Kinoveien 9 C, 1337 SANDVIKA

Kinoveien 9 C 1337 Sandvika • Bærum kommune

EIE eiendomsmegling

Vi hjelper deg med å

Kenneth Eckmann EIENDOMSMEGLER / PARTNER

40053000 ke@eie.no EIE Sandvika

2

I

I

finne ditt nye hjem

3

INNHOLD

4

I

Dette må du vite ........................ 7 Ditt nye hjem? ......................... 18 Informasjon & dokumenter ...... 72 Kort om oss ............................ 240

Rett til fritt å velge megler Valg av eiendomsmeglingsforetak skal være frivillig. Eiendomsmeglingsforetak kan ikke inngå oppdrag om eiendomsmegling dersom inngåelsen av oppdraget er satt som vilkår i avtale om annet enn eiendomsmegling, f.eks. tilbud om lån eller andre banktjenester, jf. Lov om eiendomsmegling § 6-3 (3).

I

DETTE MÅ DU VITE

7

Om boligen STANDARD Velkommen til Kinoveien 9 C - Presentert av Kenneth Eckmann v/EIE Sandvika.

Dette er en innbydende og romslig 3-roms med heisadkomst.

Boligen har en ettertraktet beliggenhet sentralt i Sandvika sentrum.

Boligen ligger høyt og fint til i 5.etasje og har en meget fin planløsning med god størrelse på samtlige rom. I stuen er det gasspeis og utgang til en hyggelig sydvestvendt og solfylt balkong. Balkongen er på hele 16 kvm.

Leiligheten har balansert ventilasjon. Akonto fyring, varmtvann og gass er inkludert i felleskostnadene.

Det medfølger også garasjeplass under gården med mulighet for elbillader, samt bod på ca 5 m2.

Her bor du med umiddelbar nærhet til alle fasiliteter og servicetilbud i Sandvika. Sandvika storsenter har nesten 200 butikker, spisesteder og helsesenter. Sandvika har teater, kino, bibliotek m.m. samt offentlig kommunikasjon, buss og tog.

Overflater: Gulvflater belagt med parkett.

Veggflater med slette malte flater.

Himlingsflater med slette malte flater og nedsenket del med innfelte downlights ved hall.

Profilerte innerdører.

Garderobeskap ved soverommene.

TILSTANDSRAPPORT OG BYGGEMÅTE Selger har i forbindelse med salget innhentet en tilstandsrapport fra Anticimex, datert 02.04.2025. Rapporten er en teknisk gjennomgang av boligen og angir eventuelle byggetekniske avvik, samt kostnadsoverslag for eventuelle oppgraderinger.

Tilstandsrapporten og selgers egenerklæring er en del av denne salgsoppgaven og må leses nøye av interessenter før det legges inn bud. Kjøper anses kjent med de opplysninger som tydelig gis i en offentlig godkjent tilstandsrapport, og kan følgelig ikke reklamere på belyste forhold. Vi vil gjøre spesielt oppmerksom på viktigheten av å lese igjennom rapportens TGIU (tilstandsgrad ikke undersøkt), samt TG2 og TG3 som angir avvik fra normal slitasje, høy alder, bygningsdel som må utbedres, og lignende.

Det følgende er hentet fra den bygningssakkyndiges beskrivelse av boligen: Følgende bygningsdeler har fått TG2 (vesentlig avvik) i tilstandsrapporten: Våtrom - Bad med tilkomst fra hall : - Overflater vegger: Det er riss/sprekker i veggfliser ved dusjsone og i motsatt hjørne mot stue. Kan skyldes utettheter i tettesjikt. Skade bør utbedres. Se tettesjikt.

- Overflater gulv: Det er riss/sprekker i gulvfliser ved dusjsone.

Kan skyldes utettheter i tettesjikt. Skade bør utbedres.

- Membran, tettesjikt og overgang til sluk.: Tettesjiktet har en alder som tilsier at gjenværende restlevetid er usikker. Det registreres forhold ved vegg og gulv med sprekker i fliser som kan forårsake skader på tettesjikt. Oppfølging med jevnlig ettersyn anbefales slik at nytt tettesjikt kan påregnes ved behov.

- Vannrør: Fordelerskap har åpninger/utettheter til omsluttende veggkonstruksjon. Konsekvens kan være fuktskader hvis det skulle oppstå lekkasje fra vanninstallasjoner i fordelerskapet. Åpninger/utettheter bør vurderes tettet.

- Sanitærutstyr / innredning: Servant har sprekk/riss i porselen.

Oppgraderinger bør påregnes ved behov. Drenering fra innebygget sisterne er ikke registrert. Eventuell fukt i konstruksjonen vil derfor kunne medføre skader over tid før det oppdages.

Kjøkken: - Overflater gulv: Det registreres slitasje og lamell på parkett som er løs. Ukjent årsak kan være sammensatt. Bakenforliggende skader kan ikke utelukkes. Nærmere undersøkelser anbefales slik at oppgraderinger kan påregnes.

- Innredning: TG2 gjelder avskalling på benkeplate og slitasje/svelling fra fukt på sokkel til kjøkken. Bakenforliggende skade bak sokkel/under gulv kan ikke utelukkes, se gulv.

Oppgraderinger bør påregnes ved behov. Øvrige rom: - Innerdører: Det registreres stedvis overflateslitasje.

Overflatebehandling kan vurderes ved behov.

Etasjeskiller - 5.etasje: - Skjevhetsmåling: Det er registrert målbare skjevheter i hall.

Forskjellen mellom høyeste og laveste punkt over en lengde på 2,0 meter var 13mm. Årsaken til skjevhetene kan være sammensatt og er ikke videre undersøkt under befaringstidspunktet. Oppgraderinger kan vurderes ved behov.

Elektrisk anlegg: - Forenklet vurdering av det elektriske anlegget: Det er ikke fremlagt samsvarserklæring på det elektriske anlegget (tilstandsgrad settes i henhold til NS3600). Med bakgrunn i ovennevnte avvik bør det gjennomføres en utvidet el-kontroll av en kvalifisert elektrofaglig person.

Balkonger, terrasser, veranda etc - Balkong : - Utkragede eller understøttede konstruksjoner (balkonger, verandaer): Rekkverkshøyden er under 1,2 meter. Avvik fra dagens byggteknisk forskrift, grunnet balkonghøyde over 10 meter.

Byggemåte: Boligbygg over 7 etasjer samt to kjelleretasjer. Bygningen har støpt gulv mot grunn. Grunnmur og bærende vegger betong/murkonstruksjoner. Etasjeskillere av betongkonstruksjoner. Yttervegger av forblendet med i hovedsak pusset teglstein. Tak av betongkonstruksjoner tekket med papp/membran (taket er ikke besiktiget). Leiligheten har entrédør med kikkehull. Brannklasse B30 og lydklasse 40dB. Vinduer og terrassedør med to -lags glass og karmer av treverk fra byggeår. Oppvarming med radiatorer og varmtvann tilknyttet

felles varmesentral. Gasspeis i stue.

kjøkken .

Utgang fra stue til sørvestvendt balkong.

Beskrivelse av rom med teknisk standard: Kjøkken: Kjøkken med åpen løsning mot stue. Kjøkkeninnredning fra byggeår. Profilerte fronter og et overskapmedinnfeltglassfelt.

Benkeplater av laminat. Nedfelt oppvaskkum med ett-greps armatur. Nedfelt keramisk platetopp. Stikkontakter på vegg.

Benkeskapsbelysning under overskap. Slett malt flate mellom kjøkkenbenk og overskap. Innebygget kjøleskap med frysedel.

Komfyr og oppvaskmaskin under benk. Vannrør av typen rør-irør. Avløpsrør av plast vurdert å være tilkoblet avløpsrør av jern.

Ventilator under overskap. Varmtvann fra felles varmesentral.

Bad: Bad fra byggeår. Flislagt gulv med gulvvarme. Flislagte vegger.

Nedsenket himling med malt flate og downlights. Vegghengt servantskap med skuffer og ovenpåliggende servant med ettgreps armatur. Speil og overlys med stikkontakt på vegg over servant. Vegghengt toalett med innebygget sisterne. Dusj på gulv ved hjørne. Dusjbatteri tilkoblet veggmontert hånddusj.

Dusjvegger av glass. Opplegg for vaskemaskin. Vannrør av rør-irør. Avløpsrør av plast vurdert å være tilkoblet avløpsrør av jern.

Fordelerstammer for rør-i-rør plassert i himling bak inspeksjonsluke

Ovennevnte punkter er på ingen måte utfyllende. For ytterligere informasjon om byggemåte, årsak bak tilstandsgrader, konsekvens og anslag på eventuelle utbedringskostnader, se tilstandsrapport som ligger vedlagt. Interessenter oppfordres til å kontakte bygningssakyndig ved eventuelle bygningstekniske spørsmål.

Leiligheten disponerer bod i etasje -2 og biloppstillingsplass i etasje -1.

ELEKTRISK ANLEGG Det gjøres oppmerksom på at en tilstandsrapport kun inneholder en forenklet kontroll av det elektriske anlegget, og at megler ikke har innhentet særskilte opplysninger om det finnes pålegg fra E.Verk på eiendommen.

Sikringsskap med automatsikringer er plassert på vegg i garderobe.

Forenklet vurdering: Er det synlig tegn til merker på plugg til varmtvannsbereder: Ikke relevant Er det synlig tegn på termiske skader: Nei Er det synlig tegn på utette kabelinnføringer i inntak og/eller sikringsskap: Nei Selgers opplysninger: Når ble det elektriske anlegget installert, eller siste gang totalt rehabilitert: Byggeår Foreligger det el-tilsynrapport fra de siste fem år: Nei Forekommer det at sikringer løses ut: Nei Har det vært brann, branntilløp eller varmgang i anlegget: Nei Finnes det kursfortegnelse, og er antallet sikringer i samsvar med denne: Ja Har det vært utført egeninnsats eller ufaglært arbeid på det elektriske anlegget: Nei Fungerer hvitevarer som følger boligen: Ja

AREALER OPPVARMING OG ENERGIMERKING

Totalt bruksareal: 89,0 m2

Oppvarming med radiatorer og varmtvann tilknyttet felles varmesentral. Fordelerskap for vannbåren varme plassert på vegg i hall. Gasspeis i stue. Det er bestilt en reguleringsboks fra USA, da det idag er problemer med å skru peisen helt av.

BRA-i: 84,0 m2 BRA-e: 5,0 m2 BRA-b: m2

2

I tillegg kommer TBA (terrasse-/balkongareal): 16,0 m

Utgang fra stue til sørvestvendt balkong oppmålt til 16m2 (TBA) Leiligheten disponerer en bod med tilkomst fra felles bodområde oppmålt til 5m2 (BRA-e) Adkomst via felles trappegang og heis til etasje -2.

Leiligheten inneholder 80m2 P-ROM og 4m2 S-ROM. S-ROM er garderobe.

Dersom rom for varig opphold ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Energiattest med energimerke Oransje D er vedlagt salgsoppgaven.

TEKNISKE INSTALLASJONER OG VVS

Leilighet beliggende i byggets 5.etasje.

Adkomst via felles trappegang med callinganlegg. Bygningen har heis.

Vannrør av typen rør-i-rør. Fordelerstammer for rør-i-rør med stoppekraner plassert bak inspeksjonsluke ved himling på bad.

Avløpsrør av plast vurdert å være tilkoblet avløpsrør av jern.

Balansert ventilasjon med ventilasjonsaggregat plassert utenfor boenhet. Oppvarming med radiatorer og varmtvann tilknyttet felles varmesentral. Fordelerskap for vannbåren varme plassert på vegg i hall. Gasspeis i stue.

Leiligheten består av hall, bad, to soverom, garderobe, stue og

LØSØRE OG TILBEHØR

AREALBESKRIVELSE

Interessenter oppfordres til å lese vedlagte liste over løsøre og tilbehør som skal medfølge ved handelen. I de tilfeller det medfølger hvitevarer, overleveres disse uten noen form for garanti utover leverandørgaranti. Det gjøres oppmerksom på at løsøre som har en klar karakter av å være en del av selgers møbler - selv om det er skrudd opp på veggen, normalt sett ikke vil medfølge boligen ved overtakelse.

Integrerte hvitevarer på kjøkken medfølger i handelen.

TOMTEN 4906,00 m2 eiet Selveierleilighet i Eierseksjonssameiet Victoriagården beliggende i Sandvika, Bærum kommune. Sameiet har felles tomteareal med atrium opparbeidet med blandt annet betongsteinlagte internveier, sittebenker, plenareal og diverse beplantning.

PARKERING Leiligheten diponerer en biloppstillingsplass ved parkeringsanlegg merket 123 i etasje -1. Kjøreadkomst via felles kjørearealer.

Informasjon fra sameiets vedtekter: Boder og parkeringsplasser er tilleggsareal til den enkelte seksjon, slik det fremkommer av oppdelingsbegjæringen.

Bruksrett til bod og parkeringsplass(er) som er tilleggsareal kan for boligseksjonene kun overdras sammen med hele boligseksjonen. Ved utleie av bod eller parkeringsplass skal utleier så snart utleieforholdet er etablert, sende skriftlig melding til sameiets styre om hvem som leier boden eller parkeringsplassen.

DIVERSE Selger har selv ikke bebodd eiendommen, og sitter derfor med begrenset kjennskap til eiendommens tilstand. Interessenter oppfordres til å foreta grundige undersøkelser, gjerne sammen med takstmann eller annen fagkyndig.

Beliggenhet SKOLE OG BARNEHAGE Dersom skole- og barnehagetilbud er av betydning for kjøpet, må interessenter selv sjekke dette med skolesjefens kontor. Se nabolagsprofilen i salgsoppgavens vedleggsdel, for oversikt over andre skoler og barnehager i nærheten.

ADKOMST Ved å trykke på kartet i annonsen får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra ønsket startdestinasjon til den aktuelle boligen. Det vil bli skiltet med EIE visningsskilt ved fellesvisninger.

OMRÅDEBESKRIVELSE

Eiendommen har en svært sentral beliggenhet i Sandvika, samtidig som bomiljøet gir enkel tilgang til sentrumsgatene. I nærområdet finner man et bredt utvalg av fasiliteter, som bakeri, apotek, vinmonopol og diverse butikker og spesialforretninger som preger gatene rundt Helgerudgården. Langs elvepromenaden ved Sandvikselva finner man flere restauranter og koselige uteserveringer, og området har fått en flott oppgradering med gjestebrygger og en pen nedtrapping mot vannet. Sandvika sentrum gir tilgang til både Sandvika Storsenter og hyggelige handlegater på begge sider av elven. For de som liker turer i naturen, er det mange muligheter i nabolaget, blant annet langs Engerelva ved Engervannet, som strekker seg helt opp i marka. Kyststien fra Høvikodden byr også på flotte turmuligheter. Sandvika har også umiddelbar nærhet til båthavner i Oslofjorden, og Kadettangen, som nylig har fått et nytt anlegg med badestrand, stupetårn, volleyballbaner og aktivitetsområder.

I tillegg er det vakre badeviker og turområder på Kalvøya. Fra kaianlegget ved elveutløpet går båtene MS Rigmor og MS Rigfar til øyene i Vestfjorden, og det er et aktivt båtmiljø ved Lakseberget Lystbåthavn. Vestmarka, som ligger over Tanum, gir tilgang til markavann, hytter og et omfattende nettverk av turstier samt preparerte ski- og lysløyper. For de som ønsker tradisjonell trening, er det kun få minutters gange til Actic og Fitness Room ved elvebredden, samt SATS i Sandvika Storsenter.

Bærum Sportsklubb holder til i Bærumshallen og har fotballbaner på Kadettangen, og det finnes også svømmehall på Nadderud.

Sandvika stasjon ligger svært nær boligen, med hyppige togavganger til både Oslo og Drammen. Togreisen til Oslo S tar omtrent 15 minutter, og det går også avganger til flytoget til Gardermoen. Rett utenfor stasjonen finner man Sandvika bussterminal, som har avganger til alle deler av Bærum og nærliggende tettsteder. Det finnes flere ladestasjoner for elbil i nærheten, og med kun få meter til påkjørselen til E18 tar det cirka 15 minutter med bil til Oslo. Oslo Lufthavn (OSL) kan nås på under en time med bil.

Økonomi EIENDOMSSKATT Det er ikke innført eiendomsskatt i kommunen.

KOMMUNALE AVGIFTER Kommunale avgifter dekkes gjennom fellesutgiftene i eierseksjonssameiet.

FELLESUTGIFTER Fellesutgiftene utgjør kr. 4 488,- pr. mnd. og inkluderer: A konto energi og gass, bredbånd, kommunale avgifter, felles byggforsikring, drift og vedlikehold, honorarer og kontingenter m.m.

Fellesutgiftene justeres normalt årlig iht. boligselskapets faktiske driftsutgifter, og de fordeler seg som følger:

Totale felleskostnader pr. Månedlig intervall: 4 488,00,Herav: A konto energi 964,00 Akonto gass 105,00 Særkost bolig 430,00 Bredbånd 107,00 Felleskostnader 2 882,00

Boligselskapet har pr. dags dato ingen gjeld.

Andel fellesformue er kr. 15 292,- iht. fjorårets likningsoppgave.

Det gjøres oppmerksom på at en eventuell renteøkning, vedlikeholdsarbeid eller andre tiltak som iverksettes av boligselskapet kan medføre økning i felleskostnadene.

Sameiet har budsjettert med et positivt årsresultat på kr. 65 000,- for regnskapsåret 2025.

ANDRE LØPENDE KOSTNADER I tillegg til løpende felleskostnader, tilkommer kostnader for forbruk av strøm, innboforsikring etc. Kjøper må selv tegne innboforsikringer. Øvrige kostnader som forsikring, strøm, kabel-tv, internett, alarm osv. vil variere avhengig av antall familiemedlemmer i husstanden, ønsket innetemperatur, egne fordelsavtaler, kanalvalg, hastighet på bredbånd etc. Kabel-tv og internett leveres gjennom sameiet og er en del av felleskostnadene.

FORSIKRING Eiendommen er forsikret i Protector AS med polisenummer: 1500927

ÅRSREGNSKAP Sameiet hadde regnskapsåret 2024 et negativt årsresultat på kr.

489 590,-.

STYREGODKJENNELSE OG FORKJØPSRETT Det kreves ikke styregodkjennelse av kjøper. Seksjonen er heller ikke beheftet med forkjøpsrett.

Offentlige forhold MIDLERTIDIG BRUKSTILLATELSE OG FERDIGATTEST Det foreligger ferdigattest datert 08.05.2009 som omhandler blokk.

Det foreligger ferdigattest datert 11.03.2015 som omhandler delvis innglassing av balkonger.

Ferdigattest utstedes av bygningsmyndighetene på grunnlag av mottatt dokumentasjon fra kontrollansvarlige når et søknadspliktig tiltak er utført i samsvar med tillatelsen og øvrige krav etter plan- og bygningslovgivningen.

FORMUESVERDI Ifølge Skatteetaten var formuesverdien for inntektsåret 2023: Som primærbolig kr. 1 661 289,00,- som forutsetter at boligen brukes som fast bopæl.

Som sekundærbolig kr. 6 645 157,00,- ved annen bruk av eiendommen.

Formuesverdien justeres normalt årlig, og det henvises til Skatteetatens websider dersom ytterligere informasjon er ønskelig.

SAMEIET Eierseksjonssameiet Victoriagården, Orgnr: 993 034 126 Forretningsfører: OBOS Eiendomsforvaltning AS Sameiet består av 104 seksjoner og den aktuelle seksjonen har sameiebrøk Husdyrhold er tillatt, men eierne må ha kontroll over dyret, og fjerne alle ekskrementer i fellesanlegg. Dyrene må ikke være til sjenanse for andre beboere.

Vedtekter og ordensregler ligger vedlagt salgsoppgaven.

Det gjøres oppmerksom på at ingen kan kjøpe eller på annen måte erverve flere enn 2 boligseksjoner i samme eierseksjonssameie, jf. lov om eierseksjoner.

FELLESGJELD

REGULERING Eiendommen er regulert til boligformål.

Sandvika sentrum er stadig under utvikling og det rives, rehabiliteres og bygges nye boliger i området.

Eiendommen ligger innenfor gul støysone fra jernbane.

Eiendommen har fått aktsomhetsgrad middels til lav for radon.

Eiendommen ligger i aktsomhetsområde for kvikkleire.

Eiendommen ligger i aktsomhetsområde for flom.

Kulturminne - SEFRAK: Bygningsnummer: 16208744 Lokalitetsnavn: FABRIKKBYGNING, VICTORIA LINOLEUMSFABRIKK/ KINOV.1, SANDVIKSGRUNNEN, SANDVIKA Verneverdi: Ikke vurdert.

Bygningsnummer: 16208736 Lokalitetsnavn: FABRIKKBYGNING, VICTORIA LINOLEUMSFABRIKK/ KINOV.1, SANDVIKSGRUNNEN, SANDVIKA Verneverdi: Ikke vurdert.

Bygningsnummer: 6682987 Lokalitetsnavn: FABRIKKBYGNING, VICTORIA LINOLEUMSFABRIKK/ KINOV.1, SANDVIKSGRUNNEN, SANDVIKA Verneverdi: Ikke vurdert.

Kommuneplaner Besøk kommunens hjemmeside for mer informasjon.

Id 202101 (https://www.arealplaner.no/3201/gi?funksjon=VisPlan&kommu nenummer=3201&planidentifikasjon=202101) Navn KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2022-2042 Plantype Kommuneplanens arealdel Status Endelig vedtatt arealplan Ikrafttredelse 21.06.2023 Bestemmelser https://www.arealplaner.no/3201/dokumenter/23874/6403470. pdf Delarealer Delareal 1 129 m KPAngittHensyn Bevaring kulturmiljø KPHensynsonenavnH570 Delareal 4 906 m BestemmelseOmrådenavn#6 KPBestemmelseHjemmel miljøkvalitet, estetikk, natur, landskap og grønnstruktur Delareal 595 m Arealbruk Park,Nåværende Delareal 4 311 m ArealbrukSentrumsformål,Nåværende Kommunedelplaner Besøk kommunens hjemmeside for mer informasjon.

Id 200401 (https://www.arealplaner.no/3201/gi?funksjon=VisPlan&kommu nenummer=3201&planidentifikasjon=200401) Navn KOMMUNEDELPLAN SANDVIKA Plantype Kommunedelplan Status Endelig vedtatt arealplan Ikrafttredelse 27.10.2010 Bestemmelser https://www.arealplaner.no/3201/dokumenter/9261/200401.pd f Delarealer Delareal 31 m Arealbruk Annet byggeområde,Framtidig OmrådenavnS4 Delareal 3 530 m ArealbrukAnnet byggeområde,Nåværende Delareal 595 m Arealbruk Park/turvei,Framtidig OmrådenavnF18 Delareal 750 m Arealbruk Fotgjengerstrøk,Nåværende Reguleringsplaner Besøk kommunens hjemmeside for mer informasjon.

Id2000032(https://www.arealplaner.no/3201/gifunksjon=VisPla n&kommunenummer=3201&planidentifikasjon=2000032) Navn KINOVEIEN 1 M.FL., SANDVIKA Plantype Eldre reguleringsplan Status Endelig vedtatt arealplan Ikrafttredelse 26.10.2005 Bestemmelser https://www.arealplaner.no/3201/dokumenter/9185/2000032. pdf Delarealer Delareal 576 m Formål Gatetun Delareal 2 737 m Formål Bolig/Forretning Feltnavn A Delareal 392 m Formål Kjørevei Id2011005(https://www.arealplaner.no/3201/gifunksjon=VisPlan &kommunenummer=3201&planidentifikasjon=2011005) Navn SANDVIKA SENTRUM ØST Plantype Områderegulering Status Endelig vedtatt arealplan Ikrafttredelse 31.05.2017 Bestemmelser https://www.arealplaner.no/3201/dokumenter/24231/6884848. pdf

Delarealer Delareal 3 m Formål Sentrumsformål Feltnavn S6-2 Delareal 258 m Formål Gatetun Feltnavn oG11 Delareal 131 m Formål Gatetun Feltnavn oG3 Delareal 809 m Formål Sentrumsformål Feltnavn S6-1 Reguleringsplaner under bakken Besøk kommunens hjemmeside for mer informasjon. Id 2011005 (https://www.arealplaner.no/3201/gi?funksjon=VisPlan&kommu nenummer=3201&planidentifikasjon=2011005) Navn SANDVIKA SENTRUM ØST Plantype Områderegulering Status Endelig vedtatt arealplan Ikrafttredelse 31.05.2017 Bestemmelser https://www.arealplaner.no/3201/dokumenter/24231/6884848. pdf Delarealer Delareal 45 m Formål Parkeringshus/-anlegg Feltnavn oP4 Reguleringsplaner under arbeid Besøk kommunens hjemmeside for mer informasjon. Id 2021019 (https://www.arealplaner.no/3201/gi?funksjon=VisPlan&kommu nenummer=3201&planidentifikasjon=2021019) Navn FELLES PLANARBEID FOR E18 OG SANDVIKA SJØFRONT. (Planprogram med byplangrep) Status Planlegging igangsatt Plantype Områderegulering VEI, VANN OG KLOAKK Offentlig vann Ja Offentlig avløp Ja Privat septikanlegg Nei RETTIGHETER OG HEFTELSER Eiendommen overdras fri for pengeheftelser. Kommunen har lovbestemt legalpant i sameiets eiendom som sikkerhet for betaling av kommunale gebyr. Iht. eierseksjonsloven § 31 har sameiet legalpant for forfalte felleskostnader og andre krav.

Pantet er begrenset til 2G per bruksenhet.

Dnr. 553422, tgl. 04.07.2008 - Seksjonering SNR: 64 Formål: Bolig Tilleggsdel: Bygning Sameiebrøk: 86 / 12200 Beskrivelse: Dnr. 900241, tgl. 04.09.1930 - Erklæring/avtale Bestemmelse om trafostasjon/kiosk Kan ikke slettes uten samtykke fra kommunen GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE Beskrivelse: Dnr. 900242, tgl. 04.09.1930 - Erklæring/avtale Bestemmelse om trafostasjon/kiosk Kan ikke slettes uten samtykke fra kommunen

GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

henvises det til avgivereiendommen. Ta kontakt med megler for mer informasjon.

Beskrivelse: Dnr. 2090, tgl. 20.05.1938 - Bestemmelse om veg Kan ikke slettes uten samtykke fra kommunen GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE Beskrivelse: Dnr. 300067, tgl. 03.01.1960 - Erklæring/avtale I ANL RETT FOR BÆRUM E-VERK TIL ANLEGG AV TELEFONKIOSK PÅ D.E. Med flere bestemmelser GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE Beskrivelse: Dnr. 300168, tgl. 09.01.1969 - Erklæring/avtale BESTEMMELSE OM KLOAKKRENSEANLEGG Med flere bestemmelser Kan ikke slettes uten samtykke fra kommunen GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE Beskrivelse: Dnr. 191437, tgl. 06.04.2006 - Bestemmelse om parkering Bestemmelse om adkomstrett Kan ikke slettes uten samtykke fra kommunen GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE Beskrivelse: Dnr. 394638, tgl. 14.05.2007 - Elektriske kraftlinjer Rettigheter og plikter ved bygging, drift og vedlikehold av nettstasjon i bygg, 1. etg.

GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

UTLEIE Seksjonen har ingen utleiedel, men normalt vil det være anledning til å leie ut hele eller deler av seksjonen, så sant utleiearealet er godkjent for varig opphold og har forsvarlige radonverdier. Det gjøres allikevel oppmerksom på at kortidsutleie av hele seksjonen i mer enn 90 døgn per år allikevel ikke er lov iht. eierseksjonsloven. Leietaker må følge ordensregler og vedtekter på lik linje som eier. Utleie skal meldes styret.

RADON Det gjøres oppmerksom på at det ved utleie er krav til å gjennomføre radonmåling, og at forsvarlige nivåer skal kunne dokumenteres. Kravet gjelder alle typer utleieboliger, inkludert leiligheter og hybler i tilknytning til egen bolig, såfremt det betales husleie.

KONSESJON OG ODEL

Kjøpsvilkår TOTALPRIS INKL. OMKOSTNINGER Prisantydning kr 8 500 000,Andel fellesgjeld kr ,I tillegg til prisantydning og ev. fellesgjeld, påløper følgende omkostninger: Dokumentavgift kr 212 500,00,Pantattest kjøper (avsatt) kr 260,00,Tingl.gebyr pantedokument kr 545,00,-

Beskrivelse: Dnr. 553893, tgl. 04.07.2008 - Best. om vann/kloakkledn.

Rett for kommunen til å anlegge og vedlikeholde ledninger m.m.

Kan ikke slettes uten samtykke fra kommunen GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

Tingl.gebyr skjøte kr 545,00,Tryg Boligkjøperpakke - andel/aksje/eierseksjon (valgfri) kr 9 950,00,Totalpris inkl. omkostninger og fellesgjeld kr 8 723 800,-

Beskrivelse: Dnr. 580990, tgl. 14.07.2008 - Best. om adkomstrett GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

Det ovenstående forutsetter at eiendommen selges til prisantydning og at det kun tinglyses ett pantedokument. Det tas forbehold om endringer i offentlige gebyr.

Beskrivelse:

KJØPEKONTRAKT OG OVERTAKELSE

Dnr. 580990, tgl. 14.07.2008 - Bruksrett Bruksrett til rampe for biler til sitt garasjeanlegg.

GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

Partene er forpliktet til å signere kjøpekontrakt utarbeidet av eiendomsmeglerforetaket rett etter aksept av bud.

Kjøpekontrakten kan besiktiges hos eiendomsmegler før bud inngis.

Beskrivelse:

SÆRLIG OM KJØP AV DØDSBO For servitutter eldre enn fradelingsdato og eventuelle arealoppføringer som kan ha betydning for denne matrikkelenhet

Det gjøres spesielt oppmerksom på at dette er salg av eiendom for et dødsbo. Arvingene har begrenset kjennskap til

eiendommen, og de er derfor ikke kjent med feil eller mangler utover det som fremkommer av salgsmateriellet. Interessenter oppfordres til å foreta grundige undersøkelser, gjerne sammen med takstmann eller annen fagkyndig. Kjøper gjøres oppmerksom på at boligen ikke vil bli ytterliggere rengjort i forbindelse med overtakelsen.

BOLIGKJØPERPAKKEN OG BOLIGKJØPERFORSIKRING EIE har sammen med vår samarbeidspartner lansert et gunstig forsikringskonsept for deg som kjøper bolig gjennom EIE. Kjøpere (ikke juridiske personer) har anledning til å tegne Boligkjøperpakken. Denne kan inkludere bl.a. husforsikring, innboforsikring, dobbel rentedekning, flytteforsikring og boligkjøperforsikring som gir deg juridisk bistand dersom du ønsker å reklamere på boligkjøpet.

Kjøpere (ikke juridiske personer) kan også velge å kun tegne boligkjøperforsikring.

Boligkjøperpakken/boligkjøperforsikring må senest tegnes i forbindelse med kontraktsmøtet.

Produktark for boligkjøperpakken og boligkjøperforsikring ligger vedlagt i salgsoppgaven. Ta kontakt med megler for ytterligere informasjon.

BOLIGSELGERFORSIKRING Det er ikke tegnet boligselgerforsikring i forbindelse med salget.

Det er likevel utarbeidet en egenerklæring som interessenter bør gjøre seg kjent med før budgivning. Egenerklæringsskjema er vedlagt salgsoppgaven og interessenter oppfordres til å gjennomgå dette før bud inngis.

BUDGIVNING Eiendomsmegler skal legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden. Vi gjør oppmerksom på at det i forbrukerforhold ikke kan inngis bud med kortere akseptfrist enn kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning. Eiendomsmegler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn dette. Hos EIE stiller vi strengere krav til frister ved budgivning enn det som følger av Forbrukerinformasjon om budgivning punkt 4, vedlagt i salgsoppgaven. Bud skal ikke ha en akseptfrist på mindre enn 30 minutter fra budet inngis. Bud med kortere akseptfrist enn 30 minutter kan bli avvist.

Eiendomsmegler har ikke ansvar for forsinkelser som skyldes tekniske feil. Akseptfristen er absolutt, det vil si at selger må akseptere budet og kjøper meddeles aksepten innen utløpet av akseptfristen. Dersom du utsetter inngivelse av bud til tett opp mot akseptfristen på et annet bud er det en reell fare for at eiendommen kan bli solgt før ditt bud kommer frem til megler og/eller megler rekker å bringe budet videre til selger. Husk alltid å ringe megler etter at du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt og kan formidles til selger. For øvrig vises det til vedlagte forbrukerinformasjon om budgivning.

Alle bud og budforhøyelser skal være skriftlig. I tillegg må legitimasjon være fremlagt, og budet skal signeres av budgiver.

Eiendomsmegler kan ikke formidle bud før disse kravene er oppfylt. Vi oppfordrer til å inngi bud elektronisk, ved å trykke på "Gå til budgivning" på eiendommens hjemmeside på eie.no eller ved å trykke på knappen "Gi bud" i hjem/finn-annonsen.

Ved å benytte denne tjenesten vil vilkårene om legitimasjon og signatur fra budgiver være oppfylt. Som kjøper og selger hos EIE vil du få tilsendt budjournalen etter at handel er inngått. Dette innebærer at alle bud vil bli gjort kjent for partene i den endelige kjøpsavtalen. Øvrige budgivere kan be om å få en kopi av budjournalen i anonymisert form.

Det er viktig at du gjør deg kjent med all informasjon om boligen, og at du har spurt om det du eventuelt lurer på, før du legger inn et bud.

BETALINGSBETINGELSER Fullstendig kjøpesum inkludert omkostninger, samt eventuelt pantedokument tilknyttet lån, skal kunne disponeres over hos megler senest 2 virkedager før overtagelse. Kjøpesummen skal innbetales fra norsk finansinstitusjon og eventuell egenkapital skal innbetales i én samlet betaling fra kjøpers egen konto i norsk finansinstitusjon.

LOVANVENDELSE Generelle bestemmelser Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til megler, den bygningssakyndiges tilstandsrapport, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Kartverket og andre tilgjengelige kilder. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene, og slike forhold kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen.

Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at interessenter rådfører seg med eiendomsmegler eller egne rådgivere før det legges inn bud.

En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.

Kjøper og selgers rettigheter og plikter reguleres av avtalen mellom partene, samt informasjonen som har vært tilgjengelig for kjøperen i forbindelse med handelen. Avtalen utfylles av avhendingsloven, og det gjelder ulike avtalevilkår avhengig av om kjøper er forbrukerkjøper eller ikke. Dette er nærmere

beskrevet nedenfor.

På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.

Budgiver skal i budskjemaet avgi egenerklæring om budgiver er forbruker eller næringsdrivende/ person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.

Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.

Forbruker – avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at feil uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.

Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.

Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).

Uautorisert kopiering eller gjenbruk av all tekst og alle bilder i denne annonse/salgsoppgave er ikke tillatt.

PERSONVERN Som interessent, budgiver og kjøper vil dine personopplysninger bli registrert og lagret for videre oppfølging. Som eiendomsmeglingsforetak har vi plikt til å oppbevare kontrakter og dokumenter i minst 10 år, jf. eiendomsmeglingsforskriften.

Mulighetene for å få slettet personopplysninger er derfor begrenset. Les mer om EIE`s behandling av personopplysninger i vår personvernerklæring på eie.no/personvern HVITVASKING Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og tilhørende forskrift, som pålegger oss å gjennomføre kundekontroll av selger og kjøper, herunder fullmektiger. Slike kontrolltiltak vil i praksis gjøres ved å bekrefte våre kunders og reelle rettighetshaveres identitet, samt å innhente informasjon knyttet til handelens formål og tilsiktede art.

Dersom kjøper ikke bidrar til dette, og det medfører at transaksjonen ikke kan gjennomføres eller blir forsinket, misligholder kjøper avtalen. Dette vil kunne gi selger rettigheter etter avhendingsloven, herunder rett til å heve kjøpet og gjennomføre dekningssalg for kjøpers regning dersom misligholdet er vesentlig.

I tilfeller der det er selger som ikke bidrar til at megler får gjennomført løpende kontrolltiltak underveis i oppdraget må megler stanse gjennomføringen av transaksjonen. Selger vil i så fall ha misligholdt sine forpliktelser, og kjøper vil kunne ha krav mot selger etter avhendingslovens bestemmelser om mislighold og forsinkelse.

Dersom nødvendige kontrolltiltak ikke lar seg gjennomføre vil EIE eiendomsmegling ikke kunne bistå med handelen eller foreta oppgjør.

Ikke-forbruker (næringsdrivende) – definisjon Hvis kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.

MEGLERS VEDERLAG

Ikke-forbruker – avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.

Provisjon 0,900 % av salgssummen inkl. mva (minimum 43 500 inkl. mva)

Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.

Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.

Følgende er avtalt om meglers vederlag, og skal betales av selger:

Tilrettelegging: 16 900,00 Visningshonorar /Overtagelseshonorar per stk: 2 950,00 Oppgjørsgebyr: 7 500,00 Informasjonspakke lovpålagt informasjon Sameie/borettslag: 11 995,00 Markedspakke: 22 500,00 Løfting av finn-annonse: 2 950,00

Dersom handel ikke kommer i stand eller oppdraget sies opp, har oppdragstaker krav på rimelig vederlag for medgått tid/utført arbeid og avtalte utgifter (utgifter til påløpte visninger, innhenting av

opplysninger, markedspakke og tilrettelegging), samt eventuelle utlegg. Alle priser er inkl. mva.

OM OPPDRAGET Oppdr.nr: 36251184 Ansvarlig megler: Kenneth Eckmann EIE Sandvika Sandvika Eiendomsmegling AS NO 997 288 998 MVA EIE VEKST EIE AS, og i noen tilfeller eiendomsmeglerforetak som er tilknyttet kjeden EIE eiendomsmegling, har eierinteresser i selskaper som leverer produkter og tjenester som våre kunder tilbys i forbindelse med eiendomstransaksjonen. Les mer om dette på https://eie.no/eiendom/eie-investerer

Premium rådgivning

EIE eiendomsmegling

DITT NYE HJEM?

18

I

I

19

20

I

I

21

22

I

I

23

24

I

I

25

26

I

I

27

28

I

I

29

30

I

I

31

32

I

I

33

34

I

I

35

36

I

I

37

38

I

I

39

40

I

I

41

42

I

I

43

44

I

I

45

46

I

I

47

48

I

I

49

50

I

I

51

52

I

I

53

54

I

I

55

56

I

I

57

58

I

I

59

60

I

I

61

62

I

I

63

64

I

I

65

66

I

I

67

68

I

I

69

70

I

I

71

INFORMASJON & DOKUMENTER

72

I

I

73

Tilstandsrapport levert av Anticimex AS

Kinoveien 9 C 1337 SANDVIKA Gnr./Bnr.: 7/39 Seksjonsnr. : 64 Bærum kommune

Areal

Bygningssakkyndig selskap

Leilighet Bruksareal: 89 m²

Anticimex AS

Totalt bruksareal (BRA): 89 m²

Befaring Befaringsdato:

www.anticimex.no Tlf: 41414128 E-post: boliginspeksjoner.ost@anticimex.no Orgnr: 923 856 781

02.04.2025

Signatur inspektør: Mobil: 40645987

John O. Ljungblom

Om Tilstandsrapporten Hvordan lese rapporten Tilstandsrapporten viser hva som har blitt undersøkt i forbindelse med den bygningssakkyndiges besiktigelse av eiendommen. Om ikke annet er kommentert består undersøkelsene av visuelle observasjoner.

Rapporten er utarbeidet i henhold til forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel), gjeldende fra 1. januar 2022. Norsk Standard 3600:2018 er også lagt til grunn, men ikke alle standardens bestemmelser er tatt med. Dette gjelder for eksempel følgende bestemmelser: • 9 - Gjennomgang av dokumentasjon av boligen (kun påfølgende deler): Innhenting av informasjon fra kommunens tekniske etat • 13.2 - Vurdering av teknisk verdi • 14.3 - Oppsummering • Tabell A.1 (kun påfølgende deler): Punkt 22 (Geologiske forhold) • Tabell A.3 - Undersøkelser av fellesdeler • Tillegg C.2 - Tilstandsgrad for branntekniske forhold Det er gjort et utvalg med prinsippet kost / nytte basert på avhendingsloven. Annen relevant bygningsteknisk erfaring og forståelse er også lagt til grunn, herunder forhold som har registrerte høye klagefrekvenser og/eller skadesaker.

Bagatellmessige og åpenbare forhold som er synlige for enhver og ikke har vesentlig bygningsmessig betydning, er normalt ikke omtalt.

Gulv mot grunn og etasjeskillere kontrolleres ved bruk av krysslaser for eventuelle skjevheter. I utgangspunktet kontrolleres to rom i hver etasje (eventuelt kryssmåling i ett rom), og i hvert rom er det 5 målepunkter. Stikkprøveprinsippet er benyttet.

I rapporten har alle TG 2, TG 3 og TG IU kommentarer for bedre forståelse. De sjekkpunkter som har fått TG 0 og 1 (ikke funnet funksjonssvikt) er listet opp horisontalt i starten av hvert hovedelement. Hovedhensikten med denne tilstandsrapporten er å bidra til å vurdere boligens tilstand, oppfylle selgers opplysningsplikt overfor kjøper av boligen, og gi den bygningssakkyndiges faglige vurderinger som gjelder byggetekniske forhold for boligen, som kjøper anbefales være spesielt oppmerksom på.

Forklaring av tilstandsgrader Tilstandsgrader, forkortet til TG, beskriver på en enkel og visuell måte en tilstand eller en risiko opp mot referansenivå. I tillegg til graderingen med tall, benyttes trafikklysets prinsipp med fargene grønt, gult og rødt.

TG 0 og TG 1 benyttes når tiltak vurderes som ikke nødvendig. Alle TG 2 og TG 3 kommenteres med årsak og konsekvens. TG IU kommenteres.

Dokumentasjonskrav Dersom det har vært utført reparasjoner, vedlikehold, installasjoner, ombygging eller lignende i boligen de siste fem årene, og arbeidet er utført av kvalifiserte håndverkere, etterspørres dokumentasjon på arbeidet. Som dokumentasjon regnes blant annet skriftlig bekreftelse fra den eller de håndverkerne som ble brukt. Manglende dokumentasjon kommenteres.

For elektrisk anlegg skal det foreligge samsvarserklæring for arbeid utført etter 01.01.1999, samsvarserklæringen etterspørres. Dersom det har vært utført el. tilsyn i boligen skal dette dokumenteres. Manglende samsvarserklæring og dokumentasjon fra el. tilsynet kommenteres. Det foretas en forenklet vurdering av det elektriske anlegget.

EIENDOM | 15069807, Kinoveien 9 C, 1337 SANDVIKA

Side 2/14

Vurderinger for tilstandsgrader, hentet fra forskrift til avhendingsloven: TG 0 Ingen avvik (funksjonssvikt ikke oppdaget) Tilstandsgrad 0 gis når bygningsdelen ikke har noen avvik. Bygningsdelen skal være tilnærmet ny, ikke vise tegn på slitasje og det skal være lagt frem dokumentasjon på faglig god utførelse. Det er ingen merknader til delen.

TG 1 Mindre eller moderate avvik (funksjonssvikt ikke oppdaget) Tilstandsgrad 1 gis når bygningsdelen har mindre avvik. Bygningsdelen skal bare ha normal slitasje, og strakstiltak skal ikke anses som nødvendig.

Graden kan også brukes når delen er ny, men der dokumentasjon på faglig god utførelse mangler

TG 2 Vesentlige avvik (alder, slitasje, skader mv.)

Tilstandsgrad 2 gis når bygningsdelen har vesentlige avvik. Bygningsdelen skal enten ha feil utførelse, en skade eller symptomer på skade, sterk slitasje eller nedsatt funksjon. Graden gis når bygningsdelen trenger vedlikehold eller tiltak i nær fremtid.

Graden skal også brukes når delen er gammel og det er grunn til å varsle om faren for skader på grunn av alderen, eller når det er grunn til å overvåke delen spesielt på grunn av fare for større skader eller følgeskader.

TG 3 Store eller alvorlige avvik (strakstiltak nødvendig) Tilstandsgrad 3 gis når bygningsdelen har store eller alvorlige avvik. Bygningsdelen har kraftige symptomer på forhold som man må regne med trenger utbedring straks eller innen kort tid. Graden skal også brukes ved påvist funksjonssvikt eller sammenbrudd.

Sjablongmessig prisanslag er gitt på generelt grunnlag og må ikke ses på som et pristilbud fra håndverker. Kostnader ved utbedring avhenger av personlige valg av utførelse og produkter. Markedspris på materialer, produkter og håndverkertjenester vil også innvirke på utbedringskostnaden. For bygningsdeler som er gitt TG3 settes et sjablongmessig prisanslag på utbedringskostnad for tilsvarende standard.

TG IU Ikke undersøkt TG IU skal kun brukes unntaksvis. Hvis det ikke har vært mulig å undersøke bygningsdelen, for eksempel fordi krypekjelleren er uten inspeksjonsmulighet eller taket var tildekket med snø på undersøkelsestidspunktet, skal dette oppgis.

i Informasjon Ikonet (i) benyttes til å gi nyttige opplysninger selv om funksjonssvikt ikke ble oppdaget.

EIENDOM | 15069807, Kinoveien 9 C, 1337 SANDVIKA

Side 3/14

Befarings- og eiendomsopplysninger Befaring

Eiendomsopplysninger

Befaringsdato

02.04.2025

Type objekt

Selveierleilighet

Referansenummer

15069807

Gate/vei adresse

Kinoveien 9 C

Meglerforetakets oppdragsnummer 36-25-1184

Postnummer/sted

1337 SANDVIKA

Hjemmelshaver/selger

Svein Schiager Brekke/Håvard Brekke/Bjørn Brekke

Kommune

3201 - Bærum

Bygningssakkyndig inspektør

John O. Ljungblom

Gnr./Bnr.:

7/39

Tilstede på befaringen

Nøkkelbefaring

Seksjonsnr.

64

Utvendige snødekte flater

Nei

Tomt

Eiet tomt: 4906 m²

Utetemperatur

8 °C

Rapportdato

14.04.2025 19:11

Bygninger på eiendommen Bygningstype

Byggår

Leilighet

2008

Tilbygg

Ombygging

Byggemåte Selveierleilighet i Eierseksjonssameiet Victoriagården beliggende i Sandvika, Bærum kommune. Sameiet har felles tomteareal med atrium opparbeidet med blandt annet betongsteinlagte internveier, sittebenker, plenareal og diverse beplantning.

Boligbygg over 7 etasjer samt to kjelleretasjer. Bygningen har støpt gulv mot grunn. Grunnmur og bærende vegger betong/murkonstruksjoner.

Etasjeskillere av betongkonstruksjoner. Yttervegger av forblendet med i hovedsak pusset teglstein. Tak av betongkonstruksjoner tekket med papp/membran (taket er ikke besiktiget). Leiligheten har entrédør med kikkehull. Brannklasse B30 og lydklasse 40dB. Vinduer og terrassedør med to -lags glass og karmer av treverk fra byggeår. Oppvarming med radiatorer og varmtvann tilknyttet felles varmesentral. Gasspeis i stue.

Leilighet beliggende i byggets 5.etasje. Adkomst via felles trappegang med callinganlegg. Bygningen har heis.

Leiligheten består av hall, bad, to soverom, garderobe, stue og kjøkken .

Utgang fra stue til sørvestvendt balkong.

Leiligheten disponerer bod i etasje -2 og biloppstillingsplass i etasje -1.

EIENDOM | 15069807, Kinoveien 9 C, 1337 SANDVIKA

Side 4/14

Sammendrag av boligens tilstandsgrad

31 %

0%

9%

TG 2 Alder, slitasje, skader mv.

TG 3 Strakstiltak nødvendig

TGIU Ikke undersøkt

60 % TG 1 i orden

Element Våtrom - Bad med tilkomst fra hall

Status

Kontrollpunkt

Side

Vannrør

8

Sanitærutstyr / innredning

8

Overflater vegger

8

Overflater gulv

8

Membran, tettesjikt og overgang til sluk.

8

Overflater gulv

9

Innredning

9

Øvrige rom

Innerdører

9

Etasjeskiller - 5.etasje

Skjevhetsmåling

9

Elektrisk anlegg

Forenklet vurdering av det elektriske anlegget

10

Balkonger, terrasser, veranda etc - Balkong

Utkragede eller understøttede konstruksjoner (balkonger, verandaer)

11

Kjøkken

EIENDOM | 15069807, Kinoveien 9 C, 1337 SANDVIKA

Sjablongmessig prisanslag

Side 5/14

Areal Beskrivelse av arealmåling og arealbegreper I henhold til Forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel) er NS 3940:2023 Areal- og volumberegninger av bygninger er lagt til grunn for arealmålinger og arealbegreper i rapporten.

Arealbegreper Internt bruksareal (BRA-i): Eksternt bruksareal (BRA-e): Innglasset balkong (BRA-b): Totalt bruksareal (BRA):

Bruksareal av boenheten innenfor omsluttende vegger. Bruksenheten kan bestå av flere boenheter.

Bruksareal av alle rom som ligger utenfor boenheten/boenhetene, men som tilhører denne/disse.

Bruksareal av innglasset balkong tilknyttet boenheten. I begrepet inngår også veranda eller altan.

Summen av BRA-i, BRA-e og BRA-b.

Terrasse- og balkongareal (TBA): Areal av terrasser og åpne balkonger tilknyttet boenheten. I dette arealet inngår også åpen veranda eller altan mv.

Måleverdige arealer Et areal er måleverdig når vilkår for fri høyde (høyde på minst 1,90 meter med en lengde og bredde på minst 0,60 x 0,60 meter), tilgjengelighet og permanent gangbart gulv oppfylles. I etasjer med skråtak gjelder egne bestemmelser. Ved nødvendige åpninger i etasjeskiller for trapp, måles kun det arealet som opptas av trappen. I etasjen under måles gulvet uten hensyn til trappen.

Sjakter, heiser, skorsteiner, innvendige søyler og lignende er unntak og skal måles selv om de ikke oppfyller disse vilkårene og uansett om de har åpning i gulv, tilgjengelighet eller ikke.

Arealer med lav himlingshøyde Ikke måleverdig gulvarealer som skyldes skråtak og lav himlingshøyde, opplyses som areal med lav himlingshøyde (ALH). ALH opplyses sammen med bruksareal (BRA) og summeres til gulvareal (GUA). Dersom en bolig har arealer bak knevegger som ikke er måleverdige, er disse ikke medtatt som areal med lav himlingshøyde (ALH).

Primærrom (P-rom) og Sekundærrom (S-rom) I henhold til Forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel) er primær- og sekundærrom (P-rom og S-rom) beskrevet i eget oppsett. Definisjonen av P-rom og S-rom er videreført fra Takstbransjens retningslinjer ved arealmålinger – 2014. Det er bruken av rommene på befaringstidspunktet som avgjør om rommene defineres som P-rom eller S-rom.

Fysisk oppmåling og kontrollmåling Det gjøres oppmerksom på at arealopplysninger i denne rapporten er basert på en fysisk oppmåling, og kan avvike fra arealopplysninger basert på byggemeldte tegninger. Dersom det ikke er fremlagt byggemeldte tegninger for boligen, vil den bygningssakkyndige i de fleste tilfeller ikke kunne måle opp skjulte sjakter o.l. Sjakter som betjener flere bruksenheter eller andre formål, for eksempel avfallssjakter, medtas ikke i boligens bruksareal. Det gjøres spesielt oppmerksom på at kontrollmåling av arealer krever kunnskap om bestemmelsene i NS 3940:2023. Dette betyr at kontrollmåling i de fleste tilfeller kun kan utføres av personer som innehar spesialkompetanse. For eksempel vil boenhetens totale bruksareal (BRA) alltid være større enn summen av arealene fra hvert enkelt rom. Dette er på grunn av at boenhetens totale bruksareal inneholder også arealer for innvendige vegger.

Lovlighet Rommenes bruk kan være i strid med byggteknisk forskrift og mangle godkjenning i kommunen for den aktuelle bruken, men likevel være måleverdig. Eventuelle ulovligheter er derfor uten betydning for klassifisering og oppmåling av måleverdige arealer.

Vurderingene av arealene er basert på observasjoner gjort på befaringstidspunktet.

Dersom den bygningssakkyndige avdekker åpenbare ulovligheter, for eksempel ulovlig bruksendring, opplyses dette. Det er de siste byggemeldte tegningene, og at disse er godkjente av bygningsmyndighetene som er sikre holdepunkter for om det formelle og juridiske er i orden. Det gjøres spesielt oppmerksom på at den bygningssakkyndige ikke er ansvarlig for å innhente godkjente tegninger. Dersom godkjente tegninger ikke fremlegges, hefter det derfor en usikkerhet med lovligheten som en kjøper må ta spesielt hensyn til. Konsekvensene kan i enkelte tilfeller være betydelige.

Skjønnsvurderinger I de tilfeller vurderingen til den bygningssakkyndige er basert på en klar skjønnsvurdering, opplyses dette. Når oppmåling krever at den bygningssakkyndige fastslår tykkelsen på vegger eller andre fysiske skiller, som ikke lar seg måle på en praktisk måte, beregnes dette etter beste evne. I de tilfeller en bolig ikke innehar alle hovedfunksjoner (stue, kjøkken, sove, bad og toalett) vil hovedbygningen likevel vurderes som en boenhet. Arealet av innglassede terrasser, plattinger og lignende, klassifiseres som innglasset balkong (BRA-b) selv om begrepet balkong er definert som en bygningsdel uten understøttelse til bakken.

EIENDOM | 15069807, Kinoveien 9 C, 1337 SANDVIKA

Side 6/14

Arealberegninger Bruksareal (BRA) Leilighet 5.etasje

Internt bruksareal Eksternt bruksareal Innglasset balkong (BRA - i) (BRA - e) (BRA - b) 84

SUM Etasje

Terrasse- og balkongareal (TBA)

84

16

Hall, bad, to soverom, garderobe, stue og kjøkken

Balkomg

-2

5

5

5

89

Bod SUM

84

16

Total bruksareal: 89 m²

Kommentar til areal På bakgrunn av at det ikke er fremlagt byggetegninger, er bruken av arealene i boligen ikke kontrollert opp mot de sist godkjente tegningene. Arealer kan være i strid med byggeforskriftene og mangle nødvendig godkjenning i kommunen, uten at dette har hatt betydning for klassifisering og vurdering av måleverdighet på befaringstidspunktet. Se mer utfyllende informasjon i rapportens premisser om areal.

Utgang fra stue til sørvestvendt balkong oppmålt til 16m2 (TBA) Leiligheten diponerer en biloppstillingsplass ved parkeringsanlegg merket 123 i etasje -1. Kjøreadkomst via felles kjørearealer.

Leiligheten disponerer en bod med tilkomst fra felles bodområde oppmålt til 5m2 (BRA-e) Adkomst via felles trappegang og heis til etasje -2.

Leiligheten inneholder 80m2 P-ROM og 4m2 S-ROM. S-ROM er garderobe.

EIENDOM | 15069807, Kinoveien 9 C, 1337 SANDVIKA

Side 7/14

Rapport Våtrom - Bad med tilkomst fra hall Bad fra byggeår. Flislagt gulv med gulvvarme. Flislagte vegger. Nedsenket himling med malt flate og downlights. Vegghengt servantskap med skuffer og ovenpåliggende servant med ett-greps armatur. Speil og overlys med stikkontakt på vegg over servant. Vegghengt toalett med innebygget sisterne. Dusj på gulv ved hjørne. Dusjbatteri tilkoblet veggmontert hånddusj. Dusjvegger av glass. Opplegg for vaskemaskin. Vannrør av rør-i-rør.

Avløpsrør av plast vurdert å være tilkoblet avløpsrør av jern. Fordelerstammer for rør-i-rør plassert i himling bak inspeksjonsluke.

TG 1

Følgende sjekkpunkter er vurdert, og det er ikke oppdaget funksjonssvikt: Overflater himling - Fallforhold (gulv) - Avløpsrør (ink. sluk) - Slukets tilkomstmulighet for rengjøring - Slukets plassering i forhold til at vann utenfor dusjsonen kan nå det - Ventilasjon - Innfelte/gjennomgående installasjoner - Fukt i tilliggende konstruksjoner

TG 2

Fukt i tilliggende konstruksjoner

Det er foretatt hulltaking og utført fuktmåling med egnet instrument (Protimeter MMS), i tilstøtende rom til våtsone ved servant på vegg ved hall. Det ble ikke registrert forhøyede verdier eller andre avvik. Målingene viser følgende: RH 30,4 %, temperatur 20,4 grader C og duggpunkt 2,5 grader C. Målingen gir kun et øyeblikksbilde av forholdene og kan endre seg med årstider, fukt- og temperaturforhold.

Fallforhold (gulv)

Nivåforskjell fra døråpning på topp overflate gulv og til hovedsluk er på tilfeldig sted målt til ca. 23 mm. Dette er vurdert til å være tilfredsstillende mht lekkasjesikkerhet.

Vannrør

Fordelerskap har åpninger/utettheter til omsluttende veggkonstruksjon. Konsekvens kan være fuktskader hvis det skulle oppstå lekkasje fra vanninstallasjoner i fordelerskapet. Åpninger/utettheter bør vurderes tettet.

Sanitærutstyr / innredning

Servant har sprekk/riss i porselen. Oppgraderinger bør påregnes ved behov.

Drenering fra innebygget sisterne er ikke registrert. Eventuell fukt i konstruksjonen vil derfor kunne medføre skader over tid før det oppdages.

Overflater vegger

Det er riss/sprekker i veggfliser ved dusjsone og i motsatt hjørne mot stue. Kan skyldes utettheter i tettesjikt. Skade bør utbedres. Se tettesjikt.

Overflater gulv

Det er riss/sprekker i gulvfliser ved dusjsone. Kan skyldes utettheter i tettesjikt. Skade bør utbedres.

Membran, tettesjikt og overgang til sluk.

Tettesjiktet har en alder som tilsier at gjenværende restlevetid er usikker. Det registreres forhold ved vegg og gulv med sprekker i fliser som kan forårsake skader på tettesjikt. Oppfølging med jevnlig ettersyn anbefales slik at nytt tettesjikt kan påregnes ved behov.

EIENDOM | 15069807, Kinoveien 9 C, 1337 SANDVIKA

Side 8/14

Kjøkken Kjøkken med åpen løsning mot stue. Kjøkkeninnredning fra byggeår. Profilerte fronter og et overskapmedinnfeltglassfelt. Benkeplater av laminat.

Nedfelt oppvaskkum med ett-greps armatur. Nedfelt keramisk platetopp. Stikkontakter på vegg. Benkeskapsbelysning under overskap. Slett malt flate mellom kjøkkenbenk og overskap. Innebygget kjøleskap med frysedel. Komfyr og oppvaskmaskin under benk. Vannrør av typen rør-i-rør.

Avløpsrør av plast vurdert å være tilkoblet avløpsrør av jern. Ventilator under overskap. Varmtvann fra felles varmesentral.

TG 1

Følgende sjekkpunkter er vurdert, og det er ikke oppdaget funksjonssvikt: Vannrør - Avløpsrør - Ventilasjon og avtrekk - Annet

TG 2

Informasjon

Det er ikke etablert komfyrvakt eller lekkasjestopper på kjøkkenet. Komfyrvakt og lekkasjestopper bør etableres.

Overflater gulv

Det registreres slitasje og lamell på parkett som er løs. Ukjent årsak kan være sammensatt. Bakenforliggende skader kan ikke utelukkes. Nærmere undersøkelser anbefales slik at oppgraderinger kan påregnes.

Innredning

TG2 gjelder avskalling på benkeplate og slitasje/svelling fra fukt på sokkel til kjøkken.

Bakenforliggende skade bak sokkel/under gulv kan ikke utelukkes, se gulv.

Oppgraderinger bør påregnes ved behov.

Øvrige rom Gulvflater belagt med parkett. Veggflater med slette malte flater. Himlingsflater med slette malte flater og nedsenket del med innfelte downlights ved hall. Profilerte innerdører. Garderobeskap ved soverommene.

TG 1

Følgende sjekkpunkter er vurdert, og det er ikke oppdaget funksjonssvikt: Overflater himling - Overflater vegger - Overflater gulv - Ventilasjon - Innfelte/gjennomgående installasjoner

TG 2

Overflater vegger

Det registreres noe oppsprekking ved garderobe i hjørne samt mot himling og over benk på kjøkken. Årsak kan være sammensatt. Overflatebehandling av områdene kan vurderes ved behov.

Innerdører

Det registreres stedvis overflateslitasje. Overflatebehandling kan vurderes ved behov.

Etasjeskiller - 5.etasje Etasjeskille av betong.

Gulv mot grunn og etasjeskillere måles ved bruk av laser for eventuelle skjevheter. I utgangspunktet måles 2 rom i hver etasje (eventuelt kryssmåling i ett rom), og i hvert rom er det 5 målepunkter. Følgende rom er målt: åpen stue og hall.

TG 2

Skjevhetsmåling

Det er registrert målbare skjevheter i hall. Forskjellen mellom høyeste og laveste punkt over en lengde på 2,0 meter var 13mm. Årsaken til skjevhetene kan være sammensatt og er ikke videre undersøkt under befaringstidspunktet. Oppgraderinger kan vurderes ved behov.

EIENDOM | 15069807, Kinoveien 9 C, 1337 SANDVIKA

Side 9/14

Tekniske anlegg, VVS anlegg (Sjekkpunkter utover det som er inkludert i andre rom) Vannrør av typen rør-i-rør. Fordelerstammer for rør-i-rør med stoppekraner plassert bak inspeksjonsluke ved himling på bad. Avløpsrør av plast vurdert å være tilkoblet avløpsrør av jern. Balansert ventilasjon med ventilasjonsaggregat plassert utenfor boenhet. Oppvarming med radiatorer og varmtvann tilknyttet felles varmesentral. Fordelerskap for vannbåren varme plassert på vegg i hall. Gasspeis i stue.

TG 1

Følgende sjekkpunkter er vurdert, og det er ikke oppdaget funksjonssvikt: Hovedstoppekran - Vannbåren varme

TGIU

Vannbåren varme

Fordelerskap for vannbåren varme har åpninger til veggkonstruksjon. En eventuell lekkasje vil kunne føre til følgeskader utenfor fordelerskapet.

Ventilasjon

Anlegget er felles for bygningen. Bygningsdelen er ikke undersøkt.

Stakeluke

Avløpsrørene er skjult og eventuell stakeluke er ikke lokalisert.

Gassinstallasjoner/anlegg (faste installasjoner som komfyr, peiser, tilførselsledning og gasstank).

Installasjonene er ikke kontrollert. Anbefales utført av teknisk kompetent personell.

Elektrisk anlegg Sikringsskap med automatsikringer er plassert på vegg i garderobe.

Det er foretatt en forenklet vurdering av deler av det elektriske anlegget. Vurderingen omfatter ikke funksjonstesting, eller kontroll av skjult anlegg.

Det legges vekt på at den bygningssakkyndige ikke er el-fagmann. Vurderingen er derfor begrenset til visuelle vurderinger og selgers informasjon.

På generelt grunnlag anbefales det alltid å gjennomføre en utvidet el-kontroll.

Forenklet vurdering: Er det synlig tegn til merker på plugg til varmtvannsbereder: Ikke relevant Er det synlig tegn på termiske skader: Nei Er det synlig tegn på utette kabelinnføringer i inntak og/eller sikringsskap: Nei Selgers opplysninger: Når ble det elektriske anlegget installert, eller siste gang totalt rehabilitert: Byggeår Foreligger det el-tilsynrapport fra de siste fem år: Nei Forekommer det at sikringer løses ut: Nei Har det vært brann, branntilløp eller varmgang i anlegget: Nei Finnes det kursfortegnelse, og er antallet sikringer i samsvar med denne: Ja Har det vært utført egeninnsats eller ufaglært arbeid på det elektriske anlegget: Ja Fungerer hvitevarer som følger boligen: Ja

TG 2

Forenklet vurdering av det elektriske anlegget

Det er ikke fremlagt samsvarserklæring på det elektriske anlegget (tilstandsgrad settes i henhold til NS3600).

Med bakgrunn i ovennevnte avvik bør det gjennomføres en utvidet el-kontroll av en kvalifisert elektrofaglig person.

EIENDOM | 15069807, Kinoveien 9 C, 1337 SANDVIKA

Side 10/14

Dører og vinduer Entrédør med kikkehull. Brannklasse B30 og lydklasse 40dB. Balkongdør og vinduer med to-lags glass og karmer/rammer av treverk utvendig kledd med metall/plater fra byggeår.

TG 1

Følgende sjekkpunkter er vurdert, og det er ikke oppdaget funksjonssvikt: Vinduer - Dører

Balkonger, terrasser, veranda etc - Balkong Utgang fra stue til sørvestvendt balkong. Gulvoverflate av betong med treheller. Rekkverk av metall og glass. Rekkverkshøyde er målt til 1,06 meter.

TG 2

Utkragede eller understøttede konstruksjoner (balkonger, verandaer)

Rekkverkshøyden er under 1,2 meter. Avvik fra dagens byggteknisk forskrift, grunnet balkonghøyde over 10 meter.

Branntekniske vurderinger Det er foretatt en forenklet vurdering av boligens branntekniske forhold opp mot dagens byggtekniske forskrift. Det legges vekt på at den bygningssakyndige ikke er brannsakkyndig. Vurderingen omfatter ikke detaljerte kartlegginger av brannskillende konstruksjoner, eller funksjonstesting av detektor og annet brannteknisk utstyr. Undersøkelsene er derfor begrenset til visuelle vurderinger og eiers informasjon.

Er det fremlagt et brannkonsept eller annen dokumentasjon av branntekniske forhold: Nei Har boligen godkjent slukkeutstyr: Ja Har boligen tilstrekkelig røykvarsling/deteksjon: Ja Er det avdekket åpenbare feil eller mangler med brannskillende konstruksjoner: Nei Oppfyller boligen krav til rømningsveier: Ja

Rom for varig opphold Takhøyder er målt på tilfeldige steder i boligen. Det er målt fra 2,19 meter takhøyde ved bad og fra 2,37 meter takhøyde ved hall og opptill 2,61 meter takhøyde ved stue.

EIENDOM | 15069807, Kinoveien 9 C, 1337 SANDVIKA

Side 11/14

Sjekkliste dokumentasjon Kommentar Byggetegninger for boligen (plan, snitt og fasade) Byggetegninger ikke fremlagt på befaringstidspunktet. da den ble bygd og senere byggemeldingspliktige endringer Dokumentasjon på arbeider utført de siste fem år

Fremlagt faktura for reparasjon av toalett, feste dusjvegger og noe ny silikon datert 27.1.2025

For elektriske anlegg utført etter 1999-01-01: Erklæring om samsvar for det elektriske anlegget

Samsvarserklæring er ikke fremlagt på befaringstidspunktet.

Dokumentasjon på el-tilsyn

Dokumentasjon på el-tilsyn er ikke fremlagt på befaringstidspunktet.

Eventuelle tilsynsrapporter fra offentlige myndigheter

Ikke fremlagt på befaringstidspunktet.

Tilsynsrapport for olje- eller septiktanker

Ikke relevant.

Dokumentasjon på drikkevannskvalitet hvis boligen ikke er tilkoblet kommunal forsyning

Ikke relevant.

Egenerklæringsskjema

Fremlagt, signert og datert 24.3.2025

EIENDOM | 15069807, Kinoveien 9 C, 1337 SANDVIKA

Side 12/14

Viktig om TG 2

Gyldighet

TG 2 beskriver også elde/naturlig slitasje Tilstandsgrad TG 2 (gul farge) benyttes i flere sammenhenger, blant annet for å synliggjøre at enkelte bygningselementer ikke er nye (eldre boliger) og således derfor har naturlig og påregnelig slitasje. Det vil si at gul farge nødvendigvis ikke alltid betyr at det gis et varsel om at noe er direkte feil eller har større bygningsskader, men en framskreden brukstid der vedlikeholdstiltak ikke må komme som en overraskelse.

For å redusere unødvendige konflikter på grunn av urealistiske forventninger til eldre og brukte boliger er det viktig å påpeke at ingen materialer varer evig. Fremskreden brukstid utløser at påregnelige slitasjer og skader er vanlige og må forventes.

Primærkonstruksjoner som eksempelvis drenering, yttertak inklusive undertak (under yttertak) og vann- og avløpsrør er skjulte elementer og er kanskje ikke skiftet siden byggeår. Av den grunn vil disse kunne få en TG 2 (gul farge) for å gi beskjed til kjøpere om å være oppmerksomme på at selv om husets synlige overflater fremstår uten svekkelser, har boligen tross alt bruksslitasjer. Helt normale og påregnelige vedlikeholdstiltak og kostnader må det alltid tas høyde for når bygningselementer når en viss alder.

Når en rapport inneholder mange TG 2, trenger dermed ikke det være «farlig». De fleste boliger i Norge er av eldre årgang og utbedringsbehov er påregnelig og normalt.

Eksempler En tilårskommen membran vil ofte få TG 2, selv om det ikke er oppdaget synlig lekkasje. Eksakt tidspunkt for når en eventuell lekkasje vil oppstå er ikke mulig å bestemme. Lekkasje kan være nært forestående eller først skje mange år frem i tid. Når anbefalt brukstid etter beste skjønn er vurdert oppnådd, har restlevetiden dermed større usikkerhet.

En varmtvannsbereder kan fungere i 10 år, men den kan også vare i 30 - 40 år. Når antatt anbefalt brukstid er oppnådd gis ofte TG 2 og viser at det er klokt å være forberedt på en utbedring/utskifting. Restlevetiden er usikker, og det kan ikke angis nøyaktig tid for når levetiden utløper.

TG 2 kan også bety en feil eller skade!

I tillegg til å beskrive elde/naturlig slitasje, benyttes TG 2 også når det faktisk oppdages feil og skader der tiltak er nødvendige og anbefales.

Omfanget av tiltakene kan være høyst forskjellige, fra å holde noe under oppsikt til å utføre nødvendige utbedringer innen rimelig tid.

Dersom det er akuttbehov og konsekvensene er store, angis TG 3. Her har også den enkeltes ambisjonsniva betydning.

Eksempler Ytterpanel på et hus som oppdages har ‘noe råteskader’ vil få TG 2.

Dette ut fra at tiltak anbefales iverksatt innen rimelig tid - og ikke nødvendigvis som et akuttbehov. Det samme kan gjelde ‘noe fuktighet’ i en kjeller. Er skadeomfanget særs omfattende og med betydelige konsekvenser settes gjerne TG 3.

Rapporten skal ikke være eldre enn 12 måneder (fra befaringsdato). Er rapporten eldre enn dette må Anticimex AS kontaktes angående videre bruk. Hvis rapporten skal benyttes ved videresalg innenfor gyldighetsperioden på 12 måneder, må det innhentes skriftlig tillatelse fra Anticimex AS.

Eksempler på hva rapporten ikke vurderer Tekniske installasjoner og innretninger er som hovedregel ikke vurdert, da dette krever spisskompetanse på de ulike fagområdene. Årsak til ulike skadesymptomer og skader kan være svært komplekse og er derfor heller ikke vurdert om annet ikke er nevnt. Det gjelder også utbedringskostnader.

Yttertak besiktiges når stige på forhånd er reist og forsvarlig sikret, og i tillegg den bygningssakkyndige på egen selvstendig vurdering anser den som forsvarlig å bruke. I andre tilfeller besiktiges yttertaket fra bakkenivå og inne fra loftet.

Krypekjeller og krypeloft inspiseres der det er klargjort for det, og ellers har tilfredsstillende og forsvarlig inspeksjonsmulighet.

Ytterligere noen eksempler på hva den bygningssakkyndige ikke vurderer: Eventuelle tilhørende bruksrettigheter på annens eiendom, herunder for eksempel naust og brygge, kartlegging og vurdering av fellesdeler i sameier-borettslag og lignende, vurdering av energiforbruk, energimerking, støy, vibrasjoner, lydforhold, radonmålinger, inneklima, miljø, elektromagnetisme, funksjonskrav (universell utforming, egnethet),undersøkelse av skjulte tekniske anlegg, armeringskorrosjon, svømmebasseng, geotekniske forhold, vurdering av årsak til setningsskader, ombygningsmulighet, innredningsmulighet (eks.vis rom under terreng, loft eller andre uinnredete arealer), vurdering av boligens markedsverdi, teknisk verdi, om boligen og eventuelle ombygginger/bruksendringer er byggemeldte og godkjente, samt om rom i boligen som brukes til varig opphold er godkjent for dette (dersom nødvendig dokumentasjon ikke er framlagt av eier).

Funksjonstesting og kontroll av hvitevarer, ventilasjonsanlegg, varmepumper, elektriske anlegg (omfatter likevel en overordnet vurdering) og lignende tekniske installasjoner er ikke foretatt. Dette gjelder også f.eks. piper (noen kontrollpunkter foretas likevel herunder f.eks. avstand til brennbare materialer) og ildsteder.

Rapporten må ikke oppfattes som en garanti eller en fullstendig beskrivelse av boligens tilstand. Besiktigelsen baseres på stikkprøveprinsippet og hovedsakelig med visuell observasjoner, men med noe bruk av egnede instrumenter, når det er nevnt for fuktsøk og skjevheter på gulv. Det elektriske anlegget er vurdert ut fra en ikkeautorisert el-fagmann sitt skjønn. Feil og skader som er skjulte/ikke synlige, eller som av andre årsaker er for krevende å oppdage på denne rapportens undersøkelsesnivå, kan derfor likevel kunne forekomme.

Definisjoner Her er et uttrekk av benevnelser og definisjoner som er nyttig å ha kunnskap om:

Anbefalt brukstid og teknisk levetid Anbefalt brukstid er et svært viktig og nyttig begrep og er kortere enn teknisk levetid. Et eksempel: Om vann- og avløpsrør lekker som følge av aldersvekkelse, er maksimal teknisk levetid nådd. Anbefalt brukstid er kortere enn teknisk levetid og angir derfor at det er hensiktsmessig å skifte ut rørene før de begynner å lekke. Når antatt anbefalt brukstid estimeres være oppnådd, bør en være forberedt på kostnader vil skje knyttet til utskiftinger/utbedringer. I slike situasjoner brukes ofte TG 2.

Særlig fuktutsatt konstruksjon Dette er konstruksjoner der det erfaringsmessig er høy risiko for at fuktskader kan finnes, eksempelvis krypekjeller, terrasser/balkonger med varme rom under og kjellere med innkledde- og opplektede murflater (vegger og gulv).

EIENDOM | 15069807, Kinoveien 9 C, 1337 SANDVIKA

Side 13/14

Elektrisk anlegg - [Sikringsskap ]

Membran, tettesjikt og overgang til sluk. - [Sluk bad]

EIENDOM | 15069807, Kinoveien 9 C, 1337 SANDVIKA

Side 14/14

Egenerklæringsskjema Dette skjema vil være en del av salgsoppgaven Meglerfirma

Sandvika Eiendomsmegling AS

Adresse

Kinoveien 9 C

Postnr.

1337

Oppdragsnr.

36251184

Sted

SANDVIKA Rolf og Frøydis Brekke

Er det dødsbo?

Nei

Ja

Avdødes navn

Salg ved fullmakt?

Nei

Ja

Navn hjemmelshaver

Hvilket år kjøpte avdøde boligen?

Hvor lenge har du bodd i boligen?

2008

I hvilket selskap har du (evt. sameiet/brl/aksjelaget) tegnet bygningsforsikring?

Har du bodd i boligen siste 12 mnd?

0

Ja

Polise/avtalenr

Selger 1 Fornavn

Bjørn

Etternavn

Brekke

Selger 2 Fornavn

Håvard

Etternavn

Brekke

Selger 3 Fornavn

Svein

Etternavn

Schiager Brekke

SPØRSMÅL FOR ALLE TYPER EIENDOMMER

Nei

(spørsmål som besvares med «Ja», skal beskrives nærmere i feltet

«Kommentar») 1.

Kjenner du til om det er/har vært feil ved våtrommene, f.eks. sprekker, lekkasje, råte, lukt eller soppskader?

Nei

2.

Ja

Vet ikke

Kommentar

Kjenner du til om det er utført arbeid på bad/våtrom? Hvis nei, gå til punkt 3.

Nei ikke

Ja, kun faglært

Ja, både av faglært og ufaglært / egeninnsats

Ja, kun av ufaglært / egeninnsats

Firmanavn

Vet ikke navn på firma, tror Svein Brekke, har navn på firma

Redegjør for hva som ble gjort av hvem og når:

Reparasjon av toalett-sisterne

Vet

2.1 Ble tettesjikt/membran/sluk oppgradert/fornyet?

Nei

Ja

Vet ikke

Firmanavn Redegjør for hva som ble gjort av hvem og når: 2.2 Foreligger det dokumentasjon på arbeidene?

Nei

Ja

Vet ikke

Kommentar Tror Svein Brekke har faktura

2.3 Dersom arbeidet er søknadspliktig (f.eks. bruksendring fra bod til bad, brudd på brannskille), er arbeidet byggemeldt?

Nei 3.

Vet ikke

Kommentar

Kjenner du til om det er/har vært feil på vann/avløp, herunder rørbrudd, tilbakeslag, tett sluk eller lignende?

Nei

4.

Ja

Ja

Vet ikke

Kommentar

Kjenner du til om det er/har vært utført arbeid/kontroll på vann/avløp?

Nei ikke

Ja, kun faglært

Ja, både av faglært og ufaglært / egeninnsats

Ja, kun av ufaglært / egeninnsats

Firmanavn Redegjør for hva som ble gjort av hvem og når: 5.

Kjenner du til om det er/har vært problemer med drenering, fuktinnsig, øvrig fukt eller fuktmerker i underetasje/kjeller?

Vet

Nei 6.

Ja

Vet ikke

Kommentar

Ja

Vet ikke

Kommentar

Kjenner du til om det er/har vært sopp/råteskader i boligen?

Nei

9.

Kommentar

Kjenner du til om det er/har vært skjevheter/setningsskader, f. eks. riss/sprekker i mur, skjeve gulv eller lignende?

Nei

8.

Vet ikke

Kjenner du til om det er/har vært problemer med ildsted/skorstein/pipe, f. eks dårlig trekk, sprekker, pålegg etter tilsyn, fyringsforbud eller lignende?

Nei

7.

Ja

Ja

Vet ikke

Kommentar

Kjenner du til om det er/har vært insekter/skadedyr i boligen som f.eks. rotter, mus, skjeggkre, maur eller lignende?

Nei

Ja

Vet ikke

Kommentar

10. Kjenner du til om det er/har vært utettheter i terrasse/garasje/tak/fasade?

Nei

Ja

Vet ikke

Kommentar

11. Kjenner du til om det har vært utført arbeider på terrasse/garasje/tak/fasade?

Nei ikke

Ja, kun faglært

Ja, både av faglært og ufaglært / egeninnsats

Ja, kun av ufaglært / egeninnsats

Vet

Firmanavn Redegjør for hva som ble gjort av hvem og når: 12. Kjenner du til om det er/har vært utført arbeider på el-anlegget eller andre installasjoner (f.eks. oljetank, sentralfyr, ventilasjon)? Hvis nei, gå til punkt 13.

Nei ikke

Ja, kun faglært

Ja, både av faglært og ufaglært / egeninnsats

Ja, kun av ufaglært / egeninnsats

Vet

Firmanavn Redegjør for hva som ble gjort av hvem og når:

13. Kjenner du til om det er utført kontroll av el-anlegget og/eller andre installasjoner (f.eks. oljetank, sentralfyr, ventilasjon)?

Nei

Ja

Vet ikke

Kommentar

14. Har du ladeanlegg/ladeboks for el-bil i dag?

Nei

Ja

Vet ikke

Kommentar

15. Kjenner du til om ufaglærte har utført arbeider som normalt bør utføres av faglærte personer utover det som er nevnt tidligere (f.eks. på drenering, murerarbeid, tømrerarbeid etc.)?

Nei

Ja

Vet ikke

Kommentar

16. Kjenner du til om det er nedgravd oljetank på eiendommen? Hvis nei, gå til punkt 17.

Nei

Ja

Vet ikke

17. Kjenner du til forslag til- eller vedtatte reguleringsplaner, andre planer, nabovarsel, eller offentlige vedtak som kan medføre endringer i bruken av eiendommen eller eiendommens omgivelser?

Nei

Ja

Vet ikke

Kommentar

18. Kjenner du til om det foreligger påbud/heftelser/krav/manglende tillatelser vedrørende eiendommen?

Nei

Ja

Vet ikke

Kommentar

19. Selges eiendommen med utleiedel, leilighet eller hybel eller lignende? Hvis nei, gå til punkt 20.

Nei

Ja

Vet ikke

20. Kjenner du til om det er innredet/bruksendret/bygget ut kjeller eller loft eller andre deler av boligen? Hvis nei, gå til punkt 21.

Nei

Ja

Vet ikke

Kommentar

21. Kjenner du til manglende brukstillatelse eller ferdigattest?

Nei

Ja

Vet ikke

Kommentar

22. Kjenner du til om det er foretatt radonmåling?

Nei

Ja

Vet ikke

Kommentar

23. Kjenner du til om det foreligger skaderapporter, tidligere tilstandsvurderinger/rapporter eller målinger?

Nei

Ja

Vet ikke

Kommentar

24. Kjenner du til andre forhold av betydning som kan være relevant for kjøper å vite om (f.eks. tinglyste forhold, private avtaler, nabovarsel, rasfare)?

Nei

Ja

Vet ikke

Kommentar

SPØRSMÅL FOR BOLIGER I SAMEIER/BORETTSLAG/BOLIGAKSJESELSKAP: 25. Kjenner du til om sameie/laget/selskapet er involvert i tvister av noe slag?

Nei

Ja

Vet ikke

Kommentar

26. Kjenner du til vedtak/forslag til vedtak om forhold vedrørende eiendommen som kan medføre økte felleskostnader/økt felles gjeld?

Nei

Ja

Vet ikke

Kommentar

27. Kjenner du til om det er/har vært sopp/råteskader/insekter/skadedyr i sameiet/laget/selskapet som f.eks. rotter, mus, maur eller lignende?

Nei

Ja

Vet ikke

Kommentar

28. Kjenner du til om det er/har vært skjeggkre i sameiet/laget/selskapet (i fellesareal eller i andre boliger)?

Nei

Ja

Vet ikke

Kommentar

TILLEGGSKOMMENTAR Selger har ikke bebodd eiendommen og har derfor ikke spesifikk kunnskap om den. Det kan i denne sammenheng eksistere feil og skader på eiendommen som ikke er spesifikt opplyst. Kjøper oppfordres derfor til å foreta en særlig grundig besiktigelse, gjerne med bistand av teknisk sakkyndig.

Jeg bekrefter at opplysninger er gitt etter beste skjønn. Jeg er kjent med at dersom jeg har gitt ufullstendige, uriktige eller misvisende opplysninger om eiendommen, vil selskapet kunne søke hel eller delvis regress for sine utbetalinger eller redusere sitt ansvar helt eller delvis, jfr. Vilkår for boligselgerforsikring punkt 9.1 og forsikringsavtaleloven kapittel 4.

Jeg er orientert om at mitt mulige ansvar som selger etter avhendingsloven, eventuelt etter kjøpsloven (aksjeboliger), og om Anticimex Forsikrings boligselgerforsikringstilbud. Jeg er klar over at avtale om tegning av forsikring er bindende fra signering av egenerklæringsskjema. Premietilbudet som er gitt av megler er bindende for Anticimex Forsikring i 6 måneder fra oppdragsinngåelse med megler. Etter dette vil premien og forsikringsvilkårene kunne justeres. Fra 15.12.2024 vil prisene for boligselgerforsikring bli justert opp i henhold til nye premietabeller. Oppdrag inngått eller fornyet før 15.12.2024 vil også få nye priser når disse oppdragene er eldre enn 6 måneder regnet fra oppdragsinngåelsen eller siste fornyelse. Det forutsettes at denne premiejusteringen aksepteres for at boligselgerforsikringen skal være gyldig.

Når premietilbudet ikke lenger er bindende for forsikringsselskapet, må egenerklæringsskjemaet signeres på nytt og eventuelle endringer påføres. Det vil da være forsikringspremien og forsikringsvilkårene på ny signeringsdato som legges til grunn.

Det kan ikke tegnes boligselgerforsikring ved salg av boligeiendom i følgende tilfeller: - mellom ektefeller eller slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje, søsken, eller - mellom personer som bor eller har bodd på boligeiendommen og/eller - når salget skjer som ledd i sikredes næringsvirksomhet/er en næringseiendom - etter at boligeiendommen er lagt ut for salg.

- Dersom det ikke foreligger risikovurdering (tilstandsrapport) for boligeiendommen som tilfredsstiller kravene i forskrift til avhendingslova FOR-2021-06-08-1850 Forsikringsselskapet kan ved skriftlig samtykke likevel akseptere tegning av forsikring også i ovennevnte tilfeller. Dersom selskapet ikke har gitt skriftlig samtykke, kan erstatningen bortfalle.

Ved oppgjørsoppdrag trer forsikringen i kraft når kontrakten er signert av begge parter, begrenset til siste 12 måneder før overtakelse.

For øvrig oppfordrer selger potensielle kjøpere til å undersøke eiendommen grundig, jf. avhendingsloven § 310 og kjøpslovens § 20 (aksjeboliger).

Ved signering av nærværende skjema aksepteres at Buysure AS, Visma Real Estate AS og Signicat AS ikke har ansvar for transaksjonen som tjenesten benyttes til, og ikke kan holdes ansvarlig for eventuelt tap av noen art som følge av brukerfeil, eventuelle feil ved Signicat AS og Visma Real Estate AS sine tjenester eller tredjepartsløsninger, herunder BankID. Forsikringsvilkårene leser du i sin helhet på: https://buysure.no/Anticimex/vilkaar

Les mer om boligselgerforsikringen og se prislister her: buysure.no/boligselgerforsikring

Jeg ønsker å tegne boligselgerforsikring, og bekrefter å ha mottatt og lest forsikringsvilkårene og informasjonsbrosjyre til selger i forbindelse med tegning av boligselgerforsikring. Forsikringen trer i kraft på det tidspunkt det foreligger en budaksept mellom partene, begrenset til tolv måneder før overtagelse. Ved oppgjørsoppdrag trer forsikringen i kraft når kontrakten er signert av begge parter, begrenset til siste 12 måneder før overtakelse. Jeg bekrefter med dette at eiendommen ikke er en næringseiendom, at den ikke selges som ledd i næringsvirksomhet eller mellom ektefeller eller slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje, søsken, eller mellom personer som bor eller har bodd på boligeiendommen. Dersom forsikringen er tegnet i strid med ovenstående (se også forsikringsvilkårene punkt 9) kan Anticimex Forsikring søke hel eller delvis regress for sine utbetalinger og/eller redusere sitt ansvar helt eller delvis. Jeg er innforstått med at eiendomsmegleren ikke har fullmakt til å gjøre unntak fra ovennevnte begrensninger. 11 % av forsikringspremien er honorar til Buysure AS. For boligselgerforsikring med Anticimex risikovurderingsrapport, er også kr. 1250,- av total forsikringspremie honorar til Buysure. Honoraret inngår i den totale premien du betaler inklusive evt. adm. gebyr og kostnadsdekning til eiendomsmegler.

Jeg ønsker ikke å tegne boligselgerforsikring, men megler har tilbudt meg å tegne slik forsikring.

Jeg kan ikke tegne boligselgerforsikring iht. vilkår

Opprettet: 24/03/2025 17:00:05 (EES-versjon: 3)

Nabolagsprofil Kinoveien 9C - Nabolaget Sandvika - vurdert av 74 lokalkjente

Nabolaget spesielt anbefalt for

Kvalitet på skolene Veldig bra 87/100

Enslige Etablerere Godt voksne

Opplevd trygghet Veldig trygt 86/100

Naboskapet Høflige 56/100

Gjettum Linje 3

7 min 3.7 km

Oslo S Totalt 24 ulike linjer

18 min 14.9 km

Oslo Gardermoen

50 min

Skoler Jong skole (1-7 kl.)

369 elever, 17 klasser

14 min 1 km

Evje skole (1-7 kl.)

340 elever, 23 klasser

19 min 1.4 km

Blommenholm skole (1-7 kl.)

311 elever, 14 klasser

24 min 1.8 km

Norges Realfagsungdomsskole Sandvi...12 min 192 elever, 13 klasser 0.9 km Bjørnegård skole (8-10 kl.)

320 elever, 14 klasser

27 min 1.9 km

Sandvika videregående skole 460 elever

8 min 0.6 km

Valler videregående skole 486 elever, 18 klasser

20 min 1.5 km

32.2 % 14.1 % 18.3 %

4 min 0.3 km

35.6 % 39.3 % 38.9 %

Sandvika stasjon Totalt 9 ulike linjer

Aldersfordeling 19.1 % 25.6 % 21.2 %

2 min 0.2 km

3% 6.5 % 7.2 %

Bærum rådhus ved Rådhustorget Linje 201, 202, 203, 204, 205, 213

10.2 % 14.7 % 14.5 %

Offentlig transport

Barn

Ungdom

Unge voksne

Voksne

Eldre

(0-12 år)

(13-18 år)

(19-34 år)

(35-64 år)

(over 65 år)

Område

Personer

Husholdninger

Sandvika

2 734

1 703

Oslo og omegn

999 185

490 708

Norge

5 425 412

2 654 586

Barnehager International Montessori barnehage (1... 8 min 23 barn 0.6 km Epleskogen barnehage (1-5 år) 53 barn

14 min 1 km

Blommenholm barnehage (1-5 år) 21 barn

14 min 1 km

Dagligvare Rema 1000 Sandvika

3 min

Kiwi Sandvika PostNord

3 min 0.2 km

Innholdet i nabolagsprofilen er hentet fra ulike datakilder, og feil eller mangler kan forekomme. Vurderinger og sitater er innhentet på web og gir uttrykk for hvordan naboene vurderer nabolaget. FINN.no AS kan ikke holdes ansvarlig for feil/mangler i profilen. Copyright © Finn.no AS 2025

Primære transportmidler

Varer/Tjenester

1. Tog/t-bane 2. Egen bil 3. Gående

Helgerudgården

1 min

Vitusapotek Stasjonen Sandvika

3 min

Aldersfordeling barn (0-18 år)

41% i barnehagealder 36% 6-12 år 11% 13-15 år 11% 16-18 år

Kollektivtilbud Veldig bra 91/100

Matvareutvalg Stort mangfold 87/100

Vedlikehold veier Godt velholdt 84/100

Familiesammensetning Par m. barn

Sport Sandvika stadion Fotball, sandvolleyball

6 min 0.4 km

Par u. barn

Sandvika park aktivitetsanlegg Ballspill

11 min 0.8 km

Enslig m. barn

FitnessRoom Sandvika

2 min

Mudo Sandvika

4 min

Enslig u. barn

Flerfamilier

Boligmasse 0% 76% blokk 24% annet

60%

Sandvika Oslo og omegn Norge

Sivilstand Norge

«Meget sentralt, samtidig Kollektivtransport knutepunkt.»

Sitat fra en lokalkjent

landlig.

Gift

33%

33%

Ikke gift

42%

54%

Separert

14%

9%

Enke/Enkemann

11%

4%

Innholdet i nabolagsprofilen er hentet fra ulike datakilder, og feil eller mangler kan forekomme. Vurderinger og sitater er innhentet på web og gir uttrykk for hvordan naboene vurderer nabolaget. FINN.no AS kan ikke holdes ansvarlig for feil/mangler i profilen. Copyright © Finn.no AS 2025

Innholdet i nabolagsprofilen er hentet fra ulike datakilder, og feil eller mangler kan forekomme. Vurderinger og sitater er innhentet på web og gir uttrykk for hvordan naboene vurderer nabolaget. FINN.no AS kan ikke holdes ansvarlig for feil/mangler i profilen. Copyright © Finn.no AS 2025

Gårdsnummer 7, Bruksnummer 39, Seksjonsnummer 2 i 3201 BÆRUM kommune

Oversiktskart

Utskrift fra eiendomsregisteret foretatt 18.02.2025 17:07 – Sist oppdatert 18.02.2025 17:06 Utskriften er levert av: Ambita as, Postboks 2923 Solli, 0230 Oslo. (Org.nr. 945 811 714)

Side 10 av 12

Gårdsnummer 7, Bruksnummer 39, Seksjonsnummer 2 i 3201 BÆRUM kommune

Teig 1 (Hovedteig) felles tomt

Utskrift fra eiendomsregisteret foretatt 18.02.2025 17:07 – Sist oppdatert 18.02.2025 17:06 Utskriften er levert av: Ambita as, Postboks 2923 Solli, 0230 Oslo. (Org.nr. 945 811 714)

Side 11 av 12

Gårdsnummer 7, Bruksnummer 39, Seksjonsnummer 2 i 3201 BÆRUM kommune

Areal og koordinater Areal: 4 905,60m² Arealmerknad: Koordinatsystem: EUREF89 UTM sone 32 Ytre avgrensing Punkt

Nord

Øst

Målemetode

Nøyaktighet

Merke nedsatt i

Hjelpelinje

Grensepunkttype

1

6 640 280,27

585 301,98

Lengde¹ 0,70m

Terrengmålt

13

Radius

Ikke spesifisert

Nei

Umerket

2

6 640 279,73

585 302,42

5,15m

Terrengmålt

13

Ikke spesifisert

Nei

Umerket

3

6 640 275,74

585 305,67

22,74m

Terrengmålt

13

Ikke spesifisert

Nei

Umerket

4

6 640 257,60

585 319,38

53,07m

Terrengmålt

13

Ikke spesifisert

Nei

Umerket

5

6 640 221,12

585 280,84

77,43m

Terrengmålt

10

Ikke spesifisert

Nei

Umerket

6

6 640 283,34

585 235,56

38,80m

Terrengmålt

10

Ikke spesifisert

Nei

Umerket

7

6 640 305,34

585 267,52

17,28m

Tatt fra plan

0

Ikke spesifisert

Nei

Umerket

8

6 640 315,14

585 281,76

9,64m

Terrengmålt

10

Ikke spesifisert

Nei

Umerket

9

6 640 322,69

585 275,77

8,82m

Terrengmålt

10

Ikke spesifisert

Nei

Umerket

10

6 640 327,73

585 283,01

4,59m

Terrengmålt

10

Ikke spesifisert

Nei

Umerket

11

6 640 330,40

585 286,74

25,88m

Terrengmålt

10

Ikke spesifisert

Nei

Umerket

12

6 640 311,00

585 303,87

0,65m

Terrengmålt

13

Ikke spesifisert

Nei

Umerket

13

6 640 311,49

585 304,29

3,47m

Terrengmålt

13

Ikke spesifisert

Nei

Umerket

14

6 640 313,92

585 306,77

25,39m

Terrengmålt

13

Ikke spesifisert

Nei

Umerket

15

6 640 290,13

585 315,65

5,86m

Terrengmålt

13

Ikke spesifisert

Nei

Umerket

16

6 640 286,80

585 310,83

5,97m

Terrengmålt

13

Ikke spesifisert

Nei

Umerket

17

6 640 283,41

585 305,92

5,04m

Terrengmålt

13

Ikke spesifisert

Nei

Umerket

200,00

(¹) Lengden fra punktet til neste punkt i rekken.

Utskrift fra eiendomsregisteret foretatt 18.02.2025 17:07 – Sist oppdatert 18.02.2025 17:06 Utskriften er levert av: Ambita as, Postboks 2923 Solli, 0230 Oslo. (Org.nr. 945 811 714)

Side 12 av 12

BÆRUM KOMMUNE Kommunegården, Arnold Haukelandsplass 10, 1304 Sandvika Org. nr: 974553686 Telefon: 67 50 40 50

Megleropplysninger Gnr:

7

Bnr:

39

Fnr:

Adresse:

Kinoveien 5B, 1337 SANDVIKA

Snr:

2

Her er opplysninger om eiendommen. Opplysningene består av dette følgebrevet med vedlegg som dekker det kommunen leverer i henhold til meglerlovens § 6-7.

ArkivsakId

Tiltak

Dokumenter

06/828

Blokk

Ferdigattest

Midl. brukstillatelse

Ingen

10/18153 og 15/7609

Delvis innglassing av balkonger

Ferdigattest

Midl. brukstillatelse

Ingen

Ferdigattest

Midl. brukstillatelse

Ingen

Ferdigattest

Midl. brukstillatelse

Ingen

Ferdigattest: Mangler bygninger, attest? Les vedlagt skriv om ferdigattest.

Spørsmål ang. kulturminner rettes til avd. Natur og idrett tlf: 67 50 40 50 Kommentar:

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Arkivsak ID: J.post ID:

06/828 09/38166

Behandlingsutvalg

Møtedato

Saksnr.

Delegert for plansaker

08.05.2009

968/09

Adresse - Tiltak: Kinoveien 1 - nybygg felt A - 88 leiligheter - garasjekjellere og forretninger Gnr/Bnr: 7/39 Mottatt: 04.05.2009 Tiltakshaver: Veidekke Eiendom AS Mangelbrev: Ansvarlig søker: Veidekke Entreprenør AS Komplett: 04.05.2009

FERDIGATTEST Jf. plan- og bygningslovens § 99

Ferdigattest gis etter anmodning og på grunnlag av fremlagt dokumentasjon; jf. forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker, kap. VIII § 33 og kap. IX § 34.

Det er tidligere gitt midlertidig brukstillatelse for tiltaket. Dokumentasjonen som nå er innlevert bekrefter at feil og mangler oppgitt ved anmodning om brukstillatelse er rettet.

Ansvarlige kontrollerende foretak for utførelsen har gjennom følgende kontrollerklæringer bekreftet at alle krav og betingelser som er stilt i tillatelsen, og som ellers følger av gjeldende bestemmelser, er oppfylt: Dokument Ferdigmelding Kontrollerklæring - Lefdal Installasjon AS Kontrollerklæring - Kynningsrud Fundamentering AS Kontrollerklæring - Oras Klima AS Kontrollerklæring - Oras AS Kontrollerklæring - Mjøndalen Mur & Puss AS Kontrollerklæring - Euro-Blikk og Tak AS Kontrollerklæring - Bygg Teknisk Stål AS Kontrollerklæring - Kaefer Construction AS Kontrollerklæring - Veidekke Entrepenør AS Avfallsplan og sluttrapport Ferdigattesten gjelder for tiltaket slik det er beskrevet i ramme- og igangsettingstillatelse/ett-trinnstillatelse med senere tillegg.

Saksdokid: 632848 632858 632850 632856 632855 632854 632853 632852 632851 632849 632859

2

Ved nybygg med egen adresse må sort-hvitt husnummerskilt og eventuelt henvisningsskilt monteres på godt synlig sted.

Aud Frøystein bygningssjef Ingrid Jørgensen Sollai saksbehandler

BÆRUM KOMMUNE BYGGESAK

ASKER OG BÆRUM BOLIGBYGGELAG BA Postboks 385 1301 SANDVIKA

Deres ref.:

Adresse - Tiltak: Gnr/Bnr: Tiltakshaver: Ansvarlig søker:

Vår ref: 15/7609 - 15/70676/AEI

Dato: 11.03.2015

Kinoveien 3, 5, 7, 9 og Løkketangen 26 - delvis innglassing av balkonger 7/39 Victoriagården Eierseksjonssameiet v/styret ASKER OG BÆRUM BOLIGBYGGELAG BA

FERDIGATTEST Jf. plan- og bygningslovens § 21-10 Ferdigattest gis etter søknad og på grunnlag av fremlagt dokumentasjon; jf. forskrift om byggesak, kap. 8, § 8-1.

Det er tidligere gitt midlertidig brukstillatelse for tiltaket. Dokumentasjonen som nå er innlevert bekrefter at gjenstående arbeider oppgitt i søknad om brukstillatelse er utført.

Det er i gjennomføringsplan bekreftet at aktuelle fagområder er ferdigstilt.

Ferdigattesten gjelder for tiltaket slik det er beskrevet i ramme- og igangsettingstillatelse/ etttrinnstillatelse med senere tillegg.

Hanne Høybach bygningssjef

Åse Eiterstraum saksbehandler Dokumentet er godkjent elektronisk

Besøksadresse: Kommunegården Arnold Haukelandspl. 10 1304 SANDVIKA

Postadresse: 1304 Sandvika E-post: post@baerum.kommune.no

Org. nr: Bank: Telefon: 67 50 44 63 Faks: 67 50 43 15

BÆRUM KOMMUNE Informasjon om ferdigattest GENERELT Ferdigattest markerer den formelle avslutningen av byggesaken og skal vise at arbeidet er utført i tråd med tillatelsen og regelverket. Hovedregel etter gammel og ny plan- og bygningslov (pbl) er at et bygg ikke skal tas i bruk før det foreligger ferdigattest alternativt midlertidig brukstillatelse.

Dersom det er gitt midlertidig brukstillatelse vil ikke manglende ferdigattest bety at det er ulovlig å bruke bygningen. Det betyr derimot at bygningen ikke er formelt fullt ut ferdigstilt.

Ferdigattest mangler i flere eldre byggetiltak: Plan- og bygningsloven (pbl) ble gjort gjeldende for sentrale deler av kommunen ved kgl. resolusjon av 15. november 1912, og for hele kommunen først fra 25. januar 1951. Det innebærer at for store deler av kommunen var det ikke søknadsplikt frem til 1951. Dette er grunnen til at mange eldre bygninger ikke har midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest.

SAKER INNSENDT FØR 1.1.1998 En ferdigattest utstedt for gamle saker gir absolutt ingen garanti for at bygget ikke har feil eller mangler.

Det er også vanskelig og tidkrevende å verifisere om bygget er oppført i henhold til tillatelse og regelverket.

Det ble derfor i siste lovendring, gitt en bestemmelse om at ferdigattest ikke skal utstedes i disse sakene.

Det vil si at kommunen skal henlegge gamle saker som ikke er avsluttet med ferdigattest (FA) eller midlertidig brukstillatelse (MB) og avvise henvendelser om ferdigattest i slike saker.

Meldingssaker : En del mindre tiltak som f.eks. garasjer, uthus og mindre tilbygg ble behandlet som meldingssaker. I disse sakene skulle det ikke gis midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest.

SAKER INNSENDT ETTER 1.1.1998 Kommunen plikter etter søknad å utstede ferdigattest for disse sakene, med noen unntak, jfr. SAK10 (saksbehandlingsforskriften) § 8-1 1.ledd.

Kommunene skal utstede ferdigattest innen 3 uker, forutsatt at korrekt dokumentasjon er innsendt.

Dersom kommunene oversitter fristen kan bygget lovlig tas i bruk, men det betyr ikke at ferdigattest anses som gitt.

Kommunenes arbeid med utstedelse av ferdigattest i eldre saker gebyrbelegges når det er gått mer enn 5 år etter at bygget ble tatt i bruk.

En rammetillatelsen faller bort etter 3 år. Er arbeidet ikke igangsatt (og IG gitt der dette er påkrevd) innen fristen må det søkes på nytt etter dagens regelverk.

For saker innsendt mellom 1.1.1998 og 30.6.2010: Meldingssaker: skulle ikke ha MB/FA, se informasjon over.

Der midlertidig brukstillatelse foreligger: Det er her som regel kun mindre mangler. Det vil ofte være tilstrekkelig at eier/tiltakshaver erklærer at manglene er rettet og at tiltaket er utført i samsvar med regelverket.

Der midlertidig brukstillatelse mangler: Det må søkes om ferdigattest vedlagt kontrollerklæringer fra foretakene som hadde ansvarsrett for utførelsen og kontroll av utførelsen. Bruk av bygningen er da i utgangspunktet ulovlig og kommunen kan vurdere å følge opp som lovbrudd.

For saker innsendt etter 1.7.2010: Det skal søkes om ferdigattest alternativt midlertidig brukstillatelse i alle byggesaker. For mindre tiltak som kan forestås av tiltakshaver, er det tiltakshaver selv som søker om ferdigattest.

For tiltak med krav om ansvarlig foretak er det ansvarlig søker som skal søke om ferdigattest.

Ansvarlig søker skal innhente samsvarserklæringer og sluttføre gjennomføringsplanen.

Gjennomføringsplanen skal vedlegges søknad om ferdigattest.

Hva gjør jeg hvis firma ikke eksisterer og jeg vil ha ferdigattest?

Dersom ett eller flere foretak har gått konkurs, må nytt foretak erklære ansvar når det skal ta over.

Grensesnitt mellom tidligere og nytt foretak må beskrives, slik at det klart fremgår hvor det nye foretaket overtar ansvar. Revidert gjennomføringsplan må innsendes.

Ferdigstillelse av ikke søknadspliktige tiltak Når en frittliggende bygning eller et tilbygg unntatt fra søknadsplikt er ferdigstilt skal informasjon om tiltaket og plasseringen meldes til kommunen. Foreløpig skal den digitale løsningen Rett i kartet brukes for slike tiltak i Bærum. På nettsiden www.rettikartet.no/app/bygg registrerer du selv tiltaket ved å klikke i kartet der bygningen er plassert.

Utskriftsdato: 18.02.2025

Bærum kommune

Adresse: Postboks 700, 1304 Sandvika Telefon: 67 50 40 50

Vann og avløp med informasjon om vannmåler EM §6-7

Oppdragstakerens undersøkelses- og opplysningsplikt

Kommunenr.

3201

Gårdsnr.

7

Bruksnr.

Adresse

Kinoveien 5B, 1337 SANDVIKA

39

Kilde: Bærum kommune

Festenr.

Seksjonsnr.

2

Informasjon om vann/avløp registrert på eiendommen Målernummer

Stand

Dato Avlesningstype

Forbruk 2024

8SEN0119793010

40536

13.12.2024 Årsavlesning - Ekstern kilde

Offentlig vann

Ja

Offentlig avløp

Ja

Privat septikanlegg

Nei

8658

For seksjonerte eiendommer kan det mangle vannmålerinfo og andre opplysninger tilknyttet vann/avløp, da disse opplysningene er knyttet til en fellesavtale for sameiet.

FORBEHOLD VED UTLEVERING AV INFORMASJON I FORBINDELSE MED EIENDOMSFORESPØRSLER: Det tas forbehold om riktigheten eller fullstendigheten av opplysningene i dette dokumentet. Det kan ikke rettes krav som følge av at disse opplysningene benyttes som grunnlag for beslutninger.

VAledninger

Bærum kommune

Eiendom: 7/39/0/2 Adresse: Kinoveien 5B Dato: 18.02.2025 Målestokk: 1:750

UTM-32

Vannledning

Overvannsledning

Kum

Spillvannsledning

Avløp felles

Sluk

Hydrant

VA-ledninger Dersom det er behov for nøyaktig stedfesting av ledningene, f. eks. ved gravearbeid, så skal alltid Vann og avløp i Bærum kommune kontaktes.

©Norkart 2025 Det tas forbehold om at det kan forekomme feil, mangler eller avvik i kartet. Spesielt gjelder dette usikre eiendomsgrenser.

VA-ledninger kan være tegnet parallellforskjøvet og mange private ledninger mangler i kartet.

Dette kartet kan ikke brukes som erstatning for situasjonskart i byggesaker.

Lokal kulturminnerapport Eiendom Utskriftsdato

3201 7/39 18.02.2025

Antall datasett

6

Det tas forbehold om riktigheten eller fullstendigheten av opplysningene i dette dokumentet. Det kan ikke rettes krav som følge av at disse opplysningene benyttes som grunnlag for beslutninger.

2 Berørte datasett  Kulturminner - SEFRAK



Kulturminner – lokalt registrerte kulturminner i Bærum kommune

4 Sjekkede, ikke berørte datasett  Kulturmiljøer - lokalt registrerte kulturmiljøer i Bærum kommune  Kulturminner - Lokaliteter, Enkeltminner og Sikringssoner

 

Kulturminner - Kulturmiljøer Kulturminner – Fredete bygninger

Norkart Lokal kulturminnerapport 18.02.2025

Side 1 av 3

Kulturminner - SEFRAK Kilde

Riksantikvaren

Om datasettet

Versjon

17.02.2025

Tegnforklaring

Bygningar (i hovedsak eldre enn år 1900) som er registrert som kulturminne i det såkalte SEFRAK-registeret, men som ikkje er freda etter Kulturminnelova. I enkelte kommunar og fylke (t.d Finnmark) er grensa for registrering sett lenger inn på 1900-tallet.

Objekter Sefrak ID Navn 0219-0019-054 FABRIKKBYGNING, VICTORIA LINOLEUMSFABRIKK/ KINOV.1, SANDVIKSGRUNNEN, SANDVIKA. 0219-0019-052 FABRIKKBYGNING, VICTORIA LINOLEUMSFABRIKK/ KINOV.1, SANDVIKSGRUNNEN, SANDVIKA. 0219-0019-053 FABRIKKBYGNING, VICTORIA LINOLEUMSFABRIKK/ KINOV.1, SANDVIKSGRUNNEN, SANDVIKA.

Norkart Lokal kulturminnerapport 18.02.2025

P25 - status Ruin eller fjernet objekt Ruin eller fjernet objekt Ruin eller fjernet objekt

Side 2 av 3

Kulturminner – lokalt registrerte kulturminner i Bærum kommune Kilde

Bærum kommune

Versjon

04.12.2024

Tegnforklaring

SEFRAK Registrert dato 00000000 00000000 00000000

Bygningsnr Lokalitetsnavn Verneverdi Merknader 16208744 FABRIKKBYGNING, VICTORIA LINOLEUMSFABRIKK/ KINOV.1, SANDVIKSGRUNNEN, Ikke vurdert SANDVIKA. 16208736 FABRIKKBYGNING, VICTORIA LINOLEUMSFABRIKK/ KINOV.1, SANDVIKSGRUNNEN, Ikke vurdert SANDVIKA. 6682987 FABRIKKBYGNING, VICTORIA LINOLEUMSFABRIKK/ KINOV.1, SANDVIKSGRUNNEN, Ikke vurdert SANDVIKA.

Norkart Lokal kulturminnerapport 18.02.2025

Side 3 av 3

Områdeanalyse, utvalg for eiendom 3201-7/39/0/2, Kinoveien 5B, 1337 SANDVIKA Risiko Navn

Sist oppdatert

Status

Navn

Sist oppdatert

Status

Flomfaresoner

10.02.2025

Vær oppmerksom

Kvikkleire

10.02.2025

Vær oppmerksom

Radonutsatt omr de

10.02.2025

Vær oppmerksom

St ysoner

10.02.2025

Vær oppmerksom

Vær oppmerksom på

Ikke oppdaget på eiendommen Dette kan skyldes at det er gjort undersøkelser uten at det er funnet risiko, eller at det ikke er gjort undersøkelser.

Nærmeste kjente forekomst

Navn

Sist oppdatert

Status

Aktsomhetsomr der for jord- og flomsskred

11.03.2024

Ikke funnet

1.7 km

Aktsomhetsomr der for sn skred

10.12.2024

Ikke funnet

0.25 km

Aktsomhetsomr der for steinsprang

11.03.2024

Ikke funnet

0.41 km

Forurenset grunn

27.01.2025

Ikke funnet

0.03 km

Kulturminner - Lokaliteter, Enkeltminner og Sikringssoner

10.02.2025

Ikke funnet

0.13 km

Kulturminner - SEFRAK-bygninger

10.02.2025

Ikke funnet

0.01 km

Skredfaresoner

10.02.2025

Ikke funnet

59.6 km

Stormflo

29.01.2025

Ikke funnet

0.01 km

VIKTIG: Fravær av treff på et datasett betyr ikke nødvendigvis at området er fritatt for risiko, men at det ikke er gjort observasjoner av det aktuelle temaet i området, eller at området ikke er kartlagt. Treff på et datasett indikerer normalt at ytterligere undersøkelser er nødvendige.

18.02.2025

side 1 av 5

Rapporten er lagd av Geodata AS

Flomfaresoner Sist sjekket:

10.02.2025

Analyseomr de for flomsoner

Nei

Ja

Aktsomhetsomr de for flom

Nei

Ja

Gjentaksintervall flom

Nesten aldri

500-1000

r

50-200

r

10-20

r

Tegnforklaring Vann / elv

Flom - gjentaksintervall 10-20 år

Flom - gjentaksintervall 50-200 år

Flom - gjentaksintervall 500-1000 år

Aktsomhetsområde for flom

Beskrivelse Flomsoner viser arealer som oversvømmes ved ulike flomstørrelser (gjentaksintervall). Det blir utarbeidet flomsoner for 20-, 200- og 1000-årsflommene. Utvalgte vassdrag med stort skadepotensial blir kartlagt.

Flomaktsomhetsområder er et landsdekkende datasett som gir en grov oversikt over områder som potensielt kan være flomutsatt. Datasettet sier ingenting om sannsynlighet for flom og kan derfor ikke alene brukes i reguleringsplanarbeid eller for å vurdere utbygging etter sikkerhetskravene i byggteknisk forskrift.

Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

18.02.2025

side 2 av 5

Rapporten er lagd av Geodata AS

Kvikkleire Sist sjekket:

10.02.2025

Aktsomhetsomr de for kvikkleire

Nei

Ja

Risiko for skred p

Ingen

Lav

Middels

H y

Ingen

Mindre alvorlig

Alvorlig

Sv rt alvorlig

eiendommen

Konsekvens ved skred

Tegnforklaring Ingen risiko for skred

Lav risiko for skred

Middels risiko for skred

Høy risiko for skred

Aktsomhetsområde

Beskrivelse Kartene gir en oversikt over soner med potensiell fare (aktsomhetsområder) for større kvikkleireskred. Sonene er identifisert og avgrenset ved kvartærgeologisk kartlegging (for å identifisere områder med marin leire), geoteknisk vurdering av topografi og grove, geotekniske undersøkelser. Sonene omfatter løsneområder for kvikkleireskred (områder som kan gli ut) og utløpsområder (områder som kan rammes av skredmasser) for nye kartlegginger. For identifiserte soner som kun inneholder løsneområder, må utløpsområdene vurderes særskilt. De identifiserte kvikkleiresonene er klassifisert i tre faregradsklasser (høy-, middels- og lav faregrad), basert på topografiske, geotekniske og hydrologiske kriterier. Sonene er videre klassifisert i tre konsekvensklasser (høy-, middels- og lav konsekvensklasse) avhengig av konsekvenser som et skred i sonen vil ha på bebyggelse og infrastruktur. Sonene er deretter klassifisert i fem risikoklasser, utledet fra faregrads- og konsekvensklassifiseringen.

Aktsomhetskartet for kvikkleireskred er basert på del 1 i prosedyren gitt i kapitel 3 i NVE veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred. Kartet viser områder med mulig sammenhengende marin leire (NGU) og terrengkriterier (høydeforskjeller og stigning) som tilsier at det kan være fare for kvikkleireskred.

Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

18.02.2025

side 3 av 5

Rapporten er lagd av Geodata AS

Radonutsatt omr de Sist sjekket:

10.02.2025

Aktsomhetsgrad for radon p eiendommen

Usikker aktsomhet

Middels til lav aktsomhet

H y aktsomhet

S rlig h y aktsomhet

Tegnforklaring Usikker aktsomhet

Middels til lav aktsomhet

Høy aktsomhet

Særlig høy aktsomhet

Beskrivelse Datasettet viser hvilke områder i Norge som trolig er mer radonutsatt enn andre. Datasettet er basert på geologi og inneluftsmålinger av radon. Inneluftsmålinger er fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) sin nasjonale database, og geologi er fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) sine berggrunns- og løsmassedatabaser. Berggrunnsdata er av målestokk 1:250.000 og løsmassedata er av varierende målestokk, fra 1:50.000 til 1:1000.000 Inneluftsmålinger er brukt til å identifisere områder med forhøyd aktsomhet for radon. De er også brukt til å kjennetegne geologi i forhold til aktsomhet for radon, og denne kunnskapen er overført til områder hvor det finnes ingen eller få inneluftsmålinger. Der hvor et område er klassifisert som «høy aktsomhet» er det beregnet at minst 20% av boligene har radonkonsentrasjoner over 200 Bq/m3, med 70% statistisk sikkerhet. Der hvor et område er klassifisert som «middels til lav aktsomhet» er det beregnet at opp til 20% av boligene har radonkonsentrasjoner over 200 Bq/m3, med 70% statistisk sikkerhet. Der hvor det ikke er nok data, eller hvor det ikke er nok statistisk sikkerhet for å beregne aktsomhet for radon, er områder klassifisert som «usikker aktsomhet». Alunskifer er tilknyttet forhøyde radonkonsentrasjoner. Områder hvor det finnes alunskifer er klassifisert som «særlig høy aktsomhet».

Med å overføre kunnskap fra områder med inneluftsmålinger til områder uten inneluftsmålinger, er det antatt at radonegenskaper av en geologitype er det samme i hele landet. I praksis kan det forventes noe variasjon i radonegenskaper i polygoner av den samme geologitypen. I tillegg kan det forventes variasjon i radonegenskaper innenfor et polygon.

Kilde: Norges geologiske undersøkelse (NGU)

18.02.2025

side 4 av 5

Rapporten er lagd av Geodata AS

St ysoner Sist sjekket:

10.02.2025

St y fra veg

Ingen

Gul st ysone

R d st ysone

St y fra jernbane

Ingen

Gul st ysone

R d st ysone

St y fra lufthavn

Ingen

Gul st ysone

R d st ysone

St y fra skytefelt

Ingen

Gul st ysone

R d st ysone

Tegnforklaring Gul støysone

Rød støysone

Beskrivelse Kartene gir en oversikt over simulerte støysoner fra veg, lufthavn, jernbane, skyte- og øvingsfelt. Datasettene er utarbeidet etter Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442).

Datasettet for veg viser beregnet rød der gjennomsnittsstøy gjennom døgnet er større enn 65 desibell (Lden>65dB) og gul (Lden>55dB) støysone langs riks- og fylkesveg. Støyvarselkartene fra Statens vegvesen viser en prognosesituasjon 15–20 år fram i tid. Det vil si at trafikkvolum beregnet i årsdøgntrafikk (ÅDT), som er en av de viktigste parameterne i støyberegningsmodellen, er fremskrevet (basert på prognoser) til oppgitt beregningsår. Beregningshøyden er 4 meter. De viktigste parameterne er ÅDT, tungtrafikkandel og hastighet.

Datasettet for lufthavn gir opplysninger om støy i innflyvningssoner og støy ved bakken i tilknytning til flyplasser.

Datasettet for jernbane inneholder støysonekart for Bane NORs jernbanenett, og viser beregnet rød (Lden>68 dB) og gul (Lden>58dB) støysone.

Datasettet for skyte- og øvingsfelt angir rød sone for områder som er sterkt berørte av støy, der det frarådes å etablere støyfølsom bebyggelse. Gul sone angir områder som i noen grad er berørte av støy og der etablering av støyfølsom bebyggelse kan vurderes dersom det utføres støyreduserende tiltak. Nye støyberegninger skal gjøres hvert 5. år eller dersom det skjer forandringer i skytefeltet/skytebanen som påvirker støybildet.

Kilde: Avinor, Bane NOR, Statens Vegvesen, Forsvarsbygg

18.02.2025

side 5 av 5

Rapporten er lagd av Geodata AS

Plankart

Bærum kommune

Eiendom: 7/39/0/2 Adresse: Kinoveien 5B Dato: 18.02.2025 Målestokk: 1:1000

UTM-32

©Norkart 2025 Kartet er produsert fra kommunens beste digitale kartbaser for området og inneholder viktige opplysninger om eiendommen og området omkring.

Presentasjonen av informasjon er i samsvar med nasjonal standard.

Kartet kan inneholde feil, mangler eller avvik i forhold til kravene i oppgitt standard.

Kartet kan ikke benyttes til andre formål enn det formålet det er utlevert til uten samtykke fra kommunen jf. lov om åndsverk.

Tegnforklaring

Utskriftsdato: 18.02.2025

Bærum kommune

Adresse: Postboks 700, 1304 Sandvika Telefon: 67 50 40 50

Planopplysninger EM §6-7

Oppdragstakerens undersøkelses- og opplysningsplikt

Kommunenr.

3201

Gårdsnr.

7

Adresse

Kinoveien 5B, 1337 SANDVIKA

Bruksnr.

39

Kilde: Bærum kommune Festenr.

Seksjonsnr.

2

Opplysningene omfatter gjeldende planer og pågående planarbeid for eiendommen. Nærmere opplysninger om den enkelte plan med dokumenter, mindre endringer, etc finnes på internett, se lenker under. Oppgitte delarealer viser planinformasjon på eiendommen.

Det tas forbehold om riktigheten eller fullstendigheten av opplysningene i dette dokumentet. Det kan ikke rettes krav som følge av at disse opplysningene benyttes som grunnlag for beslutninger.

Plantyper med treff  Kommuneplaner  Reguleringsplaner  Reguleringsplaner under arbeid Plantyper uten treff  Kommuneplaner under arbeid  Reguleringsplaner over bakken  Reguleringsplaner under arbeid i nærheten  Bebyggelsesplaner over bakken  Midlertidige forbud

 

Kommunedelplaner Reguleringsplaner under bakken

   

Kommunedelplaner under arbeid Reguleringsplaner bunn Bebyggelsesplaner Bebyggelsesplaner under bakken

Kommuneplaner

Besøk kommunens hjemmeside for mer informasjon.

Id 202101 (https://www.arealplaner.no/3201/gi?funksjon=VisPlan&kommunenummer=3201&planidentifikasjon=202101) Navn KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2022-2042 Plantype Kommuneplanens arealdel Status Endelig vedtatt arealplan Ikrafttredelse 21.06.2023 Bestemmelser - https://www.arealplaner.no/3201/dokumenter/23874/6403470.pdf Delarealer Delareal 1 129 m2 KPAngittHensyn Bevaring kulturmiljø KPHensynsonenavnH570 Delareal 4 906 m2 BestemmelseOmrådenavn#6 KPBestemmelseHjemmel miljøkvalitet, estetikk, natur, landskap og grønnstruktur Delareal 595 m2 Arealbruk Park,Nåværende

Side 1 av 3

Delareal 4 311 m2 Arealbruk Sentrumsformål,Nåværende

Kommunedelplaner

Besøk kommunens hjemmeside for mer informasjon.

Id 200401 (https://www.arealplaner.no/3201/gi?funksjon=VisPlan&kommunenummer=3201&planidentifikasjon=200401) Navn KOMMUNEDELPLAN SANDVIKA Plantype Kommunedelplan Status Endelig vedtatt arealplan Ikrafttredelse 27.10.2010 Bestemmelser - https://www.arealplaner.no/3201/dokumenter/9261/200401.pdf Delarealer Delareal 31 m2 Arealbruk Annet byggeområde,Framtidig OmrådenavnS4 Delareal 3 530 m2 Arealbruk Annet byggeområde,Nåværende Delareal 595 m2 Arealbruk Park/turvei,Framtidig OmrådenavnF18 Delareal 750 m2 Arealbruk Fotgjengerstrøk,Nåværende

Reguleringsplaner

Besøk kommunens hjemmeside for mer informasjon.

Id 2000032 (https://www.arealplaner.no/3201/gi?funksjon=VisPlan&kommunenummer=3201&planidentifikasjon=2000032) Navn KINOVEIEN 1 M.FL., SANDVIKA Plantype Eldre reguleringsplan Status Endelig vedtatt arealplan Ikrafttredelse 26.10.2005 Bestemmelser - https://www.arealplaner.no/3201/dokumenter/9185/2000032.pdf Delarealer Delareal 576 m2 Formål Gatetun Delareal 2 737 m2 Formål Bolig/Forretning Feltnavn A Delareal 392 m2 Formål Kjørevei Id Navn Plantype Status

2011005 (https://www.arealplaner.no/3201/gi?funksjon=VisPlan&kommunenummer=3201&planidentifikasjon=2011005) SANDVIKA SENTRUM ØST Områderegulering Endelig vedtatt arealplan

Side 2 av 3

Ikrafttredelse 31.05.2017 Bestemmelser - https://www.arealplaner.no/3201/dokumenter/24231/6884848.pdf Delarealer Delareal 3 m2 Formål Sentrumsformål Feltnavn S6-2 Delareal 258 m2 Formål Gatetun Feltnavn oG11 Delareal 131 m2 Formål Gatetun Feltnavn oG3 Delareal 809 m2 Formål Sentrumsformål Feltnavn S6-1

Reguleringsplaner under bakken Besøk kommunens hjemmeside for mer informasjon.

Id 2011005 (https://www.arealplaner.no/3201/gi?funksjon=VisPlan&kommunenummer=3201&planidentifikasjon=2011005) Navn SANDVIKA SENTRUM ØST Plantype Områderegulering Status Endelig vedtatt arealplan Ikrafttredelse 31.05.2017 Bestemmelser - https://www.arealplaner.no/3201/dokumenter/24231/6884848.pdf Delarealer Delareal 45 m2 Formål Parkeringshus/-anlegg Feltnavn oP4

Reguleringsplaner under arbeid Besøk kommunens hjemmeside for mer informasjon.

Id Navn Status Plantype

2021019 (https://www.arealplaner.no/3201/gi?funksjon=VisPlan&kommunenummer=3201&planidentifikasjon=2021019) FELLES PLANARBEID FOR E18 OG SANDVIKA SJØFRONT. (Planprogram med byplangrep) Planlegging igangsatt Områderegulering

Side 3 av 3

BÆRUM KOMMUNE Plannummer 2000032 I medhold av § 27-2 nr. 1 i Plan- og bygningsloven av 14.06.85 nr.77 har Bærum kommunestyre i møte 26.10.2005 godkjent disse bestemmelser.

I medhold av § 28-1 nr. 2 i Plan- og bygningsloven av 14.06.85 nr.77 har det faste utvalg for plansaker i møte 14.09.2006 vedtatt mindre vesentlig endring av disse bestemmelser merket med kursiv.

BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR KINOVEIEN 1 M. FL., SANDVIKA § 1 Hensikt Hensikten med reguleringen er å innpasse sentrumsnære boliger med tilhørende anlegg sammen med servicetilbud som forretninger, kontorer og bevertning. Bebyggelsen skal underordne seg kvartalstruktur i åpen karreform. § 2 BYGGEOMRÅDER FOR BOLIGER MED TILHØRENDE ANLEGG, BLOKKBEBYGGELSE (PBL § 25, 1. ledd nr.1) FELT A - Blokkbebyggelse med parkering i to plan under terreng og forretning under boligene langs gateplan mot Kinoveien og Løkketangen. Det tillates bevertningsfunksjoner innpasset i underetasjen mot Løkketangen.

- Mellom byggene skal det opparbeides uteareal for adkomst, lek og opphold.

Bebyggelsesplan - Før rammetillatelse gis skal det foreligge godkjent bebyggelsesplan.

Det kreves ikke bebyggelsesplan for feltet dersom byggemelding er innenfor bestemmelser om høyder, formål og oppdeling fastsatt i reguleringsbestemmelsene og i samsvar med tilsvarende justert illustrasjonsmateriale Dok 10723.

Felt A Bolig/Forretning Utnyttelse: Bolig T-BRA = 9650 kvm Bevertning/forretning T-BRA = 850 kvm. Det tillates forretningsareal under terreng inntil 1500 kvm uten at dette inngår i T-BRA .

Totalt T-BRA = 10 500m², med areal under terreng 12000m².

Parkering er ikke inkludert i utnyttelsen.

Plassering og høyder - Bebyggelsen skal opptrappes fra Brambanigården stigende mot Andenæsgården og fra elven stigende mot Rådmann Halmrastsvei. Maks gesimshøyder fremgår av rev. plankart.

Nødvendige tekniske rom, trapper og heiser kan føres opp inntil 3,0 m over gesims. Disse skal ikke overstige 10 % av takoverflaten.

Utforming

- Fasadene skal oppdeles slik at de enten ved materialbruk eller sprang fremtrer med et variert uttrykk, men at hovedfasadeliv er tydelig i flukt med Brambanigården og Andenæsgården.

- Første etasje (gateplan) mot Løkketangen skal ha tilbaketrukket fasadeliv.

- Hoveddelen, (ca 2/3 del), av fasadelivet mot Løkketangen må følge byggegrensen mot elvefronten. En mindre del, ca 1/3 del kan bryte denne i form av karnapper og balkonger og bestå av lettere materialer, vesentlig glass. Utkragede karnapp/balkonger utenfor byggegrensen tillates med maks horisontal utstikk 3,0 m over fortau mot Løkketangen og med maks horisontal utstikk 2,0 m over fortau mot Kinoveien. Balkonger/karnapper skal oppføres med min. høyde 3 m over fortau mot Løkketangen og min høyde 2,25 m over fortau mot Kinoveien. Takflatene kan sammenbindes over de ulike bygningene.

FELT B bolig/kontorer: - Blokkbebyggelse med parkering i en til to plan under terreng. Det kan tillates mindre forretnings- og bevertningsenheter i første etasje.

Utnyttelse: Kontor : Boliger: Sum

T-BRA = 2500m² T-BRA = 1000m² T-BRA = 3500m²

Byggehøyder og volum Maks gesims C + 30.300 og C + 33.700 som angitt på rev. plankart. De to øverste etasjene skal være tilbaketrukket min 1.8 m fra gesimsen i nordvest.

Bygningens vestre fløy utformes med to etasjer fri høyde over fellesplassen.

Byggelinje mot vest (gnr 7 /bnr 37) skal være min. 4 m regnet fra og med 3. etasje.

Nødvendige tekniske rom, trapper og heiser kan føres opp inntil 3,0 m over gesims. Disse skal ikke overstige 10 % av takoverflaten. § 3 FELLESBESTEMMELSER FOR FELT A, B Utforming av bebyggelsen - Ved prosjektering og utførelse av byggene skal det legges vekt på en kvalitativ god utforming med hensyn til volumoppbygging, materialvalg, detaljering og tilpasning til nabobebyggelse og terreng.

- Bebyggelsen som helhet skal ha varierte leilighetsstørrelser. Leilighetene skal, hvor dette er mulig, sikres utsyn ved karnapper vendt mot elverommet.

- Bebyggelsen skal i sin hovedkarakter gis en lys fargeholdning slik at ny og eksisterende bebyggelse fremtrer helhetlig mot Sandvikselva, f. eks. hvit pusset mur eller lys tegl som hovedmateriale. Andre farger kan tillates som innslag. Bebyggelsen skal videre gis en lett og transparent hovedkarakter og med et variert fasadeuttrykk ved sammenstilling av lette og massive fasadematerialer i glass, mur og tre.

- Lange fasader uten inngangspartier unngås. Det skal være publikumsrettede funksjoner i 1. etasjer som vender mot gaten.

- ved søknad om byggetillatelse skal det gis en geoteknisk redegjørelse med sikte på å forebygge setningsskader i nabobebyggelsen.

- Det kreves ikke bebyggelsesplan for felt A og B dersom byggemelding er innenfor bestemmelser om høyder, formål og oppdeling fastsatt i reguleringsbestemmelsene og i samsvar med vedlagte illustrasjonsplan.

Utforming av utomhusområder - Elvefronten skal opparbeides som et offentlig byrom og gis en helhetlig utforming fra bygningsliv og ut til elvebredden. Det skal etableres et gjennomgående, kjørbart gatetun langs dagens trerekke. Elvepromenaden skal forbedres ved en utvidet trebrygge inntil 4 m i bredden.

Arealet skal opparbeides med belegg, møblering og belysning i henhold til gjeldende retningslinjer, se § 4.

- Eksisterende trær skal i størst mulig grad bevares, men kan bearbeides slik at trerekken oppleves som allé med tilnærmet lik avstand mellom trærne.

- Uterommene i felt A skal gis en parkmessig opparbeidelse. Arealene skal tåle barns behov for lek. I tillegg til møteplasser for beboerne, opparbeides en felles lekeplass på min 150 kvm og adkomstvei til leilighetene.

- Gårdsrommet i felt B samt interne adkomstveger skal opparbeides med belegg, belysning og utemøbler og inngå i den helhetlige utomhusplanen.

- MUA (minste uteoppholdsareal pr leilighet ) skal være 30 kvm. Balkonger og terrasser og felles lekeareal er inkludert.

Parkering Felt A & B: Parkeringen skal følge følgende parkeringsnorm: Bolig: 5 rom 4 rom 3 rom 2 rom 1 rom Hybel

Bosatt 1,3 1,1 0,9 0,7 0,5 0,4 - 0,5

Besøk 0,2 0,2 0,2 0,15 0,1 0,1

Kontor: Totalt Pr. 1000 m2 15 Som tilsvarer: 1:67

Ansatt 10 1:100

Besøk 5 1:200

Forretning: Totalt Pr. 1000 m2 19 Som tilsvarer: 1:53

Ansatt 3 1:330

Besøk 16 1:63

Bevertning:

Ansatt 10 %

Besøk 90 %

pr sitteplass 0,15

Parkering for beboere og ansatte skal være under bygget i inntil to plan. Bygging under cote + 2 tillates ikke. Parkering for besøkende skal dekkes i offentlig fellesanlegg.

I tillegg skal det tilrettelegges for parkering for bevegelseshemmede i P-kjeller med egne plasser som gir direkte atkomst til leiligheter, kontorer og utearealer. Det skal avsettes min to P-plasser for bevegelseshemmede på gateplan mot Løkketangen.

Det skal også avsettes min. 15 parkeringsplasser til Andenæsgården i bygget.

Felt C - Gjeldende parkeringstilbud skal opprettholdes.

Utomhusplan - Sammen med søknad om tillatelse etter pbl. § 93 skal det innsendes en plan for de ubebygde delene av tomten. Planen skal vise eksisterende og fremtidig terreng, vegetasjon, veier, gangveier, parkeringsarealer m.m. Målestokk skal være 1:500 eller større.

Igangsettingstillatelse skal ikke gis før utomhusplanen er godkjent.

Utomhusplanen detaljeres og opparbeides i henhold til gjeldende retningslinjer for Sandvika.

- Beplantning og annen opparbeiding i samsvar med godkjent utomhusplan må være gjennomført før det gis tillatelse til bruk av de enkelte byggefaser og områder.

- Utvendig lagring tillates ikke. Avfallscontainere skal avskjermes og plassering skal fremgå av utomhusplanen. § 4 OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER (PBL § 25. 1. ledd nr. 3) - Fortau/Gangveg - Gatetun. Gatetunet skal utformes etter prinsippene for gatebruksplan for 2004 med pr. nr 4 og 8 og etter prinsippene for gatebruksplanens visuelle profil. § 5 FELLESOMRÅDER (PBL § 25 1. ledd nr. 7) - Felles avkjørsel Gjelder for felt A og B - Atkomst til Felt A og B skal være Løkketangen i vest, mellom gnr 7 bnr 17 og gnr 7, bnr 187, via nytt P-anlegg. De eksakte plasseringer av avkjørslene fastlegges ved behandling av byggemelding. Varelevering til kontor og forretninger kan skje fra Løkketangen langs elveløpet og Kinoveien.

- Min. høyde i garasjeanlegget skal være 2,25 m. Det tillates vare- og servicetransport på interne gangveier. Varelevering fra Kinoveien og Løkketangen kan kun skje innenfor de tidsrom som vil bli fastsatt for dette i samråd med de sentrale aktører. § 6 FRIOMRÅDER (PBL § 25, 1. ledd nr. 4) Friområde i sjø og vassdrag Det tillates å legge til småbåter langs bryggen. Dagens trekai tillates utvidet i bredden inntil 4m, for å tilpasse seg som del av den fremtidige elvepromenaden. Det er ikke tillatt med en permanent båthavn ved bryggen. § 7 SPESIALOMRÅDE BEVARING, FELT C (PBL § 25 1. ledd nr. 6) - Ved rehabilitering av bebyggelsen skal det i størst mulig grad tas vare på eksisterende og opprinnelige bygningsdeler, materialer og fargebruk. Dersom deler av bebyggelsen blir ødelagt ved brann eller av andre årsaker, skal ny bebyggelse tilpasses eksisterende bebyggelse.

- Såfremt områdets arkitektoniske eller miljømessige kvaliteter ikke forringes, kan det i begrenset omfang tillates supplerende bebyggelse, tilpasset det verneverdige miljøet i størrelse, form, materialbruk, farge og detaljering. Eksisterende byggehøyder og takform skal opprettholdes. For Rådmann Halmrastvei 10, kan andre fasadematerialer kunne tillates, dog mer i samsvar med inntilliggende bebyggelse.

- Alle tiltak som omfattes av plan- og bygningslovens byggesaksregler er søknadspliktige, og det skal ved behandling av søknader innhentes uttalelse fra antikvarisk myndighet. § 8 SKILTPLAN - Sammen med søknad om tillatelse etter PBL § 93 skal det redegjøres for skilt ved at det utarbeides egen skiltplan. For skilt skal det innsendes egen søknad.

§ 9 FORURENSNING OG STØY - For bebyggelse som er utsatt for høyere støynivå enn fastsatt i Miljøverndepartementets rundskriv T-8/79 skal fasader og vinduer støyisoleres i samsvar med kravene. Disse tiltak skal være gjennomført før det gis tillatelse til bruk.

Støy og lukt fra tekniske installasjoner (bl.a kjøleaggregat og ventilasjon) skal oppfylle byggeforskriften krav til lydemisjon ved boliger.

Overskuddsmasse-deponi - Sammen med søknad om tillatelse etter PBL § 93 skal det redegjøres for om utbyggingen medfører masseoverskudd. Ved masseoverskudd skal det foreligge plan for deponering av disse massene, godkjent av kommunen, før arbeidet igangsettes. Ved forurensede masser skal faren for forurensning vurderes og eventuelle avbøtende tiltak iverksettes.

- Det skal redegjøres for økologiske byggemuligheter. § 10 REKKEFØLGEBESTEMMELSER 1. Byggetillatelse kan ikke gis før nødvendig infrastruktur, slik som tekniske anlegg, skole, barnehage og helse- og sosiale tjenester er etablert eller sikret.

2. Før byggetillatelse gis skal ledningsanlegg være lagt om og ny pumpestasjon etablert. Før brukstillatelse gis skal gatevarme være lagt i de offentlige gangarealer.

3. Før byggetillatelse gis skal det være etablert en sammenhengende gangvei/fortau til aktuell barneskole.

4. Før rammetillatelse for bebyggelsen kan godkjennes må det foreligge utomhusplan for eiendommen Kinoveien 1 og tilstøtende arealer, basert på godkjent prinsipputforming av prosjektområdene 4 og 8 i gjeldende gatebruksplan (2004) eller enhver tid gjeldende gatebruksplan. § 11 MILJØFORHOLD Følgende forhold skal spesielt vektlegges ved gjennomføring av prosjektet: - Bebyggelsen skal planlegges og prosjekteres med sikte på å minimere energibruken i byggenes levetid.

- Oppvarming og kjøling av bebyggelsen skal være vannbåren, og tilknyttes fjernvarmeanlegget.

- Det skal benyttes miljøvennlige materialer med lang levetid og god materialutnyttelse.

- Mengden av avfall i byggeprosessen skal minimeres. Det skal legges til rette for kildesortering i driftsfasen. oooOOOooo

BÆRUM KOMMUNE PlanID: 200401 I medhold av §20-4 i Plan-og bygningsloven av 14.06.85 nr.77 har Bærum kommunestyre i møte 27.10.2010 godkjent disse bestemmelser og retningslinjer.

BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER TIL KOMMUNEDELPLAN FOR SANDVIKA (Alternativ 6) Planens formål er å tilrettelegge for en balansert og miljøvennlig byutvikling, basert på visjonene om innovasjons- og rekreasjonsbyen Sandvika. I kommunedelplanen vektlegges følgende tema: • • • • • •

Tilrettelegging for næringsutvikling hovedsakelig basert på kunnskapsintensive og innovative arbeidsplasser.

Et attraktivt og balansert bymiljø med blanding av arbeidsplasser, kulturvirksomhet, rekreasjonsmuligheter og boliger.

Utvikling av en sammenhengende bystruktur bestående av grønnstruktur, strøksgater og torg/møteplasser.

Bevaring av viktige kulturmiljøer og kulturminner God utforming av ny bebyggelse sett i forhold til det omkringliggende landskapet, det eksisterende bygningsmiljøet, bevaringsverdige kulturmiljøer/kulturminner samt eksisterende og nye byrom.

Gode miljømessige løsninger for transport og utbygging.

Bestemmelsene og retningslinjene viser til følgende kart, som skal legges til grunn ved saksbehandling innenfor planområdet: • • • • •

Plankart: Kommunedelplan for Sandvika Temakart: Bystruktur (grønnstruktur og rekreasjon) Temakart: Kulturmiljøer og kulturminner Temakart: Byggehøyder Temakart: Transportsystem

KAP. 1 - PLANKRAV PBL § 20-4, 2.ledd a §1.1 Plankrav I medhold av plan- og bygningslovens § 20-4, annet ledd, bokstav a, fastsettes det at i områder avsatt til utbyggingsområder kan det ikke utføres arbeid og tiltak som nevnt i plan- og bygningslovens § 93 bokstav a, b, c, h, i og j før området inngår i reguleringsplan. Plankravet gjelder også byggeområder der eksisterende reguleringsplaner er satt ut av kraft.

Det faste planutvalget kan fravike plankravet for mindre tiltak som åpenbart ikke vil vanskeliggjøre gjennomføring av ny reguleringsplan, dersom: Tillatt bruksareal (BRA) ikke overstiger 400 m2.

• Byggehøyder, volum og byggegrenser er i tråd med vedtatt arealbruk.

• Prosjektet ikke er en etappe eller del av større utbyggingsprosjekt.

• Kommunen kan stille ytterligere vilkår for å fravike plankravet blant annet utvidet krav til dokumentasjon, nabovarsel, høring og/eller rekkefølgekrav som følger av denne planen eller kommuneplanens arealdel.

KAP. 2 - FELLESBESTEMMELSER PBL § 20-4, 2. ledd a og b § 2.1 Rekkefølgebestemmelser I medhold av plan- og bygningslovens § 20-4, annet ledd, bokstav b, fastsettes at områder avsatt til ”byggeområder” ikke kan utbygges før nødvendige tekniske anlegg og samfunnstjeneste som elektrisitetsforsyning, kommunikasjon, herunder gang- og sykkelvegnett, avløp, overvannshåndtering, renovasjon, fjernvarme, vei, vann og helse- og sosialtjeneste, herunder barnehager og skoler m.v. er etablert eller sikret.

§ 2.2 Miljøforhold og samfunnssikkerhet Naturskader Ny bebyggelse skal sikres mot skade fra ras, snølast og flom. 200 års flomnivå tillagt en sikkerhetsmargin på 0,5 m skal legges til grunn ved dimensjonering av bygg og anlegg i og nær vassdrag. Langs sjøen skal kote 2,5 i lokale høyder være laveste tillatte byggenivå, alternativt skal det sikres mot flom fra sjøen opp til kote 2,5.

Retningslinjer Det skal utarbeides miljøoppfølgingsprogram for alle utbyggingsprosjekter større enn 400m2.

Ny utbygging skal ikke føre til at sårbare dyre- og plantearter går tapt.

Det er ikke ønskelig med friluftsaktiviteter (båttrafikk eller arrangement som berører vannstrengen) i Sandviksvassdraget i perioden da fisken vandrer opp for å gyte i september og oktober.

Hele planområdet er innenfor konsesjonsområdet til Bærum Fjernvarme og ny bebyggelse skal tilknyttes fjernvarmenettet.

§ 2.3 Estetiske retningslinjer Sandvika skal ha et opplevelsesrikt, urbant bymiljø basert på samspill mellom viktige kulturmiljøer og god samtidsarkitektur. Ny utbygging skal bidra til god kontakt mellom bygningsmiljøet og naturmiljøet. Nye byggeområder kan ha ulikt preg, men skal enkeltvis og samlet ha høy arkitektonisk kvalitet.

Ved utvikling av nye byggeområder skal den visuelle kontakten med åsene rundt Sandvika opprettholdes fra viktige betraktningspunkter. Ny bebyggelse skal forsterke viktige siktlinjer og bidra til gode gater og torg/møteplasser. Signalbygg skal ha en offentlig/halvoffentlig eller allmennyttig funksjon.

Sandvikselva og kantsonen skal utvikles som en sammenhengende og sammenbindende grønnstruktur og fremstå som et overordnet visuelt element i bybildet Offentlige uterom som gater, torg og plasser skal utformes slik at de forbedrer byens lesbarhet, særlig for myke trafikanter. Uterommene skal opparbeides med god materialbruk og møblering.

Ved utbygging skal det legges stor vekt på å bevare åsprofiler, landskapssilhuetter og verdifull vegetasjon.

I alle plan- og byggesaker skal det inngå en redegjørelse for og vurdering av tiltakets estetiske sider både i forhold til seg selv, omgivelsene, og til fjernvirkning.

Der tiltaket vil få fjernvirkninger eller lokaliseres som landemerke, skal dette omtales spesielt i redegjørelsen.

Ved byggetiltak nær kulturminne/ kulturområde skal det legges særlig vekt på helhetsvurdering. Byggetiltaket skal som hovedregel forholde seg til eksisterende bebyggelsesstruktur og underordnes kulturminnet Ved byggetiltak på kulturminne skal det legges særlig vekt på å opprettholde husets karakter ved at særtrekk som volum og form, fasadenes proporsjoner, dør og vindusutforming samt materialvalg bevares.

All skilting og reklame skal vurderes. Skiltplan skal inngå i beskrivelse av bygningers fasader.

Ved planlegging og bygging av vei og bane og andre samferdselstiltak skal byplanmessige vurderinger vektlegges. Samferdselstiltak innenfor planområdet skal tilpasses en bymessig situasjon.

Videre skal det redegjøres for hvordan tiltaket påvirker omgivelsene estetisk sett, og hvilke estetiske tilpasninger som er aktuelle.

Støyskjermingstiltak skal inneholde en estetisk vurdering av forholdet til omgivelsene vedrørende omfang, materialbruk og fargevalg.

Det skal dokumenteres hvordan utbyggingsmønster og bygningsutforming sikrer et godt lokalklima, og at det brukes sunne, miljøriktige og energisparende konstruksjoner og materialer.

Arkade kan vurderes langs strøksgater, torg og møteplasser.

Ved videre detaljplanlegging skal det dokumenteres at det er gjort vurderinger i henhold til kommunedelplanens bestemmelser og retningslinjer.

§ 2.4 Støy Rød sone Nye bygninger til støyfølsomt bruksformål (boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner skoler og barnehager) må ikke lokaliseres i områder som faller inn under rød støysone i henhold til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). For veitrafikkstøy gjelder dette arealer utsatt for støy som overskrider Lden 65 dB, for jernbane Lden 68 dB. Eksisterende bygninger til støyfølsomt bruksformål innenfor denne sonen kan gjenoppbygges, utvides og påbygges, forutsatt at det ikke fører til flere boenheter.

Sentrumssone (avviksområde) Jfr. Temakart for støy

I sentrumssonen kan nye bygninger til støyfølsomt bruksformål lokaliseres i områder med støynivå opp til Lden 70 dB fra vei og Lden 73 dB fra jernbane. Dette forutsetter imidlertid at boenhetene har en stille side og at nødvendige utredninger, avveininger og avbøtende tiltak foretas og fastsettes gjennom reguleringsplan.

Gul sone I områder som faller inn under gul støysone i henhold til Miljøverndepartementets retningslinje T1442 for behandling av støy i arealplanlegging (for veitrafikkstøy gjelder dette arealer utsatt for støy i intervallet Lden 55-65 dB, for jernbane Lden 58-68 dB) skal det utarbeides støyfaglig utredning for alle forslag til reguleringsplan som angår ny bebyggelse til støyfølsomt bruksformål. Utredningen skal dokumentere nødvendige avbøtende tiltak for å tilfredsstille anbefalte grenseverdier i Miljøverndepartementets retningslinje T-1442 (tabell 2 i retningslinjen).

Retningslinjer Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) skal legges til grunn for planlegging av ny støyfølsom arealbruk (boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner skoler og barnehager) og for etablering av nye tiltak som vil gi støy til slike områder.

Alle planforslag for støyfølsom arealbruk i støysonene skal følges av en støyfaglig utredning med innhold i følge beskrivelsen i SFTs veileder TA-2115.

I områder der støysonekart foreligger skal disse innarbeides i arealplaner for støyfølsom bebyggelse. Ved planlegging av ny støyende virksomhet eller utvidelse av slik virksomhet skal tiltakshaver utarbeide støysonekart.

Rød sone I henhold til bestemmelsene til planen skal det ikke oppføres nye bygninger til støyfølsomt bruksformål i rød sone.

Bruk av unntaksbestemmelsene for sentrumssone forutsetter at det utarbeides en reguleringsplan som viser nødvendige planmessige grep for å ivareta tilfredsstillende støyforhold. Som et minimum må følgende krav tilfredsstilles: alle boenheter er gjennomgående og har minst halvparten av oppholdsrommene og ett av soverommene mot en stille fasade (støynivå under Lden 55 dB utenfor fasade) alle boenheter skal ha balansert ventilasjon dokumentasjon av at fasadetiltak, inneklima, luftkvalitet på uteoppholdsarealer og behov for kjøling og solavskjerming er tilfredsstillende Gul sone I områder som faller inn under gul støysone i henhold til Miljøverndepartementets retningslinje T-1442 for behandling av støy i arealplanlegging (for veitrafikkstøy gjelder dette

arealer utsatt for støy i intervallet Lden 55-65 dB, for jernbane Lden 58-68 dB) skal det i forslag til reguleringsplan dokumenteres at alle boenheter blir gjennomgående og får en stille side hvor alle anbefalte grenseverdier for ny støyfølsom bebyggelse i T-1442 (tabell 2 i retningslinjen) er tilfredsstilt.

Ved avvik fra anbefalte grenseverdier i T-1442, skal det sikres at minst halvparten av oppholdsrommene og minimum 1 av soverommene i hver boenhet skal ha vindu mot stille side.

Boenheter som får soverom eller stue på støyutsatt side skal ha balansert ventilasjon, og behov for solavskjerming eller kjøling skal avklares i reguleringsplan.

Uteareal ved skoler og barnehager og utendørs oppholdsareal for bolig skal ikke ha støynivå over Lden = 55 dB fra veitrafikk eller Lden 58 dB fra jernbane, eller støynivå fra andre kilder som overstiger anbefalte grenseverdier i T-1442 (tabell 2 i retningslinjen).

§ 2.5 Parkering Parkeringsnorm for Sandvika, vedtatt 17.11.2004, med supplering for sykkelparkering, gjøres gjeldende for hele planområdet.

Parkeringsnorm for Sandvika Bilparkering Bolig: 5 rom (P pr. bolig) 4 rom ” 3 rom ” 2 rom ” 1 rom ” Hybel ” Kontor: (P pr. 1000 m2) Forretning: (P pr. 1000 m2) Annet Bevertning (pr. sitteplass) Kino, teater (pr. sitteplass) Kirke (pr. sitteplass) Mosjonslokale (pr. 100 m2) Hotell (pr. rom) Sykkelparkering Bolig: 4 rom eller 5 rom 3 rom 2 rom Hybel eller 1 rom

Bosatt 1) 1,3 1,1 0,9 0,7 0,5 0,4 Ansatt 2) 10 3 Totalt 0,15 0,2 0,1 1,0 0,3 Normtall 1) 2,5 1,6 1,3 1,0

Kontor: (pr. 100 m2) Forretning: (pr. 100 m2) Bevertning: (pr. 100 m2) Mosjonslokal: (pr. 100 m2) Hotell: (pr. 100 m2)

1,0 1,0 6,0 1,0 0,5

Besøk 3) Totalt 0,15 1,45 0,15 1,25 0,15 1,05 0,15 0,8 0,1 0,60 0,1 0,50 Besøk 3) Totalt 4 14 17 20 Ansatte 2) Besøk 3) 10 % 90 % 10 % 90 % 10 % 90 % 10 % 90 % 30 % 70 % Tilgjengelighet

Allment tilgjengelig Allment tilgjengelig Allment tilgjengelig

Tabell 1 1) Minimumskrav 2) Maksimumskrav 3) Absolutt krav. m2 = BRA

For hvert av områdene H1-H4, I1-2, ES1-ES3, og S1-S3 samt S5 skal det etableres felles parkeringsanlegg under bakken. Atkomst til parkeringsanleggene skal etableres i kortest mulig avstand fra ringveien rundt Sandvika.

Med unntak av gateparkering skal nye parkeringsplasser lokaliseres under bakken.

§ 2.6 Innfartsparkering Ved nye utbyggingsprosjekter innenfor en avstand av 200 meter fra Sandvika stasjon, skal innfartsparkering vurderes innpasset.

KAP. 3 -BYGGEOMRÅDER PBL §§ 20-4 2.ledd b og 20-6 § 3.1 Byggeområde Fellesbestemmelser Utforming av bebyggelse Bebyggelse beliggende langs strøksgater og torg/møteplasser skal ha publikumsrettet næringsvirksomhet, som forretninger, service og bevertning på gateplan. Innganger til publikumsrettede virksomheter skal legges til strøksgater og torg/møteplasser. Fasader vendt mot strøksgater og torg/møteplasser skal ha en åpen karakter. På gateplan skal det ikke tillates lukkede sokkeletasjer (f. eks. høy garasjekjeller).

Vern Ved utbygging skal det tas særlig hensyn til verneverdige kulturminner og kulturmiljøer. Nybygg skal gis en plassering og utforming som tar hensyn til områdets verneverdige struktur og bebyggelse. Ny bebyggelse skal fortrinnsvis trappes ned mot og tilpasses verneverdig bebyggelse.

Nye tiltak skal ikke redusere områdets miljø-og verneverdi, men heller fremheve disse kvalitetene.

Ved utbedring og vedlikehold skal opprinnelige og eldre bygningsdeler i størst mulig grad bevares og gjenbrukes i sin rette sammenheng.

Universell utforming Prinsippene for universell utforming skal ivaretas ved all utbygging innenfor planområdet. Dette innebærer at de fysiske omgivelser (bygninger, anlegg, uteområder, gangveier, rekreasjonsområder, offentlig rom og kollektivtransport) skal kunne brukes av så stor del av befolkningen som mulig. Det skal foreligge en dokumentasjon for hvordan hensynet til universell utforming er ivaretatt i forbindelse med alle planforslag, uavhengig av plantype.

§ 3.2 Annet byggeområde (områder med allsidig bybebyggelse) Fellesbestemmelser Uteoppholdsarealer Minimum 50 % av uteoppholdsarealer (MUA) skal ligge på bakken.

Uteoppholdsarealer skal være egnet til lek, opphold og rekreasjon, og lokaliseres slik at de i størst mulig grad kan brukes av alle.

Uteoppholdsarealer på bakkeplan skal planlegges slik at flere aldersgrupper kan benytte seg av uterommene.

Ved utbygging til boligformål skal det opparbeides lekeplass i områdene. Krav til lekeplass fastsettes i områdeplan/ detaljplan.

Uteoppholdsarealer skal plasseres og opparbeides med sikte på best mulig utnyttelse av solforhold og lokalklima, og være skjermet mot vind. Privat areal og deler av fellesareal skal skjermes mot innsyn.

Minimum 50 % av uteoppholdsarealer på bakken skal ha direkte sollys kl.15 ved jevndøgn.

Uteoppholdsarealer skal ferdigstilles samtidig med boligene.

Byggehøyder I forbindelse med detaljplanlegging skal det sikres variasjon i byggehøydene innenfor rammene gitt i bestemmelsene og i temakart for byggehøyder. Øverste etasje mot strøksgater og torg/møteplasser skal som hovedregel være tilbaketrukket. De skal fortrinnsvis utformes slik at de ikke synes fra gateplan.

Videre planlegging I forbindelse med detaljplanlegging skal det redegjøres for hvordan kommunedelplanens bestemmelser og retningslinjer er fulgt opp.

Områdene S1-S5 (Sandvika sentrum) Områdenes bruk Områdene skal bygges ut med blandede formål, herunder kontor, bolig, forretning, bevertning, service, kulturformål, offentlige og allmennyttige formål samt parkering.

Uteopphold Minste uteoppholdsareal pr. bolig (MUA) skal være minst 25 kvm pr. boenhet.

Retningslinjer for boligandel Det skal tilrettelegges for boliger i områdene, men samlet boligandel skal ikke overskride 25 % av det totale bruksarealet innenfor områdene.

Retningslinjer for bevaring Tinghuset (Malmskriverveien 2) og Brambanigården/Budstikkagården skal bevares.

Retningslinjer for byggehøyder Maksimal gesimshøyde og mønehøyde innenfor område S1 skal være kote +36. Bebyggelsen som kan ha maksimalt gesims/mønehøyde skal lokaliseres langs Anton Walles vei, jf.

Temakart for byggehøyder. Maksimalt 15 % av bygningsmassen kan ha gesims/mønehøyde på kote +36.

Maksimal gesimshøyde og mønehøyde innenfor område S2 skal være kote +38.

Maksimal gesimshøyde og mønehøyde innenfor område S3 skal være kote +32.

Mot Rådmann Halmrasts vei skal maksimal gesimshøyde og mønehøyde være kote +24.

Maksimal gesimshøyde og mønehøyde innenfor område S4 skal være kote +36.

Høyere byggehøyder kan vurderes dersom bygget har en publikumsrettet hovedfunksjon, og gir klare byutviklingsmessige gevinster for Sandvika.

Maksimal gesimshøyde og mønehøyde innenfor område S5 skal være som eksisterende bebyggelse, kote +27.

Retningslinjer for videre planlegging Det skal lages en samlet områderegulering som minimum omfatter områdene S1, S2, S3 og friområdet F4, tilstøtende trafikkarealer samt felles parkeringsanlegg.

I forbindelse med reguleringsplaner innenfor områdene S1-S5 skal det legges til rette for bruk av urbant jordskifte Bestemmelser om rekkefølge Før brukstillatelse kan gis innenfor områdene S1-S3 skal opparbeiding av tilstøtende trafikkarealer samt opparbeiding av Rådhusparken F4 og nytt parkeringsanlegg under Rådhusparken være ferdigstilt.

Før brukstillatelse kan gis innenfor område S4 skal opparbeiding av tilstøtende trafikkarealer samt opparbeiding av friområde F18 være ferdigstilt.

Forholdet til andre regulerings- og bebyggelsesplaner Innenfor områdene S1-5 settes følgende regulerings-/bebyggelsesplaner ut av kraft på grunn av konflikt med kommunedelplanens arealbruk: Innen område S 1: R 1992 – 006 R 1967 – 163 R 1994 – 024 R 1979 – 050 R 1990 – 010

Øvre Torg Sandvika 7/53 omreg.

Sandvika sentrum Finstadkvartalet Sandvika vest Sandvika øst

Vedtatt 12.11.1992 Vedtatt 24.02.1976 Vedtatt 29.03.2000 Vedtatt 21.10.1987 Vedtatt 13.12.1991

Innen område S 2: R 1967 – 163 R 1998 – 029

Sandvika sentrum Nytt dobbeltspor Sandvika – Lars Jongs vei

Vedtatt 11.12.1976 Vedtatt 15.12.2000

Innen område S 3: R 1967 – 163 R 1992 – 006 R 1986 -005

Sandvika sentrum Øvre Torg Sandvika 7/53 omreg.

Sandvika Nord

Vedtatt 11.12.1976 Vedtatt 12.11.1992 Vedtatt 19.04.1989

Innen område S 4: R 1967 – 163 R 1998 – 029

Sandvika sentrum Nytt dobbeltspor Sandvika – Lars Jongs vei

Vedtatt 11.12.1976 Vedtatt 15.12.2000

Innen område S 5: R 2001 -037

Gamle Drammensvei, Sandvika - Høvik

Vedtatt 21.06.2006

Område LT1 (Leif Tronstads plass) Områdets bruk Området skal bygges ut med blandede formål, herunder kontor, forretning, bevertning, service, offentlige og allmennyttige formål samt parkering.

Retningslinjer for byggehøyder Maksimal gesimshøyde og mønehøyde innenfor område LT1 skal være kote +23.

Et høyhus med gesimshøyde og mønehøyde på inntil kote + 45 kan vurderes oppført innenfor området. En forutsetning er at det avholdes en bredt anlagt arkitektkonkurranse om utbyggingen. Høyhuset forutsettes å ha svært høy arkitektonisk standard.

Bestemmelser om rekkefølge Før området LT1 kan bygges ut skal friområdet F16 være ferdig etablert.

Områdene ES1-ES3 og L1 (Elias Smiths vei, Løkketangen) Områdenes bruk Områdene skal bygges ut med blandede formål, herunder boliger, kontor, forretning, bevertning, service, offentlige og allmennyttige formål samt parkering.

Det skal legges til rette for lokal handel i områdene. Det tillates ikke kjøpesenter større enn 3000m2.

Uteopphold Minste uteoppholdsareal pr. bolig (MUA) skal være minst 35 kvm pr. boenhet.

Retningslinjer for arealbruk Områdene ES1-ES3 skal i hovedsak utvikles til næringsformål, der minimum 50 % av bruksarealet skal være kontor. Det skal også tilrettelegges for boliger i området.

Retningslinjer for bevaring Bygningene i Elias Smiths vei 13, 18, 20, 25, 26, 27, 29, 31 skal bevares.

Retningslinjer for byggehøyder Innenfor område ES1 skal ny bebyggelse langs jernbanelinjen ha variasjon i byggehøydene.

Maksimal gesimshøyde og mønehøyde innenfor områdene ES1-ES3 skal være kote +32.

Maksimalt 25 % av denne bebyggelsen kan ha gesimshøyde og mønehøyde på kote + 32.

For område L1 skal maksimal gesimshøyde og mønehøyde være kote +22. Maksimalt 25 % av bebyggelsen kan ha gesimshøyde og mønehøyde på kote +22.

Retningslinjer for videre planlegging Det skal lages en samlet områderegulering som minimum omfatter områdene ES1-ES2, tilstøtende trafikkarealer, friområdene F9 og F12 samt felles parkeringsanlegg.

I forbindelse med områdeplanen innenfor områdene ES1-ES3 skal det legges til rette for bruk av urbant jordskifte.

Bestemmelser om rekkefølge Før brukstillatelse kan gis innenfor områdene ES1-ES3 og L1 skal opparbeiding av tilstøtende strøksgater, torg og møteplasser være ferdigstilt.

Før brukstillatelse kan gis innenfor område ES3 skal opparbeiding av friområde F9 være ferdigstilt.

Før brukstillatelse kan gis innenfor områdene ES1 og ES2 skal opparbeiding av friområde F12 være ferdigstilt.

Før brukstillatelse kan gis innenfor område L1 skal opparbeiding av friområdene F14 og F15 være ferdigstilt.

Forholdet til andre bebyggelses- og reguleringsplaner Innenfor områdene ES1-3 og L1 settes følgende regulerings-/bebyggelsesplaner ut av kraft på grunn av konflikt med kommunedelplanens arealbruk: Innen område ES1 R 1980 – 022 ES 1 og ES 2 R 1979 – 050 R 1998 – 029 Innen område ES3 R 1986 – 009 R 1979 – 022 R 1979 – 050 Innen område L1 R 1986 – 005 R 1991 – 001

Birkheim E68

Vedtatt 19.05.1981

Sandvika vest Nytt dobbeltspor

Vedtatt 21.10.1987 Vedtatt 15.12.2000

Limtomta Hamang Sandvika vest

Vedtatt 19.11.1986 Vedtatt 10.10.1984 Vedtatt 21.10.1987

Sandvika nord Løkketangen og Sandvika vest

Vedtatt 19.04.1989 Vedtatt 20.11.1991

Område I1-I2 (Industriveien) Områdenes bruk Området skal bygges ut med blandede formål, herunder kontor, bolig, forretning, bevertning, service, offentlige og allmennyttige formål samt parkering.

Det skal legges til rette for lokal handel i områdene. Kjøpesenter over 3000m2 tillates ikke.

Uteopphold Minste uteoppholdsareal pr. bolig (MUA) skal være minst 35 m2 pr. boenhet.

Retningslinjer for arealbruk Områdene I1 – I2 skal i hovedsak utvikles til næringsformål, der minimum 50 % av bruksarealet skal være kontor. Det skal også tilrettelegges for boliger i området.

Høyspentledning som går gjennom området I1 må fjernes før områdene I1 og I2 kan bygges ut.

Retningslinjer for bevaring Bygningene i Industriveien 3, 5, 7, 8, 19 og deler av 20 skal bevares.

Retningslinjer for byggehøyder Maksimal gesimshøyde og mønehøyde innenfor område I1 skal være kote +38. Maksimalt 10 % av bebyggelsen innenfor området kan ha gesimshøyde og mønehøyde på kote +38.

Maksimal gesimshøyde og mønehøyde innenfor området I2 skal være kote + 32.

Retningslinjer for videre planlegging Det skal lages en samlet områderegulering som minimum omfatter områdene I1 og I2, tilstøtende trafikkarealer samt friområdene F6 og F7. Reguleringsplanen skal også omfatte miljøtunnel under områdene I1 og I2 samt felles parkeringsanlegg.

I forbindelse med områdeplanen innenfor områdene I1og I2 skal det legges til rette for bruk av urbant jordskifte Bestemmelser om rekkefølge Før brukstillatelse for boliger kan gis innenfor område I1 skal opparbeiding av ny E16 i tunnel under Sandvika være ferdigstilt.

Før brukstillatelse kan gis innenfor område I1 og I2 skal opparbeiding av miljøtunnel, tilstøtende trafikkområder, herunder strøksgater, torg og møteplasser, samt felles parkeringsanlegg være ferdigstilt.

Før brukstillatelse kan gis innenfor område I1 skal opparbeiding av friområdene F6 og F7 være ferdigstilt.

Forholdet til andre bebyggelses- og reguleringsplaner Innenfor områdene I1-2 settes følgende regulerings-/bebyggelsesplaner ut av kraft på grunn av konflikt med kommunedelplanens arealbruk: Innen område I1 R 1980 – 022 Innen område I1 og I2 R 1979 – 022 R 1975 -007 R 1998 – 029

Birkheim E68

Vedtatt 19.05.1981

Hamang Jong Østre/Bjørnegård Nytt dobbeltspor

Vedtatt 10.10.1984 Vedtatt 27.09.1979 Vedtatt 15.12.2000

Område H1-H4 (Hamang) Områdenes bruk Områdene skal bygges ut med blandede formål, herunder kontor, bolig, forretning, bevertning, service, offentlige og allmennyttige formål.

Det skal legges til rette for lokal handel i området. Kjøpesenter over 3000m2 tillates ikke.

Uteopphold Minste uteoppholdsareal pr. bolig (MUA) skal være minst 35 m2 pr. boenhet.

Retningslinjer for arealbruk Områdene H1-H3 skal i hovedsak utvikles til næringsformål, der minimum 50 % av bruksarealet skal være kontor. Det skal også tilrettelegges for boliger i området. Området H4 skal i hovedsak utvikles til boligformål, der minimum 50 % av bruksarealet skal være boliger.

Høyspentledning som går gjennom området I1 må fjernes før områdene H1-H4 kan bygges ut.

Retningslinjer for bevaring Bygningene i tilknytning til Hamang papirfabrikk (Hamangskogen 19, Eyvind Lyches vei 7A – 7B, 19A-19C, 17, 15, 13A-13B, 11A-11B, 9A-C og 6; Deler av Gårdsnummer 82 og bruksnummer 1, 3, 13, 26, 27, 54) skal bevares.

Retningslinjer for byggehøyder Maksimal gesimshøyde og mønehøyde innenfor område H1 skal være kote + 29.

Maksimal gesimshøyde og mønehøyde innenfor område H2 skal være kote + 26.

Maksimal gesimshøyde og mønehøyde innenfor område H4 skal være kote + 26.

Retningslinjer for videre planlegging Det skal lages en samlet områderegulering som minimum omfatter områdene H1, H2, H3 og H4, tilstøtende trafikkarealer, friområdene F1, F2, F3 og F26 samt felles parkeringsanlegg.

I forbindelse med reguleringsplaner innenfor områdene H1, H2, H3 og H4 skal det legges til rette for bruk av urbant jordskifte Bestemmelser om rekkefølge Før brukstillatelse for boliger kan gis innenfor område H1 skal ny E-16 i tunnel under Sandvika være ferdigstilt.

Før brukstillatelse kan gis innenfor områdene H1-H4 skal opparbeiding av tilstøtende trafikkområder, herunder strøksgater, torg og møteplasser være ferdigstilt.

Før brukstillatelse kan gis innenfor områdene H1-H4 skal felles parkeringsanlegg være ferdigstilt.

Før brukstillatelse kan gis innenfor områdene H3 og H4 skal opparbeiding av friområde F1 med tilhørende broforbindelse til parken på Kjørbotangen være ferdigstilt.

Før brukstillatelse kan gis innenfor område H2 skal opparbeiding av friområde F2 være ferdigstilt.

Før brukstillatelse kan gis innenfor område H1 skal opparbeiding av friområde F3 være ferdigstilt.

Før brukstillatelse kan gis innenfor områdene H1 og H3 skal opparbeiding av friområde F26 være ferdigstilt.

Forholdet til andre bebyggelses- og reguleringsplaner Innenfor områdene H1-4 settes følgende regulerings-/bebyggelsesplaner ut av kraft på grunn av konflikt med kommunedelplanens arealbruk: Innen område H1-H4 R 1979 – 022 Innen område H2-H3 R 1985 -011

Hamang

Vedtatt 10.10.1984

Hamang, endring Fabrikkområdet

Vedtatt 28.11.1985

Område BS1 (Bjørnegårdsvingen) Områdets bruk Området skal bygges ut med blandet formål, bolig og barnehage (offentlig område). På bakkeplan skal det ikke tillates lukkede sokkeletasjer (f. eks. høy garasjekjeller).

Uteopphold Minste uteoppholdsareal pr. bolig (MUA) skal være minst 35 m2 pr. boenhet.

Retningslinjer for byggehøyder Maksimal gesimshøyde innenfor området skal være kote +35.

Retningslinjer for videre planlegging Det skal lages en samlet reguleringsplan som minimum omfatter områdene BS1 og F25, samt tilstøtende trafikkarealer.

Bestemmelser om rekkefølge Før brukstillatelse kan gis innenfor område BS1 skal opparbeiding av tilstøtende trafikkarealer være ferdigstilt.

Før brukstillatelse kan gis innenfor område BS1 skal ferdigstillelse av friområde F25 være ferdigstilt.

Forholdet til andre bebyggelses- og reguleringsplaner Innenfor området BS1 settes følgende regulerings-/bebyggelsesplaner ut av kraft på grunn av konflikt med kommunedelplanens arealbruk: R 1979 – 022 R 1986 -007

Hamang Hamang, omregulering

Vedtatt 10.10.1984 Vedtatt 02.01.1987

Område J1-J3 (Jongsåsveien) Områdenes bruk Områdene J1 og J3 skal bygges ut med blandet formål; bolig, forretning, bevertning og kontor.

Området J2 skal bygges ut med kontor, service.

Det skal legges til rette for lokal handel i områdene. Det tillates ikke kjøpesenter over 3000m2.

Uteopphold Minste uteoppholdsareal pr. bolig (MUA) skal være minst 35 m2 pr. boenhet.

Retningslinjer for byggehøyder Maksimal gesimshøyde og mønehøyde innenfor områdene J1 skal være kote +30.

Maksimal gesimshøyde og mønehøyde innenfor området J2 skal være kote +32.

Bestemmelser om rekkefølge Før brukstillatelse kan gis innenfor områdene J1 og J2 skal opparbeiding av tilstøtende trafikkområder, herunder strøksgater, torg og møteplasser være ferdigstilt.

Forholdet til andre bebyggelses- og reguleringsplaner Innenfor områdene J1 settes følgende regulerings-/bebyggelsesplaner ut av kraft på grunn av konflikt med kommunedelplanens arealbruk: Innen område J1 R 1988 – 003

Jongsåsveien, søndre del

Område KJ1(Kjørbo)

Vedtatt 22.06.1988

Områdets bruk Området skal bygges ut med blandede formål, herunder kontor, bevertning, kulturelle formål, offentlige og allmennyttige formål.

Retningslinjer for arealbruk Området skal bidra til å aktivisere promenaden langs Sandvikselva og Kjørboparken.

Retningslinjer for byggehøyder Maksimal gesimshøyde og mønehøyde innenfor området skal være kote +20.

Bestemmelser om rekkefølge Før brukstillatelse kan gis innenfor område KJ1 skal torg/møteplass i området være ferdigstilt.

Forholdet til andre bebyggelses- og reguleringsplaner Innenfor området KJ1 settes følgende regulerings-/bebyggelsesplaner ut av kraft på grunn av konflikt med kommunedelplanens arealbruk: R 1975 -012

Kjørbo

Vedtatt 06.08.1979

Område SK1 (Skytterdalen) Områdets bruk Området SK1 skal bygges ut med formål kontor, service Retningslinjer for byggehøyder Maksimal gesimshøyde og mønehøyde innenfor området skal være kote +22.

Forholdet til andre bebyggelses- og reguleringsplaner Innenfor området SK1 settes følgende regulerings-/bebyggelsesplaner ut av kraft på grunn av konflikt med kommunedelplanens arealbruk: R 1981 -002

Skytterdalen

Vedtatt 19.04.1989

§ 3.3 Offentlig bebyggelse O1 Industriveien Områdets bruk Skole, nærmiljøanlegg, idrettshall, barnehage Retningslinjer for arealbruk Ved regulering skal det legges til grunn at området på nordsiden av Slependveien kan benyttes til uteareal for skolen og gis en enkel tilrettelegging for skolens uteaktiviteter. Større tekniske inngrep skal ikke forekomme.

Planskilt kryssing av Slependveien i form av et lokk eller lignende kan etableres dersom kryssingen underordnes kulturlandskapet og kulturmiljøet på Bjørnegård. Etablering av skolebygninger og -anlegg i området på nordsiden av den eksisterende Slependveien kan kun tillates dersom Slependveien legges om og skoleanlegget samles på sørsiden av veien.

Forholdet til andre bebyggelses- og reguleringsplaner Innenfor området O1 settes følgende regulerings-/bebyggelsesplaner ut av kraft på grunn av konflikt med kommunedelplanens arealbruk: R 1979 – 042 R 1979 – 022 R 1975 – 007 R 1998 – 029

Jong vestre/Emma Hjort Syd Hamang Jong østre/Bjørnegård Nytt dobbeltspor Sandvika – Lars Jongs vei

Vedtatt 28.07.1982 Vedtatt 10.10.1984 Vedtatt 27.09.1979 Vedtatt 15.12.2000

O2 Jongsåsveien: Områdets bruk Offentlig formål, herunder pleieinstitusjon, barnehage

O3 Elias Smiths vei Områdets bruk Menighetshus Forholdet til andre bebyggelses- og reguleringsplaner Innenfor området O-3 settes følgende regulerings-/bebyggelsesplaner ut av kraft på grunn av konflikt med kommunedelplanens arealbruk: R 1979 – 022

Hamang

Vedtatt 10.10.1984

§ 3.4 Friområder Friområder På Kadettangen (friområdene F21 og F22) skal det utvikles et allment tilgjengelig rekreasjons- og aktivitetsområde. Idrettens anlegg opprettholdes og kan utvikles/moderniseres innenfor dagens

arealbegrensning.

Friområdene Kjørbokollen F24, Hamangsletta F1 og Rådhusparken F4 skal opparbeides parkmessig.

Parkområdet på Hamangsletta F1 skal kobles til eksisterende park på Kjørbotangen med broforbindelse.

Innenfor nye friområder Kjørbo F23 og Kjørbotangen F8, eller i tilstøtende eksisterende friområder, kan en mindre del av området avsettes til hundelufting.

I friområder tillates ikke oppført bygg eller anlegg som hindrer områdenes bruk som rekreasjons-og friluftsområde.

Friområdene skal opparbeides etter plan som viser høy kvalitet i utforming, belysning, møbler og beplantning m.m.

Kantsone (Vannressursloven § 11) Der elvebredden ikke skal ha et urbant preg, skal det legges til rette for kantsone på begge sider av Sandvikselva. Kantsonen skal ha stedegen vegetasjon. I friområdene utenfor kantsonen kan det etableres turveier og park.

I friområdene F1-F3 og F6, F7 skal det opprettes kantsone med minimumsbredde 4 meter, jf.

Vannressursloven § 11.

I friområde F13 skal det opprettes kantsone med minimumsbredde 2 meter, jf. Vannressursloven § 11.

I øvrige nye friområder skal eksisterende kantsone bevares. Der det er mulig og kantsonen er mindre enn 4 meter skal den utvides til 4 meter.

Turveier Det skal etableres nye turveier innenfor friområdene F1-F3, F5-F7, F9, F11,F12, F14-F22, F24, F25 og F26. Turveisystemet er vist i temakart for bystruktur (grønnstruktur og rekreasjon).

Ved etablering av turveier langs elvebredden og ved kryssing av vassdraget skal eventuell belysning utformes slik at hensynet til fisken i elven ivaretas. Ved utforming av belysning skal fiskefaglig rådgivning innhentes.

Turveiene med tilstøtende arealer skal etableres etter plan som viser høy kvalitet i utforming, belysning, møbler og beplantning m.m.

Forholdet til andre bebyggelses- og reguleringsplaner Innenfor friområdene F1-F12, F15, F19-F21 og F23-F26 settes følgende regulerings/bebyggelsesplaner ut av kraft på grunn av konflikt med kommunedelplanens arealbruk R 1979 – 022 R 1985 -011 R 1986 – 007 R 1986 – 005 R 1990 – 010 R 1979 -050 R 1986 – 009 R 1980 – 008

Hamang Hamang, endring Fabrikkområdet Hamang, omregulering Sandvika Nord Sandvika Øst Sandvika Vest Limtomten Kadettangen

Vedtatt 10.10.1984 Vedtatt 28.11.1985 Vedtatt 02.01.1987 Vedtatt 19.04.1989 Vedtatt 13.12.1991 Vedtatt 21.10.1987 Vedtatt 19.11.1986 Vedtatt 24.05.1989

§ 3.5 Trafikkområder Strøksgater Strøksgatene skal tilrettelegges særskilt for myke trafikanters ferdsel og opphold, og fungere som handlegater og opplevelsesstrøk. Strøksgatene skal være viktige sammenbindende ferdselsårer til fots.

I strøksgatene kan det gjennomføres trafikkreduserende tiltak.

Strøksgatene med tilstøtende arealer skal opparbeides etter plan som viser høy kvalitet i utforming, belysning, møbler og beplantning m.m.

Torg og møteplasser Det skal etableres torg/møteplass innenfor hvert av delområdene H1-H4, I1-I2, ES1-ES3, J1, J3 og KJ1, i henhold til temakart for bystruktur.

Torg og møteplasser skal være allment tilgjengelige og ha rolle som møteplass for hele eller deler av befolkningen og brukerne av Sandvika.

Torg og møteplasser skal opparbeides etter plan som viser høy kvalitet i utforming, gatebelegg, belysning, møbler og beplantning m.m.

Kommuneplanens arealdel 2022-42

Bestemmelser og retningslinjer Dokumentid. 6403470

Oppdatert etter 2.gangs behandling i Kommunestyret 21.06.2023, med punkter unntatt for rettsvirkning på grunn av innsigelser GENERELLE BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER (PBL § 11-9) ........................................................... 3 Hensikt ................................................................................................................................................. 3 Plankrav, rekkefølgekrav og innholdet i utbyggingsavtaler .................................................................... 4 1.

Forholdet mellom kommuneplan og kommunedelplaner (pbl § 1-5) ........................................ 4

2.

Forholdet mellom kommuneplanen og reguleringsplaner (pbl § 1-5) ........................................ 4

3.

Krav om reguleringsplan (pbl § 11-9 nr. 1) .................................................................................. 5

4. Rekkefølgekrav og vilkår for etablering av samfunnsservice, grønnstruktur og teknisk infrastruktur (pbl § 11-9 nr. 3 og 4) ..................................................................................................... 6 5.

Forutsetninger for bruk av utbyggingsavtaler (pbl § 11-9 nr.2 jf. §§ 17-2 og 17-3).................... 6

Barn og unge ........................................................................................................................................... 7 6.

Barn og unge (pbl § 11-9 nr.5)..................................................................................................... 7

Arkitektur, kulturminner og landskap ..................................................................................................... 7 7.

Kvalitets og funksjonskrav (pbl § 11 – 9 nr. 6 og 7) ..................................................................... 7

8.

Kulturminner og kulturmiljøer (pbl § 11-9 nr. 7)....................................................................... 11

9.

Landskapstrekk og landemerker (pbl § 11-9 nr. 6).................................................................... 11

10.

Elementer i uterom (pbl § 11-9 nr. 5).................................................................................... 11

Naturmangfold og blågrønne strukturer............................................................................................... 12 11.

Grønnstruktur og naturmangfold (pbl § 11-9 nr. 6 og 8) ...................................................... 12

12.

Turveier (pbl § 11-9 nr. 6)...................................................................................................... 13

13.

Innsjøer, elvestrekninger, bekker og dammer (pbl §§ 1-8, 11-9 nr.5 og 6) .......................... 13

14.

Sjøområder og strandsonen (pbl §§ 1-8, 11-9 nr. 5 og 11-11 nr. 3, 4 og 5) .......................... 14

Mobilitet og parkering........................................................................................................................... 14 15.

Grønn mobilitet (pbl § 11-9 nr. 3 og 8) ................................................................................. 14

16.

Avkjørsler og byggegrenser (pbl § 11-10 nr. 4) ..................................................................... 15

17.

Parkering (pbl § 11-9 nr. 5) .................................................................................................... 15

Handel og senterstruktur ...................................................................................................................... 18 18.

Lokalisering og handelsareal (pbl § 11-9 nr. 5) ..................................................................... 18

19.

Senterstruktur (pbl § 11-9 nr. 5) ........................................................................................... 18

Klima og miljø, samfunnssikkerhet og teknisk infrastruktur ................................................................. 19 20.

Klima og miljø (pbl § 11-9 nr. 8) ............................................................................................ 19 1

21.

Overvann (pbl § 11-9 nr. 3, 6 og 8)........................................................................................ 20

22.

Dyrket og dyrkbart areal (pbl § 11-9 nr. 8) ............................................................................ 21

23.

Naturskader (pbl § 11-9 nr. 8 og § 28-1) ............................................................................... 21

24.

Luftforurensing (pbl § 11-9 nr. 6) .......................................................................................... 21

25.

Støyforurensing (pbl § 11-9 nr. 6) ......................................................................................... 22

26.

Avfall (pbl § 11-9 nr. 3) .......................................................................................................... 23

27.

Teknisk infrastruktur (pbl § 11-9 nr. 4).................................................................................. 24

BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER FOR AREALFORMÅL ................................................................ 24 28.

Boligbebyggelse (pbl §§ 11-10 og 11-9 nr.5) ......................................................................... 24

29.

Fritidsbebyggelse (pbl §§ 11-9 nr. 3 og 11-10) ...................................................................... 26

30.

Offentlig eller privat tjenesteyting (pbl §§ 11-9 nr. 5 og 11-10) ........................................... 26

31.

Grønnstruktur (pbl §§11-9 nr.6 og 8 og 11-10) ..................................................................... 26

32.

Næringsbebyggelse (pbl § 11-10) .......................................................................................... 26

33.

Landbruks-, natur- og friluftsformål (LNFR) (pbl § 11-11 nr. 1 og 2) ..................................... 27

34.

Ferdsel (på sjøen) (pbl § 11-11 nr.3) ..................................................................................... 28

35.

Småbåthavner (pbl § 11-11 nr.4) .......................................................................................... 28

BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER FOR HENSYNSSONER .............................................................. 28 36.

Hensynssone Landbruk H510 (pbl § 11-8 c) .......................................................................... 28

37.

Hensynssoner kulturmiljø H570 (pbl § 11-8 c) ...................................................................... 28

38.

Hensyn landskap H550 (pbl § 11-8 c) .................................................................................... 29

39.

Hensynssoner grønnstruktur H540 (pbl § 11-8 c) ................................................................. 29

40.

Hensynssoner naturmiljø H560 (pbl § 11-8 c) ....................................................................... 29

41.

Faresoner for flom, skred og høyspentlinjer (pbl § 11-8 a)................................................... 30

42.

Nedslagsfelt drikkevann H110 (pbl § 11-8 punkt a.) ............................................................. 30

43.

Andre sikringssoner H190 (pbl § 11-8 b) ............................................................................... 30

44.

Krav om felles planlegging H810 (pbl § 11-8 e) ..................................................................... 31

2

GENERELLE BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER (PBL § 11-9) Hensikt Kommuneplanens arealdel (KPA) skal legge til rette for gjennomføring av kommunens arealstrategi: Hovedmål Sosial bærekraft: I Bærumsamfunnet jobber vi sammen for å skape gode liv og like muligheter Derfor skal vi: • • • • • • • • •

• •

Utvikle Bærum for et kortreist dagligliv med gangavstand til hverdagstilbud som handel, skole, barnehage, fritids og rekreasjonsområder og kollektiv transport Vektlegge barn og unges oppvekstmiljø og universell utforming i all planlegging Sikre allmennheten god tilgang til sammenhengende rekreasjonsområder og blågrønne strukturer i strandsonen, marka og byggesonen Ta vare på og styrke Bærums særpreg med grønne landskaper og småhus utenfor sentrumsområder og knutepunkt Sikre stedlige kvaliteter ved å ta vare på kulturminner og -miljø Stille krav om og ta i bruk arkitektur og kunst som identitetsbyggende elementer Sikre at ny utbygging gir en kvalitativ «merverdi» for stedet og kommunens innbyggere Være pådriver for fleksible, robuste og tilgjengelige bygninger, møteplasser og uteområder som er tilrettelagt for sambruk og flerbruk Stille krav om variasjon i boformer, boligtypologi og -størrelser som imøtekommer fremtidige behov. Alle leilighetsprosjekter bør inneholde en variasjon i leilighetstyper med henhold til størrelse, målgrupper og utforming Bidra til nyskapende boligarkitektur og tilrettelegge for deling og sambruk. Sikre varierte boligtyper innenfor skolekretsene Stille høye krav til arkitektur i kommunens egne byggeprosjekter. FutureBuilt skal vurderes i alle prosjekter

Hovedmål Økonomisk bærekraft: Bærumsamfunnet er attraktivt og inkluderende Derfor skal vi: • •

• • •

Videreutvikle Sandvika som kultur og regionby med en attraktiv sjøfront og god tilgjengelighet til fjord og elver Ivareta og styrke etablerte næringsarealer. Gi forutsigbare rammer for næringsutvikling i knutepunkt, i næringsparker og sikre god adkomst til hovedveinettet E18 og E16.

Arbeidsplass og besøksintensiv virksomhet skal lokaliseres til kollektivknutepunkter.

Ivareta og styrke etablerte landbruksarealer Prioritere gående, syklende og kollektiv på eksisterende veier, fremfor å bygge nytt Tilrettelegging for ny boligbygging skal tilpasses kommunens planlagte befolkningsvekst, investeringsplaner, kapasitet på samfunnsservice og teknisk infrastruktur 3

•

Bruke kommunens formålsbygg som virkemiddel for å fremme ønsket stedsutvikling og arkitektonisk kvalitet

Hovedmål Klima- og miljømessig bærekraft: Bærumsamfunnet er klima og miljøklokt Derfor skal vi: • •

• • • • •

Utvikle Sandvika, Fornebu, Lysaker og Bekkestua med mål om at de skal bli nullutslippsområder og arena for innovative og bærekraftige klimaløsninger Tilrettelegge for høy utnyttelse i prioriterte vekstområder, og tilrettelegge for moderat utnyttelse ved prioriterte stasjoner langs buss og banenett tilpasset strøkets karakter, jf. arealstrategisk kart. Boligbyggingen utenfor disse områdene begrenses.

Prioritere, transformere og gjenbruke nedbygde arealer fremfor å ta i bruk ubebygd areal Gjøre gange, sykkel og kollektiv til det foretrukne transportmiddelet og samtidig ta høyde for fremtidens mobilitetsløsninger i arealutviklingen Sikre, styrke og reetablere naturområder og verdier, vann og marint biologisk mangfold, jordvern, bærekraftige økosystemer og blågrønne strukturer Gjøre kommunen robust til å tåle kommende klimaendringer ved å stille høye krav til bygg, infrastruktur og omgivelser Bekkestua anses som ferdig utbygd etter gjennomføring av pågående prosjekter

Plankrav, rekkefølgekrav og innholdet i utbyggingsavtaler 1. Forholdet mellom kommuneplan og kommunedelplaner (pbl § 1-5) 1.1. Kommunedelplaner (juridisk bindende arealplaner) vedtatt før kommuneplanens arealdel gjelder. Ved motstrid gjelder arealbruk i sist vedtatte plan.

1.2. Kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer skal i tillegg supplere gjeldende kommunedelplaner der disse ikke selv angir noe annet.

2. Forholdet mellom kommuneplanen og reguleringsplaner (pbl § 1-5) 2.1. Reguleringsplaner vedtatt før kommuneplanens arealdel gjelder så langt de ikke er i strid med kommuneplanens arealdel med følgende unntak og presiseringer: 2.1.1. Rekkefølgekravet etter punkt 4 gjelder.

2.1.2. Byggegrenser mot sjø fastsatt i planens punkt 14 går foran byggegrenser i reguleringsplaner vedtatt før 23.7.1993 (RPR første gang) hvis det ikke er angitt strengere byggegrense i reguleringsplanen.

2.1.3. Byggegrenser mot vassdrag fastsatt i planens punkt 13 går foran byggegrenser i gjeldende reguleringsplaner.

2.1.4. Der hvor reguleringsplanen angir størrelse på minste uteoppholdsareal (MUA), skal reguleringsplanens krav gjelde.

2.2. Kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer skal i tillegg supplere gjeldende reguleringsplaner der disse ikke selv angir noe annet.

4

3. Krav om reguleringsplan (pbl § 11-9 nr. 1) 3.1. I områder avsatt til bebyggelse og anlegg og sjøområder kan det ikke utføres arbeid og tiltak som nevnt i plan- og bygningslovens § 20-1 og 20-2 før området inngår i reguleringsplan. I sjøområder inngår hele vannsøylen, jf. PBL § 11-11 pkt. 3.

3.2. Plankravet gjelder også områder avsatt til bebyggelse og anlegg som omfatter uregulert vei.

3.3. I områder regulert til boligformål, der planen er vedtatt før 1.7.2009, kan det ikke fradeles ny eiendom for bebyggelse før det er gjennomført en ny planprosess, enten i form av ny reguleringsplan eller endring av eksisterende reguleringsplan.

3.4. Unntak fra plankrav (pbl § 11-10 nr.1) I områder avsatt til bebyggelse og anlegg gjelder følgende unntak fra kravet om reguleringsplan: 3.4.1. Nødvendige skilt og navigasjonsinnretninger i kyst- og sjøområder 3.4.2. For eksisterende boligbebyggelse: a.

Oppføring av én enebolig i tillegg til eventuell eksisterende enebolig, med tomtestørrelse minimum 800 m² for henholdsvis ny og eksisterende bolig, som samlet ikke har brattere gjennomsnittlig stigningsforhold på 1:3 og ikke omfattes av uregulert vei.

b.

Opprettelse av én eiendom for én enebolig med tomtestørrelse minimum 800 m², når gjenværende tomt for enebolig eller tomannsbolig ikke blir mindre enn henholdsvis 800 m² og 1400 m². Verken ny eller gjenværende tomt skal samlet ha brattere gjennomsnittlig stigningsforhold på 1:3 og ikke omfattes av uregulert vei.

c.

Arealoverføring der avgivereiendommen ikke får tomt mindre enn henholdsvis 800 m2 for enebolig og 1400 m2 for tomannsbolig. oppføring av påbygg, tilbygg, garasje, uthus og mindre konstruksjoner etablering av én sekundærleilighet i direkte tilknytning til enebolig med inntil 55 m2 BRA sammenslåing av boenheter innvendige bygningsmessige tiltak og fasadeendring rivning og gjenoppbygging av bygninger som ikke er registrert som kulturminner/del av kulturmiljøer jf. Temakart for kulturminner og kulturmiljø midlertidig bruksendring av begrenset del av bolig til familiebarnehage for inntil 10 barn, hjemmekontor, og annen strøkstilpasset virksomhet

d. e. f. g. h. i.

Unntaket slår ikke inn dersom kulturminner av svært høy/høy verdi eller utvalgte naturtyper berøres.

3.4.3. I områder med eksisterende næringsbebyggelse: a. Oppføring av underbygg, påbygg og tilbygg inntil 200 m2 BRA på næringsbygg eller næringseiendom, innenfor % BYA = 20 %. b. Bruksendring til annen type næring av del av næringsbygg, begrenset til maksimalt 200m² BRA.

5

4. Rekkefølgekrav og vilkår for etablering av samfunnsservice, grønnstruktur og teknisk infrastruktur (pbl § 11-9 nr. 3 og 4) 4.1. Områder avsatt til bebyggelse og anlegg kan ikke utbygges, bruksendres eller vesentlig utvides før nødvendige tekniske anlegg, blågrønnstruktur og samfunnstjeneste som energiforsyning, vann og avløp, kollektivbetjening, herunder gang- og sykkelvegnett, torg/møteplasser, helse- og sosialtjeneste, herunder barnehager, skoler, annen tjenesteyting mv. er etablert eller sikret.

4.2. Ved planlegging av nye boligområder kan det stilles krav om etablering av offentlige omsorgsboliger innenfor området.

4.3. Ved regulering av boligområder kan det settes krav om boligenes størrelse, herunder en minste andel små leiligheter.

4.4. Innenfor konsesjonsområde for fjernvarme gitt etter energiloven skal bygninger som oppføres tilknyttes fjernvarmeanlegget. Det samme gjelder ved hovedombygging.

5. Forutsetninger for bruk av utbyggingsavtaler (pbl § 11-9 nr.2 jf. §§ 17-2 og 17-3) 5.1. Geografisk avgrensning Bærum kommune kan inngå utbyggingsavtaler i hele kommuneplanens byggesone.

5.2. Avgrensning etter type tiltak Utbyggingsavtale forutsettes inngått før rammetillatelse gis, der utbygging i henhold til vedtatt arealplan (kommunedelplan, områderegulering, detaljregulering) med tilhørende bestemmelser også forutsetter bygging/oppgradering av offentlig anlegg og/eller tilpasning til slike anlegg. Med offentlige anlegg menes tekniske infrastruktur, offentlig gategrunn og blågrønnstruktur som er vist som offentlig regulerte formål i reguleringsplan og som følger av bestemmelser til planen (jf. pbl § 17-3).

5.3. Sosial boligbygging Utbyggingsavtalen kan regulere at kommunen eller andre skal ha fortrinnsrett til å kjøpe en andel av boligene innenfor et avgrenset område til markedspris (jf. pbl §17-3).

Retningslinjer: Ved utbygging legges det til grunn at utbygger dekker kostnader som er forbundet med utbyggingen.

Ved utbygging i kommunens senterområder stilles det særskilt høye krav til utforming og kvalitet.

Kunst, kultur og tiltak som fremmer sosial bærekraft i tilknytning til by- og tettstedsutvikling kan reguleres i utbyggingsavtaler.

Alle nye utbyggingsprosjekter skal bidra med en kvalitativ «merverdi» for stedet og kommunens innbyggere (Kommuneplanens samfunnsdel med langsiktig arealstrategi 2021-2040). Kommende utbyggingsavtaler skal sikre at vedtatte reguleringsplaner bidrar til at enhver utbygging og utvikling gir et bidrag til fellesskapet for eksempel gjennom regulering av gang- og sykkelforbindelser i tilknytning til egen eiendom, bidrag ved arealer til felles park/torg/møteplass/lek mv. Opparbeidelse og kostnadsfordeling vil avklares gjennom en utbyggingsavtale jf. disse bestemmelsene.

6

Barn og unge 6. Barn og unge (pbl § 11-9 nr.5) Retningslinjer Planlegging og tiltak skal bidra til å fremme god oppvekst for barn og unge.

Det skal tas særlig hensyn til trafikksikre snarveier, gang- og sykkelforbindelser og varierte aktivitetsområder. Barn og unge skal inviteres til å medvirke i saker som angår dem.

Barnetråkkregistreringer og uttalelser fra elevråd og Ungdomsrådet skal brukes som dokumentasjon i saker som angår barn og unge.

Arkitektur, kulturminner og landskap Bærum kommunes veiledere utdyper bestemmelsene og retningslinjene.

7. Kvalitets og funksjonskrav (pbl § 11 – 9 nr. 6 og 7) 7.1. For alle plansaker skal det utarbeides stedsanalyse.

7.2. Kvalitetskrav til våre bygde omgivelser 7.2.1. Det skal legges vekt på kvalitet, nytekning og innovasjon, sambruk og fleksibilitet i bebyggelse og uteområder 7.2.2. Nye plan- og byggetiltak skal fremme opplevelsen av stedets identitet og tilføre nye kvaliteter 7.2.3. Det skal sikres variasjon i høyder, volumoppbygging og arkitektonisk uttrykk. Bebyggelse skal tilpasses områder med eksisterende småhusbebyggelse, eksisterende kulturminner og -miljø.

7.2.4. Nye byggetiltak skal ha god terrengtilpasning. Store skjæringer, fyllinger og murer skal unngås.

7.2.5. For alle plansaker skal det utarbeides en analyse som drøfter og begrunner arkitekturens estetiske kvaliteter og varighet. Kommunens Temaplan for Arkitektur- og byformingsstrategi skal legges til grunn i analysen.

7.3. Kvalitetskrav for vekstområder (by- og senterområder) (jf. punkt 19) 7.3.1. Senterområder skal utvikles som «gåbyer» med mest mulig av hverdagens behov innenfor gang- og sykkelavstand.

7.3.2. Senterområder skal ha et byromsforløp av møteplasser med variasjon i størrelse og utforming som tilrettelegges for allsidig aktivitet og ulike aldersgrupper.

7.3.3. Senterområdene skal planlegges i en menneskelig skala der opplevelsen fra gateplan gir premisser for byroms- og bygningsutforming.

7

7.3.4. Langs hovedgater, torg og plasser skal bebyggelsens 1. etasje tilrettelegges for publikumsrettet virksomhet, med ekstra innvendig takhøyde og adkomst fra gate.

7.3.5. Bebyggelse skal planlegges uten baksider mot eksisterende eller fremtidige gater, torg, plasser, parker mv.

7.3.6. Ved planlegging av nye og ved ombygging av gater skal gatetrær vurderes. Byrom, torg og møteplasser skal ha et blågrønt preg.

7.3.7. Det skal sikres gode solforhold på eksisterende og fremtidige byrom, torg og møteplasser.

7.3.8. Parkeringsanlegg skal ikke ha fasader mot byrom, torg, møteplasser eller gater.

7.4. Kvalitetskrav for bolig 7.4.1. Ved regulering og søknad om tiltak skal det sikres og dokumenteres tilstrekkelig, gode og solfylte leke- og oppholdsarealer egnet for variert fysisk aktivitet for alle brukergrupper.

7.4.2. Opprinnelig terreng og stedstypisk vegetasjon skal legge premisser for nye tiltak. Ved regulering kan kommunen kreve illustrasjonsplan som gjøres førende for bygge/delesaken.

7.4.3. Småhusområder a.

Nye tiltak skal ha småhuskarakter og størrelse og volum tilsvarende eksisterende bebyggelse i nærområdet. Flertallet av følgende formingsfaktorer skal hentes fra eksisterende bebyggelse: bebyggelsesstruktur, takform, møneretning og materialbruk. I nærområder med i hovedsak enhetlig bebyggelse skal alle ovennevnte formingsfaktorer hentes fra eksisterende bebyggelse.

Et nærområde omfatter tilgrensende eiendommer, eiendommer som er gjenboere, samt eiendommer langs begges sider av tilliggende vei/veier.

De samme kravene gjelder også for tilbygg til eksisterende bygninger og nye frittliggende bygninger på allerede bebygde eiendommer som skal være tilpasset eksisterende bygning og området for øvrig når det gjelder plassering og arkitektonisk utforming. b.

I enhetlige områder skal nye byggetiltak underordne seg eksisterende arkitektur og ses i sammenheng med området som helhet og tilpasses denne.

8

Nye byggetiltak skal tilpasses områdets helhetlige struktur som sikrer den overordnede form på bebyggelse, bygningsstruktur og rommet mellom husene, siktlinjer og åpenhet. c.

Innenfor småhusområdene skal ny bebyggelse og nye tomter følge områdenes bebyggelses- og tomtestruktur for å opprettholde stedskarakteren. Der det ikke er klare strukturer skal nye tomter og bygninger forbedre strukturen.

d.

I uregulerte småhusområder: Ny bebyggelse skal oppføres med saltak med minimum 15 graders helning og tilpasses nærområdet i tråd med denne bestemmelsenes bokstav a-c.

7.5. Uteoppholdsarealer for bolig 7.5.1. Det skal være et tydelig skille, i struktur og utforming mellom privat, halvprivat og offentlig uteoppholdsareal.

7.5.2. Hovedandelen av uteoppholdsarealet skal være sammenhengende og ha en hensiktsmessig form og plassering.

7.5.3. Areal brattere enn 1:3 skal ikke medregnes i minste uteoppholdsareal 7.5.4. Arealer med støynivå over Lden 55dB medregnes ikke i minste uteoppholdsareal 7.5.5. Det tillates ikke takterrasser i småhusområder.

7.5.6. Der det planlegges uteoppholdsarealer over garasjeanlegg eller over andre typer bygg, kulverter eller lokk, skal det dimensjoneres for tilstrekkelig jorddybde til at trær kan etableres og utvikle seg godt.

7.5.7. Der det planlegges felles uteoppholdsarealer på tak, skal det sikres dimensjonering for tilstrekkelig jorddybde for etablering av variert vegetasjon på en del av takflaten.

7.5.8. For småhus (frittliggende og konsentrert) skal krav til minste uteoppholdsareal (MUA) løses på egen grunn etter følgende krav: a.

For frittliggende småhusbebyggelse (ene- og tomannsbolig) skal det opparbeides minimum 300 m² uteoppholdsareal per boenhet. Minimum 80 % av MUA skal ligge på terreng.

b.

For enebolig kan det etableres én sekundærleilighet på inntil 55 m². For sekundærleiligheten skal det i tillegg opparbeides minimum 50 m² uteoppholdsareal.

c.

For konsentrert småhusbebyggelse (rekkehus og andre tettere småhustyper) skal det opparbeides minimum 175 m² per boenhet uteoppholdsareal.

7.5.9. I planer skal det fastsettes krav til minste uteoppholdsareal (MUA) på egen grunn etter følgende krav: a.

For boligbebyggelse innenfor sentrumsområder skal det opparbeides minimum 35 m² MUA per 100 m² BRA boligareal, hvorav minimum 80% skal være felles. − −

b.

Herav skal 10 m² per boenhet avsettes til lek.

Minimum 30 % av felles uteoppholdsareal på bakken skal være solbelyst minst 5 timer ved jevndøgn.

For blokkbebyggelse utenfor sentrumsområder skal det opparbeides minimum 50 m2 MUA per 100 m2 BRA boligareal. −

Minimum 80 % av MUA skal være felles og ligge på bakkeplan. Herav skal 25m² per boenhet avsettes til lek.

9

− c.

Minimum 50 % av felles uteoppholdsarealer på bakken skal være solbelyst minst 5 timer ved jevndøgn.

For småhusbebyggelse gjelder kravene i 7.5.8.

Retningslinjer: Ved oppføring av flere enn 4 boenheter bør det opparbeides felles leke- og oppholdsarealer med minimum 25 m² per boenhet som del av MUA. Innenfor de angitte vekstområdene kan det stilles krav til at deler av minste uteoppholdsareal (MUA) omfordeles til offentlig tilgjengelig møteplass/lekeareal eller tilsvarende.

Fellesprivate og offentlige uteoppholdsarealer bør fortrinnsvis lokaliseres inntil annet grøntareal, slik at det kan skapes større sammenhengende grøntområder. Sammenheng i den grønne strukturen er en vesentlig kvalitet for uteaktivitet. Dette styrker også det biologiske mangfoldet ved å skape trekkveier og større leveområder.

For blokkbebyggelse bør boenheter med ensidig beliggenhet mot nord eller øst unngås.

7.6. Uteoppholdsarealer for skole og barnehage 7.6.1. Ved planlegging av nye og utvidelse av eksisterende skoleanlegg skal sambruk med idrett, og nærmiljø og grøntområder ivaretas.

7.6.2. I planer skal det fastsettes krav til minste uteoppholdsareal (MUA). Hovedandelen av MUA skal være sammenhengende og ha en hensiktsmessig form.

7.6.3. Krav til MUA for skoler og barnehager:  Barnehager: − −

Uteareal 24 m² per barn Barnehager som ligger innenfor 5-10 min gangavstand til knutepunkt kan innplasseres i boligblokk. Ved plassering i boligblokk, skal barnehagen ligge på bakkeplan og kan være over to plan.

 Skoler: −

Uteareal 18-24 m² per elev

Innenfor senterområder og 10 min gange fra kollektivknutepunktet kan kravene til størrelse på uteoppholdsareal reduseres. Det vil da stilles særlig høye krav til kvalitet og kompenserende tiltak som må redegjøres for i plan.

7.6.4. Bruk av tilleggsarealer for skoler: a. Bruk av tilleggsarealer bør som hovedregel unngås. Dersom tilleggsarealer skal benyttes, må: − −

Arealet ligge i direkte tilknytning til uteområde, maksimum i en avstand på 200 meter fra skolen med trafikksikker adkomst.

Arealene ikke være støyutsatt, ligge i kaldluftsoner, eller i områder med luftforurensning og ha gode solforhold

10

8. Kulturminner og kulturmiljøer (pbl § 11-9 nr. 7) 8.1. Utenfor angitte vekstområder skal kulturminner av svært høy/høy verdi og kulturmiljø (jf. temakart for kulturminner og kulturmiljø) legge premissene for utforming av nye tiltak i plan- og byggesaker. Uthus og sidebygninger er en del av etablert struktur og helhet og skal hensyntas ved nye plan/byggetiltak.

8.2. Innenfor angitte vekstområder skal kulturminner av svært høy/høy verdi og kulturmiljø (jf. temakart for kulturminner og kulturmiljø) vektlegges ved utforming av nye tiltak i plan- og byggesaker.

8.3. I plansaker som berører registrerte kulturminner av svært høy/høy verdi i temakart for kulturminner, skal det utarbeides forslag for vern som en del av planforslaget.

8.4. Kulturminner, historiske hageanlegg og bygningsmiljøer, samt vegetasjon og landskap med kulturhistorisk verdi, skal vurderes/søkes bevart. Det skal legges vekt på verneverdi og sammenhengen kulturminnene inngår i.

8.5. Nye tiltak skal ha en bevist plassering og utforming i forhold til kulturmiljøet/kulturminnet det blir en del av og tilpasses dette.

9. Landskapstrekk og landemerker (pbl § 11-9 nr. 6) 9.1. I plansaker skal det dokumenteres at eksisterende åsprofiler, høydedrag, sammenhengende grøntdrag og siktlinjer ivaretas.

9.2. Ved nye tiltak skal plassering av bebyggelse underordnes åssilhuetter og eksisterende terreng slik at tiltaket blir minst mulig eksponert. Opprinnelig landskap og terreng skal legge premissene for tiltak.

9.3. Ved tiltak på tomter på høydedrag/koller med gjenværende vegetasjon og rester av kollelandskap skal tiltak plasseres slik at hensyn til disse verdiene ivaretas. Ved regulering kreves det en landskapsanalyse som del av stedsanalyse for området. Før tiltak tillates skal det dokumenteres at fjernvirkning og landskapstilpasning ivaretas.

10. Elementer i uterom (pbl § 11-9 nr. 5) 10.1.

Skilt og reklame

I alle reguleringsplaner hvor skilt og reklame er aktuelt skal det settes krav om skiltplan.

Retningslinjer − − − − −

Skilt og reklame skal tilpasse seg bygningens arkitektur.

I kulturmiljøer og på bevaringsverdige bygg skal reklame begrenses.

Ved skilting i utbygde områder uten skiltplan kan kommunen kreve at skiltplan utarbeides.

Frittstående og/eller mobile reklamevimpler/flagg kan tillates.

Skilt og reklame over gesims kan tillates

11

10.2.

Støyskjermer Støyskjermingstiltak skal ikke være høyere enn 2,4 meter hvis ikke annet er bestemt i reguleringsplan. Støyskjermingstiltak skal tilpasses omgivelsene og ha et variert uttrykk.

10.3.

Gjerder Gjerder skal ikke være høyere enn 1,2 meter hvis ikke annet er bestemt i reguleringsplan.

Hvor trafikksikkerhetsmessige grunner tilsier det tillates bare gjennomsiktig gjerde.

Retningslinjer På bakgrunn av behov for frisikt og tilrettelegging for snøbrøyting skal gjennomsiktig gjerde fortrinnsvis forstås som flettverksgjerde med toppbeslag.

Gjerder bør utformes enhetlig, og ta hensyn til bebyggelsens utforming. I områder med særpregete gjerder bør utformingen ivaretas.

10.4.

Kabler Kabel- og ledningsanlegg i byggesonen skal legges i grunnen og i størst mulig grad samlokaliseres.

Kabler- og ledningsanlegg, herunder vann- og avløpsledninger, trafostasjoner mv. skal ikke legges slik at de berører registrerte naturverdier (jf. Temakart for grønnstruktur og naturmangfold).

Retningslinje Plassering av antennemaster i grønnstruktur, strandsonen, vernede naturområder eller på bevaringsverdige bygninger tillates ikke.

10.5.

Lysforurensning Ved valg og utforming av utendørs belysning skal det legges vekt på å redusere mengden strølys så mye som mulig. Lyskilder skal ikke rettes opp i lufta, men rettes mot de områder og bygninger som skal belyses. Unødig lysbruk bør unngås. Arealer der dyrelivet er særlig sårbart for kunstig belysning skal ikke belyses.

Naturmangfold og blågrønne strukturer 11. Grønnstruktur og naturmangfold (pbl § 11-9 nr. 6 og 8) 11.1. I reguleringsplan skal naturverdier og grøntområder på land og i vann sikres jf. Temakart for grønnstruktur og naturmangfold. Områder med viktige naturtyper, skal undersøkes/registreres og sikres i videre utforming av reguleringsplan og bygge- og anleggstiltak. Der naturverdier påvirkes, skal det legges inn tilstrekkelig buffersoner.

11.2. Grønne lunger og blågrønne strukturer jf. Temakart for grønnstruktur og naturmangfold, 12

skal sikres og styrkes i reguleringsplan 11.3. Utvalgte naturtyper, slik de er definert i Forskrift om utvalgte naturtyper etter Natumangfoldloven, skal bevares ved fremtidig planlegging. I områder avsatt til bebyggelse og anlegg skal store trær med stammeomkrets på over 90 cm mål 1 meter over bakkenivå bevares ved fremtidig planlegging.

11.4. Viktige trerekker og alléer skal sikres i reguleringsplaner.

11.5. Rigg- og anleggsområder tillates ikke i områder hvor utvalgte og viktige naturtyper berøres jf. Temakart for Grønnstruktur og naturverdier.

Retningslinjer: Sikring og bevaring av trær fordrer at rotsonen og vanntilførselen sikres i plan og anleggsfase.

Minimumsbredde på turdrag er 30 meter.

Ved regulering og etablering av nye grøntanlegg skal vegetasjonen opparbeides med formål om å styrke naturmangfoldet. Vegetasjon bør etableres i ulike sjikt og med planter som tiltrekker seg pollinerende insekter, fortrinnsvis ved bruk av stedegne planer.

12. Turveier (pbl § 11-9 nr. 6) 12.1. I alle plansaker skal turveier og stier/smett/snarveier ivaretas, jf. plankart og Bærum kommunes kartdatabase.

13. Innsjøer, elvestrekninger, bekker og dammer (pbl §§ 1-8, 11-9 nr.5 og 6) 13.1.

13.2.

Åpne strekninger av elver, bekker, vann og dammer skal opprettholdes.

Følgende bredder for byggeforbudssonene målt fra vann, elve- eller bekkekant er: − I LNF-områder 30 meter − Lomma 30 meter − Øverlandselva fra Åsterud til Rønne elv 20 meter − Alle øvrige elver, bekker og dammer 10 meter − For Lysakerelva, Isielva og Sandvikselva gjelder kommunedelplanene 13.3. I byggeforbudssonene langs vann, elvestrekninger, bekker og dammer med årssikker vannføring, er det ikke er tillatt å sette i verk tiltak, jf. pbl § 1-8. Turstier, byggverk og tekniske installasjoner som har sammenheng med vassdraget kan tillates.

13.4. Bekkelukking er ikke tillatt.

13.5. Ved alle planer og tiltak som berører lukkede bekker skal gjenåpning vurderes.

13.6. Langs vassdrag med årssikker vannføring som ikke grenser til jordbruksarealer, skal det opprettholdes og utvikles et naturlig vegetasjonsbelte på minimum 10 meter målt fra vannkanten ved middel vannstand. Sonen skal motvirke avrenning, ivareta vassdragets økologiske funksjon og gi levested for planter og dyr. (jf Vannressurslovens §11). Denne bestemmelsen gjelder likevel ikke for byggverk som står i nødvendig sammenheng med vassdraget, eller hvor det trengs åpning for å sikre tilgang til vassdraget. I jordbruksområder 13

definerer Jordloven og «Forskrift om regionale miljøkrav i jordbruket, Oslo og Viken» kravene til kantsoner og vegetasjonsbelte langs vassdrag.

Retningslinjer: Ved tilgrensende jordbruksarealer må det langs vassdragene sikres en flersjiktet vegetasjonssone på minimum 10 meter målt fra elve- og bekkekant, i denne skal det være en buffersone på minimum 2 m med gress / blomsterdekke.

14. Sjøområder og strandsonen (pbl §§ 1-8, 11-9 nr. 5 og 11-11 nr. 3, 4 og 5) 14.1. Strand og kystsone 14.1.1. Bebyggelse og tiltak skal lokaliseres minst 30 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved middel høyvann. (Dette gjelder også små tiltak som ellers er fritatt fra lovens søknadsplikt.)

14.1.2. Naturstranden skal beholdes eller gjenopprettes. Etablering av kunstige sandstrender eller andre inngrep og tiltak som berører bløtbunnsområder, ålegrassenger og verdifulle naturmiljø i sjø, skal unngås.

14.1.3. I kyst- og sjøarealene kan det tillates flytting, fjerning, vedlikehold og nyetablering av offentlige anlegg til trafikkregulering og navigasjonsmessig bruk.

14.2. Nye tiltak skal ikke svekke sikkerheten eller fremkommeligheten i sjøområdene.

14.3. Etablering av faste fortøyningspunkter i sjø tillates ikke utenfor areal avsatt til småbåthavn 14.2 Kyststi 14.2.1 I strandsonen skal etablerte kyststier og nye strekninger avsatt i kommuneplanens arealdel ivaretas.

Mobilitet og parkering 15. Grønn mobilitet (pbl § 11-9 nr. 3 og 8) 15.1. I reguleringsplaner skal vedtatt transporthierarki legges til grunn for planes utforming.

15.2. I reguleringsplaner skal det utarbeides en mobilitetsplan for − Ny bebyggelse over 1000 m² BRA 15.3. Soner i temakart mobilitet med mål om transportmiddelfordeling skal legges til grunn for planlegging.

15.4. Der hvor reguleringsplaner ligger inntil offentlig vei- og gatenett skal også tilgrensende veiarealer reguleres. Sykkelforbindelser skal ivaretas og sikres, jf. plan for sykkelveinettet og kommunens vei- og gatenormal. Ved planlegging og opparbeiding av sykkelanlegg skal anleggene for syklende som hovedregel være separert fra andre kjørende og gående iht. til plan for sykkelveinettet. Der hvor det ikke legges 14

til rette for separate anlegg, skal dette omtales i plansaken. Møtepunkter mellom sykkelforbindelser og bilvei skal sikres særskilt, spesielt der barn og unge sykler til skole og fritidsaktiviteter.

15.5. Snarveier i form av trapper, stier og smug skal sikres i alle plansaker.

15.6. I alle plansaker skal det sikres attraktive og gode gang- og sykkelforbindelser til viktige målpunkt.

15.7. I alle plansaker skal god framkommelighet for kollektivtransporten dokumenteres, dette gjelder hovedruter, jf. plankart.

15.8. I reguleringsplaner skal det settes av plass til hentepunkt for varelevering.

Retningslinjer: Ved utarbeidelse av plan skal gang- og sykkelforbindelser og områder for opphold, oppleves som trygge. Dette kan bety at gangakser skal være åpne, godt belyst og underganger skal unngås.

Der det er nødvendig skal det settes av areal til reguleringsplasser, reserverte kjørefelt og holdeplasser for kollektivtrafikk.

16. Avkjørsler og byggegrenser (pbl § 11-10 nr. 4) 16.1. Rammeplan for riks- og fylkesveinettet med byggegrenser og holdningsklasser for avkjørsler legges til grunn for planlegging og tiltak etter PBL § 20-1 – 20-5, jf. kart i Bærum kommunes kartdatabase. Rammeplanen gjelder foran reguleringsplaner vedtatt før 1.3.1996.

Retningslinjer: Av hensyn til arealeffektive løsninger i sentrumsområder bør det vurderes mindre avstand til bane/jernbane.

17. Parkering (pbl § 11-9 nr. 5) (Innsigelse – Unntatt rettsvirkning i påvente av mekling) 17.1. Parkeringsbehov skal fastsettes endelig i reguleringsplan.

Det skal avsettes plass for biler og sykler i samsvar med tabell for parkeringsområder Retningslinjer: Det skal avsettes plass for bilder og sykler i samsvar med følgende soneinndeling.

Soneinndeling 1-4 fra Kommunedirektørens alternativ endres slik at sone 3 og 4 slås sammen til ny sone 3.

Tabell 1: Perkeringsnorm for bolig, kontor, forretning, service, undervisning og barnehage Sone 1 Sykkel Bil

Min 3 p-plass pr 100m2 BRA Leilighet maks 0,8.

100m2

Sone 2 BOLIG Min 3 p-plass pr 100m2 BRA Leilighet maks 1,1.

100m2

Ny sone 3 Min 3 p-plass pr 100m2 BRA Leilighet 15

-Rekkehus: 1 p-plass pr. 100m2 BRA -Ene-/tomannsbolig: maks 2, 0 pr boenhet pr. 100m2 Parkeringsnormen for Inntil 25 % leiligheter kan reduseres dersom det tilrettelegges for miljøvennlig bilpoolordning.

Med inntil xX%

-Rekkehus: 1,2 p-plass pr. 100m2 BRA -Ene-/tomannsbolig: maks 2, 0 pr boenhet pr. 100m2 Inntil 20 %

1,0-1,2 p-plass pr. 100m2 BRA Rekkehus: min 1,2 pr 100m2 BRA Ene-/tomannsbolig: 2, 0 pr boenhet Inntil 10 %

Parkeringsnormen for Inntil 20 % leiligheter kan reduseres med inntil 20 % for den andel av leilighetene som er under 50 m2. Dette gjelder for reguleringsplaner med mer enn 25 boliger.

Inntil 20 %

Inntil 20 %

Sykkel Bil Sykkel Bil Sykkel Bil Sykkel Bil

KONTOR Min. 2 p-plass pr Min. 2 p-plass pr 100m2 BRA. 100m2 BRA. Maks 0,25 pr 100m2 Maks 0,5 per 100m2 BRA BRA Forretning og service Min. 2 p-plass pr Min .2 p-plass pr 100m2 BRA. 100m2 BRA. Maks 0,7 Maks 0,7 Min. 3 p-plass pr 100m2 BRA. Maks 0,5

Undervisning Min. 3 p-plass pr 100m2 BRA. Maks 0,7

Min. 3 p-plass pr 100m2 BRA. Maks 0,5

Barnehage Min. 3 p-plass pr 100m2 BRA. Maks 0,7

Min. 2 p-plass pr 100m2 BRA. Maks 0,7 per 100m2 BRA Min. 2 p-plass pr 100m2 BRA. Maks. 1,5 p-plass pr.

100m2 BRA Min. 3 p-plass pr 100m2 BRA. 1-1,5 p-plass pr. 100m2 BRA Min. 3 p-plass pr 100m2 BRA. 1-1,5 p-plass pr. 100m2 BRA

17.2. Frikjøpsordningen: Der det settes krav om parkeringsplasser i sone 1, 2 og 3 kan kommunen, i tråd med pbl § 28- 7, samtykke i at det i stedet for parkeringsplasser på egen 16

grunn eller på felles areal blir innbetalt et beløp for bygging av offentlige parkeringsanlegg.

17.3. I områder med blokkbebyggelse og konsentrert småhusbebyggelse skal det avsettes minst 10 % av parkeringsplassene til besøksparkering og parkering for omsorgstjenester.

Parkeringsplasser for omsorgstjenesten skal være åpne og tilgjengelige.

17.4. For sekundærleilighet kreves 1 ekstra parkeringsplass.

17.5. Ved felles parkeringsanlegg med flere enn 5 parkeringsplasser skal det settes av minimum 5 % parkeringsplasser og minst 1 plass for flytningshemmede.

17.6. 5 % av sykkelparkeringsplassene for bolig og kontor settes av til gjesteparkering lokalisert nært inngangsparti.

17.7. Der minimumsnormen gir en utbygging av sykkelparkeringsanlegg på minst 20 sykkelparkeringsplasser: − Det skal tilbys lademulighet for minst 25 % av de avlåste sykkelplassene under tak − Minimum 10 % av sykkelparkeringsplassene skal være store nok til å parkere laste- og familiesykler.

17.8. Ved reguleringsplan for kontor/forretning/offentlig eller privat tjenesteyting skal det, der minimumsnormen gir en utbygging av minst 20 sykkelparkeringsplasser sikres at: − Minst 50 % av sykkelparkeringsplassene skal ha overbygg. − Minst 60% av sykkelparkering skal være på gateplan.

17.9. For bolig skal det være regulert inn plass til overdekket/ innelåst sykkelparkering på egen grunn. Individuell sportsbod regnes ikke som sykkelparkering.

17.10. Der minimumsnormen gir en utbygging av minst 30 sykkelparkeringsplasser: I boligkompleks eller kontorbygg skal det settes av arealer til service for sykkel. Dette kan være i form av vask/reparasjonsareal for sykkel (med vann og sluk), oppbevaring av ekstrautstyr som vinterdekk, ekstradeler mm.

17.11. Der minimumsnormen gir en utbygging av minst 30 sykkelparkeringsplasser: − I kontorbygg skal det være garderobe og dusjfasiliteter i tilknytning til sykkelparkeringen.

17.12. For frittliggende småhusbebyggelse med adkomst fra offentlig vei skal det opparbeides snuplass på egen grunn 17.13. Ved alle utbyggingsprosjekter hvor det er etablert felles parkeringsanlegg skal 100% av parkeringsplassene tilrettelegges for eget ladepunkt 17.14. Minimumsbredde på p-plasser er 2,5 meter Retningslinjer: BRA beregnes etter teknisk forskrift, men eksklusiv parkeringsarealer.

Biloppstillingsplasser for mennesker med nedsatt funksjonsevne plasseres så nær hovedinngang som mulig, maksimalt i en avstand på inntil 20 meter.

For undervisning/barnehage er gjesteparkering inkludert i normen.

For barnehage skal det settes av arealer til sykkelvogner, under tak med mulighet for å låse.

I plansaker vurderes behov for parkering til MC og Moped.

17

17.15. Kvalitetskrav ved parkeringsanlegg for sykkel a. Parkeringsanlegg for sykkel skal plasseres slik at gangavstanden fra bebyggelse til sykkelparkering er kortere enn avstanden mellom bebyggelse og parkeringsanlegg for bil. b. Sykkelparkering skal være lett tilgjengelig for alle typer sykler fra inngangspartier med gode forbindelser til sykkelveinettet. c. Der sykkelparkeringsplasser er lagt til uteareal som er offentlig tilgjengelig, skal de plasseres godt synlig og ha god belysning. d. Der normen gir en utbygging på minst 10 sykkelparkeringsplasser skal det etableres stativer til alle syklene, som gir mulighet til å låse fast ramme og hjul.

Handel og senterstruktur 18. Lokalisering og handelsareal (pbl § 11-9 nr. 5) 18.1. Etablering av ny eller utvidelse av eksisterende detaljhandel over 800 m² BRA inkl. lager tillates kun i vekstområder/sentrumsområder som definert i planens punkt 19.

18.2. Detaljhandel for dagligvarer med inntil 800 m² BRA salgsareal kan etableres i områder som i kommuneplanen er avsatt til boligbebyggelse, der området ikke har et godt dagligvaretilbud.

Med salgsareal menes gulvflaten i den delen av et utsalgssteds lokale hvor varer beregnet for salg til publikum er synlig utstilt. Lagerrom og oppholdsrom for personale medregnes ikke.

18.3. Etablering av forretninger for plasskrevende varegrupper jf. planens punkt 32 tillates kun i angitte næringsparker. Reguleringsplaner med andre definisjoner av tillatte varegrupper skal fortsatt gjelde.

18.4. Ved planlegging av nytt eller utvidelse av eksisterende forretningsareal til over 800 m2 skal det utarbeides en handelsanalyse. Kommuneplanens senterstruktur skal legges til grunn for handelsanalysen.

19. Senterstruktur (pbl § 11-9 nr. 5) 19.1. Ved planlegging i angitte senterområder skal følgende struktur legges til grunn: Framtidig by/

Områdesenter

Lokalsenter

Regionbyen Sandvika

Bekkestua

Østerås

Lysaker

Høvik

Haslum

Byområder

18

Fornebu (byen) 1

Stabekk

Eiksmarka

Kolsås

Vøyenenga

Bærums Verk

Slependen Gjettum Rykkinn Jar

Retningslinjer: Sentrumsområdene markert med fet skrift er de som er avsatt som prioriterte vekstområder og prioriterte stasjoner i kommunens arealstrategikart, og det er innenfor disse områdene hovedvekt av transformasjon/ fortetting skal skje. Ved resterende sentrumsområder er det ikke lagt til rette for vekst.

19.2. Funksjonsblanding 19.2.1. Alle byområdene tilrettelegges for bebyggelse med høy bolig- og arbeidsplasskonsentrasjon, herunder offentlig og privat tjenesteyting. I Regionbyen Sandvika tilrettelegges det i tillegg for handel, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, herunder boliger for studenter, og for kultur og rekreasjon, samt øvrige sentrumsformål for hele kommunen og regionen.

Innsigelse – unntatt rettsvirkning i påvente av innsigelse: 19.2.2. Områdesenter skal ha moderat utnyttelse og variert funksjonssammensetning, herunder boliger, forretninger, kontor, kulturtilbud og tjenesteyting.

19.2.3. Lokalsentrene skal dekke lokalområdenes behov for daglig handel og tjenester.

Klima og miljø, samfunnssikkerhet og teknisk infrastruktur 20. Klima og miljø (pbl § 11-9 nr. 8) 20.1.1. Det kan stilles krav om klimabudsjett i reguleringsplaner og klimaregnskap ved tiltak for nullutslippsområdene Fornebu, Sandvika, Lysaker og Bekkestua.

20.1.2. Det kan stilles krav til ombrukskartlegging av eksisterende bygningsmasse ved riving eller rehabilitering.

20.1.3. I alle plansaker skal det vurderes muligheten for at bygg kan endre funksjon og bruk over tid (ombygging fremfor rivning), og hvordan dette kan sikres gjennom plan.

1 I KDP3 Fornebu, er utviklingsområdene delt inn i «byen», «parken» og «landet». «Byen» er de mest sentrale områdene langs bane hvor

det skal tilrettelegges for høyest tetthet og størst grad av urbanitet og funksjonsblanding, og hvor de tre sentrumsområdene er lokalisert (Fornebuporten, Flytårnet og Fornebu Sør). KDP3 legger føringer for utvikling også av «parken» og «landet», og disse er ikke sentrumsområder.

19

20.1.4. Kommunen kan kreve miljøprogram i alle plansaker. Kommunen kan kreve miljøoppfølgingsplan i alle byggesaker, uavhengig om det foreligger miljøprogram.

Kommunen kan kreve sluttrapport på miljøoppfølgingsplanplan ifm. søknad om ferdigattest.

20.1.5. I alle plansaker skal det redegjøres for hvordan nye tiltak og inngrep kan påvirke miljøtilstanden til vannforekomster og miljømålet til vannforekomsten.

21. Overvann (pbl § 11-9 nr. 3, 6 og 8) 21.1. I reguleringsplaner skal det dokumenteres tilfredsstillende fordrøyning av overvann på egen grunn. Tilførselen av overvann til det offentlige ledningsnettet skal minimeres. Overvann skal fortrinnsvis håndteres ved åpne overvannsløsninger, i tråd med tretrinnsstrategien. −

Infiltrere små nedbørsmengder.

−

Fordrøye og forsinke større nedbørsmengder.

−

Lede overvannet trygt i åpne flomveier ved ekstreme nedbørshendelser

21.2. I reguleringsplaner skal blågrønn faktor eller tilsvarende legges til grunn for dokumentasjon og redegjørelse for overvannshåndtering. Norm for blågrønn faktor: −

Innenfor sentrumsområder: minimum 0,7 eller bedre.

−

Utenfor sentrumsområder: minimum 0,8 eller bedre.

−

Samferdselsanlegg, herunder gater og plasser mv: minimum 0,3 eller bedre.

21.3. I reguleringsplaner skal en detaljert terreng- og landskapsplan/utomhusplan vise avrenning, oppsamling av vann og overvannshåndtering inkludert overflatebaserte løsninger.

21.4. Overvann skal brukes som ressurs i stedsutvikling, på en måte som sikrer at vannets naturlige kretsløp overholdes og naturens selvrensingsevne utnyttes. Flerfunksjonelle løsninger skal etterstrebes.

Retningslinjer: Ved konkretisering av blågrønn faktor skal «NS 3845 Blågrønn faktor» fra Standard Norge anvendes.

Ved bruk av andre metoder skal en redegjørelse legges ved.

Det skal benyttes størst mulig andel permeable flater og grønne tak, dammer og vannspeil. Overvann skal så langt mulig utnyttes som et positivt element i byggeområdene.

I plansaker kan det innenfor planområdet kreves etablert anlegg for oppsamling, rensing og bortledning av overflatevann fra bebyggelse, veier og andre arealer. Dette gjelder også for overvann som kommer fra områder utenfor planområdet.

20

22. Dyrket og dyrkbart areal (pbl § 11-9 nr. 8) 22.1. Det skal være nullvisjon for nedbygging av dyrket og dyrkbare arealer.

22.2. I reguleringsplaner som kan føre til (midlertidig eller permanent) omdisponering av dyrkbart areal, skal det redegjøres for hvordan matjordlaget vil ivaretas.

22.3. I reguleringsplaner som innebærer omdisponering av dyrkbar mark, må det fremlegges en matjordplan for bruk av jordressursene og håndtering av matjord. Kommunen kan i reguleringsplan stille krav om nydyrking eller flytting av matjord, for å bedre jordkvalitet på andre landbruksarealer.

22.4. Jordlovens §§ 9 og 12 gjelder dyrka og dyrkbar mark i hele kommunen frem til godkjent reguleringsplan foreligger, også om arealene er avsatt til utbyggingsformål i kommuneplanens arealdel. Der unntakene fra krav om regulering i planens punkt 3.3 er oppfylt, gjelder ikke denne bestemmelsen.

23. Naturskader (pbl § 11-9 nr. 8 og § 28-1) 23.1. Bebyggelse skal sikres mot skade fra skred og flom. I forbindelse med arealplanlegging og søknad om tiltak innenfor flom- og fareområder og innenfor områder vist som sekundære flomveier, jf. aktsomhetskart i Bærum kommunes kartdatabase, skal det redegjøres for nødvendige sikringstiltak, herunder at tiltak ikke forverrer nedstrøms situasjon.

23.2. All utbygging i nærheten av vassdrag skal ha en sikkerhetssone mot en flom med 200 års gjentaksintervall tillagt en sikkerhetsmargin på 0,5 meter.

23.3. For områder uten flomsoneberegninger eller annen flomsonekartlegging, skal det i forbindelse med arealplanlegging og søknad om tiltak nært vassdrag redegjøres for nødvendige sikringstiltak. Det henvises til byggteknisk forskrift (TEK 17 § 7-2, sikkerhet mot flom). Nært vassdrag defineres som: − 20 meter fra bekker (nedbørsfelt mindre enn 20 km²) − 100 meter fra elver 23.4. All utbygging langs sjøen og nedre del av vassdragene skal ha en sikkerhet mot stormflo opp til minimum 2,5 m over middel høyvann.

23.5. I alle planer som berører flomland som er redusert fra sin opprinnelige størrelse, skal tilbakeføring av arealene til flomland vurderes.

23.6. I områder med marine avsetninger stilles det krav om dokumentasjon av områdestabilitet (og/eller geoteknisk vurdering). Ved regulering og søknad om tiltak i områder med marine avsetninger må det dokumenteres tilstrekkelig sikkerhet jf. TEK 17 § 7-3. (Det vises i denne forbindelse også til NVEs retningslinjer 2/2011 og NVEs veileder 1/2019 – Sikkerhet mot kvikkleireskred.)

24. Luftforurensing (pbl § 11-9 nr. 6) 24.1. Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av lokal luftkvalitet i arealplanlegging T-1520 (2012), skal legges til grunn for planlegging.

21

24.2. Ved planlegging av virksomhet eller ved nytt følsomt bruksformål for forurensning, skal luftforurensningssonene i T-1520/2012, tabell 1 legges til grunn. I reguleringsprosessen må luftforurensning utredes og helsekonsekvenser og avbøtende tiltak beskrives.

24.3. I rød sone skal det normalt ikke tillates arealbruk som er følsom for luftforurensning. Unntak kan bare skje i angitte avvikssoner, basert på en helhetlig vurdering, se planens punkt 25.7 om avviksområder.

24.4. I planfasen skal det vurderes behov for, og evt. utarbeides plan for håndtering av støv og luftforurensning i bygge- og anleggsfasen.

25. Støyforurensing (pbl § 11-9 nr. 6) 25.1. Grenseverdiene og kvalitetskriteriene i Klima- og miljødepartementets retningslinje for støy i arealplanlegging T-1442/2021, skal legges til grunn for planlegging.

25.2. Ved planlegging av ny støyfølsom bebyggelse eller støyende anlegg og virksomheter skal grenseverdiene i T-1442/2021, tabell 2 legges til grunn. I reguleringsprosessen må støy utredes og helsekonsekvenser og avbøtende tiltak beskrives.

25.3. I planfasen skal det vurderes behov for, og evt. utarbeides plan for håndtering av støy i byggeog anleggsfasen.

25.4. Temakart for stille områder viser områder hvor det skal tas særlig hensyn til støynivå. Ny og vesentlig utvidelse av støyende virksomhet i henhold til de til enhver tid gjeldende statlige retningslinjer for støy i arealplanlegging, skal lokaliseres og utformes slik at støypåvirkningen i stille områder forblir uendret eller dempes.

25.5. Rød sone - forbudssone: Nye bygninger til støyfølsomt bruksformål (boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner skoler og barnehager) tillates ikke lokalisert i områder som faller inn under rød støysone i henhold til T-1442, tabell 1.

Eksisterende bygninger til støyfølsomt bruksformål innenfor denne sonen kan gjenoppbygges, utvides og påbygges, forutsatt at det ikke fører til flere boenheter. Dersom man med skjerming reduserer støynivået til et nivå under grenseverdiene for rød sone gjelder bestemmelser for gul sone.

25.6. Gul sone - vurderingssone: Nye bygninger til støyfølsomt bruksformål (boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager) kan lokaliseres i gul støysone i henhold til T1442/2021, tabell 1.

I områder som faller inn under gul støysone, skal det i reguleringsplan dokumenteres at alle boenheter får en stille side hvor alle anbefalte grenseverdier for ny støyfølsom bebyggelse i T-1442, tabell 2 er tilfredsstilt.

Retningslinjer Nødvendige utredninger, avveiinger og avbøtende tiltak foretas og fastsettes gjennom reguleringsplan. Eksempler på avbøtende tiltak for bebyggelse med støyfølsomt bruksformål kan være:

22

− − −

Alle boenheter har en stille side Minimum 50 % av antall rom til støyfølsom bruk skal ha vindu mot stille side Minimum 1 soverom skal ha vindu mot stille side

25.7. Bestemmelsesområder – Avviksområder for støy og luftforurensning: Avviksområder er angitt for sentrumsområder (jf. planens punkt 19) hvor hensynet til samordnet areal- og transportplanlegging gjør det aktuelt med høy arealutnyttelse. I avviksområdene # 6 - 19 kan nye bygninger til støyfølsomt bruksformål lokaliseres i områder med støynivå utenfor vindu opp til Lden 70 dB fra vei og Lden 73 dB fra jernbane, jf. T-1442.

Innenfor avviksområder hvor det er både støy- og luftforurensning, skal samspillseffekter mellom disse belyses og avbøtende tiltak fastsettes i plan.

Retningslinjer: Skoler og barnehager bør ikke etableres innenfor avviksområdene i rød støysone.

Nødvendige utredninger, avveiinger og avbøtende tiltak foretas og fastsettes gjennom reguleringsplan.

Eksempler på avbøtende tiltak for bebyggelse med støyfølsomt bruksformål i avviksområder: − − −

Alle boenheter har en stille side Minimum 50 % av antall rom til støyfølsom bruk skal ha vindu mot stille side Minimum 1 soverom skal ha vindu mot stille side

26. Avfall (pbl § 11-9 nr. 3) 26.1. Areal til avfall skal sikres på egen grunn og ved alle planforslag skal det foreligge en kartskisse og en beskrivelse av renovasjonsløsningen.

26.2. Planforslag og søknader om boligbygging > 30 boenheter og boligtetthet > 3 boliger/da skal ha en renovasjonsordning basert på nedgravd løsning.

26.3. Ved større utbyggingsområder > 300 boenheter skal stasjonært avfallssug vurderes, herunder evt. tilknytning til eksisterende nærliggende avfallssug 26.4. Renovasjonsløsningen skal være i overenstemmelse med renovasjonsforskriftene og teknisk retningslinje for renovasjon i Bærum kommune. Universell utforming skal legges til grunn for alle løsninger.

Retningslinjer: Ved plan skal det sikres ved rekkefølgebestemmelser at områder for renovasjon (oppsamlingsplass, avfallshus, nedgravd container) skal være opparbeidet og ferdigstilt før området kan tas i bruk.

Husholdningsavfall og næringsavfall Areal til avfall skal sikres på egen grunn og vises i illustrasjonsplan/utomhusplan som følger reguleringsplan og/eller byggesak. Nedgravde avfallsløsninger skal tilstrebes der dette er hensiktsmessig. Krav til avfallsløsning skal følge renovasjonsforskrift for Bærum kommune.

23

27. Teknisk infrastruktur (pbl § 11-9 nr. 4) 27.1. I alle plansaker skal det redegjøres for eksisterende og planlagte høyspenningsanlegg 27.2. I alle plansaker skal det redegjøres for eksisterende (og planlagte) VAO-anlegg.

27.3. Bærum kommunes VA-norm gjelder for gjennomføring av tiltak som omfattes av plan- og bygningsloven 27.4. Dersom tiltak utløser krav om sikring av slokkevann iht. Plan- og bygningslovens §27-1 skal uttak fra kommunal vannforsyning legges til grunn dersom tiltaket ligger innenfor areal som SSB definerer som tettsteder.

27.5. For offentlige vann- og avløpsledninger gjelder en byggegrense på 4 meter målt fra ledningens ytterkant. Nye bygninger, konstruksjoner og anlegg kan ikke plasseres innenfor dette restriksjonsbeltet. Byggegrensen omfatter også annen virksomhet og endring av arealbruk som utgjør risiko for skade på ledninger eller er til hinder for vedlikehold.

BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER FOR AREALFORMÅL 28. Boligbebyggelse (pbl §§ 11-10 og 11-9 nr.5) 28.1. I alle plansaker skal det sikres variasjon i boligstørrelser og boligtyper. Alternative boformer og fellesskapsløsninger / boformer med fellesfunksjoner skal vurderes.

Retningslinjer: Det skal legges vekt på kvalitet, nytenking og innovasjon for boligtyper, boformer og en mer utstrakt bruk av fellesfunksjoner.

I eksisterende blokk- / leilighetsbebyggelse uten heis kan det vurderes heistilbygg utover maksimal utnyttelse for muliggjøre trinnfri adkomst, dersom forholdene ellers ligger til rette for det.

28.2. Småhusbebyggelse Definisjoner −

Med enebolig menes en frittliggende bygning med en boenhet, eventuelt med en sekundærleilighet på inntil 55 m² BRA i direkte tilknytning til eneboligen. Med tomannsbolig menes ett frittliggende bolighus med to boenheter der begge boenheter er større enn 55 m² BRA. Uregulerte områder angitt som eksisterende boligbebyggelse omfatter også eksisterende institusjoner, klient-/gruppeboliger, nærings- og servicevirksomhet og fellesområder selv om denne arealbruken ikke fremkommer ved egen signatur på arealplankartet.

Med enhetlige områder menes områder med enebolig, rekkehus, tomannsbolig, atriumhus eller liknende, hvor arkitekturen har lik utforming/ klart slektskap når det gjelder arkitektonisk utforming og området er helhetlig planlagt. Slike områder er ofte planlagt med 24

strukturer som sikrer uteområder, siktlinjer, grønne drag, areal for lek, parkering mv. Dette er kvaliteter som nye tiltak skal ivareta.

28.2.1. Det tillates ikke mer enn én sekundærleilighet per enebolig, og kun opprettelse av sekundærleilighet ved eneboliger.

28.2.2.

28.2.3. Utnyttelse a. For konsentrert småhusbebyggelse der reguleringsplan ikke angir utnyttelse eller området er uregulert - kan det tillates en utnyttelse på inntil % BYA = 20%. b. Grad av utnytting for frittliggende småhusbebyggelse i uregulerte områder skal ikke overstige % BYA = 20%. I beregningen av BYA skal antall biloppstillingsplasser på terreng medtas med 18 m² per plass. c. I planer vedtatt før 1.1.2009 kan det tillates etablering av 1 parkeringsplass på 18 m² per boenhet på terreng, i tillegg til tillatt grad av utnytting for eiendommen. d. For ene- og tomannsbolig kreves 2 biloppstillingsplasser pr. boenhet. For sekundærleilighet (inntil 55m² BRA) til enebolig kreves 1 ekstra parkeringsplass. e. For frittliggende småhusbebyggelse kan det tillates en utnyttelse på inntil % BYA = 20 % for planer vedtatt før 1.1.1980. Utnytting på inntil % BYA = 20 % gjelder også for alle planer for frittliggende småhusbebyggelse hvor utnyttelsen er angitt som U-grad. f. I reguleringsplaner der det er angitt maksimum størrelse på garasjer/uthus kan det tillates frittliggende garasje inntil 50 m2 BYA forutsatt at tillatt grad av utnyttelse ikke overskrides, og tiltaket for øvrig er i samsvar med plan.

Retningslinjer Tomt for enebolig bør ikke være mindre enn 800 m².

Tomt for tomannsbolig bør ikke være mindre enn 700m² per boenhet. Tomter skal ikke være brattere enn et gjennomsnittlig stigningsforhold på 1:3.

28.2.4. Høyder a. I regulerte småhusområder: I tillegg til det generelle høydekravet som følger av pbl § 29-4 og gjeldende plan kan den enkelte fasades gesimshøyde ikke overstige 9 meter målt fra gjennomsnittlig ferdig planert terreng langs den enkelte fasade. b. Der reguleringsplanen ikke angir høyder i planer før 1.1.1979, kan gesimshøyde være maksimalt inntil 7 m og mønehøyde maksimalt inntil 9 m, målt fra planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. c. Der planen angir bebyggelse i 1 etasje, eventuelt med underetasje, erstattes etasjetallet av gesimshøyden inntil 4 meter og mønehøyde inntil 6 meter, målt fra planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. d. Der planen angir bebyggelse i 2 etasjer/ 2 fulle etasjer, erstattes etasjetallet av gesimshøyde inntil 8 meter og mønehøyde inntil 9 meter, dog slik at gesimshøyde kan være inntil 7 meter i planer fra før 1.1.1979, målt fra planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen.

25

e. I uregulerte småhusområder: I tillegg til det generelle høydekravet som følger av pbl kan den enkelte fasades gesimshøyde ikke overstige 8 meter målt fra gjennomsnittlig ferdig planert terreng langs den enkelte fasade.

28.2.5. Adkomst a. For frittliggende småhusbebyggelse skal snuplass opparbeides før avkjørsel til offentlig vei.

29. Fritidsbebyggelse (pbl §§ 11-9 nr. 3 og 11-10) 29.1. Kommunen kan kreve at fritidsbebyggelse knyttes til kommunal vannforsyning og avløpshåndtering.

29.2. Der planen angir bebyggelse i 1 etasje, tillates gesimshøyde inntil 3,5 meter og mønehøyde inntil 5 meter, målt fra ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen.

30. Offentlig eller privat tjenesteyting (pbl §§ 11-9 nr. 5 og 11-10) 30.1. Ved regulering og søknad om tiltak skal det sikres og dokumenteres tilstrekkelige, gode og solfylte leke- og oppholdsareal egnet for variert fysisk aktivitet for aktuelle alders- og brukergrupper. Terreng og stedstypisk vegetasjon skal vurderes bevart.

30.2. Ved planlegging av nye og utvidelse av eksisterende skoleanlegg skal det planlegges for sambruk med idrett, og nærmiljø og grøntområder skal ivaretas.

31. Grønnstruktur (pbl §§11-9 nr.6 og 8 og 11-10) 31.1. For områder avsatt til naturområde, kan skjøtsel som styrker og bidrar til opprettholdelse av naturverdiene i området tillates.

31.2. Turdrag, friområde og park 31.2.1. Tiltak for å fremme friluftsliv, turveier og områder for lek og rekreasjon kan tillates.

Retningslinjer: Områder avsatt til grønnstruktur kan tilrettelegges for opplevelse, kunst/kultur, rekreasjon, lek og fysisk aktivitet for allmennheten, der det ikke går på bekostning av eksisterende naturverdier.

32. Næringsbebyggelse (pbl § 11-10) 32.1. Næringsparker 32.1.1. Næringsparker er angitt med krav om felles plan og omfatter Rud-Hauger og Grini næringsparker a. Plasskrevende handel skal lokaliseres i næringsparkene. Ved plasskrevende varehandel/varegrupper menes motorkjøretøy, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer, salg fra planteskoler og hagesentre. Næringsparkene skal forbeholdes 26

plasskrevende varer og andre logistikk-, arealkrevende og tjenesteytende funksjoner med lav arbeidsplassintensivitet.

Der det legges til rette for plasskrevende handel, må hoveddelen av handelsarealet benyttes til plasskrevende varer.

32.1.2. For Rud Hauger og Grini næringspark gjelder de vedtatte reguleringsplanene.

32.2. Næringsbebyggelse 32.2.1. Nye kontorarbeidsplasser skal lokaliseres i områder med meget god kollektivdekning, samt i sentrumsområdene knyttet til stasjoner på jernbanen og T-banen

33. Landbruks-, natur- og friluftsformål (LNFR) (pbl § 11-11 nr. 1 og 2) 33.1. I LNF-områder tillates bare bebyggelse og tiltak tilknyttet stedbunden næring og landbruksbasert næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag 33.2. Dersom gårdens produksjon etter kommunens skjønn tilsier behov, tillates maksimalt én kårbolig pr gårdsbruk. Fradeling av kårbolig tillates ikke.

33.3. Hovedhus/kårbolig likestilles med eneboliger mht. å tillate én sekundærleilighet på inntil 55m2. For sekundærleiligheten skal det i tillegg opparbeides minimum 50 m2 uteoppholdsareal Retningslinje: I LNF-områder tilstrebes at alle tiltak, også nye driftsbygninger og boliger, lokaliseres og utformes med respekt for lokal byggeskikk slik at gårdsbebyggelsens struktur og landskapets karakter opprettholdes. Nedbygging av dyrka mark bør unngås. Karakteristiske trekk i kulturlandskapet; som terreng, topografi, trerekker, veifar, bruer, landskapsrom, vegetasjon, steingjerder og lignende skal ivaretas. Kulturminner og kulturmiljøer skal søkes ivaretatt.

33.4. På boligeiendom som ikke er landbrukseiendom i LNF-område tillates maksimalt BRA 200 m² for boligareal. Det tillates totalt BRA 300 m² for eiendommen.

Retningslinjer: Ny bebyggelse tilknyttet drift av landbruksområder skal som hovedregel plasseres i tilknytning til eksisterende gårdstun og utformes i tråd med lokal byggeskikk.

33.5. Tillatt grad av utnyttelse for eksisterende fritidseiendommer i LNF-områdene skal ikke overstige 80 m² BYA. I tillegg tillates ett frittliggende uthus på inntil 40 m² BYA. Bebyggelsen skal ikke ha mer enn ett måleverdig plan.

33.6. I LNF-områder skal alle tiltak lokaliseres og utformes slik at gårdsbebyggelse og landskapets karakter opprettholdes. Karakteristiske trekk i kulturlandskapet, som topografi, trerekker, veifar, bruer, landskapsrom, vegetasjon og steingjerder og lignende skal ivaretas. Kulturminner og kulturmiljøer skal søkes ivaretatt.

33.7. Bestemmelsesområder for Golfbaner

27

33.7.1. Golfbaner er lokalisert i bestemmelsesområde # 1 – 4 og omfatter anleggene på HagaNorhaug, Grini, Burud-Hellerud og Ostøya. Områdene inngår i reguleringsplaner, og bestemmelsene i tilhørende reguleringsplan gjelder.

33.7.2. Golfbane kan lokaliseres i bestemmelsesområde # 5 omfatter Johnsrud golfbane i Lommedalen. Innenfor området kan arealer reguleres til golfbane.

Retningslinjer: Golfbaner bør opprettholdes som LNF/landbruksareal i alle plannivåer. I reguleringsplaner for golfbaner bør det presiseres at jordloven skal gjelde, og at vanningsanlegg skal legges dypere enn vanlig pløyedybde for å sikre at arealet enkelt kan dyrkes ved behov.

34. Ferdsel (på sjøen) (pbl § 11-11 nr.3) 34.1. Område for idrettsaktivitet på sjø.

35. Småbåthavner (pbl § 11-11 nr.4) 35.1. Nye småbåthavner for fritidsbåter kan etableres, enten for å kompensere for småbåtanlegg som fjernes eller reduseres i størrelse andre steder, eller for å etablere småbåtanlegg for delebåter/utleiebåter.

35.2. Bøyer tillates i areal avsatt til småbåthavn.

BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER FOR HENSYNSSONER 36. Hensynssone Landbruk H510 (pbl § 11-8 c) Retningslinjer: Innenfor hensynssonen/det sammenhengende landbruksområdet skal landbrukets ressursgrunnlag, herunder jordressursene, bevares i et langsiktig perspektiv. Det skal utøves en streng forvaltningspraksis hvor muligheten for framtidig matproduksjon skal være tungtveiende hensyn ved alle spørsmål om omdisponering eller deling av dyrka og dyrkbar mark.

37. Hensynssoner kulturmiljø H570 (pbl § 11-8 c) 37.1.

Generelle retningslinjer

28

37.1.1. Ivaretagelse av kulturmiljøenes særpreg tillegges særlig vekt i disse områdene. Ved nye tiltak innenfor hensynssonene bør det dokumenteres at kulturmiljøets kvaliteter og stedets identitet blir ivaretatt.

37.1.2. Tiltak må utformes og plasseres på en måte som ikke gir oppstykking og fragmentering av kulturlandskapene 37.1.3. I områder avmerket som hensynssoner kulturmiljø skal den kulturhistoriske bebyggelsen av høy verdi og områdenes særpregede miljø, herunder landskapsverdier, søkes bevart. Ved nye tiltak innenfor hensynssonene, kan kommunen kreve at kulturmiljøet/landskapet dokumenteres

38. Hensyn landskap H550 (pbl § 11-8 c) 38.1. Generelle retningslinjer 38.1.1. I LNF- områdene skal det legges særlig vekt på å ivareta kulturlandskapets verdier, jf. §17 punkt 5.

38.1.2. Det skal i byggesonen legges særlig vekt på å bevare sammenhengende skråninger og områder med vegetasjon, herunder store trær (med stammeomkrets på over 90 cm i diameter) 38.1.3. Innenfor hensynssonen bør tiltak i særlig eksponerte områder unngås. Ved tiltak på tomter med gjenværende vegetasjon og rester av kollelandskap skal tiltak plasseres minst mulig eksponert. Ved regulering skal det kreves en helhetlig landskapsanalyse for området. Før tiltak tillates skal det dokumenteres at fjernvirkning og landskapstilpasning ivaretas.

38.1.4. Sammenhengende landskap bør ikke fragmenteres.

39. Hensynssoner grønnstruktur H540 (pbl § 11-8 c) 39.1.1. Det bør legges særlig vekt på å ivareta terreng og vegetasjon, styrke turstiforbindelser for allmennheten og styrke åpen blågrønn infrastruktur innenfor hensynssonen.

39.1.2. Ved regulering innenfor hensynssoner H540 Grønnstruktur-B skal bekkeåpning og annen blågrønn infrastruktur sikres.

39.1.3. Ved plan og byggetiltak innenfor hensynssonen som berører kysten må hensynet til kyststi ivaretas jf. bestemmelsenes punkt 14.2.

40. Hensynssoner naturmiljø H560 (pbl § 11-8 c) Det bør som hovedregel ikke gjøres tiltak innenfor hensynssone naturmiljø. Særlig vekt legges på å sikre naturverdiene i området. Det bør settes av buffersoner mellom viktige naturverdier og byggetiltak. Teknisk infrastruktur slik som ledninger, kabler og transformatorstasjoner bør ikke lokaliseres innenfor hensynssone naturmiljø.

29

41. Faresoner for flom, skred og høyspentlinjer (pbl § 11-8 a) 41.1. Innenfor området angitt som flomsoner (jf. Bærum kommunes kartdatabase) skal det i forbindelse med arealplanlegging og søknad om tiltak redegjøres for nødvendige sikringstiltak.

Det vises til byggteknisk forskrift (TEK 17 § 7-2, sikkerhet mot flom).

41.2. Innenfor område angitt som fareområde for skred (jf. Bærum kommunes kartdatabase) skal det i forbindelse med arealplanlegging og søknad om tiltak redegjøres for nødvendige sikringstiltak.

41.3. Innenfor område angitt som fareområde for høyspentledning (jf. Bærum kommunes kartdatabase), må bygninger etableres med avstander til kraftledningen slik at en overholder krav etter regelverk under el-tilsynsloven (LOV-2015-06-19-65) forvaltet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, og ledningseiers restriksjonsbelte. Alt anleggsarbeid og alle tiltak i terrenget innenfor hensynssonen skal på forhånd avklares med ledningseier.

42. Nedslagsfelt drikkevann H110 (pbl § 11-8 punkt a.)

42.1. Bestemmelsene gjelder for Arealformål Drikkevann (pbl. § 11-11 nr.1-7) og sikringssone nedslagsfelt drikkevann H110 (pbl § 11-8 a) 42.2. Bestemmelsene omfatter Trehjøringsvassdraget (Aurevann, Småvann og Byvann) med tilhørende nedbørsfelt 42.3. All ferdsel og tiltak (jf. pbl. § 1-6) som medfører fare for at drikkevannet blir forurenset er forbudt. Forbudet inkluderer, men er ikke begrenset til: − Bading (både mennesker og dyr) − Fisking er ikke tillatt i Aurevann − Ferdsel på vannet (båt, dykking, brettseiling) − Å slå leir eller raste (f.eks. sette opp telt, brenne bål) − Etterlate seg søppel − Ridning innenfor 50 meter fra vassdrag Utfyllende beskrivelse av hva som omfattes av forbudet finnes i planbeskrivelsen.

42.4. Forbudet gjelder hele året, også når vannet er islagt.

42.5. Enkelte unntak kan gjelde fra forbudet hvis det er gitt særskilt tillatelse, eller der ferdsel skjer på offentlig vei eller adkomstveier.

42.6. Tiltak etter pbl. § 1-6 første ledd kan ikke settes i verk innenfor sikringssonen, og heller ikke nærmere vassdraget enn 100 meter fra strandlinjen.

42.7. Det gjøres oppmerksom på at forbud mot aktiviteter og ferdsel som kan medføre forurensning på drikkevann også følger av annet regelverk.

43. Andre sikringssoner H190 (pbl § 11-8 b) 43.1. Innenfor sonen må det ikke gjennomføres tiltak som kan medføre skade på VEAS – tunnel og overføringsledninger.

43.2. Det tillates ikke brønnboring innenfor hensynssonen 30

43.3. Ved tiltak som omfatter arbeider i grunnen (sprengning, pigging o.l.) skal det dokumenteres at det ikke påføres skade på tunnel og overføringsledninger.

44. Krav om felles planlegging H810 (pbl § 11-8 e) 44.1. Innenfor områder angitt som gjennomføringssone med krav om felles planlegging, skal det utarbeides en helhetlig plan for området før detaljregulering og gjennomføring av tiltak.

Arealformål innenfor område angitt med krav om felles plan – avklares i videre planarbeid.

44.2. Den helhetlige planen skal sikre: − en hierarkisk oppbygging av gatestrukturen med en klar prioritering av trafikantgrupper i tråd med vedtatt transporthierarki − gode offentlig tilgjengelig areal til lek/torg/park/møteplass − Sammenhengende blågrønn struktur − Alle transportfunksjonene til veiene 44.3. Den helhetlige planen skal bidra til at man når målene for transportmiddelfordeling i gjeldende sone jf. temakart for grønn mobilitet. Planen skal definere prinsipper/ krav til kantsoner; hvordan bygninger forholder seg til sine omgivelser og overganger mellom offentlige, halvprivate og private soner.

44.4. Det skal belyses hvordan områder kan aktiviseres ved midlertidig bruk (kunst, aktivitet, urbant landbruk mv).

44.5. Innenfor områdene kan det gjennomføres jordskifte for å fastsette verdier og kostnadsfordeling og fordele utbyggingsgrunn uavhengig av dagens eiendomsstruktur.

Retningslinjer Felles planlegging kan være områderegulering eventuelt annet plangrunnlag som sikrer samarbeid om planløsning og gjennomføring av felles utbygging. Som et minimum skal det lages et planprogram som avklarer videre planprosess.

Innenfor området kan kommunen kreve arkitektkonkurranse, parallelloppdrag eller tilsvarende for å belyse alternative løsninger for utbygging av området.

Arkitektkonkurransen eller tilsvarende skal sikre et godt hovedgrep, god miljøkvalitet, miljøtekniske løsninger i utomhusarealer og bebyggelse og arkitektonisk utforming.

For konkrete områder er det i tillegg angitt følgende føringer for videre planarbeid: 44.6. For næringsparkene Rud-Hauger og Grini skal det dokumenteres at området − Ikke konkurrere med sentrumsområder − Bidrar positivt til nullvekstmålet, hvor sambruk / deling av parkering og tilpasning til nytt handelsmønster (netthandel) vil være viktig del av vurderingen − Utvikles med fokus på arealeffektivitet og samlokalisering − Bidrar til en generell kvalitetsheving av området hvor omgivelseskvaliteter vektlegges, med fokus på å unngå at området blir en barriere og at det tilrettelegges for gode gang- og sykkelforbindelser som bidrar til å knytte omkringliggende områder sammen.

31

BÆRUM KOMMUNE REGULERING

Områderegulering PlanID: 2011005 Saksnummer: 23/28959 Dokumentnummer: 6884848

Reguleringsbestemmelser for Sandvika sentrum øst - områdregulering Hensikt § 1.1 Planen skal legge til rette for en fremtidsrettet utvikling av Sandvika sentrum som møteplass for Bærums befolkning. Gater, torg, plasser og parker skal være attraktive for ferdsel, opphold og opplevelse. Det skal legges opp til et bilfritt sentrumsområde.

Bebyggelsen skal være bymessig og variert med forretninger, bevertningssteder, offentlig- og privat tjenesteyting, kulturopplevelser, kontorer og boliger. I tillegg kan, mindre næringsvirksomhet, små verksteder, mm. tillates. § 1.2 Ca. 60 % av bygningsarealene som helhet skal benyttes til boliger. § 1.3 Boligtilbudet bør ha en karakter som avspeiler demografien/alderssammensetningen i Bærum. I tillegg skal muligheter for studentboliger vurderes. Boligstørrelser og boligstandard skal tilpasses for å muliggjøre dette. § 1.4 Føringene fra arbeidet med rimelige boliger i Bærum skal legges til grunn for utbyggingen av Sandvika øst. Minimum 20% av leilighetene skal være små leiligheter på inntil 50m2. § 1.5 Områdereguleringen legger til rette for utvikling av et helt nytt byområde. For Bærum kommune er det et klart mål at Sandvika Øst skal være et foregangsområde med hensyn til å sikre livskvalitet og meget lave utslipp av klimagasser.Bærum kommune skal ha kontinuerlig fokus på forbedringsmuligheter når kommunen skal realisere den menneske- og naturvennlige nullutslippsbyen. Sandvika Øst skal være et forbildeområde hvor det i arbeidet med utviklingen av området skal benyttes metodikk utviklet i forbindelse med FutureBuilt. § 1.6. I den videre oppfølging av reguleringsplanen gjennom byggesaksbehandling skal estetiske uttrykk og arkitektoniske kvaliteter vektlegges jfr bestemmelsenes paragraf 2.2. Det skal legges stor vekt på Sandvikas identitetsskaping. I dette ligger blant annet arkitektur, variasjoner i bebyggelse, helhetsinntrykk, bruk av fasadematerialer og farger. Det forutsettes at det fremlegges god dokumentasjon på hvordan disse forhold er vurdert og ivaretatt i rammesøknadene. § 1.7

Planen skal:  Muliggjøre riving av eksisterende – og oppføring av ny bebyggelse innenfor fire sentrale kvartaler i Sandvika sentrum, - Finstadkvartalet, Tinghuskvartalet, Andenæskvartalet og Helgerudkvartalet.  Muliggjøre etablering av et allment tilgjengelig sammenhengende underjordisk parkeringsanlegg under Gamle Sandvika med adkomst både fra Elias Smiths vei/Engervannsveien og Sandviksveien. Det skal legges til rette for underjordisk gang - tverrforbindelse mellom de forskjellige kollektivholdeplassene og med oppganger i sentrum av byen.

Postadresse: Postboks 700 1304 SANDVIKA

Besøksadresse: Arnold Haukelands Plass 10

Org. nr: 974553686 Bank: Telefon: 67 50 44 63 Faks: 67 50 43 15

KLART SPRÅK? Hjelp oss å bli bedre: klartsprak@baerum.kommune.no

     

Muliggjøre etablering av Jørgen Kanitz gate som en bygate med forbindelse mellom Sandviksveien og Otto Sverdrups plass.

Legge forholdene til rette for etablering av attraktive gater, torg, plasser og parker.

Synliggjøre (traseen for) Gamle Drammensvei gjennom sentrum.

Synliggjøre den fredede Malmskrivergården og den øvrige bevaringsverdige bebyggelsen langs Gamle Drammensvei ved å aktivisere rommene mellom husene og legge til rette for et samspill mellom gammelt og nytt.

Sikre at den nye bebyggelsen kan tilpasses nytt lokalveisystem når E18 legges i tunnel forbi Sandvika.

Være fleksibel mht. utbyggingsrekkefølge.

BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL. § 12-5 NR. 1) § 2 Fellesbestemmelser § 2.1 For Finstadkvartalet felt S3, Rådhustorget felt oG9, og Rådhusparken felt oF3, inkludert parkeringsanlegg under bakken felt oP1 og oP6, skal det utarbeides detaljregulering.

Før øvrige felt kan søknad om rammetillatelse behandles på grunnlag av vedtatt områderegulering . § 2.2 Før innsending av rammesøknad skal det gjennomføres forhåndskonferanse/dialogmøter der bebyggelsens estetiske uttrykk og arkitektoniske kvaliteter gjennomgås.

Gjennomgangen skal blant annet inneholde;  forholdet til det historiske Sandvika og samtidsuttrykket.  bidraget til Sandvikas framtidige særpreg  fjernvirkning  forhold til omgivelser og landskap  grep for å dempe virkningen av store høyder og volumer  innkorporering av takoppbygg i arkitekturen  forholdet til gateplan, gårdsrom og nabobebyggelse  fargeholdning og fargebruk  materialbruk med vekt på holdbarhet, kvalitet og miljø.  «artikulering» av fasader, ved bruk av sprang, horisontale og vertikale brudd o.l.  grep for å sikre visuell harmoni eller kontrast med omgivelsene  utforming av klimatilpasning, som solavskjerming og støyskjerming  bruken av grønne planter på fasader og tak  synliggjøring av bruksformål i fasaden § 2.3 § 2.4 § 2.5 § 2.6

Miljøprogrammet for Sandvika sentrum øst skal legges til grunn for alle tiltak innenfor planområdet både i rive, bygge og driftsfasen.

Før innsending av rammesøknad skal det gjennomføres forhåndskonferanse/ dialogmøter for å avklare hvordan hensynet til miljø- og klima totalt sett blir best mulig ivaretatt.

Det forutsettes at byggene er klimanøytrale eller plusshus. Og det forutsettes en klimanøytral utbygging.

Det skal sammen med søknad om rammetillatelse blant annet sendes inn:  Oversikt som viser fordelingen mellom de ulike arealbruksformålene, jf. § 1.1.  Plan for tilstøtende gater, torg og parker med redegjørelse for hvordan krav og føringer i formingsveilederen for Sandvika er ivaretatt. Planen skal vise kjøremønster for varelevering, bil og sykkel, gateparkering, sykkelparkering, Side 2 av 7

§ 2.7

§ 2.8 § 2.9 § 2.10 § 2.11

§ 2.12 § 2.13

§ 2.14

torgplasser, uteservering, sitteplasser, beplantning, belysning, skilting, søppelstativer mm.  Fasadetegninger om viser byggehøyder, inndeling av fasader, materialbruk, farger og detaljering mm.  Plan som viser prinsipper for utforming, beplantning og møblering av gårdsrom og private og felles uteoppholdsarealer  Plan for anleggsfasen med riggområder mm.

Kvartalene skal bygges opp med varierte høyder og korte fasadelengder.

De høyeste bygningene skal ha en vertikal og/eller horisontal oppdeling i fasaden.

Høydene og byggegrensene innenfor de enkelte kvartaler kan justeres ved rammesøknad for å oppnå best mulig solforhold i bebyggelsen og i omgivelsene.

Byggegrenser og byggehøyder for felt S3 kan justeres ved detaljregulering.

Det kan tillates takoppbygg for trapp og heis som adkomst til takterrasse med en høyde på inntil 3 meter over maks gesims.

Arealer helt eller delvis under terreng kommer i tillegg til maks. grad av utnytting.

Sandvika sentrum skal bygges på et konsept "Den hvite byen ved fjorden". Byggene skal benytte ulike materialer, former, fasader, strukturer, slik at den gir byen et lyst og variert særpreg.

Bebyggelse som henvender seg mot gatetun oG 1-2, oG 4-7 og oG 9-10, oG 11 mot Sandvikselva og oG12, samt sydvestvendte fasader mot felt oK1, skal ha strøkstjenlig virksomhet på gateplan, herunder detaljhandel, bevertning, kultur eller annen publikumsrettet virksomhet.

Lokaler på gateplan skal ha en innvendig takhøyde på 4 meter, fasadene skal være transparente i første og annen etasje.

Kundeadkomst til den enkelte virksomhet og adkomst til boligene skal være direkte fra tilliggende gateplan.

Synlige lasteramper for varelevering tillates ikke.

Kvartalene skal inneholde varierte funksjoner og boligene skal ha varierte størrelser med hovedvekt på 2- og 3-roms leiligheter. Minimum 20% av leilighetene skal være små leiligheter på inntil 50m².

Alle boenheter skal ha tilgang til privat eller felles uteplass på terreng, takterrasse eller balkong med sol minst 5 timer ved vårjevndøgn.

Balkonger skal henholdsvis være min. 4 m² for ett-roms, min. 6 m² for to-roms og min.

10 m² for 3-roms leiligheter eller større. Balkonger skal ha form egnet for sittegrupper.

Det tillates ikke takterasse over kote + 60 og høyeste bygg i det enkelte kvartal.

Støynivå på privat og felles uteplass skal ikke overstige Lden 55dB fra vei og Lden 58 dB fra jernbane.

Nye bygninger til støyfølsomt bruksformål kan lokaliseres i i områder med støynivå utenfor fasade opptil Lden 70dB fra vei og Lden 73 dB fra jernbane. Mot jernbanen kan det tillates høyere støynivå utenfor vindu forutsatt at det gjennomføres bygningsmessige tiltak for å oppnå en støybelastning tilsvarende Lden 73 dB eller mindre.

For støyfølsomt bruksformål kreves at alle boenheter har en stille side, der minimum 50% av antall rom til støyfølsom bruk og minst ett soverom har vindu mot stille side.

Krav om stille side kan frafalles dersom det gjennomføres bygningsmessige tiltak utenfor vindu slik at støynivået blir Lden 55 dB eller mindre. Dette kravet gjelder for minimum 50 % av antall rom med støyfølsom bruk og minst ett soverom. § 2.15 Mot jernbanen tillates bebyggelse plassert inntil 15 meter fra midt nærmeste spor.

Boliger kan plasseres inntil 20 meter fra midt nærmeste spor. § 2.16 Parkering: Bilparkering pr. 100m2 BRA Bolig pkt 13 i vedtaket Side 3 av 7

Beboere**/ansatt 0,9

Besøk* Totalt 0,10 1,0

Kontor

maks 0,30

0,40

0,7

Forretning Sykkel pr. 100m2 BRA Bolig Kontor/Forretning

maks 0,20

1,0

1,2

min 2,0 pl min 1,0 pl

For andre bruksformål vurderes parkeringsbehovet ved rammesøknad Krav til parkering gjelder både for ny og eksisterende bebyggelse ved oppføring av ny bebyggelse innenfor det enkelte kvartal. *

Besøksplassene skal være tilgjengelige for allmenhetens bruk. Besøksplasser er fast norm. ** Alle parkeringsplassene som ikke reserveres beboere eller ansatte skal være besøksplasser tilgjengelig for almenhetens bruk Alle parkeringsplasser for beboere skal være tilrettelagt for lading av elbil.

Det skal legges til rette for bilpoolløsninger i garasjeanlegg tilknyttet boligene. § 2.17 Bebyggelsen skal tilknyttes fjernvarme og tilrettelegges for vannbåren varme og kjøling. § 2.18 Teknisk infrastruktur skal legges i gangbare kulverter. § 2.19 Bebyggelsen skal tilknyttes fjernvarme og tilrettelegges for vannbåren varme og kjøling. § 2.20 Teknisk infrastruktur skal legges i gangbare kulverter. § 3 Sentrumsformål, felt S1 og S2, Høgskolekvartalet og Tinghuskvartalet Del av feltet er regulert med hensynssone bevaring av kulturmiljø, jf. § 16 § 3.1 Felt S1 og S2-1 er fullt utnyttet. Det tillates et mindre bygg som forbinder Malmskriverveien 2 og 4 med plassering og utforming, som vist i dokument 6854804 og 6854814. § 3.2 Felt S2-2 kan bebygges med et bruksareal på inntil BRA = 10 000 m² fra og med kote + 27 meter over havet kan bygget krages ut over gatetun felt oG 8 med inntil 1,5meter. § 3.3 Felt S2-3 kan bebygges med med et bruksareal på inntil BRA = 2900 m². § 3.4 Innenfor felt S2 åpnes det ikke for bolig. § 3.5 Bebyggelsen mot Jørgen Kanitz gate kan fra og med 3. etasje krages over gatetun felt oG7 med inntil 1,5 meter. § 4 Sentrumsformål, felt S3, Finstadkvartalet § 4.1 Felt S3-1 kan bebygges med et bruksareal på inntil BRA = 8350 m², hvorav inntil 6900 m² bolig. § 4.2 Felt S3-2 kan bebygges med et bruksareal på inntil BRA = 8350 m², hvorav inntil 6900 m² bolig. § 4.3 Felt S3-3 skal primært bebygges med boliger med et bruksareal på inntil BRA = 3900 m², publikumsrettet næringsvirksomhet kan etableres i første etasje med et bruksareal på inntil BRA = 200 m2. Bebyggelsen kan oppføres trinnvis, men opptre som et samlet felt. § 4.4 Høydene på bebyggelsen i felt S 3-1 skal avtrappes ned til kote +31 meter over havet fra hjørnet Anthon Walles vei/Rådhustorget langsmed felt oK1 mot gatetun felt oG 10. § 4.5 På felt S 3-2 langs Anthon Walles vei mot vest og nord, skal bebyggelsen oppføres i korte fasadelengder og sterkt varierte høyder med spalter mellom volumene på minimum 7 meter. § 4.6 I grensen mellom felt S3-1 og S3-2 skal det etableres en allment tilgjengelig gangforbindelse som forbinder Anthon Walles vei med Gamle Drammensvei.

Side 4 av 7

§ 4.7 § 4.8

Innenfor felt fG skal det inn mot felt S4 sikres rommelighet mot det bevaringsverdige kulturmiljøet, jf. bestemmelsesgrense på plankartet # 4.

Fasaden mot Rådhustorget skal utformes som en fondvegg.

§ 5 Sentrumsformål, felt S4, Malmskriverkvartalet Feltet er regulert med hensynssone bevaring av kulturmiljø jf. § 16 og båndlegging etter lov om kulturminner jf. § 17. § 6 Sentrumsformål, felt S5, Andenæskvartalet § 6.1 Felt S5 kan bebygges med et bruksareal på inntil BRA = 32 000 m2 , herav inntil 22 600 m2 bolig. § 6.2 Fasadene skal ha en vertikal inndeling og gis et variert uttrykk. § 6.3 Det skal etableres en allment tilgjengelig gangforbindelse på bakkeplan som forbinder gatetun felt oG1 med felt oG3 # 4-1. § 6.4 Øverste etasje skal avsettes til allmennyttig formål. § 7 Sentrumsformål, felt S6, Bjerkaasgården mfl § 7.1 Deler av feltet, mot Rådmann Halmrasts vei, er regulert med hensynssone bevaring av kulturmiljø, jf. § 16. § 7.2 Felt S6-1 er fullt utnyttet, ytterligere utbygging er ikke tillatt. § 7.3 Felt S6-2, Bjerkaasgården, tillates påbygget med en etasje. § 8 Sentrumsformål, felt S7 og S8, Helgerudkvartalet § 8.1 Felt S7 kan bebygges med et bruksareal på opptil BRA = 17 000m², herav opptil 12 000 m² bolig. § 8.2 Felt S8 kan bebygges med et bruksareal på opptil BRA = 23 000 m², herav opptil 15 000 m² bolig. For felt S7 og S8 skal totalt bruksareal ikke overstige BRA= 38 200 m2, herav 25 700 m2 bolig. § 8.3 Innenfor felt S7 og S8 kan det tillates hotell. § 8.4 Bebyggelsen skal deles i parseller med korte fasadelengder og gis et variert uttrykk. § 8.5 Mot Rådhustorget og Otto Sverdrups plass tillates bolig og balkonger fra og med kote +24 meter over havet. § 8.6 Gatetun felt oG6 skal være kjørbar. Balkonger kan utkrages inntil 1 meter fra fasade over felt gatetun oG6. § 8.7 Balkongen kan krage ut inntil 2 meter fra fasaden over Rådmann Halmrastsvei, gatetun felt oG5. § 8.8 Fasaden på de to nederste etasjene mot gatetun felt oG2 skal trekkes tilbake minimum 3 meter. § 8.9 Fra og med 3. etasje kan bygget krage inntil 2 meter over Jørgen Kanitz gate, gatetun felt oG 7. Eventuelle balkonger skal være integrert i utkragingen. Utkragingen skal være uten understøttelse/støttesøyler. § 9 Gårdsplass felt fG § 9.1 Gårdsplassen er felles for feltene S3 og S4. Parkering er ikke tillatt.

SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL. § 12-5 NR. 2) § 10 Parkeringsanlegg, feltene oP1-6, vertikalnivå 1. § 10.1 Parkeringsanlegget skal etableres etter hvert som de enkelte kvartaler bygges ut.

Side 5 av 7

§ 10.2 Ferdig utbygd skal parkeringsanlegg, felt oP1-oP4 og felt oP6 være knyttet sammen.

Innkjøring skal være fra Sandviksveien og Aamodtbakken. Det kan etableres midlertidig adkomst til parkeringsanlegg under felt S8 fra Jørgen Kanitz gate og til parkeringsanlegg under felt S3 fra Anthon Walles vei. § 10.3 Felt oP6 er avsatt til framtidige behov for parkering i Sandvika. § 11 Gatetun, gangveier, torg, feltene oG1 - oG 12 § 11.1 Alle plasser og gater skal opparbeides med belegg av høy teknisk og estetisk kvalitet.

Det skal etableres sykkelparkering og sitteplasser, vegetasjon, belysning mm. ihht til Formingsveileder for Sandvika. § 11.2 Felt oG 3 skal opparbeides som nærlekeplass med benker og lekeutstyr og ha gjennomgang til felt oG2, Otto Sverdrups plass, som vist med bestemmelsesgrense #4. § 11.3 Felt oG2, Otto Sverdrups plass skal opparbeides som offentlig torg med høy kvalitet og utforming, som egner seg for opphold og arrangementer. Det er tillatt med uteservering inntil 2,5 meter fra fasadelivet. § 11.4 Del av felt oG 5, Håkon Stenstadvoldsplass, skal opparbeides for opphold og uteservering. § 11.5 I Rådmann Halmrastsvei synliggjøres den historiske traseen for Gamle Drammens vei. § 11.6 Felt oG8, Tinghusplassen og Tinghustrappen: Under trappen mot Jørgen Kanitz gate skal det etableres sykkelparkering/hotell med plass til minimum 80 sykler. § 11.7 Fra Jørgen Kanitz gate, felt oG7, og opp til Tinghusplassen, felt oG8, skal det etableres heis. § 11.8 Felt oG9 og oF3 skal detaljreguleres ifm. regulering av ny E 18 forbi Sandvika, i det inngår etablering av en regional publikumsattraksjon. § 11.9 I felt oG10 og oG 12 er det tillatt med uteservering.

GRØNNSTRUKTUR (PBL. § 12-5 NR. 3) § 12 Offentlig park, felt oF1 og oF2 § 12.1 Felt oF1 skal opparbeides med høy kvalitet for utendørs aktiviterer og opphold. § 12.2 Felt oF2 skal terrasseres og opparbeides med trær og annen vegetasjon, samt sitteplasser. § 13 Strand kaianlegg , felt oFV § 13.1 Felt oFV skal opparbeides med høy kvalitet. Det kan etableres gjestebrygge for båt og kajakker.

BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG (PBL. § 12-5 NR. 6) § 14 FARESONE, Flomfare § 14.1 Nedgang til kjeller, garasjeanlegg mm, sikres mot springflo/stormflo og flom ihht. retningslinjer fra NVE. § 14.2 Det skal etableres en evakueringsmulighet fra kjellernivå under kote +2,5. Det tillates ikke tekniske installasjoner i rom med gulv lavere enn kote +2,5. Øverste nivå til innkjøringsrampen til garasjekjellere skal ikke ligge lavere enn kote + 2,5.

HENSYNSSONER (PBL. § 11-8) § 15H 570 Bevaring av kulturmiljø (bokstav c).

Fellesbestemmelser for H_570-1, H_570-2, H_570-3, H_570-4, H_570-5: § 15.1 Eksisterende bebyggelse markert på plankartet skal bevares eller tilbakeføres til en godt dokumentert fase i bygningenes historie. Ved vedlikehold og utbedring skal det Side 6 av 7

påses at bygningens dimensjon, takform, fasader, dør- og vindusutforming, øvrige bygningsdetaljer, materialvalg og farger opprettholdes eller føres tilbake til opprinnelig utførelse.

Hensynssone H_570 -5 § 15.2 I plan for gater, torg og parker og ved behandling av rammesøknad for tilstøtende bebyggelse skal det tas stilling til hvordan den historiske traseen for Gamle Drammensvei skal synliggjøres.

Hensynssone H _570-4 § 15.3 Ved etablering av felles gårdsrom felt fG og gatetun felt oG10, skal det tas hensyn til omkringliggende verneverdige og fredete bygninger. Eksisterende trær som ikke hindrer gjennomgang skal bevares. Ved opparbeidelse av veigrunn skal det tas hensyn til det fredete anlegget Malmskrivergården med datidens gatebelegg, brostein eller grus. § 16 Båndlegging etter lov om kulturminner (bokstav d).

Hensynssone H_730 § 16.1 Hensynssonen omfatter Malmskrivergården med tilhørende eldhus/bryggerhus og fjøs/stall. Ved tiltak på eiendommen skal det innhentes tillatelse fra fredningsmyndighetene.

REKKEFØLGEBESTEMMELSER § 17.1 Før rammetillatelse for ny bebyggelse med boliger gis skal skole- og barnehagekapasitet være etablert eller sikret. § 17.2 Før rammetillatelse for ny bebyggelse innenfor planområdet gis skal opparbeidelse av gatetun, felt oG, kjørevei, felt oK, og park, felt oF, være sikret. § 17.3 Før igangsettingstillatelse for ny bebyggelse innenfor planområdet gis skal;  parkeringshuset over Jørgen Kanitzgate, gatetun felt oG7 og oG8, være revet  bygging av parkeringshus/-anlegg og teknisk kulvert under Jørgen Kanitz gate, felt oP3 være igangsatt § 17.4 Før igangsettingstillatelse for ny bebyggelse gis skal plan for opparbeiding av tilstøtende felt med gatetun,kjøreveier og/eller parker være godkjent av kommunen. § 17.5 Før bebyggelsen tas i bruk;  i felt S5 skal opparbeidelse av kjørevei felt oK2, gatetun felt oG1 og Otto Sverdups plass felt oG2, lekeplass felt oG3 og feltene oG11-12, park felt oF1 og friluftsområde i sjø felt oFV være opparbeidet.  i felt S7 og S8 skal gatetun felt oG2, oG5-7og del av felt oG9 være opparbeidet  i felt S2-2 og felt S2-3 skal park felt oF2 være opparbeidet , og oppabeidelse av gatetun felt oG7 være sikret  i felt S2-2 skal gatetun felt oG8, være opparbeidet  i felt S3, skal kjørevei felt oK1 og oK3, gatetun felt oG10 og fellesareal felt fG være opparbeidet.

Side 7 av 7

Reguleringsplanforslag

Bærum kommune

Eiendom: 7/39/0/2 Adresse: Kinoveien 5B Utskriftsdato: 18.02.2025 Målestokk: 1:1000

UTM-32

©Norkart 2025 Kartet er produsert fra kommunens beste digitale kartbaser for området og inneholder viktige opplysninger om eiendommen og området omkring.

Presentasjonen av informasjon er i samsvar med nasjonal standard.

Kartet kan inneholde feil, mangler eller avvik i forhold til kravene i oppgitt standard.

Kartet kan ikke benyttes til andre formål enn det formålet det er utlevert til uten samtykke fra kommunen jf. lov om åndsverk.

Tegnforklaring

Kommuneplankart

Bærum kommune

Eiendom: 7/39/0/2 Adresse: Kinoveien 5B Utskriftsdato: 18.02.2025 Målestokk: 1:2000

UTM-32

©Norkart 2025 Kartet er produsert fra kommunens beste digitale kartbaser for området og inneholder viktige opplysninger om eiendommen og området omkring.

Presentasjonen av informasjon er i samsvar med nasjonal standard.

Kartet kan inneholde feil, mangler eller avvik i forhold til kravene i oppgitt standard.

Kartet kan ikke benyttes til andre formål enn det formålet det er utlevert til uten samtykke fra kommunen jf. lov om åndsverk.

Tegnforklaring

Kommunedelplan

Bærum kommune

Eiendom: 7/39/0/2 Adresse: Kinoveien 5B Utskriftsdato: 18.02.2025 Målestokk: 1:2000

UTM-32

©Norkart 2025 Kartet er produsert fra kommunens beste digitale kartbaser for området og inneholder viktige opplysninger om eiendommen og området omkring.

Presentasjonen av informasjon er i samsvar med nasjonal standard.

Kartet kan inneholde feil, mangler eller avvik i forhold til kravene i oppgitt standard.

Kartet kan ikke benyttes til andre formål enn det formålet det er utlevert til uten samtykke fra kommunen jf. lov om åndsverk.

Tegnforklaring

Vegstatuskart

Kommune: Bærum Gnr/Bnr/Fnr/Snr: 7/39/0/2 Adresse: Kinoveien 5B, 1337 SANDVIKA

0

Løk keå sve ien

vei Leif Larsen s

0

0

r d-b un vL sta Gu oa

Løkke

n vinge hes Lyc

o gbr gan n e ang ket k ø L 0

ke Løk

en

n roe neb a b Jern

ra Halm mann Råd

ta ke Løk

ng

bro gen etan k k ø L

v sts

Tan gen bro

bro Løkke

vika kirke

Tr on sta db ro Rø a nn eb ro

net van ger En

0

Målestokk v/A4: 1:3000 Dato: 18/02/2025

ei

Sandvikselva

sgate tkorb Brod

0

oa ibr ve o Kin

Kadettveien

ien Sandviksve

Vestf jordg aten

Br am ba ni a sv o br ei s u dh å R

en ng a t t de Ka

Br am ba ni sv ei

Kjørbohaugen Kjørbo kulvert Europaveg

Riksveg

Fylkesveg

Kommunal veg

Privat veg

Gang- og sykkelveg

Tunnel, Europaveg

Tunnel, riksveg

Tunnel, fylkesveg

Tunnel, kommunal veg

Tunnel, privat veg

Annet gangareal Bilferje Annet

Sandvika Eiendomsmegling AS EIE Sandvika v/Thea Henden Kinoveien 9A, 1337 SANDVIKA E-post: thh@eie.no

Deres ref.: 36251184 .

Vår ref.: 2915-1-064

Dato: 01.04.2025

Megleropplysninger Boligselskap: Organisasjonsnr: Seksjonseier: Medeier: Leilighetsnummer: Adresse: Seksjonsnummer: Gnr. Bnr.

Eierseksjonssameiet Victoriagården 993034126 Brekke, Frøidis Marie 064 Kinoveien 9 C, 1337 SANDVIKA 64 7 39

Opplysninger om boligselskapet: • • • • • • • •

Styregodkjenning: Nei Forsikret hos: Protector As (67471) - polisenummer 1500927.

Mulighet for individuell nedbetaling på hele eller deler av fellesgjeld: Nei Sikringsordning: Nei Selskapets vedtekter kan inneholde bestemmelser om styregodkjennelse ved overdragelse og/eller bruksoverlating, samt eventuelt andre bestemmelser/begrensninger av betydning. Se også selskapets husordensregler for eventuelle bestemmelser om husdyrhold og lignende.

Månedlige felleskostnader som ikke er spesifiserte, dekker boligselskapets driftskostnader. For ytterligere spesifikasjon, vennligst se regnskapet i årsrapporten.

Påkostninger/utbedringer i boligselskapet: Se årsrapporten.

Vi gjør oppmerksom på at innkallingen kan gjelde for et møte som ikke er avholdt. Protokoll må eventuelt etterbestilles. Vi tar forbehold om at regnskapet blir godkjent av årsmøte.

Energiavregning: Techem Norge AS Avregning av faktisk energiforbruk og evt. justering av akontobeløp skjer 2 ganger årlig den 30/6 og 31/12 mot innkrevd akontobeløp. Avregning & a-konto innkreving skjer via felleskostnader. Ved salg av boligen må kjøper/selger lese av måler og selv sende inn avlesningsskjema til Techem Norge AS. For spørsmål om innhenting av målerdata i forbindelse med eierskifte, kontakt Techem på: Telefon 22 02 14 59, eller e-post: kundeservice@techem.no

Selskapets totale lån og vilkår: Ingen lån registrert på selskap. Økonomiske opplysninger om leiligheten: Totale felleskostnader pr. Månedlig intervall: 4 488,00,Herav: A konto energi Akonto gass Særkost bolig Bredbånd Felleskostnader

Pr. dags dato 964,00 105,00 430,00 107,00 2 882,00

Evt. fremtidig endring:

Ved oppgjør bes megler ta kontakt med OBOS Innbetalingsservice per tlf. 22 86 56 25 eller e-post restanseforesporsel@obos.no for å få oppgitt eventuelle utestående felleskostnader/andre heftelser iht. boligselskapets legalpant.

Ligningsposter pr. 31.12.2024 (med forbehold om endringer): Ligningsverdi fås på ligningskontoret Innberetningspliktige inntekter: Fradragsberettigede kostnader: Annen formue: Gjeld:

528,61,15 292,0,-

Fellesgjeld, kapitalkostnader og eventuell avdragsfrihet: Ingen lån registrert for leilighet.

Kontaktinformasjon: Ved ytterligere spørsmål angående fellesgjeld, bes megler vennligst ta kontakt med rådgiver Anne Birgitte Junge pr. epost: anne.birgitte.junge@obos.no eller telefon via OBOS sentralbord 22 86 55 00.

Annen informasjon: Opplysninger gitt i dette brev er basert på de opplysninger forretningsfører har på tidspunktet for avgivelsen. Selger og megler må kontrollere de tall som framgår av dette brev mot den informasjon han selv sitter inne med, særlig tidligere ligningsoppgaver. Dersom det oppdages avvik mellom oppgitte beløp i dette brevet og det som fremgår av andre dokumenter selger har, så må dette meldes skriftlig inn til forretningsfører i god tid før salget. Det må henvises til hvilke dokumenter det er avvik mellom. Forretningsfører aksepterer intet erstatningsansvar for feil i de gitte opplysninger med mindre det er utvist grov uaktsomhet.

Melding fra megler ved salg: Ved krav om styregodkjennelse av ny eier sendes søknad til styret v/Roger Wilhelm Weidal, e-post: victoriagarden@styrerommet.no Melding om ny eier sendes samtidig OBOS Eiendomsforvaltning AS pr. e-post: eierskifte@obos.no.

Meldingen må inneholde kjøpers navn, nåværende adresse, fødsels- og personnummer, overtakelsesdato samt selgers nye adresse. Vi ber også om å få oppgitt kjøpers e-postadresse og mobilnummer. Er det flere kjøpere må vi få tilsvarende informasjon pr. kjøper.

Vi gjør oppmerksom på at all informasjon som sendes pr. e-post bør krypteres og sendes på en sikker måte.

Elektronisk kommunikasjon: Styret/OBOS Eiendomsforvaltning vil kommunisere med eierne elektronisk (pt via Vibbo, e-post, SMS) med mindre eieren har reservert seg mot dette. Reservasjon skjer på Vibbo, der det under «min profil» vil være en knapp for reservasjon. Har du flere eieforhold og ønsker du å reservere deg, må du gjøre dette pr eieforhold.

Alternativt kan boligeier sende krav om reservasjon til reservasjon.oef@obos.no Priser og gebyrer p.t.: Eierskiftegebyr er kr 6 570,– inkl. mva. Faktura ettersendes når eierskiftet er registrert. Vennligst vent med betaling til denne er mottatt, da KID nummer må oppgis ved betaling. Vi gjør oppmerksom på at det kan påløpe ytterligere kostnader i forbindelse med eventuell overføring av garasje, parkering eller lignende forhold.

Vi ser fram til et hyggelig samarbeid.

Vennlig hilsen OBOS Eiendomsforvaltning AS

Eierskifterelaterte tjenester 2025 Tjenester

Pris inkludert mva.

Megleropplysninger i Ambita Infoland: Meglerpakke 1 med energimerke

4 758 kr

Meglerpakke 1

4 038 kr

Meglerpakke 2

2 750 kr

Hastegebyr (tillegg til ordinært gebyr)

1 063 kr

Enkeltprodukter i Ambita Infoland: Pantattest Boligaksjeselskap

390 kr

Årsmelding/protokoll/vedtekter/husordensregler

525 kr

Eierskifter: Borettslag / Sameier

6 570 kr

Boligaksjeselskap m/transportgebyr Påfør/fjern medeier og overføring til slektning i BRL/sameier/boligAS

10 043 kr

Forkjøpsrettsgebyr der OBOS avklarer

8 212 kr

Forkjøpsrettsgebyr der styret avklarer

6 570 kr

4 928 kr

Administrasjon: Parkeringsplass, uten dokumenter

850 kr

Parkeringsplass, inkl. dokumentbehandling

1 700kr

Notering: Noteringsgebyr Boligaksjeselskap Andre tjenester: Mortifikasjon (i tillegg til 0,8 R til byfogden) (Rettsgebyret er kr 1 314, og 0,8 R = kr 1 051)

4 150 kr

6 000 kr + 0,8R Sist oppdatert 4.12.24

Protokoll til årsmøte 2025 for EIERSEKSJONSSAMEIET VICTORIAGÅRDEN Organisasjonsnummer: 993034126 Møtet ble avholdt 26. mars kl. 18:00, Kunnskapssenteret i Sandvika, konferanserom 220. møterom enn det vi benyttet i 2023 og 2024..

Dette er et større

Antall stemmeberettigede som deltok: 40 Antall stemmeberettigede som deltok med fullmakt: 6 Følgende saker ble behandlet på årsmøtet:

1. Valg av møteleder Møtelederen sørger for at møtet blir avviklet etter lovens regler og er ansvarlig for at det føres protokoll. Hvis ikke årsmøtet velger en møteleder eller den foreslåtte møtelederen ikke blir valgt, er det styrets leder som etter loven er møteleder.

Forslag til vedtak: Arne E. Blakstad er valgt.

Vedtatt.

2. Godkjenning av de stemmeberettigede Deltakere i møtet er registrert i en frammøteliste etter innleverte registreringsblanketter og fullmakter, og listen legges til grunn for opptelling av de stemmeberettigede.

Forslag til vedtak: Det ble foreslått å anse de innleverte registreringsblankettene og eventuelt fullmakter som bevis for at vedkommende eier er til stede.

Vedtatt.

3. Valg av en til å føre protokoll og minst en eier som protokollvitne Det er møtelederen som er ansvarlig for årsmøteprotokollen, men av praktiske hensyn kan det velges en protokollfører. Etter loven skal det også velges minst en eier til å signere protokollen sammen med møteleder.

Forslag til vedtak: Som fører av protokollen ble Anne Birgitte Junge fra OBOS foreslått. Som protokollvitne ble Stig Henriksen foreslått.

Vedtatt.

4. Godkjenning av møteinnkallingen Det ble foreslått å godkjenne den måten årsmøtet er innkalt på.

Forslag til vedtak: Møteinnkallingen godkjennes Vedtatt.

Transaksjon 09222115557542648137

Signert AEB, SH, ABJ2

5. Årsrapport og årsregnskap a) Godkjenning av årsrapport og årsregnskap b) Styret foreslår at årets resultat dekkes av egenkapitalen.

Forslag til vedtak: Årsrapport og årsregnskap godkjennes. Årets resultat dekkes av egenkapitalen.

Vedtatt.

6. Fastsettelse av honorarer Godtgjørelse for styret foreslås satt til kr 275 000. Hvorav kr. 125 000 (jfr. vedtak årsmøte 2024) går til styreleder , og kr. 150 000 til øvrige styremedlemmer.

Forslag til vedtak: Styrets godtgjørelse settes til 275 000.

Vedtatt.

7. Generell oppussing av innvendig fellesområder Fremmet av: Linda Horn

Bygget er nå 17 år gammel og innvendig fellesarealer bære preg av dette.

Jeg foreslår at styret pålegges å innhente tilbud på generell oppussing av malte flater på innvendige fellesområder og presentere disse kostnadene på årsmøtet i 2026, og eventuelt legge det i budsjettet for 2027.

Forslag til vedtak: Styret pålegges å innhente tilbud på generell oppussing av malte flater på innvendige fellesområder ogpresentere disse kostnadene på årsmøtet i 2026, og eventuelt legge det i budsjettet for 2027.

Vedtatt. Enstemmig.

8. Valg av tillitsvalgte Styreleder (1 år) Følgende ble valgt: Roger Wilhelm Weidal Følgende stilte til valg: Roger Wilhelm Weidal Styremedlem (2 år) Følgende ble valgt: Stig Albert Henriksen Erling Skovli

Transaksjon 09222115557542648137

Signert AEB, SH, ABJ2

Følgende til valg: Stig Albertstilte Henriksen Erling Skovli Varamedlem (1 år) Følgende ble valgt: Bernt August Nissen Hans Christian Steenstrup Følgende stilte til valg: Bernt August Nissen Hans Christian Steenstrup Valgkomité (1 år) Følgende ble valgt: Edle Talmo Engel-Marie Theisen Følgende stilte til valg: Edle Talmo Engel-Marie Theisen

Transaksjon 09222115557542648137

Signert AEB, SH, ABJ2

Årsmøte 2025 Innkalling

S.nr. 2915 EIERSEKSJONSSAMEIET VICTORIAGÅRDEN

Velkommen til årsmøte i EIERSEKSJONSSAMEIET VICTORIAGÅRDEN Innkallingen inneholder alle sakene som skal behandles på årsmøtet. Styret håper du leser gjennom heftet og viser din interesse ved å delta på årsmøtet.

Dato for årsmøtet: 26. mars 2025 kl. 18:00, Kunnskapssenteret i Sandvika, konferanserom 220. enn det vi benyttet i 2023 og 2024..

Dette er et større møterom

Hvem kan stemme på årsmøtet?

Alle eiere har rett til å delta i møte med forslags-, tale- og stemmerett.

• Eiers ektefelle, samboer eller et annet medlem i husstanden har også rett til å være til stede og til å uttale seg.

• En stemme avgis pr. eierandel.

• Eieren kan ta med seg en rådgiver til møte. Rådgiveren har bare rett til å uttale seg dersom et flertall på årsmøtet tillater det.

• Eieren kan møte ved fullmektig.

Registreringsblanketten leveres i utfylt stand ved inngangen.

Annen informasjon Årets møte vil bli todelt: · Det ordinære årsmøtet ifølge innkallingen · Etter avslutningen av det ordinære møtet vil det bli et generelt møte der det vil bli anledning til å ta opp saker sameierne ønsker å diskutere, men som ikke er en del av det ordinære årsmøtet. Årsmøtet vil bli avsluttet senest kl 21:00.

Saker til behandling 1. Valg av møteleder 2. Godkjenning av de stemmeberettigede 3. Valg av en til å føre protokoll og minst en eier som protokollvitne 4. Godkjenning av møteinnkallingen 5. Årsrapport og årsregnskap 6. Fastsettelse av honorarer 7. Generell oppussing av innvendig fellesområder 8. Valg av tillitsvalgte

2 av 23

Med vennlig hilsen, Styret i EIERSEKSJONSSAMEIET VICTORIAGÅRDEN

3 av 23

Sak 1

Valg av møteleder Krav til flertall: Alminnelig (50%)

Møtelederen sørger for at møtet blir avviklet etter lovens regler og er ansvarlig for at det føres protokoll. Hvis ikke årsmøtet velger en møteleder eller den foreslåtte møtelederen ikke blir valgt, er det styrets leder som etter loven er møteleder.

Forslag til vedtak Arne E. Blakstad er valgt.

Sak 2

Godkjenning av de stemmeberettigede Krav til flertall: Alminnelig (50%)

Deltakere i møtet er registrert i en frammøteliste etter innleverte registreringsblanketter og fullmakter, og listen legges til grunn for opptelling av de stemmeberettigede.

Forslag til vedtak Det ble foreslått å anse de innleverte registreringsblankettene og eventuelt fullmakter som bevis for at vedkommende eier er til stede.

Sak 3

Valg av en til å føre protokoll og minst en eier som protokollvitne Krav til flertall: Alminnelig (50%)

Det er møtelederen som er ansvarlig for årsmøteprotokollen, men av praktiske hensyn kan det velges en protokollfører. Etter loven skal det også velges minst en eier til å signere protokollen sammen med møteleder.

Forslag til vedtak Som fører av protokollen ble Anne Birgitte Junge fra OBOS foreslått. Protokollevitner velges på årsmøtet .

4 av 23

Sak 4

Godkjenning av møteinnkallingen Krav til flertall: Alminnelig (50%)

Det ble foreslått å godkjenne den måten årsmøtet er innkalt på.

Forslag til vedtak Møteinnkallingen godkjennes

Sak 5

Årsrapport og årsregnskap Krav til flertall: Alminnelig (50%)

a) Godkjenning av årsrapport og årsregnskap b) Styret foreslår at årets resultat dekkes av egenkapitalen.

Forslag til vedtak Årsrapport og årsregnskap godkjennes.Årets resultat dekkes av egenkapitalen.

Vedlegg 1. Årsregnskap 2024 - Victoriagården.pdf 2. 2915 Avdelingsregnskap 2024.pdf

Sak 6

Fastsettelse av honorarer Krav til flertall: Alminnelig (50%)

Godtgjørelse for styret foreslås satt til kr 275 000. Hvorav kr. 125 000 (jfr. vedtak årsmøte 2024) går til styreleder , og kr. 150 000 til øvrige styremedlemmer.

Forslag til vedtak Styrets godtgjørelse settes til 275 000.

5 av 23

Sak 7

Generell oppussing av innvendig fellesområder Forslag fremmet av: Linda Horn Krav til flertall: Alminnelig (50%)

Bygget er nå 17 år gammel og innvendig fellesarealer bære preg av dette.

Jeg foreslår at styret pålegges å innhente tilbud på generell oppussing av malte flater på innvendige fellesområder og presentere disse kostnadene på årsmøtet i 2026, og eventuelt legge det i budsjettet for 2027.

Forslag til vedtak Styret pålegges å innhente tilbud på generell oppussing av malte flater på innvendige fellesområder ogpresentere disse kostnadene på årsmøtet i 2026, og eventuelt legge det i budsjettet for 2027.

Sak 8

Valg av tillitsvalgte Roller og kandidater Valg av 1 styreleder Velges for 1 år Følgende stiller til valg som styreleder: • Roger Wilhelm Weidal

Valg av 2 styremedlem Velges for 2 år Følgende stiller til valg som styremedlem: • Erling Skovli • Stig Albert Henriksen

Valg av 2 varamedlem Velges for 1 år Følgende stiller til valg som varamedlem: • Bernt August Nissen • Hans Christian Steenstrup

Valg av 2 valgkomité Velges for 1 år Følgende stiller til valg som valgkomité: • Engel-Marie Theisen 6 av 23

• Velges på årsmøtet Vedlegg 1. Valgkomite innstilling til Årsmøte.pdf

7 av 23

Styrets årsrapport Tillitsvalgte Siden forrige ordinære årsmøte har sameiets tillitsvalgte vært: Styret Leder Arne E. Blakstad, ekstern Styremedlem Eli Aadde Marthinsen, Kinoveien 9 C Styremedlem Stig Henriksen, Kinoveien 7 Styremedlem Erling Skovli, Økrigata 9 Styremedlem Sindre Wesseltoft, Kinoveien 3 Varamedlem Bernt Nissen, Kinoveien 3 B Varamedlem Einar Horn, Kinoveien 9 C Valgkomiteen Elisabeth Høstad, Kinoveien 9 D Britta Iversen, Kinoveien 9 C

Kontaktinformasjon Styret Styret kan kontaktes på e-post victoriagarden@styrerommet.no Du kan også komme i kontakt med styret via Vibbo.no.

Vibbo Du kan finne informasjon om boligselskapet og ditt boforhold ved å logge deg inn på Vibbo.no. Her finner du oversikt over din bolig, felleskostnader og annen nyttig informasjon.

Generelle opplysninger om Es Victoriagården Sameiet består av 104 seksjoner.

Es Victoriagården er registrert i Foretaksregisteret i Brønnøysund med organisasjonsnummer 993034126, og ligger i BÆRUM kommune Gårds- og bruksnummer: 7 39 Med eierseksjon forstås sameieandel i bebygd eiendom med tilknyttet enerett til bruk av bolig eller annen bruksenhet i eiendommen.

Es Victoriagården har ingen ansatte.

8 av 23

Forretningsførsel og revisjon Forretningsførselen er utført av OBOS Eiendomsforvaltning AS i henhold til kontrakt.

Sameiets revisor er BDO AS.

Styrets arbeid · Styret har i perioden gjennomført ca 10 fysiske styremøter, derav et regnskapsmøte og et budsjettmøte. · Styret har mottatt et betydelig antall e-post henvendelser som vi etter beste evne har forsøkt å besvare. Vi har også sendt ut informasjonsskriv på VIBBO. · Som styret påpekte i årsrapporten for 2023 har AVA tatt opp fordelingen av fellesutgifter mellom bolig og næring. I denne anledning har styret nedsatt en komité som har jobbet med denne saken. Dette er en komplisert og meget arbeidskrevende sak. Komiteen har avdekket forhold i fordelingen som avviker fra tidligere praksis og som vi mener nå er avklart. Dette vil medføre visse endringer som vil bli fulgt opp. · Det er nå byttet lysarmaturer i garasjen. · Det var en el-kontroll siste kvartal 2023 og mottok avviksrapport 2024. Samtlige avvik er nå rettet. · Holderne til lysstoffrørene i heisen ble byttet 1. kvartal 2024 · Sameiet mottok i 2022 nye nabovarsler fra Bjerkåsgården som ønsker å plassere et nytt ventilasjonsanlegg på taket utenfor 9B og C. Vi utarbeidet i 2022 innsigelser mot disse planene. Innsigelsene ble sendt til Bærum Kommune. Vi ble 14/3/2023 informert om at kommunen har avvist våre innsigelser. Vi er også informert om at Bjerkåsgården nå ønsker bygge på tre etasjer og at de arbeider med å fremme et forslag til endring av gjeldende reguleringsplan. Vi følger med på saken. Styret har ikke mottatt ytterligere informasjon i saken. Utfallet er derfor uklart. · Styret har administrert nøkkelbestilling og salg av port åpnere til sameierne samt oppdatert oppslag for ringeklokker etter hvert som nye seksjonseiere eller leieboere flytter inn. Bernt Nissen har vært ansvarlig for dette og kan kontaktes ved behov. · Styret følger med på utbyggingen i Sandvika øst. Styret har hatt flere mæter med kommunen og Andenæs. Det har også vært innsigelser som er sendt kommunen og Andenæs. Styret er opptatt av at beboere får utfyllende og god informasjon om videre fremdrift. · Styret har forhandlet frem med OBOS en ordning som gjør at de tar hånd om forsikringssakene for sameiet.

Dette trer i kraft 1. april. Vi fikk samtidig fremforhandlet en noe rimeligere forvaltningshonorar for sameiet. · Styret har sett nærmere på de driftsavtaler som sameiet har og det vil bli endringer i noen av avtalene med betydelig reduksjon av kostnad. · Styret har plikt til å utpeke en HMS ansvarlig i sameiet. Denne oppgaven har Eli Aadde Marthinsen påtatt seg.

KOMMENTARER TIL ÅRSREGNSKAPET FOR 2024 Styret mener at årsregnskapet gir et riktig bilde av sameiets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat.

Informasjon om sameiets forventede økonomiske utvikling er omtalt i årsrapportens punkt om budsjett for 2025.

9 av 23

Enkelte poster har et avvik i forhold til budsjett.

Styrehonorar en noe høyere enn budsjettert. Dette skyldes at det ble engasjert ekstern styreleder. Denne merkostnaden var ikke medtatt i budsjettet for 2024, men det ble gjort et årsmøtevedtak på saken.

Det er et avvik på drift/vedlikehold. Hovedtyngden fra budsjettet skyltes utbedring av avvik fra el-kontroll.

Kommunale avgifter er vesentlig høyere enn det som var forventet da styret vedtok budsjettet.

Lån Sameiet har ingen lån

10 av 23

Bygdøy Allé 2 0257 Oslo Postboks 1704 Vika 0121 Oslo

Uavhengig revisors beretning Til årsmøtet i EIERSEKSJONSSAMEIET VICTORIAGÅRDEN Konklusjon Vi har revidert årsregnskapet til EIERSEKSJONSSAMEIET VICTORIAGÅRDEN. Årsregnskapet består av:

•

Balanse per 31. desember 2024

•

Resultatregnskap 2024

•

Noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper.

Etter vår mening:

•

Oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav, og

•

Gir årsregnskapet et rettvisende bilde av sameiets finansielle stilling per 31. desember 2024, og av dets resultater for regnskapsåret i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge.

Andre forhold Budsjettallene som fremkommer i årsregnskapet er ikke revidert.

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av sameiet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene.

Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Styret og forretningsførers ansvar for årsregnskapet Styret og forretningsfører (ledelsen) er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til sameiet evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet.

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.

For videre beskrivelse av revisors oppgaver og plikter vises det til: https://revisorforeningen.no/revisjonsberetninger BDO AS Hans Petter Urkedal statsautorisert revisor (elektronisk signert)

BDO AS, et norsk aksjeselskap, er deltaker i BDO International Limited, et engelsk selskap med begrenset Side 1 av 1 ansvar, og er en del av det internasjonale nettverket BDO, som består av uavhengige selskaper i de enkelte land. Foretaksregisteret: NO 993 606 650 MVA. Vedlegg 1 11 av 23 Årsregnskap 2024 - Victoriagården.pdf

Penneo Dokumentnøkkel: 7ZDOQ-8TMOA-EOW0F-AWXTV-EG1SD-E0BHH

Grunnlag for konklusjonen

EIERSEKSJONSSAMEIET VICTORIAGÅRDEN ORG.NR. 993 034 126, KUNDENR. 2915 RESULTATREGNSKAP Note

Regnskap 2024

Regnskap 2023

Budsjett 2024

Budsjett 2025

2

4 869 176 63 881 29 221 4 962 277

4 617 570 90 591 34 345 4 742 505

4 856 000 0 35 000 4 891 000

5 408 000 0 35 000 5 443 000

-43 781 -275 000 -12 803 -170 473 -98 951 -1 607 074 -382 840 -910 537 -1 109 529 -122 447 -764 507 -5 497 942

-32 318 -150 000 -16 825 -162 118 -46 330 -945 931 -360 249 -738 571 -1 205 417 -117 683 -761 557 -4 536 999

-33 025 -150 000 -22 000 -176 000 -25 000 -1 380 000 -400 000 -830 000 -1 100 000 -122 000 -810 500 -5 048 525

-51 000 -275 000 -23 000 -179 000 -90 000 -1 540 000 -450 000 -954 000 -850 000 -127 000 -835 000 -5 374 000

-535 665

205 506

-157 525

69 000

52 080 -6 005 46 075

33 243 -6 000 27 243

0 -4 000 -4 000

0 -4 000 -4 000

ÅRSRESULTAT

-489 590

232 749

-161 525

65 000

Overføringer: Til opptjent egenkapital Fra opptjent egenkapital

0 -489 590

232 749 0

DRIFTSINNTEKTER: Innkrevde felleskostnader Ladeinntekter EL-bil Andre inntekter SUM DRIFTSINNTEKTER DRIFTSKOSTNADER: Personalkostnader Styrehonorar Revisjonshonorar Forretningsførerhonorar Konsulenthonorar Drift og vedlikehold Forsikringer Kommunale avgifter Energi/fyring TV-anlegg/bredbånd Andre driftskostnader SUM DRIFTSKOSTNADER

3

4 5 6 7 8 9 10 11

DRIFTSRESULTAT FINANSINNTEKTER/-KOSTNADER: Finansinntekter 12 Finanskostnader 13 RES. FINANSINNT./-KOSTNADER

Vedlegg 1

12 av 23 Transaksjon 09222115557540744773

Årsregnskap 2024 - Victoriagården.pdf Signert AEB, ES, EAM, SAH, SW

EIERSEKSJONSSAMEIET VICTORIAGÅRDEN ORG.NR. 993 034 126, KUNDENR. 2915 BALANSE Note

2024

2023

14

300 300

300 300

415 169 41 180 0 12 398 225 019 0 1 073 295 309 949 2 077 010

20 756 38 814 44 632 0 1 429 391 4 350 1 035 857 0 2 573 799

2 077 310

2 574 099

1 507 004 1 507 004

1 996 594 1 996 594

110 009 459 740 0 69 0 488 570 306

46 024 474 805 0 5 730 49 858 1 088 577 505

2 077 310 0 0

2 574 099 0 0

EIENDELER ANLEGGSMIDLER Aksjer og andeler SUM ANLEGGSMIDLER OMLØPSMIDLER Restanser felleskostnader/kundefordringer Forskuddsbetalte kostnader Andre kortsiktige fordringer Energiavregning Driftskonto OBOS-banken Skattetrekkskonto OBOS-banken Sparekonto OBOS-banken Sparekonto OBOS-banken II SUM OMLØPSMIDLER

15

SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Opptjent egenkapital SUM EGENKAPITAL

16

GJELD KORTSIKTIG GJELD Forskuddsbetalte felleskostnader Leverandørgjeld Kassekreditt (totalt innvilget kreditt kr 500 000) Skyldige offentlige avgifter Energiavregning Annen kortsiktig gjeld SUM KORTSIKTIG GJELD

17 18

SUM EGENKAPITAL OG GJELD Pantstillelse Garantiansvar Bærum, 05.03.2025 Styret i Eierseksjonssameiet Victoriagården Arne Erikssønn Blakstad/s/

Erling Skovli/s/

Stig Albert Henriksen/s/

Sindre Wesseltoft/s/

Vedlegg 1

13 av 23 Transaksjon 09222115557540744773

Eli Aadde Marthinsen/s/

Årsregnskap 2024 - Victoriagården.pdf Signert AEB, ES, EAM, SAH, SW

NOTE: 1 REGNSKAPSPRINSIPPER Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk for små foretak.

INNTEKTER Inntektene inntektsføres etter opptjeningsprinsippet.

HOVEDREGEL FOR KLASSIFISERING OG VURDERING AV EIENDELER OG GJELD Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmidler/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til anskaffelseskost. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Andre varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid.

FORDRINGER Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene.

SKATTETREKKSKONTO Selskapet har egen separat skattetrekkskonto i OBOS-banken. Innskuddet tilhører myndighetene og kan ikke disponeres fritt.

NOTE: 2 INNKREVDE FELLESKOSTNADER Felleskostnader Seksjonert lokale Garasje Garasje Næring TV/Internett SUM INNKREVDE FELLESKOSTNADER

3 563 616 674 760 359 612 151 200 119 988 4 869 176

NOTE: 3 ANDRE INNTEKTER Portåpner Viderefakturering av kostnader, snømåking Opprydding kundereskontro SUM ANDRE INNTEKTER

14 300 14 526 394 29 221

NOTE: 4 PERSONALKOSTNADER Ordinær lønn, fast ansatte Påløpte feriepenger Arbeidsgiveravgift SUM PERSONALKOSTNADER Det har gjennomsnittlig vært sysselsatt under 0,75 årsverk i selskapet gjennom året.

Vedlegg 1

14 av 23 Transaksjon 09222115557540744773

-3 900 -488 -39 393 -43 781

Årsregnskap 2024 - Victoriagården.pdf Signert AEB, ES, EAM, SAH, SW

Selskapet er ikke pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon.

Vedlegg 1

15 av 23 Transaksjon 09222115557540744773

Årsregnskap 2024 - Victoriagården.pdf Signert AEB, ES, EAM, SAH, SW

NOTE: 5 STYREHONORAR Honorar til styret gjelder for perioden 2023/2024, og er på kr 275 000.

I tillegg har styret fått dekket bevertning for kr 6 300, jf. noten om andre driftskostnader.

NOTE: 6 REVISJONSHONORAR Revisjonshonoraret er i sin helhet knyttet til revisjon og beløper seg til kr 12 803.

NOTE: 7 KONSULENTHONORAR Juridisk bistand Tilleggstjenester, OBOS Eiendomsforvaltning AS Andre konsulenthonorarer, EVOTEK AS SUM KONSULENTHONORAR

-34 844 -41 007 -23 100 -98 951

NOTE: 8 DRIFT OG VEDLIKEHOLD Drift/vedlikehold bygninger Drift/vedlikehold VVS Drift/vedlikehold elektro Drift/vedlikehold utvendig anlegg Drift/vedlikehold heisanlegg Drift/vedlikehold fyringsanlegg Drift/vedlikehold brannsikring Drift/vedlikehold ventilasjonsanlegg Drift/vedlikehold garasjeanlegg Egenandel forsikring SUM DRIFT OG VEDLIKEHOLD

-227 375 -142 020 -270 829 -29 198 -395 768 -20 671 -67 848 -283 280 -160 084 -10 000 -1 607 074

NOTE: 9 KOMMUNALE AVGIFTER Vann- og avløpsavgift Renovasjonsavgift SUM KOMMUNALE AVGIFTER

-607 909 -302 628 -910 537

NOTE: 10 ENERGI/FYRING Elektrisk energi Gass Fjernvarme SUM ENERGI / FYRING

Vedlegg 1

-370 344 -3 601 -735 585 -1 109 529

16 av 23 Transaksjon 09222115557540744773

Årsregnskap 2024 - Victoriagården.pdf Signert AEB, ES, EAM, SAH, SW

NOTE: 11 ANDRE DRIFTSKOSTNADER Lokalleie Container Skadedyrarbeid/soppkontroll Annen leiekostnad Lyspærer og sikringer Vaktmestertjenester Renhold ved firmaer Snørydding Gressklipping Andre fremmede tjenester Trykksaker Andre kostnader tillitsvalgte Kontingenter Bank- og kortgebyr Øreavrunding Velferdskostnader SUM ANDRE DRIFTSKOSTNADER

-4 410 -18 350 -9 849 -4 890 -27 062 -381 080 -241 405 -17 650 -31 075 -4 865 -129 -6 300 -9 900 -4 535 105 -3 113 -764 507

NOTE: 12 FINANSINNTEKTER Renter av konti i OBOS-banken Renter av for sent innbetalte felleskostnader SUM FINANSINNTEKTER

51 354 726 52 080

NOTE: 13 FINANSKOSTNADER Andre rentekostnader Renter og provisjon på kassekreditt SUM FINANSKOSTNADER

-1 000 -5 005 -6 005

NOTE: 14 AKSJER OG ANDELER Andel i Asker og Bærum Boligbyggelag BA SUM AKSJER OG ANDELER

300 300

NOTE: 15 ENERGIAVREGNING INNTEKTER Forskuddsinnbetalinger (a konto, varme) Forskuddsinnbetalinger (a konto, gass) Avregning 1 halvår 2024, gjort opp i jan 2025 SUM INNTEKTER

-733 824 -99 540 -141 763 -975 127

KOSTNADER Administrasjon Fjernvarme Gass

138 236 592 684 80 965

Vedlegg 1

17 av 23 Transaksjon 09222115557540744773

Årsregnskap 2024 - Victoriagården.pdf Signert AEB, ES, EAM, SAH, SW

Faktura fra Bravida Norge AS SUM KOSTNADER

Vedlegg 1

175 640 987 525

18 av 23 Transaksjon 09222115557540744773

Årsregnskap 2024 - Victoriagården.pdf Signert AEB, ES, EAM, SAH, SW

SUM ENERGIAVREGNING 12 398 Oppstillingen ovenfor viser hvilke energikostnader som avregnes etter hver enkelts forbruk.

For å dekke de løpende kostnadene, krever selskapet inn et forskuddsbeløp fra hver enkelt.

På fastsatte frister, blir deretter inntektene avregnet mot kostnadene. For lite innbetalt blir krevd inn, og for mye innbetalt blir tilbakebetalt. På den måten betaler hver enkelt kun for sitt eget forbruk.

Ettersom disse inntektene og kostnadene avregnes etter hver enkelts forbruk, blir de bokført i balansen, og ikke via resultatregnskapet. De påvirker derfor likviditeten, og ikke resultatet.

NOTE: 16 EGENKAPITAL INTERN FORDELING AV EGENKAPITAL IB Endringer UB Akkumulert egenkapital andel bolig 1 189 849 -731 115 458 734 Akkumulert egenkapital andel næring 806 745 241 525 1 048 270 SUM EGENKAPITAL 1 996 594 -489 590 1 507 004 Det er en internfordeling grunnet avdeligsregnskap og fordelingen kan avvike fra den tinglyste sameie-brøken.

NOTE: 17 SKYLDIGE OFFENTLIGE AVGIFTER Skyldig arbeidsgiveravgift SUM SKYLDIGE OFFENTLIGE AVGIFTER

-69 -69

NOTE: 18 ANNEN KORTSIKTIG GJELD Skyldig feriepenger SUM ANNEN KORTSIKTIG GJELD

-488 -488

Vedlegg 1

19 av 23 Transaksjon 09222115557540744773

Årsregnskap 2024 - Victoriagården.pdf Signert AEB, ES, EAM, SAH, SW

EIERSEKSJONSSAMEIET VICTORIAGÅRDEN ORG.NR. 993 034 126, KUNDENR. 2915 RESULTATREGNSKAP NÆ2915

BO2915

Samlet

DRIFTSINNTEKTER:

Innkrevde felleskostnader Ladeinntekter EL-bil Andre inntekter

826 464 0 0 826 464

4 042 712 63 881 29 221 4 135 813

SUM DRIFTSKOSTNADER

-4 209 -23 250 -2 232 -29 714 -17 440 -156 865 -14 548 -109 677 -165 463 0 -69 976 -593 374

-39 571 -43 781 -251 750 -275 000 -10 572 -12 803 -140 760 -170 473 -81 511 -98 951 -1 450 208 -1 607 074 -368 292 -382 840 -800 860 -910 537 -944 066 -1 109 529 -122 447 -122 447 -694 531 -764 507 -4 904 568 -5 497 942

DRIFTSRESULTAT:

233 090

-768 755

-535 665

9 552 -1 117 8 435

42 528 -4 888 37 640

52 080 -6 005 46 075

241 525

-731 115

-489 590

SUM DRIFTSINNTEKTER

4 869 176 63 881 29 221 4 962 277

DRIFTSKOSTNADER:

Personalkostnader Styrehonorar Revisjonshonorar Forretningsførerhonorar Konsulenthonorar Drift og vedlikehold Forsikringer Kommunale avgifter Energi/fyring TV-anlegg/bredbånd Andre driftskostnader

FINANSINNTEKT/KOSTNAD

Finansinntekter Finanskostnader RES. FINANSINNT./-KOSTNADER

RESULTAT

Vedlegg 2

20 av 23

2915 Avdelingsregnskap 2024.pdf

Innstilling fra Valgkomiteen – Årsmøtet 26.3.2025

Styreleder: Roger Wilhelm Weidal – velges for 1 år (2025-2026) Styremedlem: Stig Albert Henriksen- velges for 2 år (2025-2027) Styremedlem: Erling Skovli ( AVA`s representant) velges for 2 år (2025-2027) Styremedlem: Eli Aadde Marthinsen er valgt for 2 år ( 2024 -2026) Styremedlem: Sindre Wesseltoft er valgt for 2 år ( 2024 -2026) Varamedlem: Bernt August Nissen velges for 1 år (2025-2026) Varamedlem: Hans Christian Steenstrup velges for 1 år (2025-2026) Valgkomite: Engel-Marie Theisen velges for 1 år (2025-2026) Valgkomite: (søker fortsatt etter en representant for 2025-2026) Mvh Valgkomiteen Sandvika 18.2.2025 Britta Iversen Elisabeth Høstad

Vedlegg 3

21 av 23

Valgkomite innstilling til Årsmøte.pdf

Deltagelse på årsmøte 2025 Årsmøtet avholdes 26.03.25 Selskapsnummer: 2915 Selskapsnavn: EIERSEKSJONSSAMEIET VICTORIAGÅRDEN BRUK BLOKKBOKSTAVER Leilighetsnummer:

Navn på eier(e):

Signatur:

Fullmakt Eier kan møte ved fullmektig. En fullmakt kan trekkes tilbake når som helst.

Eier gir herved fullmakt til: Fullmektigens navn:

22 av 23

OBOS Eiendomsforvaltning AS Hammersborg torg 1 Postboks 6668, St. Olavs plass 0129 Oslo Telefon: 22 86 55 00 www.obos.no E-post: oef@obos.no Ta vare på dette heftet, du kan få bruk for det senere, f.eks ved salg av boligen.

VEDTEKTER FOR EIERSEKSJONSSAMEIET VICTORIAGÅRDEN Fastsatt 13.09.2006 med revisjoner 19.12.2007 og 20.05.2008 av Veidekke Eiendom AS (i vedtektene benevnt Utbygger) for bruk ved seksjoneringen av eiendommen gnr. 7, bnr. 39, i medhold av lov om eierseksjoner 23. mai 1997, nr. 31. Eiendommen ble reseksjonert 04.11.08.

Endret på konstituerende årsmøte 13.08.2008.

Endret på ordinært årsmøte 15.04.2009, 14.04.11, 12.04.16 og 18.04.18 Sist endret på ordinært årsmøte 22.06.2020

§ 1. EIENDOMMEN - FORMÅL Eierseksjonssameiet (heretter sameiet) omfatter gnr. 7, bnr. 39, i Bærum kommune med påstående bygninger.

Sameiets navn er Eierseksjonssameiet Victoriagården.

Sameiet har som formål å ivareta seksjonseiernes fellesinteresser og administrasjonen av eiendommen med fellesanlegg av enhver art.

§ 2. ORGANISERINGEN AV SAMEIET Sameiet består av 99 boligseksjoner, parkeringskjeller i to plan, forretninger og kontorer fordelt på en felles bebyggelse (parkeringskjelleren) under bakkenivå og flere bygninger over bakkenivå. Parkeringskjeller, forretninger og kontorer skal hver utgjøre en eller flere seksjoner (i eierseksjonslovens terminologi med fellesbetegnelsen næringsseksjoner). Alle seksjonseiere er deltagere i sameiet. Seksjonen kan ikke skilles fra deltagerinteressen i sameiet.

Reseksjonering/oppdeling av næringsseksjoner til flere seksjoner enn i opprinnelig seksjoneringsbegjæring kan ikke nektes av eierne av boligseksjonene. Ved eventuell reseksjonering skal de rettigheter/forpliktelser som i disse vedtekter er gitt næringsseksjonene vedtektsmessig fordeles mellom de enkelte nye næringsseksjoner, og de øvrige seksjonseier(e) er forpliktet til å medvirke til slik vedtektsendring.

Eierskifte og utleie av seksjon må meldes til sameiets styre eller den styret anviser for registrering, og sameiet kan fastsette et gebyr for notering av eierskifte.

Sameiebrøkene bygger på bruksenhetens areal (BRA), eksklusive tilleggsareal.

§ 3. RETTSLIG RÅDERETT - SAMEIETS PANTERETT Til hver sameieandel er knyttet rett til eksklusiv bruk av en seksjon (enerett til bruk av en bruksenhet bolig/næringsareal med evt. tilleggsareal). Denne bruksrett følger sameieandelen og kan ikke skilles fra denne. Heller ikke på annen måte kan rettigheter i sameiet skilles for særskilt overdragelse eller bruk ut over det som måtte fremgå av disse vedtekter.

Hver seksjonseier har full disposisjonsrett over sin eierandel, herunder rett til salg, utleie og pantsettelse, så langt slike transaksjoner ikke kommer i strid med disse vedtekter eller gjeldende lovgivning.

Korttidsutleie av hele boligseksjonen i mer enn 60 døgn årlig er ikke tillatt. Med korttidsutleie menes utleie i

inntil 30 døgn sammenhengende. Ved korttidsutleie gjennom virksomheter som tilrettelegger slik utleie, plikter den enkelte seksjonseier å gi melding om at slik utleie er etablert. Seksjonseieren er ansvarlig overfor sameiet og de øvrige seksjonseiere for skader som utleieren og/eller leietakerne påfører sameiet eller øvrige seksjonseiere.

Boder og parkeringsplasser er tilleggsareal til den enkelte seksjon, slik det fremkommer av oppdelingsbegjæringen. Bruksrett til bod og parkeringsplass(er) som er tilleggsareal kan for boligseksjonene kun overdras sammen med hele boligseksjonen. Ved utleie av bod eller parkeringsplass skal utleier så snart utleieforholdet er etablert, sende skriftlig melding til sameiets styre om hvem som leier boden eller parkeringsplassen.

Til noen deler av fellesarealene skal det være enerett til bruk for nærmere angitte seksjonseiere. Enkelte av arealene vil bli søkt lagt inn i de angitte seksjonene, eventuelt som tilleggsareal. Eneretten gjelder uavhengig av om arealet er innenfor seksjonen eller tilleggsareal, og da med hjemmel i eierseksjonsloven (els.) § 25 sjette ledd. Der en eller flere seksjonseiere er gitt en enerett til bruk av areal skal alle kostnader til drift og vedlikehold av dette arealet dekkes av vedkommende seksjon(er).   

Boligseksjonene skal ha enerett til bruk av trappeoppganger for boligene med heiser, herunder tekniske anlegg, ventilasjonsanlegg og andre tekniske anlegg for betjening av boligene, samt fasader som tilhører boligseksjonene.

Kontorseksjonen(e) skal ha enerett til bruk av trappeoppgang(er) for kontorene med heiser, herunder tekniske anlegg, ventilasjonsanlegg og andre tekniske anlegg for betjening av kontorene, samt fasader som tilhører kontorseksjonene.

Forretningsseksjonen(e) skal ha enerett til bruk av tekniske anlegg for betjening av forretningene, samt forretningenes fasader.

Sameiet har panterett i hver seksjon for krav mot seksjonseieren som følge av sameieforholdet, jf. eierseksjons-loven § 31. Pantekravets størrelse utgjør det beløp for hver bruksenhet som - dersom ikke lovgivningen anviser et høyere beløp - svarer til to ganger folketrygdens grunnbeløp på det tidspunkt da tvangsdekning besluttes gjennomført.

§ 4. FELLESKOSTNADER OG VEDLIKEHOLD 4.1 Vedlikehold Hver seksjonseier er forpliktet til å bekoste alt innvendig vedlikehold i sin seksjon med tilleggsareal.

Med innvendig vedlikehold forstås blant annet oppussing, istandsettelse og fornyelse av maling, tapet, gulv, tak, innvendige vegger, låser, nøkler, elektriske ledninger med tilbehør fra og med bruksenhetens sikringsboks, varmtvannsbereder i bolig, vannkraner, servanter og annet sanitærutstyr. Dette gjelder også ledninger og innretninger som seksjonseieren selv har satt opp.

Seksjonseieren skal vedlikeholde våtrom slik at lekkasjer unngås. Videre omfatter vedlikeholdsplikten vannog fuktsperrer i våtrom og vann- og avløpsledninger fra forgreiningspunktet på hovedledningsnettet.

Seksjonseieren skal rense sluk og holde avløpsrør åpne frem til fellesledningen. Vedlikeholdsplikten omfatter ikke utskiftning av sluk. Reparasjon eller utskifting av rør og ledninger som er bygget inn i bærende konstruksjon er sameiet ansvarlig for. Innkassing og andre hindringer utført av nåværende eller tidligere seksjonseiere, fritar ikke for seksjonseierens vedlikeholdsplikt.

Seksjonseieren er ansvarlig for innvendig vedlikehold av dører og vinduer som vender ut mot fellesareal, samt utskifting av selve vindusruten. Utskifting og utvendig vedlikehold av vinduer og dører er sameiet ansvarlig for.

Vedlikeholdsplikten omfatter også renhold av den indre del av balkongen, inkludert sluk/avløp.

Seksjonseieren er ansvarlig for at bruksenheten er utstyrt med påbudt brannvernutstyr, og at dette fungerer og er i forskriftsmessig stand.

Unnlatelse av å foreta det vedlikehold som er nødvendig for å bevare eiendommens verdi, eller å avverge ulemper, er å anse som mislighold av seksjonseierens forpliktelser overfor sameiet.

Alt arbeid som påhviler seksjonseieren skal utføres i samsvar med de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter. Seksjonseieren er ansvarlig for at dette blir gjort.

Vedlikehold av fellesarealer som ikke omfattes av bruksenerett eller som i disse vedtekter ikke er gitt andre særskilte bestemmelser for, skal forestås av sameiet, og kostnadene fordeles mellom seksjonseierne slik det fremgår av pkt. 4.2.

Styret kan gi påbud om vedlikeholdsarbeider der dette er påkrevd av grunner som vedrører felles interesser, eller som direkte berører en annen seksjonseier.

4.2 Fellesutgifter Fellesutgifter er utgifter ved eiendommen som ikke er knyttet til den enkelte bruksenhet (hoveddel og tilleggsdel).

Fellesutgiftene skal fordeles etter følgende prinsipper:  



Boligseksjonene betaler fellesutgifter etter en fellesutgiftsbrøk basert på summen av arealet (sameiebrøken) for alle seksjonene. Boligseksjonene betaler alene for renhold og vedlikehold av innvendige fellesarealer som kun tjener til boligseksjonenes bruk.

Næringsseksjoner betaler fellesutgifter arealbasert, men med 50 % av det beløp en tilsvarende boligseksjon skulle betalt. I tillegg betaler disse næringsseksjoner på individuell basis alt vedlikehold (herunder utskiftning) av fasaden utenfor vedkommende seksjon og i samme etasjeplan som denne. Med fasaden menes så vel dører, som vinduer og andre fasadeelementer. Ved fastsettelsen av andelen på 50 % er det tatt hensyn til at disse næringsseksjonene i tillegg er med på å betale for vedlikehold av hele bebyggelsen. Disse næringsseksjonene betaler alene for renhold og vedlikehold av innvendige fellesarealer som kun tjener til disse næringsseksjonenes bruk.

Næringsseksjoner som driver virksomhet som innebærer høyere forsikringspremie for sameiets huseierforsikring enn boligbruk, betaler denne forhøyede forsikringspremie. Hver enkelt næringsseksjon besørger og betaler også vedkommende seksjons avfallsfjerning, vannforbruk (om dette utlignes etter måling av forbruk) og drift og vedlikehold av tekniske anlegg for vedkommende seksjon/seksjonstype. Dersom offentlige bestemmelser eller praktiske forhold tilsier det kan sameiet bestemme at det selv vil håndtere også næringsseksjonenes avfall. I så tilfelle betaler næringsseksjonene sameiets tilleggskostnader ut over gjennomsnittet av et tilsvarende boligareals renovasjonskostnader. Kostnader for den type næringsseksjoner som følger av dette punkt og som ikke besørges/dekkes individuelt av en enkelt næringsseksjon, fordeles mellom disse arealmessig etter eierbrøk.

For parkeringsplassene - enten disse utgjør en eller flere seksjoner, tilleggsareal til annen seksjon eller der bruksretten følger av disse vedtekter - betales fellesutgifter basert på en gjennomsnittstørrelse på 15 m² pr. plass og der det for disse 15 m² betales 50 % av et tilsvarende areal i en boligseksjon.

Utgifter knyttet til de arealer som en seksjonseier har bruksmessig enerett til og som ikke måtte være nevnt særskilt ovenfor, betales av den seksjonseier som har vedkommende enerett. Dette gjelder alle utgifter til drift, vedlikehold og fornyelse av disse arealer. For seksjonseiere med takterrasse gjelder denne plikten likevel bare så langt at den tilsvarer forpliktelsene som gjelder for de ordinære balkongene i sameiet. Utover dette er vedlikehold og fornyelse sameiets ansvar.

4.3 A konto innbetaling/vedlikeholdsfond Det skal innkreves et månedlig eller kvartalsvis beløp (forskudd a konto i henhold til budsjett) fra den enkelte seksjonseier til dekning av løpende fellesutgifter og fremtidige vedlikeholdskostnader mv.

Sameiet skal ha et vedlikeholdsfond. Årsmøtet vedtar hvert år hvor stort beløp som skal avsettes til/belastes fondet.

4.4 Bygningsmessige arbeider Utskiftning av vinduer og dører, oppsetting av markiser, endring av fasadekledning, endring av utvendige farger etc. kan bare skje etter samtykke fra sameiet.

Tilbygg/påbygg og andre arbeider som skal meldes til bygningsmyndighetene, må søkes skriftlig til styret og godkjennes av sameiet før byggemelding kan sendes.

Andre byggearbeider/utskiftninger skal skriftlig varsles til styret.

4.5 Forsikring Styret plikter å holde sameiets bygningsmasse forsikret på en tilfredsstillende måte.

Seksjonseieren skal betale egenandel ved forsikringsskader der sameiets forsikring benyttes på skader som ligger under seksjonseierens vedlikeholdsansvar. Seksjonseieren er i disse tilfellene også ansvarlig for tap som ikke dekkes av sameiets forsikring som følge av helt eller delvis avkortning eller avslag på grunn av seksjonseierens forhold.

Krav på betaling av egenandel dekkes av sameiets legalpanterett.

Bestemmelsen her påvirker ikke sameiets rett til å kreve erstatning fra seksjonseieren for øvrig.

4.6 Andre bestemmelser Ved eierskifte er erverver av seksjonen ansvarlig for felleskostnader fra det tidspunkt seksjonen er overtatt.

Tidligere eier er ansvarlig for felleskostnadene inntil ny eiers overtagelsestidspunkt. Imidlertid, hvis tidligere eier ikke meddeler styret/forretningsfører om overtagelsestidspunkt før etter den datoen for overtagelse som er avtalt mellom selger og erverver er selger av seksjonen ansvarlig for felleskostnadene frem til melding om overtagelse av seksjonen er meldt inn til styret/forretningsfører.

Frakopling eller manipulering av teller på gasspeis er ulovlig og kan føre til rettsforfølgelse.

For sameiets ansvar og forpliktelser overfor utenforstående hefter den enkelte seksjonseier i forhold til sameiebrøk.

§ 5. BRUKEN AV BRUKSENHETENE OG FELLESAREAL 5.1 Generelle bestemmelser Den enkelte seksjonseier har enerett til bruk av sin bruksenhet og rett til å nytte fellesarealene til det de er beregnet eller vanlig brukt til.

Bruksenheten og fellesarealene kan bare brukes i samsvar med formålet, og må ikke benyttes slik at det er til unødig eller urimelig ulempe for brukerne av de øvrige seksjoner. Fellesanleggene må ikke nyttes slik at andre brukere unødig eller urimelig hindres i den bruk av anleggene som er avtalt eller forutsatt.

En seksjonseier kan med samtykke fra styret anlegge ladepunkt for elbil og ladbare hybrider i tilknytning til en parkeringsplass seksjonen disponerer, eller andre steder som styret anviser. Styret kan bare nekte å samtykke dersom det foreligger en saklig grunn, jf. esl. § 25 første ledd.

En seksjonseier kan med samtykke fra styret gjennomføre tiltak på fellesarealene som er nødvendige på grunn av seksjonseierens eller husstandsmedlemmenes nedsatte funksjonsevne. Styret kan bare nekte å samtykke dersom det foreligger saklig grunn.

Parkeringsplasser som i vedtak etter plan- og bygningsloven er krevet opparbeidet til bruk av personer med nedsatt funksjonsevne, skal gjøres tilgjengelige for disse gjennom en bytteordning eller på annen måte. En seksjonseier med nedsatt funksjonsevne kan kreve at styret pålegger en seksjonseier uten behov for en

tilrettelagt plass å bytte parkeringsplass, jfr. Esl §26,2. ledd. Bytteretten gjelder bare dersom seksjonseieren med nedsatt funksjonsevne allerede disponerer en parkeringsplass i sameiet. Retten til å bruke en tilrettelagt plass varer så lenge et dokumentert behov er til stede.

Endring av bruken fra boligformål til annet formål eller omvendt må ikke foretas uten reseksjonering etter eierseksjonsloven § 21 annet ledd.

Hver seksjonseier plikter å overholde bestemmelsene som følger av oppdelingsbegjæringen, lov om eierseksjoner, disse vedtekter samt generelle ordensregler fastsatt av årsmøtet og pålegg gitt av sameiets styre i henhold til disse hjemler.

Både utvendige og innvendige bygningsmessige forandringer eller installasjoner skal meldes til styret.

Ledninger, rør og lignende nødvendige installasjoner kan føres gjennom bruksenheten hvis det ikke er til vesentlig ulempe for seksjonseieren. Seksjonseieren skal gi adgang til bruksenheten for nødvendig ettersyn og vedlikehold av installasjonene.

5.2 Særskilte bestemmelser om bruksrett Av fellesarealet i kjellerplanene U1 og U2 har naboeiendommen gnr. 7, bnr. 17, i henhold til reguleringsbestemmelsene for sameiets eiendom fra det tidspunkt naboeiendommen er utbygget ytterligere slik at de 15 parkeringsplasser offentligrettslig er krevet disponible en bruksrett til disse 15 parkeringsplasser. De 15 parkeringsplassene er i hovedsak plassert ved innkjøringspartiet, og er markert på tegning vedlagt (og som del av) disse vedtekter.

Bruksretten utgjør en offentligrettslig begrensning i plassenes benyttelse, men gir ikke naboeiendommens eier/bruker(e) noen privatrettslig rett til disponering av plassene, dersom ikke slik privatrettslig rett skulle være etablert av Utbygger. Så lenge Utbygger ikke har etablert noen privatrettslig rett for naboeiendommens eier/bruker(e) til bruk av de 15 plassene disponeres plassene privatrettslig av Utbygger eller ordre.

§ 6. SÆRLIG OM PROFILERING OG BRUK AV NÆRINGSSEKSJONER Eier av næringsseksjoner har anledning til å skilte virksomheten i normalt omfang og slik det måtte tillates av bygningsmyndighetene for å profilere bygget. Foruten den skilting som etableres etter avtale med Utbygger ved første gangs åpning av virksomhet i lokalene, skal evt. ytterligere skilting kun skje på fasaden utenfor og i samme plan som vedkommende seksjon. Skiltingen skal ikke kunne bestå av blinkende lys eller annen belysning som kan sjenere andre seksjonseiere.

Næringsseksjon med utvendig tilleggsareal har overfor sameiet rett til å ha uteservering i slik tilleggsareal.

Hvis slik uteservering skjer er eier av den seksjon som disponerer vedkommende areal forpliktet til å dekke alle de merkostnader dette eventuelt vil medføre for sameiet, herunder - men ikke begrenset til - fjerning av avfall, feiing, renhold osv. Seksjonseieren forplikter seg også til å overholde de regler Bærum kommune og eventuelt øvrige myndigheter til enhver tid har fastsatt for slik virksomhet.

Serveringsvirksomhet ute eller inne skal opphøre senest kl. 23.00.

§ 7. HUSORDENSREGLER Innenfor de rammer som fremgår av vedtektene kan årsmøtet med alminnelig flertall fastsette vanlige ordensregler for bruken av bruksenhetene og eiendommen forøvrig. Ved sameiets etablering (seksjoneringen) har Utbygger fastsatt slike ordensregler som gjelder inntil de eventuelt måtte bli endret i senere årsmøte.

§ 8. MISLIGHOLD. PÅLEGG OM SALG OG KRAV OM FRAVIKELSE

Hvis en seksjonseier til tross for advarsel vesentlig misligholder sine plikter, kan styret pålegge vedkommende å selge seksjonen, jf. eierseksjonsloven § 38. For utleiet/utlånt bruksenhet er seksjonseieren ansvarlig for leietagerens bruk av seksjonen, og brukerens forhold vil derfor kunne innebære seksjonseierens mislighold uansett om seksjonseieren personlig kan bebreides eller ikke.

Advarsel skal gis skriftlig og opplyse om at vesentlig mislighold gir styret rett til å kreve seksjonen solgt.

Pålegget om salg skal gis skriftlig og opplyse om at seksjonen kan kreves solgt ved tvangssalg hvis pålegget ikke er etterkommet innen en frist som ikke skal settes kortere enn seks måneder fra pålegget er mottatt.

Medfører seksjonseierens/brukerens oppførsel fare for ødeleggelse eller vesentlig forringelse av eiendommen eller er seksjonseierens/brukerens oppførsel til alvorlig plage eller sjenanse for eiendommens øvrige brukere, kan sameiets styre kreve fravikelse av seksjonen etter tvangsfullbyrdelseslovens kapittel 13, jf. Esl § 39 § 9. STYRET Sameiet skal ha et styre som skal bestå av en leder og fire andre styremedlemmer, samt inntil to varamedlemmer (det siste etter årsmøtets bestemmelse hvert enkelt år). Styreleder velges særskilt for ett år.

Styremedlemmene velges for to år og eventuelle varamedlemmer for ett år. Kun fysiske personer kan være styremedlemmer.

Styret skal sørge for vedlikehold og drift av eiendommen, og ellers sørge for forvaltningen av sameiets anliggender i samsvar med lov, vedtekter og vedtak i årsmøtet. Styret har herunder i samsvar med lov om eierseksjoner kompetanse til å treffe alle bestemmelser som ikke i loven eller vedtektene er lagt til andre organer.

Avgjørelser som kan tas av et vanlig flertall i årsmøte, kan også tas av styret om ikke annet følger av lov eller vedtekter eller årsmøtets vedtak i det enkelte tilfelle.

Styret kan treffe vedtak når minst fire medlemmer er tilstede. Vedtak treffes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet, gjør møtelederens stemme utslaget.

Et styremedlem kan ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av noe spørsmål som medlemmet selv, eller nærstående, har en framtredende personlig eller økonomisk særinteresse i.

I felles anliggender forplikter styreleder og ett styremedlem i fellesskap sameiet og har signaturrett.

Styret kan kommunisere med alle seksjonseierne og leierne elektronisk. Det er den enkelte seksjonseiers/leiers ansvar at styret har rett elektronisk adresse. For de som ikke har oppgitt noen elektronisk adresse til styret, vil kommunikasjonen skjer pr. post. § 10. ÅRSMØTET Sameiets øverste myndighet utøves av årsmøtet. Ordinært årsmøte holdes hvert år innen utgangen av juni.

Innkallingen skjer skriftlig med minst 8 dagers, høyst 20 dagers varsel. Styret skal på forhånd varsle seksjonseierne om dato for møtet og om siste frist for innlevering av saker som ønskes behandlet.

Ekstraordinært årsmøte skal holdes når styret finner det nødvendig, eller når minst to seksjonseiere som til sammen har minst en tiendedel av stemmene, krever det og samtidig oppgir hvilke saker de ønsker behandlet. Ekstraordinært årsmøte skal innkalles av styret med minst 8, høyst 20 dagers varsel. Når styret finner det nødvendig kan det innkalles med kortere varsel på minst 3 dager.

Innkalling til årsmøte skjer skriftlig og skal bestemt angi de saker som skal behandles på møtet.

Som skriftlig regnes også elektronisk kommunikasjon. Seksjonseier plikter å informere styret om sin e-post adresse.

Uavhengig av om det er nevnt i innkallingen skal det ordinære årsmøtet alltid behandle:

  

informasjon fra styret. styrets regnskap for foregående kalenderår til eventuell godkjenning. valg av styremedlemmer.

I årsmøtet har eierne av boligseksjoner stemmerett med én stemme for hver seksjon de eier.

Eierne av næringsseksjoner alene har for hver seksjon en stemmevekt som beregnes slik: Antall bolig- og næringsseksjoner i sameiet multiplisert med seksjonens areal (BRA) (evt. garasjeandel unntatt) dividert med det totale areal (BRA) av boligseksjonene og næringsseksjoner.

Seksjonseieren har rett til å møte ved fullmektig. Fullmektigen skal legge frem skriftlig og datert fullmakt, og fullmakten anses å gjelde førstkommende årsmøte med mindre annet fremgår. Fullmakten kan når som helst kalles tilbake. Seksjonseieren har rett til å ta med rådgiver. Rådgiveren har bare rett til å uttale seg dersom årsmøtet gir tillatelse.

Ingen kan selv eller ved fullmektig eller som fullmektig delta i avstemning om avtale med seg selv eller nærstående eller om sitt eget eller nærståendes ansvar. Årsmøtet skal ledes av styrelederen med mindre årsmøtet velger en annen møteleder som ikke behøver være seksjonseier.

Med de unntak som følger av lov eller disse vedtekter avgjøres alle saker med alminnelig (simpelt) flertall av de avgitte stemmer. Ved stemmelikhet foretas loddtrekning.

Det kreves 2/3 flertall av de avgitte stemmer til vedtak om: 1. Ombygging, påbygging eller endringer av bebyggelsen eller tomten som etter forholdene i sameiet går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold.

2. Omgjøring av fellesarealer til nye bruksenheter eller utvidelse av eksisterende bruksenheter.

3. Salg, kjøp, utleie eller leie av fast eiendom, herunder seksjon i sameiet som tilhører eller skal tilhøre seksjonseierne i fellesskap.

4. Andre rettslige disposisjoner over den faste eiendom som går ut over vanlig forvaltning.

5. Samtykke til endring av formål for en eller flere bruksenheter.

6. Samtykke til reseksjonering som nevnt i eierseksjonsloven § 20 annet ledd, annet punktum.

7. Vedtektsendringer, jf. § 13.

Tiltak som har sammenheng med seksjonseiernes bo- eller bruksinteresser, og som går ut over vanlig forvaltning, og som fører med seg økonomisk ansvar eller utlegg for seksjonseierne i fellesskap på mindre enn fem prosent av de årlige felleskostnadene, besluttes med vanlig flertall av de avgitte stemmene på årsmøtet. Hvis tiltaket fører med seg økonomisk ansvar eller utlegg for seksjonseierne i fellesskap på mer enn fem prosent av de årlige felleskostnadene, kreves det et flertall på minst to tredjedeler av de avgitte stemmene på årsmøtet.

Hvis tiltak etter foregående ledd fører med seg et samlet økonomisk ansvar eller utlegg for enkelte seksjonseiere på mer enn halvparten av folketrygdens grunnbeløp på det tidspunkt tiltaket besluttes, kan tiltaket bare gjennomføres hvis disse seksjonseierne uttrykkelig sier seg enige.

Alle seksjonseiere må, enten på årsmøtet eller på et annet tidspunkt, uttrykkelig si seg enige hvis sameiet skal kunne ta beslutning om a) b) c) d)

salg eller bortfeste av hele eller vesentlige deler av eiendommen, oppløsning av sameiet, tiltak som medfører en vesentlig endring av sameiets karakter, tiltak som går ut over seksjonseiernes bo- eller bruksinteresser, uavhengig av størrelsen på kostnaden som tiltaket medfører, og uavhengig av hvor stort økonomisk ansvar eller utlegg tiltaket medfører for de enkelte seksjonseierne. e) begrensninger i den rettslige rådighet over seksjonen,

f) endring i fordeling av felleskostnader, g) endring i fordeling av inntekter av fellesarealer, h) begrensninger i bruken av næringsseksjoner.

Er en seksjon eiet av flere, kan stemmeretten for seksjonen ikke deles mellom eierne av denne.

Styreleder og forretningsfører plikter å være til stede på årsmøtet, med mindre det er åpenbart unødvendig eller det foreligger gyldig forfall. Revisorer har rett til å være til stede på årsmøtet og rett til å uttale seg.

Det skal under møtelederens ansvar føres protokoll over de saker som behandles, og alle vedtak som treffes av årsmøtet. Protokollen underskrives av møtelederen og minst én av de tilstedeværende seksjonseierne valgt av årsmøtet. Protokollen skal holdes tilgjengelig for seksjonseierne.

§ 11. FORRETNINGSFØRER - REGNSKAP - REVISJON Sameiet skal ha forretningsfører. Styret ansetter forretningsfører og andre funksjonærer i samsvar med lov om eierseksjoner § 61.

Styret skal sørge for ordentlig og tilstrekkelig regnskapsførsel.

Sameiet skal ha statsautorisert eller registrert revisor, som velges av årsmøtet og tjenestegjør inntil ny revisor velges.

§ 12. MINDRETALLSVERN Årsmøtet, styret eller andre som representerer sameiet kan ikke treffe beslutning som er egnet til å gi visse seksjonseiere eller andre en urimelig fordel på andre seksjonseieres bekostning.

§ 13. ENDRINGER I VEDTEKTENE Årsmøtet kan vedta vedtektsendringer med minst 2/3-dels flertall av de avgitte stemmer om ikke lov om eierseksjoner stiller strengere krav. Tilsvarende flertall kreves ved beslutninger av større økonomisk betydning for sameiet.

Følgende beslutninger krever tilslutning fra de seksjonseiere det gjelder: a)

at eierne av bestemte seksjoner skal ha plikt til å holde deler av fellesarealet ved like ut over det som måtte fremgå av disse vedtekter, b) endring av vedtektsbestemte rettigheter tillagt en eller flere seksjoner eller andre, c) endring av reseksjoneringsbestemmelsene i § 2, d) endring av § 13.

§ 14. FORHOLDET TIL EIERSEKSJONSLOVGIVNINGEN For så vidt ikke annet følger av disse vedtekter, eller når vedtektene strider mot eierseksjonsloven, gjelder bestemmelsene i lov om eierseksjoner av 16. juni 2017, eventuelt senere lovgivning som måtte erstatte denne lov.

Husordensregler for Eierseksjonssameiet Victoriagården.

Vedtatt av sameiemøtet 14. April 2010.

1. Målsetting Husordensreglene har til hensikt å skape gode og trygge forhold for alle som bor i Eierseksjonssameiet Victoriagården. Dette vil kunne oppnås dersom reglene blir fulgt og alle opptrer hensynsfullt overfor hverandre og lojalt følger opp de oppfordringer og pålegg som sameiemøtet, styret og vaktmester gir.

2. Generelt Husordensreglene er et supplement til sameiets vedtekter, og beboerne plikter å følge vedtatte husordensregler og er ansvarlig for at de overholdes av husstanden og av dem som gis adgang til seksjonen.

3. Dører og garasjeporter Port til atriet, ytterdører, dører til boder o.l. samt garasjeporter som fører inn til beboernes parkeringsanlegg skal alltid være låst.

4. Ro og orden Seksjonene og fellesarealet må ikke brukes på en slik måte at det er til sjenanse for andre.

Ved grilling på veranda/balkong skal det vises hensyn. Sjenerende røyk og lukt skal unngås.

Trekullgrill er ikke tillatt.

Ved bruk av radio, stereoanlegg e.l., må lydnivå ikke sjenere øvrige beboere.

5. Avfall, aviser o.l.

Alt husholdningsavfall skal pakkes inn før det legges i merkede containere i avfallsrommet.

Aviser/ papp o.l. legges i anviste containere i avfallsrommet. Pappesker skal slås sammen før de kastes i container.

Det er ikke tillatt å legge annet avfall i containerne, og ikke tillatt å hensette møbler, lamper o.l. i avfallsrommet.

6. Renhold Av hensyn til renhold og generell adkomst til fellesarealer, er det ikke anledning til å oppbevare gjenstander i inngangsparti, trappeoppganger eller i øvrige fellesanlegg ut over dørmatter, felles dekorasjoner og hjelpemidler for bevegelseshemmede..

Hensetting av avfall, sko o.l. er ikke tillatt i trappeoppganger/inngangsparti til leilighetene.

7. Husdyr Husdyrhold er tillatt, men eierne må ha kontroll over dyret, og fjerne alle ekskrementer i fellesanlegg. Dyrene må ikke være til sjenanse for andre beboere.

8. Fasader og balkonger Forandring av fasade- eller fargeendringer må ikke utføres uten godkjennelse av styret i sameiet. Dette gjelder også ubehandlet betong.

Det er ikke tillatt med blomsterkasser på utsiden av rekkverket.

Mating av fugler er forbudt.

Det er ikke tillatt å riste matter og lignende fra balkongene.

Spyling av balkongene er forbudt der dette renner ned på underliggende balkonger.

Markiser og solskjerming kan settes opp ihht. bestemmelser etablert av sameiermøtet.

Parabolantenner tillates ikke oppsatt.

9. Utleie- og salg av leilighet Seksjonseier plikter å meddele styret om utleie og salg av seksjon og med angivelse av leietakers/kjøpers navn. Seksjonseier plikter likeledes å gjøre leier og eventuelt ny eier kjent med sameiets vedtekter, husordensregler og andre plikter som følger leiligheten.

10. Atrium, felles uteområde Ved bruk av atriet må det vises hensyn slik at ingen blir unødvendig forstyrret, og at beplantning, lekeapparater, utemøbler o.l. ikke blir ødelagt. Den som ødelegger sameiets eiendeler i atriet vil bli gjort erstatningspliktig.

Sykler skal plasseres i stativ i atriet eller på anvist plass i garasjeanlegg.

11. Røking Det er ikke tillatt å røke i trappeoppganger, heiser, boder og garasjeanlegg.

Sigarettstumper skal ikke kastes på sameiets område.

12. Garasjeanlegg og boder Kjøring på tilkjøringsveien og i selve garasjeanlegget må skje med sakte fart og med stor aktsomhet.

Parkering er kun tillatt på eierens/leierens oppmerkede plass.

Ifølge brannforskriftene er det kun kjøretøyet og kjøretøyets naturlige tilbehør som skal anbringes på garasjeplassen.

Garasjeanlegget tillates ikke benyttet til utførelse av bilreparasjoner eller brannfarlig arbeide av noe slag.

Det er forbudt å lagre brannfarlige væsker eller varer i garasjeanlegget eller i bodene, jfr brannforskriftene.

Tap av portåpner må omgående meldes til ABBL slik at koden slettes.

Det er tillatt å installere elektrisk anlegg i boden etter søknad til styret, under forutsetning av at styret har godkjent dette.

13. Utleie av garasjeplass Garasjeplassene skal brukes til registrerte kjøretøyer. Det er anledning til å leie ut garasjeplass, men p.g.a. adgang til garasjeanlegget gis fortrinnsrett til beboere og næringsseksjonene i sameiet.

Ved utleie av garasjeplass skal man gå frem som følger: 1. Utleier plikter å gjøre ekstern leier kjent med husordensreglene, og med spesiell vekt på det som gjelder for garasjeanlegget.

2. Leietaker får utlevert portåpner fra utleier. Utleier er ene og alene ansvarlig for at portåpner blir tilbakelevert utleier ved leietidens opphør.

14. Plakater og oppslag Det er ikke tillatt å henge opp plakater og oppslag på vegger, dører e.l. Oppsatt oppslagstavle benyttes til oppslag av generell interesse for beboerne.

15. Endring av husordensreglene Endring av husordensreglene må vedtas av sameiemøtet med alminnelig flertall.

Postnummer

1337

Sted

SANDVIKA

Kommunenavn

Bærum

Gårdsnummer

7

Bruksnummer

39

Seksjonsnummer

64

Andelsnummer

—

Festenummer

—

Bygningsnummer

24873560

Bruksenhetsnummer

H0503

Merkenummer

Energiattest-2025-101909

A B C

Energikarakter

Kinoveien 9C

D

D E Lite energieffektiv

Adresse

Energieffektiv

ENERGIATTEST

F G

Høy andel

Lav andel

Oppvarmingskarakter (andel el og fossilt) Dato

03.04.2025

Energimerket angir boligens energistandard.

Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se i figuren. Energimerket symboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter.

Energikarakteren angir hvor energieffektiv boligen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for boligtypen.

Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er boligens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren.

A betyr at boligen er energieffektiv, mens G betyr at

Målt energibruk Brukeren har valgt å ikke oppgi målt energibruk.

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass.

Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass.

Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme.

Om bakgrunnen for beregningene, se www.enova.no/energimerking.

Hvordan boligen benyttes har betydning for energibehovet Energibehovet påvirkes av hvordan man benytter boligen, og kan forklare avvik mellom beregnet og målt energibruk. Gode energivaner bidrar til at energibehovet reduseres. Energibehovet kan også bli lavere enn normalt dersom:

- deler av boligen ikke er i bruk, - færre personer enn det som regnes som normalt bruker boligen, eller - den ikke brukes hele året.

Gode energivaner Ved å følge enkle tips kan du redusere ditt energibehov, men dette vil ikke påvirke boligens energimerke.

Energimerkingen kan kun endres gjennom fysiske endringer på boligen.

Tips 1: Følg med på energibruken i boligen Tips 2: Luft kort og effektivt Tips 3: Redusér innetemperaturen Tips 4: Bruk varmtvann fornuftig

Mulige forbedringer for boligens energistandard Ut fra opplysningene som er oppgitt om boligen, anbefales følgende energieffektiviserende tiltak. Dette er tiltak som kan gi bygningen et bedre energimerke.

Noen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme.

Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering av bygningen eller utskifting av teknisk utstyr.

Tiltaksliste (For full beskrivelse av tiltakene, se Tiltaksliste - vedlegg 1) - Bruk varmtvann fornuftig - Termostat- og nedbørsstyring av snøsmelteanlegg - Utføre service på ventilasjonsanlegg - Skifte til sparepærer på utebelysning Det tas forbehold om at tiltakene er foreslått ut fra de opplysninger som er gitt om boligen. Fagfolk bør derfor kontaktes for å vurdere tiltakene nærmere.

Eventuell gjennomføring av tiltak må skje i samsvar

med gjeldende lovverk, og det må tas hensyn til krav til godt inneklima og forebygging av fuktskader og andre byggskader.

Boligdata som er grunnlag for energimerket Energimerket og andre data i denne attesten er beregnet ut fra opplysninger som er gitt av boligeier da attesten ble registrert. Nedenfor er en oversikt over oppgitte opplysninger, som boligeier er ansvarlig for.

Bygningskategori:

Boligblokker

Bygningstype:

Leilighet

Byggeår

2008

Bygningsmateriale:

Betong

BRA:

84

Ant. etg. med oppv. BRA: 1 Detaljert vegger:

Nei

Detaljert vindu:

Nei

Teknisk installasjon Oppvarming: Gass Fjernvarme Ventilasjon

Balansert ventilasjon

Der opplysninger ikke er oppgitt, brukes typiske standardverdier for den aktuelle bygningstypen. For mer informasjon om beregninger, se https://www.enova.no/energimerking/om-energimerkeordningen/omenergiattesten/beregning-av-energikarakteren/.

Om grunnlaget for energiattesten Oppgitte opplysninger om boligen kan finnes ved å gå inn på www.enova.no/energimerking, og logge inn via ID-porten/Altinn. På siden "Eiendommer" kan du søke opp bygninger og hente fram energiattester som er laget tidligere. For å se detaljer for en bolig hvor det er brukt detaljert registrering må du velge "Gjenbruk"

av aktuell attest under Offisielle energiattester i skjermbildet "Valgt eiendom". Boligeier er ansvarlig for at det blir brukt riktige opplysninger. Eventuelle gale opplysninger må derfor tas opp med selger eller utleier da dette kan ha betydning for prisfastsettelsen.

Det kan når som helst lage en ny energiattest.

Om energimerkeordningen Enova er ansvarlig for energimerkeordingen. Energimerket Spørsmål om energiattesten, energimerkeordningen beregnes på grunnlag av oppgitte opplysninger om eller gjennomføring av energieffektivisering og boligen. For informasjon som ikke er oppgitt, brukes tilskuddsordninger kan rettes til Enova Svarer på typiske standardverdier for den aktuelle bygningstypen tlf. 24 24 08 95 eller svarer@enova.no. fra tidsperioden den ble bygd i. Beregningsmetodene for energikarakteren baserer seg på NS 3031 (https://www.enova.no/energimerking/om-energimerkeordningen/standarder).

Plikten til energimerking er beskrevet i energimerkeforskriften (bygninger).

Nærmere opplysninger om energimerkeordningen kan du finne på www.enova.no/energimerking.

For ytterligere råd og veiledning om effektiv energibruk, vennligst se www.enova.no/hjemme eller ring Enova svarer på tlf. 24 24 08 95.

Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten Brukertiltak Tiltak 1: Bruk varmtvann fornuftig Bytt til sparedusj hvis du ikke har. For å finne ut om du bør bytte til sparedusj eller allerede har sparedusj kan du ta tiden på fylling av ei vaskebøtte; nye sparedusjer har et forbruk på kun 9 liter per minutt. Ta dusj i stedet for karbad.Skift pakning på dryppende kraner.Dersom varmtvannsberederen har nok kapasitet kan temperaturen i berederen reduseres til 70gr.

Tiltak 2: Tiltak utendørs Monter urbryter (koblingsur) på motorvarmeren slik at den ikke står på mer enn nødvendig. Skift til sparepærer.

Sparepærer på 5, 7, 11, 15, og 20 W tilsvarer glødelamper på henholdsvis 25, 40, 60, 75 og 100 W, og de varer dessuten lenger, 8.000-15.000 timer mot 1.000-2.500 timer for glødelamper. Det kan monteres fotocelle på utebelysningen slik at det automatisk går av/på etter dagslyset/mørket. Eller det kan monteres bevegelsessensor slik at lyset kun går på ved bevegelse og slås av automatisk etter forhåndsinnstilt tid. For snøsmelteanlegg som kun er manuelt styrt av/på eller ift. lufttemperatur kan det installeres automatikk slik at snøsmelteanlegget både er temperatur- og nedbørsstyrt dvs. når det registreres nedbør og kulde samtidig.

Tiltak 3: Slå av lyset og bruk sparepærer Slå av lys i rom som ikke er i bruk. Utnytt dagslyset. Bruk sparepærer, spesielt til utelys og rom som er kalde eller bare delvis oppvarmet.

Tiltak 4: Følg med på energibruken i boligen Gjør det til en vane å følge med energiforbruket. Les av måleren månedlig eller oftere for å være bevisst energibruken.

Ca halvparten av boligens energibruk går til oppvarming.

Tiltak 5: Slå el.apparater helt av Elektriske apparater som har stand-by modus trekker strøm selv når de ikke er i bruk, og må derfor slås helt av.

Tiltak 6: Velg hvitevarer med lavt forbruk Når du skal kjøpe nye hvitevarer så velg et produkt med lavt strømforbruk. Produktene deles inn i energiklasser fra A til G, hvor A er det minst energikrevende. Mange produsenter tilbyr nå varer som går ekstra langt i å være energieffektive.

A+ og det enda bedre A++ er merkinger som har kommet for å skille de gode fra de ekstra gode produktene.

Tiltak 7: Vask med fulle maskiner Fyll opp vaske- og oppvaskmaskinen før bruk. De fleste maskiner bruker like mye energi enten de er fulle eller ikke.

Tiltak 8: Spar strøm på kjøkkenet Ikke la vannet renne når du vasker opp eller skyller. Bruk kjeler med plan bunn som passer til platen, bruk lokk, kok ikke opp mer vann enn nødvendig og slå ned varmen når det har begynt å koke. Slå av kjøkkenventilatoren når det ikke lenger er behov. Bruk av microbølgeovn til mindre mengder mat er langt mer energisparende enn komfyren. Tin frossenmat i kjøleskapet.Kjøl - og frys skal avrimes ved behov for å hindre unødvendig energibruk og for høy temperatur inne i skapet / boksen (nye kjølekap har ofte automatisk avriming). Fjern støv på kjøleribber og kompressor på baksiden.

Slå av kaffetraker når kaffen er ferdig traktet og bruk termos. Oppvaskmaskinen har innebygde varmeelementer for oppvarming av vann og skal kobles til kaldvannet, kobles den til varmtvannet øker energibruken med 20 - 40 % samtidig som enkelte vaske - og skylleprosesser foregår i feil temperatur.

Tiltak 9: Luft kort og effektivt Ikke la vinduer stå på gløtt over lengre tid. Luft heller kort og effektivt, da får du raskt skifta lufta i rommet og du unngår nedkjøling av gulv, tak og vegger.

Tiltak 10: Redusér innetemperaturen Ha en moderat innetemperatur, for hver grad temperatursenkning reduseres oppvarmingsbehovet med 5 %. Mennesker er også varmekilder; jo flere gjester – desto større grunn til å dempe varmen. Ha lavere temperatur i rom som brukes sjelden eller bare deler av døgnet. Montér tetningslister rundt trekkfulle vinduer og dører (kan sjekkes ved bruk av myggspiral/røyk eller stearinlys). Sett ikke møbler foran varmeovner, det hindrer varmen i å sirkulere. Trekk for gardiner og persienner om kvelden, det reduserer varmetap gjennom vinduene.

Tiltak på luftbehandlingsanlegg

Tiltak 11: Utføre service på ventilasjonsanlegg Balanserte ventilasjonsanlegg bør kontrolleres jevnlig for å sikre at de fungerer som de skal. Filtere bør skiftes jevnlig.

Tiltak 12: Montere urstyring på avtrekksvifter / ventilasjonsanlegg Det bør undersøkes hvorvidt ventilasjonsanlegget har mulighet for trinnvis regulering av luftmengden (1,2,3 eller max/normal/min) og evt. urstyring tilknyttet denne funksjonen. Det bør evt. ettermonteres et ukesur som styrer luftmengdene avhengig av brukstiden. For boliger bør ikke ventilasjonen stoppes når boligen ikke er i bruk, men det bør være en minsteventilasjon på ca 0,2 l/s pr. m².

Tiltak utendørs Tiltak 13: Termostat- og nedbørsstyring av snøsmelteanlegg Snøsmelteanlegget er kun manuelt styrt, eller styres kun etter lufttemperatur. Det installeres automatikk slik at snøsmelteanlegget både er temperatur- og nedbørsstyrt. Det kan være i form av en temperatur- og snøføler i bakken, med temperatur - og fuktføler i luften.Snøsmelteanlegget aktiveres kun ved behov dvs.når det registreres nedbør og kulde samtidig.

Tiltak 14: Skifte til sparepærer på utebelysning Sparepærer på 5, 7, 11, 15, og 20 W tilsvarer glødelamper på henholdsvis 25, 40, 60, 75 og 100 W. Sparepærer gir like mye lys som vanlige glødelamper, men bruker bare rundt 20% av energien. De varer dessuten lenger, 8.000-15.000 timer mot 1.000 - 2.500 timer for glødelamper.

Tiltak 15: Montere urbryter på motorvarmer Det monteres urbryter (koblingsur) på motorvarmeren slik at den ikke står på mer enn nødvendig.

Tiltak 16: Montere automatikk på utebelysning Det kan monteres fotocelle på utebelysningen slik at det automatisk går av/på etter dagslyset/mørket. Eller det kan monteres bevegelsessensor slik at lyset kun går på ved bevegelse og slås av automatisk etter forhåndsinnstilt tid.

Tiltak på varmeanlegg Tiltak 17: Individuell varmemåling i flerbolighus Dersom det ikke er system for individuell måling og avregning av varme og varmtvann, bør dette vurderes innført. Med dette betaler den enkelte husstand kun for sitt faktiske forbruk, noe som vil gi en rettferdig fordeling av kostnadene, og som også motiverer til energisparing. Det må monteres nødvendig målerutstyr i varmesentralen, på varmekurser og i hver leilighet. Det finnes forskjellige løsninger og utstyr, det kan være med manuell avlesning i leilighetene, eller elektroniske målere som overfører forbruksverdier trådløst.Leverandør avleser årlig(eller oftere) alle måledata og utarbeider avregninger for alle leiligheter.

Premium rådgivning

EIE eiendomsmegling

.no g n i vn i g d ggbu

try

e klest n e - den ikre est s m å og by p å n e ! måt i dag g i l o b

GI BUD MED BANKID

IDENTIFISER MED BANKID

REGISTRERING AV BUD

ELEKTRONISK SIGNERING

BUDRUNDEN

På eiendommens annonse vises det en “Gi bud”-knapp for elektronisk budgivning.

Innlogging fungerer på samme måte som i din nettbank. Du kan også bruke BankID App (iOS/ Android) eller BankID på mobil.

Nettsiden hjelper deg med korrekt utfylling av budmeldingen.

BankID lar deg signere budmeldingen elektronisk.

Budmeldingen overføres til eiendomsmegleren.

Etter signering vil du motta en SMS-kvittering.

Gi budforhøyelser med BankID eller ved å svare på SMS-kvitteringen.

BUDREGLEMENT Benytt “Gi bud”-knappen på eiendommens annonse for å registrere ditt bud elektronisk. «Gi bud»-knappen åpner nettsiden TryggBudgivning.no som er integrert i megler-systemet.Alle bud / budforhøyelser og forbehold overføres automatisk inn i budjournalen på den respektive eiendommen.

Du logger deg inn på TryggBudgivning.no ved å bruke BankID. Det er derfor viktig å huske å ta med deg din BankID-brikke på budgivningsdagen. Du kan gi bud fra datamaskin, nettbrett eller smarttelefon.

Når du benytter deg av TryggBudgivning.no trenger du ikke å ta bilde av legitimasjon eller sende inn budskjema til megler. Etter at bud er registrert med BankID får du en kvittering pr. SMS om at budet er mottatt.

Du registrerer budforhøyelser ved å logge inn på nytt med BankID eller ved å svare på SMS-kvitteringen som du allerede har mottatt. Budforhøyelser registreres også automatisk inn i meglersystemet.

Lykke til

For å gi bud må du gå inn på en enhet i prosjektet. Se nettside eller kontakt megler.

Dersom du ønsker budskjema tilsendt som et eget dokument, ta kontakt med eiendomsmegler.

LØSNINGEN ER EN DEL AV MEGLERSYSTEMET WEBMEGLER OG LEVERES OG DRIFTES AV WEBSYSTEMER AS

!

FORBRUKERINFORMASJON OM BUDGIVING Sist oppdatert med virking fra 1. januar 2014, i forbindelse med ikrafttredelse av endringer i eiendomsmeglingsforskriften.

Informasjonen er utarbeidet av Forbrukerombudet, Forbrukerrådet, Den Norske Advokatforening ved Eiendomsmeglingsgruppen, Eiendomsmeglerforetakenes Forening og Norges Eiendomsmeglerforbund, på grunnlag av blant annet forskrift om eiendomsmegling § 6-3 og § 6-4.

Nedenfor gis en oversikt over de retningslinjer som forbrukermyndighetene og organisasjonene anbefaler benyttet ved budgivning på eiendommen. Avslutningsvis gis også en kort oversikt over de viktigste rettsreglene tilknyttet budgivning.

Før det legges inn bud på eiendommen oppfordres budgiver til sette seg inn i all relevant informasjon om eiendommen, herunder eventuell salgsoppgave og teknisk rapport med vedlegg.

GJENNOMFØRING AV BUDGIVING: 1. På forespørsel vil megler opplyse om aktuelle bud på eiendommen,

budgivere og øvrige interessenter om bud og forbehold. Det bør

herunder om relevante forbehold.

ikke gis bud som diskriminerer eller utelukker andre budgivere.

Dersom bud inngis med en frist som åpenbart er for kort til at

2. Alle bud skal inngis skriftlig til megler, som formidler disse videre

megleren kan avvikle budrunden på en forsvarlig måte som

til oppdragsgiver. Kravet til skriftlighet gjelder også budforhøyelser

sikrer oppdragsgiver og interessenter et tilstrekkelig grunnlag for

og motbud, aksept eller avslag fra selger. Før formidling av bud til

sine handlingsvalg, vil megler fraråde budgiver å stille slik frist.

oppdragsgiver skal megler innhente gyldig legitimasjon og signatur fra budgiver. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt for budgi-

5. Megleren vil uoppfordret gi sin vurdering av det enkelte bud

vere som benytter e-signatur, eksempelvis BankID eller MinID. Med

overfor oppdragsgiveren, når budet er gitt innenfor fristene i

skriftlige bud menes også elektroniske meldinger som e-post og SMS

punkt 4.

når informasjonen i disse er tilgjengelig også for ettertiden.

3. Et bud bør inneholde eiendommens adresse (eventuelt gnr/bnr), kjøpesum, budgivers kontaktinformasjon, finansieringsplan, akseptfrist, overtakelsesdato og eventuelle forbehold som for eksempel

6. Megleren skal så langt det er nødvendig og mulig holde budgiverne skriftlig orientert om nye og høyere bud og eventuelle forbehold. Megler skal så snart som mulig bekrefte skriftlig overfor budgivere at budene deres er mottatt.

usikker finansiering, salg av nåværende bolig ol. Normalt vil ikke et bud med forbehold bli akseptert før forbeholdet er avklart. Konferer gjerne med megler før bud avgis.

7. Etter at handel har kommet i stand, eller dersom en budrunde avsluttes uten at handel er kommet i stand, kan en budgiver kreve kopi av budjournalen i anonymisert form.

4. Megler skal legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden. I forbrukerforhold (dvs. der oppdragsgiver er forbruker) skal megleren ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning. Etter denne fristen bør budgivere ikke sette en kortere akseptfrist enn at megler har

8. Kopi av budjournal skal gis til kjøper og selger uten ugrunnet opphold etter at handel er kommet i stand. Dersom det er viktig for budgiver å bevare sin anonymitet, bør budet fremmes gjennom fullmektig.

mulighet til, så langt det er nødvendig, å orientere oppdragsgiver,

VIKTIGE AVTALERETTSLIGE FORHOLD 1. Det eksisterer ingen angrerett ved salg/kjøp av fast eiendom.

2. Når et bud er innsendt til megler og han har formidlet innholdet i budet til selger (slik at selger har fått kunnskap om budet), kan budet ikke kalles tilbake. Budet er da bindende for budgiver frem til akseptfristens utløp, med mindre budet før denne tid avslås av selger eller budgiver får melding om at eiendommen er solgt til en annen (man bør derfor ikke gi bud på flere eiendommer samtidig dersom man ikke ønsker å kjøpe flere enn en eiendom).

NORGES EIENDOMSMEGLERFORBUND | 0 | Budgivning

3. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.

4. Når en aksept av et bud har kommet frem til budgiver innen akseptfristens utløp er det inngått en bindende avtale.

5. Husk at også et eventuelt bud fra selger til kjøper (såkalte «motbud»), avtalerettslig er et bindende tilbud som medfører at det foreligger en avtale om salg av eiendommen dersom budet i rett tid aksepteres av kjøper.

WWW.NEF.NO | FIRMAPOST@NEF.NO

Boligkjøperpakken - din nye bolig ferdig forsikret hele det første året Boligkjøperpakke Hus

Boligkjøperpakke Leilighet

Boligkjøperpakke Hytte

Med Boligkjøperpakke Hus har du alle de forsikringene du trenger for ditt nye hus:

Din nye leilighet er godt ivaretatt med Boligkjøperpakke Leilighet:

Gled deg til hyttekos uten bekymringer med Boligkjøperpakke Hytte:

boligkjøperforsikring renteforsikring standard bygningsforsikring for hus innboforsikring Ekstra flytteforsikring uhell i og utenfor hjemmet råte, skadedyr, skadeinsekter, mus og rotter

boligkjøperforsikring renteforsikring innboforsikring Ekstra flytteforsikring uhell i og utenfor hjemmet skadeinsekter, mus og rotter

Pris: Boligkjøperpakken koster 19.900 kroner for det første året.

Prisen på forsikringen legges inn i oppgjøret for din nye bolig.

Pris: Boligkjøperpakken koster 9.950 kroner for det første året.

Prisen på forsikringen legges inn i oppgjøret for din nye bolig.

boligkjøperforsikring standard bygningsforsikring for hytte (hvis du er eier av bygningen) innboforsikring Ekstra flytteforsikring uhell i og utenfor hjemmet råte, skadedyr, skadeinsekter, mus og rotte

Pris: Boligkjøperpakken koster 19.900 kroner for det første året hvis du eier bygningen, hvis det er en leilighet koster pakken 9.950 kroner. Prisen på forsikringen legges inn i oppgjøret for din nye bolig.

Forsikringspakken kjøpes hos eiendomsmegleren som foretar salget av eiendommen, og kan kun kjøpes av privatpersoner.

Boligkjøperforsikringen gjelder fra kontraktsmøte, mens de andre forsikringene gjelder fra du overtar boligen, Forsikringene løper/varer i ett år.

I Boligkjøperpakke Hus og Boligkjøperpakke Hytte inngår standard bygningsforsikring.

Denne kan oppgraderes til Bygningsforsikring Ekstra mot et tillegg i prisen.

Seksjonert enebolig/tomannsbolig/rekkehus får kun kjøpt leilighetspakke gjennom eiendomsmegler.

Denne kan oppgraderes til huspakke ved henvendelse til Tryg dersom man har behov for husforsikring.

Boligkjøperforsikringen kan beholdes i inntil fem år. Å beholde Boligkjøperforsikringen koster 300 kroner per år for leilighet og 450 kroner per år for hus og hytte.

Skann QR-koden Har du spørsmål om boligkjøperpakken kan du kontakte oss på telefon 915 04040 Dersom du skal melde inn en sak tilknyttet boligkjøperpakken, gjør du dette via våre hjemmesider Tryg.no/meld-skade.

for å lese mer om innholdet i Boligkjøperpakkene.

Mer informasjon om forsikringen, hvem som formidler den og klageorganer IPID (standardisert informasjons dokument) Vi vedlegger her en link til IPID-er for de produktene som inngår i pakken. Du finner de relevante IPID’er her: www.tryg.no/forsikringer/partnere/buysure/ipid Leverandørinformasjon og godtgjørelse Forsikringen er plassert hos Tryg Forsikring, og er formidlet gjennom Buysure AS. Buysure er registrert som et forsikringsagentforetak av Tryg i Finanstilsynets virksomhetsregister, og formidler boligkjøperforsikring kun for dem.

I forbindelse med inngåelsen av avtale om ovennevnte Boligkjøperforsikring/ Boligkjøperpakke mottar forsikringsagenten godtgjørelse for salget. Distribusjonskostnad til eiendomsmeglerforetaket avhenger av hvilken type bolig forsikringen er tilknyttet: Enebolig og rekkehus 7049 kroner Leilighet med andels- eller aksjenummer 4909 kroner Leilighet og rekkehus med seksjonsnummer 4214 kroner Fritidsbolig 10.679 kroner Honorar til Buysure (1200 kroner) og adm.gebyr (299 kroner) er medregnet i pristabellen.

Du betaler altså bare den oppgitte prisen.

Buysure AS Munkedamsveien 45 D, 0250 Oslo Telefon: 95 46 06 60 Foretaksregisteret NO 822 997 252 post@buysure.no

Klagemuligheter Tvisteløsning og klageorgan Hvis du er misfornøyd eller uenig med Tryg eller Trygs samarbeidspartner har du flere klagemuligheter. Her kan du se hvilke klagemuligheter du har som kunde i Tryg. Vi ønsker å finne en god løsning. Dersom du ikke er enig i vår avgjørelse, ønsker vi at du først sender en klage til avdelingen i Tryg som har behandlet saken din. Det er enklest og hurtigst for begge parter hvis saken kan løses på denne måten.

Kvalitetsavdelingen Om du ikke får medhold i klagen til avdelingen som har behandlet saken din, eller hos samarbeidspartner, kan du ta kontakt med Kvalitet. Kvalitet er Trygs klageansvarlige avdeling, og vil gjennomgå og vurdere klagen din på nytt. Du kan sende inn din klage til Kvalitet: https://www.tryg.no/send-din-klage.html Buysure Dersom du ikke er fornøyd med forsikringstjenesten levert av Buysure har du anledning til å sende en klage til Buysure: Buysure AS Munkedamsveien 45 D, 0250 Oslo klage@buysure.no Finansklagenemda Dersom du ikke kommer til enighet med Tryg Forsikring kan du klage til Finansklagenemnda. Her kan du kontakte Finansklagenemda: Postboks 53, Skøyen 0212 Oslo Telefon: 231 31 960 www.finkn.no Lovgivning og verneting Hvis ikke annet er avtalt, gjelder norsk lovgivning. Det er Lov om forsikringsavtaler som regulerer avtaler om skadeforsikring og personforsikring. Tvister i forbindelse med forsikringsavtalen avgjøres ved norske domstoler hvis ikke annet er avtalt eller det er i strid med ufravikelige regler i gjeldende lovgivning. Hvilken lovgivning og hvilket verneting som gjelder er ikke valgfritt.

Forsikringene i pakken kan også kjøpes særskilt Dersom du ikke ønsker vår pakkeløsning kan Boligkjøperforsikringen kjøpes alene. Gi i så fall beskjed til din eiendomsmegler om at du ønsker å kjøpe forsikringen for seg.

Dette gjelder også de øvrige produktene i pakken, men du må da kontakte Tryg direkte.

Garantiordning for skadeforsikring Selskapet er medlem i garantiordningen for skadeforsikring i Norge. Garantiordningen skal ikke dekke mer enn 90 prosent av hvert enkelt krav. Krav etter forsikring som gjelder bolig og tvungen ansvarsforsikring skal likevel dekkes med 100 prosent. Garantiordningen skal ikke dekke forsikringskrav utover 20 millioner kroner for hvert krav for hver sikret for hvert skadetilfelle. Merk særskilt at noen typer forsikringsavtaler ikke er omfattet av ordningen, herunder livsforsikringer. For nærmere informasjon om garantiordningen se forskrift om finansforetak og finanskonsern av 09.12.2016 (FOR2016-12-09-1502).

Pris Prisen for forsikringene legges til kjøpesummen for boligen, så du får ingen egen regning for pakken. Pris for pakken gjelder i ett år og ved fornyelse vil det beregnes en pris per produkt i pakken.

Du vil motta informasjon om dette i forkant av fornyelse.

Dersom du angrer på ditt kjøp av pakke kan du lese mer om dette her: Angrerett | Tryg Forsikring Om Tryg Tryg Forsikring er norsk filial av det danske forsikringsforetaket Tryg Forsikring A/S. Tryg Forsikring A/S har konsesjon som skadeforsikringsselskap fra det danske Finanstilsynet. Virksomheten i den norske filialen av Tryg er under tilsyn fra det danske Finanstilsynet og det norske Finanstilsynet.

Tryg Forsikring er registrert i det norske Foretaksregisteret med organisasjons-nummer 989563521 Postadresse: Postboks 7070, 5020 Bergen.

Tryg Forsikring A/S er registrert hos Erhvervsstyrelsen i Danmark med CVR nr. 24260666 og med adresse: Klausdalsbrovej 601 DK - 2750 Ballerup Danmark.

LØSØRE OG TILBEHØR Gjeldende fra januar 2020 Oversikten er utarbeidet av Norges Eiendomsmeglerforbund, Eiendom Norge og Advokatforeningens Eiendomsmeglingsgruppe, og er gjeldende fra 1. januar 2020.

Lov om avhending av fast eigedom (avhendingslova/avhl.) av 3. juli 1992 regulerer kjøper og selgers rettigheter og plikter ved overdragelse av fast eiendom og andeler i borettslag. I henhold til avhl. § 3-4 skal eiendommen, når annet ikke er avtalt, overdras med innredninger og utstyr som etter lov, forskrift eller annet offentlig vedtak skal følge med. Det samme gjelder varig innredning og utstyr som enten er fastmontert eller er særskilt tilpasset bygningen, jf. avhl. § 3-5. Loven inneholder ingen detaljert oversikt over hva som omfattes av «innredning og utstyr», og over hva som skal regnes som «fastmontert eller særskilt tilpasset». Partene kan fritt avtale hva som skal følge med eiendommen ved salg. Bransjens liste over løsøre og tilbehør som skal følge med eiendommen, er en del av avtalen mellom kjøper og selger dersom ikke annet er opplyst i salgsoppgaven, kjøper har tatt forbehold i bud eller avtale på annen måte er inngått. Der intet annet er avtalt, vil løsøre og tilbehør medfølge slik dette fremkommer av avhl. § 3-4 og § 3-5 og denne oversikt. Produkter og installasjoner som medfølger overdras uten noen form for garantier, utover eventuell gjenværende leverandørgaranti.

Dersom det er noe i nedenstående liste som ikke finnes på eiendommen, vil det heller ikke medfølge.

LISTEN OVER LØSØRE OG TILBEHØR SOM SKAL FØLGE MED EIENDOMMEN VED SALG NÅR ANNET IKKE FREMGÅR AV MARKEDSFØRING ELLER ER AVTALT: 1. HVITEVARER medfølger der dette er spesielt angitt i salgsoppgaven.

2. HELDEKKENDE TEPPER følger med uansett festemåte.

3. VARMEKILDER slik som ovner, kaminer, peiser, varmepumper og panelovner, følger med uansett festemåte. Frittstående biopeiser/ varmeovner og terrassevarmere medfølger ikke. Det følger ikke med varmekilder i rom som ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder på visning.

4. TV, RADIO OG MUSIKKANLEGG. TV-antenner og fellesanlegg for TV, herunder parabolantenne, og tuneren/dekoder/tv-boks medfølger der dette eies av selger. Veggmontert TV/flatskjerm med tilhørende festeordning samt musikkanlegg følger ikke med (se også punkt 12).

5. BADEROMSINNREDNING/UTSTYR: Badekar, dusjkabinett, dusjvegger, alle fastmonterte speil og hyller, fastmonterte glass- og håndkleholdere, herunder håndklevarmere samt baderomsinnredning, medfølger.

6. GARDEROBESKAP medfølger, selv om disse er løse. Fastmonterte garderobehyller og knagger medfølger. Innredning i garderobeskap, for eksempel løse eller fastmonterte trådkurver, hyller, stenger og lignende, medfølger.

varme, lyd o.l., samt tilhørende trådløse enheter som brytere, sensorer, kameraer, integrerte høyttalere el. medfølger. Enkle lysstyringssystem f.eks. med en sentral som kun styrer lyspærer eller smartpærer montert i sokkel medfølger likevel ikke.

13. UTVENDIGE SØPPELKASSER og eventuelt holder/hus til disse medfølger.

14. POSTKASSE medfølger.

15. UTENDØRS INNRETNINGER slik som flaggstang, fastmontert tørkestativ, samt andre faste utearrangementer som f.eks. badestamp, boblekar/jacuzzi og liknende utendørs kar, lekestue, lekestativ, utepeis, fastmontert trommel til vannslange, medfølger. Guidekabel/avgrensingskabel til robotgressklipper medfølger, men robotgressklipper og ladestasjon for denne medfølger ikke.

16. FASTMONTERT VEGGLADER/LADESTASJON TIL EL-BIL medfølger uavhengig av hvor laderen er montert.

17. SOLCELLEANLEGG med tilhørende teknisk infrastruktur medfølger 18. GASSBEHOLDER til gasskomfyr og gasspeis medfølger.

7. KJØKKENINNREDNING medfølger, herunder også åpne, fastmonterte hyller og løs eller fastmontert kjøkkenøy.

19. BRANNSTIGE, BRANNTAU, feiestige og lignende medfølger der dette er påbudt. Løse stiger medfølger ikke.

8. MARKISER, PERSIENNER og annen type innvendig og utvendig solskjerming, gardinoppheng, lamellgardiner og liftgardiner medfølger.

20. BRANNSLUKNINGSAPPARAT, BRANNSLANGE OG RØYKVARSLER medfølger der dette er påbudt. Det er eier og brukers plikt til å se til at utstyret forefinnes på enhver eiendom. Hvis annet ikke er uttrykkelig avtalt, skal dette derfor alltid følge med ved salg av eiendom.

9. AVTREKKSVIFTER av alle slag, samt fastmonterte aircondition/ventilasjonsanlegg, medfølger.

10. SENTRALSTØVSUGER medfølger med komplett anlegg, herunder slange, munnstykke mm.

11. LYSKILDER: Kupler, lysstoffarmatur, fastmonterte “spotlights”, oppheng og skinner med spotlights samt utelys og hagebelysning medfølger. Vegglamper, krokhengte lamper, lysekroner, prismelamper og lignende som er koblet til sukkerbit eller stikkontakt følger likevel ikke med.

12. INSTALLERTE SMARTHUSLØSNINGER med sentral som styrer lys,

21. SAMTLIGE NØKLER til eiendommen som selger er i besittelse av skal overleveres kjøper på overtakelsen, herunder nøkler til eventuelle boder, uthus, garasjeportåpner el. Låses boder, uthus el. med hengelås, skal lås og nøkler til disse medfølge.

22. GARASJEHYLLER, bodhyller, lagringshyller og oppheng til bildekk medfølger såfremt de er fastmontert.

Planter, busker og trær som er plantet på tomten, eller fastmonterte kasser og lignende er en del av eiendommen og medfølger i handelen.

ADVOKATFORENINGENS EIENDOMSMEGLINGSGRUPPE, TLF: 22 03 50 50 EIENDOM NORGE, TLF: 22 42 15 75 NORGES EIENDOMSMEGLERFORBUND, TLF: 22 54 20 80

Premium rådgivning

EIE eiendomsmegling

KORT OM OSS

Kenneth Eckmann EIENDOMSMEGLER / PARTNER

40053000 ke@eie.no EIE Sandvika

240

I

I

Premium rådgivning

EIE Sandvika

241

VERDIOVERVÅKNING Månedlig prisoppdatering på din bolig

Hold et øye med verdiutviklingen på boligen din – helt uten kostnad HVA ER VERDIOVERVÅKNING?

HVOR FÅR VI TALLENE TIL VERDIOVERVÅKNING FRA?

Boligen er oftest det mest verdifulle av våre eiendeler. Med EIE verdiovervåkning kan du følge med på den generelle prisutviklingen i ditt område, og få månedlig verdiestimat av boligen din sendt på e-post.

Tallene fra verdiovervåkningen er hentet fra den månedlige boligprisstatistikken til Eiendom Norge. Statistikken er et samarbeid mellom Eiendom Norge, Eiendomsverdi og Finn. no. Statistikken er utarbeidet etter siste måneds slutt og omfatter boliger som annonseres på Finn.no. Det innebærer cirka 70 prosent av alle boliger som omsettes i Norge i løpet av et år, og en statistikk eiendomsbransjen legger til grunn for å gi best mulig estimat og oversikt på boligprisene i hele Norge.

HVEM KAN BESTILLE DETTE? Både eksisterende og ikke eksisterende kunder kan bestille dette fra oss. Dersom du nylig har fått verdivurdering eller kjøpt bolig av oss vil du automatisk motta verdiovervåkning uten å måtte foreta deg noe. Alle boliger som er kjøpt etter 1. januar 2003 kan bestille verdiovervåkning direkte på eie.no ved å fylle ut informasjon om boligen din selv. Boliger kjøpt før 2003 må først få en verdivurdering fra en av våre meglere for å kunne motta verdiovervåkning.

MEGLERBOOKING — Vi gjør det enkelt for deg

Din bolig er verdifull – benytt deg av vår kunnskap og erfaring Med EIE meglerbooking kan du når som helst på døgnet avtale tid med en våre meglere – kun ved noen få tastetrykk på vår hjemmeside. Her velger du tjenesten du har behov for, og hvilket tidspunkt som passer for deg. Enten om du skal selge boligen din, refinansiere lånet ditt eller ønsker å vite hva boligen din er verdt i dagens marked, så har vi tilrettelagt for at det skal være enkelt for deg.

En befaring kan gi deg ny og verdifull innsikt om din bolig.

Våre meglere gir deg en verdivurdering av markedsverdien til din bolig. Verdivurdering blir basert på en grundig analyse av din bolig og på tilsvarende boliger solgt i ditt område den siste tiden. Boligen din er verdifull. Opplevelsen av å bruke EIE skal også være det. Derfor kaller vi det Premium rådgivning.

eiemeglerbooking.no

EIE advokat Vår kompetanse – din trygghet

Vi dekker alle sentrale rettsområder, med hovedvekt på eiendomsrettslig premium rådgivning og tvisteløsning. Eiendomsrett omfatter alle juridiske aspekter knyttet til blant annet kjøp, salg, utvikling, utleie, plan- og bygningsrett, tomtefeste og eierseksjonsrett. EIE advokat har spesialisert seg på eiendomsrettslig rådgivning og tvisteløsning innen både privat- og næringseiendom Vi har også solid kompetanse på relaterte rettsområder som skatt og avgift, arv og skifte, familierett og forsikringsrett, samt selskapsrett og alminnelig kontraktsrett I EIE verdsetter vi faglig dyktighet, personlig engasjement og rask responstid høyt.

Vi kaller det Premium rådgivning

eieadvokat.no

247

I

I

OM EIE EIENDOMSMEGLING Et boligsalg er ikke bare et hjem som bytter eier. Det er to eller flere liv som endres for alltid. På begge sider har selger og kjøper noe felles – de skal ta en avgjørelse av stor betydning. Vi skal være der for begge.

Det finnes ikke ett enkelt svar på hva som gjør en megler god. For det er med meglere som med fagfolk flest - det de gjør er like viktig som det de sier. Både mennesker og boliger er forskjellige, men en vellykket salgsprosess har alltid én viktig ingrediens: Tid til å gjøre det ordentlig. Våre kunder har lagt ned mye tid og innsats i sine hjem. De fortjener det samme fra oss.

EIE er Norges største uavhengige eiendomsmeglerkjede, og er i motsetning til andre ikke eid av en bank. Siden oppstarten i 2006, har vi ikke hatt noen annen agenda enn å være den beste eiendomsmegleren - og vi bruker all vår kunnskap og erfaring for å skape en god salgsprosess.

Vi stiller derfor bransjens høyeste krav til oss selv, som betyr at vi er den eneste eiendomsmeglerkjeden som krever doble etterutdanningspoeng av våre meglere, ikke kun det som er lovpålagt.

Tid til å gjøre det ordentlig betyr at vi skreddersyr råd og løsninger for hver enkelt kunde.

Arbeidet vi har lagt ned har resultert i at vi har vunnet 12 gullmeglere, blitt kåret til å ha bransjens mest fornøyde kunder av Norsk Kundebarometer i 2021* for andre året på rad, og blitt kåret til bransjens mest bærekraftige kjede i 2020* Boligen din er verdifull. Opplevelsen av å bruke EIE skal også være det. Derfor kaller vi det Premium rådgivning.

*EIE ble bransjevinner i Norsk kundebarometer 2021 og Norsk Bærekraftbarometer 2020. Et forskningsprosjekt ved Handelshøyskolen BI. www.kundebarometer.com

249

EIE speiler selger og kjøper™

eie.no