Egganvegen 32B, 7081 Trondheim

Page 1


Egganvegen32B

Vihjelperdeg medåfinneditt nyehjem

Dettemåduvite

Nøkkelinformasjon

EIENDOM

Egganvegen32B,7081Sjetnemarka

MATRIKKEL

Gnr.323Bnr.542iTrondheimkommune

BOLIGTYPE

Tomannsbolig

EIERFORM

Selveier

AREALER

TotaltBRA178kvmbestårav:

-BRA-i(interntbruksareal):130kvm -BRA-e(eksterntbruksareal):48kvm

ItilleggkommerTBA(terrasse-/balkongareal):38kvm

AREAL

Primærrom:104kvm,Bruksareal:130kvm,BRA-i:130kvm, BRA-e:48kvm,TBA:38kvm

Vedlagteplantegningererikkemålbare.Oppgittearealer er hentetfratilstandsrapport.Eventuellebetegnelserpårom erangittutfrafaktiskbruk,uavhengigavhvasomer godkjenthosbygningsmyndighetene.

ANTALLSOVEROM 4

BYGGEÅR

1967

TOMT

Eiettomt636kvm

PRISANTYDNING 4100000

TILSTANDSRAPPORT

Takstmann:JanErikKarlsnes Takstdato:18.03.25

Tilstandsgrader,forkortettilTG,beskriverpåenenkelog visuellmåteentilstandellerenrisikooppmot referansenivå.TG0ogTG1benyttesnårtiltakvurderes somikkenødvendig.AlleTG2ogTG3kommenteresmed årsakogkonsekvens.Dersomendelavobjektetikkekan undersøkes,brukesbetegnelsenTGIU(TilstandsgradIkke Undersøkt).TGIUskalkunbrukesunntaksvis.

Tilstandsgrad0gisnårbygningsdelenikkeharnoenavvik. Tilstandsgrad1gisnårbygningsdelenharmindreavvik. Tilstandsgrad2gisnårbygningsdelenharvesentligeavvik. Tilstandsgrad3gisnårbygningsdelenharstoreeller alvorligeavvik.

IdenfølgendetekstenerkunbygningsdelertildeltTG2 ellerTG3gjengitt.Dersommanønskerålesedetaljenetil bygningsdelermedTG0ellerTG1,finnesdissebeskreveti detaljivedlagtetilstandsrapport.

FølgendebygningsdelerertildeltTG3:

SjeldenmulighettilåskaffesegenhalvparttomannsboligipopulæreEgganvegen.

Taktekking2

Takoverinngangspartiogbodpågavelveggi sokkeletasjenerbesiktigetfrabakkenivåogbestårav eternittplater.Detgjøresoppmerksompåateternitt inneholderasbestogvedeneventuellfjerningavdissemå dissebehandlesderetter.Deterpåvistskaderelleravvik påselvetaktekkingen.Merennhalvpartenavforventet brukstiderpassertpåtaktekkingen.Merennhalvpartenav forventetbrukstiderpassertpå undertak.

Kostnadsestimat:Under10000,-

Vinduer

Deterpåvistatenkeltevinduerervanskeligååpne/lukke. Deterpåvistvinduermedfukt/råteskader.Karmenei vinduererslitteogdetersprekkeritrevirket.

Kostnadsestimat:50000-100000,-

Dører2

Dørerharråteskader.

Kostnadsestimat:10000-50000,-

Balkonger,terrasserogromunderbalkonger

Deterpåvistfukt-/råteskaderikonstruksjonen.

Kostnadsestimat:10000-50000,-

Våtrom-sokkel-bad

Våtrommetmåoppgraderesfor åtålenormalbruketter dagenskrav.

Kostnadsestimat:Over300000,-

Våtrom-1.etasje-vaskerom Våtrommetmåoppgraderesfor åtålenormalbruketter dagenskrav.

Kostnadsestimat:Over300000,-

Forstøtningsmurer

Deterpåviststørresprekkerog/ellerskjevheterimuren. Forstøtningsmuren(e)erskjev(e)somfølgeav setningsskader.Forstøtningsmurenerskjevsomfølgeav setningsskaderogmårettesoppogforsterkes.

Kostnadsestimat:50000-100000,-

Terrengforhold

Deterpåvistdårligfallellerflattterrenginnmotgrunnmur ogdermedmuligheterfor størrevannansamlinger. Eiendommenliggerirasfarlig/skredutsattområde. Terrengetfallerinnmotbygningenogdeter maksimale forholdfor vanninnmotmuren.

FølgendebygningsdelerertildeltTG2:

Veggkonstruksjon

Deteringenellerlitenluftinginedrekantavkledningmot grunnmur.Deterpåvistspredteråteskaderi bordkledningen.

Takkonstruksjon/Loft

Deterbegrenset/dårligventileringavtakkonstruksjonen. Deterpåvistfuktskjolder/skaderitakkonstruksjonen.

Andreutvendigeforhold

Vindskieerikkeoverflatebehandlet.

Etasjeskille/gulvmotgrunn

Determålthøydeforskjellpåmellom15-30mmgjennom helerommet.Tilstandsgrad2gismedbakgrunni standardenskravtilgodkjentemåleavvik.

Radon

Deterikkeforetattradonmålinger,ogbyggeterhellerikke utførtmedradonsperre.

Pipeogildsted

Tilstandsgrad2gismedbakgrunniatmerenhalvpartenav forventetbrukstiderpassert.

Krypkjeller

Deterbegrensetventilering/luftgjennomstrømningi krypkjeller.Ikryperommetliggerdetendelorganiske materialer,takstein,isolasjonognoeplast.Detteanbefales fjernetdamaterialerharbegyntåråtnet.

Innvendigetrapper

Rekkverkshøydererunderdagensforskriftskravtilrekkverk itrapper.

Innvedigedører

Etterenenkelfunksjonstestavtilfeldigvalgtedører,bledet ikkeregistrertvesentligeavvikutover normalaldrings slitasje.

Andreinvendigeforhold

Tilstandsgrad2gismedbakgrunniatmerenhalvpartenav forventetbrukstiderpassert

1.etasje-vaskerom

Hulltakingerforetattientre,utenåpåviseunormale forhold.MedbrukavProtimeter(fuktindikator)og piggelektrodeitrevirke,bledetikkeregistrertforhøyede fuktverdigerellersymptomerpåfuktskadepå befaringsdagen.Fuktprosenten(vekt%)ersålavatdet ikkegir utslagpåProtimeter.

1.etasje-kjøkken

Tilstandsgrad2gismedbakgrunniatmerenhalvpartenav forventetbrukstiderpassert.

Overflaterogkonstruksjon

Tilstandsgrad2gismedbakgrunniatnaturligavtrekkuten tilluft.Detbleforetattnivelleringavgulvmed nivelleringslaser,detregistreresetavvikpåtversav rommetpå25mm.

Vannledninger

Merennhalvpartenavforventetbrukstiderpassertpå innvendigevannledninger.Tilstandsgrad2gismed bakgrunniatmerenhalvpartenavforventetbrukstider passert.

Avløpsrør

Merennhalvpartenavforventetbrukstiderpassertpå innvendigeavløpsledninger.Tilstandsgrad2gismed bakgrunniatmerenhalvpartenavforventetbrukstider passert.

Ventilasjon

Deterpåvistbegrensetventilering/luftgjennomstrømning.

Andreinstallasjoner

Tilstandsgrad2gismedbakgrunniatmerenhalvpartenav forventetbrukstiderpassert.

Elektriskanlegg

Ingenåpenbarefeilellermanglervaråse.Jegharikke elektrokompetanse,ogvilderforanbefaleårekvirereeneltakstmanndersomkorrekttilstandfor detelektriske anleggetønskes.

Fuktsikringogdrenering

Detmangler,ellerpågrunnavaldererdetsannsynligatdet mangler,utvendigfuktsikringavgrunnmurenved kjeller/underetasje.Merennhalvpartenavforventetlevetid pådreneringeroverskredet.

Grunnmurogfundamenter

Tilstandsgrad2gismedbakgrunniatmerenhalvpartenav forventetbrukstiderpassert.

Utvendigevann-ogavløpsledninger

Tilstandsgrad2gismedbakgrunniukjentårstall.

Oljetank

Deteropplystomatoljetankersanert,men tilfredsstillendedokumentasjonmangler.Innhent dokumentasjon,ommulig.Sålengekommunenhar godkjenttømming/saneringenerdetingenkonsekvens medtanken.

SeogsåTilstandsrapportenvedlagtsalgsoppgave. Interessenteroppfordrestilågjøresegkjentmeddenne.

TOTALPRISINKL.OMKOSTNINGER

kr 4100000,-(Prisantydning)

Omkostninger:

kr 200,-(Pantattestkjøper) kr 545,-(Tingl.gebyr pantedokument) kr 545,-(Tingl.gebyr skjøte)

kr 102500,-(Dokumentavgift(forutsattsalgssum:4100 000,-))

kr 103790,-(Omkostningertotaltvedprisantydning)

kr 4203790,-(Totalprisinklomkostninger)

Valgfrieomkostninger:

kr 19900,-(Boligkjøperpakke(valgfritt))

kr 4223690,-(Totalprisinklomkogvalgfrieomkostninger)

KOMMUNALEAVGIFTER

Kr.27660pr.år

Fakturertkr.3312,-imars2025.Eiendomsskattenskrives utårliginnen1.mars,derforblir detikkefakturert eiendomsskattfor månedenejanuarogfebruar,menden blir belastettremånederpåfakturaenfor mars. Kommunaleavgifteroggebyrerkanavvikefraentermintil enannen.

Eiendomsskattenskrivesutårliginnen1.mars,derforblir detikkefakturerteiendomsskattfor månedenejanuarog februar,mendenblir belastettremånederpåfakturaenfor mars.

Fakturafor marsinneholderogsåavregningpåvannog avløp,her blir detenavregningfrastipulertforbruktil eksaktforbruk.Marsvilogsåinneholdefeiingsomblir fakturertkvartalsvisimånedenemars,juni, septemberog desember.

EIER

GunnarNilsErtsås

Beskrivelse

BESKRIVELSE

EIEeiendomsmeglingvedAlexanderReitanhargledenavå presentereEgganvegen32B!

Velkommentileninnholdsrikfamilieboligmedmasse eneboligkvaliteterogroligbeliggenhetetgodtetablert boområdeiSjenemarka.

Glimrendebeliggenhetietetablertogbarnevennlig boområdeiSjetnemarka,motendenavblindvei.Dettegir minimaltmedtrafikk.Områdetbestårihovedsakav eneboliger,halvparterogterrassehusmedflere barnefamilierinærheten.

Verdtåmerkeseg:

•Solriktomt.

•NydeligutsiktoverTrondheim.

•4storesoverom.

•Garasjeogcarport,samtflerebiloppstillingsplasserpå tomta.

•Godvarmefravedfyringpåstueogvarmpepumpe.

•Ingengjennomgangstrafikk.

•Nytttaki2014.

Velkommentilhyggeligvisning!

PARKERING

Parkeringigarasje,carportellertomt.

Beliggenhet

BELIGGENHET

Glimrendebeliggenhetietetablertogbarnevennlig boområdeiSjetnemarka,motendenavblindvei.Dettegir minimaltmedtrafikk.Området bestårihovedsakav eneboliger,halvparterogterrassehusmedflere barnefamilierinærheten.Selveboligenliggerfinttilien skråning,vendt motsør,slikatmanoppnårenfantastisk utsiktmotfjordenogbyenogglimrendesolforholdfra morgentilkveld.Fineuteområdermedveranda,terrasser ogromsligtomt.Ingeninnsynihuset.

Offentligkommunikasjonmedbussholdeplassinnenca.2 minuttersgange.Bussentilsentrumbrukerca.30minutter ogca.20minuttertil Lerkendal.Detgårtoekspress avgangerommorgenensombrukerca.20minuttertil sentrumog13minuttertilLerkendal.Tilsvarende tilbakepå ettermiddagen.Vanligrutebussgårfleregangeritimen. Ca.10-15 minutterskjøringtilstorestudiesteder og arbeidsplassersom Lerkendal,NTNU,St.Olavs,Sintef m.m.Ca15 min.kjøringtilMidtbyen.Ca.8minutterskjøring tilHeimdalsentrum.Deterenspaserturpå ca.5-10 minuttertilnærbutikk.Kortveiogsåtilbyensstørste kjøpesenterområdepåTillermedbl.aCitySydsomhar over70butikkerog spisesteder.

TryggskoleveitilSjetnebarne-ogungdomsskolemed fortauheleveien,samtflerebarnehagerinærområdet. Sjetnemarkaharetmangfold avfritidstilbudmedlokalt idrettsanlegg,korps,revylag,koroggrendehusm.m.Aktivt miljøoggodeoppvekstsvilkårfor barnogungdom.Fine turmuligheterlangsNidelvensturstinettogkortveitil Granåsensflotteidrettsanleggogløypetraseer.

TOMT

Deterbyggegrunnavleirholdigemasser.

ADKOMST

DetvilbliskiltetmedEIEvisningsskiltpåoppsatte fellesvisninger.

Sevedlagtkartskisseiannonsen.Vedåtrykkepåkartetfår duenkelttilgangtilenspesifisertreiserutefraønsket startstedtildenaktuelleboligen.

SKOLE/BARNEHAGE

Dersomskole-ogbarnehagetilbuderavbetydningfor handelen,måinteressentenselvsjekkedettemed barnehagekontorogskolekontorfor detaktuelleområdet.

Innhold

INNEHOLDER

1.etasje:VF,bod,vaskerom,kjøkken,soverom,entreog stue.

Sokkel:VF,gang,3soverom,toalettrom,badog3boder.

BYGGEMÅTE

Grunnmureroppførtistøptbetongoglettklinkerblokker. Veggkonstruksjonovergrunnmureneroppførtien trekonstruksjon,utvendigkleddmedståendetrepanel. Taketeretsaltaktekketmedprofilertemetallplater. Etasjeskilleerettrebjelkelagogvinduermed2-lags isolerglassogkoblavinduer.

BODER

Rikeligmedbodplassihuset,samtgarasjemedbodplass.

Standard

STANDARD

For denutfyllendetekniskestandardfor øvrig,henvises dettilvedlagtetilstandsrapport.

1.etasje

VF:Laminatpågulvogmaltpanelpåvegger.Malteflateri tak.

Bod:Beleggpågulv,tapetogtapetpåvegger.Malteflater itak.

Vaskerom:Flispågulv,flisogmaltglassfiberstriepå vegger.MalteTak-Essplateritak.Rommeterutstyrtmed utslagsvask,oppleggfor vaskemaskin,dusjhjørneogwc. Rommetharnaturligavtrekkmedtilluft.Reflektorovnsom varmekilde.

Kjøkken:Parkettpågulvogmaltbrystpanelmedmalt glassfiberstrieoverpåveggerogmalteTak-Essplateritak. Kjøkkeninnredningmedprofilertefronterogbenkeplateav laminat.Avutstyrfinnesdetmekaniskavtrekkover stekesone.Deterplassfor frittståendehvitevarersom kjøleskap,komfyrogoppvaskmaskin.

Soverom:Parkettpågulvogmaltbrystpanelmedmalt glassfiberstrieoverpåveggerogmalteTak-Essplateritak.

Entre:Parkettpågulvogmaltbrystpanelmedmalt glassfiberstrieoverpåveggerogmalteTak-Essplateritak. Varmepumpesomvarmekilde.

Stue:ParkettpågulvogmaltpanelogMDF-platerpå veggerogmalteTak-Essplateritak.Vedovnogåpenpeis somvarmekilde.

Sokkel

VF:Beleggpågulvogmaltpanelpåveggerogmaltpaneli tak.

Gang:FlispågulvogmaltstriepåveggerogmalteTak-Ess plateritak.Kombinertparafinogvedovnsomvarmekilde.

Soverom1:Beleggpågulv,tapetpåveggerogmalteTakEssplateritak.Garderobeskap.

Soverom2:Laminatpågulv,maltglassfiberstriepåvegger ogmalteTak-Essplateritak. Garderobeskap.Panelovn somvarmekilde.

Soverom3:Laminatpågulv,maltpanelpåveggerogmalte Tak-Essplateritak.Garderobeskap.Panelovnsom varmekilde.

Toalettrom:Beleggpågulvogmaltglassfiberstriepå veggerogmalteTak-Essplateritak. Rommeterutstyrt medwcogservant.Naturligventileringutentilluft.

Bad:FlispågulvogflispåveggerogmalteTak-Essplateri tak.Badeterutstyrtmedinnredningmedprofilertefronter medheldekkendeservant.Avutstyrfinnesdetåpendusj ognaturligavtrekkutentilluftveddørterskel.Gulvvarme somvarmekilde.

Bod(undertrapp):Beleggpågulv,panelpåvegger.

Bod2:Beleggpågulv,maltglassfiberstriepåveggerog maltpanelitak.

Bod3:Murgulvogmurpåvegger.Maltpanelitak.

FERDIGATTEST/MIDLERTIDIGBRUKSTILLATELSE

Detforeliggerikkeferdigattestpåeiendommen,men midlertidigbrukstillatelsedatert26.09.1969. Etteratbygningsmassenbleoppførthardetblittinnført nyebestemmelseriplan-ogbygningsloven.Ferdigattest utstedesikkefor bygg/endringer/tiltaksombleomsøktfør 01.01.1998.Detvildermedikkeværemuligåbeom ferdigattestfor sliketiltak.Dettebetyrikkeattiltakblir lovlige,menatsakenikkelenger kanavsluttesmed ferdigattest.

Meglerharogsåmottattfølgendedokumenter:

-Godkjentsøknadombyggetillatelsefor garasje/uthus datert10.10.1989.

-Godkjentetableringavinngangspartidatert09.06.1981.

Boligensplanløsningersammenlignetmedmottatte byggetegningerdatert02.07.1967.Følgendeavviker observert:

1.etasje:

-Wcogbaderslåttsammentiletbad.Endringeneri søknadspliktig.

-Entrèmedtilhørendeboderbygdpåiettertid.Endringen ersøktom,oggodkjent.

-Deteretablertsoveromideleravstuen.Endringeneri søknadspliktig.

Energi

ELEKTRISKANLEGG

Detgjøresoppmerksompåatentilstandsrapportfra anticimexkuninneholderenforenkletkontrollavdet elektriskeanlegget.

Vintervollharværtågjortenelkontrollavboligen.Se

vedlagtrapportisalgsoppgave.

OPPVARMING

Oppvarminggjennomelektrisitet,varmepumpeog vedfyring.

Dersomdetikkeervarmekilderiallerom,fravikesNEFs normgivendelisteoverløsøreogtilbehør.

ENERGIMERKING

EnergiattestmedenergimerkeOppvarmingskarakter Oransje-EnergikarakterG

Økonomi/drift

KOMMUNALEAVGIFTER

Kr.27660pr.år

Fakturertkr.3312,-imars2025.Eiendomsskattenskrives utårliginnen1.mars,derforblir detikkefakturert eiendomsskattfor månedenejanuarogfebruar,menden blir belastettremånederpåfakturaenfor mars.

Detgjøresoppmerksompåatdetkanforekomme variasjoneriavgiftenesomfølgeavforbrukogeventuelle endringerigebyrer/avgifter.

Eiendomsskattenskrivesutårliginnen1.mars,derforblir detikkefakturerteiendomsskattfor månedenejanuarog februar,mendenblir belastettremånederpåfakturaenfor mars.Dersomdeterbestilteiendomsskattetakstsåvises årligbeløpeiendomsskattirapporten.

Fakturafor marsinneholderogsåavregningpåvannog avløp,her blir detenavregningfrastipulertforbruktil eksaktforbruk.

EIENDOMSSKATT

Eiendomsskatterberegnettil:5378,-

FORMUESVERDI

Formuesverdifor inntektsåret2022:

SomprimærboligKr.1070628,SomsekundærboligKr.4282512,-

Diverse

DIVERSE

Utdragfraselgersegenerklæringsskjema:

Kjennerdutilomdeter/harværtfeilpåvann/avløp, herunderrørbrudd,tilbakeslag,tettslukellerlignende?

-Tettrør hosnabomedfellesinntak.Er byttetutKjenner dutilomdeter/harværtutettheteri terrasse/garasje/tak/fasade?

-Nei.Skiftettak2014.

Kjennerdutilomdetharværtutførtarbeiderpå terrasse/garasje/tak/fasade?

-Ja,kunfaglært.Nytttak.

Har kommunengittdispensasjontilatdennedgravde oljetankenkanbliliggende,f.eks.vedatdennedgravde oljetankentømmes,saneresellerfyllesigjenmedmasser?

-Er tømtogfrakobletetteravtalemedkommunen.

Selger harikkebeboddeiendommenogharderforikke spesifikkkunnskapomden.Detkanidennesammenheng eksisterefeilogskaderpåeiendommensomikkeer spesifiktopplyst.Kjøperoppfordres derfortilåforetaen særliggrundigbesiktigelse,gjernemedbistandavteknisk sakkyndig.

Sefor øvrigvedlagteegenerklæringsskjema.

Kunintegrertehvitevarermedfølgerhandelen.Seforøvrig vedlagteløsøreliste.

RADONMÅLING

Fraogmed1.januar2014måallesomleierutboligha gjennomførtradonmålingavboligenogkunnefremvise dokumentasjonpåatradonnivåeneerforsvarlig.Kravet gjelderalletyperutleieboliger,bådedesomleiesutavdet offentlige,virksomheterogprivate,inkludertleiligheterog hybler itilknytningtilegenbolig.Ogsåinstitusjoner o.l. omfattesdersombeboernebetalerleie.

Offentlige forhold

FORPLIKTELSER,RETTIGHETEROGSERVITUTTER

Eiendommensservitutterfølgeravdensgrunnboksblad. For servituttereldreennfradelingsdatoogeventuelle arealoppføringersomkanhabetydningfor denne matrikkelenhethenvisesdettilhovedbruket/ avgivereiendommen.For festenummergjelder henvisningenservituttereldreennfestekontrakten.Ta kontaktmedmeglerfor merinformasjon.

1970/4372-1/107 Erklæring/avtale 02.04.1970

Bestemmelseomsamvirkevedkommendevertikaltdelt bolig.

1971/4173-1/107 Erklæring/avtale 25.03.1971

Bestemmelseomfellesveggogev.fellespipestokkm.v. Gjelderdenneregisterenhetenmedflere

UTLEIE

Eiendommenkanisinhelhetleiesut.

VEI/VANN/KLOAKK

Eiendommenharadkomstviaoffentligvei. Eiendommenertilknyttetkommunaltledningsnettvia privatestikkledninger. Eiererselvansvarligfor privatestikkledningertil bygningen.

REGULERING

Eiendommeneretterreguleringsplanr1054regulerttil boligbebyggelse.Eiendommenerikommuneplanens arealdelavsatttilboligbebyggelse-nåværende, byggegrenser,utbyggingsvolumogfunksjonskrav.

Kopiavsituasjonskartogreguleringsbestemmelserer vedlagtsalgsoppgave.Vioppfordrerinteressentertilå gjøresegkjentmeddisse.

Kjøpsvilkår

OVERTAGELSE

Overtagelseetteravtalemedselger.

PRISANTYDNING,OMKOSTNINGEROGEVT.FELLESGJELD

kr 4100000,-(Prisantydning)

Omkostninger:

kr 200,-(Pantattestkjøper)

kr 545,-(Tingl.gebyr pantedokument)

kr 545,-(Tingl.gebyr skjøte)

kr 102500,-(Dokumentavgift(forutsattsalgssum:4100 000,-))

kr 103790,-(Omkostningertotaltvedprisantydning)

kr 4203790,-(Totalprisinklomkostninger)

Valgfrieomkostninger:

kr 19900,-(Boligkjøperpakke(valgfritt))

kr 4223690,-(Totalprisinklomkogvalgfrieomkostninger)

BOLIGSELGERFORSIKRING

Selger hartegnetboligselgerforsikringsomdekkerselgers ansvaretteravhendingslovenbegrensetoppadtilkr. 12.000.000,-.Egenerklæringsskjemaervedlagt salgsoppgave.

BETALINGSBETINGELSER

Fullstendigkjøpesumsamtomkostningerskalvære disponibeltpåmeglersklientkontoinnendatofor overtagelse.Kjøpesummenskalinnbetalesfranorsk finansinstitusjonog/ellerkjøperskontoinorsk finansinstitusjon.Eventuellegenkapitalskalinnbetalesién samletbetalingfrakjøpersegenkontoinorsk finansinstitusjon.

VEDERLAGET

Følgendeeravtaltommeglersvederlag: Provisjon1,3%(forutsattsalgssum:4000000,-)(Kr.52 000)

Visningshonorar(Kr.2990)

Tilrettelegging(Kr.20000)

Foto(Kr.7000)

Markedspakke2(Kr.20000)

Dersomhandelenikkekommeristandelleratoppdraget siesoppharmeglerenkravpådekningfor påløptetimer, påløptevisninger,grunnogmarkedspakkesamtutlegg.

OPPDRAGSNUMMER

133-25-0087

Kjøpsinformasjon

BUDGIVNING

Eiendomsmeglerskalleggetilrettefor enforsvarlig avviklingavbudrunden.Vigjøroppmerksompåatdeti forbrukerforholdikkekaninngisbudmedkortere akseptfristennkl.12.00førstevirkedagettersiste annonsertevisning.Eiendomsmeglerkanikkeformidlebud medkortereakseptfristenndette.HosEIEstillervi strengerekravtilfristervedbudgivningenndetsomfølger avForbrukerinformasjonombudgivningpunkt4,vedlagti salgsoppgaven.Budskalikkehaenakseptfristpåmindre enn30minutterfrabudetinngis.Budmedkortere akseptfristenn30minutterkanbliavvist.

Eiendomsmeglerharikkeansvarfor forsinkelsersom skyldestekniskefeil.Akseptfristenerabsolutt,detvilsiat selgermåaksepterebudetogkjøpermeddelesaksepten innenutløpetavakseptfristen.Dersomduutsetter inngivelseavbudtiltettoppmotakseptfristenpåetannet buderdetenreellfarefor ateiendommenkanblisolgtfør dittbudkommerfremtilmeglerog/ellermeglerrekkerå bringebudetvideretilselger.Huskalltidåringemegler etteratduharsendtetbudellerbudforhøyelse,for å forsikredegomatbudetermottattogkanformidlestil

selger.For øvrigvisesdettilvedlagteforbrukerinformasjon ombudgivning.

Allebudogbudforhøyelserskalværeskriftlig.Itilleggmå legitimasjonværefremlagt,ogbudetskalsigneresav budgiver.Eiendomsmeglerkanikkeformidlebudfør disse kraveneeroppfylt.Vioppfordrertilåinngibudelektronisk, vedåtrykkepå"Gåtilbudgivning"påeiendommens hjemmesidepåeie.noellervedåtrykkepåknappen"Gi bud"ifinn-annonsen.Vedåbenyttedennetjenestenvil vilkåreneomlegitimasjonogsignaturfrabudgivervære oppfylt.SomkjøperogselgerhosEIEvildufåtilsendt budjournalenetterathandelerinngått.Detteinnebærerat allebudvilbligjortkjentfor parteneidenendelige kjøpsavtalen.Øvrigebudgiverekanbeomåfåenkopiav budjournalenianonymisertform.

Deterviktigatdugjørdegkjentmedallinformasjonom boligen,ogatduharspurtomdetdueventueltlurerpå,før dulegger innetbud.

BOLIGKJØPERPAKKEOGBOLIGKJØPERFORSIKRING EIEharsammenmedvårsamarbeidspartnerlansertet gunstigforsikringskonseptfor degsomkjøperbolig gjennomEIE.

Kjøpere(ikkejuridiskepersoner)haranledningtilåtegne Boligkjøperpakken.Dennekaninkluderebl.a.husforsikring, innboforsikring,dobbelrentedekning,flytteforsikringog boligkjøperforsikringsomgir degjuridiskbistanddersom duønskeråreklamerepåboligkjøpet.Kjøpere(ikke juridiskepersoner)kanogsåvelgeåkuntegne boligkjøperforsikring.

Boligkjøperpakken/boligkjøperforsikringmåtegnessenest iforbindelsemedkontraktsmøtet.

Produktarkfor boligkjøperpakkenogboligkjøperforsikring liggervedlagtisalgsoppgaven.Takontaktmedmeglerfor ytterligereinformasjon.

LOVANVENDELSE

Generellebestemmelser

Salgsoppgavenerbasertpådeopplysningeneselgerhar gitttilmegler,denbygningssakyndigestilstandsrapport, samtopplysningerinnhentetfrakommunen,Kartverketog andretilgjengeligekilder.Deterviktigatkjøpersetterseg grundiginniallesalgsdokumentene,herunder salgsoppgave,tilstandsrapportogselgersegenerklæring. Kjøperanseskjentmedforholdsomertydeligbeskreveti salgsdokumentene,ogslikeforholdkanikkepåberopes sommangler.Dettegjelderuavhengigavomkjøperharlest dokumentene.Alleinteressenteroppfordrestilåundersøke eiendommennøye,gjernesammenmedfagkyndigfør bud inngis.Kjøpersomvelgeråkjøpeusettkanikkegjøre gjeldendesommangelnoehanburdeblittkjentmedved undersøkelsen.

Dersomdeterbehovfor avklaringer,anbefalerviat interessenterrådførersegmedeiendomsmeglerelleregne rådgiverefør detleggesinnbud.

Enboligsomharblittbruktienvisstid,harvanligvisblitt utsattfor slitasjeogskaderkanhaoppstått.Slik bruksslitasjemåkjøperregnemed,ogdetkanavdekkes enkelteforholdetterovertakelsesomnødvendiggjør utbedringer.Normalslitasjeogskadersomnødvendiggjør utbedring,erinnenforhvakjøpermåforventeogvilikke utgjøreenmangel.

Kjøperogselgersrettigheterogplikter reguleresavavtalen mellompartene,samtinformasjonensomharvært tilgjengeligfor kjøpereniforbindelsemedhandelen. Avtalenutfyllesavavhendingsloven,ogdetgjelderulike avtalevilkåravhengigavomkjøpererforbrukerkjøpereller ikke.Detteernærmerebeskrevetnedenfor.

Pågrunnavulikeavtalevilkårkanselgervurderebudfraen somikkeerforbruker,uliktfraenforbrukersbud.Dersom kjøperikkeerforbruker,erselgersittmulige mangelsansvarbegrensetfordieiendommenselges«som dener».Selger kanikketa«somdener»forbeholdovenfor enforbrukerkjøper.Selvetlaverebudfraensomikkeer forbrukerkanforetrekkesfordibegrensningenimulig mangelsansvarkanhaegenverdifor selger.Selger står fritt tilåforkasteellerakseptereethvertbud,ogerfor eksempelikkeforpliktettilåaksepterehøyestebud.

Budgiverskalibudskjemaetavgiegenerklæringom budgivererforbrukerellernæringsdrivende/personsom hovedsakelighandlersomleddinæringsvirksomhet.

Forbrukerkjøp-definisjon: Medforbrukerkjøpmeneskjøpaveiendomnårkjøperener enfysiskpersonsomikkehovedsakelighandlersomleddi næringsvirksomhet.

Forbruker- avtalevilkår: Eiendommenharenmangeldersomdenikkeerisamsvar medkravenesomfølgeravavtalen,ellerdetforeligger bruddpåbestemmelseneiavhendingsloven§§3-2til3-8. Hviseiendommenikkeerisamsvarmeddetkjøperenmå kunneforventeutifraalder,typeogsynligtilstand,kandet væregrunnlagfor mangelskrav.Detsammegjelderhvisdet erholdttilbakeellergitturiktigeopplysningerom eiendommen.Dettegjelderlikevelbaredersommankangå utifraatdetvirketinnpåavtalenatopplysningenikkeble gittelleratfeiluriktigeopplysningerikkeblir rettetitidepå entydeligmåte.

Boligenkanhaenmangeletteravhendingsloven§3-3 dersomdeteravvikmellomopplystogfaktiskinnvendig areal,forutsattatavviketerpå2%ellermerogminimum1 kvm.

Vedberegningaveteventueltprisavslagellererstatning måkjøperselvdekketap/kostnaderopptiletbeløppåkr. 10000(egenandel).

Ikke-forbruker(næringsdrivende)- definisjon: Hviskjøpererenjuridiskperson,ellerenfysiskperson somhovedsakelighandlersomleddinæringsvirksomhet, vilkjøpetikkeansessometforbrukerkjøp.

Ikke-forbruker-avtalevilkår: Eiendommenharenmangeldersomdenikkeerisamsvar medkravenesomfølgeravavtalen.Eiendommenselges «somdener»,ogselgersansvarutover detkonkretavtalte erdabegrensetetteravhendingsloven§3-9,førsteledd andresetning.

Avhendingsloven§3-3andreleddfravikes,oghvorvidt boligensarealsviktutgjørenmangelvurderesetter avhendingsloven§3-8.

Informasjonomkjøpersundersøkelsesplikt,herunder oppfordringenomåundersøkeeiendommennøye,gjelder ogsåfor kjøperesomikkeansessomforbrukere.

Uautorisertkopieringellergjenbrukavalltekstogalle

bilderidenneannonse/salgsoppgaveerikketillatt.

HVITVASKING

Eiendomsmeglererunderlagtlovomhvitvaskingog tilhørendeforskrift.Hvitvaskingslovenpåleggermeglerå gjennomførekundetiltakavbådeselgerogkjøper.Dersom kjøperikkebidrartilatmeglerfår gjennomførtkundetiltak, ogdettemedførerattransaksjonenikkekangjennomføres ellerblir forsinketmisligholder kjøperavtalen.Dettevil kunnegiselgerrettigheteretteravhendingsloven, herunderretttilåhevekjøpetoggjennomføre dekningssalgfor kjøpersregningdersommisligholdeter vesentlig.Itilfeller derdeterselgersomikkebidrartilat meglerfår gjennomførtløpendekundetiltakunderveisi oppdragetmåmeglerstansegjennomføringenav transaksjonen.Selger vilisåfallhamisligholdtsine forpliktelser,ogkjøpervilkunnehakravmotselgeretter avhendingslovensbestemmelserommisligholdog forsinkelse.

Dersomkundetiltakikkelar seggjennomførevilEIE eiendomsmeglingikkekunnebiståmedhandeleneller foretaoppgjør.

PERSONVERN

Sominteressent,budgiverogkjøpervildine personopplysningerbliregistrertoglagret. Som eiendomsmeglingsforetakharviplikttilåoppbevare kontrakterogdokumenter iminst10år,jf. eiendomsmeglingsforskriften§3-7(3).Detteinnebærerat mulighetenefor åfåslettetpersonopplysningerer begrenset.Dukanleseomvårbehandlingav personopplysningerivårpersonvernerklæringpå https://eie.no/eiendom/personvernerklaering

EIEVEKST

EIEAS,oginoentilfeller eiendomsmeglerforetaksomer tilknyttetkjedenEIEeiendomsmegling,hareierinteresseri selskapersomlevererprodukterogtjenestersomvåre kundertilbysiforbindelsemedeiendomstransaksjonen. Lesmeromdettepåhttps://eie.no/eiendom/eie-investerer

Megler

AVDELING

Nidaros-EiendomsmeglingSentrumAS EIETrondheimsentrum

Org.nr:831699132

NedreBakklandet58C 7014Trondheim

Tlf:

ANSVARLIGMEGLER

Eiendomsmegler/SalgslederAlexanderReitan

SAKSBEHANDLERE

AlexanderReitan

EIETrondheimsentrum

Eiendomsmegler/Salgsleder

Mob:93206768/E-post:ar@eie.no

KarenUlvanRatdal

Trainee

Mob:90362842

#/E-post:kur@eie.no

Salgsoppgavenersistoppdatert28.04.2025

Flottinngangspartietablertmedterrassehvormankannytegodesolforhold.
Entrèenmålerca3,5kvmogharenegenpraktiskbodibakkant.
EIEeiendomsmegling.
Entrèenmålerca3,5kvmogharenegenpraktiskbodibakkant.
Stuenmålerca24kvm.,oghargodtmednaturliglysinnslipp.
Boligenharbådevedovnogåpenpeis.
Hererdetgodplasstilåmøbleremedønsketmøblering.
Frastuenerdetutgangtilenterrassemednydeligutsikt.

Kjøkkenetharinnredningmedglattefrontermedbenkeplateneravlaminat..Detergodplasstil frittståendekjøleskap,oppvaskmaskinogkomfyr.

består

Området
ihovedsakaveneboliger,halvparterogterrassehusmedflerebarnefamilieri området.
Kjøkkenetmåler12kvm.
Fraterrassenkanmannytedenflotteutsikten.
Terassenmåler16kvm.

Detersattoppetromistuenmedlettveggersomidagbrukessomsoverommedinngangfra bådegangogkjøkken.

Dettredjesoverommetmålerhele13kvm.

Iunderetasjenerdet3soverom,hvordetsomerbruktsomhovedsoverommetmåler11kvm.

Detandresoverommetmåler7,5 kvm.
Praktiskseparattoalett.
Badetiunderetasjenmåler5kvm.
Pånedsidenavhuseterdetogsåegenterrassesommåler16kvm.
Detertobadiboligen,eniførsteetasjeogeniunderetasjen,samtegettoalettromi underetasjen.

Plantegning

Informasjon& dokumenter

Befaringsdato: Rapportdato: EJ8605 Referansenummer:

Sumarealallebygg:

Rapportansvarlig

sertifiserte avgjørende erfaringsbasert

være tjenester til sammen

representerer

Organisasjonen forbrukerne

UTVENDIG

VÅTROM

KJØKKEN

Rør-ogavløpsanlegget

Estimertlevetidforvarmepumperer12-15år,somvilsiatservice

varmekabelognyflispågulvpå90-tallet.

SPESIALROM malteTak-Essplateritak.

Flispågulv,flisogmaltglassfiberstriepåvegger.MalteTak-Essplater

Detbleopplystomatkjøkkenetbleoppgradertengangpå80-tallet.

Estimertlevetid

Befaringsdato:

Boligenharet

Befaringsdato:

Arealer
Lovlighet Tomannsbolig
Garasje

Tiltakmellomkr10000-50000

Tiltakmellomkr50000-100000

Tiltakmellomkr100000-300000

konstruksjon

innredning

TOMANNSBOLIG

Byggeår 1967 Standard

Anvendelse Boligformål

Vedlikehold

1981Tilbygg

UTVENDIG

Taktekking

Årstall: 2014

Kilde: Eier

Taktekking-2 •Deterpåvistskaderelleravvikpåselvetaktekkingen.

Konsekvens/tiltak

•Tiltak:

Tilstandsrapport

Veggkonstruksjon

Konsekvens/tiltak

•Andretiltak:

Takkonstruksjon/Loft

Konsekvens/tiltak

•Andretiltak:

•Lufting/ventileringbørforbedres.

Årstall: 2014
Kilde: Eier

Tilstandsrapport

Kostnadsestimat:50000-100000

Konsekvens/tiltak

Kostnadsestimat:10000-50000

Dører
Årstall: 1981
Kilde:

•Tiltak:

Konsekvens/tiltak

•Deterpåvistfukt-/råteskaderikonstruksjonen.

•Råteskadettrekledningmåskiftesut.

Tilstandsrapport

Krypkjeller

Punktetmåseesisammenhengmed‘Drenering’

Konsekvens/tiltak •Tiltak:

Tilstandsrapport

Konsekvens/tiltak

•Rekkverkshøydererunderdagensforskriftskravtilrekkverkitrapper.

•Deteravvik: Konsekvens/tiltak

Konsekvens/tiltak

•Tiltak:
Årstall: 2013
Kilde:

Detbleopplystomatkjøkkenetbleoppgradertengangpå80-tallet.

Tilstandsrapport

SPESIALROM

Konsekvens/tiltak

Vannledninger

Konsekvens/tiltak

TOMTEFORHOLD

Byggegrunn Punktetmåseesisammenheng‘Romunderterreng’

Nei
Nei Nei
Nei
Nei
Nei
Nei

Tilstandsrapport

Konsekvens/tiltak

•Deteravvik:

Konsekvens/tiltak

Forstøtningsmurer

Konsekvens/tiltak

•Forstøtningsmuren(e)erskjev(e)somfølgeavsetningsskader.

Kostnadsestimat:50000-100000

Tilstandsrapport

Konsekvens/tiltak

Konsekvens/tiltak

Garasje
ByggeårKommentar

Tomannsbolig

BruksarealBRAm²

Etasje SUMTerrasse-ogbalkongareal (TBA)

Sokkel

Etasje (BRA-i)

Sokkel

Lovlighet

Byggetegninger

Brannceller håndverkstjenester opphold

Kommentar:

Garasje

BruksarealBRAm²

Etasje Interntbruksareal(BRA-i)Eksterntbruksareal(BRA-e)SUMTerrasse-ogbalkongareal (TBA)

Etasje

Romfordeling

Etasje (BRA-i)

Etasje

Kommentar

Garasjenbeståravgarasjepåca.20m²,bodpåCa.14m²ogcarportpåCa.14m².

Kommentar:

Kommentar

Garasje Garasjenbeståravgarasjepåca.20

Befarings-ogeiendomsopplysninger

Befaring

DatoRolle Takstingeniør

Matrikkeldata Kommune

Adresse

Hjemmelshaver

Beliggenhet

Adkomstvei

Eiendomsopplysninger

stikkledninger. Regulering

terreng.

Eieforhold

•Tilstand:Byggverketsellerbygningsdelenstekniske,funksjonelleeller

•Skadegjørere:Zoologiskeellerbiologiskeskadegjørere,ihovedsak

PERSONVERN

ENERGIATTEST

Adresse Egganvegen 32B

Postnummer 7081

Sted SJETNEMARKA

Kommunenavn Trondheim

Gårdsnummer 323

Bruksnummer 542

Seksjonsnummer

Andelsnummer

Festenummer

Bygningsnummer 182761729

Bruksenhetsnummer H0101

Merkenummer Energiattest-2025-96305

Dato 24 03 2025

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se i figuren. Energimerket symboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter

Energikarakteren angir hvor energieffektiv boligen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for boligtypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er boligens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren. Abetyr at boligen er energieffektiv, mens G betyr at

Målt energibruk

Brukeren har valgt å ikke oppgi målt energibruk.

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme.

Om bakgrunnen for beregningene, se www.enova.no/energimerking

Høy andel Lav andel Oppvarmingskarakter(andel el og fossilt)

Hvordan boligen benyttes har betydning for energibehovet

Energibehovet påvirkes av hvordan man benytter boligen, og kan forklare avvik mellom beregnet og målt energibruk. Gode energivaner bidrar til at energibehovet reduseres. Energibehovet kan også bli lavere enn normalt dersom:

Gode energivaner

Ved å følge enkle tips kan du redusere ditt energibehov, men dette vil ikke påvirke boligens energimerke.

Tips 1: Følg med på energibruken i boligen

Tips 2: Luft kort og effektivt

Tips 3: Redusér innetemperaturen

Tips 4: Bruk varmtvann fornuftig

- deler av boligen ikke er i bruk, - færre personer enn det som regnes som normalt bruker boligen, eller - den ikke brukes hele året.

Energimerkingen kan kun endres gjennom fysiske endringer på boligen.

Mulige forbedringer for boligens energistandard

Ut fra opplysningene som er oppgitt om boligen, anbefales følgende energieffektiviserende tiltak. Dette er tiltak som kan gi bygningen et bedre energimerke.

Noen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme. Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering av bygningen eller utskifting av teknisk utstyr

Tiltaksliste (For full beskrivelse av tiltakene, se Tiltaksliste - vedlegg 1)

- Skifte til sparepærer på utebelysning

- Slå av lyset og bruk sparepærer

Det tas forbehold om at tiltakene er foreslått ut fra de opplysninger som er gitt om boligen. Fagfolk bør derfor kontaktes for å vurdere tiltakene nærmere.

Eventuell gjennomføring av tiltak må skje i samsvar

- Redusér innetemperaturen

- Slå el.apparater helt av

med gjeldende lovverk, og det må tas hensyn til krav til godt inneklima og forebygging av fuktskader og andre byggskader

Boligdata som er grunnlag for energimerket

Energimerket og andre data i denne attesten er beregnet ut fra opplysninger som er gitt av boligeier da attesten ble registrert. Nedenfor er en oversikt over oppgitte opplysninger, som boligeier er ansvarlig for

Bygningskategori: Småhus

Bygningstype: Tomannsbolig vertikal delt

Byggeår 1967

Bygningsmateriale: Tre BRA: 130

Ant. etg. med oppv. BRA: 2

Detaljert vegger: Nei

Detaljert vindu: Nei

Teknisk installasjon

Oppvarming: Elektrisk Varmepumpe Ved

Ventilasjon Naturlig ventilasjon

Der opplysninger ikke er oppgitt, brukes typiske standardverdier for den aktuelle bygningstypen. For mer informasjon om beregninger, se https://www.enova.no/energimerking/om-energimerkeordningen/omenergiattesten/beregning-av-energikarakteren/

Om grunnlaget for energiattesten

Oppgitte opplysninger om boligen kan finnes ved å gå inn på www.enova.no/energimerking, og logge inn via ID-porten/Altinn. På siden "Eiendommer" kan du søke opp bygninger og hente fram energiattester som er laget tidligere. For å se detaljer for en bolig hvor det er brukt detaljert registrering må du velge "Gjenbruk"

av aktuell attest under Offisielle energiattester i skjermbildet "Valgt eiendom". Boligeier er ansvarlig for at det blir brukt riktige opplysninger. Eventuelle gale opplysninger må derfor tas opp med selger eller utleier da dette kan ha betydning for prisfastsettelsen. Det kan når som helst lage en ny energiattest.

Om energimerkeordningen

Enova er ansvarlig for energimerkeordingen. Energimerket beregnes på grunnlag av oppgitte opplysninger om boligen. For informasjon som ikke er oppgitt, brukes typiske standardverdier for den aktuelle bygningstypen fra tidsperioden den ble bygd i. Beregningsmetodene for energikarakteren baserer seg på NS 3031 (https://www.enova.no/energimerking/om-energimerkeordningen/standarder).

Spørsmål om energiattesten, energimerkeordningen eller gjennomføring av energieffektivisering og tilskuddsordninger kan rettes til Enova Svarer på tlf. 24 24 08 95 eller svarer@enova.no

Plikten til energimerking er beskrevet i energimerkeforskriften (bygninger).

Nærmere opplysninger om energimerkeordningen kan du finne på www.enova.no/energimerking

For ytterligere råd og veiledning om effektiv energibruk, vennligst se www.enova.no/hjemme eller ring Enova svarer på tlf. 24 24 08 95

Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten

Tiltak utendørs

Tiltak 1: Skifte til sparepærer på utebelysning

Sparepærer på 5, 7, 11, 15, og 20 W tilsvarer glødelamper på henholdsvis 25, 40, 60, 75 og 100 W. Sparepærer gir like mye lys som vanlige glødelamper, men bruker bare rundt 20% av energien. De varer dessuten lenger, 8.000-15.000 timer mot 1.000 - 2.500 timer for glødelamper

Tiltak 2: Termostat- og nedbørsstyring av snøsmelteanlegg

Snøsmelteanlegget er kun manuelt styrt, eller styres kun etter lufttemperatur. Det installeres automatikk slik at snøsmelteanlegget både er temperatur- og nedbørsstyrt. Det kan være i form av en temperatur- og snøføler i bakken, med temperatur - og fuktføler i luften.Snøsmelteanlegget aktiveres kun ved behov dvs.når det registreres nedbør og kulde samtidig.

Tiltak 3: Montere urbryter på motorvarmer

Det monteres urbryter (koblingsur) på motorvarmeren slik at den ikke står på mer enn nødvendig.

Tiltak 4: Montere automatikk på utebelysning

Det kan monteres fotocelle på utebelysningen slik at det automatisk går av/på etter dagslyset/mørket. Eller det kan monteres bevegelsessensor slik at lyset kun går på ved bevegelse og slås av automatisk etter forhåndsinnstilt tid.

Brukertiltak

Tiltak 5: Slå av lyset og bruk sparepærer

Slå av lys i rom som ikke er i bruk. Utnytt dagslyset. Bruk sparepærer, spesielt til utelys og rom som er kalde eller bare delvis oppvarmet.

Tiltak 6: Redusér innetemperaturen

Ha en moderat innetemperatur, for hver grad temperatursenkning reduseres oppvarmingsbehovet med 5 %. Mennesker er også varmekilder; jo flere gjester – desto større grunn til å dempe varmen. Ha lavere temperatur i rom som brukes sjelden eller bare deler av døgnet. Montér tetningslister rundt trekkfulle vinduer og dører (kan sjekkes ved bruk av myggspiral/røyk eller stearinlys). Sett ikke møbler foran varmeovner, det hindrer varmen i å sirkulere. Trekk for gardiner og persienner om kvelden, det reduserer varmetap gjennom vinduene.

Tiltak 7: Slå el.apparater helt av

Elektriske apparater som har stand-by modus trekker strøm selv når de ikke er i bruk, og må derfor slås helt av

Tiltak 8: Bruk varmtvann fornuftig

Bytt til sparedusj hvis du ikke har. For å finne ut om du bør bytte til sparedusj eller allerede har sparedusj kan du ta tiden på fylling av ei vaskebøtte; nye sparedusjer har et forbruk på kun 9 liter per minutt. Ta dusj i stedet for karbad.Skift pakning på dryppende kraner.Dersom varmtvannsberederen har nok kapasitet kan temperaturen i berederen reduseres til 70gr

Tiltak 9: Spar strøm på kjøkkenet

Ikke la vannet renne når du vasker opp eller skyller. Bruk kjeler med plan bunn som passer til platen, bruk lokk, kok ikke opp mer vann enn nødvendig og slå ned varmen når det har begynt å koke. Slå av kjøkkenventilatoren når det ikke lenger er behov. Bruk av microbølgeovn til mindre mengder mat er langt mer energisparende enn komfyren. Tin frossenmat i kjøleskapet.Kjøl - og frys skal avrimes ved behov for å hindre unødvendig energibruk og for høy temperatur inne i skapet / boksen (nye kjølekap har ofte automatisk avriming). Fjern støv på kjøleribber og kompressor på baksiden. Slå av kaffetraker når kaffen er ferdig traktet og bruk termos. Oppvaskmaskinen har innebygde varmeelementer for oppvarming av vann og skal kobles til kaldvannet, kobles den til varmtvannet øker energibruken med 20 - 40 % samtidig som enkelte vaske - og skylleprosesser foregår i feil temperatur

Tiltak 10: Vask med fulle maskiner

Fyll opp vaske- og oppvaskmaskinen før bruk. De fleste maskiner bruker like mye energi enten de er fulle eller ikke.

Tiltak 11: Luft kort og effektivt

Ikke la vinduer stå på gløtt over lengre tid. Luft heller kort og effektivt, da får du raskt skifta lufta i rommet og du unngår nedkjøling av gulv, tak og vegger

Tiltak 12: Tiltak utendørs

Monter urbryter (koblingsur) på motorvarmeren slik at den ikke står på mer enn nødvendig. Skift til sparepærer

Sparepærer på 5, 7, 11, 15, og 20 W tilsvarer glødelamper på henholdsvis 25, 40, 60, 75 og 100 W, og de varer dessuten lenger, 8.000-15.000 timer mot 1.000-2.500 timer for glødelamper. Det kan monteres fotocelle på utebelysningen slik at det automatisk går av/på etter dagslyset/mørket. Eller det kan monteres bevegelsessensor slik at lyset kun går på ved bevegelse og slås av automatisk etter forhåndsinnstilt tid. For snøsmelteanlegg som kun er manuelt styrt av/på eller ift. lufttemperatur kan det installeres automatikk slik at snøsmelteanlegget både er temperatur- og nedbørsstyrt dvs. når det registreres nedbør og kulde samtidig.

Tiltak 13: Velg hvitevarer med lavt forbruk

Når du skal kjøpe nye hvitevarer så velg et produkt med lavt strømforbruk. Produktene deles inn i energiklasser fra Atil G, hvorAer det minst energikrevende. Mange produsenter tilbyr nå varer som går ekstra langt i å være energieffektive. A+ og det enda bedreA++ er merkinger som har kommet for å skille de gode fra de ekstra gode produktene.

Tiltak 14: Følg med på energibruken i boligen

Gjør det til en vane å følge med energiforbruket. Les av måleren månedlig eller oftere for å være bevisst energibruken. Ca halvparten av boligens energibruk går til oppvarming.

Bygningsmessige tiltak

Tiltak 15: Randsoneisolering av etasjeskillere

Kald trekk i randsonen av trebjelkelag kan utbedres ved å isolere bjelkelaget i randsonen. Utvendig kan man forsøke å tette vindsperra nederst på utsiden av veggen.

Tiltak 16: Termografering og tetthetsprøving

Bygningens lufttetthet kan måles ved hjelp av metode for tetthetsmåling av hele eller deler av bygget. Termografering kan også benyttes for å kartlegge varmetap og lekkasjepunkter. Metodene krever spesialutstyr og spesialkompetanse og må utføres av fagfolk.

Tiltak 17: Montering tetningslister

Luftlekkasjer mellom karm og ramme på vinduer og mellom karm og dørblad kan reduseres ved montering av tetningslister. Lister i silikon- eller EPDM-gummi gir beste resultat.

Tiltak 18: Isolering av gulv mot kald kjeller / kryprom

Det fins flere løsninger for etterisolering av gulv mot kald kjeller eller kryperom. Utførelse/metode avhenger av dagens løsning. Vindsperre etableres på kald side.

Tiltak 19: Isolering av gulv mot grunn

Gulv mot grunn etterisoleres. Utførelse avhenger av dagens løsning. Utvendig isolering av ringmur reduserer varmetap langs randen.

Tiltak 20: Etterisolering av yttervegg

Yttervegg etterisoleres. Metode avhenger av dagens løsning. For å sjekke vindtetting av yttervegg anbefales termografering og tetthetsprøving.

Tiltak på elektriske anlegg

Tiltak 21: Temperatur- og tidsstyring av panelovner

Evt. eldre elektriske varmeovner uten termostat skiftes ut med nye termostatregulerte ovner med tidsstyring, eller det ettermonteres termostat / spareplugg på eksisterende ovn. Dersom mange ovner skiftes ut bør det vurderes et system hvor temperatur og tidsinnstillinger i ulike rom i boligen styres fra en sentral enhet.

Tiltak 22: Temperatur- og tidsstyring av elektrisk gulvvarme / takvarme

For evt. eldre gulvvarme/takvarme uten termostat monteres ny styringsenhet med kombinert termostat og tidsstyring. Dersom mange slike styringsenheter og/eller panelovner skiftes ut bør det vurderes et system hvor temperatur og tidsinnstillinger i ulike rom i boligen styres fra en sentral enhet.

Tiltak 23: Tidsstyring av panelovner

Elektriske varmeovner er utstyrt med termostat men har ikke automatikk for tidsstyring / nattsenkning av temperaturen. Dersom ovnene er meget gamle kan det vurderes en utskiftning til nye ovner med termostat- og tidsstyring, eller det ettermonteres spareplugg eller automatikk for tidsstyring på eksisterende ovn.Dersom mange ovner skiftes ut bør det vurderes et system hvor temperatur og tidsinnstillinger i ulike rom i boligen styres fra en sentral enhet.

Svendsen, Reidar

Oppdragsinformasjon

Dato 01.04.2025 – 09.04.2025

Ordrenummer 215350

Mads Solberg mads.solberg@vintervoll.no

Kunde Svendsen, Reidar

Kontrollsted Egganvegen 32B Egganvegen 32B

Reidar Svendsen

reidar.svendsen@onninen.com 46706601

VINTERVOLL AS Ingvald Ystgaards veg 23 7047 TRONDHEIM Postboks 4132 Valentinlyst 7450 TRONDHEIM

Egganvegen 32B

Svendsen, Reidar

Sertifikat - Elkontroll næring og bolig

Sertifikat: Elkontroll næring og bolig

Utsted til: Mads Solberg

Sertifikatnr: 804.15-6907

Innledning

Kontrollen er utført i henhold til NEK 405.2 - Elektrokontroll

Beskrivelse av oppdraget

Oppdraget består av:

Utsteder: Nemko

Utstedt dato: 20.02.2023

Gyldig til: 03.02.2028

• Kontrollen og eventuell termografering er utført etter gjeldende kontrollplan. Oversikt over bygg og anlegg for internkontroll elektro og termografering.

• Visuell kontroll (stikkprøvekontroll) av de elektriske installasjoner gjort i henhold til ordre ......Dette for å kunne avdekke eventuelle feil eller mangler ved utstyr, verninnretninger, kabler, etc. som er montert i installasjonen. Det er også foretatt noen målinger.

• Rapportering av registrerte målinger og avvik. Vurderinger er basert på tilgjengelig informasjon på besiktigelsesdagen, samt stikkprøvekontroller av anlegget. Det tas forbehold om skjulte feil og mangler som en normal, aktsom vurdering ikke kan avdekke.

Oversikt over avvik fordelt på tilstandsgrader

Tabellen viser antall avvik fordelt på tilstandsgrader.

Hvordan lese denne rapporten?

Beskrivelse Tilstandsgrad

Ingen avvik

Ikke behov for tiltak.

Mindre avvik

Forbedringstiltak eller informasjon.

Viktig avvik

Utbedres iht. nærmere anbefaling. Sikkerhets- og forskriftsavvik med mindre risiko enn avviksklasse 3.

Alvorlig avvik

Utbedres straks. Sikkerhets- og forskriftsavvik som medfører at spenning tas av anleggsdel.

Tabellen beskriver de forskjellige tilstandsgradene.

Egganvegen 32B

Svendsen, Reidar

Utbedring av avvik

Vi anbefaler om å ta kontakt med en autorisert elektroentreprenør for utbedring og lukking av avvik, slik at anlegget kan nullstilles. Vi ønsker også en tilbakemelding på hva som er utbedret, slik at vi kan lukke avvikene i vårt system.

Konklusjon

Anlegget fremstår i generelt god stand, lite slitasje, men med noen behov for utbedringer og ettersyn.

Ved kontrollen ble det avdekket at adressen deler stikkledning fra gateskap, sammen med Egganvegen 32. Kabel som ligger nedgravd til 32B og via 32 (stikkledning) er en PFSP 3x16mm2 CU. Dette har betydning mtp. mulig fremtidig oppgradering av hovedsikring (2fas / 35A) hvis f.eks el-bil lading ønskes ettermontert. Dette kan mulig løses ved f.eks bygge om til 3fas fordeling av el-installasjonene, da det det er ført fram kabel forberedt for dette til både 32 og 32B. Vær obs på at slike endringer er søknadspliktige tiltak til Tensio

Elektromåling

Svendsen, Reidar

1004.021

Beskrivelse

Dato/sign

Avvik utbedret

Egganvegen 32B

Svendsen, Reidar

1004.004 Bad 1.etg

Beskrivelse

Varmtvannsbereder er tilkoblet med plugg (støpsel). Det anbefales fast tilkobling uten plugg, da det ofte oppdages varmgang (lysbue) i slike overganger med høy belastning. Dette kan igjen medføre brann. Jf. FEL §22.

Dato/sign

Avvik utbedret

Egganvegen 32B

Svendsen, Reidar

1004.006 Bad 1.etg

Beskrivelse

Utjevningsforbindelse er korrodert. Jf. FEL §22.

Utjevning (jording) av vannrør har korrodert. Kontaktflater bør pusses og klemme anbefales skiftet.

Dato/sign

Tilkobling plassert ved VVB i skap på bad.
Avvik utbedret

Egganvegen 32B

Svendsen, Reidar

1004.022 Bad 1.etg

Beskrivelse

Kabel er ikke avsluttet forskriftsmessig. FEL § 20

Gjelder kabel fra tak, ned mot vegg.

Dato/sign

Avvik utbedret

Egganvegen 32B

Svendsen, Reidar

1004.014 Bod 2.etg

Beskrivelse

Stikkontakt mangler jording. Jf. FEL §21.

Mangler jordforbindelse til stikk ved gulv i bod.

Dato/sign

Avvik utbedret

Egganvegen 32B

Svendsen, Reidar

1004.008 Bod under trapp

Beskrivelse

Stikkontakt mangler jording. Jf. FEL §21.

Enkel jordet stikk under trapp mangler jordforbindelse.

Dato/sign

Avvik utbedret

Egganvegen 32B

Svendsen, Reidar

1004.018 Garasje

Beskrivelse

Stikkontakt mangler jording. Jf. FEL §21.

Benyttet ujordet stikk i garasje, ved trapp til loft.

Kabel til denne er ikke festet, ligger løs på loftet.

Dato/sign

Avvik utbedret

Egganvegen 32B

Svendsen, Reidar

1004.010 Kjøkken

Beskrivelse

Varmeovner/Vifter er ikke rengjort. Elektrisk utstyr må vedlikeholdes og holdes rene iht leverandørens veiledning for å unngå elektrisk fare. Jf. FEL §36.

Kjøkkenvifte bør rengjøres. Egnet filter ser ut til å mangle, filtduk lagt i rist.

Avvik utbedret
Dato/sign

Egganvegen 32B

Svendsen, Reidar

1004.009 Kjøkken

Beskrivelse

Kabel er dårlig festet. Jf. FEL §28.

Kabler mellom lysarmaturer under benk er dårlig festet. Lim har løsnet fra underlaget, anbefales mekanisk festet.

Dato/sign

Avvik utbedret

Egganvegen 32B

Svendsen, Reidar

1004.022 Kjøkken

Beskrivelse

Brukerveiledning mangler. Jf. FEL §36.

Mangker bruksanvisning på komfyrvakt.

Dato/sign

Avvik utbedret

Egganvegen 32B

Svendsen, Reidar

1004.019 Kjøkken

Beskrivelse

Røykvarsler er ikke montert iht fabrikantens montasjeveiledning. Jf. FEL §36.

Montert for nærme vegg. Bør monteres min. 50cm fra vegg, i tak.

Dato/sign

Avvik utbedret

Egganvegen 32B

Svendsen, Reidar

1004.011 Kjøkken

Beskrivelse

Kabel er dårlig festet. Jf. FEL §28.

Gjelder kabel til stikk for ventilator, i skap over ventilator, og bak kjøleskap.

Dato/sign

Skap over ventilator
Bak kjøleskap
Avvik utbedret

Egganvegen 32B

Svendsen, Reidar

1004.003 Sikringsskap

Beskrivelse

Uvedkommende ting er oppbevart i sikringsskap og må fjernes for å ivareta sikkerheten. Jf. FEL §17.

Sikringskap bør ryddes for løse gjenstander og støvsuges i bunn på skapet

Dato/sign

Avvik utbedret

Egganvegen 32B

Svendsen, Reidar

1004.002 Sikringsskap

Beskrivelse

Sikringslokk har tegn til varmgang Jf. FEL §22.

Det ble målt 6-7?C temperaturforskjell på patronlokkene på kurs 3 (VVB). Nedre sikring var varmest. Tyder på dårlig kontakt et sted på nedre sikring.

Dato/sign

Avvik utbedret

Egganvegen 32B

Svendsen, Reidar

1004.021 Sikringsskap

Beskrivelse

Påkrevd brukerveiledning for jordfeilvern er ikke montert i dør sikringsskap.

Avvik utbedret

Dato/sign

Egganvegen 32B

Svendsen, Reidar

1004.012 Soverom 2.etg

Beskrivelse

Det skal ikke blandes ujordet og jordet Stikkontakt i samme rom eller område. Det vil kunne medføre at du kan berøre et ujordet elektrisk utstyr som har en jordfeil, samtidig som du berører et jordet elektrisk utstyr. Jf. FEL §21.

Jordet stikk t.h. for seng. Ujordet på resten av rommet. Jordet stikk mangler forøvrig jordforbindelse.

Dato/sign

Jordet stikk, ujordet på resten
Avvik utbedret

Egganvegen 32B

Svendsen, Reidar

1004.013 Stue

Beskrivelse

Ledning er ikke egnet for bruk her. Jf. FEL §28.

Det er benyttet "ringe-ledning" til LED-strip over vindu på stue, denne er ikke egnet til bruk i 230V beveglig installasjon. Samt en stikkontakt ligger løst på gardinbrettet.

Dato/sign

Avvik utbedret

Egganvegen 32B

Svendsen, Reidar

1004.015 Utvendig

Beskrivelse

Skjøteledning er ikke egnet for bruk her. Jf. FEL §28.

Varmepumpe er tilkoblet skjøteledning, fra stikkontakt i bod t.v. Skjøteledning er dessuten beregnet for innendørs bruk (IP20)

Dato/sign

Avvik utbedret

Egganvegen 32B

Svendsen, Reidar

1004.017 Utvendig bod

Beskrivelse

Kabel er ikke forskriftsmessig installert. Jf. FEL §36.

Kabel (Grå PFSP) ligger inne i vegg mellom garasje og bod, uten trekkerør.

Dato/sign

Avvik utbedret

Egganvegen 32B

Svendsen, Reidar

1004.016 Utvendig bod

Beskrivelse

Plugg er defekt. Jf. FEL §20.

Plugg til fastmontert slipemaskin er defekt. Pinner i pluggen er løse.

Dato/sign

Avvik utbedret

Egganvegen 32B

Svendsen, Reidar

NEK405-2 Boligkontroll

1. Inntak og sikringsskap

1.1 Er det varmgang i tilkoblinger? Ok

1.2 Er anlegget dimensjonert riktig mht. sikringsstørrelser og kabeltversnitt? Ok

1.3 Kontroller sikringslokk og bunnskruer (UZ) Ok

1.4 Kabelinnføring Ok

1.5 Isolasjonsmåling Registrer isolasjonsmåling

1.6 Vern, Jordfeilvern og lysbuevern Mangler brukerveiledning

1.8 Jording og utjevning – sikringsskap Utjevningsforbindelser

1.9 Kontroller at sikringsskap er ryddig Må rengjøres

2. Installasjon forøvrig

2.1 Jording og utjevning – installasjon Utjevningsforbindelser Utstyr mangler tilstrekkelig jordpotensiale

2.2 Kontroller kontakter, koblingsbokser, stikkontakter, plugger mv. Defekt

2.3 Kabler, ledninger, fastmontert utstyr og forbrukerutstyr

Feil med kabler Feil med skjøteledninger

2.5 Kontroller skjult varme Måling av utløsestrøm jordfeilbryter

2.6 Ladepunkt for elbil Ikke aktuelt

2.7 Solcelleinstallasjoner Ikke aktuelt

2.8 Batteri installasjoner Ikke aktuelt

3. Brannvern

3.1 Funksjon av røykvarslere og test Feilmontert

3.2 Brannslukkingsutstyr Ok

4. Informasjonspunkter

4.1 Komfyrbranner og fordel med komfyrvakt Informert

Egganvegen 32B

Svendsen, Reidar

4. Informasjonspunkter

4.2 Eiers ansvar overfor installasjon, samsvarserklæring og dokumentasjon

4.3 Tildekking av ovner og bruk av elektrisk utstyr

4.4 Fare ved bruk av for store lyskilder

4.5 Fare ved utstrakt bruk av skjøteledninger

4.6 Risiko ved løse lamper og ovner i barnerom

4.7 Risiko for TV-og monitorbranner og krav til galvanisk skille på antennekabel.

4.8 Behov for overspenningsvern, finvern til elektronikk og jevnlig ettersyn.

4.9 Behov for jordfeilvern og fordel med lysbuevern(AFDD)

4.10 Test av jordfeilbryter minst to ganger årlig

Informert

Informert

Informert

Informert

Informert

Informert

Informert

Informert

Informert

4.11 Tørt/sprøtt ledningsanlegg Ikke aktuelt

4.12 Informasjon om forventet levetid og utskifting av røykvarslere samt service på slukkeapparater.

4.13 Varslingsanlegg for brann, vedlikehold med jevnlig batteribytte og funksjonstest

5. Informasjon om kontrollen som er utført

Informert

Informert

5.1 Hvilket nivå av uavhengighet har denne kontrollen? Nivå D.

5.2 Hvilket referansenivå er benyttet? Krav som gjaldt da anlegget ble bygget

5.3 Hvilket spenningssystem er anlegget tilknyttet? IT

5.4 Hvilken spenning har anlegget? 230V

Trondheim

Kommuneplanens arealdel

Eiendom: Gnr: 323 Bnr: 542 Fnr: 0 Snr: 0

Adresse: Egganvegen 32B 7081 SJETNEMARKA

Annen info:

Målestokk 1:5000

24.03.2025 19:11:11

KpOmråde kommuneplan gjeldende

Tegnforklaring

Eiendomsgrense god nøyaktighet

Eiendomsgrense generert Veg

Bestemmelsesområde nidelvkorridoren

Turvegtrase - På bakkenNåværende

Bevaring naturmiljø

Offentlig eller privat tjenesteyting - Nåværende

Grønnstruktur - Nåværende

Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone - Nåværende

Hovedveg - På bakkenNåværende

Turvegtrase - På bakkenFramtidig

Bevaring kulturmiljø

Idrettsanlegg - Nåværende

Grønnstruktur - Framtidig

Eiendomsgrense dårlig nøyaktighet

Bestemmelsesområde parkering og uterom

Gangveg - På bakkenNåværende

Kollektivtrase - På bakkenNåværende

Boligbebyggelse - Nåværende

Boligbebyggelse - Framtidig

LNFR for tiltak basert på gårdens ressursgrunnlagNåværende

Trondheim

Reguleringsplaner

Eiendom: Gnr: 323 Bnr: 542 Fnr: 0 Snr: 0

Adresse: Egganvegen 32B 7081 SJETNEMARKA

Annen info:

Målestokk 1:1000

24.03.2025 19:11:35 Det

RpOmråde vedtatt linje - på bakkenivå

Tegnforklaring

RpOmråde vedtatt - på bakkenivå

Eiendomsgrense god nøyaktighet

Veg Kommunalveg gatenavn . Privatveg gatenavn .

Plan dispensasjon punkt RpGrense

Trondheim

PlanOversikt

Eiendom: Gnr: 323 Bnr: 542 Fnr: 0 Snr: 0

Adresse: Egganvegen 32B 7081 SJETNEMARKA

Annen info:

Målestokk 1:1000

24.03.2025 19:10:59

Tegnforklaring

Veg Kommunalveg gatenavn . Privatveg gatenavn .

RpOmråde vedtatt - på bakkenivå

24.03.2025 19:10:59 Det kan forekomme feil eller manglende opplysninger i informasjonen. Side 2 av

Trondheim

Basiskart med stikkledninger og tiltak

Eiendom: Gnr: 323 Bnr: 542 Fnr: 0 Snr: 0

Adresse: Egganvegen 32B 7081 SJETNEMARKA

Annen info:

Målestokk 1:2000

24.03.2025 19:10:37

Tegnforklaring

Hekk Teiggrense god nøyaktighet Teiggrensepunkt

Mast Skap

Bygningslinje

Takkant

Trapp inntill bygg

Gjerde

Grunnmur

Takoverbyggkant

Veranda

Frittstående mur

Bygningsdelelinje

Mønelinje

Taksprang

Flaggstang

Loddrett mur

Annet vegareal avgrensning Vegdekkekant Sti

Byggetiltak

Takoverbygg

Bolig Bygning under bakken

Annen næring

Matrikkelnummer

Husnummer

Udefinerte bygg

Garasje og uthus

Husnummer med bokstav

Annet vegareal avgrensning Vegdekkekant

Sti Kommunalveg gatenavn . Privatveg gatenavn .

Høydekurve

Høydekurve

Trapp

Forsenkningskurve Forsenkningskurve

Gang- og sykkelveg

Veg

Seksjonert grunneiendom Eiendomsinfo

Side  Bestemmelser og retningslinjer - Kommuneplanens arealdel 01-4

Forord

Kommuneplanens arealdel består av plankart, planbeskrivelse og bestemmelser med retningslinjer. Retningslinjene er vist i kursiv sammen med bestemmelsene de utfyller.

Bestemmelsene legges til grunn i kommunens behandling av planforslag og søknader om tiltak. Retningslinjene utfyller bestemmelsene og angir viktige hensyn og vurderingstema for saksbehandlingen. Retningslinjene henviser også til kommunens forvaltningsbaser, temakart og veiledninger, samt nasjonale retningslinjer.

04.12.2012

Einar Aassved Hansen

Kommunaldirektør

Ann-Margrit Harkjerr

Byplansjef

Bestemmelser og retningslinjer - Kommuneplanens arealdel 01-4

Side 

Generelle bestemmelser

Plankrav, rekkefølgekrav og innholdet i utbyggingsavtaler

1. Forholdet til kommunedelplaner

§ 1.1 Følgende kommunedelplaner gjelder sammen med kommuneplanens arealdel:

• Kommunedelplan for havneområdene, vedtatt 28.06.01, med unntak av område B1.

• Kommunedelplan for Lade, Leangen og Rotvoll, vedtatt 28.04.05, med unntak av endring i området langs Lade Allé.

Kommunedelplanene suppleres av kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer der tilsvarende tema ikke er behandlet i kommunedelplanene. Kommuneplanens bestemmelser om parkering og uterom gjelder foran kommunedelplanene.

§ 1.2 For bestemmelsesområde Tunga gjelder bestemmelser i bystyrets vedtak i sak 132/12, vedtatt 30.08.2012, om endring av kommuneplanens arealdel.

. Forholdet til reguleringsplaner

§ 2.1 I landbruks-, natur- og friluftsområder (LNFR) og i områder regulert til naturvern gjelder fortsatt gjeldende reguleringsplaner foran kommuneplanens arealdel.

§ 2.2 I områder regulert til bevaring på grunn av historisk, antikvarisk eller annen kulturell verdi gjelder fortsatt gjeldende reguleringsplaner foran kommuneplanens arealdel.

. Krav om reguleringsplan

§ 3.1 Større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn krever reguleringsplan.

Tiltak med maksimalt 4 nye boenheter i områder vist som eksisterende boligbebyggelse krever normalt ikke utarbeiding av reguleringsplan dersom volum og form tilpasses omkringliggende bebyggelse og forholdet til transportnett og øvrige bestemmelser ivaretas.

Trondheim kommunes veiledningsmateriale skal benyttes ved utarbeidelse av planforslag.

§ 3.2 Områder vist som landbruks-, natur- og friluftsområde (LNFR) er unntatt fra plankrav.

4. Rekkefølgekrav for etablering av samfunnsservice og teknisk infrastruktur

§ 4.1 Bebyggelse kan ikke tas i bruk før nødvendig samfunnsservice og teknisk infrastruktur er etablert.

6

Bestemmelser og retningslinjer - Kommuneplanens arealdel 01-4

§ 4.2 Nye boliger kan ikke tas i bruk før det er etablert tiltak for trafikksikker skoleveg.

§ 4.3 Før feltene N7 og N8 på Tiller kan tas i bruk skal det gjennomføres en trafikkanalyse som viser atkomstløsning, trafikale virkninger og behov for avbøtende tiltak for området i sin helhet. Trafikkanalysen og avbøtende tiltak skal godkjennes av veieier.

§ 4.4 Detaljregulering og utbygging av N8 på Tiller skal avvente lokalisering av logistikknutepunkt (godsterminal). Dersom logistikknutepunkt skal etableres ved Torgård, skal planlegging og utbygging av N8 skje i sammenheng med planlegging og utbygging av logistikknutepunktet.

§ 4.5 Ved regulering innenfor hensynssone ras og skredfare H310 på Tiller skal det foreligge dokumentasjon som viser tilstrekkelig sikkerhet for tiltaket i henhold til gjeldende regler for bygging i områder med ras- og skredfare.

. Innholdet i utbyggingsavtaler

§ 5.1 Geografisk avgrensning

Kommunens forventninger til inngåelse av utbyggingsavtale gjelder hele kommunen når en eller flere forutsetninger om avtaleinngåelse for øvrig er til stede. Ved utarbeidelse av kommunedelplan eller reguleringsplan for et større område kan det fattes mer spesifikke vedtak i henhold til plan- og bygningsloven § 17-2, der det vil gi bedre forutsigbarhet med hensyn til forutsetninger for utbygging innenfor planområdet.

§ 5.2 Avgrensning etter type tiltak

Utbyggingsavtale forutsettes inngått før igangsettingstillatelse gis, der utbygging i henhold til vedtatt arealplan (kommuneplanens arealdel, kommunedelplan eller reguleringsplan) med tilhørende bestemmelser også forutsetter bygging av offentlige anlegg og/ eller tilpasning til slike anlegg. Med offentlige anlegg menes alle anlegg/tiltak som er vist som offentlig regulerte formål i arealplanen, eller som følger av bestemmelser til planen, for eksempel offentlige trafikkanlegg og offentlige friområder. Offentlige anlegg omfatter også ledninger for vann, avløp, fjernvarme o.l.

§ 5.3 Boligsosiale tiltak

Utbyggingsavtale forutsettes inngått der kommunen eller andre skal ha forkjøpsrett eller tilvisningsrett til en andel av boligene.

§ 5.4 Hovedprinsipper for kostnadsfordeling

Prinsippet om full kostnadsoverveltning som vedtatt i bystyrets sak 75/ 1993, ”Avgifter/ kostnadsoverveltning” opprettholdes.

Barn og unge, kriminalitetsforebygging og folkehelse

6. Barn og unge

§ 6.1 Ved planlegging og tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-1 skal barn og unges behov for leke- og oppholdsarealer ivaretas.

Side 7 Bestemmelser og retningslinjer - Kommuneplanens arealdel 01-4

Det skal tas særlig hensyn til trafikksikre snarveier, gang- og sykkelforbindelser og varierte aktivitetsområder. Ved omdisponering av arealer som er i bruk eller avsatt til uterom, fellesareal, fri- eller uterområde til skoler og barnehager, som brukes til eller er egnet for lek, skal det gjøres en vurdering av leke- og oppholdssituasjonen og skaffes fullverdig erstatning i rimelig nærhet.

Barn og unge skal inviteres til å medvirke i saker som angår dem. De skal få uttale seg om utformingen av felles uterom og lekeplasser. Barnetråkk og uttalelser fra elevråd og ungdommens bystyre skal brukes som dokumentasjon i saker som angår barn og unge.

7. Kriminalitetsforebygging

§ 7.1 Alle tiltak skal planlegges slik at fare for kriminelle handlinger og utrygghet reduseres.

8. Folkehelse

§ 8.1 Arealplanlegging skal bidra til å fremme god folkehelse.

Virkemidler for å fremme folkehelsen kan blant annet være universell utforming, miljøfaktorer (støy og luftkvalitet), andre helsefremmende faktorer (tilgang til grøntarealer, tilrettelegging for fysisk aktivitet, solforhold), kriminalitets- og ulykkesforebygging og tiltak for å utjevne sosiale helseforskjeller, som sosiale møteplasser. Reguleringsplan skal redegjøre for virkninger for folkehelse i planområdet og i influensområder.

Byform og kulturmiljø

9. Byforming og arkitektur

Veileder for byform utdyper bestemmelsene og retningslinjene om byforming og arkitektur.

§ 9.1 Stedskarakter og gode helhetsløsninger skal vektlegges i fortettingsprosjekter. Der høy tetthet gir brudd med eksisterende karakter, skal utbyggingsprosjekter tilføre nye kvaliteter.

Særlig gater og uteoppholdsplasser skal ha god kvalitet. Bebyggelsen skal utformes og plasseres slik at den ikke er til hinder for at hele bebyggelsesstrukturen i området omformes med tilsvarende tetthet.

§ 9.2 Reguleringsplaner skal definere rammer for helhetlig utforming av byrom, grønne forbindelser og trafikkløsninger innenfor området som helhet. I fortettingsprosjekter skal det tas tydelig stilling til bebyggelsesstrukturen.

§ 9.3 Bebyggelsen skal underordnes viktige landskapstrekk og landemerker.

Byens viktigste landskapstrekk er høydedragene som omkranser byen, strandsonen, elve- og bekkedalene, jordbrukslandskapet, sammenhengende grøntdrag og markante trær.

Høyhus tillates kun i eksisterende høyhusområder eller der det skal markere en viktig fellesskapsfunksjon. Det skal ikke plasseres høyhus i Midtbyens landskapsrom.

Bestemmelser og retningslinjer - Kommuneplanens arealdel 01-4

§ 9.4 Byrom skal ha god form, være universelt utformet, ha god sammenheng med eksisterende og planlagt bystruktur, kollektivholdeplasser, historiske strukturer og grøntdrag og ta utgangspunkt i viktige siktlinjer.

Bystrukturen skal utformes slik at den gir kortest mulig avstander for gående og syklende. Byrom skal invitere til opphold for alle brukergrupper.

§ 9.5 Bebyggelsen skal plasseres slik at det dannes gode, klare offentlige rom og fellesarealer.

Dette er spesielt viktig i områder med sentrumsfunksjoner og i gater som er hovedårer og binder sammen mange andre gater. Byrommene skal formes med vekt på trygghet og attraktivitet. Primært skal plassering av bebyggelsen benyttes som støyskjerming. Støyskjermer bør unngås.

§ 9.6 Arkitektonisk utforming skal forholde seg til bygningens funksjon og betydning for allmennheten og være i samspill med omgivelsenes karakter og form. Signalbygg tillates kun for felleskapsbygg.

Bebyggelsen skal ha en helhetlig form- og volumoppbygging som bidrar til å understreke og forsterke gate- eller plassrommet.

§ 9.7 For tiltak inntil eksisterende bygning som i seg selv eller som del av et bygningsmiljø har historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi, skal hensynet til slike verdier vektlegges

Det skal legges vekt på å legge til rette for bruk av historisk verdifulle bygninger.

§ 9.8 Bygninger og utomhusanlegg som vil være tilgjengelig for publikum, skal være universelt utformet.

10. Kulturminner og kulturmiljø

§ 10.1 Tiltak som berører fredede kulturminner/områder skal ikke utføres uten godkjennelse fra kulturminnemyndighetene, jf. kulturminneloven. Kulturminnelovens meldeplikt vedrørende fornminnefunn i grunnen gjelder for hele kommunen.

§ 10.2 Bebyggelse markert som antikvarisk verdifull i klasse A, B eller C på “Aktsomhetskart kulturminner ”. skal søkes bevart. Takform, fasader, vinduer og dører, materialbruk og farger skal søkes opprettholdt for å bevare bygningers og anleggs karakter.

Kartvisning av kjente fredede fornminner, bygninger og områder med mer finnes på kulturminnesok.no og kommunens “Aktsomhetskart kulturminner ” .

Planforslag og søknad om tiltak som berører eksteriørverdier i bygninger i klasse A, B eller C, markert på “Aktsomhetskart kulturminner ” skal forelegges byantikvaren.

§ 10.3 Ved istandsetting av kulturminner som vil være tilgjengelige for publikum skal kravene til universell utforming oppfylles der dette er mulig. *)

*) Flertallsmerknad, se side 27

Bestemmelser og retningslinjer - Kommuneplanens arealdel 01-4

Side 9

Landskap og grønnstruktur

11. Blå og grønne verdier

§ 11.1 Sammenhengende grøntdrag, grønne lunger, turveier og områder for lek og rekreasjon skal ivaretas og styrkes.

Minimumsbredde på turdrag bør være 30 meter. Områder tilrettelagt for lek, opphold og rekreasjon skal være universelt utformet.

Arter som er svartelistet og definert som problemart i Trondheim skal unngås i grønnstrukturen. Det bør i størst mulig grad brukes stedegen vegetasjon i grønnstrukturen.

§ 11.2 Alle planforslag som berører natur skal vurderes etter naturmangfoldloven kapittel II.

Hensynet til naturmangfoldet skal vektlegges og avveies mot andre samfunnsinteresser, jf. veileder til naturmangfoldloven kapittel.II, forskrift om utvalgte naturtyper med veileder og i kommunens forvaltningsbase for naturdata.

§ 11.3 I områder registrert med verdi A, B, C og D for naturtyper og vilt i kommunens forvaltningsbase for naturdata, samt større sammenhengende naturområder og viltkorridorer, skal økologiske funksjoner søkes opprettholdt.

Tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-1 bør ikke tillates innenfor områder registrert med verdi A og B for naturtyper og vilt.

§ 11.4 Langs vassdrag skal naturverdier, landskap, kulturminner og friluftslivsinteresser ivaretas. Langs alle vassdrag med årssikker vannføring, inklusive elver, bekker, vann og tjern, skal det opprettholdes og om mulig utvikles et naturlig vegetasjonbelte som ivaretar viktige økologiske funksjoner, motvirker erosjon og tjener flomsikring og friluftslivet.

For vassdrag med årssikker vannføring, avmerket på temakart ”vannforekomster ”, gjelder generelle kantsoner fra normal strandlinje på begge sider: et 10-metersbelte innenfor tettbebygde områder og et 50-metersbelte innenfor LNFR-områder. For noen utvalgte vassdrag er kantsoner arrondert for å ivareta viktige økologiske funksjoner.

Krav til minstebredden for vegetasjonsbeltet er beskrevet i Kantsoneveileder og levende skog-standarden

1. 100-metersbeltet i strandsonen

§ 12.1 I 100-metersbeltet fra strandlinjen langs sjø, vist i temakart ”vannforekomster ” er det forbudt med byggetiltak. Forbudet gjelder ikke der annen byggegrense fremgår av gjeldende reguleringsplan. Byggetiltak for å fremme friluftslivet kan tillates så fremt viktige økologiske funksjoner i strandsonen blir opprettholdt.

Regionale mål i “Strandsoneplan for Trondheimsregionen” (inntatt i fylkesdelplan ”Ny giv ”) skal legges til grunn.

Bestemmelser og retningslinjer - Kommuneplanens arealdel 01-4

Transport og parkering

1. Transport

§ 13.1 Alle planforslag skal ta hensyn til tilgjengelighet for gående, syklende og reisende med kollektivtransport, samt virkningene for trafikksikkerhet og framkommelighet på berørt veinett.

§ 13.2 Kollektivtransportens framkommelighet skal sikres på alle hovedruter. Der det er nødvendig skal det settes av areal til reserverte kjørefelt for kollektivtrafikk. Trafikksikkerhet må alltid vurderes før det etableres nye kjørefelt for kollektivtrafikk.

§ 13.3 Hovedruter for sykkel skal sikres og etableres i samsvar med hovedvegnett for sykkel. Nye utbyggingsområder skal tilrettelegges med effektive sykkelforbindelser til hovedvegnettet. Hovedvegnettet skal primært etableres som et eget tilbud for syklende, adskilt fra gangtrafikk.

§ 13.4 Korte og trafikksikre gangforbindelser til viktige målpunkt, herunder lokale tjenestetilbud og kollektivholdeplass skal ivaretas i all arealplanlegging.

Hovedstrukturen skal ha universell utforming. Dersom korte gangforbindelser ikke kan forenes med universell utforming, skal ulike kompromisser vurderes.

§ 13.5 Ved etablering av næringsvirksomhet skal det legges til rette for trafikksikker og effektiv varelevering, primært på egen grunn.

§ 13.6 Fjernveier og hovedveier skal gi god og trafikksikker framkommelighet. Dette skal oppnås gjennom en restriktiv holdning til nye avkjørsler og opparbeidelse av sikre traséer og kryssingspunkter for gående og syklende.

§ 13.7 Atkomstveger skal som hovedregel reguleres som felles veg. Når vegen skal benyttes av buss, eller det er behov for å sikre et offentlig gang- og sykkeltilbud, skal atkomstveger reguleres offentlige.

§ 13.8 I planforslag og søknader om tiltak som berører arealer inntil 50 meter på hver side av dagens jernbanespor mellom Trondheim S og Malvik grense skal det tas hensyn til framtidig utbygging av dobbelspor.

§ 13.9 Langs kommunale veier tillates ikke tiltak som kan hindre opplag av snø innenfor en avstand av minimum 1 meter fra ytre veikant eller regulert veikant.

14. Parkering

§ 14.1 Det skal avsettes plass for biler og sykler på egen grunn i samsvar med soneavgrensning vist på figur 1. Soneavgrensningen fremgår også som bestemmelsesområde på plankartet.

Kommunens veileder for parkering skal legges til grunn for utformingen.

Plasseringen og fordelingen mellom plasser for biler og sykler skal vises på en egen parkeringsplan som skal følge planforslag eller søknad om tiltak. Dersom parkeringskravet fravikes, skal det i en parkeringsplan gjøres rede for konsekvensene for omgivelsene og hvilke avbøtende tiltak som gjennomføres.

og retningslinjer - Kommuneplanens arealdel 01-4

Side 11

Krav til antall parkeringsplasser for bil

Arealkategori Grunnlag pr. parkeringsplass

Midtbyen Indre sone

Midtre sone Ytre sone

Dersom det ikke er tilstrekkelig areal til å oppfylle kravene til både uterom og parkering, skal uterom prioriteres foran parkering.

Boligparkering bør samles og plasseres ved inngang til felt. Atkomst til boliger skal være mest mulig bilfri, utenom nyttetransport.

Krav til antall parkeringsplasser for sykkel

Arealkategori Grunnlag pr. parkeringsplass

Midtbyen Indre sone

Midtre sone Ytre sone

Sykkelparkering kan anlegges i kjeller, på terreng i eller i fellesbod. Virksomheter skal fortrinnsvis ha lett tilgjengelige sykkelplasser for besøkende nær inngangspartiet og under tak.

§ 14.2 Ved utbyggingsprosjekter over 30 boliger eller over 2000 m2 BRA for kontor/forretning skal det tilrettelegges for ladestasjoner for elbil.

§ 14.3 Ved utbygging til kontorformål, herunder undervisning og forskning, med flere enn 7 parkeringsplasser, kan maksimalt 15 % av tomtearealet benyttes til parkering på terrengnivå. I avlastningssentrene (områdene med sentrumsformål på Tiller, Lade og Leangen/Rotvoll) tillates ikke parkering på terrengnivå.

§ 14.4 Ved utbygging til forretnings- og serviceformål med flere enn 7 parkeringsplasser skal maksimalt 20 % av tomtearealet benyttes til parkering på terrengnivå.

§ 14.5 Det skal settes av minimum 5 % parkeringsplasser for mennesker med nedsatt bevegelsesevne.

Soner for parkeringsdekninig

Midtbysonen

Indre sone

Midtre sone

Ytre sone

Figur 1 Soner for parkeringsdekning.

§ 14.6 Ved offentlige anlegg for tjenesteyting skal det avsettes tilstrekkelig med besøksparkering, inkludert plasser for bringing og henting av barn i barnehager og skoler. Det skal som hovedregel ikke anlegges parkering for ansatte.

Unntatt er:

Maksimalt 2 parkeringsplasser for ansatte med nedsatt bevegelsesevne.

Parkeringsplasser for ansatte som jobber utenom vanlig arbeidstid – kveld, natt og helger.

Parkeringsplasser for ansatte ved anlegg som ligger utenfor områder med kollektivdekning.

Ved helse- og velferdssentre gjelder følgende retningslinjer:

For beboere på sykehjem skal det anlegges for 0,1 parkeringsplasser per boenhet

For beboere i omsorgsboliger skal det anlegges 0,1 - 0,5 parkeringsplasser per boenhet

Bestemmelser og retningslinjer - Kommuneplanens arealdel 01-4

Side 1

Handel

1. Lokalisering og handelsareal

§ 15.1 Etablering av nytt eller utvidelse av eksisterende forretningsareal med samlet BRA over 2000m2 tillates kun i områder angitt som bestemmelsesområde regionalt handelssenter og bestemmelsesområde lokalsenter.

Spesialiserte og unike forretnings- og servicetilbud som har kommunen eller et større område som omland, bør lokaliseres i bestemmelsesområde regionalt handelssenter i Midtbyen.

Arealkrevende handelskonsepter, bør primært lokaliseres innenfor bestemmelsesområde regionalt handelssenter på Tiller og Lade-Leangen. Med arealkrevende handelskonsepter menes eksempelvis møbler og hvitevarer samt arealkrevende detaljhandel, eksempelvis stormarked.

§ 15.2 Etablering for plasskrevende varegrupper tillates i tillegg i områdene N2 og N3 på Tiller og områder avsatt i kommunedelplan Lade, Leangen og Rotvoll. Som plasskrevende varegrupper regnes for eksempel biler, båter, landbruksmaskiner, trelast, byggevarer og planteskole/hagesentre.

§ 15.3 Etablering av forretningsareal med samlet BRA over 2000 m2 i fremtidig sentrumsformål Tempe, Sluppen/Nidarvoll forutsetter utarbeidelse av overordnet plan. Samlet tillatt handelsareal for disse områdene må være tilpasset befolkningsgrunnlaget i det lokale omland.

§ 15.4 Nærbutikker med dagligvareprofil og et forretningsareal på inntil 2000 m2 BRA kan etableres i tilknytning til boligområder utenfor bestemmelsesområde regionalt handelssenter og bestemmelsesområde lokalsenter.

Teknisk infrastruktur, miljøkvalitet og samfunnssikkerhet

16. Vann i by

§ 16.1 Eksisterende bekker skal bevares så nært opptil sin naturlige form som mulig. Bekkelukking tillates ikke. Lukkede vannveier bør åpnes og restaureres i den grad det er praktisk gjennomførbart.

§ 16.2 I arealplaner skal terreng- og overflateutforming, grønnstruktur, vegetasjon og overvannshåndtering samordnes. Overvann skal i den grad det er mulig tilbakeføres til grunnen og til vegetasjon nærmest mulig kilden.

Vann og overvann skal søkes utnyttet som positivt element i bymiljøet. Grønne overvannsløsninger i kombinasjon med tradisjonelle overvannsløsninger bør vurderes i alle utbygginger.

For alle planforslag med bebyggelse og anlegg skal det utarbeides en overordnet vann- og avløpsplan, i henhold til Trondheim kommunes VA-norm.

Ved utbygging av mer enn 4 boenheter og alle øvrige bygninger og anlegg der overordnet VA-plan ikke foreligger, skal vann- og avløpsløsninger avklares med kommunen. Ved behov kan overordnet VA-plan kreves utarbeidet.

Bestemmelser og retningslinjer - Kommuneplanens arealdel 01-4

17. Flomveier

§ 17.1 Naturlige flomveier skal kartlegges og i størst mulig grad bevares. Der det er behov skal det avsettes areal for nye flomveier.

§ 17.2 Bygninger og anlegg ved flomveier skal utformes slik at tilstrekkelig sikkerhet oppnås.

Dersom reguleringsplaner eller tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-1 berører områder for flomveier kartlagt i aktsomhetskart for flomveier, berører en flomvei som ikke er kartlagt, eller vil skape nye flomveier som følge av planlagt utbygging, skal konsekvenser kartlegges. Plassering av bygninger og anlegg skal sikre at flomveier ivaretas og at tilstrekkelig sikkerhet oppnås.

Vurdering av konsekvenser og behov for risikoreduserende tiltak utredes etter NVE’s retningslinjer for Flaum- og skredfare i arealplanar og aktsomhetskart for flomveier i Trondheim kommunes kartløsning

18. Kvikkleireskred, jordskred og steinsprang

§ 18.1 Skredsikkerhet og bebyggbarhet skal dokumenteres i forbindelse med reguleringsplan.

§ 18.2 Der skredsikkerhet ikke er dokumentert i forbindelse med reguleringsplan skal dette gjøres ved byggesøknad.

NVE retningslinje2-2011,eller etterfølgende revisjoner av denne skal legges til grunn for dokumentasjon av skredsikkerhet.

19. Forurenset grunn

§ 19.1 Alle tiltak skal planlegges og gjennomføres slik at forurensing fra grunnen ikke kan føre til helse- eller miljøskade.

I områder der det er mistanke om forurenset grunn, skal det utarbeides og godkjennes tiltaksplan jfr forurensningsforskriftens kap.2. Kommunens forvaltningsdatabase Aktsomhet – forurenset grunn skal benyttes som grunnlag for å vurdere risiko for forurensning.

Ved etablering av lekeareal skal grunnen tilfredsstille tilstandsklasse 2 i klima- og forurensningsdirektoratets veileder TRA-2553/2009. Klima- og forurensningsdirektoratets veileder for undersøkelse av jordforurensning i nye barnehager og lekeplasser TA-2261/2007 bør benyttes for planlegging av undersøkelser og tiltak.

0. Elektromagnetiske felt

§ 20.1 Alle tiltak skal planlegges slik at negative helsevirkninger av elektromagnetiske felt unngås i størst mulig grad.

Ved etablering av boliger, barnehager, skoler og utelekeområder og andre rekreasjonsområder nær høyspentanlegg eller transformatorstasjoner, skal det foretas en utredning av virkningene dersom det elektromagnetiske feltet ved gjennomsnittlig årlig strømbelastning overstiger 0,4 μT. Det samme gjelder ved etablering av høyspentanlegg eller transformatorstasjoner. Utredningene skal foreslå avbøtende tiltak.

Side 1 Bestemmelser og retningslinjer - Kommuneplanens arealdel 01-4

1. Støy

§ 21.1 Alle tiltak skal planlegges slik at støyforholdene innendørs og utendørs blir tilfredsstillende.

Miljøverndepartementets retningslinjer for støy i arealplanlegging, T-1442/2012, skal legges til grunn for planlegging og tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-1. Retningslinjene skal også følges ved planlegging av landingsplass og nye traseer for helikopterflyging.

Kommunens støysonekart for veg og jernbane skal legges til grunn ved vurdering av støypåvirkning og behov for utredninger.

Støyende næringsaktivitet bør ikke etableres i samme bygning som boliger. I plan- og byggesaker for støyende næringsvirksomhet skal det fastsettes maksimumsgrenser for støy for tidsrommet 23-07 og på søn- og helligdager, maksimumsgrenser for dag og kveld samt ekvivalente støygrenser.

Lydnivå (Lden)i grønnstruktur skal holdes under 55 dBA og et lydnivå ned mot 50 dBA skal tilstrebes. I og i nærheten av rekreasjonsområder med lydnivå under 50 dBA, såkalte stillesoner, skal utbygging og endring av virksomhet planlegges slik at økning av støynivået i rekreasjonsområdet unngås.

§ 21.2 Det tillates støyfølsom arealbruk i gul støysone, dersom bebyggelsen har en stille side og tilgang til egnet uteplass med tilfredsstillende støynivå.

§ 21.3 I rød støysone tillates det ikke støyfølsom arealbruk. Etablering av nye boliger kan likevel vurderes i sentrale byområder og andre viktige fortettingsområder langs kollektivtrase med støynivå (Lden) inntil 70 dBA ved fasade, dersom boenhetene er gjennomgående og har en stille side hvor uterom kan plasseres. Minst halvparten av rom for varig opphold og minst ett soverom skal vende mot stille side.

Med støyfølsom bruk menes skoler, barnehager, boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, og rekreasjonsarealer.

Med planforslag eller søknad om ny bebyggelse eller om anlegg som kan produsere økt støy, skal det følge en støyfaglig utredning med beregning og kartfesting av støysoner, samt påvirkning på nærliggende støyømfintlig bruk, med forslag til avbøtende tiltak og en vurdering av effekten av disse.

Det tillates ikke støyfølsom bebyggelse i rød støysone med brudd på forurensningsforskriften.

. Luftkvalitet

§ 22.1 Alle tiltak skal planlegges slik at luftkvaliteten innendørs og utendørs blir tilfredsstillende.

Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av lokal luftkvalitet i arealplanlegging T-1520, skal legges til grunn for planlegging og tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-1.

Det bør ikke tillates bebyggelse med formål som er følsom for luftforurensning nærmere tunnelåpninger enn 50 til 100 meter, avhengig av trafikkmengde

§ 22.2 I områder med brudd på forskrift om lokal luftkvalitet tillates det generelt ikke bebyggelse som er følsom for luftforurensing.

§ 22.3 I rød sone skal det normalt ikke tillates arealbruk som er følsom for luftforurensning. Unntak kan bare skje i sentrale byområder og andre viktige fortettingsområder, etter en helsefaglig vurdering. Uteareal skal sikres tilfredsstillende luftkvalitet.

Side 16

Bestemmelser og retningslinjer - Kommuneplanens arealdel 01-4

Gul sone er en vurderingssone hvor det skal vises varsomhet med å tillate etablering av bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning. I gul sone skal det legges vekt på at uteoppholdsarealer får minimal eksponering og at det sikres godt inneklima. Dersom området også er utsatt for støy skal den totale belastningen vurderes.

. Krav til bygge- og anleggsfasen

§ 23.1 Plan for beskyttelse av omgivelsene i bygge- og anleggsfasen skal godkjennes før igangsettingstillatelse gis. Planen skal redegjøre for trafikkavvikling, massetransport, driftstider, trafikksikkerhet for gående og syklende, støyforhold, rystelser og vibrasjoner, renhold og støvdemping. Nødvendige beskyttelsestiltak skal være etablert før bygge- og anleggsarbeider kan igangsettes.

For å oppnå akseptable støy- og luftkvalitetsforhold i anleggsfasen, skal støygrenser som angitt for bygge- og anleggsvirksomhet i Miljøverndepartementets Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen, T-1442/2012, og luftkvalitetsgrenser angitt i Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520, tilfredsstilles.

4. Energibruk i bygg

§ 24.1 Ved utbygging eller ved hovedombygging med samlet areal over 500 m2 BRA innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme skal bebyggelsen tilknyttes fjernvarmeanlegg. Tilknytningsplikten gjelder også for areal under 500 m2 BRA innenfor konsesjonsområdet dersom arealet er en del av framtidig større utbyggingsprosjekt.

For nye reguleringsplaner som omfatter areal som ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme, skal det vurderes å innføre rekkefølgekrav om at området ikke kan tas i bruk til utbygging før det inngår i konsesjonsområdet for fjernvarme.

I alle forslag til reguleringsplaner med bebyggelse skal det i planbeskrivelsen redegjøres for hvordan bebyggelsen er tenkt løst med hensyn til energieffektivitet.

I reguleringsplaner for større utbygginger skal det i planbeskrivelsen redegjøres for prosjektets totale energiforbruk og for planer for miljøoppfølging av anleggsvirksomheten. Med større utbygginger menes boligprosjekt med mer enn 50 boenheter og andre typer bygg på mer enn 5000 m² BRA.

 Husholdningsavfall og næringsavfall

§ 25.1 I alle planforslag og søknader om byggetiltak skal det legges ved en plan for oppsamling og tømming av avfall. Planen skal godkjennes av kommunen.

§ 25.2 Nedgravde avfallsløsninger for husholdninger skal være universelt utformet. Oppsamlingsmateriell over og under bakken skal løses på egen grunn.

Bestemmelser og retningslinjer - Kommuneplanens arealdel 01-4

Side 17

§ 25.3 Krav til avfallsløsning for nye husholdninger etter boligtetthet:

Oppsamlingsenhet Antall boliger

Småbeholder på hjul under 10 boliger

Nedgravd bunntømt 10-50 boliger

Mobilt avfallssug 50-300 boliger

Stasjonært avfallssug mer enn 300 boliger

§ 25.4 Håndtering av næringsavfall skal løses på egen grunn og fortrinnsvis innomhus. Utomhus skal det tilstrebes nedgravde oppsamlingsløsninger. Nedgravde avfallsløsninger skal være universelt utformet.

6. Deponi

§ 26.1 Bygninger over søppelfylling/deponi angitt i kommunens forvaltningsbase ”Aktsomhet- forurenset grunn” må være tette uten innlekkasje av gass fra grunnen. I disse områdene tillates ikke etablering av nye boliger eller annen følsom bebyggelse.

§ 26.2 Ved behandling av søknad om etablering av deponi for rene masser skal det foreligge en vurdering av geotekniske forhold, landbruksfaglige forhold, kulturlandskap/ stedskvalitet og biologisk mangfold.

Bestemmelse § 23 om bygge- og anleggsfasen skal gjelde for drift av deponi.

Bestemmelser og retningslinjer til arealformål

Her er det gitt bestemmelser og retningslinjer for hvilke funksjoner som tillates innenfor de ulike arealformålene vist på plankartet, samt for hvilke hensyn som skal tas ved planlegging og byggetiltak. Plankartet skiller mellom eksisterende og fremtidige arealformål. Opparbeidede områder er i hovedsak vist som eksisterende arealformål, mens fremtidig er områder som ennå ikke er bebygd. Dette gjelder også ubebygde områder som ble tatt inn ved forrige arealdel.

7. Krav til tetthet for arealformålene boligbebyggelse, sentrumsformål, og bestemmelsesområder kollektivåre og lokalsenter

Boligbebyggelse omfatter i hovedsak boliger, men også mindre næringsvirksomhet og offentlig og privat service. Områdene for boligbebyggelse skal utvikles som boligområder, men andre formål kan tillates, særlig i områder angitt som bestemmelsesområde lokalsenter. Sentrumsformål omfatter også boliger.

§ 27.1 Ved regulering av områder på 1,5 - 6 dekar i eksisterende boligbebyggelse skal det være en arealutnyttelse på minimum 3 boliger per dekar.

§ 27.2 Ved regulering av nye områder for boligbebyggelse eller ved regulering av mer enn 6 dekar i eksisterende boligbebyggelse skal det være en arealutnyttelse på minimum 6 boliger per dekar

§ 27.3 I områder for sentrumsformål skal det være en arealutnyttelse på minimum 10 boliger per dekar.

§ 27.4 I områder over 1,5 dekar vist som bestemmelsesområde lokalsentre og langs bestemmelsesområder kollektivåre skal det være en arealutnyttelse på minimum 6 boliger per dekar.

§ 27.5 På Byneset, Klett og Bratsberg skal det være en arealutnyttelse på minimum 1,5 bolig per dekar.

70 m ² BRA brukes som gjennomsnittstørrelse på en bolig ved beregning av tetthet. I eksisterende byggeområder skal nytt byggeareal med tilhørende uterom, parkering og atkomst legges til grunn for beregning av antall boenheter. I framtidige utbyggingsområder skal areal vist på plankartet legges til grunn ved beregning av antall boliger.

8. Bokvalitet

§ 28.1 I reguleringsplaner med småhus skal minimum 30 % av boenhetene ha alle hovedfunksjoner på inngangsplanet og universelt utformet uteareal.

Med småhus menes eneboliger, to - til firemannsboliger, rekkehus og kjedehus. Med hovedfunksjoner menes stue, kjøkken, soverom, bad og toalett.

§ 28.2 Det tillates ikke ensidig belyste østvendte eller nordvendte boliger.

Bestemmelser og retningslinjer - Kommuneplanens arealdel 01-4

Side 19

9. Variert boligsammensetning

§ 29.1 Det skal vektlegges varierte bygningstyper og boligstørrelser ut fra en vurdering av tilliggende områders boligstruktur. Befolknings- og levekårsdata skal legges til grunn ved vurdering av boligsammensetning.

Det bør planlegges for noen større og familievennlige boliger på bakkeplan i alle større utbygginger.

0. Uterom for bolig

§ 30.1 Uterom skal være mest mulig sammenhengende, ha gode solforhold, tilfredsstillende støynivå og være skjermet mot motorisert trafikk og forurensing.

§ 30.2 Uterom for felles bruk skal utformes etter prinsippene om universell utforming. Uterommet skal være godt egnet som sosial møteplass for alle aldersgrupper og utformes slik at det kan brukes til alle årstider.

Avstand mellom boligblokker på motstående sider av felles uteoppholdsareal bør være minimum 1,5 ganger bygningenes gjennomsnittlige gesimshøyde.

Uterom bør utformes i samsvar med Veileder for uterom. I alle plan- og byggesaker skal det dokumenteres hvordan bestemmelsene om uterom er ivaretatt.

Soner for krav til uterom

Midtbyen og indre sone

Øvrige områder

Figur 2 Soneavgrensning for krav til uterom

§ 30.3 Det skal avsettes egnet uterom på egen grunn, i samsvar med soneavgrensning vist på figur 2, etter følgende krav:

Midtbyen og indre sone

Minimumskrav til samlet uterom Grunnlag per 100 m2 BRA boligformål eller boenhet 30

Midtre og ytre sone

§ 30.4 Minst halvparten av uterommet skal anlegges på terrengnivå og opparbeides som felles lekeog oppholdsareal. For utbygging under 400 m 2 eller med 4 boliger eller mindre er det ikke krav om felles uterom.

Uterom kan lokaliseres på tak over bakkeplan i områder med krav til høy utnytting (minimum 6 boliger pr. dekar), hvis det kan oppnås gode sol -, støy og miljøforhold. Uterom over bakkeplan skal ha universell tilgjengelighet og god fysisk og visuell kontakt med omgivelsene, til gangveier, plasser og gater. Dekket må tåle en jordoverdekning som gjør at det kan plantes busker og annen vegetasjon.

Fellesareal kan avsettes på planlagt eller eksisterende offentlig friområde med god standard, kapasitet og tilgjengelighet dersom avstanden er maksimalt 200 m langs trygg gangveg.

Eventuelt behov for opprusting for å tåle økt bruk eller oppnå trafikksikker atkomst må sikres som vilkår for å frafalle kravet til felles uterom.

§ 30.5 Ved søknad om tiltak for nye småhus i eksisterende boligbebyggelse er uteromskravet 70 m² per boenhet eller per 100 m2 BRA, når det er mer enn 200 meter trygg gangveg til nærmeste offentlige lekeplass med tilstrekkelig standard og kapasitet.

1.

Offentlig tjenesteyting

§ 31.1 Arealene vist som offentlig tjenesteyting skal benyttes til offentlige anlegg, herunder barnehager, barne- og ungdomsskoler eller helse- og velferdssentre.

Retningslinjer for uterom for offentlig tjenesteyting

Barnehager: Det bør settes av minimum 25 m2 uteoppholdsareal per barn. Arealene skal være egnet for lek og opphold, ha god sammenheng og kunne gjerdes inn.

Skole: Det bør settes av minimum 25 m2 godt egnet uteoppholdsareal per elev. Arealene skal være egnet for lek og opphold, ha god sammenheng og ligge i direkte tilknytning til skoletomta. Deler av arealene kan være regulert som offentlige friområder og inngå som en del av tilliggende grønnstruktur.

Ved planlegging av nye skoler innenfor eksisterende bystruktur hvor arealkravet ikke lar seg oppfylle skal skolen planlegges på en slik måte at minst mulig arealer går bort til bebyggelse, parkering, kjørearealer og andre restarealer som er uegnet som uteoppholdsarealer for elevene.

Helse- og velferdssenter: Det bør settes av minimum 25 m2 godt egnet uteoppholdsareal per 100 m2 bruksareal.

§ 31.2 Ved regulering av arealer vist som boligbebyggelse eller sentrumsformål skal det alltid vurderes behov for offentlige tjenesteyting og idrett. Dersom arealene overstiger størrelsene angitt under, skal følgende arealbruk vurderes:

• Ved arealer over 3 daa skal behovet for barnehage vurderes.

• Ved arealer over 8 daa skal behovet for barnehage og helse- og velferdssenter vurderes.

• Ved arealer over 18 daa skal behovet for barnehage, helse- og velferdssenter og barne-/ungdomsskole vurderes.

Barnehagetomter skal primært lokaliseres i barnas nærmiljø, sekundært i tilknytning til hovedfartsårer inn mot sentrum og større arbeidsplasskonsentrasjoner. Skole- og barnehagetomter skal så fremt det er mulig lokaliseres i direkte tilknytning til offentlige friområder, turdrag, idrettsanlegg eller markaområder som kan benyttes av barna. Skoler og barnehager bør av hensyn til støy- og støvproblematikk ikke lokaliseres i direkte tilknytning til sterkt trafikkerte trafikkårer.

Side 1 Bestemmelser og retningslinjer - Kommuneplanens arealdel 01-4

Helse- og velferdssentre skal primært lokaliseres innenfor eller i tilknytning til lokalsentre.

Skolekapasitet skal vurderes ved all planlegging og utbygging

§ 31.3 Ved opphør av eksisterende virksomhet innenfor områder vist som bestemmelsesområde offentlig tjenesteyting skal behovet for å benytte arealene til offentlig tjenesteyting vurderes.

 Kombinert bebyggelse og anlegg

§ 32.1 Kombinert bebyggelse og anlegg er en samlekategori for flere typer arealbruk, men omfatter i all hovedsak offentlig tjenesteyting kombinert med boligområder. Mindre næringsvirksomhet og privat tjenesteyting kan tillates.

 Grønnstruktur

Grønnstruktur som er offentlig eller inngår i sammenhengende grøntdrag er vist på plankartet.

§ 33.1 Tiltak for å fremme friluftslivet, turveier og områder for lek og rekreasjon kan tillates dersom viktige økologiske funksjoner blir opprettholdt. Andre tiltak tillates ikke.

4. Næringsbebyggelse

§ 34.1 Næringsvirksomhet skal lokaliseres i samsvar med målsetting om rett virksomhet på rett sted.

§ 34.2 Næringsvirksomhet skal primært bygges i arealformålene næringsbebyggelse og sentrumsformål. Det kan bygges næringsvirksomhet på arealer avsatt til andre arealformål der det lar seg forene med omgivelsene.

Arbeids- og/eller besøksintensive virksomheter skal lokaliseres i områder med god tilgjengelighet for fotgjengere og god kollektivdekning, fortrinnsvis innenfor arealformålet sentrumsformål. Kontor kan også lokaliseres i områder med god kollektivtilgjengelighet, definert som midtre sone for parkeringsdekning. Næringsområder med god tilgjengelighet for bil og dårlig kollektivtilgjengelighet forbeholdes lager- og industrivirksomhet.

Ved utbygging til arbeidsintensiv virksomhet/kontorformål bør det settes av areal til uterom for ansatte.

§ 34.3 Innenfor områdene vist som næringsbebyggelse tillates ikke boliger, forretning og handel.

§ 34.4 Effektiv arealutnyttelse skal ivaretas gjennom høy tetthet tilpasset omgivelsene og områdets tilgjengelighet.

Ved planlegging og utbygging i områder med god tilgjengelighet for fotgjengere og god kollektivdekning, bør arealutnyttelsen være minimum 140 % BRA.

Ved planlegging og utbygging i områder med lav kollektivtilgjengelighet og lav tilgjengelighet for fotgjengere kan arealutnyttelsen være under 100 % BRA.

Alle planforslag og søknad om tiltak skal vise hvordan plassering og utforming av bebyggelse og adkomster kan bidra til maksimal utnytting av tomta.

Side  Bestemmelser og retningslinjer - Kommuneplanens arealdel 01-4

. Landbruks, natur og friluftsområder (LNFR)

§ 35.1 Spredt bolig- og ervervsbebyggelse og tiltak som medfører nye boenheter er ikke tillatt, med mindre bebyggelsen er tilknyttet stedbunden næring.

Ved søknad om fradeling av eksisterende bolig som er en følge av bruksrasjonaliseringstiltak i landbruket, godkjent etter jordlov og konsesjonslov, kan dispensasjon vurderes. Fradeling av boenheter som ligger på tunet tillates ikke.

Nybygg og tilbygg tilknyttet landbruket skal tilpasses eksisterende bygningsmiljø og landskapet.

§ 35.2 Oppføring av ny eller utvidelse av bestående fritidsbebyggelse er ikke tillatt. Det samme gjelder for bruksendring fra fritidsbebyggelse til bolig.

Vurdering av dispensasjonssøknader i LNFR-områder

I LNFR- områder legges hensynet til landbruk, natur og allmenn rekreasjon til grunn for kommunens forvaltning. Det tas særlig hensyn til langsiktig forvaltning av natur- og kulturlandskapet.

For endringer på bebygde eiendommer legges det vekt på tiltakets tilpasning på eiendommen og helhetlige kulturlandskapsvurderinger.

Der det er nødvendig for å sikre og vedlikeholde bygninger og tun kan bruksendring til annen virksomhet vurderes. Endringen må kunne forsvares ut fra landbruks- virksomheten og bygningenes uttrykk og form skal opprettholdes.

Side  Bestemmelser og retningslinjer - Kommuneplanens arealdel 01-4

Bestemmelser og retningslinjer til hensynssoner

6. Retningslinjer for hensynssone kulturmiljø og kulturlandskap

I områder avmerket som hensynssoner kulturmiljø og kulturlandskap skal den kulturhistorisk verdifulle bebyggelsen og områdenes særpregede miljø, herunder landskapsverdier, søkes bevart. *)

Alle planforslag og søknader om tiltak som berører verdier knyttet til kulturmiljø og/eller kulturlandskap innenfor hensynssonene, skal forelegges byantikvaren.

Ved nye tiltak innenfor hensynssonene, kan kommunen kreve at kulturmiljøet/landskapet dokumenteres og at det redegjøres for hvordan disse verdiene i området vil bli ivaretatt.

I førkrigsområder som Elgeseter, Ila og Lademoen bør gater utformes som symmetriske bygater.

For hensynssone Midtbyen gjelder i tillegg følgende:

Midtbyens særpreg og helhetsmiljø skal bevares og videreutvikles. Det kreves detaljregulering ved nybygg.

Arealene i Midtbyen skal utnyttes så godt som mulig, innenfor hensynet til verneverdiene.

Gatestrukturen skal bevares slik at Cicignons byplan fra 1681 opprettholdes.

Bygningsmiljøet og byrommene er kulturhistorisk verdifullt, og det skal derfor legges stor vekt på bevaring av dette. Den historiske trehusbebyggelsen skal tas spesielt hensyn til.

Utforming av ny bebyggelse, særlig høyder, skal fastsettes etter følgende hensyn:

• For å bevare Nidarosdomens dominans i landskapet, skal virkningen på Midtbyens silhuett vurderes.

• Den historiske eiendoms- og bebyggelsesstrukturen skal være førende for skalering av ny bebyggelse, forstått som rytmen i gatene og oppdeling av volumer.

• For å sikre gode gaterom og videreføring av de offentlige rommenes karakter, skal virkninger i gatebildet vurderes.

• For å sikre de lave trehusenes betydning i byrommet skal virkninger for disse vurderes.

7. Retningslinjer for hensynssone viltkorridor

Innenfor hensynssone viltkorridor bør det ikke tillates tiltak som forringer viltkorridorens økologiske funksjon. Alle tiltak som berører viltkorridoren må vurderes ut fra den samlede belastningen tiltakene vil ha på området. Det skal legges vekt på å opprettholde og helst forsterke/reetablere skogstruktur og vegetasjonskjermer innenfor korridoren.

*) Flertallsmerknad, se side 27

4

Bestemmelser og retningslinjer - Kommuneplanens arealdel 01-4

8. Bestemmelser for hensynssone drikkevann

§ 38.1 Drikkevannet i Trondheim skal ha høy kvalitet.

§ 38.2 Ved utøvelse av kommunal myndighet og eierskap skal drikkevannsinteressen være overordnet alle andre interesser innenfor hensynssonen. I tillegg gjelder følgende bestemmelser ovenfor enhver som ferdes eller oppholder seg ved drikkevannskilden Jonsvatnet, samt nedbørsfeltet:

• Bading (både for mennesker og dyr), brettseiling, dykking og lignende aktiviteter er forbudt.

• Det er forbudt å sette opp telt, bobil eller på annen måte slå leir innenfor en sone på 100 meter fra Jonsvatnet. Forbudet mot telting og leirslagning gjelder også på øyene i Jonsvatnet.

• Det er forbudt å arrangere sportsstevner eller andre arrangementer ute på Jonsvatnet. I en sone på 100 m fra vannkanten er arrangementer forbudt uten tillatelse fra kommunen.

• Hund skal holdes i bånd nærmere vannkanten enn 50 meter. Avføring fra hund skal innenfor sonen på 50 meter samles opp og bringes ut av virkeområdet. De samme regler gjelder også for ferdsel på Jonsvatnet når dette er islagt.

• Riding er forbudt i en sone på 50 meter fra Jonsvatnet. Offentlig vei, adkomstveier samt god kjent/sikret beiteareal er unntatt fra forbudsonen. Når Jonsvatnet er islagt, er det forbudt å ta hest med ut på isen.

• Transport og lagring av oljeprodukter og andre kjemikalier skal foregå på en slik måte at det ikke utgjør noen fare for forurensing av Jonsvatnet. Forbudet omfatter også håndtering av maskiner eller andre kjøretøy ved vask, reparasjoner, oljeskift og lignende aktiviteter som med fører fare for forurensing.

• I nedbørsfeltet er det et forbud mot all installasjon og bruk av nedgravde oljetanker. Dette for budet gjelder også for oljetanker som er mindre enn 3200 liter.

• I nedbørsfeltet er det forbudt å ta med levende organismer som ved å etablere levedyktige be stander kan innvirke negativt på vannkvaliteten i Jonsvatnet.

• Fritidsboliger skal ikke ha innlagt vann. Fritidsboliger skal ha godkjent biologisk toalett, forbrenningstoalett eller annen løsning godkjent av Trondheim kommune.

• Uten særskilt tillatelse er det forbudt å bruke motorfartøy på Jonsvatnet. Forbudet gjelder alle typer motorer.

Side  Bestemmelser og retningslinjer - Kommuneplanens arealdel 01-4

Bestemmelser og retningslinjer for bestemmelsesområder

9. Bestemmelsesområde lokalsenter

§ 39.1 Lokalsentre skal utvikles innenfor områder markert som bestemmelsesområde lokalsenter og planlegges helhetlig.

Etablering av ny bebyggelse skal ved lokalisering og utforming bidra til god og helhetlig stedutvikling, samt bidra til å bygge opp under områdets tilgjengelighet, attraktivitet og struktur. Nye etableringer må ikke belaste tilgrensende boligområder med vesentlig trafikk, støy eller andre miljøbelastninger.

§ 39.2 Lokalsentre skal ha høy arealutnyttelse, tydelige senterfunksjoner og offentlig torg eller park. Lokalsentre skal samlokalisere boliger, varehandel og andre servicefunksjoner. Handels- og serviceområdet skal lokaliseres sentralt og samlet innenfor bestemmelsesområdet.

Lokalsenteret skal ha konsentrert bebyggelse og god tilknytning til kollektivtransport. Bebyggelsen i senterområdene skal utformes som gode rammer for gater og plasser. Det skal legges stor vekt på trafikksikkerhet i og omkring senteret. Tilgjengelighet for fotgjengere skal prioriteres. Uterom skal være universelt utformet og opparbeides med høy standard på utforming og materialer.

Bebyggelse for handel og publikumsrettet service skal utformes med utadrettet fasade og funksjoner i hovedetasjer. Første etasje skal forbeholdes handel og publikumsrettet service.

§ 39.3 Tjenesteyting skal vurderes etablert i eller i tilknytning til områder angitt som bestemmelsesområde lokalsenter.

§ 39.4 Innenfor områder angitt som bestemmelsesområde lokalsenter tillates etablert nytt eller utvidelse av eksisterende forretningsareal (BRA) i samsvar med følgende tabell:

Tabellen er retningsgivende for omfanget av handel i hvert område. Endelig forretningsareal avklares ved helhetlig plan.

For øvrige etableringer skal samlet tillatt forretningsareal tilpasses befolkningsgrunnlaget i det lokale omland.

40. Bestemmelsesområde marka

Lokalsenter

Maksimalt forretningsareal (BRA lokalsenter)

Byåsen 6000 m2

Hallset 6000 m2

Flatåsen 6000 m2

Saupstad 6500 m2

Risvollan 7000m2

Nardo 8000 m2

Moholt/Vegamot 16 500 m2

Valentinlyst 11 500 m2

Østmarkvegen 7500 m2

Munkvoll 7000 m2

Stavset 5000 m2

Ranheim 8500 m2

Dragvoll nord 5000 m2

§ 40.1 Innenfor bestemmelsesområde marka skal det tas særskilt hensyn til natur og friluftsinteresser. Tilrettelegging for friluftsliv i samsvar med arealformålet kan tillates dersom viktige økologiske funksjoner blir opprettholdt. Andre tiltak tillates ikke.

Søknad om tilbygg/påbygg på eksisterende boligeiendommer vurderes særlig strengt.

41. Bestemmelsesområde havnivåstigning

§ 41.1 Reguleringsplaner og tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-1 som berører bestemmelsesområde havnivåstigning skal planlegges og utformes slik at tilstrekkelig sikkerhet oppnås. Behov for risikoreduserende tiltak skal alltid vurderes.

For reguleringsplaner som berører bestemmelsesområde for havnivåstigning skal det gjennomføres ROSanalyse.

Vurderinger av havnivåstigning, stormflo og bølgepåvirkning skal utføres etter “Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging” og ved bruk av hensynssone for havnivåstigning, stormflo og bølgepåvirkning vist i kommunens forvaltningsbase

4. Bestemmelsesområde Nidelvkorridoren

§ 42.1 Innenfor bestemmelsesområde Nidelvkorridoren skal det tas særskilt hensyn til natur, landskap, kulturminner og friluftslivsinteresser.

§ 42.2 Innenfor bestemmelsesområde Nidelvkorridoren oppstrøms Stavne jernbanebru og langs Gaula og Vikelva er tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-1 a, d, f, j, k og l ikke tillatt inntil 100 meter fra normal strandlinje jf. temakart ”vannforekomster ”

Flertallsmerknader

§ 10.3: FLERTALLSMERKNAD – Ap, SV, Sp:

fra Bystyrevedtaket 21.03.13

I mange tilfeller lar det seg gjøre på en estetisk og funksjonell måte å fremme tilgjengelighet også i bygninger med kulturminneverdi. Derfor mener Bystyret at denne bestemmelsen skal tolkes dit hen at det i størst mulig grad skal oppnås universell utforming, og at hensynet til vern ikke skal kunne gå foran dette kravet.

§ 36: FLERTALLSMERKNAD – SV, Ap, H, MDG, Sp, KRF, R, FrP, V, MDG: Merknadsstiller vil understreke at hensynssonen for Gløshaugen skal ivareta bebyggelse og Gløshaugens markering av bybildet. Dette må ikke komme til hinder for en videre utbygging og utnyttelse av området. Dette gjelder spesielt områdene sør for Realfagbygget og Richard Birkelands vei mot jernbanelinja

Side 7 Bestemmelser og retningslinjer - Kommuneplanens arealdel 01-4

Nabolagsprofil

Egganvegen 32B - Nabolaget Sjetnemarka - vurdert av 45 lokalkjente

Nabolaget spesielt anbefalt for

Familier med barn

Etablerere

Husdyreiere

Offentlig transport

Mikkelvegen 3 min

Linje 10, 24, 45 0.3 km

Selsbakk 5 min

Linje R60 3.1 km

Trondheim S 15 min

Linje F6, F7, R60, R70, R71 10.6 km

Trondheim Værnes 33 min

Skoler

Sjetne skole (1-10 kl.) 10 min

477 elever, 28 klasser 0.8 km

Tonstad skole (1-10 kl.) 22 min

493 elever, 25 klasser 1.8 km

Okstad skole (1-7 kl.) 20 min 207 elever, 13 klasser 1.8 km

Rosten skole (1-10 kl.) 6 min 414 elever, 31 klasser 2 km

Nidaros idrettsungdomsskole (8-10 kl.) 14 min 174 elever, 7 klasser 1.1 km

Kristen videregående skole - Trønd... 24 min 480 elever 2 km

Tiller videregående skole 6 min

580 elever, 30 klasser 2.3 km

Opplevd trygghet

Veldig trygt 93/100

Kvalitet på skolene

Veldig bra 83/100

Naboskapet

Godt vennskap 79/100

Aldersfordeling

Område Personer Husholdninger

Barnehager

Fosseskansen barnehage (1-5 år) 14 min 25 barn 0.7 km

Sjetne barnehage (1-5 år) 10 min 73 barn 0.8 km

Brinken barnehage (1-5 år) 19 min 50 barn 1.6 km

Dagligvare

Coop Prix Sjetnemarka 8 min PostNord 0.7 km

Bunnpris Tonstad 23 min

Post i butikk, PostNord, søndagsåpent 1.9 km

Barn Ungdom Unge voksne Voksne Eldre (0-12 år) (13-18 år) (19-34 år) (35-64 år) (over 65 år)

1. Egen bil

2. Buss

Støynivået

Lite støynivå 97/100

Gateparkering

Lett 88/100

Kvalitet på barnehagene

Veldig bra 88/100

Sport

Sjetnemarka øvre balløkke 8 min

Ballspill 0.6 km

Sjetnemarka balløkke 8 min

Ballspill 0.7 km

Mudo Heimdal 18 min

Impulse Treningssenter Trekanten 22 min

Boligmasse

enebolig

rekkehus

blokk

annet

«Det er som ei bygd i byen. Alt man trenger i nærområde, for store og små :-)» Sitat fra en lokalkjent

Varer/Tjenester City Syd 20 min Apotek 1 City Syd 20 min

Aldersfordeling barn (0-18 år)

25% i barnehagealder 38% 6-12 år 19% 13-15 år 17% 16-18 år

Familiesammensetning

Innholdet i nabolagsprofilen er hentet fra ulike datakilder, og feil eller mangler kan forekomme. Vurderinger og sitater er innhentet på web og gir uttrykk for hvordan naboene vurderer nabolaget. FINN.no AS kan ikke holdes ansvarlig for feil/mangler i profilen. Copyright © Finn.no AS 2025

Boligkjøperforsikring

- gir deg ekstra trygghet

Boligkjøperforsikring gir deg ekstra trygghet når du kjøper bolig. Du får juridisk hjelp hvis du oppdager feil og mangler ved boligen ut over det du kunne forvente ut fra salgsdokumentene og andre salgsopplysninger, og hvis det er gitt uriktige opplysninger som har påvirket kjøpet ditt. Boligkjøperforsikringen gir deg også ved behov juridisk rådgivning, advokathjelp og håndtering gjennom rettsapparatet.

Når og hvor kjøpes Boligkjøperforsikring Forsikringen kjøpes fra eiendomsmegleren som foretar salget av boligen du kjøper.

Boligkjøperforsikringen kan kjøpes av privatpersoner. Boligkjøperforsikringen gjelder fra kontraktsmøtet og opphører automatisk etter fem år.

Pris

Prisen avhenger av hvilken type bolig du kjøper. Prisen på forsikringen legges inn i oppgjøret for din nye bolig, og du får ingen særskilt regning på denne.

Leilighet og rekkehus med andels- eller aksjenummer 7.150 kroner

Leilighet og rekkehus med seksjonsnummer 8.950 kroner

Rekkehus med eget gnr/bnr 13.650 kroner

Enebolig, fritidsbolig, tomannsbolig, tomt 13.650 kroner

Spørsmål

Har du spørsmål om Boligkjøperforsikringen kan du lese mer om denne på våre hjemmesider www.tryg.no eller kontakte oss på telefon 915 04040

Boligkjøperpakke - din nye bolig ferdig forsikret

Boligkjøperpakke inneholder boligkjøperforsikring og innbo ekstra forsikring. Pakken omfatter også bygningsforsikring hvis du kjøper hus eller hytte, og renteforsikring hvis du kjøper hus eller leilighet.

Du finner mer informasjon om Boligkjøperpakke her: www.tryg.no/forsikringer/partnere/ buysure/boligkjoperpakke

Boligkjøperpakken

- din nye bolig ferdig forsikret hele det første året

Boligkjøperpakke Hus

Med Boligkjøperpakke Hus har du alle de forsikringene du trenger for ditt nye hus:

bolig kjøperforsikring renteforsikring standard bygningsforsikring for hus innboforsikring Ekstra flytteforsikring uhell i og utenfor hjemmet råte, skadedyr, skadeinsekter, mus og rotter

Pris: Boligkjøperpakken koster 19.900 kroner for det første året. Prisen på forsikringen legges inn i oppgjøret for din nye bolig.

Boligkjøperpakke Leilighet

Din nye leilighet er godt ivaretatt med Boligkjøperpakke Leilighet:

b oligkjøperforsikring renteforsikring innboforsikring Ekstra flytteforsikring uhell i og utenfor hjemmet skadeinsekter, mus og rotter

Pris: Boligkjøperpakken koster 9.950 kroner for det første året. Prisen på forsikringen legges inn i oppgjøret for din nye bolig.

Boligkjøperpakke Hytte

Gled deg til hyttekos uten bekymringer med Boligkjøperpakke Hytte: boligkjøperforsikring standard bygningsforsikring for hytte (hvis du er eier av bygningen) innboforsikring Ekstra flytteforsikring uhell i og utenfor hjemmet råte, skadedyr, skadeinsekter, mus og rotte

Pris: Boligkjøperpakken koster 19.900 kroner for det første året hvis du eier bygningen, hvis det er en leilighet koster pakken 9.950 kroner. Prisen på forsikringen legges inn i oppgjøret for din nye bolig.

Forsikringspakken kjøpes hos eiendomsmegleren som foretar salget av eiendommen, og kan kun kjøpes av privatpersoner.

Boligkjøperforsikringen gjelder fra kontraktsmøte, mens de andre forsikringene gjelder fra du overtar boligen, Forsikringene løper/varer i ett år. I Boligkjøperpakke Hus og Boligkjøperpakke Hytte inngår standard bygningsforsikring. Denne kan oppgraderes til Bygningsforsikring Ekstra mot et tillegg i prisen.

Seksjonert enebolig/tomannsbolig/rekkehus får kun kjøpt leilighetspakke gjennom eiendomsmegler. Denne kan oppgraderes til huspakke ved henvendelse til Tryg dersom man har behov for husforsikring.

Boligkjøperforsikringen kan beholdes i inntil fem år. Å beholde Boligkjøperforsikringen koster 300 kroner per år for leilighet og 450 kroner per år for hus og hytte.

Har du spørsmål om boligkjøperpakken kan du kontakte oss på telefon 915 04040

Dersom du skal melde inn en sak tilknyttet boligkjøperpakken, gjør du dette via våre hjemmesider Tryg.no/meld-skade.

Skann QR-koden for å lese mer om innholdet i Boligkjøperpakkene.

1.

GIBUD

MEDBANKID

Påeiendommensannonse visesdeten"Gibud"-knapp forelektroniskbudgivning.

2.

IDENTIFISER

MEDBANKID

Innloggingfungerer på sammemåtesomidin nettbank.Dukanogså brukeBankIDApp(iOS/ Android)eller BankIDpå mobil.

Budreglement

3.

REGISTRERING

AVBUD

Nettsidenhjelper degmed korrektutfyllingavbudmeldingen.

4.

ELEKTRONISK

SIGNERING

BankIDlardegsignere budmeldingenelektronisk. Budmeldingenoverførestil eiendomsmegleren.

5.

BUDRUNDEN

Etter signeringvildumotta enSMS-kvittering.Gi budforhøyelsermedBankID eller vedåsvarepåSMSkvitteringen.

Benytt"Gibud"-knappenpåeiendommensannonse for åregistreredittbudelektronisk."Gibud"-knappen åpnernettsidenTryggBudgivning.nosomerintegrert imegler-systemet.Allebud/budforhøyelserogforbehold overføresautomatiskinnibudjournalenpåden respektiveeiendommen.

Dulogger deginnpåTryggBudgivning.novedåbruke BankID.Deterderforviktigåhuskeåtameddegdin BankID-brikkepåbudgivningsdagen.Dukangibud fradatamaskin,nettbrettellersmarttelefon.

Når dubenytterdegavTryggBudgivning.notrengerdu ikkeåtabildeavlegitimasjonellersendeinnbudskjema tilmegler.EtteratbuderregistrertmedBankIDfår du enkvitteringpr.SMSomatbudetermottatt.

Duregistrererbudforhøyelservedåloggeinnpånytt medBankIDellervedåsvarepåSMS-kvitteringensom dualleredeharmottatt.Budforhøyelserregistreres ogsåautomatiskinnimeglersystemet.

Lykke til!

Forbrukerinformasjon om budgiving

Sistoppdatertmedvirkingfra1.januar 2014,iforbindelsemedikrafttredelseav endringerieiendomsmeglingsforskriften.

InformasjonenerutarbeidetavForbrukerombudet,Forbrukerrådet,DenNorskeAdvokatforeningvedEiendomsmeglingsgruppen, EiendomsmeglerforetakenesForeningogNorgesEiendomsmeglerforbund,pågrunnlagavblantannetforskriftomeiendomsmegling§6-3og§6-4.

Nedenforgisenoversiktoverderetningslinjersomforbrukermyndigheteneogorganisasjoneneanbefalerbenyttetved budivning påeiendommen.Avslutningsvisgisogsåenkortoversiktoverdeviktigsterettsreglenetilknyttetbudgivning.

Førdetleggesinnbudpåeiendommenoppfordresbudgivertilsetteseginniallrelevantinformasjonomeiendommen,herunder eventuellsalgsoppgaveogtekniskrapportmedvedlegg.

Gjennomføringavbudgiving

1.Påforespørselvilmegleropplyseomaktuellebudpå eiendommen,herunderomrelevanteforbehold.

2.Allebudskalinngisskriftligtilmegler,somformidlerdisse videretiloppdragsgiver.Kravettilskriftlighetgjelderogså budforhøyelserogmotbud,akseptelleravslagfraselger. Førformidlingavbudtiloppdragsgiverskalmeglerinnhente gyldiglegitimasjonogsignaturfrabudgiver.Kravettillegitimasjonogsignatureroppfyltfor budgiveresombenytter e-signatur,eksempelvisBankIDellerMinID.Medskriftligebud menesogsåelektroniskemeldingersome-postogSMSnår informasjonenidisseertilgjengeligogsåfor ettertiden.

3.Etbudbørinneholdeeiendommensadresse(eventuelt gnr/bnr),kjøpesum,budgiverskontaktinformasjon,finansieringsplan,akseptfrist,overtakelsesdatoogeventuelleforbeholdsomfor eksempelusikkerfinansiering,salgavnåværendeboligol.Normaltvilikkeetbudmedforbeholdbliakseptertfør forbeholdeteravklart.Konferergjernemedmegler før budavgis.

4.Meglerskalleggetilrettefor enforsvarligavviklingav budrunden.Iforbrukerforhold(dvs.deroppdragsgiverer forbruker)skalmeglerenikkeformidlebudmedkortere akseptfristennkl.12.00førstevirkedagettersisteannonsertevisning.Etterdennefristenbørbudgivereikkesetteen kortereakseptfristennatmeglerharmulighettil,sålangtdet

Viktigavtalerettsligeforhold

1.Deteksistereringenangrerettvedsalg/kjøpavfasteiendom.

2.Når etbuderinnsendttilmegleroghanharformidlet innholdetibudettilselger(slikatselgerharfåttkunnskap ombudet),kanbudetikkekallestilbake.Budeterdabindendefor budgiverfremtilakseptfristensutløp,medmindre budetfør dennetidavslåsavselgerellerbudgiverfår meldingomateiendommenersolgttilenannen(manbørderfor ikkegibudpåflereeiendommersamtidigdersommanikke ønskeråkjøpeflereenneneiendom).

3.Selger står fritttilåforkasteellerakseptereethvertbud,og erfor eksempelikkeforpliktettilåaksepterehøyestebud.

ernødvendig,åorientereoppdragsgiver,budgivereogøvrige interessenterombudogforbehold.Detbørikkegisbudsom diskriminererellerutelukkerandrebudgivere.Dersombud inngismedenfristsomåpenbarterfor korttilatmegleren kanavviklebudrundenpåenforsvarligmåtesomsikreroppdragsgiveroginteressenterettilstrekkeliggrunnlagfor sine handlingsvalg,vilmeglerfrarådebudgiveråstilleslikfrist.

5.Meglerenviluoppfordretgisinvurderingavdetenkelte budoverforoppdragsgiveren,nårbudetergittinnenforfristeneipunkt4.

6.Meglerenskalsålangtdeternødvendigogmuligholde budgiverneskriftligorientertomnyeoghøyerebudogeventuelleforbehold.Meglerskalsåsnartsommuligbekrefte skriftligoverforbudgivereatbudenederesermottatt.

7.Etterathandelharkommetistand,ellerdersomenbudrundeavsluttesutenathandelerkommetistand,kanen budgivekrevekopiavbudjournalenianonymisertform.

8.Kopiavbudjournalskalgistilkjøperogselgerutenugrunnetoppholdetterathandelerkommetistand.Dersomdet erviktigfor budgiveråbevaresinanonymitet,børbudet fremmesgjennomfullmektig.

4.Når enakseptavetbudharkommetfremtilbudgiverinnen akseptfristensutløperdetinngåttenbindendeavtale.

5.Huskatogsåeteventueltbudfraselgertilkjøper(såkalte "motbud"),avtalerettsligeretbindendetilbudsommedfører atdetforeliggerenavtaleomsalgaveiendommendersom budetiretttidaksepteresavkjøper.

Løsere og tilbehør

Gjeldendefrajanuar 2020

OversiktenerutarbeidetavNorgesEiendomsmeglerforbund,EiendomNorgeogAdvokatforeningensEiendomsmeglingsgruppe, ogergjeldendefra1.januar2020.

Lovomavhendingavfasteigedom(avhendingslova/avhl.)av3.juli1992regulererkjøperogselgersrettigheterogplikter ved overdragelseavfasteiendomogandeleriborettslag.Ihenholdtilavhl.§3-4skaleiendommen,nårannetikkeeravtalt,overdras medinnredninger ogutstyrsometterlov,forskriftellerannetoffentligvedtakskalfølgemed.Detsammegjeldervariginnredning ogutstyrsomentenerfastmontertellerersærskilttilpassetbygningen,jf.avhl.§3-5.Loveninneholderingendetaljertoversikt overhvasomomfattesav"innredningogutstyr",ogoverhvasomskalregnessom"fastmontertellersærskilttilpasset". Partenekanfrittavtalehvasomskalfølgemedeiendommenvedsalg.Bransjenslisteoverløsøreogtilbehørsomskalfølgemed eiendommen,erendelavavtalenmellomkjøperogselgerdersomikkeanneteropplystisalgsoppgaven,kjøperhartattforbeholdibudelleravtalepåannenmåteerinngått.Der intetanneteravtalt,villøsøreogtilbehørmedfølgeslikdettefremkommer av avhl.§3-4og§3-5ogdenneoversikt.Produkteroginstallasjonersommedfølgeroverdrasutennoenformfor garantier,utover eventuellgjenværendeleverandørgaranti.Dersomdeternoeinedenståendelistesomikkefinnespåeiendommen,vildetheller ikkemedfølge.

Listenoverløsøreogtilbehør somskalfølgemedeiendommenvedsalgnårannet ikkefremgår avmarkedsføringeller eravtalt:

1.HVITEVARER medfølgerderdetteerspesieltangittisalgsoppgaven.

2.HELDEKKENDETEPPER følgermeduansettfestemåte.

3.VARMEKILDERsliksomovner,kaminer,peiser,varmepumperogpanelovner,følgermeduansettfestemåte. Frittståendebiopeiser/varmeovnerogterrassevarmeremedfølgerikke.Detfølgerikkemedvarmekilderiromsomikke harvegg-ellerfastmontertevarmekilderpåvisning.

4.TV,RADIOOGMUSIKKANLEGG.TV-antennerogfellesanleggfor TV,herunderparabolantenne,ogtuneren/dekoder/ tv-boksmedfølgerderdetteeiesavselger.VeggmontertTV/ flatskjermmedtilhørendefesteordningsamtmusikkanlegg følgerikkemed(seogsåpunkt12).

5.BADEROMSINNREDNING/UTSTYR:Badekar,dusjkabinett, dusjvegger,allefastmontertespeiloghyller,fastmonterte glass-oghåndkleholdere,herunderhåndklevarmeresamt baderomsinnredning,medfølger.

6.GARDEROBESKAPmedfølger,selvomdisseerløse.Fastmontertegarderobehyllerogknaggermedfølger.Innredning igarderobeskap,for eksempelløseellerfastmontertetrådkurver,hyller,stengeroglignende,medfølger.

7.KJØKKENINNREDNINGmedfølger,herunderogsååpne, fastmontertehyllerogløsellerfastmontertkjøkkenøy.

8.MARKISER,PERSIENNERogannentypeinnvendigog utvendigsolskjerming,gardinoppheng,lamellgardinerog liftgardinermedfølger.

9.AVTREKKSVIFTER avalleslag,samtfastmonterteaircondition/ventilasjonsanlegg,medfølger.

10.SENTRALSTØVSUGERmedfølgermedkomplettanlegg, herunderslange,munnstykkemm.

11.LYSKILDER: Kupler,lysstoffarmatur,fastmonterte"spotlights",opphengogskinnermedspotlightssamtutelysog hagebelysningmedfølger.Vegglamper,krokhengtelamper, lysekroner,prismelamperoglignendesomerkoblettilsukkerbitellerstikkontaktfølgerlikevelikkemed.

12.INSTALLERTESMARTHUSLØSNINGER medsentralsom

styrerlys,varme,lydo.l.,samttilhørendetrådløseenheter sombrytere,sensorer,kameraer,integrertehøyttalereel. medfølger.Enklelysstyringssystemf.eks.medensentral somkunstyrerlyspærerellersmartpærermontertisokkel medfølgerlikevelikke.

13.UTVENDIGESØPPELKASSERogeventueltholder/hustil dissemedfølger.

14.POSTKASSE medfølger.

15.UTENDØRSINNRETNINGERsliksomflaggstang,fastmonterttørkestativ,samtandrefasteutearrangementersom f.eks.badestamp,boblekar/jacuzziogliknendeutendørs kar,lekestue,lekestativ,utepeis,fastmonterttrommeltil vannslange,medfølger.Guidekabel/avgrensingskabeltil robotgressklippermedfølger,menrobotgressklipperog ladestasjonfor dennemedfølgerikke.

16.FASTMONTERTVEGGLADER/LADESTASJONTILEL-BIL medfølgeruavhengigavhvorladerenermontert.

17.SOLCELLEANLEGGmedtilhørendetekniskinfrastruktur medfølger

18.GASSBEHOLDERtilgasskomfyroggasspeismedfølger.

19.BRANNSTIGE,BRANNTAU,feiestigeoglignendemedfølgerderdetteerpåbudt.Løsestigermedfølgerikke.

20.BRANNSLUKNINGSAPPARAT,BRANNSLANGEOGRØYKVARSLERmedfølgerderdetteerpåbudt.Detereierog brukersplikttilåsetilatutstyretforefinnespåenhvereiendom.Hvisannetikkeeruttrykkeligavtalt,skaldettederfor alltidfølgemedvedsalgaveiendom.

21.SAMTLIGENØKLERtileiendommensomselgereribesittelseavskaloverlevereskjøperpåovertakelsen,herunder nøkler tileventuelleboder,uthus,garasjeportåpnerel.Låses boder,uthusel.medhengelås,skallåsognøkler tildisse medfølge.

22.GARASJEHYLLER,bodhyller,lagringshyllerogopphengtil bildekkmedfølgersåfremtdeerfastmontert.Planter,busker ogtrærsomerplantetpåtomten,ellerfastmontertekasser oglignendeerendelaveiendommenogmedfølgeri handelen.

Verdiovervåkning

Månedligprisoppdateringpådinbolig

Hold et øye med verdiutviklingen på boligen din - helt uten kostnad

HVAERVERDIOVERVÅKNING?

Boligeneroftestdetmestverdifulleavvåreeiendeler.Med EIEVerdiovervåkningkandufølgemedpådengenerelle prisutviklingenidittområde,ogfåmånedligverdiestimatav boligendinsendtpåe-post.

HVEMKANBESTILLEDETTE?

Bådeeksisterendeogikkeeksisterendekunderkanbestille dettefraoss.Dersomdunyligharfåttverdivurderingeller kjøptboligavossvilduautomatiskmottaverdiovervåkning utenåmåtteforetadegnoe.Alleboligersomerkjøptetter 1.januar2003kanbestilleverdiovervåkningdirektepåeie. novedåfylleutinformasjonomboligendinselv.Boliger kjøptfør 2003måførstfåenverdivurderingfraenavvåre meglerefor åkunnemottaverdiovervåkning.

HVORFÅRVITALLENETILVERDIOVERVÅKNINGFRA?

Tallenefraverdiovervåkningenerhentetfradenmånedlige boligprisstatistikkentilEiendomNorge.Statistikkeneret samarbeidmellomEiendomNorge,Eiendomsverdiog Finn.no.Statistikkenerutarbeidetettersistemånedsslutt ogomfatterboligersomannonserespåFinn.no.Det innebærercirka70prosentavalleboligersomomsettes iNorgeiløpetavetår,ogenstatistikkeiendomsbransjen legger tilgrunnfor ågibestmuligestimatogoversiktpå boligpriseneiheleNorge.

Meglerbooking

Din bolig er verdifull - benytt deg av vår kunnskap og erfaring

MedEIEMeglerbookingkandunårsomhelstpådøgnet avtaletidmedenvåremeglere-kunvednoenfåtastetrykkpåvårhjemmeside.Hervelgerdutjenestenduhar behovfor,oghvilkettidspunktsompasser for deg.Enten omduskalselgeboligendin,refinansierelånetditteller ønskeråvitehvaboligendinerverdtidagensmarked,så harvitilrettelagtfor atdetskalværeenkeltfor deg.

Enbefaringkangidegnyogverdifullinnsiktomdinbolig. Våremegleregir degenverdivurderingavmarkedsverdien tildinbolig.Verdivurderingblir basertpåengrundiganalyse avdinboligogpåtilsvarendeboligersolgtidittområde densistetiden.Boligendinerverdifull.Opplevelsenavå brukeEIEskalogsåværedet.Derfor kallervidetPremium rådgivning.

Gåinnpåeie.noogbookmeglernårdetpasser deg.

Budskjema

MEGLER:AlexanderReitan

E:ar@eie.no

TLF: //trondheim.sentrum@eie.no

EIEKONTOR:Nidaros-EiendomsmeglingSentrumAS//https://eie.no/eiendom/kontorer/eie-trondheim-sentrum

KJØPSSUMKR +omkostningerihht.opplysningerisalgsoppgaven

Kjøpetfinansieresslik:

LÅNEINSTUTISJON: REFERANSE&FELEFONUMMER SUM: kr. kr.

EGENKAPITAL: kr.

TOTALT: kr.

EGENKAPITALENBESTÅRAV:

Salgavnåværendeboligellerannenfasteiendom Disponibeltkontantbeløp(bankinnskudd)

Ønsketovertagelsesdato:

NÅVÆRENDEBUDERBINDENDEFORUNDERTEGNEDETILOGMEDDEN:

Budeterbindendetilklokken16.00dennedag,hvisikkebudgiverharangittetannetklokkeslett,dogikketidligereenn kl.12.00førstevirkedagettersisteannonsertevisning.Budskalikkehakortereakseptfristenn30minutterfrabudetinngis. Budmedkorterefristkanbliavvist.

Evt.forbehold(eks.finansiering,salgavegenboligetc.):

NAVN:

PERSONNR:

ADRESSE:

POSTNR:POSTSTED:

MOB:TLF:

E-POST:

DATO:STED:

SIGNATUR:

Jegønskerboligkjøperforsikring

IDENTIFIKASJON

LeggIDher

NAVN: PERSONNR:

ADRESSE:

POSTNR:POSTSTED:

MOB:TLF: E-POST:

DATO:STED:

SIGNATUR:

Hvismittbudblirakseptert,ønskerjegatmeglerforberederen kjøpekontraktmedboligkjøperforsikring.Avtaleomforsikring inngåsikkeførjegundertegnerkjøpekontrakten.

IDENTIFIKASJON

LeggIDher

Lokalkunnskap iTrondheim

MøteneiendomsmegleriTrondheimsentrum medhøylokalkunnskap.

ViiEIETrondheimsentrumkanhjelpedegmed altfrabefaringogverdivurderingtilåselge boligendin.Visørgerfor atdufår mestmulig verdifor boligennår duskalselge.

SomendelavEIE-kjeden,enavNorgesstørste eiendomsmeglerkjeder,har vietsolidnettverk oggodlokalkunnskapsomvibrukertilågideg denbesteopplevelsennår duskalkjøpeeller selgebolig.Vihar ogsåetbredtutvalgavboliger tilsalgs.

Hosossfår duPremiumhjelpogrådsamt personligogdedikertoppfølginggjennomhele salgsprosessen.

Kontaktossidagfor åfinneuthvordanvikan hjelpedegmedåfinnedindrømmeboligeller få solgtdinnåværendeboligpåbestograskest muligmåte.

Vierderforbåde selgerogkjøper

Etboligsalgerikkebareethjemsombyttereier.Detertoeller flerelivsomendresfor alltid.Påbeggesiderharselgerog kjøpernoefelles-deskaltaenavgjørelseavstorbetydning. Viskalværederfor begge.

Detfinnesikkeettenkeltsvarpåhvasomgjørenmeglergod. For determedmegleresommedfagfolkflest-detdegjør erlikeviktigsomdetdesier.Bådemenneskerogboligerer forskjellige,menenvellykketsalgsprosessharalltidénviktig ingrediens:Tidtilågjøredetordentlig.Vårekunderharlagt nedmyetidoginnsatsisinehjem.Defortjenerdetsammefra oss.

EIEerNorgesstørsteuavhengigeeiendomsmeglerkjede,og erimotsetningtilandreikkeeidavenbank.Sidenoppstarten i2006,harviikkehattnoenannenagendaenn

åværedenbesteeiendomsmegleren-ogvibrukerallvår kunnskapogerfaringfor åskapeengodsalgsprosess.Vi stillerderforbransjenshøyestekravtilossselv,sombetyr atvierdenenesteeiendomsmeglerkjedensomkrever doble etterutdanningspoengavvåremeglere,ikkekundetsomer lovpålagt.

Tidtilågjøredetordentligbetyratviskreddersyrrådog løsningerfor hverenkeltkunde.Arbeidetviharlagtnedhar resultertiatviharvunnet12gullmeglere,blittkårettilåha bransjensmestfornøydekunderavNorskKundebarometer i2020*,ogblittkårettilbransjensmestbærekraftigekjede i2020*

Boligendinerverdifull.OpplevelsenavåbrukeEIEskalogså væredet.Derfor kallervidetPremiumrådgivning.

*OpinionASgjordepåvegneavEieEiendomsmeglinghøsten2015,enuavhengigmarkedsundersøkelseomEiesmerkevareogøvrigeeiendomsmeglerselskaper blanteksisterendekunder ogmarkedetgenerelt.

Våreadvokater harspisskompetanse påeiendomsrett

Videkkerallesentralerettsområder,medhovedvektpåeiendomsrettslig rådgivningogtvisteløsning.

Spør ossogsåomfasteiendom,plan-ogbygningsrett,skattogavgift,kontraktsrett, prosedyrerogtvisteløsning,familierett,arvogskifteeller forsikringsrett.

eie.no/advokat

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.