Grundvikveien 5, 7 og 9.

Vi hjelper deg med å

finne ditt nye hjem

INNHOLD

6.Dette må du vite

16.Ditt nye hjem?

34.Plantegning

36.Nærområdet

42.Informasjon og dokumenter

278.Om megleren

280.Om EIE

Rett til fritt å velge megler

Valg av eiendomsmeglingsforetak skal være frivillig. Eiendomsmeglingsforetak kan ikke inngå oppdrag om eiendomsmegling dersom inngåelsen av oppdraget er satt som vilkår i avtale om annet enn eiendomsmegling, f.eks. tilbud om lån eller andre banktjenester, jf. Lov om eiendomsmegling § 6-3 (3).

DETTE MÅ DU VITE

Nøkkelinformasjon

EIENDOM

Grundvikveien 5, 7 og 9., 3478 Nærsnes

MATRIKKEL

Gnr. 241 Bnr. 24 i Asker kommune

BOLIGTYPE

Enebolig

EIERFORM

Selveier

AREALER

Totalt BRA 191 kvm består av:

- BRA-i (internt bruksareal): 185 kvm

- BRA-b (innglasset balkong):

- BRA-e (eksternt bruksareal): 6 kvm

I tillegg kommer TBA (terrasse-/balkongareal): 86 kvm

AREAL

Primærrom: 130 kvm, Bruksareal: 191 kvm, BRA-i: 185 kvm , BRA-e: 6 kvm , TBA: 86 kvm

Vedlagte plantegninger er ikke målbare. Arealene er hentet fra tilstandsrapport. Areal og rom er angitt og definert etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent fra bygningsmyndighetene.

ANTALL SOVEROM

2

BYGGEÅR

1905

TOMT

Eiet tomt 1770 kvm

Eiendommen er registrert med et areal på 1 773,6 kvm ifølge kartforretning.

PRISANTYDNING

9 990 000

TILSTANDSRAPPORT

Takstmann: Willy Preintoft jr

Takstdato:

TOTALPRIS INKL. OMKOSTNINGER

kr 9 990 000,- (Prisantydning)

Omkostninger:

kr 200,- (Pantattest kjøper)

kr 500,- (Tingl.gebyr pantedokument)

kr 500,- (Tingl.gebyr skjøte)

kr 249 750,- (Dokumentavgift (forutsatt salgssum: 9 990 000,-))

kr 250 950,- (Omkostninger totalt ved prisantydning)

kr 10 240 950,- (Totalpris inkl omkostninger)

Valgfrie omkostninger:

kr 15 050,- (Boligkjøperpakke (valgfritt))

kr 10 256 000,- (Totalpris inkl omk og valgfrie omkostninger)

KOMMUNALE AVGIFTER

Kr. 24 755,24 pr. år

Utgjør kr 338,- for feiing, kr 13907,24 for renovasjon og kr 10510,- for slam.

EIER

Eva Cecilie Hammer

Marius Andersen

Rita Kristel Garberg Ludvigsen

Line Beate Lykke Pedersen

Beskrivelse

BESKRIVELSE

Historisk og spennende strandeiendom med svært gode solforhold beliggende i Nærsnesbukta. Eiendommen er opprinnelig ført opp av en lokal fisker i perioden 1904 - 1924. Bygningsmassen består av totalt 6 bygninger, hvorav nr. 5 er registrert som bolig, mens nr. 7 og nr. 9 er registrert som fritidsbolig. I tillegg er det en stor garasje og 2 uthus (eldre vedbod ved nr. 7 og et tidligere hønsehus /bod ved nr 9).

Idyllisk eiendom med stor brygge, svaberg og sandstrand. Usjenert og attraktivt beliggende innerst i blindvei. Det medfølger bøye som ligger ca. 16 meter fra land på ca. 8 meters dyp.

Eiendommen fremstår som et rehabiliteringsobjekt. Boligmassen er av eldre forfatning og det må påregnes betydelig oppgradering.

Arealet både (P-rom og BRA) som er oppgitt gjelder for hele bygningsmassen.

PARKERING

Det medfølger en garasje.

Parkeringsplass på eiendommen.

Beliggenhet

BELIGGENHET

Svært sjelden og unikt beliggende med flott utsikt mot Oslo og over Oslofjorden. Eiendommen ligger på Grundvik i Nærsnesbukta. Nærsnes består av en god blanding av eneboliger og fritidseiendom. Gangavstand til matforretning i Nærsnes sentrum.

Kort vei til Rortunet senter og idylliske Vollen.

Bussholdeplass i nærheten med ekspressforbindelse i retning Oslo. Hurtigbåt fra Slemmestad sentrum til Aker Brygge. Flott ski- og turterreng i marka og langs fjorden om vinteren.

TOMT

Eiet tomt, 1770 kvm

Strandeiendom som er pent opparbeidet. Eiendommen består av svaberg, brygge, gressplen, fruktbusker/prydbusker og gressplen. Gruset adkomst og gårdsplass.

Innhold

INNEHOLDER

Grundvikveien 5:

Enebolig

BRA-i 73 kvm.

BRA-e: 0 kvm.

Tot. BRA 73 kvm.

TBA 8 kvm.

Enebolig som er ført opp over halvannen etasje og inneholder:

1. etg.: Vindfang , toalettrom , bad , kjøkken , gang m/trapp og stue.

2 .etg.: Gang , soverom 1 og soverom 2. Krypkjeller.

Grundvikveien 7: Fritidsbolig

BRA- i: 40 kvm.

BRA-e: 2 kvm.

Tot. BRA: 42 kvm.

TBA: 57 kvm.

Inneholder:

1. etg.: Stue, kjøkken, alkove 1 og alkove 2. Utvendig toalettrom og bod.

Grundvikveien 9:

Fritidsbolig

BRA-i: 18 kvm.

BRa-e: 4 kvm.

Tot. BRA: 22 kvm.

TBA: 14 kvm.

Inneholder: Kjøkken og stue.

Garasje: Stor garasje.

BRA-i: 26 kvm.

BRA-e: 0 kvm.

Tot. BRA: 26 kvm.

Vedbod/stabbur/uthus:

BRA-i: 16 kvm.

BRA-e: 0 kvm.

Tot. BRA. 16 kvm. Diverse lagringsplass.

Uthus (opprinnelig hønsehus):

BRA-i:12 kvm.

BRA-e: 0 kvm.

Tot. BRA. 12 kvm.

TBA: 7 kvm.

Diverse lagringsplass.

Totalareal bygningsmasse:

BRA-i:185 kvm.

BRA-e: 6 kvm.

Tot BRA: 191 kvm.

TBA: 86 kvm.

BYGGEMÅTE

Eldre hovedbygning fra ca. 1905 ført opp over halvannen etasje i tillegg til råkjeller. To mindre fritidsboliger som er ført opp over en etasje. To uthus og garasje. Enkel bebyggelse med etterslep. Det må påregnes oppgradering av bygningsmassen.

BRUKSAREAL

Bruksareal: 191 kvm

BODER

Råkjeller og to uthus i tillegg til garasje.

Standard STANDARD

For den utfyllende tekniske standard for øvrig, henvises det til vedlagte tilstandsrapport.

FERDIGATTEST / MIDLERTIDIG BRUKSTILLATELSE

Det foreligger ferdigattest for rehabilitering av pipe datert 21.01.2011.

Det er ikke registrert midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest for bygningsmassen i kommunens arkiver. Midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest ble vedtatt gjennom plan- og bygningsloven en gang på 1940-1950-tallet, og det vil derfor ikke foreligge denne type attester for bygningsmasse som er eldre enn dette.

Etter at bygningsmassen ble oppført har det blitt innført nye bestemmelser i plan- og bygningsloven. Ferdigattest utstedes ikke for bygg/endringer/tiltak som ble omsøkt før 01.01.1998. Det vil dermed ikke være mulig å be om ferdigattest for slike tiltak. Dette betyr ikke at tiltak blir lovlige, men at saken ikke lenger kan avsluttes med ferdigattest.

Det foreligger matrikkelrapport for eiendommen der det er registrert 6 bygninger på adressen Grundvikveien 5, 7 og 9. Eiendommen ble etablert 06.04.1904.

Hovedhuset Grundvikveien 5 er registrert som enebolig over en etasje med bygningsstatus tatt i bruk. Eiendommen er registrert som kulturminne og sefraklistet med tidsfestet periode fra 1900-1924.

Grundvikveien 9 er registrert med 2 bygninger. Bygningene er registrert som fritidsbolig med bygningsstatus tatt i bruk.

Bygning 4 er registret som garasjeuthus anneks til bolig uten registrert adresse. Bygningsstatus tatt i bruk (antatt dagens garasje).

Bygning 5 er registret som garasjeuthus anneks til fritidsbolig uten registrert adresse. Bygningsstatus tatt i bruk.

Bygning 6 er registret som garasjeuthus anneks til fritidsbolig uten registrert adresse. Bygningsstatus tatt i bruk.

Bygning 5 og 6 er ikke registrert i matrikkelrapport med adresse. I følge se www.seeiendom.no er eiendommen registrert med Grundvikveien 5, 7 og 9. Nr. 7 er ikke omtalt i matrikkelrapporten. Det antas at dette er en feil og at bygning 2 og 3 refererer til hhv. Grundvikveien nr. 7 og nr. 9. Matrikkelrapporten ligger vedlagt salgsoppgaven.

SEFRAK er et landsdekkende register over eldre bygninger og andre kulturminner. Bygninger som er SEFRAK- registrerte er

ikke tillagt spesielle restriksjoner. Registeringen fungerer mer som et varsko om at det bør gjøres en lokal vurdering av verneverdien før en eventuelt gir tillatelse til å rive, flytte eller endre bygningen. For bygninger som er eldre enn 1850, er det lovfestet jmf. Kulturminneloven §25 at en slik vurdering må gjøres før bygge- eller rivningssøknad blir godkjent. Det er likevel mulig for kommune å gi tillatelse til rivning selv om kulturminnemyndighetene (fylkeskommunen) tilrår at bygget bør vernes. I slike tilfeller må det også innhentes uttale fra Kultursjefen.

Det er ikke registrert bygningstegninger i kommunens arkiv for bebyggelsen eller bryggene. Bekreftelse på manglende brukstillatelse/ferdigattest og manglende bygningstegninger ligger vedlagt salgsoppgaven.

Det ble det ifbm. oppussing av bryggen sendt inn et anonymt tips til kommunen om ulovlighheter i strandsonen. Det ble bl.a. oversendt fotodokumentasjon (eldre bilder) av bryggen og tiltaket ble ansett som oppussing/rehabilitering av eksisterende brygge. Eiendomsmegler har ikke funnet informasjon om dette i kommunens arkiver, men korrespondanse er mottatt av boet og ligger vedlagt salgsoppgave.

Energi

ELEKTRISK ANLEGG

Det gjøres oppmerksom på at en tilstandsrapport kun inneholder en forenklet kontroll av det elektriske anlegget. Det fremgår av selgers egenerklæring/den bygningskyndiges tilstandsrapport at det mangler/ikke er fremlagt samsvarserklæring (er) for hele/deler av det elektriske anlegget.

OPPVARMING

Peisovn i stue. Varmepumpe i stue. Elektrisk oppvarming med panelovner.

ENERGIMERKING

Energiattest med energimerke G

Økonomi/drift

KOMMUNALE AVGIFTER

Kr. 24 755,24 pr. år

Utgjør kr 338,- for feiing, kr 13907,24 for renovasjon og kr 10510,- for slam.

Det gjøres oppmerksom på at det kan forekomme variasjoner i avgiftene som følge av forbruk og eventuelle endringer i gebyrer/avgifter.

EIENDOMSSKATT

Ingen eiendomsskatt i kommunen.

FASTE LØPENDE KOSTNADER

Nåværende eier har et strømforbruk som tilsvarer ca.12 860 kwh pr. år. Det er registrert to målere på eiendommen. Utgiftene er basert på nåværende eiers forbruk.

Eiendommen har en årlig forsikringspremie på kr 4 316,-. Boligen er tilknyttet Riks-tv som leverandør av kabel-tv. Priser kan sjekkes på tilbyders websider. Tv-tuner/dekoder medfølger ikke.

Eiendommen har årlige utgifter til vei-//velavgift på kr 6 000,-, fordelt på kr 1 500,- pr. fritidsbolig og kr 3 000,- for enebolig.

FORSIKRING MED POLISENUMMER

Fremtind

Polisenummer: 351143

Premie: 4316

FORMUESVERDI

Formuesverdi for inntektsåret 2022: Som primærbolig Kr. 893 326,Som sekundærbolig Kr. 3 215 973,-

Diverse

TEKNISKE INSTALLASJONER

TV-tuner følger ikke med objektet, da det følger abonnementet til eier.

Dagens eier har vært tilknyttet Riks-tv.

DIVERSE

Det er ikke boplikt i kommunen.

Eier har bøye liggende ca. 16 meter fra land på 8 meters dyp. Det gjøres oppmerksom på at denne rettigheten ikke er tinglyst.

Det gjøres oppmerksom på at Asker kommune inntil nylig ikke har akseptert mer enn et kjøkken pr. boenhet. Dette følger av kommunedelplanen for Asker kommune. Det bemerkes at eiendommen er registrert i matrikkelenheten med en enebolig og to fritidsboliger. På generelt grunnlag anbefales det å kontakte Asker kommune.

I 1993 ble det gjennomført et prøveprosjekt om kyststi mellom kommunen og grunneierne i Grundvik. Etterhvert var grunneierne ikke fornøyd med prosjektet (bl.a. fordi kommunen ønsket vederlagsfri benyttelse av kyststien i 99 år) og avtalen om kyststi ble derfor sagt opp i 2003, med virkning fra 2004. Kommunen aksepterte ikke oppsigelse av avtalen og dette resulterte at grunneierne ble saksøkt. Kommunen har deretter tapt i både tingretten og lagmannsretten (2007). I 2019 har kommunen vedtatt en reguleringsplan for kyststien og det har blitt varslet ekspropriering av grunn. Det antas at en evt. ekspropriasjon ikke vil ha stor innvirkning på denne eiendommen, bl.a. fordi det er etablert sti på sydsiden av tomten langs med tomtegrensen, og hvor stie deretter skråner inn over del av tomten i nordvest. Det ser ut til at den regulerte kyststien vil bli etablert der eksisterende kyststi er i dag. Se forøvrig vedlagte kart..

ANNET

Kjøper og selger plikter å undertegne standard kjøpekontrakt utarbeidet av EIE.

Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Opplysninger innhentet fra tilstandsrapport.

Følgende har fått TG2 i vedlagte tilstandsrapport:

Utvendig > Taktekking

Det er avvik:

Tilstandsgrad er gitt med tanke på observert tilstand, alder og normal forventet levetid. Eternittplater på kledningen inneholder Asbest. Eget strengt lovverk for fjerning og behandling av Asbest. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Mangler stige for feier på det minste taket / inngangsparti. Kun montert snøfanger på tak over inngangsparti. Noe nedbøyning og skader på takrenner. Vindskier under stålbeslag er av treverk. Har råteskader flere steder, og i endevend.

Utvendig > Veggkonstruksjon

Det er avvik:

Tilstandsgrad er gitt med tanke på observert tilstand, alder og normal forventet levetid.

Utvendig > Vinduer

Det er avvik:

Tilstandsgrad er gitt med tanke på observert tilstand, alder og normal forventet levetid. Det bemerkes at eldre vinduer har begrenset isolasjonsevne, mindre varmetap kan oppnås ved bytte av vinduer. Faren for punktering er til stede for eldre vinduer.

Utvendig > Dører

Det er avvik:

Gir TG2 for sperret dør Innvendig

Overflater

Det er avvik: Slitte overflater.

Innvendig > Radon

Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Var ikke vanlig da boligen ble bygget. Etter søk på adressen inne på hjemmesiden til Norges geologiske undersøkelse, ligger eiendommen i ett område registrert som: "Høy aktsomhet". Rød markering.

Innvendig > Pipe og ildsted

Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe. Det er krav om ildfast plate på gulvet under feieluken Noe skjevhet i fundament til pipen i krypkjeller

Innvendig > Innvendige trapper

Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Mangler rekkverk / sikring

på topp av trappen i 2. etasje.

Innvendig > Innvendige dører

Det er avvik:

Tilstandsgrad er gitt med tanke på observert tilstand, alder og normal forventet levetid.

Kjøkken > Overflater og innredning > Kjøkken

Kjøkkeninnredningen er av eldre dato, og den mangler bruksfunksjoner/løsninger som er forventbart på et kjøkken.

Spesialrom > Overflater og konstruksjon >Toalettrom

Det er avvik:

Eldre innredning og konstruksjon. Tilstandsgrad er gitt med tanke på observert tilstand, alder og normal forventet levetid.

Tekniske installasjoner > Vannledninger

Vurdering er basert på alder. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet brukstid for skjulte røranlegg er passert. Det er nå ingen symptomer på funksjonssvekkelse, men vær oppmerksom på at dette er en risikokonstruksjon.

Tekniske installasjoner > Avløpsrør

Vurdering er basert på alder. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet brukstid for skjulte røranlegg er passert. Det er nå ingen symptomer på funksjonssvekkelse, men vær oppmerksom på at dette er en risikokonstruksjon.

Tekniske installasjoner > Ventilasjon

Det er avvik:

Naturlig ventilasjon av boligen fra byggeåret som ikke tilfredsstiller dagens krav til ventilasjon og utskifting av innvendig luft.

Tekniske installasjoner > Varmesentral

Det er avvik: Anlegg for oppvarming er ikke kontrollert av takstmannen. Tilstandsgrad er gitt med tanke på observert tilstand, alder og normal forventet levetid.

Tekniske installasjoner > Varmtvannstank

Det er avvik:

Avløp for bereder ut i benken. Ikke montert Aquastopp eller tilsvarende.

Tekniske installasjoner > Elektrisk anlegg

Sikringsskapet er plassert i gang m/trapp Skap med inntaksikring i 2. etasje. Opplyst at hele sikringsskapet og noen ledningsnett ble bytte i 2000 etter en brann.

Tomteforhold > Drenering

Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/ underetasje. Fuktsikring rundt byggingen mangler, var ikke normalt da bygningen ble oppført. Er registrert fuktighet i krypkjelleren.

Tomteforhold > Grunnmur og fundamenter

Det er påvist sprekker i murte/pussede fasader. Det er flere steder registrert sprekker / setninger utvendig på puss / muren

Tomteforhold > Terrengforhold

Det er avvik:

Det er fall på terreng på oversiden og mot siden av bygningen. Utfylt skråning virker veldig løs og uten sikring.

Tomteforhold > Utvendige vann- og avløpsledninger

Det er avvik:

Vurdering er basert på alder. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet brukstid for skjulte røranlegg er oppbrukt. Det er nå ingen symptomer / opplysninger på funksjonssvekkelse, men vær oppmerksom på at dette er en risikokonstruksjon.

Tomteforhold > Septiktank

Det er avvik:

Vurdering er basert på alder. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet brukstid for septiktank er passert. Det er nå ingen symptomer på funksjonssvekkelse, men vær oppmerksom på at dette er en risikokonstruksjon.

Følgende har fått TG3 i vedlagte tilstandsrapport: Utvendig > Balkonger, terrasser og rom under balkonger Åpninger i rekkverk er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter.

Det er ikke montert rekkverk.

TERRASSE VED SJØEN

Treverk ligger ned på bakken og har oppsug av vann. begynnende dårlig treverk / råte. Mangler sikring av terrassen på begge sider mot sjøen.

TERRASSE VED HØNSEHUS

Store skader på fundamenter, betong og Siporex blokker. Deler av konstruksjonen av treplantingen henger i luften, da fundamentet er borte.

Kostnadsestimat: 10 000 - 50 000

Utvendig > Utvendige trapper

TRAPP I HAGEN: TG3

Manglende rekkverk

Treverk ligger rett ned på bakken. Oppsug av vann i konstruksjonen som gir dårlig treverk / råte.

TRAPP TIL SJØEN: TG2

Feste for rekkverk er i treverk og ligger rett på bakken.

TRAPP VED GÅRDSPLASS: TG2

Betongskader

Mangler rekkverk

Kostnadsestimat: 10 000 - 50 000

Innvendig > Etasjeskille/gulv mot grunn

Målt høydeforskjell på over 30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik.

Kostnadsestimat: 50 000 - 100 000

Innvendig > Krypkjeller

Det er fuktig på gulvet ved befaringen. Mye kokonger for edderkopper, tyder på fuktig miljø som er farlig for treverket i bjelkelaget. Registrert fuktighet i treverk med bruk av Protimeter.

Registrert noe skader samt bebyggende dårlig treverk. Plassert organisk materiale i rommet / treverk

Manglende lufting.

Kostnadsestimat: 10 000 - 50 000

Våtrom > Generell > Bad

Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav.

Dusjkabinett sperrer for lufteluken

Kostnadsestimat: 100 000 - 300 000

Våtrom > Tilliggende konstruksjoner våtrom > Bad

Det er avvik:

Gjør oppmerksom på at baderommet er gammelt og er en risikokonstruksjon. Ved åpning av konstruksjonen kan det på grunn av konstruksjonen og alder finnes fukt og mugg som ikke har gitt utslag ved fuktsøk eller hulltagning.

Kjøkken > Avtrekk > Kjøkken

Det er avvik:

Gammel avtrekksvifte. Kanal fra vifte og til ventil i vegger ødelagt

Kostnadsestimat: Under 10 000

Tekniske installasjoner > Branntekniske forhold

Røkvarsler i 1. etasje.

Pulverapparat i trappegang. 6 kg. fra 1991

Kostnadsestimat: Under kr 10 000

Sammendrag av selgers egenerklæringsskjema ifbm. boligselgerforsikring:

4. Kjenner du til om det er/har vært utført arbeid/kontroll på vann/avløp?

Ja, kun faglært.

Borring etter vann på naboeiendom. Nabo har tgl. rettighet til å gå inn i kjeller for å koble på og stenge av vannet til sin husstand.

Redegjør for hva som ble gjort av hvem og når: Lagt opp nytt system med borring etter grunnvann. Utført av Værås. Ligger på naboeiendommen. Tidligere var eiendommen tilknyttet brønn.

7. Kjenner du til om det er/har vært skjevheter/setningsskader, f. eks. riss/sprekker i mur, skjeve gulv eller lignende?

Ja

Se tilstandsrapport. Gammel bebyggelse fra ca. 1900.

16. Kjenner du til om ufaglærte har utført arbeider som normalt bør utføres av faglærte personer utover det som er nevnt tidligere (f.eks. på drenering, murerarbeid, tømrerarbeid etc.)?

Ja

Eiendommen er opprinnelig ført opp i ca. år 1900 av en lokal fisker som bodde på plassen. Garasjen er ført opp av avdødes avdøde ektefelle for mange år siden. Hytte (nr. 7) satt inn vindu, nytt panel og tak. Utført av familiemedlem. Hytte (nr. 9) skiftet vindu, panel og takplater. Utført av familiemedlem. Brygge bygget/reparert av avdødes svigersønn.

22. Kjenner du til manglende brukstillatelse eller ferdigattest?

Ja

Ikke aktuelt. Eksisterte ikke på oppføringstidspunktet.

RADONMÅLING

Fra og med 1. januar 2014 må alle som leier ut bolig ha gjennomført radonmåling av boligen og kunne fremvise dokumentasjon på at radonnivåene er forsvarlig. Kravet gjelder alle typer utleieboliger, både de som leies ut av det offentlige, virksomheter og private, inkludert leiligheter og hybler i tilknytning til egen bolig. Også institusjoner o.l. omfattes dersom beboerne betaler leie.

Offentlige forhold

FORPLIKTELSER, RETTIGHETER OG SERVITUTTER

Eiendommens servitutter følger av dens grunnboksblad. For servitutter eldre enn fradelingsdato og eventuelle arealoppføringer som kan ha betydning for denne matrikkelenhet henvises det til hovedbruket / avgivereiendommen. For festenummer gjelder henvisningen servitutter eldre enn festekontrakten. Ta kontakt med megler for mer informasjon.

Kommunen har lovbestemt første prioritets pant (legalpant) i eiendommen for eventuelle ubetalte kommunale skatte- og avgiftskrav.

På eiendommen er det tinglyst følgende heftelser og rettigheter som følger eiendommens matrikkel ved overskjøting til ny hjemmelshaver

2014/5936-1/200 Jordskifte

06.01.2014

Jordskiftesak 0600-2008-0015 Morberg naturreservat Gjelder denne registerenheten med flere

Kopi bestilt: 21.08.2023 kl. 14:37 av Jens Christian Killengreen

2019/997487-1/200 Erklæring/avtale

28.08.2019 21:00

rettighetshaver:Knr:3025 Gnr:241 Bnr:10 Bestemmelse om felles trykktank

Kopi bestilt: 21.08.2023 kl. 14:37 av Jens Christian Killengreen

Grunndata

1904/800014-1/90 Registrering av grunn 06.04.1904

Denne matrikkelenhet opprettet fra:Knr:3025 Gnr:241 Bnr:10

2020/1812555-1/200 Omnummerering ved kommuneendring 01.01.2020 00:00

Beskrivelse servitutter: 2014: Jordskiftesak med oppmåling og notering av målepunkter.

2019: Eier av naboeiendommen (Grundvikveien 10)s kal til enhver tid ha mulighet til å komme inn i kjelleren. Hvis det blir lås på kjellerdøren skal det utleveres nøkkel til naboen. Dette har sammenheng med at det er felles borring etter vann. Pumpen og der vannet hentes fra er i grunnen på naboeiendommen, mens koblingen for å koble til og fra vann er installert i kjelleren på Grundvikveien 5.

UTLEIE

Eiendommen kan leies ut i sin helhet. Eiendommen er ikke registrert med separat boenhet, men bygningsmassen er registret som enebolig og to fritidsboliger. i tillegg til uthus/ garasje. Eiendommen er ikke seksjonert.

VEI/VANN/KLOAKK

Eiendommen har adkomst via privat vei med felles vedlikeholdsansvar.

Eiendommen er tilknyttet privat vannledningsnett og har privat septiktanktank.

REGULERING

Eiendommen er uregulert og følger derfor planbestemmelsene til kommunedelplan for kystsonen Planid 20130288 og kommunedelplanens arealdel 2023 - 2035. Deler av området ligger inn under planbestemmelser til detaljregulering for kyststi over Grundvik.

Hele eiendommen og omgivelsene rundt er registrert som kulturminne i oversiktskartet. Ved tiltak anbefales det å kontakte kulturminneavdelingen.

Eiendomsgrensene er registret som middels nøyaktige (avvik mellom 10-30 cm). Deler av bryggene går utenfor eiendomsgrensen.

ODEL OG KONSESJON

Det er verken konsesjon eller odel på eiendommen.

Kjøpsvilkår

OVERTAGELSE

Overtagelse etter avtale med selger.

PRISANTYDNING, OMKOSTNINGER OG EVT. FELLESGJELD

kr 9 990 000,- (Prisantydning)

Omkostninger:

kr 200,- (Pantattest kjøper)

kr 500,- (Tingl.gebyr pantedokument)

kr 500,- (Tingl.gebyr skjøte)

kr 249 750,- (Dokumentavgift (forutsatt salgssum: 9 990 000,-))

kr 250 950,- (Omkostninger totalt ved prisantydning)

kr 10 240 950,- (Totalpris inkl omkostninger)

Valgfrie omkostninger:

kr 15 050,- (Boligkjøperpakke (valgfritt))

kr 10 256 000,- (Totalpris inkl omk og valgfrie omkostninger)

BOLIGSELGERFORSIKRING

Selger har tegnet boligselgerforsikring som dekker selgers ansvar etter avhendingsloven begrenset oppad til kr. 12.000.000,-. Egenerklæringsskjema er vedlagt salgsoppgave.

BETALINGSBETINGELSER

Fullstendig kjøpesum samt omkostninger skal være disponibelt på meglers klientkonto innen dato for overtagelse. Kjøpesummen skal innbetales fra norsk finansinstitusjon og/ eller kjøpers konto i norsk finansinstitusjon. Eventuell egenkapital skal innbetales i én samlet betaling fra kjøpers egen konto i norsk finansinstitusjon.

VEDERLAGET

Følgende er avtalt om meglers vederlag: Markedspakke 1 (Kr.24 900)

Overtagelse (Kr.2 900)

Provisjon (forutsatt salgssum: 9 990 000,-) (Kr.124 875)

Foto (Kr.7 250)

Tilstandsrapport (Kr.28 125)

Visningshonorar (Kr.2 900)

Grunn og forsikringshonorar (Kr.4 500)

Grunnpakke enebolig (Kr.3 525)

Kostnad for utsatt betaling (Factoring) (Kr.2 900)

Oppgjør (Kr.6 900)

Tilrettelegging (Kr.24 900)

Tingl. hjemmelserklæring - Statens Kartverk (Kr.585)

Totalt kr. (Kr.234 260)

Dersom handelen ikke kommer i stand eller at oppdraget sies opp har megleren krav på dekning for påløpte timer, påløpte visninger, grunn og markedspakke samt utlegg.

OPPDRAGSNUMMER

36-23-0457

Kjøpsinformasjon

BUDGIVNING

Eiendomsmegler skal legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden. Vi gjør oppmerksom på at det i forbrukerforhold ikke kan inngis bud med kortere akseptfrist enn kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning. Eiendomsmegler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn dette. Hos EIE stiller vi strengere krav til frister ved budgivning enn det som følger av Forbrukerinformasjon om budgivning punkt 4, vedlagt i salgsoppgaven. Bud skal ikke ha en akseptfrist på mindre enn 30 minutter fra budet inngis. Bud med kortere akseptfrist enn 30 minutter kan bli avvist.

Eiendomsmegler har ikke ansvar for forsinkelser som skyldes tekniske feil. Akseptfristen er absolutt, det vil si at selger må akseptere budet og kjøper meddeles aksepten innen utløpet av akseptfristen. Dersom du utsetter inngivelse av bud til tett opp mot akseptfristen på et annet bud er det en reell fare for at eiendommen kan bli solgt før ditt bud kommer frem til megler og/eller megler rekker å bringe budet videre til selger. Husk alltid å ringe megler etter at du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt og

kan formidles til selger. For øvrig vises det til vedlagte forbrukerinformasjon om budgivning.

Alle bud og budforhøyelser skal være skriftlig. I tillegg må legitimasjon være fremlagt, og budet skal signeres av budgiver. Eiendomsmegler kan ikke formidle bud før disse kravene er oppfylt. Vi oppfordrer til å inngi bud elektronisk, ved å trykke på "Gå til budgivning" på eiendommens hjemmeside på eie.no eller ved å trykke på knappen "Gi bud" i finn-annonsen. Ved å benytte denne tjenesten vil vilkårene om legitimasjon og signatur fra budgiver være oppfylt. Som kjøper og selger hos EIE vil du få tilsendt budjournalen etter at handel er inngått. Dette innebærer at alle bud vil bli gjort kjent for partene i den endelige kjøpsavtalen. Øvrige budgivere kan be om å få en kopi av budjournalen i anonymisert form.

Det er viktig at du gjør deg kjent med all informasjon om boligen, og at du har spurt om det du eventuelt lurer på, før du legger inn et bud.

BOLIGKJØPERPAKKE OG BOLIGKJØPERFORSIKRING

EIE har sammen med vår samarbeidspartner lansert et gunstig forsikringskonsept for deg som kjøper bolig gjennom EIE.

Kjøpere (ikke juridiske personer) har anledning til å tegne Boligkjøperpakken. Denne kan inkludere bl.a. husforsikring, innboforsikring, dobbel rentedekning, flytteforsikring og boligkjøperforsikring som gir deg juridisk bistand dersom du ønsker å reklamere på boligkjøpet. Kjøpere (ikke juridiske personer) kan også velge å kun tegne boligkjøperforsikring.

Boligkjøperpakken/boligkjøperforsikring må tegnes senest i forbindelse med kontraktsmøtet.

Produktark for boligkjøperpakken og boligkjøperforsikring ligger vedlagt i salgsoppgaven. Ta kontakt med megler for ytterligere informasjon.

LOVANVENDELSE

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen.

Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakkyndig før det legges inn bud.

Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det

være en mangel. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut i fra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at feil opplysninger ikke ble rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.

Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).

Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf. avhl. § 3-9, 1. ledd 2. pktm. Avhendingsloven § 3-3 (2) fravikes, og hvorvidt en innendørs arealsvikt karakteriseres som en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.

HVITVASKING

Eiendomsmegler er underlagt lov om hvitvasking og tilhørende forskrift. Hvitvaskingsloven pålegger megler å gjennomføre kundetiltak av både selger og kjøper. Dersom kjøper ikke bidrar til at megler får gjennomført kundetiltak, og dette medfører at transaksjonen ikke kan gjennomføres eller blir forsinket misligholder kjøper avtalen. Dette vil kunne gi selger rettigheter etter avhendingsloven, herunder rett til å heve kjøpet og gjennomføre dekningssalg for kjøpers regning dersom misligholdet er vesentlig. I tilfeller der det er selger som ikke bidrar til at megler får gjennomført løpende kundetiltak underveis i oppdraget må megler stanse gjennomføringen av transaksjonen. Selger vil i så fall ha misligholdt sine forpliktelser, og kjøper vil kunne ha krav mot selger etter avhendingslovens bestemmelser om mislighold og forsinkelse.

Dersom kundetiltak ikke lar seg gjennomføre vil EIE eiendomsmegling ikke kunne bistå med handelen eller foreta oppgjør.

PERSONVERN

Som interessent, budgiver og kjøper vil dine personopplysninger bli registrert og lagret. Som eiendomsmeglingsforetak har vi plikt til å oppbevare kontrakter og dokumenter i minst 10 år, jf. eiendomsmeglingsforskriften § 3-7 (3). Dette innebærer at mulighetene for å få slettet personopplysninger er begrenset. Du kan lese om vår behandling av personopplysninger i vår personvernerklæring på https://eie.no/eiendom/ personvernerklaering

Megler

AVDELING

Sandvika Eiendomsmegling AS.

EIE Sandvika

Org. nr: 997288998

Kinoveien 9 A

1337 Sandvika

Tlf: 67 55 08 00

ANSVARLIG MEGLER

Eiendomsmegler MNEF / Partner Jens Christian Killengreen

SAKSBEHANDLERE

Jens Christian Killengreen

EIE Sandvika

Eiendomsmegler MNEF / Partner

Mob: 91 61 53 36 / E-post: jck@eie.no

DITT NYE HJEM

PLANTEGNING

NÆROMRÅDET

Nabolaget Nærsnes - vurdert av 55 lokalkjente

Nabolaget spesielt anbefalt for Familier med barn

«Gode oppvekstvilkår for barn. Nærhet til til Oslofjorden og skogen. Et godt sted å bo for liten og stor.»

Sitat fra en lokalkjent

Opplevd trygghet

Veldig trygt 89/100

Naboskapet

Godt vennskap 77/100

Kvalitet på skolene

Bra 73/100

Aldersfordeling

BarnUngdomUnge voksneVoksneEldre (0-12 år)(13-18 år)(19-34 år)(35-64 år)(over 65 år)

OmrådePersonerHusholdninger

Nærsnes 1 635643

Slemmestad og omegn 9 0933 863

Norge 5 425 4122 654 586

Barnehager

Nærsnes Fus barnehage (1-5 år) 16 min 19 barn 1.2 km

Nærsnes kystbarnehage (1-5 år) 4 min 75 barn 2.2 km

Morbergtoppen Fus barnehage (1-5 ... 4 min

96 barn2.3 km

Dagligvare

Joker Nærsnes

4 min

Post i butikk, PostNord, søndagsåpent2.1 km

Kiwi Rortunet

5 min

Innholdet på Nabolagsprofilen er innhentet fra ulike offentlige og private kilder og det kan forekomme feil eller mangler i dataene. Distanser/tid er beregnet basert på korteste kjørbare vei eller gangvei (der kjente gangveier er med i datagrunnlaget). Vurderingene og sitatene fra lokalkjente er innhentet på nettstedet Nabolag.no og er aggregerte data basert på svar innenfor et gitt nabolag. Finn.no AS eller EIE eiendomsmegling Bærum kan ikke holdes ansvarlig for feil eller mangler i dataene. Kilder: Statens Kartverk, Statistisk Sentralbyrå, Geodata AS, Nabolag.no m.fl. Copyright © Finn.no AS 2024

Primære transportmidler

1. Egen bil 2. Buss Turmulighetene Nærhet til skog og mark 98/100

Støynivået

95/100 Trafikk

89/100

Innholdet på Nabolagsprofilen er innhentet fra ulike offentlige og private kilder og det kan forekomme feil eller mangler i dataene. Distanser/tid er beregnet basert på korteste kjørbare vei eller gangvei (der kjente gangveier er med i datagrunnlaget). Vurderingene og sitatene fra lokalkjente er innhentet på nettstedet Nabolag.no og er aggregerte data basert på svar innenfor et gitt nabolag. Finn.no AS eller EIE eiendomsmegling Bærum kan ikke holdes ansvarlig for feil eller mangler i dataene. Kilder: Statens Kartverk, Statistisk Sentralbyrå, Geodata AS, Nabolag.no m.fl. Copyright © Finn.no AS 2024

Innholdet på Nabolagsprofilen er innhentet fra ulike offentlige og private kilder og det kan forekomme feil eller mangler i dataene. Distanser/tid er beregnet basert på korteste kjørbare vei eller gangvei (der kjente gangveier er med i datagrunnlaget). Vurderingene og sitatene fra lokalkjente er innhentet på nettstedet Nabolag.no og er aggregerte data basert på svar innenfor et gitt nabolag. Finn.no AS eller EIE eiendomsmegling Bærum kan ikke holdes ansvarlig for feil eller mangler i dataene. Kilder: Statens Kartverk, Statistisk Sentralbyrå, Geodata AS, Nabolag.no m.fl. Copyright © Finn.no AS 2024

INFORMASJON & DOKUMENTER

Tilstandsrapport

Grundvikveien 5, 3478 NÆRSNES

ASKER kommune

gnr. 241, bnr. 24

Areal (BRA): Enebolig 73 m², Hytte nr. 7 42 m², Hytte nr. 9 22 m², Hønsehus 12 m², Garasje 26 m², Uthus / utedo 16 m²

Befaringsdato: 19.03.2024

Rapportdato: 21.03.2024 Oppdragsnr.: 10908-1207

Willy Preintoft Sertifisert Takstingeniør: Murmester Willy Preintoft AS Autorisert foretak:

VW6305 Referansenummer:

Rapporten kan brukes i inntil ett år etter befaringsdatoen, og kan ikke gjenbrukes ved flere boligsalg i denne perioden.

For eiendomsoverdragelser fra 1.1.2024, må selger sørge for at areal i rapporten er oppdatert og følger ny bransjestandard for areal. Skjer det endringer, oppstår skader også videre på boligen, bør du som selger be om oppdatert rapport.

Norsk takst

Norsk takst er bransjeorganisasjonen for landets bygningssakkyndige og takstforetak, med om lag 1400 sertifiserte medlemmer fordelt på omtrent 1000 bedrifter. I boligomsetningen regnes takstrapportene som et helt avgjørende element i den informasjonen som gjøres tilgjengelig for kjøper. Årlig leverer medlemmene rundt 120.000 slike takster. Det gir unik oversikt over norske boliger, og bidrar til at alle oppdrag kan utføres med utgangspunkt i erfaringsbasert kvalitet.

Det stilles høye krav til utdanning, sertifisering og yrkesetikk. Norsk takst er opptatt av at boligomsetningen skal være trygg, og legger vekt på å opptre uavhengig av andre bransjeaktører. Bygningssakkyndige fakturerer sine tjenester uten hensyn til hvilken pris som oppnås, og skal heller ikke på annen måte ha noen egeninteresse knyttet til handelen.

Uavhengighet og god fagkunnskap har over tid bygget troverdighet og tillit. Både selger og kjøper skal kunne stole på bygningssakkyndiges vurderinger. For tilfeller der det likevel skulle oppstå misnøye med utført arbeid, har vi sammen med Forbrukerrådet etablert en klagenemnd.

Norsk takst har en sentral rolle i utviklingen av norske standarder, regler og profesjonsprinsipper, og representerer bransjen i alle relevante internasjonale fora. Dette sikrer at norske bygningssakkyndige tidlig kan tilpasse seg krav og bransjetrender fra utlandet, samtidig som takseringsfaget får en norsk stemme på verdensbasis. Organisasjonen bidrar i næringspolitisk sammenheng, og har vært en pådriver for å sikre at lover og regler gir trygghet for forbrukerne i boligomsetningen.

Uavhengig Takstingeniør willy@akertakst.no

Willy Preintoft Rapportansvarlig 901 50 569

Grundvikveien 5, 3478

NÆRSNES

Gnr 241 - Bnr 24

3025 ASKER

Murmester Willy Preintoft AS Ekraveien 56A

0756 OSLO

Dette trenger du å vite om tilstandsrapporten

Hva er en tilstandsrapport?

En tilstandsrapport beskriver synlige skader/avvik eller tegn på skader/avvik på boligen. Rapporten fremhever vanligvis ikke positive egenskaper ved boligen.

Hva vurderer en bygningssakkyndig?

Den bygningssakkyndige vurderer boligen ut fra hva man kan forvente av en bygning av samme alder og type. Vurderingen gjøres som regel mot hvordan det var vanlig å bygge og regler som gjaldt da boligen ble oppført (søknadstidspunktet). Forhold som er vanlige for bygningens alder, slik som slitasje etter normal bruk regnes ikke som avvik.

Hva inneholder tilstandsrapporten?

Den bygningssakkyndige undersøker rom og bygningsdeler slik det kommer frem av Forskrift til avhendingsloven. Tilstandsrapporten inneholder bare avvik som den bygningssakkyndige kan se eller kontrollere med enkle hjelpemidler. Det gjøres ikke nærmere undersøkelser slik som åpning av vegger eller andre bygningsdeler. I vegg mot våtrom og rom under terreng kan det borres et hull for å gjøre enkle undersøkelser slik som fuktsøk.

Når du kjøper en brukt bolig

Når du kjøper en brukt bolig, er det viktig å være oppmerksom på at dette ikke kan sammenlignes med å kjøpe en ny bolig. Måten boligen ble bygget på kan være annerledes enn i dag. Bygninger svekkes over tid, og utsettes for slitasje blant annet på grunn av bruk og vær og vind. Mange boliger fornyes helt eller delvis, noen i flere omganger, eller det oppføres tilbygg. Særlig for boliger som er pusset opp eller endret, er det viktig å merke seg at fornyelse av overflater ikke nødvendigvis betyr at bygningsdeler under er forbedret.

Tilstandsrapporten beskriver ikke hele boligen

Vurdering mot byggeår

Den bygningssakkyndige vil vurdere boligen mot hvordan det var vanlig å bygge og regler som gjaldt da bygningen ble oppført (søknadstidspunktet). Den bygningssakkyndige ser etter avvik som har betydning for og som reduserer boligens funksjon og verdi, og som kommer frem av Forskrift til avhendingslova. Noen rom og bygningsdeler slik som bad og vaskerom, og forhold som gjelder sikkerhet mot brann, rekkverk og trapper osv., vil den bygningssakkyndige vurdere mot dagens regelverk. Etter dagens regelverk vil disse kunne få en tilstandsgrad 2 eller 3 uten at det nødvendigvis er krav om at avviket må utbedres.

BYGNINGSSAKKYNDIGE SER FOR EKSEMPEL IKKE PÅ (MED MINDRE BYGNINGSDELEN ER NEVNT I RAPPORTEN)

• vanlig slitasje og normal vedlikeholdstilstand • bagatellmessige forhold som ikke påvirker bygningens bruk eller verdi vesentlig • etasjeskillere • tilleggsbygg slik som garasje, bod, anneks, naust også videre • utvendige trapper • støttemurer • skjulte installasjoner • installasjoner utenfor bygningen • full funksjonstesting av el- og VVS-installasjoner • geologiske forhold og bygningens plassering på grunnen • bygningens planløsning • bygningens innredning • løsøre slik som hvitevarer • utendørs svømmebasseng og pumpeanlegg • bygningens estetikk og arkitektur • bygningens lovlighet (bortsett fra bruksendringer, brannceller og forhold som åpenbart kan påvirke helse, miljø og sikkerhet) • fellesarealer (med mindre boligeier har vedlikeholdsplikt for fellesarealer og dette er kjent for bygningssakkyndig, eller fellesarealet har en særlig tilknytning til boligen).

© iVerdi 2023 © Norsk takst 2023

Malen til denne rapporten, inkludert standardtekstene fra Norsk takst, er vernet etter åndsverkloven og kan kun benyttes av medlemsforetakene i Norsk takst og av takstingeniører som er sertifisert i slikt foretak, samt av kunder hos iVerdi og studenter hos NEAK. For andre aktører er eksemplarfremstilling av malen og standardtekster, som utskrift og annen kopiering til bruk som grunnlag for tilsvarende rapporter, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller avtale med Norsk Takst (Forside) eller iVerdi (Hjem-iVerdi)

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffeansvar.

Oppdragsnr.:

10908-1207

Befaringsdato:

19.03.2024

Side: 3 av 47

Grundvikveien 5, 3478 NÆRSNES

Gnr 241 - Bnr 24

3025 ASKER

Murmester Willy Preintoft AS Ekraveien 56A 0756 OSLO

Dette trenger du å vite om tilstandsrapporten

Tilstanden vurderes med ulike tilstandsgrader

Tilstanden gir uttrykk for en gitt forventet tilstand, blant annet vurdert ut fra alder og normal bruk. Ved Tilstandsgrad 0 (TG0) og Tilstandsgrad 1 (TG1) gir den bygningssakkyndige normalt ingen begrunnelse for valg av tilstandsgrad. Grunnen er at bygningen eller bygningsdelen da bare har normal slitasje. Ved skjulte konstruksjoner kan alder alene avgjøre tilstandsgrad. Når bygningssakkyndige anbefaler tiltak, for eksempel utbedringer, må brukeren av rapporten vurdere om tiltakene er nødvendige og lønnsomme. Når den bygningssakkyndige velger tilstandsgrad, baseres vurderingen på faste kriterier som følger av gjeldende bransjestandard for Teknisk tilstandsanalyse ved omsetning av bolig og Forskrift til avhendingslova.

TILSTANDSGRAD 0, TG0: INGEN AVVIK

Bygningsdelen skal være tilnærmet ny, ikke vise tegn på slitasje og det skal være lagt frem dokumentasjon på faglig god utførelse. Det er ingen merknader til delen.

TILSTANDSGRAD 1, TG1: MINDRE AVVIK

Bygningsdelen skal bare ha normal slitasje, og strakstiltak skal ikke anses som nødvendig. Graden kan også brukes når delen er ny, men der dokumentasjon på faglig god utførelse mangler.

TILSTANDSGRAD 2, TG2: VESENTLIGE AVVIK OG MINDRE AVVIK SOM ETTER NS 3600 GIR TG 2

Bygningsdelen skal enten ha feil utførelse, en skade eller symptomer på skade, sterk slitasje eller nedsatt funksjon. Graden gis når bygningsdelen trenger vedlikehold eller tiltak i nær fremtid. Graden skal også brukes når delen er gammel og det er grunn til å varsle om faren for skader på grunn av alderen, eller når det er grunn til å overvåke delen spesielt på grunn av fare for større skader eller følgeskader. Ved avvik som ikke krever umiddelbare tiltak (ingen umiddelbar kostnad) så blir TG2 markert med en lysere farge.

TILSTANDSGRAD 3, TG3: STORE ELLER ALVORLIGE AVVIK

Denne tilstandsgraden brukes ved kraftige tegn på forhold som man må regne med trenger utbedring straks eller innen kort tid. Det er påvist funksjonssvikt eller sammenbrudd.

IKKE UNDERSØKT/IKKE TILGJENGELIG FOR UNDERSØKELSE

Det kan være avvik/skader som ikke er avdekket.

Hva er et anslag på utbedringskostnad?

Hva det vil koste å utbedre rom eller bygningsdeler, er et forsiktig anslag basert på nåværende kvalitet, registrert avvik og angitte tiltak i rapporten. Anslaget er gitt på generelt grunnlag og må ikke forveksles med et pristilbud fra en håndverker. Det kan foreligge avvik og tiltak som ikke kommer frem av rapporten. Utbedringskostnad avhenger blant annet av personlige valg av og markedspris på materialer og tjenesteyter.

I rapporten skal det settes anslag for utbedringskostnad for TG3, og slikt anslag kan også gis ved TG2.

Ingen umiddelbare kostnader

Tiltak under kr 10 000

Tiltak mellom kr 10 000 - 50 000

Tiltak mellom kr 50 000 - 100 000

Tiltak mellom kr 100 000 - 300 000

Tiltak over kr 300 000

Beskrivelse av eiendommen

Gammelt sted for fisker som er ombygget. Beliggende innerst i veien med adresse nr. 5, 7 og 9 på hyttene. Kommunen har etablert en sti langs sjøen som går på baksiden av bygningene. Det har vært en rettsak vedrørende denne stien. Nærmere opplysninger fra eier / megler.

Ligger med strandlinje og to brygger ned mot sjøen Sammen med nabo er det foretatt boring etter vann på naboeiendommen. Nabo i nr. 12 har tinglyst rett til hytte nr. 5 for å slå av vannet til eiendommen.

Består av enebolig, 3 mindre bygninger for overnatting samt garasje og uthus med utedo.

Alle bygningene trenger dels omfattende vedlikehold og oppgradering, Skjevheter, råte i treverk, fukt og skader Opplyst at mye av arbeidene som er utført på bygningene i de senere årene er utført av eier, slekt og bekjente.

Uthus / utedo er i meget dårlig stand, taket har rast inn på utedoen.

Hønsehuset er tilsvarende slitt og fremstår i dårlig stand. Hovedhytten nr. 5 er fremstår som eldre i innredninger og teknisk anlegg. Nyere sikringsskap samt noe ledningsnett. Hytte nr. 7 fremstår i normalt god stand. Er foretatt noe oppgradering de senere årene. Montert miljøtoalett i eget rom med utvendig inngang. Stor terrasse i front. Innlagt kaldt vann og avløp.

Hytte nr. 9 er beliggende ved stranden, inntil stor brygge. Er foretatt noe oppgradering innvendig. Er montert bøttedo i eget rom utvendig. Ikke innlagt vann eller avløp. Hønsehuset. Ombygget for mange år siden til å kunne overnatte. Utgang til terrasse som er i dels dårlig stand. Bygningen trenger vedlikehold. Ikke innlagt vann eller avløp.

Ved sjøen er det to brygger.

En liten med jernbaneskinner på stein og betong. Er i dårlig stand. Bygget i ca 1970

Hovedbryggen ble bygget i ca 2005 og fremstår i normalt god stand. Trapp ned i sjøen. Rekvirent anbefaler at bryggen forankres bedre til land.

Enebolig - Byggeår: 1905

UTVENDIG

Gå til side

Yttertak har antatt sperrekonstruksjon. Ikke tilkomst til blindloft eller konstruksjonen. Taktekkingen er av stål/aluminiumsplater. Taket er besiktiget fra bakkenivå. Takrenner og nedløp i stål. Montert stige for feier på hovedtaket.

Montert snøfanger over inngangsparti Montert stålbeslag på topp av vindskier

Veggene har reisverks konstruksjon fra byggeår. Fasade er utvendig kledd med Eternittplater

Trebjelkelag i etasjeskiller. I stuen er det målt ca 26 mm høydeforskjell fra pipe til vindu i karnapp

I innerste soverom er det målt ca 74 mm høydeforskjell gjennom hele rommet fra inngangsdør til knevegg.

Det er ukjent byggegrunn. Dreneringen er fra 1905, byggeåret for bygningen Grunnmur i gråstein som er lagt ned på bakken. Pusset utvendig.

Hovedsakelig isolerglass i malte trerammer. Noen enkle ruter i malt trekarm i 2. etasjen. Noen vinduer er merket med årstallet 1970, 1985 og 1993,

Bygningen har nyere malt inngangsdør med 3 lags isolerglass i glassfelt. TG1 På baksiden i vindfang er det en utgangsdør i finert treverk med glassfelt. Døren kan ikke åpnes. TG2

Det er to utvendige terrasser på eiendommen. En helt nede ved sjøen og en på oversiden av hønsehuset.

Terrasse ved sjøen er oppført i trekonstruksjon. Fundamentert med treverk og blokker ned på bakken. Treplatting på gulvet. Enkelt rekkverk i malt treverk i front med store åpninger

Terrasse på oversiden av Hønsehuset er oppført i trekonstruksjon. Fundamentert med Siporex blokker som har tynn betong utvendig. Støpt tynn plate på toppen som trekonstruksjonen er lagt ned på

Trapp i hagen fra hovedhytten og ned til uthus / utedo. Enkel trekonstruksjon som er felt ned i gressbakken.

Trapp fra plen og ned til stranden. Prefabrikkert stålkonstruksjon med malt trerekkverk på begge sider.

Liten støpt trapp fra gårdsplass og ned mot Hønsehuset.

INNVENDIG

Beskrivelse av eiendommen

GULVER:

Fliser i wc og baderom. Vinylbelegg i vindfang, kjøkken, stuen og ett soverom. Laminat i gang m/trapp. Malt tregulv i gang og ett soverom

VEGGER:

Baderomspanel i baderom. Tapet i gang og soverom. Øvrige overflate er dels malt og dels malt panel

HIMLING:

Overflater er dels malt, panelt og malt panel

Det er ikke foretatt radonmålinger og bygget er heller ikke utført med radonsperre.

Boligen har mursteinspipe. Pusset og malt innvendig i boligen. Over yttertak er pipen beslått med beslag. Pipen står fundamentert ned på gulvet i krypkjelleren

Det er fremlagt en ferdigattest for rehabilitering av pipen innvendig fra 21.01.2011

Feieluken er plassert på siden av pipen i 1. etasje.

I stuen er det plassert en Peis ovn. Under ovnen er det lagt en glassplate som beskyttelse.

Bygningen har krypkjeller under trebjelkelag. Inngang via lav dør utvendig i grunnmuren. Jordgulv. Dels lav takhøyde i rommet. Rommet går kun under deler av bygningen

Boligen har malt tretrapp med nålefilt i trinn. Høyde på rekkverk 85 ca. Avstand mellom spiler i rekkverk 17 cm.

Innvendig har boligen malte glatte dører.

VÅTROM

Gå til side

Bad

Inngang fra vindfang

Aktuell byggeforskrift er byggeforskrifter fra før 1997. Dokumentasjon: ingen dokumentasjon.

Gammelt baderom med dusj og servant. Dusjkabinett med fast bunn og vegger. Hvit laminat benk med formstøpt benketopp. Opplegg for vaskemaskin.

Åpne kobberrør på veggen. Ventilasjonsluke på en yttervegg, klaffeventil.

Sluket ligger under dusjkabinett, og er ikke besiktiget på grunn av manglende adkomst. Ut fra alder og konstruksjon, er det ikke membran i gulv som fungerer tilfredsstillende.

Fall på gulvet fra dør og til front av dusjkabinett er 9 mm, dagens krav fra gulv ved dør og til topp sluk er 25 mm.

Hulltaking er ikke foretatt da det ikke er fysisk mulig pga tilliggende konstruksjoner. Bakvegger i dusje ligger mot yttervegg og det kan ikke gjøres hulltagning.

Baderommet trenger full oppgradering

KJØKKEN

Gammel malt innredning med laminat benkeplate. Rustfritt benkebeslag med to kummer. Takhøye skap med dels skyvedører.

Varmtvannsbereder i benken

Det er gammel kjøkkenventilator med avtrekk ut.

SPESIALROM

Toalettrom med wc. Hvit porselen.

TEKNISKE INSTALLASJONER

Gå til side

Gå til side

Gå til side

av eiendommen

Innvendige vannledninger er av kobber. Besiktiget i kjøkkenbenk og baderom. I baderom går rørene åpne på veggen.

Det er avløpsrør av plast. Besiktiget i kjøkkenbenken. Fra benken og ned i krypkjelleren er det soil av støpejern.

Boligen har naturlig ventilasjon.

Elektrisk oppvarming i bygningen. I stuen er det montert ett luft til luft varmepumpe. Montert i 2021 Ovnspeis i stuen

Varmtvannsbereder i baderom , ca 200 liter. Opplyst at den er ca 7 år gammel. Strøm fra egen boks på veggen. Avløp ut på gulvet i baderommet.

Varmtvannsbereder i kjøkkenbenken. Ca 30 liter fra 2004

I gang m/trapp er det parafintank og løfter for parafin.

Opplyst at dette er frakoblet og ikke i bruk.

Sikringsskapet er plassert i gang m/trapp Skap med inntaksikring i 2. etasje. Opplyst at hele sikringsskapet og noen ledningsnett ble bytte i 2000 etter en brann.

Røkvarsler i 1. etasje.

Pulverapparat i trappegang. 6 kg. fra 1991

TOMTEFORHOLD

Hele tomten heler ned mot sjøen, mot øst. Singlet adkomstvei og gårdsplass. Plen, prydbusker og trær på tomten.

På siden av garasjen ned mot Hønsehuset og sjøen, er det fylt opp en skråning med flis

Utvendige avløpsrør er av ukjent type Det er septiktank med overløp til terreng.

Utvendige vannledninger er av ukjent type. Privat borehull. Boring etter vann på naboeiendom. Nabo har tinglyst rettighet til å gå inn i kjeller for å koble på og stenge av vannet til sin husstand. Opplyst at det ligger varmekabel på vannledningen.

På stranden ser man utløpsvann fra borehullet.

Septiktanken er av ukjent type. Opplyst å være ca 6 000 liter.

Gå til side

Enebolig

Arealer Gå til side

Oversikt over totalt bruksareal ( BRA m² )

Internt bruksareal Eksternt bruksareal Innglasset balkong

ETASJE BRA-i BRA-e BRA-b SUM

2. Etasje 1800 18

1. Etasje 5500 55

Beskrivelse av eiendommen

SUM

1. Etasje 1600 16

Sum 1600

Sum BRA 16

Forutsetninger og vedlegg

Lovlighet

Enebolig

• Det foreligger ikke godkjente og byggemeldte tegninger

KOMMUNEN OPPLYSER

Det finnes ingen tegninger for bolighuset eller fritidsbygningene på denne eiendommen i kommunens arkiver.

Hytte nr. 7

• Det foreligger ikke godkjente og byggemeldte tegninger

KOMMUNEN OPPLYSER

Det finnes ingen tegninger for bolighuset eller fritidsbygningene på denne eiendommen i kommunens arkiver.

Hytte nr. 9

• Det foreligger ikke godkjente og byggemeldte tegninger

KOMMUNEN OPPLYSER

Det finnes ingen tegninger for bolighuset eller fritidsbygningene på denne eiendommen i kommunens arkiver.

Hønsehus

• Det foreligger ikke godkjente og byggemeldte tegninger

KOMMUNEN OPPLYSER

Det finnes ingen tegninger for bolighuset eller fritidsbygningene på denne eiendommen i kommunens arkiver.

Garasje

• Det foreligger ikke godkjente og byggemeldte tegninger

KOMMUNEN OPPLYSER

Det finnes ingen tegninger for bolighuset eller fritidsbygningene på denne eiendommen i kommunens arkiver.

Uthus / utedo

• Det foreligger ikke godkjente og byggemeldte tegninger

KOMMUNEN OPPLYSER

Det finnes ingen tegninger for bolighuset eller fritidsbygningene på denne eiendommen i kommunens arkiver.

Internt bruksareal Eksternt bruksareal Innglasset balkong

ETASJE BRA-i BRA-e BRA-b

Sammendrag av boligens tilstand

Spesielt for dette oppdraget/rapporten

Gjør oppmerksom på at denne rapporten er en oppdatering av tidligere rapport datert 25.10.2023.

I denne oppdateringen er det foretatt justering av arealer etter de nye forskriftene som ble innført pr. 01.01.2024, NS 3940:2023. I tillegg er det foretatt justering / utfyllende beskrivelse av enkelte punkter og beskrivelser

Det er foretatt ny befaring i forbindelse med denne oppdateringen den 19.03.2024

Oppsummering av avvik

Vil du vite mer? Se på rommet eller bygningsdelen senere i rapporten.

Enebolig

TG0: Ingen avvik

TG1: Mindre eller moderate avvik

TG2: Avvik som ikke krever tiltak

TG2: Avvik som kan kreve tiltak

TG3: Store eller alvorlige avvik

TG IU: Konstruksjoner som ikke er undersøkt

Ingen umiddelbare kostnader

Tiltak under kr 10 000

Tiltak mellom kr 10 000 - 50 000

Tiltak mellom kr 50 000 - 100 000

Tiltak mellom kr 100 000 - 300 000

Tiltak over kr 300 000

STORE ELLER ALVORLIGE AVVIK

Utvendig > Balkonger, terrasser og rom under balkonger

Utvendig > Utvendige trapper

Innvendig > Etasjeskille/gulv mot grunn

Innvendig > Radon

Innvendig > Krypkjeller

Innvendig > Innvendige trapper

Våtrom > 1. Etasje > Bad > Generell

Våtrom > 1. Etasje > Bad > Tilliggende konstruksjoner våtrom

Kjøkken > 1. Etasje > Kjøkken > Avtrekk

Tekniske installasjoner > Branntekniske forhold

KONSTRUKSJONER SOM IKKE ER UNDERSØKT

Utvendig > Takkonstruksjon/Loft

Tekniske installasjoner > Andre installasjoner

AVVIK SOM KAN KREVE TILTAK

Utvendig > Taktekking

Utvendig > Nedløp og beslag

Gå til side

Gå til side

Gå til side

Gå til side

Gå til side

Gå til side

Gå til side

Gå til side

Gå til side

Gå til side

Gå til side

Gå

Gå til side

Gå til side

av boligens tilstand

Gå til side

Utvendig > Veggkonstruksjon

Utvendig > Vinduer

Utvendig > Dører

Innvendig > Overflater

Innvendig > Pipe og ildsted

Innvendig > Innvendige dører

Kjøkken > 1. Etasje > Kjøkken > Overflater og innredning

Spesialrom > 1. Etasje > Toalettrom > Overflater og konstruksjon

Tekniske installasjoner > Vannledninger

Tekniske installasjoner > Avløpsrør

Tekniske installasjoner > Ventilasjon

Tekniske installasjoner > Varmesentral

Tekniske installasjoner > Varmtvannstank

Tekniske installasjoner > Elektrisk anlegg

Tomteforhold > Drenering

Tomteforhold > Grunnmur og fundamenter

Tomteforhold > Forstøtningsmurer

Tomteforhold > Terrengforhold

Tomteforhold > Utvendige vann- og avløpsledninger

Tomteforhold > Septiktank

Gå til side

Gå til side

Gå til side

Gå til side

Gå til side

Gå til side

Gå til side

Gå til side

Gå til side

Gå til side

Gå til side

Gå til side

Gå til side

Gå til side

Gå til side

Gå til side

Tilstandsrapport

ENEBOLIG

Tilbygg / modernisering

2011ModerniseringRehabilitert pipen Grundvikveien 5, 3478 NÆRSNES

UTVENDIG

Taktekking

Taktekkingen er av stål/aluminiumsplater. Taket er besiktiget fra bakkenivå.

Vurdering av avvik:

• Det er avvik:

Tilstandsgrad er gitt med tanke på observert tilstand, alder og normal forventet levetid

Eternittplater på kledningen inneholder Asbest. Eget strengt lovverk for fjerning og behandling av Asbest.

Det er råte flere steder i treverk på vindskier og synlig treverk rundt taket.

Malingsflass på stålplater.

Konsekvens/tiltak

• Tiltak:

Treverk med råteskader bør byttes / utbedres.

Kommentar Tatt i bruk i følge rekvirent. tilbygget i 1955

Byggeår 1905

Malingsflass stålplater

Nedløp og beslag

Takrenner og nedløp i stål.

Montert stige for feier på hovedtaket.

Montert snøfanger over inngangsparti

Montert stålbeslag på topp av vindskier

Vurdering av avvik:

• Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet.

Mangler stige for feier på det minste taket / inngangsparti

Kun montert snøfanger på tak over inngangsparti.

Noe nedbøyning og skader på takrenner

Vindskier under stålbeslag er av treverk. Har råteskader flere steder, og i endevend.

Konsekvens/tiltak

• Det er ikke krav om utbedring opp til dagens krav.

Stige for feier må monteres.

Snøfangere bør monteres på taket.

Riktig fall samt skader på takrenner bør kontrolleres nærmere.

Vindskier under beslag må skiftes.

Råte treverk under beslag Yttertak

Veggkonstruksjon

Råte i treverk

Råte i treverk

Tilstandsrapport

Veggene har reisverks konstruksjon fra byggeår. Fasade er utvendig kledd med Eternittplater

Vurdering av avvik:

• Det er avvik:

Det er skader på eternittplater flere steder på fasaden. Begynnende dårlig treverk / råte i synlig treverk på fasaden

Eternittplater på kledningen inneholder Asbest. Eget strengt lovverk for fjerning og behandling av Asbest.

Konsekvens/tiltak

• Tiltak:

Det er i dag skader på eternittplater i fasaden som gjør at fuktighet trenger inn bak platene. Bakenforliggende skader som følge av dette må påregnes. Fasaden bør skiftes da eternittplater ikke kan byttes / erstattes.

Skadet / dårlig treverk bør skiftes.

Kostnadsestimat: Over 300 000

Skader på Eternittplater

Skader på Eternittplater

Takkonstruksjon/Loft

Yttertak har antatt sperrekonstruksjon. Ikke tilkomst til blindloft eller konstruksjonen.

Årstall: 1905

Vurdering av avvik:

Konsekvens/tiltak

Skader på Eternittplater

Dårlig treverk

• Hele takkonstruksjonen er gjenbygget. Det er ingen mulighet til vurdering utover alder og observasjoner fra underliggende etg.

• Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser.

Vinduer

Hovedsakelig isolerglass i malte trerammer. Noen enkle ruter i malt trekarm i 2. etasjen. Noen vinduer er merket med årstallet 1970, 1985 og 1993,

Vurdering av avvik:

• Det er avvik: Grundvikveien

Oppdragsnr.: 10908-1207Befaringsdato: 19.03.2024

Grundvikveien 5, 3478 NÆRSNES

Gnr 241 - Bnr 24

3025 ASKER

Tilstandsrapport

Tilstandsgrad er gitt med tanke på observert tilstand, alder og normal forventet levetid.

Konsekvens/tiltak

• Tiltak:

Utskifting / vedlikehold av vinduer må påregnes.

Dører

Bygningen har nyere malt inngangsdør med 3 lags isolerglass i glassfelt. TG1

På baksiden i vindfang er det en utgangsdør i finert treverk med glassfelt. Døren kan ikke åpnes. TG2

Vurdering av avvik:

• Det er avvik:

Gir TG2 for sperret dør

Konsekvens/tiltak

• Tiltak:

Bakdøren bør kontrolleres og utbedres så den kan åpnes.

Balkonger, terrasser og rom under balkonger

Det er to utvendige terrasser på eiendommen. En helt nede ved sjøen og en på oversiden av hønsehuset

Murmester Willy Preintoft AS 0756 OSLO

Ekraveien 56A

Det bemerkes at eldre vinduer har begrenset isolasjonsevne, mindre varmetap kan oppnås ved bytte av vinduer. Faren for punktering er til stede for eldre vinduer.

Terrasse ved sjøen er oppført i trekonstruksjon. Fundamentert med treverk og blokker ned på bakken. Treplatting på gulvet. Enkelt rekkverk i malt treverk i front med store åpninger

Terrasse på oversiden av Hønsehuset er oppført i trekonstruksjon. Fundamentert med Siporex blokker som har tynn betong utvendig. Støpt tynn plate på toppen som trekonstruksjonen er lagt ned på

Vurdering av avvik:

• Åpninger i rekkverk er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter.

• Det er ikke montert rekkverk.

TERRASSE VED SJØEN

Treverk ligger ned på bakken og har oppsug av vann. begynnende dårlig treverk / råte. Fundamenter virker enkel og provisoriske, har skjevheter, er tørstablet. Mangler sikring av terrassen på begge sider mot sjøen.

TERRASSE VED HØNSEHUS

Store skader på fundamenter, betong og Siporex blokker

Deler av konstruksjonen av treplantingen henger i luften, da fundamentet er borte.

Konsekvens/tiltak

• Åpninger i rekkverk må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet.

Terrasse ved sjøen. Sikring / rekkverk på sidene må monteres. Fundamentering og treverk må kontrolleres nærmere.

Terrasse ved Hønsehuset trenger omfattende oppgradering, vedlikehold og utskifting

Kostnadsestimat: 100 000 - 300 000

Utvendige trapper

Trapp i hagen fra hovedhytten og ned til uthus / utedo.

Enkel trekonstruksjon som er felt ned i gressbakken.

Trapp fra plen og ned til stranden. Prefabrikkert stålkonstruksjon med malt trerekkverk på begge sider.

Liten støpt trapp fra gårdsplass og ned mot Hønsehuset. Er i betong. Ikke rekkverk.

Vurdering av avvik:

• Det er avvik:

TRAPP I HAGEN: TG3

Manglende rekkverk

Treverk ligger rett ned på bakken. Oppsug av vann i konstruksjonen som gir dårlig treverk / råte.

TRAPP TIL SJØEN: TG3

Feste for rekkverk / trappen er i treverk og ligger rett på bakken. Lav høyde på rekkverk i forhold til dagens krav.

Trappen er løs og må festes.

TRAPP VED GÅRDSPLASS: TG3

Betongskader

Mangler rekkverk

Konsekvens/tiltak

• Tiltak:

Generelt oppgradering, vedlikehold og utskifting bør påregnes.

Kostnadsestimat: 50 000 - 100 000 Grundvikveien

Terrasse ved Hønsehuset Terrasse ved Hønsehuset

Terrasse ved sjøen Terrasse ved sjøen

Grundvikveien 5, 3478 NÆRSNES

Gnr 241 - Bnr 24

3025 ASKER

Tilstandsrapport

Overflater

GULVER:

Murmester Willy Preintoft AS

Ekraveien 56A

0756 OSLO

Fliser i wc og baderom. Vinylbelegg i vindfang, kjøkken, stuen og ett soverom. Laminat i gang m/trapp. Malt tregulv i gang og ett soverom

VEGGER:

Baderomspanel i baderom. Tapet i gang og soverom. Øvrige overflate er dels malt og dels malt panel

HIMLING:

Overflater er dels malt, panelt og malt panel

Vurdering av avvik:

• Det er avvik:

Slitte overflater.

Konsekvens/tiltak

• Tiltak:

Generelt vedlikehold og oppgradering bør påregnes.

Etasjeskille/gulv mot grunn

Trebjelkelag i etasjeskiller.

I stuen er det målt ca 26 mm høydeforskjell fra pipe til vindu i karnapp

I innerste soverom er det målt ca 74 mm høydeforskjell gjennom hele rommet fra inngangsdør til knevegg.

Årstall: 1905 Kilde: Produksjonsår på produkt

Vurdering av avvik:

• Målt høydeforskjell på over 30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik.

Konsekvens/tiltak

• For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak.

Gjør oppmerksom på at avretting av gulver kan gå utover takhøyden, så arealet ikke blir måleverdig

Oppdragsnr.: 10908-1207Befaringsdato: 19.03.2024

Side: 16 av 47

Trapp fra gårdsplassen Trapp i hagen

Trapp til sjøen

Grundvikveien 5, 3478 NÆRSNES

Gnr 241 - Bnr 24

3025 ASKER

Tilstandsrapport

Kostnadsestimat: 50 000 - 100 000

Radon

Det er ikke foretatt radonmålinger og bygget er heller ikke utført med radonsperre.

Årstall: 1905

Vurdering av avvik:

Kilde: Produksjonsår på produkt

• Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre.

Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Var ikke vanlig da boligen ble bygget

Konsekvens/tiltak

• Det bør gjennomføres radonmålinger.

Kostnadsestimat: 10 000 - 50 000

Pipe og ildsted

Ekraveien 56A

Murmester Willy Preintoft AS 0756 OSLO

Etter søk på adressen inne på hjemmesiden til Norges geologiske undersøkelse, ligger eiendommen i ett område registrert som: "Høy aktsomhet". Rød markering.

Boligen har mursteinspipe. Pusset og malt innvendig i boligen. Over yttertak er pipen beslått med beslag. Pipen står fundamentert ned på gulvet i krypkjelleren

Det er fremlagt en ferdigattest for rehabilitering av pipen innvendig fra 21.01.2011

Feieluken er plassert på siden av pipen i 1. etasje.

I stuen er det plassert en Peis ovn. Under ovnen er det lagt en glassplate som beskyttelse.

Årstall: 1905

Vurdering av avvik:

• Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe.

Det er krav om ildfast plate på gulvet under feieluken

Noe skjevhet i fundament til pipen i krypkjeller

Konsekvens/tiltak

• Det anbefales å montere ildfast plate under luker på pipe.

Fundament for pipen bør kontrolleres nærmere.

Fundament for pipe i krypkjeller Pipe og ovn

Krypkjeller

Bygningen har krypkjeller under trebjelkelag. Inngang via lav dør utvendig i grunnmuren. Jordgulv. Dels lav takhøyde i rommet. Rommet går kun under deler av bygningen

Årstall: 1905

Kilde: Produksjonsår på produkt Grundvikveien

Vurdering av avvik:

• Det er avvik:

Det er fuktig på gulvet ved befaringen

Mye kokonger for edderkopper, tyder på fuktig miljø som er farlig for treverket i bjelkelaget. Registrert fuktighet i treverk med bruk av Protimeter.

Registrert noe skader samt bebyggende dårlig treverk.

Plassert organisk materiale i rommet / treverk

Manglende lufting.

Konsekvens/tiltak

• Tiltak:

Krypkjelleren og treverket bør kontrolleres nærmere. Organisk materiale / treverk bør fjernes.

Etablere bedre lufting

Kostnadsestimat er satt for nærmere kontroll i krypkjeller.

Kostnadsestimat: 10 000 - 50 000

Feieluken Ovnspeis

Grundvikveien 5, 3478 NÆRSNES

Gnr 241 - Bnr 24 3025 ASKER

Tilstandsrapport

Innvendige trapper

Boligen har malt tretrapp med nålefilt i trinn.

Høyde på rekkverk 85 ca. Avstand mellom spiler i rekkverk 17 cm.

Årstall: 1905

Vurdering av avvik:

Kilde: Produksjonsår på produkt

• Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper.

• Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper.

• Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet.

• Det er ikke montert rekkverk.

Mangler rekkverk / sikring på topp av trappen i 2. etasje.

Konsekvens/tiltak

• Det er ikke krav om utbedring av åpninger opp til dagens krav.

• Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder opp til dagens krav.

• Håndløper bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet.

Det må etableres rekkverk / sikring på topp av trappen i 2. etasje.

Kostnadsestimat: 10 000 - 50 000

Trapp

2. etasje. Manglende sikring på toppen og håndløper

Oppdragsnr.: 10908-1207Befaringsdato: 19.03.2024

Ekraveien 56A

Murmester Willy Preintoft AS 0756 OSLO

Krypkjeller

Krypkjeller

Krypkjeller

Krypkjeller

til

Trapp til 2. etasje. Manglende rekkverk / håndløper

Grundvikveien 5, 3478 NÆRSNES

Gnr 241 - Bnr 24

3025 ASKER

Tilstandsrapport

Innvendige dører

Innvendig har boligen malte glatte dører.

Vurdering av avvik:

• Det er avvik:

Tilstandsgrad er gitt med tanke på observert tilstand, alder og normal forventet levetid.

Konsekvens/tiltak

• Tiltak:

VÅTROM

1. ETASJE > BAD

Generell

Inngang fra vindfang

Aktuell byggeforskrift er byggeforskrifter fra før 1997. Dokumentasjon: ingen dokumentasjon.

Murmester Willy Preintoft AS

Ekraveien 56A

0756 OSLO

Gammelt baderom med dusj og servant. Dusjkabinett med fast bunn og vegger. Hvit laminat benk med formstøpt benketopp. Opplegg for vaskemaskin. Åpne kobberrør på veggen. Ventilasjonsluke på en yttervegg, klaffeventil.

Sluket ligger under dusjkabinett, og er ikke besiktiget på grunn av manglende adkomst. Ut fra alder og konstruksjon, er det ikke membran i gulv som fungerer tilfredsstillende.

Fall på gulvet fra dør og til front av dusjkabinett er 9 mm, dagens krav fra gulv ved dør og til topp sluk er 25 mm.

Vurdering av avvik:

• Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav.

Dusjkabinett sperrer for lufteluken

Konsekvens/tiltak

• Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres.

Kostnadsestimat: 100 000 - 300 000

Grundvikveien 5, 3478 NÆRSNES

Gnr 241 - Bnr 24

3025 ASKER

Tilstandsrapport

Baderom

Baderom

1. ETASJE > BAD

Tilliggende konstruksjoner våtrom

Hulltaking er ikke foretatt da det ikke er fysisk mulig pga tilliggende konstruksjoner. Bakvegger i dusje ligger mot yttervegg og det kan ikke gjøres hulltagning.

Vurdering av avvik:

• Det er avvik:

Murmester Willy Preintoft AS 0756 OSLO Ekraveien 56A

Baderom

Gjør oppmerksom på at baderommet er gammelt og er en risikokonstruksjon. Ved åpning av konstruksjonen kan det på grunn av konstruksjonen og alder finnes fukt og mugg som ikke har gitt utslag ved fuktsøk eller hulltagning.

Konsekvens/tiltak

• Tiltak:

Anbefalt renovering og ombygning for å tilfredsstille dagens krav til våtrom

Kostnadsestimat er som under selve baderommet

Kostnadsestimat: Ingen umiddelbar kostnad

KJØKKEN

Tilstandsrapport

1. ETASJE > KJØKKEN

Overflater og innredning

Gammel malt innredning med laminat benkeplate. Rustfritt benkebeslag med to kummer. Takhøye skap med dels skyvedører. Varmtvannsbereder i benken

Vurdering av avvik:

• Kjøkkeninnredningen er av eldre dato, og den mangler bruksfunksjoner/løsninger som er forventbart på et kjøkken.

Konsekvens/tiltak

• Det er påregnelig med utskiftning/utbedringer av kjøkkeninnredningen.

Kjøkken

1. ETASJE > KJØKKEN

Avtrekk

Det er gammel kjøkkenventilator med avtrekk ut.

Vurdering av avvik:

• Det er avvik:

Gammel avtrekksvifte. Kanal fra vifte og til ventil i vegger ødelagt

Konsekvens/tiltak

• Tiltak:

Utskifting bør påregnes.

Kostnadsestimat: Under 10 000

Kjøkken

Avtrekksvifte Avtrekksvifte

Grundvikveien 5, 3478 NÆRSNES

Gnr 241 - Bnr 24

3025 ASKER

Tilstandsrapport

1. ETASJE > TOALETTROM

Overflater og konstruksjon

Toalettrom med wc. Hvit porselen.

Vurdering av avvik:

• Det er avvik:

Eldre innredning og konstruksjon.

Tilstandsgrad er gitt med tanke på observert tilstand, alder og normal forventet levetid.

Konsekvens/tiltak

• Tiltak:

Ingen umiddelbare tiltak nødvendig, holdes under oppsyn.

Toalettrom

TEKNISKE INSTALLASJONER

Vannledninger

Innvendige vannledninger er av kobber. Besiktiget i kjøkkenbenk og baderom. I baderom går rørene åpne på veggen

Vurdering av avvik:

Konsekvens/tiltak

Ekraveien 56A

Murmester Willy Preintoft AS 0756 OSLO

• Vurdering er basert på alder. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet brukstid for skjulte røranlegg er passert. Det er nå ingen symptomer på funksjonssvekkelse, men vær oppmerksom på at dette er en risikokonstruksjon.

• Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg.

Vannrør i kjøkkenbenken

Avløpsrør

Det er avløpsrør av plast. Besiktiget i kjøkkenbenken

Fra benken og ned i krypkjelleren er det soil av støpejern.

Vurdering av avvik:

Vannrør i baderom

• Vurdering er basert på alder. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet brukstid for skjulte røranlegg er passert. Det er nå ingen symptomer på funksjonssvekkelse, men vær oppmerksom på at dette er en risikokonstruksjon.

Oppdragsnr.: 10908-1207Befaringsdato: 19.03.2024

Side: 23 av 47

Grundvikveien 5, 3478 NÆRSNES

Gnr 241 - Bnr 24

3025 ASKER

Tilstandsrapport

Konsekvens/tiltak

Avløp i kjøkkenbenken

Ventilasjon

Boligen har naturlig ventilasjon.

Årstall: 1905

Vurdering av avvik:

• Det er avvik:

Ekraveien 56A

Murmester Willy Preintoft AS 0756 OSLO

• Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg.

Naturlig ventilasjon av boligen fra byggeåret som ikke tilfredsstiller dagens krav til ventilasjon og utskifting av innvendig luft.

Konsekvens/tiltak

• Tiltak:

Ingen umiddelbare tiltak nødvendig, holdes under oppsyn.

Varmesentral

Elektrisk oppvarming i bygningen.

I stuen er det montert ett luft til luft varmepumpe. Montert i 2021

Ovnspeis i stuen

Vurdering av avvik:

• Det er avvik:

Anlegg for oppvarming er ikke kontrollert av takstmannen. Tilstandsgrad er gitt med tanke på observert tilstand, alder og normal forventet levetid.

Konsekvens/tiltak

• Tiltak:

Anbefaler kontroll av egen fagmann.

Varmepumpe, innvendig

Varmtvannstank

Varmepumpe utvendig

Varmtvannsbereder i baderom , ca 200 liter. Opplyst at den er ca 7 år gammel. Strøm fra egen boks på veggen. Avløp ut på gulvet i baderommet.

Oppdragsnr.: 10908-1207Befaringsdato: 19.03.2024

Side: 24 av 47

Grundvikveien 5, 3478 NÆRSNES

Gnr 241 - Bnr 24

3025 ASKER

Tilstandsrapport

Varmtvannsbereder i kjøkkenbenken. Ca 30 liter fra 2004

Vurdering av avvik:

• Det er avvik:

Avløp for bereder i kjøkken rett ut i benken. Ikke montert Aquastopp eller tilsvarende. Konsekvens/tiltak

• Tiltak:

Bør kontrolleres nærmere av egen fagmann. Aquastopp eller tilsvarende må monteres kjøkkenbenken

Bereder i baderom

Bereder i kjøkken

Andre installasjoner

I gang m/trapp er det parafintank og løfter for parafin. Opplyst at dette er frakoblet og ikke i bruk. Ikke kontrollert av takstmannen, må kontrolleres av egen fagmann.

Parafintank

Sentralstøvsuger

Det er montert sentralstøvsuger bygningen. Aggregat er plassert i vindfang.

Murmester Willy Preintoft AS 0756 OSLO

Ekraveien 56A

Bereder i kjøkken

Grundvikveien 5, 3478 NÆRSNES

Gnr 241 - Bnr 24

3025 ASKER

Tilstandsrapport

Murmester Willy Preintoft AS

Ekraveien 56A

0756 OSLO

Selve anleggene er ikke kontrollert da dette er utenfor kompetanseområdet til takstmannen. For ytterligere kontroll må det brukes egen fagmann. Tilstandgrad er gitt dels med tanke på alder og normal forventet levetid.

Sentralstøvsuger

Elektrisk anlegg

Dette er en forenklet kontroll begrenset til de spørsmål og undersøkelser som forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel) § 2-18 inneholder. Dette kan ikke sammenlignes med en kontroll utført av offentlig myndighet (Det lokale eltilsyn) eller registrert elektrovirksomhet, og en bygningssakkyndig har verken kompetanse eller lov til å foreta en slik kontroll.

Tilstandsgraden er vurdert ut fra den forenklede og begrensede kontrollen som forskriften inneholder. El-anlegget kan ha feil og mangler som en slik forenklet undersøkelse ikke vil avdekke. Vær derfor oppmerksom på denne risikoen, og søk videre veiledning eller få en fullstendig kontroll utført av registrert elektrovirksomhet.

Sikringsskapet er plassert i gang m/trapp Skap med inntaksikring i 2. etasje.

Opplyst at hele sikringsskapet og noen ledningsnett ble bytte i 2000 etter en brann.

1. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)?

Nei

Spørsmål til eier

2. Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre.

2000 Nytt anlegg etter brann

3. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet?

Ja

4. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999?

Ja Nytt anlegg i ca 2000

Eksisterer det samsvarserklæring?

Nei

5. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år?

Nei

6. Forekommer det ofte at sikringene løses ut?

Nei

7. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg?

Nei

Generelt om anlegget

8. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank

Nei

Grundvikveien 5, 3478 NÆRSNES Gnr 241 - Bnr 24 3025 ASKER

Tilstandsrapport

9. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet?

Nei

Inntak og sikringsskap

Murmester Willy Preintoft AS 0756 OSLO Ekraveien 56A

10. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger?

Nei

11. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer?

Nei

12. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet elkontroll?

Ja Kursfortegnelse stemmer ikke med kursene i sikringsskapet. Må kontrolleres av elektrikker å lages ny kursfortegnelse.

Generell kommentar

Generelt kontroll på grunn av alder og at takstmannens har liten kompetanse på elektrisk anlegg Noen gamle lysbrytere og stikkontakter.

Kursfortegnelse Sikringsskap

Inntakssikring

Branntekniske forhold

Dette er en forenklet kontroll begrenset til de spørsmål som fremkommer under. Tilstandsgraden er basert på retningslinjer til disse spørsmålene i bransjestandarden NS3600. Dette kan ikke sammenlignes med en fullstendig kontroll av branntekniske forhold av offentlig myndighet, eller en vurdering av boligens branntekniske forhold eller prosjektering fra en rådgiver med spesialkompetanse. En bygningssakkyndig har verken kompetanse til å gi slik veiledning eller lov til å foreta en slik kontroll.

Tilstandsgraden er vurdert ut fra den forenklede og begrensede kontrollen. Det kan være feil og mangler om branntekniske forhold som en slik forenklet undersøkelse ikke vil avdekke. Vær derfor oppmerksom på denne risikoen, og søk videre veiledning eller rådgivning.

Røkvarsler i 1. etasje. Pulverapparat i trappegang. 6 kg. fra 1991

1. Er det mangler for brannslukningsutstyr i boligen iht. forskriftskrav på søknadstidspunktet, men minst Byggeforskrift 1985?

Nei

2. Er det skader på brannslokkingsutstyr eller er apparatet eldre enn 10 år?

Ja

3. Er det mangler på røykvarsler i boligen iht. forskriftskrav på søknadstidspunktet, men minst Byggeforskrift 1985?

Oppdragsnr.: 10908-1207Befaringsdato: 19.03.2024

Grundvikveien 5, 3478 NÆRSNES

Gnr 241 - Bnr 24

3025 ASKER

Tilstandsrapport

Ja Røkvarsler kun i gang m/trapp i 1. etasje

4. Er det skader på røykvarslere?

Nei

Kostnadsestimat: Under 10 000

Røkvarsler Pulverapparat

TOMTEFORHOLD

Byggegrunn

Det er ukjent byggegrunn.

Årstall: 1905

Drenering

Dreneringen er fra 1905, byggeåret for bygningen

Årstall: 1905

Vurdering av avvik:

Murmester Willy Preintoft AS

Ekraveien 56A

0756 OSLO

• Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje.

Fuktsikring rundt byggingen mangler, var ikke normalt da bygningen ble oppført.

Er registrert fuktighet i krypkjelleren.

Konsekvens/tiltak

• Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende.

Grunnmur og fundamenter

Grunnmur i gråstein som er lagt ned på bakken. Pusset utvendig.

Årstall: 1905

Vurdering av avvik:

• Det er påvist sprekker i murte/pussede fasader.

Det er flere steder registrert sprekker / setninger utvendig på puss / muren

Konsekvens/tiltak

• Påviste skader må utbedres.

Bør holdes under oppsyn til utbedring blir foretatt

Oppdragsnr.: 10908-1207Befaringsdato: 19.03.2024

Forstøtningsmurer

Det er flere med vekslende størrelser forstøtningsmurer rundt på eiendommen Hovedsakelig oppsatt i tørstablet naturstein samt noen i betong.

Vurdering av avvik:

• Det er avvik:

Det er skader på betong og tørrstablede murer.

Konsekvens/tiltak

• Tiltak:

Vedlikehold og oppgradering må utføres.

Terrengforhold

Hele tomten heler ned mot sjøen, mot øst.

Singlet adkomstvei og gårdsplass. Plen, prydbusker og trær på tomten.

På siden av garasjen ned mot Hønsehuset og sjøen, er det fylt opp en skråning med flis

Vurdering av avvik:

• Det er avvik: Grundvikveien 5, 3478

Sprekk / setning i puss / grunnmur

Sprekk / setning i puss / grunnmur

Mur i front av terrasse ved sjøen

Mur på nedsiden av hovedbygningen

Usikret skråning ved garasjen

Mur på oversiden av uthus

Grundvikveien 5, 3478 NÆRSNES

Det er fall på terreng på oversiden og mot siden av bygningen.

Utfylt skråning virker veldig løs og uten sikring.

Konsekvens/tiltak

• Tiltak:

Kontroll med overflatevann hvis det legger seg mot grunnmuren

Utfylt skråning må sikres.

Utfylt skråning.

Utvendige vann- og avløpsledninger

Utvendige avløpsrør er av ukjent type Det er septiktank med overløp til terreng.

Utvendige vannledninger er av ukjent type. Privat borehull. Boring etter vann på naboeiendom. Nabo har tinglyst rettighet til å gå inn i kjeller for å koble på og stenge av vannet til sin husstand. Opplyst at det ligger varmekabel på vannledningen. På stranden ser man utløpsvann fra borehullet.

Vurdering av avvik:

• Det er avvik:

Vurdering er basert på alder. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet brukstid for skjulte røranlegg er oppbrukt. Det er nå ingen symptomer / opplysninger på funksjonssvekkelse, men vær oppmerksom på at dette er en risikokonstruksjon.

Konsekvens/tiltak

• Tiltak:

Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Bør kontrolleres av egen fagmann

Septiktank

Septiktanken er av ukjent type. Opplyst å være ca 6 000 liter.

Vurdering av avvik:

• Det er avvik:

Vurdering er basert på alder. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet brukstid for septiktank er passert. Det er nå ingen symptomer på funksjonssvekkelse, men vær oppmerksom på at dette er en risikokonstruksjon.

Konsekvens/tiltak

• Tiltak:

Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Bør kontrolleres av egen fagmann.

Grundvikveien 5, 3478 NÆRSNES

Gnr 241 - Bnr 24

3025 ASKER

Bygninger på eiendommen

Hytte nr. 7

Beskrivelse

Hytte nr. 7 er tatt i bruk i ca 1905

Murmester Willy Preintoft AS

Ekraveien 56A

0756 OSLO

Anvendelse

ByggeårKommentar

1905

Standard

Vedlikehold

Tatt i bruk i følge rekvirent, ombygget i ca 1925 og ca 2007

Oppført i en etasje i reisverk med liggende malt panel utvendig. Innvendig hovedsakelig malt panel.

Yttertak i trekonstruksjon som er tekket med stålplater. Innvendig hovedsakelig panel og malt panel.

Trebjelkelag med tregulv innvendig belagt med laminat.

Bygningen er fundamentert på gamle steinmurer og søyler. Åpent under hytten med jordgulv.

Isolerglass i vinduer med malt trekarm.

Enkel finert inngangsdør i malt utførelse og med glassfelt.

Eget rom med biotoalett utvendig.

Stor terrasse i front. Rekkverk med store åpninger. Er oppgradert neo i de sentrer årene

Skjevheter i konstruksjoner. Yttertak har nedbøyninger

Bygningen trenger generelt vedlikehold og oppgradering. Kryperom under hytten er ikke kontrollert, lagret mye og manglende adkomst.

Tilbygg / modernisering

1925ModerniseringCa år for første ombygning

2007ModerniseringCa år for ombygning og oppgradering til dagens standard

Hytte nr. 9

Beskrivelse

Hytte nr. 9 er tatt i bruk i ca 1905. Overbygget inngangsparti.

Anvendelse

ByggeårKommentar

1905 Standard Vedlikehold

Tatt i bruk i følge rekvirent

Oppført i en etasje i reisverk med stående malt panel utvendig. Innvendig hovedsakelig malt panel.

Yttertak i trekonstruksjon som er tekket med stålplater. Innvendig hovedsakelig malt panel.

Trebjelkelag med tregulv innvendig belagt med vinylbelegg.

Bygningen er fundamentert på gamle steinmurer og søyler. Åpent under hytten med jordgulv.

Isolerglass i vinduer med malt trekarm fra 2021 i kjøkken. Ellers gamle enkle ruter i malt treramme.

Deler av hytta har eldre enkel fundamentering. Noe treverk som ligger ned mot bakken

Betongskader og rustspreng på bærende søyler under hytta.

Enkel finert inngangsdør i malt utførelse.

Ikke monter takrenner og nedløp på fronten.

Treverk i trapp står ned i bakken og har råte.

Generelt noe dårlig treverk / råte.

Skjevheter i konstruksjoner.

Lav høyde på rekkverk.

Bygningen trenger generelt vedlikehold og oppgradering.

Kryperom under hytten er ikke kontrollert, lagret mye skrot og organisk materiale, manglende adkomst. Besiktiget fra yttersiden.

Grundvikveien 5, 3478 NÆRSNES

Gnr 241 - Bnr 24

3025 ASKER

Hønsehus

Beskrivelse

Hønsehuset er tatt i bruk i ca 1905.

Murmester Willy Preintoft AS

Ekraveien 56A

0756 OSLO

Anvendelse

ByggeårKommentar

1905 Standard Vedlikehold

Tatt i bruk i følge rekvirent

Oppført i en etasje i reisverk med stående malt panel utvendig. Innvendig hovedsakelig malte overflater

Yttertak i trekonstruksjon som er tekket med stålplater. Innvendig hovedsakelig malt panel.

Trebjelkelag med tregulv innvendig belagt med vinylbelegg.

Bygningen er fundamentert på gamle steinmurer og søyler. Åpent under hytten med jordgulv.

Gamle enkle ruter i malt treramme.

Enkel finert inngangsdør i malt utførelse.

Ikke monter takrenner og nedløp

Mye dårlig treverk / råte.

Skjevheter i konstruksjoner.

Terrasse på baksiden som fremstår i meget dårlig stand. Trenger full renovering / oppgradering på fundamentering, overflater og rekkverk.

Bygningen trenger omfattende vedlikehold og oppgradering. Råte og skader i treverk

Kryperom under hytten er ikke kontrollert. lagret mye skrot og organisk materiale, manglende adkomst.

Tilbygg / modernisering

OmbyggingOpprinnelig hønsehus. År for ombygning er ikke opplyst

Grundvikveien 5, 3478 NÆRSNES

Gnr 241 - Bnr 24

3025 ASKER

Garasje

Beskrivelse

Garasje som er tatt i bruk i ca 1980

1980 Standard Vedlikehold Anvendelse

ByggeårKommentar

Tatt i bruk i følge rekvirent

Oppført i en etasje i reisverk med stående malt panel utvendig.

Yttertak i trekonstruksjon som er tekket med stålplater.

Singlet gulv innvendig. Noe støpt ringmur.

Bygningen er fundamentert med tresvill rett ned på bakken, samt noe støpt ringmur.

To-fløyet malt skyvedør i fronten.

Bygningen trenger generelt vedlikehold og oppgradering.

Uthus / utedo

Beskrivelse

Uthus / utedo som er tatt i bruk i ca 1905

Yttertak i trekonstruksjon som er tekket med stålplater.

Singlet gulv innvendig.

ByggeårKommentar

1905 Standard Vedlikehold Anvendelse

Oppført i en etasje i reisverk med stående malt panel utvendig.

Bygningen er fundamentert med tresvill rett ned på bakken, samt noe støpt ringmur.

To-fløyet malt skyvedør i fronten.

Bygningen trenger omfattende vedlikehold og oppgraderinger.

Tak på utedo har rast sammen.

Mye skader og råte i treverk.

Kryperom under hytten er ikke kontrollert, Ikke adkomst

Tatt i bruk i følge rekvirent

Grundvikveien 5, 3478 NÆRSNES

Gnr 241 - Bnr 24

3025 ASKER

Murmester Willy Preintoft AS

Ekraveien 56A

0756 OSLO

Arealer, byggetegninger og brannceller

Standard gjeldende fra 01.01.2024

Arealmålinger er basert på Norsk standard 3940:2023 Areal- og volum-beregninger av bygninger. Arealet gjelder for tidspunktet da boligen ble målt.

Internt bruksareal BRA-i Bruksareal av boenheten innenfor omsluttende vegger. Bruksenheten kan bestå av flere boenheter.

Eksternt bruksareal BRA-e

Innglasset balkong mv BRA-b

Terrasse- og balkongareal TBA

Bruksareal av alle rom som ligger utenfor boenheten/boenhetene, men som tilhører denne/disse.Eksempler: Arealer som har adkomst til fellesareal eller utvendig som kjellerstuer, gjesterom, hobbyrom og boder som tilhører boenheten. Veggarealet mellom BRA -i og BRA-e, legges til BRA-e hvis disse ligger vegg i vegg.

Bruksareal av innglasset balkong tilknyttet boenheten. I BRA-b inngår også innglasset veranda eller altan.Veggarealet mellom innglasset balkong og annet bruksareal tillegges areal til innglasset balkong

Areal av terrasser og åpne balkonger tilknyttet boenheten. I dette arealet inngår også åpen veranda eller altan mv. Arealet måles til innside av rekkverk, brystning, parapet, skillevegg eller lignende avgrensning av arealet, eller som fotavtrykket der det ikke er ytre begrensinger som rekkverk ol.

Hva er bruksareal?

BRA (BRUKSAREAL) = BRA-i (INTERNT BRUKSAREAL) + BRA-e (EKSTERNT BRUKSAREAL) + BRA-b (INNGLASSET BALKONG MV).

Bruksarealet for bygningen er bruttoarealet minus arealet som opptas av yttervegger.

Hva er måleverdig areal?

Arealet i rommet må ha minst 1,90 m fri høyde over gulvet og minst bredde på 0,60 m. Et loft med skråtak vil for eksempel bare få registrert målbart areal der høyden er minst 1,90 m og bredden minst 0,60 m. Rommet må ha dør eller luke og gangbart gulv.

Arealet kan ikke alltid fastsettes nøyaktig

Areal kan være komplisert eller umulig å måle opp nøyaktig fordi det er vanskelig å fastslå tykkelsen på innervegger, skjevheter i og utforming av bygningskonstruksjoner som karnapp, buer og vinkler som ikke er rette, åpne rom over flere etasjer og så videre.

Eiendommens markedsverdi kan ikke baseres på en matematisk beregning basert på antall kvadratmeter opplyst i rapporten. Opplysninger om areal kan altså ikke alene benyttes for å beregne eiendommens verdi.

Om brannceller

En branncelle er hele eller avgrensede deler av en bygning hvor en brann fritt kan utvikle seg uten at den kan spre seg til andre bygninger eller andre deler av bygningen i løpet av en fastsatt tid.

Om bruksendring

Bruksendring er å endre bruken av et rom fra en tillatt bruk til en annen. Dette kan kreve søknad og tillatelse, for eksempel hvis du endrer et rom fra bod til soverom eller arbeidsrom,eller hvis du endrer en bolig til to separate boliger.

Rom for varig opphold har krav til takhøyde, romstørrelse,rømningsvei og lysforhold som må være oppfylt. Du kan søke kommunen om unntak for kravene, men kan ikke regne med å få unntak for krav som går på helse og sikkerhet, for eksempel krav til rømningsvei.

Bruksendring som krever godkjenning, og som ikke er søkt bruksendret, er ulovlig. Kommunen kan etter plan- og bygningsloven kapittel 32 forfølge overtredelser. Kommunen kan pålegge deg å avslutte den ulovlige bruken, eventuelt å rette eller tilbakeføre rommet til godkjent bruk.

Den bygningssakkyndige kan avdekke eventuelle bruksendringer og avvik i branncelleinndeling

Den bygningssakkyndige ser på byggetegninger hvis de er tilgjengelige og dette er en del av oppdraget,og vurderer bruken av boligen opp mot tegningene. Hvis den bygningssakkyndig avdekker at en bolig ikke ser ser ut til å være delt opp i brannceller etter kravene i byggteknisk forskrift på befaringstidspunktet, skal det opplyses om dette.

Reglene om bruksendring og brannceller kan være kompliserte. Søk videre faglige råd om rapporten ikke gir deg svar. Den bygningssakkyndige kan ikke vurdere og svare på alle spørsmål, og kan heller ikke vite om kommunen kan gi unntak for kravene som gjelder. Vil du vite mer?

Arealer

Enebolig

Ny arealstandard

Etasje Internt bruksareal (BRA-i)

Bruksareal BRA m²

Eksternt bruksareal (BRA-e)

Innglasset balkong (BRA-b) SUM Terrasse- og balkongareal (TBA) Ikke måleverdig areal (ALH)

2. Etasje 18 18

1. Etasje 55 55 8

Krypkjeller

SUM 73 8

SUM BRA 73

Romfordeling

Etasje Internt bruksareal (BRA-i)

2. Etasje Gang , Soverom 1, Soverom 2

1. Etasje Vindfang , Toalettrom , Bad , Kjøkken , Gang m/trapp , Stue

Krypkjeller Kryperom

Kommentar

Ikke målbart areal i krypkjeller, lav takhøyde

I 2. etasje er kun deler av arealet måleverdig, de øvrige arealer har lav takhøyde.

Eksternt bruksareal (BRA-e)

Innglasset balkong (BRA-b)

Arealet i soverommene som er dels medregnet, er takhøyde varierende fra 1,91 til 1,89. De 18 m² som er medtatt er ett snitt av takhøyden til 1,90 meter

Gjør oppmerksom på at for eksakt areal må det benyttes GPS basert laser ved målingen

Gulvarealet i 2. etasje er ca 35 m².

Takhøyde i 2. etasje : Soverom ca 1,90 meter

Takhøyde i 1. etasje : Stuen ca 2,48 meter

Åpent areal, TBA, er frittliggende terrasse på siden av bygningen

Lovlighet

Byggetegninger

Det foreligger ikke godkjente og byggemeldte tegninger

Kommentar:

KOMMUNEN OPPLYSER

Det finnes ingen tegninger for bolighuset eller fritidsbygningene på denne eiendommen i kommunens arkiver.

Brannceller

Er det påvist synlige tegn på avvik i branncelleinndeling ut ifra dagens byggteknisk forskrift? Ja Nei

Nyere håndverkstjenester

Er det ifølge eier utført håndverkstjenester på boligen siste 5 år? Ja Nei

Krav for rom til varig opphold

Er det påvist avvik i forhold til rømningsvei, dagslysflate eller takhøyde? Ja Nei

Kommentar:

Hytte nr. 7

Ny arealstandard

Etasje Internt bruksareal (BRA-i)

Bruksareal BRA m²

Eksternt bruksareal (BRA-e)

Innglasset balkong (BRA-b) SUM

Terrasse- og balkongareal (TBA) Ikke måleverdig areal (ALH)

1. Etasje 40 2 42 57

SUM 40 2 57

SUM BRA 42

Romfordeling

Etasje Internt bruksareal (BRA-i)

Eksternt bruksareal (BRA-e)

1. Etasje Stue , Kjøkken , Alkove 1, Alkove 2, Bod Utvendig toalettrom

Kommentar

Takhøyde i 1. etasje : Stuen, ca 2,32 meter

Det er flere nivåer mellom rommene i hytten.

Åpent areal, TBA, er terrassen i front av hytten, gangvei og terrasse ved sjøen samt platting på baksiden av uthuset

Lovlighet

Byggetegninger

Det foreligger ikke godkjente og byggemeldte tegninger

Kommentar:

Brannceller

Innglasset balkong (BRA-b)

KOMMUNEN OPPLYSER

Det finnes ingen tegninger for bolighuset eller fritidsbygningene på denne eiendommen i kommunens arkiver.

Er det påvist synlige tegn på avvik i branncelleinndeling ut ifra dagens byggteknisk forskrift? Ja Nei

Nyere håndverkstjenester

Er det ifølge eier utført håndverkstjenester på boligen siste 5 år? Ja Nei

Krav for rom til varig opphold

Er det påvist avvik i forhold til rømningsvei, dagslysflate eller takhøyde? Ja Nei

Kommentar:

Hytte nr. 9

Ny arealstandard

Grundvikveien 5, 3478 NÆRSNES

Gnr 241 - Bnr 24

3025 ASKER Murmester Willy Preintoft AS 0756 OSLO Ekraveien 56A

Etasje Internt bruksareal (BRA-i)

Loft

1.

Romfordeling

Bruksareal BRA m²

Eksternt bruksareal (BRA-e)

Innglasset balkong (BRA-b) SUM

Terrasse- og balkongareal (TBA) Ikke måleverdig areal (ALH)

Etasje Internt bruksareal (BRA-i)

Loft Loftsrom

Eksternt bruksareal (BRA-e)

1. Etasje Kjøkken , Stue Utedo, Bod

Kommentar

Loft er ikke besiktiget da luken ikke kunne åpnes.

Innglasset balkong (BRA-b)

Overbygget areal med åpent lager, toalettrom med bøtte og liten bod er ikke medtatt i arealet for hytte nr. 9. Gulvarealet er ca 15 m²

Åpent areal, TBA, er terrassen / inngangsparti mot sjøen, samt overbygget areal på bakside

Eksternt bruksareal, BRA-e, er utedo og utvendig bod

Lovlighet

Byggetegninger

Det foreligger ikke godkjente og byggemeldte tegninger

Kommentar:

Brannceller

KOMMUNEN OPPLYSER

Det finnes ingen tegninger for bolighuset eller fritidsbygningene på denne eiendommen i kommunens arkiver.

Er det påvist synlige tegn på avvik i branncelleinndeling ut ifra dagens byggteknisk forskrift? Ja Nei

Nyere håndverkstjenester

Er det ifølge eier utført håndverkstjenester på boligen siste 5 år?

Krav for rom til varig opphold

Ja Nei

Er det påvist avvik i forhold til rømningsvei, dagslysflate eller takhøyde? Ja Nei

Kommentar:

Hønsehus

Ny arealstandard

Etasje Internt bruksareal (BRA-i)

Bruksareal BRA m²

Eksternt bruksareal (BRA-e)

Innglasset balkong (BRA-b)

Romfordeling

Etasje Internt bruksareal (BRA-i)

1. Etasje Vindfang , Stue

Eksternt bruksareal (BRA-e)

Innglasset balkong (BRA-b)

Grundvikveien 5, 3478 NÆRSNES

Gnr 241 - Bnr 24

3025 ASKER

Kommentar

Takhøyde i 1. etasje : Stuen ca 1,98 meter

Åpent areal, TBA, er terrassen på baksiden av bygningen

Lovlighet

Byggetegninger

Det foreligger ikke godkjente og byggemeldte tegninger

Kommentar:

Brannceller

KOMMUNEN OPPLYSER

Ekraveien 56A

Murmester Willy Preintoft AS 0756 OSLO

Det finnes ingen tegninger for bolighuset eller fritidsbygningene på denne eiendommen i kommunens arkiver.

Er det påvist synlige tegn på avvik i branncelleinndeling ut ifra dagens byggteknisk forskrift? Ja Nei

Nyere håndverkstjenester

Er det ifølge eier utført håndverkstjenester på boligen siste 5 år? Ja Nei

Krav for rom til varig opphold

Er det påvist avvik i forhold til rømningsvei, dagslysflate eller takhøyde? Ja Nei

Kommentar:

Garasje

Ny arealstandard

Etasje Internt bruksareal (BRA-i)

Bruksareal BRA m²

Eksternt bruksareal (BRA-e)

Innglasset balkong (BRA-b) SUM

1. Etasje 26 26

SUM 26

SUM BRA 26

Romfordeling

Etasje

1. Etasje Garasje

Internt bruksareal (BRA-i)

Terrasse- og balkongareal (TBA)

Eksternt bruksareal (BRA-e)

Ikke måleverdig areal (ALH)

Innglasset balkong (BRA-b)

Lovlighet

Byggetegninger

Det foreligger ikke godkjente og byggemeldte tegninger

Kommentar:

KOMMUNEN OPPLYSER

Det finnes ingen tegninger for bolighuset eller fritidsbygningene på denne eiendommen i kommunens arkiver.

Nyere håndverkstjenester

Er det ifølge eier utført håndverkstjenester på boligen siste 5 år? Ja Nei

Kommentar:

Grundvikveien 5, 3478 NÆRSNES

Gnr 241 - Bnr 24

3025 ASKER

Uthus / utedo

Ny arealstandard

Etasje Internt bruksareal (BRA-i)

Bruksareal BRA m²

Eksternt bruksareal (BRA-e)

1. Etasje 16 16

SUM 16 SUM BRA 16

Romfordeling

Etasje Internt bruksareal (BRA-i)

1. Etasje 2 Boder, Utedo

Kommentar

Utedo er ikke oppmålt da taket har rast sammen

Byggetegninger

Det foreligger ikke godkjente og byggemeldte tegninger

Kommentar:

Lovlighet KOMMUNEN OPPLYSER

Nyere håndverkstjenester

Kommentar:

Ekraveien 56A

Murmester Willy Preintoft AS 0756 OSLO

Innglasset balkong (BRA-b) SUM Terrasse- og balkongareal (TBA) Ikke måleverdig areal (ALH)

Eksternt bruksareal (BRA-e)

Innglasset balkong (BRA-b)

Det finnes ingen tegninger for bolighuset eller fritidsbygningene på denne eiendommen i kommunens arkiver.

Er det ifølge eier utført håndverkstjenester på boligen siste 5 år? Ja Nei

Total fordeling mellom P-ROM og S-ROM

Tabellen under viser fordelingen av P-ROM og S-ROM etter veiledningen til NS 3940: 2012. Dette er til informasjon og til sammenligning. Tallene er omtrentlige, kan avvik fra faktiske målinger og er ikke juridisk bindende

Befarings - og eiendomsopplysninger

Grundvikveien 5, 3478 NÆRSNES

Gnr 241 - Bnr 24

3025 ASKER

Befaring

DatoTil stedeRolle

19.3.2024Willy PreintoftTakstingeniør

25.8.2023Willy PreintoftTakstingeniør

Eva Cecilie HammerKunde

Matrikkeldata

Murmester Willy Preintoft AS

Ekraveien 56A

0756 OSLO

Eiendomsopplysninger

Beliggenhet

Eiendommen bruksnavn er NORDVIK.

Eiendommen er beliggende i rolige omgivelser på Nærsnes

Eiendommen er beliggende innerst i en privat vei, som er en stikkvei dels langs sjøen fra Sundbyveien., ca 900 meter.

Offentlige kommunikasjoner med buss i Sundbyveien. Ingen generende trafikkstøy.

Adkomstvei

Privat adkomstvei fra Amundsens Båtslipp. Brøytes normalt ikke om vinteren.

Tilknytning vann

Privat med borevann på naboens eiendom nr. 12. Er felles for disse to eiendommene.

Tilknytning avløp

Privat med ca 6 000 liters septiktank for avløp fra toalett Øvrig avløpsvann går i spredegrøft på eiendommen.

3478

Regulering

Kommuneplan for Asker 2023 - 2034

Kommuneplanens arealdel

Ikrafttredelse 13.06.2023

Delareal 330 m

KPAngittHensyn Bevaring naturmiljø

KPHensynsonenavnH560_2

Delareal 1 774 m

BestemmelseOmrådenavn #9

KPBestemmelseHjemmel byggegrenser, utbyggingsvolum og funksjonskrav

Delareal 1 774 m

KPAngittHensyn Bevaring kulturmiljø

KPHensynsonenavnH570_1

Delareal 1 748 m

BestemmelseOmrådenavn #6

KPBestemmelseHjemmel miljøkvalitet, estetikk, natur, landskap og grønnstruktur

Delareal 1 748 m

Arealbruk

LNRF areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag, Nåværende

Delareal 25 m

Arealbruk Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, Nåværende

Registrert i SEFRAK som kulturminne

Om tomten

Tomten er beliggende i ende av en privat vei.

Beliggenhet ved sjøen i en østvendt skråning. med ca 56 meter strandlinje.

Tomten er hovedsakelig opparbeidet med plen, prydbusker og trær. Ett område fra garasjen og ned til sjøen er fylt ut uten noen sikring. Singlet gårdsplass mellom garasjen og eneboligen. Ved sjøen er det på venstre side en lite strand med grus og stein. Brygge på høyre del utenfor hytte nr. 9

Det er terrasse i front av hus nr. 7, samt ved sjøen midt på strandlinjen og på oversiden av hønsehuset.

Kommunen har anlagt en tursti som går på baksiden av bebyggelsen og med en trapp bak hytte nr. 7

Rekvirent opplyser at det har vært en rettsak om turstien. Nærmere opplysninger må innhentes fra rekvirent eller megler.

Grundvikveien 5, 3478 NÆRSNES

Gnr 241 - Bnr 24

3025 ASKER

Bebyggelsen

Murmester Willy Preintoft AS

Ekraveien 56A

0756 OSLO

Gammelt sted for fisker som er ombygget. Beliggende innerst i veien med adresse nr. 5, 7 og 9 på hyttene. Kommunen har etablert en sti langs sjøen som går på baksiden av bygningene. Det har vært en rettsak vedrørende denne stien. Nærmere opplysninger fra eier / megler.

Ligger med strandlinje og to brygger ned mot sjøen Sammen med nabo er det foretatt boring etter vann på naboeiendommen. Nabo i nr. 12 har tinglyst rett til hytte nr. 5 for å slå av vannet til eiendommen.

Består av enebolig, 3 mindre bygninger for overnatting samt garasje og uthus med utedo. Alle bygningene trenger dels omfattende vedlikehold og oppgradering, Skjevheter, råte i treverk, fukt og skader Opplyst at mye av arbeidene som er utført på bygningene i de senere årene er utført av eier, slekt og bekjente.

Uthus / utedo er i meget dårlig stand, taket har rast inn på utedoen.

Hønsehuset er tilsvarende slitt og fremstår i dårlig stand.

Hovedhytten nr. 5 er fremstår som eldre i innredninger og teknisk anlegg. Nyere sikringsskap samt noe ledningsnett.

Hytte nr. 7 fremstår i normalt god stand. Er foretatt noe oppgradering de senere årene. Montert miljøtoalett i eget rom med utvendig inngang.

Stor terrasse i front. Innlagt kaldt vann og avløp.

Hytte nr. 9 er beliggende ved stranden, inntil stor brygge. Er foretatt noe oppgradering innvendig. Er montert bøttedo i eget rom utvendig. Ikke innlagt vann eller avløp.

Hønsehuset. Ombygget for mange år siden til å kunne overnatte. Utgang til terrasse som er i dels dårlig stand. Bygningen trenger vedlikehold. Ikke innlagt vann eller avløp.

Ved sjøen er det to brygger.

En liten med jernbaneskinner på stein og betong. Bygget i ca 1970

Er i dårlig stand og trenger omfattende vedlikehold / oppgradering / utskifting. Terreng på innersiden mot land sprekker opp og sklir ut Tredekket er provisorisk festet med tau.

Hovedbryggen ble bygget i ca 2005. Fundamentert med betongsøyler. Tredekke med noe svikt i planker. Trapp ned i sjøen samt trapp ned på siden

Rekvirent anbefaler at bryggene forankres bedre til land.

Siste hjemmelsovergang

Kjøpesum 0 År 2019 Type Skifteoppgjør

Kilder og vedlegg

Det foreligger ikke midlertidig brukstillatelse/ferdigattest for

Det finnes ingen tegninger for bolighuset eller fritidsbygningene på denne eiendommen i kommunens arkiver.

Tilstandsrapportens avgrensninger

STRUKTUR•REFERANSENIVÅ•TILSTANDSGRADER

• Rapporten er basert på innholdskrav i Forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel). Formålet er å gi en tilstandsanalyse til bruk for den som bestiller og/eller i et salg til forbruker, og ikke for andre tredjeparter. Rapportens omfang, struktur, metode og begrepsbruk følger i hovedsak Norsk Standard NS 3600:2018 (Teknisk tilstandsanalyse ved omsetning av bolig), samt Takstbransjens retningslinjer ved tilstandsrapportering for boliger og Takstbransjens retningslinjer for arealmåling.

• Tilbakeholdt eller uriktig informasjon som har betydning for vurderingen, er ikke bygningssakkyndiges ansvar. Rapporten beskriver avvik, altså en tilstand som er dårligere enn referansenivået. Rapporten framhever normalt ikke positive sider ved boligen ut over det som fremgår av tilstandsgradene.

• Tilstanden angis i rapporten og gir uttrykk for en gitt forventet tilstand blant annet vurdert ut fra alder og normal bruk slik:

i)Tilstandsgrad 0, TG0:Ingen avvik eller skader. I tillegg må bygningsdelen være tilnærmet ny, mindre enn 5 år, og det foreligger dokumentasjon på faglig god utførelse.

ii)Tilstandsgrad 1, TG1:Mindre avvik. Normal slitasje. Strakstiltak ikke nødvendig. TG1 kan gis når bygningsdelen er tilnærmet ny og det ikke foreligger dokumentasjon på faglig god utførelse.

iii)Tilstandsgrad 2, TG2:Vesentlige avvik, og mindre avvik som etter NS 3600 gir TG 2, men som ikke nødvendigvis krever umiddelbare tiltak. I denne rapporten kan TG2 i Rapportsammendrag være inndelt i TG2 som krever tiltak og de som ikke krever umiddelbare tiltak. Konstruksjonen har normalt enten feil utførelse, en skade eller symptomer på skade, sterk slitasje eller nedsatt funksjon. Vedlikehold eller tiltak trengs i nær fremtid, det er grunn til å varsle fare for skader på grunn av alder eller overvåke spesielt på grunn av fare for større skade eller følgeskade. For skjulte konstruksjoner vil alder i seg selv være et symptom som kan gi TG2. For synlige konstruksjoner kan alder sammen med andre symptomer og momenter gi TG2. Avvik under TG2 kan gis sjablongmessig anslag.

iv)Tilstandsgrad 3, TG3:Store eller alvorlige avvik. Kraftige symptomer på forhold som man må regne med trenger utbedring straks eller innen kort tid. Påvist funksjonssvikt eller sammenbrudd. Avvik under TG3 skal gis sjablongmessig anslag.

v)Tilstandsgrad TGiU:Ikke undersøkt/ikke tilgjengelig for undersøkelse.

• Ved TG0 og TG1 gis det normalt ingen begrunnelse for valg av tilstandsgrad, fordi bygningen eller bygningsdelen da bare har normal slitasje. For anbefalte tiltak ved TG2 og TG3 må bruker av rapporten vurdere om tiltakene er nødvendige og lønnsomme. Hva det vil koste å utbedre rom eller bygningsdeler er et sjablongmessig anslag basert på registrert avvik og angitte tiltak i rapporten. Anslaget er gitt på generelt grunnlag og basert på erfaringstall i seks intervaller, og kan ikke forveksles med en konkret vurdering og tilbud fra en entreprenør eller håndverker. Det må eventuelt innhentes tilbud for en nærmere undersøkelse, og konkret og nøyaktig vurdering av utbedringskostnad. Kostnader til ikke oppdagede avvik/utbedringer/feil kan forekomme. Utbedringskostnad avhenger av personlige preferanser og markedspris på materialer og tjenesteyter.

PRESISERINGER

• Avvik vurderes ut fra tekniske forskrifter på godkjenningstidspunktet for bygget. Noen bygningsdeler vurderes

etter gjeldende teknisk forskrift på befaringstidspunktet. Dette gjelder blant annet:

i) Bad, vaskerom (våtrom)

ii) Forhold rundt brann, rømming, sikkerhet, for eksempel rekkverkshøyder/åpninger, ulovlige bruksendringer, brannceller mv.

• For skjulte konstruksjoner slik som vann og avløp uten dokumentasjon, er kvalitet og alder vurdert.

• Fastmonterte installasjoner, for eksempel innfelt belysning (downlights), demonteres ikke for å sjekke dampsperren bak. Dette av hensyn til bygningssakkyndiges kompetanse og risikoen for skade.

•Kontroll av fukt i konstruksjonen ved hulltaking i bad og vaskerom (våtrom), rom under terreng (kjelleretasje, underetasje og sokkeletasje) eller andre bygningsdeler skjer etter eiers aksept. Hulltaking av våtrom og rom under terreng kan unntaksvis unnlates, se Forskrift til Avhendingsloven.

• Kontroll av romfunksjoner for P-ROM utføres kun når det ikke foreligger godkjente og byggemeldte tegninger, eller når tegninger ikke stemmer med dagens bruk.

• Bygningssakkyndig gir en forenklet vurdering av branntekniske forhold og elektriske installasjoner i boligen dersom det er mer enn fem år siden sist boligen hadde el-tilsyn. Bygningssakkyndig kan anbefale å konsultere offentlige myndigheter eller kvalifisert elektrofaglig fagperson ved behov for grundigere undersøkelser.

TILLEGGSUNDERSØKELSER

Etter avtale kan tilstandsanalysen utvides til også å omfatte tilleggsundersøkelser utover minimumskravet i forskriften.

BEFARINGEN

Rapporten gir en vurdering av byggverk og bygningsdeler som bygningssakkyndig har observert, og som fremkommer av Forskrift til avhendingsloven. Rapporten er likevel ingen garanti for at det ikke kan finnes skjulte feil, skader og mangler. NS 3600:2018 (Teknisk tilstandsanalyse ved omsetning av bolig) har undersøkelsesnivå fra 1 til 3, der undersøkelsesnivå 1 er det laveste og baseres på visuell observasjon. Rapporten baseres på undersøkelsesnivå 1 med få unntak (våtrom og rom under terreng). I praksis betyr dette at gjennomføringen av befaringen begrenses som følger:

• Det utføres kun visuelle observasjoner på tilgjengelige flater uten fysiske inngrep (f.eks. riving).

• Flater som er skjult av snø eller på annen måte ikke er tilgjengelig eller skjult, blir ikke kontrollert. Det foretas ikke funksjonsprøving av bygningsdeler, som isolasjon, piper, ventilasjon, el. anlegg, osv.

• Det gis ingen vurdering av boligens tilbehør, hvite- og brunevarer og annet inventar. Dette gjelder også integrert tilbehør.

• Stikkprøvetakninger er utvalgt tilfeldig og kan innebære kontroll under overflaten med spiss redskap eller lignende. Grundvikveien 5, 3478

• Inspisering av yttertak er basert på det som er synlig, normalt på innsiden fra loftet og utvendig fra stige/bakkenivå. Befaring av tak må være sikkerhetsmessig forsvarlig for å kunne gjennomføres.

UTTRYKK OG DEFINISJONER

• Tilstand: Byggverkets eller bygningsdelens tekniske, funksjonelle eller estetiske status på et gitt tidspunkt.

• Symptom: Observerbart forhold som gir indikasjon på hvilken tilstand et byggverk eller en bygningsdel befinner seg i. Benyttes ved beskrivelse av avvik.

• Skadegjørere: Zoologiske eller biologiske skadegjørere, i hovedsak råte, sopp og skadedyr.

• Fuktsøk: Overflatesøk med egnet søkeutstyr (fuktindikator) eller visuelle observasjoner.

• Fuktmåling: Måling av fuktinnhold i materiale eller i bakenforliggende konstruksjon ved bruk av egnet måleutstyr (blant annet hammerelektrode og pigger).

• Utvidet fuktsøk (hulltaking): Boring av hull for inspeksjon og fuktmåling i risikoutsatte konstruksjoner, primært i tilstøtende vegger til bad, utforede kjellervegger og eventuelt i oppforede kjellergulv.

• Normal slitasjegrad: Forventet nedsliting av materiale i overflaten som er basert på enkle visuelle observasjoner. Kan vurderes sammen med bygningsdelens alder.

• Forventet gjenværende brukstid: Anslått tid et byggverk eller en del av et byggverk fortsatt vil være tjenlig for sitt formål (NS3600, Termer og definisjoner punkt 3.9)

AREALBEREGNING FOR BOENHETER

• Areal fastsettes etter Forskrift til avhendingsloven og Norsk Standard 3940 Areal- og volum-beregninger av bygninger fra 2023.

• Areal oppgis i hele kvadratmeter i rapporten, og gjelder for det tidspunkt oppmålingen fant sted.

• Bruksareal (BRA) er det måleverdige arealet som er innenfor omsluttede vegger målt i gulvhøyde (bruttoareal minus arealet som opptas av yttervegger). I tillegg til gulvhøyde gjelder regler om fri bredde for at arealet skal være måleverdig, med betydning for BRA av for eksempel loft med skråtak. BRA består av internt bruksareal (BRA-i), eksternt bruksareal (BRA-e) og innglasset balkong mv (BRA-b). Terrasse- og balkongareal (TBA) opplyses der tilstandsrapporten skal benyttes i boligomsetningen og der det er aktuelt. I tillegg kan gulvareal (GUA) og areal med lav takhøyde (ALH) opplyses sammen med BRA der det er aktuelt og en del av oppdraget. Rom skal ha atkomst og gangbart gulv for å kunne regnes som BRA/måleverdig areal.

• Arealet måles og oppgis dersom arealet oppfyller krav til måleverdighet, slik som at arealet må ha minst en bredde på 0,6m og minst en høyde på 1,9 m osv. Et rom kan være i strid med teknisk forskrift og mangle godkjennelse hos kommunen for den aktuelle bruken, uten at dette får betydning for om arealet måles og oppgis i tilstandsrapporten. Når arealet måles tas det ikke hensyn til om arealet er lovlig oppført eller om bruken er lovlig, bruksendringer, lysforhold eller andre sikkerhetsmangler.

• Eiendommens markedsverdi kan ikke baseres på en rent matematisk beregning i forhold til antall kvadratmeter opplyst i rapporten. Opplysninger om areal kan altså ikke alene benyttes for beregning av eiendommens verdi.

• I en overgangsperiode skal rapporter som benyttes i boligomsetningen eller dersom det er en del av oppdraget også opplyse om fordelingen mellom P-ROM og S-ROM med utgangspunkt i definisjonene som fremkommer av veiledningen til Norsk Standard 3940 Areal- og volum-beregninger av bygninger fra 2012. Fordelingen mellom P-ROM og S-ROM er basert på veiledningen og bygningssakkyndiges eget skjønn. P-ROM er måleverdige rom som benyttes til kort eller langt opphold. S-ROM er måleverdige rom som benyttes til lagring, og tekniske rom. Bruken av et rom på befaringstidspunktet har betydning for om rommet defineres som P-ROM eller S-ROM. Dette betyr at rommet både kan være i strid med teknisk forskrift og mangle godkjennelse i kommunen for den aktuelle bruken, uten at dette vil få betydning for valg av arealkategori.

• Se øvrig informasjon om areal i rapporten, Norsk Standard 3940 (2012 og 2023) og veiledningen til disse.

PERSONVERN

Norsk takst, bygningssakkyndig og takstforetaket behandler person-opplysninger som bygningssakkyndig trenger for å kunne utarbeide rapporten. Personvernerklæring med informasjon om bruk av personopplysninger og dine rettigheter finner du her Personvernerklæring - iVerdi

DELING AV PERSONOPPLYSNINGER FOR TRYGGERE

BOLIGHANDEL OG MULIG RESERVASJON

Norsk takst og deres samarbeidspartnere benytter personopplysninger fra rapporten for analyse- og statistikkformål, samt utvikling og drift av produkter og tjenester for takstbransjen og andre aktører i bolig-omsetningen. Les mer om dette og hvordan du kan reservere deg på https://www.norsktakst.no/norsk/om-norsktakst/personvernerklaering/reservasjon/

Vendu lager en boliganalyse basert på opplysninger fra rapporten. Les mer om dette og hvordan du kan reservere deg her:https://samtykke.vendu.no/VW6305

KLAGEORDNING FOR FORBRUKERE

Er du som forbruker misfornøyd med bygningssakkyndiges arbeid eller opptreden ved taksering av bolig eller fritidshus, se www.takstklagenemnd.nofor mer informasjon

Egenerklæringsskjema

Dette skjema vil være en del av salgsoppgaven

Meglerfirma SandvikaEiendomsmeglingAS. Oppdragsnr. 36230457

Adresse Grundvikveien5,7og9.

Postnr. 3478 Sted Nærsnes

Erdetdødsbo? Nei Ja

Salgvedfullmakt? Nei Ja

Hvilketårkjøpte avdødeboligen? 1955

Ihvilketselskaphardu(evt.sameiet/brl/aksjelaget)tegnet bygningsforsikring?

Selger1Fornavn IreneSofieBergersBoV/ ArvespesialistenV/DagFrode

SPØRSMÅL FOR ALLE TYPER

Avdødesnavn IreneSofieBerger

Navnhjemmelshaver IreneSofieBerger

Hvorlengehardu boddiboligen? 68åromnd Harduboddiboligen siste12mnd? Nei Ja

Fremtind Polise/avtalenr 351143

Etternavn JohannessenIhtFullmakt

EIENDOMMER (spørsmål som besvares med «Ja», skal beskrives nærmere i feltet «Kommentar»)

1.Kjenner du til om det er/har vært feil ved våtrommene, f. eks. sprekker, lekkasje, råte, lukt eller soppskader?

Nei Ja Vet ikke Kommentar

2.Kjenner du til om det er utført arbeid på bad/våtrom? Hvis nei, gå til punkt 3.

Nei Ja, kun faglært Ja, både av faglært og ufaglært / egeninnsats Ja, kun av ufaglært / egeninnsats Vet ikke

Firmanavn

Redegjør for hva som ble gjort av hvem og når:

3.Kjenner du til om det er/har vært feil på vann/avløp, herunder rørbrudd, tilbakeslag, tett sluk eller lignende?

Nei Ja Vet ikke Kommentar

4.Kjenner du til om det er/har vært utført arbeid/kontroll på vann/avløp?

Nei Ja, kun faglært Ja, både av faglært og ufaglært / egeninnsats Ja, kun av ufaglært / egeninnsats Vet ikke

Firmanavn

Redegjør for hva som ble gjort av hvem og når:

Borring etter vann på naboeiendom. Nabo har tgl. rettighet til å gå inn i kjeller for å koble på og stenge av vannet til sin husstand

Lagt opp nytt system med borring etter grunnvann. Utført av Værås. Ligger på naboeiendommen. Tidligere var eiendommen tilknyttet brønn.

5.Kjenner du til om det er/har vært problemer med drenering, fuktinnsig, øvrig fukt eller fuktmerker i underetasje/kjeller?

Nei Ja Vet ikke Kommentar

6.Kjenner du til om det er/har vært problemer med ildsted/skorstein/pipe, f. eks dårlig trekk, sprekker, pålegg etter tilsyn, fyringsforbud eller lignende?

Nei Ja Vet ikke Kommentar

7.Kjenner du til om det er/har vært skjevheter/setningsskader, f. eks. riss/sprekker i mur, skjeve gulv eller lignende?

Nei Ja Vet ikke KommentarSe tilstandsrapport. Gammel bebyggelse fra ca. 1900

8.Kjenner du til om det er/har vært sopp/råteskader i boligen?

Nei Ja Vet ikke Kommentar

9.Kjenner du til om det er/har vært insekter/skadedyr i boligen som f.eks. rotter, mus, maur eller lignende?

Nei Ja Vet ikke Kommentar

10.Kjenner du til om det er/har vært skjeggkre i boligen?

Nei Ja Vet ikke Kommentar

11.Kjenner du til om det er/har vært utettheter i terrasse/garasje/tak/fasade?

Nei Ja Vet ikke Kommentar

12.Kjenner du til om det har vært utført arbeider på terrasse/garasje/tak/fasade?

Nei Ja, kun faglært Ja, både av faglært og ufaglært / egeninnsats Ja, kun av ufaglært / egeninnsats Vet ikke

Firmanavn

Redegjør for hva som ble gjort av hvem og når:

13.Kjenner du til om det er/har vært utført arbeider på el-anlegget eller andre installasjoner (f.eks. oljetank, sentralfyr, ventilasjon)? Hvis nei, gå til punkt 14

Nei Ja, kun faglært Ja, både av faglært og ufaglært / egeninnsats Ja, kun av ufaglært / egeninnsats Vet ikke

Firmanavn

Redegjør for hva som ble gjort av hvem og når:

14.Kjenner du til om det er utført kontroll av el-anlegget og/eller andre installasjoner (f.eks. oljetank, sentralfyr, ventilasjon)?

Nei Ja Vet ikke Kommentar

15.Har du ladeanlegg/ladeboks for el-bil i dag?

Nei Ja Vet ikke Kommentar

16.Kjenner du til om ufaglærte har utført arbeider som normalt bør utføres av faglærte personer utover det som er nevnt tidligere (f.eks. på drenering, murerarbeid, tømrerarbeid etc.)?

Nei Ja Vet ikke KommentarEiendommen er opprinnelig ført opp i ca. år 1900 av en lokal fisker som bodde på plassen. Garasjen er ført opp av avdødes avdøde ektefelle for mange år siden.

Hytte (nr. 7) satt inn vindu, nytt panel og tak. Utført av familiemedlem.

Hytte (nr. 9) skiftet vindu, panel og takplater. Utført av familiemedlem. Brygge bygget/reparert av avdødes svigersønn.

17.Kjenner du til om det er nedgravd oljetank på eiendommen? Hvis nei, gå til punkt 18.

Nei Ja Vet ikke

18.Kjenner du til forslag til- eller vedtatte reguleringsplaner, andre planer, nabovarsel, eller offentlige vedtak som kan medføre endringer i bruken av eiendommen eller eiendommens omgivelser?

Nei Ja Vet ikke Kommentar

19.Kjenner du til om det foreligger påbud/heftelser/krav/manglende tillatelser vedrørende eiendommen?

Nei Ja Vet ikke Kommentar

20.Selges eiendommen med utleiedel, leilighet eller hybel eller lignende?

Nei Ja Vet ikke

21.Kjenner du til om det er innredet/bruksendret/bygget ut kjeller eller loft eller andre deler av boligen? Hvis nei, gå til punkt 22.

Nei Ja Vet ikke Kommentar

22.Kjenner du til manglende brukstillatelse eller ferdigattest?

Nei Ja Vet ikke KommentarIkke aktuelt. Eksisterte ikke på oppføringstidspunktet.

23.Kjenner du til om det er foretatt radonmåling?

Nei Ja Vet ikke Kommentar

24.Kjenner du til om det foreligger skaderapporter, tilstandsvurderinger, boligsalgsrapporter eller målinger?

Nei Ja Vet ikke Kommentar

25.Kjenner du til andre forhold av betydning som kan være relevant for kjøper å vite om (f.eks. rasfare, tinglyste forhold eller private avtaler)?

Nei Ja Vet ikke Kommentar

SPØRSMÅL FOR LEILIGHETER I

SAMEIER/BORETTSLAG/BOLIGAKSJESELSKAPK

26.Kjenner du til om sameie/laget/selskapet er involvert i tvister av noe slag?

Nei Ja Vet ikke Kommentar

27.Kjenner du til vedtak/forslag til vedtak om forhold vedrørende eiendommen som kan medføre økte felleskostnader/økt fellesgjeld?

Nei Ja Vet ikke Kommentar

28.Kjenner du til om det er/har vært sopp/råteskader/insekter/skadedyr i sameiet/laget/selskapet som f.eks. rotter, mus, maur eller lignende?

Nei Ja Vet ikke Kommentar

29.Kjenner du til om det er/har vært skjeggkre i sameiet/laget/selskapet (i fellesareal eller i andre boliger)?

Nei Ja Vet ikke Kommentar

TILLEGGSKOMMENTAR

Selger har ikke bebodd eiendommen og har derfor ikke spesifikk kunnskap om den. Det kan i denne sammenheng eksistere feil og skader på eiendommen som ikke er spesifikt opplyst. Kjøper oppfordres derfor til å foreta en særlig grundig besiktigelse, gjerne med bistand av teknisk sakkyndig.

Jeg bekrefter at opplysninger er gitt etter beste skjønn. Jeg er kjent med at dersom jeg har gitt ufullstendige, uriktige eller misvisende opplysninger om eiendommen, vil selskapet kunne søke hel eller delvis regress for sine utbetalinger eller redusere sitt ansvar helt eller delvis, jfr. Vilkår for boligselgerforsikring punkt 9.1 og forsikringsavtaleloven kapittel 4.

Jeg er orientert om at mitt mulige ansvar som selger etter avhendingsloven, eventuelt etter kjøpsloven (aksjeboliger), og om Anticimex Forsikrings boligselgerforsikringstilbud. Jeg er klar over at avtale om tegning av forsikring er bindende fra signering av egenerklæringsskjema. Premietilbudet som er gitt av megler er bindende for Anticimex Forsikring i 6 måneder fra oppdragsinngåelse med megler. Etter dette vil premien og forsikringsvilkårene kunne justeres.

Når premietilbudet ikke lenger er bindende for forsikringsselskapet, må egenerklæringsskjemaet signeres på nytt og eventuelle endringer påføres. Det vil da være forsikringspremien og forsikringsvilkårene på ny signeringsdato som legges til grunn.

Det kan ikke tegnes boligselgerforsikring ved salg av boligeiendom i følgende tilfeller:

- mellom ektefeller eller slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje, søsken, eller

- mellom personer som bor eller har bodd på boligeiendommen og/eller

- når salget skjer som ledd i sikredes næringsvirksomhet/er en næringseiendom

- etter at boligeiendommen er lagt ut for salg.

- Dersom det ikke foreligger risikovurdering (tilstandsrapport) for boligeiendommen som tilfredsstiller kravene i forskrift til avhendingslova FOR-2021-06-08-1850

Forsikringsselskapet kan ved skriftlig samtykke likevel akseptere tegning av forsikring også i ovennevnte tilfeller. Dersom selskapet ikke har gitt skriftlig samtykke, kan erstatningen bortfalle. Ved oppgjørsoppdrag trer forsikringen i kraft når kontrakten er signert av begge parter, begrenset til siste 12 måneder før overtakelse.

For øvrig oppfordrer selger potensielle kjøpere til å undersøke eiendommen grundig, jf. avhendingsloven § 310 og kjøpslovens § 20 (aksjeboliger).

Ved signering av nærværende skjema aksepteres at Buysure AS, Visma Real Estate AS og Signicat AS ikke har ansvar for transaksjonen som tjenesten benyttes til, og ikke kan holdes ansvarlig for eventuelt tap av noen art som følge av brukerfeil, eventuelle feil ved Signicat AS og Visma Real Estate AS sine tjenester eller tredjepartsløsninger, herunder BankID.

Forsikringsvilkårene leser du i sin helhet på: https://buysure.no/Anticimex/vilkaar

Les mer om boligselgerforsikringen og se prislister her: buysure.no/boligselgerforsikring

Jeg ønsker å tegne boligselgerforsikring, og bekrefter å ha mottatt og lest forsikringsvilkårene og informasjonsbrosjyre til selger i forbindelse med tegning av boligselgerforsikring. Forsikringen trer i kraft på det tidspunkt det foreligger en budaksept mellom partene, begrenset til tolv måneder før overtagelse. Ved oppgjørsoppdrag trer forsikringen i kraft når kontrakten er signert av begge parter, begrenset til siste 12 måneder før overtakelse. Jeg bekrefter med dette at eiendommen ikke er en næringseiendom, at den ikke selges som ledd i næringsvirksomhet eller mellom ektefeller eller slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje, søsken, eller mellom personer som bor eller har bodd på boligeiendommen. Dersom forsikringen er tegnet i strid med ovenstående (se også forsikringsvilkårene punkt 9) kan Anticimex Forsikring søke hel eller delvis regress for sine utbetalinger og/eller redusere sitt ansvar helt eller delvis. Jeg er innforstått med at eiendomsmegleren ikke har fullmakt til å gjøre unntak fra ovennevnte begrensninger. Jeg er oppmerksom på at 9% av total forsikringskostnad er honorar til Buysure AS. Honoraret inngår i den totale premien du som kunde betaler, inkl. evt. administrasjonsgebyrer.

Jeg ønsker ikke å tegne boligselgerforsikring, men megler har tilbudt meg å tegne slik forsikring.

Jeg kan ikke tegne boligselgerforsikring iht. vilkår

Opprettet: 21/03/2024 15:40:59 (EES-versjon: 2)

Matrikkelkart og -rapport (tilsvarer målebrev)

Matrikkelenhetens registerbetegnelse og adresse

Matrikkelenhet: Gårdsnr 241, Bruksnr 24

Adresse:

Veiadresse:Grundvikveien 5, gatenr 21108

3478 Nærsnes

Oppdatert:28.09.2019

Veiadresse:Grundvikveien 7, gatenr 21108

3478 Nærsnes

Oppdatert:28.09.2019

Veiadresse:Grundvikveien 9, gatenr 21108

3478 Nærsnes

Oppdatert:28.09.2019

Eiendomsopplysninger

Matrikkel:

Type: Best. grunneiendom

Bruksnavn: Nordvik

Etableringsdato: 06.04.1904

Kommune: 3025Asker

Grunnkrets: 1710Nærsnes-nordre

Valgkrets: 11Slemmestad

Kirkesogn: 1070503Slemmestad og Nærsnes

Tinglyst: Ja Landbruk: Nei

Matrikkelført: Ja Antall teiger: 1

Har festegrunn: Nei Seksjonert: Nei

Areal: 1 773,6 kvm Skyld: 0,01

Arealkilde: Beregnet Areal Arealmerknad:

Om fullstendighet og nøyaktighet i matrikkelutskriften: Ambita tar forbehold om at informasjon som hentes fra Matrikkelen kan avvike fra de faktiske forhold, og at grensepunkter mv. kan mangle helt eller delvis eller være feil registrert i Matrikkelen. Ambitas eiendomsutskrift viser arealet som er en geometrisk beregning basert på eiendommens grenselinjer. I de tilfeller grensene er markert som fiktive brukes i stedet oppgitt areal hvis dette finnes i Matrikkelen. Ambita er ikke ansvarlig for tap som oppstår som følge av feil i Eiendomsutskriften.

Ikke tinglyst eierforhold:

Ingen ikke tinglyste eierforhold registrert på matrikkelenheten.

Kulturminner:

Ingen kulturminner registrert på matrikkelenheten.

I Matrikkelen fremgår kun informasjon om fredet kulturminne der det er registrert i Riksantikvarens arkiv på eiendom og bygning. Kulturminner som ikke er registrert i Matrikkelen kan dermed allikevel forekomme på eiendommen. Merk at disse opplysningene ikke omfatter informasjon om eventuell verning / verneklasse for eiendom eller bygningsmasse.

Grunnforurensing:

Ingen grunnforurensing registrert på matrikkelenheten.

I Matrikkelen fremgår kun informasjon om grunnforurensning som eventuelt er registrert på eiendommen i forurensningsmyndighetenes arkiver. Grunnforurensning som ikke er registrert kan dermed allikevel forekomme på eiendommen.

Klage på vedtak i Matrikkelen:

Ingen klage registrert på matrikkelenheten.

Bebyggelsens arealer mv., antall boenheter

Bygning 1 av 6: Enebolig (Kilde: Sefrak)

Opplysninger om boliger/bruksenheter:

Adresse

TypeBRAKjøkkenkodeAntall romBadWC Grundvikveien 5Bolig

Bygningsopplysninger:

Næringsgruppe:Ikke oppgittBebygd areal:Rammetillatelse:

Bygningsstatus:Tatt i brukBRA bolig:Igangset.till.:

Energikilde: BRA annet:Ferdigattest:

Oppvarming: BRA totalt:Midl. brukstil.:

Avløp: Har heis:NeiTatt ibruk (GAB):

Vannforsyning:

Bygningsnr:140443662

Etasjeopplysninger:

Antall boliger:1

Antall etasjer:1

NrAnt. boligerBRA:BoligAnnetTotaltBTA:BoligAnnetTotalt H011

Kulturminner:

IdObjektnavn

Tidfesting

Sefrakminne: 627 15 6Bolighus,nordvik, Morberg1900-1924

Nåværende funksjon:

Tidligere funksjon:

Tilbygg/ombygging:Ca. 1955 vinduer i øst skiftet,1975 veranda i vest kledd inn brukes nå til entre. 1980 vinduer i syd skiftet

Bygning 2 av 6: Fritidsbygg(hyttersommerh. ol (Kilde: Massivregistrering)

Opplysninger om boliger/bruksenheter:

Adresse TypeBRAKjøkkenkodeAntall romBadWC

Grundvikveien 9Unummerert bruksenhet

Bygningsopplysninger:

Næringsgruppe:Annet som ikke er næring Bebygd areal:Rammetillatelse:

Bygningsstatus:Tatt i brukBRA bolig:Igangset.till.:

Energikilde: BRA annet:Ferdigattest:

Oppvarming: BRA totalt:Midl. brukstil.:

Avløp: Har heis:NeiTatt ibruk (GAB):

Vannforsyning: Antall boliger:

Bygningsnr:161058807

Etasjeopplysninger:

Ingen etasjeopplysninger registrert på bygningen.

Kulturminner:

Ingen kulturminner registrert på bygningen.

Bygning 3 av 6: Fritidsbygg(hyttersommerh. ol (Kilde: Massivregistrering)

Opplysninger om boliger/bruksenheter:

Antall etasjer:

Adresse TypeBRAKjøkkenkodeAntall romBadWC

Grundvikveien 9Unummerert bruksenhet

Bygningsopplysninger:

Næringsgruppe:Annet som ikke er næring Bebygd areal:Rammetillatelse:

Bygningsstatus:Tatt i brukBRA bolig:Igangset.till.:

Energikilde:

Oppvarming:

BRA annet:Ferdigattest:

BRA totalt:Midl. brukstil.:

Avløp: Har heis:NeiTatt ibruk (GAB):

Vannforsyning: Antall boliger:

Bygningsnr:161058866

Antall etasjer:

Etasjeopplysninger:

Ingen etasjeopplysninger registrert på bygningen.

Kulturminner:

Ingen kulturminner registrert på bygningen.

Bygning 4 av 6: Garasjeuthus anneks til bolig

Opplysninger om boliger/bruksenheter:

Adresse

TypeBRAKjøkkenkodeAntall romBadWC

Ingen registrert adresseUnummerert bruksenhet

Bygningsopplysninger:

Næringsgruppe:Annet som ikke er næring Bebygd areal:Rammetillatelse:

Bygningsstatus:Tatt i brukBRA bolig:Igangset.till.:

Energikilde:

Oppvarming:

BRA annet:Ferdigattest:

BRA totalt:Midl. brukstil.:

Avløp: Har heis:NeiTatt ibruk (GAB):

Vannforsyning:

Bygningsnr:161059188

Etasjeopplysninger:

Ingen etasjeopplysninger registrert på bygningen.

Kulturminner:

Ingen kulturminner registrert på bygningen.

Bygning 5 av 6: Garasjeuth.anneks til fritidb (Kilde: Massivregistrering)

Opplysninger om boliger/bruksenheter:

Adresse

Antall boliger:

Antall etasjer:

TypeBRAKjøkkenkodeAntall romBadWC

Ingen registrert adresseUnummerert bruksenhet

Bygningsopplysninger:

Næringsgruppe:Ikke oppgittBebygd areal:Rammetillatelse:

Bygningsstatus:Tatt i brukBRA bolig:Igangset.till.:

Energikilde: BRA annet:Ferdigattest:

Oppvarming: BRA totalt:Midl. brukstil.:

Avløp: Har heis:NeiTatt ibruk (GAB):

Vannforsyning: Antall boliger:

Bygningsnr:161058831

Etasjeopplysninger:

Ingen etasjeopplysninger registrert på bygningen.

Kulturminner:

Ingen kulturminner registrert på bygningen.

Bygning 6 av 6: Garasjeuth.anneks til fritidb (Kilde: Massivregistrering)

Opplysninger om boliger/bruksenheter:

Adresse

Antall etasjer:

TypeBRAKjøkkenkodeAntall romBadWC

Ingen registrert adresseUnummerert bruksenhet

Bygningsopplysninger:

Næringsgruppe:Annet som ikke er næring Bebygd areal:Rammetillatelse:

Bygningsstatus:Tatt i brukBRA bolig:Igangset.till.:

Energikilde:

Oppvarming:

BRA annet:Ferdigattest:

BRA totalt:Midl. brukstil.:

Avløp: Har heis:NeiTatt ibruk (GAB):

Vannforsyning: Antall boliger:

Bygningsnr:161058858

Antall etasjer:

Gårdsnummer

Etasjeopplysninger:

Ingen etasjeopplysninger registrert på bygningen.

Kulturminner:

Ingen kulturminner registrert på bygningen.

Utskrift fra eiendomsregisteret foretatt 21.08.2023 14:41 – Sist oppdatert 21.08.2023 14:41

Utskriften er levert av: Ambita as, Postboks 2923 Solli, 0230 Oslo. (Org.nr. 945 811 714)

Utskrift fra eiendomsregisteret foretatt 21.08.2023 14:41 – Sist oppdatert 21.08.2023 14:41

Utskriften er levert av: Ambita as, Postboks 2923 Solli, 0230 Oslo. (Org.nr. 945 811 714)

Utskrift fra eiendomsregisteret foretatt 21.08.2023 14:41 – Sist oppdatert 21.08.2023 14:41

Utskriften er levert av: Ambita as, Postboks 2923 Solli, 0230 Oslo. (Org.nr. 945 811 714)

Areal: 1 773,60m² Arealmerknad: Koordinatsystem: EUREF89 UTM sone 32

Ytre avgrensing

PunktNordØstLengde¹MålemetodeNøyaktighetRadiusMerke nedsatt iHjelpelinjeGrensepunkttype

(¹) Lengden fra punktet til neste punkt i rekken.

Asker kommune

Adresse: Katrineåsveien 20, 3440 RØYKEN

Telefon: 66 70 70 00

Planopplysninger

Utskriftsdato: 21.08.2023

EM §6-7Oppdragstakerens undersøkelses- og opplysningspliktKilde: Asker kommune

Kommunenr. 3025 Gårdsnr. 241 Bruksnr. 24 Festenr.Seksjonsnr.

Adresse Grundvikveien 5, 3478 NÆRSNES

Opplysningene omfatter gjeldende planer og pågående planarbeid for eiendommen. Nærmere opplysninger om den enkelte plan med dokumenter, mindre endringer, etc finnes på internett, se lenker under. Oppgitte delarealer viser planinformasjon på eiendommen. Det tas forbehold om at det kan forekomme feil, mangler eller avvik. Spesielt gjelder dette for eiendommer med usikre eiendomsgrenser, eller der eiendommen ikke er oppmålt.

Plantyper med treff

Kommuneplaner

Kommuneplaner under arbeid

Kommunedelplaner Reguleringsplaner

Plantyper uten treff

Kommunedelplaner under arbeidReguleringsplaner under bakken

Reguleringsplaner over bakkenReguleringsplaner under arbeid

Reguleringsplaner bunn Reguleringsplaner under arbeid i nærheten

Bebyggelsesplaner Bebyggelsesplaner over bakken

Bebyggelsesplaner under bakkenMidlertidige forbud

Kommuneplaner

Besøk kommunens hjemmeside for mer informasjon.

Id 2020100

Navn Kommuneplan for Asker 2023 - 2034

Plantype

Kommuneplanens arealdel

Status Endelig vedtatt arealplan

Ikrafttredelse 13.06.2023

Bestemmelser - https://www.arealplaner.no/3025/dokumenter/13961/Bestemmelser_13_06_2023.pdf

Delarealer Delareal 330 m

KPAngittHensyn Bevaring naturmiljø

KPHensynsonenavn H560_2

Delareal

1 774 m

BestemmelseOmrådenavn #9

KPBestemmelseHjemmel byggegrenser, utbyggingsvolum og funksjonskrav

Delareal 1 774 m

KPAngittHensyn Bevaring kulturmiljø

KPHensynsonenavn H570_1

Delareal 1 748 m

BestemmelseOmrådenavn #6

KPBestemmelseHjemmel miljøkvalitet, estetikk, natur, landskap og grønnstruktur

Delareal 1 748 m

Arealbruk LNRF areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag,Nåværende

Delareal 25 m

Arealbruk Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone,Nåværende

Kommuneplaner under arbeid

Besøk kommunens hjemmeside for mer informasjon.

Id 2020100

Navn Kommuneplan for Asker 2023 - 2034

Status Endelig vedtatt arealplan

Plantype Kommuneplanens arealdel

Kommunedelplaner

Besøk kommunens hjemmeside for mer informasjon.

Id 062720130288

Navn Kystsoneplan Røyken Kommune

Plantype Kommunedelplan

Status Endelig vedtatt arealplan

Ikrafttredelse 01.10.2015

Bestemmelser - https://www.arealplaner.no/3025/dokumenter/7855/062720130288_Bestemmelser.pdf

Reguleringsplaner

Besøk kommunens hjemmeside for mer informasjon.

Id 06272017001

Navn Detaljregulering for kyststi over Grundvik

Plantype Detaljregulering

Status Endelig vedtatt arealplan

Ikrafttredelse 08.10.2019

Bestemmelser - https://www.arealplaner.no/3025/dokumenter/10993/06272017001_Planbestemmelser.pdf

Delarealer Delareal 19 m

RPHensynsonenavn H120_

RPSikring Område for grunnvannsforsyning

Delareal 109 m

Formål Turveg Feltnavn GT

Id 3025Uregulert

Navn Uregulert område, kommuneplanen med bestemmelser gjelder

Plantype 20 (NB! Finner ikke tekstbeskrivelse for denne koden. Kontakt kommunen for oppdatert verdi)

Status Overstyrt

Ikrafttredelse 14.11.2017

Bestemmelser - https://www.arealplaner.no/3025/dokumenter/3029/2018001_Bestemmelser.pdf

Merknad manglende midlertidig brukstillatelse/ferdigattest:

Gnr.: 241 Bnr.: 24 Fnr.: Snr.:

Merknad: Saksbehandler - dato

Det foreligger ikke midlertidig brukstillatelse/ferdigattest for bolighuset med adresse Grundvikveien 5 på denne eiendommen i kommunens arkiver

Ferdigattest

Terje Ruud 22.08.2023

Alle søknadspliktige tiltak skal ha en ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse før de tas i bruk. Dette gjelder både mindre tiltak som du selv står ansvarlig for, og større tiltak med profesjonelle foretak involvert.

Midlertidig brukstillatelse

Midlertidig brukstillatelse kan gis ved mangler av mindre betydning. Midlertidig brukstillatelse betyr at du kan ta tiltaket i bruk, men at de siste manglene må gjennomføres innen en frist kommunen setter for at du skal kunne få ferdigattest. Det opplyses om at kommunen tar gebyr for utstedelse av midlertidig brukstillatelse.

Ferdigattest

Kommunen gir ferdigattest når det kan dokumenteres at tiltaket er prosjektert og utført i samsvar med tillatelsen og plan- og bygningsloven. Ferdigattest utstedes ikke for tiltak søkt om før 1. januar 1998, jf plan- og bygningsloven §21-10. Dette innebærer at kommunen ikke kan kreve ferdigattest for disse tiltakene, og at kommunen skal avvise eventuelle søknader om dette. Eventuell mangel av ferdigattest for tiltak før 1. januar 1998 vil være av privatrettslig karakter.

Manglende ferdigattest på eiendommer i eldre saker Alle byggetiltak skal avsluttes med ferdigattest. Mange tiltak i Asker mangler imidlertid brukstillatelse eller ferdigattest. Dette gjelder spesielt for tiltak fra perioden før nye bestemmelser om ansvar og kontroll ble vedtatt i 1997. Etter endringen av plan- og bygningsloven i 1997 ble det krav til at kvalifisert firma, i plan- og bygningsloven kalt foretak, skulle ha ansvar for å sende inn søknader. Foretakene var også ansvarlig for at tiltakene ble avsluttet med ferdigattest, som kommunens formelle avslutning av byggesaken.

Kommunen gir ferdigattest når ansvarlig foretak har sendt inn dokumentasjon som bekrefter at tiltaket er utført i henhold til gitte tillatelser og godkjente tegninger. De foretak som har vært godkjent som ansvarshavende i tiltaket, har ansvar for at byggesaken avsluttes med ferdigattest, selv om det har gått flere år siden tiltaket ble ferdigstilt, dog ikke for tiltak eldre enn 1. januar 1998. Ved eldre tiltak kan det være vanskelig å få utarbeidet dokumentasjon for

ferdigattest, f. eks når de foretak som utførte arbeidene ikke er tilgjengelige. Tiltakshaver kan da engasjere annen teknisk kompetanse, for eksempel arkitekt, eller bygningsingeniør for å ta en gjennomgang av tiltaket. Takstmann kan benyttes dersom det foreligger midlertidig brukstillatelse eller kontrollerklæring fra tidligere foretak. En slik gjennomgang kan gi svar på om tiltaket er utført i henhold til gitte tillatelser, og de krav som var gjeldene på utførelsestidspunktet.

Røyken kommune

Grønn, nær og levende

Buskerud Pipeservice AS Hans Hansensvei 6

3021 DRAMMEN

Deres ref. Vår ref. Dato 10/4455-4 21.01.2011

Svar - 41/24 Grunnvikveien 5 - Rehabilitering av pipeAnmodning om ferdigattest.

Vi viser til:

 Kontrollerklæring med vedlegg vedrørende rehabilitering av skorstein.

 Hvor Buskerud pipeservice har ansvarsrett.

Den fremlagte dokumentasjonen bekrefter at krav og betingelser / vilkår som er stilt i tillatelsen og som ellers følger av gjeldende bestemmelser, er dokumentert og oppfylt.

Konklusjon:

Brannsjefen gir etter anmodning og på bakgrunn av delegert myndighet fra bygningssjefen og med hjemmel i Plan- og bygningslovens § 99 herved ferdigattest på grunnlag av fremlagt dokumentasjon, jfr. forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker, kap. III § 19 og kap. V.

Med hilsen

Tom Folvik varabrannsjef

Kopi: Irene Berger, Grunnvikveien 5, 3478 NÆRSNES

Brann- og redningsenheten

Postadr.: Rådhuset 3440 Røyken

Epost: postmottak@royken.kommune.no

Telefon: 31 29 60 00

Telefaks: 31 29 60 20

Internett: www.royken.kommune.no

Org.nr.: 938 709 866 MVA

Besøksadresse: Kontonr.: 7137.05.00112

Merknader: G.nr.: 241 Br.nr.: 24 F.nr. Seksj.nr.

Merknad: Saksbehandler - dato

Det finnes ingen tegninger for bolighuset eller fritidsbygningene på denne eiendommen i kommunens arkiver.

Terje Ruud 22.08.2023

Grunnkart

Asker kommune 241/24

Eiendomsgr. nøyaktig <= 10 cm

Adresse: Grundvikveien 5

Målestokk: Dato:

Eiendom: 1:1000

21.08.2023

Eiendomsgr. mindre nøyaktig >200<=500 cm

Eiendomsgr. lite nøyaktig >=500 cm

Eiendomsgr. middels nøyaktig >10<=30 cm

Eiendomsgr. mindre nøyaktig >30<=200 cm

Eiendomsgr. uviss nøyaktighet

Eiendomsgr. omtvistet

UTM-32

Hjelpelinje vannkant

Hjelpelinje veikant Hjelpelinje fiktiv

Hjelpelinje punktfeste

©Norkart 2023

Det tas forbehold om at det kan forekomme feil, mangler eller avvik i kartet. Spesielt gjelder dette usikre eiendomsgrenser.

Dette kartet kan ikke brukes som erstatning for situasjonskart i byggesaker.

Kulturminnekart

Målestokk: 1:1000

Dato:23/8-2023

Format A4

Det tas forbehold om evt. feil/mangler i kartgrunnlaget. I forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må aktuelle faginstans i kommunen kontaktes.

Asker kommune

Vannledning

Spillvannsledning

Ledningskart

241/24

Adresse: Grundvikveien 5

Målestokk: Dato:

Eiendom: 1:1000

21.08.2023

Overvannsledning Avløp felles Sluk Kum Hydrant

UTM-32

Kartet viser kommunale ledningstraseer (vann og avløp) der dette finnes. Private stikkledninger tegnes der disse er registrert.

Informasjon hentes fra kommunens digitale ledningskartverk.

©Norkart 2023

Det tas forbehold om at det kan forekomme feil, mangler eller avvik i kartet. Spesielt gjelder dette usikre eiendomsgrenser.

VA-ledninger kan være tegnet parallellforskjøvet og mange private ledninger mangler i kartet.

Dette kartet kan ikke brukes som erstatning for situasjonskart i byggesaker.

Reguleringsplankart

Målestokk: Dato: Eiendom: 1:1000 Asker kommune 241/24

Adresse: Grundvikveien 5

21.08.2023

UTM-32

©Norkart 2023

Kartet er produsert fra kommunens beste digitale kartbaser for området og inneholder viktige opplysninger om eiendommen og området omkring.

Presentasjonen av informasjon er i samsvar med nasjonal standard.

Kartet kan inneholde feil, mangler eller avvik i forhold til kravene i oppgitt standard.

Kartet kan ikke benyttes til andre formål enn det formålet det er utlevert til uten samtykke fra kommunen jf. lov om åndsverk.

© 2016 Norkart AS/Geovekst og kommunene/OpenStreetMap/NASA, Meti

Ledningskart

Asker kommune 241/24

Vannledning

Spillvannsledning

Adresse: Grundvikveien 5

Målestokk: Dato:

Eiendom: 1:1000

06.09.2023

Overvannsledning Avløp felles Sluk Kum Hydrant

UTM-32

Kartet viser kommunale ledningstraseer (vann og avløp) der dette finnes. Private stikkledninger tegnes der disse er registrert.

Informasjon hentes fra kommunens digitale ledningskartverk.

©Norkart 2023

Det tas forbehold om at det kan forekomme feil, mangler eller avvik i kartet. Spesielt gjelder dette usikre eiendomsgrenser.

VA-ledninger kan være tegnet parallellforskjøvet og mange private ledninger mangler i kartet.

Dette kartet kan ikke brukes som erstatning for situasjonskart i byggesaker.

Postadresse: Katrineåsveien 20, 3440 RØYKEN

Telefon: 66 70 00 00

E-post: post@asker.kommune.no

MEGLEROPPLYSNINGER

1800 Vei, vann og avløp

Gnr: 241 Bnr: 24 Fnr: Snr:

Adresse: Grundvikveien 5, 3478 NÆRSNES

Vegadkomst

Dato: 23.08.2023

Ankomst fra Offentlig veg Via privat stikkvei Privat veg Ingen vegadkomst

Merknad:

Tilkobling til vann og avløp

Tilknyttet offentlig vann via privat stikkledning? Ja Nei

Privat vann

Tilknyttet offentlig avløp via privat stikkledning? Ja Nei

Septik, tett tank

Asker kommune tar forbehold om at informasjonen kan inneholde feil eller mangler. Eventuelle slike feil/mangler vil ikke medføre erstatningsansvar for kommunen.

Postadresse: Katrineåsveien 20, 3440 Røyken

Telefon: 66 70 00 00

post@asker.kommune.no

MEGLEROPPLYSNINGER

Gnr: 241 Bnr: 24 Fnr: Snr:

Adresse: Grundvikveien 5, 3478 NÆRSNES

Avtaler og priser for husholdningsrenovasjon: https://www.asker.kommune.no/avfall-og-gjenvinning/renovasjonsgebyr/

Priser og beregninger for vann og avløp: https://www.asker.kommune.no/vann-og-avlop/priser-og-beregninger/

Vann/avløp

Dato: 22.08.2023

Har eiendommen vannmåler? Ja Nei

Hvis nei, antall m3 pr. år:

Sameie:

Ikke tilknyttet:

Asker kommune tar forbehold om at informasjonen kan inneholde feil eller mangler. Eventuelle slike feil/mangler vil ikke medføre erstatningsansvar for kommunen.

AMBITA AS

Postboks 2923 Solli 0230 OSLO U.off. offl . § 13, sktfvl § 3-1

Bekreftelse på formuesverdi:

Kommune:3025ASKER

Gnr 241Bnr 24Fnr 0Snr 0

Eiendommens adresse:

Grundvikveien , 3478 NÆRSNES

Formuesverdi for inntektsåret 2021:

Som primærbolig:kr 893 326

Som sekundærbolig:kr 3 215 973

Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor ikke signert Skatteetaten.no

Tlf 800 80000

Asker kommune

Adresse: Katrineåsveien 20, 3440 RØYKEN

Telefon: 66 70 70 00

Kommunale gebyrer 2023

Utskriftsdato: 21.08.2023

EM §6-7Oppdragstakerens undersøkelses- og opplysningspliktKilde: Asker kommune

Kommunenr. 3025 Gårdsnr. 241 Bruksnr. 24 Festenr.Seksjonsnr.

Adresse Grundvikveien 5, 3478 NÆRSNES

Kommunale gebyrer fakturert på eiendommen i 2022

Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Vi kjenner ikke samlet gebyr for en eiendom for et år før året er omme. Denne rapporten sammenstiller dette for fjoråret, med summer fordelt per fagområde. Tjenestene vil normalt ha en prisøkning hvert år, samt at forbruk på ulike tjenester kan variere fra år til år.

GebyrFakturert beløp i 2022

FORBEHOLD VED UTLEVERING AV INFORMASJON I FORBINDELSE MED EIENDOMSFORESPØRSLER:

Det tas forbehold om at det kan være avvik i våre registre i forhold til den faktiske situasjonen og at det kan foreligge forhold omkring eiendom og bygninger som kommunen ikke er kjent med. Kommunen kan ikke stilles økonomisk ansvarlig for bruk av informasjon som oppgis i sammenheng med eiendomsforespørsler.

BESTEMMELSER TIL KOMMUNEDELPLAN FOR KYSTSONEN PLANID 20130288

Saksnr: 15/258

Planid: 20130288

Dato: 26.05.2015

I henhold til plan- og bygningsloven (pbl.) kapittel 11 er det utarbeidet kommunedelplan for kystsonen i Røyken kommune. Kommunedelplanen omfatter plankart, bestemmelser (dette dokumentet) og planbeskrivelse. Sammen med plankartet er bestemmelsene et juridisk bindende dokument. Rettsvirkningene av kommunedelplanen følger av pbl. § 11-6.

§ 1 Hensikt

Kommunedelplanen skal sikre at kysten forvaltes gjennom bruk og vern i et bærekraftig perspektiv. Kysten skal nyttes som områder for opplevelse, friluftsliv, båtliv, boliger, næring og transport, samtidig som kystens spesielle landskaps-, natur- og kulturverdier bevares. Rekreasjonsverdier, naturverdier og kulturminneverdier skal forvaltes som en ressurs av svært høy kvalitet til det beste for befolkningen.

For å sikre allmennhetens tilgang til sjøen legger planen opp til en sammenhengende kyststi langs hele kysten av Røyken. Kyststien er avmerket i kartet.

Planen fremmer videre fellesanlegg som båthavner fremfor enkeltbrygger.

§ 2 Byggeforbud i strandsonen (pbl. § 1-8)

§ 2.1 Nærmere sjøen enn angitt byggegrense tillates ikke bebyggelse og tiltak etter pbl.

§§ 20-1 bokstav a, b, d, e, g, i, j, k, l og m, og 20-2 og 20-3. Forbudet gjelder også

for landbruksveier, masseuttak, inkludert masseuttak knyttet til landbruket, landbruksbygninger og utfylling, inkludert utfylling knyttet til landbruket

§ 2.2 Unntak fra byggeforbud i strandsonen

Det er unntak fra byggeforbudet langs sjø jf. pbl. § 20-1 for følgende tiltak:

 Skilting og merking i forbindelse med ferdsel og opplevelse som retter seg mot allmenn bruk av områder langs sjø og vassdrag, friområder og friluftsområder som er tilgjengelige for allmennheten.

 Tilrettelegging av offentlige friområder/parker eller andre områder herunder kyststi, turstier og parkering til allmenn ferdsel og bruk.

 Offentlige veier, kommunaltekniske anlegg og private offentlig godkjente avkloakkeringsanlegg forutsatt at disse ikke medfører søknadspliktige terrengendringer.

 Reparasjon på eksisterende godkjente brygger, forutsatt at dette ikke medfører utvidelse av brygge.

 Riving av bygninger og anlegg som ikke har verneverdi

Det er søknadsplikt for alle tiltak. Til søknaden skal det redegjøres for at tiltaket er i tråd med Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen.

§ 2.3 Der byggegrensen er satt nærmere sjøen enn 100 meter skal eventuell utvidelse av eksisterende bebyggelse skje i retning bort fra sjøen.

§ 3 Småbåthavner (pbl. § 11-9 nr. 1)

§ 3.1 Ved utvidelse av eksisterende eller opprettelse av nye småbåthavner og marinaer er det krav til reguleringsplan.

§ 3.2 Ved regulering av småbåthavner og marinaer skal planen inkludere sjø og landarealer som er nødvendig for å sikre adkomst til småbåthavnen fra land og sjø, samt bruk og drift av denne. Alle småbåthavner skal ha gjesteplasser. Båtutsettingsrampe og utsetting for kajakk til bruk for allmennheten skal sikres i reguleringsplanen.

§ 3.3 Reguleringsplaner for småbåthavner skal sikre fri ferdsel for allmennheten langs kystlinjen.

§ 3.4 Ved regulering av småbåthavner skal naturtyper på land og i sjø registreres.

§3.5 Miljødirektoratets føringer for miljøkrav for småbåthavner skal følges.

§ 4 Hovedled og biled

§ 4.1 Hovedled og biled skal være fri for ferdselshindringer. Dersom et tiltak kan hindre fremkommelighet i leden, skal Kystverket få uttale seg før tillatelse til tiltak gis.

ENERGIATTEST

AdresseGrundvikveien 5

Postnummer3478

StedNÆRSNES

KommunenavnAsker

Gårdsnummer241

Bruksnummer24

Seksjonsnummer—

Andelsnummer—

Festenummer—

Bygningsnummer140443662

BruksenhetsnummerH0101

Merkenummer343bac83-36f1-4e43-95d4-0f419ef7d9a0

Dato08.09.2023

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se i figuren. Energimerket symboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter.

Energikarakteren angir hvor energieffektiv boligen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for boligtypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er boligens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren. A betyr at boligen er energieffektiv, mens G betyr at

Målt energibruk

Brukeren har valgt å ikke oppgi målt energibruk.

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme.

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no

Høy andel Lav andel Oppvarmingskarakter(andel el og fossilt)

Hvordan boligen benyttes har betydning for energibehovet

Energibehovet påvirkes av hvordan man benytter boligen, og kan forklare avvik mellom beregnet og målt energibruk. Gode energivaner bidrar til at energibehovet reduseres. Energibehovet kan også bli lavere enn normalt dersom:

Gode energivaner

Ved å følge enkle tips kan du redusere ditt energibehov, men dette vil ikke påvirke boligens energimerke.

Tips 1: Følg med på energibruken i boligen

Tips 2: Luft kort og effektivt

Tips 3: Redusér innetemperaturen

Tips 4: Bruk varmtvann fornuftig

- deler av boligen ikke er i bruk,

- færre personer enn det som regnes som normalt bruker boligen, eller

- den ikke brukes hele året.

Energimerkingen kan kun endres gjennom fysiske endringer på boligen.

Mulige forbedringer for boligens energistandard

Ut fra opplysningene som er oppgitt om boligen, anbefales følgende energieffektiviserende tiltak. Dette er tiltak som kan gi bygningen et bedre energimerke.

Noen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme. Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering av bygningen eller utskifting av teknisk utstyr.

Tiltaksliste (For full beskrivelse av tiltakene, se Tiltaksliste - vedlegg 1)

- Bruk varmtvann fornuftig

- Redusér innetemperaturen

Det tas forbehold om at tiltakene er foreslått ut fra de opplysninger som er gitt om boligen. Fagfolk bør derfor kontaktes for å vurdere tiltakene nærmere. Eventuell gjennomføring av tiltak må skje i samsvar

- Slå el.apparater helt av

- Isolering av innervegg mot uoppvarmet rom

med gjeldende lovverk, og det må tas hensyn til krav til godt inneklima og forebygging av fuktskader og andre byggskader.

Boligdata som er grunnlag for energimerket Energimerket og andre data i denne attesten er beregnet ut fra opplysninger som er gitt av boligeier da attesten ble registrert. Nedenfor er en oversikt over oppgitte opplysninger, som boligeier er ansvarlig for.

Bygningskategori: Småhus

Bygningstype: Enebolig

Byggeår 1905

Bygningsmateriale: Tre

BRA: 73

Ant. etg. med oppv. BRA: 2

Detaljert vegger: Ja

Detaljert vindu: Nei

Teknisk installasjon

Oppvarming: Elektrisk Varmepumpe Ved

Ventilasjon Naturlig ventilasjon

Der opplysninger ikke er oppgitt, brukes typiske standardverdier for den aktuelle bygningstypen. For mer informasjon om beregninger, se www.energimerking.no/beregninger

Om grunnlaget for energiattesten

Oppgitte opplysninger om boligen kan finnes ved å gå inn på www.energimerking.no, og logge inn via ID-porten/Altinn. På siden "Eiendommer" kan du søke opp bygninger og hente fram energiattester som er laget tidligere. For å se detaljer for en bolig hvor det er brukt detaljert registrering må du velge "Gjenbruk"

av aktuell attest under Offisielle energiattester i skjermbildet "Valgt eiendom". Boligeier er ansvarlig for at det blir brukt riktige opplysninger. Eventuelle gale opplysninger må derfor tas opp med selger eller utleier da dette kan ha betydning for prisfastsettelsen. Det kan når som helst lage en ny energiattest.

Om energimerkeordningen

Enova er ansvarlig for energimerkeordingen. Energimerket beregnes på grunnlag av oppgitte opplysninger om boligen. For informasjon som ikke er oppgitt, brukes typiske standardverdier for den aktuelle bygningstypen fra tidsperioden den ble bygd i. Beregningsmetodene for energikarakteren baserer seg på NS 3031 (www.energimerking.no/NS3031).

Spørsmål om energiattesten, energimerkeordningen eller gjennomføring av energieffektivisering og tilskuddsordninger kan rettes til Enova Svarer på tlf. 800 49 003 eller svarer@enova.no

Plikten til energimerking er beskrevet i energimerkeforskriften (bygninger).

Nærmere opplysninger om energimerkeordningen kan du finne på www.energimerking.no

For ytterligere råd og veiledning om effektiv energibruk, vennligst se www.enova.no/hjemme

eller ring Enova svarer på tlf. 800 49 003.

Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten

Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 1)

Adresse: Grundvikveien 5

Postnummer: 3478

Sted: NÆRSNES

Kommune: Asker

Bolignummer: H0101

Dato: 08.09.2023 11:37:38

Energimerkenummer: 343bac83-36f1-4e43-95d4-0f419ef7d9a0

Brukertiltak

Tiltak 1: Bruk varmtvann fornuftig

Kommunenummer: 3025

Gårdsnummer: 241

Bruksnummer: 24

Seksjonsnummer: 0

Festenummer: 0

Bygningsnummer: 140443662

Bytt til sparedusj hvis du ikke har. For å finne ut om du bør bytte til sparedusj eller allerede har sparedusj kan du ta tiden på fylling av ei vaskebøtte; nye sparedusjer har et forbruk på kun 9 liter per minutt. Ta dusj i stedet for karbad.Skift pakning på dryppende kraner.Dersom varmtvannsberederen har nok kapasitet kan temperaturen i berederen reduseres til 70gr.

Tiltak 2: Redusér innetemperaturen

Ha en moderat innetemperatur, for hver grad temperatursenkning reduseres oppvarmingsbehovet med 5 %. Mennesker er også varmekilder; jo flere gjester – desto større grunn til å dempe varmen. Ha lavere temperatur i rom som brukes sjelden eller bare deler av døgnet. Montér tetningslister rundt trekkfulle vinduer og dører (kan sjekkes ved bruk av myggspiral/røyk eller stearinlys). Sett ikke møbler foran varmeovner, det hindrer varmen i å sirkulere. Trekk for gardiner og persienner om kvelden, det reduserer varmetap gjennom vinduene.

Tiltak 3: Slå el.apparater helt av Elektriske apparater som har stand-by modus trekker strøm selv når de ikke er i bruk, og må derfor slås helt av.

Tiltak 4: Spar strøm på kjøkkenet

Ikke la vannet renne når du vasker opp eller skyller. Bruk kjeler med plan bunn som passer til platen, bruk lokk, kok ikke opp mer vann enn nødvendig og slå ned varmen når det har begynt å koke. Slå av kjøkkenventilatoren når det ikke lenger er behov. Bruk av microbølgeovn til mindre mengder mat er langt mer energisparende enn komfyren. Tin frossenmat i kjøleskapet.Kjøl - og frys skal avrimes ved behov for å hindre unødvendig energibruk og for høy temperatur inne i skapet / boksen (nye kjølekap har ofte automatisk avriming). Fjern støv på kjøleribber og kompressor på baksiden. Slå av kaffetraker når kaffen er ferdig traktet og bruk termos. Oppvaskmaskinen har innebygde varmeelementer for oppvarming av vann og skal kobles til kaldvannet, kobles den til varmtvannet øker energibruken med 20 - 40 % samtidig som enkelte vaske - og skylleprosesser foregår i feil temperatur.

Tiltak 5: Slå av lyset og bruk sparepærer

Slå av lys i rom som ikke er i bruk. Utnytt dagslyset. Bruk sparepærer, spesielt til utelys og rom som er kalde eller bare delvis oppvarmet.

Tiltak 6: Tiltak utendørs

Monter urbryter (koblingsur) på motorvarmeren slik at den ikke står på mer enn nødvendig. Skift til sparepærer. Sparepærer på 5, 7, 11, 15, og 20 W tilsvarer glødelamper på henholdsvis 25, 40, 60, 75 og 100 W, og de varer dessuten lenger, 8.000-15.000 timer mot 1.000-2.500 timer for glødelamper. Det kan monteres fotocelle på utebelysningen slik at det automatisk går av/på etter dagslyset/mørket. Eller det kan monteres bevegelsessensor slik at lyset kun går på ved bevegelse og slås av automatisk etter forhåndsinnstilt tid. For snøsmelteanlegg som kun er manuelt styrt av/på eller ift. lufttemperatur kan det installeres automatikk slik at snøsmelteanlegget både er temperatur- og nedbørsstyrt dvs. når det registreres nedbør og kulde samtidig.

Tiltak 7: Følg med på energibruken i boligen

Gjør det til en vane å følge med energiforbruket. Les av måleren månedlig eller oftere for å være bevisst energibruken. Ca halvparten av boligens energibruk går til oppvarming.

Tiltak 8: Velg hvitevarer med lavt forbruk

Når du skal kjøpe nye hvitevarer så velg et produkt med lavt strømforbruk. Produktene deles inn i energiklasser fra A til G, hvor A er det minst energikrevende. Mange produsenter tilbyr nå varer som går ekstra langt i å være energieffektive. A+ og det enda bedre A++ er merkinger som har kommet for å skille de gode fra de ekstra gode produktene.

Tiltak 9: Luft kort og effektivt

Ikke la vinduer stå på gløtt over lengre tid. Luft heller kort og effektivt, da får du raskt skifta lufta i rommet og du unngår nedkjøling av gulv, tak og vegger.

Tiltak 10: Vask med fulle maskiner

Fyll opp vaske- og oppvaskmaskinen før bruk. De fleste maskiner bruker like mye energi enten de er fulle eller ikke.

Bygningsmessige tiltak

Tiltak 11: Isolering av innervegg mot uoppvarmet rom Innervegg mot uoppvarmet rom i boligen isoleres.

Tiltak 12: Termografering og tetthetsprøving

Bygningens lufttetthet kan måles ved hjelp av metode for tetthetsmåling av hele eller deler av bygget. Termografering kan også benyttes for å kartlegge varmetap og lekkasjepunkter. Metodene krever spesialutstyr og spesialkompetanse og må utføres av fagfolk.

Tiltak 13: Montering tetningslister

Luftlekkasjer mellom karm og ramme på vinduer og mellom karm og dørblad kan reduseres ved montering av tetningslister. Lister i silikon- eller EPDM-gummi gir beste resultat.

Tiltak 14: Randsoneisolering av etasjeskillere

Kald trekk i randsonen av trebjelkelag kan utbedres ved å isolere bjelkelaget i randsonen. Utvendig kan man forsøke å tette vindsperra nederst på utsiden av veggen.

Tiltak 15: Etterisolering av yttervegg

Yttervegg etterisoleres. Metode avhenger av dagens løsning. For å sjekke vindtetting av yttervegg anbefales termografering og tetthetsprøving.

Tiltak på elektriske anlegg

Tiltak 16: Tidsstyring av panelovner

Elektriske varmeovner er utstyrt med termostat men har ikke automatikk for tidsstyring / nattsenkning av temperaturen. Dersom ovnene er meget gamle kan det vurderes en utskiftning til nye ovner med termostat- og tidsstyring, eller det ettermonteres spareplugg eller automatikk for tidsstyring på eksisterende ovn.Dersom mange ovner skiftes ut bør det vurderes et system hvor temperatur og tidsinnstillinger i ulike rom i boligen styres fra en sentral enhet.

Tiltak 17: Temperatur- og tidsstyring av panelovner

Evt. eldre elektriske varmeovner uten termostat skiftes ut med nye termostatregulerte ovner med tidsstyring, eller det ettermonteres termostat / spareplugg på eksisterende ovn. Dersom mange ovner skiftes ut bør det vurderes et system hvor temperatur og tidsinnstillinger i ulike rom i boligen styres fra en sentral enhet.

Tiltak utendørs

Tiltak 18: Montere automatikk på utebelysning

Det kan monteres fotocelle på utebelysningen slik at det automatisk går av/på etter dagslyset/mørket. Eller det kan monteres bevegelsessensor slik at lyset kun går på ved bevegelse og slås av automatisk etter forhåndsinnstilt tid.

Tiltak 19: Skifte til sparepærer på utebelysning

Sparepærer på 5, 7, 11, 15, og 20 W tilsvarer glødelamper på henholdsvis 25, 40, 60, 75 og 100 W. Sparepærer gir like mye lys som vanlige glødelamper, men bruker bare rundt 20% av energien. De varer dessuten lenger, 8.000-15.000 timer mot 1.0002.500 timer for glødelamper.

Tiltak 20: Termostat- og nedbørsstyring av snøsmelteanlegg

Snøsmelteanlegget er kun manuelt styrt, eller styres kun etter lufttemperatur. Det installeres automatikk slik at snøsmelteanlegget både er temperatur- og nedbørsstyrt. Det kan være i form av en temperatur- og snøføler i bakken, med temperatur - og fuktføler i luften.Snøsmelteanlegget aktiveres kun ved behov dvs.når det registreres nedbør og kulde samtidig.

Tiltak 21: Montere urbryter på motorvarmer

Det monteres urbryter (koblingsur) på motorvarmeren slik at den ikke står på mer enn nødvendig.

A Fagrapport automatisk fredete kulturminner.

B Fagrapport nyere tids kulturminner.

C Fagrapport utarbeidet i forbindelse med kommunedelplan for Slemmestad.

D Temakart.

E Verneliste, oppdatert mars 2017.

F Befaringsliste etter innspill, 2017.

FORORD

Kulturskatter som går i arv

Et kulturminne er et minne fra eldre tid – en gjenstand eller et spor av noe mennesker har skapt. Det kan være et hus, en gravhaug eller et steingjerde. Men kulturminner kan også være stedsnavn, dialekter, håndverkstradisjoner og sosiale skikker.

I Røyken har vi en rekke kulturminner og kulturmiljøer som er en fantastisk arv fra tidligere tider. Noen av dem er automatisk fredet, som bygdeborgen, Røyken kirke, steinalderboplasser og gravhauger fra jernalderen. Vi har også mange nyere kulturminner som isdammer og sementsiloene på Slemmestad.

Kulturminnene bidrar til å gi oss lokal tilhørighet og identitet. Derfor er det viktig at vi både kjenner til dem og bevarer dem. Denne temaplanen skal blant annet være et verktøy for å gjøre Røykens kulturminner og historiene bak mer kjent i befolkningen. I arbeidet med å bygge nye Asker mener jeg det blir viktig å bevare den lokale identiteten og tilhørigheten til nærområdene.

Målet med denne planen er videre å redusere tap av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer i Røyken. Vi ønsker å sikre langsiktig vern og bruk - slik at vi kan dele fortidens kulturskatter med fremtidige generasjoner.

Røyken er en av kommunene i Norge med størst vekst. For å sikre at kulturminnene forvaltes på en god måte, er det viktig å balansere hensynet til vern og ønsket om økt utbygging og annen utvikling.

Jeg vil takke alle involverte som har jobbet med å lage denne viktige temaplanen.

Eva Norén Eriksen ordfører

Røyken kommune har mange kulturminner som er spor etter menneskers aktivitet. Røyken kommune er under hurtig utvikling med stort utbyggingspress og stor innflytning. Mange innbyggere kjenner ikke bygdas historie, men kan likevel ha glede av å oppleve tilhørighet og identitet til lokalområdet.

For å sikre at kommunens viktigste kulturmiljøer og kulturminner forvaltes på en god måte, må det gjøres avveininger mellom hensynet til vern og ønsker om utbygging og annen utvikling. Da trengs et godt og tilgjengelig kunnskapsgrunnlag, og enkle og rutiner for planlegging og forvaltning. Dette vil bidra både til økt kunnskap, lokal identitetsbygging og større muligheter for opplevelse.

Denne temaplanen skal ligge til grunn for kommunens videre arbeid med kulturminner, og være et verktøy for å gjøre kulturminnene i kommunen mer kjent i befolkningen.

1.1 Oppstart og tidligere vedtak

Planarbeidet ble igangsatt høsten 2011. Kommuneplanutvalget behandlet saken 23.8.2011. Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt:

Røyken kommune iverksetter et prosjekt for kulturminneregistrering og utarbeidelse av en egen kommunedelplan for kulturminner. Det søkes om tilskudd til arbeidet fra Buskerud fylkeskommune og Riksantikvaren. I tillegg går kommunen inn med en egenandel på kr 100 000,- til gjennomføringen av prosjektet, midlene omdisponeres fra kultursektoren.

Planprogrammet ble vedtatt i kommunestyret og behandlet 5.9.2013. Kulturutvalgets innstilling til vedtak ble enstemmig vedtatt: Kommunestyret vedtar planprogram for kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø i henhold til plan- og bygningslovens § 4-1.

Buskerud fylkeskommune og Kulturminnekompaniet leverte fagrapporter og verneliste i juli-august 2015. Etter en høringsrunde, ble spørsmålet om hvilken plantype som bør velges tatt opp. Valget sto mellom en juridisk bindende plan og en temaplan. Etter behandling i kulturutvalget 7.6.2016 og planutvalget og

bygningsrådet samme dag, gjorde formannskapet i møte 16.6.2016 følgende vedtak: Kommunedelplanen for kulturminner og kulturmiljøer skal vedtas som en temaplan

1.2 Lovgrunnlag og begreper

Plan- og bygningsloven gir kommunen ansvar for bruk og vern av kommunens ressurser, og sier spesifikt at kommunen ved planlegging etter denne loven skal sikre «vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer» og at den gjennom reguleringsplaner kan «sikre verneverdier i bygninger, andre kulturminner og kulturmiljøer.» Loven fastsetter også behandlingsregler m.m. for planer og byggesaker.

Kulturminneloven har blant annet bestemmelser om fredning. Alle kulturminner fra perioden før 1537 er automatisk fredet. I tillegg kan Riksantikvaren erklære stående byggverk fra perioden 1537 – 1649 som automatisk fredet. Nyere tids byggverk eller anlegg av kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi kan fredes ved enkeltvedtak. Også kulturmiljø kan fredes.

Loven pålegger også kommunene og grunneierne ansvar for å ta hensyn til automatisk fredete kulturmiljøer, og til å undersøke om slike finnes i områder for utbygging.

I henhold til loven skal kommunen sende søknad om riving eller vesentlig endring av ikke fredet byggverk eller anlegg oppført før 1850, til fylkeskommunen til uttalelse.

Vernet kulturminne eller kulturmiljø er en

betegnelse som kan brukes om et kulturminne eller miljø som er sikret i juridisk bindende plan, i henhold til plan- og bygningsloven.

Verneverdig/bevaringsverdig

kulturminne eller kulturmiljø er kulturminne/kulturmiljø med beskrevet verneverdi i henhold til et sett vernekriterier.

Et kulturminne eller kulturmiljø kan være verneverdig uten at det er vernet eller fredet. Registreringen gir da rådgivende dokumentasjon som brukes ved behandling av søknader om riving, ombygging eller restaurering/vedlikehold. Kommunen kan sikre hensynet til verneverdige kulturmiljøer og kulturminner og sikre et formelt vern, ved utarbeidelse av kommuneplan og reguleringsplaner.

Nyere tids kulturminner brukes om kulturminner fra tiden etter 1537. Disse kan være fredet, vernet, verneverdige eller uten spesiell verneverdi ut fra samfunnets vernekriterier.

1.3 Hva er et kulturminne?

Et kulturminne er ifølge kulturminneloven et «(…..) spor etter menneskelig

virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro og tradisjon til.» I forlengningen av definisjonen har man også kulturmiljøer, det vil si områder som er formet gjennom menneskelig aktivitet.

Den språklige definisjonen av begrepet kulturminner favner både de immaterielle og de materielle kulturminnene:

«Et kulturminne er et minne fra eldre tid, fra en eldre kultur. Det kan være en gjenstand eller et spor av noe menneskene har skapt, som et hus, en båt, et industrianlegg eller en gravhaug. Men kulturminne trenger ikke være noe konkret, det kan også være noe en husker om tingene en har rundt seg.

Det kaller vi gjerne immaterielle kulturminne. Stedsnavnene våre er immaterielle kulturminne….(….)

1RØYKEN KIRKE.. FOTO: G. UTVEI

1.4 Hva er en temaplan?

Temaplaner er hjemlet i plan- og bygningsloven § 11-2. Kommunedelplaner for temaer eller virksomhetsområder skal ha en

handlingsdel som angir hvordan lanen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen

skal revideres årlig. En temaplan har likevel

betydning for:

- Grunneiers forvalteransvar.

- Planlegging etter plan- og bygningsloven. Der vil temaplanen være retningsgivende for de spørsmål temaplanen behandler.

- Enkeltsaker etter plan- og bygningsloven som bygge- og rivesaker, samt enkeltsaker etter annen lovgivning, slik som jordloven. Hvilken betydning temaplanen vil få, er avhengig av de regler som ellers finnes.

- Søknader om tilskudd til ulike kulturminnetiltak. Betydningen av temaplanen vil være avhengig av reglene for den enkelte tilskuddsordning.

1.5 Grunneiers og kommunens ansvar og roller

Ansvaret for kulturminner og kulturmiljøer ligger hos grunneier. Det er derfor avgjørende at grunneiere erkjenner ansvaret for kulturminner på egen eiendom. En temaplan fratar ikke grunneiere råderett over egen eiendom, og heller ikke grunneiers forpliktelser etter plan- og bygningsloven eller annen lovgivning.

Å ta vare på kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap er en investering for framtida. De er viktige for folks livskvalitet og identitet, og bidrar til å skape attraktive byer og bygder.

Grunneier må søke kommunen dersom eiendommen ønskes omregulert, omdisponert eller bygninger og anlegg ønsket revet eller endret. I kommunens

2GRAVEMASKIN FRA NORCEMS SEMENTPRODUKSJON. FOTO: FOTOGRAFENE JANE&GURO.

saksbehandling skal temaplanen ligge til grunn. Også fylkeskommunen vil bruke temaplanen som grunnlag for sine uttalelser. Når kommunen skal fatte vedtak, må vernehensynet veies opp mot andre hensyn.

Ofte vil en rehabilitering med eventuelle tilpasninger som sikrer fortsatt eller ny bruk være en god løsning. Eiere av verneverdige bygninger kan søke om tilskudd til istandsetting. Regionalt kulturminnevern (i fylkeskommunen) kan gi råd både om tilskuddsordninger og istandsetting.

Kommunen har ansvar på flere områder:

Forvaltningsmyndighet, med ansvar for plan og byggesaker i henhold til blant annet plan- og bygningsloven. Buskerud fylkeskommune er en viktig høringspart i alle plansaker, og i byggesaker som omfatter verneverdige bygninger.

Som eier og bruker av kulturminner. Her ligger ansvaret for bygg i hovedsak hos Røyken Eiendom og Røyken Eiendomsutvikling.

Som tilrettelegger og formidler av kulturminner og lokalhistorie, i samarbeid med grunneiere, frivillige organisasjoner og andre offentlige aktører.

1.6 Utbygging og kulturminner

Kommuneplanen for Røyken legger opp til at kommunen skal kunne møte befolkningsveksten ved å legge til rette for økt utbygging. Utbyggingen er i stor grad planlagt i tilknytning til kommunens sentrumsområder og andre tettsteder i kommunen.

Med omfattende planlagt utbygging, er det svært viktig å ha en oversikt over kulturminnene. En tidlig oversikt over kulturminner, vil både bidra til å bevare kulturminnene, men også begrense unødvendige utgifter knyttet til utredning i den enkelte sak.

1.7 Temaplanen som plangrunnlag og strategi

Denne temaplanen omfatter automatisk fredede kulturminner og nyere tids

kulturminner og kulturmiljøer. Temaplanen gir i seg selv ikke juridisk bindende vern, kun faglige vurderinger og tilrådinger.

For å sikre en langsiktig god forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer, er det i temaplanen utarbeidet forslag til retningslinjer for håndtering av prioriterte kulturmiljøer og kulturminner. Det er også viktig med formidlings- og tilretteleggingstiltak for å sikre økt kunnskap og forståelse for kulturminner og

kulturmiljøer, ikke minst overfor barn og unge.

1.8 Praktisk tilnærming – vern gjennom bruk

Det beste vern ligger i en fornuftig bruk. Det vil si bruk og vedlikehold som tar hensyn til de viktigste verdiene og kvalitetene ved kulturminner og kulturmiljø. Planen legger til grunn at kulturminner vil berike og gi viktige dimensjoner til lokalmiljø.

Mange av de registrerte kulturminnene og

kulturmiljøene ligger på landbruks-eiendommer i aktiv drift. Det er viktig å ta hensyn til drift og

framtidsrettet utvikling av landbruksdrifta

samtidig som kulturminnene/kulturmiljøene skal tas hensyn til på en tilfredsstillende måte. Hvis

begrensningene blir for store kan resultatet

være at drifta legges ned, og dette vil ha uheldige følger både for ivaretagelse av kulturminnene og av jordvern/ beredskap.

Veiledning og samarbeid mellom grunneiere, kommune og vernemyndigheter står derfor sentralt i planen.

Planen og retningslinjene skal sikre at det i forkant gjøres grundige vurderinger av planlagte tiltak som kan komme i konflikt med verneverdige kulturminner og kulturmiljøer.

3PORTNERSTUA, SLEMMESTAD. FOTO: FOTOGRAFENE JANE&GURO

2. MÅL FOR PLANEN

Planen skal være et verktøy til bruk i plan- og byggesaker for å sikre kulturminner og kulturmiljøer. Dette skal også være utgangspunkt for formidling av kunnskap om kulturminner til innbyggerne i kommunen. Planen skal være kommunens strategidokument for kommunens kulturminner og kulturmiljøer.

Mål

Målet med temaplanen er å sikre god forvaltning over tid gjennom å

 redusere tap av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer i Røyken,

 sikre langsiktig vern og bruk

Temaplanen er i seg selv viktig kunnskapsformidling og skal være grunnlag for

 planoppfølging og stadfesting av saksbehandlingsrutiner for kulturminner og kulturmiljøer,

 å gjøre historien bak kulturminnene og stedene kjent for å øke interessen for lokalhistorie, kulturminner og kulturmiljøer,

 skjøtsel, bruk og formidling av utvalgte kulturminner og kulturmiljøer.

3. STATUS OG VURDERINGER

Utarbeidelse av en temaplan for kulturminner og kulturmiljøer stiller betydelige krav til utredning og kartlegging.

• Kontrollregistrering av automatisk fredete kulturminner og vurdering av potensial for funn i planlagte nye byggeområder.

4DALBRÅTBRUA.

• Registrering og vurdering av nyere tids kulturminner.

• Registrering og vurdering av andre viktige kulturminner og kulturmiljøer. Denne siste delen er ikke utført.

Følgende er kunnskapsgrunnlaget for utarbeidelse av temaplanen:

• Fagrapport for arkeologiske kulturminner og kulturmiljøer utarbeidet juli 2015.

• Fagrapport for nyere tids kulturminner utarbeidet august 2015.

• Fagrapporten «Bygninger og bygningsmiljøer – vurdering av verneverdi» utarbeidet i forbindelse med kommunedelplan for Slemmestad i 2010.

3.1 Registrering av automatisk fredede kulturminner

Fylkeskommunen har gjennomført en kontrollregistrering av allerede kjente arkeologiske kulturminner i kommunen. Dette gjelder først og fremst automatisk fredete kulturminner og kulturminner med uavklart vernestatus. Kontrollregistreringene har gitt oppdatert informasjon om tilstand og en mer nøyaktig kartfesting av disse kulturminnene. Denne informasjonen er lagt inn i kulturminnedatabasen Askeladden.1

Det er ikke gjort nyregistrering av automatisk fredete kulturminner. I planlagte byggeområder i kommuneplan for Røyken 2011-2023 er det gjennomført landskapsanalyse og overflatebefaring, for på den måten å kunne angi funnpotensialet i det aktuelle området. Denne vurderingen vil være veiledende for senere plan- og byggesaksarbeid. Kulturminnemyndigheten må likevel vurdere behovet for registrering/utredning i hver enkelt sak.

3.2 Fagrapport for automatisk fredede kulturminner og kulturmiljøer

Kunnskapen som er fremskaffet gjennom kontrollregistreringen er samlet i en fagrapport, med omtale av kulturmiljøer med tilhørende temakart og forslag til utvalgte kulturmiljøer.

1 Se pkt. 8. Ordforklaringer

Rapporten redegjør for fylkeskommunens kontrollregistrering av kommunens automatisk fredete kulturminner. Ved oppstarten av prosjektet i april 2013 var det registrert totalt 567 enkeltminner fordelt på 215 lokaliteter i Askeladden.1 Av disse hadde 372 status som automatisk fredete enkeltminner, fordelt på 110 lokaliteter. Det er gjennomført kontrollregistrering av 201 lokaliteter, der vernestatus, tilstand og kartfesting er oppdatert. Kontrollregistreringen avdekket at 48 lokaliteter hadde feil og mangler angående vernestatus. Av de 201 kontrollregistrerte lokalitetene har 101 i dag status som automatisk fredete. Kontrollregistreringen viste også at 90% av lokalitetene hadde manglende eller feilaktig kartfesting. 99 automatisk fredete kulturminner har nå fått en ny og mer nøyaktig kartfesting. Fremdeles finnes det ikke-fredete kulturminner og uavklarte kulturminner med unøyaktig eller mangelfull kartfesting. Av 101 kontrollregistrerte automatisk fredete kulturminnelokaliteter er 38 påført skade eller gått tapt siden ØK-registreringene for 40 år siden. Sammenliknet med resten av landet ligger Røyken i den øvre halvdelen når det kommer til tap og skade, spesielt på de automatisk fredete kulturminnene.

Fagrapporten foreslår 13 kulturmiljøer som er gode eksempler på ulike typer kulturminner fra ulike tidsperioder. Disse kulturmiljøene inneholder noen av kommunens viktigste kulturminner, der sammenhengen mellom kulturminnene er av stor betydning. De foreslåtte kulturmiljøene er spesielt godt egnet til å formidle kommunens kulturarv til kommunens innbyggere og besøkende. Disse bør derfor inngå i temaplanen.

De 13 miljøene er:

Nr. Automatisk fredete kulturminner. Kulturmiljøer. Type

1

2 Guttersrud

3

4

5 Hajum – Rød

1 Se pkt. 8. Ordforklaringer

For nyere tids kulturminner er det utarbeidet en oppdatert oversikt over verneverdige bygninger oppført før 1940.

På bakgrunn av denne utredningen er det gjennomført en vurdering av allerede registrerte kulturminner, samt nyregistrering.

Registreringsarbeidet har fulgt Riksantikvarens håndbok for lokal registrering.

Det er ikke foretatt en registrering av samme type som SEFRAK-registreringen, som omfattet en relativt detaljert beskrivelse av bygningen med oppmåling og tegning av planskisse.

Det som er gjort her er en vurdering av verneverdi og fotografering. Vernekriterier og noen få opplysninger som adresse, type hus og alder er ført i et skjema. Dette gjelder både SEFRAK-registrerte hus og nyere hus som ikke er SEFRAK-registrert.

Registreringen av nyere tids kulturminner har også omfattet en verdivurdering av hvert enkelt bygg, som igjen danner grunnlag for en bevaringsstatus i temaplanen. På bakgrunn av registreringsarbeidet er det utarbeidet en fagrapport, med forslag til verneliste og kartfestede forslag til hensynssoner av verneverdige kulturmiljøer. Fagrapporten utgjør et viktig grunnlag for planarbeidet.

3.4 Fagrapport for nyere tids kulturminner og bygningsmiljøer

I arbeidet inngår følgende:

• Vurdering av verneverdi for alle SEFRAK1-registrerte bygninger etter forhåndsbestemte kriterier.

• Vurdering av verneverdi av et utvalg bygninger oppført inntil 1940.

• Utarbeidelse av foto-register av tidligere SEFRAK-registrerte hus og de nyregistrerte bygningene.

Til sammen er 1220 bygninger vurdert. Resultatet er som følger:

A: Svært høy verneverdi: 16 hus.

B: Høy verneverdi: 218 hus.

C: Middels verneverdi: 374 hus.

5HERNESTANGEN BYGDETUN, JERDAL. FOTO: G.UTVEI

F: Fredet etter lov om kulturminner: To hus i Røyken er fredet, Røyken middelalderkirke og steinhuset på Store Åros.

Etter registreringen i 2013 hører 53 % av de registrerte husene hjemme i spredtbygde områder, tilsvarende 47 % i kretser med tettstedsbebyggelse.

Fordelingen av de høyest vurderte husene er så godt som lik – 51 mot 49 %.

Det vises til vedlegg. Disse registreringene inngår som en del av temaplanen.

4. PLANOPPFØLGING OG

SAKSBEHANDLINGSRUTINER

4.1 Innarbeidelse i kommuneplan og reguleringsplaner

1 Se pkt. 8. Ordforklaringer

Temaplaner gir ikke rettslig vern, men gir faglig informasjon og vurderinger som kan være nyttig i forhold til kommende planprosesser og håndtering av kulturminner og miljøer ved søknader om tiltak og tilskudd.

I temaplanen er et stort antall kulturminner listet opp og verdivurdert. Enkeltobjekter med vernestatus A og B må sikres.

4.2 Vern og bruk - muligheter

Mange grunneiere har gitt uttrykk for bekymring når det gjelder begrensninger og kostnader både når det gjelder utvikling av eiendommer innenfor kulturmiljøene og enkeltkulturminner.

Planen klargjør hvilke hensyn det er ønskelig at grunneiere tar i sin forvaltning og eiendomsutvikling. Planen medfører ingen endring når det gjelder søknadspliktige tiltak etter plan- og bygningsloven.

Ved behandling av planer etter plan- og bygningsloven vil temaplanen være et viktig vurderingsgrunnlag., både for kommunen og for fylkeskommunen, men det vil fortsatt være rom for avveininger i forhold til andre hensyn.

I enkeltsaker i bygge og riving-saker, vil temaplanens betydning være avhengig av de regler som ellers regulerer slike spørsmål.

7SEMNENTSILOER, SLEMMESTAD. FOTO: FOTOGRAFENE JANE&GURO

6AUVI-JORDENE SETT MOT BRÅSET GÅRD. KJEKSTADMARKA I BAKGRUNNEN. FOTO: G. UTVEI

Temaplanen skal ikke hindre drift og utvikling av landbrukseiendommer, men det må tas hensyn til de verneverdige kulturmiljøene ved planlagte endringer. Slik er det også i dag. Det er viktig å opprettholde et aktivt og framtidsrettet landbruk

samtidig som det tas hensyn til kulturminner. Det er viktig med tidlig dialog for å finne gode løsninger som ivaretar både landbruksdrift og kulturminner/kulturmiljøer. Eiere av verneverdige bygninger, kan søke råd og tilskuddsmidler fra ulike hold til istandsetting og vedlikehold.

Følgende instanser og nettsider kan være nyttige for grunneiere med kulturminner:

 Fylkeskommunens kulturvernansvarlige kan gi råd, og bør trekkes tidlig inn.

 Buskerud bygningsvernsenter som bl.a. holder kurs i tradisjonshåndverk og har oversikt over håndverkere som har gjennomført opplæringsprogram i tradisjonshåndverk.

 Et tilskudd vil som regel gi bedre uttelling ved søknad til andre offentlige instanser, for eksempel Kulturminnefondet.

 Kulturminnefondet

 Riksantikvaren

www.kulturminnefondet.no

www.ra.no

 Bygg og bevar, oversikt over håndverksbedrifter www.byggogbevar.no

 Nettsted om varsom istandsetting av gamle hus www.varsomt.org

 SMIL-ordningen (spesielle miljøtiltak i jordbruket)

 NMSK-tilskudd (nærings- og miljøtiltak i skogbruket)

DRIFT, SKJØTSEL OG FORMIDLING

Drift og skjøtsel – prioriteringer og utviklingstiltak

De fleste kulturminner og kulturmiljøer er i privat eie. Røyken kommune kan inngå avtaler når det gjelder drift og skjøtsel/skilting, der dette bidrar til å sikre allmenheten bedre tilgjengelighet og økt opplevelsesverdi.

Røyken kommune har blant annet driftsavtale med Røyken Historielag når det gjelder skilting av kyststien, og en muntlig avtale med privatperson/frivillig om vedlikehold av friområdet Odden i Slemmestad.

Før noe kan gjøres på nye områder må avtaler om ansvar og tiltak inngås. Noen steder vil det kunne være tilstrekkelig med enkle tilretteleggingstiltak som rydding og skilting, andre steder er det behov for mer omfattende tilrettelegging, f.eks. rydding til adkomst/parkering.

Prioriteringer framover:

- Avsette midler til restaureringstiltak - tilsagn til fem søknader pr. år..

- Skilting. Vedlikehold, og nye skilt.

- Den kulturelle skolesekken: Undervisning med elever på 5. trinn, Kornmagasinet og Hernestangen - i samarbeid med Røyken Historielag.

- Tilrettelegging for utleie av Hernestangen bygdetun og Hernestangen friområde.

- Etablere bygningsvernpris.

5.2 Formidling – vurdering og tiltak

o Alle innbyggerne i Røyken bør ha en enkel digital tilgang til informasjon om kulturminner og lokalhistorie.

o Grunneiere og kommuneforvaltning skal ha relevant og enkelt tilgjengelig informasjon om de fysiske kulturminner og kulturmiljøer som er registrert slik at hensyn så langt det er mulig kan tas for å bevare viktig kulturarv for ettertiden.

Målgrupper:

o Barn og unge o Grunneier o Publikum generelt o Grunneiere o Kommuneforvaltningen

Tiltak:

 Utarbeide brosjyre om kulturminner og kulturmiljøer.

 Utvikle nettinformasjon.

 Videreutvikle av undervisningsopplegg for grunnskolen isamarbeid med Røyken Historielag.

 Utvikle digitale spill, basert på de gamle sagnene i Killingstads bygdebok. I denne bygdeboka er det gjengitt lokale sagn som kan brukes som bakgrunn for en del kulturmiljøer og kulturminner.

 Opprette bygningsvernpris.

 Utvikle konsept med historiske vandringer på tider av året, med innlagte historiske opplevelser i samarbeid med Røyken Historielag og andre frivillige lag og personer.

 Forestå arrangementer+ på kulturminnedagen i september.

 Sette opp skilt for kulturminner og kulturmiljøer, i samarbeid med berørte grunneiere og frivillige.

6. BEVARINGSVERDIGE KULTURMILJØER I

RØYKEN

På bakgrunn av fagrapportens vurderinger foreslås følgende kulturmiljøer i Røyken:

Kulturmiljøer i Røyken

Kulturmiljønr.

Kulturmiljø navn Landbrukseiendommer i drift:

402 Askestad og Transet Mye dyrket mark i aktiv drift.

Planstatus

Området er i hovedsak LNF i kommuneplanen. Videre er deler av området avsatt til bolig og sentrumsformål.

2001 Prestegården og Grini Mye dyrket mark i aktiv drift.

Området er LN i kommuneplanen.

806 Kjekstad med Hanestad

401 Brøholt

901 Vestre Hyggen med Jonsbu

804 Syltingli

805 Søndre Bryn

1801 Kulturlandskap ved Åroselva

902 Hyggenstranda

Mye dyrket mark i aktiv drift.

Områder i kommuneplanen i hovedsak avsatt til LNF. Del av området er avsatt til næring og en del er avsatt til offentlig og privat tjenesteyting. Områder er uregulert.

Mye dyrket mark i aktiv drift.

Vestlig del av planområdet er avsatt til offentlig og privat tjenesteyting i kommuneplanen. Resten av området er LNF.

Mye dyrket mark i aktiv drift.

Området ligger som LNF i kommuneplanen og er uregulert.

Mye dyrket mark i aktiv drift.

Området er uregulert og ligger som LNF i kommuneplanen.

Mye dyrket mark i aktiv drift.

Området er uregulert og ligger som LNF i kommuneplanen.

Mye dyrket mark i aktiv drift.

Området er uregulert. Området er LNF i kommuneplanen.

Området ligger delvis som LNF, delvis bolig, friområde og sentrumsområde i kommuneplanen. Deler av området er del av detaljregulering for Hyggen sentrum.

904 Hernestangen

Skogheim, Døves Feriehjem og naboer

Grodalen Mølle

1101 Bjerknes i Bødalen

602 Røyken kirke og Klokkergårdshøgda

601 Stasjonsbyen Røyken

Mye dyrket mark i aktiv drift.

Området ligger som friluftsområde, offentlig privat tjenesteyting, bolig og båthavn i kommune-planen. Området er del av detaljregulering for Hernestangen.

Området er uregulert.

Området ligger som LNF i kommuneplanen og er uregulert

Området ligger dels som bolig dels som frilufts-område i kommuneplanen. Området er uregulert.

Områder der avsatt til offentlig – privat tjenesteyting, friområder og veiareal i kommuneplanen. Områder ikke regulert.

Området er satt av til sentrumsformål i kommuneplanen og er del av detaljregulering Nye Røyken sentrum.

1202 Kulturmiljø 2: Sementfabrikken –laboratoret, kontorbygningen og Porterstua

Kulturmiljø 3: Store

Slemmestad

Kulturmiljø 4: Arbeiderboligene

Kulturmiljø 5: Slemmestad kirke og

Heimen

Slemmestadrapporten

Kulturmiljø 7: Skolene (den østre delen av miljøet)

Kulturmiljø 11: Odden/ Nesset

1501 Morberg Noe dyrket mark i aktiv drift.

1502 Grundvik

1503 Morbergholmen

1401 (fellesnumme r)

1404 1403 1402 Tangekleiva Strandheim

Ved Nærsnes brygge

Nærsnes bevaringsområde, gårder, skoler og kirkested

1803 Høvikvollen

Området er uregulert og ligger som LNF i kommuneplanen.

Området er uregulert og ligger som LNF i kommuneplanen.

Området er regulert til fritidsområde men ligger som LNF i kommuneplanen.

1605 Fagertun

Området er regulert til bolig og ligger som bolig i kommuneplanen.

Området ligger som offentlig privat tjenesteyting, bolig og LNF i kommuneplanen. Området er delvis uregulert og delvis del av regulering for Nærsnesbukta og satt av til bolig og landbruk og friluftsområde.

Området er delvis regulert til fritidsbebyggelse og delvis til friluftsområde. Området er avsatt til fritidsbebyggelse og natur og friluftsområde i kommuneplanen. Planformål blir foreslått opprettholdt i kommunedelplan for Båtstø.

Området er uregulert. Området er avsatt til offentlig privat tjenesteyting og friluftsområde i kommuneplanen. Planstatus blir foreslått opprettholdt i kommunedelplan for Båtstø.

1603 Nedre Høvik En del dyrket mark i aktiv drift.

1604 Solvang, Sole, Østvik og Solstrand

1602 Båtstø

1601 Kleiva

Området ligger i hovedsak som LNF i kommuneplanen. En liten del er avsatt til boligformål.

Området er uregulert. Området ligger som bolig og båthavn i kommune-planen. Arealformål foreslås opprettholdt i kommunedelplan for Båtstø.

Området er uregulert. Det ligger med ulike formål (bolig, sentrumsformål, båthavn friområde) i kommuneplanen. Området er foreslått med hensynssone kulturmiljø i kommunedelplan for Båtstø.

Området er uregulert, men ligger som bolig i kommuneplanen. Det foreslås også som bolig med hensynssone kulturmiljø i kommunedelplan for Båtstø.

1703 Åroselva - Verven

1802 Skogsborg - Beston

Oldtidsveiens trasé fra Gullaug i Lier til Slemmestad.

En del dyrket mark i aktiv drift.

Går gjennom områder med mye dyrket mark i aktiv drift. Markeres på kart der den ikke går gjennom kulturmiljøer.

Området er regulert til bolig og fritidsbebyggelse pluss friområde. Området ligger med samme arealformål i kommuneplanen.

Området er regulert til fritidsbebyggelse, bolig og friluftsområde. Området er avsatt til offentlig og privat tjenesteyting, bolig og friluftsområde i kommuneplanen.

7. HANDLINGSPLAN

TILTAK ANSVAR NÅR

1 Oppdatere kommunens kartverk med hensyn til registreringene. Kommunen

2 Informere om planen via nettsider, brosjyre, annonse m.m. Kommunen

3 Videreføre og videreutvikle historielagets nåværende undervisningstilbud for grunnskolen om kulturminner og kulturmiljøer. Tilpasset hver skolekrets.

Kommunen og Røyken Historielag

4 Utarbeide skiltplan i samarbeid med grunneiere. Kultur/ historielag/ kystlag

Utvikle digitale spill, basert på de gamle sagnene i Killingstads bygdebok. I den eldste bygdeboka er det en del lokale sagn som kan brukes som bakgrunn for en del kulturmiljøer og kulturminner.

6 Avsette midler til restaureringstiltak - tilsagn til fem søknader pr. år. Kultur/kulturutvalg.

7 Etablere bygningsvernpris. Planutvalg/ kulturutvalg.

8 Bedre kompetanse i kommunen om kulturminneforvaltning, blant annet via nettverkssamlinger og kurs.

9 Utarbeide gode retningslinjer og rutiner for saksbehandling og oppfølging av temaplanen.

10 Markering av temaplanen i forbindelse med et arrangement.

11 Registrere andre kulturminner, gamle broer, veifar, is-dammer etc.

8. ORDFORKLARINGER

Kultur, i samarbeid med museale foreninger

Kommunen

Kultur. Planutvalg. Kulturutvalg.

Kommunen

Kultur. Plan og bygg.

Kommunen

Kommunen

ASKELADDEN: Askeladden er Riksantikvarens offisielle database over fredete kulturminner og kulturmiljøer i Norge

Bautastein: Minnestein fra folkevandringstid til tidlig middelalder

Boplass: Spor fra forhistorisk oppholdssted som har blitt brukt over lengre tid og/eller gjentatte ganger.

Bygdeborg: Forhistoriske voll- eller muranlegg anlagt på åser og berg som er vanskelig å bestige. Tilholdssted for befolkningen i urolige tider. Fra bronsealder – folkevandringstid.

Dyrkningsspor: Spor i terrenget som vitner om eldre tiders dyrkningsaktivitet. Dette kan være for eksempel rydningsrøyser, terrasseformasjoner eller teigpløyinger.

Faste automatisk fredete kulturminner: er for eksempel gravhauger, gravrøyser, tufter, bygdeborger, bautasteiner,. steingjerder etc

Fangstgrop: Nedgraving i marken som kan være omgitt av voller. Brukt til fangst av rein, elg og andre hjortedyr. Fra eldre steinalder til nyere tid.

Flintavslag: Rester fra tilvirkning av flintredskaper.

Funnsted: Sted der det er gjort ett eller flere løsfunn.

Gravfelt: Samling gravhauger og/eller gravrøyser.

Gravhaug: Grav bygget av jord og stein. Formen kan være rund, oval, spissoval, trekantet eller avlang.

Gravrøys: Grav bygget av stein. Formen kan være rund, oval, trekantet eller avlang. Fra yngre steinalder til sen vikingtid.

Helleristninger: Figurer eller mønstre som er hugget inn eller slipt inn i fast fjell eller på løse steinblokker.

Hulvei: Spor etter eldre veier. Ser ut som brede grøfter fordi veien er slitt ned i terrenget.

Kalkovn: Steinkonstruksjon, ofte plassert i et steinmurt ovnshus.

Kilde/ile: Regnes som kulturminne når det knytter seg en tradisjon til kilden, f.eks. St.Olavskilde og Margaretakilde.

Kirketuft: Ses ofte i form av nedgrodde voller der det har stått en kirke

Kirkeruin: Rester etter kirke der deler av murveggene fortsatt står igjen

Kulturlag: Jordlag som indikerer bosetning. Kan inneholde skjørbrent stein, benmateriale, gjenstander og flintavslag.

Kulturminne: Omfatter både spor fra forhistorisk tid og historisk tid.

Løse automatisk fredete kulturminner eller løsfunn: er enkeltliggende gjenstander funnet uten observert klar sammenheng med for eksempel gravhaug, bosetningsspor eller andre funn, for eksempel når steinalderøkser dukker opp ved vårpløying.

Rydningsrøys: Røys lagt opp av løst sammenkastet stein

Skjørbrent stein: Stein som har vært opphetet av ild og har sprengt i flere biter. Forekommer ofte med kokegroper (ildsted) og kan indikere bosetning.

Skålgroper: Skålformet fordypning hugget inn på en bergflate eller på en løs stein. De fleste er som regel ganske små. Forekommer ofte sammen med helleristninger i Syd-Skandinavia.

Steinbrudd:

Steinlegning, Utvinningssted for ulike bergarter.

steinpakning: Gravsted av stein. Har svak buet form over marken.

Steinsetning: Reiste steiner, f. eks. steinringer, som danner en sirkel, oval eller firkantet formasjon.

Steingjerde: Gjerde av stein i mer enn ett lag. Ligger oftest som eiendomsdeler.

Tuft: Rester etter bolig eller driftskonstruksjon, som naust eller fjøs

Varde: Del av varslingssystem basert på lyssignaler. Ofte en steinsøyle eller kjegle.

SEFRAK: SEkretariatet For Registrering Av faste Kulturminne i Noreg. Registreringen ble gjennomført som feltarbeid i årene 19751995. Bygningene ble kartfestet, oppmålt og fotografert.

SEFRAK er først og fremst et kulturhistorisk register som har særlig verdi som kildemateriale for lokal historie.

Retningslinjer for forvaltning av kulturminner i Røyken kommune

Kulturminner er en ressurs. Temaplanen og disse retningslinjene er et verktøy for å sikre god forvaltning av kommunens kulturminner og gjøre kulturminnene i kommunen mer kjent for befolkningen.

Retningslinjene er veiledende og skal legges til grunn ved behandling av saker som berører kulturminner. Det er viktig at man har et godt samarbeid mellom grunneiere og kommunen for å sikre og bevare kulturmiljøene og kulturminnene i Røyken kommune.

Automatisk fredete kulturminner

Automatisk fredet kulturminne er båndlagt etter lov om kulturminner.

Forbud mot inngrep § 3 (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1978-060950).

Ingen må - uten at det er lovlig etter § 8 - sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje.

Er marken over et automatisk fredet kulturminne eller i et område som nevnt i § 6, tidligere nyttet til beite eller innmark, kan den fortsatt nyttes til disse formål hvis ikke vedkommende myndighet bestemmer noe annet.

Uten tillatelse av vedkommende myndighet må det ikke foretas pløying og annet jordarbeid dypere enn tidligere.

Kulturmiljø

Innenfor områder med kulturmiljø bør landskapet ivaretas slik de er i dag. Det er bør ikke gjennomføres tiltak som kan skade kulturmiljøet eller kulturminnene som inngår i landskapet.

Før man gjennomfører tiltak utover ordinær landbruksdrift bør man innhente uttalelse fra kulturminnevernmyndighetene.

Vegetasjon som gamle, markante trær bør bevares, og fornyes når det er nødvendig.

Nyere tids kulturminner

Bevaringsverdig bebyggelse

Bygninger oppført på vernelisten som kategori A og B bør bevares. I temakartet er disse merket som kategori A og kategori B. I tillegg bør bygninger med kategori C innenfor kulturmiljøer ikke rives.

• Det bør ikke rives bygninger som er fra før 1850.

• Bygninger som er oppført på vernelisten eller som er fra før 1850 bør istandsettes etter antikvariske retningslinjer. En bør ikke skifte ut eldre bygningsdeler uten søknad og dialog med antikvarisk myndighet.

Foto forsiden:

Isdam, Høvikvollen. Eier: Røyken kommune. Sementsiloer, Slemmestad. Foto: Fotografene Jane & Guro. Eier: Røyken kommune. Røyken kirke. Foto: G. Utvei.

Gjellumstua på Hernestangen bygdetun, Jerdal. Foto: G. Utvei.

Gravemaskin, Slemmestad. Foto: Fotografene Jane & Guro. Eier: Røyken kommune.

Merknad

KMnr Kulturmiljø navn

status bygninger

Bruksnavn GBnr Hustype B.år Verdi Verne- status

Byg- ningsnr

B Markant sveitserlåve. Fjøset i gråstein skal være gammelt. Selve låven er fra 1900. Et tilbygd grisehus er revet etter SEFRAK-reg.

B Bygd 1885 iflg. S og NG 1991, "omkring 1900" iflg NG 1948. Om 1885 stemmer er dette et av de eldre nasjonalromantiske stabburene på vanlige gårder, 1900 mest sannsynlig (R).

B Registreringen bygger kun på SEFRAK-registreringen 1987–89. Stabbur bygd 1865 iflg. NG 1991.

B Vurderingen baserer seg kun på SEFRAKregistreringen. To-etasjes svalgangsstue tilflytta fra Valdres i 1979. 1.etg skal være fra 1680-tallet. Påbygd ca. 1800. Forbundet med brukets opprinnelige hovedbygning med lav fløy/gang i tilpasset stil.

B Vurderingen baserer seg kun på SEFRAKregistreringen. Bryggerhus. Restaurert og tilbakeført på 1980-tallet. Uendret siden. Bakerovn intakt.

B Vurderingen baserer seg kun på SEFRAKregistreringen.Tømmerfjøs fra før 1850 bygd ut til driftsbygning i 1929. Platetak, event. noen nyere vinduer?

B Nytt takoverbygg ved hovedinngang. Inngangen på siden noe utvidet etter reg. 1987. Yngre driftsbygning. Eldre foto TM 2004, s138.

001/0001 Driftsbygning

H

H

H

H

001/0002 Stabbur 1885

002/0001 Stabbur 1865

003/0024 Våningshus

140436860 MYHRE

140436348 MYRE

140436399 KARLSRUD

140436569 WINSVOLD (ÅSERUD)

H

140436585 WINSVOLD (ÅSERUD) 003/0024 Bryggerhus 1892

140436593 WINSVOLD (ÅSERUD) 003/0024 Driftsbygning

H

H

005/0001 Våningshus 1830

140436429 RUUD

H B Karakteristisk eldre stabbur med spist høyt tak og høyt loft. Inntrukket inngangparti med to dører i den ene gavlsiden. Granittstabber. Endringer etter reg.

1987: Tilbygd kornsilo fra 1930 fjerna. Kledning fjerna. Fortsatt platetekke.

H B Klassisk halvvalmet 1-1/2 hus i senempire. Blanding av klassisistiske detaljer og detaljer fra sveitserstilen. Pusset opp med en del endring av detaljer. Var under restaurering iflg. NG 1991 Oppbygd flat ark mot tunet . Skiftet vinduer til småruter. Lite utbygg på siden eldre?

140436437 RUUD 005/0001 Stabbur

140436682 SPIKKESTAD 006/0001 Våningshus 1720

301 Stasjonsbyen Spikkestad

140436046 FRIKSTAD 006/0006 bolighus 1885 H B Kjøpmann Hans Johannesen (ved Røyken st.) startet filial her til åpningen av Spikkestasjon. Bygd som landhandel med bolig, fra 1900 kafe. Sentralt element i "stasjonsbyen". En av de eldste sveitserstilsbygninger på Spikkestad. ( S, JJ 2007)

301 Stasjonsbyen Spikkestad

H B Uthus til landhandelen og boligen. En etasje pluss loft. Gir et autentisk inntrykk.

1914

140436054 FRIKSTAD 006/0006 Uthus

301 Stasjonsbyen Spikkestad

1921 H B Alder: Satt opp her 1921, men flyttet fra Høvik stasjon i Bærum (oppr. alder 1874). Nytt venterom tilbygd 1960. Pusset opp etter reg. i 1989 med bl.a. nye vinduer med samme inndelig som før. Tilbygd venterom bevart 1960-talls preg.

140436119 DAMMEN 006/0009 Stasjonsbygning

301 Stasjonsbyen Spikkestad

Sterkt forenklet eksteriør, bl.a. dører mot perrongen fjerna. Viktig som del av stasjonsmiljøet.

H B

140436127 DAMMEN 006/0009 Uthus jernbane

301 Stasjonsbyen Spikkestad

Utbygg i vinkel mot gårdsplassen i tilnærmet sveitserstilca. 1990. Noen mindre endringer og fornyelser i eksteriøret, men hovedinntrykket er autentisk . Reist ved Nyveien som var ferdig her i 1902. Første hus i mur fra Spikkestad teglverk (JJ 2013).

H B

1906

140436070 LEKEPLASSEN 006/0020 Skole (Vestbygda skole)

Nylig pusset opp. Bygd til to små åpne sveitserbislag foran tuninngangene.

1888 H B

140436518 ASKESTAD (ØVRE) 007/0001 Våningshus

402 Askestad og Transet 2001 Prestegården og Grini

H B Var drengestue, bryggerhus og vognskjul. Kan ha vært den gamle hovedbygningen. Satt opp her 1885. Storstua ble solgt til en tømmermann. (JJ 2013)

H B Skal være bygd før våningshuset 1888.

140436526 ASKESTAD (ØVRE) 007/0001 Sidebygning

140436534 ASKESTAD (ØVRE) 007/0001 Stabbur

602 Røyken kirke og

Klokkergårdshøgda

602 Røyken kirke og

Klokkergårdshøgda

140437719 GRINI ØSTRE 009/0001 Driftsbygning 1896 H B Flott sveiserlåve med markant beliggenhet.

1923 H B Uthus bygd 1923 iflg. NG 1991. Se foto og omtale AK 1928 s 545.

H B

H B

1904 H B Boligeiendom med skomaker som første eier. 1-1/2 sveitserhus med av firdelt plantype. Sementtakstein 1987, ellers høy autentisitet. Markant beliggenhet på høyde i tettstedet. Uthus 161004502.

1926 H B Ser ut til å være pusset opp og delvis tilbakeført. Ligger i miljø med andre tilsvarende småhus. Dette har mest opprinnelig preg.

Bygd som bolig for lege med legkontor. Skal være forlenget mot nord iflg. S, Ukjent når, men ser ut til å ha samme størrelse og form på flyfoto fra 1954. Viktig del av miljø av tilsvarende hus på Klokkehøgda. Lektepanel og vinduer med mange ruter.

B

1910

161007994 RØYKEN PRESTEGÅRD 010/0001 Driftsbygning

140437123 RØYKEN PRESTEGÅRD 010/0001 Våningshus

140437131 RØYKEN PRESTEGÅRD 010/0001 Stabbur

140437026 GRANLY 010/0014 Bolighus

140437441 ÅNÆS 010/0018 Bolighus

140437476 STUER 010/0022 Bolighus

H

Del av komplett og samtidig anlegg sammen med bolighuset.

1910 H B

140437484 STUER 010/0022 Sidebygning boligeiendom

402 Askestad og Transet

Driftsbygning fra 1932 iflg NG 1991. Låvebru i gavl på oppsida fjerna iflg. flyfoto fra 1954. Teglsteinsfjøs med opprinnelige vinduer. Platetak.

1932 H B

160977647 TRANSET MELLOM 010/0146 Driftsbygning

601 Stasjonsbyen Røyken

Forhøyet 1927, mindre utbygg 1950-tallet. Pusset opp i det senere.

1870 H B

JERNBANESTASJON 011/0004 Stasjonsbygning

140437298 RØYKEN

602 Røyken kirke og

Klokkergårdshøgda

"Bygd for lærer og klokker Nils Slaatto 1923, tegnet av sønnen Eindride Slåtto. RHÅ 2010. Veranda tilføyd noe senere, rekkverket skiftet enda senere. Bolig sammenbygd med fløy med bryggerhus og uthus. Bygd til ny garasje som forlengelse til uthuset. Viktig del av miljø av tilsvarende hus på Klokkehøgda."

B

602 Røyken kirke og Klokkergårdshøgda

Bygd som gymsal, skolekjøkkem med mer i tilknytting til skolen i Klokkergården. Her sto låven på Klokkergården før. Noen av murene i terrassene her kan stamme fra gjødselskjelleren? Kjøpt av Røyken menighet som menighetshus i 1979 .

B

1921 H

1940 H

140437492 HRAUKVIN 011/0012 Bolighus

140437166 NEDRE KLOKKERGÅRD 011/0044 Skole

601 Stasjonsbyen Røyken

Oppført som skysstasjon. Har vært landhandel, telefonsentral og har huset kommuneadministrasjon. Bygd om midt på 1920-t. Pusset opp siden registreringen. Noen eksteriørendringer, noen vinduer tilbakeført. Taktekket?

B

H

1873

140437328 LILLE SOLBERG 011/0046 Gjestgiveri/ skysstasjon/kafé

Bygd som vokterbolig for jernbanen. Eksponert beliggenhet på en høyde over Røyken jernbanestasjon.Tofagsvinduer fra 1946 er nå tilbakeført til krysspostvinduer. Tibygd fløy på tunsiden fra 1985 vises i liten grad fra fra stasjonsområdet. Tilhørende uthus.

H B

8059896 KLOKKERGÅRDSV. 35 011/0048 Bolighus 1890

601 Stasjonsbyen Røyken

Mye endret siden registreringen i 1989. Innredet til kontor med mer. Lite vinkelutbygg. Nye vinduer. Front mot jernbanesporene minst endret.

H B

140437301 011/0053 Uthus jernbane (Røyken jernbanestasjon)

Røyken sparebank ble etablert 1857. Egne lokaler i 1916. I 1937 ble det besluttet å bygge ny bankbygning og rive den gamle. Sto ferdig 1939, arkitekt Einar (feil må være Eindride) Slaatto. (TM 2004, s.43)

B

601 Stasjonsbyen Røyken

Toetasjes. bygnnig med helvalmet tak, pusset 1. etj, 2. etj er kledt med weatherboards med gjæra hjørner. Vinduer har i hovedtrekk bevart form som ser ut til å samsvare med byggeperiode. Stort vinkelutbygg på baksiden er kommet til senere (vises på FF1954).

602 Røyken kirke og

Klokkergårdshøgda

B Ombygd 1940forhøyet. Kjøpt av Røyken menighet som menighetshus i 1979 (TM 2005, s 110)

601 Stasjonsbyen Røyken

H

161004235 (UTBY) 011/0056 Forretningsbygg 1939

1890 H

140437336 011/0064 Skole (Klokkergården)

161004227 (UTBY) 011/0065 Forretningsbygg H B "Tidligere Udby 11/3. Bygd på 1880-tallet. Endret formen på takarkene etter 1954 (flyfoto) Pusset opp og dels tilbakeført noen elementer siden registreringen i 1987? Ligger sentralt til rett ovenfor stasjonen og i nærhet av andre sentrumsbygg i Røyken sentrum."

140438308 KJEKSTAD 012/0001 Våningshus 1750 H B Rustikt nasjonalromantisk preg etter oppussing 1960tallet. Foto 1920 TM 2004 s197.

B Stor dragestilvilla kalt Tømmerhuset. Kan være samme arkitetkt som for Holmekollem Park HotelBathazar C. Lange (S).

H

140438316 KJEKSTAD 012/0001 Våningshus 1894

806 Kjekstad med Hannestad

H B Rustikk nasjonalromantiks eksteriør etter oppussing på 1960-tallet.

140438324 KJEKSTAD 012/0001 Sidebygning 1740

H B Enetasjes stabbur i bart laft med stabber på grime. Spiss takvinkel. To inngang i front med takutstikk i vegg.

140438332 KJEKSTAD 012/0001 Stabbur 1740

B Lang og smal en etasjes bygning på granittpilarer. Smårutete vinduer.

H

140438340 KJEKSTAD 012/0001 Smie/verksted 1930

H B Rødbygningen. 2 1/2 etasjes bygning i sveitserstil. Svalgang i front under arkoppløft. En eldre bygning som er flyttet og påbygd, trolig før 1900.

140438359 KJEKSTAD 012/0001 Arbeiderbolig

F 602 Røyken kirke og Klokkergårdshøgda

B Fjellhvil 12/44 er utskilt fra Halleskauen 12/10 i 1924. Flyfoto fra 1947 viser hus med samme form på samme sted, men ikke uthuset. Tomta er skogkledd. Deler av den har nok vært opparbeida som hage. Hytte. Den er ca. 6 m lang og ca. 4 m bred, med utkraging på begge langsider. Hytta er i halvannen/to etasjer, og sannsynligvis oppført i bindingsverk. Den er kledd med liggende skyggepanel. Hytta er tilnærma original, men trenger vedlikehold. (bef.notat. JJ 2008)

B Eiendom skilt ut 13.01.1925. Flyfoto fra 1954 indikerer samme form. Liten hytte på 1 etasje på grunnmur av huggen granitt, salttak med papptekke, smårutete vinduer, liggende og stående kledning, utbygd glassveranda og inngangsparti på langsider under skeivtekke. Ligger i løvskog på høyden av store svaberg. Oppbygd men dels igjengrodd vei fra Nores vei.

B Opheim 12/143 er utskilt fra Halleskauen 12/10 i 1924. Flyfoto fra 1954 indikerer dagens hus, mer usikkert i 1947. Hytte. Sannsynligvis oppført i bindingsverk, kledd med liggende faspanel. Vinduer og dører er dekt av lemmer. Papp på østre takflate, shingel på vestre takflate. Hytta står på en mur av granittsteiner. Hytta er bygd i 1920-åra, og med unntak av nyere taktekke står den uendra. Bef.notat JJ 2013.

H

S

161003891 LEIKVOLL 012/0024 Kirke, kapell (Røyken kirke) 1229

161028568 FJELLHVIL 012/0044 Fritidsbolig

161024597 BEKKEVOLL 012/0133 Fritidsbolig

H

161028282 OPHEIM 012/0143 Fritidsbolig

H

"Var nylig forlenget mot vest" ved reg. 1988. Neppe riktig, ser ut til å ha samme størrelse og hovedform som i 1947 etter flyfoto. Men to mindre bislag etter reg. 1988. Noen vindusskift. Hovedkarakter intakt. Gir inntrykk av et eldre våningshus ved form og beliggenhet. Ligger på en liten høyde i den relativt trange dalbunnen, tett ved jernaben. Driftsbygningen er revet. Likevel lett å lese som en eldre husmannsplass.

B

"1-1/2 etj bygning i upusset teglstein. Historistisk teglsteinsarkitektur. Høy autentisitet. Deler av muren ser dårlig utellers ok? Ses i sammenheng med Røykens teglverkshistorie."

B

B Smie ved gammel vei. Kun mindre eksteriørendringer. Ligger i en liten klynge av noen eldre og yngre hus ved Mølleveien i Vangsåsen. Fjeld FT 1910: Hovedforsørger var gårdsarbeider og smed på Kjekstad.

140438464 BERGET, KJEKSTAD 012/0269 Våningshus

H

H

140437956 VANG 013/0001 Våningshus 1900

140437883 FJELL 013/0012 Smie/verksted

H

H B Kledt ca. 1930. Eksteriørdetaljer fra sveitserstilepoken. I hovedsak god stand, men noen dårlige laftehoder synlig. Viktig del av gårdtunet på Nordre Heggum. Markant tun på Heggumhøgda. Ligger i grensesjiktet mellom gårdslandskap og tettbebyggelsen. Våningshus 006-056 og låve fra 1928 (161005665).

140436984 HEGGUM NORDRE 014/0001 Stabbur 1865

140437247 RUNDHAUG 014/0024 Forretningsbygg H B Eiendom skilt ut 1912. Røyken landhandleri. Bygd mellom 1910–20. Etter S-registreringen er tilbygget fra 1985 erstattet med et stort bygningskompleks. Opprinnelig del er rel. intakt. Viktig beliggenhet ved Spikkestadveien og som markør av inngangen til Røyken sentrum fra sør.

161005819 HØIENHALL 014/0026 Forsamlingshus 1928 S A Stor nyklassisistisk bygning med valmet tak og sentral inngang. Fornyet deler av eksteriørdetaljene i form av kopier. Sementtekke. Ligger godt synlig på høyden over tettstedet. (TM 1840-1940 s. 406)

B Eiendom skilt ut 1920. Sammenbygd med nytt uthus etter registrering. Pusset opp og fornyet mye. Veranda bygd inn, men tatt vare på gamle snekkeriutfomringer.

B EEiendom skilt ut 1921. Mindre jugendvilla med halvvalmet tak. Pusset opp, noen endringer, men med opprinnelig preg.

B Funkisbolig i 2 etj. På støpt kjeller. Med tiln. pyramidetak , weatherboards og gjæra hjørner. Flyfoto fra 1947 viser samme form og flate. Vinduer

B Drengestue sammenbygd med vognskjul i vinkel i 1924. Ytre preg i hovedsak fra da, men en del eksteriørendringerflere forskjellige typer vinduer. 804 Syltingli

804 Syltingli

B Tradisjonelt stabbur uten kledning, på grime. Sveitsertak.

B Stort stabbur med utkrganede 2.etj., utsveifa laftehoder og to innganger i gavlvegg. Støpte pilarer. Lik stabburet på England 65/2.

805 Søndre Bryn

805 Søndre Bryn

B Garasje bygd 1921 iflg. NG 1991. Vises med samme plassering på flyfoto 1947. 1 etj. hus med dør i gavl. Vekselpanel, labankdør, huggen granitt grunnmur, sementstein tekke. Må ha vært blant de første garasjene. Ser autentisk ut.

B Midtgangshus i sveitserstil med mesaninetasje og bryggerhusfløy fra 1910 i vinkel. Eksteriør fornyet, dels med tilbakeført preg.

805 Søndre Bryn

B Bredt, tradisjonelt stabbur. Rette vegger med utkraging i front og med to innganger.

805 Søndre Bryn

B Fjøs og grisehus 1914, låve og stall 1937. Før 1937 var fjøset røstet på tvers av låven (se foto AK 1928 s.560). Særlig fin og autentisk sveitserlåve med "kirkevindu" i gavl og teglsteinsfjøs med lisener.

H

H

H

H

H

H

140437344 SOLVANG 014/0032 Bolighus 1920

140437360 RETIRO 014/0036 Bolighus 1921

161005436 SPIKKESTADVN 79 014/0310 Bolighus

140438022 SYLTINGLI 015/0001 Sidebygning

140438030 SYLTINGLI 015/0001 Stabbur

161066435 HAJUM 018/0001 Stabbur

161007536 BRYHN 020/0001 garasje 1921

H

M

H

H

1888

140438138 BRYHN 020/0001 Våningshus

140438146 BRYHN 020/0001 Stabbur

140438626 BRYHN 020/0001 Driftsbygning

H B Var sjøleiende småbruk alt 1838. Huset er pusset opp og tilbakeført. Stemmer bra med foto da huset vart nytt (ennå uten kledning på 1.etj.) Funkisvinduer tilbakeført til krysspost nær original type. Flyfoto 1947 viser småbruk med liten driftsbygning. Eldre foto 0981, 0987, 0991. Dette huset erstattet et eldre våningshus som er revet før 1947 (flyfotoet). Byggherre for dette huset var maler og distriktsjordmor.

140440507 GRAN 020/0009 Våningshus 1905

Oppført for Provianteringsrådet under 1. verdenskrig som "lager for matvarer". Også klalt Magasinbua på Grette. Byggmester/arkitekt Adam Henriksen iflg. SEFRAK. Etter 2. verdenskrig kontor for el-verket. Restautert og overtatt av Historielaget midt på 1980tallet.

1915 S A

140446521 KORNMAGASINET 021/0091 Bygdemagasin, tollbu

H B Nasjonalromantisk stabbur med utkrengende loftsetasje. Kledt med tømmermannspanel. Granittstabber. Et av få hus i Røyken med tekke av krum tegl.

H B Lite bryggerhus av tradisjonell type, men i bindingsverk. Tilstand mot lav. Sveitserlåve registrert. Våningshus fra 1967, kårbolig fra 1974 (NG 1991).

B Noen eksteriørendringer med funkispreg, støpt nye vegger i fjøset på 1950-tallet. Bryggerhus: 010-064. Våningshus fra 1967, kårbolig fra 1974 (NG 1991).

140440876 BJØRNSTAD (ØVRE) 022/0005 Stabbur

140440515 ØLSTAD NORDRE 023/0004 Bryggerhus

H

140440884 ØLSTAD NORDRE 023/0004 Driftsbygning 1916

H B Uthuset på 24 /1 med låve, stall, fjøs og grisehus bygd 1936 iflg. NG 1991. Fint teglsteinsfjøs med originale vinduer og "tannsnittbord" som gesims. Pusset steinkjeller eller betong med mønster? Mot middels autentisitet. Våningshuset er revet. Viktig beliggenhet i landskapet, se sammen med uthusrekka på Ølstad.

161013196 SØNDRE ØLSTAD 024/0022 Driftsbygning 1936

B Stabburet på 24/1 bygd 1945 iflg. NG 1991. Nasjonalromantisk stabbur med utkrengende andre etasje. Enkeltpløyd maskinlaft. Granittstabber. Sementstein på taket.

H

161013110 SØNDRE ØLSTAD 024/0022 Stabbur 1945

H B

140439894 HOTVEDT 026/0001 Våningshus 1900

B Stor halvannenetasjes teglsteinsbygning på sokkeletasje. Endringer etter s-reg. i 1986 har redusert bygningshistorisk lesbarhet noe.

H

H B Kjeller under skjul. Forlenget 1942

B Bygd før 1900. Tradisjonell sidebygning i tunet med bryggerhus, drengestue og vognskjul. Framstår med høy autentisitet mot veien. Noen endringer på baksiden.

H

140440485 HOTVEDT MEIERI 026/0002 Meieri/Mølle 1897

140440841 KLEMMETSRUD 029/0001 Jordkjeller

140440817 KLEMMETSRUD SØNDRE 029/0002 Sidebygning

H B Driftsbygning i form av sammenbygd rekke. Ytre preg i hovedsak etter tilbygg/endringer på 194050-tallet.

B Flott hovedbygning i sveitserstil med mange typiske detaljer. Endret inngangsdør og taktekke, ellers høy grad av autentisitet.

H

1874

140440825 KLEMMETSRUD SØNDRE 029/0002 Driftsbygning

140440078 KLEMMETSRUD NORDRE 030/0001 Våningshus

H B Tradisjonelt, stort stabbur i sveitserstil. Med klokketårn.

140440787 GUNNERUD 031/0001 Stabbur 1860

B Bryggerhus i kamlaft skal være fra 1898, skjul tilbygd i lengden noe senere.

B Liten driftsbygning (stall?) i sveitserlåvetradisjonen. Fuget natursteinsmur i rom for dyr. Våningshuset 011006 svært ombygd. En del åpen jordvei rundt tunet bevart. Omgivelser utbygd.

H

140441031 GRAV (GAFSÅSEN) 032/0002 Bryggerhus 1898

161003794 SOLSTAD 033/0086 Fjøs, stall, låve

H

H B Svært forseggjort som uthus, brukt til fritidsbolig? Høy autentisitet. Bolighuset som hører til, er mye endret.

B Satt opp her 1890. Skal være flytta fra eldre tunområde lenger sør. Trolig gjelder det bare fjøsdel. Sto sammen med bebyggelsen på Fossum 35 /1.

B Satt opp her i 1920-åra. Hjulmakerverksted og bryggerhus. Se RHÅ 2007, s. 57.

140441112 (SØNDRE AUKE) 033/0133 Sidebygning

140442631 FOSSUM (HJULMAKERSTUA) 035/0004 Driftsbygning

H

H

140442658 FOSSUM (HJULMAKERSTUA) 035/0004 Verksted/fabrikk

B Oppr. 35/7 Jonsebråten. Liten toromsstue med svalgang på langside. Trolig bygd 1870-tallet. Pusset opp med nytt tekke. Ombygd til sveitserstil rundt 1900. Uthus revet. Nytt bolighus tett ved. Se RHÅ 2007 s.67.

140442518 KNATTEN (JONSEBRÅTEN) 035/0045 Våningshus

H

H B Lite stabbur i sveitserstil. Stabber på grime.

S A 1901 ny sirkelsag. RHÅ 2010 s.62 1301 Grodalen mølle

S A 1301 Grodalen mølle

H B NG 1991: Fjøs 1917, låve 1939, begge restaurert 1970. Stall 1943. Stor driftsbygning i sveitserlåvetradisjonen. Fjøs i pusset mur (teglstein?) forsterket med lisener i upusset teglstein. Buede vinduer, trolig fornyet glass. Gjødselskjeller på kraftig, rustikk gråsteinsmur med fuger. Låve på støpte pilarer, låvepanel. Platetak.

H B Oppr. to-etasjes hus fra 1700-tallet, gjort lavere og lengre i førstehalvdel av 1800-tallet. Nye eksteriørdetaljer fra 1915. 1995: glassert takstein, nye vinduer, noe ny kledning. Vurderingen bygger kun på S.

H B Stabbene er eldre enn huset. Vurderingen bygger kun på S.

Nasjonalromantisk stabbur i bart, enkeltpløyd maskinlaft. Tekke av eldre, flat teglstein bevart.

140442437 STOKKER 036/0002 Stabbur

140442569 GRODALS FOSS 036/0005 Bolighus

140442577 (GRODALS FOSS) 036/0065 Mølle 1895

161080276 BØE (NORDRE) 037/0001 Driftsbygning 1939

1906

140442313 BØE (NORDRE) 037/0001 Våningshus

140442321 BØE (NORDRE) 037/0001 Stabbur

140442720 MELLEMBØE 037/0005 Stabbur 1919 H B

H B Stort rettvegget stabbur med preg fra svietserstilepoken. Granittstabber.

1860

1101 Bjerknes i Bødalen

H B Eiendom skilt ut 1904 (M) og bolighuset kan godt være bygd da. 1-1/2 sveitserhus, trolig av firdelt plantype. Noe utbygd ved inngang, ser ellers opprinnelig ut. Bærer preg av å være nylig pusset opp. Fortsatt under arbeid? Sementstein på taket.

1101 Bjerknes i Bødalen

H B Eiendom skilt ut 04.08.1904. Uthuset kan godt være fra da. Liten vinklebygd sveitserlåve med sinklaftet fjøs. Nyere platetekke.

140442291 BØE (SØNDRE BØ) 037/0007 Stabbur

161001716 BJERKNES 037/0025 Våningshus

161001724 BJERKNES 037/0025 Driftsbygning

B Pusset opp og tilbakeført etter S-reg. 1983. Fjerna eternitkledning. Et halvannenetasjes hus med asymmetrisk plan og ark. Denne formen skal det ha fått etter at eieren, som var snekker, bygde ut et eldre mindre hus –trolig for utleie. Typisk mindre bolighus fra forrige århundreskiftet.

B Tradisjonelt uthus for flere funksjone og innganger utenfra. Ser opprinnelig ut. Fornyet noe klednintg nylig, samme type.

B FFør Foss 37/12. Fin representant for de små driftsbygningene i sveitserstil på arbeidersmåbrukene rundt Slemmestad fabrikker. Høy autentisitet.

Slemmestad kirke og Heimen

1205

Slemmestad kirke og

Heimen

1205

140441163 SLEMMESTADVEIE N 22 (LIEN) 037/0773 Bolighus

H

H

140441171 SLEMMESTADVEIE N 22 (LIEN) 037/0773 Uthus boligeiendom

140441287 (FOSS) 037/1000 Driftsbygning boligeiendom H

1923 H B Gravkapell og kirkegård bygd av kommunen 1923.

Slemmestadrapporten 2010: Høy verdi.

1952 H B

Slemmestadrapporten 2010: Høy verdi.

1952 H B

Heimen

Slemmestadrapporten 2010: Høy verdi. Heimen er bygd av smentfabrikken og gitt som gave til Slemmestad Arbeiderforening. 1205 Slemmestad kirke og

1967 H B

161029416 SLEMMESTAD STORE 038/0002 Kirke, kapell

161024317 HEIMEN 038/0125 Bolighus

161024325 HEIMEN 038/0125 Bolighus

161024333 PENSJONISTHJEM III 038/0147 Bolighus

Slemmestadrapporten 2010: Høy verdi. Bygd etter initiativ fra Slemmestad Indremisjonsforening. Innviet 1935. Arkitekt Ivar Næss. 1205 Slemmestad kirke og

161024295 KIRKETOMTEN 038/0168 Kirke, kapell 1935 H B

Heimen

Slemmestadrappporten 2010: høy egenverdi. Sementfabrikkens tredje arbeiderbolig. Modernisert 1988. 1208 Slemmestadveien

140441694 SLEMMESTADVN.7 1 038/0439 Arbeiderbolig 1892 H B

Slemmestadrapporten 2010: Høy egenverdi, høy verdi på miljø. 1207 Skolene

140442194 NYSKOLEN 038/0448 Skole 1917 H B

140441716 (SKOLETOMTEN) 038/0450 Bolighus 1911 M B God synlig fra sentrum av Slemmestad. Slemmestadrapporten 2010: Høy/middels egenverdi. 1207 Skolene

Kulturmiljø 8, men vist som sammenhengende område med høy verdi sammen med Kulturmiljø 7 Skolene. 1208 Slemmestadveien

140441708 SPEIDERHUSET 038/0453 Bolighus 1914 H B Bygd som bolighus. I privat eie til fabrikken overtok 1968. I bruk som speiderhus alt ved reg. 1982. Uhuset ser nyere ut. Slemmestadrapporten: Omtalt i

Evalueringsrapport Vaterland 2007. Slemmestadrapporten 2010: Høy egenverdi og høy verdi som del av miljø. 1204 Arbeiderboliger

140442054 (VATERLAND) 038/0456 Arbeiderbolig 1906 H B

Evalueringsrapport Vaterland 2007. Slemmestadrapporten 2010: Høy egenverdi og høy verdi som del av miljø. 1204 Arbeiderboliger

140442046 (VATERLAND) 038/0457 Arbeiderbolig 1906 H B

1204 Arbeiderboliger

Evalueringsrapport Vaterland 2007. Slemmestadrapporten 2010: Høy egenverdi og høy verdi som del av miljø.

140442038 SEKSJON NR 1 (VATERLAND) 038/0458 Arbeiderbolig 1906 H B

1204 Arbeiderboliger

Evalueringsrapport Vaterland 2007. Slemmestadrapporten 2010: Høy egenverdi og høy verdi som del av miljø.

1899 H B

140442003 (VATERLAND) 038/0459 Arbeiderbolig

1204 Arbeiderboliger

Evalueringsrapport Vaterland 2007: høy verdi. Slemmestadrapporten 2010: Høy egenverdi og høy verdi som del av miljø.

H B

1204 Arbeiderboliger

Evalueringsrapport Vaterland 2007. Slemmestadrapporten 2010: Høy egenverdi og høy verdi som del av miljø.

1899 H B

140442011 (VATERLAND) 038/0459 Sidebygning boligeiendom

140441996 (VATERLAND) 038/0460 Arbeiderbolig

Slemmestadrapporten 2010: Høy egenverdi. 1201 Vaterland

1889 H B

Arkitekt Magnus Poulson i fl.g nåv. eiere. Besluttet bygd 1939, ferdig i 1941. Var en del endret, er tilbakeført de senere år. Fin hage med terrasser ned mot fjorden. Slemmestadrapporten 2010: Høy egenverdi. 1211 Odden/Nesset

1939 H B

140441546 (VATERLAND) 038/0464 Arbeiderbolig

161054992 CASABLANCA 038/0465 Bolighus

H B Trolig opprinnelig tørkehus for tønnefabrikken. Ombygd sist på 1930-tallet og har høy autentistiet i forhold til det.

Slemmestadrapporten 2010: Middels egenverdi? 1201 Vaterland

1916 H B 1995: B. Slemmestadrapporten 2010: Høy egenverdi. Høy verdi som del av miljø. Pusset opp med tilbakeføring av panel og vindustyper og dekor til tilnærmet opprinnelig stilpreg.

161055077 HOTELL NORGE 038/0492 Verksted/fabrikk

140441899 (BRUNEGÅRDA) 038/0493 Arbeiderbolig

1211 Odden/Nesset

Slemmestadrapporten 2010: Høy egenverdi. Odden solgt til sementfabrikken i 1888. Stedet ble brukt som feriested for direktøren. Uthuset stall for direktøren, innredet boligrom for sjåføren.

B

H

1896

1201 Vaterland

Slemmestadrapporten 2010: Høy egenverdi. Bygd før 1888. Oppr. en gammel toeller treromsstue. Odden har siden 1888 vært eid og bruk av sementfabrikken. Tildliger fisker/småbruker. Huset er tilbygd etter registrering, men eldre del framstår tydelig..

H B

1207 Skolene

B Stabburflytta fra Nedre Slemmestad 1960-t. 1.etj har vært kjøkken for friluftscenen, 2. etj barnepark (JEJ 2010). Maskinlaft med utkrengende 2.etj. Mange vinduer med småruter. Kjørebru til loftetasje. Nå ute av bruk. I ferd med å gro igjen rundt.

H

Slemmestadrapporten 2010: Høy egenverdi. 1207 Skolene

H B

1890

1201 Vaterland

Slemmestadrapporten 2012 høy verdi.Tradisjoner om losstue og gjestgiveri. Pusset opp og dels tilbakeført etter reg. 1982. Eternitkledning fjerna. Repr. Et eldre sjikt enn fabrikken.

H B

Slemmestadrapporten 2010: Høy egenverdi. Antatt bygd i 1870-åra. Pusset opp med tilbakeført preg etter registrering. 1203 Store Slemmestad

Slemmestadrapporten 2010: Høy egenverdi. Trolig bygd på 1900-tallet, før 1921. 1203 Store Slemmestad

Sementfabrikken med gårdene Nedre Slemmestad og Lillejordet

Slemmestadrapporten 2010: Høy egenverdi. Omog påbygd 1945/-46. Trolig høy autentisitet i forhold til det. Klassisistiske konsoller. 1202

H B

140441368 (ODDEN) 038/0494 Stall

140441376 (ODDEN) 038/0494 Bolighus

161027987 IDRETSPARKEN 038/0504 Stabbur

140441465 (GAMLESKOLEN) 038/0514 Skole

140441759 (VATERLAND) 038/0515 Bolighus

140441473 STORE SLEMMESTAD 038/0517 Våningshus

140441481 STORE SLEMMESTAD 038/0517 Bryggerhus H B

140441384 (SEMENTFABRIKKE N) 038/0543 Verksted/fabrikk 1911 H B

Sementfabrikken med gårdene Nedre Slemmestad og Lillejordet

Slemmestadrapporten 2010: Høy/middels egenverdi. 1202

140442100 (CEMENTAREALET) 038/0543 Verksted/fabrikk H B

Sementfabrikken med gårdene Nedre Slemmestad og Lillejordet

Slemmestadrapporten 2010: Høy egenverdi. 1202

1920 H B

140442097 (CEMENTAREALET) 038/0544 Verksted/fabrikk

Slemmestadrapporten 2010: høy verdi. 1201 Vaterland

140442070 (BADET) 038/0546 Annet 1922 H B

Slemmestadbråten/Dølstu

a

Slemmestadrapporten 1910: Høy egenverdi 1210

B

1201 Vaterland

Slemmestadrapporten 2010: Høy egenverdi, høy verdi på miljø."Slemmestad fikk sin første bensinstasjon da Karl Nielsen startet salg av MIL-bensin i 1933" (TM 2004 s.314). Senere brukt til drosjebu.

B

Slemmestadrapporten 2010 høy egenverdi.

B

Slemmestadrapporten 2010: Høy egenverdi. Bygd som bolig 1890-tallet. Kjøpt av Arbeiderforeningen i 1897. Tilbygd festsal 1900, kinosal 1925. Hindutempel fra 1990-t.

B

Slemmestadrapporten 2010: Høy egenverdi. Huset var bosted og kontor for den første legen på Slemmestad. Ansatt som kommunelege 1915. 1206 Slemmestad-Ødegården

1501 Morberg

1501 Morberg

1502 Grundvik

1502 Grundvik

1502 Grundvik

1503 Morbergholmen

140441333 (DØLSTUA) 038/0573 Våningshus

H

H

H

H

161078638 ELVEDAL 040/0002 Forretningsbygg 1933

140442224 SKOGHOLT 040/0007 Bolighus

140441600 GRANLI 040/0013 Forsamlingshus

H B

140441511 GARATUN 040/0305 Våningshus 1880

B Bygd som gartnerbolig på 1930-tallet. Var gartneri like ved dammene. Enekelt halvannenetasjes hus med gavlen vendt utover. Tømmermannspanel. Støpt grunnmur. Påforede vindskier. To og trefagsvinduer med tredelte fag.

B Flatt takløft med trefagsvinduer har preg fra 1950tall, likeens glassveranda i hagefront. Ellers mye rik og trolig opprinnelig sveitserdekor. Glassert tegl.

B Lite hus på oppsiden av veien.

Halvannenetasjes sveitserhus med friedelt plantype. Markant beliggenhet. Pusset opp og fornyet en del av eksteriøret, men stilpreg intakt.

Lite hus helt i strandkanten. Står med fornyet støpt grunnmur på fundament av gråstein.

Villaen er trolig bygd 1890-tallet. Opprinnelig stående panel i dag skiftet ut med liggende. Huset består av to deler i vinkel. Det minste utbygget skal være eldst og kan ha opprinnelse i en fiskerbu. (JEJ RHÅ 2008)

H

H

H

161051179 MORBERG 041/0001 Bolighus

140443816 MORBERG 041/0001 Våningshus 1876

140444006 SØNDRE GRUNDVIK I 041/0009 Naust, sjøbu

140443972 MORBERG (GAMLE GRUNDVIK) 041/0010 Bolighus H B

140443980 MORBERG (GAMLE GRUNDVIK) 041/0010 Naust, sjøbu H B

140443948 MORBERG (MORBERGHOLME N) 041/0011 Fritidsbolig H B

1503 Morbergholmen

B Liten stuebygning. Tak over inngang innglasset på en side. Terrasse i bakkeplan. Selve huset gir et opprinnelkig hovedinntrykk.

B Lang og lav driftsbygning med kjørebru inn i gavlen. Taksteinsplater, ser ellers rel. autentisk ut.

B 1-1/2 hus med ytre preg fra mellomkrigstid. Høy autentisitet i forhold til det. Markant beliggenhet. 1502 Grundvik

B Tradisjonelt lite uthus med innganger fra langsida. 1502 Grundvik

1503 Morbergholmen

B Hytte på Nordodden bygd 1963. Erstattet en tømmerhytte fra 1930-t. kalt Spitsbergen (fordi den var modell for fangsthyttter i bruk på Spitsbergen). Arkitekt Paul Cappelen, sønn til første eiere. Omtalt i Bonytt 1964 (JEJ RHÅ 2008). Maritim modernistisk utforming med spisst saltak til vegger som gir assosiasjoner til Frammuseet (1936) på Bygdøy. Mindre uthus med samme form.

H

H

H

H

H

140443964 MORBERG (TOPPEN, MORBERGHOLMEN ) 041/0011 Våningshus

140443719 KORSVEIEN 041/0012 Driftsbygning

161059099 GRUNDVIKVERVEN (SLOTTET 041/0045 Bolighus

161059129 GRUNDVIKVERVEN (SLOTTET) 041/0045 Uthus boligeiendom

161051047 (NORDODDEN) 041/0234 Fritidsbolig 1963

1504 Nærsnes –gårder, skoleog kirkested

1504 Nærsnes –gårder, skoleog kirkested

1504 Nærsnes –gårder, skoleog kirkested

1504 Nærsnes –gårder, skoleog kirkested

H B Etter SEFRAK-reg i 1982, pusset opp, fornyet og tilbakeført mye av eksteriøret med rik sveitserstilsdetaljering etter originaler. Lukket veranda mot nord bygd om til åpen sveitserveranda lik den originale. Nå åpent sveitserbislag midt på tunsiden. Krysspostvinduer. Krum tegl av eldre type. Spir.

H B Alder: stabburet er "gammelt", trolig bygd før 1850. Enekelt firelafta bur med inngang i gavl. Trestabber på grime.

H B Vognskjul med loft. Liten del av det brukt som garasje.

140443611 NÆRSNES NORDRE 042/0001 Våningshus

140443638 NÆRSNES NORDRE 042/0001 Stabbur

S A

1401 Bevaringsområdet Nærsnes

H B Har sveitserstilens takform, men ikke dekorerte bjelkehoder.

140443654 NÆRSNES NORDRE 042/0001 Mindre uthus i/nær tunet

140444057 NÆRSNES SØNDRE 043/0001 Verksted/fabrikk

140443093 NÆRSNES SØNDRE (HAGAN) 043/0002 Sidebygning boligeiendom

1401 Bevaringsområdet Nærsnes

H B Har sveitserstilens takform, men ikke dekorerte bjelkehoder.

140443107 NÆRSNES SØNDRE (HAGAN) 043/0002 Uthus boligeiendom

1403 Strandheim

H B Nils Seim overtok Strandheim i 1942, overdar eiendommen til "Strandheim kristelige Leir og Feriested for Ungdom" i 1952. Nils Seim var ansatt i KFUM så lenge har drev Strandheim. I 1947 ble S. tatt i bruk som gjennomgangshjem for norske "krigsbarn". Flykningarbeidet på S. fortsatt i mange år. RHÅ 2010

140443263 STRANDHEIM 043/0006 Bolighus 1908

1403 Strandheim

H B Bygd i 1920-åra. Enkelt sveitserhus, lett å lese som forsmalingshus fra perioden. RHÅ 2010 .

140443506 STRANDHEIM (FRAM) 043/0006 Forsamlingshus

1402 Ved Nærsnes brygge

1402 Ved Nærsnes brygge

B En av de eldste, mindre stubygningene som har bevart preget fra sveitserstilperioden godt. Lenket til bryggerhuset ved nytt bolighus. De gamle husene likevel godt lesbare.

H

140442844 NÆRSNES SØNDRE (SKJÆRVIK) 043/0011 Bolighus 1850

H B Tradisjonelt uthus med rom på rad og innganger utenfra. Står langt ned mot sjøkanten.

140443492 NÆRSNES SØNDRE (SKJÆRVIK) 043/0011 Uthus boligeiendom

140443271 NÆRSNES SØNDRE (SKJÆRET) 043/0012 Bolighus 1863 H B 1-1/2 hus med tilnærmet korsform, etter flere utvidelser i sveitserstilperioden –i forhold til denne er autentisiteten høy. 1402 Ved Nærsnes brygge

140443166 BJERKE 043/0025 Sidebygning boligeiendom 1885 H B Lite bryggerhus påbygd veranda og kjøkken rundt 1900. Høy gråsteinsmur. 1401 Bevaringsområdet Nærsnes

140443069 LILLERUD 043/0027 Bolighus 1887 H B 1-1/2 etasjes sveitserhus med firedelt plan. Opprinnelig preg. Bryggerhus og skjul revet. Ny garasje. Markert beliggenhet ved Sundbyveien 1401 Bevaringsområdet Nærsnes

SEFRAK: Nåværende utseende etter endringer 191519. A. Killingstad 1928 s.501: "Villa "Stenborg" i Nærsnes. Fru Hilda Olsens landsted." Se Nærsnesalbumet 1983. 1402 Ved Nærsnes brygge

140443115 STEINBORG 043/0030 Bolighus 1876 H B

Usikkert om den vises på flyfoto 1954. Evaluering 1995: "Bygningen må betraktes som nybygd da kun øverste del av veggen (1/4) er bevart." 1402 Ved Nærsnes brygge

161076341 STEINBORG 043/0030 Uthus boligeiendom 1915 H B

1915 H B Portnerbolig med garasje. Vises ikke på flyfoto fra 1954skjult bak trær?. 1402 Ved Nærsnes brygge

H B Bryggerhus med uthus. Bryggerhuset er laftet. Huset ligger langt nede ved stranda. På oppmurt terrasse ved brygge. 1402 Ved Nærsnes brygge

140443123 STEINBORG 043/0030 Sidebygning boligeiendom

161047791 SALTBUTANGEN (LØKKEBERG) 043/0035 Sidebygning boligeiendom

140442801 SALTBUTANGEN (LØKKEBERG) 043/0035 Bolighus 1852 H B Nytt takke med taksteinsplater etter reg. 1981. Ellers få endringer siden da. 1402 Ved Nærsnes brygge

140443204 FJELLSETT 043/0042 Bolighus H B Liten sidebygning i sveitserstil som skal ha vært bolighuset på stedet opprinnelig. 1404 «Tangekleiva»

140443417 VESTBY 043/0045 Bolighus 1891 H B

1900 H B 1-1/2 sveitserstilhus, under utbedring. 1402 Ved Nærsnes brygge

140442739 LINAAS 043/0061 Bolighus

140442747 LINAAS 043/0061 Bryggerhus 1900 H B Ytre preg fra påbygg i 1920-åra. Markert beliggenhet ved veien. 1402 Ved Nærsnes brygge

1402 Ved Nærsnes brygge

1402 Ved Nærsnes brygge

140442755 SOLBERG 043/0062 Bolighus 1900 H B Lite sveitserhus i vinkel. Inngangsparti med sveitserstilloggia. Under utbedring.

1900 H B Tradisjonelt uthus i sveitserstil med innganger fra gårdsplassen. Har vært bolighus. Toramsvinduer fra midten av 1900-tallet. Ellers lite endret.

140442763 SOLBERG 043/0062 Sidebygning boligeiendom

161048143 KAPELTOMTEN 043/0063 Kirke, kapell 1893 S A Nærsnes kapell er bygd 1893 som bedehus. 1900 ombygd og innviet som kapell. Utvidet til nåværende utseende i 1925 ved arkitekt Chr. Dahl, Oslo (A.K. 1928). 1504 Nærsnes –gårder, skoleog kirkested

1901 H B Lite sveitserhus. Skilt ut i 1901. Eier 1910 fraktemann Rudolf Hansen.

140443530 SUNDBY 043/0064 Bolighus

140443557 STENSRUD 043/0068 Uthus boligeiendom 1903 H B Lite vedskjul og vognskjul i sveitserstil.

161048909 HANSSTAD 043/0081 Uthus boligeiendom H B Lite hus med glassveranda.

161048917 HANSSTAD 043/0081 Uthus boligeiendom H B Smalt uthus med lite loft. Oppholdsrom. Leketpanel og krum tegl på taket.

1909 H B Bygd 1909 iflg. M. Godt bevart sveitserstilvilla med nasjonalromantisk hovedpreg. Tilbygd glassveranda. FT

1910: skipstømmermann Hans Antonsen. ( Bruksnavn rettet fra Hanstad til Hansstad.)

140443514 HANSSTAD 043/0081 Bolighus

B Samme stilpreg som hovedhuset. Bart plankelaft.

B Kan være fra før 1850. Står som sidebygning med nytt større bolighus. En av de små bevarte stuebygningene? Vel "hardt" satt istand.

H

1909

140443522 HANSSTAD 043/0081 Sidebygning boligeiendom

140443182 LØVAAS 043/0096 Bolighus

H

H B Omtalt i RHÅ 2008 s. 71.

161091014 DAMHYTTA II 043/0112 Uthus fritidsbolig

161075981 DAMHYTTA II 043/0112 Fritidsbolig 1918 S A Bygd 1918 iflg. eier. Skal være den eldste hytta i Nærsnes. 1 1/2 et. Natursteins grunnmur, mørkbeiset lektepanel, skodder, smårutete vinduer. Åpen, inntrukken veranda hadde før stolper fra jubileumsutstillingen på Frogne (to finnes i uthus). Ligger ved rester av isdam. Omtalt i RHÅ 2008 s. 71.

B Kalt "Krypinn", bygd 1936 som anneks til hytte fra 1918. Ligger ved isdam. Omtalt i RHÅ 2008 s. 71.

H

161075973 DAMHYTTA II 043/0112 Sidebygning fritidsbolig 1936

H B Opprinnelig hovedbygning på S. Nærsnes, lærerbolig fra 1922, barnehjem 1930-40-tallet. 1504 Nærsnes –gårder, skoleog kirkested

140444146 BREIDABLIKK 043/0115 Våningshus

161047864 LYNGSTRAND 043/0118 Fritidsbolig H B Eiendom etablert 19.11.1920. Halvannenetasjes jugendhus med bratt valmet tak. Oppført som fritidsbolig, iflg Kåre Selvik. 1402 Ved Nærsnes brygge

161048453 WANG 043/0128 Sidebygning boligeiendom 1925 H B Tilpasset stilen på bolighuset, som er er bygd 1925. "Hagebystil". 1402 Ved Nærsnes brygge

140443484 WANG 043/0128 Bolighus 1925 H B Markant jugendstilhus med høyt, spisst tak. 1402 Ved Nærsnes brygge

140443468 STEIN 043/0219 Forretningsbygg 1917 H B Landhandel fra 1917 til 1958. Også postkontor. Pusset opp, noe ombygd, tilbakeført til mer sveitserstil. Uthusene til landhandelen er revet . 1402 Ved Nærsnes brygge

1504 Nærsnes –gårder, skoleog kirkested

B Lite hus i dobbeltpløyd plankelaft. Utsveifing under takutstikk. Hovedhuset (015-026, oppr. sideebygning) revet og erstattet med nytt hus i sveitserstil. Eldre bryggerhus står.

H

B Opprinnelig en stor jugendstilbygning på høy grunnmur. Innredet barnehage i kjeller. Vinkelutbygget forlenget. Eksteriørendringer, men fortsatt lesbar som skolebygning fra perioden.

1402 Ved Nærsnes brygge

B Tradisjonell uthusrekke med do, vedskjul og rom for dyr. Nytt takktekke med taksteinsplater etter reg. 1981. Ellers få endringer siden da. Tilstand bør avklares.

1504 Nærsnes –gårder, skoleog kirkested

1504 Nærsnes –gårder, skoleog kirkested

1922

161049964 SOLLI II 043/0223 Sidebygning boligeiendom

140444162 NÆRSNES GRENDEHUS 043/0343 Skole

H

H

140442798 LØKKEBERG ØSTRE II 043/0449 Uthus boligeiendom

140444065 NÆRSNES SØNDRE 043/0573 Våningshus 1921 S A Herrskapelig villa i jugendstil/nybarokk. Mer info i BM nr.46 2004.

140444073 NÆRSNES SØNDRE 043/0573 Fjøs, stall, låve 1921 S A Stor stall tilknyttet istrafikk og skogbruk, sagbruk..

H B Bygd rundt 1750. Tradisjonelt stabbur med fiskebensdør.

H B Svabergbua. Bygd 1928 på Svaberg dampskipsbrygge. Flyttet hit som leskur for rutebussene i 1959. Renovert av Svaberg vel i 2000.

140444022 BAARSRUD 044/0001 Stabbur

161051683 RAMTON 045/0001 Annet 1928

140443840 RAMTON 045/0001 Driftsbygning 1880 H B Bygd 1880 iflg. NG 1991. Stor sveitserlåve hvor det nå er innredet gårdsmuseum for isdrift.

H B Stor sidebygning i sveitserstil. Autentisk

8057966 RAMTON 045/0001 Sidebygning 1910

H B Enkelt, 1-1/2 hus på høy gråsteinmur. Trolig tilbygg ved innangside, men har ellers bevart opprinnelig eksteriør godt. Eiendom skilt ut 09.07.1920. En av de første fritidsboligene. RHÅ 2004 s. 62. Bygd 1935 iflg. nabo.

1603 Nedre Høvik

H B Toetasjes rettvegget stabbur med bare laftevegger. Se også notat JJ 28/4 2013.

161052140 STRANDHYTTA II 045/0025 Fritidsbolig

140444588 HØVIK 046/0001 Stabbur 1870

1603 Nedre Høvik

B I ferd med å utbedres. Driftsbygningen må være en av de eldste kombinerte driftsbygningene i bygda. Både fjøs og stall er i sinklafta tømmer og ligger i hver sine ende av bygningen. Vinkelutbygg for låvedbru mot tunet. Fjøset står på en mur av naturstein, resten av bygningen på pilarer. (JJ uferdig bok 2013)

1603 Nedre Høvik

B Smie. Uendret siden registrering. Tunet med mange eldre hus er dels omsluttet av byggefelt med nyere boliger. Vurderingen er basert på SEFRAKregistreringen fra 1985.

B Sommerfjøs tett til tunet. Har sist vært brukt som vognskjul. Taket lagt om 1980 til eternitplater. Uendret siden registrering. Vurderingen er basert på SEFRAK-registreringen fra 1985. 1603 Nedre Høvik

1603 Nedre Høvik

B Grisehus. Tunet med mange eldre hus er dels omsluttet av byggefelt med nyere boliger. Uendret siden registrering. Vurderingen er basert på SEFRAKregistreringen fra 1985.

H

H

H

046/0001 Driftsbygning 1870

140444596 HØVIK

140444618 HØVIK 046/0001 Smie/verksted

046/0001 Fjøs, stall, låve

140444626 HØVIK

H

140444634 HØVIK 046/0001 Grisehus/Hønsehus

H B Ishus for gårdens behov. Senere innredet til pompehus. Vurderingen er basert på SEFRAKregistreringen fra 1985. Tunet med mange eldre hus er dels omsluttet av byggefelt med nyere boliger. Uendret siden registrering. Vurderingen er basert på SEFRAK-registreringen fra 1985. 1603 Nedre Høvik

046/0001 Mindre uthus i/nær tunet 1900

H B Kan være eldre enn 1800. Står på trestabber på grime. Noe av panelet har løsna.

140444642 HØVIK

140444553 HØVIK 046/0003 Stabbur

140444502 STORHAUGEN 046/0004 Fjøs, stall, låve 1890 H B Låve i bindingsverk i rekke med litt lavere tømmerfjøs på pilarer i enden. Et av svært få tømmerfjøs i bygda. (JJ uferdig bok 2013)

140444510 STORHAUGEN 046/0004 Grisehus/Hønsehus 1890 H B Vognskjul i bindingsverk med grisehus i tømmer for enden. Pulttak.

1604 Solvang, Sole, Østvik og Solstrand

H B Grisehuset er et ganske lite hus i upanelt lafta plank av svært spinkle dimensjoner, med pulttak. Huset står delvis gravd inn i bakken, muren er av teglstein. (JEJs utferdige bok 1913).

161053678 SOLVANG 046/0006 Uthus boligeiendom

Solvang, Sole, Østvik og Solstrand

1604

B Kjelleren ligger inn i bakken ved oppkjørsene til tunet. Bygd av naturstein, pusset. Inngang med teglstein i bueform øverst. Saltak med bølgeblikk. Låvepanel i gavlfelt.

Solvang, Sole, Østvik og Solstrand

1604

B Veranda 1. et. er innglasset. Dette er en tidstypisk og godt bevart sveitserstilsbygning i halvannen etasje. (JJ, uferdig bok 2013)

Solvang, Sole, Østvik og Solstrand

1604

B Lite sveitserhus av firedelt plantype, med rik sveitserdekor. Tilpasset utbygg på baksiden fra 1983. Omtale TM 2004. s. 28. Feriested fra 1927. Østvik er utskilt fra Høvik (Røstenga) 46/2 i 1914, men er bebygd tidligere. Restaurering 2009 viste at huset antagelig er eldre enn 1890 (før antatt). Mellom 1865 og 1875 kom Johan Isaksen (f. 1836) hit. I 1875 var han omtalt som matros, huseier og leilending, hadde ei ku og dyrket poteter. I FT 1900 er plassen kalt Høvikstranden. (JJs utferdige bok 1913)

A Eiendommen skilt ut fra Sole i 1917. Arkitekt Reidar Sveaas overdro eiendommen i 1926, kan være arkitekten. Fint opparbeidet hage i terrasser. Innkjørsel fra nord trolig fra 1930-åra. Huset trolig i bindingsverk. Hjørner med kannelerte pilastre bærer "tempelgavl" i husets gavlfelt. Verandaen ikke original, men på plass før 1931. Se RHÅ 2008, JEJ. og bef.notat .JJ 2007

1803 HøvikvollenVolloddveien

B Sammenbygd med hovedhuset ved bru over en stenforblendet bue som inngangsportal til eiendommen.

1803 HøvikvollenVolloddveien

B Herrskapelig landsted bygd for eier av Halléns hanskefabrikk og forretning i Oslo. 1-1/2 etj., forbundet med gjestefløy. Kledt med weatherbord, dels forblendet med natustein. Overdekket veranda med søylerekke mot sjøen. Trolig i stor grad uendret.(RHÅ 2008, s81, JJ)

161053686 SOLVANG 046/0006 Jordkjeller

H

H

140444669 SOLVANG 046/0006 Gjestgiveri/skysstasj on/kafé 1898

140444685 ØSTVIK 046/0010 Bolighus

H

161054550 SOLSTUA 046/0011 Fritidsbolig

S

1935

H

H

1935

161088056 HØVIKODDEN 046/0031 Sidebygning fritidsbolig

161053171 HØVIKODDEN 046/0031 Fritidsbolig

1605 Fagertun

B Eiendommen er utskilt fra Høvik nedre 46/1 i 1936. Opplysninger fra Bjørn Gulbrandsen, Bjørnebo 46/85 i

B Tidligere gnr 46/5. Pensjonat fra 1903. Kommunen tok det i bruk som gamlehjem fra 1917. Nedlagt som pleiehjem i 1987 (TM 2004 s.357 m.foto). Etter endringer på 1970-tallet ble huset delvis tilbakeført i 1990-åra (JEJ uferdig bok 2013).

Gårdslandskap ved Åroselva

1801

Gårdslandskap ved Åroselva

Gårdslandskap ved Åroselva

Gårdslandskap ved Åroselva

140444901 BORGEN I 046/0053 Bolighus

H

H

140444650 FAGERTUN 046/0200 Gjestgiveri/skysstasj on/kafé

161087653 HOV 047/0001 Grisehus/Hønsehus 1942 I ruin etter 2007

LGården må ha oppstått ved deling av søndre Hov 47/1, en gang mellom 1838 og 1865. Den er ikke vist på kartet fra 1826, noe som tilsier at det ikke tidligere har vært en husmannsplass her. (JJ oppl. 2013). 1801

140446033 HOV (NORDRE) 047/0003 Våningshus 1897

H B To-romsstue med inngang i gavl. Flyttet til nåv. plass da nytt våningshus ble bygd 1897. Kan være det gamle våningshuset? Tilbygd vedskjul. Eternittekke etter registreringen i 1986. 1801

1894 H B Tradisjonell sammenbygd rekke med fjøset satt inntil, litt lavere i østenden og stall integrert i låven mot øst. Låvebru midt på langvegg mot tunet. Garasje satt inntil i vest. Platettekke etter registreringen i 1986. 1801

S A Utskilt fra Baatstø 47/7 i 1900. Byggherren, Anton Abelsen kjent gråsteinsmurer. Lite boliggårdsbruk med kreatur og grønsak-/frukthage. 1-1/2 etj sveitserhus med femromsplan. Særlig godt bevart. 1601 Kleiva

H B Lite uthus med pulttak og rom på rad. 1601 Kleiva

S A Markant beliggende villa i dragestilinspiert sveitserstil. Karnappet med veranda over kan ha kommet til noe seinere, ellers står huset ganske uendret. 1601 Kleiva

140446041 HOV (NORDRE) 047/0003 Bryggerhus

140446068 HOV (NORDRE) 047/0003 Driftsbygning

140444219 SOLAAS 047/0010 Bolighus 1900

140444227 SOLAAS 047/0010 Uthus boligeiendom 1900

140444863 LYNGÅS 047/0016 Bolighus

B Bolighus er bygd i 1917 for Kristian Pettersen. Han arbeidet bl.a. ved ørretoppdrettet ved Lingsom. Halvannenetasjes villa, i hovedsak i sveitserstil, men har dragestilsvillaens vegger i synlig lafta plank. Byggmester og murer: Julius Kristiansen og Anton Abelsen. Nyere verandautbygg rundt det meste av huset, men selve huset er intakt. 1601 Kleiva

Blåhellaveien 18 og 20

1608

B Høgda er utskilt fra Hov 47/2 i 1954. Bolighuset er trolig bygd i første halvdel av 1800-tallet. Liten toromsstue på 1 et.

140444839 BERGHEIM 047/0026 Bolighus

H

H

H B Huset står på naboeiendom, men hører til 48/3 Østerlid, Blåhelleveien 20. (JEJ uferdig bok 2002). 1608 Blåhellaveien 18 og 20

S A Bryggerhus, skjul og snekkerverksted. Nå fritidsbolig på egen utskilt tomt. 1601 Kleiva

H B Bygd senere enn de andre, 1920-tallet. Vises ikke på flyfoto fra 1954, men kan være under trær eller flyttet. 1601 Kleiva

S A Liten utedo i sveitserstil. Trolig bygd samtidig med bolighuset, dvs kort tid etter 1900. 1601 Kleiva

Båtstøgården. Tidl. Gnr. 47/5 Båtsø. Sentral beliggenhet ved Båtstøveien. Ved folketellingen i 1900 var dette et lite gårdsbruk, med husdyrhold, dyrking av korn eller poteter, kjøkkenhage og frukthage. (JJ 2013) Låven på nedsida brant ca. 1920. Daglivareforretning 1932-68. Også noe handel før det. Posthus. 1602 Båtstø

B

140444359 HØGDA 047/0114 Våningshus

140444375 HØGDA 047/0114 Naust, sjøbu

140444871 LILLESTUEN 047/0150 Sidebygning boligeiendom

161034649 LILLESTUEN 047/0150 Stabbur boligeiendom

161087726 LILLESTUEN 047/0150 Uthus boligeiendom

140444731 (BÅTSTØGÅRDEN) 047/0169 Våningshus 1880

H

Gårdslandskap ved Åroselva

Restaurert på 1990-tallet. Eksteriør fornyet med kopier av panel, belistning med mer. Flat ark ved takløft fra 1960-t. erstattet ny veranda med spiss ark (ikke lik et eldre flyfoto (22451) . Skal være fargesatt som originalt. 1801

H B

140445770 SUNDBY 048/0001 Våningshus 1888

Gårdslandskap ved Åroselva

140445797 SUNDBY 048/0001 Stabbur 1900 H B Stort og utpreget nasjonalromantisk stabbur. Falt av pilarene. Spir fra 1795 på taket. 1801

Frydenlund skole

1702

B Lærerbolig fra 1883 da det ble bygd ny skole. Svært igjengrodd rundt. Ute av bruk. Den gamle lærerlåven revet. Gymnastikksal med mer fra 1970-tallet på samme plass. Rester av frukthage. Fin og synlig beliggenhet (om trær tynnes) i jordbrukslandskapet over Åroselva ved innagnen til tettbebyggelsen. Flere eldre foto fra JJ. og TM 2004 s 220. JJ bef.rapp. 2004.

H

1863

140444952 FRYDENLUND 048/0002 Skole

18 og 20

Blåhellaveien

1608

B Østerlid er utskilt fra Sundby 48/1 i 1910. Kalt Løkeberg i folketeling fra 1910 og var da forpaktet bort til sjømannen Martin Isaksen. Trolig bygd for ham, kanskje i 1870-åra (JJ utferdig bok 2002). Jugendstilvilla på strandtomt. Påbygd 1920-30-t. til dagens utseende. Pusset opp, noen eksteriørendringer, men i hovesak autentisk i forhold til 1920-30-t. Fin beliggenhet. Uthus over veien.

H

1606 Granli

B Eiendom skilt ut 19.12.1922, men bebygd før. Bolig for kaptein. Bygd i 1890-årene. Rikt utsmykket sveitservilla med toetasjes veranda. 1985 bislag mot gården bygd etter mønster fra verandaen.

B Kan være mye eldre enn antatt. Er tilbygd. Brev fra eier til teknisk forvaltning 15.03.2011. Fin beliggenhet på nes ut i fjorden sør for Båtstø. Men omgivelsene noe fortettet. Lesbar som strandsitter/husmansplass under Sundby. Opprinnelig bygningskropp bevart, men med eksteriørdetaljer fra endringer midt på 1900-tallet. Se også RHÅ 2011 s.9.

B Fjøs og bolighus sammenbygd i en lengde 1930-t. Erstattet et gammlet fjøs.

Gårdslandskap ved Åroselva

1801

Gårdslandskap ved Åroselva

1801

140444340 ØSTERLID 048/0003 Bolighus

140444308 GRANLI 048/0010 Bolighus

H

048/0011 Våningshus

140444324 LØKKEBERG SØNDRE

H

H

140444332 LØKKEBERG SØNDRE 048/0011 Sidebygning

B Stor hovedbygning i empirestil.

B Stort stabbur med liten utkraging i gavlfelt og to innganger. Bart laft.. Støpte pilarer. Tilstand bør avklares.

H

140445681 LINGSOM 049/0001 Våningshus 1805

140445703 LINGSOM 049/0001 Stabbur

H

Gårdslandskap ved Åroselva

H B Bygd mellom 1912-20. Bolig for disponenten ved ørretoppdrettsanlegg ved Lingsom. Pusset opp, lite takløft mot gården. Glassert tegl. 1801

H B 1705 Store Åros

H B Alder: Mur under mindre del av huseet er av samme type som i steinhuset. Bef. JJ 2005. 1705 Store Åros

S F Låven og det eldste stabburet er revet 2013. Se for øvrig Bef.rapp. JJ 2005 og 2006. 1705 Store Åros

H B Røyken Klædesvarefarbikk i drift til 1930. 1936-50 Åros Keramikk. Siden ulike virksomheter. Mange tilbygg, men eldstes del framstår klart lesbar. Kraft til drift fra dam i Åroselva, event. dampmaskin.

B "Dragestilsvilla". Utvidet i lengden ca. 1940, med flat ark, men samme type vinduer/dekor med mer. Kjent som Jon Leiras hjem, lærer og ordfører i mange år. RHÅ 2003, JJ s 66.

140446246 HAUEN 049/0015 Bolighus

161038318 AAROS STORE 050/0001 Stabbur 1917

161038326 AAROS STORE 050/0001 Våningshus

140445053 AAROS STORE 050/0001 Sidebygning

140445401 RØKEN KLÆDESFABRIK 050/0005 Verksted/fabrikk 1898

H

H B Ukjent alder, men hører trolig til den eldste strandsitterbosettingen på denne delen av Åroselven. Flyttet noen meter i 1898 og påbygd til 1-1/2 etj. Modernisert til sveitservilla med veranda noe senere. Bygd sammen med bryggerhus i lengde 1977til generasjonsbolig. Noen funkisvinduer. Uthus yngre.

1909

H B

H B

H B

B Årosrapporten 2004: Høy verdi. Skilt ut fra Vestre Aaros 51/4 i 1884. Denne fikk Johan Iversen. RHÅ 2003, JJ s 86. 1704 Ivers vei

Høy verdi 1703 Åroselven/Verven

B Årosrapåporten 2004

140445584 SJØHØI 050/0008 Bolighus

140444928 NYGAARD 050/0009 Bolighus

140445932 KILLINGHUS 050/0045 Våningshus

161087688 KILLINGHUS 050/0045 Grisehus/Hønsehus

140445940 050/0520 Driftsbygning

140445037 SAND 051/0006 Våningshus

H

H

140445290 NERVI 051/0013 Bolighus 1896

H B Bygd på initiativ fra "Åros kvinneforening for indre og ytre misjon" i sammarb. Med "Dalen kvinneforening". Tanken var først bedehus, men ble satt opp som kapell. Arkitekt A.C.Dahl. Byggemster Karsten Follestad. Ekstseriøret forenklet 1963-65. Kledt med tømmermannspanel. Var mer nasjonalromantisk opprinnelig, bare tømmevegger og andre vinduer og dekor.

18413981 AAROS KAPEL 051/0016 Kirke, kapell 1903

140445142 FJELLSTAD 051/0023 Bolighus 1880 H B Årosrapporten 2004: Høy verdi. 2013: Uendret, men mer igjengrodd. Fabrikkarbeider ved dynamittfabrikk i 1900 1704 Ivers vei

H B Årosrapporten 2004: Høy verdi. 2013: Uendret, men mer igjengrodd. Fabrikkarbeider ved dynamittfabrikk i 1900. 1704 Ivers vei

1703 Åroselven/Verven

1703 Åroselven/Verven

H B Årosrapporten2004: Middels verdi. Opprinnelig eldre? Bygd ut til nåværende utseende på 1930-t.da Tangen ble gitt til Frydenberg barnehjem? Brukt som Feriekoloni. Stor terrasse over lavere deler av huset i nord. . Lite uthus bygd sammen med det i sør. Vinduer under utskifting?

H B Årosrapporten 2004: Middels verdi. Oppr. Hus for båtbygger. Huset senere gitt i gave til Frydenberg barnehjem i Oslo. Står i miljø med nytt internat for barnehjemmet i funkisstil, se (161045616). Ligger ved tilrettelagt friluftsområde med badestrand.

1703 Åroselven/Verven

B Årosrapporten 2004: Høy verdi. Dette er det eldste bryggerhuset i det opprinnelige tunet på gården Åroselven. Oppr. 2/3-romsplan med svalgang. I det senere utbygd tverrfløy på baksiden. Eksteriørendringer.

1703 Åroselven/Verven

1802 Skogsborg–Beston

B Årosrapporten 2004: Høy verdi. Enkelt lite stabbur i upanelt plankelaft med utkragende 2. etj. Pusset opp, krum sement på taket.

B Relativt stort halvannenetasjes sveitsershus med vinkelutbygg. Bygd om til helårsbolig 1922. Ytre preg trolig fra da.

140445150 FJELLSTAD 051/0023 Sidebygning boligeiendom

161045616 TANGEN 051/0047 Sykehus, pleiehjem

140445282 TANGEN 051/0047 Bolighus

140445320 SMIEBERGET 051/0279 Bolighus

H

H

H

161045586 NERVI II 051/0644 Stabbur boligeiendom

140445843 BESTON 053/0001 Sidebygning

B Huset er pusset opp og mye er fornyet etter S-reg. i 1985. Samme hovedform. Vognskjul/garasje ny. Fjøsdel over murene også fonyet. Tømmerlåven intakt. Krum, gl. tegl på hele. 1802 Skogsborg–Beston

B Enkelt, rettvegget stabbur med inngang i gavlveggen. Bart laft. 1802 Skogsborg–Beston

B Lite sveitserstilhus med saltak i kryss og to innganger. Er det utedo? 1802 Skogsborg–Beston

B Stor villa i sveitserstil. Detaljer endret. Bygd som landsted for vinhandler fra Oslo, trolig før 1886. Feriehjem for Slemmestad Arbeiderforening fra 1947. 1802 Skogsborg–Beston

B Huset har samme type grunnmur som hovedhuset. Virker også ellers å være samtidig. (Har vært snakket om at det kan være rest av opprinnelig plassbebyggelse.) Fungert som vaktmesterbolig fra arbeiderforeningen overtok i 1947. 1802 Skogsborg–Beston

B Høy men smal driftsbygning i sveitserstil på høye granitt pilarer. Markert brufot i granitt. Huset virker lite endret. 1802 Skogsborg–Beston

B Bassenget øst for båthuset nå fylt igjen og det er murt opp ny bryggekant. Trapp på baksida opp til loftet. 1802 Skogsborg–Beston

140445851 BESTON 053/0001 Driftsbygning

H

H

H

H

H

H

H

140445878 BESTON 053/0001 Stabbur

161046922 SKOGSBORG 053/0002 Uthus fritidsbolig

140445908 SKOGSBORG 053/0002 Fritidsbolig

140445924 SKOGSBORG 053/0002 Sidebygning fritidsbolig

140446254 SKOGSBORG 053/0002 Driftsbygning

140446262 SKOGSBORG 053/0002 Naust, sjøbu

140446289 TUNHOVD II 053/0031 Bolighus 1919 H B Flott jugendstilvilla i skråningen ned mot Bestonbukta. 1802 Skogsborg–Beston

140446297 TUNHOVD II 053/0031 Stabbur boligeiendom 1919 H B Lite stabbur i nasjonalromantisk stil i hagen. 1802 Skogsborg–Beston

140446300 TUNHOVD II 053/0031 Uthus boligeiendom 1919 H B Stort uthus med innganger fra langsiden til flere rom. 1802 Skogsborg–Beston

Nasjonalromantisk villa i asymmetrisk form. Tidligere 53/12 Damås, skilt ut 1920. Bygd nytt hus like ved, pluss laftet stabbur fra 1993. 1802 Skogsborg–Beston

H B

Utbygd til sveitserstil i 1890. Eksteriøret er i nyere tid fornyet og tilbakeført. Mindre utbygg mot tunet. 1801 Gårdslandskap ved Åroselva

H B

H B Nøktern sveitserstildekor i eksteriør. 1801 Gårdslandskap ved Åroselva

140446319 DAMÅS 1 053/0037 Bolighus

161036943 FRØTVET 054/0001 Våningshus

140445819 FRØTVET 054/0001 Stabbur

1801 Gårdslandskap ved Åroselva

H B Pusset opp og fornyet eksteriør i 1985. Sveitserveranda ført tilbake med bruk av opprinnelige detaljer. Lite tilbygg med gang, bad i sør. Omtalt i RHÅ 2010.

H B Bolighus for skogsarbeider og sagmester på Verpen. Lite sveitsershus med bart laft i 1. etasje og vertikal kledning på lofteasjen. Fin hage med syrinlysthus og lite uthus.

1908

140445622 FOLLESTAD 055/0002 Våningshus

140446149 LILLE FOLLESTAD 055/0021 Bolighus

H B Liten stuebygning, to-roms? Fastboende til 1920-t. Kalt "Fattighuset"i mellomkrigstid var dette et sted der man plasserte vanskligstilte, BMnr54. Feriested siden slutten av 1930-t. eller etter 1940. Nytt bolighus bygd på stedet for det gamle uthuset. Avklare tilstand.

1007 Vangsbråten

1007 Vangsbråten

H B Stabbur av tradisjonell eldre type med utkragning over inngangen i gavlfronten og ellers rette vegger. Høyt loft. Uten kledning.

B Stor og tradisjonell sveitserlåve med teglsteinsfjøs og fuget granittunderbygning. Kjørebru på tvers fra tun. Nytt platetak, ellers svært autentisk.

B Nasjonalromantisk stabbur i bindingsverk, to innganger på langvegg.

1860-70-t. Flyttet noe en gang på 1900-tallet. 186070-t. Flyttet noe en gang på 1900-tallet. Deler av ytterkledning falt av på vestsiden. En av få bevarte spor etter sjøbruk. Ligger svært tett ved Grimsrudveien. Står ved oppmurt natursteinsbrygge. Har ikke bygningsnr.

B

H

1891

1916

H

H

B Skal være fra 1700-tallet. Hovedform og utseende fra 1890, en del eksteriørdetaljer fra etter 1950. Tilbakeført eksteriør sommeren 2013. Selv om driftsbygning mangler (revet etter reg. i 1984),er dette et fint tun sammen med sidebygning og stabbur. Fin og synlig beliggenhet i landskapet .

140445657 SVINGEHØGDA 055/0069 Våningshus

140440434 VANGSBRAATEN 056/0005 Stabbur

140440450 VANGSBRAATEN 056/0005 Driftsbygning

140440728 FLATER MED VEAR (SØNDRE FLATER) 059/0001 Stabbur

140439029 GRIMSRUD 060/0001 Naust, sjøbu

140439142 JERDAL 061/0002 Våningshus

H

904 Hernestangen

904 Hernestangen

B BBygningen har i hovedsak bevart et eldre preg. Lett å lese funksjon. Sementtaskstein etter reg. 1984.

B I hovedsak bevart et eldre preg. Sementtaskstein etter reg. 1984.

140439150 JERDAL 061/0002 Sidebygning

H

H

M B Har vært skole og landhandel i huset. Tross noen eksteriørendringer er mye snekkerdekor bevart. Glassert rød tegstein. Sentralt beliggende ved Hernestangen. Miljøverdi H? Vel mye fortettet med yngre uthus? RHÅ 2013 JJ s.58.

B Gjellumstua var drengestue i en sidebygning på gården Gjellum (info JJ 2014). Huset satt opp her etter 1991. Innredet som museum med gjenstander fra 1800og 1900-tallet. Innredet som kårbygning?

140439169 JERDAL 061/0002 Stabbur

140439304 STENBERG 061/0014 Bolighus

160995580 HERNES (HERNESTANGEN) 061/0022 Drengestue -

904 Hernestangen

904 Hernestangen

904 Hernestangen

H B Huset er restaurert med tilbakeføring etter registrering. Hernes innkjøpt av Røyken kommune i 1974. Hele eiendommen lagt ut til firareal og stevneplass. Røyken historielag dispoenrer de gamle bygningnene. Se RHÅ 2013.

140439193 HERNES (HERNESTANGEN) 061/0022 Våningshus 1895

140439207 HERNES (HERNESTANGEN) 061/0022 Driftsbygning 1895 H B

140439215 HERNES (HERNESTANGEN) 061/0022 Sidebygning 1912 H B

904 Hernestangen

140439789 HERNES (HERNESTANGEN) 061/0022 Stabbur 1931 H B Bygd 1931 iflg. NG 1991. Teglpanner skiftet med platetekke. Trefags funkisvindu på loft skiftet med et mindre med løse sprosser.

B Eiendom etablert 19.08.1936 og hytta bygd. Liten funkishytte med pyramidetak. Tilsvarende form på FF1954. Ser ut til å være rel. autentisk. Liggende kledning, ikke gjæra hjørner, men dette har den ikke på foto fra 1949 heller. Typiske vinduer. Mindre uthus/anneks uten bygningsnr. ser noe yngre ut, men lå hus her i 1954 også. Ligger synlig til ved Grimsrudveien. Ses i sammenheng med hytte fra samme epoke litt lenger sør på gnr. 61/35. Omtale JJ i RHÅ 2008.

H

1936

160994754 RABBEN 061/0035 Fritidsbolig

903 Skogheim, Døves feriehjem og naboer

B Det første huset i anlegget. Feriehjemmet ble påbegynt 1938 og innvidd 1941. Funkishus med terrasse over utstikkende sokkeletasje. Flatt tak, blanding av liggende og stående kledning. Middsls autentistet. RHÅ 2008, JJ s 53.

H

1941

160993448 SKOGHEIM 061/0043 Fritidsbolig

Skogheim, Døves feriehjem og naboer

903

H B Øverste huset i anlegget. Bygd som såkalt familiehus 1954? For mødre med små barn. Huset vises på flyfoto 1954, men kun den fremste delen. Funkis hus i en etasje med flatt tak. Tømmermannspanel. RHÅ 2008, JJ s 53.

160993456 SKOGHEIM 061/0043 Fritidsbolig 1954

Skogheim, Døves feriehjem og naboer

903

904 Hernestangen

H B Kan være hus som vises på FF 1954.

160993464 SKOGHEIM 061/0043 Fritidsbolig 0190

H B "Eiendom etablert 19.05.1938. Hytta bygd av og for kjøpmann Andreas Thoresen fra Drammen. Som eier av Øvre Gjerdal begynte han å utparsellere hyttetomter på Gjerdalstranda. FF 1954 viser kvadratisk grunnflate med tilnærmet pyramide tak. Senere er det kommet mindre påbygg mot vest i samme stil. Nytt vindu i front, flytta inngang? Likevel bevart funksipreget i rel. stor grad. Nyere uthus. Ligger eksponert mot hovedveien og Hernesbukta. I miljø med flere eldre sommerhus, noe fortettet med yngre hus. (Se JJ RHÅ 2008)"

160994037 FURULY 061/0051 Fritidsbolig 1937

1003 Haug

140440213 HAUG 062/0001 Våningshus 1883 H B Pusset opp. Opprinnelige vindusformer. Mindre takoverbygg mot tunet. Kjøkkeninngangen utvidet etter 2000.

1003 Haug

140440221 HAUG 062/0001 Bryggerhus H B Går for å være det gamle våningshuset. Har bevart mye av alderspreget.

140440248 HAUG 062/0001 Stabbur H B Tradisjonell form. Eksteriørdetaljer virker fornyet. 1003 Haug

1004 Huseby

140440264 HAUG (HAUGPLASSEN) 062/0001 Våningshus H B Nasjonalromantisk stilpreg. Eksteriør fra påbygg 1919. Bygd om til jakthytte da?

140440191 HUSEBY 063/0001 Stabbur 1900 H B Stabbur i sveitserstil. Bart laft (kamlaft). Stabbursklokke.

1004 Huseby

140440892 HUSEBY 063/0003 Grisehus/Hønsehus 1908 H B Grisehus i teglmur, med loftetasje med kjørebru fra tunet.

1917 H B NG 1948: stabbur 1917. Nasjonalromantisk med to innganger på langvegg og midtark. Vinduer inndelt i 3 rundbuede fag. Et av de større stabburene innen sin type. Sementstein tekke. FF 1954samme form og plassering.

M B Stort nasjonalromantisk stabbur med utkragende 2. etj. Bart plankelaft med utsveifa laftehoder. 2 fiskebensmønstrede dører. Granittstabber. Rel. lik stabburet på Hajum 18/1. Kun våningshus igjen av tunet.

161012955 VILLINGSTAD 064/0002 Stabbur

140438618 ENGLAND 065/0002 Stabbur 1915

1910 H B Huset går under betegnelsen "Stasjonen"har huset telegrafstasjonen i Røyken. Viktig del av den gamle sentrumsbebyggelsen i Røyken.

1938 H B "Eiendom skilt ut i 1938 (JJ 2013). Huset sannsynlig bygd da. 2. etj. Funkishus sammnebygd med garasje (senere sammenbygging?). Valmtak, hjørnevinduer, weatherboards med gjæra hjørner. Noen vindusskift til husmor på baksiden, flere trolig originale. Garasje trolig fra samme periode, med ny carport. Ligger i beltet av villaer fra ulike perioder av 1900tallet i bakken over Røyken sentrum.

161004340 GISLE 065/0012 Bolighus

161004405 HEIMEN 065/0022 Bolighus

802 Liverud bruk 2

802 Liverud bruk 2

802 Liverud bruk 2

1902 H B Oppr. navn Alstahaug (65/8). "Utskilt fra søndre Heggum 65/1 i 1902 og bebygd på samme tid. Første eier fru Laura Nielsen (f. Lingsom 1869) fra søndre

Heggum, gift med lensmann H.M.Nielsen. Byggmesteren var Granberg. 1916 solgt til Røyken kommune, som brukte den til legebolig. Her sto en liten låve fram til 1980-åra." Bef.notat JJ 2013. Herrskapelig sveitservilla bygd i vinkel med bryggerhus. Halvvalmede takhjørner. Eternitkledt. Originale vinduer, veranda og sveitserdekor. Dominerende bliggenhet på høyden i villaområde over Røyken sentrum. Låve revet.

1893 H B Enkelt halvannenetasjes sveitserhus av firedelt plantype. I hovedsak autentisk.

1924 H B Lite, nasjonalromantisk stabbur.

B Ytre preg fra 1947 da nytt fjøs ble bygd. Men i sveitserlåvetradisjonen.

B Bruket kalles Jaksland (del på 67/2). Bygd 1924 iflg. NG 1991. Ligger i tun med gammelt, men ombygd våningshus og bryggerhus. Godt synlig i landskapet.

140437549 TERASSE 2 065/0078 Bolighus

140437794 LIVERUD 066/0002 Våningshus

140438561 LIVERUD 066/0002 Stabbur

140438588 LIVERUD 066/0002 Driftsbygning

1924 H

161013552 JAKSLAND (HEGGUM SØNDRE) 067/0002 Driftsbygning

1909 H B Under oppussing. 801 Nordre Auvi

B Lite hus med bryggehusrom og drengestue. Autentisk. 801 Nordre Auvi

140437662 AUVI NORDRE 069/0001 Våningshus

140437689 AUVI NORDRE 069/0001 Sidebygning 1880 H

H B Autentisk, middels tilstand. 801 Nordre Auvi

"Naturstienfjøs med gjødselskjeller. Trev i treverk, tekt med teglpanner. Den yngre låven den sto sammen med ble revet 1990. Deler av fjøsgangen står igjen som ruin, men selve fjøset ser ut til å være i rel. god stand. Sannsynligvis bygd da stedet ble sjøleierbruk 1826–38. Bef.notat JJ 20.10.10. Nærmeste omgivelser utparsellert til boligtomter. Gårdstunet ikke lesbart lenger. Steinfjøs er en svært sjelden bygningstype."

B

H

140437697 AUVI NORDRE 069/0001 Mindre uthus i/nær tunet

140437832 GUTTERSRUD NORDRE 071/0002 Driftsbygning

902 Hyggenstranda

Bygmester Otto Johanesen Aukes eget bolighus. Rehabilitert 1988. Lite halvannenetasjes hus med asymmetrisk utforming på kraftig granittmur. Svært rik sveitserdekor. Glassveranda fornyet som kopi. Sementtakstein.

140438960 FOSSHAUG 074/0004 Bolighus 1894 H B

Lite laftehus med inntrukket sval på kraftig granittmur. Maskinlaft med utsveifing . Rik dekor. 902 Hyggenstranda

140438979 FOSSHAUG 074/0004 Sidebygning 1894 H B

902 Hyggenstranda

"Bolighus/forretning bygd for landhandler Kristian Hyggen i 1898. Lagerføy ombygd til bolig ved Sreg. 1983 og sam.bygd ved garasje med uthuset (009-007) etter 1996. Under ombygging høsten 2012. Var i 1983 et forseggjort sveitserhus. Typisk for handelsanlegg fra årh.skiftet. Svært viktig hus i strandstedet historisk og ved beliggenhet. Bekk i stensatt kanal i eiendomsskille."

140438839 KRINGSJÅ 074/0005 Forretningsbygg 1898 H B

902 Hyggenstranda

Del av handelsanlegg i strandstedet. Sammenbygd med hovedbygningen (009-006) ved nyere garasje. Er nok noe pusset opp siden reg. i 1983, men bærer preg av manglende vedlikehold nå.

H B

1898

140438847 KRINGSJÅ 074/0011 Uthus til næringsbygg

902 Hyggenstranda

"Etter Sreg. er huset pusset opp og påbygd spiss midtark. Tiln. tilbakeført preg. Nylagt gammel, krum tegl. Enkle tofagsvinduer erstattet med samme type med tre ruter i hvert fag. Samme vindusplassering. Tømmermannspanelet skiftet ut. Noe eldre kledning ser ut til å være bevart. Har bevart uthus (009-080). Viktig beliggenhet i tettstedet Hyggenstranda. Kan være et av de eldste husene her. Har svalgangsplan ved S-reg."

B

140439584 STRANDEN 075/0005 Bolighus

H

902 Hyggenstranda

H B Krum tegl erstattet med plater, ser ellers oppusset ut, men med bevart eksteriør i forhold til registreringen i 1985. Viktig som del av miljøet

140439592 STRANDEN 075/0005 Uthus boligeiendom

902 Hyggenstranda

Huset er pusset opp og tilbakeført til sveitsertil etter 2010. Bl.a. er funkisvinduer nå tilbakeført til høykors parstilte. Ny krum tegl. Eldre uthus bevart (009-016). FF 1954 viser samme bebyggelse med jordveien tilplantet som frukhage. I dag åpen hage her. Nyere boligfelt i omgivelsene. Med uthuset framstår stedet som et eksempel på boligsmåbruk. Steinhuggerfamilie FF 1900 og 1910.

B

140438936 HYGGEN ØSTRE (BYMARKEN) 075/0007 Bolighus

H

902 Hyggenstranda

B Det er låven som står igjen. Fjøsdel revet ca. 1950. Bindingsverk iflg. S. Dårlig stand, taket midleritidig tekket med plast. Med uthuset framtår stedet som et eksempel på boligsmåbruk.

902 Hyggenstranda

En av få intakte husmannsstuer fra før 1850. Inngår i miljøet Hyggenstranda og representerer trolig den eldste bosettingen her. Tilstand: usikker. Bærer preg av ikke å ha vært i bruk på en stund.

A

140438944 HYGGEN ØSTRE (BYMARKEN) 075/0007 Driftsbygning boligeiendom

H

902 Hyggenstranda

H B Fjøs fra 1863, låve 1910. Platetekt og noen funksivinduer. Ser ellers ut til å ha høy autentisitet i forhold til byggetrinn 1910. Stramt gårdstun sammen våningshuset (009-009). Tunet markant og med fin beliggenhet i skråningen over strandstedet.

S

140438871 HYGGEN ØSTRE 075/0009 Bolighus 1780

140439878 HYGGEN ØSTRE 075/0009 Driftsbygning

Lite bryggehus i sveitserstil. Moderate endringer. Fonyet vinduer til samme type. Sementtekke. Nye uthus og garasjer i tunet.

B

140439320 ØSTRE DAMMEN 075/0011 Bryggerhus

H

H A Pusset opp og tilbygd (bredde og veranda) etterS-reg. 1985. Vinduer fornyet med samme type. Sveitsertak bevart. Fortsatt hovedpreg fra sveitserstilsperioden. Ligger tett i Hyggenveien. Se RHÅ 1980.

140439738 SAMHOLD 075/0012 Forsamlingshus 1899

905 Bakken-Brudeberget

905 Bakken-Brudeberget

Ser ut som et svært autenstisk eksempel på de mindre driftsbygningene i dette miljøet langs fjorden. Del av rekketun med v.hus (009-071) og sidebygning (160992573) Driftsbygningen ligger et stykke sør for hovedhuset. Typisk småbruk med rekketun langs fjorden. Se oppl. på skjema 108. Men svært igjengrodd.

H B

Bygd før 1850 iflg. S. Trolig ei stue opprinelig, forlengetpå 1900-tallet? Moderat ytre fornying, sementtekke. I hovedtrekk et sjeldent godt bevart eks. på småkårsbebyggelsen nede ved fjorden.

H B

140439800 STEINBRÅTEN 076/0012 Driftsbygning

905 Bakken-Brudeberget

B "Alder uviss, matrikkel oppl. fra 1865. Skiftet til husmorvinduer etter reg. i 1984. Noe mer endret i eksteriør enn Brudeberget, men hovedform og preg intakt. Godt lesbar som småkårsbebyggelse ved fjorden. Ses i sammenheng med stua på Brudeberget (009-048)."

B Tidligere 76/8. Div. takløft og utbygg. Detaljendringer.

B Noen eksteriørendringer. Bygningskropp og hovedpreg intakt.

B Stabbur av eldre type med utkraget gavlfelt i front og to innganger. Bart laft. Ser ut til å stå bra, men noe mose på taksteinene. Står sammen med noe mer endret våningshus i hage, ingen driftsbygning. Ny garasje.

901 Vestre Hyggen med Jonsbu

140439274 BRUDEBERGET 076/0019 Våningshus

140439282 GAMMELSTUA (BAKKEN) 076/0075 Våningshus

H

H

1867

1900

H

H

H B Ytre preg fra 1929 med påbygg og fløy, arkitekt Eindride Slåtto. I hovedsak høy autentistiet. Noen vidusskift med løse sprosser. Uviss alder, før 1819 iflg. S Markant beliggenhet i tun og landskap. Gårdsddam etter 1954 (FF).

1871

140439436 (HYGGEN SKOLE) 076/0138 Skole

140439444 (HYGGEN SKOLE) 076/0138 Skole

140439614 HYGGEN MELLEM OG SØNDR 077/0001 Stabbur

140438782 HYGGEN MELLEM OG SØNDR 077/0002 Våningshus

H B Sementtekke og toramsvinduer, ellers opprinnelig preg. Var ikke i bruk ved reg. 1983. 901 Vestre Hyggen med Jonsbu

140438790 HYGGEN M. OG S. (JONSBU) 077/0002 Bolighus

901 Vestre Hyggen med Jonsbu

H B Enkel lita tømmerbu. Skal være gammel.

H B Trolig bygd etter 1850, flyttet innen tunet 1910-20 og har ytre preg fra denne epoken. Våningshus 009-004.

140439797 HYGGEN MELLEM OG SØNDR 077/0002 Naust, sjøbu

140439886 HYGGEN MELLOM 077/0003 Stabbur

160982977 BRØHOLT (SØNDRE) 080/0001 Mindre uthus i/nær tunet 1923 H B Vognog vedskjul på 80/1 er fra 1923 iflg. NG 1991. 401 Brøholt

401 Brøholt

401 Brøholt

401 Brøholt

140436275 BRØHOLT (SØNDRE) 080/0001 Stabbur H B

140436283 BRØHOLT (SØNDRE) 080/0001 Bryggerhus H B

H B Takark og deler av eksteriørdetaljer fra 1930-tallet. Stilpreg?

H B 401 Brøholt

401 Brøholt

401 Brøholt

140436240 BRØHOLT (NORDRE) 080/0002 Våningshus

140436259 BRØHOLT (NORDRE) 080/0002 Sidebygning

H B Låve 1909, fjøs 1913, stall 1936 iflg. NG 1991

H B

Tunet under endring. Har taktekke med krum tegl, men dårlig. Stabber i røaykengranitt.

H B

1903

140436801 BRØHOLT (NORDRE) 080/0002 Driftsbygning

140436828 BRØHOLT (NORDRE) 080/0002 Mindre uthus i/nær tunet

140436763 HEKLEBERG 081/0001 Stabbur

301 Stasjonsbyen Spikkestad

H B Røyken indremisjonsforening Vårbud kjøpte i 1910 tomta etter den nedbrendte smia til Spikkestad teglverk, som også fungerte som samfunnshus. Endringer etter S-reg: Lite tilbygg, funkisvinduer og nytt platetak. Sveitsertak og kledning intakt. Viktig beliggenhet ved kryss i Spikkestadveien. Eldre uthus revet.

1911

140436097 VÅRSOL 085/0017 Forsamlingshus

301 Stasjonsbyen Spikkestad

Overlærerbolig, privatbygd. Ses i sammenheng med Vestbygda skole. Etter S-reg. i 1988: utvidet hagestuen, funkispreget inngang bygd om, skiftet noen vinduer. Ellers pusset opp. Empirevinduer erstattet med mindre ruteinndelte. I hovedtrekk et autentisk preg. Lite uthus i treverk erstattet av to nye, dels i tilpasset stil.

140436089 BODAL 085/0045 Bolighus 1920 H B

301 Stasjonsbyen Spikkestad

Bygd som bolig med bakeri i kjelleren i 1937. 1 etj. funkis bungalow med valmet tak. Kjent som det første funksihuset på Spikkestad. Med unntak for tekket og nyere vinduer, gir huset et autentisk inntrykk. Opprinnelig kledning, weatherboards med jæra hjørner bevart. Tilbygd mindre veranda. Uthus med samme stilpreg. Ligger synlig til mot Spikkestadveien i Spikkestad sentrum, nabo til bedehuset.

160978244 FREDHEIM 085/0077 Bakeri/slakteri/røker i 1937 H B

301 Stasjonsbyen Spikkestad

Bygd som meieri, bolig og utsalg. Lokaler for Vestre Røyken innkjøpslag få år etter. Meieriet nedlagt i 1958. Butikkvinduer og innganger noe endret, men ellers pusset opp med høy grad av opprinnelig detaljering.

140436062 SOLHEIM II 085/0396 Meieri 1898 H B

RØYKEN KOMMUNE Planforslag til offentlig ettersyn Hensynssone PBL § 11-8, 2. ledd pkt d. H730 Båndlegging etter lov om kulturminner Hensynssone PBL § 11-8, 2. ledd pkt d. H530 Hensynssone kulturmiljø landskap A Kategori A, Svært høy verneverdi B Kategori B, Høy verneverdi B Kategori B, Høy verneverdi A Kategori A, Svært høy verneverdi Hensynssone PBL 11-8, 2. ledd pkt c. H570 Hensynssone kulturmiljø landskap Hensynssone PBL 11-8, 2. ledd pkt d. H530 Hensynssone kulturmiljø tun A Kategori A, Svært høy verneverdi B Kategori B, Høy verneverdi Kulturminnevedtaksfredet Kulturminne kategori A Svært høy verneverdi Kulturminne kategori B Høy verneverdi Uavklart kulturminne (Kilde: Norge digitalt) Utskriftsdato: 26.09.2017

fop klltlpmimmep og klltlpmiljøep

2023 - 2035

Innledning

Planbeskrivelsen gir en nærmere begrunnelse for utformingen av og sammenhengen mellom de juridiske dokumentene arealplankart og kommuneplanbestemmelser, herunder også tilleggene definisjoner, parkeringsnorm og forutsigbarhetsvedtak. Planbeskrivelsen, plankart, planbestemmelser, retningslinjer og definisjoner må leses og forstås i sammenheng.

Planbestemmelsene er inndelt i tre hovedkapitler; generelle bestemmelser, bestemmelser til arealformål og bestemmelser til hensynssoner. Det er retningslinjer tilknyttet den enkelte bestemmelse, retningslinjen er nummerert med bokstaven R og tilsvarende nummer som bestemmelsen den tilhører, slik at retningslinjen til bestemmelse «1.1» er «R1.1». Bestemmelsene er delt inn i kapitler, hver bestemmelse står i en boks/ramme, og under denne er eventuelle opplysninger til bestemmelsen eller henvisninger skrevet i kursiv.

Digital versjon av kommuneplanens arealplankart med kommunens DOK-data (Det offentlige kartgrunnlaget, fra GeoNorge, med aktsomhetskart) fremgår av kommunens kartløsning, som er tilgjengelig på kommunens nettside www.asker.kommune.no

GENERELLE BESTEMMELSER (pbl. § 11-9, nr. 5)

1. Forholdet til vedtatte arealplaner

1.1 Forholdet til vedtatte kommunedelplaner (pbl. § 1-5)

Følgende kommunedelplaner gjelder i Asker:

• Kommunedelplan for Båtstø, vedtatt 14.09.2017

• Kommunedelplan for E18, vedtatt 08.11.2016

• Kommunedelplan for E134 strekningen Dagslett - E18 Lier, vedtatt 18.10.2022

• Kommunedelplan for Holmen-Slependen, vedtatt 29.01.2013

• Kommunedelplan for ny Røykenvei, vedtatt 03.01.1998

Bestemmelser til kommunedelplan skal ved motstrid gjelde foran kommuneplan. Arealformål i kommuneplan skal ved motstrid gjelde foran kommunedelplan, dette gjelder ikke avsatt veiformål i kommunedelplan for E18 og E134.

1.2 Forholdet til vedtatte reguleringsplaner (pbl. § 1-5)

Reguleringsplaner som er vedtatt før kommuneplanens arealdel, gjelder såfremt det ikke er motstrid med kommuneplanbestemmelser som i sin ordlyd overstyrer reguleringsplan. Det fremgår av den enkelte bestemmelse om den overstyrer reguleringsplan. Der reguleringsplan ikke har bestemmelse om forhold som fremgår i kommuneplan, er kommuneplanens bestemmelser utfyllende.

Arealformål grønnstruktur og Landbruks-, natur og friluftsområder (LNFR) i kommuneplanens arealplankart overstyrer byggeformål i reguleringsplaners arealplankart. Ved motstrid mellom andre arealformål gjelder reguleringsplanens arealformål

Kommuneplanens bestemmelser i kapittel 20-23 for hensynssoner og båndleggingssoner, jf. kommuneplanens arealplankart, overstyrer gjeldende reguleringsplaner.

Avsatt veiformål med tilhørende bestemmelser i reguleringsplan for E134 går foran kommuneplan ved motstrid.

Følgende planer gjelder uansett i sin helhet:

a. Reguleringsplan for Vardåsen alpinanlegg, plan 23C, vedtatt 22.6.1989

b. Reguleringsplaner for Hogstad golfbane, plan 38F, vedtatt 9.9.1992, og 38G, vedtatt 29.4.1993, med bestemmelser

Opplysning:Medbyggeformålmenesarealformåletterplan-ogbygningsloven(pbl.)§11-7nr.1.

2 Krav om reguleringsplan

2.1 Krav om reguleringsplan (pbl. § 11-9, nr. 1)

I områder avsatt til byggeformål, arealformål samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur samt arealformål småbåthavn med tilhørende strandsone, kan det ikke utføres arbeid eller tiltak som nevnt i pbl. § 20-1, herunder opprettelse av ny grunneiendom og etablering av ny hovedbruksenhet, før området inngår i reguleringsplan.

Opplysning:Medbyggeformålmenesarealformåletterplan-ogbygningsloven(pbl.)§11-7nr.1.

2.2 Unntak fra krav om reguleringsplan (pbl. §11-10, nr. 1)

2.2.1 Områder avsatt til byggeformål

I områder avsatt til byggeformål er følgende tiltak unntatt fra krav om reguleringsplan, forutsatt at tiltaket er i tråd med kommuneplanens bestemmelser:

a. Tiltak som kan søkes uten krav til ansvarlig søker, med unntak av pbl. § 20-1, bokstav m.

b. Tiltak unntatt søknadsplikt

c. Tiltak i/på eksisterende bygg

d. Private/offentlig godkjente renseløsninger

e. Riving av bygninger og anlegg, med unntak av der slike er regulert til bevaring.1, 2

I uregulerte områder avsatt til boligbebyggelse utenfor 100-metersbeltet langs sjø3, skal tiltak unntatt krav om reguleringsplan være i tråd med bestemmelse 14.3 Generelle boligområder.

I uregulerte områder avsatt til boligbebyggelse innenfor 100-metersbeltet langs sjø3, skal tiltak unntatt krav om reguleringsplan være i tråd med bestemmelse 14.5 Generelle boligområder innenfor 100-metersbeltet lang sjø.

2.2.2 Områder avsatt til fritidsbebyggelse og kombinert bolig- og fritidsbebyggelse

Innenfor områder avsatt til fritidsbebyggelse eller kombinert bolig- og fritidsbebyggelse (felt KBF) er tiltak som fremgår av bestemmelse 16.1 Fritidsbebyggelse og 16.2 Kombinert bebyggelse og anlegg (felt KBF), unntatt fra krav om reguleringsplan, forutsatt at tiltaket er i tråd med kommuneplanens bestemmelser.

Opplysning:Medbyggeformålmenesarealformåletterplan-ogbygningsloven(pbl.)§11-7nr.1.

1. Sebestemmelse2.5Kravomnyreguleringsplanvedrivingavregulertkulturminne

2. Sebestemmelse11.1Bevaringaveksisterendebygningerogannetkulturminne.

3. 100-metersbeltetlangssjøervistmedbestemmelsesområde#6påkommuneplanensarealplankart.

2.3 Krav om ny reguleringsplan i regulerte boligområder (pbl § 11-9, nr. 1)

2.3.1 Utbygging i strid med gjeldende regulering

Ved samlet utbygging med 4 eller flere hovedbruksenheter i strid med gjeldene regulering skal det utarbeides ny reguleringsplan.

2 3 2 Opprettelse av ny grunneiendom i regulert boligområde

Det tillates ikke opprettelse av ny grunneiendom i områder regulert før 01.01.2005, uten ny reguleringsplan eller endring av gjeldende reguleringsplan. Dette gjelder også for planer vedtatt etter 1.1.2005 dersom nye tomtegrenser ikke er juridisk avklart i reguleringsplan.

2.4 Krav om ny reguleringsplan for endring av virksomhet (pbl. § 11-9, nr. 1 og nr. 6)

Såfremt forholdene nedenfor ikke er ivaretatt i gjeldende reguleringsplan, kreves ny reguleringsplan utarbeidet ved endring av virksomhet som medfører:

a. Økt biltrafikk som utløser krav til utbedring av teknisk infrastruktur i tråd med kommunens til enhver tid gjeldende vei- og gatenorm.

b. Støy over anbefalte støygrenser i tabell 2 i den til enhver tid gjeldende retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442

Denne bestemmelsen gjelder ikke jernbanevirksomhet. Bestemmelsen gjelder heller ikke ved midlertidig anleggsarbeid og vedlikehold av eksisterende tekniskinfrastruktur/veianlegg

Opplysning:Vei-oggatenormfortidligereAsker,RøykenogHurumkommunergjelderforsinerespektive arealområderinntilnyvei-oggatenormforAskerkommuneervedtatt.

2.5 Krav om ny reguleringsplan ved riving av regulert kulturminne (pbl. § 11-9, nr. 1)

Riving av kulturminne som er regulert til bevaring, krever ny reguleringsplan som tillater riving.

2.6 Krav om samlet plan (pbl. § 11-9, nr. 1)

2 6.1 Generelt

Kommunen kan kreve en samlet plan for flere eiendommer.

2.6.2 Krav om samlet plan for Øvre Hallenskog

For området på Øvre Hallenskog vist med bestemmelsesområde #3 på kommuneplanens arealplankart, tillates ikke opprettelse av ny grunneiendom eller ny hovedbruksenhet før det foreligger en samlet plan som ivaretar rekkefølgebestemmelser knyttet til etablering av ny hovedatkomstvei, jf. reguleringsplan for Øvre Hallenskog – atkomstvei, vedtatt 06.05.2020, samt en helhetlig løsning for grønnstruktur og infrastruktur.

2.6.3 Krav om samlet plan for Dikemarkområdet

For Dikemark sentrumsområde, vist med sentrumsformål på kommuneplanens arealplankart, kan tiltak som nevnt i pbl. § 20-1, herunder opprettelse av ny grunneiendom, ikke finne sted før det er utarbeidet en samlet områdeplan eller detaljreguleringsplan.

For det øvrige sykehusområdet på Dikemark, vist med bestemmelsesområde #2 på kommuneplanens arealplankart, kan tiltak som nevnt i pbl. § 20-1, herunder opprettelse av ny grunneiendom, ikke finne sted før det er utarbeidet ny plan, enten som kommunedelplan eller områderegulering.

3. Rekkefølgekrav

3.1 Rekkefølgekrav (pbl § 11-9, nr. 4)

Utbygging av boliger og arbeidsplasser er avhengig av tilfredsstillende kapasitet på relevant sosial- og teknisk infrastruktur. Skolekapasitet, vann- og avløpssituasjon og transportkapasitet er ulik i ulike deler av kommunen. Det stilles derfor rekkefølgekrav til slik infrastruktur.

3.1.1 Sosial infrastruktur:

a. Utbygging av nye boligfelt, og nye boligprosjekter med mer enn 10 hovedbruksenheter, kan ikke finne sted i barneskolekretsene Billingstad, Mellom Nes, Hofstad, Hvalstad, Drengsrud, Rønningen, Blakstad, Arnestad, Heggedal, Slemmestad, Frydenlund og Sætre, før nødvendig barneskolekapasitet er etablert, eller sikret etablert.

b. Utbygging av nye boligfelt, og nye boligprosjekter med mer enn 10 hovedbruksenheter, kan ikke finne sted i ungdomsskolekretsene Solvang og Røyken, før nødvendig ungdomsskolekapasitet er etablert, eller sikret etablert.

c. Utbygging av nye boligfelt, og nye boligprosjekter med mer enn 10 hovedbruksenheter, kan ikke finne sted innen planområdet for kommunedelplan Holmen – Slependen, før nødvendig skolekapasitet er etablert, eller sikret etablert.

d. Innenfor felt BJ1, Elnes, skal det avsettes areal til offentlig formål, barnehage og omsorgsboliger.

3.1.2 Vann- og avløpskapasitet:

a. Utbygging av ny bolig- og næringsbebyggelse på Storsand kan ikke finne sted før tilfredsstillende vannforsyning og spillvannsløsning er etablert, eller sikret etablert.

b. Utbygging av ny bolig- og næringsbebyggelse i lokalområde Spikkestad kan ikke finne sted før tilfredsstillende spillvannsløsning er etablert.

c. Utbygging av ny bolig- og næringsbebyggelse i lokalområde Sætre kan ikke finne sted før tilfredsstillende spillvannsløsning er dokumentert, og ev. sikret etablert.

3.1.3 Transportkapasitet:

a. Nord for nullvekstlinjen1 kan utbygging med ny næringsbebyggelse over 1000 m² BRA eller nye boligfelt med mer enn 10 hovedbruksenheter, ikke finne sted før det er dokumentert og sikret god bussframkommelighet på fylkesveiene fv. 201(Fekjan), fv. 203 (Drammensveien), fv. 167 (Røykenveien) fv. 165 (Slemmestadveien) mellom utbyggingsområdet og E18/Bærums kommunegrense. Aktuelle tiltak for å sikre god bussframkommelighet følger av retningslinje til bestemmelsen.

b. Nesbru senterområde (felt HM1) kan ikke utbygges før ny E18 for strekningen Slependen –Drengsrud er ferdigstilt i henhold til kommunedelplan for E18 -korridor i Asker, Slependen – Drengsrud, vedtatt 08.11.2016

c. Før det gis rammetillatelse for boliger i felt BL1/BL2 (Blakstad sykehus) eller felt VE2 (Vettre hotell), skal det være gjennomført tiltak som sikrer at samlet bolig-/nærings-

/tjenestetrafikk med personbil fra disse feltene, ikke overstiger det antall kjøretøy/yrkesdøgn (YDT) som disse områdene genererte ved tidligere virksomhet som sykehus og hotell. Tiltak som sikrer dette, skal fastsettes ved regulering.

d. Innenfor planområdet for kommunedelplan Holmen-Slependen gjelder rekkefølgebestemmelser for transportkapasitet, slik de er gitt i planbestemmelsene for kommunedelplan Holmen Slependen § 4 Rekkefølgekrav.

e. På Dikemark kan det etableres ny virksomhet, næring og/eller inntil 250 boliger, i eksisterende tidligere sykehusbebyggelse på felt D1 og D2, uten at det stilles rekkefølgekrav knyttet til transportkapasitet.

3.1.4 Trafikksikkerhet

a. Før utbygging av boligfelt med 4 eller flere hovedbruksenheter skal det gjennomføres en trafikksikkerhetsvurdering av skolevei og nødvendige trafikksikkerhetstiltak skal være gjennomført.

b. Før utbygging av boligfelt med 10 eller flere hovedbruksenheter skal det sikres trygg gangog sykkelforbindelse til nærmeste senter (nærsenter, lokalsenter eller Asker sentrum).

c. Før utbygging av området SL10 finner sted skal:

1. Nødvendig bussframkommelighet langs Rustadveien mellom Slemmestad og Heggedal være etablert.

2. Gang- og sykkelvei langs hele Rustadveien være opparbeidet.

d. Ved regulering av felt F i Røyken næringspark skal det fastsettes tiltak som sikrer trafikkapasitet og trafikksikkerhet i krysset e134/Smemyrveien. Slike tiltak skal være etablert før det gis igangsettingstillatelser i Felt F.

3.1.5 Utbyggingsrekkefølge Slemmestad

Innenfor Slemmestad, vist med bestemmelsesområde #4 på kommuneplanens arealplankart, gjelder følgende utbyggingsrekkefølge av feltene:

a. Utbyggingsfase 1 er felt SL1, SL2, SL3, SL4, SL5, SL6, SL7 og SL8

b. Utbyggingsfase 2 er felt SL11, SL12 og SL13

c. Utbyggingsfase 3 er felt SL9

Opplysning:

1. Nordfornullvekstlinjenervistmedbestemmelsesområde#8ogsørfornullvekstlinjenervistmed#9på kommuneplanensarealplankart.

4. Utbyggingsavtaler

4.1 Utbyggingsavtaler (pbl. § 11-9, nr. 2)

Det kan inngås utbyggingsavtale i tråd med forutsigbarhetsvedtaket, jf. tillegg 3.

5. Definisjoner

5 1 Definisjoner (pbl § 11- 9, nr. 5)

Flere av begrepene brukt i kommuneplanbestemmelsene og tillegg er definert i definisjonslisten i tillegg 4 som er en presisering av kommunens praksis og hvordan disse begrepene skal forstås i kommuneplanens bestemmelser og tilleggsdokumenter.

6. Samfunnssikkerhet

6.1 Sikring mot naturskader (pbl § 11-9 nr. 6 og 8)

6.1.1 Flom, snø-, stein-, jord- og flomskred

Bebyggelse skal sikres mot naturskade. Potensielle fareområder fremgår av aktsomhetskart i kommunens kartløsning.

I forbindelse med arealplanlegging og søknad om tiltak som ligger innenfor eller berører aktsomhetssoner, jf. aktsomhetskart i kommunens kartløsning, skal det redegjøres for nødvendige sikringstiltak.

6.1.2 Områdeskred

For alle reguleringsplaner og tiltak i områder under marin grense1 skal fare for områdeskred vurderes jf. pbl. § 28-1.

Ved regulering og søknad om tiltak etter pbl. § 20 -1 hvor det er vurdert å være fare for områdeskred skal sikkerhet mot områdeskred dokumenteres ivaretatt av fagkyndig, og avbøtende tiltak innarbeides i reguleringsplanen og/eller byggesaken.

For at sikkerhet mot kvikkleireskred skal være ivaretatt i henhold til TEK17 må fareevalueringen være gjort i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred: vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper.

Opplysning:Sebyggtekniskforskrift(TEK17,kapittel7)ogNorgesvassdrags-ogenergidirektorats(NVE) retningslinjerforflom-ogskredfareiarealplaner2/2011ogveilederforsikkerhetmotkvikkleireskred1/2019eller senererevisjoneravdisse

1. Undermaringrenseinngårmarinstrandavsetning,hav-ogfjordavsetninger,ogkaninneholdekvikkleiresoner jf.aktsomhetskartikommunenskartløsning.

6.2 Flomveier (pbl. § 11-9, nr. 6 og 8)

Naturlige flomveier skal ivaretas. Flomveier, drenslinjer, flomsoner, erosjon og stormflo fremgår av aktsomhetskart i kommunes kartløsning og skal legges til grunn i plan- og byggesaker.

Flomveier skal utformes slik at vannet transporteres bort uten å gjøre skade nedstrøms. Tørrbekker skal holdes åpne og fungere som flomveier. Bygninger og anlegg ved flomveier skal utformes slik at naturlige flomveier ivaretas.

Det skal avsettes areal for nye flomveier ved planlegging og søknad om tiltak som berører eksisterende flomveier. Ved etablering av flomveier skal omkringliggende arealer, som bygninger og annen infrastruktur, sikres mot flomskader.

Opplysning:Sebestemmelse10.6,2.avsnitt,omlukkedebekker

6.3 Krav til overvannshåndtering (pbl § 11-9 nr. 3 og nr. 6)

Asker kommunes til enhver tid gjeldende veileder for lokal overvannshåndtering skal legges til grunn for plan- og byggesaker. Ved søknad om tiltak skal det redegjøre for overvannshåndtering, og løsninger skal fremgå av utomhusplaner eller situasjonskart. Det skal redegjøres for tiltak ved regulering. Flomveier og fordrøyningsareal skal avsettes i plankart1

Opplysning:

1.SeveilederfraNorgesvassdrags-ogenergidirektorat(NVE),Veileder4/2022Rettleiarforhandteringavovervatn iarealplanar.

7. Teknisk infrastruktur

7.1 Vann og avløp (VA)-rammeplan og tekniske løsninger (pbl § 11-9, nr. 3)

Infrastruktur for vann og avløp skal prosjekteres og etableres i henhold til kommunens til enhver tid gjeldende VA-norm. Der VA-rammeplan ikke inngår i vedtatt reguleringsplan, skal slik plan legges ved byggesøknad.

7.2 Tilknytning til vann- og avløpsanlegg for fritidsbebyggelse (pbl. § 11-9, nr 3 jf § 30-6)

Plan- og bygningslovens bestemmelser i § 27-1 andre til fjerde ledd, og § 27-2 andre til fjerde ledd om vannforsyning og avløp gjelder også for fritidsbebyggelse jf. pbl. § 30-6.

7.3 Renovasjonsløsning (pbl. § 11-9, nr. 3 jf § 30-4)

Infrastruktur for renovasjon skal planlegges og etableres i henhold til kommunens til enhver tid gjeldende Renovasjonstekniske norm.

7.4 Kabler og ledningsanlegg (jf pbl § 11-9, nr.3)

Ved etablering av nye og utskifting av eksisterende lednings- og fiberanlegg skal disse ligge i bakken, med unntak av områder avsatt til LNF. Ved slike tiltak skal allé beplantning og verdifulle trær1 bevares.

Opplysning:

1.Setillegg4,definisjonavverdifulletrær.

8. Vei, transport og parkering

8.1 Krav til tekniske løsninger for vei, adkomst og veibelysning (pbl § 11-9, nr. 3)

Kommunale og private veier, adkomster og veibelysning skal bygges i henhold til kommunens til enhver tid gjeldende vei- og gatenorm.

8.2 Parkeringsnorm (pbl § 11-9, nr. 5)

Kommuneplanens parkeringsnorm fremgår av tillegg 2. Parkeringsnormen skal legges til grunn for alt planarbeid og byggesaksbehandling. Parkeringsnormen gjelder der vedtatte arealplaner henviser til parkeringsnorm, samt der ikke annet er bestemt i den enkelte reguleringsplan.

8.3 Ny Røykenvei (pbl. §§ 1-6 og 11-9, nr.3)

Ny Røykenvei er vist med samferdelslinje, bestemmelsesområde # 5, på arealplankartet. Før det gis tillatelse til tiltak som berører samferdselslinjen må det foreligge positiv uttalelse fra Viken Fylkeskommune.

9. Miljøkvalitet og forurensning

9.1 Energi og klima (pbl § 11-9 nr 3, 6 og 8)

9.1.1 Klimagassberegning

Klimagassberegninger skal utarbeides ved:

a. Nybygg større enn samlet 1000 m2 BRA

b. Riving av eksisterende bygg større enn samlet 200m2 BRA, eller 300m2 drifts-/ lagerbygg innen landbruk.

c. Større anleggsprosjekter for bygging av vei, bruer, gang- og sykkelsti, og etablering av ledningsnett for vann- og avløp som innebærer inngrep i terreng.

9.1.2 Energiplan

Det skal lages en energiplan for nybygg større enn samlet 1000 m2 BRA, og ved feltutbygging med mer enn 10 hovedbruksenheter.

9.1.3 Utslippsfrie bygge- og anleggsplasser

Maskinene og kjøretøyene på bygge- og anleggsplassen bør være elektriske eller bruke hydrogen eller biogass der slike løsninger er kommersielt tilgjengelig. Som maskiner på bygge- og anleggsplassen regnes også aggregater og kompressorer.

9 2 Lysforurensning (pbl § 11-9, nr 6)

Ved lyssetting skal mengde lysforurensning begrenses. Belysning skal være funksjonell og begrenses med hensyn til antall lyskilder, lysstyrke og utforming.

9.3 Støy og luftforurensning (pbl § 11-9, nr 6)

9.3.1 Grunnlag for regulering og søknad om tiltak

Ved regulering og søknad om tiltak skal til enhver tid gjeldende:

a. Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen T-1520 følges.

b. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 følges. Herunder skal støy utredes i henhold til anbefalingene i T-1442 ved planlegging av og søknad om ny støyfølsom bebyggelse, støyende anlegg eller virksomhet. Videre skal grenseverdiene og kvalitetskriteriene i T-1442 legges til grunn.

9.3.2 Støysonekart

Kommunens støysonekart for vei og jernbane er grunnlag for vurdering av ny bebyggelse og behov for støyfaglig utredning. Se kommunens kartløsning.

9.3.3 Krav til støyfaglig utredning

Der forhold til støy ikke er vurdert i reguleringsplan, eller støyvurderingen er eldre enn 10 år skal det ved oppføring av ny bebyggelse eller endring av eksisterende bebyggelse med støyfølsomt bruksformål1 eller opprettelse av ny grunneiendom, utarbeides en støyfaglig utredning, jf. krav beskrevet i bestemmelse 9.3.6 Støyfaglig utredning.

9.3.4 Gul støysone – vurderingssone

9.3.41 Nybebyggelse

Nye bygninger til støyfølsomt bruksformål1 kan oppføres i områder med samlet støynivå utenfor vindu opp til Lden 65 dB fra vei og Lden 68 dB fra jernbane, jf. T-1442 under følgende vilkår:

a. Minste uteoppholdsareal (MUA) for skoler, barnehager og boliger skal ikke ha støynivå over grenseverdier i T-1442, tabell 2.2

b. Alle boenheter (primæreogsekundære) har en stille side (støynivå opp til Lden 55 dB utenfor fasade)

c. Minimum 50 % av antall rom til støyfølsom bruk skal ha vindu mot stille side (støynivåopp tilLden 55dButenforvindu)

d. Minimum 3 soverom (i hver boenhet) skal ha vindu mot stille side (støynivå opp til Lden 55 dB utenfor vindu)

e. Vinduer i soverom mot støy- og soleksponert side bør ha utvendig solavskjerming og behovet for kjøling må vurderes

f. Grenseverdiene for innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder er ivaretatt iht. lydklasser definert i byggteknisk forskrift

Nødvendige utredninger, avveiinger og avbøtende tiltak foretas og fastsettes gjennom støyfaglig utredning.

9.3.4.2 Eksisterendebebyggelse

Eksisterende bygninger med støyfølsomt bruksformål1 innenfor gul støysone kan utvides, påbygges og bruksendres under følgende vilkår:

a. Tiltaket fører ikke til ny boenhet, med mindre vilkår i §9.3.4.1 -ny bebyggelse- er oppfylt

For sekundær boenhet stilles samme støykrav som for tilhørende hovedbruksenhet.

b. Nye soverom skal ha vindu mot stille side (støynivåopptilLden 55dButenforvindu)

c. Grenseverdiene for innendørs lydnivå fra utvendige støykilder er ivaretatt iht. lydklasser definert i byggteknisk forskrift.

Nødvendige utredninger, avveiinger og avbøtende tiltak foretas og fastsettes gjennom støyfaglig utredning.

9.3.5 Rød støysone – forbudssone

Dersom støynivået ved skjerming reduseres til et nivå under grenseverdiene for rød støysone gjelder bestemmelser for gul støysone med vilkår som angitt bestemmelse 9.3.4.

9.3.5.1 Nybebyggelse

Oppføring av nye bygninger til støyfølsomt bruksformål1 eller opprettelse av ny grunneiendom til slikt formål, kan ikke finne sted i områder som faller inn under rød støysone i henhold til T1442, tabell 1.

9.3.5.2 Eksisterendebebyggelse

Eksisterende bygninger til støyfølsomt bruksformål1 innenfor rød støysonen kan ikke gjenoppbygges, utvides, bruksendres eller påbygges. Etablering av nye boenheter er ikke tillatt.

9.3.5.3 Avviksområderforstøy

Innenfor avvikssone for støy, vist med bestemmelsesområde #1 på kommuneplanens arealplankart, kan ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål1 (med unntak av nye skoler og barnehager) oppføres og eksisterende bebyggelse med støyfølsomt bruksformål1 utvides og påbygges i områder med støynivå utenfor vindu opp til Lden 70 dB fra vei og Lden 73 dB fra jernbane, jf. T-1442 på følgende vilkår:

a. Minste uteoppholdsareal (MUA) for skoler, barnehager og boliger skal ikke ha støynivå over grenseverdier i T-1442, tabell 2.2

b. Alle boenheter (primære og sekundære) har en stille side (støynivå opp til Lden 55 dB utenfor fasade)

c. Minimum 50 % av antall rom til støyfølsom bruk skal ha vindu mot stille side (støynivå opp til Lden 55 dB utenfor vindu)

d. Minimum 1 soverom (i hver boenhet) skal ha vindu mot stille side (støynivå opp til Lden 55 dB utenfor vindu)

e. Vinduer i soverom mot støy- og soleksponert side bør ha utvendig solavskjerming og behovet for kjøling må vurderes

f. Grenseverdiene for innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder er ivaretatt iht. lydklasser definert i byggteknisk forskrift

Nødvendige utredninger, avveiinger og avbøtende tiltak foretas og fastsettes gjennom støyfaglig utredning.

9.3.6 Støyfaglig utredning

Støyfaglig utredning skal dokumentere at støymessige forhold er ivaretatt i henhold til en hver tid gjeldende retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442, og at grenseverdier i T-1442, tabell 2 tilfredsstilles.

9.3.7 Støy i bygge- og anleggsfasen

Retningslinje T-1442 for støy i arealplanlegging, gjøres juridisk bindende også for bygge- og anleggsfasen for søknadspliktige tiltak jf. pbl. § 20-1. Der det kan forventes overskridelse av støygrensene ved bygge- og anleggsarbeid skal det utarbeides en plan for håndtering av støy i bygge- og anleggsfasen. Arbeid som overskrider støygrensene i tabell 4 i T-1442 skal ikke skje om natten. Planen skal sendes inn samtidig med søknad om rammetillatelse og oppdateres for hver igangsettingstillatelse.

Opplysning:

1. Setillegg4,definisjonavbebyggelsemedstøyfølsomtbruksformål(boliger,sykehus,pleieinstitusjoner, fritidsboliger,skoler,barnehager,kontorogovernattingssted).

2. Sebestemmelse12.3.1.domkravtilstøynivåpåuteoppholdsareal.

10. Natur, landskap og grønnstruktur

10 1 Masseforvaltning (pbl. § 11-9, nr. 1, 3 og 8)

10.1.1 Arealer for masseforvaltning

Områder avsatt til råstoffutvinning framgår av arealplankartet. Områder som er avsatt til råstoffutvinning tillates ikke bebygget eller benyttet på en måte som vanskeliggjør framtidig utvinning av mineralske ressurser.

Uttak og mottak av masser, deponi, samt arealer for mellomlagring og gjenbruk av masser tillates ellers kun i område ATA1 og ATA2 såfremt området inngår i godkjent reguleringsplan.

Opplysning:Seogsåbestemmelse2.4omkravomnyreguleringsplan.

10 2 Sikring av gangadkomster til grøntområder (pbl. §11-9, nr 6)

I regulerings-, dele- og byggesaker skal aktuelle gangadkomster, stier og smett til grønnstruktur og friluftsområder sikres/gjennomføres.

10.3 Opparbeidelse av nye turveier og skiløyper (pbl § 11-9 nr. 3 og nr 6)

Opparbeidelse av nye turveier og skiløyper med bruksbredde på mer enn 2 meter og som medfører vesentlig terrengbearbeiding eller fjerning av vegetasjon ut over normal skjøtsel, tillates kun i henhold til reguleringsplan.

Opplysning:SeR10.3,ogbestemmelseromopparbeidelseavstiogturveiinnenforområderavsatttilgrønnstruktur ogblågrønnstruktur,kap.17

10.4 Omdisponering av dyrket mark (pbl. § 11-9, nr. 6 og 8)

I alle typer plan- og byggesaker som innebærer formålsendring fra LNF eller omdisponering av dyrka eller dyrkbar mark, skal det kreves matjordplan. Matjordplan skal dokumentere at:

a. Matjord sikres og forflyttes til andre dyrkbare og dyrkede arealer slik at den fortsatt kan utnyttes til matproduksjon.

b. Uønskede fremmede arter eller planteskadegjørere håndteres slik at spredning av uønskede arter unngås.

c. All matjord skal flyttes før igangsetting av annet arbeid. Matjord skal ikke lagres, men tilføres direkte nytt areal.

Matjordplan skal forelegges kommunens landbruksmyndighet for uttalelse.

Bestemmelsen gjelder ikke innenfor avsatt arealformål baneformål.

10 5 Naturmangfold (pbl. §11-9, nr 6)

Ved søknad om tiltak, skal det redegjøres for hvordan prinsippene i §§ 8–12 i naturmangfoldloven vedrørende naturmiljø, viktige naturtyper og biologisk mangfold er ivaretatt.

Dersom vurderingen av naturmangfold viser mangelfull kunnskap, ved søknad om tiltak i uregulerte områder eller i områder med reguleringsplan vedtatt før 01.01.2010, skal det gjennomføres kartlegging av naturmangfold inkl. naturtypekartlegging. Naturtypekartlegging skal utføres av fagkyndig biolog Nye kartlegginger skal legges inn i Miljødirektoratets karttjeneste Naturbase og Artsdatabankens karttjeneste Artskart.

10 6 Vassdrag1 (bekk, elv, dam og liknende) (pbl §§ 11-9, nr 5 og 11-11, nr. 5)

Det skal tas hensyn til vassdrag i alle arealtiltak som berører vassdraget. Åpne strekninger av elver, bekker, vann og dammer skal opprettholdes, og miljøtilstanden for vannforekomsten skal ikke påvirkes negativt.

Det tillates ikke å lukke bekker/vassdrag. Ved alle planer og tiltak som berører lukkede bekker skal gjenåpning vurderes. Dersom dette ikke lar seg gjøre, skal det begrunnes.

Ved tiltak nær vassdrag skal det i en tidlig planfase avklares om det kreves avbøtende tiltak eller plangrep for å hindre forurensning i anleggsperioden eller senere. Det skal legges vekt på å unngå avrenning av partikler.

10.6.1 Byggegrense mot vassdrag:

Der det langs vassdrag1 ikke er definert hensynssone, gjelder følgende byggegrense mot vassdrag:

a. Minste avstand 30 meter i områder avsatt til LNF

b. Minste avstand 20 meter i områder avsatt til byggeformål2 og blågrønnstruktur.

Der det er fastsatt byggegrense langs vassdrag i vedtatt reguleringsplan gjelder denne. Der det ikke er fastsatt byggegrense mot vassdrag i gjeldende reguleringsplaner tilsvarer byggegrensen avgrensingen av hensynssone Bevaring naturmiljø - Vassdrag H560_1.

Tiltak etter pbl. § 1-6 er ikke tillatt nærmere vassdrag enn byggegrensene angitt ovenfor, følgende tiltak er likevel tillatt nærmere enn angitt byggegrense, forutsatt at tiltakene ikke er i konflikt med verdifulle arts- og naturforekomster, og er i tråd med kommuneplanens øvrige bestemmelser:

a. Tiltak på eksisterende bygg som ikke medfører økning i BYA, utvidelse eller plassering nærmere vassdrag.

b. Vedlike hold av eksisterende og godkjent; anlegg, teknisk infrastruktur og vei, c. Vedlikehold av eksisterende stier, og varsom tilrettelegging for natur opplevelser og friluftsliv.

d. Byggverk og tekniske installasjoner som har sammenheng med vassdraget1, herunder også vedlikehold av eksisterende dammer, broer, flom- og erosjonssikring.

10.6.2 Vegetasjonsbelte:

Innenfor hensynssone H560_1 skal det langs vassdragene1 opprettholdes et naturlig vegetasjonsbelte hvor vegetasjon skal bevares på minst 20 meter i områder avsatt til LNF og 10 meter i områder avsatt til byggeformål2 og blågrønnstruktur, med mindre annet følger av reguleringsplan vedtatt etter 01.01.2010.

Skånsom skjøtsel av kantvegetasjon er tillatt forutsatt at det ikke medfører forringelser av naturkvalitetene (biotopendring). Avstander måles på begge sider av vassdrag, horisontalt inn på land fra elve- eller bekkekant ved normal vannføring.

Ved brøyting skal det vises hensyn til vegetasjonsbeltet langs vassdrag, snølagring tillates ikke innenfor vegetasjonsbeltet.

Opplysning:Sebestemmelse6.2omflomveier,ogvannressursloven§11(kantvegetasjon).

1. Setillegg4,definisjonavvassdrag.

2. Medbyggeformålmenesarealformåletterplan-ogbygningsloven(pbl.)§11-7nr.1.

10 7 Byggegrense mot sjø (§ 11-9, nr 5 og 6)

Byggegrense mot sjø er vist med juridisk linje på kommuneplanens arealplankart. Nærmere sjø enn angitt byggegrense tillates ikke tiltak etter pbl. § 1-6, annet enn:

a. Tiltak for tilrettelegging av offentlige; friområder, parker, kyststi, turstier, sanitæranlegg og HC-parkering, til allmenn ferdsel og bruk.

b. Påfylling av stedegen sandtype2 på eksisterende offentlig sandstrand.

c. Regulert småbåthavn i tråd med bestemmelse 19.2

d. Regulert brygge eller molo i tråd med bestemmelse 10.8.1.

e. Gjenoppføring/reparasjon av tidligere godkjent brygge i tråd med bestemmelse 10.8.2.

f. Nyetablering, vedlikehold, flytting og fjerning av offentlige anlegg til navigasjonsmessig bruk.

g. Offentlig godkjente vann- og avløpsanlegg, forutsatt at disse ikke medfører søknadspliktige terrengendringer.

h. Tilbygg på inntil 8m2 for sanitæranlegg når følgende vilkår er oppfylt:

1) Tilbygget er nødvendig for å sikre avkloakkering av eiendommen ved tilkobling til godkjent vann- og avløpsanlegg, og

2) det kan dokumenters at sanitæranlegg ikke kan integreres i eksisterende bebyggelse, og

3) tilbygget plasseres i tilknytning til hovedbruksenhet, i retning bort fra sjø, og

4) tilbygget har materialbruk og fargevalg som ikke medfører økt fjernvirkning mot sjø.

Nærmere sjø enn angitt byggegrense er det ikke tillat å fjerne vegetasjon, utenom normal skjøtsel. Verdifulle trær1 skal bevares.

Opplysning:

1.Setillegg4,definisjonavVerdifulletrær

2.Setillegg4,definisjonavstedegensandtype.

10.8 Brygger og sandstrender (pbl §§ 1-5, 11-9, nr 5 og 11-10 nr. 5)

10.8.1 Regulerte brygger

Oppføring av nye brygger og lignende tiltak tillates kun der dette følger av reguleringsplan vedtatt etter 11.09.1993. I områder som omfattes av reguleringsplaner som åpner for oppføring av brygger og lignende gjelder følgende:

a. Det tillates én fastbrygge på maks 10 m² per eiendom med strandlinje.

b. Fastbrygger som oppføres langsetter sjøkanten skal ikke ta opp mer enn 6 meter av strandlinjen.

c. Der hvor det er langgrunt tillates i tillegg flytebrygge ut til sjødybde på 1,5 meter middelvannstand. Lengden på flytebryggen må ikke overstige 10 meter inkludert landgang, og bredden skal være maksimalt 2,4 meter.

d. Fastbrygger skal som hovedregel bygges som pelebrygge eller utkraget brygge.

e. Sprengningsarbeider tillates ikke

f. Støping i sjøbunn i form av tett konstruksjon/bølgebryter tillates ikke.

g. Molo, steinfyllinger og andre bunnmurte brygger er ikke tillatt, annet enn der det følger av reguleringsplan.

h. Utriggere tillates ikke.

i. Det er ikke tillatt å etablere rekkverk/levegger, lyssetting, flaggstenger eller andre privatiserende elementer på eller ved bryggen.

Bestemmelsen gjelder ikke regulert felles bryggeanlegg eller småbåthavn.

10.8.2 Etablerte brygger

Endring, riving og gjenoppføring av lovlig etablert brygge er tillatt på følgende vilkår:

a. Det kan dokumenteres at det er mindre enn 5 år siden bryggen ble skadet/ødelagt og fungerte etter sin hensikt.

b. Tiltaket medfører ikke utvidelse av opprinnelig godkjent brygge

c. Tiltaket ellers er i tråd med bestemmelse 10.8.1 Regulerte brygger, bokstav b, c, d, e, h og i.

10.8.3 Sandstrender

Det tillates ikke etablering av kunstige sandstrender eller påfylling av ikke-stedegen sandtype1 , hverken på land eller i sjø. Tiltak i sjø krever tillatelse fra statsforvalteren.

Opplysning:Etableringavbøyerersøknadspliktigetterhavne-ogfarvannsloven.

1.Setillegg4,definisjonavstedegensandtype.

11. Bevaring av kulturminner og kulturmiljø

11.1 Bevaring av eksisterende bygninger og annet kulturmiljø (pbl. § 11-9, nr. 7)

11.1.1 Ved nye tiltak og regulering

Ved nye tiltak og ved regulering skal det tas særlig hensyn til kulturminner og kulturmiljøer, herunder historiske hageanlegg, tufter og andre spor etter eldre bosetning, dyrkingsspor, stier, maritime kulturminner, industrielle kulturminner, tradisjonslokaliteter, tradisjonelle industrimiljøer og anlegg, inkl. Is dammene, bergverk/gruvevirksomhet etc. Den kulturhistorisk verdifulle bebyggelsen skal søkes bevart, og områdenes særpregede miljø og identitet skal sikres. Også parker, friareal, hager, alleer og verdifulle trær skal i størst mulig grad bevares. Nye bygninger skal tilpasses eksisterende bebyggelsesstruktur, gateløp, høyder, volum og formspråk. Nye tiltak skal ikke redusere områdets miljø- og verneverdi.

11.1.2 Bebyggelse og anlegg med høy verneverdi

Bebyggelse og anlegg med høy verneverdi skal bevares, i tråd med tidligere vedtatte

kulturminneplaner:

a. Plan for faste kulturminner i Asker, vedtatt 08.11.2016

b. Liste over prioriterte kulturminner og kulturmiljøer i Røyken, etter vedtak av 14.12.2017

c. Liste som viser verneverdi for vurderte bygg i Hurum (A-listen), etter vedtak av 09.04.2019

For bebyggelse med høy verneverdi gjelder følgende:

a. Riving av bebyggelse, herunder konstruksjoner og anlegg, er ikke tillatt.

b. Bygningene kan settes i stand under forutsetning av at takform, fasadeutforming, materialbruk og detaljering er lik eksisterende, eller tilbakeføres til tidligere utseende.

c. Mindre tilbygg og påbygg kan tillates, dersom endringene underordnes bygningens hovedform og -volum, material- og fargebruk og utformes på en slik måte at bygningen beholder sin verneverdi.

11.1.3 Bygninger og anlegg fra før 1950 eller SEFRAK-registrert, med ikke avklart verneverdi

Ved søknad som innebærer fjerning, skjemming, riving eller ombygging av kulturminner, bygninger og anlegg som er fra før 1950 eller SEFRAK-registrert, med ikke avklart verneverdi, kan kommunen stille krav om kulturminnefaglig vurdering av verneverdien til kulturminnene, bygningene eller anleggene. Dette omfatter også tradisjonslokaliteter og alle andre typer kulturminner fra nyere tid, som ikke er automatisk fredet i henhold til Lov om kulturminner.

11.1.4 Kulturminne som sekundær boenhet

På eksisterende tomter avsatt til boligbebyggelse hvor det er tillatt med sekundær boenhet, kan den sekundære boenheten etableres i eksisterende frittliggende bygning som er registrert som kulturminne, under følgende forutsetninger:

a. Tiltaket medfører ikke økt boligvolum. Hele bygningen kan tas i bruk som sekundær boenhet

b. Bygningen beholder sin verneverdi

c. Boligen er tilknyttet godkjent vann- og avløpsanlegg d. Tiltaket har vært på høring hos Fylkeskommunen, og tiltak beliggende i 100m-beltet har vært til høring hos Statsforvalter

Endring av boenhet som nevnt over utløser ikke krav til opparbeidelse av vei for ny boenhet ihht. vei- og gatenormal.

11.1.5 Ved søknad om riving av kulturminne2 Ved søknad om riving av et kulturminne eller ved søknad om tiltak som vil kunne påvirke et kulturmiljø skal det foreligge en kulturminnefaglig vurdering av verneverdien av kulturminnet i seg selv, av kulturminnets rolle i det fysiske miljø det befinner seg i, og av konsekvenser for kulturmiljøet.

Søknad om riving av kulturminner med høy verneverdi, eller tiltak som vil kunne påvirke et kulturmiljø med høy verneverdi, skal forelegges fylkeskommunens kulturminnemyndighet før eventuell tillatelse.

11.1.6 Solcelleanlegg på kulturminner og i kulturmiljø, jf pbl § 11-9 nr. 6

Etablering av solcelleanlegg på bygninger med formell vernestatus, fredet, eller vernet etter pbl., eller på bygninger innenfor kulturmiljø fastsatt i plan, er ikke tillatt uten samtykke fra kommunen(kulturminneforvalter). Tillatelse kan kun gis dersom anlegget ikke forringer kulturminneverdien av bygningen eller kulturmiljøet.

Opplysning:Setillegg5,A-listefraHurumkommune

1. Sebestemmelse2.5Kravomnyreguleringsplanvedrivingavregulertkulturminne.

BESTEMMELSER TIL AREALFORMÅL

12. Fellesbestemmelser til arealformål

12.1 Bevaring av vegetasjon før regulering (pbl § 11-9 nr. 1, 4 og 6)

For områder avsatt til byggeformål, arealformål samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur samt småbåthavn med krav om reguleringsplan tillates ikke fjerning av trær eller annen verdifull vegetasjon, utover normal skjøtsel, før området inngår i en reguleringsplan og status til terreng og vegetasjon er fastsatt. Dette gjelder ikke tiltak som er unntatt plankravet jf. bestemmelse 2.2

12.2 Terrenginngrep, plassering og grøntareal (pbl. § 11-9, nr. 5)

12.2.1 Plassering og terrenginngrep

Ved alle tiltak etter plan- og bygningsloven skal det legges stor vekt på bevaring av eksisterende terreng og vegetasjon. For å unngå større fyllinger og skjæringer ved plassering i terreng, skal høydeforskjellen på tomten tas opp i bebyggelsen. Tiltak skal tilpasses terreng og landskap, ikke omvendt.

Terrenginngrep for å oppnå høyere utnyttelse, annen plassering eller høyere gesims- og terrenghøyde enn tomtens naturlige topografi legger til rette for, tillates ikke utenfor byggverkets fotavtrykk, med mindre det følger av reguleringsplan. Utfylling/igjenfylling skal kun skje med rene masser.

Bestemmelsen gjelder ikke for samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, arealformålet ATA1-2, eller områder avsatt til massedeponi, massemottak eller råstoffutvinning i kommuneplan eller reguleringsplan.

12.2.2 Andel grøntareal

Der ikke annet er bestemt i reguleringsplan, skal områder avsatt til byggeformål, utenom sentrumsformål, ha en andel grøntareal1 på bakkenivå som er minimum 30 % av netto tomteareal.

Opplysning:1.sedefinisjonavGrøntarealitillegg4definisjoner.

12.3 Uteoppholdsareal, leke- og aktivitetsareal (pbl. § 11-9, nr. 5)

Minste uteoppholdsarealet (MUA) inndeles i tre kategorier: MUA privat, MUA felles og MUA lekeareal. Der ikke annet er bestemt i den enkelte reguleringsplan, gjelder følgende for uteoppholdsareal:

12.3.1 Fellesbestemmelser for minste uteoppholdsareal (MUA)

a. Uteoppholdsarealet skal være egnet til lek, aktivitet, opphold og rekreasjon. Areal avsatt til ferdsel (sykling, kjøring, parkering, renovasjon og lignende) skal ikke medregnes i uteoppholdsarealet (MUA).

b. Uteoppholdsarealet skal ligge på terreng og skal ikke være brattere enn 1:3. Ved planlegging av nye boligområder og opprettelse av ny grunneiendom skal 25 % av uteoppholdsarealet ikke være brattere enn 1:16.

c. Utforming av gode uteoppholdsarealer skal ikke medføre uheldig planering/oppfylling av terreng, jf. bestemmelse 12.2.1.

d. Alle uteoppholdsareal som inngår i MUA, skal ha støynivå under Lden 55dB, og tilfredsstille nasjonale normer og anbefalinger knyttet annen forurensning, herunder også aktsomhet for magnetfelt og strålefare.

e. Minst 50 % av alle uteoppholdsareal som inngår i MUA skal være solbelagt kl. 15 ved vårog høstjevndøgn. Alle private uteoppholdsarealer (MUA privat) skal ha min. 3 timer sammenhengende dokumentert soltilgang ved vår- og høstjevndøgn.

f. For øvrig gjelder særskilte krav til minste uteoppholdsareal i henhold til tabellen i retningslinje R 12.3

12.3.2 Fellesbestemmelser for minste uteoppholdsareal lekeareal (MUA)

a. Lekearealer skal gi muligheter for ulike typer lek til alle årstider. De skal kunne brukes av ulike aldersgrupper og gi mulighet for samhandling mellom barn, unge og voksne.

b. Lekeareal for barn i ulike aktivitetsgrupper skal framgå av illustrasjonsplan og utomhusplanen.

c. Utomhusplan med beskrivelse skal redegjøre for lokalisering av ulike funksjoner i forhold til hverandre, sol, støy, forurensning og vind. Eventuelle fysiske skiller mellom ulike bruksformål må framgå.

d. Innenfor lekearealer skal det redegjøres for bevaring og integrering av eksisterende terreng og vegetasjon.

12.4 Byggegrense mot vei (pbl. § 11-9, nr. 5)

I områder avsatt til byggeformål, samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, der det ikke er definert byggegrense i gjeldende reguleringsplan/kommunedelplan, gjelder følgende:

a. Mot fylkesveier i områder med sentrumsformål er byggegrense 15 meter.

b. Mot Semsveien, Rustadveien, Vollenveien, Heggedalsveien, Kirkeveien, Gamle Drammensvei, Blakstadmarka, Langenga, Bleikerveien sør for kryss Røykenveien og mot Drammensveien vest for Slottsberget, Liahagen, Dikemarkveien, er byggegrense 20 meter.

c. Mot fylkesveier for øvrig er byggegrense 30 meter.

d. Mot kommunale og private veier følger byggegrense av kommunens til enhver tid gjeldende vei- og gatenorm.

Avstanden skal måles fra midtlinjen i to-felts vei, og fra midtlinje i nærmeste kjørebane ved flere enn to felt. For gang og sykkelvei er byggegrensen 15 meter målt fra midtlinjen i gang og sykkelstien.

12.5 Avkjørsel til eiendommer (pbl. § 11-10, nr. 4)

Det tillates kun én avkjørsel per eiendom, med mindre gjeldende reguleringsplan/kommunedelplan angir annet I LNFR-områder kan flere avkjørsler per eiendom tillates med tillatelse fra veieier, jf. bestemmelse 18.1.2

Ved regulering/etablering av ny boligtomt skal avkjørsel skje direkte fra offentlig vei eller fra felles boligvei.

Der slik felles boligvei betjener flere eiendommer, skal arealet reguleres til felles boligvei og etableres som fellesareal (realsameie) for de eiendommene veiarealet skal betjene.

12.6 Mobilitetspunkt (pbl § 11-9, nr. 5)

Der mobiltetspunkt ikke er angitt i reguleringsplan, kan mobilitetspunkt etableres i områder avsatt til sentrumsformål, samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, så fremt:

a. Tiltaket ikke hindrer for trafikkavvikling og fremkommelighet for gående og syklende.

b. Tiltaket ikke kommer i konflikt med vann- og avløpsledninger, flomveier, frisikt, byggegrense mot kryss, areal til veivedlikehold, turstier og allmenn ferdsel

c. Tiltaket ikke opptar areal for biloppstilling

d. Det er tilgang til parkering for henting og levering

e. Tiltaket har en god estetisk utforming og plassering

12.7 Returpunkt, pakkeautomater etc (pbl §§ 11-9, nr 5 og 11-10 nr 1)

Der ikke annet følger av reguleringsplan, kan returpunkt, pakkeautomater etc. plasseres i områder avsatt til byggeformål så fremt:

a. Tiltaket ikke hindrer for trafikkavvikling og fremkommelighet for gående og syklende.

b. Tiltaket ikke kommer i konflikt med vann- og avløpsledninger, flomveier, frisikt, byggegrense mot kryss, areal til veivedlikehold, turstier og allmenn ferdsel

c. Tiltaket ikke opptar areal for biloppstilling

d. Det er tilgang til parkering for avlevering/henting.

e. Tiltaket har en god estetisk utforming og plassering

12.8 Nettstasjoner (pbl § 11-9, nr. 5)

Der ikke annet er bestemt i den enkelte reguleringsplan vedrørende nettstasjoner, gjelder følgende:

a. Nettstasjoner tillates oppført i områder avsatt til byggeformål1, samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, samt i LNF-områder i forbindelse med fremføring av strøm til eksisterende og godkjent bebyggelse.

b. Nettstasjoner tillates ikke oppført på områder avsatt til uteoppholdsareal (lekeplass) eller innenfor hensynsoner.

c. Nettstasjon tillates i tillegg til fastsatt utnyttelse.

d. Nettstasjonen skal i utforming og plassering tilpasses omgivelsene.

e. Nettstasjoner tillates oppført utenfor regulerte byggegrenser, og inntil 2 meter fra eiendomsgrense og regulert vei.

f. Nettstasjoner skal ikke komme i konflikt med vann- og avløpsledninger, flomveier, frisikt, byggegrense mot kryss, areal til veivedlikehold, turstier og allmenn ferdsel.

g. Nettstasjoner skal ha minimum 5 meter avstand fra annen bebyggelse.

12.9 Estetiske krav til bebyggelse og anlegg (pbl. § 11-9, nr. 6)

Alle plan- og byggesaker skal inneholde en redegjørelse og vurdering av tiltakets estetiske sider, både i forhold til seg selv, til omgivelsene og til fjernvirkning.

Ved søknad om oppføring av nybygg og tilbygg/påbygg, skal det utarbeides terrengsnitt som viser eksisterende og ferdigplanert terreng med oppriss av tiltaket og bebyggelse på naboeiendommer. Eiendomsgrenser og byggegrenser skal fremgå av illustrasjonen.

12.10 Skilt- og reklameinnretninger (pbl. § 11-9, nr. 5)

Skilt og reklameinnretninger skal være i henhold til de til enhver tid gjeldende bestemmelser for skilt og reklameinnretninger i Asker kommune.

Skilt til offentlige og samfunnsnyttige institusjoner i henhold til bestemmelser for skilt og reklameinnretninger skal forelegges kommunen for vurdering av unntak fra søknadsplikt.

13 Felles bestemmelser til boligbebyggelse

13.1 Feltutbygging (pbl. § 11-9, nr. 5)

Utbygging av boligfelt med 4 eller flere hovedbruksenheter tillates kun i prioriterte vekstområder1 , eller på arealer avsatt til framtidig boligbebyggelse på kommuneplanens arealplankart, med mindre annet fremgår av reguleringsplan.

Opplysning:Arealeravsatttilframtidigboligbebyggelsefremgåravboligbyggeprogrammet,ogergittfeltnavn,Se ogsåretningslinjeR.13.1

1. Prioritertevekstområderervistmedbestemmelsesområde#7påkommuneplanensarealplankart.

13.2 Sosiale boformer (pbl. § 11- 9, nr. 5)

Det kan etableres sosiale boformer hvor en gruppe boliger er knyttet til både innvendige og utvendige fellesarealer. Fellesarealet skal være samlet, og i direkte tilknytning til boenhetene. Det skal være varierte boligstørrelser tilrettelagt for en variert beboergruppe.

Opplysning:Setillegg4,definisjonavsosialeboformer,ogR13.2.

13.3 Sekundær boenhet (pbl § 11-9, nr. 5)

Sekundær boenhet1 tillates kun i tilknytning til enebolig og skal være integrert i hovedbruksenheten, med mindre annet er bestemt i den enkelte reguleringsplan, eller i bestemmelser 14.3, 14.4 og 14.5, jf. 11.1.4.

Maksimal størrelse på sekundær boenhet er 60 m² BRA per tomt + bodareal på inntil 5 m2 BRA, med mindre annet er bestemt i den enkelte reguleringsplan. Overbygget parkering for sekundær boenhet inngår ikke i maksimal størrelse.

Opplysning:Sebestemmelse11.1.4omKulturminnesomsekundærboenhet,ogbestemmelser8.2og12.3med kravtilparkeringoguteoppholdsareal

1. Setillegg4,definisjonavboenhetogsekundærboenhet.

13 4 Plassering av mindre støttemurer og mindre terrenginngrep utenfor byggegrense i områder med frittliggende småhusbebyggelse (pbl § 11-9, nr. 5)

13.4.1 Støttemur og mindre terrenginngrep utenfor regulert byggegrense.

For regulert boligtomt med frittliggende småhusbebyggelse, tillates det mindre støttemurer og mindre terrenginngrep utenfor regulert byggegrense, forutsatt at:

a. De mindre tiltakene ikke er i konflikt med verne- og hensynsoner, vann- og avløpsledninger, flomveier, frisikt eller byggegrense mot kryss.

b. Krav i bestemmelse 12.2.1 og 14.1.2 om terrenginngrep ivaretas.

c. Øvrige krav etter plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter ivaretas.

13.4.2 Mindre tiltak og bygg unntatt søknadsplikt, utenfor regulert byggegrense mot naboeiendom

For regulert boligtomt med frittliggende småhusbebyggelse, tillates det mindre tiltak jf. pbl § 20.5 og byggesaksforskriften (SAK 10) § 4.1 plassert utenfor regulert byggegrense mot naboeiendom, forutsatt at:

a. Tiltaket plasseres minst 1 meter fra nabogrensen, avstandskravet gjelder ikke for grannegjerde på inntil 1,5 meter høyde, eller levegg på inntil 1,8 meter høyde og 5 meter lengde.

b. Verken bebygd areal (BYA) eller samlet bruksareal (BRA) skal være over 50,0 m2 BYA og BRA.

c. Avstand mellom bygget og bolighus skal være minimum 1,0 m (målt i veggliv). d. Bygning kan ikke inneholde rom for varig opphold.

Opplysning:1.Deterbegrensningerfortiltakutenforbyggegrensemotvei,se13.4.1og13.5 13.5 Plassering av frittliggende garasje og avfallshus utenfor byggegrense mot vei i områder med frittliggende småhusbebyggelse (pbl. § 11-9, nr. 5)

13.5.1 Frittliggende garasje eller uthus o l

For regulert boligtomt med frittliggende småhusbebyggelse, tillates det én frittliggende garasje eller ett uthus eller lignende bygg plassert utenfor regulert byggegrense mot kommunal vei og fellesatkomst/fellesboligvei, forutsatt at følgende krav overholdes:

a. Verken bebygd areal (BYA) eller samlet bruksareal (BRA) skal være over 50,0 m2 BYA og BRA.

b. Der den enkelte reguleringsplan ikke angir lavere høyde, tillates gesimshøyde inntil 3,0 m og mønehøyde tillates inntil 5,0 m. Høyder måles fra ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen.

c. Avstand mellom bygget og bolighus skal være minimum 1,0 m (målt i veggliv).

d. For garasje med innkjøring parallelt med vei, skal avstand til veiformål være minimum 2,0 m.

e. For garasje med innkjøring vinkelrett fra vei, skal avstand til veiformål være minimum 5,0 m. Det skal være plass til bil foran garasje på egen tomt (minimum 5 m).

f. Bygning skal plasseres minimum 2 meter fra veiformål.

g. Bygget kan ikke inneholde rom for varig opphold.

h. For riks- og fylkesveier tillates ikke parkering mellom byggegrense og vei.

i. Plassering av bygget skal ikke komme i konflikt med verne- og hensynsoner, vann- og avløpsledninger, flomveier, frisikt eller byggegrense mot kryss.

13 5.2 Avfallshus

I tillegg til bygg tillatt etter 13.5.1 tillates én bygning/konstruksjon som benyttes til avfallshåndtering/innsamling tillates plassert utenfor byggegrense mot kommunal vei og fellesatkomst/fellesboligvei, forutsatt at følgende krav overholdes:

a. Tiltak har maksimal størrelse på inntil 3 m² BYA per hovedbruksenhet,

b. Tiltaket har maksimal gesimshøyde 2,0 meter målt til ferdig planert terreng og skal plasseres min. 1 meter fra regulert vei

c. Plassering av tiltaket ikke kommer i konflikt med verne- og hensynsoner, vann- og avløpsledninger, flomveier, frisikt eller byggegrense mot kryss.

14.1 Bebyggelse og terrenginngrep (pbl. § 11- 9, nr. 5)

14 1 1 Type bebyggelse:

Boligkategorier fremgår av arealplankartet. Innenfor boligområder angitt som, boligkategori generelleboligområder(GB), spesielleboligområder(SB), og boligområderinnenfor100 metersbeltetlangssjø1 (GBS) tillates kun frittliggende småhusbebyggelse som enebolig, enebolig med integrert sekundærleilighet eller tomannsbolig, såfremt ikke annet fremgår av reguleringsplan

I småhusområdene tillates ikke videre fortetting annet enn der det følger av reguleringsplan. Bestemmelsenes kapittel 14 gir rammer for bebyggelsens utnyttelse og utforming.

14.1.2 Terrengendringer utenfor byggverkets fotavtrykk

Bygg skal plasseres i forhold til terreng i tråd med bestemmelse 12.2.1. Såfremt ikke annet er bestemt i reguleringsplan skal minimum 50 % av tomtens areal holdes fri for terrenginngrep, herunder også byggegroper og andre inngrep i terreng i bygge- og anleggsfasen. Der det kan gjøres terrenginngrep gjelder følgende:

a. For tomter med terrengfall mindre enn1:3 skal høyde på støttemurer, fyllinger og/eller skjæringer ikke overskride 1 meter. Minste avstand mellom støttemurer skal være 1,5 meter i terrengets fallretning.

b. For tomter med terrengfall mer enn 1:3 skal høyde på støttemurer, fyllinger og/eller skjæringer ikke overskride 1,5 meter. Minste avstand mellom støttemurer skal være 2 meter i terrengets fallretning.

c. Høyder måles fra eksisterende terreng, og avstand mellom støttemurer måles fra bunn av øverste støttemur til ytterkant topp av nederste støttemur.

d. Terrenginngrep som er nødvendig for å etablere nødvendig og/eller trafikksikker adkomst, herunder kjellerinngang, innkjøring til garasje etc. kan overstige høydene angitt i a og b.

e. Terrenginngrep for lysgrav, trappenedgang etc. som ligger inntil 1,5 meter fra byggets fasadeliv tillates ut over høydene i a og b.

Opplysning:sebestemmelse2.3omkravomnyreguleringsplaniregulerteboligområder 1. 100-metersbeltetlangssjøervistmedbestemmelsesområder#6påkommuneplanensarealplankart.

14 2 MUA krav (minste uteoppholdsareal) for frittliggende småhusbebyggelse

Der annet ikke er bestemt i gjeldende reguleringsplan gjelder følgende krav for minste uteoppholdsareal:

a. Eneboliger skal ha minimum 200m2 uteoppholdsareal hvorav minimum 75 m2 skal være sammenhengende areal og med minste bredde på 4 meter.

b. Tomannsboliger skal ha minimum 150 m2 uteoppholdsareal per hovedbruksenhet hvorav minimum 75 m2 skal være sammenhengende areal og med minste bredde på 3 meter.

c. Sekundærboenhet skal ha minimum 12 m2 uteoppholdsareal som skal være sammenhengende og i direkte tilknytning til boenheten.

Takterrasser kan medregnes i uteoppholdsareal dersom takterrassen grenser mot annet målbart uteoppholdsareal på terreng, og hvor det ikke er nivåforskjell på mer enn 20cm mellom terrenget og terrassen.

14.3 Generelle boligområder (felt GB) (pbl § 11- 9, nr 5 og 6)

Boligkategori GB fremgår av arealplankartet. Bestemmelsene i punkt 14.3 nedenfor gjelder regulerte områder med reguleringsplan vedtatt før 1.1.2005, og som ikke er regulert til spesialområde bevaring. Bestemmelsene gjelder også uregulerte boliger utenfor 100metersbeltet jf. bestemmelse 2.2.1

14.3.1 Boenheter1

Der ikke annet er bestemt i den enkelte reguleringsplan vedrørende antall boenheter1, tillates disse områdene bebygget med to boenheter1. Det tillates enten én frittliggende enebolig med tilhørende integrert sekundær2 boenhet eller én tomannsbolig.

Sekundær boenhet kan etableres i frittliggende bygg på eiendommen i tråd med bestemmelse 11.1.4 om kulturminne som sekundær boenhet

14.3.2 Utnyttelse

I boligområder avsatt som boligkategori GB skal BYA ikke overstige %-BYA = 25 % av tomtens nettoareal. Dersom reguleringsplan har lavere utnyttelsesgrad overstyres denne Der reguleringsplan tillater høyere utnyttelse, gjelder reguleringsplanens utnyttelsesgrad. For områder på Nesøya med hensynsone villalandskap (H550_2) skal grad av utnyttelse ikke overstige %-BYA = 20 %.

I beregningen av BYA/BRA skal krav til antall garasjeplasser medtas med 18 m² pr. plass, jf. bestemmelse 8.2 Parkeringsnormen, uavhengig av om garasje bygges eller ikke. Følgende planer gjelder fortsatt mht. utnyttelse:

a. 179H Del av Poverud Ulven Golfsenter – 1.6.2004

b. 55i Skustadgata – 18.11.2003

14.3 3 Høyder

Regulert etasjebegrensing oppheves. Der gjeldende regulering ikke angir høyere høyde, gjelder følgende:

a. Gesimshøyde tillates inntil 7,0 meter, og mønehøyde tillates inntil 9 meter.

b. For bebyggelse med pulttak og/eller flate tak tillates gesimshøyde inntil 7,0 meter. Ved kombinasjon med andre takformer tillates gesimshøyde inntil 7,0 meter.

c. Høyder måles fra ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. Gesimshøyden skal likevel ikke på noe punkt overstige 8 m fra laveste punkt på ferdig planert terreng. Med flate tak menes tak med maksimalt 4 graders takvinkel

14.3.4 Tak

Alle takformer og møneretninger tillates, også der annet er bestemt i reguleringsplan. Der ikke annet er bestemt i den enkelte reguleringsplan vedrørende ark/opplett/innhugg/kobbhus i takflaten, tillates dette etablert over tillatt gesims på følgende vilkår:

a. Innenfor 1/3 av fasadens lengde per takflate

b. Gesimshøyde for ark/opplett/kobbhus tillates inntil 8,0 meter, og skal underordnes byggets mønehøyde.

Takterrasser4 tillates med inntil 6,5 meters høyde på overkant gulv, og tillates ikke plassert nærmere nabogrense enn 4,0 meter. For takterrasser4 høyere enn 4,5 meter på overkant gulv, gjelder følgende begrensninger:

a. Takterrasser og rekkverk til takterrasse må være tilbaketrukket minimum 1,5 meter inn på takflaten fra gesims. Dette gjelder ikke hvor takterrasse er utformet som innhugg i takflaten innenfor 1/3 av fasadens lengde per takflate og hvor innhugget er plassert minimum 1,5 m fra gavlvegg.

b. Samlet areal for takterrasser kan maksimalt utgjøre 40% av bygningens BYA

Alle høyder måles fra eksisterende terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen.

14.3.5 Garasje, bod, uthus og andre lignende bygninger

Der gjeldende reguleringsplan ikke angir høyere høyde for garasje og andre lignende bygninger som ikke er bolig, gjelder følgende:

a. Gesimshøyde tillates inntil 3,0 meter, og mønehøyde inntil 5 meter. Gesimshøyden skal likevel ikke på noe punkt overstige 4 m fra laveste punkt på ferdig planert terreng.

b. Høyder måles fra ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen.

c. Garasje skal være tilpasset hovedhuset.

Garasjer kan være frittliggende eller integrert i boligen, uavhengig av hva reguleringsplanen angir. I det tilfellet garasjen er integrert i boligen (én bygning) vil de høydebestemmelser som gjelder for boligen også gjelde for den del av bygget som utgjør garasje.

14.3.6 Parkering

Antall garasjeplasser og biloppstillingsplasser skal være i henhold til parkeringsnormen, jf. bestemmelse 8.2, uavhengig av om garasjen bygges eller ikke. Dimensjonering/utforming av parkeringsarealene skal være i henhold til kommunens til enhver tid gjeldende vei- og gatenorm6

Opplysning:Sebestemmelse1.2Forholdettilvedtattereguleringsplaner.Vei-oggatenormfortidligereAsker, RøykenogHurumkommunergjelderforsinerespektivearealområderinntilnyvei-oggatenormforAsker kommuneervedtatt.

1 Setillegg4,definisjonavboenhet.

2. Sebestemmelse13.3Sekundærboenhet.

3 Sebestemmelsen14.2somangirnårtakterrassekaninngåiminsteuteoppholdsareal.

14.4 Boligområder med spesielle kvaliteter (felt SB) (pbl. § 11- 9, nr. 5, 6 og 7) Boligkategori SB fremgår av arealplankartet. Bestemmelsene i punkt 14.4 gjelder regulerte områder med reguleringsplan vedtatt før 1.1.2005, og som ikke er regulert til spesialområde bevaring.

14.4.1 Tilpasning til eksisterende bebyggelse

Plassering av ny bebyggelse skal følge eksisterende bebyggelsesstruktur4 Ny bebyggelse skal tilpasses eksisterende bebyggelse i området i byggestil, utforming, materialbruk, farge, skala og form.

14.4.2 Boenheter1

I områder som er regulert til frittliggende boliger og der ikke annet er bestemt i den enkelte reguleringsplan vedrørende antall boenheter, tillates én frittliggende enebolig og én integrert sekundær2 boenhet.

Sekundær boenhet kan etableres i frittliggende bygg på eiendommen i tråd med bestemmelse 11.1.4 om kulturminne som sekundær boenhet

14.4.3 Utnyttelse

I boligområder der den enkelte reguleringsplan ikke angir BYA (% eller m2), skal grad av utnyttelse ikke overstige %-BYA = 20 % av tomtens nettoareal.

Krav til biloppstillingsplasser utover garasjeplasser tillates i tillegg til angitt %-BYA, forutsatt at parkeringsplassene ligger på terreng og ikke er overbygd. I beregningen av BYA/BRA skal krav til antall garasjeplasser medtas med 18 m² pr. plass, jf. bestemmelse 8.2 Parkeringsnorm, uavhengig av om garasje bygges eller ikke.

Avfallshus for oppbevaring av avfallsbeholdere på inntil 3 m² BYA per hovedbruksenhet tillates i tillegg til angitt BYA.

14.4.4 Høyder

Der høyde ikke er bestemt i den enkelte reguleringsplan gjelder følgende:

a. Høyden skal tilpasses eksisterende bebyggelse.

b. Gesimshøyde tillates inntil 6,5 meter, og mønehøyde tillates inntil 8,5 meter. Målt fra ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen.

Der reguleringsplan angir etasjebegrensing, med unntak av hensynsone bevaringsområder for kulturminne, gjelder følgende:

a. Der reguleringsplanen tillater mindre enn 2 etasjer tillates gesimshøyde inntil 4,5 meter, og mønehøyde inntil 6,5 meter. Gesimshøyden skal ikke på noe punkt overstige 5,5 m fra laveste punkt på ferdig planert terreng.

b. Der reguleringsplanen tillater 2 etasjer eller mer, tillates gesimshøyde inntil 5,5 meter, og mønehøyde inntil 8,0 meter. Gesimshøyden skal ikke på noe punkt overstige 6,5 m fra laveste punkt på ferdig planert terreng.

c. På tomter der eksisterende terreng er flatt (maks. 0,5 meter høydeforskjell innenfor husets fotavtrykk) tillates både gesims- og mønehøyde inntil 0,5 meter høyere enn angitt i punktene a og b.

d. Høyder måles fra ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen.

14.4.5 Garasje bod, uthus og andre lignende bygninger

Der annet ikke er bestemt i den enkelte reguleringsplan vedrørende garasje og andre lignende bygninger som ikke er bolig, gjelder følgende:

a. Gesimshøyde tillates inntil 3,0 meter, og mønehøyde tillates inntil 5 meter.

b. Høyder måles fra ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. Gesimshøyden skal likevel ikke på noe punkt overstige 4m fra laveste punkt på ferdig planert terreng.

c. Garasje skal være visuelt tilpasset hovedhuset.

Garasjer kan være frittliggende eller integrert i boligen, uavhengig av hva reguleringsplanen angir.

Dersom det fremgår av reguleringsplan at det kan oppføres frittliggende garasje på inntil 36 m² BYA i tillegg til fastsatt utnyttelse, så gjelder dette tilsvarende også hvor garasjen integrert i boligen (én bygning). I det tilfellet garasjen er integrert i boligens hovedvolum(én bygning) vil de høydebestemmelser som gjelder for garasje gjelde for den del av bygget som utgjør garasje.

14.4.6 Parkering

Der ikke annet er bestemt i den enkelte reguleringsplan vedrørende garasje og biloppstillingsplasser og dimensjonering av parkeringsareal, gjelder bestemmelse 8.2 Parkeringsnorm. Dimensjonering/utforming av parkeringsarealene skal være i henhold til kommunens til enhver tid gjeldende vei- og gatenorm.3

Innenfor planer som tillater garasje på 35 m2 BYA tillates denne oppført på 36 m2 BYA.

14.4.7 Tak

Takform og takvinkel følger av reguleringsplan. Takterrasse er kun tillat der dette fremgår av reguleringsplan.

Opplysning:Sebestemmelse1.2Forholdettilvedtattereguleringsplaner.

1. Setillegg4,definisjonavboenhet.

2. Sebestemmelse13.3omsekundærboenhet.

3. Vei-oggatenormfortidligereAsker,RøykenogHurumkommunergjelderforsinerespektivearealområder inntilnyvei-oggatenormforAskerkommuneervedtatt.

4. Setillegg4definisjonavbebyggelsesstruktur.

14 5 Generelle boligområder innenfor 100-metersbeltet langs sjø4(felt GBS) (pbl § 11- 9, nr. 5 og 6)

Bestemmelsene i punkt 14.5 gjelder regulerte områder med plan vedtatt før 1.1.2005, og som ikke er regulert til spesialområde bevaring. Bestemmelsen gjelder også uregulerte boliger i 100-metersbeltet, jf. bestemmelse 2.2.1.

14.5.1 Boenheter1

Der ikke annet er bestemt i den enkelte reguleringsplan vedrørende antall boenheter1, tillates disse områdene bebygget med én frittliggende enebolig per fradelt tomt. Én integrert sekundær2 boenhet tillates på tomter over 1200m² .

Sekundær boenhet kan etableres i frittliggende bygg på eiendommen i tråd med bestemmelse 11.1.4 om kulturminne som sekundær boenhet

14.5.2 Utnyttelse

Der den enkelte reguleringsplan ikke angir BYA (% eller m2), skal grad av utnyttelse ikke overstige %-BYA = 15 % av tomtens nettoareal, og samlet BYA skal ikke overstige 200 m²

Krav til biloppstillingsplasser utover garasjeplasser tillates i tillegg til angitt %-BYA, forutsatt at parkeringsplassene ligger på terreng og ikke er overbygd. I beregningen av BYA/BRA skal krav til antall garasjeplasser medtas med 18 m² pr. plass, jf. bestemmelse 8.2 Parkeringsnorm, uavhengig av om garasje bygges eller ikke.

Avfallshus for oppbevaring av avfallsbeholdere på inntil 3 m²-BYA per hovedbruksenhet tillates i tillegg til angitt %- BYA.

14.5.3 Høyde

Der høyde ikke er bestemt i den enkelte reguleringsplan gjelder følgende:

a. Høyden skal tilpasses eksisterende bebyggelse

b. Gesimshøyde tillates inntil 6,0 meter, og mønehøyden tillates inntil 8,0 meter.

c. Høyder måles fra ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. Gesimshøyden skal likevel ikke på noe punkt overstige 7 m fra laveste punkt på ferdig planert terreng.

Der reguleringsplan angir etasjebegrensing, med unntak av hensynsone bevaringsområder for kulturminne, gjelder følgende:

a. Der reguleringsplanen tillater mindre enn 2 etasjer tillates gesimshøyde inntil 4,5 meter, og mønehøyde inntil 6,5 meter. Gesimshøyden skal likevel ikke på noe punkt overstige 5,5 m fra laveste punkt på ferdig planert terreng.

b. Der reguleringsplanen tillater 2 etasjer eller mer, tillates gesimshøyde inntil 5,5 meter, og mønehøyde inntil 8,0 meter. Gesimshøyden skal likevel ikke på noe punkt overstige 6 m fra laveste punkt på ferdig planert terreng.

c. På tomter der eksisterende terreng er flatt (maks. 0,5 meter høydeforskjell innenfor husets fotavtrykk) tillates både gesims- og mønehøyde inntil 0,5 meter høyere enn angitt i punktene a og b.

d. Høyder måles fra ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen.

14.5 4 Tak

Takform og takvinkel følger av reguleringsplan. Der ikke annet er bestemt i den enkelte reguleringsplan vedrørende ark/opplett/innhugg/kobbhus i takflaten, tillates dette etablert over tillatt gesims på følgende vilkår:

a. Innenfor 1/3 av fasadens lengde per takflate

b. Gesimshøyde for ark/opplett/kobbhus skal underordnes byggets mønehøyde.

Takterrasser3 tillates med inntil 6,5 meters høyde på overkant gulv, og tillates ikke plassert nærmere nabogrense enn 4,0 meter.

For takterrasser høyere enn 4,5 meter på overkant gulv, gjelder følgende begrensninger:

a. Takterrasser og rekkverk til takterrasse må være tilbaketrukket minimum 1,5 meter inn på takflaten fra gesims. Dette gjelder ikke hvor takterrasse er utformet som innhugg i takflaten innenfor 1/3 av fasadens lengde per takflate og hvor innhugget er plassert minimum 1,5m fra gavlvegg.

b. Samlet areal for takterrasser kan maksimalt utgjøre 30 m2

Alle høyder måles fra eksisterende terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen.

14 5 5 Garasje, bod, uthus og andre lignende bygninger

Der gjeldende reguleringsplan ikke angir høyere høyde for garasje og andre lignende bygninger som ikke er bolig, gjelder følgende:

a. Gesimshøyde tillates inntil 3,0 meter, og mønehøyde inntil 5 meter.

b. Høyder måles fra ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen.

c. Garasje skal være visuelt tilpasset hovedhuset. Gesimshøyden skal likevel ikke på noe punkt overstige 4 m fra laveste punkt på ferdig planert terreng.

Garasjer kan være frittliggende eller integrert i boligen, uavhengig av hva reguleringsplanen angir.

Dersom det fremgår av reguleringsplan at det kan oppføres frittliggende garasje på inntil 36 m² BYA i tillegg til fastsatt utnyttelse, så gjelder dette tilsvarende også hvor garasjen integrert i boligen (én bygning). I det tilfellet garasjen er integrert i boligen (én bygning) vil de høydebestemmelser som gjelder for garasje gjelde for den del av bygget som utgjør garasje.

14.5 6 Parkering

Der ikke annet er bestemt i den enkelte reguleringsplan vedrørende garasje- og biloppstillingsplasser og dimensjonering av parkeringsareal, skal antall garasjeplasser og antall biloppstillingsplasser være i henhold til parkeringsnormen, jf. bestemmelse 8.2 Parkeringsnorm. Dimensjonering/utforming av parkeringsarealene skal være i henhold til kommunens til enhver tid gjeldende vei- og gatenorm.4

Opplysning:Sebestemmelse1.2omForholdettilvedtattereguleringsplaner 100-metersbeltetlangssjøervist medbestemmelsesområder#6påkommuneplanensarealplankart

1. Setillegg4,definisjonavboenhet.

2. Sebestemmelse13.3omsekundærboenhet.

3. Sebestemmelsen14.2somangirnårtakterrassekaninngåiminsteuteoppholdsareal.

4. SeBestemmelse10.7ombyggegrensemotsjø.

5. Vei-oggatenormfortidligereAsker,RøykenogHurumkommunergjelderforsinerespektivearealområder inntilnyvei-oggatenormforAskerkommuneervedtatt

15. Bebyggelse og anlegg (pbl. § 11-7, nr.1)

15.1 Bebyggelse og anlegg (BA) (pbl. § 11-9, nr. 5

Områder for bebyggelse og anlegg åpner for kombinert nærings- og boligformål.

15.1.1 Byggeformål BA1

Innenfor BA1 kan det etableres boligbebyggelse i kombinasjon med kontor, verksted og lager, bygg og anleggsvirksomhet. Eksisterende detaljhandelsvirksomhet kan opprettholdes.

15.1.1.1ByggeformålBA1.1(Føyka)

Det tillates bruk etter 15.1.1 Minimum 50% av Føyka-området (regulert delfelt I, II og IV) skal være fri for bebyggelse og tilrettelagt for rekreasjon og fysisk aktivitet.

15.1.2 Byggeformål BA2

Innenfor BA2 kan det etableres boligbebyggelse i kombinasjon med kontor, verksted og lager, bygg og anleggsvirksomhet, samt arealer for plasskrevende varehandel.1

15.1.3 Byggeformål BA3

Innenfor BA3 kan det etableres boligbebyggelse i kombinasjon med kontor, verksted og lager, bygg og anleggsvirksomhet.

15.1.4 Byggeformål BA4

Innenfor BA4 kan det etableres bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting i kombinasjon med boligbebyggelse

15.1.4.1ByggeformålBA4.1Sosialeboformer(feltSL14, feltÅN3, feltVO6)

Innenfor BA4.1 kan det etableres offentlig eller privat tjenesteyting som omfatter boliger med sosiale boformer for eldre, eller personer med nedsatt funksjonsevne.

15.1.42ByggeformålBA42(BlakstadsykehusogVettre)

Innenfor BA4.2 kan det etableres bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting i kombinasjon med boligbebyggelse.2

15.1.4.3ByggeformålBA4.3(Tronstad)

Innenfor BA4.3 kan det etableres boligbebyggelse i kombinasjon med bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting, herunder museumsvirksomhet.

Opplysning:

1. Setillegg4,definisjonavplasskrevendevarehandel

2. Serekkefølgekravibestemmelse3.1.3.c

16. Bestemmelser til andre byggeområder

16.1 Fritidsbebyggelse (pbl § 11-9 nr 3, 5 og 6)

16.1.1 Grunneiendom

I områder avsatt til fritidsbebyggelse eller kombinert bolig- og fritidsbebyggelse felt KBF er oppdeling av eksisterende grunneiendom ikke tillatt.

16.1.2 Fritidsbebyggelse utenfor 100 metersbeltet langs sjø1

Der ikke annet er bestemt i den enkelte reguleringsplan, tillates oppføring av én fritidsbolig på eksisterende ubebygget tomt og utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse i områder avsatt til fritidsbebyggelse utenfor 100-meterbeltet langs sjøen, eller kombinert bolig- og fritidsbebyggelse felt KBF, under følgende forutsetninger:

a. Tilknytning til vann og avløp

Fritidsboligen skal tilknyttes godkjent vann- og avløpsanlegg.

b. Utnyttelse og parkering

Utvidelse av eksisterende fritidsbolig kan ikke medføre opprettelse av ny boenhet på tomten. Grad av utnytting skal ikke overskride %-BYA = 15 % av tomtens nettoareal, og samlet BYA skal overskrider ikke 125 m²

Det avsettes areal til minimum 1 biloppstillingsplass med 18 m2 pr. plass, eller dokumenters sikret rett til biloppstillingsplass i felles parkeringsanlegg. Krav til biloppstillingsplass tillates i tillegg til angitt %-BYA, forutsatt at parkeringsplassene ligger på terreng og ikke er overbygd.

c. Høyder

Gesimshøyde tillates inntil 4,0 meter og mønehøyde tillates inntil 6,0 meter, målt fra ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. Gesimshøyden skal likevel ikke på noe punkt overstige 5 m fra laveste punkt på ferdig planert terreng.

d. Utebelysning

Det tillates kun utebelysning i form av funksjonell inngangsbelysning. Lyskilden skal avblendes slik at den kun lyser nedover.

e. Terrenginngrep

Terrenginngrep må være innenfor rammene satt i bestemmelse 14.1.2.

16.1.3 Fritidsbebyggelse beliggende i 100-metersbeltet, utenfor byggegrensen mot sjø1

Der ikke annet er bestemt i den enkelte reguleringsplan tillates kun tilbygg på inntil 15 m2 på eksisterende fritidsbebyggelse i områder avsatt til kombinert bolig- og fritidsbebyggelse felt KBF og fritidsbebyggelse beliggende i 100-metersbeltet, utenfor byggegrense mot sjø, dersom følgende er oppfylt:

a. Tilbygget er nødvendig for å sikre avkloakkering av eiendommen ved tilkobling til godkjent vann- og avløpsanlegg.

b. Samlet BYA på tomten overskrider ikke 125 m2 inkludert tilbygget.

c. Tilbygget plasseres i tilknytning til hovedbruksenhet, og i retning bort fra sjø.

d. Eksisterende bebyggelse og tilbygg skal ha materialbruk og fargevalg som ikke medfører økt fjernvirkning mot sjø.

e. Det tillates kun utebelysning i form av funksjonell inngangsbelysning. Lyskilden skal avblendes slik at den kun lyser nedover.

f. Terrenginngrep må være innenfor rammene satt i bestemmelse 14.1.2.

Opplysning:Sebestemmelse2.2Unntakfraplankrav,ogbestemmelse10.7byggegrensemotsjø

1. 100-metersbeltetlangssjøervistmedbestemmelsesområder#6påkommuneplanensarealplankart.

16.2 Kombinert bebyggelse og anlegg (KBF) (pbl. §§ 11-7, nr 1 og 11-9 nr. 3 og 5)

Innenfor KBF tillates bolig- og fritidsbebyggelse i tråd med bestemmelsene i punkt 16.1.

16.2.1 Bruksendring fra fritidsbolig til bolig

Innenfor KBF kan eksisterende fritidsbolig bruksendres til helårsbolig under følgende forutsetninger:

a. Boligen er tilknyttet godkjent vann- og avløpsanlegg.

b. Boligen har opparbeidet adkomst i tråd med den til enhver tid gjeldende vei- og gatenorm, eller i henhold til regulert standard.

c. Det er opparbeidet trygg skolevei3 med maksimal gangavstand på 4 km til barneskole elleretablert skoleskysstilbud.

d. Boligen har renovasjonsløsning i henhold til enhver tid gjeldene forskrift om renovasjon.2

Opplysning:Sebestemmelse2.6Kravomsamletplan.

1. Sebestemmelse16.1omfritidsbebyggelse.

2. SeForskriftomrenovasjon,Askerkommune,Viken

3. Setillegg4,definisjonavtryggskolevei

16.3 Sentrumsformål (pbl. §§ 11-7, nr. 1 og 11-9, nr. 5 og 8)

I områder avsatt til sentrumsformål skal himlingshøyde i bebyggelsens første etasje langs strøksgater1 ha høyde minimum 4,5 meter, og arealbruken skal være utadvendt.

Gater (kommunal vei og fylkesvei) gjennom sentrumsformål (jf. temakart areal og transport) skal primært utformes med gatepreg og inkludere gode løsninger for busstransport, samt separate anlegg for syklister og fotgjengere. Det skal legges særskilt vekt på trafikksikre løsninger for fotgjengere.

Utbygging skal tilpasses de ulike tettstedenes særpreg og identitet. Type bebyggelse og tjenester som skal planlegges skal drøftes med aktører i lokalsamfunnene. Nye planer skal utformes i nært samarbeid med lokalmiljøene i tettstedet.

Opplysning:Sebestemmelse9.3Støyogluftforurensning,punkt9.3.5.3Avviksområdeforstøy. 1. Setillegg4,definisjonavstrøksgate.

16.4 Næringsbebyggelse ( NA, NB, NC, ND, NE) (pbl. §§ 11-7, nr. 1 og 11-9. nr. 5)

16 4.1 Næringsformål NA1

Innenfor næringsbebyggelse NA1 kan det etableres arbeidsintensive virksomheter med mange ansatte og besøkende, blant annet detaljhandel og større kontorvirksomheter.

16.4.2 Næringsformål NA2

Innenfor næringsbebyggelse NA2 kan det etableres arbeidsintensive virksomheter med mange ansatte og besøkende, blant annet større kontorvirksomheter. Her kan det også etableres bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting. Det tillates ikke detaljhandel.

16.4.1.2Helse-næringNA2.1

Innenfor næringsbebyggelse NA2.1 kan det etableres arbeidsintensive helserelaterte virksomheter med mange ansatte og besøkende, blant annet større kontorvirksomheter. Her kan det også etableres bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting. Det tillates ikke detaljhandel.

16.4.3 Næringsformål NB1

Innenfor næringsbebyggelse NB1 kan det kun etableres transportbedrifter, verksteder, lagerhaller, bygg- og anleggsvirksomheter, ikke-støyende industrivirksomheter samt plasskrevende varehandel.1

16.4.4 Næringsformål NB2

Innenfor næringsbebyggelse NB2 kan det kun etableres verksteder, transportbedrifter, lagerhaller og Samleterminal, bygg- og anleggsvirksomheter, samt ikke-støyende industrivirksomheter.

164.41KystkultursenterNB2.1

Innenfor område avsatt som NB2.1 på Nærsnes kan det i tillegg til virksomhet nevnt i NB2 også etableres kystkultursenter.

16 4 5 Næringsformål NC

Innenfor næringsbebyggelse NC kan det kun etableres industrivirksomheter.

16.4.6 Næringsformål ND

Innenfor næringsbebyggelse ND kan det etableres virksomheter som legger til rette for reiseliv, som hotell og servering og annen næringsvirksomhet.

16.4 7 Næringsformål NE

Innenfor næringsbebyggelse NE kan det etableres industrielle aktiviteter, aktiviteter for bevaring og formidling av områdets kulturelle og industrielle historie, kontorer og andre egnede næringsaktiviteter i sammenheng med dette.

Opplysning:Seogsåbestemmelse10.1og2.4,ogR10.1.

1. Setillegg4,definisjonavplasskrevendevarehandel

16.5 Andre typer anlegg (ATA) (pbl. §§ 11-7, nr. 1 og 11-9. nr. 5)

16 5 1 Byggeformål ATA1

Innenfor ATA1 tillates uttak og mottak av masser, deponi, samt arealer for mellomlagring og gjenbruk av masser. Mottak og deponi av masser, og eventuelle bygningsmessige tiltak, skal ikke vanskeliggjøre framtidig utvinning av mineralske ressurser innenfor området.

16.5.1.1ByggeformålATA1.2Follestad

Området kan brukes i tråd med 16.5.1. I tillegg kan området benyttes til idrettsformål.

165.1.2ByggeformålATA1.3Stokkeråsen

Innenfor ATA1.3 kan det deponeres snø, under forutsetning av at området reguleres

Snødeponi må omsøkes og være i tråd med forurensingsloven.

16.5.2 Byggeformål ATA2

Innenfor ATA2 kan det tillates mottak av masser, deponi, samt arealer for mellomlagring og gjenbruk av masser.

16.5.3 Byggeformål ATA3

ATA3 er avsatt til areal for transformatorstasjoner.

16 5.4 Byggeformål ATA4

ATA4 er avsatt til areal for infrastrukturanlegg.

Opplysning:seogsåbestemmelse10.1

16.6 Fritids og turistformål (FC og FT) (pbl §§ 11-7, nr. 1 og 11-9 nr 3 og 5)

16.6.1 Fritidsbebyggelse FC (Ramton, Solbergstøa, Knattvoldstranda og Rødtangen)

Innenfor FC tillates campingplass med tilhørende service.

16.6.2 Fritidsbebyggelse FT (Verpen)

Innenfor FT tillates utleiehytter og annen turistnæring.

16.7 Idrettsformål (pbl. §§ 11-7, nr. 1 og 11-9. nr. 3, 5 og 6)

16.7 1 Avgrunnsdalen

Området kan tillates benyttet til skyteanlegg med tilknyttede aktiviteter. Området skal være åpent for allmenheten når anlegget ikke er i aktiv bruk.

16.7.2 Vardåsen

Innenfor området kan det etableres idrettsanlegg under forutsetning av at:

a. Området reguleres

b. Eksisterende stier ivaretas i reguleringsplan.

c. Det ikke foretas inngrep i Barlindbekken

d. Kartlagte naturtyper i området sikres mot inngrep gjennom reguleringsplan.

16.8 Råstoffutvinning (pbl. §§ 11-7, nr. 1 og 11-9. nr. 3, 5 og 6)

Områder avsatt til råstoffutvinning framgår av arealplankartet. Områder som er avsatt til råstoffutvinning tillates ikke bebygget eller benyttet på en måte som vanskeliggjør framtidig utvinning av mineralske ressurser.

17. Grønnstruktur

17.1 Grønnstruktur (pbl §§ 11-7, nr. 3, 11-9 nr. 5 og 6 og 11-10)

Innenfor område for grønnstruktur (også vist med Sosi-kode 3002 Blå/grønnstruktur i arealplankartet) skal vegetasjon bevares på en måte som sikrer sammenhengende grønnstruktur og grønne lunger. Det tillates skånsom tilrettelegging for turstier (traseer for ferdsel til fots med bruksbredde på inntil 1,5 meter), naturlekeplasser og friluftsliv, samt lettere, nødvendig skjøtsel av vegetasjon. Terrengendringer er ikke tillatt.

17.2 Friområder (pbl. §§ 11-7, nr. 3 og 11-9, nr. 6)

Innenfor friområder tillates tiltak som styrker allmennhetens bruk av området for natur- og friluftsopplevelser.

18. Landbruks-, natur og friluftsformål (LNFR)

18 1 Fellesbestemmelser LNFR- områder (pbl §§ 11-7, nr. 5, 11-9 nr 5 og 6, og 11-11, nr. 1 og 2)

I områder avsatt til LNFR-areal for nødvendige tiltak for landbruk1 (areal for nødvendige tiltak for landbruk og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag) og LNFR-spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse2 , gjelder følgende:

18.1.1 Nye bygninger og tiltak i LNFR områder

Oppføring av nye bygninger, andre konstruksjoner og anlegg, eller massedeponier, som ikke er ledd i stedbunden næring (ref. H-2401"Gården som ressurs") er ikke tillatt. Det samme gjelder oppdeling av eksisterende grunneiendom til formål som ikke er ledd i stedbunden næring.

Oppføring av bygninger eller andre konstruksjoner og anlegg tillates ikke på dyrket eller dyrkbar mark, eller i områder med produktiv skog eller myr, med mindre annet følger av jordloven.

Nye tiltak og skjøtsel skal tilpasses kulturlandskapsverdier som allé beplantning, tuntrær og andre karakteristiske enkelt trær, åkrer, slåtteenger, beitemarker, steingarder, bakkemurer, veier, stier, tufter, andre spor etter eldre bosetning og andre fysiske spor etter tradisjonell landbruksdrift.

I vurdering av søknad om nydyrking, massefylling og bakkeplanering skal det tas hensyn til om denne vil endre eller forringe landskapskvalitetene i området.

18.1.2 Etablering av adkomst og avkjørsel

Nye adkomster og adkomst til nye eiendommer skal godkjennes av veieier.

18 1.3 Nedslagsfelt drikkevann3

Mattilsynet skal orienteres om søknad og tillatelse innenfor nedslagsfeltet. Hogst er ikke tillatt innenfor sikringssone H110 uten tillatelse fra kommunen. Ved landbrukstiltak som berører sikringssone H110, herunder hogst/planting skal det innhentes uttalelse fra vannverkseier. Tiltak som kan redusere kvaliteten på drikkevannskilden tillates ikke. Før det gis tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven innenfor sikringssone H110, vannverkseier gi positiv uttalelse til tiltaket.

Enkelte unntak kan gjelde der det er gitt særskilt tillatelse, i tråd med klausuleringsbestemmelser eller etter annet lovverk.

18 1.4 Landskapstilpasning i LNF områder (Røyken næringspark felt D)

Områdene er avsatt som LNF og landskapet skal reetableres/tilbakeføres. Områdene kan gjenfylles for å tilpasse tilstøtende områder, beplantes med stedegen vegetasjon, og tilrettelegges for friluftsliv. Tiltak for slik reetablering er unntatt fra det generelle byggeforbudet i 18.1.1

Opplysning:

1. LNFR-arealfornødvendigetiltakforlandbrukogreindriftoggårdstilknyttetnæringsvirksomhetbasertpå gårdensressursgrunnlag,ervistmedSOSI-kode5100påarealplankartet.

2. LNFRarealforspredtbolig-fritids-ellernæringsbebyggelse,ervistmedSOSI-kode5200påarealplankartet.

3. Sebestemmelse21.1omhensynssonedrikkevann,og19.4omvernavsjøogvassdrag(Drikkevann)

18.2 LNFR- areal for nødvendige tiltak for landbruk1 (pbl. §§ 11-7, nr. 5, 11-9 nr. 5 og 6, og 11-11, nr 1 og 2)

18 2 1 Eksisterende boligbebyggelse

Det tillates utvidelse av eksisterende boligbebyggelse i områder avsatt til LNFR-areal for nødvendige tiltak for landbruk, under følgende forutsetninger:

a. Eiendommen er tilknyttet godkjent vann- og avløpsanlegg.

b. Grad av utnytting for boligbebyggelsen skal ikke overstige %-BYA = 15 % av tomtens nettoareal, og ikke mer enn 300m2 BYA

c. eksisterende uthus på under 50 m² (BRA / BYA) som tidligere var del av gårdsbebyggelse, tillates i tillegg til fastsatt utnyttelse under forutsetning av at uthus/uthusene ikke rives eller bruksendres til boligformål.

d. Krav til biloppstillingsplasser utover garasjeplasser tillates i tillegg til angitt %-BYA, forutsatt at parkeringsplassene ligger på terreng og ikke er overbygd.

e. I beregningen av BYA/BRA skal krav til antall garasjeplasser medtas med 18 m² pr. plass, jf. bestemmelse 8.2 Parkeringsnorm, uavhengig av om garasje bygges eller ikke.

f. Antall parkeringsplasser og biloppstillingsplasser skal være i henhold til parkeringsnormen, jf. bestemmelse 8.2 Parkeringsnorm. Dimensjonering/utforming av parkeringsarealene skal være i henhold til kommunens til enhver tid gjeldende vei- og gatenorm2

Bestemmelsen gjelder ikke for tomter med areal på inntil 2000m2 som er bebygget med bolighus, rammen for utvidelse av slik bebyggelse følger av bestemmelse 18.3.1.

18.2.2 Terrengendringer og deponering av masser

Større terrengendringer som utfylling, oppbevaring utover 300m3 eller uttak av masser som ikke inngår i «gården som ressurs» må følge av reguleringsplan. Krav om reguleringsplan gjelder ikke terrengendringer som er unntatt søknadsplikt etter pbl. § 20-5.

Mindre justering av eksisterende fulldyrka, jord overflatedyrka jord og innmarksbeiter med mindre utfylling av rene masser (maks 10000m3) for å forbedre dyrkingsforhold og øke dyrket areal på dårlig arrondert jord tillates også uten reguleringsplan. Søknad sendes til landbrukskontoret.

Opplysning:ILNF-områdererbyggegrensenmotsjøogbestemmelsesområdet#6;100-metersbeltetlangssjø sammenfallendepåkommuneplanensarealplankart.Sebestemmelse10.7byggegrensemotsjø.

1. LNFR-arealfornødvendigetiltakforlandbrukogreindriftoggårdstilknyttetnæringsvirksomhetbasertpå gårdensressursgrunnlagervistmedSOSI-kode5100påarealplankartet.

2. Vei-oggatenormfortidligereAsker,RøykenogHurumkommunergjelderforsinerespektivearealområder inntilnyvei-oggatenormforAskerkommuneervedtatt.

18.3 LNFR-spredt bolig- og fritidsbebyggelse(pbl. §§ 11-7,nr. 5, 11-9 nr. 3, 5 og 6, og 11-11, nr. 2)

18.3.1 Eksisterende boligbebyggelse

Det tillates utvidelse av eksisterende boligbebyggelse i områder avsatt til LNFR-spredt boligog fritidsbebyggelse, og for tomter på under 2000m2 beliggende i områder avsatt til LNFRareal for nødvendige tiltak for landbruk, under følgende forutsetninger:

a. Vann og avløp Eiendommen er tilknyttet godkjent vann- og avløpsanlegg.

b. Utnyttelse

1. Grad av utnytting skal ikke overstige %-BYA = 25 % av tomtens nettoareal, og ikke mer enn 200m2 BYA.

2. Eksisterende uthus på under 50 m² (BRA / BYA) som tidligere var del av gårdsbebyggelse, tillates i tillegg til fastsatt utnyttelse under forutsetning av at uthus/uthusene ikke rives eller bruksendres til boligformål.

3. Krav til biloppstillingsplasser utover garasjeplasser tillates i tillegg til angitt %-BYA, forutsatt at parkeringsplassene ligger på terreng og ikke er overbygd.

4. I beregningen av BYA/BRA skal krav til antall garasjeplasser medtas med 18 m² pr. plass, jf. jf. bestemmelse 8.2 Parkeringsnorm, uavhengig av om garasje bygges eller ikke.

c. Boenheter

Tomten kan inneholde inntil én hovedbruksenhet, samt én integrert sekundær boenhet på inntil 60 m² BRA + bodareal på inntil 5m2 BRA, og garasje. Areal til overbygget parkering medregnes i maksimal størrelse av sekundær boenhet.

d. Uteoppholdsareal

1. Uteoppholdsareal for hovedbruksenhet skal være minimum 200 m2, hvorav minimum 75 m2 skal være sammenhengende areal.

2. Uteoppholdsareal for sekundær boenhet skal være minimum 30 m2

3. Uteoppholdsareal skal ha støynivå under Lden 55dB, og tilfredsstille nasjonale normer og anbefalinger knyttet annen forurensning, herunder også aktsomhet for magnetfelt og strålefare.

4. Uteoppholdsarealet skal ligge på terreng og skal ikke være brattere enn 1:3.

5. Areal avsatt til kjøring, parkering, renovasjon og lignende skal ikke medregnes i uteoppholdsarealet.

e. Parkering

Antall parkeringsplasser og biloppstillingsplasser skal være i henhold til parkeringsnormen, jf. bestemmelse 8.2 Parkeringsnorm. Dimensjonering/utforming av parkeringsarealene skal være i henhold til kommunens til enhver tid gjeldende vei- og gatenorm.

f. Høyder

1. Gesimshøyde tillates inntil 6,0 meter, og mønehøyde tillates inntil 8,0 meter. Gesimshøyden skal likevel ikke på noe punkt overstige 7 m fra laveste punkt på ferdig planert terreng.

2. Garasjer tillates med gesimshøyde inntil 3,0 meter, og mønehøyde inntil 4,5 meter.

3. Garasje/uthus skal være tilpasset hovedhuset.

4. Høyder måles fra ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen.

5. Bebyggelse på gårdstun skal tilpasses tunstruktur og øvrig bebyggelse

g. Terrenginngrep

Terrenginngrep må være innenfor rammene satt i bestemmelse 14.1.2.

18.3.2 Eksisterende fritidsbebyggelse

Det tillates utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse i områder avsatt til LNFR-areal for LNFR-spredt bolig- og fritidsbebyggelse, under følgende forutsetninger:

a. Tilknytning til vann og avløp

Fritidsboligen er tilknyttet godkjent vann- og avløpsanlegg.

b. Utnyttelse og parkering

1. Utvidelse av eksisterende fritidsbolig ikke medfører opprettelse av ny boenhet på tomten.

2. Grad av utnytting ikke overstige %-BYA = 15 % av tomtens nettoareal, og samlet BYA skal ikke overstige 125 m² .

3. Det avsettes areal til minimum 1 biloppstillingsplass med 18 m2 pr. plass, eller dokumenters sikret rett til biloppstillingsplass i felles parkeringsanlegg. Krav til biloppstillingsplass tillates i tillegg til angitt %-BYA, forutsatt at parkeringsplassene ligger på terreng og ikke er overbygd.

c. Høyder

Gesimshøyde tillates inntil 4,0 meter og mønehøyde tillates inntil 6,0 meter, målt fra ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen.

d. Utebelysning

Det tillates kun utebelysning i form av funksjonell inngangsbelysning. Lyskilden skal avblendes slik at den kun lyser nedover.

e. Terrenginngrep

Terrenginngrep må være innenfor rammene satt i bestemmelse 14.1.2.

18.3.3 Bruksendring

Eksisterende fritidsbolig kan bruksendres til helårsbolig under de forutsetninger som følger av bestemmelse 16.2.1 Felt KBF

Opplysning:ILNF-områdererbyggegrensenmotsjøogbestemmelsesområdet#6100-metersbeltetlangssjø sammenfallendepåkommuneplanensarealplankart.Sebestemmelse10.7byggegrensemotsjø.

1.LNFRarealforspredtbolig-fritids-ellernæringsbebyggelse,ervistmedSOSI-kode5200påarealplankartet.

2.LNFR-arealfornødvendigetiltakforlandbrukogreindriftoggårdstilknyttetnæringsvirksomhetbasertpågårdens ressursgrunnlagervistmedSOSI-kode5100påarealplankartet.

18 4 LNFR- areal for spredt næringsbebyggelse – LNFN Rødbysætra (pbl §§ 11-7, nr 5, 11-9 nr 5 og 11-11, nr 2)

Innenfor området avsatt til LNF spredt næringsbebyggelse felt LNFN Rødbysætra tillates næringstiltak knyttet til naturopplevelser, undervisning og overnatting. Slike tiltak omfattes ikke av det generelle byggeforbudet i 18.1. Før området inngår i reguleringsplan kan samlet BYA på eiendommen ikke overstige 700 m², hvor av 200 m2 skal være biloppstillingsplass.

Opplysning:

1 LNFRarealforspredtbolig-fritids-ellernæringsbebyggelse,ervistmedSOSI-kode5200påarealplankartet.

19. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone

19.1 Farled (hoved- og biled) (jf pbl § 11-7, nr. 6 jf § 11-11, nr.3 og 5)

I farled er det ikke tillatt med tiltak eller inngrep som vanskeliggjør for, eller kommer i konflikt med, bruken som farled.

Opplysning:Forbudetgjelderbl.a.tiltaksombøyerogdumpingavmasseellergjenstander.Søknadomtiltakskal behandlesavKystverketetterhavne-ogfarvannsloven.

19.2 Småbåthavn (jf. pbl. §§ 11-7, nr. 6, 11-9, nr. 5 og 11-11, nr. 5)

Innenfor område avsatt til småbåthavn med tilhørende strandsone er det tillatt med reparasjon/vedlikehold på eksisterende godkjente bygninger og anlegg, forutsatt at dette ikke medfører utvidelse eller endring.

Det tillates riving av bygninger og anlegg, med unntak av der slike er regulert til bevaring. Småbåthavners land- og bryggeanlegg skal være åpne for allmennhetens ferdsel til fots.

Etablering av småbåthavn tillates kun der dette følger av reguleringsplan vedtatt etter 01.01.2010.

Opplysning:Sebestemmelse10.7byggegrensemotsjø,og2.1kravomreguleringsplan.

19 3 Friluftsområde i sjø (pbl §§ 11-7, nr. 6 og 11-11, nr 3 og 5)

Innenfor området avsatt til friluftsområde i sjø tillates tilrettelegging for allmenhetens bruk av området.

19 4 Drikkevann (jf pbl § 11-7, nr 6 jf § 11-11, nr 3 og 5)

Det er følgende drikkevannskilder i Asker kommune: Setervannet, Bjørvann, Sandungen, Striglevann og Husebyvannet.

Drikkevannskildene er gitt arealformål drikkevann i arealplankartet, og nedslagsfeltet for de aktuelle vannene er merket med sikringssone H110 nedslagsfelt drikkevann i med tilhørende bestemmelser i 21.1 og 18.1.3.

BESTEMMELSER TIL HENSYNSSONER

20 Hensynssoner landskap, naturmiljø og kulturmiljø

20.1 Hensynssone landskap (villalandskap), H550 (pbl. §§ 11-8, c og 11-9, nr. 5 og 6)

For områder med hensynsone villalandskap (H550_2) skal grad av utnytting ikke overstige %BYA = 15 %.

20.2 Hensynssone bevaring naturmiljø, H560 (pbl. §§ 11-8, bokstav c og 11-9,nr. 5 og 6)

20 2.1 Bevaring naturmiljø - Vassdrag H560 1

Innenfor hensynssone H560_1 tillates ikke tiltak som forringer miljøkvaliteten i sjø og vassdrag. Til byggesøknad skal det dokumenteres at tiltaket ikke reduserer miljøtilstanden i sjø og vassdrag, og eventuelt redegjøres for hvilke avbøtende tiltak som må gjennomføres.

20.2.2Bevaring naturmiljø - Naturverdier H560_2

Innenfor hensynssonen H560_2 skal naturområder og naturtyper av høy verdi ivaretas og sikres mot inngrep. Vegetasjon skal bevares.

Før det gis tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven innenfor hensynssonen H560_2, skal en fagkyndig biolog kartlegge naturverdier og vurdere eventuelle avbøtende tiltak og eventuelle avbøtende tiltak skal sikres gjennomført. Dette gjelder ikke for reguleringsplaner vedtatt etter 01.01.2010.

Opplysning:Sebestemmelse10.5Naturmangfoldomkravtilnaturtypekartlegging 1. Setillegg4,definisjonavvassdrag.

20 3 Hensynssone bevaring kulturmiljø, H570 (§ 11-8, bokstav c)

20.3.1 Bevaring kulturmiljø H570_1

I bevaring kulturmiljø H570_1 skal nye tiltak tilpasses eksisterende kulturmiljø og landskap. Verneverdig bebyggelse, spor etter tradisjonell landbruksdrift, og andre kulturminner skal søkes bevart. Trerekker og verdifulle trær1 skal bevares.

I vurdering av søknad om nydyrking, massefylling og bakkeplanering skal det tas hensyn til om denne vil endre eller forringe landskapskvalitetene i området.

Ferdsel som kan skade kulturmiljøet eller kulturminnene som inngår i landskapet er ikke tillatt.

20 3 2 Bevaring kulturmiljø - Engene og Kongsdelene H570 3

Innenfor området Bevaring kulturmiljø - Engene og Kongsdelene H570_3 gjelder følgende:

a. Stedets egenart og særpregede kulturmiljø skal opprettholdes.

b. Alle tiltak innenfor hensynssonen skal ta hensyn til kulturmiljøet, herunder dynamittfabrikken, de verneverdige bolighusene og Kongsdelene kirke.

c. Alle bolighus med tilhørende uthus bør bevares.

d. Ved søknad om tiltak skal det dokumenteres at det er tatt et helhetlig hensyn til kulturmiljøet. Kommunen skal innhente uttalelse fra Viken fylkeskommune.

20.3.4 Hensynssone historisk veifar H570_4 Veifarene skal bevares. Ved skogsdrift og andre tiltak skal veifarene sikres mot skade innenfor hensynssonen. Veifarene skal ryddes, holdes åpne, og være tilgjengelig for ferdsel.

Opplysning:1.Setillegg4,definisjonavverdifulletrær.

21 Hensynssoner fare og sikring

21.1 Sikringssone, nedslagsfelt drikkevann, H110 (pbl. § 11-8, bokstav a, § 11-11 nr. 6)

21.1.1. Forbud mot tiltak

Innenfor sikringssonen tillates ikke tiltak etter pbl. § 1-6 første ledd, unntatt tiltak på eksisterende bygninger. Tiltak som kan redusere kvaliteten på drikkevannskilden tillates ikke. Mattilsynet skal orienteres om søknad og tillatelse innenfor nedslagsfeltet. Før det gis tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven innenfor sikringssonen skal vannverkseier gi positiv uttalelse til tiltaket.

21 1.2 Forbud mot ferdsel og aktiviteter ved drikkevannkildene1: Innenfor sikringssonen er det forbudt med all ferdsel og aktiviteter som kan medføre at drikkevannet blir forurenset. Følgende er uansett ikke tillatt:

a. All ferdsel på og i vannet/drikkevannskilden, herunder også bading, vading, skøyter, båt, kajakk etc. (Forbudet gjelder også husdyr.)

b. Fisking, pilking etc.

c. Vasking av gjenstander

d. Slå leir/raste (telt, hengekøye, brenne bål, campingvogn mv.) nærmere vannkanten enn 50 meter.

e. Etterlate seg søppel/avfall

f. Riding nærmere vannkanten enn 100 meter

g. Utslipp av helseskadelige vesker og stoffer (fra f.eks. maskiner, biler, campingvogner eller lignende, ved vask, reparasjon, oljeskift etc.)

Forbudet gjelder hele året, også når vannet er islagt. Enkelte unntak kan gjelde der det er gitt særskilt tillatelse, herunder bruk av båt i forbindelse med oppsyn av drikkevannskilden.

Forbudet gjelder for arealformålene LNFR, LNFR-spredt bebyggelse og vern av sjø og vassdrag(drikkevann)

Opplysning:

1.DrikkevannskildeneergittarealformåletVernavsjøogvassdrag, hvilkeavvanneneinnenforhensynssonensom erdrikkevannskilderfremgåravbestemmelse19.4

21.2 Sikringssone tiltak under terrengnivå, H190_1 (pbl. § 11-8, bokstav a)

21 2.1 Veitunell

Innenfor sikringssone for tiltak under terrengnivå, H190, gjelder bestemmelser i gjeldende kommunedelplan sin helhet (E18 og E134)

21 2 2 Jernbanetunnel

Innenfor sikringssone Jernbanetunnel, H190, kan det ikke foretas boring uten positiv uttalelse fra Bane Nor.

21.3 Faresone flom, H320 (pbl. § 11-8, bokstav a)

Ved arealplanlegging og søknad om tiltak innenfor området angitt som faresone flom (H320) skal det foretas redegjøres for nødvendige sikringstiltak.

21.4 Faresone ras og skred (kvikkleire), H310 (pbl. § 11-8, bokstav a)

Ved arealplanlegging og søknad om tiltak innenfor område angitt som faresone ras og skred (kvikkleire) (H310) skal det foretas og redegjøres for nødvendige sikringstiltak.

Opplysning:Sebyggtekniskforskrift(TEK17§7-2,sikkerhetmotflom,medtilhørendeveiledninger)

21.5 Faresone høyspentanlegg (inkludert høyspentkabler), H370 (pbl § 11-8, bokstav a)

21.5.1 Faresone H370_1

Innenfor områder angitt som faresone høyspentanlegg (inkludert høyspentkabler) H370_1 tillates ikke ny bebyggelse og anlegg. Anleggsarbeid og tiltak i terrenget innenfor hensynssonen skal på forhånd avklares med ledningseier.

21.5.2 Faresone H370_2

Ved arealplanlegging og søknad om tiltak innenfor område angitt som faresone høyspentanlegg (inkludert høyspentkabler) H370_2:

a. Skal konsekvenser for ny bebyggelse og anlegg, beregnet for personopphold, dokumenteres. Dokumentasjonen skal gi grunnlag for å vurdere bebyggelsens og anleggets plassering, og eventuelle avbøtende tiltak.

b. Skal bygninger plasseres med avstander til kraftledningen i samsvar med krav etter eltilsynsloven og tilhørende forskrifter.

c. Tillates ikke tiltak etter pbl. § 20-1 uten at dette er avklart med berørte parter/myndigheter gjennom tillatelse, samtykke eller uttalelse fra disse.

21 6 Faresone brann- og eksplosjon, H350 (pbl § 11-8, bokstav a)

21.6.1 Bjønndalen, H350_1 – 3

a. Innenfor faresone H350_1 tillates ikke nye boenheter, bruksendring til bolig, ny bebyggelse eller anlegg med unntak av tilbygg/påbygg, (pbl. § 11-7 nr. 1) eller offentlig samferdselsanlegg (pbl. § 11-7 nr. 2).

b. Innenfor faresone H350_2 tillates ikke nye boenheter, bruksendring til bolig, ny bebyggelse eller anlegg med unntak av tilbygg/påbygg, (pbl. § 11-7 nr. 1).

c. Innenfor faresone H350_3 tillates ikke ny blokkbebyggelse, ny bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting, (pbl. § 11-7 nr. 1) eller annen bebyggelse der flere mennesker oppholder seg i større forsamlinger.

d. Før det gis tillatelse til tiltak etter pbl. § 1-6 innenfor hensynssonene, skal det foreligge positiv uttalelse fra Orica Norway AS og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

21 6 2 Engene, H350_4 – 5

a. Innenfor hensynsone H350_4 (5 kPa) tillates ikke nye tiltak før området inngår i reguleringsplan.

b. Innenfor hensynssone H350_5 (2 kPa) tillates tiltak etter pbl. § 20-1 på tomter med eksisterende bebyggelse. Oppføring av ny bebyggelse i form av ene- og tomannsboliger tillates. Annen type bebyggelse kan ikke tillates før det er fremlagt dokumentasjon på at planlagt bebyggelse ikke utløser vesentlig økt risiko.

21.7 Faresone skytebane H360 (pbl. § 11-8, bokstav a)

Ved bruk av skytebane er fareområdet ikke åpent for allmenn ferdsel.

22. Hensynsone infrastruktur

22.1 Infrastruktursone miljølokk, H430 (pbl § 11-8, bokstav a)

Innenfor infrastruktursone for miljølokk, H430, gjelder bestemmelser i kommunedelplan for E18-KORRIDOREN I ASKER, SLEPENDEN – DRENGSRUD, vedtatt 8.11.16.

23. Båndleggingssoner

23.1 Båndlagt areal etter naturmangfoldloven, H720 (pbl. § 11-8, bokstav d)

Før det gis tillatelse til eller forekommer noen form for inngrep i grunnen eller andre tiltak, herunder fradeling, innenfor hensynssone H720 skal det foreligge positiv uttalelse fra Statsforvalteren i Oslo og Viken.

23.2 Båndlagt areal etter lov om kulturminner, H730 (pbl. § 11-8, bokstav d)

23.2.1 Generelt

Området er båndlagt i påvente av en avklaring om fredning etter Lov om kulturminner. Området skal behandles som fredet inntil det foreligger endelig fredningsvedtak. Alle tiltak innenfor området skal godkjennes av Viken fylkeskommune.

23 2.2 Automatisk fredet kirke og -gravplass

Det er ikke tillatt å iverksette tiltak som kan virke inn på den automatisk fredet kirke og gravplass med mindre det foreligger dispensasjon fra kulturminneloven. Innenfor middelaldergravplass er gravlegging kun tillatt i graver som har vært i kontinuerlig bruk etter 1945. Graver som ikke har vært i bruk etter 1945 skal ikke benyttes til gravlegging. Alle tiltak innenfor kirkestedet skal vurderes av kulturmiljøforvaltningen opp mot bestemmelsene i kulturminneloven. Ved all planlegging av tiltak i kirkens omgivelser skal det tas hensyn til kirkens plassering og virkning i landskapet.

23 3 Båndlagt areal etter markaloven, H735 (pbl. § 11-8, bokstav d)

Innenfor markagrensen vist på kommuneplanens arealplankart gjelder «Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner» som ble vedtatt av kongen i statsråd og trådde i kraft 1.9.2009.

23.4 Båndlagt areal etter Energiloven H740 (pbl. § 11-8, bokstav d)

Det er ikke tillatt med ny bebyggelse innenfor hensynssonen. Alt anleggsarbeid og alle tiltak i terrenget innenfor hensynssonen skal på forhånd avklares med ledningseier.

24 Bestemmelsesområder

24.1 Bestemmelsesområder (pbl. § 11-9)

Det er avsatt følgende bestemmelsesområder på kommuneplanens arealplankart med tilhørende bestemmelser:

1. Avvikssone støy - Avvikstoy #1, jf. bestemmelse 9.3 Støy og luftforurensning, bestemmelse 9.3.5.3 Avviksområder for støy.

2. Dikemark – Dikemark #2, jf. bestemmelse 2.6 Krav til samlet plan.

3. Øvre Hallenskog – Ovre Halenskog #3 jf. bestemmelse 2.6 Krav til samlet plan.

4. Slemmestad kommunedelplan – Slemmestad kdpl #4, jf. bestemmelse 3.1 Rekkefølgekrav.

5. Ny Røykenvei – Ny røykenvei #5, jf. bestemmelse 8.3

6. 100 m belte – 100m belte #6, jf. bestemmelser; 2.2 Unntak fra plankrav, 14.1 Boligområder, 16.1 Fritidsbebyggelse, 18.2 og 18.3 LNFR.

7. Prioriterte vekstområder – Pri vekstomr #7, jf. bestemmelse 13.1 Feltutbygging.

8. Nullvekst nord – Nullvekst nord #8, jf. bestemmelser; 3.1 Rekkefølgekrav, 8.2 Parkeringsnorm, 14.3 Generelle boligområder, 14.4 Boligområder med spesielle kvaliteter.

9. Nullvekst syd – Nullvekst sør #9, jf. bestemmelser; 8.2 Parkeringsnorm.

10. Bestemmelsesområde landskapsreparasjon # 10, jf. bestemmelse 18.1.4 Landskapstilpasning i LNF områder

OM BUDGIVING

Sist oppdatert med virking fra 1. januar 2014, i forbindelse med ikrafttredelse av endringer i eiendomsmeglingsforskriften.

Informasjonen er utarbeidet av Forbrukerombudet, Forbrukerrådet, Den Norske Advokatforening ved Eiendomsmeglingsgruppen, Eiendomsmeglerforetakenes Forening og Norges Eiendomsmeglerforbund, på grunnlag av blant annet forskrift om eiendomsmegling § 6-3 og § 6-4.

Nedenfor gis en oversikt over de retningslinjer som forbrukermyndighetene og organisasjonene anbefaler benyttet ved budgivning på eiendommen. Avslutningsvis gis også en kort oversikt over de viktigste rettsreglene tilknyttet budgivning.

Før det legges inn bud på eiendommen oppfordres budgiver til sette seg inn i all relevant informasjon om eiendommen, herunder eventuell salgsoppgave og teknisk rapport med vedlegg.

GJENNOMFØRING AV BUDGIVING:

1. På forespørsel vil megler opplyse om aktuelle bud på eiendommen, herunder om relevante forbehold.

2. Alle bud skal inngis skriftlig til megler, som formidler disse videre til oppdragsgiver. Kravet til skriftlighet gjelder også budforhøyelser og motbud, aksept eller avslag fra selger. Før formidling av bud til oppdragsgiver skal megler innhente gyldig legitimasjon og signatur fra budgiver. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt for budgivere som benytter e-signatur, eksempelvis BankID eller MinID. Med skriftlige bud menes også elektroniske meldinger som e-post og SMS når informasjonen i disse er tilgjengelig også for ettertiden.

3. Et bud bør inneholde eiendommens adresse (eventuelt gnr/bnr), kjøpesum, budgivers kontaktinformasjon, finansieringsplan, akseptfrist, overtakelsesdato og eventuelle forbehold som for eksempel usikker finansiering, salg av nåværende bolig ol. Normalt vil ikke et bud med forbehold bli akseptert før forbeholdet er avklart. Konferer gjerne med megler før bud avgis.

4. Megler skal legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden. I forbrukerforhold (dvs. der oppdragsgiver er forbruker) skal megleren ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning. Etter denne fristen bør budgivere ikke sette en kortere akseptfrist enn at megler har mulighet til, så langt det er nødvendig, å orientere oppdragsgiver,

VIKTIGE AVTALERETTSLIGE FORHOLD

1. Det eksisterer ingen angrerett ved salg/kjøp av fast eiendom.

2. Når et bud er innsendt til megler og han har formidlet innholdet i budet til selger (slik at selger har fått kunnskap om budet), kan budet ikke kalles tilbake. Budet er da bindende for budgiver frem til akseptfristens utløp, med mindre budet før denne tid avslås av selger eller budgiver får melding om at eiendommen er solgt til en annen (man bør derfor ikke gi bud på flere eiendommer samtidig dersom man ikke ønsker å kjøpe flere enn en eiendom).

budgivere og øvrige interessenter om bud og forbehold. Det bør ikke gis bud som diskriminerer eller utelukker andre budgivere. Dersom bud inngis med en frist som åpenbart er for kort til at megleren kan avvikle budrunden på en forsvarlig måte som sikrer oppdragsgiver og interessenter et tilstrekkelig grunnlag for sine handlingsvalg, vil megler fraråde budgiver å stille slik frist.

5. Megleren vil uoppfordret gi sin vurdering av det enkelte bud overfor oppdragsgiveren, når budet er gitt innenfor fristene i punkt 4.

6. Megleren skal så langt det er nødvendig og mulig holde budgiverne skriftlig orientert om nye og høyere bud og eventuelle forbehold. Megler skal så snart som mulig bekrefte skriftlig overfor budgivere at budene deres er mottatt.

7. Etter at handel har kommet i stand, eller dersom en budrunde avsluttes uten at handel er kommet i stand, kan en budgiver kreve kopi av budjournalen i anonymisert form.

8. Kopi av budjournal skal gis til kjøper og selger uten ugrunnet opphold etter at handel er kommet i stand. Dersom det er viktig for budgiver å bevare sin anonymitet, bør budet fremmes gjennom fullmektig.

3. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.

4. Når en aksept av et bud har kommet frem til budgiver innen akseptfristens utløp er det inngått en bindende avtale.

5. Husk at også et eventuelt bud fra selger til kjøper (såkalte «motbud»), avtalerettslig er et bindende tilbud som medfører at det foreligger en avtale om salg av eiendommen dersom budet i rett tid aksepteres av kjøper.

Gjeldende fra januar 2020

Oversikten er utarbeidet av Norges Eiendomsmeglerforbund, Eiendom Norge og Advokatforeningens Eiendomsmeglingsgruppe, og er gjeldende fra 1. januar 2020.

Lov om avhending av fast eigedom (avhendingslova/avhl.) av 3. juli 1992 regulerer kjøper og selgers rettigheter og plikter ved overdragelse av fast eiendom og andeler i borettslag. I henhold til avhl. § 3-4 skal eiendommen, når annet ikke er avtalt, overdras med innredninger og utstyr som etter lov, forskrift eller annet offentlig vedtak skal følge med. Det samme gjelder varig innredning og utstyr som enten er fastmontert eller er særskilt tilpasset bygningen, jf. avhl. § 3-5. Loven inneholder ingen detaljert oversikt over hva som omfattes av «innredning og utstyr», og over hva som skal regnes som «fastmontert eller særskilt tilpasset». Partene kan fritt avtale hva som skal følge med eiendommen ved salg. Bransjens liste over løsøre og tilbehør som skal følge med eiendommen, er en del av avtalen mellom kjøper og selger dersom ikke annet er opplyst i salgsoppgaven, kjøper har tatt forbehold i bud eller avtale på annen måte er inngått. Der intet annet er avtalt, vil løsøre og tilbehør medfølge slik dette fremkommer av avhl. § 3-4 og § 3-5 og denne oversikt. Produkter og installasjoner som medfølger overdras uten noen form for garantier, utover eventuell gjenværende leverandørgaranti.

Dersom det er noe i nedenstående liste som ikke finnes på eiendommen, vil det heller ikke medfølge.

LISTEN OVER LØSØRE OG TILBEHØR SOM SKAL FØLGE MED EIENDOMMEN VED SALG NÅR ANNET IKKE FREMGÅR AV MARKEDSFØRING ELLER ER AVTALT:

1. HVITEVARER medfølger der dette er spesielt angitt i salgsoppgaven.

2. HELDEKKENDE TEPPER følger med uansett festemåte.

3. VARMEKILDER slik som ovner, kaminer, peiser, varmepumper og panelovner, følger med uansett festemåte. Frittstående biopeiser/ varmeovner og terrassevarmere medfølger ikke. Det følger ikke med varmekilder i rom som ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder på visning.

4. TV, RADIO OG MUSIKKANLEGG. TV-antenner og fellesanlegg for TV, herunder parabolantenne, og tuneren/dekoder/tv-boks medfølger der dette eies av selger. Veggmontert TV/flatskjerm med tilhørende festeordning samt musikkanlegg følger ikke med (se også punkt 12).

5. BADEROMSINNREDNING/UTSTYR: Badekar, dusjkabinett, dusjvegger, alle fastmonterte speil og hyller, fastmonterte glass- og håndkleholdere, herunder håndklevarmere samt baderomsinnredning, medfølger.

6. GARDEROBESKAP medfølger, selv om disse er løse. Fastmonterte garderobehyller og knagger medfølger. Innredning i garderobeskap, for eksempel løse eller fastmonterte trådkurver, hyller, stenger og lignende, medfølger.

7. KJØKKENINNREDNING medfølger, herunder også åpne, fastmonterte hyller og løs eller fastmontert kjøkkenøy.

8. MARKISER, PERSIENNER og annen type innvendig og utvendig solskjerming, gardinoppheng, lamellgardiner og liftgardiner medfølger.

9. AVTREKKSVIFTER av alle slag, samt fastmonterte aircondition/ventilasjonsanlegg, medfølger.

10. SENTRALSTØVSUGER medfølger med komplett anlegg, herunder slange, munnstykke mm.

11. LYSKILDER: Kupler, lysstoffarmatur, fastmonterte “spotlights”, oppheng og skinner med spotlights samt utelys og hagebelysning medfølger. Vegglamper, krokhengte lamper, lysekroner, prismelamper og lignende som er koblet til sukkerbit eller stikkontakt følger likevel ikke med.

12. INSTALLERTE SMARTHUSLØSNINGER med sentral som styrer lys,

varme, lyd o.l., samt tilhørende trådløse enheter som brytere, sensorer, kameraer, integrerte høyttalere el. medfølger. Enkle lysstyringssystem f.eks. med en sentral som kun styrer lyspærer eller smartpærer montert i sokkel medfølger likevel ikke.

13. UTVENDIGE SØPPELKASSER og eventuelt holder/hus til disse medfølger.

14. POSTKASSE medfølger.

15. UTENDØRS INNRETNINGER slik som flaggstang, fastmontert tørkestativ, samt andre faste utearrangementer som f.eks. badestamp, boblekar/jacuzzi og liknende utendørs kar, lekestue, lekestativ, utepeis, fastmontert trommel til vannslange, medfølger. Guidekabel/avgrensingskabel til robotgressklipper medfølger, men robotgressklipper og ladestasjon for denne medfølger ikke.

16. FASTMONTERT VEGGLADER/LADESTASJON TIL EL-BIL medfølger uavhengig av hvor laderen er montert.

17. SOLCELLEANLEGG med tilhørende teknisk infrastruktur medfølger

18. GASSBEHOLDER til gasskomfyr og gasspeis medfølger.

19. BRANNSTIGE, BRANNTAU, feiestige og lignende medfølger der dette er påbudt. Løse stiger medfølger ikke.

20. BRANNSLUKNINGSAPPARAT, BRANNSLANGE OG RØYKVARSLER medfølger der dette er påbudt. Det er eier og brukers plikt til å se til at utstyret forefinnes på enhver eiendom. Hvis annet ikke er uttrykkelig avtalt, skal dette derfor alltid følge med ved salg av eiendom.

21. SAMTLIGE NØKLER til eiendommen som selger er i besittelse av skal overleveres kjøper på overtakelsen, herunder nøkler til eventuelle boder, uthus, garasjeportåpner el. Låses boder, uthus el. med hengelås, skal lås og nøkler til disse medfølge.

22. GARASJEHYLLER, bodhyller, lagringshyller og oppheng til bildekk medfølger såfremt de er fastmontert.

Planter, busker og trær som er plantet på tomten, eller fastmonterte kasser og lignende er en del av eiendommen og medfølger i handelen.

ADVOKATFORENINGENS EIENDOMSMEGLINGSGRUPPE, TLF: 22 03 50 50

EIENDOM NORGE, TLF: 22 42 15 75

NORGES EIENDOMSMEGLERFORBUND, TLF: 22 54 20 80

EIE portalen — ditt boligunivers

• Å selge en bolig handler ikke bare om selve transaksjonen; det handler om hele prosessen - både i forkant og etterkant av salget. Som kunde av EIE bistår vi deg gjennom hele boligsalgsprosessen.

• Gjennom EIE portalen har du til enhver tid full innsikt i alle boligsalgsprosessens faser, samtidig som du kan samle all kommunikasjon mellom deg og megler på ett sted.

• I EIE portalen har vi på dine vegne inngått avtaler med lokale leverandører av tjenester, du kan ha behov for gjennom boligsalgsprosessen. Vi kvalitetssikrer alle våre tilbydere, og har god erfaring med deres tjenester. Med ett enkelt tastetrykk kan du be om et uforpliktende tilbud på følgende tjenester: vask, mellomlagring, flyttehjelp, forsikring og advokattjenester.

• I EIE portalen ligger det sjekklister med gode tips til forberedelser som bør gjøres før takstmann og fotograf kommer, og noen konkrete tips til hva som bør gjøres i forkant av visning. Gjennom EIE portalen har du til enhver tid oversikt over alle bilder og dokumenter megler jobber med i forkant av markedsføringen av boligen.

• I tillegg til innsikt gjennom hele prosessen, gir EIE portalen deg også mulighet for å laste opp egne dokumenter, eksempelvis dokumentasjon på oppussing o.l. som berører eiendommen. Dokumentene du har lastet opp, kan gjøres tilgjengelige for kjøper når boligen er solgt.

• Når boligen er markedsført, får du full tilgang til ”live”-statistikk av trafikken til din boligannonse.

EIE speiler selger og kjøper™

VERDIOVERVÅKNING

Månedlig prisoppdatering på din bolig

Hold et øye med verdiutviklingen på boligen din – helt uten kostnad

HVA ER VERDIOVERVÅKNING?

Boligen er oftest det mest verdifulle av våre eiendeler. Med EIE Verdiovervåkning kan du følge med på den generelle prisutviklingen i ditt område, og få månedlig verdiestimat av boligen din sendt på e-post.

HVEM KAN BESTILLE DETTE?

Både eksisterende og ikke eksisterende kunder kan bestille dette fra oss. Dersom du nylig har fått verdivurdering eller kjøpt bolig av oss vil du automatisk motta verdiovervåkning uten å måtte foreta deg noe. Alle boliger som er kjøpt etter 1. januar 2003 kan bestille verdiovervåkning direkte på eie.no ved å fylle ut informasjon om boligen din selv. Boliger kjøpt før 2003 må først få en verdivurdering fra en av våre meglere for å kunne motta verdiovervåkning.

HVOR FÅR VI TALLENE TIL VERDIOVERVÅKNING FRA?

Tallene fra verdiovervåkningen er hentet fra den månedlige boligprisstatistikken til Eiendom Norge. Statistikken er et samarbeid mellom Eiendom Norge, Eiendomsverdi og Finn.no. Statistikken er utarbeidet etter siste måneds slutt og omfatter boliger som annonseres på Finn.no. Det innebærer cirka 70 prosent av alle boliger som omsettes i Norge i løpet av et år, og en statistikk eiendomsbransjen legger til grunn for å gi best mulig estimat og oversikt på boligprisene i hele Norge.

MEGLERBOOKING

— vi gjør det enkelt for deg

Din bolig er verdifull – benytt deg av vår kunnskap og erfaring

Med EIE meglerbooking kan du når som helst på døgnet avtale tid med en våre meglere – kun ved noen få tastetrykk på vår hjemmeside. Her velger du tjenesten du har behov for, og hvilket tidspunkt som passer for deg. Enten om du skal selge boligen din, refinansiere lånet ditt eller ønsker å vite hva boligen din er verdt i dagens marked, så har vi tilrettelagt for at det skal være enkelt for deg.

En befaring kan gi deg ny og verdifull innsikt om din bolig. Våre meglere gir deg en verdivurdering av markedsverdien til din bolig. Verdivurdering blir basert på en grundig analyse av din bolig og på tilsvarende boliger solgt i ditt område den siste tiden. Boligen din er verdifull. Opplevelsen av å bruke EIE skal også være det. Derfor kaller vi det Premium rådgivning.

Gå inn på vår hjemmeside www.eie.no og book megler når det passer deg.

BUDSKJEMA

For eiendommen:

Grundvikveien 5, 7 og 9., 3478 Nærsnes Oppdragsnummer: 36-23-0457

Megler: Jens Christian Killengreen

E: jck@eie.no

Mob: 91 61 53 36

EIE Sandvika

Kjøpesum kr: + omkostninger og evt. fellesgjeld iht. opplysninger i salgsoppgave

Kjøpet finansieres slik:

Låneinstitusjon: Referanse & telefonnummer: Sum: Kr. Kr.

Egenkapital: Kr.

Totalt: Kr.

Egenkapitalen består av:

 Salg av nåværende bolig eller annen fast eiendom

 Disponibelt kontantbeløp (bankinnskudd)

Ønsket overtagelsesdato:

Nåværende bud er bindende for undertegnede til og med den: Budet er bindende til klokken 16.00 denne dag, hvis ikke budgiver har angitt et annet klokkeslett, dog ikke tidligere enn kl.12.00 første virkedag etter siste annonserte visning. Bud skal ikke ha kortere akseptfrist enn 30 minutter fra budet inngis. Bud med kortere frist kan bli avvist.

Evt. forbehold:

Navn:

Personnr:

Adresse:

Postnr: Poststed:

Navn:

Personnr:

Adresse:

Postnr: Poststed:

Mob: Tlf: Mob: Tlf:

E-post:

Dato: Sted:

Signatur:

 Jeg ønsker boligkjøperforsikring

E-post:

Dato: Sted:

Signatur:

Hvis mitt bud blir akseptert, ønsker jeg at megler forbereder en kjøpekontrakt med boligkjøperforsikring. Avtale om forsikring inngår ikke før jeg undertegner kjøpekontrakten

Premium rådgivning

Møt en eiendomsmegler i Sandvika med høy lokal kunnskap, som kjenner Bærum veldig godt.

Vi i EIE Sandvika kan hjelpe deg med alt fra befaring og verdivurdering til å selge boligen din. Vi sørger for at du får mest mulig verdi for boligen når du skal selge.

EIE Sandvika er Bærums mestselgende kontor og har som mål å være ditt naturlige førstevalg innen eiendomsmegling. Eiendomsmeglerne omsetter nær hver 4. bolig i Bærum og har vært det kontoret med desidert størst vekst. Kontoret er i dag markedsleder i Bærum.

Som en del av EIE-kjeden, en av Norges største eiendomsmeglerkjeder, har vi et solid nettverk og god lokalkunnskap som vi bruker til å gi deg den beste opplevelsen når du skal kjøpe eller selge bolig. Vi har også et bredt utvalg av boliger til salgs.

Hos oss får du Premium hjelp og råd samt personlig og dedikert oppfølging gjennom hele salgsprosessen.

Kontakt oss i dag for å finne ut hvordan vi kan hjelpe deg med å finne din drømmebolig eller få solgt din nåværende bolig på best og raskest mulig måte.

OM EIE EIENDOMSMEGLING

Et boligsalg er ikke bare et hjem som bytter eier. Det er to eller flere liv som endres for alltid. På begge sider har selger og kjøper noe felles – de skal ta en avgjørelse av stor betydning. Vi skal være der for begge.

Det finnes ikke ett enkelt svar på hva som gjør en megler god. For det er med meglere som med fagfolk flest - det de gjører like viktig som det de sier. Både mennesker og boliger er forskjellige, men en vellykket salgsprosess har alltid én viktig ingrediens: Tidtilågjøredetordentlig. Våre kunder har lagt ned mye tid og innsats i sine hjem. De fortjener det samme fra oss.

EIE er Norges største uavhengige eiendomsmeglerkjede, og er i motsetning til andre ikke eid av en bank. Siden oppstarten i

2006, har vi ikke hatt noen annen agenda enn å være den beste eiendomsmegleren - og vi bruker all vår kunnskap og erfaring for å skape en god salgsprosess. Vi stiller derfor bransjens høyeste krav til oss selv, som betyr at vi er den eneste eiendomsmeglerkjeden som krever doble etterutdanningspoeng av våre meglere, ikke kun det som er lovpålagt.

Tidtilågjøredetordentligbetyr at vi skreddersyr råd og løsninger for hver enkelt kunde. Arbeidet vi har lagt ned har resultert i at vi har vunnet 12 gullmeglere.

Boligen din er verdifull. Opplevelsen av å bruke EIE skal også være det. Derfor kaller vi det Premium rådgivning.

EIE ADVOKAT

Våre advokater kan eiendomsrett

Vi dekker alle sentrale rettsområder, med hovedvekt på eiendomsrettslig premium rådgivning og tvisteløsning.

Spør oss også som fast eiendom, plan- og bygningsrett, skatt og avgift, kontraktsrett, prosedyrer og tvisteløsning, familierett, arv og skifte eller forsikringsrett.

eie.no/advokat