Issuu on Google+

Helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Glåmdalsregionen 2013 1. 2. 3. 4. 5. 6.

Befolkningssammensetning Oppvekst- og levekårsforhold Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Skader og ulykker Helserelatert atferd Helsetilstand

Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o o o o

Strategisk stab - folkehelse Videregående opplæring Tannhelsetjenesten Kultur, bibliotek og kompetanse

Tallmateriale og statistikk er hentet fra: o o o o o o o

Ungdomsundersøkelsen i Hedmark 2009 Tannhelsetjenesten i Hedmark Nasjonalt folkehelseinstitutt Statistisk sentralbyrå Helsedirektoratet Utdanningsdirektoratet NAV

Oppdatert 17.09.13

Last ned statistikkpakkene: www.hedmark.org/ folkehelsestatistikk


Forord Kunnskap om befolkning, helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse er viktig for et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Hedmark fylkeskommune har gjennom folkehelseloven et ansvar for å ha oversikt over helsetilstanden i fylket og de faktorer som virker inn på den. Fylkeskommunen skal også bistå kommunen i sitt oversiktsarbeid. Statistikkpakkene er ment som en støtte til kommunen i sitt arbeid med kunnskapsgrunnlag. Et tverrsektorielt samarbeid i fylkeskommunen resulterte i første utgave av statistikkpakkene i 2011. Statistikkpakkene er ikke et utfyllende dokument som dekker alle temaer ifht kunnskapsgrunnlag, men er et utvalg statistikk på relevante temaer inn i et større kunnskapsgrunnlag. Dette er andre versjon av pakkene, hvor temainndelingen er gjort etter inndeling som vist i forskrift om oversikt over folkehelsen, 28. juni 2012. Det har også vært mulig for kommunene å komme med innspill til hva som bør være med i statistikkpakkene. Vi tar forbehold om mulige skrive- /trykkfeil, og feil fra eksterne datakilder. Ved spørsmål om statistikkpakkene, kontakt sissel.loekra@hedmark.org

www.hedmark.org/folkehelse

2


3


1. Befolkningssammensetning

1.1 Folkemengde og framskrevet folkemengde 20000 18000

Kommune

Antall

16000

Kongsvinger

17522

14000

Nord-Odal

5141

12000

Nord-Odal

Sør-Odal

7859

10000

Sør-Odal

Eidskog

6288

8000

Eidskog

Grue

5003

6000

Grue

Åsnes

7606

4000

Åsnes

Våler

3844

2000

Våler

Antall

Folkemengde pr. 1.1.12

Kongsvinger

1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012

0

Figur 1.1 Folkemengde 1992-2012 Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet

25000

20000 Kongsvinger 15000

Nord-Odal

Antall

Framskrevet folkemengde er beregnet basert på middels vekst i fruktbarhet, forventet levealder, netto innvandring og innenlandsk flyttemønster (MMMM).

Sør-Odal Eidskog

10000

Grue Åsnes

5000

Våler

0 2012 2015 2020 2025 2030 2040

Figur 1.2 Framskrevet folkemengde 2012-2040 Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet

4


1. Befolkningssammensetning

1.2 Forventet levealder ved fødsel 1997-2011 Forventet levealder er beregnet med 15 års gjennomsnitt. For hele landet var forventet levealder 82 år for kvinner og 77 år for menn i 1997-2011 . I Hedmark var tallene 81 år for kvinner og 77 år for menn.

Våler (79) Nord-Odal (81)

Åsnes (80) Grue (81)

Sør-Odal Kongsvinger (81) (80)

Eidskog (80)

Figur 1.3 Forventet levealder ved fødsel 1997-2011, kvinner Hvorfor er det geografiske forskjeller i dødelighet? Jon Ivar Elstad skriver i et NOVA-notat fra 2011 om dødelighetsforskjeller blant 25-69-åringer i norske byer. En rekke forklaringer på forskjellene blir diskutert, og han viser at byene med høy dødelighet har særlig høy dødsrisiko blant de lavt utdannede, og disse byene har ofte større inntektsulikhet og mer markant sosial ulikhet. www.nova.no/id/23995.0

Våler (75)

Åsnes (76)

Nord-Odal (76)

Grue (76)

Sør-Odal Kongsvinger (76) (75) Eidskog (75)

Figur 1.4 Forventet levealder ved fødsel 1997-2011, menn Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet

5


1. Befolkningssammensetning 1.3 Eneforsørgere og én-personhusholdninger Som eneforsørgere i denne figuren regnes personer som mottar utvidet barnetrygd. Prosenten som oppgis er et gjennomsnitt over en treårsperiode.

30

Barn av eneforsørgere kan ha større sannsynlighet for å tilhøre lavinntektsgruppen enn barn av to foreldre i forhold. SSB utga publikasjonen «Ungdoms levekår» i 1997, og kap. 10 handler om unge eneforsørgere : http://www.ssb.no/a/publikasjo ner/pdf/sa93/sa93.pdf

15

24

25

%

20

19

21

24 19

21

22

24 20

10 5 0

Figur 1.5 Eneforsørgere under 45 år 2009-2011 Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet

I tolkningen bør det tas hensyn til alderssammensetningen i kommunen, og spesielt andelen (minste)pensjonister.

18 16

17 17,5

19

18

17,3

18,7 19 17

15,4

14 12 %

Er det en sammenheng mellom å bo alene og å oppleve ensomhet? SSB skriver i samfunnsspeilet 2009/1 om sosial kontakt og ensomhet: Hvem er de ensomme? http://www.ssb.no/sosialeforhold-og-kriminalitet/artiklerog-publikasjoner/hvem-er-deensomme

20

10 8 6 4 2 0

Figur 1.6 Én-personhusholdninger 2011 Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet

6


1. Befolkningssammensetning

1.4 Etnisk sammensetning Etnisk sammensetning

14

Andel innvandrer i denne figuren regnes som andel personer med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte bestefedre registrert bosatt i Norge per 1. januar i prosent av befolkningen.

Hele landet

10

Hedmark

8

Kongsvinger

6

Sør-Odal

Nord-Odal

%

Andel innvandrere er relevant i en folkehelsesammenheng fordi mange av statistikkene er relatert til befolkningssammensetningen. En stor del av befolkningsøkningen i Hedmark i årene framover vil være et resultat av innvandring.

12

Eidskog

4

Grue Åsnes

2

Våler

0 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Figur 1.7 Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet

Etnisk sammensetning 4,5 4 3,5 3 %

I Hedmark fylkeskommune sin Regionale plan for framtidas flerkulturelle Hedmark 20092012 (2020) skisseres langsiktige mål og satsningsområder innenfor det flerkulturelle Hedmark: http://www.hedmark.org/Hedm ark-fylkeskommune/Omfylkeskommunen/Fag-stab-ogserviceenheter/Kultur-bibliotekog-kompetanse

2,5 2

Europa uten Tyrkia Afrika Asia med Tyrkia Nord-Amerika

1,5 1 0,5 0

Sør- og MellomAmerika Oseania

Figur 1.8 Andel innvandrere fordelt på landbakgrunn i Hedmark Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet 7


2. Oppvekst- og levekårsforhold

2.1 Utdanningsnivå Utdanningsnivå

6

Lang høyere utdanning tilsvarer utdanning på universitets- og høgskolenivå med en varighet på mer enn fire år.

Kongsvinger Nord-Odal

3

Sør-Odal 2

Eidskog Grue

1

Åsnes

0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Siden 1981 har kvinner vært i flertall i høyere utdanning (aldersgruppen 19-24 år). Det er flest menn med lang, høyere utdanning, men forskjellen mellom kjønnene blir mindre for hvert år.

4 %

Utdanning er en viktig påvirkningsfaktor på helse. De siste årene har andelen kvinner med høy utdanning økt i Hedmark som ellers i landet.

5

Våler

Figur 2.1 Andel kvinner (16 år+) med utdanningsnivå universitets- og høgskolenivå, lang Kilde: SSB, tabell 09429

Kvinner

Menn

Landet

6,1 %

8,7 %

Hedmark

3,1 %

4,9 %

5 4

Kongsvinger Nord-Odal

3

Sør-Odal Eidskog

2

Grue Åsnes

1

Våler 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Andel med universitets- og høgskolenivå, lang, 2011

6

%

Rapporten «Sosial ulikhet i helse. En faktarapport» fra folkehelseinstituttet gir en oversikt over sosial ulikhet i helse og diskuterer årsakene til ulikhetene. Utdanning er blant temaene som blir diskutert. http://www.fhi.no/dav/1AE74B1 D58.pdf

Figur 2.2 Andel menn (16 år+) med utdanningsnivå universitets- og høgskolenivå, lang Kilde: SSB, tabell 09429

8


2. Oppvekst- og levekårsforhold 2.2 Husholdninger og inntekt Forskning viser at det er sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Les mer om inntekt og helse på folkehelseinstituttets faktaark om inntekt og helse: http://bit.ly/15pFoBc. NOVAs prosjekt «Barns levekår – betydningen av familiens inntekt» har forsket på hva inntekt kan betyr for barns hverdag. Les mer om prosjektet her: http://www.nova.no/id/22250.0 35 30 25

under 150 000 kr

20 %

150 000 - 249 999 kr

15

250 000 - 349 999 kr

10

350 000 - 449 999 kr 450 000 - 549 999 kr

5

550 000 - 749 999 kr

0

750 000 kr og over

Figur 2.3 Husholdninger etter størrelsen på samlet inntekt 2011 Kilde: SSB, tabell 07183

16 14 12 10 %

Lavinntekt er her beregnet ved 60 % av median, EU skala. Dvs. husholdninger som har en samlet inntekt mindre enn 60 % av medianen, og der EU sin skala er brukt for å vekte stordriftsfordeler i store husholdninger. Antall personer under 18 år i privathusholdninger med lavinntekt, 2011: Antall personer Kongsvinger 486 Nord-Odal 119 Sør-Odal 146 Eidskog 148 Grue 126 Åsnes 167 Våler 90

8

Kongsvinger Nord-Odal Sør-Odal

6

Eidskog

4

Grue

2

Åsnes Våler

0

Figur 2.4 Andel personer under 18 år i privathusholdninger med inntekt under 60 % av medianen (EU-skala) Kilde: SSB, tabell 08764

9


2. Oppvekst- og levekårsforhold

2.3 Arbeidsledighet Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt.

4,5

3,9

4

3,4

3,5

%

3 2,5

2,7

2,7

3,3

3,2

3,5

2,5 2

2 1,5 1 0,5 0

Figur 2.5 Andel arbeidsledige 2011 Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet

140 120 100 Antall

Kongsvinger Nord-Odal

80

Sør-Odal 60

Eidskog Grue

40

Åsnes Våler

20 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Unge arbeidsledige er en utsatt gruppe på arbeidsmarkedet. De har økt risiko for nedsatt psykisk helse. Reneflot og Evensen viser dette i en kunnskapsoppsummering om nordisk forskning om sammenhengen mellom arbeidsledighet og psykisk helse blant unge voksne: http://www.nhv.se/upload/do kument/forskning/Publikation er/NHVRapport/Rapport_Unge_arbei dsledige_og_psykisk_helse_R eneflot_Evensen_2011.pdf

Figur 2.6 Antall registrerte arbeidsledige 15-29 år Kilde: SSB, tabell 09314 10


2. Oppvekst- og levekårsforhold

2.4 Barnehager

100 90

91

85

93

90 87 85 83

80

Andel barn 1-5 år med barnehageplass

70 60 %

Barnehagen er en viktig arena i folkehelsearbeidet. De fleste barn 1-5 år i Hedmark har barnehageplass ( ca 90 %) og mer enn halvparten har fulltidsplass. Barnehagen er første trinn i utdanningsløpet, og betyr mye for senere læring. Det har vært mye oppmerksomhet rundt god kvalitet i barnehagen bl.a. ved ansatte med høy kompetanse og tilstrekkelig antall ansatte per barn(St.meld. nr. 41 20082009).

50

49

46

39

40

38

41 33

25

30

Andel assistenter med førskolelærerutd, fagutd, eller annen pedagogisk utdanning

20 10 0

Figur 2.7 Andel barn med barnehageplass og andel assistenter med pedagogisk utdanning, 2012 Kilde: SSB, tabell 06423

93

90

88

94 81

80

85

89

85

70

Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke

60 %

Gudmund Hernes (2010) peker på barnehagens rolle som middel til å redusere frafall i videregående skole i sin rapport «Gull av gråstein»: http://www.fafo.no/pub/rap p/20147/

100

50 40 30 20 10 0

7

12

18 7

15

11

15

Andel barn i barnehage med oppholdstid 32 timer eller mindre per uke

Figur 2.8 Andel barn med oppholdstid +/- 32 timer per uke Kilde: SSB, tabell 04903

11


2. Oppvekst- og levekårsforhold 2.5 Sykefravær Sykefraværsprosent for legemeldt sykefravær i Hedmark 3. kvartal 2012 var 6,3 %. Bruk av gradert sykemelding har gått opp de siste årene både i landet og i Hedmark. Gradert sykemelding kan medvirke til økt aktivitet og jobbnærvær. 25 20

%

15 10

2007-2009 2008-2010

5

2009-2011

0

Figur 2.9 Andel graderte sykemeldinger i prosent av alle sykemeldinger i løpet av året, 16-69 år Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet

Muskel- og skjelettlidelser er den diagnosen som er hyppigst forekommende i sykefraværstilfeller i Hedmark. De fleste som rapporterer om slike plager, rapporterer om smerter fra flere områder. Tidskrift for Den norske legeforening (nr. 23, 2010) skriver at rygglidelser er dominerende årsak til sykefravær og uføreytelser.: http://tidsskriftet.no/article/2049314 Ukjent Andre lidelser Svangerskapssykdommer Sykdommer i luftveiene Psykiske lidelser Sykdommer i nervesystemet Menn i alt Muskel-/skjelettlidelser Kvinner i alt Hjerte- og kar sykdommer Sykdom i fordøyelsesorganene Allment og uspesifisert 0

20

40

60

% Figur 2.10 Andel sykefraværstilfeller i Hedmark etter diagnose, 3. kvartal 2012 Kilde: NAV statistikkportal 12


2. Oppvekst- og levekårsforhold

2.6 Ungdomsundersøkelsen trivsel

Den store folkehelseundersøkelsen blant 10. trinn i ungdomsskoler i Hedmark. Tilsvarende undersøkelse ble gjort i 2001. De aller fleste trives på skolen. Ingen signifikante forskjeller mellom regioner og kjønn. Forholdet til jevnaldrende er svært viktig for barn og unges sosiale og mentale utvikling, og en høy andel sier det er lett å få venner. ellers i landet.

Ungdomsundersøkelsen blant 10. klassinger i Hedmark fra 2009 viste at: • 91 % trives på skolen • 91 % svarer at det er lett å få venner på skolen • 62 % av guttene og 76 % av jentene opplevde stort arbeidspress på skolen det siste året

Hele undersøkelsen kan lastes ned her: http://tinyurl.com/oeogjcj

13


2. Oppvekst- og levekårsforhold

2.7 Ungdomsundersøkelsen: fysisk aktivitet og tobakk 10 % defineres som fysisk inaktive. Det innebærer at de blir svette/andpustne sjeldnere enn en gang per uke. * Signifikant forskjellig

Figur 2.12 Alkohol ukentlig eller oftere. Andel som drakk alkohol ukentlig eller oftere fordelt på kjønn i 2001 og 2009. Figur 2.11 Fysisk inaktive. Andel som defineres som fysisk inaktive, fordelt på regioner og kjønn Det har vært en betydelig nedgang i andel røykere i Norge, de senere år – spesielt blant ungdom. Dette bekreftes av ungdomsundersøkelsen. Trenden er motsatt for snus. Andel som bruker snus daglig har økt 7 prosentpoeng fra 2001 – 2009. Snusbruk har økt mye hos jentene. Det er verdt å merke seg at snusbruk trolig har økt ytterligere siden 2009.

Figur 2.13 Røyking daglig eller av og til. Andel som røyker daglig eller av og til, fordelt på regioner og kjønn.

Figur 2.14 Snusbruk, daglig eller av og til. Andel som bruker snus daglig eller av og til, fordelt på regioner og kjønn.

14


2. Oppvekst- og levekårsforhold

2.8 Frafall og miljø i videregående opplæring Det har vært en positiv utvikling på frafallstall for Hedmark. I 2011 hadde Hedmark en gjennomstrømning (andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år) på 68,2 prosent, mens landsgjennomsnittet var på 70%. 40 35

% standardisert

30 25

2005-2007

20

2006-2008

15

2007-2009

10

2008-2010 2009-2011

5 0

Figur 2.15 Frafall i videregående skole Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet

Diagrammet viser beregnede indekser fra Elevundersøkelsen. Indeksene er basert på en del av de obligatoriske spørsmålene i Elevundersøkelsen. Indeksene er basert på kvalitative indikatorer som i etterkant er gitt en tallverdi. Det er derfor ikke mulig å sammenlikne resultatene på tvers av indekser ved for eksempel å regne ut et gjennomsnitt for alle indeksene. Mestring Karriereveiledning Medbestemmelse Faglig veiledning Motivasjon Mobbing på skolen Fysisk læringsmiljø Sosial trivsel Elevdemokrati Trivsel med lærerne Faglig utfordring

Nasjonalt Hedmark

0

1

2

Indeks* Figur 2.16 Indekser fra elevundersøkelsen 2011-2012

3

4

5

*Skala 1-5 der høy verdi betyr positivt resultat for alle indeksene unntatt mobbing. For mobbing betyr lav verdi liten forekomst av mobbing. Kilde: Skoleporten.no

15


2. Oppvekst- og levekårsforhold 2.9 Trivsel og mobbing i grunnskolen

%

Det er generelt svært små forskjeller i resultatene både nasjonalt og i Hedmark fra år til år. Sosial trivsel og mobbing er to indikatorer som har endret seg lite de siste årene Andelen omfatter de som har svart at de trives godt eller svært godt på spørsmålet ”Trives du godt på skolen?”. 5 års glidende gjennomsnitt. Der det mangler verdier er det pga. personvernhensyn pga. lite tallgrunnlag. 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0

84

87

8688

8588

84

89 79

88

84

89

8788

83

91

8284

10. trinn 7. trinn

Figur 2.17 Trivsel 7. og 10. trinn, 2008-2012 Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet

%

Inkludert er de som har svart ”2 eller 3 ganger i måneden”, ”omtrent 1 gang i uken” eller ”flere ganger i uken” på spørsmålet ”Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene?”. Tallene er kjønnsstandardisert, noe som betyr at det er tatt hensyn til fordelingen av gutter og jenter i kommunen. 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0

10. trinn 9 9

9 8

11 9

11 9

13 9

12

8

9 13

7 5

9

5

7. trinn

Figur 2.18 Mobbing 7. og 10. trinn, 2008-2012 Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet 16


3. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø

3.1 Skiløyper og sykkel, gangveier/turstier

800 Samlet lengde maskinpreparerte skiløyper

234

Røros

Os

0 Folldal

0 Alvdal

Tolga

Engerdal

0

60 Holtålen

120

110

Rendalen

Stor-Elvdal

Elverum

Våler

Åsnes

Grue

Eidskog

Sør-Odal

Nord-Odal

Stange

Løten

300

0 Åmot

130

250 150

145 0

Ringsaker

0

110

60

200180

Trysil

170

300

295

Tynset

350

Hamar

900 800 700 600 500 400 300 200 100 0

Kongsvinger

km

Skiløyper, basert på KOSTRA(KOmmune-STat-RApportering) -tall. SSB publiserer ureviderte tall for kommunene 15. mars, og opprettede tall 15. juni. Før publiseringen 15. juni har kommunene hatt anledning til å rette feil og mangler i sine data, og SSB har gjennomført kvalitetskontroller og revisjon av datamaterialet. De ureviderte nøkkeltallene pr. 15. mars kan være beheftet med feil.

Figur 3.1 Samlet lengde maskinpreparerte skiløyper, 2011 Kilde: SSB tabell 04908

Sykkel-, gangveier/ turstier, basert på KOSTRA-tall

Km per 10 000 innb.

300

265

Sykkel-, gangveier/turstie r mv. m/kom. driftsansvar per 10 000 innb

250 200 152

150

131 81

100 50

15 21 10

30

14

24 19

0

18 21 18

5 15

Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Røros Holtålen

0

31 28 32 27

65

32 41

Figur 3.2 Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per 10 000 innb, 2011 Kilde: SSB tabell 04908

17


3. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø

3.2 Bibliotek og driftsutgifter kultur og idrett Bibliotek, KOSTRA, tall for Eidskog 2006-2011 mangler.

Antall besøk per innbygger

8 7

Kongsvinger

6

Nord-Odal

5

Sør-Odal

4

Eidskog

3

Grue

2

Åsnes

1

Våler

0 2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

Figur 3.3 Besøk i folkebibliotek per innbygger 2006-2012 Kilde: SSB tabell 06936

Kultur og idrett. Kommunene i Norge brukte i gjennomsnitt 1790 kroner per innbygger til kulturformål i 2011. Tallene er hentet fra KOSTRA. 450 400 350

Kroner

300 250 200 150 100 50 0

Folkebibliotek Idrett Aktivitetstilbud barn og unge Kommunale kulturog musikkskoler Muséer Andre kulturaktiviteter

Figur 3.4 Netto driftsutgifter kultur og idrett per innbygger, konsern 2011 Kilde: SSB tabell 06936

18


4. Skader og ulykker

60

2002-2011

2001-2010

2000-2009

1999-2008

1998-2007

Eidskog 1997-2006

0 1996-2005

Sør-Odal 1995-2004

10 1994-2003

Nord-Odal

1993-2002

20

1992-2001

Kongsvinger

1991-2000

30

1990-1999

Hedmark

1989-1998

40

1988-1997

Hele landet

1987-1996

50

1986-1995

Antall døde per 100 000, standardisert

4.1 Dødelighet og personskader etter ulykker

Grue Åsnes Våler

Figur 4.1 Dødelighet (0-74 år), ulykker Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet

16 14 13,2 Antall per 1000, standardisert

Strategiplanen «Ulykker i Norge. Nasjonal strategiplan for forebygging av ulykker som medfører personskader 20092014» har bl. a. som mål at det tverrsektorielle arbeidet med å forebygge ulykker skal forbedres. Les rapporten her.

12

14,1 12,6

13,2

13,7 13,9

12,7

11,5

12,1

10 2009-2011 Personskader etter ulykker (S00-T35)

8 6 4 2

2,2 2,2 2,3 2,1 2,5 2,3 2,1

2

1,6

2009-2011 Hoftebrudd (S72)

0

HTTP://tinyurl.com/mcsrn3d

Figur 4.2 Personskader etter ulykker 2009-2011 Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet

19


5. Helserelatert atferd

5.1 Friluftsaktiviteter og levevaner Friluftsaktiviteter, andel personer som har deltatt på ulike aktiviteter i løpet av de siste 12 måneder, SSB levekårsundersøkelse 2012 Badet i salt- eller ferskvann Stått alpint, snowboard eller telemark Stått på skøyter på islagte vann eller vassdrag Vært på kortere skitur i skogen eller på fjellet Vært på lengre skitur i skogen eller på fjellet

Østlandet ellers Akershus og Oslo Hele landet

Vært på tur med sykkel i naturen Vært på kortere fottur i skogen eller på fjellet Vært på lengre fottur i skogen eller på fjellet 0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

%

Figur 5.1 Friluftsaktiviteter 2012 Kilde: SSB tabell 09102

Levevaner, SSB levekårsundersøkelse 2008

Drikker sukkerholdige drikker daglig Spiser grønnsaker daglig Fedme (kroppsmasseindeks >=30) Østlandet unntatt Oslo og Akershus

Overvektig (kroppsmasseindeks… Mosjonerer aldri

Hele landet

Røyker daglig Drikker alkohol 2 eller flere ganger… 0

20

%

40

60

Figur 5.2 Levevaner 2008 Kilde: SSB tabell 06189 20


6. Helsetilstand

6.1 Tannhelsestatistikk 2012 Visjonen til Tannhelsetjenesten i Hedmark er: «en viktig medspiller for god helse». Tannhelsetjenesten har som ett av sine mål å være pådriver og medspiller i folkehelsearbeidet. Gjennom ”Sukkerkrigen” har Tannhelsetjenesten siden 2005 samarbeidet med Folkehelseseksjonen i Hedmark fylkeskommunen for å redusere sukkerforbruket i Hedmark med 50 % blant barn og unge. Hvert år registreres tannhelseopplysninger for 5-, 12- og 18-åringer i hele landet. Hedmark har som mål at tannhelsen for indikatorårskullene skal være bedre enn landsgjennomsnittet.

Tabell 6.1 Andel personer (%) uten karies eller fyllinger Kommune

3-åringer

5-åringer

12-åringer

18-åringer

Tynset

98%

93%

66%

35%

Alvdal

97%

96%

76%

29%

Tolga

96%

83%

55%

26%

Os

100%

90%

68%

8%

Folldal

93%

80%

90%

44%

Rendalen/Stor Elvdal

94%

89%

79%

19%

Røros*

-

77%

66%

24%

Holtålen*

-

88%

80%

21%

Eidskog

94%

94%

68%

22%

Nord-Odal

94%

88%

69%

39%

Sør-Odal

97%

83%

73%

24%

Grue

93%

89%

71%

33%

Åsnes

98%

79%

58%

13%

Våler

96%

90%

64%

21%

Kongsvinger

93%

81%

60%

25%

Hamar

92%

84%

68%

31%

Stange (Åkershagan)

96%

82%

66%

28%

Løten

94%

75%

68%

20%

Ringsaker

96%

82%

68%

33%

Trysil

100%

87%

68%

24%

Elverum

94%

86%

60%

24%

Engerdal

100%

73%

45%

8%

Åmot

100%

91%

64%

23%

Hedmark

95%

84%

65%

26%

Landet

-

81%

55%

18%

Kilde: Tannhelsetjenesten i Hedmark og *Tannhelsetjenesten i Sør-Trøndelag21


6. Helsetilstand

6.2 Ny karieserfaring og antall tenner uten hull

100

Uten ny karieserfaring i 2012

83,485,5 80

82,7 77,8 61,7 56,7

%

60

Hele landet 40

Hedmark

20

0 5-åringer 12-åringer 18-åringer

Figur 6.1 Andel uten ny karieserfaring 2012 Kilde: SSB tabell 04920

Gjennomsnitt antall tenner med hull eller fylling i 2012

Antall tenner med hull/ fylling

5 4

4

3,3 3 Hele landet

2 1

Hedmark 1 0,6 0,6

0,8

0 5-åringer 12-åringer 18-åringer

Figur 6.2 Antall tenner med karieserfaring per 5åring, 12-åring og 18-åring, 2012 Kilde: SSB tabell 04920 22


6. Helsetilstand

6.3 Dødelighet hjerte- karsykdom og kreft Statistikken er basert på opplysninger i Dødsårsaksregisteret.

Antall døde pr 100 000 innbygger, stand.

140 120 100 80

Kreft, menn

60

Kreft, kvinner

40

Hjerte-kar menn Hjerte kar-kvinner

*

20 0 Hele landet

Hedmark

Figur 6.3 Antall døde per 100 000 innbyggere (0-74 år) per år fordelt på kjønn. 2002-2011 Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet

180

140 120 100 80 60

Hele landet Hedmark Kongsvinger Nord-Odal Sør-Odal

40

Eidskog

20

Grue

0

Figur 6.4 Hjerte- og karsykdommer

Åsnes Våler

Antall døde per 100 000 innb., stand

Antall døde per 100 000 innb., stand.

Antall døde per år pr 100 000 innbyggere 0-74 år, standardisert 160 140 120 100 80 60 40 20 0

Figur 6.5 Dødelighet kreft Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet

23


6. Helsetilstand

6.4 KOLS og type 2-diabetes Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Begrunnelsen for valg av indikator fra folkehelseinstituttet: Befolkningens bruk av sykehustjenester kan gi en viss pekepinn på viktige trekk ved så vel helsetjenester som helsetilstand 6,5

antall per 1000, stand.

7 6 5

4,3

4

4,2

4,2

3,1

3

4,3

3,1

4,7 3,6

2 1 0

Figur 6.6 KOLS: antall pasienter 45+ innlagt i somatiske sykehus per 1000 innb. per år, 2009-2011

Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet

Brukere av legemidler utlevert på resept. Legemidler til pasienter i sykehus eller sykehjem hentes ikke ut på resept og er derfor ikke med i denne statistikken. antall per 1000, stand.

60

52,1

50 40

39 31,9

38

51,5 43,1

54,7 48,1

43,9

30 20 10 0

Figur 6.7 Brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes (30-74 år), 2009-2011 Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet

24


6. Helsetilstand

6.5 Hjerneslag og høyt blodtrykk

Antall per 100 000, stand.

Statistikken er basert på opplysninger fra Dødsårsaksregisteret. I dette diagrammet er mange av tallene skjult pga. personvernhensyn. 30 25 20 15 kjønn samlet

10 5

kvinner

0

menn

Figur 6.8 Dødelighet (0-74 år) hjerneslag, 2002-2011 Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet

Høyt blodtrykk vil over tid øke risikoen for hjerneslag og hjerteinfarkt. LHL (http://tinyurl.com/llf5us8) skriver at de siste 30 år har blodtrykksnivået i den norske befolkningen falt. Samtidig ser vi at færre dør av hjerneslag. Forskere tror at redusert blodtrykk kan forklare halvparten av denne nedgangen. Livsstilsråd med vekt på å holde normal kroppsvekt, et kosthold med mindre salt, mer frukt, grønnsaker og magre melkeprodukter, samt økt fysisk aktivitet og moderasjon i alkoholforbruket har vist seg å kunne senke trykket hos personer med moderat forhøyet blodtrykk (Stamler et al; Appel et al; Sacks F.M. et al; Lee C.D. et al.) 95

antall per 1000, stand.

100 80 60

65,2

73,8

87,7 73,7 62

68,3

76,8

65,3

40 20 0

Figur 6.9 Personer 0-74 år i kontakt med primærhelsetjenesten pga høyt blodtrykk, 2010-2011 Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet

25


Ressurser i kommunen Her er noen få eksempler på ressurser i kommunen som kan påvirke utviklingen av befolkningens helse: Frivilligsentral Frisklivssentral Frivillige organisasjoner Idrett Kultur Nærmiljøanlegg Ungdomshus Sosiale møteplasser Ungdomsmedvirkning Gang- og sykkelveier Stier mm.

26


Referanser Hernes, Gudmund. 2010. Gull av gråstein. Tiltak for å redusere frafall i videregående opplæring. Fafo-rapport 2010:03 Elstad, Jon Ivar. 2011. Hva er det med Arendal og Ålesund – og Oslo? Om dødelighetsforskjeller mellom norske byområder. NOVA notat nr 1/11. Evensen, Miriam og Reneflot, Anne. 2011. Arbeidsledighet og psykisk helse blant unge i Norden. En kunnskapsoversikt. NHVs Rapportserie 2011:1 R. Nasjonalt folkehelseinstitutt, redaktører: Øyvind Næss , Marit Rognerud og Bjørn Heine Strand. 2007. Sosial ulikhet i helse. En faktarapport. Rapport 2007:1

27


Foto: Microsoft

Foto: Tove Krattebøl

Foto: Tove Krattebøl

Foto: Tove Krattebøl

Foto: Tove Krattebøl

www.hedmark.org/folkehelse

28


Regiontall glåmdalsregionen 2013 juni