Barn som begår lovbrudd før fylte 15 år Av advokatfullmektig Hedda Emilie Brattvoll heb@stieglerwks.no
Formålet med institusjonsplassering etter barnevernloven § 4-24 skal være å gi barnet behandling og å ivareta barnets beste, jf. barnevernloven § 4-1. Johs. Andenæs definerer straff som «et onde som staten tilføyer en lovovertreder på grunn av lovovertredelsen, i den hensikt at han skal føle det som et onde». Gröning mfl. beskriver straff som «den respons som etterfølger forbrytelsen, og som kan begrunnes ut fra det klanderverdige ved den krenkelsen som forbrytelsen representerer». Straff forstås med det som statens etterfølgende reaksjon på en forutgående handling. Kriminell lavalder i Norge er satt til 15 år, jf. straffeloven § 20 første ledd. Barn under 15 år bryter også loven, men kan ikke holdes strafferettslig ansvarlig for sine handlinger. Tvangsplassering etter barnevernloven § 4-24 er samfunnets kraftigste virkemiddel når barn under kriminell lavalder begår lovbrudd. Etter bestemmelsens første ledd første strekpunkt kan et barn som har vist «alvorlige atferdsvansker» ved «alvorlig eller gjentatt kriminalitet» plasseres på institusjon. Bestemmelsen åpner for å plassere barn på institusjon i opptil 12 måneder, uten barnets samtykke. Plasseringen kan deretter forlenges med ytterligere 12 måneder. «Forskrift om
rettigheter og bruk av tvang under opphold på barneverninstitusjon» hjemler omfattende inngrep i friheten til barn som er plassert på institusjon, blant annet begrensninger i adgangen til å bevege seg innenfor og utenfor institusjonens område, besøksnekt, begrensninger i bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler og rusmiddeltesting. Formålet med institusjonsplassering etter barnevernloven § 4-24 skal være å gi barnet behandling og å ivareta barnets beste, jf. barnevernloven § 4-1. Behandlingsformålet skal legitimere det inngripende tiltaket. Tvangsplassering i institusjon, på bakgrunn av barnets kriminelle handlinger, er likevel egnet til å skape uklare grenser mellom straff og barnevern. Barnevern og strafferettspleien er adskilte systemer, med ulike formål og oppgaver. Historien viser likevel at det ikke alltid er vanntette skott mellom disse systemene. Gode intensjoner om behandling har flere ganger resultert i tiltak som, både for barna selv og sett utenfra, er blitt oppfattet og opplevd som straff. Bruk av skolehjem og oppdragelsesanstalter er eksempler på dette. Tiltak som i Barn som begår lovbrudd før fylte 15 år 39
