Barnevernsaker mot Norge i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) Av advokat/par tner Ingrid Lauvås ilauvas@eurojuris.no
INNLEDNING I 1996 ble Norge felt i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i en barnevernsak. Barnevernet hadde tvangsadoptert bort et barn, og Norge ble felt fordi adopsjonen ikke «tok sikte på en gjenforening av mor og barn». I perioden fra 1996 til 2020 ble det utviklet en praksis i barnevernet og i domstolen hvor man skilte på saker som ble ansett som langtidsplasseringer, og de som ble ansett som korttidsplasseringer. Hvis man mente at barnet skulle bli boende i fosterhjem
i lang tid, ble det gitt samvær 3-6 ganger i året. Ved korttidsplasseringer ble det gitt høyere samvær. Det store flertallet av saker ble ansett som langtidsplasseringer. Praksisen har ført til at Norge er blitt felt i EMD gjentatte ganger i 2019 og 2020. Det siste halve året har Norge måttet tenke nytt om kontakten mellom barn og foreldre ved omsorgsplassering. I september 2019 felles Norge i EMD i Strand Lobben-saken. Spørsmålet i saken var om plassering i fosterhjem og adopsjon brøt de
Barnevernsaker mot Norge i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) 5
© Andrii Yalanskyi | Dreamstime.com
I september 2019 ble Norge felt i EMD i Strand Lobben-saken. Hvordan har det påvirket norsk rettspraksis?
