Et helt liv i Skolegata 11

Navn: Ranveig Synnøve Jensen / Alder: 96 år

Når flyttet du til Skolegata? Mannen min Edvald og jeg bodde først to år i Fjordgata. Snart meldte behovet seg for mer plass, da vårt første barn var på vei. Dermed kjøpte vi oss leilighet i det nye borettslaget Skolegata 11.

Hvorfor ble det akkurat her? Vi vurderte andre leiligheter i og rundt byen, men Skolegata var nytt og spennende. Dessuten har Edvald vokst opp i kirkeparken hvor foreldrene hans fremdeles bodde, så vi syntes det var fint med nærhet til besteforeldrene til barna.

På den tida var det veldig populært med dans nesten hver kveld på Grand hotell, og mannen min spilte i orkesteret Siggens trio som hadde spillejobber nesten hver kveld. Jeg jobbet skift i Televerket på sentralen, så det var mange gode grunner til å bosette seg nært byen.

Hvordan var borettslaget og området rundt på den tiden? Den gule blokka ble bygget først, deretter kom de andre blokkene og Punkthuset. Dette var et relativt stort borettslag på den tiden. I gul-blokka var det stort fellesvaskeri hvor man kunne skrive seg på liste, og det var også mulighet for leie av fryseboks.

Området rundt var trygt og godt for barn å vokse opp i. Det så helt annerledes ut med lite veier og man kunne gå trygt mellom blokkene. Vi kledde bare på ungene og satte dem på trappa, så gikk de ut og lekte i trygge omgivelser.

Hvordan har byen forandret seg i den tiden dere bodde der? Plasseringen av borettslaget var sentral også den gang da, med byen like i nærheten. Men den største forandringen jeg kan huske er det yrende livet det var rundt stadion, med både fotballbane og skøytebane og tennisbane i de senere år. Fotball var utrolig populært på 60-tallet og det kunne være over 5000 tilskuere på en HIL-kamp. Med nærhet til stadion kunne man høre det yrende livet helt opp på balkongen, det var veldig gøy husker jeg.

Fortell om utvikling og modernisering i hjemmet fra 1957 til i dag? Fordi jeg jobbet i Televerket var vi en av de første som fikk egen hustelefon. Evald var utdannet elektriker og jobbet i elektrisk avdeling på Harstad Samvirkelag, så vi var også en av de første som fikk sort-hvit TV. Det var ofte at naboungene kom innom for å se på barne-TV. Jeg har alltid vært interessert i ny teknologi og har egen iPad, og fikk Facebook-konto da det kom.

Hva var det som gjorde at dere trivdes så godt i Skolegata? Samholdet blant oss som bodde der var helt unikt. Det var veldig lite utskiftning i hele blokka, så vi ble jo eldre sammen. Da jeg ble enke i 1994 og måtte klare meg alene, fikk jeg god hjelp og støtte fra naboer. Vi var turkamerater og hadde syforening på aktivitetssenteret. Etter hvert ble jeg avhengig av rullator, men var så heldig at jeg fikk lov til å bo hjemme helt til jeg ble 95 år. Min tvillingbror er også en spreking, han fikk nemlig nettopp fornyet sertifikatet sitt for to nye år. Da vi fylte 95 år ble vi invitert på lunsj hos ordføreren fordi vi sannsynligvis er det eldste tvillingparet i byen.

Etter et langt og godt liv i Skolegata 11 er leiligheten nå til salgs, klar for litt liv og røre igjen. Jeg håper de neste vil trives minst like godt som vi har gjort. Ranveig kan fortelle om et yrende folkeliv rundt stadion, som hørtes helt opp på balkongen.