Migrasjonskokebok, Røde Kors Ungdom

M ig ra sj o n i rø de ko rs un gd o m : -E n ko ke bo k

Introduksjon

Heisann! = = = = = = ======= =

Denne kokeboken er til deg, altså du frivillige i Røde Kors Ungdom som vil lære mer om migrasjon, og vil at din lokale Røde Kors Ungdom-gruppe skal jobbe med migrasjonsspørsmål. En ting må sies først, og dette er viktig: man trenger ikke være ekspert for å jobbe med dette! En annen ting må sies nesten først, og det er også viktig: det du nå er i ferd med å starte på, vil ganske sikkert gjøre at noen av dine medmennesker vil få et bedre liv. Er ikke det en fin tanke kanskje?

Migrasjon er ikke det letteste begrepet å forholde seg til. Hva er dette? Hva er egentlig forskjellen på en migrant, asylsøker, flyktning, innvandrer og utlending? Hva gjør Røde Kors Ungdom i forhold til migrasjon, og hvorfor gjør vi det?

Alle disse spørsmålene vil du få svar på ganske snart. Dette heftet er altså en slags kokebok. Her vil du finne en oppskrift på hvordan du kan forberede og gjennomføre et informasjonsopplegg, eller kurs om du vil.

Kokebok, hva mener du?

Matoppskrifter er ofte skrevet slik at man lett skal kunne lage et måltid, bare ved å lese det som står der. Sånn skal denne kokeboken også være, du skal kunne lese det som står her, og dermed lett kunne lære andre om migrasjon. Dette opplegget kan du holde for andre frivillige, en skoleklasse, en konfirmantgruppe, tilfeldige mennesker på gata, venner eller bestemor. Altså: alt publikum er godt publikum.

2

Introduksjon

Så, nok snakk!

Hvordan fungerer denne kokeboken, og hvordan er den bygd opp? Jo, først er det beskrevet et kurs. Dette kurset inneholder en presentasjon som er vedlagt, noen leker som er forklart, og det inneholder en film som også er vedlagt. Opplegget er beregnet å ta cirka 3 timer, og vil gi alle som deltar en god innføring i temaet migrasjon.

Kurset er lagt opp som vist under, resten av kokeboken er bygd opp i samme rekkefølge som kurset. Enkelt, hva?

1. Vis filmen Bawke.

Dette er en god introduksjon, og et godt utgangspunkt for diskusjon. Forslag til spørsmål du kan stille for å starte diskusjonen, finner du i kokeboken.

2. Hold en presentasjon.

Powerpoint-slides finner du som vedlegg til dette dokumentet. For hvert tema i presentasjonen, finner du bakgrunnsinformasjon i kokeboken. Her er det ikke nødvendig å kunne alt, og ikke nødvendig å si alt. Dette er bare ment som en hjelp til å holde presentasjonen. Hvert tema avsluttes med en oppsummering i stikkord.

3. Aktivitet: a. Enig/Uenig: c. Jordomseiling b. Nettverk e. Et skritt frem

d. Migrasjons memory

Du finner en oppskrift til hver aktivitet her i kokeboken.

4. Oppsummering og avslutning Oppsummering er viktig. Du finner et eksempel på en god oppsumering her.

Du vil ha mer info sier du?

Etter et slikt kurs vil man kanskje fortsette å jobbe med temaet. Derfor har vi lagt ved en idébank bakerst. Når man har bestemt seg for å gjøre en aktivitet, kan det være greit å få hjelp til å starte opp. Derfor har vi også lagt ved oppskrifter på hvordan man kan starte aktiviteter på asylmottak og flerkulturelle møteplasser. I tillegg kan du i idébanken finne forslag til leker, filmer, bøker og annen nyttig info.

Så, da gjenstår det bare å ønske deg og dine masse lykke til! Vi håper migrasjon er et tema dere også syns det er viktig å jobbe med - bruk hva dere har av engasjement og kreativitet for å være med på å gjøre verden til et bedre sted!

3

Kurs-opplegg

4

1. Filmvisning-Bawke

============

Vise kortfilmen Bawke og ha en kort diskusjon i etterkant. Dette er en god måte å starte på, fordi filmen på en god måte viser mange sider av det vi i Røde Kors Ungdom jobber med.

Filmen er følelsesmessig sterk og kan gjøre et sterkt inntrykk på flere av seerne. Det kan være lurt å ha en liten diskusjon i etterkant av filmen. Her er noen forslag til spørsmål som kan stilles: 1. Hva betyr Bawke? (pappa) 2. Hvordan kommer gutten og faren seg inn i Norge? (ved å gjemme seg under en lastebil som kjører inn i Norge. Vi ser at de ankommer havnen i Oslo) 3. Hvor skal de? (Faren spør etter veien til politistasjonen. Alle asylsøkere må registrere seg på politistasjonen når de ankommer Norge) 4. Hva skjer på t-banen? (Gutten møter en lys jente som han setter seg ved siden av. Faren ser at sønnen kommer i kontakt med et norsk barn.

Han forlater sønnen på t-banen) 5. Hvor ender de opp etterpå? (På et asylmottak) 6. Hva skjer der? (Faren forlater sønnen igjen. Vi ser at han blir kjørt vekk i en bil mens sønnen står utenfor og fortvilet roper på faren sin) 7. Hvorfor tror dere faren forlater sønnen på asylmottaket? (Det er lettere for barn å få opphold i Norge hvis de kommer uten foreldre eller andre omsorgspersoner. Da blir de regnet for enslige mindreårige asylsøkere og skal ha ekstra beskyttelse).

8. Hvordan tror dere det er for faren å ta denne avgjørelsen om å forlate sønnen på mottaket?

9. Hvorfor tror dere at vi startet med å vise denne filmen i en presentasjon om migrasjonsfeltet? (Vi ønsker å vise en menneskelig side av migrasjonsfeltet. Migrasjon og flyktningspørsmål er mye mer enn tall og fakta om hvem som kommer og hvor de kommer fra. Det handler om mennesker, om familier som blir oppløst, om vanskelige valg og om vanskelige livssituasjoner. Og det er nettopp derfor Røde Kors Ungdom jobber med dette temaet. )

Om AKTIVITETEn TID: 10 minutter film 10 minutter diskusjon ---------------DERE TRENGER: Filmen Bawke. Denne kan finnes som vedlegg til kokeboken.

PC Prosjektor

Kurs-opplegg

5

2. Presentasjon

============

Selve presentasjonen finnes som vedlegg til dette dokumentet.

Her vil du få bakgrunnsinformasjon innenfor hvert hovedtema i presentasjonen.

For hvert tema vil du finne en grå boks med læringsmål. Når du skal holde presentasjonen, er det disse punktene som bør være hovedbudskapet. Teksten under hvert tema er til for å hjelpe deg å formulere smarte ting å si når du skal holde presentasjonen. Plukk ut det du vil, men ikke les direkte opp eller pugg det som står her. På slutten av hvert tema er det en oppsummering i stikkordsform.

Selve presentasjonen er laget med tanke på dialog. Det kan være ganske kjedelig både for deg og de som hører på, hvis du bare står og prater. Derfor er cirka annenhver slide et spørsmål, med svar på påfølgende slide. Prøv å få med deg deltakerne ved å stille spørsmålet, ikke vis neste slide med en gang.

Her kan det også være greit å gjenta at du kan finne masse ekstra informasjon i bøker, på nettsider og i filmer som er ramset opp bakerst i kokeboken.

Om AKTIVITETEn TID: ca 60 minutter ---------------DERE TRENGER: Presentasjonen som finnes i vedlegg PC Prosjektor

Kurs-opplegg

6

2.1 Hva er migrasjon?

Slide 1 - 12 Migrasjon er mennesker som flytter på seg, og er ikke et nytt fenomen. Helt fra våre felles stamfedre utvandret fra Afrika til Europa og Asia for over 1 million år siden, har mennesker flyttet på seg.

FN definerer en migrant som en person som har bodd utenfor sitt hjemland i mer enn ett år. En migrant kan for eksempel være en student, en arbeider, en direktør i et internasjonalt selskap, en flyktning, et offer for menneskehandel eller en asylsøker.

Det finnes både ulovlige og lovlige former for migrasjon; menneskehandel er en ulovlig form for migrasjon, mens arbeidsmigrasjon er en lovlig form for migrasjon, så lenge man har arbeidstillatelse i mottakerlandet. Det er viktig å huske på at mennesker også flytter på seg internt i landet sitt på grunn av konflikter, da kaller man det internt fordrevne.

Innvandrer, flyktning, utlending, og asylsøker.

Det finnes mange begreper om mennesker som kommer til Norge. Her er en liten liste over de vanligste begrepene. Se også ordlisten bakerst i kokeboken.

Migrant Individ som emigrerer fra et land, for å immigrere til et annet. Migrasjon betegner forflyttingen av enkeltmennesker eller grupper over landegrenser. Brukes også for forflyttinger innenfor et land. For å skille de to gruppene brukes gjerne ”internasjonal migrasjon” om forflytting over landegrenser.

Utlendning En som har statsborgerskap i et annet land enn Norge. En utlending kan også bare være en gjest eller turist, og ikke nødvendigvis være migrant.

Innvandrer En person som har forflyttet seg fra ett land til ett annet. Vedkommende er født i et land og fast bosatt i et annet, begge foreldre er født i et annet land enn det personen er bosatt i. Det finnes mange typer innvandring, legal og illegal. Det er legalt når det er søkt om tillatelse.

Hva skal vi lære?

o Definisjonen av migrasjon. o Definere begreper som flyktning, asylsøker, innvandrer, osv.

Kurs-opplegg

Flyktning En person som blir forfulgt på grunn av rase, religion, nasjonalitet, eller politisk overbevisning, og derfor ikke er i stand til å påberope seg sitt lands beskyttelse. En flyktning i denne definisjon har rett til asyl og beskyttelse i Norge.

Internt fordrevne Internt fordrevne er personer som har blitt tvunget til å flykte fra sine hjem og bosteder på grunn av – eller for å unngå følgene av – væpnede konflikter, situasjoner med generell voldsutøvelse eller menneskerettighetsbrudd samt naturkatastrofer, som ikke har krysset en internasjonalt anerkjent statsgrense. Blir også kalt internflyktninger, men internt fordrevne er den korrekte betegnelsen.

Asylsøker Person som på egenhånd ankommer et annet land og som normalt søker om asyl ved ankomst eller kort tid etter ankomst. Retten til å søke asyl er nedfelt i artikkel 14 av Verdenserklæringen om menneskerettighetene, som sier at «Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot beskyttelse mot forfølgelse». Personen omtales som «asylsøker» fram til søknad om asyl er avgjort. Barn som er i følge med en forelder behandles sammen med forelderens søknad om asyl.

Enslig mindreårig Enslige mindreårige asylsøkere er barn og unge under 18 år som kommer til Norge for å søke asyl uten å ha følge av foreldre eller andre som utøver foreldreansvar for dem. De er en spesielt sårbar gruppe som har andre behov og andre rettigheter enn voksne asylsøkere.

Opphold på humanitært grunnlag Tillatelse som gis til en asylsøker som ikke oppfyller kravene til flyktningstatus, men som er i en flyktningliknende situasjon. Man har nå begynt å skille mellom «opphold av andre beskyttelsesgrunner» og mer rene humanitære grunner. For eksempel kan det gis der andre sterke menneskelige hensyn taler for at en person bør få bli i landet. En oppholdstillatelse på humanitært grunnlag er normalt gyldig for ett år av gangen og fornyes årlig. Etter tre år innvilges normalt en permanent oppholdstillatelse.

Overføringsflyktning Person som kommer til Norge etter avtale med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Stortinget fastsetter en kvote for hvor mange overføringsflyktninger Norge skal ta imot, og dette bestemmes for perioder på tre år av gangen. Ved vurderingen av hvem som bør utvelges, legges det vekt på flyktningens bakgrunn, forutsetninger for integrering og om hun/han har nære slektninger i Norge.

7

Kurs-opplegg

8

Irregulære migranter (papirløse) Irregulære migranter defineres som personer som oppholder seg ulovlig i et land for en kortere eller lengre periode. Det kan være asylsøkere som har fått avslag på sin søknad om oppholdstillatelse, men allikevel ikke forlater landet. Det kan være personer som blir i Norge etter at de ikke lenger har visum. Til slutt har vi de som blir smuglet inn fra land utenfor EU/EØS uten at staten vet om det. Det kan være ofre for menneskehandel. Bare i Norge er det snakk om mellom 5000 og 10 000 mennesker som lever i skjul - ofte under umenneskelige forhold og med dårlig eller ingen adgang til sosiale ytelser og helsetjenester.

Ofre for menneskehandel Menneskehandel vil si å utnytte andre, enten i prostitusjon eller for andre seksuelle formål, i tvangsarbeid, krigstjeneste i fremmed land eller gjennom fjerning av personens organer - ved hjelp av vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig adferd. Antall personer som ble identifisert som mulig offer for menneskehandel i Norge i 2009 var 577. 292 mulige ofre for menneskehandel var under oppfølging av etater og organisasjoner.

Klimamigrant En person som er tvunget til å migrere som følge av klimaforandringer. Allerede i dag flytter befolkningsgrupper ufrivillig fra utsatte øyer eller tørkerammete områder. Klimamigranter har mangelfulle juridiske rettigheter, og blir i flere tilfeller definert som økonomiske eller ”illegale” flyktninger som ikke har rett på beskyttelse eller opphold.

Stikkord o Mennesker som flytter på seg o Immigrasjon (inn), og emigrasjon (ut). o En migrant kan være mye: student, arbeider, direktør i internasjonalt selskap,

flyktning, offer for menneskehandel, en irregulær flyktning osv. o Ulovlige og lovlige former for migrasjon

Kilder: Flyktningeregnskapet 2010, Årsrapport 2009. KOM 2009 (Koordineringsenheten mot menneskehandel)

Kurs-opplegg

9

2.2 Hvorfor flytter folk på seg?

Slide 13 - 16 Det finnes mange grunner til at folk flytter på seg. Det kan være både en frivillig og en motvillig/tvungen handling. To hovedårsaker er kjærlighet og krig.

De fleste migranter i dag er frivillige migranter. Det vil si at de flytter til et annet land av egen fri vilje og er derfor ikke på flukt. Det anslås at det er ca 214 millioner migranter i verden i dag.

Dette går det an å dele det inn i to kategorier: pull- og push-effekter.

Kjærlighet er en pull-effekt, altså en grunn til at folk flytter til et sted.

Krig derimot er en push effekt: som sender folk på flukt fra et sted.

Push faktorene er som navnet tilsier ting som gjør at mennesket føler det må flytte på seg. Dette kan være krig, politisk konflikt, ustabilitet, klimaendringer, økonomisk krise og så videre. Pull faktorer er ting som velferdsordninger, sosiale goder, familie, fred, arbeid, kjærlighet og kultur, som får mennesker til å ønske å komme til et annet sted.

Ofte er det kriger, katastrofer eller konflikter som gjør at folk flytter på seg motvillig. Klimaendringer er også blitt en stor kilde til migrasjon.

Når havet stiger, det blir mer regn og flere flommer, kan vi forvente at mange mennesker må flytte fra hjemmene sine.

Man har foreløpig beregnet at 20-30 millioner mennesker flykter, i hvert fall midlertidig, hvert år på grunn av klima- og miljøendringer og de plutselige naturkatastrofene . Dette er et tall som er forventet å vokse voldsomt de neste årene. Anslag som støttes av blant annet FN, viser 200 millioner mennesker innen 2050. Det vil si at 1 av 45 mennesker i verden vil ha måtte forlate sine hjem på grunn av klimaendringer.

Det er mange det!

Klimamigranter har mangelfulle juridiske rettigheter, og blir i flere tilfeller definert som økonomiske eller ”illegale” flyktninger som ikke har rett på beskyttelse eller opphold.

Flyktninger er ifølge FNs flyktningekonvensjon en person som blir forfulgt på grunn av rase, religion, nasjonalitet, eller politisk overbevisning, og derfor ikke er i stand til å påberope seg sitt lands beskyttelse.

En flyktning i denne definisjon har rett til asyl og beskyttelse i Norge.

I dag finnes det 42,3 millioner flyktninger og internt fordrevne.

Hva skal vi lære?

o Hva er årsakene til at folk flytter på seg? o Hvordan har migrasjon utviklet seg gjennom årene? o Dagens situasjon o Tall på hvor mange som er migranter o Migrasjon i fremtiden

10

Stikkord o Frivillig og motvillig o Krig/konflikt o Klimaendringer o Økonomisk krise o Arbeid o Studier o Stadig økning! o I dag: rundt 214 millioner migranter(2009)

o 42,3 millioner mennesker var på flukt i 2009. o 16,1 millioner flyktet over en landegrense. Flest fra Palestina og Afghanistan. o 27,1 Millioner er på flukt i eget land. Flest i Sudan og Colombia.

Kurs-opplegg

11

2.3 Migrasjon til No rge Slide 17

Som vi har sett allerede, er det mange grunner til at folk flytter på seg. Dette gjelder også de som kommer til Norge.

De tre største migrant-gruppene til Norge er ikke flyktninger, men arbeidsinnvandrere, familiegjenforening og studenter (i den rekkefølgen). En arbeidsmigrant kan være både den polske snekkeren og den amerikanske oljedirektøren som bor og jobber i Norge.

Norge har de siste 10 årene mottatt cirka 36 000 flyktninger (innvilget asyl og opphold på humanitært grunnlag). Høres det mange ut? Vi kan jo sammenligne det med Pakistan for eksempel, som har mottatt 1,7 millioner flyktninger de siste 10 årene.

I 2009 tok Norge imot 1112 overføringsflyktninger, og 4500 personer fikk opphold etter å ha søkt asyl. I det store regnestykket er ikke det særlig mange. Man får ofte inntrykk av at alle som flykter, kommer til Norge eller andre land i Europa og Nord Amerika. Dette er så feil som det går an å bli. 95 % av alle som må flykte gjør det innen sitt eget land, eller til et naboland.

En viktig grunn til dette er at Norge er et land langt borte fra konfliktområdet, og at det krever en lang reise for å komme hit. Mange som er på flukt klarer ikke komme seg ut av landet, og blir internt fordrevne.

Hva skal vi lære?

o Norges immigreringssituasjon sett i et internasjonal perspektiv o Hva slags immigrasjon har vi i Norge o Hva er hovedlinjene i asylpolitikken i Norge?

Kurs-opplegg

12

Kommer de fleste flyktninger til Vesten?

De fleste flyktninger kommer til Norge og Vesten. Eller?

Flyktet til Europa eller Nord Amerika 6% Flyktet til naboland 32 %

På flukt i eget land Flyktet til naboland

På flukt i eget land 63 %

Flyktet til Europa eller Nord Amerika

migranter som fikk innvilget opphold i Norge i 2009 Arbeidsinnvandrere

Grønn: Arbeidsinnvandrer Gul: Familieinnvandring Lilla: Studenter Rød: Asylsøkere (i 2009:4500) Blå: Overføringsflyktninger (i 2009:1112) 6056 flyktninger fikk opphold i Norge i 2009. I det store bildet er vel kanskje ikke det så mye?

1112 2500

studenter/Au pair

4944 18112

familieinnvandring

56051 12207

Asyl/opphold på humanitært grunnlag Overførringsflyktninge

(Kilde:UDI årsrapport 2009) Enslige mindreårige

Stikkord oFlest arbeidsimmigranter o 36 000 flyktninger de siste 10 årene til Norge o De fleste flykter internt eller til nabolandene o Få flyktninger

til Norge. o Norge langt unna krig og konflikt.

Kurs-opplegg

13

2.4 Hvorfor jobber vi med dette?

Slide 18 - 21 Røde Kors sitt mandat er å hindre og lindre menneskelig nød og lidelse. Migrasjonsfokuset til Røde Kors i Norge, og Røde Kors Ungdom dreier seg i stor grad om de som har kommet hit motvillig. Dette kan både være de som har fått oppholdstillatelse, de som venter på oppholdstillatelse (ofte på asylmottak) og de som ikke har oppholdstillatelse (irregulære/papirløse migranter).

Hvorfor fokuserer vi på disse? En ny rapport laget for Norges Røde Kors, viser at disse gruppene ofte kommer dårlig ut i forhold til flere humanitære utfordringer her til lands. Å hjelpe disse menneskene til en bedre hverdag og samtidig tale deres sak i forhold til rettigheter og behov, ligger i kjernen av Røde Kors’ mandat. Her er noen av utfordringene: Irregulære migranter Krig, konflikt, fattigdom og klimaendringer gjør at mange mennesker må forlate hjemmene sine og søke et liv i trygghet og verdighet i et annet land. Ikke alle migranter har rett på opphold etter loven, men alle mennesker har krav på å få oppfylt sine grunnleggende rettigheter mens man oppholder seg i Norge. Det er sannsynligvis 18 000 irregulære migranter i Norge, og mange er barn og ungdommer. Barn av irregulære migranter har etter Barnekonvensjonen og norsk lov de samme rettighetene som andre barn til utdanning og helsehjelp, men mange får ikke oppfylt disse rettighetene.

Menneskehandel Menneskehandel er verdens nest største illegale økonomi etter våpenhandel, og omfatter tvangsprostitusjon, tvangsarbeid og organhandel. Røde Kors Ungdom er i dag den eneste frivillige organisasjonen i Norge som driver en bred opplysningskampanje om menneskehandel som er rettet mot ungdom. Gjennom arbeidet vårt ser vi at det ikke er nok kunnskap om at menneskehandel er et stort og økende problem også i Norge, og at hjelpetilbudet for ofrene er svært mangelfullt.

Margineringsspiraler Etniske minorieter har større risiko for å oppleve marginaliseringsspiraler enn etniske nordmenn. Det betyr at de lettere enn andre i Norge kommer inn i såkalt vonde spiraler der det er høy risiko for å gå uten arbeid, være fattig, og ha dårlige levevilkår. Språk og kultur kan skape barrierer som hindrer mennesker i å kommunisere, få nødvendig informasjon, etablere sosiale nettverk og få brukt sin kompetanse.

Ofte hender det at mennesker med høy utdannelse får jobber som de egentlig er overkvalifiserte for.

Hva skal vi lære?

o Migrasjonsfokus: flyktninger i Norge o Hvorfor fokuserer Røde Kors på migrasjon/ flyktninger i Norge? o Hvordan passer migrasjonsfokuset inn i vårt mandat?

Kurs-opplegg

Barn og Unge på asylmottak 300 av 2500 barn i norske asylmottak har bodd i mottak i over tre år.

Disse barna kan ha en hverdag preget av usikkerhet og trangboddhet, og må forholde seg til foreldrenes frykt og frustrasjon. Barn og unge har lik rett til utdanning, sosialt nettverk, oppfølging og trygge omgivelser. Det er det ikke alltid de har tilgang til på asylmottak. I de senere årene har det vært en stadig økning i tallet på barn og unge som kommer til Norge som enslige asylsøkere. Disse er i en særlig sårbar situasjon, og har behov for og rett på ekstra beskyttelse.

Ensomhet Innvandrere fra ikke-vestlige land sier oftere enn nordmenn at de er ensomme (40%). I de familiene der foreldrene mangler sosialt nettverk, har barna markert høyere risiko for å ha få venner og liten vennekontakt. Ungdom som har innvandret til Norge deltar i mindre grad enn annen ungdom i sosial aktivitet utenfor skolen. Halvparten av innvandrere har opplevd diskriminering på en eller flere måter.

Stikkord • Røde Kors skal hindre og lindre menneskelig nød og lidelse • Irregulære migranter • Marginaliseringsspiraler • Barn og unge i asylmottak • Ensomhet • Diskriminering • Menneskehandel

14

Kurs-opplegg

15

2.5 Røde Kors Ungdom og migrasjon Slide 22 - 33

Migrasjon er ett av hovedfokusene til Røde Kors Ungdom. Vi er sammen blitt enige om hva vi skal jobbe med, men det er opp til kreativiteten til lokallag og distrikter å bestemme hvordan vi skal jobbe med dette temaet.

Så hvilke utfordringer er det Røde Kors Ungdom har tatt tak i? Dere har fått en anelse om hvorfor Røde Kors jobber med migrasjon. Innenfor dette er det noen aktiviteter og temaer som Røde Kors Ungdom fokuserer på: Holdinger, fordommer og stigmatisering Hva er en fordom? Hvis vi deler opp ordet hører man det tydeligere.

En fordom er at man forhåndsdømmer noen eller noe uten å kjenne personen eller vite at det er sant. Røde Kors Ungdom jobber mot fordommer, og ønsker å trekke frem viktigheten av at alle er enkeltmennesker, og ingen bør skjæres over en kam bare fordi de tilhører en type mennesker, eller har en type meninger osv.

Hvordan kan vi gjøre noe med dette? Vi kan spre informasjon! Vi kan jobbe for at mennesker skal lære hverandre å kjenne på tvers av religion, rase, nasjonalitet og holdninger. Mennesker bør være bevist sine fordommer, og reagere ut i fra et slikt utgangspunkt, og vi kan være der for nettopp å gjøre mennesker oppmerksom på at man har fordommer.

Hva skal vi lære?

o Hvilke problemer som migrasjon fører med seg, jobber Røde Kors Ungdom med? o Hvordan jobber vi med dette?

Kurs-opplegg På flukt Et 24 timers langt rollespill der deltakeren får føle på kroppen hvordan det er å være flyktning. Gjennom å føle noe på kroppen tror vi at ungdom bedre kan sette seg inn i situasjonen til flyktninger, og da lettere få en forståelse for hvordan det oppleves å være på flukt. Røde Kors Ungdom arrangerer rollespill for skoleklasser, konfirmantgrupper og andre ungdomsgrupper Flerkulturelle møteplasser Arrangeres over hele landet. En lavterskel aktivitet der man uansett bakgrunn møtes for å gjøre noe sammen, noe som skaper bånd og forståelse på tvers av etnisitet og meninger.

Aktivitet på asylmottak Frivillige fra Røde Kors Ungdom gjennomfører aktiviteter sammen med asylsøkere på asylmottak for å gi dem en litt triveligere hverdag. Hvilke aktiviteter som arrangeres er helt opp til dere selv. Se nettsidene for tips til hva dere kan finne på, samt se oppskrift lenger bakover i dette heftet. Mange av lekene og aktivitetene i idébanken, og i aktivitetshåndboken, er også helt topp å bruke her.

Menneskehandel Røde Kors Ungdom driver med bred opplysningskampanje om menneskehandel som er rettet mot ungdom. Vi har et ønske om å øke kunnskapen i befolkningen om menneskehandel – som omfatter både tvangsprostitusjon, tvangsarbeid og organhandel. Vi ønsker beskyttelse av, og et godt hjelpetilbud for, ofre for menneskehandel.

Klimamigranter Røde Kors Ungdom mener at tvunget migrasjon som følge av klimaforandringer er et reelt og økende problem verden over. Vi jobber for at norske myndigheter skal åpne for at klimamigranter skal kunne bli vurdert for opphold i Norge.

Politisk plattform/holdningsskapende arbeid Røde Kors Ungdom arbeider for å bekjempe urettferdighet og fremme forståelse og toleranse. Vi sier tydelig ifra når respekten for menneskeverd blir krenket. Vårt engasjement og våre handlinger skal gjøre verden til et bedre sted.

Røde Kors Ungdom har utarbeidet sin egen politiske plattform, et dokument som tar for seg hva vi mener bør gjøres for å løse de utfordringene i samfunnet som vi møter på gjennom vårt arbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Den finner du her: http://www.rodekors.no/upload/Politisk%20plattform.pdf

16

17

Stikkord o Fokusområde o På Flukt o Aktivitet på asylmottak o Møteplasser o Bruk vår idebank/vedlegg for å få inspirasjon, ideer og oppskrifter til å jobbe med temaet og/eller starte opp konkrete aktiviteter.

Kurs-opplegg

3. Aktiviteter og le ker

===============

Nå har dere holdt på i 1,5 timer med teori, det får holde for en stund. Nå er det på tide å leke litt, men ikke fortvil, det er lærdom i disse lekene!

Over de neste sidene har vi beskrevet 5 aktiviteter. Disse er plukket ut fordi de illustrerer mange sider av det vi jobber med i Røde Kors Ungdom. Dere står fritt til å bruke andre leker og aktiviteter, en samling av slike kan du finne i aktivitetshåndboken innenfor temaet migrasjon.

18

19

Kurs-opplegg

3.1 Enig/Uenig

Målet med aktiviteten er å bli bevisst på egne holdninger, og forstå andres holdninger.

Fremgangsmåte: Den som leder aktiviteten presenterer en påstand for deltakerne. De får velge svar i form av å stille seg på ett av to områder der det ene området er ”enig”, og den andre området er ”uenig”. Deltakerne vurderer påstanden og stiller seg et sted på linjen ut ifra hva som passer best for deres mening.

La deltakerne forklare hvorfor de har valgt som de har gjort etter hver påstand. Velg forskjellige deltagere, som må forklare hvorfor de står nettopp der de står.

Eksempler på påstander: • Jeg kunne aldri ha forlatt min familie og mitt hjemland for å flykte til et annet land slik mange unge asylsøkere gjør • Jeg ville ikke ha gått på en skole der over halvparten av elevene var innvandrere • Vi må ikke være så strenge med asylsøkere som begår lovbrudd i Norge, da det kan hende at de ikke kjenner til norske lover • Du kan ikke være norsk hvis du ikke snakker norsk språk • Jeg kunne aldri ha blitt sammen med en som var muslim • Jeg trenger ikke å tilpasse mitt liv og min oppførsel bare fordi det kommer mange innvandrere til Norge • Alle som kommer til Norge har plikt til å følge norske regler og levemåte • Det er ok med bønnerop fra moskeene i Oslo nå som det bor så mange muslimer der • Alle barn som bor i Norge bør få gå på skole, uavhengig om de har lovlig opphold i Norge eller ikke.

• Utlendinger går alltid i gjenger • Det er høyere andel kriminelle blant innvandrerungdom enn etnisk norske ungdommer • Jenter i hijab er undertrykte

Om AKTIVITETEn TID: 10-30 minutter, avhengig av hvor mange påstander de blir presentert for.

---------------Hentet fra LNU’s Startpakke for åpen og inkluderende organisasjoner

Kurs-opplegg

20

3.2 Jordomseilingen

Om AKTIVITETEn Til den som leder denne ”leken”, her er målet: Å illustrere for deltakerne at alle har lett for å anta mye om mennesker uten å vite så mye om dem, og at dette fort kan føre til fordommer.

Deltakerne går sammen i mindre grupper (2 eller 3 personer i hver gruppe). Hver gruppe får utdelt arket med instruksjonene og listen over mennesker de kan ta med seg på jordomseilingen. Les gjennom instruksjonene med deltakerne sånn at alle skjønner det. (10 minutter) Gruppene får beskjed om at hver enkelt deltaker i gruppa skal bestemme seg for hvem de vil og hvem de ikke vil ha med seg, så skal gruppa sammen diskutere det og komme frem til et samlet svar for gruppa.

(20 minutter) Når alle gruppene har bestemt seg for tre de vil og tre de ikke vil ha med seg samles resultatene i en oversikt. Tallene fra 1-20 skrives på flipover-arket og hver gang en gruppe leser opp hvem de ville tatt med seg markeres dette ved siden av personens tall, på samme måte markeres hvem gruppene ikke ville tatt med seg. Gruppene må også gi grunner for hvorfor de vil/ikke vil ha med seg personene. (10 minutter) Til slutt holdes en plenumdiskusjon der hele gruppen diskuterer grunnlaget for de antagelsene de gjorde om menneskene på listen. Hvordan tolket de ordene som beskrev menneskene og antok de ut fra dem at menneskene hadde visse egenskaper de dermed likte/ikke likte?

DERE TRENGER: 10 kopier av arket (ligger rett etter denne siden), flipoverark til deg, tusj.

---------------Fra Røde Kors Ungdoms aktivitet ”Treningsleir mot vold og rasisme”

Kurs-opplegg

21

ten Velg ditt mannskap fra denne lis 9. En homofil flyktning fra Iran som har måttet flykte pga sin seksuelle legning 10. En tigger fra Romania 11. En tibetansk munk som bare snakker sitt eget morsmål 12. En tidligere general fra Kongo som er tiltalt for krigsforbrytelser 13. En blind nomadekvinne Ghana n enslig mindreårig asylsøker 6. En kvinne fra Libanon som har 14. E 15. En spådame som driver med blitt lemlestet av en klasebombe 16. djevelutdrivelse 7. En rik, lat italiensk playboy 17. En 25 år gammel hiv-positiv 8. En tidligere fange som har mann sonet en fengselsstraff på 21 år

1. En tidligere barnesoldat som har deltatt i krig 2. En imam som jobber i en moske på Grønland i Oslo 3. En vaskehjelp fra Russland 4. En norsk heroinmisbruker som har brukt narkotika i 15 år 5. En ung prostituert jente fra

18. Et afghansk medlem av taliban 19. En tidligere seiler fra NordAfrika som har vært arbeidsledig de siste ti årene, som drikker og som lukter vondt 20. En modell som har posert naken for en pornoblad og som ser ut som Kate Moss 21. En tidligere gjengleder fra Colombia

Dette gjør du: 1. Ved å bruke listen må du lage mannskap som du skal reise jorden rundt med. Alle er gode seilere. Dermed må du velge de tre personene som: a. du kunne tenke deg å være i et mannskap sammen med. b. du absolutt IKKE kunne tenke deg å være i et mannskap sammen med.

NB: Hver av dere ser på listen hver for seg og merker av sine egne meninger (helt ærlig) 2. Sammenlikn svarene dine i gruppen din på 2 eller 3 deltakere. Diskuter grunnlaget for valgene deres. Kom sammen frem til en felles liste for gruppa.

3. Hver gruppe presenterer sitt resultat i plenum.

Kurs-opplegg

22

au

onst 3.3 Relasj

Målet med denne leken er å vise hvor avhengige vi er av nettverket rundt oss, og å vise alle menneskene vi har rundt oss, hvor nære eller fjerne de er for oss.

Dette gjør dere: Det er lurt å velge en til å lede øvelsen.

1. En person kommer frivillig ut på gulvet og skal fortelle om alle menneskene han/hun har rundt seg i livet sitt. Hun/han holder tauet i hånden.

2. Alle de andre i gruppen stiller seg rundt hovedpersonen. De skal under øvelsen representere de personene hovedpersonen har i livet sitt, som mamma, pappa, søsken, lærer, pianolærer, bestevenn, Røde Kors Ungdom lederen, sjefen.

3. Nå skal hovedpersonen lage et edderkoppnett rundt seg med tauet.

Det skal gå tau fra hovedpersonen til alle de andre personene. Tauet skal vise forbindelsen mellom hovedpersonen i midten og personene han eller hun har en relasjon til. Hvis relasjonen er nær, som til mamma og pappa, er tauet kort. Dersom relasjonen er fjern, som til fotballtrener eller sjefen på sommerjobben, så er tauet langt og personene står lengre unna. Instruktøren må vise hva som er nære og hva som er fjerne relasjoner.

Om AKTIVITETEn TID: 15-30 minutter ---------------DERE TRENGER: Tau og saks Obs: Viktig å ikke klippe for korte tråder ---------------Denne aktiviteten er hentet fra Startpakka til LNU (Landsrådet for Norges barne-og ungdomsorganisasjoner).

Les mer om LNU på www.lnu.no

23

Kurs-opplegg

3.4 M&M

smemory) (Migrasjon

Om AKTIVITETEn TID: 15 minutter

Målet med leken er å oppsummere hva en har vært gjennom i løpet av kurset/presentasjonen. Har deltagerne fått med seg hva de ulike begrepene er? Vet de hva det vil si å være innvandrer eller flyktning?

Dette gjør dere: Forberedelser: - Skriv ut spørsmål og svar på hvert sitt ark - Spre arkene ut over et område - Dere kan velge å dele deltagerne i lag, eller bare ha en stor gruppe Regler: • Snu to lapper, finn de to som hører sammen. Hvis man bommer, må lappene snus på hodet igjen.

• Når man har funnet to som hører sammen, gi dem til lederne av leken. Alle andre lapper skal ligge der de ligger.

• Det ligger også fordommer gjemt blant spørsmål og svar. Disse skal kastes i søpla for bonuspoeng.

• Man får ett poeng per riktige spørsmål/svar par, og ett poeng per fordom man har kastet.

Tidsramme: • 8 minutter, 4 minutter der det bare er lov å åpne en og en lapp av gangen, og må snu lappene etter på (som vanlig streit memory), og siste 4 minutter med vill texas style (åpne alt på en gang, og full action. Lappene må ligge på samme sted de ble snudd).

---------------DERE TRENGER: • Ark med spørsmål og svar. Gjerne laminerte hvis man skal være fin på det.

• Søppelkasse / søppelpose til fordommer • En stor, liten eller medium plass å være. Gjerne utendørs, men inne fungerer også • 4 deltagere eller mer Spillet kan hentes fra Røde Kors Ungdom sin nettside

24

Kurs-opplegg

Om AKTIVITETEn itt frem ofrene 3.5 Et skr – å forstå r e z i g r e n En e kehandel for mennes Målet med denne leken er å få en bedre forståelse av hvordan det er å være offer for menneskehandel og se hvordan ulike muligheter skaper ulikhet i samfunnet og mellom mennesker. Det kan være lurt å avtale med deltakerne hvor i verden man befinner seg, da det har betydning for resultatet.

Dette gjør dere: En person leder leken.

Hver deltager får et kort med en rolle: • Prostituert jente på 14 år • Tenåringsjente som leter etter jobb • Offer for grensekryssende menneskehandel, jente på 17 år • Arbeider fra en lav kaste, er migrant og har familie på fem • Enslig mor, bor i en by, har to barn, medlem av Komiteen for Barns velferd • Lærer (kvinne) • Gutt i kriminalomsorgsbolig, 14 år • Helsearbeider i en frivillig organisasjon ( kvinne) • Jente med funksjonshemming, 10 år • Rektor (mann) Lederen av leken leser opp følgende uttalelser – og ber deltagerne ta et skritt frem for hver uttalelse som stemmer med sin rolle: • Jeg får møte besøkende tjenestemenn fra departementene • Jeg får nye klær når jeg ønsker det • Jeg har tid og mulighet til å se på TV, gå på kino og tilbringe tid med vennene mine • Jeg står ikke i fare for å bli seksuelt misbrukt eller utnyttet • Jeg får se og snakke med foreldrene mine • Jeg kan snakke på bymøter • Jeg kan betale for behandling på privat sykehus om nødvendig • Jeg gikk på, eller forventer å gå på Videregående skole • Jeg blir konsultert i spørsmål knyttet til barn og unge • Jeg står ikke i fare for å bli fysisk mishandlet • Jeg deltar innimellom på workshop og seminarer • Jeg har tilgang på tilstrekkelig informasjon om menneskehandel • Jeg kan gi et barn det han/hun trenger • Jeg har tilgang til sosialhjelp hvis nødvendig •Jeg kan snakke med en voksen jeg stoler på om jeg skulle trenge det • Jeg er ikke isolert

TID: 15 minutter ---------------DERE TRENGER: • Papirlapper / kort med roller • Deltagere

Kurs-opplegg

(forts. neste side) Etter å ha lest alle uttalelsene ber ledere alle deltagerne om å se hvor de står tilslutt; noen deltagere vil ha beveget seg langt forover, mens andre står langt bak. Spør de som har tatt flest skritt hva slags rolle de har, spør så de som står bakerst hvilke roller de har: Hvordan følte de det når de tok et skritt forover? Eller når de ikke tok et skritt fremover?

Hvordan følte de som tok få eller ingen skritt det når de så at andre tok skritt fremover?

For de som ofte tok et skritt fremover: når begynte de å legge merke til at andre ikke beveget seg like rask som dem selv?

Hvorfor er noen personer foran og andre bak? Gjenspeiler denne aktiviteten samfunnet? Hvordan?

Hvilke faktorer kan forklare disse ulikhetene?

Kunne noen si at deres menneskerettigheter ikke ble respektert eller at de ikke hadde tilgang til dem?

Hvordan ser det ut i forhold til kjønn i de ulike sluttposisjonene? Er det flest kvinner eller menn som har tatt skritt fremover?

25

Kurs-opplegg

26

4. Oppsummering og av slutning

============

Hvordan holder man en god oppsummering?

Nå er dere nesten ferdig med kursopplegget og det er på tide med en oppsummering. Det finnes mange måter å gjøre en oppsummering på, men her er ett forslag til hvordan du kan gjøre det.

Det kan være greit å la folk få teste om de har fått med seg noe. En quiz er en god måte å gjøre dette på. Du kan for eksempel lese opp spørsmålene og la alle skrive ned svar, for så å diskutere svarene etterpå. Du kan for eksempel be deltakerne skrive ned et spørsmål som de har fått svar på i løpet av dette lille kurset. Deretter gjennomgår du alle spørsmålene i plenum.

Når du er ferdig med quiz, bør du ha en siste oppsummering. Dette bør foregå som en dialog. Du kan stille spørsmål som setter i gang en liten diskusjon, og som får folk til å reflektere over det de nettopp har vært med på.

Her er noen forslag til refleksjonsspørsmål: Har dere hatt det kjekt?

Hva var det mest spennende/kjedelige/tøffeste/tristeste?

Har dere endret syn på migrasjon og flyktinger i løpet av kurset?

Var det noe som overrasket dere?

Kan dere tenke dere å jobbe mer med migrasjonsspørsmål?

Når skal vi treffes neste gang?

Da er det på tide å takke for seg, kanskje dere kan avtale en tid for neste møte før alle går? På neste møte kan dere prøve å holde en workshop, og finne ut hva dere kan jobbe med innenfor migrasjon.

Det er viktig å smi mens jernet er varmt, nå er folk forhåpentligvis giret på temaet, utnytt engasjementet mens det er sterkest!

Slik, dett var dett. Håper dere har fått masse ut av denne kokeboken.

Takk for oppmerksomheten.

Om AKTIVITETEn TID: ---------------DERE TRENGER:

Ordliste

48-timersregelen 48-timers prosedyre for asylsøkere med antatt grunnløse asylsøknader i Norge. Tiltak for at asylsøkere som antas å ikke ha et reelt beskyttelsesbehov får en raskere saksbehandling og skal være ute av landet i løpet av 72 timer. Besluttet i oktober 2003 og trådte i kraft fra 2004. Ordningen inneholder alle elementene i en ordinær asylsak.

Asyl Asyl betyr beskyttelse. Dette er primært beskyttelse mot å bli sendt tilbake til det stedet man blir forfulgt. Hvert land definerer imidlertid selv hva som legges i begrepet. I Norge gis asyl til personer som med rette frykter forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en spesiell gruppe. Utlendinger som defineres som flyktninger etter Flyktningkonvensjonen av 1951, innvilges asyl. Asyl innebærer i Norge også visse rettigheter.

Asylmottak Tilbud fra staten om bosted for asylsøkere mens de venter på behandling av asylsøknaden. Etter vedtak er det vanlig at søkeren blir boende enda en periode i statlige mottak før bosetting i en kommune eller utreise. Beboere i statlige mottak får hjelp til det mest nødvendige av mat og klær, og de har ulike plikter og tilbud. Mottakene holder nøktern standard og er fortrinnsvis basert på selvhushold.

Asylsøker Person som på egen hånd ankommer et annet land og som normalt søker om asyl ved ankomst eller kort tid etter ankomst. Retten til å søke asyl er nedfelt i artikkel 14 av Verdenserklæringen om menneskerettighetene, som sier at «Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot beskyttelse mot forfølgelse». Personen omtales som «asylsøker» fram til søknad om asyl er avgjort.

Beskyttelse Begrep som i flyktningsammenheng henspiller på det behov og krav til så vel juridisk som fysisk beskyttelse enhver flyktning har i henhold til internasjonale konvensjoner.

Bortvisning Begrep som i Norge brukes når en utlending i henhold til utlendingsloven nektes adgang til landet på grensen eller må reise ut av landet etter et kortere eller lengre opphold. Vedtak om bortvisning er ikke til hinder for senere innreise. Bortvisning i henhold til utlendingsloven foretas blant annet når en utlending kommer til landet uten gyldig pass eller visum eller når vedkommende «ikke kan sannsynliggjøre å ha eller være sikret tilstrekkelige midler til opphold i riket og til hjemreise». Bortvisning må ikke forveksles med utvisning eller uttransportering fra landet.

27

Ordliste

Bosetting i kommune Personer med flyktningstatus, opphold på humanitært grunnlag eller kollektiv beskyttelse, som flytter ut av statlig mottak og bosetter seg som ordinær innbygger i en kommune. Dersom søkeren er i stand til å forsørge seg selv og eventuelle familiemedlemmer, kan hun/han fritt bosette seg i en ønsket kommune, også før hun/han har fått oppholdstillatelse. Begrepet omfatter også overføringsflyktninger og andre som ikke er innom statlige mottak.

Bosettingstillatelse Tre år med gyldig oppholds- eller arbeidstillatelse i Norge danner normalt grunnlag for bosettingstillatelse. Tillatelsen gir rett til varig opphold og generell adgang til å ta arbeid i Norge. Den gir også utvidet vern mot bortvisning og utvisning.

Enslig mindreårig Asylsøker, flyktning eller person med opphold på humanitært grunnlag som er under 18 år og som er uten foreldre eller andre med foreldreansvar i landet Flyktning En flyktning er i henhold til FNs flyktningkonvensjon en person som «har flyktet fra sitt land og har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk overbevisning eller medlemskap i en bestemt sosial gruppe, og som ikke er i stand til eller på grunn av slik frykt ikke villig til å påberope seg sitt lands beskyttelse». Brukes også ofte om personer som har fått beskyttelse av andre grunner enn det som er lagt ned i Flyktningkonvensjonen.

Flyktningkonvensjonen FNs konvensjon om flyktningers rettstilling av 28. juli 1951 og Protokollen av 31. januar 1967.

Flyktningstatus I henhold til flyktningkonvensjonens artikkel 1A defineres en person som flyktning hvis hun/han har «velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk overbevisning eller medlemskap i en bestemt sosial gruppe, og som ikke er i stand til eller på grunn av slik frykt ikke villig til å påberope seg sitt lands beskyttelse». Denne definisjonen blir stort sett brukt eller referert til ordrett i de forskjellige lands regelverk for flyktninger og asylsøkere, men siden det i praksis ikke finnes noen internasjonal myndighet som kan avgjøre tolkningsspørsmål, blir artikkelens innhold tolket og praktisert ulikt fra land til land. FNs høykommissær for flyktninger har imidlertid laget en håndbok, med diverse vedlegg, som blant annet inneholder retningslinjer for fortolkning.

I tillegg har EU vedtatt et eget statusdirektiv, som inneholder en utdypende fortolkning av artikkel 1A som skal gjelde likt i alle medlemslandene.

28

Ordliste

Innvandrer En innvandrer er en person som er født i utlandet og fast bosatt i Norge, med begge foreldre født i utlandet.

Innvandringspolitikk Innvandringspolitikk i vid forstand omfatter målsettinger, regelverk og tiltak som gjelder for innvandring og innvandrere, det være seg flyktninginnvandring, familieinnvandring eller arbeidsinnvandring. Politikken består av følgende hoveddeler: regulering og kontroll av innvandring og oppholdet til utlendingene i riket (utlendingspolitikk), tiltak rettet mot ulike grupper av innvandrere og utlendinger som oppholder seg i Norge og tiltak for å skape gode forhold mellom innvandrere og befolkningen ellers. Den innenlandske flyktningpolitikken er en del av innvandringspolitikken.

Integrering Inkludering av individ eller av grupper (som minoriteter) på like vilkår i samfunnet, i en organisasjon eller ulike samfunnsområder som for eksempel utdanningssystem, arbeidsliv eller boligmarked. I begrepet ligger det at det må være gjensidig tilpasning mellom gruppene i samfunnet.

Internt fordreven person (IDP, Internally Displaced Person) Internt fordrevne er personer som har blitt tvunget til å flykte fra sine hjem og bosteder på grunn av – eller for å unngå følgene av – væpnede konflikter, situasjoner med generell voldsutøvelse eller menneskerettighetsbrudd samt naturkatastrofer, som ikke har krysset en internasjonalt anerkjent statsgrense. Blir også kalt internflyktninger, men internt fordrevne er den korrekte betegnelsen.

Irregulær migrant En irregulær migrant kalles også en papirløs migrant. Dette er en person som ikke har søkt om asyl eller opphold, og derfor oppholder seg ulovlig i landet.

Klimamigrant En person som har måttet flytte på seg på grunn av klimandringer.

Menneskehandel Menneskehandel vil si å utnytte andre enten i prostitusjon eller for andre seksuelle formål, i tvangsarbeid, krigstjeneste i fremmed land eller gjennom fjerning av personens organer - ved hjelp av vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig adferd (Kilde: FNs konvensjon mot organisert kriminalitet)

29

Ordliste

Overføringsflyktning Person som kommer til Norge etter avtale med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Stortinget fastsetter en kvote for hvor mange overføringsflyktninger Norge skal ta imot, og dette bestemmes for perioder på tre år av gangen. Ved vurderingen av hvem som bør utvelges, legges det vekt på flyktningens bakgrunn, forutsetninger for integrering og om hun/han har nære slektninger i Norge.

Statsløse Personer som av ulike grunner ikke har, eller har blitt fratatt sitt statsborgerskap.

30

31 IDÈBANK/REsSURSER

Dette foredraget har som formål å gi dere en oversikt over asylprosessen i Norge.

Starten på en asylprosess er alltid lik: • det er registreringen av asylsøknaden hos politiet.

Utfallet kan kort fortalt være enten: • innvilgelse og bosetting i en kommune eller • avslag og uttransportering fra Norge.

Det som er karakteristisk for asylprosessen er at asylsøkeren har lite kontroll over sin egen situasjon. Hennes skjebne er i hendene til personer som forvalter hennes rettigheter. En uvisshet over hva som vil skje preger en asylsøkers hverdag. Men det er håpet som gjør at de takler den vanskelige tilværelsen som asylsøker, ventingen i måneder og år – som en marginalisert gruppe i samfunnet - uten jobb og med begrensede rettigheter.

Når jeg sa at asylprosessen startet på en politistasjon i Norge, så var det ikke helt riktig. Sett fra en asylsøkers perspektiv starter asylprosessen i det øyeblikket man velger å flykte fra landet, la oss si fra det autoritære regimet i Etiopia.

La oss nå følge Zeinas reise til Norge og gjennom hele asylprosessen.

Hun tilhører Oromo-minoriteten i Etiopia og er gift med en aktivist i den forbudte organisasjonen Oromo Liberation Front (OLF). Mannen hennes har forsvunnet og myndighetspersoner har kommet inn i leiligheten for å lete etter dokumenter. En dag får hun beskjed om at også hun er i fare. Hun leverer sine tre småbarn til sin mor, låner penger fra slektninger og venner for å betale en menneskesmugler som arrangerer reisen til Europa for henne.

Sammen med en gruppe flyktninger tar hun seg over til Sudan. Der oppholder hun seg i flere måneder. Derfra tar de veien gjennom Sahra-ørkenen på vei til Lybia. Flyktningene blir stoppet av militsgrupper som krever dem penger for å få lov til å fortsette videre. Hun og flere andre kvinner blir i tillegg voldtatt. Når man både er kvinne og på flukt er man per definisjon veldig utsatt. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger opplever en av tre flyktningkvinner fysisk vold eller voldtekt, så det som skjedde med Zeina er ganske vanlig.

Når de så kommer seg inn i Libya, risikerer de å bli tatt til fange av både beduiner og politiet. Men denne gangen gikk det bra. Hun kom seg etter mange dager til kysten. En gammel og overfylt båt skal ta henne til Italia. Hun får følgende beskjed fra menneskesmugleren: Jeg kan ikke garantere for at du overlever, er du sikker på at du vil bli med? Men hva skal Zeina si. Hun føler at hun har kommet for langt for å gi seg, dessuten, hvordan skal hun betale tilbake alle de pengene hun har lånt i Etiopia. Hun tar sjansen.

Hun kommer seg trygt til Italia. Og det må hun være grad for, fordi det ikke er alle som greier det. I mars i år døde over 300 flyktninger da den overfylte båten de var i druknet utenfor kysten av Libya. Hvert år dør tusenvis av flyktninger på vei til Europa. Den strenge grensekontrollen i Europa koster hundrevis -kanskje tusenvis - av menneskeliv hvert år.

Da Zeina kommer til Italia får hun tips om at Norge er et bedre asylland, og at det er lettere å få seg jobb der. Hun er trøtt av den tøffe reisen, men betaler ekstra for å ta turen helt til Norge. Da hun etter noen dager kommer til Oslo tror hun at ”asylprosessen” er over, at hun nå endelig har kommet seg til målet og at hun nå bare kan finne seg en jobb, betale gjelden og hente barna til Norge. Men asylprosessen har nettopp startet, og om hun får bli i Norge er langt fra sikkert.

32 1. Første stasjon er Politiets utlendingsenhet (PU) i Oslo: Som alle asylsøkere må hun registrere søknaden sin hos Politiets utlendingsenhet i Oslo.

Der tar de fingeravtrykk av henne, spør om ID-papirer, om hvordan hun kom seg til Norge og hvorfor søker hun om asyl. Hun har fått streng beskjed fra menneskesmuglere om ikke å fortelle alt om reiseruten, så hun får en tøff behandling fra politiet pga denne mangelen på ”samarbeid”.

2. Transittmottak: helsesjekk – NOAS-info – Egenerklæring Etter denne registreringen blir hun innkvartert på et transittmottak der hun må ta en tuberkulosetest og der hun vil få informasjon fra NOAS. Informasjonen består av en informasjonsfilm og en individuell samtale med en av NOAS’ ansatte. På denne måten får asylsøkere en oversikt over asylprosessen, rettigheter og plikter og blir forberedt på intervjuet med UDI. NOAS driver dette informasjonsprogrammet på oppdrag fra UDI. Etter NOAS-samtalen må hun fylle ut et egenerklæringsskjema, et skjema med flere spørsmål om personalia, reiseruten, familierelasjoner og asylgrunnlaget.

3. Intervju hos UDI Etter noen dager blir Zeina innkalt til et intervju hos Utlendingsdirektoratet – UDI. Det er det viktigste som skjer i asylprosessen. Det er UDI som skal avgjøre om hun skal få beskyttelse i Norge eller ikke. Under intervjuet må Zeina fortelle detaljert om hvorfor hun søker om beskyttelse i Norge, og om hva hun frykter vil skje ved retur til hjemlandet. Ettersom hun ikke kan dokumentere sitt asylgrunnlag, må hun sannsynliggjøre både hvem hun er og hennes asylhistorie på en meget detaljert måte. Hun blir stilt mange spørsmål, alt fra geografi til spørsmål om mannen. Hva slags oppgaver han utførte for OLF, når han forsvant, hvordan de folka som kom for å ransake huset var kledd, osv. Intervjuet vil vanligvis vare mellom tre og seks timer, og det brukes tolk under intervjuet. Alt noteres i en intervjurapport som asylsøkeren må godkjenne på slutten av intervjuet. Troverdighetsvurderingen er helt sentral når asylsaken behandles. Zeinas asylforklaring settes opp mot den informasjonen UDI har om Etiopia og måten OLF-aktivister og deres familiemedlemmer behandles på av etiopiske myndigheter.

4. Ordinært mottak.

Dette kan være hvor som helst i landet. Mottaket er et gratis botilbud til asylsøkere. Man kan velge å bo privat f.eks. hos slektninger eller venner i Norge mens man venter på svar fra UDI, men da får de ikke økonomisk støtte fra den norske staten. Zeina kjenner ingen i Norge, så hun blir på mottak. Saksbehandlingstiden i UDI varierer, men hun må regne med å vente i flere måneder. I denne tiden ønsker hun naturlig nok å jobbe og tjene penger for å betale gjelden og sende penger til hennes fattige mor som tar seg av barna hennes, men får ikke lov til å arbeide. Bare de asylsøkere som fremlegger pass eller et gyldig nasjonalt id-dokument som kan få midlertidig arbeidstillatelse. Myndighetene har strammet inn på dette området i det siste, så de færreste får jobbe mens de venter på behandlingen av sin sak. Myndighetene ser dette som en straff til dem som ikke leverer inn id-papirer. Det er en merkelig logikk at det å ikke få lov til å forsørge seg selv, men bli forsørget av staten i stedet, anses som en straff. Staten straffer seg selv samtidig. Det å ikke få lov til å jobbe i ventetiden kan virke svært passiviserende. Dette forsterker avmaktsfølelsen asylsøkere ellers opplever under asylprosessen.

33 5. UDI-avslag Etter åtte måneder får hun et svar fra UDI. Det er avslag eller ”negativ” som asylsøkere kaller det. Hun får en advokat som staten betaler for å fortelle henne om vedtaket og å hjelpe henne med en evt. klage. I vedtaket har UDI skrevet at Zeina ikke har sannsynliggjort at hun risikerer forfølgelse i hjemlandet. De tror ikke helt på hennes historie. UDI mener at mannen hennes ikke har hatt en tilstrekkelig viktig posisjon i organisasjonen til å komme i etiopiske myndigheters søkelys, og det faktum at ingen andre slektninger har blitt forfulgt i denne perioden tyder på at heller ikke Zeina vil få problemer med myndighetene. UDI har også vurdert det slik at det ikke foreligger sterke menneskelige hensyn som taler for oppholdstillatelse.

6. Klage Som de fleste andre asylsøkere, velger også Zeina å sende inn en klage.

I klagen skriver hun at hun har fått ny informasjon om at politiet har vært hjemme hos henne og spurt naboer om hvor hun var. Hun har nå skaffet dokumenter fra OLF som bekrefter at mannen hennes har vært aktivist og at han er forsvunnet. Hun legger også ved en legeattest som bekrefter hennes helsemessige problemer, hennes traumer etter voldtekten i Sahara og hennes selvmordstanker. Hun sender klagen til Utlendingsnemnda som er et såkalt domstolslignende forvaltningsorgan for behandling av klager på vedtak fra UDI. Klagen må sendes senest tre uker etter avslaget fra UDI, og det tar UNE nesten et år å behandle en klage. Hun får fortsatt ikke lov å jobbe mens hun venter på klagebehandlingen.

7. Svar på klagen Etter ett år får hun et svar fra UNE. Igjen negativt. UNE mener at dokumenter fra OLF ikke er til å stole på, og at hennes helseplager ikke er alvorlige nok. Hun får den vanlige fristen på to uker til å forlate landet.

8. Retur?

Hun får informasjon på mottaket at hun har to valg: Reise frivillig gjennom Internasjonal Organisasjon for Migrasjon (IOM) eller å bli tvangsreturnert av politiet. IOM har en avtale med norske myndigheter og tilbyr en ”velorganisert, sikker og verdig returmulighet”, som det heter. Det kommer ikke på tale å reise hjem frivillig for Zeina. Hun er livredd for hva som kan skje med henne når hun blir tatt i mot av etiopiske myndigheter. Dessuten har hun en stor gjeld. Selv hvis myndighetene lar henne være i fred, så vil hun skamme seg hvis hun kommer tomhendt hjem til sin mor og sine barn. Hun vil uansett oppleve seg selv som en taper.

Fristen går ut, og hun har ikke reist. Fra dette tidspunktet er asylprosessen formelt sett over.

Hun er ikke lenger en asylsøker, men en ”illegal innvandrer”. Politiets utlendingsenhet som har registrert hennes asylsøknad har ansvaret også for å uttransportere henne, men det kan de ikke gjøre så lenge hun ikke har noen reisepapirer og Norge ikke har noen returavtale med Etiopia. Hun får beskjed om å forlate mottaket. De som ikke reiser ut innen utreisefristen mister mottaksplassen sin.

9. Ventemottak Hun får et tilbud om å bo på et ventemottak i Lier. Der er hun, sammen med en annen dame fra Ghana, eneste kvinnelige beboer blant 70 unge menn. Mottaket minner om et fengsel, men standarden er langt mer nøktern enn i vanlige fengsler. Hun får hundre kroner i uken, tre måltider og en seng å sove i. Hun får også hygieneartikler, men alt, inkludert bind, er behovsprøvd. Hun får ikke lenger helsehjelp, bare dersom det er akutt. Hennes livssituasjon har blitt ytterligere forverret. Zeina har som mange andre asylsøkere opplevd

34 traumatiske ting før hun har kommet til Norge. Men man trenger ikke nødvendigvis å ha opplevd noe spesielt grusomt som krig og tap av nærmeste - det å forlate sitt hjem og sine nærmeste, det livet og nettverket man hadde og å komme til et fremmed land og kultur kan være en stor nok påkjenning i seg selv. Zeina opplever livet på ventemottaket som svært deprimerende. Hun har selvmordstanker, men får ikke psykologhjelp. Alt hun får høre er at hun er ulovlig i landet og må reise hjem. Valget består av frivillig retur eller en passiv tilværelse på ventemottaket - helt til myndigheter en dag blir i stand til å tvangsreturnere henne. For Zeina er asylprosessen ennå ikke over. Hun er uenig med myndighetenes vurdering av hennes situasjon. Hun føler seg urettferdig behandlet av Norge og mener at myndighetene har av ulike grunner valgt å ikke stole på henne. Men hun håper fremdeles.

Så lenge hun håper for å få bli, oppfatter hun seg selv som asylsøker og ikke ”illegal”.

Grunnløs?

Zeina er en av de 60 % grunnløse asylsøkere (”lykkejegere”) som regjeringen mener undergraver asylinstituttet og derfor har rettet innstramningstiltak mot.

Familiegjenforening Det kunne ha også gått den andre veien for Zeina. La oss si at UDI eller UNE hadde valgt å gi henne opphold på humanitært grunnlag. Det viktigste for henne hadde da vært å få sine tre barn til Norge. Regjeringen har foreslått innstramning på familiegjenforeningsregler som innebærer at Zeina ville måttet jobbe eller utdanne seg i fire år før hun fikk se sine barn. Dvs. først 2 år i asylprosessen, deretter fire års jobbing, deretter ca. 1 års ventetid på behandling av familiegjenforeningssaken, i alt 7 år. To av barna hadde da passert 18 år og hadde likevel ikke fått gjenforene seg med mammaen sin da de alt har blitt voksne.

IDÈBANK/REsSURSER

Møteplasser

============

Lyst å skape et sted å henge der du bor? En flerkulturell møteplass er en utrolig hyggelig og gøy måte å bli kjent med masse forskjellige folk på, og det gir et fritidstilbud med mening. Det aller beste er at det ikke krever så mye å arrangere slike møtefora. Jo flere en blir, jo flere kan bidra. Det viktigste er at det er en åpen og inkluderende arena der det godt kan være en lav terskel for å komme inn og kanskje en bra måte å praktisere norsk som språk for noen. Slike møteplasser er en fin måte å oppleve å vise at flerkultur er en berikelse i samfunnet!

Her kommer en noenlunde oppskrift for å få i gang slike møteplasser: - Et par engasjerte frivillige til å sette i gang.

- Et sted å være (kanskje det lokale røde kors huset, eller et lokalt ungdomshus) - Ideer, engasjement og godt humør.

Slik gjør du det: Bland et par frivillige (ca 2-5) og ha en idémyldring på hvilke aktiviteter man kan gjøre. Skriv ned alle de gode ideene og sett og sett av tid og sted til de første samlende aktivitetene. Spe på med engasjement og godt humør for å få med flere deltakere.

Et budsjett: Lag et budsjett for hvor mye penger dere trenger til aktivitetene. Kanskje det er greit å ha et matbudsjett slik at man kan lage litt mat hver gang.

Rekruttering: Heng opp plakater, gjør skolebesøk, inviter ungdom i nærområdet.

Finnes det egne skoleklasser med norskopplæring for ungdommer eller et asylmottak? Inviter alle på aktivitet.

Begynn med en hyggelig aktivitet som alle kan være med på: aking, film med popcorn, en fjelltur, en spillekveld osv.

35

IDÈBANK/REsSURSER

Møteplasser (forts.)

============

Videre planlegging: Prøv å finne en dag i uken som passer for de fleste. Sjekk om dere kan bruke det samme lokalet en gang i uka/annenhver uke/en gang i måneden. Finn ut hvor ofte dere vil ha aktivitet. Hva er det kapasitet og lyst til? Her er det veldig viktig med medbestemmelse, man gjør aktiviteten med hverandre, ikke for hverandre. Lag gjerne en halvårsplan for hvert semester. Noen dager kan godt stå åpne, plutselig kommer det en flott sommerdag, et nytt medlem, noe spennende som skjer i Røde Kors. Da kan det være greit å ha en åpen dato der man kan fylle innhold etter hvert.

Involver!

Be alle bidra med ideer til hva man kan gjøre og hva man har lyst å gjøre. Det kommer helt an på deltakerne hva som blir suksess aktiviteter. Derfor er det greit at aktivitetne er bestemt av gruppen selv.

Man kan gjøre aktiviteter innen sport, film/musikk/dans, kultur og mat (og mye mye mer). Her er litt ideer til hvordan man kan finne de gode ideene til gruppen: - Ha en muntlig diskusjon om hva deltakerne vil gjøre.

- Ha en plakat der alle kan skrive forslag på post-it lapper.

- Hold et «valg»: Lag et ark med mange aktivitetsmuligheter, be alle krysse av hva de kunne tenke seg å gjøre.

- List opp en hel haug med ideer, så kan alle deltakere fører ned på papiret hvor lyst de har å gjøre de ulike aktivitetene på en skala fra JA!!

- til - NEI!!

- Ha en «aktivitetsboks» der alle kan komme med forslag.

- Det er ofte masse spennende kunnskap i en slik gruppe snakk med folk og hør om det er noe de kunne bidra med eller lære fra seg: Kanskje kan noen breakdance? Er noen god til å lage noen spennende mat? Har noen en bra bollywood film på lur? Eller kan noen fortelle om det landet de kommer fra, vise bilder og kanskje til og med lage litt tradisjonell mat?

36

IDÈBANK/REsSURSER

Tips: Kunne dere tenke dere å lære fra andre aktiviteter i Røde Kors?

============

* Det går an å spørre den lokale hjelpekorsgruppen om å holde et mini-kurs i førstehjelp, eller andre Røde Kors Ungdom aktiviteter som regler i krig eller aktivt valg om å holde en presentasjon for dere. Disse presentasjonene er ofte både lærerlike og gøy. Kanskje noen kan fortelle om Røde Kors Generelt, vise en kortfilm om historien til Røde Kors og Henry Dunant og fortelle litt om prinsippene våre. * Finnes det ungdomdelegater i distriktet deres? Inviter dem til å lage mat fra sitt hjemland og fortelle med bilder og fakta. Eller kanskje de kan fortelle om sitt Røde Kors arbeid hjemme i fra? * Hvis man arrangerer en filmkveld med et gitt tema, la alle skrive ned på en lapp hva de syntes/følte om filmen. Dette kan skape et bra utgangspunkt til å diskutere. * Når dere har nok ideer til en halvårsplan eller en årsplan så er det bare å sette i gang å føre ned alle aktivitetene til ulike datoer og fordele ansvar. Så kan man forholde seg mer eller mindre til denne planen. Det er selvfølgelig mulig å endre den litt underveis. En vil kjapt legge merke til hvilke aktiviteter som er populære. Det vil variere fra gruppe til gruppe om det er mer populært med sport eller kulturaftener.

37

IDÈBANK/REsSURSER

Tips

============

Arrangere en superkulturell middag: med matretter fra hele verden. La alle delta i matlagingen. «Sjefs-kokken» kan delegere to personer til å hakke løk, to personer til å skjære kjøtt, to til å lage saus, to til å dekke på osv.

Mobiliser til noen aktiviteter som kan være litt annerledes: - Invitere ordføreren på besøk og ha integrasjon som tema. En gyllen mulighet for alle ungdommer å fortelle hvordan det er å være ung i kommunen, bo på asylmottak eller hvordan ting kunne være bedre.

- Kanskje dere kan arrangere en fotokonkurranse om å være ung der du bor.

- Når man har siste aktivitet før sommerferie eller juleferie kan det være gøy å gjøre noe ekstra kjekt. Arranger en sommeravslutning i parken med ballspill, grilling og kanskje bading? Og en juleavslutning før jul med grøt (med mandel og marsipan gevinst selvfølgelig), juleverksted og julemusikk. En fin anledning å lære litt om norske juletra¬disjoner.

- Bruk Aktivitetshåndboka til Røde Kors Ungdom for flere gode ideer.

Evaluering Gruppen kan evaluere underveis om hvilke aktiviteter som har fungert bra eller ikke og hvordan ting kan arrangeres lettere. Man lærer ofte mye av å arrangere og evaluere slike aktiviteter. Dette gir også en pekepinn på hvilke aktiviteter som er bra å fortsette med eller ikke.

Organiser dere Velg en leder og eventuelt et par styremedlemmer som kan representere gruppen innad i Røde Kors Ungdom og Røde Kors. Det kan være greit å ha litt formell kontakt med resten av organisasjonen.

38

IDÈBANK/REsSURSER

Hvordan starte Aktivi tet på Asylmottak?

============

Ha et ønske om å gjøre det!

Det viktigste når man skal starte opp aktiviteter, er å ha lyst og engasjement til å gjennomføre dem. Mye skal planlegges og ordnes for at alt skal falle på plass, og om man starter prosjektet halvhjertet, er det lett å falle fra før man får begynt. Det er også veldig viktig at man ikke lover ungdommene på mottaket noe man ikke kan holde, derfor må man være sikker på at man klarer å gjennomføre prosjektet før man bestemmer seg for noe.

Finn noen å samarbeide med Ingen klarer å dra lasset alene! Det er viktig å ha minst én annen person som kan være med å ta ansvar, slik at man slipper å ta alle avgjørelsene på egenhånd. Erfaring viser at aktiviteter på mottak er et område innenfor Røde Kors Ungdom som det ikke er så vanskelig å få med seg folk på, så her kan det være veldig lurt å kjøre en liten rekrutteringskampanje. Man kan starte med å spørre personer som er med i andre grupper innenfor Røde Kors og deretter sette inn en liten annonse i lokalavis eller henge den opp på skoler. Det å ha med seg en engasjert gjeng man kan stole på, er en stor motivasjonsfaktor!

Hør med mottaket om hvordan interessen er Selv om de aller fleste på mottak er veldig takknemlige for at dere starter opp med aktiviteter, kan det være lurt å sjekke interessen på forhånd. I enkelte tilfeller kan ledelsen på asylmottaket virke mindre samarbeidsvillige, og da er det viktig å huske på at det er ungdommene dere arrangerer aktiviteter for, og at ledelsen ikke representerer ungdommenes syn. Hvis dere møter motstand fra mottaket, ikke gi opp så lett: mottaket er en viktig ressurs i startfasen. Når dere har etablert kontakt med mottaket, kan det være lurt å ha et møte der dere får en del praktiske opplysninger. Som f. eks antall personer, aldersspekteret og hvilke språk de snakker.

Og veldig viktig: er det andre organisasjoner som allerede har etablert aktiviteter for asylsøkerne? Da er det kjempeflott om man kan samarbeide med hverandre, i stede for å ”konkurrere om arbeidet”

39

IDÈBANK/REsSURSER

Hvordan starte Aktivi tet på Asylmottak? (forts,)

Kveld med frivillige Før dere starter opp med første aktivitet kan det være fint om alle frivillige samles en ettermiddag/kveld. Bruk tiden til å snakke om hvilke forventninger dere har til tiden framover, og kanskje bli enige om noen regler dere vil innføre. F. eks at dere frivillige ikke skal gå ut med kontaktinformasjon til asylsøkerne. Har dere rekruttert mange nye frivillige som ikke har noe særlig kjennskap til Røde Kors, kan det også være lurt å ha en liten temakveld med innføring i det grunnleggende innefor Røde Kors Idémyldring Det er lurt å finne ut hva slags aktiviteter som går an å gjennomføre og hva som er ønskelig hos deltagerne. Dere som arrangerer aktivitetene kan først ha en idémyldring, men det er også lurt å høre med deltagerne fra asylmottaket hva de har lyst til å gjøre. Det kan være de har opplevd ting som gjør at de ikke vil være med på noen typer aktiviteter.

Hva slags aktiviteter kan være morsomt å ha?

Når dere velger aktiviteter kan dere enten velge kreativt, som dans, teatersport, tegning, kurs i et tema, eller dere kan velge helt vanlige kvelder som filmkveld, bowling, juleverksted, fotball. Et annet lurt tips er å ha forskjellige temakvelder.

Dere kan kanskje få besøk av andre fokusgrupper, som regler i krig eller når katastrofen rammer? Når katastrofen rammer kan for eksempel komme å holde en presentasjon om Colombia, også kan dere ha en Colombia kveld? Man må også huske på at asylsøkerne sitter inne med store ressurser som de kan bidra med. For eksempel kan de lage mat fra sine hjemland eller lære tradisjonelle danser.

PS: Det kan være lurt å ha en B-plan for hver gang dere skal møtes, i tilfelle noe skulle gå skeis.

Praktiske ting Det er lurt å avklare praktiske ting før man starter opp med aktivitetene. Hvilke dager skal dere ha det? Hvor ofte skal aktivitetene gjennomføres? Hvor skal dere få penger fra? Transport, etc. Dere kan evt. høre med deres lokale Røde Kors, eller søke penger fra Frifond. Sjekk hjemmesidene til Røde Kors Ungdom om hvordan dere kan søke penger til aktivitet på mottak.

40

IDÈBANK/REsSURSER

Hvordan starte Aktivi tet på Asylmottak? (forts,)

Hvem kan delta Det er også lurt å sette noen rammer for gruppa. Hvem skal delta, er det aldersgrense? Hvis det allerede er andre organisasjoner som har startet opp aktiviteter kan det være veldig greit å ta en aldersfordeling mellom dere. Hvis f. eks Redd Barna har startet opp allerede er det naturlig at de tar barna mens Røde Kors Ungdom konsentrerer seg om ungdommene. Dette er veldig praktisk, fordi det er vanskelig å finne aktiviteter som både en 3 åring og en 18 åring synes er like gøy. Man må også bestemme om aktivitetene kun skal gjelde for ungdommer på asylmottak, eller for andre ungdommer også? Ren jentegruppe, guttegruppe eller kanskje blanding? Det må ikke nødvendigvis være en gruppe bare for ungdommer på asylmottak, det kan være en gruppe hvor mennesker med forskjellige etniske opphav møtes for å ha det gøy!

Halvårsplan Det er lurt å sette opp en halvårsplan for hvert semester. Skal dere møtes bare en gang i måneden eller oftere? Setter dere opp en plan er det lettere å gjennomføre.

Da kan dere bare fylle inn med aktiviteter.

Valg av leder Husk at man alltid trenger en som tar endelige beslutninger, så dere burde velge ut en som er litt sjef. Men husk også at det skal være gøy i en sånn gruppe, gøy og sosialt!

41

IDÈBANK/REsSURSER

Filmer, bøker, nettst eder osv

============

Filmer: Å se en film er en fin aktivitet for temakvelder og kan skape gode diskusjoner rundt temaet migrasjon. Hvis man ønsker å arrangere en filmkveld kan det være lurt å ha sett filmen selv først, eller i det minste sjekke aldersgrense og tematikk på forhånd.

Noen filmer kan ha voldsomme scener som kan støte deltakere.

Her er noen ideer til relevante filmer: • The Visitor: To irregulære flyktninger og vennskapet til en amerikansk professor, kampen mot et tungt byråkrati.

• Z o z o : Zozo vokser opp under Libanons borgerkrig. Larmen fra bombene er en konstant påminnelse om hverdagens farer. Zozos familie bestemmer seg for å vende hjemlandet ryggen for å få et tryggere liv i Sverige.

• Skilpadder kan fly: Her møter vi barn som har mistet armer eller bein i møte med miner, og som fortsatt desarmerer dem for å tjene til livets opphold. Fortellingen kretser rundt tre foreldreløse søsken i en flyktningleir i Irak i dagene før den amerikanske invasjonen.

• Hotel Rwanda: et historisk filmdrama fra 2004 som skildrer folkemordet i Rwanda. Sterke scener.

• War Child (Barnesoldat, Sudan): En prisbelønnet overlevelseshistorie fra det borgerkrigsherjede Sudan. Rapperen Emmanuel Jal kom tidlig i barndommen bort fra foreldrene sine og endte som barnesoldat for opprørshæren sør i landet. Nå er han bosatt i Storbritannia, og bruker musikken til både å bearbeide og å formidle sin historie.

• Doble Identiteter (globalisering, migrasjon) • Drageløperen: Bestevennene Amir og Hassan vokser opp i Afghanistan på 70-tallet, men skiller lag like før Amir må flykte fra landet. I voksen alder vil han gjøre bot for en urett han begikk mot Hassan. Amir vender hjem til et nytt og farlig Afghanistan.

• The beautiful Country: Handler om Binhs reise på tvers av verden. Som fattig flyktning føres han via Malaysia til New York, før han til sist tar reisen til Texas hvor han håper å finne sin far. ”Behold ditt gode hjerte” sier Binh’s mor til ham før han flykter fra Vietnam. Det er et tøft løfte å holde, men Binhs ankomst i Texas blir en hyllest til storheten som kan bo i oss alle.

• The Constant Gardener: En fiksjonsfilm som tematiserer økonomisk globalisering, der et multinasjonalt legemiddelfirma spiller en av hovedrollene.

• Filmer om menneskehandel: ”Human trafficing”, ”Taken”, ”Trade”.

42

IDÈBANK/REsSURSER

Filmer, bøker, nettst eder osv

============

Bøker: • Ørkenblomsten av Waris Dirie (afrikansk kvinnes skildring av USA) • Tusen strålende soler av Khaled Hosseini (kvinnesjebner, Afghanistan) • Drageløperen av Kahled Hosseini (Mann reiser tilbake til Afghanistan etter flere år i USA) • Se oss, av Amal Adem (somalisk jente i Oslo).

• Zainab-Min Historie av Eva Norderhaug (Lettlest bok om Somalisk ung jente i Norge) • Typisk Norsk å være Uhøflig av Reidun Aambø (hva mener innvandrere om nordmenn?)

• Et glass melk takk av Herbørg Wassmo (Litauen, Sverige, menneskehandel).

Nettsider/Artikler • www.rodekorsungdom.no • www.rodekors.no • www.unhcr.org • www.udi.no • www.politi.no/politiets_utlendingsenhet/ • www.une.no/ • www.globalis.no • www.landinfo.no • www.flyktinghjelpen.no • http://stillhumanstillhere.wordpress.com/

43