333 ord du trenger (9788245033212) by Fagbokforlaget

Jan Storø er dosent i sosialpedagogikk ved Institutt for sosialfag på OsloMet – storbyuniversitetet. Han underviser på bachelorutdanningen til barnevernpedagog og er spesielt opptatt av sosialpedagogikk, ettervern for unge med barnevernsbakgrunn, vitenskapsteori og fagskriving. Jon Arne Løkke er dosent i atferdsanalyse og merittert underviser ved Avdeling for helse og velferd på Høgskolen i Østfold. Han underviser på bachelorutdanningen til vernepleier og er spesielt opptatt av atferdsanalyse, høgskolepedagogikk, miljøterapi og vitenskapsteori.

ISBN 978-82-450-3321-2

333 ORD DU TRENGER

Boka handler altså om ord, og gir deg en inngang til å forstå ordene. En dypere forståelse av profesjonsfagene begynner med en slik grunnforståelse. Målet er at du skal komme i gang med å sette deg inn i fagspråket. Men det er også riktig å si at boka handler om språk. Som profesjonsutøver jobber du med mennesker ved å snakke med dem du møter. Det er ved hjelp av språket du kan gi hjelp og støtte, samarbeide og løse konflikter, og dermed utøve yrket.

JAN STORØ JON ARNE LØKKE

Denne boka inneholder 333 ord og begreper. Forfatterne har valgt ut de ordene som er viktigst å forklare i oppstarten av bachelorstudiet til barnevernpedagog, sosionom og vernepleier. Ordforklaringene er ment som en første hjelp til å komme inn i språket til de profesjonene boka henvender seg til.

JAN STORØ JON ARNE LØKKE

AGOG, D E P N NE VER NEPLEIER R A B L VER R TI G E O R E M D NO U STU SOSIO NÅR D

333_ord_du_trenger.indd 2

27.04.2021 09:27

333_ord_du_trenger.indd 3

27.04.2021 09:27

Copyright © 2021 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2021 ISBN: 978-82-450-3321-2 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: ©unsplash/Joshua Coleman

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

333_ord_du_trenger.indd 4

27.04.2021 09:27

Innhold Kjære student Hverdagsspråk og faglig språk Fagspråket i de tre profesjonene Ordutvalget – og forklaringene Ord og begreper i utvikling Vårt arbeid med boka Tre hovedbegreper; barnevern, sosialt arbeid og vernepleie Ordene Bonusord om akademia Etterord

333_ord_du_trenger.indd 5

6 9 14 17 19 21 23 30 136 146

27.04.2021 09:27

Kjære student Se for deg at du reiser til en fremmed by. Du vet ikke så mye om den fra før, og du kjenner ikke levesettet der. Men du har kanskje hørt et og annet om den, og har dannet deg noen bilder av både byen og de som bor der. Du bestemmer deg for å bli kjent med byen. Kanskje velger du å snakke med noen på turistkontoret, eller å sette deg på en kafé og lese i en turistguide. Det er nok til at du får litt oversikt. Litt, men nødvendig oversikt. Selv om du er aktiv i å finne ut om byen, vil det ta lang tid å bli godt kjent med den. Det er lett å tenke at det er altfor mye du ikke vet. Men du kan ikke gi opp med en gang bare fordi det er mye å sette seg inn i. Du må begynne et sted, og så kan du finne ut av andre ting etter hvert. Derfor er den første informasjonen viktig. Den gir deg noen steder å starte, noen tråder å nøste i. Det er omtrent slik vi har tenkt om denne boka. Når du er nykommer i et fagfelt, er det også vanskelig å orientere seg. Hva er viktig her? Hvordan snakker man sammen? Er det noen temaer folk er spesielt opptatt av? Er det noen temaer man ikke kan snakke om? Tar folk godt imot nykommere og lar dem spørre om det de lurer på? På samme måte som nykommeren i den fremmede byen må nykommeren til et fagfelt jobbe aktivt for å finne ut av det nye stedet. Nykommeren til fagfeltet må også begynne et sted, skaffe seg litt informasjon. Først på et senere tidspunkt er det mulig å gå i dybden.

333_ord_du_trenger.indd 6

27.04.2021 09:27

Denne boka inneholder 333 ord og begreper. Vi har valgt ut de vi tror det er viktigst å forklare for deg som er nykommer. Ordforklaringene er ment som en første hjelp til å komme inn i språket på den utdanningen du har begynt på. En dypere forståelse begynner med en grunnforståelse. Vi har skrevet denne boka først og fremst for bachelorstudenter, og vi har spesielt hatt førsteårsstudentene i tankene. Derfor må du regne med å gjøre en ny innsats senere i studiet for å gå dypere inn i noen av ordene. Mange av ordene kan ha ulike betydninger i ulike sammenhenger. Og de kan ha flere betydningslag når vi undersøker dem nærmere, når vi går dypere ned i materien. Et ord som «kommunikasjon» er både hverdagslig og lettforståelig – som faglig ord handler det dessuten om mye som vi kanskje ikke har i tankene når vi bruker det i hverdagsspråket. Kanskje støter du på en underviser eller veileder senere i studiet som ber deg jobbe mer med å sette deg inn i betydningen av ordene og begrepene i det fagfeltet du utdanner deg til. Det kan være du får en melding omtrent som denne: «De korte forklaringene i boka til Storø og Løkke er rimelig greie for den som begynner på studiet. Men, noen av dem er ikke utfyllende nok til å passere i min undervisning nå i andreåret. Nå skal jeg gå dypere inn i dem.»

333_ord_du_trenger.indd 7

27.04.2021 09:27

Vår idé med boka er at vi setter deg på sporet. Sagt på en annen måte: Vi gir deg en inngang til å forstå ordene. På den måten håper vi å bidra til at du kommer i gang med å sette deg inn i fagspråket og at du dermed har et godt grunnlag for å studere det nærmere senere i studiet. De fleste av ordene i denne ordlista er ikke entydige, men flertydige. Betydningen av mange av dem kan være tøyelig, ut fra sammenhengen de er brukt i. Akkurat her ligger et viktig tips til hvordan du kan studere på en god måte. Hvis du velger å undersøke ord og begreper du støter på mens du studerer, er den innsatsen med på å hjelpe deg å begripe.

333_ord_du_trenger.indd 8

27.04.2021 09:27

Hverdagsspråk og faglig språk De tre profesjonene vi retter denne boka til, er alle profesjoner som arbeider med mennesker. Det dreier seg mange ganger om mennesker med vanskelige liv. Språket i «menneskearbeideryrkene» er utformet litt annerledes enn i andre yrker. Noen ganger preges det av at utøverne bruker ord fra hverdagsspråket – som når det snakkes om kommunikasjon. Andre ganger bruker folk i disse yrkene spesialiserte ord som nesten bare brukes i disse yrkene. «Kontaktetablering» er et slikt ord. «Regrediere» er et annet. Det første av disse to er det mulig for utenforstående å gjette seg til betydningen av. Det andre krever en forklaring (du finner det i ordlista). Boka handler om ord. Men det er like riktig å si at den handler om språk. De profesjonene den henvender seg til, er alle språkbaserte. Når du arbeider med mennesker, møter du dem gjennom språket. Det er en av grunnene til at det kan være nyttig å undersøke språket folk bruker. En liten dialog en av oss hadde med en student for et par år siden, kan illustrere. Han brukte ordet deskriptivt i en forelesning. Studenten rakk opp hånda og spurte: «Hva betyr deskriptivt?» «Det er det samme som beskrivende.» Svaret han fikk tilbake var uttalt med en viss overbærende bestyrtelse: «Hvorfor kan du ikke bare si det, da?»

333_ord_du_trenger.indd 9

27.04.2021 09:27

Underviserens lærdom var at det kan være nødvendig å bruke både beskrivende og deskriptivt i en forelesning. Samtidig er det behov for en forklaring om at de betyr det samme, men at de gjerne hører hjemme og blir brukt i ulike og atskilte kontekster. Studentene bør beherske begge typene ord – både det allmenne og det akademiske. Som nykommer til et fagfelt støter du på mange ord og uttrykk som er nye for deg. Dessuten vil du oppdage at ord du trodde du kjente betydningen av, plutselig forstås på en annen måte i det feltet du utdanner deg til enn det du er vant til i hverdagsspråket. Ett eksempel kan være ordet «sosialisere». I dag brukes det av mange i hverdagsspråket til å beskrive at man er sammen med andre, med venner, kolleger og familie. Men i den faglitteraturen du er i ferd med å sette deg inn i, betyr det som regel noe annet. Du finner vår forståelse i ordlista (se Sosialisering). Når du arbeider med mennesker i et hjelpeyrke, er det viktig at du snakker et forståelig språk. Den som er klient/bruker/beboer/pasient (her er det mange ord å velge mellom), har krav på å forstå hva som foregår. Kun da kan han eller hun medvirke; være med på finne fram til den hjelpen som fungerer best og si fra hvis den som hjelper, begår feil. Men hvis den som får hjelpen skal kunne bli involvert, må han eller hun kunne delta i samtalen om hjelpen. De må kunne sette seg inn i hva den handler om. Derfor bør en profesjonsutøver i menneskefagene forstå at hverdagsspråket er nyttig, og kunne bruke det. Hverdagsspråket er det språket du har med deg i ditt eget liv. Det er et språk du har lært deg og utviklet i hele din levetid. Det kan være litt ulikt hverdagsspråket til andre du kjenner.

333_ord_du_trenger.indd 10

27.04.2021 09:27

Men våre hverdagsspråk har også mange likhetstrekk. De brukes mest i en muntlig og spontan form. De handler ofte om personlige sider av livene våre og relasjonene vi er en del av. Dessuten er de gjerne litt unøyaktige – iallfall mindre nøyaktige enn det faglige språket. Du må altså ta utgangspunkt i ditt eget språk når du begynner på en profesjonsutdanning. Vi er alle mennesker med vanlige menneskelige erfaringer. Samtidig begynner du fra første dag som student å lære deg det fagspråket som akkurat den utdanningen bruker. Den profesjonelle hjelperen du er i ferd med å utvikle deg til, er fagutdannet og altså; profesjonsutøver. Den som mottar hjelp, har krav på at en profesjonsutøver er faglig kvalifisert, at han eller hun vet hva de snakker om. Da behøves noen ganger et fagspråk. Men det passer best «på bakrommet», der vi snakker med kollegene, og mindre i den direkte kontakten med klientene. Som profesjonsutøvere bør vi være forsiktig med å bruke fagspråk når vi snakker med den som får den profesjonelle hjelpen. Fagspråket skaper avstand i slike situasjoner. Men når profesjonsutøveren snakker med kollegene, eller med kolleger i andre etater som de samarbeider med, er det behov for et mer nøyaktig og nyansert språk enn hverdagsspråket. Fagspråket bidrar til at vi forstår og lærer mer og grundigere enn om vi bare brukte hverdagsspråket. Når vi lister opp, forklarer og noen ganger diskuterer 333 ord i denne boka, kan det oppfattes som om vi tenker at de ordene er viktigere enn andre ord. Det er en fare med en slik ordliste at den fremmer ett bestemt språk, i dette tilfellet det profesjonelle og akademisk orienterte språket. Det er ikke det vi ønsker.

333_ord_du_trenger.indd 11

27.04.2021 09:27

Vårt utgangspunkt er motsatt. Vi ønsker å vise fram hvordan det faglige språket må læres for å mestre det, og for å delta i faglige diskusjoner og i faglig praksis. Hvis du forstår forskjellen på hverdagsspråk og fagspråk, og lærer deg å bruke begge, vil du kunne arbeide for å bli god i bruken av begge – og å veksle mellom dem. Hvis du lærer deg de faglige ordene og begrepene, vil du (hvis du samtidig er bevisst ditt eget hverdagsspråk) også kunne lære deg å kjenne igjen hvilke situasjoner de er nyttige i, og hvilke situasjoner de bør få hvile. Derfor er en god profesjonsutøver i våre fag god i å bruke både hverdagsspråket og det faglige språket. Vi kan si at han eller hun er tospråklig. Noen av ordene i ordlista brukes både i hverdagsspråket og i det faglige språket. Når vi har valgt å ta dem med, er det for å vise at de kan ha flere betydninger enn det vi vanligvis tenker på i hverdagen. «Atferd» er et eksempel på det. De fleste voksne vet hva atferd betyr i hverdagsspråket. Men mange kjenner nok ikke til at det har et mer spesifikt innhold – eller egentlig flere spesifikke innhold – i de fagene denne boka retter seg mot. Hvis du ser på ordet «affekt» i ordlista, ser du at vi har skrevet: Affekt: Følelsesutbrudd, gjerne kraftig. «Da Stine fikk eksamensbesvarelsen tilbake, kom hun i affekt.» Vi ser at affekten forekom i en konkret situasjon, og som en følge av hendelsene i denne situasjonen. Denne forklaringen sier ikke noe om affekten var positiv eller negativ. Kanskje fikk Stine en F, og ble veldig lei seg eller sint. Men det er også mulig at hun fikk en A og ble veldig glad. Hvis vi skal forstå ordet affekt, er det nødvendig med en undersøkelse av det. Det er ikke sikkert at vi

333_ord_du_trenger.indd 12

27.04.2021 09:27

tenker på alle de mulighetene det bærer i seg når vi hører det. Her ser vi at det beskriver både negative og positive følelsesutbrudd. Hvis vi kjenner sammenhengen ordet ble brukt i, er det større sjanse for at vi kan oppfatte det slik den som brukte det mente. I vår faglige praksis må vi hele tiden være åpne for at ord og begreper har et bredere meningsinnhold enn det vi først tenker på.

333_ord_du_trenger.indd 13

27.04.2021 09:27

Fagspråket i de tre profesjonene Det er aldri tidligere blitt publisert en ordbok for disse tre profesjonene, nemlig barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere. Vi tror fagspråket til disse tre har så mange felles trekk at det kan være nyttig å samle en del av dem, og vi har gjort et utvalg av ord som vi mener er nyttige for barnevern, sosialt arbeid og vernepleie. De fleste av ordene brukes i andre fagfelt også. Derfor har vi lagt vekt på betydninger som er relevante nettopp i våre fagfelt. Vi har tatt med hverdagsord som brukes i faglige sammenhenger med et spesifikt innhold. Vi har tatt med fagspesifikke ord. Og vi har tatt med ord fra vitenskapsspråket som er relevante i de tre fagene. Alle disse ordene er med på å skape det fellesskapet som preger de tre profesjonene. Språk gir nemlig fellesskap. Det kan vi oppleve hver dag, både i våre hverdagsliv og i våre jobber – eller som studenter innenfor samme fag. Snakker du samme språk som andre du tilbringer tiden din sammen med, er du med på å danne et fellesskap. Det er få ting som er viktigere for et fellesskap enn språket. Derfor er det fint at disse tre profesjonene får litt språkhjelp til å lære hverandres ord, og en del av fellesordene. De som jobber i disse yrkene, vil møte hverandre der ute i yrkeshverdagen, og samarbeide. Denne boka er en litt annerledes bok om ord enn ordbøker flest. Vi har valgt å ikke kalle den en ordbok fordi den ikke gir entydige svar på hva de 333 ordene vi har valgt ut betyr. Det er mer riktig å kalle den en liste

333_ord_du_trenger.indd 14

27.04.2021 09:27

over nyttige ord. Den er tenkt som en første innføring for unge studenter som er på vei til å lære om et fagfelt. Derfor er ordforklaringene koblet til hvordan de brukes i disse tre fagfeltene. Det utvalget av ord som vi har landet på, kan kritiseres. Noen vil savne ord de mener det hadde vært viktig å få med. Andre vil mene at noen av ordene i lista ikke fortjener sin plass i denne boka. Vi kan ikke si at vi har det beste utvalget av ord som er relevante. Men dette er et forslag til hvilke 333 ord som nykommerne til fagfeltene trenger å sette seg inn i, idet de begynner å studere. Vi ser for oss at denne boka kan brukes i samarbeid mellom studenter, og i samarbeid mellom studenter og undervisere. Ordforklaringene bør diskuteres. Den som har satt seg skikkelig inn i fagfeltet, vil kanskje mene at noen av ordforklaringene burde vært mer utfyllende. Et slikt blikk ønsker vi velkommen. Her er det mye å lære, både for studenten og underviseren. Vi bør alle være åpne for at ordene vi bruker kan ha ulike betydninger, og at disse betydningene kan variere ut fra hvilken situasjon ordet brukes i. Ofte er det nettopp konteksten som avgjør hva vi legger i et ord vi bruker. Tenk bare på et så enkelt ord som «se». Vanligvis bruker vi det om den av sansene som vi bruker øynene til. Men noen ganger bruker vi ordet på en bredere og abstrakt måte. For eksempel i setningen «Så du egentlig hva som foregikk da du snakket med dem?». Her aner vi at den som spør, er ute etter mer enn det som ble sett med øynene, en bredere observasjon som også omfatter både lytting og tolkning. Hvis de som leser denne boka blir mer bevisste ordbrukere, har vi oppnådd vårt mål med å skrive den.

333_ord_du_trenger.indd 15

27.04.2021 09:27

Barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere er profesjonsutøvere (profesjon er også et ord vi kommer tilbake til). Profesjonsutøvere i det moderne samfunnet lærer en del om vitenskap. Derfor er ord som valid, signifikant og diskurs i bruk i våre fagfelt. Dette er nyttige ord fordi den som kjenner ordene, kan snakke med profesjonsutøvere i andre fag. Når vi lærer flere ord enn dem vi hadde før vi begynte å studere, får vi også en mulighet for å forstå mer av hva som skjer og noen ganger til å påvirke det som skjer. Ord som valid, signifikant og diskurs er spesielt nyttige for den som utdanner seg videre, kanskje til vitenskapelig arbeid. Men de er nyttige også for deg som «bare» skal studere til en bachelorgrad.

333_ord_du_trenger.indd 16

27.04.2021 09:27

Ordutvalget – og forklaringene Å skrive en ordliste som skal brukes av førsteårsstudenter, er et vanskelig prosjekt. Når vi har påtatt oss å forklare hva disse ordne og begrepene betyr, har vi samtidig påtatt oss et ansvar for at forklaringene er gode nok – til at du kan bruke dem som et grunnlag i studiet. Forfattere av ordbøker legger nok til en viss grad inn sine egne tolkninger og perspektiver. Uansett: Forklaringene skal ikke inneholde feil, de må være nøyaktige nok og forståelige. Vi har forsøkt å være så presise som mulig, uten å gjøre forklaringene for vanskelige. Noen steder har vi valgt å gi subjektive forklaringer, basert på våre erfaringer fra mange år i våre fagfelt. Vi har skrevet ordforklaringer som er korte og som vi håper er forståelige. I noen få tilfeller har vi også skrevet litt om ordets historie, og hvordan betydningen har endret seg gjennom tiden. Vi har også gitt noen forklaringer på hvorfor enkelte ord har ulike betydninger i ulike sammenhenger og ulike fagmiljøer. Vi har kalt innholdet en ordliste, og vi er tydelige på at ordforklaringene ikke representerer «det rette» svaret på hva ordene betyr og beskriver. Vi tror at førsteårsstudenter heller trenger forståelige forklaringer enn forklaringer som er så gjennomarbeidede at de blir nesten uleselige. Den som vil ha mer gjennomarbeidede forklaringer, må lete andre steder. Det tar vi for gitt at du vil gjøre når du kommer lenger ut i studiet. Når du skal fordype deg i et tema, for eksempel i arbeidet med bacheloroppgaven, vil du måtte

333_ord_du_trenger.indd 17

27.04.2021 09:27

lodde dypere på noen av ordene. På det tidspunktet har du et helt annet grunnlag for å jobbe med ord og begreper i fagspråket. Vi har med andre ord forsøkt å gjøre forklaringene så lettleste som det er forsvarlig. Hvis vi skulle skrevet mer utfyllende forklaringer og dessuten brukt referanser, ville denne boka blitt mer som en tradisjonell ordbok eller et leksikon. Da ville nøyaktighet skygget for lesevennlighet. Ordforklaringene er ikke uttømmende. Hvis vi skulle si alt som er å si om alle disse ordene hadde boka vært mye større. Derfor har vi heller lagt vekt på å korte ned. Den er ment som en innføringsbok. En begynnelse.

333_ord_du_trenger.indd 18

27.04.2021 09:27

Ord og begreper i utvikling Vi bruker for det meste betegnelsen ord i boka. Noen steder bruker vi betegnelsen begrep. Ord kjenner vi alle til. Betegnelsen begrep er ikke alle like vant med. Men hva er forskjellen på de to? Enkelt sagt er ord et navn på en ting eller fenomen. Når noen sier potet eller følelse, vet vi med en gang omtrent hva de snakker om. Men det finnes mange slags poteter og mange slags følelser. Og det finnes mye kunnskap om begge. Ordet potet og ordet følelse går ikke dypere enn å navngi. Begrepet er mer altomfattende. Begrepet potet omfatter mer enn ordet, det sier noe om plantefamilien rotfrukt og dens egenskaper. Hvis vi ser på begrepet følelse, blir det enda tydeligere. Da får vi øye på en mengde egenskaper ved følelser og typer følelser. Begrepet rommer innhold som vi ikke alltid tenker på når vi nevner ordet. Da kan det hende vi må spørre: «Når du snakker om følelser, mener du da …?» for å undersøke hvordan ordet brukes. Vi kunne også spurt: «Hvilket begrepsinnhold legger du i det begrepet du brukte?», men det blir en stiv og lite naturlig måte å snakke på. Begrepenes innhold er tøyelig, forandringsbart. Det er tøyelig på iallfall tre måter. For det første kan vi legge ulike betydninger i begrepene. Vi kan forstå dem ulikt ut fra vår erfaringsverden. Dernest kan begreper få ulikt innhold når de brukes i ulike situasjoner. Vi tenker på helt ulike ting når følelse nevnes samtidig med forelskelse enn når det nevnes samtidig med eksamen. Dessuten forandrer begrepsinnhold seg over tid. Når noen sa

333_ord_du_trenger.indd 19

27.04.2021 09:27

barn for hundre år siden, så folk for seg noe annet enn i dag. Men også noe likt. Det ulike har med at vi tenker på barn og barndom som en livsfase med større egenverdi i dag enn tidligere. I tillegg er det også slik at måten vi forstår begreper på er normativ. «Normativ» er knyttet til norm og verdi. Språket er fylt av både normer og verdier. Vi legger forståelser inn i begreper om hvordan vi bør oppfatte dem. Hvis vi går tilbake til femtitallet, var lydighet et positivt begrep. I dag har det mistet litt av denne betydningen, og forstås like gjerne som noe negativt. Når språket er så tøyelig, må vi noen ganger sjekke med hverandre hva vi mener. Det bør vi spesielt gjøre i fagspråket. Da kan vi si: «Når jeg snakker om følelser i denne situasjonen, mener jeg først og fremst …» Det vil være å «låse» ordet vi sier til en bestemt betydning som fungerer der og da. Noen ganger det fordel å gjøre en sånn låsning eller avgrensning. Det kan gjøre samtalen klarere: «Skal vi være enig at når vi snakker sammen nå, tenker vi på følelser som …?». Men andre ganger kan det bli feil å «låse» forståelser. Da kan det være mer nyttig å undersøke flere betydninger eller forståelser for å utvide perspektivet: «I denne bacheloroppgaven skal jeg skrive om (…) Jeg begynner med å undersøke ulike forståelser av temaet (eller begrepet).»

333_ord_du_trenger.indd 20

27.04.2021 09:27

Vårt arbeid med boka I motsetning til andre bøker du har på pensum, er denne boka uten referanser. For noen lesere er dette kanskje et underlig valg. Når forfattere presenterer kunnskap i høyere utdanning (og forskning), er det vanlig at de forteller hva slags annen kunnskap de bygger på. Og hvilke kilder de har lest. Vi har gjort et annet valg for denne boka. Vårt utgangspunkt er at vi representerer mange tiår med erfaring i våre fagfelt. Vi har også undervist i mange år og mener vi kjenner godt til hva studenter strever med når de skal sette seg inn i fagstoffet. Vårt utvalg av ord kan kritiseres. Etter beste evne har vi valgt de ordene vi tror det er mest nyttig å få en første forklaring på. Men vi kunne valgt andre og flere ord. Og kanskje får vi innspill fra våre lesere på det utvalget vi har gjort, slik at vi etter hvert reviderer lista. Vi ønsker å tilby den erfarne fagpersonens forklaring til den nye i fagfeltet, ikke fasiten. Vi har gått gjennom hele ordlista i mange runder og sjekket og dobbeltsjekket ordforklaringene. Vi har dessuten hatt flere lesere med ulik kunnskapsbakgrunn i våre fagfelt og tilstøtende fagfelt. Måten vi har arbeidet på, har utviklet seg underveis. Dersom vi hadde gått gjennom lista enda en gang, ville kanskje nye nyanser kommet inn. Vi oppfatter vår arbeidsmåte som parallell til mye av det arbeidet som ellers foregår i forskning og høyere utdanning, der idealet er å stadig utvikle kunnskapen videre. Vi er både fornøyd med og klar over at ordforklaringene ikke er endelige og stadig vil kunne utsettes for kritikk.

333_ord_du_trenger.indd 21

27.04.2021 09:27

I vårt arbeid har vi selvfølgelig brukt mange kilder. Vi har brukt ordbøker, leksikon, fagbøker i våre fag, nettkilder, offentlige dokumenter og andre kilder – på norsk og engelsk. Når vi presenterer en ordliste uten referanser, er det delvis fordi vi ikke ønsker å framheve spesielle kilder, men heller har ønsket å bruke et bredt utvalg av kilder og perspektiver. Ett unntak har vi gjort, noen få steder har vi referert til konkrete lovparagrafer, konvensjoner og forskrifter. Vi som står bak denne boka, er begge fagforfattere. Vi skriver både artikler og bøker. Når vi skriver faglige tekster, bruker vi vanligvis referanser og henvisninger og bygger vårt kunnskapsbidrag på andres kunnskapsbidrag. Men i denne boka har vi altså gjort et annet valg.

333_ord_du_trenger.indd 22

27.04.2021 09:27

ISBN 978-82-450-3321-2

333 ORD DU TRENGER

JAN STORØ JON ARNE LØKKE

AGOG, D E P N NE VER NEPLEIER R A B L VER R TI G E O R E M D NO U STU SOSIO NÅR D