Helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse
Glåmdalsregionen 2013 1. 2. 3. 4. 5. 6.
Befolkningssammensetning Oppvekst- og levekårsforhold Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Skader og ulykker Helserelatert atferd Helsetilstand
Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o o o o
Strategisk stab - folkehelse Videregående opplæring Tannhelsetjenesten Kultur, bibliotek og kompetanse
Tallmateriale og statistikk er hentet fra: o o o o o o o
Ungdomsundersøkelsen i Hedmark 2009 Tannhelsetjenesten i Hedmark Nasjonalt folkehelseinstitutt Statistisk sentralbyrå Helsedirektoratet Utdanningsdirektoratet NAV
Oppdatert 17.09.13
Last ned statistikkpakkene: www.hedmark.org/ folkehelsestatistikk
Forord Kunnskap om befolkning, helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse er viktig for et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Hedmark fylkeskommune har gjennom folkehelseloven et ansvar for å ha oversikt over helsetilstanden i fylket og de faktorer som virker inn på den. Fylkeskommunen skal også bistå kommunen i sitt oversiktsarbeid. Statistikkpakkene er ment som en støtte til kommunen i sitt arbeid med kunnskapsgrunnlag. Et tverrsektorielt samarbeid i fylkeskommunen resulterte i første utgave av statistikkpakkene i 2011. Statistikkpakkene er ikke et utfyllende dokument som dekker alle temaer ifht kunnskapsgrunnlag, men er et utvalg statistikk på relevante temaer inn i et større kunnskapsgrunnlag. Dette er andre versjon av pakkene, hvor temainndelingen er gjort etter inndeling som vist i forskrift om oversikt over folkehelsen, 28. juni 2012. Det har også vært mulig for kommunene å komme med innspill til hva som bør være med i statistikkpakkene. Vi tar forbehold om mulige skrive- /trykkfeil, og feil fra eksterne datakilder. Ved spørsmål om statistikkpakkene, kontakt sissel.loekra@hedmark.org
www.hedmark.org/folkehelse
2
3
1. Befolkningssammensetning
1.1 Folkemengde og framskrevet folkemengde 20000 18000
Kommune
Antall
16000
Kongsvinger
17522
14000
Nord-Odal
5141
12000
Nord-Odal
Sør-Odal
7859
10000
Sør-Odal
Eidskog
6288
8000
Eidskog
Grue
5003
6000
Grue
Åsnes
7606
4000
Åsnes
Våler
3844
2000
Våler
Antall
Folkemengde pr. 1.1.12
Kongsvinger
1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012
0
Figur 1.1 Folkemengde 1992-2012 Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
25000
20000 Kongsvinger 15000
Nord-Odal
Antall
Framskrevet folkemengde er beregnet basert på middels vekst i fruktbarhet, forventet levealder, netto innvandring og innenlandsk flyttemønster (MMMM).
Sør-Odal Eidskog
10000
Grue Åsnes
5000
Våler
0 2012 2015 2020 2025 2030 2040
Figur 1.2 Framskrevet folkemengde 2012-2040 Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
4
1. Befolkningssammensetning
1.2 Forventet levealder ved fødsel 1997-2011 Forventet levealder er beregnet med 15 års gjennomsnitt. For hele landet var forventet levealder 82 år for kvinner og 77 år for menn i 1997-2011 . I Hedmark var tallene 81 år for kvinner og 77 år for menn.
Våler (79) Nord-Odal (81)
Åsnes (80) Grue (81)
Sør-Odal Kongsvinger (81) (80)
Eidskog (80)
Figur 1.3 Forventet levealder ved fødsel 1997-2011, kvinner Hvorfor er det geografiske forskjeller i dødelighet? Jon Ivar Elstad skriver i et NOVA-notat fra 2011 om dødelighetsforskjeller blant 25-69-åringer i norske byer. En rekke forklaringer på forskjellene blir diskutert, og han viser at byene med høy dødelighet har særlig høy dødsrisiko blant de lavt utdannede, og disse byene har ofte større inntektsulikhet og mer markant sosial ulikhet. www.nova.no/id/23995.0
Våler (75)
Åsnes (76)
Nord-Odal (76)
Grue (76)
Sør-Odal Kongsvinger (76) (75) Eidskog (75)
Figur 1.4 Forventet levealder ved fødsel 1997-2011, menn Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
5
1. Befolkningssammensetning 1.3 Eneforsørgere og én-personhusholdninger Som eneforsørgere i denne figuren regnes personer som mottar utvidet barnetrygd. Prosenten som oppgis er et gjennomsnitt over en treårsperiode.
30
Barn av eneforsørgere kan ha større sannsynlighet for å tilhøre lavinntektsgruppen enn barn av to foreldre i forhold. SSB utga publikasjonen «Ungdoms levekår» i 1997, og kap. 10 handler om unge eneforsørgere : http://www.ssb.no/a/publikasjo ner/pdf/sa93/sa93.pdf
15
24
25
%
20
19
21
24 19
21
22
24 20
10 5 0
Figur 1.5 Eneforsørgere under 45 år 2009-2011 Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
I tolkningen bør det tas hensyn til alderssammensetningen i kommunen, og spesielt andelen (minste)pensjonister.
18 16
17 17,5
19
18
17,3
18,7 19 17
15,4
14 12 %
Er det en sammenheng mellom å bo alene og å oppleve ensomhet? SSB skriver i samfunnsspeilet 2009/1 om sosial kontakt og ensomhet: Hvem er de ensomme? http://www.ssb.no/sosialeforhold-og-kriminalitet/artiklerog-publikasjoner/hvem-er-deensomme
20
10 8 6 4 2 0
Figur 1.6 Én-personhusholdninger 2011 Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
6
1. Befolkningssammensetning
1.4 Etnisk sammensetning Etnisk sammensetning
14
Andel innvandrer i denne figuren regnes som andel personer med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte bestefedre registrert bosatt i Norge per 1. januar i prosent av befolkningen.
Hele landet
10
Hedmark
8
Kongsvinger
6
Sør-Odal
Nord-Odal
%
Andel innvandrere er relevant i en folkehelsesammenheng fordi mange av statistikkene er relatert til befolkningssammensetningen. En stor del av befolkningsøkningen i Hedmark i årene framover vil være et resultat av innvandring.
12
Eidskog
4
Grue Åsnes
2
Våler
0 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Figur 1.7 Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
Etnisk sammensetning 4,5 4 3,5 3 %
I Hedmark fylkeskommune sin Regionale plan for framtidas flerkulturelle Hedmark 20092012 (2020) skisseres langsiktige mål og satsningsområder innenfor det flerkulturelle Hedmark: http://www.hedmark.org/Hedm ark-fylkeskommune/Omfylkeskommunen/Fag-stab-ogserviceenheter/Kultur-bibliotekog-kompetanse
2,5 2
Europa uten Tyrkia Afrika Asia med Tyrkia Nord-Amerika
1,5 1 0,5 0
Sør- og MellomAmerika Oseania
Figur 1.8 Andel innvandrere fordelt på landbakgrunn i Hedmark Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet 7
2. Oppvekst- og levekårsforhold
2.1 Utdanningsnivå Utdanningsnivå
6
Lang høyere utdanning tilsvarer utdanning på universitets- og høgskolenivå med en varighet på mer enn fire år.
Kongsvinger Nord-Odal
3
Sør-Odal 2
Eidskog Grue
1
Åsnes
0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Siden 1981 har kvinner vært i flertall i høyere utdanning (aldersgruppen 19-24 år). Det er flest menn med lang, høyere utdanning, men forskjellen mellom kjønnene blir mindre for hvert år.
4 %
Utdanning er en viktig påvirkningsfaktor på helse. De siste årene har andelen kvinner med høy utdanning økt i Hedmark som ellers i landet.
5
Våler
Figur 2.1 Andel kvinner (16 år+) med utdanningsnivå universitets- og høgskolenivå, lang Kilde: SSB, tabell 09429
Kvinner
Menn
Landet
6,1 %
8,7 %
Hedmark
3,1 %
4,9 %
5 4
Kongsvinger Nord-Odal
3
Sør-Odal Eidskog
2
Grue Åsnes
1
Våler 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Andel med universitets- og høgskolenivå, lang, 2011
6
%
Rapporten «Sosial ulikhet i helse. En faktarapport» fra folkehelseinstituttet gir en oversikt over sosial ulikhet i helse og diskuterer årsakene til ulikhetene. Utdanning er blant temaene som blir diskutert. http://www.fhi.no/dav/1AE74B1 D58.pdf
Figur 2.2 Andel menn (16 år+) med utdanningsnivå universitets- og høgskolenivå, lang Kilde: SSB, tabell 09429
8
2. Oppvekst- og levekårsforhold 2.2 Husholdninger og inntekt Forskning viser at det er sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Les mer om inntekt og helse på folkehelseinstituttets faktaark om inntekt og helse: http://bit.ly/15pFoBc. NOVAs prosjekt «Barns levekår – betydningen av familiens inntekt» har forsket på hva inntekt kan betyr for barns hverdag. Les mer om prosjektet her: http://www.nova.no/id/22250.0 35 30 25
under 150 000 kr
20 %
150 000 - 249 999 kr
15
250 000 - 349 999 kr
10
350 000 - 449 999 kr 450 000 - 549 999 kr
5
550 000 - 749 999 kr
0
750 000 kr og over
Figur 2.3 Husholdninger etter størrelsen på samlet inntekt 2011 Kilde: SSB, tabell 07183
16 14 12 10 %
Lavinntekt er her beregnet ved 60 % av median, EU skala. Dvs. husholdninger som har en samlet inntekt mindre enn 60 % av medianen, og der EU sin skala er brukt for å vekte stordriftsfordeler i store husholdninger. Antall personer under 18 år i privathusholdninger med lavinntekt, 2011: Antall personer Kongsvinger 486 Nord-Odal 119 Sør-Odal 146 Eidskog 148 Grue 126 Åsnes 167 Våler 90
8
Kongsvinger Nord-Odal Sør-Odal
6
Eidskog
4
Grue
2
Åsnes Våler
0
Figur 2.4 Andel personer under 18 år i privathusholdninger med inntekt under 60 % av medianen (EU-skala) Kilde: SSB, tabell 08764
9
2. Oppvekst- og levekårsforhold
2.3 Arbeidsledighet Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt.
4,5
3,9
4
3,4
3,5
%
3 2,5
2,7
2,7
3,3
3,2
3,5
2,5 2
2 1,5 1 0,5 0
Figur 2.5 Andel arbeidsledige 2011 Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
140 120 100 Antall
Kongsvinger Nord-Odal
80
Sør-Odal 60
Eidskog Grue
40
Åsnes Våler
20 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Unge arbeidsledige er en utsatt gruppe på arbeidsmarkedet. De har økt risiko for nedsatt psykisk helse. Reneflot og Evensen viser dette i en kunnskapsoppsummering om nordisk forskning om sammenhengen mellom arbeidsledighet og psykisk helse blant unge voksne: http://www.nhv.se/upload/do kument/forskning/Publikation er/NHVRapport/Rapport_Unge_arbei dsledige_og_psykisk_helse_R eneflot_Evensen_2011.pdf
Figur 2.6 Antall registrerte arbeidsledige 15-29 år Kilde: SSB, tabell 09314 10
2. Oppvekst- og levekårsforhold
2.4 Barnehager
100 90
91
85
93
90 87 85 83
80
Andel barn 1-5 år med barnehageplass
70 60 %
Barnehagen er en viktig arena i folkehelsearbeidet. De fleste barn 1-5 år i Hedmark har barnehageplass ( ca 90 %) og mer enn halvparten har fulltidsplass. Barnehagen er første trinn i utdanningsløpet, og betyr mye for senere læring. Det har vært mye oppmerksomhet rundt god kvalitet i barnehagen bl.a. ved ansatte med høy kompetanse og tilstrekkelig antall ansatte per barn(St.meld. nr. 41 20082009).
50
49
46
39
40
38
41 33
25
30
Andel assistenter med førskolelærerutd, fagutd, eller annen pedagogisk utdanning
20 10 0
Figur 2.7 Andel barn med barnehageplass og andel assistenter med pedagogisk utdanning, 2012 Kilde: SSB, tabell 06423
93
90
88
94 81
80
85
89
85
70
Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke
60 %
Gudmund Hernes (2010) peker på barnehagens rolle som middel til å redusere frafall i videregående skole i sin rapport «Gull av gråstein»: http://www.fafo.no/pub/rap p/20147/
100
50 40 30 20 10 0
7
12
18 7
15
11
15
Andel barn i barnehage med oppholdstid 32 timer eller mindre per uke
Figur 2.8 Andel barn med oppholdstid +/- 32 timer per uke Kilde: SSB, tabell 04903
11
2. Oppvekst- og levekårsforhold 2.5 Sykefravær Sykefraværsprosent for legemeldt sykefravær i Hedmark 3. kvartal 2012 var 6,3 %. Bruk av gradert sykemelding har gått opp de siste årene både i landet og i Hedmark. Gradert sykemelding kan medvirke til økt aktivitet og jobbnærvær. 25 20
%
15 10
2007-2009 2008-2010
5
2009-2011
0
Figur 2.9 Andel graderte sykemeldinger i prosent av alle sykemeldinger i løpet av året, 16-69 år Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
Muskel- og skjelettlidelser er den diagnosen som er hyppigst forekommende i sykefraværstilfeller i Hedmark. De fleste som rapporterer om slike plager, rapporterer om smerter fra flere områder. Tidskrift for Den norske legeforening (nr. 23, 2010) skriver at rygglidelser er dominerende årsak til sykefravær og uføreytelser.: http://tidsskriftet.no/article/2049314 Ukjent Andre lidelser Svangerskapssykdommer Sykdommer i luftveiene Psykiske lidelser Sykdommer i nervesystemet Menn i alt Muskel-/skjelettlidelser Kvinner i alt Hjerte- og kar sykdommer Sykdom i fordøyelsesorganene Allment og uspesifisert 0
20
40
60
% Figur 2.10 Andel sykefraværstilfeller i Hedmark etter diagnose, 3. kvartal 2012 Kilde: NAV statistikkportal 12
2. Oppvekst- og levekårsforhold
2.6 Ungdomsundersøkelsen trivsel
Den store folkehelseundersøkelsen blant 10. trinn i ungdomsskoler i Hedmark. Tilsvarende undersøkelse ble gjort i 2001. De aller fleste trives på skolen. Ingen signifikante forskjeller mellom regioner og kjønn. Forholdet til jevnaldrende er svært viktig for barn og unges sosiale og mentale utvikling, og en høy andel sier det er lett å få venner. ellers i landet.
Ungdomsundersøkelsen blant 10. klassinger i Hedmark fra 2009 viste at: • 91 % trives på skolen • 91 % svarer at det er lett å få venner på skolen • 62 % av guttene og 76 % av jentene opplevde stort arbeidspress på skolen det siste året
Hele undersøkelsen kan lastes ned her: http://tinyurl.com/oeogjcj
13
2. Oppvekst- og levekårsforhold
2.7 Ungdomsundersøkelsen: fysisk aktivitet og tobakk 10 % defineres som fysisk inaktive. Det innebærer at de blir svette/andpustne sjeldnere enn en gang per uke. * Signifikant forskjellig
Figur 2.12 Alkohol ukentlig eller oftere. Andel som drakk alkohol ukentlig eller oftere fordelt på kjønn i 2001 og 2009. Figur 2.11 Fysisk inaktive. Andel som defineres som fysisk inaktive, fordelt på regioner og kjønn Det har vært en betydelig nedgang i andel røykere i Norge, de senere år – spesielt blant ungdom. Dette bekreftes av ungdomsundersøkelsen. Trenden er motsatt for snus. Andel som bruker snus daglig har økt 7 prosentpoeng fra 2001 – 2009. Snusbruk har økt mye hos jentene. Det er verdt å merke seg at snusbruk trolig har økt ytterligere siden 2009.
Figur 2.13 Røyking daglig eller av og til. Andel som røyker daglig eller av og til, fordelt på regioner og kjønn.
Figur 2.14 Snusbruk, daglig eller av og til. Andel som bruker snus daglig eller av og til, fordelt på regioner og kjønn.
14
2. Oppvekst- og levekårsforhold
2.8 Frafall og miljø i videregående opplæring Det har vært en positiv utvikling på frafallstall for Hedmark. I 2011 hadde Hedmark en gjennomstrømning (andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år) på 68,2 prosent, mens landsgjennomsnittet var på 70%. 40 35
% standardisert
30 25
2005-2007
20
2006-2008
15
2007-2009
10
2008-2010 2009-2011
5 0
Figur 2.15 Frafall i videregående skole Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
Diagrammet viser beregnede indekser fra Elevundersøkelsen. Indeksene er basert på en del av de obligatoriske spørsmålene i Elevundersøkelsen. Indeksene er basert på kvalitative indikatorer som i etterkant er gitt en tallverdi. Det er derfor ikke mulig å sammenlikne resultatene på tvers av indekser ved for eksempel å regne ut et gjennomsnitt for alle indeksene. Mestring Karriereveiledning Medbestemmelse Faglig veiledning Motivasjon Mobbing på skolen Fysisk læringsmiljø Sosial trivsel Elevdemokrati Trivsel med lærerne Faglig utfordring
Nasjonalt Hedmark
0
1
2
Indeks* Figur 2.16 Indekser fra elevundersøkelsen 2011-2012
3
4
5
*Skala 1-5 der høy verdi betyr positivt resultat for alle indeksene unntatt mobbing. For mobbing betyr lav verdi liten forekomst av mobbing. Kilde: Skoleporten.no
15
2. Oppvekst- og levekårsforhold 2.9 Trivsel og mobbing i grunnskolen
%
Det er generelt svært små forskjeller i resultatene både nasjonalt og i Hedmark fra år til år. Sosial trivsel og mobbing er to indikatorer som har endret seg lite de siste årene Andelen omfatter de som har svart at de trives godt eller svært godt på spørsmålet ”Trives du godt på skolen?”. 5 års glidende gjennomsnitt. Der det mangler verdier er det pga. personvernhensyn pga. lite tallgrunnlag. 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0
84
87
8688
8588
84
89 79
88
84
89
8788
83
91
8284
10. trinn 7. trinn
Figur 2.17 Trivsel 7. og 10. trinn, 2008-2012 Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
%
Inkludert er de som har svart ”2 eller 3 ganger i måneden”, ”omtrent 1 gang i uken” eller ”flere ganger i uken” på spørsmålet ”Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene?”. Tallene er kjønnsstandardisert, noe som betyr at det er tatt hensyn til fordelingen av gutter og jenter i kommunen. 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0
10. trinn 9 9
9 8
11 9
11 9
13 9
12
8
9 13
7 5
9
5
7. trinn
Figur 2.18 Mobbing 7. og 10. trinn, 2008-2012 Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet 16
3. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø
3.1 Skiløyper og sykkel, gangveier/turstier
800 Samlet lengde maskinpreparerte skiløyper
234
Røros
Os
0 Folldal
0 Alvdal
Tolga
Engerdal
0
60 Holtålen
120
110
Rendalen
Stor-Elvdal
Elverum
Våler
Åsnes
Grue
Eidskog
Sør-Odal
Nord-Odal
Stange
Løten
300
0 Åmot
130
250 150
145 0
Ringsaker
0
110
60
200180
Trysil
170
300
295
Tynset
350
Hamar
900 800 700 600 500 400 300 200 100 0
Kongsvinger
km
Skiløyper, basert på KOSTRA(KOmmune-STat-RApportering) -tall. SSB publiserer ureviderte tall for kommunene 15. mars, og opprettede tall 15. juni. Før publiseringen 15. juni har kommunene hatt anledning til å rette feil og mangler i sine data, og SSB har gjennomført kvalitetskontroller og revisjon av datamaterialet. De ureviderte nøkkeltallene pr. 15. mars kan være beheftet med feil.
Figur 3.1 Samlet lengde maskinpreparerte skiløyper, 2011 Kilde: SSB tabell 04908
Sykkel-, gangveier/ turstier, basert på KOSTRA-tall
Km per 10 000 innb.
300
265
Sykkel-, gangveier/turstie r mv. m/kom. driftsansvar per 10 000 innb
250 200 152
150
131 81
100 50
15 21 10
30
14
24 19
0
18 21 18
5 15
Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Røros Holtålen
0
31 28 32 27
65
32 41
Figur 3.2 Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per 10 000 innb, 2011 Kilde: SSB tabell 04908
17
3. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø
3.2 Bibliotek og driftsutgifter kultur og idrett Bibliotek, KOSTRA, tall for Eidskog 2006-2011 mangler.
Antall besøk per innbygger
8 7
Kongsvinger
6
Nord-Odal
5
Sør-Odal
4
Eidskog
3
Grue
2
Åsnes
1
Våler
0 2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
Figur 3.3 Besøk i folkebibliotek per innbygger 2006-2012 Kilde: SSB tabell 06936
Kultur og idrett. Kommunene i Norge brukte i gjennomsnitt 1790 kroner per innbygger til kulturformål i 2011. Tallene er hentet fra KOSTRA. 450 400 350
Kroner
300 250 200 150 100 50 0
Folkebibliotek Idrett Aktivitetstilbud barn og unge Kommunale kulturog musikkskoler Muséer Andre kulturaktiviteter
Figur 3.4 Netto driftsutgifter kultur og idrett per innbygger, konsern 2011 Kilde: SSB tabell 06936
18
4. Skader og ulykker
60
2002-2011
2001-2010
2000-2009
1999-2008
1998-2007
Eidskog 1997-2006
0 1996-2005
Sør-Odal 1995-2004
10 1994-2003
Nord-Odal
1993-2002
20
1992-2001
Kongsvinger
1991-2000
30
1990-1999
Hedmark
1989-1998
40
1988-1997
Hele landet
1987-1996
50
1986-1995
Antall døde per 100 000, standardisert
4.1 Dødelighet og personskader etter ulykker
Grue Åsnes Våler
Figur 4.1 Dødelighet (0-74 år), ulykker Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
16 14 13,2 Antall per 1000, standardisert
Strategiplanen «Ulykker i Norge. Nasjonal strategiplan for forebygging av ulykker som medfører personskader 20092014» har bl. a. som mål at det tverrsektorielle arbeidet med å forebygge ulykker skal forbedres. Les rapporten her.
12
14,1 12,6
13,2
13,7 13,9
12,7
11,5
12,1
10 2009-2011 Personskader etter ulykker (S00-T35)
8 6 4 2
2,2 2,2 2,3 2,1 2,5 2,3 2,1
2
1,6
2009-2011 Hoftebrudd (S72)
0
HTTP://tinyurl.com/mcsrn3d
Figur 4.2 Personskader etter ulykker 2009-2011 Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
19
5. Helserelatert atferd
5.1 Friluftsaktiviteter og levevaner Friluftsaktiviteter, andel personer som har deltatt på ulike aktiviteter i løpet av de siste 12 måneder, SSB levekårsundersøkelse 2012 Badet i salt- eller ferskvann Stått alpint, snowboard eller telemark Stått på skøyter på islagte vann eller vassdrag Vært på kortere skitur i skogen eller på fjellet Vært på lengre skitur i skogen eller på fjellet
Østlandet ellers Akershus og Oslo Hele landet
Vært på tur med sykkel i naturen Vært på kortere fottur i skogen eller på fjellet Vært på lengre fottur i skogen eller på fjellet 0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
%
Figur 5.1 Friluftsaktiviteter 2012 Kilde: SSB tabell 09102
Levevaner, SSB levekårsundersøkelse 2008
Drikker sukkerholdige drikker daglig Spiser grønnsaker daglig Fedme (kroppsmasseindeks >=30) Østlandet unntatt Oslo og Akershus
Overvektig (kroppsmasseindeks… Mosjonerer aldri
Hele landet
Røyker daglig Drikker alkohol 2 eller flere ganger… 0
20
%
40
60
Figur 5.2 Levevaner 2008 Kilde: SSB tabell 06189 20
6. Helsetilstand
6.1 Tannhelsestatistikk 2012 Visjonen til Tannhelsetjenesten i Hedmark er: «en viktig medspiller for god helse». Tannhelsetjenesten har som ett av sine mål å være pådriver og medspiller i folkehelsearbeidet. Gjennom ”Sukkerkrigen” har Tannhelsetjenesten siden 2005 samarbeidet med Folkehelseseksjonen i Hedmark fylkeskommunen for å redusere sukkerforbruket i Hedmark med 50 % blant barn og unge. Hvert år registreres tannhelseopplysninger for 5-, 12- og 18-åringer i hele landet. Hedmark har som mål at tannhelsen for indikatorårskullene skal være bedre enn landsgjennomsnittet.
Tabell 6.1 Andel personer (%) uten karies eller fyllinger Kommune
3-åringer
5-åringer
12-åringer
18-åringer
Tynset
98%
93%
66%
35%
Alvdal
97%
96%
76%
29%
Tolga
96%
83%
55%
26%
Os
100%
90%
68%
8%
Folldal
93%
80%
90%
44%
Rendalen/Stor Elvdal
94%
89%
79%
19%
Røros*
-
77%
66%
24%
Holtålen*
-
88%
80%
21%
Eidskog
94%
94%
68%
22%
Nord-Odal
94%
88%
69%
39%
Sør-Odal
97%
83%
73%
24%
Grue
93%
89%
71%
33%
Åsnes
98%
79%
58%
13%
Våler
96%
90%
64%
21%
Kongsvinger
93%
81%
60%
25%
Hamar
92%
84%
68%
31%
Stange (Åkershagan)
96%
82%
66%
28%
Løten
94%
75%
68%
20%
Ringsaker
96%
82%
68%
33%
Trysil
100%
87%
68%
24%
Elverum
94%
86%
60%
24%
Engerdal
100%
73%
45%
8%
Åmot
100%
91%
64%
23%
Hedmark
95%
84%
65%
26%
Landet
-
81%
55%
18%
Kilde: Tannhelsetjenesten i Hedmark og *Tannhelsetjenesten i Sør-Trøndelag21
6. Helsetilstand
6.2 Ny karieserfaring og antall tenner uten hull
100
Uten ny karieserfaring i 2012
83,485,5 80
82,7 77,8 61,7 56,7
%
60
Hele landet 40
Hedmark
20
0 5-åringer 12-åringer 18-åringer
Figur 6.1 Andel uten ny karieserfaring 2012 Kilde: SSB tabell 04920
Gjennomsnitt antall tenner med hull eller fylling i 2012
Antall tenner med hull/ fylling
5 4
4
3,3 3 Hele landet
2 1
Hedmark 1 0,6 0,6
0,8
0 5-åringer 12-åringer 18-åringer
Figur 6.2 Antall tenner med karieserfaring per 5åring, 12-åring og 18-åring, 2012 Kilde: SSB tabell 04920 22
6. Helsetilstand
6.3 Dødelighet hjerte- karsykdom og kreft Statistikken er basert på opplysninger i Dødsårsaksregisteret.
Antall døde pr 100 000 innbygger, stand.
140 120 100 80
Kreft, menn
60
Kreft, kvinner
40
Hjerte-kar menn Hjerte kar-kvinner
*
20 0 Hele landet
Hedmark
Figur 6.3 Antall døde per 100 000 innbyggere (0-74 år) per år fordelt på kjønn. 2002-2011 Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
180
140 120 100 80 60
Hele landet Hedmark Kongsvinger Nord-Odal Sør-Odal
40
Eidskog
20
Grue
0
Figur 6.4 Hjerte- og karsykdommer
Åsnes Våler
Antall døde per 100 000 innb., stand
Antall døde per 100 000 innb., stand.
Antall døde per år pr 100 000 innbyggere 0-74 år, standardisert 160 140 120 100 80 60 40 20 0
Figur 6.5 Dødelighet kreft Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
23
6. Helsetilstand
6.4 KOLS og type 2-diabetes Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Begrunnelsen for valg av indikator fra folkehelseinstituttet: Befolkningens bruk av sykehustjenester kan gi en viss pekepinn på viktige trekk ved så vel helsetjenester som helsetilstand 6,5
antall per 1000, stand.
7 6 5
4,3
4
4,2
4,2
3,1
3
4,3
3,1
4,7 3,6
2 1 0
Figur 6.6 KOLS: antall pasienter 45+ innlagt i somatiske sykehus per 1000 innb. per år, 2009-2011
Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
Brukere av legemidler utlevert på resept. Legemidler til pasienter i sykehus eller sykehjem hentes ikke ut på resept og er derfor ikke med i denne statistikken. antall per 1000, stand.
60
52,1
50 40
39 31,9
38
51,5 43,1
54,7 48,1
43,9
30 20 10 0
Figur 6.7 Brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes (30-74 år), 2009-2011 Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
24
6. Helsetilstand
6.5 Hjerneslag og høyt blodtrykk
Antall per 100 000, stand.
Statistikken er basert på opplysninger fra Dødsårsaksregisteret. I dette diagrammet er mange av tallene skjult pga. personvernhensyn. 30 25 20 15 kjønn samlet
10 5
kvinner
0
menn
Figur 6.8 Dødelighet (0-74 år) hjerneslag, 2002-2011 Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
Høyt blodtrykk vil over tid øke risikoen for hjerneslag og hjerteinfarkt. LHL (http://tinyurl.com/llf5us8) skriver at de siste 30 år har blodtrykksnivået i den norske befolkningen falt. Samtidig ser vi at færre dør av hjerneslag. Forskere tror at redusert blodtrykk kan forklare halvparten av denne nedgangen. Livsstilsråd med vekt på å holde normal kroppsvekt, et kosthold med mindre salt, mer frukt, grønnsaker og magre melkeprodukter, samt økt fysisk aktivitet og moderasjon i alkoholforbruket har vist seg å kunne senke trykket hos personer med moderat forhøyet blodtrykk (Stamler et al; Appel et al; Sacks F.M. et al; Lee C.D. et al.) 95
antall per 1000, stand.
100 80 60
65,2
73,8
87,7 73,7 62
68,3
76,8
65,3
40 20 0
Figur 6.9 Personer 0-74 år i kontakt med primærhelsetjenesten pga høyt blodtrykk, 2010-2011 Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
25
Ressurser i kommunen Her er noen få eksempler på ressurser i kommunen som kan påvirke utviklingen av befolkningens helse: Frivilligsentral Frisklivssentral Frivillige organisasjoner Idrett Kultur Nærmiljøanlegg Ungdomshus Sosiale møteplasser Ungdomsmedvirkning Gang- og sykkelveier Stier mm.
26
Referanser Hernes, Gudmund. 2010. Gull av gråstein. Tiltak for å redusere frafall i videregående opplæring. Fafo-rapport 2010:03 Elstad, Jon Ivar. 2011. Hva er det med Arendal og Ålesund – og Oslo? Om dødelighetsforskjeller mellom norske byområder. NOVA notat nr 1/11. Evensen, Miriam og Reneflot, Anne. 2011. Arbeidsledighet og psykisk helse blant unge i Norden. En kunnskapsoversikt. NHVs Rapportserie 2011:1 R. Nasjonalt folkehelseinstitutt, redaktører: Øyvind Næss , Marit Rognerud og Bjørn Heine Strand. 2007. Sosial ulikhet i helse. En faktarapport. Rapport 2007:1
27
Foto: Microsoft
Foto: Tove Krattebøl
Foto: Tove Krattebøl
Foto: Tove Krattebøl
Foto: Tove Krattebøl
www.hedmark.org/folkehelse
28