bli skihoppere i stor bakke. En slik regel vil være en regel som fører til diskriminering på strukturelt grunnlag. Tilsvarende: Med en arbeidslivskultur som sier at normen er å jobbe deltid for sykepleiere, så vil arbeidslivet kun tilby deltidsstillinger, og den ene som spør etter heltidsstilling, vil bryte normen om hva som er forventet. Se NOU 2019:3 Nye sjanser – bedre læring. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp. Utvalget ble ledet av Camilla Stoltenberg. Utvalgets oppdrag var å beskrive «hva vi vet om årsaker til kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner», jf. side 13. Utvalget foretok en innsamling av forskning nasjonalt og internasjonalt om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. Hovedkonklusjonen var at «vi fremdeles ikke vet hva som er årsakene til kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp». De mener kunnskapsgrunnlaget er for svakt. Men kunnskapsgrunnlaget tyder på at gutter og jenter har ulike interesser, motivasjon og preferanser for konkurranse, og at gutter og jenter blir behandlet og vurdert ulikt av foreldre, lærere og medelever. I tillegg presenterte utvalget en utviklingshypotese som fremhever ulik utvikling blant jenter og gutter i barne- og ungdomsårene. I tillegg fremheves det at gutter er mer sårbare for miljømessige risikofaktorer i ungdomsårene.

like læringsmuligheter for jenter og gutter

Ferdigheter er kompetanse i språk, mengde og begrepsforståelse, konsentrasjon, sosiale ferdigheter m.m. Disse kompetansene må være tilstrekkelig på plass til skolestart. Det vil alltid være individuelle forskjeller, men når statistikken er så tydelig på kjønnsforskjellene, er det legitimt å ta på «kjønnsrollebrillene» og vurdere om jenter og gutter reelt får like muligheter til læring. At læringsplattformen er tilstrekkelig på plass, er de voksnes ansvar. Å øve på noe betyr at man er i en læringsprosess. Man gjentar, utforsker og prøver igjen. Dette gjelder enten det handler om å lære seg å sitte, sykle eller bygge, skrive bokstaver og lese, mengdeforståelse og subtraksjon. Vi øver fra vi er født, på motoriske ferdigheter, språk, kommunikasjon og relasjoner. Babyer og småbarn vil ikke ha forståelse av at de øver når de oppøver stadig nye ferdigheter. Lærernes jobb er å stimulere og motivere slik at barnet opplever lyst til å lære mer, fortsetter å lære selv om det ikke lykkes på første forsøk. Når ordet «øve» brukes i boken er det med tanke på denne positive læringen, der læring skjer «av seg selv» i både fri lek og tilrettelagt undervisning.7 Når læring skjer «av seg selv», rommer dette barnets medvirkning og eierskap til egen læring.8 For voksne er fantasien ofte den største begrensningen for å finne frem til kreative måter å øve på som bidrar til kontinuerlig læringsglede. Denne boken fokuserer på hvordan ulike kjønnsrollemønstre fører til ulike læringsmuligheter for jenter og gutter. Avhengig av hvilke aktiviteter som gutter og jenter får (eller ikke får) tilbud om, får de også systematisk ulike muligheter til å øve seg. Øving er altså synonymt med læring i denne boken. Her brukes ordet øving synonymt med læring bevisst for å få frem den læringen som ligger innbakt i de aktivitetene som vi får gjøre eller blir eksponert for i hverdagslivet, om og om igjen, og i ulike nyanser. 7

Kunnskap er ikke noe som overføres, men som skapes gjennom utforskning, dialog og fortolkning. Kontekst, samhandling og meningsskaping er derfor sentralt når det kommer til læring (se blant annet Dysthe, 2001; Säljö, 2003; Gjems, 2009). Se også om sosiokulturell læringsforståsele hos Skjervheim (1976/1996), som fremhever betydningen av å være deltakende, engasjert og lyttende for å kunne la barn få lære etter sine egne forutsetninger og ikke tvinges til å lære etter en objektiv standard og måte å lære på. For mer om læringsforståelser se: https://www. utdanningsnytt.no/magasin/2016/april/laringsforstaelser-i-barnehagen/ https://www.udir.no/ kvalitet-og-kompetanse/kvalitet-i-barnehagen/verktoy-for-kvalitetsarbeid/pedagogisk-dokumentasjon/elementer-i-pedagogisk-dokumentasjon/ Se Jansen, Kirsten Elisabeth: Medvirkning i praksis. Deltakelse og danning i barnehagens hverdagsliv, Fagbokforlaget 2018. Forfatteren viser barns medvirkning i praksis gjennom praktiske eksempler fra barnehagehverdagen.

forord 9

Bokens oppbygning Boken handler som sagt om hvordan tradisjonelle kjønnsroller hemmer retten til læring i lek og utdanning. Det gis eksempler på hvordan lærere, styrere og rektor kan ta kontroll og sikre alle barn like muligheter til læring. Boken er inndelt i ti kapitler. I kapittel 1 gjennomgås den felles verdi- og kunnskapsplattformen skolen og barnehager er for det norske samfunnet, og hva likestilling i utdanning er. Kapittel 2 handler om formålsbestemmelsene i barnehageloven og opplæringsloven. I kapittel 3 gjennomgås hva like muligheter til utdanning betyr for den rettslige plikten til å fremme likestilling og å motarbeide alle former for diskriminering. Kapittel 4 tar utgangspunkt i læringsmålene i lek og læring i barnehagene. Her gjennomgås innholdet og oppgavene i rammeplanen for barnehagen (KD, 2017) og praktiske eksempler fra pedagogikk. Kapittel 5 handler om like muligheter til lek og læring i grunnskolen med eksempler fra læreplanverket for Kunnskapsløftet (KD, 2015), læringsmetoder og eksempler på konkrete læringsaktiviteter: lesing, skriving, regning/matte, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. I kapittel 6 oppsummeres noen felles betraktninger for skole og barnehage, inkludert foreldresamtaler og foreldremøter. Kapittel 7 handler om styrer og rektors plikt til å skape like muligheter for lek og læring i pedagogikken. Med en plikt følger også tilsyn, og reglene for tilsyn blir gjennomgått i samme kapittel. Kapittel 8 gir noen oppsummerende betraktninger om skolers og barnehagers samfunnsmandat. Kapittel 9 presenterer noen internasjonale perspektiver på utdanning og likestilling. En kort avslutning følger i kapittel 10. Boken kan leses sammenhengende, men det er fullt mulig å fokusere på utvalgte kapitler. Av pedagogiske grunner er derfor grunnleggende vurderinger gjentatt. Eksemplene i boken kan brukes til egen refleksjon eller til gruppearbeid. Boken er også knyttet til en nettside med påstandskort. Påstandskortene kan brukes av personale og på foreldremøter til å øve på bevissthet om egne holdninger og forståelse for hvordan fastlåste kjønnsroller kan bidra til å svekke læringsmulighetene. På nettsiden er det også en Power Point-presentasjon om lik rett til læring for jenter og gutter tilgjengelig som kan brukes som en introduksjon til temaet på ansatte- og foreldremøter. Det er lagt ned mye arbeid i en innholdsfortegnelse for å få den så informativ som mulig. Det er derfor ikke laget noe stikkordsregister i tillegg.

like læringsmuligheter for jenter og gutter

Om forfatteren og bakgrunnen for boken Boken er et resultat av mange års arbeid med det rettslige begrepet likestilling og hvordan likebehandlingsprinsippet skal gjennomføres i praksis på ulike livsområder. Grunnleggende handler dette om rettferdighet. Forskjellsbehandling av mennesker på grunn av kjønn eller etnisk bakgrunn er urettferdig.9 Ikke å få like læringsmuligheter er urettferdig. Det vanskelige med mangel på likestilling, er at mesteparten av den forskjellsbehandlingen som skjer, ikke er bevisst, men ubevisst. Etter at jeg hadde skrevet min doktorgrad ved juridisk fakultet, Universitetet i Oslo «Deltidsarbeid. Vern mot diskriminering på strukturelt og individuelt grunnlag»,10 var jeg opptatt av hvor vanskelig den ubevisste forskjellsbehandlingen er å beskrive. Begrepet «deltidsarbeid» er kjønnsnøytralt, mens virkeligheten er langt fra kjønnsnøytral. Deltidsarbeid er i det vesentlige et kvinnefenomen. Kvinner jobber deltid for å kunne ha hovedansvar for familiens omsorgsarbeid med barn, renhold og matlaging, mens menn er i fulltidsstilling og tjener mest penger og pensjonspoeng. Dette mønsteret har vært så innarbeidet over så lang tid at det viser seg i strukturene i arbeidslivet, der det i visse yrker ikke er enkelt å finne heltidsstillinger. Kjønnsrolleforventninger får betydning for valg av utdanning og yrkesdeltakelse. Etter doktorgraden fortsatte jeg som postdoktor i utdanningsrett. Forskningen handlet da om «rettslige standarder i opplæringsloven og barnehageloven». Jeg gikk i dybden på den rettslige standarden: «retten til likestilling uavhengig av kjønn» og skrev blant annet en artikkel der jeg gjennomgikk formålsbestemmelsen i de to lovene. To viktige ting skjedde i denne perioden.

9 Unntaket er der forskjellsbehandling en sjelden gang er saklig av en eller annen grunn. 10 Aune, Helga: Deltidsarbeid. Vern mot diskriminering på strukturelt og individuelt grunnlag, Cappelen Damm Akademisk, 2013.

forord 11

Jeg ble med i et tverrfakultært samarbeid om rettslige standarder, LEXEL-prosjektet11 ledet av professor Jorunn Møller ved Utdanningsvitenskapelig fakultet, Universitetet i Oslo. Samarbeidet ga innsikt i hvor viktig tverrfakultært samarbeid er, nettopp når det er lærere og skole- og barnehageledere som skal sikre gjennomføringen av rettsregler i praksis. Det andre viktige var at jeg ble kontaktet av Karin Linstad etter at hun hadde lest min artikkel «Rettslige standarder i opplæringsloven og barnehageloven».12 Linstad er spesialpedagog og leder for Skomakergaten barnehage og Urtehagen barnehager AS, seks private barnehager, hvor to hadde muslimsk formålsparagraf. Jeg ble invitert til å holde et foredrag om likestilling i praksis i barnehagene. Barnehagene hadde en høy andel barn med innvandrerbakgrunn og også en høy andel ansatte med bakgrunn fra ulike land. Ulik landbakgrunn hos de ansatte ga erfaring fra ulike kulturer og tradisjoner. Dette ga en fin bakgrunn for å løfte frem det felles styringsverktøyet som barnehageloven13 og rammeplanen14, likestillingsog diskrimineringsloven15 og Grunnloven16 utgjør for styrer, pedagogiske ledere og assistentene. Uansett religion og kultur skal barna sikres sin lovbestemte rett til like muligheter til læring. Linstad lot meg få holde foredrag og kurs og delta på foreldremøter i flere av barnehagene gjennom en treårsperiode. Dette ga innsikt i og erfaring med hvordan likebehandlingsprinsippet må konkretiseres 11

13 14 15 16

Lex-el. er unikt – Prosjektet belysers samspillet mellom ulike fagprofesjoners skjønn i samspill med jussen. Prosjektet var ledet av professor Jorunn Møller ved Utdanningsvitenskapelig fakultet, Universitetet i Oslo. Forskningsprosjektet handlet om å undersøke hvordan ledere på ulike nivåer i skolen fortolker og håndhever lovverket i et samspill med andre aktører. Sentrale sider ved rettsliggjøringen av utdanningssystemet og den økte betydningen juridiske standarder har fått gjennom nasjonalt tilsyn, ble undersøkt. Fokus har vært på elevenes rett til et godt psykososialt miljø, retten til spesialundervisning og tilpasset opplæring. Ett av flere resultater av prosjektet er antologien redigert av Andenæs og Møller: Retten i skolen – mellom pedagogikk, juss og politikk, Universitetsforlaget 2016. Aune, H. (2012). Opplæringslovens og barnehagelovens formålsbestemmelser. Utdanning, likestilling og stereotype kjønnsroller. Et helhetlig perspektiv: utdanning, arbeid, demokrati og likebehandling. I: H. Jakhelln & T. Welstad (red.), Utdanningsrettslige emner, s. 101–132, Oslo: Cappelen Damm Forlag. Lov om barnehager (barnehageloven), LOV-2005-06-17-64. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, FOR-2017-04-24-487, erstattet FOR-2006-03-01-266. Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillingsog diskrimineringsloven) LOV2017-06-16-51. Kongeriket Norges grunnlov, LOV-1814-05-17.

like læringsmuligheter for jenter og gutter

i det praktisk-pedagogiske arbeidet. Vi holdt også flere foredrag sammen, både for kommuner, Fylkesmannen i Oslo og Akershus og for Barnehageavdelingen i Kunnskapsdepartementet. Linstad viste i praksis at det viktigste for å lykkes med likestillingsarbeid er at «tonen fra toppen» er klar. På barnehagenes hjemmeside er mottoet: «Like muligheter uavhengig av kjønn. Fullt pedagogisk utbytte.» I 2014 begynte jeg som direktør og advokat med ansvar for Arbeidsrettsgruppen i Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS. Som en integrert del av arbeidsrett har jeg jobbet videre med likestilling og mangfold både på ledernivå og i barnehager. Ingvill Flyåker Huken og Bente Hofsløkken ved Ullensaker kommune engasjerte meg til å holde kurs for alle kommunens styreledere, pedagogiske ledere, og assistenter. Ped.lederne fikk først et kurs og kom tilbake noen måneder senere etter å ha innlevert mellomoppgaver. Disse mellomoppgavene er utgangspunktet for mange av eksemplene i kapittel 2. En spesiell takk til disse barnehagene. Totalt har jeg holdt foredrag for et 40-talls barnehager og skoler og er takknemlig for alle gode spørsmål, deling av historier og innspill. Jeg må også nevne Styrerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (fra og med 2018 Oslo Met), der førsteamanuensis Mette Vaagan Slåtten har latt meg få undervise gjennom flere år.

Takk Takk til Fagbokforlaget, forlagsredaktør Jannike Sunde. Takk til Lise Lotte Wangsvik og Elisabeth Moen som har lest og kommentert manus. Takk til Geir Andreassen. Etter å ha bygget en skrivestue til meg kunne jeg ikke annet enn å gi ham denne boken. Takk til Hedda og Lis som har bidratt til boken med fersk barnehage- og grunnskoleerfaring. Til alle som er takket for inspirasjon og støtte. Jeg bærer selv ansvaret for bokens innhold.

Innhold

Kapittel 1

Utdanningssystemet er samfunnets felles verdi- og kunnskapsplattform ....

1.1 Læringsmuligheter påvirkes av lover og holdninger ..................................

1.1.1 Rammeplanen i barnehagen .......................................................

1.1.2 Læreplanens generelle del ..........................................................

1.1.3 SFO/AKS ................................................................................

1.1.4 Hvordan ubevisste holdninger til kjønnsrollene begrenser barnets rett til læring og utdanning .........................................................

1.1.5 Foreldresamarbeid....................................................................

1.2 Hva menes med ordet likestilling? ........................................................

1.2.1 Begrepet «kjønn» .....................................................................

1.2.2 Guttene og likestillingsutfordringer i dag, om ti og om tjue år .............

1.2.3 Hvorfor er foreldres forståelse av hva likestilling i utdanning betyr i praksis viktig? .........................................................................

1.2.4 Tydelig lederskap i likestillingsarbeid ............................................

1.3 Likebehandlingsprinsippet: Kjønn, etnisk bakgrunn og de andre grunnlagene

1.4 Forskning om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner ...................................

1.5 Struktur og sosial kontroll ...................................................................

1.6 Kort historisk tilbakeblikk – ulike muligheter på grunn av kjønn ...................

1.7 Metode ..........................................................................................

1.8 Oppsummering ...............................................................................

like læringsmuligheter for jenter og gutter

Kapittel 2

Barnehagelovens og opplæringslovens formålsbestemmelser ..................

2.1 Verdier ...........................................................................................

2.2 Opplæringslovens formålsbestemmelse ................................................

2.3 Barnehagelovens formålsbestemmelse .................................................

2.4 Oppsummering ...............................................................................

Kapittel 3

Plikten til å fremme likestilling og hindre forskjellsbehandling på strukturelt grunnlag .........................................................................

3.1 Forventninger til kjønnsroller påvirker om det er like muligheter til utdanning, deltakelse i arbeidsliv og demokrati ....................................

3.2 Retten til arbeid................................................................................

3.3 Demokrati .......................................................................................

3.4 Samfunnsstrukturer og endring av kjønnsrollene ved hjelp av rettsregler .......

3.5 Like muligheter til lek og læring for gutter og jenter innebærer en plikt til å fjerne stereotype kjønnsrolleoppfatninger i utdanningen ...........

3.5.1 Innledning ..............................................................................

3.5.2 Likestillings- og diskrimineringsloven og FNs kvinnekonvensjon .........

3.5.3 FNs barnekonvensjon, barnehageloven, likestillingsog diskrimineringsloven og retten til utdanning ...............................

3.6 Diskriminering på strukturelt grunnlag – den ubevisste diskrimineringen ......

3.6.1 FNs kvinnekonvensjon ...............................................................

3.6.2 EU-regler om vern mot diskriminering på strukturelt grunnlag ............

3.6.3 Norske regler om vern mot diskriminering på strukturelt grunnlag .......

3.6.4 Konklusjon ..............................................................................

3.7 Inkludering og arbeidsdeltakelse – et resultat av utdanningssystemet ..........

3.8 Oppsummering ...............................................................................

innhold

Kapittel 4

Like muligheter i lek og læring i barnehagene ..........................................

4.1 Innledning ......................................................................................

4.1.1 «Å se» kjønnsrollemønstrene – ledelse av refleksjonsarbeid ................

4.1.2 Hvilke faktorer opprettholder fastlåste kjønnsrollemønstre som hemmer læring? ................................................................

102

4.1.3 Lærernes magi .........................................................................

104

4.1.4 Å øve – hva betyr det? ................................................................

105

4.2 Øvelser for å sikre refleksjon og bevissthet om holdninger til kjønnsroller – lærere og assistenter .......................................................................

106

4.2.1 Ledelsens ansvar ......................................................................

106

4.2.2 Påstander ...............................................................................

107

4.2.3 Observasjon av hverandre ..........................................................

108

4.2.4 Stoppeklokke og filming.............................................................

109

4.2.5 Ballen rulles i gang ....................................................................

110

4.3 Barnehagenes rammeplan – verdigrunnlag og læring. Pedagogiske eksempler .....................................................................

111

4.3.1 Innledning ..............................................................................

111

4.3.1.1 Vurderingstemaet er: Hva gjør vi? Hva gjør vi ikke – på de syv områdene? .......................................................

114

4.3.2 Nr. 1 Språk, kommunikasjon og tekst ............................................

116

4.3.3 Nr. 2 Kropp og bevegelse, mat og helse .........................................

122

4.3.4 Nr. 3 Kunst, kultur, kreativitet.......................................................

126

4.3.5 Nr. 4 Natur, miljø og teknologi .....................................................

128

4.3.6 Nr. 5 Antall, rom og form (mengde) ...............................................

131

4.3.7 Nr. 6 Etikk, religion og filosofi ......................................................

135

4.3.8 Nr. 7 Nærmiljø og ansvar ............................................................

142

4.4 Hvilke faktorer opprettholder svakere læringsmuligheter for guttene eller jentene?....................................................................

147

4.5 Oppsummering ...............................................................................

153

like læringsmuligheter for jenter og gutter

Kapittel 5

Like muligheter til lek og læring i grunnskolen .........................................

155

5.1 Grunnskolens læringsmål – den generelle del av læreplanverket .................

156

5.2 Ny generell del av læreplanverket for grunnskoleopplæringen 2017–2020 ....

156

5.3 Grunnleggende ferdigheter – lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter ........................................................

159

5.4 Opprettholdende faktorer: lik undervisning – ulikt skoleresultat ..................

161

5.5 Læringsmetoder – pedagogiske grep ....................................................

166

5.5.1 Tydelig klasseledelse .................................................................

167

5.5.2 Valg av undervisningsmetoder: veiledet lesning, stasjonsundervisning og ikke-statiske grupper, teater og lek ...........................................

168

5.5.3 Valg av læremidler ....................................................................

170

5.6 Pedagogiske eksempler – grunnskole....................................................

171

5.6.1 Lesing ....................................................................................

172

5.6.2 Skriving ..................................................................................

176

5.6.3 Regning/matte ........................................................................

178

5.6.4 Muntlige ferdigheter .................................................................

181

5.6.5 Digitale ferdigheter ...................................................................

184

5.7 Oppsummering ...............................................................................

186

Kapittel 6

Felles for barnehage og grunnskole ........................................................

189

6.1 Kontrollspørsmålene .........................................................................

190

6.2 Oppskriften .....................................................................................

191

6.3 De som er dårlige i noe, må øve mer på det de er dårlige i ..........................

193

6.4 Tidlig innsats ...................................................................................

194

6.5 Forbilder.........................................................................................

195

6.6 Foreldresamtalene og foreldremøtene ...................................................

196

6.7 Oppsummering ...............................................................................

200

innhold

Kapittel 7

Styrers og rektors plikt til å sikre like muligheter for lek og læring i pedagogikken ....................................................................................

203

7.1 Ledelse er å jobbe gjennom andre ........................................................

204

7.1.1 De ansattes holdninger, verdier og faglige kompetanse .....................

206

7.1.2 Skolering av det pedagogiske personalet om det rettslige grunnlaget ...

207

7.1.3 Skolering av assistentene og skolering av foreldrene .........................

208

7.2 Systematisk arbeid: styremøter, ped.ledermøter, personalmøter, plandager ...

209

7.3 Arbeidsgivers styringsrett ...................................................................

211

7.3.1 Det arbeidsrettslige styringsverktøyet ...........................................

211

7.3.2 Arbeidsgivers styringsrett og religionsfriheten ................................

212

7.3.3 Eksempel – arbeidsgivers styringsrett ...........................................

213

7.3.4 Eksempler – interesseavveining foreldre og barn .............................

213

7.4 Rettssikkerhet og rettslige standarder ...................................................

215

7.4.1 Rettssikkerhet ..........................................................................

215

7.4.2 Hva betyr at «likestilling» er en rettslig standard i opplæringsloven og barnehageloven? .................................................................

217

7.5 «5-trinnslisten» for å sikre like muligheter for lek og læring.........................

218

7.5.1 Innholdet av rettsregelen må være kjent ........................................

219

7.5.2 Samarbeid mellom skole/barnehage og hjem .................................

221

7.5.3 Barnehageeier og skoleeier har ansvar for å sikre rettsregelens gjennomføring .........................................................................

223

7.5.4 Tilsyn med undervisningen .........................................................

223

7.5.4.1 Innledning .......................................................................

223

7.5.4.2 Barnehageloven, rammeplanen og Utdanningsdirektoratets veiledning om tilsyn ...........................................................

225

7.5.4.3 Forholdet mellom veiledning og tilsyn ....................................

229

7.5.4.4 Skjønnsutøvelsen ved tilsyn – forvaltningslovens regler ..............

230

7.5.4.5 Tilsyn på en rettslig standard stiller krav til dokumentasjon om arbeidsmetodikk ..........................................................

231

7.5.5 Tonen fra toppen, styret og virksomhetens øverste leder....................

232

7.6 Oppsummering ...............................................................................

232

like læringsmuligheter for jenter og gutter

Kapittel 8

Skolers og barnehagers samfunnsmandat ...............................................

235

8.1 Samfunnsmandatet...........................................................................

236

8.2 Juss + ped .......................................................................................

237

Kapittel 9

Internasjonale perspektiver på utdanning og likestilling ...........................

239

9.1 Innledning ......................................................................................

240

9.2 OECD ............................................................................................

241

9.3 FNs kvinnekomité .............................................................................

243

9.4 Metaundersøkelse om ulike kjønnsroller og skoleresultater ........................

244

9.5 Bærekraftige samfunn og utvikling .......................................................

245

9.6 Oppsummering ...............................................................................

246

Kapittel 10

Konklusjon ..........................................................................................

249

Vedlegg ...............................................................................................

251

Vedlegg nr. 1 Utvalgte foredrag.................................................................

251

Vedlegg nr. 2 Menneskerettene til utdanning, arbeid og likestilling ...................

252

Litteratur .............................................................................................

255

S IKE

TIL

G LIN

GO A ED

KK GI

ISBN 978-82-450-1787-8

,!7II2E5-abhihi!