http://www.bibforb.no/filestore/BIKA/BIKA/bk0501 by Erling Bergan

Bibliotekaren

2005

Tidsskrift for Bibliotekarforbundet

Når gratisprinsippet må forsvares lokalt

Alle norske katalogers mor

Bill.mrk. ”Ekteskap”

• Forbundsledelsen går svanger med landsmøte • Spennende landsmøteseminar på gang: Hva er en bibliotekar? • Utenrikspolitikk på nettet

• Småbyromanse og banal bibliotekpolitikk-action • Innspill til bibliotekutredninga fra Gol bibliotek • Koordinering av bibliotektjenester for skoleelever

• Valgkomitéen ønsker forslag • Felles lånekort kommer - først i Oppland og Østfold • Hvem er den nye tegneren? • Redaktørens spalte: Bygg reis deg!

Innhold

Bibliotekaren

Lederen har ordet Valgkomitéen ønsker forslag Tsunami på nettet Svanhild Aabø på vei mot doktorgrad Hvem er den nye tegneren i bladet? Forbundsledelsen går svanger med landsmøte Spennende landsmøteseminar på gang: Hva er en bibliotekar? Småbyromanse og banal bibliotekpolitikk-action

side side side side side side side side

Jakten på bibliotekinntekter i Stavanger Vi hadde knapt fått satt oss ned for å lytte til styrets behandling av saken om bibliotekets muligheter for inntjening, før styreleder Ole Aga fyrte løs. Han syntes mediaomtalen saken hadde ført til var utidig, og formelig refset de som hadde engasjert seg for gratisprinsippet. Er ”Kommunalt foretak” en god idé? Utlån av film og musikk er billigst Gratisprinsippet, utvalgskriterier og inntektspotensial Bedrøvelige bedrag I felten for gratisprinsippet Alle norske katalogers mor Bibliotekarens kryssord Koordinering av bibliotektjenester for skoleelever Bill. mrk. ”Ekteskap” Søketips fra biblioteksvar.no: Utenrikspolitikk på nettet Kommentarer og innspill til bibliotekutredningen - fra Gol bibliotek Apropos metadiskusjonen om postlista biblioteknorge@nb.no Felles lånekort kommer - først i Oppland og Østfold Redaktørens spalte: Bygg reis deg

side side side side side side side side side side side side side side

3 4 4 5 5 6 8 9

ISSN 0804-4147 ISSN 1503-836X (online)

Bibliotekaren er Bibliotekarforbundets tidsskrift og utkommer hver måned.

Ansvarlig redaktør Erling Bergan

Redaksjonens adresse Runnen 4, 6800 FØRDE Tlf.: 57 82 07 65 Mobil: 91 31 80 01 Faks: 99 14 14 76 Epost: erling.bergan@bibforb.no

Stoff Vi mottar stoff i de ﬂeste former og formater. Usignerte artikler står for redaktørens regning.

12 12 13 13 14 16 20 22 24 26 28 31 32 39

Abonnement Kr. 290,- pr. år betales til BFs girokonto 6039.05.6 4093. Merk innbetalingen «Abonnement». Alle henvendelser om abonnement rettes til BFs sekretariat i Lakkegata 21, 0187 Oslo, tlf. 22 17 04 95, faks 22 17 04 96, epost: bf@bibforb.no.

Annonsepriser 1/8 side 2/8 side 3/8 side 4/8 side 5/8 side 6/8 side 7/8 side 8/8 side

kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr.

800 1400 1800 2200 2500 2800 3100 3300

24 % mva. kommer i tillegg. Annonseprisene gjelder både farger og svart/hvitt. Det kan gis rabatt ved bestilling av ﬂere annonser under ett. Alle henvendelser om annonser rettes til redaksjonen. (se over)

Utgivelsesplan i 2005

-et godt valg

Nr: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

Deadline: 22. desember 26. januar 2. mars 30. mars 27. april 25. mai 22. juni 20. juli 24. august 28. september 26. oktober 23. november

Hos medl.: 12. januar 9. februar 16. mars 13. april 11. mai 8. juni 6. juli 3. august 7. september 12. oktober 9. november 7. desember

Trykk Postboks 9102, 3006 Drammen • Tlf: 32 88 70 10 Fax: 32 88 58 55 www.bibliotekservice.no • rmapost@bibliotekservice.no

Side 2

Merkur-Trykk AS, Oslo

Bibliotekaren 1/2005

Lederen har ordet Tall fra A-etat viser at det fantes 90 arbeidsledige bibliotekarer i Norge senhøstes, mot 61 på samme tid året før. Opplysningen gjorde et kraftig inntrykk på BFs ledelse, for dette er en alarmerende utvikling. Det kan kanskje ikke kalles dramatisk, men det er allikevel uttrykk for en negativ trend og det er en indikasjon på at vi vil få et økende arbeidsledighetsproblem dersom vi ikke klarer å snu denne utviklingen. Det er ikke helt uventet dessverre. I BFs ledelse har vi lenge vært klar over at arbeidsmarkedet blir strammere for bibliotekarer, og sekretariatet har stadig mottatt meldinger om mange søkere til ledige stillinger. Dette er en trend som er sammenfallende med hva våre kolleger i Sverige kunne rapportere om da vi traff dem på skandinavisk fagforeningstreff for bibliotekarforbundene for et halvt år siden. Det er en trend som jeg tidligere har beskrevet og kommentert på BibliotekNorge–lista på sensommeren 2004, og som jeg har trukket fram i forbindelse med flere ulike saker, fordi jeg mener den representerer en viktig del av bakgrunnsbildet når biblioteksektoren skal omtales og diskuteres. Vi vet for lite om årsakene til denne trenden til å kunne si noe bastant om dette. Det å kartlegge årsaker er en av de tingene forbundet nå må arbeide med. For Bibliotekarforbundet tar disse signalene på alvor. For det første endrer dette noen av forutsetningene i det bakteppet av kunnskap om bibliotekarers arbeid og virke som forbundet agerer på grunnlag av. Det blir for eksempel enda viktigere å forsvare Lov om folkebiblioteks § 5 – om fagutdannet biblioteksjef i kom-

Bibliotekaren 1/2005

munene – og det blir naturligvis mer ulogisk å ville fjerne den. Videre blir det enda viktigere å forsøke å demme opp for presset på offentlig sektor og da særlig kommunene – for på denne måten å søke å unngå en ytterligere forsterkning av den negative trenden i arbeidsmarkedet som følge av vakante stillinger og oppsigelser i offentlig sektor. Vi har ikke kommet dit ennå, men på sikt vil denne trenden hvis den utvikler seg og forstreker seg kunne bidra negativt både til rekruttering, status og ikke minst lønnsutvikling for bibliotekarer. Derfor er dette en problemstilling som vi må jobbe med langs flere akser. Vi må selvfølgelig følge meget godt med i den videre utvikling, men fremfor alt må vi analysere tallene og finne årsaksmodeller slik at vi kan sette i verk tiltak for å demme opp for og snu utviklingen. Dette blir en hovedutfordring for Bibliotekarforbundet i tiden som kommer, ikke bare i det kommende året, men sannsynligvis i de kommende årene. Foreløpig er vi i startfasen av dette arbeidet. Vi har ikke satt i verk andre tiltak enn at sekretariatet har startet arbeidet med en analyse av arbeidsledighetstallene. I det videre arbeidet vil det bli nødvendig med grundige diskusjoner, og problematikken planlegges fulgt opp allerede på kommende landsmøte. I planleggingen av mulige tiltak vil naturligvis årsaksbeskrivelser være viktige. Og selv om det er for tidlig å uttale seg sikkert om dette, går det an å si noe om antakelser. Jeg tør dette fordi jeg tror at jeg har god grunn til å tro at en del av – om ikke hele årsaken er å finne i presset på offentlig sektor. Dette blant annet fordi ABM-utvikling har kunnet melde

at 30 årsverk ble borte i folkebiblioteksektoren forrige år. Men også fordi vårt søsterforbund i Sverige redegjør for en liknende utvikling som den i Norge, en utvikling der svenskene mener at det er det tiltakende presset på oﬀentlig sektor som har gitt et vanskeligere arbeidsmarked for bibliotekarer. Det er klart at dersom oﬀentlige arbeidsplasser blir borte samtidig som private arbeidsplasser ikke økes tilsvarende eller mer, og antallet yrkesutøvere holdes konstant, vil summen bli negativ. Interessant i forbindelse med våre skandinaviske søsterforbund er det at danskene ikke rapporterer om en tilsvarende negativ trend. Derimot virker arbeidsmarkedet i Danmark stabilt sammenliknet med Sverige og Norge. Danskene har en helt annen tradisjon for å forholde seg til arbeidsmarkedsproblematikk og arbeidsledighet enn vi har i Sverige og Norge. Dette fordi danskene tradisjonelt sett har hatt arbeidsledighet i en helt annen og høyere grad enn vi har hatt i Sverige og Norge. Dette betyr at danskene har arbeidet målbevisst med problemstillingen, blant annet gjennom å åpne nye markeder for bibliotekarer og å starte opp systematisk karriererådgivning som tilbud til sine medlemmer, for å nevne noe. Dette er utradisjonelle tanker og tjenester for oss her på berget, men det er tanker som det etter mitt skjønn vil være meget aktuelt for oss å utforske nærmere sett i lys av de utfordringene vi nå aner konturene av. Monica Deildok Forbundsleder

Side 3

Inkluderende arbeidsliv i staten Moderniseringsdepartementet inviterer til arbeidskonferanser for å støtte opp om arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv i det statlige tariﬀområdet. Hensikten er å formidle informasjon og erfaringer, og stimulere til videre innsats i 2005. Departementet samarbeider med de ﬁre hovedsammenslutningene (LO-Stat, YS Stat, Akademikerne og UHO), og de lokale arbeidslivssentrene er også invitert. Konferansene gjennomføres i Tromsø 21. januar, Stjørdal 31. januar, Stavanger 10. februar og Oslo 17. februar. Hovedvekten legges på erfaringer – de gode eksemplene - fra statlige virksomheter.

Valgkomitéen ønsker forslag Valgkomitéen minner om at det skal velges nytt forbundsstyre på landsmøtet i april. Er du interessert i fagforeningsspørsmål og fagpolitikk, og ønsker å engasjere deg mer i BF, kan du ta kontakt med valgkomitéen: Hanne Fosheim (leder av valgkomitéen): Epost: hanne.fosheim@isf.uib.no Tlf. 55 97 92 00

Plass for psykisk syke i arbeidslivet Nær halvparten av norske næringslivsledere vet nå at de har et ansvar for medarbeidere som faller ut fra arbeidslivet på grunn av psykiske lidelser, og for at medarbeiderne kommer tilbake til arbeidsplassen igjen. Men bare en av tre ledere vil ansette en medarbeider de vet har eller kan få en psykisk sykdom. - Tallet på nye uføretrygdede på grunn av psykiske lidelser økte med 13 prosent til over 7000 i 2003, den største økningen kommer blant unge under 40 år. Det viser at slike holdninger og handlinger ikke fremmer den åpenheten og toleransen om psykisk sykdom som det må være i arbeidslivet, sier generalsekretær Tor Øystein Vaaland i Rådet for psykisk helse, som nå utfordrer myndighetene til å innføre lover og ordninger som setter fart på inkludering av mennesker med psykiske lidelser.

Tidsskriftet ABM ABM-utvikling har begynt å lage sitt eget tidsskrift, simpelthen kalt ABM. Samtidig er tidsskriftet de tidligere ga ut, Bok og bibliotek, på vei til å få en annen utgiver. Første nummer av tidsskriftet ABM kom ut i begynnelsen av desember. Og ble sendt til alle arkiv, bibliotek og museer i Norge. Bladet skal komme ut to ganger i året, og fortelle ”spennende historier om ABMutvikling og om arkiv, bibliotek og museer - og på den måten bidra til en forståelse av at vi er en felles sektor”. Det skal være gratis å abonnere på bladet. I første nummer er et portrettintervju med biblioteksjef Steinar Lakså i Torsken bladets noe overraskende bidrag til at museer og arkiver skal forstå mer av biblioteksektoren.

Ny generalsekretær i IFLA Det er utnevnt ny generalsekretær for IFLA (The International Federation of Library Associations and Institutions). Fra 15. februar vil Peter Johan Lor være verdensorganisasjonens daglige leder. Lor er i dag professor ved Department of Information Science, University of Pretoria, SørAfrika. Han har vært aktiv i IFLA, og er for tiden leder for Advisory Board til IFLA-programmet Action for Development through Libraries Programme (ALP).

Side 4

Monica Nævra E-post: monica.navra@drammen.kommune.no Tlf. 32 80 63 09 Elin Linge Hermansson E-post: Elin.Hermansson@luh.hihm.no Tlf. 62 51 76 62

Hanne Fosheim er leder av valgkomitéen i BF. Nå ber hun om forslag til navn før vårens landsmøte. Her er hun med egen tilvekst under BFs forrige landsmøte i 2003. (Foto: Erling Bergan)

Tips oss gjerne om en kollega, men husk å spørre vedkommende først om hun/han kan tenke seg et verv i BF før du kontakter oss. Forslaget må være hos valgkomitéen senest 19. januar 2005. Med hilsen Hanne Fosheim

Tsunami på nettet Første juledag rammet tsunami-katastrofen Sri Lanka, India, Indonesia, Thailand, Maldivene, Burma og Bangla Desh. Informasjonsbehovet om selve hendelsen og enkeltpersoners skjebne var stort i de kaotiske romjulsdagene. Mange i Norge har familie i disse landene, spesielt på Sri Lanka. Og mange var på ferie, spesielt i Thailand. Etter hvert melder det seg også et behov for informasjon om tsunami som natur-fenomen. Her er noen kilder til kunnskap. Ordet tsunami er japansk og betyr ”havnebølge”. Se for øvrig Wikipedia (http://en.wikipedia.org/) for en grei og kortfattet innføring. The International Tsunami Information Center (http:// www.prh.noaa.gov/itic/) er organet under UNESCO som jobber med å bringe fram kunnskap og minske skadene av tsunamier. University of Washington har gode spesialsider om tsunamier (http://www.

geophys.washington.edu/tsunami/). Når det gjelder varsling av tsunamier i Stillehavet, er National Weather Service/Pacific Region Headquarters – og deres ”TsunamiReady” – et godt utgangspunkt (http://www.prh.noaa. gov/). Skal du ha informasjon tilpasset barn, kan kanskje sidene fra USAs Federal Emergency Management Agency (FEMA) brukes (http://www.fema.gov/ kids/tsunami.htm). Ellers anbefales www.jordskjelv.no/ som administreres av NORSAR, et uavhengig forskningsinstitutt innen blant a n net sei smologi. Og boka ”Tsunami : Monster Waves” kan være et nettløst alternativ. Bibliotekaren 1/2005

Svanhild Aabø på vei mot doktorgrad Svanhild Aabø er i ferd med avslutte arbeidet som fører fram til doktorgraden. 3. mars holder hun sin prøveforelesning og 4. mars disputrerer hun. Disputasen er et forsvar av avhandlingen hun har skrevet, der andre doktorer innen fagfeltet er opponenter. Hun tar doktorgraden under Institutt for media og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Det har etter hvert blitt en del doktorgrader ved bibliotekarutdanninga i Oslo. Ragnar Audunson var den første, men de siste årene har vi også fått Ragnar Nordlie, Nils Pharo og Jofrid Karner Smidt. Robert Vaagan har en doktorgrad fra før, i russisk litteratur. Det er også en del andre i fagpersonalet som vil disputere i tida framover. Det gjelder Lis Byberg, Gunhild Salvesen, Cecilie Naper og Grete Seland.

Hvem er den nye tegneren i bladet? Har du merket deg en ny strek i Bibliotekaren? Sammen med redaktørens spalte på nest siste side har det dukket opp en frisk tegner som med tusj og skjevt blikk har sitt å si om hva redaktøren har på hjertet. Flu Hartberg er en 25 år gammel freelanser med oppadstigende CV. Etter å ha fullført linja Tegning, Form og Farge ved Elvebakken videregående skole, tok han

Tegning & Bilde ved Høgskolen i Telemark, ett år ved Strykejernet Kunstskole og ett år med Illustration ved University of Central England. Han har gitt ut to utgaver av Hygiene, sitt eget seriehefte på Jippi forlag. For Egmont forlag har han laget månedlige episoder om Brødrene Klut og Odd i ﬂere seriehefter. Han har illustrert NORADs informasjonsserie Vår nye elektroniske

hverdag, og han har laget tegneserien Mamma, ”pappa” og meg i SV-avisa ”Venstre Om” annenhver måned. Mange har kanskje også sett kjempetegneserien på inngangsfasaden til Oslo S, gjort sammen med Dongery. Flu Hartberg er fast bidragsyter bladene Dongery Magasin og Forresten. For de som følger med på aktivitetene i Serieteket ved Deichmanﬁlialen på Grünerløkka i Oslo, så har de merket seg at Hartberg har vært kursleder for serieskaperkurset ”Talenter i Tusj”, der unge mellom 12 og 16 år kan utvikle ferdighetene sine. Plakater for diverse band og arrangementer er også med på merittlista.. Og nå har vi altså sikret oss Flu Hartberg som fast månedlig tegner i Bibliotekaren. – Vi har lenge ønsket en ung tegner med en original strek til å kikke oss i korta, sier redaktør Erling Bergan. – Med god hjelp fra spesialbibliotekar Berit Petersheim ved Serieteket ﬁkk vi kontakt med Flu Hartberg sist sommer. Det har vist seg å være et fruktbart samarbeid, sier han.

Flu Hartberg er fast tegner for Bibliotekaren. Du ﬁnner ham på nest siste side i hvert nummer. (Foto: Erling Bergan) Bibliotekaren 1/2005

Side 5

Forbundsledelsen går svanger med landsmøte Bibliotekarforbundets landsmøte er bare et knapt halvår unna, og det merkes i ledelsen. Under siste styremøte før jul var dagsorden fylt med saker som hadde med det kommende landsmøtet å gjøre.

Tekst & foto

Erling Bergan

Men før møtet 29. november kom skikkelig i gang, ble det sluppet noen ikke helt ubetydlige nyheter løs på styremedlemmene: Forbundsleder Monica Deildok er gravid, med termin i april. Og forbundets nestleder er også gravid, med termin i juni. Selvfølgelig er dette først og fremst private anliggender, men alle skjønner også at dette er noe BF må forholde seg til. Det kan for eksempel tenkes at landsmøtet vårt åpnes uten at verken leder eller nestleder kan være til stede. Og vi må også sørge for at ledelsesfunskjoner opprettholdes gjennom hele neste landsmøteperiode. Spørsmål om permisjon, gjenvalg, evt. innføring av to nestledere, eller andre organisatoriske grep, i tillegg til likestillingsaspektene ved det hele, ble derfor luftet formelt og uformelt på dette møtet. Men slike store nyheter rokket ikke ved regien av styremøtet: Visse ting skal skje, og i riktig rekkefølge. Man konstaterte at Klaus Jøran Tollan hadde forfall og at ingen vara hadde kunnet møte. Innkalling og dagsorden ble deretter godkjent. Det samme ble referater fra forrige styremøte og møter i arbeidsutvalg og økonomiutvalg. Første reelle sak var en økonomisk oversikt pr oktober 2004. Den viste at for-

Side 6

bundet hadde brukt 3.188.669 kroner (87,4 prosent av budsjettet) og tatt inn 3.580.090 kroner (91,3 prosent av budsjettet) da ca. 84 prosent av året var passert. Dette ser sunt og godt ut, kunne styret konstatere. Og dermed kunne de allerede nå vedta å avsette 170.000 kroner av 2004-regnskapet til 2005-landsmøtet. De kunne videre vedta å avsette 100.000 kroner av 2004-regnskapet til konﬂiktfondet. Og de kunne vedta at resultatet av 2004-regnskapet, etter vedtatte avsetninger, skal legges til/trekkes fra egenkapitalen. Prognosene nå tyder på dette resultatet blir positivt, at BF får et overskudd på rundt 120.000 kroner etter avsetninger. Det var ikke unaturlig for forbundsstyret nå å foreta en revidering av 2005budsjettet, som ble vedtatt på forrige landsmøte i 2003. Medlemsutviklingen har vært mer positiv enn forutsatt i perioden, og utgiftene har utviklet seg noe annerledes enn landsmøtet forutsatte den gangen. De største endringene i 2005-budsjettet er slik: - Både utgifts- og inntektssida er økt med 345.000 kroner til 4.195.000 kroner. - Kontingentinntektene er økt med 300.000 kroner til 3.700.000 kroner. - Drift av BF-kontoret er økt med 120.000 kroner til 490.000 kroner. - Utgifter til kurs er redusert med 100.000 kroner til 200.000 kroner. - Utgifter til Bibliotekaren er økt med 100.000 kroner til 460.000 kroner.

- Utgifter til advokathonorar er økt med 120.000 kroner til 200.000 kroner. Styret vedtok det framlagte forslaget til revidert budsjett for 2005. Samtidig ble spørsmålet om kontingent-satsene tatt opp, og det er ønskelig med en egen sak om dette til neste styremøte. Det ser ikke ut til at styret vil øke prosent-satsen for BF-kontingenten, men se på en eventuell justering av øvre og nedre kronegrense for kontingenten. Den statlige bibliotekutredninga er i gang, og BF strever med å ﬁnne sin innfallsvinkel til denne prosessen. En arbeidsgruppe bestående av Hanne Brunborg, Richard Madsen og Mona Magnussen hadde laget et ”Innspill til videre arbeid”, bestående av tre forslag: Brev til ABMutvikling om behovet for delutredninger, Samarbeid med NBF, og nedsetting av en intern arbeidsgruppe for å følge arbeidet videre. Til det andre forslaget het det bl.a. at ”Det er viktig at BF ikke framstår for medlemmene som en politisk aktør og skaper forventninger vi ikke kan leve opp til. Det er NBF som bør sette ting på dagsorden.” Dette var en påfallende lavmælt, servil og formell innfallsvinkel for BF å innta, spesielt i lys av den vellykkede måten forbundet har agert på i bibliotekpolitikken det siste året. Forbundslederen dro det hele i land med å slå fast at dette ikke var noen vedtakssak, at vi burde beholde poengene i de tre punktene, nemlig melde inn synspunkter på delutredninger, jobbe med allianse-

Bibliotekaren 1/2005

Forbundsledelsen samlet til førjulslag etter siste styremøte. Fra venstre Richard Madsen, Mona Magnussen, Thor Bjarne Stadshaug, Ritha Helland, Hanne Brunborg, Eva Trønnes, Lone Johansen og Monica Deildok.

partnere, og nedsette en arbeidsgruppe. Sekretariatet skal jobbe videre med denne saken til neste styremøte. Dermed kan det se ut til BF parkerer seg selv i de politiske slagene rundt bibliotekutredninga. Merkelig nok, ettersom BF og forbundsleder Monica Deildok var så på hugget som bibliotekpolitiske aktører tidligere i år. At BF først i januar/februar 2005 skal komme med innspill – og da bare til hvilke delutredninger som trengs – det må tolkes som alt annet enn å være på hugget. At tre av sju styremedlemmer så tydelig vil abdisere BF som politisk aktør er også påfallende. Man må forvente seg innlegg om dette under beretningsdiskusjonen til kommende landsmøte. Så var det tid for å drøfte landsmøtesaker. Målprogrammet først, der forbundsleder Monica Deildok hadde laget et nytt utkast basert på styrets ønske om et mer tydelig målprogram. Ikke minst på tariffpolitikken har det vært behov for det, og forbundslederen fikk tilslutning til det meste. I tillegg var vage og tvetydige formuleringer som ”Lønnsdannelsen skal være differensiert” og ”Arbeidstidsordningene må være mer fleksible” foreslått fjernet, også det med allmenn tilslutning fra styret. Sammen med alle andre landsmøtesaker, kommer denne opp igjen på styrets neste møte – i januar. Og alle landsmøtesakene blir presentert i Bibliotekarens februar-nummer. Forslag til vedtektsendringer ble lagt fram av Erling Bergan. Av fire forslag ble to forkastet av styret. Forslag om at kriterier for BF-medlemskap (§ 2.1) endres fra 120 til 60 studiepoeng bibliotekfag, innenfor en bachelor/cand.mag.-grad, fikk ikke tilslutning. Det gjorde heller ikke forslaget om å justere forholdet mellom medlemstall i fylkeslagene og antall delegater til landsmøtet. De forslagene som styret derimot ville stille seg bak, var å gå over fra 2-årige til 3-årige landsmøteperioder (§7.1), og å senke fristen for å levere landsmøtesaker fra 8 til 4 uker (§ 7.3). I tillegg støtter styret forslaget om nye vedtektsparagrafer om valg av lokale tillitsvalgte og klubbstyrer, fremmet av et utvalg ledet av Morten Haugen. Og styret

Bibliotekaren 1/2005

kommer tilbake til spørsmålet om vedtektsparagrafer om yrkesetikk. Styret hadde også budsjett for kommende landsmøteperiode på saklista, men uten sakspapir. Hvordan behandle en budsjettsak - uten tall? Vel, styret fikk anledning til å ytre seg om hvilke trekk i utviklinga som budsjettet bør ta høyde for. Richard Madsen påpekte at det slett ikke var sikkert at medlemstallet ville fortsette å stige, slik det har gjort i hele BFs historie fram til nå. Økonomien rundt i kommunene er så dårlig nå, at stadig flere bibliotekarstillinger kan rakne, spesielt i de større kommunene. Kontingent-inntekten til BF trenger derfor ikke å vokse lenger. Og Madsen la til et annent poeng: At BF fram til nå har brukt mye ressurser på å bygge organisasjonen vekk fra kjøkkenbenken, på å bli et profesjonelt fagforbund. Nå som mye av dette er på plass, bør vi se på andre prioriteringer. Og andre styremedlemmer supplerte med å vise til synspunkter om at overskudd ikke bare bør gå til styrking av egenkapitalen og konfliktfondet, men at vi bør få mer av pengene til å jobbe for BFs mål. Spørsmålet om å legge inn spesielle prosjekt i budsjettet, var styret positivt til. Det kan både dreie seg om kampanjer for å utvide arbeidsmarkedet for bibliotekarer, og styrking av BFs arbeid for medlemmene på statssektoren. Landsmøteprogrammet begynner å avtegne seg og Hanne Brunborg la fram en spennende skisse til landsmøteseminar – som avholdes dagen før landsmøtet. (Se egen artikkel i dette bladet.) Nyvalgt leder i dansk BF, Pernille Drost, ser ut til å bli hovedinnleder, mens det jobbes med en del

ulike alternativer når det gjelder deltakelse i panel. Møteplan for forbundsstyret våren 2005 ble vedtatt, med møter 17. januar, 28. februar, 4. april (evt. som telefonmøte), 13. april (rett før landsmøtet), 15. april (rett etter landsmøtet), 9. mai og 27. juni. Forbundsstyret avsluttet møtet sitt med referatsaker. Monica Deildok orienterte om en oppsigelsessak, en omplasseringssak og en attføringssak der BF har vært inne i bildet. Deltakelser på YS-konferansen, representantskapsmøte i YS, NBFs kontaktmøte, ABM-utviklings biblioteklederkonferanse og møte med det nye kullet bibliotekstudenter i Oslo, ble også referert. Før de gledelige tallene for medlemsstatus pr. 29. november ble presentert: Totalt 1375 medlemmer i BF, som er 81 ﬂere medlemmer enn i juni i år. Det er verving blant bibliotekstudentene som utgjør størstedelen av økningen. Ellers er det på statlig sektor BF har økt medlemstallet. Forbundet har nå 105 medlemmer i staten. Antall studentmedlemmer er 203, det høyeste i forbundets historie. Med slike oppløftende nyheter som avrunding av styremøtet, beveget forbundsstyret og BF-ansatte seg i retning restauranten Det Gamle Raadhus, for middag og hyggelig samvær som avslutning på nok et arbeidskrevende og vellykket år i Bibliotekarforbundets historie.

Side 7

Spennende landsmøteseminar på gang:

Hva er en bibliotekar? Hvor går grensen for hva som er bibliotekarkompetanse? Og hvem deﬁnerer dette? I lys av vaklende lovparagrafer, dårligere offentlig økonomi og endringer i utdanningstilbudene, er deﬁnisjonen av en bibliotekar aktuell som aldri før. Forbundsstyremedlem Hanne Brunborg bygger her opp til et seminar som BF avholder dagen før landsmøtet i april. Mer om seminaret i neste nummer av Bibliotekaren.

Hanne Brunborg Forbundsstyremedlem i BF Bibliotekartittelen er ikke beskyttet og det finnes ingen individuell akkreditering av bibliotekarutdannelsen i Norge (jfr. Arne Gundersens undersøkelse for NBF 2004). Bibliotekloven definerer krav til fagutdannet biblioteksjef (§5). Bibliotekarforbundet har i sine vedtekter at et medlem må ha bibliotekareksamen, cand.mag. med minimum 40 vekttall bibliotekfag, bachelorgrad med minimum 120 studiepoeng bibliotekfag eller tilsvarende utenlandsk utdanning. Dette er det nærmeste en kommer individuell akkreditering, men hvordan skal en etter hvert definere ”bibliotekfag”? Side 8

Det tradisjonelle bibliotekaryrket i forståelsen ”bibliotekar i folkebibliotek” er historie. Arbeidsoppgavene i folkebibliotek har etter hvert blitt så mangfoldig og hvert bibliotek kan også i stor grad ha sitt særpreg, så her er det mye ulik kompetanse som kreves (sosialpedagogikk, barnebibliotekarbeid, data, litteraturformidling, lokalhistorie, kulturformidling, musikk, film m.m.). I kombinasjonsbibliotekene og skolebibliotekene er det pedagogiske verktøy og samarbeid med resten av det pedagogiske personalet som er en utfordring. Og i forlengelsen av dette finner du videregående skoler, høyskoler og universiteter med utviklingen av ”læringssentre”. Bibliotekene i offentlige og private virksomheter har gjerne spesifikke formål i tråd med virksomhetens mål, hvor bibliotekarene også må skaffe seg relevant spisskompetanse for å kunne yte gode tjenester. Felles utfordringer for alle er forvaltning av elektroniske ressurser, webtjenester og publisering, fjernlånssamarbeid og ivaretakelse av brukernes behov i hele livsløpet. Dette er det spekteret ABM’s bibliotekutredning skal finne svar på, men da er det også helt sentralt å kunne definere hva en bibliotekar er. Departementet/ABMutvikling har foreslått å fjerne den eneste lovmessige definisjonen på en bibliotekar før utredningen er ferdig (kravet om fagutdannet biblioteksjef i §5 i bibliotekloven), men de vil også i følge høringen utarbeide ny veiledning som definerer kompetansen. Hva skal de basere den på? Vi ser at f lere offentlige og private utdanningsinstitusjoner utenom biblio-

tekarutdanningene ved Høgskolen i Oslo og Universitetet i Tromsø tilbyr fag som kan passe inn i en deﬁnisjon av ”bibliotekarkompetanse”. Men hvor går grensen og hvem definerer dette? Særlig innen IKT kan en se at skillene er utvisket, og det er ingen selvfølge at bibliotekarer får innpass i ”nye” yrker i konkurranse med andre utdanninger. Kanskje er også andre fag enn de tradisjonelle bibliotekfagene mer relevante for en del jobber. Dette er en utfordring for BF som profesjonsforbund, men også for yrkesidentiteten til bibliotekNorge generelt. Arbeidsmarkedet for bibliotekarer er strammet kraftig til. Ut i fra politiske signaler så vil det ikke bli noen bedring innen oﬀentlig sektor verken på kort eller lang sikt. A-etat hadde i oktober i fjor 4 ledige bibliotekarstillinger (uansett størrelse) og 95 arbeidsledige bibliotekarer (i tillegg til de som er på ”tiltak”, i ”tvungen” videreutdanning eller i andre jobber). Fjerning av lovkravet om fagutdannet biblioteksjef kombinert med kommunal satsing kun på lovpålagte tjenester kan gi en katastrofal kombinasjon i nær framtid. Det er nødvendig å mobilisere hele bibliotekmiljøet for å motvirke denne utviklingen. Det danske Bibliotekarforbundet har lengre erfaring med ledighet blant medlemmene og har en del målrettede tiltak mot denne gruppen som BF må vurdere nærmere. Mangel på egnet empiri/statistikk er ellers et sentralt problem når en skal dokumentere tilstanden i norsk bibliotekvesen. Vil faget eksistere i 2014?

Bibliotekaren 1/2005

Småbyromanse og banal bibliotekpolitikk-action HOW I FELL IN LOVE WITH A LIBRARIAN and lived to tell about it Sparkling Bay Books (s.l.) ISBN 0-9670631-4-0 hf

Morten Haugen Biblioteksjef, Ørland kommune Jeg falt for tittelen og kjøpte denne lille boka usett. Jeg må innrømme at jeg først ble skuffet, fordi jeg hadde forventet en slags Bridget Jones-aktig chiclit, og endte opp med en baptistprest i en småby i Alabama som faller for den søte nye bibliotekaren. Jeg har googlet forfatteren og forlaget, uten hell. Treﬀene er nettbokhandlere og lese-blogger. ISBN viser at forlaget er lite, og har gitt ut få bøker. Men en ting har jeg funnet ut: Ellis’ første bok ”The wisdom of shepherds” ble en munn-til-munn-suksess som en periode lå på Amazons topp-500liste. I tillegg til den og denne har han skrevet to andre bøker, men ikke mer om bibliotek.

Jeg-personen er prest i hjembyen, 37, singel, barndomskompis med lokalavisjournalisten, og bibliotekbruker ﬂere ganger i uka. Jeg-personen har to utfordringer: han blir meget betatt, men oppdager situasjoner hvor hun virker mentalt forstyrret. Hva er det med henne? Problem nr 2: Gretten, gammel gubbe i bystyret fremmer forslag om å legge ned biblioteket. Parallelt med at han&hun blir bedre kjent, han får vite om diagnosen hennes og om hvordan hun vanligvis mestrer den, mobiliserer han småbyen for å bevare biblioteket, med underskriftslister og lokalaviskampanje. En spenningstopp er at hun under et anfall svinekjører fra politiet. Gretten gammel gubbes nevø er politimann, og de bruker mistanke om råkjøring for å presse dem til passivitet i bibliotekpolitikk. Banal løsning: Viser seg at nevø og onkel etterforskes og anklages for narkosmugling. Bingo! De snille vinner.

Svakheten ved boka er at alle, selv den vakre, blir sjablonger rundt jeg-personen. Kvaliteten ved den ligger i kjærligheten til biblioteket, sett i lojalt brukerperspektiv; og – for oss - i de troverdige glimtene av amerikansk småbysamfunn. Jeg er usikker på intensjonen med denne boka, og vil ikke nøde noen til å kjøpe den. Søk i amazon. com viser at det finnes flere (og kanskje bedre?) amerikanske romaner om&fra bibliotek. Boka er kort – 101 sider, og har ingen påfallende krav til troverdig realisme i handlingen. Kanskje har den ambisjoner om å føye seg inn i den moderne meningen-med-livet-fabellitteraturen? Tittelen på suksessboka kan tyde på at forfatteren befinner seg i den sjangeren. Budskapet er kanskje: bibliotekarer er vakre, kloke og mer spennende enn man først tror. Hvis det er det, er det ikke vanskelig å være enig!

BS Eurobib AxLibris Når du vil at ditt bibliotek skal tilhøre alle

AxLibris veiledningsskranke med overhengende plate og hev/senkmulighet som gjør det enkelt for rullestolbrukere å komme inntil skranken.

AxLibris er en ny møbelkolleksjon som gjør bibliotek og offentlige miljøer mer tilgjengelige for alle, også for funksjonshemmede. Her finnes alt fra skranker til smarte CD/DVD utstillingsstativ.

Når du vil at biblioteket skal tilhøre alle www.bseurobib.no

Bibliotekaren 1/2005

BS Eurobib AS - Postboks 6348 Etterstad - 0604 Oslo Telefon: 22 08 34 00 Faks: 22 08 98 00

Side 9

Viktig kamp eller storm i et norgesglass?

Tekst & foto

Erling Bergan

- Dette dreier seg om inntekter og utgifter til Sølvberget kulturhus, om alle sider ved saken. Dessverre er to forhold blitt blandet sammen etter siste styremøte. På den ene siden, en langsiktig prosess for å se på hvordan biblioteklova praktiseres når det gjelder gratisprinsippet. For det andre, hvordan

håndtere at rådmannens forslag til neste års budsjett er noe mindre enn det styret her gikk inn for. Dette er to forskjellige saker, sa styrelederen og fortsatte med stigende indignasjon i stemmen: - Det er blitt framstilt som om styret for Sølvberget skulle bruke inntekter i den ene saken til å saldere gapet i den andre saken. Det er ikke riktig. Men det skulle bare mangle om ikke styret tok opp disse spørsmålene! Vi har ansvar for et av landets største bibliotek. Det er nesten litt utidig slik dette er framstilt, sa styrelederen. Han var tydelig irritert. Og selv om han ikke henvendte seg til noen direkte, var det han sa slett ikke uten adresse. Blant de som kunne føle seg truﬀet, var både BF-tillitsvalgt Tove Gausen (som hadde tatt opp problemstillinga på byens ”politikertorg” – og dermed ført saken fram til mediaomtale) og fylkesbiblioteksjef Svein Arne Tinnesand (som hadde uttalt seg til media om biblioteklovas gratisprinsipp). Men også andre tilhørere til dette styremøtet, inkludert undertegnede som kom fra bibliotekpressa, følte nærmest at vi burde unnskylde vår interesse for saken. Men det var helt urimelig av Ole J. Aga å påstå at andre hadde stått for en utidig

Forberedelser før styremøtet: Tove Gausen er BFtillitsvalgt og for tiden de ansattes representant i styret for Sølvberget KF.

Side 10

sammenblanding. Koblingen av årsbudsjett og gratisprinsipp gjorde styret selv. I protokollen for det foregående styremøtet i Sølvberget, heter det under saken ”Rådmannens forslag til budsjett 2005” blant annet at de ”bør fokusere på mulighetene for å øke inntektene”. Bibliotek- og kulturhussjef Trond Lie er videre bedt om å komme tilbake til styret med sak på dette. Noe han altså gjorde så tydelig og eﬀektivt at styreleder Ole J. Aga gikk en smule sur i starten av møtet. Nå var det for så vidt ikke Trond Lie selv som tok denne saken, det var det Anne Torill Stensberg Lura, bibliotekleder for kultur- og faktabiblioteket, som gjorde. Seks sider med solid gjennomgang av biblioteklovas paragraf 1, reglement for folkebibliotek, juridiske tolkninger av hva som skal være gratis, forhold til lov om opphavsrett til åndsverk og lov om bibliotekvederlag, , utvalgskriterier ved ionnkjøp av medier ved Stavanger bibliotek, og utlånsøkonomien for bøker sammenligna med økonomien i utlån av video og CD-er. Etter at Anne Torill muntlig hadde repetert hovedpunktene i saksframlegget, kunne hun slå fast det umulige i å forfølge ideen om å ta betalt for bibliotekets tilbud. Samtidig pekte hun, klokelig nok, på det inntektspotensialet som kunne ligge i å være god på å presentere prosjekter og å søke om tilskudd til disse fra andre instanser enn Stavanger kommune. Dermed

Bibliotekaren 1/2005

Styremøte i Sølvberget KF, med fra venstre Tove Gausen (p.t. ansattes representant), Liv Aarrestad (styrets sekretær), Helge Lunde (festivalsjef for Kapittel), Trond Lie (daglig leder), Ole J. Aga (styrets leder), Anna Marie Antonius (styrets nestleder), Helge Dagfinn Andersen (vara) og Per A. Thorbjørnsen. hadde hun gitt liberalistene et lite bein å tygge på. Men gratisprinsippet fikk de ikke sette tenna i. Nestleder i Sølvberget-styret, AnnaMarie Antonius, hadde likevel et behov for å markere sitt ståsted: - En diskusjon om forholdet mellom innhold og økonomi i biblioteket, må vi ha på kartet hele tiden. Vi må nok komme tilbake til hva som er viktig og mindre viktig av bibliotekets tilbud, sa hun. Og varslet dermed omkamp på et selvvalgt tidspunkt. Kanskje hun og Aga ser at det kan åpne seg muligheter til å utfordre gratisprinsippet i forbindelse med lovrevisjonen som kommer med bibliotekutredninga? Helge Dagfinn Andersen, vararepresentant som for anledningen satt i styret, var lutter velvilje for bibliotek, bibliotekbudsjett og gratisprinsipp. Ja, som bystyremedlem varslet han der og da at hans parti SV ville foreslå økte bevilgninger til Sølvberget uka etter. Venstremannen Per A. Thorbjørnsen, også han bystyremedlem, bøyde seg også

Bibliotekaren 1/2005

for realitetene i saka: - Det er ikke krutt i saken. Kruttet er skapt andre steder, sa han, og la til: - Vi leter bare etter smutthull for inntekter, og utredninga viser at det ikke er et eneste smutthull. Dette er en klar og konsis redegjørelse. All honnør til saksbehandlerne. Vi har fått de svarene vi trenger. Musikk, video og bøker likestilles av loven. Konklusjonen er at gratisprinsippet står sterkere enn Madla ﬁlial. Dermed hadde Thorbjørnsen utløst et etterlengtet behov for latter i en forsamling som – stemningsmessig – aldri kunne mistenkes for å ha ansvar for å drive et kulturhus. Etter ham på talerlista kom de ansattes representant, BF-tillitsvalgte Tove Gausen. Hun ville – i starten av møtet, under godkjenning av referat fra forrige møte – ha protokollført at hun fremdeles var for at Madla ﬁlial burde legges ned. Slik er det de de ansatte vil takle budsjett-kuttene. Men gratis-prinsippet står altså sterkere enn evnen til å

nedkjempe en ﬁlial noen få kilometer fra Sølvberget. Men Tove Gausen hadde et godt spørsmål på tampen: Hvorfor ønsker nesteleder Anne Marie Antonius å holde denne debatten ved like? Gratisprinsippet er avklart, ikke minst av Stortinget selv. Det er da ingen grunn for Sølvberget til å ta dette spørsmålet opp igjen og igjen? Til dette svarte Antonius at det er den strategiske diskusjonen hun vil holde ved like. Og dermed smøg hun unna det faktum at det ikke er mange år siden gratisprinsippet sist ble truet ved Stavanger bibliotek, den gang i forbindelse med prosjektet ”Harde fakta” og bibliotektjenester til næringslivet. 

Bibliotek- og kulturhussjef Trond Lie kunne konstatere at gratisprinsippet står fast – også i Stavanger.

Side 11

Er ”Kommunalt foretak” en god idé? Tekst & foto

Erling Bergan I 2001 ble Stavanger bibliotek, som en del av kulturhuset Sølvberget, skilt ut som et eget kommunalt foretak. Dette skjedde etter en stor omorganisering i Stavanger kommune. Sølvberget KF, som det heter har en bibliotekog kulturhussjef og et eget styre med styreleder. Styret for Sølvberget KF rapporterer direkte til bystyret. Etter styremøtet i Sølvberget KF 30. november 2004, kan diskusjonen om denne organisasjonsformen blusse opp igjen. Å bruke modellen Kommunalt foretak på dette virksomhetsområdet, blir av mange sett på som en liksomforretningsmessig enhet. I all hovedsak

består Sølvberget KF av det kommunale folkebiblioteket og dets bygning. Rammebetingelsene er i all hovedsak den årlige kommunale bevilgningen og et sentralt lovverk som forbyr inntjening innen foretakets hovedvirksomhetsområde, nemlig folkebiblioteksdrift. Dette er kulturpolitisk begrunnet og har stått fast i generasjoner. Da er det ikke rart at styrelederen, med bakgrunn fra oﬀshore og shipping, vrir seg i stolen når han innser at rollen hans ikke er å tjene penger, men av en helt annen type: å skape entusiasme og resultater innen kulturområdet. Det er ingen kreativ inntektsside å utvikle. Det er ingen bunnlinje å forholde seg til. Folkebibliotek er et politisk anliggende. Det dreier seg om kulturpolitikk, utdanningspolitikk, oppvekstpolitikk, integrasjonspolitikk, og – dermed – om grunnlaget for



Da st yreleder Ole Aga til slutt spurte om daglig leder Trond Lie hadde noe å tilføye i sakens anledning, var han klok nok til å slå fast at det nødvendige var sagt. Aga kunne da konkludere med at saka – etter hans oppfatning – hadde fått alt for mye fokus, at dette ikke var styrets skyld, og at det hele måtte regnes som storm i et norgesglass. På veien ut fra styremøtet møtte vi Aud Jorunn Aano, engasjert bibliotekar ved. Stavanger bibliotek og leder i Rogaland NBF, om hennes reaksjoner etter styremøtet: - Skal jeg være ærlig, ser det ut til å være en slags fornærmelse ute og går. Det forundrer meg. Dette er et styre som ikke ser ut til å vite at gratisprinsippet er hellig for biblioteksansatte. Det synes jeg er veldig rart. Styrelederen legger fram denne saken som om de ansattes representant roter sammen to saker. Men de gjør det jo selv. Når de kommer til diskusjonen, så blander mange i styret sammen gratisprinsippet og inntjening, gratisprinsippet og budsjett. Dette gjør de hele veien. Det er for lite kunnskap om bibliotek og bibliotekverden i styret vårt. Aud Jorunn Aano er fornøyd med resultatet av styrebehandlinga: - Men dette styret

Side 12

en næringspolitikk basert på en kreativ og kompetent befolkning. Slik virksomhet burde drives profesjonelt og styres politisk. Derfor kan kravet om å omgjøre Stavanger bibliotek/Sølvberget fra eget foretak til ordinær etat i kommunen, komme før liberalistene utfordrer gratisprinsippet enda en gang.

Utlån av ﬁlm og musikk er billigst

Aud Jorunn Aano lot seg ikke imponere av Sølvbergets styre: - Det er for lite kunnskap om bibliotek og bibliotekverden i styret vårt. kommer nok til å ta spørsmålet om inntjening opp igjen. Da har jeg et godt forslag: Når vi åpner et eget ﬁlm- og mediabibliotek i første etasje, så kan vi begynne å selge gulrøtter for fem kroner stykket. Det gjør de på høgskolen. Det er kjempepopulært, og de selger for hundrevis av kroner hver dag. - Gulrøtter er ikke omfattet av gratisprinsippet? - Nei, det tror jeg ikke. De skal ikke leveres tilbake, de skal spises opp. Men de er sunne. Og det er da biblioteket også, sier en lattermild Aano til slutt!

Stavanger bibliotek hadde i 2003 et mediebudsjett på totalt 3,6 millioner kroner. 4,6 prosent av de samlede medieutgifter gikk til innkjøp av video og 8,4 prosent til innkjøp av musikk-cd’er, til sammen altså 13 prosent. Stavanger bibliotek har en bokbestand (antall bøker) på ca 390.000 bind. Biblioteket har 800 tidsskrifter i abonnement. Bestanden av ”andre medier” (musikkinnspillinger, lydbøker, video med mer) er ca 57.000, eller ca 13 prosent av totalt antall medier. Totalt lånte Stavanger bibliotek ut 792.113 medier i 2003. 30 prosent var utlån av andre medier. Utlån av musikk-cd’er stod for nesten 11 prosent av det totale utlånet. Utlån av video stod for 9 prosent av det totale utlånet. Det betyr at biblioteket får ﬂere utlån pr krone ved å låne ut musikk og film, enn med bøker.

Bibliotekaren 1/2005

Konklusjonen fra styresak 0025/04 i Sølvberget KF bibliotek og kulturhus:

Gratisprinsippet, utvalgskriterier og inntektspotensial Det finnes ingen smutthull i gratisprinsippet. En solid seks-siders saksutgreiing fra bibliotekog kulturhussjef Trond Lie og bibliotekleder Anne Torill Stensberg Lura avgjorde saken for styret i Sølvberget KF Bibliotek og kulturhus. I møtet 30. november måtte de bøye seg for følgende konklusjon: Bibliotekutlån skal være gratis for sluttbrukeren uavhengig av medietype. Standarden på bibliotektjenestene er avhengig av kommunens økonomiske prioritering av bibliotekformål. Bibliotekets styrende organer står fritt til å prioritere mellom medietyper. Dersom en skulle velge utleie av musikkog filmmedier, må en: • opprette avtaler med ulike rettighetsorganisasjoner innenfor film og musikk • søke konsesjon • sikre at virksomheten ikke kommer i strid med konkurranseloven • skille denne virksomheten ut fra bibliotekets datasystem og ut fra bibliotekorganisasjonen for øvrig. Realistisk sett vil en m.a.o. måtte etablere en ny virksomhet til å stå for denne typen utleie. Et alternativ vil da være å leie aktuelle lokaler ut til en profesjonell og etablert driver. Bibliotek- og kulturhussjefen anser imidlertid dette for å være uaktuelt all den tid aktuelle lokaler i kulturhusets første etasje allerede er disponert til bibliotekformål etter forutgående styrebehandling i 2003 av disposisjonsplanen for prosjektet ”Ny bruk av Sølvberget, Stavanger kulturhus, fase 2”. Bibliotek- og kulturhussjefen vil avslutningsvis peke på at Stavanger bibliotek gjennom mange år har vært et av landets ledende folkebibliotek. Biblioteket har hvert eneste år hentet inn store midler til prosjekter og ved salg av tjenester, og slik sikret faglig utvikling og utvikling av nye tjenester for brukerne. Eksempler er ”Troll i ord-prosjektet”, Nord/Sør-biblioteket, Skolebiblioteksentralen, ”BorghamBibliotekaren 1/2005

mer-prosjektet”, utførelse av fjernlånstjenester for Fylkesbiblioteket m.m. Gitt dagens lov- og regelverk er det primært på denne måten biblioteket kan videreutvikles også i framtiden. Bibliotekets omfattende kompetanse må benyttes til å utvikle gode prosjektideer – og selge disse til statlige instanser, Stavanger2008 og sponsorer i regionen.

Anne Torill Stensberg Lura er bibliotekleder for kultur- og faktabiblioteket ved Stavanger bibliotek. Solid saksbehandler-håndverk fra hennes side stoppet all tvil om smutthull i gratisprinsippet.

Bedrøvelige bedrag Styret for kulturhuset Sølvberget i Stavanger har også ansvar for Kapittel, den internasjonale festivalen for litteratur og ytringsfrihet. På sitt møte i november ble videre strategi for festivalen drøftet, og noen nevnte muligheten for å endre festivalens navn, evt. knytte det opp mot et lokalt forfatternavn. Da noen nevnte Gunnar M. Roalkvam, bredte smilene seg rundt styrebordet. Så dersom, mot alle odds, Kapittel-festivalen skulle skifte navn til Roalkvam-festivalen, så kan Bibliotekarens lesere være forberedt, med følgende dikt av forfatteren:

FOLKEBIBLIOTEKET Eg tror på ord, Eg tror på bøger. Mest av alt tror eg på bibliotekene som lar oss tro ka me vil, og gjer oss lov å velga fritt fra hyllene sine, uten at de tar seg betalt for det. Det e derfor bibliotekene e så troverdige.

(Fra diktsamlinga ”Bedrøvelige bedrag” av Gunnar M. Roalkvam. Wigestrand forlag, 2004. Gjengitt med tillatelse fra forfatter og forlag.)

Side 13

I felten for gratisprinsippet Tove Gausen er tillitsvalgt for Bibliotekarforbundets medlemmer ved Stavanger bibliotek. For en periode har hun også vært de ansattes representant i styret for Sølvberget KF, som biblioteket er en del av. Tirsdag 30. november var hun med på behandlingen av saka ”Gratisprinsippet, utvalgskriterier og inntektspotensial”. Hun gikk i felten for gratisprinsippet.

Tekst & foto

Erling Bergan - Har gratisprinsippet blitt trua i Stavanger? - Jeg oppfatter det sånn. Styret begynte å snakke om gratisprinsippet under budsjettsaken på forrige styremøte. Rådmannen hadde tidligere i høst lagt fram et budsjettforslag som ga Sølvberget 800.000 kroner mindre enn forutsatt, og styret snakket om hva man kunne gjøre med det. Biblioteksadministrasjonen foreslo å legge ned Madla filial, for å slippe å bruke ostehøvel på alle deler av virksomheten og heller fokusere på et godt tilbud i sentrum. Styret vil imidlertid ikke legge ned Madla filial, og styrets nestleder Anna Marie Antonius ville se på inntjeningsmuligheter når det gjelder bibliotekets tilbud av video, DVD og musikk-CD-er. - Så dette hadde styret satt i sammenheng med hverandre også tidligere? - Ja, da tenkte jeg at dette henger sammen. De vil se på betaling for film og musikk fordi vi skal spare inn på budsjettet neste år. Styreleder Ole Aga startet riktignok møtet i dag med å gjøre det klart at disse to forholdene skal sees på hver for seg, men så kommer styrets nestleder Anna Marie Antonius og sauser det hele sammen igjen. Jeg tror ikke de helt vet hva de mener selv heller. Jeg oppfatter det som en trussel

Side 14

mot gratisprinsippet, fordi de ikke helt vet hva de driver på med. - Er du fornøyd med styrebehandlinga i går? - Nei. Resultatet er jo greit. Men jeg er misfornøyd med stemningen på styremøtene. Det er en ubehagelig stemning. Styreformannen er irritert når han innleder styremøtet og det synes jeg er utidig av ham. Han må jo takle at folk er interessert i hva vi holder på med. Det er ikke noe skummelt det vi driver med. De skulle være glade for at folk er interessert i virksomheten. De skulle være glade for at de ansatte på huset engasjerer seg i bedriften. - Styreleder kritiserte ﬂere aktører for utidig framstilling av saken i media. Overrasket det deg? - Ja, det gjorde det. Som styreleder burde han takle at styret kommer i medias søkelys. Det ble også sagt veldig tydelig av bibliotekog kulturhussjefen på det foregående styremøte, at dette er en oﬀentlig sak og at vi måtte være forberedt på at dette kunne komme i media. - Etter dagens styrebehandling, der gratisprinsippet ble slått ettertrykkelig fast, sa likevel styrets nestleder seg villig til å ta opp spørsmålet om bibliotekets inntektsmuligheter igjen ved en senere anledning. Hva syns du om det? - Jeg skjønner at et kommunalt foretak, i konkurranse med andre kommunale foretak i Stavanger, må prøve å tjene penger. Men de må prøve å sette seg inn i hva slags

KF de er styre for. Rett og slett. De kan ikke sammenligne oss med byggdrift og renovasjon. Men styremedlemmene er mennesker, som møter styremedlemmer for andre foretak i byen, og som selvfølgelig misliker å fortelle at det ikke går så bra. Men det skal det jo på en måte ikke gjøre hos oss heller! De burde skjønne at det ikke er noe særlig inntektspotensiale her i Sølvberget KF! De har prøvd ulike leietakere i 1. etasje, uten stort hell. For noen år siden ble det prøvd egen videoutleie i Sølvberget, men det gikk konkurs. Utleiepotensialet i 1. etasje er i det hele tatt ikke så stort. - Hvilke andre inntektsmuligheter kan tenkes i Sølvberget KF? - Spørsmålet om å ta betalt for arrangementer kan komme nå. I Kulturtorget har vi ulike store opplevelsesutstillinger, mest for barn og unge. Nå er det for eksempel en ﬂott drage-utstilling der. Det vil være høl i hauet å begynne å legge avgifter på barna i byen, særlig nå opp mot Stavanger som europeisk kulturhovedstad i 2008. Barn og unge er en av hovedmålgruppene for den satsinga. - Er denne typen inntekter uproblematisk i forhold til gratisprinsipp og lovverk? - Kulturtorget et på lik linje med biblioteket en del av Sølvberget KF, men er ikke beskyttet av gratisprinsippet på samme måte som biblioteket. Søndagsarrangementer i barnebiblioteket vil imidlertid bli annerledes. Det kan de neppe ta betalt for. - Som ansatte-representant i styret, hvordan synes du at Sølvbergets budsjett skal komme i balanse? Bibliotekaren 1/2005

- Vi kan legge ned Madla filial. Ikke bare foreslå det som et skremmeskudd, vi bør faktisk gjøre det. Madla er en etablert, ressurssterk og sentrumsnær del av byen. Mange andre deler av Stavanger kunne vel så gjerne hatt en filial. Hvis vi først skulle ha en filial i det hele tatt. Det beste er nok allikevel å kanalisere pengene inn til tilbud som faktisk dekker alle bydeler, og ikke bare kommer den lille bydelen Madla til gode. Det jeg sier nå er sikkert en rød klut overfor hele bibliotek-Norge, men dette mener jeg faktisk! - Er det noen mulighet for å få nedlagt Madla filial? - Det er dessverre lite sannsynlig. Madla er en sterk bydel, med et sterkt historielag, sterke krefter som jobber for filialen. En del betydningsfulle politikerne bor på Madla. Det er en etablert og velstående bydel. Det blir vanskelig å få lagt ned filialen der. Det er dumt. For det ville frigjort viktige ressurser og begrenset nedskjæringene på hovedbibliotekets budsjett. - Hvor skal nedskjæringene tas da? - Det vet jeg ikke. Vi har presentert vår løsning, å nedlegge filialen. Jeg ser ikke hvordan vi skal kunne komme i balanse på annen måte. Å legge ned f.eks. Boken kommer-tjenesten er meningsløst, ettersom det nettopp er et tilbud som går til alle bydeler. Vi kan slutte å kjøpe musikk og film. Men for det første er det ikke så mye av mediabudsjettet som går til dette. Og for det andre så bygger vi nå eget musikkog filmbibliotek i første etasje. Vi kan selvfølgelig skjære ned på bokbudsjettet, men 800.000 kroner er mye penger. Vi kan skjære ned på vedlikehold av huset, men … Nei, den minst smertefulle måten, er å legge ned Madla filial. - Det heter i saksframlegget at bibliotekets beste inntjeningsmulighet er å selge gode prosjekt-ideer inn til eksterne instatnser, som kan bidra med finansieringa. Har dere noen konkrete prosjekt på gang nå? - Ja, vi har søkt om et prosjekt i ABMutvikling, for å utvikle en ny funksjonalitet i biblioteksystemet vårt. Så har vi formidlingsprosjekter vi skal søke om. Og vi prøver også forskjellige samarbeidsprosjekter med fylkesbiblioteket. Men det er klart at det krever en stor innsats fra eget personale å søke om prosjektmidler, så jeg er ikke sikker på om det er så mye å tjene økonomisk på dette for biblioteket. Men dette er viktig virksomhet. Og styret er positiv til prosjektene våre. De ser at det er nyskapende og at det gir entusiasme. De vil at Kapittel-festivalen skal bli stor og fin og lagt merke til. Det samme gjaldt ”Troll i ord”-prosjektet. - Hvordan har de ansatte reagert på hele saken om bibliotekets inntjeningsmuligheter?

Bibliotekaren 1/2005

- Med stor uro. De merker seg at spørsmålet dukker opp om å ta betalt for utleie av for eksempel DVD. Samtidig bygges det opp et eget ﬁlm- og musikkbibliotek hos oss. Da tenker de: Hvem skal jobbe der, og hvordan skal de takle økonomien der? Mange har sagt til meg at de ikke kunne tenke seg å jobbe der hvis de måtte ta betalt av folk - hvis de måtte si at de ikke lenger låner ut materialet, bare leier det ut. De som står i skranken synes det blir helt feil å gå ut over gratisprinsippet, når de endelig har vendt så mange folk i Stavanger til at det er gratis å låne på biblioteket. - Det er altså ikke bare en bibliotekpolitisk holdning til dette, men også et ubehag knytta til det å håndtere betalinga? - Ja. Allerede i dag er det et ubehag

med å kreve inn gebyr. Det er episoder sikkert et par ganger i uka, med noen som er veldig uenig i at de har fått gebyr, som vi må snakke med bak lukkede dører. Det er greitt nok å ha gebyr, men det er en belastning allerede. - Er det noen av de ansatte som opplever at budsjettsituasjonen gjør ansettelsesforholdet deres utsatt? - Jeg tror ikke det. Jeg håper ikke det. Det er ingen som har snakka om stillingskutt. Vi skal jo åpne en ny skranke i første etasje, med vårt eksisterende personale. Personalkutt virker helt uaktuelt. Det er heller sånn at vi lurer på hvordan i alle verden vi skal få dette til med nåværende bemanning, sier BF-tillitsvalgt Tove Gausen ved Stavanger bibliotek til slutt.

Side 15

Alle norske katalogers mor - Jeg har to karakteristikker av meg selv: Lat og full av dårlig samvittighet. Med den kombinasjonen får man gjort ting: Av natur er jeg lat, men den dårlige samvittigheten jager meg. Jeg nyter faktisk å ikke gjøre noe. Det skal bli ﬁnt etter nyttår. Inger Cathrine Spangen i samtale med Erling Bergan (tekst & foto) Arbeidsjernet Inger Cathrine Spangen prøver å fortelle meg at hun gleder seg til pensjonisttilværelsen. Det høres usannsynlig ut. Men hun er for troverdig til at jeg kan avvise det helt. Fra 1. januar 2005 har alle norske bibliotekarers katalogiseringsmor kunnet gjøre hva hun vil. Det skal bli mer tid til frimerkesamlinga, stell av kolonihagen, og besøk hos grandnieser og grandnevøer. - Ikke noe faglig? - Jeg har lyst til å skrive en bok, en historikk om hvordan norske katalogiseringsregler er blitt til. Jeg begynte sist høst, men ble ikke ferdig. Jeg har samlet materialet. Så nå kan jeg fortsette utover våren. - Har du skrevet kataloginnførselen allerede? Spangen lar seg ikke vippe av pinnen. Hun forteller at hun allerede har skrevet forordet og tittelbladet. Men katalogposten må vente. Inger Cathrine Spangen har undervist i katalogisering ved bibliotekarutdanninga i Oslo kontinuerlig siden 1972. Slikt blir man bransjekjendis av. I 1983 sto hun bak den store oversettelsen av Anglo-American Cataloging Rules 2 (AACR 2). Slikt blir man respektert av. I 1988 begynte en femten år lang arbeidsdag som studieleder ved bibliotekarutdanninga i Oslo. Slikt blir man imponert av. - Det har vært lange arbeidsdager. Jeg

Side 16

startet gjerne litt før syv om morgenen og holdt på til ni eller ti om kvelden, bare avbrutt av en halvannen times pause for å sykle hjem, lage mat og slikt. - Det overrasket mange at en faglig orientert lærer som deg ville bli studieleder? - Det dreidde seg om ett års vikariat i første omgang. Jeg ble litt skremt da forslaget kom. Men det klødde litt nede i en tå. Så jeg tenkte: Hvorfor ikke prøve? Så viste det seg at jeg trivdes godt med dette. Det kom fram sider ved meg som jeg ikke kjente til. Jeg visste at jeg kunne holde mange baller i luften på en gang. Og i følge min yngre bror hadde jeg administrert mine søsken da vi var små. Men jeg hadde aldri prøvd meg på noe som dette. Kollegene har vært helt utrolige, hadde det ikke vært for dem så hadde det aldri gått.

Alt blomstret - Første halvdel av nittitallet var vel i det hele tatt en gyllen periode for bibliotekarutdanninga, hvor bl.a. administrasjonslærerne Kari Gulbraar og Rannveig Egerdal Eidet bygde opp studentene mentalt til å bli biblioteksjefer. Det var en sterk profesjonsfølelse den gangen? - Ja, det tror jeg er riktig. Vi hadde en god tid i Dælenenggata da. Skolen begynte å bli pen innvendig og alt blomstret. Vi hadde en

brukbar økonomi, på grunn av mange oppdrag. Vi kjørte bl.a. første utdanningsåret i Mo i Rana to ganger og andre året en gang. Vi hadde kollossalt mange aktiviteter. Jeg kjørte lærerne hardt. - Er det synd at utdanninga flytta fra Dælenenggata? - Både ja og nei. Vi har vunnet mye på å komme til Bislet. Personalet har fått bedre arbeidsbetingelser, mer fleksibel ferieavvikling, stipendordninger, en seniorpolitikk vi ikke hadde da vi var alene. Men mye av miljøet er blitt vekk, og det er synd. Administrasjonen og det faglige er ikke så tett som det var før. - Har bibliotekstudentene mistet identiteten sin på Bislet? - De har nesten ikke peiling på hvem som studerer bibliotekfag sammen med dem. En fordel er at vi fremdeles har vårt eget bibliotek her. Enn så lenge. - Har det vært synergieffekter av å dele avdeling med journalistutdanninga? - Ikke mye. Det har ikke blitt noen felles fag for journalistikk- og bibliotekstudenter. Vi har lånt hverandres lærere litt. Og så har det blitt et hyggelig miljø. - Har bibliotekarutdanninga blitt mer akademisk etter at den kom til Bislet? - Bibliotekarutdanningen er blitt mer akademisk, men ikke fordi den er kommet til Bislet. Det skyldes heller at flere innen fag-

Bibliotekaren 1/2005

personalet har fått sin doktorgrad. Vi har hatt et stabilt personale som virkelig har jobbet med fagene. Bibliotekforskningsprogrammet har betydd mer enn høgskolereformen. - Har konkurransen fra den nye bibliotekarutdanninga i Tromsø vært nyttig eller problematisk? - Hvis jeg må velge mellom de to, så er det nyttig. Kontakten har ikke vært så god som jeg synes den burde vært. Vi hadde fellesmøter i noen år, fordi Høgskolen i Oslo hadde såkalt knutepunkt-funksjon for bibliotekarutdanning i Norge. Nå er denne ordninga slutt. Noen lærere er brukt til enkelt-forelesninger, vi har sensurert litt for hverandre. Men det har ikke vært noen student-utveksling mellom oss. Det har dessverre vært en vegg imellom hele tiden. Vi vet strengt tatt for lite om hverandre og hva som foregår. - Har de nye utdanningene i Bergen og Kristiansand vært stimulerende? - Vi har hatt en del kontakt med Tove Pemmer Sætre i Bergen. Jeg har agitert varmt for at vi må få noen lærebøker om skolebibliotek og pedagogikk. Det er spennende ting i Bergen. Og jeg er imponert over hva Kristiansand har fått til. De har funnet sin nisje. - Er det en fordel med ﬁre høyst ulike utdanningstilbud innen bibliotekfaget i Norge?

Bibliotekaren 1/2005

- Jeg tror yrket har vunnet på dette. Flere har oppdaget at det går an å bli bibliotekar uten å måtte reise til Oslo. Hvert utdanningssted har funnet sin vinkling. Jeg har riktignok ivret for å få et første år som var mer likt, med ulike vinklinger fra og med andre året. Det ville gjøre det lettere å skifte lærested underveis i studiet. Jeg har tatt det opp noen ganger, men for meg har Tromsø vært en vanskelig part i dette. Våre første studieår har bare halvveis overlappet hverandre. - Er bibliotekarutdanninga på vei fra å være en komplett profesjonsutdanning til å bli et modul-tilbud man shopper fra? - I små kommuner trenger vi den komplette bibliotekaren. I større bibliotek, der ﬂere jobber sammen, er det en fordel med ulik kompetanse: pedagogikk, et språkfag, fysikk eller andre fag som gjør at staben blir mer sammensatt og kan supplere hverandre. Jeg er fornøyd med at vår utdanning kan avsluttes etter både ett, to og tre år, og kombineres med andre fag til ulike bachelorgrader. - Hvordan er dagens bibliotekstudenter sammenlignet med de som var på syttitallet? - Du har ikke den politiske studenten lenger. Syttiårene var ganske tøﬀe sånn. Det var en periode på slutten av nittitallet, hvor du merket mer karakterjag og

studenter som gjorde som vi sa. Nå er det nok blitt litt mer løssluppent igjen. Men den bevisste studenten er litt borte. - Savner du studentene fra syttitallet? - Nå gjør jeg det. På syttitallet syns jeg det var tøft, for da var jeg ung selv. Jeg var ikke mer enn drøyt tredve år da jeg begynte å undervise. Jeg var bare et barn. Hadde ikke så mye erfaring. Nå hadde jeg taklet det bedre. Egentlig likte jeg åttitallets studenter best. Jeg spør Spangen om bibliotekenes framtid, om hun har tro på at det er plass for det vi driver med i årene som kommer. Hun er optimist, sier hun. Samtidig er hun bekymret over virksomheter som blir nedlagt. Men hun tror ikke samfunnet klarer seg uten bibliotek. Og i hvert fall ikke uten bibliotekarer. - Du har mer tro på bibliotekarene enn på bibliotekene? - Ja, på mange måter. Jeg tror mange vil ha behov for sin personlige bibliotekar, for å ﬁnne fram på nettet.

Kommunikasjon - Hvis fokus skal skifte fra bibliotek til bibliotekar, er det noe som bør vektlegges annerledes i bibliotekarutdanninga?



Side 17

Inger Cathrine Spangen ﬁkk en ﬁn avslutning på yrkeskarrieren. Høsten 2004 tilbrakte hun i Egypt, hovedsaklig med å katalogisere Nobel-samlinga i det nye Alexandria-biblioteket.



- Kommunikasjon blir enda viktigere, det å virkelig forstå brukeren. Vi har prøvd å utvide dette noe, men det spørs om det ikke må utvides enda mer. Inger Cathine Spangen snakker som om hun forberedte seg på nye møter ved høgskolen utover vinteren. Men nå er det slutt. Hun har brukt halvannet år på å trappe ned etter avsluttet økt som studieleder. Først med undervisning og kveldene fri. Så med et opphold ved biblioteket i Alexandria sist høst. Hun katalogiserte bibliotekets Nobelsamling. Før hun reiste hjem til jul, skrev hun i sin rapport: ”I hope I did not make too many mistakes as I did not have any copy of AACR 2 to consult. Although I am rather familiar with the rules, there are always details that need to be reread. No serious cataloguer can do without a copy of the cataloguing rules on his/her desk.” ”Rather familiar”? En nydelig liten understatement om hennes katalogkompetanse i dag. Slik var det ikke da hun begynte som praktikant ved Hamar bibliotek i 1960. Allerede den første arbeidsdagen ble hun satt til å katalogisere, uten å vite hva et ordningsord var eller hvilken rekkefølge opplysningene skulle komme i. Hun smiler vennlig, om enn litt usikkert, når jeg antyder at det kunne vært artig å se igjen de kortene…

Barnebibliotek Etter fullført bibliotekarutdanning i 1963, jobbet hun seks år ved Lillehammer bibliotek, hvor hun blant annet hadde ansvar for barneavdelingen. Og nettopp barnebibliotekarbeid har vært en viktig del av Spangens yrkeskarriere. Etter ett år i USA, som trainee i barnebibliotekarbeid, kom hun hjem som heltent barnebibliotekar. Hun begynte å undervise i barnebibliotekarbeid på bibliotekskolen Side 18

på syttitallet, og mange har merket seg hennes mangeårige aktiviteter på dette feltet innen IFLA (åtte år i seksjonsledelsen, ﬁre av dem som sekretær) og hennes ledende rolle i opprettelsen av Norsk Barnebokinstitutt. Da rektor Gerd Wang i 1972 trengte en lærer i katalogisering, ble det begynnelsen på et karrierespor som de ﬂeste forbinder med Inger Cathrine Spangen. Og da Steph Schjerve Pedersen ba henne søke jobben som oversetter av AACR2 på begynnelsen av åttitallet, var det ingen tvil. For oss ble hun et nasjonalt ikon på dette feltet. - Hvis ikke oversettelsen av AACR2 hadde kommet, så hadde du kanskje hatt en karriere innen barnebibliotekarbeid i stedet? - Det er ikke utenkelig. Samtidig syntes jeg det ble veldig vanskelig å holde den karrieren god nok. Jo mer tid som gikk, jo lenger unna ble erfaringen med barna. På slutten da jeg underviste i barnebibliotekarbeid, følte jeg at det ble vrient. - Er det lettere å forfølge en akademisk karriere innen katalogisering? - Jeg syns det. Kollegene har brukt meg på en helt annen måte. Jeg har vært med i Den norske katalogkomitéen fra 1985. Det har nesten vært pinlig, alle andre har sluttet etter to-tre år. Men jeg har tviholdt på den plassen. Det har vært viktig i forbindelse med undervisningen, det er den eneste måten jeg virkelig har vært oppdatert på. Jeg har fått impulser og dokumenter, jeg har hørt ting som har foregått rundt om. Jeg hadde for eksempel ikke kunnet NORMARC om jeg ikke hadde vært medlem av katalogkomiteen. - Katalogiserte du bøker som barn? - Nei, det gjorde jeg nok ikke. Selvfølgelig organiserte jeg mine bøker som alle andre: De rød for seg og de blå for seg. Og serier ble satt opp etter nummer. Selv om

bror eller søster hadde bøker jeg manglet, måtte jeg kjøpe dem så jeg hadde serien komplett! Spangen må innrømme at hun er en samler: Servietter (ordnet etter motiv og hvilke land de kommer fra), ett-øringer (en fra hvert år - de ligger på rekke og rad), og frimerker selvfølgelig. Men hun har ikke følt noen dragning mot å katalogisere for eksempel pliktavlevert materiale til Nasjonalbiblioteket. - Jeg kunne ikke tenke meg å jobbe i en katalogavdeling. Jeg er for glad i mennesker. Jeg hadde en gang en mulighet til å jobbe med BIBSYS på UB, men det var ikke aktuelt for meg å gjøre det på heltid. Det er undervisning som er moro! I stedet for å bli lærer, ble jeg bibliotekar. Og så ble jeg begge deler etter hvert. Jeg har tviholdt på undervisningen også mens jeg var studieleder. Det ga meg lange arbeidsdager, men jeg kunne ikke tenke med en tilværelse uten å undervise.

Kjempeløft - Det er nettopp undervisning basert på AACR2 som bibliotekarer flest forbinder deg med. Det må ha vært et kjempeløft, da den norske AACR2 kom ut i 1983? - Jeg fikk et tips på forhånd om at jeg kanskje burde bruke datamaskin under arbeidet med oversettelsen. Jeg spurte skolens dataekspert Per Ongstad, men fikk beskjed om at det ikke gikk an å sitte foran en datamaskin i mange timer i strekk. Så jeg kjøpte i stedet en elektrisk skrivemaskin, og skrev og skrev. Og skrev om igjen når noe måtte rettes. Etter å ha levert til trykkeriet, måte jeg lese sju korrekturer på dette stakkars verket. - Var det få problemer underveis? - Det største løftet var at jeg kom borti så mange spesialområder. Jeg skulle for eksempel oversette ”maskinlesbare filer”, uten å vite hva en fil var. Jeg skulle oversette et kapittel om musikk, et om film. Alle disse spesialområdene. Jeg fikk utrolig mye kunnskaper gjennom den oversettelsen. Og jeg fikk mye støtte fra den daværende katalogkomiteen, som fungerte som konsulenter. - I tillegg ga du ut en eksempel-samling, som heller ikke spilte noen liten rolle for bibliotekarer på den tida. Og en innføringsbok i AACR2 for bibliotekarutdanninga i Oslo. Det må ha vært en usedvanlig krevende og produktiv periode for deg? Bibliotekaren 1/2005

- Ja, våren 1983 var tøﬀ. Eksempelsamlingen og læreboka gjorde at jeg ble fortrolig med reglene. Når folk nå blir imponert over at jeg husker numrene på de ulike paragrafene, så stammer det fra 1983. - Da kom det vel en stri strøm av henvendelser fra hele landet, om å holde kurs i AACR2? - Jeg tror jeg holdt 15-16 kurs etterpå, varierende fra 1 til 4 dager. Etter hvert følte jeg at jeg kunne dette. Det er utrolig hvor mange spørsmål jeg får fortsatt. Og det syns jeg er veldig moro. - Du har opplevd overgangen fra kortkataloger til biblioteksystemer. Har dette gitt lavere faglig standard på katalogene? - Nei, de har blitt vesentlig bedre. Kortkatalogen er for så vidt genial, når den er ﬁnt ordnet og med alle innførsler på plass. Det gir deg kjappere oversikt enn med et datasystem. Men IT har gjort bibliotekene mye mer profesjonelle enn de var på seksti- og syttitallet, da hver og en kunne holde på med sitt. - Har det vært god kontakt mellom fagkompetansen i katalogisering og biblioteksystemene i Norge? - Ja, det synes jeg absolutt. De har sin egen gruppe og katalogkomiteen har hele tiden orientert dem om beslutninger. Da vi vurderte MARC 21 kontra fortsatt bruk av NORMARC, med tanke på Norsk Digitalt Bibliotek, så hadde vi møter med dem. Det fungerer veldig godt. Jeg er imponert over de norske systemene. Etter litt erfaring med det amerikanske VTLS i Alexandriabiblioteket, så tenker jeg at – du verden så bra de norske systemene er, med fortekster og hjelp i bruk av MARC-formatet.

se bruken av emneord i BIBSYS. Man tar noen stikkord hist og pist, uten kontroll, uten å sjekke synonymer. Det er helt forferdelig. Spangen ser ikke ut til å være uenig i at emneord er et av de svakeste områdene i norske katalogapparat. Men hun er ikke uten videre enig i at det legges for mye vekt på Dewey. - Du kunne godt satse på Dewey, men da må du lage et tilhørende emneregister. Det er lettere å lage, særlig hvis du er ustø på emneord. Brukerne liker likevel emneord best, men da må altså katalogisator være konsekvent.

Stolt - Katalogisering har vel blitt mer internasjonal i løpet av ditt yrkesliv? - Vi har for så vidt vært internasjonale lenge. Regelverket vi har basert undervisningen på fra 1972, bygger på angloamerikanske regler. Før den tid var det mer norske regler. Jeg er veldig stolt over at vi følger AACR2 helt konsekvent, og har ikke helt sans for Danmark som må ha sine egne regler. De kjører sitt private løp både når det gjelder klassiﬁkasjon, katalogisering og MARC-format. Jeg har aldri skjønt hvorfor. I Norge er vi enige. I 1983 var det ingen hos oss som satte seg på bakbeina og fortsatte med reglene fra 1972. Noen var sinte fordi den nye norske AACR2 var stor, og jeg ble beskyldt for å lage vanskelige regler. Men reglene var ikke mine. Og alle ble med på ferden - med å følge AACR2 i Norge

- Ga det yrkesgruppa en stolthet å få noen slike solide bøker som faglig fundament? - Ja, og så ga innføringen av datasystemer en helt annen bevissthet. Vi måtte sette en standard og ikke ha en masse særregler. Den holdningen spredte seg veldig fort. Jeg spør Inger Cathrine Spangen om hennes rennomé i bransjen, om hvordan hun selv tror det er. Hun nevner NBFprisen som hun fikk i 2002. Da skjønte hun at hun kanskje hadde gjort noe nyttig, som hun sier. - Jeg har hørt rykter om at noen bibliotekstudenter synes jeg ser skremmende ut. Det er ikke så verst. Men de setter pris på å få hjelp. Som studieleder har jeg lagt vekt på at lærerne skulle være tilgjengelige hele tiden, og det har jeg prøvd å være selv også. Det er klart studentene strammer seg litt ekstra opp i møtet med Spangen. Det er ikke mange fag i bibliotekarutdanninga hvor det finnes så mange spørsmål med enten riktige eller gale svar. Jeg kjenner selv denne følelsen når jeg møter henne. (Kan hun fremdeles huske mine manglende biinnførsler fra studietida i Dælenenggata? Hmm. Jeg skal da alltids kunne komme meg til Hamar og finne hennes første katalogkort!) Men hovedinntrykket av Inger Cathrine Spangen må likevel slås fast: Hun har vært et usedvanlig dyktig, klokt, arbeidssomt og hyggelig ikon for bibliotekarene i dette landet.

Hjertebarn Inger Cathrine ﬁnner tida inne til å melde om et hjertebarn: Et nasjonalt autoritetsregister for personnavn og korporasjonsnavn. I mange år har hun ivret for dette i katalogkomiteen. På hennes siste katalogkomitemøte fikk hun vite at Nasjonalbiblioteket nå setter i gang arbeidet! - Da kan vi gå inn og se hva som er korrekt navneform og hvilke se-henvisninger vi skal lage fra de forskjellige navneformene. Vi sparer mye tid og får mer ensartede kataloger. Hjertebarnet mitt i ferd med å bli født! - Hva med å få ensartet nasjonal katalogisering av dokumenter også? Blir det ikke gjort mye unødvendig dobbeltarbeid rundt omkring? - Det gjør det, og det er synd. Samtidig blir jeg sjokkert over hvor mye dårlig katalogisering det er å se. Da er det forståelig at mange heller gjør det selv. Men mest sjokkerende er det kanskje å

Bibliotekaren 1/2005

Etter å ha undervist bibliotekstudenter i katalogisering siden 1972, oversatt AACR2 til norsk, holdt utallige kurs og vært med i Den norske katalogkomiteen i 15 år, må Inger Cathrine Spangen regnes som et ikon når det gjelder bibliotek-katalogisering i Norge. 1. januar ble hun pensjonist. (Illustrasjon: Flu Hartberg) Side 19

12 18

55 46

6150

62 67

64 52 57

91 91

8186

49. Gud

75 81 82

8230.

Preposisjon

33. Toppene 34. Mål

36. Data

38. Klag 39. Gift Loddrett

51. Rykte

Invalid

52. Lem

Innså

53. Bilde

Trene

54. By

3. Engstelig

Trene 46.

55. Suppleres

Åte

Engstelig 48. Ha

58. Partere

Gud

60. Fase

Skur

Åte

61. Fisk

Lens

Gud

Betaling 7.

1.5. Invalid Fikk 5.9. Fikk Dyr Kapitulerte Oppga 9.13. Dyr

15. Ting

13. Oppga 18. Krigen

15. Spir 21. Ting

Lær 18. 23. Krigen

41. Instrumentet Loddrett

42. Plaggdeler

Innså

44. Arenaen Tildligere

56. Brygge 57. Sannsynligvis

59. En Steinar

Skur62.

63. Krenke

Avtrede 24. Spir 21.

66. God

25. Konjunksjon

10. En Truls 8.

23. Lær

67. Slekt

11. Variant

27. Ukjent

24. Lur 28. Avtrede

69. Dyr

12. Sal

70. Bror

14. Hylle

10. En Truls 68. Bannskap

By 29. Konjunksjon 25.

65. Europeisk

65. Europeisk Betaling

66. Smulen

72. Mild

16. Arg

11. Variant 71.

73. Fornemmelser

17. Stille

34. Gre

75. Hanndyr

19. Rom for alle

12. Sal

77. Søk

20. Venn

Lur 28. 35. Rose

Hva er dette? Bibliotek



Forbokstav

Tider Lens64. Tidsrom

31. Trykkende

27. Ukjent

72. Blass

73. Utstråling

14. Hylle

39. Preposisjon

80. Gjøn

74. En Eva 16. Arg 76. Tok 22. Teknologien 25. Sans 17. Stille78. Opphøye 26. Hundyr 81. Bevis

40. Gudshuset

82. Anlegg

30. Preposisjon

29. Modige 37. By Berserkergang 38. Trykkende 31.

34. Gre

35. Byrå 43. Rose

Dessert 37. 45. Modige

78. Interjeksjon Beslått 79. Velbeslått

19. Rom for alle 84. Fjell

20. 32. Øvelsen

Venn

Konvertere

33. Toppene 22.

Teknologien 86. Spelemann (d.)

Rommet

34. Mål

Gjennomtrengning

36. Data

83. Huske

86. En Haslund 46. 38. Berserkergang88. 47. Greie 90.

91. Krøp

38. Klag

50. Kvikk

92. Omtrent

39. Gift

51. Rykte

93. Nei

41. Instrumentet

52. Lem

85. Fellesskap (gl.)

25. Sans87.

49. Gud

53. Bilde Side 20By 54.

Premien denne måneden er en musematte fra Bibliotheca Alexandrina

32. Øvelsen

Vannrett

Vinner kunngjøres i neste nummer.

26. Hundyr

47. Greie 92

75 80

74 80

50. Kvikk 1.

Bibliotekaren Runnen 4 6800 Førde

43. Byrå 7985

46. En89Haslund90

Løsningen sendes innen 26. januar til:

5949

79 Gudshuset

45.85Dessert

53 43

5747

39.69Preposisjon 84 78

42 28 47

787340.

8377

34 22

28 11

7772

6351 55

22 27

Bibliotekarens kryssord Nr. 01

26 7

32 37

5445

24 1

3923

12 18

23 29

Tilta

89. Tall 90. Grei

42. Plaggdeler

44. Arenaen

46. Tildligere

Bibliotekaren 1/2005

Bibliofil har alle muligheter

levert av Bibliotek-Systemer AS. Postboks 2093 StubberĂ¸d, 3255 Larvik Telefon: 33 11 68 00. Telefaks: 33 11 68 22. Internett: http://www.bibsyst.no E-post: firmapost@bibsyst.no

Koordinering av bibliotektjenester for skoleelever Den nasjonale tiltaksplanen ”Gi rom for lesing! Strategi for stimulering av leselyst og leseferdighet 2003-2007” fra UFD har også fokus på skolebibliotek. Utdanningsdirektoratet har oppfølgingsansvaret for planen og har fått i oppdrag å tildele midler til en rekke tiltak. Ellen Sundt har hovedansvaret for denne oppfølgingen. Hun har bakgrunn som lærer og skolebibliotekar og har arbeidet med skolebibliotekspørsmål i Læringssenteret tidligere. Hun sitter i referansegruppen for bibliotekutredningen.

Ellen Sundt Læringssenteret Når jeg skal dele tanker om skolebibliotek, er det alltid nødvendig å minne meg selv på at det er elevene som skal stå i sentrum. Hver enkelt av disse har krav på opplæring ut i fra evner og forutsetninger og behov. Til sammen utgjør de en gruppe i aldersspranget 6 til 19 år og i modenhet kanskje mellom 3 og 30 som store deler av dagen beﬁnner seg i en institusjon med primær oppgave å tilføre dem både utdanning og danning. Hvilke bibliotektjenester har så denne gruppen behov for og krav på? Hvem er aktører og hvordan kan tjenester for målgruppen koordineres? Jeg vil forsøke å nærme meg slike problemstillingene i denne artikkelen. Alle elever har i følge lovverket krav på skolebibliotek enten dette beﬁnner seg innenfor skolens bygninger eller er en tilpasset tjeneste i folkebiblioteket. Utenfor denne nære møteplassen ligger de øvrige offentlige bibliotekene med sine møteplasser, nettverk og tjenester som i langt sterkere grad kan være samarbeidsparter og støtSide 22

tespillere for skolene enn tilfellet er i dag. Det siste vil jeg komme tilbake til senere i artikkelen. Først vil jeg si noe om den nære skolebibliotektjenesten. For elevene skal en god skolebibliotektjeneste føre til kunnskapsberikelse, dannelse og kulturell stimulans. Faglige mål skal nås, læringsstrategier utvikles, leselysten og leseferdighetene fremmes. Dette opplæringsmandatet er grunnleggende og skiller skolebibliotekene fra folkebibliotekene. I skolen kreves det at bibliotekaren er lærer eller lærerens forlengede arm og samtidig skjøtter oppgaver og gir tjenester som bibliotekar der det kreves. Dessverre er tidsressursen for skolebibliotekarene de ﬂeste steder altfor knapp og mye arbeid blir ad-hoc preget. Det er liten tid til strategisk planlegging sammen med skoleledelsen, til samarbeid med lærerne og kontakt med biblioteknettverket utenfor skolen. En primær oppgave for skolen er å få til en koordinert skolebibliotektjeneste for elevene. Det betyr en tjeneste som organiseres og koordineres i et samspill mellom skolebibliotekar og lærere med utgangspunkt i elevenes læring. En læreprosess som kan dreie seg om å ﬁnne fram på biblioteket, kjenne til og ta i bruk kilder til ulike formål, og ikke minst utvikle leseglede, leseferdighet og informasjonskompetanse. Denne prosessen må inn i lærernes planer for fagene og i skolens skolebibliotekplan. Tiltaksplanen ”Gi rom for lesing!” setter søkelyset spesielt på kompetansen i å bruke skolebibliotek. Å øke skolenes kompetanse og utarbeide planer slik det er beskrevet over er blant tiltakene. Forutsetningen for slikt planarbeid er selvsagt at de gjøres aktive og revideres i takt med realitetene. En skolebibliotekplan

vil synliggjøre tidsressurser, fordeling av ansvar og bruk av materiell. I realiteten er det vel skolebibliotekaren som må være pådriver og sentral aktør skal en slik plan bli en realitet. Men jeg mener det må til og at det er et arbeid som vil virke oppdragende og bevisstgjørende, kanskje på lang sikt. På nettstedet ”Bruk skolebiblioteket” ﬁnnes det et utmerket eksempel på en plan for informasjonskunnskap som er integrert i opplæringa i fag fra 1.-7. klasse laget av Inger Berg Wilhelmsen, skolebibliotekar og lærer i Tromsø. (Gå til nettstedet via skolenettet.no/skolebibliotek, klikker på banneret og derfra på ”skjema”). Planen viser tydelig hvordan bruk av skolebibliotek er tilpasset hvert enkelt årstrinn. Her er læreplanen fra 1997 lagt til grunn. Liknende planer eventuelt med mer synliggjøring av lesestimulering og litteraturformidling kan lages både for ungdomstrinnet og videregående opplæring. Dette vil være enda mer aktuelt når man fra skoleåret 2006 tar i bruk nye læreplaner som har sammenheng i hele grunnutdanningen fra 1. klasse til og med siste år i videregående. Kompetansemål for elevene på hvert trinn, metodefrihet for lærerne, sentrale ferdigheter som å uttrykke seg muntlig, lese og skrive, kunne matematikk og ha digital kunnskap skal komme til uttrykk i alle fag og bli alle læreres ansvar å formidle. Samtidig som skolebibliotekene er sterkt tilknyttet moderorganisasjonen er de også en del av det nasjonale biblioteksystemet. I den pågående bibliotekutredningen blir det viktig å ﬂette skolebibliotekene tydeligere inn i dette systemet på en fornuftig måte. ABM-utvikling sier om ”det sømløse bibliotek” at det er behov for en strategi for å videreutvikle nettverket av bibliotek lokalt Bibliotekaren 1/2005

og regionalt ellers står det i fare for å forvitre. I denne videreutviklingen må det være riktig å vurdere hvordan skolebibliotekene kan involveres for å bedre tjenesteflyt og koordinering av tjenester. På hvilke områder og på hvilken måte skolebibliotekene skal medvirke må avveies. I noen fylker finnes det etablerte og godt fungerende nettverk for skolebibliotekene i videregående skoler. Slike nettverk finnes også for grunnskolebibliotekene i noen få kommuner. Deltakelsen i nettverk krever tid og mulighet for å yte, ikke bare nyte. Men når målet for nettverket er mest mulig rasjonalisering av rutinearbeidet, best utnyttelse av ressurser og kompetanse kan det være vel verdt å satse på. I skolehverdagen kan det på sikt bety mer tid til den enkelte elev. Folkebiblioteket er elevens lokale bibliotek og skolebibliotekets nærmeste samarbeidspart enten de går i grunnskole eller på videregående. Det er på det lokale planet og innenfor den enkelte kommune det viktigste arbeidet med samordning og koordinering av tjenester, ressurser og kompetanse kan utvikles til de unges beste. Elevene har behov for ny og oppdatert litteratur, tilgang til multimodale tekster, kunnskap om gode nettressurser, veiledning til informasjonskompetanse. Ikke minst trenger de å bli fortrolige med å bruke bibliotek og forhåpentligvis bli gode bibliotekbrukere utenom

skoletida og i fremtiden. De må stimuleres til lesing og til å søke kunnskap. Her er det mange samarbeidsområder! I skolen er det stort behov for oppdatering og kompetanseheving på litteratur og litteraturformidling der bibliotekarer har kompetanse som i langt større grad bør komme lærer og elever til gode. Skolebibliotekene må inn i et katalogsamarbeid med andre skoler eller aller helst med folkebiblioteket. ”No skal det bli lettare å låne bøker. Same kor du er i Noreg og uavhengig av kva bibliotek de er i, vil du frå hausten 2005 kunne bruke det same lånekortet” sies det i ABMs nye tidsskrift. Lånekortet skal kunne brukes i et hvilket som helst bibliotek - forutsatt at biblioteket benytter seg av et biblioteksystem som er omfattet av prosjektet. Det er å håpe at skolen ser nytten av dette. Kanskje blir dette en pådriver til at alle 3 500 grunnskoler tar i bruk elektronisk biblioteksystem slik de ﬂeste av de 400 videregående skolene allerede har gjort. Det sterke båndet til moderinstitusjonen kan være et dilemma for skolebibliotekene. På den ene side står skolebiblioteket litt utenfor den ordinære opplæringen i klasserommet og er ikke skole, på den annen side er det ikke regnet som ordentlig bibliotek. Denne midt-mellom tilværelsen er lite tilfredsstillende. Skolebibliotekene trenger å bli inkludert på en skikkelig måte i biblioteklandskapet og kunne like gjerne

vært deﬁnert under kategorien fagbibliotek slik høgskolene er. Utdanningsbibliotek eller læringsbibliotek vil kanskje være bedre begrep for denne typen bibliotek. Alle er institusjoner som er opptatt av tilknytningen til moderinstitusjonen. De har behov for å tilpasse seg nye typer undervisning og læring og sysler med ideer om å utvikle seg til læringssentra. Som fagbibliotek (eller utdanningsbibliotek) vil det kanskje være lettere for skolebibliotekene å få del i de gode konsortieavtalene som er inngått. ”Gi rom for lesing! Strategi for stimulering av leselyst og leseferdighet 2003-2007” skal revideres og foreligge på Verdens bokdag i 2005. På bakgrunn av planen har mye skjedd innen skolebibliotek. Det er opprettet et nasjonalt nettverk for kompetanseutvikling innenfor skolebibliotek. Elisabeth Tallaksen Rafste ved Høgskolen i Agder og Tove Pemmer Sætre ved høgskolen i Bergen er koordinatorer for nettverket. Samarbeid med folkebibliotek og fylkesbibliotek ser ut til å ha fått ny giv mange steder. Et nytt og spennende prosjekt som Norsk digitalt bibliotek begynner nå å bli en realitet. Jeg ser på denne tjenesten som en viktig ressurs og døråpner for elever til kunnskap og opplevelser og til bibliotek. Det store utfordringen kan bli å få lærerne til å utnytte denne ressursen. Her er det viktig å få skolebibliotekaren på banen, gjerne i samarbeid med andre bibliotek.

Når prøvekjørte du ditt bibliotek sist AxLibris er en ny møbelkolleksjon som gjør bibliotek og offentlige miljøer mer tilgjengelige for alle, også for funksjonshemmede. Her finnes alt fra skranker til smarte CD/DVD utstillingsstativ.

Når du vil at biblioteket skal tilhøre alle BS Eurobib AS - Postboks 6348 Etterstad - 0604 Oslo Telefon: 22 08 34 00 Faks: 22 08 98 00

Bibliotekaren 1/2005

Side 23

Bill.mrk.”Ekteskap” ”Gift deg med rektor!” Det er de ordene jeg husker best fra ”Bøllekurs for skolebibliotekarer”, som holdes av Niels Damgaard – proﬁlert danske i norsk skolebibliotekverden.

Lone Johansen Avdelingsbibliotekar ved Malakoff videregående skole, og koordinator for bibliotektjenesten ved de videregående skolene i Østfold. Lone er dessuten medlem av forbundsstyret i Bibliotekarforbundet.

Med bøllekurset vil han inspirere skolebibliotekarer til fornyet innsats for bibliotek. Hensikten – edel nok – er å gi biblioteket bedre kår i skolen. Nå er vel ekteskap aktuelt i svært få tilfeller. Men Damgaard har selvfølgelig et poeng. Jo høyere biblioteket er løftet i ledelsens bevissthet, desto lettere er det å oppnå en sterk integrering i skolesamfunnet. Et fellestrekk ved skoler der biblioteket fungerer godt, er at ledelsen og bibliotekpersonalet tar felles ansvar for tjenesten. Derfor er det helt i orden om de følgende ord om skolebibliotek delvis oppfattes som et frieri.

Ufullstendig statistikk Jeg har min bakgrunn fra videregående skole. I min fylkeskommune, Østfold, ble de første skolebibliotekarene tilsatt i videregående skole i 1976. I pakt med akademisk tradisjon var det de store allmennfaglige skolene som først ﬁkk dette godet. Fram til

Side 24

Reform-94 var det tynt med bibliotekarstillinger i yrkesfaglige skoler. Blant mye annet som reformen førte med seg, så understreket den også et faktum som mange yrkesfaglærere allerede var klar over: Bibliotek kan være vel så viktig for elever som har valgt en praktisk studieretning. I dag er Østfold fylkeskommune et gjennomsnittsfylke når det gjelder ressurser til skolebibliotek, men på ett område er vi faktisk best (2002). Alle skolene (med ett unntak) har fagutdannet personale, og vi har flest bibliotekartimer pr elev pr år. Dette gir tilstrekkelige åpningstider, tid til samarbeid og muligheter til å legge bibliotekvirksomheten til rette for viktige mål som for eksempel differensiering og læringsstiler. Høsten 2004 tilsatte den siste av skolene fagutdannet bibliotekar. Dermed har vi nådd et viktig mål i Handlingsplan for bibliotektjenesten ved de videregående skolene i Østfold. Det er naturlig å vende seg til den nasjonale bibliotekstatistikken for å finne ut hvordan det står til i norske skolebibliotek generelt. Synd er det da at man ikke alltid får svar man kan bruke. Skylden for dette må skolene delvis ta selv, for rapporteringen er ikke like god på alle områder. Kanskje dette ville vært annerledes hvis skoleeierne var mer interessert i resultatene? Disse tallene finner ikke veien til den øvrige skolestatistikken, noe som er en klar ulempe. I tillegg kommer at statistikken til nå har vært dårlig tilpasset vår bibliotektype. Utlånstall, for eksempel, er en dårlig måleenhet for virksomheten i skolebibliotek, etter som svært mye av mediebruken foregår innenfor bibliotekets fire vegger, og aldri blir registrert som utlån. I det følgende vil jeg glemme tall og statistikk, og heller konsentrere meg om to begrep som bør stå sentralt i bevisstheten til alle de som jobber i skolen – informasjonsferdighet og leseferdighet.

Informasjonsferdighet I land som Storbritannia, USA og Australia har begrepet ”information literacy” lenge vært kjent. Med årene har det kommet til å få stadig videre betydning, og det finnes ulike definisjoner. På norsk kan man i korthet si at informasjonsferdighet er evnen til å innhente, vurdere, begrense og anvende informasjon. I dag bombarderes vi med informasjon i store mengder, og å avgjøre hva som har nytte og hva som er verdiløst er ofte vanskelig. Mengden er i seg selv en utfordring, i tillegg kommer å kunne vurdere troverdigheten på det vi finner. I skolen er ”klipp og lim”-syndromet et velkjent problem i oppgaveskriving og prosjektarbeid. Hvordan sikrer vi oss at elevene avkoder stoffet og gjør det til sitt eget når det ofte er hentet rett inn fra internett? Pedagoger og bibliotekarer er yrkesgrupper som begge har kompetanse på dette området. Skolebibliotekarer har likevel et spesielt fokus på dette, og kan gi metodisk opplæring på området. Sammen utfyller vi hverandre, og i samarbeid har vi mulighet til å gi elevene verdifull kunnskap om det å omsette informasjon til læring. Livslang læring er et begrep som blant annet minner oss på at de fleste i løpet av livet vil bli nødt til å skaffe seg ny kunnskap for å være attraktive og kompetente arbeidstakere. Kvalitet i grunnutdanningen er viktig, men vel så viktig er det å tilegne seg metodene for å skaffe seg ny kunnskap.

Leseferdighet Å navigere sikkert i informasjonshavet er en utfordring for oss alle, enten vi er barn eller voksne. Noen av oss har dessverre større problemer å stri med. Hver femte norske elev forlater grunnskolen som funksjonell analfabet. Dette er bakgrunnen for det mas-

Bibliotekaren 1/2005

Etter som begreper om læring og pedagogisk virksomhet endrer seg, har også biblioteket som læringsarena blitt et annet, hevder Lone Johansen. (Illustrasjonsfoto: Erling Bergan)

sive politiske fokus på lesefremmende tiltak. Aksjon tXt, Foreningen !les og Lesestafetten – alle er de eksempler på betimelige tiltak iverksatt for å snu en negativ utvikling. Leseferdighet og informasjonsferdighet kobles sammen av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 39 (2002-2003), Kunst og kultur i tilknytning til grunnskolen. I Innst. S. nr. 131 (2003-2004) slås det fast at det er en viktig oppgave for skolen å bruke biblioteket til å lære opp elevene i å sortere og vurdere informasjon. Likeledes mener komiteen at kulturformidling og stimulering av leselyst er avhengig av et stort og variert utvalg av medier. Alle gode krefter må samarbeide om å gjøre elevene til glade og dyktige lesere. Mange skoler deltar allerede i de ulike lesestimuleringsprosjektene. Hver vår går Verdens Bokdag av stabelen, og ulike skolebibliotek arrangerer alt fra opplesninger og konkurranser til gedigne bokfester. Stor innsats og fantasi ligger bak. Viktigst er likevel alle hverdagene, hvor vi er avhengige av at noen er i biblioteket og praktisk talt åpner samlingene for elevene. Egentlig er det vel slik at et velfungerende og godt integrert skolebibliotek i seg selv er et gedigent lesestimuleringstiltak?

Redde for lærerne? Biblioteket er skolens informasjonssentrum, og skal betjene både elever og personale. Skolebiblioteket er et fagbibliotek som skal arbeide etter de styringsdokumentene som til enhver tid ligger til grunn for skolens virksomhet. Etter som begreper om læring og pedagogisk virksomhet endrer seg, har også biblioteket som læringsarena blitt et annet. Bevisstheten om betydningen av læringsstiler skulle ytterligere understreke betydningen av et godt utstyrt skolebibliotek med arbeidsplasser av ulik karakter – med og uten PC, for grupper, for arbeid alene, stille arbeidsplasser og arbeidsplasser i travelt bibliotekmiljø. Ikke rent sjelden hører man skolebibliotekarer sukke over en tilværelse på sidelinjen: Prosjektarbeid som planlegges helt uten informasjon til en av de viktigste støttefunksjonene, lærere som år etter år unnlater å møte til brukeropplæring med klassen sin, og en tidsressurs som knapt gir rom for basisoppgavene, langt mindre til

Bibliotekaren 1/2005

alle de gode tiltakene vi kunne gjennomført i lesestimuleringens tjeneste. Norges første doktor i skolebibliotekkunnskap, Elisabeth Rafste, la ansvaret på bibliotekarene selv da hun i et foredrag stoppet opp og spurte: ”Er dere redde for lærerne, eller hva?” I doktorgradsarbeidet observerte hun at skolebibliotekarer var lite aktive overfor det pedagogiske personalet, at de tilsynelatende valgte en tilværelse i skyggen for seg og arbeidsplassen sin. I noen tilfeller kan dette dessverre være riktig observert. Vi skal ikke frata den enkelte bibliotekar ansvaret for utadrettet arbeid og markedsføring av kunnskap og tjenester. Men ikke en gang bibliotekarer er helt selvgående i jobben sin, og for noen må det respons og støtte til for å ta skrittet fram fra skyggen. Hvis holdningen til biblioteket er likegyldig, skal det mot til for å utfordre den, særlig om den tilsynelatende deles av et helt personale! Bibliotekarer opplever ofte at de er maktesløse i slike sammenhenger. Her er rektors rolle av største betydning. Rektor har makt til å sørge for at bibliotekets funksjon beskrives i skolens plandokumenter. Rektor har makt til å gi den bibliotekansvarlige tilgang til fora der pedagogiske beslutninger tas. Rektor kan oppmuntre det pedagogiske personalet til samarbeid med bibliotekaren, og sørge for at det blir satt av tid til dette. Min påstand er at det ligger store og ubrukte ressurser i biblioteket i form av bibliotekarens kunnskaper om informasjonskilder og bruken av disse. Sett i gang og bruk dem!

Hva kan vi lære i andre land? Så vidt jeg har forstått, vender norske skoleledere seg ofte mot Storbritannia og Australia for å studere skoleutvikling. Det samme gjelder skolebibliotekarene, som har mottatt viktige impulser fra skolebibliotek i disse landene. Er dette tilfeldig, eller er det lov å ane en sammenheng i gode skolebibliotek og i god skoleutvikling forøvrig? Mange skoler som er anerkjente på andre områder, har satt kvalitet i biblioteket høyt på dagsorden. Takket være ledelsen ved skolen får biblioteket være med og legge premissene for opplæring i informasjonsferdighet for både lærere og elever.

Dette er tilfelle ved både ved Dixons City Technology College i Bradford og Uddevalla gymnasium, avd. Agneberg. Dixons er en forholdsvis ung skole som fra dag én har satset på IKT og bibliotek. Her har man utviklet et prisvinnende konsept for opplæring i informasjonsferdighet. Agnebergsbiblioteket oppnådde i fjor å bli nominert til prisen ”Årets bibliotek” i Sverige. Bakgrunnen var bibliotekets arbeid med informasjonsferdighet og litteratur/kultur. Dette har ikke bibliotekarene oppnådd alene, men i godt samarbeid med rektor og øvrig ledelse. Slik kvalitet på skolebiblioteket fortjener alle skoleelever!

Side 25

Utenrikspolitikk på nettet Det er all mulig grunn til å merke seg de spesialressursene som ﬁnnes på www.nupi.no – nettsidene til Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

Siri Tidemann-Andersen og Jørn Helge B. Dahl Biblioteksvar er et samarbeidsprosjekt mellom mange folkeog fylkesbibliotek. De fleste internettlenkene til tjenesten kommer fra folkebibliotek, og vi aer åpne både for vanlige brukere og for våre kollegaer. Alle bibliotek kan legge inn lenke til tjenesten, og du kan kontakte Biblioteksvar hvis det er noe du lurer på.

I biblioteksektoren får vi spørsmål innenfor alle mulig genre og om alle mulige temaer. Etterhvert som vi får litt erfaring, kan vi også se at noen går igjen, og vi blir som oftest ﬂinkere til å kjenne igjen ressurser innenfor spesielle temaer. Et tema som ofte går igjen i bibliotekenes referansearbeid er utenrikspolitikk generelt, og norsk utenrikspolitikk spesielt. Denne gangen har vi tenkt til å ta en titt på hva det betyr å ha spesialressurser som du kan ﬁnne på Norsk Utenrikspolitisk Institutt sine hjemmesider.

Side 26

Hva er så NUPI? Instiuttet ble opprettet av Stortinget i 1959. Siden opprettelsen har de hatt det doble formål å forske på og informere om internasjonale spørsmål av sentral betydning for norsk utenrikspolitikk og utenriksøkonomi. Forskning og informasjon om forskningen står sentralt i instittet, og det gjenspeiler mengden av tilgjengelig informasjon og forskningsrapporter som er gjort tilgjengelig på instituttets hjemmesider. Du har ﬂere søkemuligheter på hjemmesiden. Du kan søke i det materialet som er gjort tilgjengelig på sidene fra den enkelte forsker og det enkelte forskningsprogram, hvor dokumentene ligger i fulltekst. Det er særlig to imponerende ressurser jeg vil fremheve. ”Hvor Hender Det?” har vært utgitt i en årrekke, og vært formidlet til skoleelever i lang tid. Du finner disse tilgjengelig i fulltekst fra 1995 til og med årgangen 2003-2004. I alt ligger det her over 200 artikler på nett, men aldri inneværende årgang. Forskeren Svein Melby utgir noe som heter Amerikabrev, som i høst kommenterte det amerikanske for Dagbladet. Innunder denne serien vil også andre aktuelle betraktninger bli sendt ut jevnlig. I tillegg til at du har ovennevnte mulighet til å søke i fulltekstdokumenter har du også tilgang til biblioteket sin katalog. Her vil du kunne ﬁnne 30 000 dokumenter innenfor instituttets rammer. Vær oppmerksom på at søkeordene kun er på engelsk. Biblioteket er først og fremst for instituttets forskere, men det er også åpent

for andre brukere. Hjemmesidene til NUPI er et godt eksempel på gode tematiske inndelinger og tilgjengeliggjøring av enorme mengder informasjon. Eksempel til oppfølgelse og oppfordring til bruk!

Andre ressurser: Institutt for fredsforskning http://prio.no/ Det norske Nobelinstituttet http://www.nobel.no/ Utenriksdepartementet http://odin.dep.no/ud/norsk/bn.html

Bibliotekaren 1/2005

-et godt valg

Vedlikeholdspriser som biblioteket kan leve med! • Spar mye penger hvert år. • Kjøp heller ere bøker. • Utvid åpningstiden.

Hos oss får du alltid klare og hyggelige svar når du trenger hjelp. Tidemann biblioteksystem har rimelige løsninger for folkebibliotek og skoler, og samarbeidende kommuner kan spare mye penger. Vi tilbyr også rimelig sentraldrift og web-hotell. Tidemann SMS er enkel og besparende, og effektiv for dine lånere.

-Slik er det med Tidemann...

-et godt valg!

• Biblioteket blir mer attraktivt. Kontakt oss for et godt tilbud!

• Stadig ere bibliotek velger Telefon 32 88 70 10 Tidemann biblioteksystem. salg@bibliotekservice.no

Postboks 9102, 3006 Drammen • Tlf: 32 88 70 10 Fax: 32 88 58 55 • www.bibliotekservice.no • rmapost@bibliotekservice.no

Bibliotekutredninga - Innspill - Bibliotekutredninga - Innspill - Bibliotekutredninga - Innspill

GOL KOMMUNE GOL BIBLIOTEK GOL KOMMUNE GOL KOMMUNE GOL BIBLIOTEK GOL BIBLIOTEK ABM-utvikling Pr e-post ABM-utvikling ABM-utvikling Pr e-post Pr e-post

Gol, 20.12.04

Gol, 20.12.04 Gol, 20.12.04 KOMMENTARER OG INNSPILL TIL BIBLIOTEKUTREDNINGEN

Side 28

KOMMENTARER OG INNSPILL TIL BIBLIOTEKUTREDNINGEN Som et kombinasjonsbibliotek (folkebibliotek og skolebibliotek for ungdomsskole og KOMMENTARER OG INNSPILL TIL BIBLIOTEKUTREDNINGEN videregående), så er det en del momenter vi ønsker skal bli tatt med i utredningsarbeidet: Som et kombinasjonsbibliotek (folkebibliotek og skolebibliotek for ungdomsskole og Som et kombinasjonsbibliotek (folkebibliotek og skolebibliotek for ungdomsskole og videregående), så er det en del momenter vi ønsker skal bli tatt med i utredningsarbeidet: Nasjonale løsninger måenstøtte opp om lokale behov. bibliotektjenester videregående), så er det del momenter vi ønsker skalSluttbrukeren bli tatt med i av utredningsarbeidet: befinner segløsninger ute på den detlokale enkelte bibliotek og i den enkelte kommune, og Nasjonale måenkelte støtte skole, opp om behov. Sluttbrukeren av bibliotektjenester bruker bibliotektjenester uten å skole, reflektere så mye over hvilken de befinner Nasjonale måenkelte støtte opp om behov. Sluttbrukeren av bibliotektjenester befinner segløsninger ute på den detlokale enkelte bibliotek og itype den bibliotek enkelte kommune, ogseg i. Hva trenger de (sett bort fra pågående arbeid med NDB pga uklar finansiering og befinnerbibliotektjenester seg ute på den enkelte det enkelte bibliotek og itype den bibliotek enkelte kommune, ogseg i. bruker uten å skole, reflektere så mye over hvilken de befinner sluttresultat)? bruker bibliotektjenester uten å reflektere så mye over hvilken type bibliotek de befinner seg i. Hva trenger de (sett bort fra pågående arbeid med NDB pga uklar finansiering og � Gode digitale løsninger, dvs. samordnet tilgang til kataloger med mulighet for å Hva trenger de (sett bort fra pågående arbeid med NDB pga uklar finansiering og sluttresultat)? bestilledigitale direkte. Ett lånekort forutsigbare rettigheter uansett type bibliotek. sluttresultat)? � Gode løsninger, dvs.og samordnet tilgang til kataloger med mulighet forSmidige å returordninger. (jfr www.bibliotek.dk). Likedan ”sømløs” tilgang til elektroniske � bestille Gode digitale løsninger, dvs.og samordnet tilgang til kataloger med mulighet forSmidige å direkte. Ett lånekort forutsigbare rettigheter uansett type bibliotek. ressurser (tidsskrifter etc) og strukturerte lenkesamlinger, men også tilrettelegging bestille direkte. Ett lånekort og forutsigbare rettigheter uansett type bibliotek. Smidige returordninger. (jfr www.bibliotek.dk). Likedan ”sømløs” tilgang til elektroniske på nasjonalt (tidsskrifter nivå av(jfr kvalitetssikrede temasider/sider med innhold utarbeidet av returordninger. www.bibliotek.dk). Likedan ”sømløs” tilgang tiltilrettelegging elektroniske ressurser etc) og strukturerte lenkesamlinger, men også på bibliotekene lokalt (jfr Bærum bibliotek, nettbibliotekene DK). ressurser (tidsskrifter etc) og strukturerte lenkesamlinger, men også tilrettelegging på nasjonalt nivå av kvalitetssikrede temasider/sider med innhold utarbeidet av � nasjonalt ”Bibliotekvakten” og lignende tjenester som er rettet mot sluttbruker bør støttes, nivålokalt av kvalitetssikrede temasider/sider med innhold bibliotekene (jfr Bærum bibliotek, nettbibliotekene DK).utarbeidet av markedsføres og organiseres nasjonalt. bibliotekene lokalt (jfr Bærum bibliotek, nettbibliotekene DK). � ”Bibliotekvakten” og lignende tjenester som er rettet mot sluttbruker bør støttes, � Et helhetlig fokus på for eksempel læringsmetoder og bibliotekbruk, det er klart ”Bibliotekvakten” og lignende tjenester som er rettet mot sluttbruker slik bør at støttes, markedsføres og organiseres nasjonalt. definert gjennom hele livsløpet hva,læringsmetoder hvor og hvordan kan tilegne seg markedsføres og organiseres nasjonalt. � Et helhetlig fokus på for eksempel og en bibliotekbruk, sliklæring at det er klart gjennom bibliotektjenester. I dag er det helt tilfeldig hva elevene kan omlæring detdet å tilegne � definert Et helhetlig fokushele på for eksempel og en bibliotekbruk, slik at er klart gjennom livsløpet hva,læringsmetoder hvor og hvordan kan tilegne seg seg informasjon, dette gjelder på alle nivåer. Her trengs det klarere retningslinjer definert gjennom hele livsløpet hva, hvor og hvordan en kan tilegne seg læring gjennom bibliotektjenester. I dag er det helt tilfeldig hva elevene kan om det å tilegne knyttet tilbibliotektjenester. læreplanverket ogI en av det skolebibliotekene i å tilegne gjennom dag er det heltutvikling tilfeldig hva elevene kan om det seg informasjon, dette gjelder påplanmessig alle nivåer. Her trengs klarere retningslinjer grunnskolen, inkl bruk av faglærte bibliotekarer. Et gjennomført fokus er helt seg informasjon, dette gjelder alle nivåer.utvikling Her trengs klarere retningslinjer knyttet til læreplanverket og enpåplanmessig av det skolebibliotekene i grunnleggende for å skape det kunnskapssamfunnet Norge trenger, medertanke knyttet til læreplanverket en planmessig utvikling av skolebibliotekene i på grunnskolen, inkl bruk avog faglærte bibliotekarer. Et gjennomført fokus helt innovasjon, kreativitet, næringsutvikling og demokrati. grunnskolen, av faglærte bibliotekarer. Et gjennomført fokus helt på grunnleggendeinkl forbruk å skape det kunnskapssamfunnet Norge trenger, medertanke � innovasjon, Minimumsstandarder for de bibliotektjenester brukerne har krav på i lokalsamfunnet, grunnleggende for å skape det kunnskapssamfunnet Norge trenger, med tanke på kreativitet, næringsutvikling og demokrati. under utdanning og i institusjoner (jfr England). Revisjon bibliotekloven må ta innovasjon, kreativitet, næringsutvikling og demokrati. � Minimumsstandarder for de bibliotektjenester brukerne haravkrav på i lokalsamfunnet, høyde utdanning for alle typer og brukerbehov, forRevisjon det erhar deavsamme somta � under Minimumsstandarder for de bibliotektjenester brukerne krav påbrukerne i lokalsamfunnet, og ibibliotek institusjoner (jfr England). bibliotekloven må bruker bibliotekene (ofte også samtidig!). under og ibibliotek institusjoner (jfr England).forRevisjon bibliotekloven høyde utdanning for alle typer og brukerbehov, det er deavsamme brukernemå somta � Ikke glem at vi har mange kombinasjonsbibliotek (økende antall?) som skal ivareta høyde for alle typer (ofte bibliotek brukerbehov, for det er de samme brukerne som bruker bibliotekene ogsåog samtidig!). både folkeog utdanningsdelen, med et dobbelt sett med utfordringer ogskal begrensede bruker bibliotekene (ofte også samtidig!). � Ikke glem at vi har mange kombinasjonsbibliotek (økende antall?) som ivareta ressurser, er nevnt i detmed heleettatt i utredningen! Her er detsom etog stort problem � både Ikke glem atog viutdanningsdelen, harikke mange kombinasjonsbibliotek (økende antall?) skal ivareta at folke-dette dobbelt sett med utfordringer begrensede både KOSTRA og nasjonal bibliotekstatistikk ikke er innrettet på både folke-dette og utdanningsdelen, dobbelt sett med utfordringer begrensede ressurser, er ikke nevnt i detmed heleettatt i utredningen! Her er det etog stort problem at kombinasjonsbibliotek, datamengden er ikke mulig å gjøre etterrettelig med dagens at ressurser, dette er nevntbibliotekstatistikk i det hele tatt i utredningen! Her erpådet et stort problem både KOSTRA ogikke nasjonal ikke er innrettet rapportering og misbrukes dermed ofte ved sammenligninger. både KOSTRA og nasjonal bibliotekstatistikk ikke er innrettet på  kombinasjonsbibliotek, datamengden er ikke mulig å gjøre etterrettelig med dagens � Det har vært svært uheldig at statstilskudd til bibliotekbygg ble lagt inn i kombinasjonsbibliotek, datamengden er ikke mulig å gjøre etterrettelig med dagens rapportering og misbrukes dermed ofte ved sammenligninger. rammetilskuddet tiluheldig kommunene, det gjør mye vanskeligere å få inn finansiert rapportering misbrukes dermed ofte veddet � Det har vært og svært at statstilskudd tilsammenligninger. bibliotekbygg ble lagt i investeringer i nybygg, særlig i mindre kommuner. Nye brukergrupper og gjør � rammetilskuddet Det har vært svært at statstilskudd til bibliotekbygg ble lagt i behovBibliotekaren tiluheldig kommunene, det gjør det mye vanskeligere å få inn finansiert 1/2005 at mange bibliotek ikke har egnede lokaler lengre, det er behov for datarammetilskuddet til kommunene, det gjør det mye vanskeligere å få finansiert investeringer i nybygg, særlig i mindre kommuner. Nye brukergrupper og behov gjør

Minimumsstandarder for de bibliotektjenester brukerne har krav på i lokalsamfunnet, under utdanning og i institusjoner (jfr England). Revisjon av bibliotekloven må ta høyde for alle typer bibliotek og brukerbehov, for det er de samme brukerne som bruker bibliotekene (ofte også samtidig!). � Ikke glem at vi har mange kombinasjonsbibliotek (økende-antall?) som skal ivareta- Innspill Bibliotekutredninga - Innspill - Bibliotekutredninga - Innspill Bibliotekutredninga både folkeog utdanningsdelen, med et dobbelt sett med utfordringer og begrensede ressurser, dette er ikke nevnt i det hele tatt i utredningen! Her er det et stort problem at både KOSTRA og nasjonal bibliotekstatistikk ikke er innrettet på kombinasjonsbibliotek, datamengden er ikke mulig å gjøre etterrettelig med dagens rapportering og misbrukes dermed ofte ved sammenligninger.  � Det har vært svært uheldig at statstilskudd til bibliotekbygg ble lagt inn i GOL KOMMUNE rammetilskuddet til kommunene, det gjør det mye vanskeligere å få finansiert GOL BIBLIOTEK investeringer i nybygg, særlig i mindre kommuner. Nye brukergrupper og behov gjør at mange bibliotek ikke har egnede lokaler lengre, det er behov for dataarbeidsplasser, grupperom, plass til utstillinger og arrangementer m.m. � Når en omfordeling av økonomiske midler er basert på prosjekter, så går en urimelig Gol bibliotek gol.bibliotek@gol.kommune.no Tlf. 32 02 92 80 del av tid og ressurser med til selve prosjektgjennomføringen (planlegging, søking, 3550 Gol www.buskerud.fylkesbibl.no/gol Fax. 32 02 92 85 rapportering etc) og effekten blir ofte kortvarig. Samtidig blir det ofte slik at de største bibliotekene har større muligheter til å stable søknader på beina, og dermed også får en større del av midlene. Det ville vært lønnsomt og mer effektivt å finne en annen måte å fordele statlige midler på, for alle parter. �

Kulturformidling � For folkeog skolebibliotekene er det særlig Den kulturelle skolesekken som det ligger midler til, men her har litteraturen blitt et stebarn sammenlignet med andre kunst- og kulturuttrykk økonomisk sett. Det er fortsatt problematisk å få gjennomført systematisk litteraturformidling i grunnskolen. Det burde minimum vært en abonnementsordning på linje med de andre kunstartene, med nok midler til at en kunne gjennomføre forfatterbesøk, skrivekurs etc for alle grupper på samme trinn, slik at minst to trinn var sikret forfatterbesøk i løpet av grunnskolen. Info.formidling Folkebiblioteket er i dag en viktig møteplass i lokalsamfunnet, og med internett har også brukergruppene blitt enda mer mangfoldige. � Teknologi: Det er fortsatt ingen selvfølge at alle har tilgang til internett og annen teknologi hjemme. Det er derfor viktig at bibliotekene kan tilby adgang til oppdatert teknologi til alle. Lokalt hos oss er sesongarbeidere (flest fra Norden), asylsøkere og bosatte flyktninger, funksjonshemmede og barn og ungdom viktige brukergrupper. � Demokratiutvikling og ytringsfrihet er ingen selvfølge, og biblioteket som samfunnsinstitusjon har en sentral rolle i denne sammenhengen. Men dette krever en faglig bevissthet og et budsjettmessig rom bl.a. til innkjøp som gjør at alle stemmer kan få slippe til, ellers blir det bare honnørord. � Samarbeid med organisasjoner og institusjoner er viktig, men samarbeid krever tid. Det er begrenset hvor mye samarbeid og aktivitet du kan få til med begrensede personalressurser, men lokalkunnskap er også viktig i slikt arbeid, så dette er ikke noe en kan organisere seg ut av ved kommunesammenslåing etc, men som en må satse på. Bibliotekutdanning og etterutdanning Vi har ingen sertifisering av utdanningen pr i dag, slik at hva som helst og hvem som helst kan kalle seg bibliotekar. Det er heller ikke noe sentralt organ som dermed ”godkjenner” hvem som er det, det nærmeste en kommer formelt sett er biblioteksjefdefinisjonen i bibliotekloven (som ser ut til å stå for fall). Dette bør drøftes prinsipielt av ABM, utdanningsinstitusjonene, NBF og BF, slik at en i alle fall kan komme fram til visse retningslinjer jfr Gundersens rapport (NBF, 2004). Ellers er det fare for at faget og yrkeridentitien undermineres. Regionalt nivå Som biblioteksjef i en mindre kommune (4500 innbyggere), er jeg ikke opptatt av antall Bibliotekaren 1/2005 nivåer men at vi har løsningerer som støtter opp under det arbeidet vi skal gjøre. En



Side 29

Bibliotekutdanning og etterutdanning Vi har ingen sertifisering av utdanningen pr i dag, slik at hva som helst og hvem som helst kan kalle seg bibliotekar. Det er heller ikke noe sentralt organ som dermed ”godkjenner” hvem som er det, det nærmeste en kommer formelt sett er biblioteksjefdefinisjonen i bibliotekloven (som ser- Bibliotekutredninga ut til å stå for fall). Dette bør drøftes prinsipielt av ABM, - Innspill Bibliotekutredninga - Innspill - Innspill - Bibliotekutredninga utdanningsinstitusjonene, NBF og BF, slik at en i alle fall kan komme fram til visse retningslinjer jfr Gundersens rapport (NBF, 2004). Ellers er det fare for at faget og yrkeridentitien undermineres. 

Regionalt nivå KOMMUNE GOL Som biblioteksjef i en mindre kommune (4500 innbyggere), er jeg ikke opptatt av antall GOL BIBLIOTEK GOL nivåer men at viKOMMUNE har løsningerer som støtter opp under det arbeidet vi skal gjøre. En GOL imidlertid BIBLIOTEK forutsetninger helt klar: Dersom fylkes-/regionalnivået skal vekk så MÅ lokalnivået styrkes betraktelig i form av omfordeling av ressurser. Mange av de forpliktendesom interkommunalt samarbeid eksempel i Hallingdal), men oppgavene i dag gjøres på regionalt(slik nivåsom kan for løses interkommunalt/lokalt og med et forutsatt omfordelte ressurser.samarbeid (slik som for eksempel i Hallingdal), men forpliktende interkommunalt forutsatt omfordelte ressurser. Kommentarer (lå på ABMs sider på nettet): Gol bibliotek til sakspapirergol.bibliotek@gol.kommune.no Tlf. 32 02 92 80 1. Forslag til struktur for hoveddokument: 3550 Gol Fax. 32 02 92 85 Kommentarer til sakspapirerwww.buskerud.fylkesbibl.no/gol (lå på ABMs sider på nettet): Når en diskuterer begrepet ”Sømløst”, så hadde det vært ønskelig om en hadde fokus på 1. Forslag til struktur for hoveddokument: tjenester/sluttbruker og ikke på institusjoner/forvaltningsnivåer. Rapporten bør koblepå Når en diskuterer begrepet ”Sømløst”, så hadde det vært ønskelig om en hadde fokus prinsipielle mål og visjoner (kap 6) til tjenester, ikke til institusjoner (kapbør 9, 10, 11, 12), tjenester/sluttbruker og ikke på institusjoner/forvaltningsnivåer. Rapporten koble for så å se på nasjonale, regionale og lokale strategier/løsninger/tiltak hvor det også er naturlig prinsipielle mål og visjoner (kap 6) til tjenester, ikke til institusjoner (kap 9, 10, 11, 12), åfordrøfte institusjoner. Dette skal være et dokument for framtida! Til det ser det ut til å bli for så å se på nasjonale, regionale og lokale strategier/løsninger/tiltak hvor det også er naturlig mye ”innvortes” utredning. å drøfte institusjoner. Dette skal være et dokument for framtida! Til det ser det ut til å bli for

mye ”innvortes” utredning. 2. Delutredninger Det ser ut til å være samme preg over utredningene, her tenkes struktur først, så innhold. Hvis 2. Delutredninger en ogpreg tenke nytt, så må en snuher på tenkes det og struktur tenke tjeneste/innhold først, så Detskal ser kunne ut til å snu væresteiner samme over utredningene, først, så innhold. Hvis virkemidler og så legge strukturen! Med tanke på foreslåtte lovendringer, så er det også viktig en skal kunne snu steiner og tenke nytt, så må en snu på det og tenke tjeneste/innhold først, så at utredningene fokuserer på hva som skaltanke værepåminimumsnivået på tjenester. fokusviktig på virkemidler og så legge strukturen! Med foreslåtte lovendringer, så erMed det også sluttbrukeren, så er det helt vesentlig å få utredet flg. områder (sett på tvers av folke-/fagat utredningene fokuserer på hva som skal være minimumsnivået på tjenester. Med fokus på /nasjonalbibliotek sluttbrukeren, så eretc.): det helt vesentlig å få utredet flg. områder (sett på tvers av folke-/fag� Læring og bibliotekbruk på alle nivåer – hva skal til for livslang læring? /nasjonalbibliotek etc.): �� Hvilken rolle kan bibliotekene i næringsdistriktspolitisk med Læring og bibliotekbruk på allehanivåer – hva og skal til for livslangsammenheng, læring? tanke på arbeidsformidling, sysselsetting, nyetablering etc? � Hvilken rolle kan bibliotekene ha i nærings- og distriktspolitisk sammenheng, med � Hvordan kan bibliotekene ivareta formidling av offentlig informasjon, kombinert tanke på arbeidsformidling, sysselsetting, nyetablering etc? med/sett opp mot støtte av demokratiutvikling og ytringsfrihet? � Hvordan kan bibliotekene ivareta formidling av offentlig informasjon, kombinert � Hva skal opp til for å ivareta spesielle brukergrupper brukerbehov på en måte som er med/sett mot støtte av demokratiutvikling ogog ytringsfrihet? fremmende den spesielle enkelte og samfunnet? og brukerbehov på en måte som er � Hva skal til både for å for ivareta brukergrupper � Hvilken rolle skal og kan biblioteket spille som kulturformidler? fremmende både for den enkelte og samfunnet? Hvordanrolle kan bibliotekene bidra til gode virtuelle og fysiske møteplasser? �� Hvilken skal og kan biblioteket spille som kulturformidler?

� Hvordan kan bibliotekene bidra til gode virtuelle og fysiske møteplasser? Så får en drøfte juridiske, organisatoriske og økonomiske løsninger i lys av de tiltak og det nivået på drøfte tjenester som en organisatoriske legger opp til. og økonomiske løsninger i lys av de tiltak og det Så får en juridiske,

nivået på tjenester som en legger opp til. Det er sikkert mye mer som kunne vært nevnt, men jeg håper at disse innspillene kan bringes videre til ABM-utvikling snarest. Det er sikkert mye mer som kunne vært nevnt, men jeg håper at disse innspillene kan bringes videre til ABM-utvikling snarest. Med vennlig hilsen GOL BIBLIOTEK Med vennlig hilsen GOL BIBLIOTEK Hanne Brunborg biblioteksjef Hanne Brunborg biblioteksjef Side 30

Bibliotekaren 1/2005

Tam Tam

Fra førstebibliotekar Knut Hegna ved Informatikkbiblioteket, Universitetet i Oslo, har postlista biblioteknorge@nb.no mottatt denne epistelen, under tittelen ”Lys i mørket”. Anledningen var utvilsomt den litt ugreie diskusjonen som fulgte Tord Høiviks innlegg ”Kan biblioteknorge ordstyres?” Og bak dette igjen lurer selvfølgelig den ustoppelige munndiaretiker Steinar Lakså i Torsken. Det hele ser ut til å være et uløselig problemkompleks. Med lyspærvitsen fra Knut Hegna er situasjonen likevel til å bære - en stund til: Question: How many internet mail list subscribers does it take to change a light bulb? Answer: 1,331: 1 to change the light bulb and to post to the mail list that the light bulb has been changed 14 to share similar experiences of changing light bulbs and how the light bulb could have been changed differently. 7 to caution about the dangers of changing light bulbs. 27 to point out spelling/grammar errors in posts about changing light bulbs. 53 to flame the spell checkers. 156 to write to the list administrator complaining about the light bulb discussion and its inappropriateness to this mail list. 41 to correct spelling in the spelling/grammar flames. 109 to post that this list is not about light bulbs and to please take this email exchange to alt. lite.bulb.

203 to demand that cross posting to alt.grammar, alt.spelling and alt.punctuation about changing light bulbs be stopped. 111 to defend the posting to this list saying that we all use light bulbs and therefore the posts *are* relevant to this mail list. 306 to debate which method of changing light bulbs is superior, where to buy the best light bulbs, what brand of light bulbs work best for this technique, and what brands are faulty. 27 to post URLs where one can see examples of diﬀerent light bulbs. 14 to post that the URLs were posted incorrectly, and to post corrected URLs. 3 to post about links they found from the URLs that are relevant to this list which makes light bulbs relevant to this list. 33 to concatenate all posts to date, then quote them including all headers and footers, and then add ”Me Too.” 12 to post to the list that they are unsubscribing because they cannot handle the light bulb controversey. 19 to quote the ”Me Too’s” to say, ”Me Three.” 4 to suggest that posters request the light bulb FAQ. 1 to propose new alt.change.lite. bulb newsgroup. 47 to say this is just what alt. physic.cold_fusion was meant for, leave it here. 143 votes for alt.lite.bulb.

“NetLoan” Automatisk administrasjon og kontroll av alle publikumsmaskiner nårsomhelst.

En forandring åpner døren for andre… Ny programvare i Norge som gir publikum rask, enkel og sikker tilgang til bibliotekets PC-er! NetLoan Pro gir vesentlig bedre utnyttelse av bibliotekets utstyr, samtidig som publikum får lettere tilgang til biblioteket på en effektiv måte. Programmet gir personalet full kontroll over bibliotekets PC-ressurser, og kostnadene ved administrasjon og overvåking blir betydelig mindre. NetLoan Pro beskytter også biblioteket mot uønsket programvare og forbedrer sikkerheten generelt. Uansett hvilket biblioteksystem du bruker kan NetLoan Pro integreres perfekt.

NetLoan Pro

Bibliotekenes IT-senter AS • Malerhaugvn.20 • Pb. 6458 Etterstad • 0605 Oslo • Tlf.: 22 08 34 00 • faks: 22 08 98 80 • salg@bibits.no • www.bibits.no

Apropos metadiskusjonen om postlista biblioteknorge@nb.no?

– der svarene finnes...

Felles lånekort kommer først i Oppland og Østfold Prosjektet Felles lånekort er det tredje prosjektet som er initiert av Biblioteksystemleverandørene, ei gruppe bestående av Nasjonalbiblioteket og representanter for de 5 mest utbredte biblioteksystemene i norske bibliotek. Det dreier seg om Bibsys, Biblioﬁl, Aleph, Tidemann og Mikromarc. De samarbeider godt om dette prosjektet, slik de gjør i andre praktiske koordineringsspørsmål. I forrige nummer av Bibliotekaren fortalte vi om noe av arbeidet som gjøres. Tekst & foto

Erling Bergan - Felles lånekort er et prosjekt som drives av systemleverandørene i felleskap, og alle systemene som er med i prosjektet følger en felles tidsplan, forteller Øystein Reiersen. Han er prosjektleder for Felles lånekort. - Tidsplanen tilsier, for alle systemenes vedkommende, at mesteparten av utviklingen skal være ferdig til 13. desember, sier han, og legger til: - Det er deretter satt av 2 måneder til intern testing i prosjektgruppa. Fra midten av februar til midten av mai vil lånekortet og programvaren bli testet i 11 bibliotek i Oppland og Østfold. Hvis testen går bra, vil programvaren bli gjort allment tilgjengelig i biblioteksystemene i løpet av sommeren, avhengig av releaseplanene i det enkelte system.

Imponerende samarbeid Systemleverandørgruppa har eksistert i ﬂere år og viser en imponerende evne til samarbeid, til tross for det konkurranseSide 32

forholdet de står i når det gjelder å utvide kundebasen og utvikle nye tjenester for bibliotekene. Tidligere har systemleverandørgruppa gjennomført to prosjekter som i dag er i utstrakt bruk i bibliotekene: Norsk biblioteknummer med løsning for nedlasting av bibliotekdata fra Base bibliotek til biblioteksystemene og fjernlånsprotokollen NILL. - Det nye prosjektet med felles lånekort er nok likevel det største prosjektet vi har tatt på oss. Gruppa søkte derfor ekstern delﬁnansiering hos ABM-utvikling gjennom programmet Norsk digitalt bibliotek, forteller Reiersen, som altså er engasjert som prosjektleder med basis i disse midlene. Til daglig er han ansatt ved Bibliotekenes IT-senter (BIBITS). - Felles lånekort har som hovedmål å utvikle et felles lånekort for personlige bibliotekbrukere i Norge og å etablert et felles lånerregister for personlige bibliotekbrukere i Norge. Vi ser for oss at et slikt felles

lånerregister også vil være et nyttig redskap i den framtidige utviklingen av sømløse bibliotektjenester, særlig innen brukerinitiert fjernlån, sier Øystein Reiersen.

Elleve testbibliotek Det er altså elleve bibliotek i Østfold og Oppland som skal teste løsninga i en tre-måneders periode i vår. Det er nedsatt en referansegruppe som består av representanter fra Oppland fylkesbibliotek, Høgskolen i Gjøvik, Gjøvik bibliotek, Vestre Toten folkebibliotek, Østre Toten folkebibliotek, Søndre Land folkebibliotek, Nordre Land folkebibliotek, Østfold fylkesbibliotek, Høgskolen i Østfold, Fredrikstad bibliotek, Sarpsborg bibliotek, Moss bibliotek og Spydeberg bibliotek. Planen er at programvaren skal bli allment tilgjengelig i alle biblioteksystemene i løpet sommeren. - Vi vil anbefale at bibliotek som planlegger innkjøp av et Bibliotekaren 1/2005

Øystein Reiersen er prosjektleder for Felles lånekort: - Prosjektet drives av systemleverandørene i felleskap og følger en felles tidsplan.

større antall lånekort tar kontakt med oss for å sikre at lånekortene blir kompatible med Felles lånekort, påpeker Reiersen. De nye lånekortene vil ha unike nummer, tildelt av Nasjonalbiblioteket. De må benytte en spesiell type strekkoder og de må ha strekkoden plassert et spesielt sted på kortet. Kortene vil også ha lik logo - logoen til Norsk digitalt bibliotek - så andre bibliotek kan se at dette er et felles lånekort. Disse elementene er viktige for at det hele skal fungere. Lånekort utstedt ved ett bibliotek, skal ikke bare kunne brukes i betjente skranker ved andre samarbeidende bibliotek. De skal også kunne brukes i disse bibliotekenes utlånsautomater. – Dette har ikke bare vært enkelt, kan Reiersen avsløre.

Plassering av strekkoden - Vi har støtt på problemer. Vi har måttet ﬁnne et minste felles multiplum i forhold til hva som kan leses i ulike bibliotek. Derfor er plasseringen av strekkoden på kortet så viktig. - Status i prosjektet i dag er at vi har etablert database og programmer for et felles lånerregister. Vi er nesten ferdig med utviklingen av integrasjon mellom de enkelte biblioteksystemene og det sentrale lånerregisteret. Det er laget et opplegg for at studentkort ved høgskoler og universitet kan benyttes som Felles lånekort. Vi har satt opp ett sett med krav som stilles for at et lånekort kan tilknyttes ordningen. Det er laget et forslag til design for forsida av Felles lånekort. (Det er ikke krav om at

Bibliotekaren 1/2005

dette designet må benyttes, men det vil bli benyttet av referansebibliotekene i testperioden.) Vi er også i ferd med å trykke opp en brosjyre som skal informere brukerne om ordningen og behandlingen av persondata, sier Øystein Reiersen. Han gjør opmerksom på at personopplysningsloven stiller omfattende krav til informasjon og innsyn, og brosjyren er helt nødvendig for å tilfredsstille disse kravene. - Når vil vi ha felles lånekort for alle bibliotek i landet? - Det har vi ingen bestemt formening om. Vi lager en løsning som bibliotekene kan ta i bruk når de selv ønsker det. Det blir opp til bibliotekene å velge om og når de vil slutte seg til dette. Det optimale er jo at brukeren kan forholde seg til samme lånekort i alle bibliotek. Men den eneste måten vi har kunnet løse dette på, praktisk og økonomisk, er å tilby løsninga til de bibliotekene som ønsker å ta den i bruk. Det ﬁnnes ingen statlig styringsmyndighet over alle statlige, kommunale og private bibliotek. Ingen kan påby bibliotek å slutte seg til denne løsninga. - Er det stort volum på testperioden? - Vi trykker 25.000 lånekort til de 11 folkeog høgskolebibliotekene som er med. - Og etter testperioden vil det bli nasjonal lansering med brask og bram? - Vi har planer om et eller annet oﬃsielt arrangement i september. Men det er meningen at det enkelte biblioteksystem kan fase løsningen inn overfor sine bibliotek nokså fort etter at testperioden er over. Vi trenger litt tid til å trekke konklusjoner

etter testperioden. Resultatet er ikke gitt, det er alltid en usikkerhet. Så jeg anbefaler at systemene avventer evalueringen og styringsgruppas behandling i juni. - Samarbeider systemene greit med hverandre? - Ja, det går helt knirkefritt på det praktiske plan.

Studiekort som lånekort - Er det noen av systemene som har problemer med å være med på dette? - Nei, det er ingen som har problemer. Man har litt ulik vekt å løfte for å kunne implementere løsningen. Byrden man bærer er forskjellig. Men alle har tenkt å bære den i mål, sier prosjektleder Øystein Reiersen til slutt. Det er åpenbart BIBSYS som har størst jobb med å utvikle programvare for felles lånekort. Det har dessuten vært et tema fra universitet og høgskoler at studiekortene må kunne brukes som lånekort, også med framtidas felles lånekort. Allerede i dag fungerer studiekortene som lånekort i BIBSYS ved mange læresteder. Hvis de ble tvunget til å velge mellom felles lånekort tilknytta biblioteksamarbeidet og et institusjonens eget studiekort, så ville de nok velge det siste. Dermed var man nødt til å ﬁnne en løsning som åpnet for at studiekort også skal kunne fungere som felles lånekort. Og det har de altså gjort.

Side 33

        

 



                         

Kikk innom Bibliotekarforbundet på veven:

www.bibforb.no Side 34

Korrekt medlemsinfo? BFs medlemsregister blir aldri bedre enn kvaliteten på informasjonen som er lagt inn. Har vi korrekt informasjon om deg? Dersom du har skifta lønn, jobb, telefonnummer, e.l., går du inn på BFs nettsider og finner ”Oppdatering av medlemsregisteret”. Takk for hjelpen!

Bibliotekaren 1/2005

STAVANGER KOMMUNE

Stavanger bibliotek er en integrert del av Sølvberget, Stavanger kulturhus. Sølvberget er et kommunalt foretak i Stavanger kommune. Stavanger bibliotek ble omorganisert 1.4.2004. Februar 2005 åpner ”Nye Stavanger bibliotek” for publikum, med nytt musikkog ﬁlmbibliotek og en ombygd voksenavdeling.

Vikariat ved Stavanger bibliotek Ved Stavanger bibliotek er det ledig et vikariat som bibliotekar (kode 7026) i 100% stilling i perioden 14.03.05-11.03.06. Stillingen er organisatorisk plassert i kultur- og faktabiblioteket. Vedkommende vil inngå som en del av registreringslaget, og katalogisering og klassifikasjon utgjør hoveddelen av stillingen i tillegg til publikumsveiledning og annet forefallende arbeid. Ettermiddagsvakter, lørdags og søndagsvakter inngår i stillingen. Det vil bli lagt vekt på personlig egnethet. Kvalifikasjoner: • Godkjent bibliotekfaglig utdanning. • Det vil bli lagt vekt på serviceinnstilling, samarbeidsevne og evne til selvstendig og målrettet arbeid. • Erfaring fra katalogisering og klassifikasjon er en fordel Nærmere opplysninger om stillingen kan rettes til: Anne Torill S Lura, bibliotekleder kultur- og faktabiblioteket. Tlf: 51 50 71 57/99 42 95 55 E-post: anne.torill.s.lura@stavanger-kulturhus.no Søknadsfrist: 01.02.05 Kopier av attester og vitnemål samt en kortfattet CV legges ved søknaden, som stiles til: Bibliotek- og kulturhussjefen, Sølvberget KF, Postboks 310/320, 4002 Stavanger.

PRØV KLASSEKAMPEN 3 UKER GRATIS!

SEND EN SMS MED KODEORD ABO BIBLIOTEKAREN TIL 1960 og du har avisen på døra i løpet av et par dager! Utfordrer det etablerte

Bibliotekaren 1/2005

Side 35

”Har dere noe om å være glad i dyr?” Kåre Knutsen

Dyrevenner. Forut for sin tid.

Bok om berømte personers forhold til dyr. 176 s. Stort format. Ill. Pris til publikum Kr. 275,”Dette er en innholdsrik og interessant bok som gir et annerledes historisk perspektiv på menneskers engasjement og omtanke for dyr.” Dyrenes Forsvarer. ”Dette er en bok å lære av, å bla i, kose seg med og ta frem igjen – du vil stadig finne nye interessante opplysninger og morsomme episoder. Mange og vakre illustrasjoner bidrar til en perfekt gavebok – fra og til dyrevenner.” Dyrenes Stemme. ”Et must for dyrevenner.” Ole Endresen/Østlandets Blad I Biblioteksentralen eller bokhandel

Vesle-Brunen Forlag

Tlf: 66 80 97 82

Side 36

E-post: vesle-br@online.no

Bibliotekaren 1/2005

Fire veker gratis! Bli kjend med DAG OG TID!

Du får dei fire neste utgåvene av DAG OG TID, ei fri vekeavis for kultur og politikk gratis utan å binde deg. Blir du årsabonnent, kan du velja mellom to bokgåver: 1. Ragnar Hovland: Norske gleder. – Eg les Dag og Tid for å ha noko å slå i bordet med. Herborg Kråkevik

2: «Eg gir ein god dag i det vonde» Fyndord frå Olav Duuns dikting redigert av Otto Hageberg.

En gresk øy... Folegandros er en liten gresk øy i Kykladene. Her kan du ha en rolig ferie i familehotellet Ampelos resort like utenfor den vakre landsbyen Hora. Hotellet er nybygd - i gammel stil. Du kan dyrke dine kreative sider i en opplevelses- og kursferie på øya. Tilbudene spenner fra maling, fisking, dykking og matlaging, til yoga og høsting av oliven. Folegandros danner en perfekt ramme for en aktiv og anderledes ferieoplevelse. Det dansk/greske vertskapet ønsker deg velkommen til en ferie du kan tilpasse dine behov. Se våre nettsider for mer informasjon:

www.folegandros.dk www.ampelosresort.com

Ta kontakt med det same!

DAG OG TID Pilestredet 8, 0180 Oslo • Tlf: 21 50 47 21 • E-post: tinging@dagogtid.no

Medlemmer av Bibliotekarforbundet får 10 % rabatt!

Årsabonnement kostar kr 895,– Tilbodet gjeld nye abonnentar

Leie gård i Sørvest Frankrike?

Medlemmer av Bibliotekarforbundet får 20 % rabatt!

Bibliotekaren 1/2005

www.vagant.com

Gården ligger i et aktivt jordbruksområde i departementet Lot & Garonne mellom Bordeaux og Toulouse og 4 km fra middelalderlandsbyen Penne d’Agenais. Du leier hele gården. Hovedhuset har sengeplass til 12 personer fordelt pa 3 rom, og er fullt utstyrt. Det er 2 bad og 2 kjøkken, samt stor oppholds- og spisestue. Gården har svømmebasseng og egner seg til generasjonsferie, venneferie, aktivitetsferie, gourmetferie, sykkelferie, golfferie og for seminarer o.lign.

Side 37

Bibliotekarforbundet Sekretariatet Leder: Rådgiver: Konsulent: Adresse: Telefon: Fax: E-post: URL:

Monica Deildok Thor Bjarne Stadshaug Eva Trønnes Lakkegt. 21, 0187 Oslo 22 17 04 95 22 17 04 96 bf@bibforb.no www.bibforb.no

Styret Leder Monica Deildok Tlf. jobb: 22 17 04 95, mobil: 41 21 23 57 E-post: monica.deildok@bibforb.no

��

Nestleder Mona Magnussen Universitetsbiblioteket i Tromsø Tlf. jobb: 77 64 41 49, mobil: 41 21 21 55 E-post: mona.magnussen@ub.uit.no

��

Varamedlemmer Olga Skrinde, Fylkesbiblioteket i Akershus Ola Eiksund, Arendal bibliotek Guri S. Haugan, Levanger bibliotek Roger Dyrøy, Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap Signe Witsø, Høgskulen i Sogn og Fjordane

��

Styremedlemmer Hanne Brunborg, Gol bibliotek Ritha Helland, bibliotekstudent Lone Johansen, Malakoff videregående skole Richard Madsen, Sørfold folkebibliotek Klaus Jøran Tollan, Høgskolen i Hedmark

��

�

��

�

��

�

��

Lokallag Finnmark Mari Lundevall Finnmark fylkesbibliotek, Telefon: 78 40 71 75 E-post: E-post: mari.lundevall@ffk.no

Sogn og Fjordane Marit Lofnes Mellingen Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Telefon: 57 65 50 14 E-post: marit.mellingen@norge.no

Vestfold Mait Bunæs Gossner Horten bibliotek Telefon: 33 08 53 26 E-post: maritb@horten.folkebibl.no

Troms Stine Fjeldsøe Tromsø bibliotek, Telefon: 77 68 37 02 E-post: stine@tromso.folkebibl.no

Hordaland Siri Sjursen Hordaland fylkesbibliotek Telefon: 55 23 93 74 E-post: siri.sjursen@hordaland-f.kommune.no

Buskerud Anne Foss Buskerud fylkesbibliotek Telefon: 32 80 63 55 E-post: foss@buskerud.fylkesbibl.no

Nordland Ragnhild Merete Hassel Bodin videregående skole Telefon: 75 65 10 17 E-post: merete.hassel@bodin.vgs.no

Rogaland Tove Gausen Sølvberget FK / Stavanger bibliotek Telefon: 51 50 71 41 E-post: tove.gausen@stavanger-kulturhus.no

Hedmark og Oppland Jan Erik Sandhals Gran bibliotek Telefon: 61 32 72 44 Epost: jan.erik.sandhals@gran.kommune.no

Trøndelag Sølvi Eriksen Lind Universitetsbiblioteket i Trondheim Telefon: 73 55 03 88 Mobil: 40 22 69 58 Epost: solvi.lind@ub.ntnu.no

Agder Margunn Haugland Kristiansand folkebibliotek Telefon: 38 12 49 13 E-post: margunn.haugland@kristiansand.kommune.no

Østfold Anne Woje Fredrikstad bibliotek, Telefon: 69 38 34 33 E-post: acwo@fredrikstad.kommune.no

Møre og Romsdal Gro J. Sandvik Fegth Fræna vidaregåande skole Telefon: 71 26 64 20 E-post: fvgsbib@online.no

Telemark Kari Madsen Moldvær Porsgrunn bibliotek Telefon: 35 54 71 71 E-post: karim@porsgrunn.folkebibl.no

Side 38

Oslo/Akershus Anne Cathrine Undhjem Fylkesbiblioteket i Akershus Telefon: 63 80 10 20 E-post: cathrine.undhjem@fia.akershus-f.kommune.no

Bibliotekaren 1/2005

Flu Hartberg tegner

Redaktøren skriver

Bygg reis deg! Tidsskriftet Library Journal melder om stabil vekst i bygging av nye bibliotek i USA. De har data 34 år bakover i tid, og tallene forteller om en svak økning i antallet nye og renoverte biblioteklokaler. Når det gjelder størrelsen på prosjektene, har det vært en markant økning. De oppsummerer: “If the pace of construction, the size of projects, and the money spent on public library buildings represents how well libraries are regarded in America, then libraries are prized.” I Norge var antall nye biblioteklokaler ganske stabilt gjennom nittitallet. Det var som regel innvielse av 20-30 nye bibliotek hvert år. Vi var vitne til åpningen av viktige bybibliotek som Tønsbergs ”Under kunnskapens trær”, Steinkjer bibliotek i Dampsaga Kulturhus, det sjøbod-inspirerte Hammerfest bibliotek, Arendal bibliotek ved byens torg og Lillehammer bibliotek langs byens kulturakse. Vi ﬁkk det gedigne nye universitetsbiblioteket ”Georg Sverdrups Hus” på Blindern i Oslo og

Side 39

en rekke nye/ombygde høgskolebibliotek og fagbibliotek landet rundt. Dette har vært prosjekter til glede for brukerne og til inspirasjon for bibliotekkollegaer i kommuner og institusjoner som ennå sliter med utilfredsstillende lokaler. Det ser ut til slutten på nittitallet markerte en endring i denne utviklingen i Norge. Antall nye folkebiblioteklokaler har sunket, selv om det totale kvadratmetertaller holder seg sånn noenlunde. Dette kan skyldes ﬂere forhold. Endring i de statlige tilskuddsordningene er en viktig faktor. Mer press på kommuneøkonomien er en annen. Bransjens svake proﬁlering og symbolbruk på nasjonalt plan kan være en tredje. Politikeres forestilling om at fysiske bibliotek er mindre relevante i en digital og nettbasert tidsalder kan være en fjerde. Under bibliotekkonferansen ”Digital og sosial” i Bergen i november i fjor, påpekte Tron Øgrim at det kan være nødvendig å ta en kamp om målsettingene som ligger bak bibliotek.

Han bekjente seg som tilhenger av politikken til Deichman-sjefen for hundre år siden, Haakon Nyhuus, med å få kunnskap og litteratur ut av magasinene og ut på de åpne hyller til folket. Også i dag gjelder det kampen om den kulturelle allmenningen, hevdet Øgrim: - Sett gjerne andre ord på det. Men det dreier seg om å gjøre verdenskulturen tilgjengelig for alle. Hva slags bibliotekbygninger vil best legge til rette for disse sosiale og kulturelle målsettingene i en stadig fornyende teknologisk setting? I høgskoler og universitet har bibliotekene fusjonert og endret seg til ”læresentra”. I noen kommuner og bydeler har bibliotek fusjonert med helt andre aktører og blitt til offentlige servicekontor. Kommer vi til å se en bølge av ABM-bygninger i årene framover, etter at staten fant det for godt å fusjonere disse tre sektorene? I boka ”Norske folkebibliotekbygninger 1990-2000” skriver Mari Lending, stipendiat ved Arkitekthøgskolen i Oslo: ”I en tid da det oﬀentlige er under

stadig nedbygging, og viktige offentlige institusjoner og møteplasser forsvinner – tenk bare på jernbanestasjonene og postkontorene – er det tvilsomt om det er en klok strategi å utviske det enkelte offentlige bygg. Et folkebibliotek er en offentlig institusjon og det offentlige bør ikke gi slipp på biblioteket verken praktisk eller symbolsk. Det offentlige bør selv stå som byggherre for de offentlige bibliotekene […], fremfor å leie seg inn i bygninger oppført av private utbyggere slik vi ser flere eksempler på.” Det nærmer seg byggestart for det nye hovedbiblioteket i Oslo. Endelige vedtak kan være på plass før sommeren, og dermed kan et av verdens mest spennende folkebibliotek åpne seg for publikum i 2008 eller 2009. Symboleffekten for det norske bibliotekmiljøet kan bli som Alexandria-biblioteket for verdens bibliotekmiljø. La oss håpe Deichman på Vestbanen setter en spenstig og utradisjonell standard, med bibliotekets hensikt tydlig markert i arkitekturen.

Bibliotekaren 1/2005

B-blad Returadresse: Bibliotekarforbundet Lakkegata 21 0187 Oslo

Sitatet: ”Jørgen Bartholdy, formand for Danmarks Bibliotekslederforening mindes, hvordan Jakob Winding en gang som lønforhandler kørte en kommunal embedsmand rundt i manegen. Winding trak tiden ud i det uendelige ved at spise wienerbrød, tale og kommentere alt - også embedsmandens ur. Det stressede embedsmanden så meget at Winding og Bartholdy ﬁk alle kravene igennem - og lidt til.” Fra artikkelen ”Væsentligt om Winding” i dansk BFs tidsskrift ”Bibliotekspressen” 20/2004, der Jørgen Bartholdy omtaler avgående BF-formand Jakob Winding.

Jakob Winding tapte kampen om å lede danske BF videre, og går av etter sju år i formandsstolen. Her som gjest under norske BFs landsmøte i 1999. (Foto: E. Bergan)