Bjørn Farmanns gate 35 by Eieeiendom

Bjørn Farmanns Gate 35 Skien - Bratsberg, 3746 Skien

EIE eiendomsmegling

Vi hjelper deg med å

Ole-Martin Meland ADVOKAT/EIENDOMSMEGLER

92 45 89 59 omm@eie.no

finne ditt nye hjem

INNHOLD

6. 12. 22. 26. 32. 138. 140.

Dette må du vite Ditt nye hjem? Plantegning Nærområdet Informasjon og dokumenter Om megleren Om EIE

Rett til fritt å velge megler Valg av eiendomsmeglingsforetak skal være frivillig. Eiendomsmeglingsforetak kan ikke inngå oppdrag om eiendomsmegling dersom inngåelsen av oppdraget er satt som vilkår i avtale om annet enn eiendomsmegling, f.eks. tilbud om lån eller andre banktjenester, jf. Lov om eiendomsmegling § 6-3 (3).

DETTE MÅ DU VITE

KOMMUNALE AVGIFTER Kr. 22 600 pr. år 2023

Nøkkelinformasjon EIENDOM Bjørn Farmanns gate 35, 3746 Skien

EIER Thor Larsen Kari Strand Ødegård Inger Strand Kleiva

MATRIKKEL Gnr. 63 Bnr. 466 i Skien kommune BOLIGTYPE Enebolig EIERFORM Selveier AREAL Primærrom: 129 kvm, Bruksareal: 197 kvm Vedlagte plantegninger er ikke målbare. Arealene er hentet fra tilstandsrapport. Areal og rom er angitt og definert etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent fra bygningsmyndighetene. ANTALL SOVEROM 3 BYGGEÅR 1960 TOMT Eiet tomt 1054 kvm PRISANTYDNING 3 490 000 TILSTANDSRAPPORT Takstmann: Takstdato: TOTALPRIS INKL. OMKOSTNINGER kr 3 490 000,- (Prisantydning) Omkostninger: kr 585,- (Tingl.gebyr pantedokument) kr 87 250,- (Dokumentavgift (forutsatt salgssum: 3 490 000,)) -------------------------------------------------------kr 87 835,- (Omkostninger totalt ved prisantydning) -------------------------------------------------------kr 3 577 835,- (Totalpris inkl omkostninger) Valgfrie omkostninger: kr 12 650,- (Boligkjøperpakke If (valgfritt)) -------------------------------------------------------kr 3 590 485,- (Totalpris inkl omk og valgfrie omkostninger)

Beskrivelse

Standard

BESKRIVELSE Velkommen til Bjørn Farmanns Gate 35. Oppussingsobjekt på beste vestkant i Skien, her er mulighetene store både på boligen og på utearealene. 60 talls hus som har stort potensiale, vestvendt, solrikt og med fin utsikt.

STANDARD Hovedetasje: Våtrom - bad: Gulv med belegg, tapet på vegger, slett malt flate i himling. Bad - våtrom har TG 3 i takstrapport pga alder og slitasje, det er ikke benyttet tettsjikt/membran, alder på rør avløp, levetiden på badet ansees som ferdig og har behov for fornying.

PARKERING Eiendommen har egen gårdsplass og garasjeplass.

Beliggenhet

Toalett (ikke våtrom)

BELIGGENHET Eiendommen ligger i et populært boligområde med rolige omgivelser på Bratsberg i Skien, med kort veg til skoler, barnehager, turfasiliteter, skiløyper og Skien sentrum, det er også kort avstand til Idrettsforeningen Skidar som ble stiftet allerede i 1916. Området er godt opparbeidet med bebyggelse fra 60 tallet og frem til i dag.

Gulv med belegg, vegger og himling med malte slette flater. Rommet har behov for fornying pga alder og slitasje. Kjøkken: Gulv med belegg, tapet på vegger, malt slett himling og mosaikkfliser mellom benkeskap og overskap. Kjøkkenet har TG 3 i tilstandsrapport grunnet alder og slitasje. Kjøkkenet har behov for total fornying.

TOMT Eiet tomt, 1054 kvm

Øvrige rom: Gulvflater med belegg og tre-stavs eikeparkett, vegger med tapet, malte flater og ubehandlet trepanel, himlinger med malte slette flater og ubehandlet trepanel og slette innerdører.

ADKOMST Fra Skien sentrum tar du Sandvikvegen mot Bøle, så tar du inn til venstre og opp i Blåbærstien, på toppen av Blåbærestien svinger du til høyre 180 grader inn på Gregorius Dagssons Gate, deretter tar du 180 grader første til høyre opp Hestehagvegen, deretter tar du inn tredje veg til høyre så er du i Bjørn Farmanns Gate.

Underetasje: Underetasje har TG 2 i tilstandsrapport pga høy slitasjegrad, det henvises til å lese tilstandsrapport.

Innhold

Loft - uinnredet/råloft:

INNEHOLDER 1 etg: 2 soverom, kjøkken, bad, wc stue

Det henvises til å lese tilstandsrapport.

Under etg: Entre, gang og kjellerstue

Skorstein har TG 3 i tilstandsrapport da det er for liten avstand mellom pipeløp og brennbart materiale ihht brannkrav.

Loft: Ett soverom og loft/lagerrom.

Elektrisk anlegg har TG 2 i tilstandsrapport da det mangler dokumentasjon eller dokumentert vedlikehold. Det er for få røykvarslere/brannslukkingsutyr montert ( TG 3 - se tilstandsrapport)

Annet:

PRIMÆRROM Primærrom: 129 kvm Følgende rom er inkludert i P-rom:

Kledning har TG 3 i tilstandsrapport pga til dels store råteskader og sprekkdannelser. Vinduer har høy slitasjegrad med observerte råteskader (se tilstandsrapport TG3)

BRUKSAREAL Bruksareal: 197 kvm

For den utfyllende tekniske standard for øvrig, henvises det til vedlagte tilstandsrapport.

FERDIGATTEST / MIDLERTIDIG BRUKSTILLATELSE Det foreligger midlertidig innflyttingstillatelse, på byggetidspunkt var det dette kommunen utstedte

servitutter eldre enn festekontrakten. Ta kontakt med megler for mer informasjon.

Energi

Kjøpsvilkår

ELEKTRISK ANLEGG Det gjøres oppmerksom på at en tilstandsrapport kun inneholder en forenklet kontroll av det elektriske anlegget. Det fremgår av selgers egenerklæring/den bygningskyndiges tilstandsrapport at det mangler/ikke er fremlagt samsvarserklæring (er) for hele/deler av det elektriske anlegget.

OVERTAGELSE Overtagelse etter avtale med selger. PRISANTYDNING, OMKOSTNINGER OG EVT. FELLESGJELD kr 3 490 000,- (Prisantydning) Omkostninger: kr 585,- (Tingl.gebyr pantedokument) kr 87 250,- (Dokumentavgift (forutsatt salgssum: 3 490 000,)) -------------------------------------------------------kr 87 835,- (Omkostninger totalt ved prisantydning) -------------------------------------------------------kr 3 577 835,- (Totalpris inkl omkostninger)

ENERGIMERKING Energiattest med energikarakter G

Økonomi/drift KOMMUNALE AVGIFTER Kr. 22 600 pr. år 2023 Det gjøres oppmerksom på at det kan forekomme variasjoner i avgiftene som følge av forbruk og eventuelle endringer i gebyrer/avgifter.

Valgfrie omkostninger: kr 12 650,- (Boligkjøperpakke If (valgfritt)) -------------------------------------------------------kr 3 590 485,- (Totalpris inkl omk og valgfrie omkostninger) BOLIGSELGERFORSIKRING Selger har tegnet boligselgerforsikring som dekker selgers ansvar etter avhendingsloven begrenset oppad til kr. 12.000.000,-. Egenerklæringsskjema er vedlagt salgsoppgave.

EIENDOMSSKATT Eiendomsskatt er beregnet til: 4.302,- pr år FORMUESVERDI Formuesverdi for inntektsåret 2021: Som primærbolig Kr. 557 384,Som sekundærbolig Kr. 2 006 582 ,-

BETALINGSBETINGELSER Fullstendig kjøpesum samt omkostninger skal være disponibelt på meglers klientkonto innen dato for overtagelse. Kjøpesummen skal innbetales fra norsk finansinstitusjon og/ eller kjøpers konto i norsk finansinstitusjon. Eventuell egenkapital skal innbetales i én samlet betaling fra kjøpers egen konto i norsk finansinstitusjon.

Diverse TEKNISKE INSTALLASJONER TV-tuner følger ikke med objektet, da det følger abonnementet til eier.

VEDERLAGET Følgende er avtalt om meglers vederlag: Tinglysning sikringspant selveier (Kr.585) Visningshonorar per stk (Kr.1 000) Overtagelse (Kr.1 000) Tingl. hjemmelserklæring - Statens Kartverk (Kr.585) Innhenting av offentlige opplysninger (Kr.2 300) Innhenting av grunnbok/servitutter (per stk) (Kr.202) Markedspakke 1 (Kr.14 900) Provisjon (Kr.60 000) Oppgjør (Kr.5 500) Tilrettelegging (Kr.11 900) Totalt kr. (Kr.97 972)

RADONMÅLING Fra og med 1. januar 2014 må alle som leier ut bolig ha gjennomført radonmåling av boligen og kunne fremvise dokumentasjon på at radonnivåene er forsvarlig. Kravet gjelder alle typer utleieboliger, både de som leies ut av det offentlige, virksomheter og private, inkludert leiligheter og hybler i tilknytning til egen bolig. Også institusjoner o.l. omfattes dersom beboerne betaler leie.

Offentlige forhold FORPLIKTELSER, RETTIGHETER OG SERVITUTTER Eiendommens servitutter følger av dens grunnboksblad. For servitutter eldre enn fradelingsdato og eventuelle arealoppføringer som kan ha betydning for denne matrikkelenhet henvises det til hovedbruket / avgivereiendommen. For festenummer gjelder henvisningen

Dersom handelen ikke kommer i stand eller at oppdraget sies opp har megleren krav på dekning for påløpte timer, påløpte visninger, grunn og markedspakke samt utlegg.

OPPDRAGSNUMMER 98-23-0020

Produktark for boligkjøperpakken og boligkjøperforsikring ligger vedlagt i salgsoppgaven. Ta kontakt med megler for ytterligere informasjon.

Kjøpsinformasjon

LOVANVENDELSE

BUDGIVNING Eiendomsmegler skal legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden. Vi gjør oppmerksom på at det i forbrukerforhold ikke kan inngis bud med kortere akseptfrist enn kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning. Eiendomsmegler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn dette. Hos EIE stiller vi strengere krav til frister ved budgivning enn det som følger av Forbrukerinformasjon om budgivning punkt 4, vedlagt i salgsoppgaven. Bud skal ikke ha en akseptfrist på mindre enn 30 minutter fra budet inngis. Bud med kortere akseptfrist enn 30 minutter kan bli avvist.

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen.

Eiendomsmegler har ikke ansvar for forsinkelser som skyldes tekniske feil. Akseptfristen er absolutt, det vil si at selger må akseptere budet og kjøper meddeles aksepten innen utløpet av akseptfristen. Dersom du utsetter inngivelse av bud til tett opp mot akseptfristen på et annet bud er det en reell fare for at eiendommen kan bli solgt før ditt bud kommer frem til megler og/eller megler rekker å bringe budet videre til selger. Husk alltid å ringe megler etter at du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt og kan formidles til selger. For øvrig vises det til vedlagte forbrukerinformasjon om budgivning.

Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakkyndig før det legges inn bud. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være en mangel. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut i fra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at feil opplysninger ikke ble rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.

Alle bud og budforhøyelser skal være skriftlig. I tillegg må legitimasjon være fremlagt, og budet skal signeres av budgiver. Eiendomsmegler kan ikke formidle bud før disse kravene er oppfylt. Vi oppfordrer til å inngi bud elektronisk, ved å trykke på "Gå til budgivning" på eiendommens hjemmeside på eie.no eller ved å trykke på knappen "Gi bud" i finn-annonsen. Ved å benytte denne tjenesten vil vilkårene om legitimasjon og signatur fra budgiver være oppfylt. Som kjøper og selger hos EIE vil du få tilsendt budjournalen etter at handel er inngått. Dette innebærer at alle bud vil bli gjort kjent for partene i den endelige kjøpsavtalen. Øvrige budgivere kan be om å få en kopi av budjournalen i anonymisert form.

Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).

Det er viktig at du gjør deg kjent med all informasjon om boligen, og at du har spurt om det du eventuelt lurer på, før du legger inn et bud.

Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf. avhl. § 3-9, 1. ledd 2. pktm. Avhendingsloven § 3-3 (2) fravikes, og hvorvidt en innendørs arealsvikt karakteriseres som en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.

BOLIGKJØPERPAKKE OG BOLIGKJØPERFORSIKRING EIE har i samarbeid med If lansert et gunstig forsikringskonsept for deg som kjøper bolig gjennom EIE. Kjøpere (ikke juridiske personer) har anledning til å tegne Boligkjøperpakken. Denne kan inkludere bl.a. husforsikring, innboforsikring, dobbel rentedekning, flytteforsikring og boligkjøperforsikring som gir deg juridisk bistand dersom du ønsker å reklamere på boligkjøpet. Kjøpere (ikke juridiske personer) kan også velge å kun tegne boligkjøperforsikring.

HVITVASKING Eiendomsmegler er underlagt lov om hvitvasking og tilhørende forskrift. Hvitvaskingsloven pålegger megler å gjennomføre kundetiltak av både selger og kjøper. Dersom kjøper ikke bidrar til at megler får gjennomført kundetiltak, og

Boligkjøperpakken/boligkjøperforsikring må senest tegnes i forbindelse med kontraktsmøtet.

dette medfører at transaksjonen ikke kan gjennomføres eller blir forsinket misligholder kjøper avtalen. Dette vil kunne gi selger rettigheter etter avhendingsloven, herunder rett til å heve kjøpet og gjennomføre dekningssalg for kjøpers regning dersom misligholdet er vesentlig. I tilfeller der det er selger som ikke bidrar til at megler får gjennomført løpende kundetiltak underveis i oppdraget må megler stanse gjennomføringen av transaksjonen. Selger vil i så fall ha misligholdt sine forpliktelser, og kjøper vil kunne ha krav mot selger etter avhendingslovens bestemmelser om mislighold og forsinkelse. Dersom kundetiltak ikke lar seg gjennomføre vil EIE eiendomsmegling ikke kunne bistå med handelen eller foreta oppgjør. PERSONVERN Som interessent, budgiver og kjøper vil dine personopplysninger bli registrert og lagret. Som eiendomsmeglingsforetak har vi plikt til å oppbevare kontrakter og dokumenter i minst 10 år, jf. eiendomsmeglingsforskriften § 3-7 (3). Dette innebærer at mulighetene for å få slettet personopplysninger er begrenset. Du kan lese om vår behandling av personopplysninger i vår personvernerklæring på https://eie.no/eiendom/ personvernerklaering

Megler AVDELING MELAND EIENDOMSMEGLING AS EIE Grenland Org. nr:997898400 Prinsessegata 14 3707 Skien Tlf: ANSVARLIG MEGLER Advokat/eiendomsmegler Ole-Martin Meland SAKSBEHANDLERE Ole-Martin Meland EIE Grenland Advokat/eiendomsmegler Mob: 92 45 89 59 / E-post: omm@eie.no Kristin Bull Ellegård Eiendomsmeglerfullmektig Mob: 47 80 40 91 #/ E-post: krbe@eie.no

DITT NYE HJEM

Stor tomt med mange muligheter

WC 1 etg Oppholdsrom 2 etg Stue 1 etg

Bad 1 etg Kjøkken 1 etg Bjorn Farmanns Gate 35 - 30 Overblikk nordvest

PLANTEGNING

NÆROMRÅDET

Bjørn Farmanns gate 35 Nabolaget Bratsberg - vurdert av 19 lokalkjente

Nabolaget spesielt anbefalt for

Opplevd trygghet

Familier med barn Etablerere Godt voksne

Veldig trygt 91/100

Kvalitet på skolene Veldig bra 77/100

Naboskapet Offentlig transport

Godt vennskap 70/100

45 min

Skoler Skauen Kristelige skole (1-10 kl.) 197 elever, 16 klasser

4 min 0.3 km

Bratsbergkleiva skole (1-7 kl.) 328 elever, 20 klasser

20 min 1.6 km

Bølehøgda skole (1-10 kl.) 186 elever, 24 klasser

24 min 2 km

Skien videregående skole 1100 elever, 40 klasser

8 min 3.8 km

Toppidrettsgymnaset i Telemark 230 elever

10 min 4.3 km

«Barnevennlig, stille og rolig. Nære barnehager og skole. Kort vei til turområder og kort vei til byen, selv om man bor på landet.» Sitat fra en lokalkjent

22.7 % 21.1 % 18.3 %

Sandefjord lufthavn Torp

39.4 % 38.9 % 38.9 %

6 min 3.5 km 15.7 % 19.2 % 21.2 %

Skien stasjon Linje R11x, RE11, R55

Aldersfordeling

7.4 % 7.3 % 7.2 %

3 min 0.3 km

14.8 % 13.6 % 14.5 %

Skauen Linje P4

Barn

Ungdom

Unge voksne

Voksne

Eldre

(0-12 år)

(13-18 år)

(19-34 år)

(35-64 år)

(over 65 år)

Område

Personer

Husholdninger

Bratsberg

734

320

Porsgrunn/Skien

92 648

45 081

Norge

5 425 412

2 654 586

Barnehager Skauen Kristelige barnehage (0-5 år) 28 barn

3 min 0.3 km

Kapitelberget barnehage (1-5 år) 31 barn

12 min 1 km

Harmonien Doremi barnehage (1-5 år) 116 barn

14 min 1.1 km

Dagligvare Spar Toppen Post i butikk

9 min 0.8 km

Kiwi Bølevegen

19 min

Innholdet på Nabolagsprofilen er innhentet fra ulike offentlige og private kilder og det kan forekomme feil eller mangler i dataene. Distanser/tid er beregnet basert på korteste kjørbare vei eller gangvei (der kjente gangveier er med i datagrunnlaget). Vurderingene og sitatene fra lokalkjente er innhentet på nettstedet Nabolag.no og er aggregerte data basert på svar innenfor et gitt nabolag. Finn.no AS eller Meland & Partners AS kan ikke holdes ansvarlig for feil eller mangler i dataene. Kilder: Statens Kartverk, Statistisk Sentralbyrå, Geodata AS, Nabolag.no m.fl. Copyright © Finn.no AS 2023

Varer/Tjenester

Primære transportmidler

1. Egen bil 2. Gående

Handelstorget

6 min

Apotek 1 Svanen Skien

6 min

Aldersfordeling barn (0-18 år)

Støynivået Lite støynivå 91/100

23% i barnehagealder 44% 6-12 år 19% 13-15 år 15% 16-18 år

Turmulighetene Nærhet til skog og mark 89/100

Kvalitet på barnehagene Veldig bra 87/100

Familiesammensetning

Sport Skidar/Helges plass Fotball

3 min 0.3 km

Kapitelberget - ballbane Ballspill

14 min 1.1 km

Nr1 Fitness Skien

6 min

SKY Fitness Skien

7 min

Par m. barn

Par u. barn

Enslig m. barn

Enslig u. barn

Boligmasse

Flerfamilier

91% enebolig 9% annet

43%

Bratsberg Porsgrunn/Skien Norge

Sivilstand Norge Gift

44%

33%

Ikke gift

45%

54%

Separert

Enke/Enkemann

EIE eiendomsmegling 31

INFORMASJON & DOKUMENTER

Postnummer

3746

Sted

SKIEN

Kommunenavn

Skien

Gårdsnummer

Bruksnummer

466

Seksjonsnummer

—

Andelsnummer

—

Festenummer

—

Bygningsnummer

164552209

Bruksenhetsnummer

H0101

Merkenummer

c6235915-e686-4b2c-ba04-767f8510ef2f

Dato

07.06.2023

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se i figuren. Energimerket symboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter. Energikarakteren angir hvor energieffektiv boligen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for boligtypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er boligens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren. A betyr at boligen er energieffektiv, mens G betyr at Målt energibruk Brukeren har valgt å ikke oppgi målt energibruk.

Energikarakter

Bjørn Farmanns gate 35

Lite energieffektiv

Adresse

Energieffektiv

ENERGIATTEST

A B C D E F G

Høy andel

Lav andel

Oppvarmingskarakter (andel el og fossilt)

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no.

Hvordan boligen benyttes har betydning for energibehovet Energibehovet påvirkes av hvordan man benytter boligen, og kan forklare avvik mellom beregnet og målt energibruk. Gode energivaner bidrar til at energibehovet reduseres. Energibehovet kan også bli lavere enn normalt dersom:

- deler av boligen ikke er i bruk, - færre personer enn det som regnes som normalt bruker boligen, eller - den ikke brukes hele året.

Gode energivaner Ved å følge enkle tips kan du redusere ditt energibehov, men dette vil ikke påvirke boligens energimerke.

Energimerkingen kan kun endres gjennom fysiske endringer på boligen.

Tips 1: Følg med på energibruken i boligen Tips 2: Luft kort og effektivt Tips 3: Redusér innetemperaturen Tips 4: Bruk varmtvann fornuftig

Mulige forbedringer for boligens energistandard Ut fra opplysningene som er oppgitt om boligen, anbefales følgende energieffektiviserende tiltak. Dette er tiltak som kan gi bygningen et bedre energimerke.

Noen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme. Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering av bygningen eller utskifting av teknisk utstyr.

Tiltaksliste (For full beskrivelse av tiltakene, se Tiltaksliste - vedlegg 1) - Spar strøm på kjøkkenet - Vask med fulle maskiner - Luft kort og effektivt - Termografering og tetthetsprøving Det tas forbehold om at tiltakene er foreslått ut fra de opplysninger som er gitt om boligen. Fagfolk bør derfor kontaktes for å vurdere tiltakene nærmere. Eventuell gjennomføring av tiltak må skje i samsvar

med gjeldende lovverk, og det må tas hensyn til krav til godt inneklima og forebygging av fuktskader og andre byggskader.

Boligdata som er grunnlag for energimerket Energimerket og andre data i denne attesten er beregnet ut fra opplysninger som er gitt av boligeier da attesten ble registrert. Nedenfor er en oversikt over oppgitte opplysninger, som boligeier er ansvarlig for.

Bygningskategori:

Småhus

Bygningstype:

Enebolig

Byggeår

1964

Bygningsmateriale:

Tre

BRA:

165

Ant. etg. med oppv. BRA: 1 Detaljert vegger:

Nei

Detaljert vindu:

Nei

Teknisk installasjon Oppvarming: Elektrisk Varmepumpe Ved Ventilasjon

Naturlig ventilasjon

Der opplysninger ikke er oppgitt, brukes typiske standardverdier for den aktuelle bygningstypen. For mer informasjon om beregninger, se www.energimerking.no/beregninger.

Om grunnlaget for energiattesten Oppgitte opplysninger om boligen kan finnes ved å gå inn på www.energimerking.no, og logge inn via ID-porten/Altinn. På siden "Eiendommer" kan du søke opp bygninger og hente fram energiattester som er laget tidligere. For å se detaljer for en bolig hvor det er brukt detaljert registrering må du velge "Gjenbruk"

av aktuell attest under Offisielle energiattester i skjermbildet "Valgt eiendom". Boligeier er ansvarlig for at det blir brukt riktige opplysninger. Eventuelle gale opplysninger må derfor tas opp med selger eller utleier da dette kan ha betydning for prisfastsettelsen. Det kan når som helst lage en ny energiattest.

Om energimerkeordningen Enova er ansvarlig for energimerkeordingen. Energimerket beregnes på grunnlag av oppgitte opplysninger om boligen. For informasjon som ikke er oppgitt, brukes typiske standardverdier for den aktuelle bygningstypen fra tidsperioden den ble bygd i. Beregningsmetodene for energikarakteren baserer seg på NS 3031 (www.energimerking.no/NS3031).

Spørsmål om energiattesten, energimerkeordningen eller gjennomføring av energieffektivisering og tilskuddsordninger kan rettes til Enova Svarer på tlf. 800 49 003 eller svarer@enova.no.

Plikten til energimerking er beskrevet i energimerkeforskriften (bygninger).

Nærmere opplysninger om energimerkeordningen kan du finne på www.energimerking.no.

For ytterligere råd og veiledning om effektiv energibruk, vennligst se www.enova.no/hjemme eller ring Enova svarer på tlf. 800 49 003.

Tiltaksliste:

Vedlegg til energiattesten

Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 1) Adresse: Bjørn Farmanns gate 35 Postnummer: 3746 Sted: SKIEN Kommune: Skien Bolignummer: H0101 Dato: 07.06.2023 10:58:06 Energimerkenummer: c6235915-e686-4b2c-ba04-767f8510ef2f

Kommunenummer: 3807 Gårdsnummer: 63 Bruksnummer: 466 Seksjonsnummer: 0 Festenummer: 0 Bygningsnummer: 164552209

Brukertiltak Tiltak 1: Spar strøm på kjøkkenet Ikke la vannet renne når du vasker opp eller skyller. Bruk kjeler med plan bunn som passer til platen, bruk lokk, kok ikke opp mer vann enn nødvendig og slå ned varmen når det har begynt å koke. Slå av kjøkkenventilatoren når det ikke lenger er behov. Bruk av microbølgeovn til mindre mengder mat er langt mer energisparende enn komfyren. Tin frossenmat i kjøleskapet.Kjøl - og frys skal avrimes ved behov for å hindre unødvendig energibruk og for høy temperatur inne i skapet / boksen (nye kjølekap har ofte automatisk avriming). Fjern støv på kjøleribber og kompressor på baksiden. Slå av kaffetraker når kaffen er ferdig traktet og bruk termos. Oppvaskmaskinen har innebygde varmeelementer for oppvarming av vann og skal kobles til kaldvannet, kobles den til varmtvannet øker energibruken med 20 - 40 % samtidig som enkelte vaske - og skylleprosesser foregår i feil temperatur.

Tiltak 2: Luft kort og effektivt Ikke la vinduer stå på gløtt over lengre tid. Luft heller kort og effektivt, da får du raskt skifta lufta i rommet og du unngår nedkjøling av gulv, tak og vegger.

Tiltak 3: Vask med fulle maskiner Fyll opp vaske- og oppvaskmaskinen før bruk. De fleste maskiner bruker like mye energi enten de er fulle eller ikke.

Tiltak 4: Følg med på energibruken i boligen Gjør det til en vane å følge med energiforbruket. Les av måleren månedlig eller oftere for å være bevisst energibruken. Ca halvparten av boligens energibruk går til oppvarming.

Tiltak 5: Redusér innetemperaturen Ha en moderat innetemperatur, for hver grad temperatursenkning reduseres oppvarmingsbehovet med 5 %. Mennesker er også varmekilder; jo flere gjester – desto større grunn til å dempe varmen. Ha lavere temperatur i rom som brukes sjelden eller bare deler av døgnet. Montér tetningslister rundt trekkfulle vinduer og dører (kan sjekkes ved bruk av myggspiral/røyk eller stearinlys). Sett ikke møbler foran varmeovner, det hindrer varmen i å sirkulere. Trekk for gardiner og persienner om kvelden, det reduserer varmetap gjennom vinduene.

Tiltak 6: Slå av lyset og bruk sparepærer Slå av lys i rom som ikke er i bruk. Utnytt dagslyset. Bruk sparepærer, spesielt til utelys og rom som er kalde eller bare delvis oppvarmet.

Tiltak 7: Velg hvitevarer med lavt forbruk Når du skal kjøpe nye hvitevarer så velg et produkt med lavt strømforbruk. Produktene deles inn i energiklasser fra A til G, hvor A er det minst energikrevende. Mange produsenter tilbyr nå varer som går ekstra langt i å være energieffektive. A+ og det enda bedre A++ er merkinger som har kommet for å skille de gode fra de ekstra gode produktene.

Tiltak 8: Tiltak utendørs Monter urbryter (koblingsur) på motorvarmeren slik at den ikke står på mer enn nødvendig. Skift til sparepærer. Sparepærer på 5, 7, 11, 15, og 20 W tilsvarer glødelamper på henholdsvis 25, 40, 60, 75 og 100 W, og de varer dessuten lenger, 8.000-15.000 timer mot 1.000-2.500 timer for glødelamper. Det kan monteres fotocelle på utebelysningen slik at det automatisk går av/på etter dagslyset/mørket. Eller det kan monteres bevegelsessensor slik at lyset kun går på ved bevegelse og slås av automatisk etter forhåndsinnstilt tid. For snøsmelteanlegg som kun er manuelt styrt av/på eller ift. lufttemperatur kan det installeres automatikk slik at snøsmelteanlegget både er temperatur- og nedbørsstyrt dvs. når det registreres nedbør og kulde samtidig.

Tiltak 9: Bruk varmtvann fornuftig Bytt til sparedusj hvis du ikke har. For å finne ut om du bør bytte til sparedusj eller allerede har sparedusj kan du ta tiden på fylling av ei vaskebøtte; nye sparedusjer har et forbruk på kun 9 liter per minutt. Ta dusj i stedet for karbad.Skift pakning på dryppende kraner.Dersom varmtvannsberederen har nok kapasitet kan temperaturen i berederen reduseres til 70gr.

Tiltak 10: Slå el.apparater helt av Elektriske apparater som har stand-by modus trekker strøm selv når de ikke er i bruk, og må derfor slås helt av.

Bygningsmessige tiltak Tiltak 11: Termografering og tetthetsprøving Bygningens lufttetthet kan måles ved hjelp av metode for tetthetsmåling av hele eller deler av bygget. Termografering kan også benyttes for å kartlegge varmetap og lekkasjepunkter. Metodene krever spesialutstyr og spesialkompetanse og må utføres av fagfolk.

Tiltak 12: Isolering av gulv mot grunn Gulv mot grunn etterisoleres. Utførelse avhenger av dagens løsning. Utvendig isolering av ringmur reduserer varmetap langs randen.

Tiltak 13: Randsoneisolering av etasjeskillere Kald trekk i randsonen av trebjelkelag kan utbedres ved å isolere bjelkelaget i randsonen. Utvendig kan man forsøke å tette vindsperra nederst på utsiden av veggen.

Tiltak 14: Montering tetningslister Luftlekkasjer mellom karm og ramme på vinduer og mellom karm og dørblad kan reduseres ved montering av tetningslister. Lister i silikon- eller EPDM-gummi gir beste resultat.

Tiltak 15: Isolering av gulv mot kald kjeller / kryprom Det fins flere løsninger for etterisolering av gulv mot kald kjeller eller kryperom. Utførelse/metode avhenger av dagens løsning. Vindsperre etableres på kald side.

Tiltak 16: Etterisolering av yttervegg Yttervegg etterisoleres. Metode avhenger av dagens løsning. For å sjekke vindtetting av yttervegg anbefales termografering og tetthetsprøving.

Tiltak på elektriske anlegg Tiltak 17: Temperatur- og tidsstyring av panelovner Evt. eldre elektriske varmeovner uten termostat skiftes ut med nye termostatregulerte ovner med tidsstyring, eller det ettermonteres termostat / spareplugg på eksisterende ovn. Dersom mange ovner skiftes ut bør det vurderes et system hvor temperatur og tidsinnstillinger i ulike rom i boligen styres fra en sentral enhet.

Tiltak utendørs Tiltak 18: Skifte til sparepærer på utebelysning Sparepærer på 5, 7, 11, 15, og 20 W tilsvarer glødelamper på henholdsvis 25, 40, 60, 75 og 100 W. Sparepærer gir like mye lys som vanlige glødelamper, men bruker bare rundt 20% av energien. De varer dessuten lenger, 8.000-15.000 timer mot 1.000 2.500 timer for glødelamper.

Tiltak 19: Montere automatikk på utebelysning Det kan monteres fotocelle på utebelysningen slik at det automatisk går av/på etter dagslyset/mørket. Eller det kan monteres bevegelsessensor slik at lyset kun går på ved bevegelse og slås av automatisk etter forhåndsinnstilt tid.

Tiltak 20: Montere urbryter på motorvarmer Det monteres urbryter (koblingsur) på motorvarmeren slik at den ikke står på mer enn nødvendig.

Tiltak 21: Termostat- og nedbørsstyring av snøsmelteanlegg Snøsmelteanlegget er kun manuelt styrt, eller styres kun etter lufttemperatur. Det installeres automatikk slik at snøsmelteanlegget både er temperatur- og nedbørsstyrt. Det kan være i form av en temperatur- og snøføler i bakken, med temperatur - og fuktføler i luften.Snøsmelteanlegget aktiveres kun ved behov dvs.når det registreres nedbør og kulde samtidig.

Nei

466

Bnr 0

Fnr

01.01.2020

03.07.2019

17.10.2017

Omnummerering

Oppmålingsforretning

25.04.2023 13:19:14 Kilde: Matrikkelen (Statens kartverk).

Forretningsdato

Nei

24.11.2017

05.07.2019

01.01.2020

VESTLIA

Komm.saksref

Tinglyst 1062,1

Beregnet areal

1054

Oppgitt areal

300/1075

0 0

63/865 300/1075

-581.9 582

300/1076 300/5323

Mottaker

63/250

63/466

300/1075

300/5323

300/1068

300/1076

63/466

300/1069

-419.8

300/1069

300/1076

300/5323

0 419.8

300/5355

63/466

Arealendring

Avgiver

Mottaker

63/466

Matrikkelenhet

Side 1 av 3

1-Målebrev

Arealkilde

Nord: 6562080.55 Øst: 535960.76 System: EPSG:25832

Representasjonspunkt

Rolle

Sameiebrøk

Bruksnavn

Antall seksjoner

Grunneiendom

Type

Er seksjonert

Snr

Matrikkelføringsdato

Har aktive festegrunner

Forretningstype

FORRETNINGER

Utgått

12.03.1960

3807 - Skien kommune

Etablert dato

Gnr

Kommune

MATRIKKELENHET

Skien kommune

Eiendomsinformasjon

12.03.1960

Skylddeling

Nord: 6562080,55019657 Øst: 535960,75999714 System: EPSG:32632

1062,1

Representasjonspunkt

Hovedflate

Hovedteig

Medium

Nei

Tvist

Adressetilleggsnavn

Tatt i bruk

Bygningsstatus

Areal annet

Nei

Har flere matrikkelenheter

Stemmekrets 1-SENTRUM SØR Grunnkrets 1805-Kalkovnen Kirkesokn 1-Gjerpen Postnummerområde 3746-SKIEN ANNEN KRETS 1 1-YTRE GJERPEN Tettsted 3005-Porsgrunn/Skien SKOLEKRETS 3-BRATSBERGKLEIVA

Kretser

165

Areal bolig

1054

-1054

63/664

63/466

63/292

63/250

Mottaker

300/1075

Avgiver

300/1076

165

Areal totalt

25.04.2023 13:19:14 Kilde: Matrikkelen (Statens kartverk).

Side 2 av 3

Areal og forretningshistorikk på seksjonerte eiendommer: Dersom eiendommen er seksjonert vil eiendommens areal som oftest være registrert på hovedeiendommen og ikke på hver enkelt

Oppgitt areal: For matrikkelenheter der det ikke er registrert eiendomsgrenser i Matrikkelen slik at areal ikke kan beregnes, angis Oppgitt areal dersom slike data er registrert. Oppgitt areal kan være hentet fra ulike forretningsdokumenter som f.eks. skylddelinger. Oppgitt areal oppdateres ikke når det f.eks. skjer delinger fra en matrikkelenhet.

Beregnet areal: Areal som baseres på eiendommens registrerte eiendomsgrenser i Matrikkelen. Dersom eiendomsgrenser ikke har latt seg registrere nøyaktig i Matrikkelen, vil det beregnede arealet ikke være korrekt.

Areal

ANLEGGSPROJEKSONSFLATER

Representasjonspunkt

Kommentarer

Areal

TEIGER

B-Bolig

Bruk av grunn

Nord: 6562079 Øst: 535961 System: EPSG:25832

Bokstav Seksjonsnummer Representasjonspunkt

Referanser

Bjørn Farmanns gate

KOMMUNAL TILLEGGSDEL

Husnummer

Gatenavn

ADRESSER

Bolig

Enebolig

164552209

Y-151

Næringsgruppe

24.11.2017

Bygningsnummer Bygningstype

BYGNINGER

17.10.2017

Oppmålingsforretning

25.04.2023 13:19:14 Kilde: Matrikkelen (Statens kartverk).

KOMMENTARFELT:

Det tas forbehold om feil og mangler.

Bygninger: Opplysninger gitt i denne rapporten er ikke kvalitetssikret mot vedtak fattet av bygningsmyndigheten.

seksjon. Eiendomsrapporter for en spesifikk seksjon vil derfor som regel være oppført uten areal. Det samme gjelder historikk over forretninger.

Side 3 av 3

Etasjeplan

Loft

Etasjeplan

Underetasje

Etasjenummer

Alt. areal

Antall rom

Dato

Alt. areal2

Kjøkken

Boenheter

Antall WC

Godkjentdato

Boenheter

Antall bad

Ant. boliger

Bolig

Næringsgruppe

25.04.2023 13:18:12 Kilde: Matrikkelen (Statens kartverk).

Det tas forbehold om feil og mangler. KOMMENTARFELT:

Bygninger: Opplysninger gitt i denne rapporten er ikke kvalitetssikret mot vedtak fattet av bygningsmyndigheten.

Hovedetasje

165

Etasjeplan

Bolig

H0101

Etasjenummer

Type

Bolignr.

TB-Tatt i bruk

Bruksaral

Nei

Bygningstatushistorikk

Snr

Tatt i bruk

Status

Nord: 6562080 Øst: 535961 System: EPSG:25832

0 Heis

164552209

Enebolig

Fnr

Representasjonspunkt

Bygningsnr

Bygningstype

466

Bnr

Tilbyggnr

3807 - Skien kommune

BYGNING

Gnr

Kommune

MATRIKKELENHET

Skien kommune

Bruksareal bolig

Gnr

Bruksareal annet

466

Bnr

Fnr

Snr

Areal totalt 165

Side 1 av 1

Bruksareal totalt

Areal annet 0

Bruksareal annet

Bjørn Farmanns gate 35

Adresse

27.04.2004

Registrertdato

Bruksareal bolig 80

Areal bebygd

Igangsettingstillatelse Tatt i bruk

165

Areal bolig

Bygningsinformasjon

Eiendomskart Eiendom:

Gnr: 63

Bnr: 466

Adresse:

Bjørn Farmanns gate 35 3746 SKIEN

Skien kommune Annen info:

25.04.2023 13:19:12 Det kan forekomme feil eller manglende opplysninger i informasjonen.

Fnr: 0

Snr: 0 Målestokk 1:1000

Side 1 av 2

Tegnforklaring Innmålt grensepunkt

Usikkert grensepunkt

Målt grenselinje

Usikker grenselinje

Offogprivbygg

Andre bygg grå

Takoverbygg grå

Elv/bekk enstreks grå

Veg

Gang- og sykkelveg

Midlinje bane

Eiendomsteig

Kommunalveg gatenavn.

Privatveg gatenavn.

25.04.2023 13:19:12 Det kan forekomme feil eller manglende opplysninger i informasjonen.

Side 2 av 2

3807 - Skien kommune

25.04.2023 13:18:35

KOMMENTARFELT:

Nei

KLASSIFISERT I KULTURMINNEVERNPLANEN?

Nei

Eksisterer det planforslag som berører eiendommen?

PLANFORSLAG

Nei

Er det igangsatt planleggingsarbeid på et område som inkluderer/berører eiendommen?

REGULERING UNDER ARBEID

Nei

Omfattes eiendommen eller en del av eiendommen av en bebyggelsesplan etter eldre PBL?

BEBYGGELSESPLAN

Nei

Ligger eiendommen i et regulert område?

GJELDENDE REGULERING

Kommuneplan (16.6.2016)

byggegrenser, utbyggingsvolum og funksjonskrav

Bjørn Farmanns gate 35, 3746 SKIEN

Adresse

Kommuneplan (16.6.2016)

Snr

Boligbebyggelse - Nåværende

Fnr

Plan (vedtaksdato)

466

Bnr

Eiendommen ligger i område som i kommuneplanen/kommunedelplanen er avsatt til

KOMMUNEPLAN/KOMMUNEDELPLAN

Gnr

Kommune

MATRIKKELENHET

Skien kommune

Planstatus

Side 1 av 2

1062.08m

2 2

1062.08m

Areal

25.04.2023 13:18:35

Det tas forbehold om feil og mangler.

Side 2 av 2

SKIEN KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2014-2026 Vedtatt av bystyret 16. juni 2016

Målestokk 1:50000

TEGNFORKLARING BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL § 11-7, nr 1)

Åslivassfjellet LøkemyrVesle

Nåværende Framtidig

Bebyggelse og anlegg

fjellet

Boligbebyggelse

Vardefjell

Fritidsbebyggelse

Kroktjønn

Sentrumsformål

Solumfjellet

Sondals-

H720

Forretninger Midttjønn Skåråfjell

Offentlig eller privat tjenesteyting

fjell

Råstoffutvinning

Sondalstjønn H720

Næringsbebyggelse

H560

Idrettsanlegg Storefjell

Grantjønn

Andre typer bebyggelse og anlegg

dal en

Bruretjønn H560

Son

Grav- og urnelund

H720 H560

Kombinert bebyggelse og anlegg: Bolig/næring

Sondalsvatn Kleppenskarvet

H560

Brennemyra

BN NF

Dugurdstjenn

Steinbruvatn

Besstulåsen

Liahuet

Grøntjønn

Næring/forretning

H560

H720

Røysefjell

vesle

Bolig/ off. eller privat tjenesteyting

Bolig/næring/ tjenesteyting

BNT

Åslivatn

Steinbruvatnet

Holmevannet

Sone F1 Eiangse lva

Revshaug

Grotjønn

H720

Besstultjenn

Albogatjønn

Ausetjern

SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL § 11-7, nr 2) Veg

Økteren

elva

Bølevatn

Storøya

Åslivass

Bustulåsen

Steintjønn

Lauvseterhøgda ek

Jernbane

Sv art eb

Godliåsane

Blekktjønn

Ørnenuten

Lufthavn

Fugleleik-

Bustulvatn

Kroktjønn

Havn

Sakseren

myra

Lauvsetermyra

Ørje-

Slettfet-

Mjågetjønn

Hovedveg Hovedveg - Bro Hovedveg - Tunnel Turveg Jernbane

åsen

vatnet

Grantjønn Brånaåsen

Kroktjern

Brudetjenn

vesle Sakseren

Grønekolltjenn

Haugedals-

Sandtjønn

Viu Blokke-

Hestemyr-

Besstulelva

åsene Håkastul-

tjern

H740

Jernbane - Tunnel

fjellet

Fjellstulvatnet

fjell

Biled

Diplemyr

Naretjønn Håkastultjønn

GRØNNSTRUKTUR (PBL § 11-7, nr 3)

Tvitjønnane Håk

Gullbutjønn

astu

lelv a

Friområde

Bølene

nordre

LNFR OMRÅDER (PBL § 11-7, nr 5)

Uvassvatna Blekketjønn Sætrekollen

Raufansvestre Langeløk

Svanstul-

vatnet

Sone F2

lva tere Øk

H560

austre

LNFR for tiltak basert på gårdens ressursgrunnlag

Bølene

søre

LNFR for spredt bolig-,fritids- eller næringsbebyggelse

Bøledalen

Langeløk flottene

Lona

LNFR for spredt boligbebyggelse

H740

Holmevatn

LNFR for spredt fritidsbebyggelse

Hellaråsen

Grantjønn

ekk en

Nordsjømyra

Klei ved alsb

Furustul-

Svanstul-

vatna

vatn

Velenvatna

Våtkleivvatn

BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG MED TILHØRENDE STRANDSONE (PBL § 11-7, nr 6)

Rådmannen

Lonsknatten

Rognliåsen

Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone

Svergekoll-

H740

Fugle-

H110

Svanstulslått

Flekkeren

Drikkevann Blåfjellstjernet

fjellet

Friluftsområde Grønlitjønn

Langvatn

Nybufjellet

Småbåthavn

knattane Bløyen

Sadlen

Smalsund-

Flekker-

Svergekollmyra

Hortafjell åsen

HENSYNSSONER (PBL § 11-8)

åsen Lometjernkneet

Blåfjell Smalvann

Toa-

Grø

Gjengeli-

nsjø bek ken kollane

Belatjenn

Gyristulvatn

Sikringssoner: Nedslagsfelt for drikkevann

H110

Andre sikringssoner

H190

haugane

Banneråsane

Hortavatn Springarliåsen

Stulstjønn

øvre

Døletjenn

Buarkollen Veverkollen

Godfjell

Stodalstjenn

Belatjønn

Fjell-

Skåråfjell

Kvidalsmyran

Rypefjell

H740

Slettfjell

nedre Lilleøkteren

vannet

H720

Rundemyra

Veverkollen

Løntjønn Bukketjenn

Kalvebekk

Todalsbe

Vesleø kterbe kken

Kalveøyane

kken

Blokkevann Henningsdalen

Kalvelifjellet

Støysoner

H210, H220

Faresoner: Ras- og skredfare (kvikkleire) Flomfare Flomveier Høyspentlinje

H310 H320 H320 H370

Kjerringfjell Eik n kke lbe stu

Tekskollen

elva dals Lind

Nedre H720

Kjerringtjern Midtbutjenn

Hestefjella

Vassenden

Heller-

Hensynsoner med særlig angitt hensyn: Bevaring naturmiljø Bevaring av kulturmiljø

H560 H570

Båndleggingsoner: Båndlegging for regulering etter PBL

H710

åsane H560

Smalvann Stengestad-

Årefjell

Kroktjenn

Hellermyra Merratjenn

vann

Båndlegging etter lov om naturvern

Stutebekk

Teigmyr-

alen

Svinsebekkdalen

He ller bek ses

Blæsa

øvre

Fagerlitjenn

Hoppefjell

Fagerlia

Rø

Brunsås

åsen

yda Kaldholt

len

H720

Åfallåsen

H740

Pershol-

asselv Gardv

mo be

va sel

Belerstjern

Ramsås

dalen

Graverelva

Skavrillfjell

Hedde

Pershol-

knatten

kke

dal Lin

Store

rønni

holet

Hovdåsmyra åsen

Teigkollen

SankthansJordbru-

Vesle Gardvann Hovdås

Lunde-

Valaåsen

Hest

Kjosvikmyra

bedal

Fagerliås Vestre

Dele røysb ekke n

Kjosvikbukta

Bestemmelsesområder (Parkering, boligtetthet og bybånd) Skrub

Blæsa

Nedre Gardvann

Siljuknatten

alen vassd

Store Kongsåsen

Smal

Rullebekken

ale n

myrane

Orekås-

H740

Skreidfjell

e van kar

Lu ndd

Småflatene

Dalstjenn

Te igb ekk en

ken

Blæ

Hoppefjell

Rolighetstjenn

H720

Hestfjella

odden

H720 H730

Østre

Langås

Gaupetjenn

Askeliane

Båndlegging etter lov om kulturminner Båndlegging etter andre lover

Mofjella

Gardvann

Svartholet

kollen

Spird

Nedre

Flåttene

Flotte-

Moelv a

Fagervatn

Kisefjell

Skarko-

alen

Belerstjern Mortetjenn

Lille

Skavrilldals-

Sone B1

ken bek Røy

vrilld

Persholbekken

Ska

Svarthols-

Dansarfjell-

be kke n

Brennelva

lva jerne Sagt

Brånatjenn

Ormtjenn H560

Bevertjenn

kollen

fjell

Hasledokka Drivetjern

tjennane

liane H560

arv arm

Røyvassåsen

yr-

Skriusæ

terbekk

Dansarfjell

åsen

Røyvannet

Nordre

H560 H560

Seterkollane

Åletjenn

H560

jenn

Ored

Elgt

Langeto

Tørrkopp-

Svartufs

Sagtjenn

Harefjell

Seter-

ken bek

alen

Nisterud-

Dansaren

H560

liane

H560

Seteråsen

kollen DiltebakkenJonstjern

Stulvann

ken bek

Sone F3

Såte

Dølvika

SåteSankthan

Høgskog

sdalen

H560 H560

Åletjern-

Sone F5 a Sandå

åsane

Nisterudtjenn

kollane

H560

Hønsebekkmoen

Fjelltjenn

Venstøptjenn

H560

åsen

Svarteflog

H560

ekk

Langreås

Elgtjenn

terb Se

H560

Søndre

Igletjenn

Pikklua

Tjønn-

H560

Høgsetodden

Søndre

Dyrkoll-

Osdals-

Dansarfjell

Berrberg-

H560

åsane

Ålbekken bukta Valøya

Slettevann

Rompetjenn

Osdalholmen

åsen

Berketjern

Kaperkollen H560

kollen

Stultjenn

bekken

H560

Seierstein-

Tømmer-

Vardetjenn

H560

Dyrkolltjenn

Jonskollen

Sone B2

Piklua

Vestre

marka

kollen

Smaltjenn

Bryne-

Bjørnhol H560

Slettefjell

Levorstjenn

SkuggedalsSysmerkleiv

Galthus

Ormetjenn

Kringletjenn-

Frotjenn

Geitekollen

åsen

kollen

Sone F4

H560

VindmyrVindmyr-

OmneliNorsjø

Skrehelle

Svarttjenn

H560

åsen

Olaugtjenn

Smørholet

Svarttjenn-

TømmerH560

markmyr

Stu ver udd ale n

Vindfj

H740

åsen

Skrehellelia

Geitebu-

Geitebutjenn

Skrehelle Setertjenn

Bjordams-

Harafjell

Signalkulen n

Rokkedalen

ale

Seteråsen Lille

varden

kollen

Sankt Hansåsen

Skrehelle

H560

Alsgarden

Kiseåsen

Lillevarden

Ristingkollen

en ekk

ekk en alsb

Kve rnh usb

rud

Prebkollen

en ekk nnb tje vre Ha

H560

Bjor dam sbek ken

Linddalstjenn

Ramsberget

H720 H560

Skådalen Haukeli-

Den Halvor

Fje llim

Skådalstjenn

kollen ello

sdalen

H560

lva Bøe

Årb

Bjordamsås

H560

Kaståsen

H560

Stakamyr H560

lange alen

Blåfjell

H560

myra

Seter

H560 H560H560

Knip

Mag Langelands-

Armodsho

netl ia

H560

Grø nste bek inken

lbekken

Magnetpreb

Hy tteb ekk en

kollen

åsen

Heivannet

Sone B3 H560

ekken Kiseb

H560

H560 H560 H560

H560 H560

Siljuknattane

kke

adel pest Hop

H560

Brubergåsen

Brubergdalen Bjørndalsåsen

H560

Svin

Diplene

Kreppa-

ebe

ken

åse

HaugerødH560 H560 H560 H560

H560

Magnetkollen

Magnettjenn

Ålrodale n

Ålrobek

Tjærehjell-

H560 H560 H560

kollen Heikollen

Ålroen Eikodden

Lauvåskollen

H560

Speilen

H560

H720 H560

Lille Ulvskollen

Glaserdalen

kollen

H560

Ulvskollen

Meitjenn

Storhaug H560 H720

H730

nordre

Svarttjenn

Fiskebekk-

Høgli-

Amurskollen

åsen åsen

H560

Glaseren

Sone B4

Livesmyr

Vasdalstjern

H560

Vasdalen

H560

Langetjenn H560

H560 H560

Bjønneknatten

H560

Kokleråsen

Holmfjell

H560 Kikuttjenn

Vasdals-

H560

Langetjen

H560

Ulvsvann

Sone F6

H560

nbekken

holmane

Skisjø

H560 H560

H560

Svarttjern-

H560

H110

Dalskufjell

H560

skarvane

H110

H560

H730

H560

SvartenLimi

kleiva

Vestre

H560 H560

Godalsfjell

H560

Grunntjenn

H560

Vealøs

Lille

H560

Tvittingen

H560

Rødgangs-

H560 H560

Kaperkollen

Dalsbygda

Limitjenn

Skarvene

Venstøp

H560

Lønnedals-

H560

kollen

Tvittingen

H560 H560

Sone B5

kollen H560

H560

Østre

H560

H110

H560 H560

Galten

H720

H740 Børsesjø

H560 H560

Vealøs

åa Tverr

Storåsen

H310

H560 H560

H310

4950 48 47 4645

H560

Fantekjerring-

Åletjern H560

Marodden

H560

51 52 53

H560

Blåfjel lbekke

H560

H310

H560

H560H560

H560

H560 H560 H560

H560 H560

H560

H560 H560 H560 H560 H560

H560 H560

H560

kollen

H560

Dalsberga

BT Mikaelshula

H560

30 H310

Ørnstjenn

H560

H310

Skotfoss

Pollen

H560

Gisholt-

Sone F7

H560

Gulset

BN BF

32 Ulevann

Olbogtjenn

H560

holmane

Fugle-

H560

H560 H560

Limetjønn

H560 H560

H320

H560

Kjeøya

H560 H560

H320

H110

H560

Hotellåsane

leiken

BNT

Skrubbehavna

H560

H320

33 BN

Frogner

H320

35 34 36

H560

lab

ekk

H560

Valsfjell

BNT

H310

Einaren

H560

Mensvann H560

H560 H560

H320

H560

H560 H560

Grøtsund

H560

Skien

H320

37 38

Orsjø H560

H560 H560

H310

H560

H560 H320

H320

H560 H560 H560

H560

H320 H320 H320

H720

H560

H560 H320

H560

H560 H320

Svarttjenn-

H560

H320 H560

H560

Storfiskvann

H320 H560

H110

H560

Bratsberg

H320

H560

H320

Åfosstrand

H560

Dalfjellet

H560

H320

H560 H560

H720 H320

Farelva åsen

NF5

H560H560 H320

H560 H560

H320

H560

H560 H560H560

Kyrkjeåsen

H310

2827 26

H560

Eikelifjellet

H320

H560 H560 H560

H560

H310

H560

Sone B6

H560

Åsen

H560

Tveitstultjenn

H560

Mjøvann

H320

H560

Doktorstykket

H560

Torkels-

H560

BNF5

H560

Fjæ rek

Marumtjenn

H310

kup Leir

H560

H320

ilen

H560

H560 H560

H560

H320

H560

BNF5

H560 H560

H720 H560 H560

åsen

H560 H560

Tyribrann

H560 H560

H560

NF5 NF5

H560

H560 H560

H560H560

H560

Muskleivknatten

H560

iåa

Trolldalsfjellet

Broken

H320

20BNF3 BNF2 BNF3 vannet

H320

H560

Re kåa

H560

Hjelle-

21 Åfoss

H320

H560 H560

H560

H560 H560 H320

H560

NF4/5

H560

H190

lva nse Skie

H220

H190

H210

Gråtenmoen

H560

Brentefjell

H560

17 16

H560

H320

Øvrumkollen

H560

BN BN

Aspumfjellet

Tiurkollen

H560 H560

NF4/5 19 18

Kroktjenn H560

Dammyr-

Rugstadkollen

BN H320

Bøle H560

H310 H310

H560

tjenn Burmannsfjellet

H110

H560

BN 15

Kjørbekkhøgda

H560 H560 H560

H560

Bjørbekkollen

Hestmyrfjellet

H560

Reiarsvann

NF5

Store Børten

NF4/5 NF4/5

NF5

Trytetjenn

H560

NF5NF5 H720

BN 10

Hvitsteintjenn

Børten

NF5

Tveitkollen

H320

NF5 9 NF5

H560

Heståsen

H560

NF5

Brentås

Eikelikollen

H560

H560 H560 H320

H710

H560

Tveitfjellet

Sandseterfjellet

H560

H310 H320 H560

Grasdalsvannet

Kittilskollen

Trytetjenn

Grasdalsfjellet

H560 H560 H560

H560

H320

Holtankollen

Sone BFN1 Lille

H560

H310 H560 H560

Heggemyråsen

Almundtjenn

BN BN BN

NF4/5

H560

Skiftetjenn

Øvre Butjenn

H560 H560

H560

NF5

H560

H560 H560 H560H560

H560 H320

H560 H560

H560 H560 H560 H560

H320

H190

Høgebron

Søretjenn

Liakollen

Klyvekollen

H560

H730

H560

H560 H560 H560

H560

H560 H560 H560

Borgeåsen

H730 H560

Ramsås-

H320 H560

H560

H310 H560 H560

Sone B7

H310 H560 H320 H560 H560 H560

Ulevannet

Kleppåsen

H320

H310

Svarttjenn-

heia

H740 Lågebron

en ekk nb nja Dø

Skurvemyr-

Piggen

Eltveittjenn

Sandtjenn Barlindtjern

kollen

H560

H320

H560

Bjortjenn Nordre

Sand-

NF5

H560

H710

H560

Lomtjenn

Lundevann

fjorden

heia

H560

Finndalsåsen

Vikle fjord

H190

Øvre

Sone B8

Sandvann

ped

Ulebe kken

H560 H560 H560

Store Latås

OterkilH560

Sandvann

Ves

H560

fjorden

Sandvannkollen

Øvre Tvitindfjellet Øykollen H310

Åletjennkollen

KnarrdalH560

Kilevann

Hoppetjenn Moltemyr-

H560

stranda

H190

H560

Svarttjenn

H560 Rørtjennfjellet

kollen

Rørtjenn

Po rsg run nse lva

Store

Lomtjenn

H310

nd esu Flåt

H560

Mosvannet

H560

Frønes-

Hustømmer-

H190

H560 H560

tjenn

H560

åsen H560 H720

H560

Flakvarp

Langøya

H560 H560

H560 H560 H560

H560

Sone BFN2

H560

H720 H560

Kroklandsåsane

Stålfjellet

Sone BFN2

Sone BFN3

H560

Volls

H560

fjord en H560

H560

H560 Balsøya

H560 H560

H560

Eftan

Sibjørntjern Siljantjenn

H720

Store Gibutjenn H560

Igletjenn Oddeåsen

Flatleiken

Trytetjenn

Solumskogen

Kroktjenn

Rosstjenn

Sone BFN4 H560 H720

Herre

Holstjennheia

GrevstjennJensejordet Bufjell

Mjåvann Fugleleikåsen

kollen

Setertjenn

Grevstjenn

Brekkefjorden Nordre Tjærevann Gislesjøen

Kroktjenn-

Sone BFN6

Søndre Kallestad-

Tjærevanna

vannet

Tjærevanns-

fjellet

Sone BFN5

åsen Eikelifjellet

H560

Urdputtane

H560

Kjeøy

Kilevann

Åmdalsfjellet

Lille

Urdknuten

Sone BFN7

Bjørvann

Langetjenn

Rundtjern

Åslandstjenn

Sone BFN8

Majer

H110

Gjerdefjorden

Storefjell

Håvannet

H560

H310

Nedre

Haugtjenn

Hestefjell

Dam

Nedre

H740

Lille Latås

H560

Sto

Mevann

Sone BFN9

Håvass-

leiken

H560

Krokvannet

Nosa Flatelia

Flåte

Helvetes-

heia

Eikedokkheia

Kommuneplanens arealdel 2014 - 2026

Bestemmelser og retningslinjer Vedtatt av bystyret 16. juni 2016

Innhold Vedtatt av bystyret 16. juni 2016

Veiledning ........................................................................................................................................... 3 Generelle bestemmelser ................................................................................................................ 4 Forholdet til andre planer, plankrav og rekkefølgekrav .................................................................. 4 1. Forholdet til kommunedelplaner (med arealdel) .................................................................... 4 2. Forholdet til reguleringsplaner................................................................................................ 4 3. Strategiske planer og temakart ............................................................................................... 4 4. Krav om reguleringsplan (pbl. § 11-9 nr. 1) ............................................................................. 5 5. Rekkefølgekrav for etablering av samfunnsservice og teknisk infrastruktur og forhold som skal avklares i reguleringsplan (pbl § 11-9 nr. 4 og nr.8)......................................................................... 5 Universell utforming og tilgjengelighet for alle .................................................................................... 6 6.

Universell utforming................................................................................................................ 6

Landskap, grønnstruktur og vann ............................................................................................................. 6 7. 8.

Landskap og grønnstruktur (pbl. §11-9 nr. 6).......................................................................... 6 Vann og vassdrag..................................................................................................................... 7

Byform og kulturmiljø.................................................................................................................................... 8 9. 10. 11.

Byform og arkitektur ............................................................................................................... 8 Bevaring av eksisterende bygninger og annet kulturmiljø (pbl. §11-9 nr. 7) .......................... 8 Skilt og reklame (pbl. §11-9 nr. 5) ........................................................................................... 9

Transport og parkering .............................................................................................................................. 10 12. 13.

Transport ............................................................................................................................... 10 Parkering (pbl. §11-9 nr. 5).................................................................................................... 11

Senterstruktur ............................................................................................................................................... 14 14.

Tjenesteyting, næring og kontor ........................................................................................... 14

Boligbygging ................................................................................................................................................... 14 15.

Fordeling av boligbyggingen .................................................................................................. 14

Teknisk infrastruktur, miljøkvalitet og samfunnssikkerhet ........................................................ 14 16. 17. 18. 19. 20. 21. 22.

Overvann ............................................................................................................................... 14 Kvikkleireskred, jordskred og steinsprang............................................................................. 15 Forurenset grunn (pbl. §11-9 nr.6) ........................................................................................ 16 Elektromagnetisk felt (pbl. §11-9 nr. 6)................................................................................. 16 Støy ........................................................................................................................................ 16 Luftkvalitet............................................................................................................................. 17 Husholdningsavfall. Krav til avfallsløsninger ......................................................................... 17

Bestemmelser og retningslinjer til arealformål og bestemmelsesområder ............ 18 Bebyggelse og anlegg ................................................................................................................................... 18 23.

Krav til tetthet ....................................................................................................................... 18 1

24. 25. 26. 27. 28. 29. 30.

Lokalisering av dagligvareforretninger .................................................................................. 19 Boligbebyggelse ..................................................................................................................... 19 Uterom for bolig .................................................................................................................... 20 Fritidsbebyggelse ................................................................................................................... 22 Sentrumsformål ..................................................................................................................... 22 Forretning .............................................................................................................................. 23 Næringsbebyggelse ............................................................................................................... 24

Samferdsel og infrastruktur ..................................................................................................................... 24 31. 32.

Hovedveinett for sykkel......................................................................................................... 24 Kollektivnett .......................................................................................................................... 24

Grønnstruktur ................................................................................................................................................ 24 33.

Grønnstruktur ........................................................................................................................ 24

Landbruk-, natur- og friluftsformål samt reindrift........................................................................... 25 34. 35. 36. 37. 38. 39. 40. 41. 42.

Bruksendring av fritidsbolig til helårsbolig ............................................................................ 25 Bruksendring av landbruksbygning ....................................................................................... 25 Salg av jordbrukseiendommer som tilleggsjord .................................................................... 25 Lokaliseringskriterier for spredt bebyggelse ......................................................................... 25 Områder for spredt boligbebyggelse .................................................................................... 25 Områder for spredt fritidsbebyggelse ................................................................................... 26 Områder for spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse................................................. 26 Setervoller, gamle boplasser og skogshusvære .................................................................... 26 Tiltak i tilknytning til fløtningsanlegg .................................................................................... 27

Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone ...................................................... 27 43.

Drikkevann............................................................................................................................. 27

Bestemmelser og retningslinjer til hensynssoner ............................................................. 27 Sikrings-, støy- og faresoner ..................................................................................................................... 27 44. 45. 46. 47. 48. 49.

Nedslagsfelt for drikkevann................................................................................................... 27 Flom ....................................................................................................................................... 28 Skred ...................................................................................................................................... 30 Kraftledninger........................................................................................................................ 30 Flystøy.................................................................................................................................... 30 Sikringssone for råvannstunneler fra Norsjø til Herøya og Rafnes ....................................... 30

Sone med særlige hensyn ........................................................................................................................... 30 50.

Hensyn til kulturmiljø ............................................................................................................ 30

Sone for båndlegging ................................................................................................................................... 30 51. 52.

Grenlandsbanen .................................................................................................................... 30 Verna vassdrag ...................................................................................................................... 30

Veiledning Kommuneplanens arealdel består av plankart, bestemmelser med retningslinjer og planbeskrivelse. Plandokumentene gir rammer for forvaltning og planlegging av arealer og for søknad om tiltak. Plankart og bestemmelser er juridisk bindende for arealplaner og tiltak. Retningslinjene er vist i kursiv sammen med bestemmelsene de utfyller. Retningslinjene gir ikke direkte hjemmelsgrunnlag for vedtak. Innholdet er likevel viktig ved at bystyrets politikk og forventninger til byutviklingen i planperioden utdypes. Retningslinjene skal legges til grunn for arealplanlegging og ved søknad om tiltak, og vil i mange sammenhenger bli innarbeidet med rettsvirkning i etterfølgende reguleringsplaner.

Generelle bestemmelser Forholdet til andre planer, plankrav og rekkefølgekrav 1. Forholdet til kommunedelplaner (med arealdel) Følgende kommunedelplaner gjelder sammen med kommuneplanens arealdel: - Kommunedelplan for Skien sentrum, vedtatt 17.06.2011 (sist endret 20.03.2013) - Kommunedelplan for Borgestad – Menstad, vedtatt 17.11.2011 Kommunedelplanene suppleres av kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer der tilsvarende tema ikke er behandlet i kommunedelplanene. Kommuneplanens bestemmelser om Parkering (pkt. 13) og Uterom for bolig (pkt. 26) gjelder foran kommunedelplanene.

2. Forholdet til reguleringsplaner Reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde går fram av temakart til arealdelen. (Se Skien kommunes webkart: Arealplaner/planinformasjon) Reguleringsplanene suppleres av kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer der tilsvarende tema ikke er behandlet i reguleringsplanene. Kommuneplanens bestemmelser om Parkering (pkt. 13) og Uterom for bolig (pkt. 26) gjelder foran reguleringsplanene. Bestemmelser for Forretning (pkt. 29) gjelder foran reguleringsplaner vedtatt før 01.07.2008.

3. Strategiske planer og temakart Flere strategiske/tematiske planer og temakart er knyttet til eller har berøringspunkter med arealdelen. De viktigste av disse er: 3.1 3.2 -

Planer og strategier Hovedveinett for sykkeltrafikk i Grenland. 2009. (Telemark fylkeskommune) Strategi og plan for myke trafikanter i Grenland. 2013. (Telemark fylkeskommune) Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2011 -2015 Kommunedelplan for kulturminnevern 2013 - 2024 Temakart (se Skien kommunes webkart: temakart) Differensiert forvaltningsplan for Herrevassdraget, prosjektdok. nr 2 (se webkart: arealplaner/gjeldende kommuneplan) Temakart 1: Samlekart for grønnstruktur – bynære områder (22.08.2002) Temakart 1A: Landskap (22.08.2002) Temakart 1B: Naturforhold (22.08.2002) Temakart 2: Jordbruksarealer og viktige kulturlandskap (22.08.2002) Temakart 3: Viktige naturområder i Skien (22.08.2002) Temakart 6:Viktige friluftsområder (23.05.2008)

4. Krav om reguleringsplan (pbl. § 11-9 nr. 1) 4.1 Plankrav For områder avsatt til hovedformål bebyggelse og anlegg (§ 11-7 nr 1) og samferdselsanlegg (§ 11-7 nr 2) kan tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven § 20-1 ikke finne sted før det er utarbeidet reguleringsplan for området. 4.2 Unntak Tiltak etter § 20-1 bokstav b-j er unntatt plankravet. Boligbebyggelse I eksisterende områder avsatt til boligbebyggelse kan tiltak etter § 20-1 bokstav a og m, tillates uten reguleringsplan dersom det ikke søkes om mer enn maksimalt 4 boenheter eller fradeling av mer enn 1500 m² nytt tomteareal. Det skal dokumenteres at bl.a følgende punkt i bestemmelsene er ivaretatt: Landskap og grønnstruktur (pkt. 7), vann og vassdrag (pkt. 8 og 16), Byform og arkitektur (pkt. 9 og 10), Transport og parkering (pkt. 12 og 13) og Uterom for bolig (pkt. 26), Fritidsbebyggelse I eksisterende områder avsatt til fritidsbebyggelse kan tiltak etter § 20-1 bokstav a og m, tillates uten reguleringsplan dersom det ikke søkes om mer enn maksimalt 1 enhet og maksimalt 700 m² nytt tomteareal. Andre formål I eksisterende byggeområder avsatt til bebyggelse og anlegg kan det for andre formål enn boligbebyggelse og fritidsbebyggelse tillates tiltak etter § 20-1 bokstav a på inntil 500 m² BRA, samt k-m uten reguleringsplan. Samlet nytt tomteareal det kan søkes om skal ikke overstige 1000 m².

5. Rekkefølgekrav for etablering av samfunnsservice og teknisk infrastruktur og forhold som skal avklares i reguleringsplan (pbl § 11-9 nr. 4 og nr.8) 5.1 Gulset/Strømdal (pbl. §11-9 nr. 4) Ved utbygging av framtidige byggeområder mellom Strømdaljordet og Hynivegen og langs Hynivegen skal det samtidig anlegges ny vei fra Strømdaljordet slik arealplanen viser med trase over Falkumelva ved Århus. 5.2 Bervikåsen, boligfelt 21 Det kan ikke gis brukstillatelse til nye boliger i Bervikåsen boligfelt før det er anlagt gang-/sykkelvei til Åfoss skole. 5.3 Raset industriområde Ved regulering skal det tas inn rekkefølgebestemmelse om utbedring av kryss mellom Porsgrunnsveien og Raset. 5.4 Venstøphøgda (pbl. §11-9 nr. 8) Ved regulering av framtidige boligområder langs Venstøphøgda, sør for Venstøp skole, skal det tas inn rekkefølgebestemmelser om trafikksikkerhetstiltak på strekningen Petersborgvegen – Katteberget. Type tiltak må bestemmes i reguleringsplanen. 5.5 Hoppestad, boligfelt 64 Før det varsles oppstart av reguleringsplanarbeid skal naturkvalitetene i området undersøkes etter gjeldende metodikk fastsatt av Miljødirektoratet. 5

5.6 Hynivegen, boligfelt 45 Ved regulering må det gjøres nærmere vurderinger av hvordan nye boliger, spesielt når det gjelder struktur og form, kan tilpasses kulturlandskapet (stor verdi). 5.7 Klyve og Menstad skolekrets Ved regulering av framtidige boligområder i Klyve barneskolekrets og Menstad ungdomsskolekrets må det gjøres vurderinger av skolekapasiteten i disse kretsene.

5.8 Masseuttak Geiteryggen Ved regulering skal avgrensingen av området mot øst justeres slik at den klart markerte grusryggen som går gjennom hele området, og som er tolket som en randåsdannelse, bevares.

Universell utforming og tilgjengelighet for alle 6. Universell utforming 6.1 Generelt (pbl § 11-9 nr. 5) Ved reguleringsplanlegging og søknad om tiltak, skal det sikres god tilgjengelighet for alle befolkningsgrupper, herunder bevegelseshemmede, orienteringshemmede og miljøhemmede. Prinsippene for universell utforming skal integreres i helhetsløsningen i planer og tiltak slik at spesialløsninger i størst mulig grad unngås. Jf. Tilgjengelighetskriteriene i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, Statens vegvesens håndbok 017, Veg- og gateutforming og Håndbok 278, Universell utforming av veger og gater 6.2 Reguleringsplaner (pbl. §11-9 nr. 8) Reguleringsplaner skal inneholde en redegjørelse for hvordan universell utforming kan ivaretas.

Landskap, grønnstruktur og vann 7. Landskap og grønnstruktur (pbl. §11-9 nr. 6) 7.1 Landskap De grønne høydedragene (temakart 1; kategori Svært store landskapsverdier) som danner langsgående rammer for bybåndet er et sammenbindende element i bystrukturen. Åsene danner silhuetter og vegger som er viktige karaktertrekk og er sårbare for inngrep. 7.2 Sammenhengende grønnstruktur (pbl. §11-9 nr. 8) Det skal utvikles en sammenhengende grønnstruktur gjennom å koble større og mindre grøntområder sammen. Grønnstrukturen skal ha et nett av ferdselsårer for myke trafikanter (turveier, stier/snarveier) som knytter boliger, lokalsenter, skoler og barnehager og rekreasjonsområder sammen. Det bør i størst mulig grad brukes stedegen vegetasjon i grønnstrukturen. Områder tilrettelagt for lek, opphold og rekreasjon skal være universelt utformet.

7.3 Grøntdrag (pbl. §11-9 nr. 8) Langs hver side av elva mellom Skien og Porsgrunn skal det sikres sammenhengende grøntdrag med turvei. På tvers av bybåndet skal det være sammenhengende grøntdrag med turvei som sikrer tilgjengelighet mellom elva og de regionale friluftsområdene øst (som Jarseng) og vest for bybåndet (som Hvitsteintjernmarka). For utforming av turveier, se pkt. 12.6 under Transport og parkering I LNFR- og friområder bør bredde på grøntdrag være minimum 30 meter og avstanden mellom dem maksimalt 1 km. 7.4 Vegetasjon og kulturminner Skogsbryn og kantsoner langs vassdrag bør opprettholdes, både i form og artsrikdom. Ved hogst bør det fortrinnsvis drives plukkhogst. Alleer bør opprettholdes og skjøttes. Det bør stimuleres til planting av nye alleer. Biologiske kulturminner (f.eks. slåtteenger, hagemark, felter av høstingsskog o.a.) bør opprettholdes og skjøttes slik at de bevarer sitt preg. For å hindre gjengroing og for å bedre muligheten for ferdsel og tilgang til kulturminner bør det tynnes i vegetasjon rundt og langs slike.

8. Vann og vassdrag 8.1 Generelt (pbl. §11-9 nr. 6) Langs vassdrag skal naturverdier, landskap, kulturminner og friluftsinteresser ivaretas. Langs alle vassdrag med årssikker vannføring (elver, bekker, vann og tjern) skal det opprettholdes og om mulig utvikles et naturlig vegetasjonsbelte som ivaretar viktige økologiske funksjoner, motvirker erosjon og bidrar til flomsikring og friluftsliv. Ved søknad om tiltak (bebyggelse og anlegg) langs vannfronten skal utformingen av tiltakene synliggjøre og utvikle stedets særtrekk i landskap og historie. Naturlig vegetasjon skal i størst mulig grad bevares, og ved nyetablering skal stedegen vegetasjon benyttes. 8.2 -

Byggegrenser langs vann og vassdrag Det tillates ikke tiltak etter pbl. §§20-1, 20-2 og 20-3 nærmere vassdrag enn 100 meter (100metersbeltet 1) (pbl. §11-11 nr. 5) I byggeområder langs vassdrag tillates ikke tiltak nærmere vassdrag enn 50 meter (pbl. §11-9 nr. 5) Langs hovedvassdraget/Telemarkskanalen, fra Porsgrunn grense til Elstrømbrua, tillates ikke tiltak nærmere vassdraget enn 20 meter. Der det ikke er mulig å legge til rette for allmenn ferdsel mellom bebyggelsen og elva, kan en mindre byggegrense aksepteres. (pbl. §11-9 nr. 5)

100-metersbeltet: Områder langs ferskvann som er vist på hovedkartet, inntil 100 m fra strandlinjen, målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand, eller til naturlig avgrensing av strandarealet i terrenget (vei, skrent el.) hvis denne ligger nærmere strandlinja enn 100 m.

Byform og kulturmiljø 9. Byform og arkitektur 9.1 Generelt (pbl. §11-9 nr. 6) Bebyggelsen skal tilpasses landskap/terrengform, eksisterende tomte- og bebyggelsesstruktur og vegetasjon. Bebyggelsen skal utformes i samsvar med sin funksjon og ta hensyn til tilgrensende bebyggelse når det gjelder plassering, utnyttingsgrad, volum, takform, og materialvalg. Avvik eller brudd med tilgrensende bebyggelse kan vurderes i tilfeller hvor disse tilfører området nye kvaliteter. I skrånende terreng skal bygninger i størst mulig grad tilpasses terrenget og ikke legges på planerte flater. Store skjæringer, fyllinger og murer skal unngås. 9.2 Landskapsplan Ved søknad om tiltak etter pbl § 20-1 skal det utarbeides en landskapsplan. Den skal samordnes med overordnet overvannsplan (kf. 16.2). Landskapsplanen skal vise: - Avkjørsel og adkomst for gående og syklende - Areal for parkering, inkludert handicap-parkering og sykkelparkering - Interne veger med atkomster, vareleveranse, snuplasser, gangveger - Bebyggelsens plassering og kotehøyde, målsatt ved inngangspartier - Stigningsforhold, terrengbehandling med kotehøyder og forstøtningsmurer med angitt høyde - Utforming av utearealer herunder lekeplasser, felles uterareal og friområder - Materialbruk og vegetasjon - Plassering av lekefunksjoner, gatemøbler evt. kunstnerisk utsmykning - Fasadeoppriss, terrengsnitt, perspektivskisser/ 3D-modell av planlagt bebyggelse sett i sammenheng med eksisterende bebyggelse, sol/skygge, - Eventuell midlertidig opparbeidelse av friområder, byggeområder, parkeringsareal m.m i en transformasjonsperiode

10. Bevaring av eksisterende bygninger og annet kulturmiljø (pbl. §11-9 nr. 7) 10.1 Saksbehandling Ved all saksbehandling etter plan- og bygningsloven skal oppdatert datasett med kulturminner lastes ned fra Riksantikvarens kulturminnedatabase (www.askeladden.ra.no) for å sikre at hensynet til kulturminner ivaretas. 10.2 Automatisk fredete kulturminner Dersom det under gravearbeider, anleggsvirksomhet eller lignende støtes på automatisk fredede kulturminner i tillegg til de som er registrert, skal arbeidet umiddelbart stanses og de regionale kulturvernmyndigheter varsles i samsvar med kulturminneloven § 8. 10.3 Bygninger fra før 1850 Alle søknadspliktige tiltak på bygninger fra før 1850 skal sendes til fylkeskommunen for uttalelse før vedtak.

10.4 Bevaringsverdige bygninger og hensynssone for bevaring av kulturmiljø Ved søknadsbehandling av nybygg, påbygg og tilbygg skal det sammen med søknad leveres en estetisk redegjørelse for det omsøkte tiltaket. Det skal redegjøres for: - Plassering av tiltaket i forhold til tilstøtende bebyggelse, gateløp og terrengforskjeller. - Byggehøyder i forhold til eksisterende byggehøyder - Form, karakter, volumer og gateløp - Materialbruk, fargebruk, detaljering - Fasadeuttrykk Den kulturhistorisk verdifulle bebyggelsen skal søkes bevart, og områdenes særpregede miljø og identitet skal sikres. Parker, friareal, hager, alleer og verdifulle trær skal i størst mulig grad bevares. Ved søknadsbehandling av fradeling og/eller nybygg skal kvartalsstruktur, bebyggelsesstruktur, gateløp, høyder og volum vektlegges. Ved søknadsbehandling av eksisterende bygg, inklusive tilbygg og påbygg, skal bygningers opprinnelige stiluttrykk og utseende vektlegges, slik at eventuell endring tilpasses og underordnes eksisterende bebyggelse og strøkets karakter.

Før søknadsbehandling skal det vurderes om opprinnelige bygningsdeler kan repareres eller restaureres i stedet for å utskiftes. Viktige elementer som berører bygningens uttrykk, slik som volum, byggehøyder, takform, taktekking, fasadekledning, vindusutforming og opprinnelig stiluttrykk skal vektlegges i vurderingen av omsøkt tiltak. Opprinnelig stiluttrykk skal dokumenteres ved bruk av bilder, tegninger eller detaljert beskrivelse før eventuelle tiltak igangsettes. Ved søknadsbehandling av bygg som ansees å ha høy antikvarisk verdi skal tiltak foretas etter antikvariske prinsipper. Byggene er merket av i vernelisten med høy antikvarisk verdi. Ved søknad om tiltak skal saken sendes fylkeskommunen til uttalelse. Ved søknad om riving skal det innsendes en fagmessig utført tilstandsanalyse, tilsvarende kan kreves ved fjerning av opprinnelige bygningsdeler. Tilstandsanalysen skal tydelig vise omfanget av skadene ved tekst og bilder. Det skal også redegjøres for hvilke tiltak som må gjøres for å sette bygget i stand. Forslag til nytt bygg skal også foreligge ved søknad om riving.

11. Skilt og reklame (pbl. §11-9 nr. 5) For bestemmelser om skilt og reklame, se vedlegg 2 Bestemmelser om skilt og reklameinnretninger.

Transport og parkering 12. Transport 12.1 Generelt (pbl. §11-9 nr. 8) Alle planforslag skal prioritere tilgjengelighet for gående, syklende og reisende med kollektivtransport, og ta hensyn til virkningene for trafikksikkerhet og framkommelighet på berørt veinett. 12.2 Jernbane Det er forbudt uten etter avtale med kjøreveiens eier (Jernbaneverket) å oppføre bygning eller annen installasjon, foreta utgraving eller oppfylling innen 30 meter regnet fra nærmeste spors midtlinje, dersom ikke annet følger av reguleringsplan. Dette gjelder ikke når sporanlegget er en del av offentlig eller privat vei. 12.3 Hovednett for myke trafikanter (bybåndet) Innenfor bybåndet skal dokumentet Strategi og plan for myke trafikanter legges til grunn ved reguleringsplanlegging og søknader om tiltak. Lokale ruter, overordna ruter, snarveger og turveger for myke trafikanter skal sikres og etableres i samsvar med hovednettet for myke trafikanter og etableres med universell utforming i så stor grad som mulig. Det skal sikres forbindelser til sentrumsområder og regionale grøntområder fra hovedveinettet for sykkel/hovednett for myke trafikanter, også i vinterhalvåret. 12.4 Snarveier Ved reguleringsplanlegging og søknad om tiltak skal snarveger innenfor plan-/søknadsområdet kartlegges og sikres i planen, og det skal planlegges nye forbindelser (snarveier) mellom viktige gangruter eller viktige målpunkt som bidrar til å forkorte avstanden for myke trafikanter. 12.5 Hovedveinett for sykkeltrafikk Hovedruter for sykkel skal sikres og etableres i samsvar med plan for hovedveinett for sykkel. Nye utbyggingsområder skal tilrettelegges med effektive sykkelforbindelser til hovedveinettet. Hovedveinettet skal primært etableres som et eget tilbud for syklende, atskilt fra gangtrafikk. 12.6 Universell utforming av hele reisekjeder Ved reguleringsplanlegging og søknad om tiltak skal det planlegges for kobling til universelt utformet hovednett for myke trafikanter slik at det oppnås universell utforming av hele reisekjeder til viktige målpunkt. 12.7 Utforming av turveier Hovedturveier bør fortrinnsvis sikres med en bredde og utforming som gang-/sykkelvei med vekt på universell utforming. I naturområder bør turveien opparbeides med grusdekke. I byggeområder kan turveien visuelt integreres eller tilpasses den helhetlige utformingen. Ved kompliserte terrengforhold bør supplerende traseer til hovedturvei etableres for å sikre god kontakt med vannet. Turveier langs elva mellom Skien og Porsgrunn bør opparbeides med en bredde på 3 meter.

13. Parkering (pbl. §11-9 nr. 5) NB! PARKERINGSNORMENE ER KUN VEILEDENDE. BEHANDLING AV NYE NORMER VIL SKJE I EGEN SAK HØSTEN 2016/VÅREN 2017. Det skal avsettes plass for biler og sykler på egen grunn i samsvar med soneavgrensing vist på figur 1 Parkeringssoner. Soneavgrensingen vises også som bestemmelsesområde på plankartet. 13.1 Parkering næringsvirksomhet Parkering for bil og sykkel: Tabellen viser antall parkeringsplasser pr 100 m² BRA formål

Bil B

Sykkel B

maks

fast

min

0,7 2,0 3,0 2,0 (2,0) 2,5

0,7 2,0 3,5 3,0 (2,0) 3,0

0,5 2,0 2,0 0,3 (1,0) 1,0

0,5 2,0 2,0 0,4 (1,0) 1,0

Arealbruk Industri/verksted/lager/engros Forretning u/dagligvarer Forretning: dagligvarer Forretning: plasskrevende varer Kontor Kontor, under 300 m²

1,3 2,0 1,0 2,0

2,0 2,0 2,0 1,5

13.2 Parkering bolig og fritidsbolig Parkering for bil og sykkel: Tabellen viser antall parkeringsplasser pr. boenhet. Individuell parkering vil si at parkeringen løses pr tomt/bolig og ikke i fellesanlegg. A

Bil B

B og C

maks

fast

min

2 1,2

4 2

4 3

1,2

Type parkering Individuell parkering Individuell boligparkering, felles besøksparkering Felles parkering

Sykkel

For fritidsbolig tillates 1 parkeringsplass pr enhet. Besøksparkering skal løses i fellesanlegg. For eksisterende boliger i sone A og B tillates oppføring av dobbeltgarasje ved individuell parkering, selv om dette vil gi flere parkerings-/oppstillingsplasser enn normen tilsier. En forutsetning for dette er at kravet til uterom er oppfylt.

13.3

Parkering andre arealformål

Parkering for bil og sykkel: For andre arealformål må det utøves et konkret faglig skjønn knyttet til den enkelte virksomhet som skal etableres. Tabellen under er en veiledende norm. Arealbruk Hotell Restaurant Gatekjøkken

Grunnlag 100 m² BRA 10 seter 10 årsverk

A 1-2 1 1

Bil B 1-3 1 1-2

C 4-10 1-7 5-9

A 2 2 2

Sykkel B 2 2 2

C 1 1 2

Vid. skoler, høyskole/univ. Barne- og ungdomsskole Barnehage Kino, teater Idrettsanlegg

10 årsverk 10 årsverk 72 barn 10 seter 10 tilskuerpl.

Mosjonslokaler Kirke, forsamlingslokale Sykehjem Bensinstasjon, service Bilverksted

100 m² BRA 10 seter 10 senger 10 årsverk 10 årsverk

1 2 2 0,1 0,05, maks 15 plasser 0,25 0,05 1 2 2

2-4 2-6 4-8 0,1 0,05, maks 30 plasser 0,25-0,5 0,25 1-2 1-3 3-8

2-8 5-8 6-12 1-5 0,1-0,5

48 20 2 2 2

48 20 2 2 1

0,25-0,75 1-6 2-4 6-13 6-13

0,4 2 2 2 2

0,3 2 1 1 1

Figur 1: Parkeringssoner 12

13.4 Retningslinjer for parkering Ved all reguleringsplanlegging skal parkering planlegges samlet og primært være løst i fellesanlegg. Ved utbygging av nye områder skal parkering primært være løst i fellesanlegg som legger til rette for sambruk. Disse fellesanleggene skal vurderes lagt under bakken. Ved planlegging av fellesanlegg for sambruk mellom bolig og næring, kan det vurderes lavere parkeringsdekning enn normene for bolig og næring samlet tilsier. Parkeringsanlegg skal i størst mulig grad plasseres slik at gangavstanden fra bebyggelse til kollektivholdeplass er kortere eller like lang som avstanden mellom bebyggelse og parkeringsanlegg. For lokalsenter skal det vurderes alternativ bruk av parkeringsplassene på tidspunkt hvor senteret har liten aktivitet, for eksempel på kveldstid og helligdager. Større parkeringsarealer på mer enn 30 parkeringsplasser bør deles opp med vegetasjonsfelt. Se også 16.4. 13.5 Mobilitetsplan Ved etablering av offentlige og private virksomheter over 50 ansatte eller utbyggingsprosjekter større enn 1000 m² BRA, innenfor formål der det ikke er vedtatt bindende parkeringsnorm eller der det søkes om dispensasjon eller unntak fra parkeringsbestemmelsene, skal det utarbeides mobilitetsplan for den samlede transporten som virksomheten skaper. Kravet gjelder også ved søknad om bruksendring. Tidligfase mobilitetsplan (kommunedelplan/områdeplan) Mobilitetsplanen skal inneholde dokumentasjon og vurdering av indikatorer som har betydning for omfang og plassering av parkeringsplasser. Følgende tema skal utredes: - Antall ansatte det planlegges for - Besøksintensitet - Omfang på vareleveranser og godstransport - Fordeling av virksomhetens samlede transport per transportmiddel, og hvordan man vil tilrettelegge for ønsket reisemiddelfordeling Mobilitetsplan i detaljregulering og ved søknad om tiltak Planen skal redegjøre for eventuelle endringer i forhold til tidligfase mobilitetsplan. Planen skal videre beskrive transportbehovet mer detaljert, og hvordan det tenkes løst. Følgende tema skal utredes: - All transport inn og ut av virksomheten: - Personreiser til/fra jobb, - Reiser i arbeid, - Besøksreiser, - Varelevering - Godstransport - Fordeling av transporten gjennom døgnet

Senterstruktur 14. Tjenesteyting, næring og kontor 14.1 Offentlig/privat tjenesteyting Etablering av offentlig/privat tjenesteyting med høy besøksfrekvens eller høyt antall arbeidsplasser, slik som NAV-tjenester, tinghus, skattekontor, regionale utdanningsinstitusjoner, kino, bibliotek, kulturhus, osv. er ikke tillatt utenfor bysentrum, med unntak av tjenesteyting i form av sykehus. 14.2 Næring Utvikling av næring/arbeidsplasser skal hovedsakelig skje innenfor bybåndsavgrensingen. Kontorvirksomheter skal fortrinnsvis lokaliseres i bysentrum. Industrivirksomhet som kan medføre luft- og støyforurensing eller utslipp til vann, bør lokaliseres til Voldsfjorden. Lager- og logistikkvirksomheter bør lokaliseres til overordnet veinett (rv. 36).

Boligbygging 15. Fordeling av boligbyggingen Minimum 80 prosent av kommunes utbygging av boliger pr 4. år skal skje innenfor bybåndet (vist som bestemmelsesområde i plankartet). Maksimum 20 prosent av boligbyggingen kan skje utenfor utenfor bybåndet.

Teknisk infrastruktur, miljøkvalitet og samfunnssikkerhet 16. Overvann 16.1 Samordning i arealplaner (pbl. §11-9 nr. 8) I arealplaner skal terreng- og overflateutforming, grønnstruktur, vegetasjon og overvannshåndtering samordnes. Utbygging og annen grunnutnytting bør fortrinnsvis skje slik at nedbøren fortsatt kan få avløp gjennom infiltrasjon i grunnen. Overvann skal fortrinnsvis gis avløp gjennom infiltrasjon i grunnen og åpne vannveier. Ved planlegging av overvannshåndteringen skal tretrinnsprinsippet 2 legges til grunn.

Tretrinnsprinsippet er et prinsipp om forvaltning av regnvann hvor mindre vannmengder infiltreres i bakken slik at grønnstrukturen styrkes, moderate avledes i rør og store vannmengder gis fritt løp gjennom åpne flomveger. Tretrinnsprinsippet sikrer god kapasitet til lagring av vann i landskapet og minsker faren for urbanflom.

− Regnhøyde mindre enn 20 mm/døgn: Mest mulig av regnet infiltreres lokalt i bakken. − Den delen av regnhøyden som overskrider 20 mm, men er mindre enn 40 mm/døgn: Overvannet fordrøyes og avledes i rørledninger eller på bakken

− Den delen av regnhøyden som overskrider 40 mm/ døgn: Overvannet avledes i åpne flomveger − Veier og veisluk skal utformes slik at smeltevann renner av for å forhindre isdannelser på gangveger og fortau. 14

Reguleringsplaner skal kartlegge og sikre arealer for overvannshåndtering og beskrive hvordan løsningene kan gi nye bruksmessige og visuelle kvaliteter til det utendørs rom. For alle reguleringsplaner med bebyggelse og anlegg skal det utarbeides en rammeplan for vann og avløp i henhold til kommunens VA-norm og reglement for sanitæranlegg. Rammeplanen skal vise hvordan overvannet skal håndteres i henhold til tretrinnsprinsippet*. 16.2 Samordning ved søknad om tiltak I forbindelse med rammesøknad skal det foreligge en godkjent overvannsplan. Denne skal gi prinsippløsninger for området, sammenheng med overordnet hovedsystem og dimensjonere og vise overvannshåndtering (inkludert åpne flomveier) og grønnstruktur. Planen skal vise de nødvendige krav, løsninger og arealer for å kunne oppfylle kravet om lokal håndtering av overvann. Overvannsplan skal samordnes med landskapsplan, se pkt 9.2. Ved utbygging av mer enn 4 boenheter og alle øvrige bygninger og anlegg der overordnet VA-plan ikke foreligger, skal vann- og avløpsløsninger avklares med kommunen. Ved behov kan overordnet VA-plan kreves utarbeidet. 16.3 Flomveier Naturlige flomveier går fram av ROS-analysen, datert 24.9.2013. Bygninger og anlegg skal utformes slik at naturlige flomveier bevares og tilstrekkelig sikkerhet mot oversvømmelse oppnås. Eksisterende bekker skal bevares så nært opptil sin naturlige form som mulig. Bekkelukking tillates ikke. Lukkede vannveier bør åpnes og restaureres i den grad det er praktisk gjennomførbart. Flomveiene er tilpasset de ulike plan- og forvaltningsnivåene. Nivå 1 er hensynssone i arealdelen, kf. pkt 48.3, og går fram av temakart 1 i ROS-analysen. Nivå 2 skal følges opp i reguleringsplaner, kf. pkt.16.1. Nivå 3 skal følges opp i byggesaker, kf. pkt. 16.2. 16.4 Blågrønn faktor For håndtering av overvann bør blågrønn faktor (BGF) anvendes som metode (se rapport Blågrønn faktor 28.01.2014, Framtidens byer, Oslo og Bærum kommuner), eller tilsvarende som er like godt dokumentert. Sammenhengende harde flater på over 500 m² (typisk næringsarealer og p-plasser) bør ha en BGF på minimum 0,3. Arealer berørt av hensynssone flomvei, kf pkt. 45.3, bør ha en BGF på minimum 0,6.

17. Kvikkleireskred, jordskred og steinsprang 17.1 Skredsikkerhet (pbl. §11-9 nr. 8) Skredsikkerhet skal dokumenteres i reguleringsplan. Der skredsikkerhet ikke er dokumentert i reguleringsplan, skal dette gjøres ved søknad om tiltak. NVE retningslinje nr 2-2011: Flaum- og skredfare i arealplanar, eller etterfølgende revisjoner av denne, skal legges til grunn for dokumentasjon av skredsikkerhet. 17.2 Kvikkleireskred (pbl. §11-9 nr. 6) I områder som er under marin grense (kf. kvartærgeologisk kart/www.atlas.nve.no) må det foretas en geoteknisk vurdering, jf. NVEs veileder 7-2014, Sikkerhet mot kvikkleireskred. Dersom undersøkelsene viser at det er behov for sikringstiltak, må disse være gjennomført før byggingen kan starte opp.

18. Forurenset grunn (pbl. §11-9 nr.6) Alle tiltak skal planlegges og gjennomføres slik at forurensing fra grunnen ikke kan føre til helse- eller miljøskade, kf. Forskrift om begrensning av forurensning. Kommunens webkart, tema Samfunnssikkerhet/forurenset grunn skal benyttes som grunnlag for å vurdere risiko for forurensning.

19. Elektromagnetisk felt (pbl. §11-9 nr. 6) Ved etablering av boliger, barnehager, skoler og utelekeområder og andre rekreasjonsområder nær høyspentanlegg eller transformatorstasjoner, skal det foretas en utredning av virkningene dersom det elektromagnetiske feltet ved gjennomsnittlig årlig strømbelastning overstiger 0,4 μT. Det samme gjelder ved etablering av høyspentanlegg eller transformatorstasjoner. Utredningene skal foreslå avbøtende tiltak.

20. Støy 20.1 Statlige retningslinjer (pbl. §11-9 nr. 8) Miljøverndepartementets retningslinjer for støy i arealplanlegging, T-1442/2012, skal legges til grunn for planlegging og tiltak etter pbl § 20-1. Retningslinjene skal også følges ved planlegging av landingsplass og nye traseer for helikopterflyging. 20.2 Støyfaglig utredning (pbl. §11-9 nr. 8) Ved regulering eller søknad om tiltak som kan produsere økt støy, skal det følge en støyfaglig utredning. Den skal inneholde beregning og kartfesting av støysoner, påvirkning på nærliggende støyømfintlig bruk og forslag til avbøtende tiltak, inkludert en vurdering av effekten av disse. Ved reguleringsplanlegging eller søknad om støyende næringsvirksomhet skal det fastsettes maksimumsgrenser for støy for tidsrommet 23-07, søn- og helligdager, maksimumsgrenser for dag og kveld, samt ekvivalente støygrenser. 20.3 Unntak i gul sone Det tillates støyfølsom 3 arealbruk i gul støysone, dersom bebyggelsen har en stille side og tilgang til egnet uteplass med tilfredsstillende støynivå. For boliger må boenhetene være gjennomgående og ha en stille side hvor uterom kan plasseres. 20.4 Unntak i rød sone I rød støysone tillates det ikke støyfølsom arealbruk. Etablering av nye boliger kan likevel vurderes i senterområder og Elvebyen med støynivå (Lden) inntil 70 dBA ved fasade, dersom boenhetene er gjennomgående og har en stille side hvor uterom kan plasseres. Minst halvparten av rom for varig opphold og minst ett soverom skal vende mot stille side.

Med støyfølsom arealbruk menes skoler, barnehager, boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, og rekreasjonsarealer.

20.5 Stille soner Lydnivå i grønnstruktur bør holdes under 55 dBA og et lydnivå ned mot 50 dBA bør tilstrebes. I og i nærheten av rekreasjonsområder med lydnivå under 50 dBA, såkalte stille soner, skal utbygging og endring av virksomhet planlegges slik at økning av støynivået i rekreasjonsområdet unngås.

21. Luftkvalitet 21.1 Retningslinjer for luftkvalitet (pbl. §11-9 nr. 8) Alle tiltak skal planlegges slik at luftkvaliteten innendørs og utendørs blir tilfredsstillende. Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging T-1520, skal legges til grunn for reguleringsplanlegging og søknad om tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-1. I områder med brudd på forskrift om lokal luftkvalitet (forurensningsforskriftens kap. 7) tillates det generelt ikke bebyggelse som er følsom for luftforurensing. Det bør ikke tillates bebyggelse med formål som er følsom for luftforurensning nærmere tunnelåpninger enn 50 til 100 meter, avhengig av trafikkmengde.

21.2 Unntak for rød sone I rød sone skal det normalt ikke tillates arealbruk som er følsom for luftforurensning. Unntak kan bare skje i senterområder og Elvebyen, etter en helsefaglig vurdering. Uteareal skal sikres tilfredsstillende luftkvalitet. 21.3 Gul sone Gul sone er en vurderingssone hvor det skal vises varsomhet med å tillate etablering av bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning. I gul sone skal det legges vekt på at uteoppholdsarealer får minimal eksponering og at det sikres godt inneklima. Dersom området også er utsatt for støy skal den totale belastningen vurderes.

22. Husholdningsavfall. Krav til avfallsløsninger Antall boenheter a: færre enn 20 boenheter

Avfallsløsning Småbeholdere på hjul

b: fler enn 20 boenheter

Nedgravd container (dypoppsamler)

c: fler enn 300 boenheter

Stasjonært avfallsug kan benyttes forutsatt at dette ikke forringer kvaliteten på innsamlet avfall (drøftes med RIG)

Det forutsettes boligtetthet på minimum 3 boenheter per dekar for at krav b og c skal utløses. Kf. pkt. 23 Krav til tetthet. For tekniske krav til nedsetting/bygging av dypoppsamlere og stasjonære avfallsug, plassering av beholdere mv, vises det til kommunalteknisk norm og til gjeldende renovasjonsforskrift. 17

Bestemmelser og retningslinjer til arealformål og bestemmelsesområder Bebyggelse og anlegg 23. Krav til tetthet 4

Figur 2: Soner med krav til tetthet 4

Tetthet skal beregnes per reguleringsplan. Interne veier og lekeplasser inngår i beregningsgrunnlaget, mens skoler, friområder og andre felles funksjoner ligger utenfor.

Type formål/bestemmelsesområde Bysentrum Sone rundt bysentrum (1 km) Elvebyen Lokalsenter Sone rundt lokalsenter (500 m) Resten av bybåndet

Minimumskrav til tetthet, jf. figur 2 6 boenheter pr daa 4 boenheter pr daa 4 boenheter pr daa 4 boenheter pr daa 3 boenheter pr daa 2 boenheter pr daa

24. Lokalisering av dagligvareforretninger I områder for bebyggelse og anlegg kan det etableres dagligvareforretning på inntil 1500 m² BRA (inkl. lager). Det skal dokumenteres at nye etableringen ikke vil ha et kundegrunnlag som overlapper vesentlig med tilsvarende forretning i nærmeste senterområder. Dokumentasjonen skal utarbeides ved bruk av ATP handelsmodell (jf. ATP Grenland) eller tilsvarende modell godkjent av Skien kommune. Eksisterende forretninger kan utvide uten dokumentasjon. Lokaliseringen må være inntil hovedvei og ha trafikksikker adkomst for gående og syklende. Det skal være gangavstand til kollektivnett. Bygget skal gis utforming og materialvalg som legger vekt på estetiske hensyn. For å få en god arealutnyttelse, bør forretningsbygget kombineres med boligbebyggelse der det er eksisterende boliger i eller inntil området, evt. med andre formål som gjelder i området. Det er en forutsetning at bygningen kan tilpasses den eksisterende bebyggelsen i området når det gjelder struktur, volum, høyde og materialvalg.

25. Boligbebyggelse 25.1 Byggegrense Mindre tiltak som garasje, uthus og bod kan tillates plassert inntil 1 m fra nabogrense dersom verken samlet bruksareal eller bebygd areal er over 50 m². 25.2 Bokvalitet Det tillates ikke ensidig belyste østvendte eller nordvendte boliger. 25.3 Forbindelse til lokalsenter og grønnstruktur Fra alle nye boliger skal det være mulig å bevege seg trygt som fotgjenger eller syklist til nærmeste lokalsenter og til overordnet grønnstruktur. 25.4 Variert boligsammensetning Ved reguleringsplanlegging skal det legges vekt på en variasjon av bygningstyper og boligstørrelse. Tilliggende områders boligstruktur skal tas med i vurderingene.

26. Uterom for bolig 26.1 Definisjon Med uterom menes her arealer som er egnet for uteopphold og lek i det fri for beboerne. Uterom er både leke- og uteoppholdsareal som skal brukes felles av beboerne, og uteoppholdsareal for den enkelte boenhet. Med uterom menes dermed ikke alt uteareal, eller alt ubebygget areal. Areal som ikke defineres som uterom er: - Areal inntil kjøreveger eller parkeringsplasser hvor det ikke er tilstrekkelig skjerming mot bl.a støy- og luftforurensing - Typiske kant- og restarealer rundt bebyggelse - Alt terreng brattere enn 1:3, unntatt der det skal tilrettelegges og opparbeides til akebakke med nødvendige tilleggsareal - Fellesareal som er dårlig tilgjengelig for dem det skal være felles for, f.eks takterrasse med begrenset antall oppganger - Terrasser og balkonger som er grunnere enn 1,3 meter, samt innglassede balkonger

26.2 Arealkrav Type område/bolig

Minimumskrav til samlet uterom

Minimum andel av uterom som skal være felles uterom (felles leke- og uteoppholdsareal) 70 %

Sentrum og lokalsenter

20 % av BRA

Leiligheter (fra 5 boenheter)

30 m² pr 100 m² BRA boligformål eller pr boenhet

50 % Arealet skal ligge på terrengnivå og være kompakt og sammenhengende

Småhus (rekke-, atriumshus og to- og firemannsboliger)

50 m² pr 100 m² BRA boligformål eller pr boenhet

50 % Arealet skal ligge på terrengnivå

Enebolig

125 m² pr boenhet Minimum sammenhengende areal: 7x9 m (pr boenhet)

20 % Arealet skal ligge på terrengnivå

For utbygging under 400 m² (BRA) eller med 4 boenheter eller mindre er det ikke krav om felles uterom. Uterom skal være opparbeidet og godkjent før innflytting i første bolig.

26.3 Lekeplasser Småbarnslekeplass: Alle felles uterom skal inneholde et eller flere areal som egner seg for småbarnslek, dvs. for barn under 6 år. Det skal være en småbarnslekeplass på minimum 150 m² for hver 25 boenhet. Område for småbarnslek skal ikke ligge lenger enn 50 m fra boenhet. For eneboliger tillates en avstand på inntil 100 m.

Nærlekeplass: Når kravet til felles uterom blir på 1200 m² eller mer, skal det tilrettelegges for lek for større barn. Arealet bør ha en mest mulig kompakt og sammenhengende form og ikke være mindre enn 1000 m². Avstanden fra bolig skal ikke overstige 200 m. Småbarnslekeplass og nærlekeplass kan samlokaliseres. Ballplass: En større ballplass på 2,5 daa skal være tilgjengelig for alle i nærområdet og bør primært lokaliseres på offentlig friareal og planlegges som del av den kommunale grønnstrukturen. Det må være plass til en bane på 22 x 42 m. Avstanden fra bolig bør ikke være over 500 m. Ved store feltutbygginger kan den inngå som del av felles uterom. 26.4 -

26.5 -

Retningslinjer for kvalitet på uterom Uterom skal ha gode klima- og solforhold. Arealene plasseres og opparbeides med sikte på best mulig utnyttelse av solforhold og lokalklima. Det skal skjermes mot vanlig vindretning og området skal ha sol på minst halvparten av arealet kl 15 vårjevndøgn. Felles uterom skal ha støynivå på maks. 55 dB(A). Felles uterom skal ha utforming og innhold for varierte aktiviteter tilpasset alle aldersgrupper. De skal opparbeides med høy kvalitet i utforming og materialbruk. Felles uterom skal ha et grønt preg. Vannelementer kan regnes som del av grøntareal. Minst 20 % av terreng eller lokk på/over gateplan skal ha vegetasjonsdekke på minst 0,8 meter for å kunne beplantes med busker og trær. Minst 20 % av takterrasse/takhager skal kunne beplantes. Arealet skal utformes slik at det kan etableres tilstrekkelig vegetasjonsdekke for robust vegetasjon i ulike høyder Takterrasse/takhage skal være utformet slik at den gir tilstrekkelig sikkerhet og trygghet, med særlig vekt på barns bruk. Takterrasse/takhage skal utformes slik at utearealene får tilstrekkelig le. Utearealer på tak som inngår i utearealregnskapet skal redegjøres for i takplan. Ved etablering av uterom på lokk over gate-/terrengnivå sikres løsninger som ivaretar gode gangforbindelser til nærliggende grøntområder. Faremomenter som riks- eller fylkesvei, elv og lignende må ikke skille bolig og lekeareal. Retningslinjer for sentrum og lokalsenter Uteoppholdsarealet kan legges til terreng, på lokk eller på takterrasser. Lekeareal kan legges til terreng eller på lokk over næringsareal, dvs. at det legges til boligenes nederste plan. Lekeareal for barn i barnehagealder kan legges til takterrasse dersom det etableres sittegrupper i tilknytning til lekeplassen, samt at takterrassen er utformet med tilstrekkelig sikkerhet for barn.

26.6 Avvik Uteromskravet har et viktig helseaspekt og kommunen vil være tilbakeholden med å tillate boliger uten mulighet for å oppholde seg ute med en viss kvalitet på uterommet. Målet om flere boliger i sentrum kan være grunn til avvik i Murbyen (jf. definisjon i sentrumsplanen) i de tilfeller hvor det ikke er mulig å oppfylle kravet helt eller delvis.

27. Fritidsbebyggelse 27.1 Landskap og tilpassing Fritidsboliger skal tilpasses naturlig terreng og ikke bryte med silhuetten. Framtredende landskapsformer og utsiktspunkter skal ivaretas. Eksisterende terreng og stedlig vegetasjon skal i størst mulig grad bevares. I skrånende terreng skal bygninger i størst mulig grad tilpasses terrenget. Store skjæringer, fyllinger og murer skal unngås. Bebyggelsen skal gis en dempet og harmonisk material- og fargebruk, og skal tilpasses den omkringliggende bebyggelsen. Avvik eller brudd med tilgrensende bebyggelse kan vurderes i tilfeller hvor disse tilfører området nye kvaliteter. Reflekterende takmateriale tillates ikke. 27.2 Utforming I framtidige og eksisterende områder tillates fritidsboliger med et areal på maks 120 m² BRA eksklusiv terrasse/veranda. Maksimal byggehøyde kan tillates inntil 5 m over gjennomsnittlig eksisterende terreng. Ved flatt tak er maksimal byggehøyde 4 meter over gjennomsnittlig eksisterende terreng. Dersom det av tekniske og terrengmessige årsaker ikke er mulig å samle arealet i ett bygg kan det tillates frittliggende bod på inntil 15 m² ikke lenger unna enn 5 meter fra hovedbygg. 27.3 Terrasse/veranda Terrasse/veranda skal være fysisk tilknyttet fritidsbolig og ikke overstige 30 m². Inntil 20 m² av terrasse/veranda tillates åpent overbygd. Høyde på terrasse/veranda skal ikke overstige 0,5 meter i gjennomsnitt, målt fra eksisterende terreng. 27.4 Eksisterende hytteområder Ved fradeling tillates tomter på maksimalt 700 m². Det tillates oppført ett bygg pr tomt. Brygger, atkomstveger og andre konstruksjoner skal ha et begrenset omfang og tilpasses omgivelsene. Det kan tillates oppføring og forlengelse av brygger slik at disse totalt får et areal på 12 m² (kf. Grenlandsstandarden). Moloer og flytemoloer tillates for fellesanlegg for over 20 båter. Endringer i terrenget skal unngås. Fellesanlegg skal tilstrebes.

28. Sentrumsformål 28.1 Fylkes-, region og kommunesenter Skien sentrum er fylkessenter, regionsenter og kommunesenter. Her lokaliseres funksjoner og tjenester som skal betjene hele fylket, hele Grenland og hele Skien kommune. 28.2 Lokalsenter Generelt Lokalsentrenes rolle er å dekke lokale behov til daglig handel og tjenester. Det skal være god tilgjengelighet for gående, syklende og kollektivreisende fra området sentrene skal betjene. Senteret skal tilrettelegges for virksomheter som vil bidra til å fremme lokalsentrenes rolle. Dette betyr at funksjoner som dagligvareforretning, kafé, post, banktjenester, ungdomsklubb, kultur- og fritidstilbud, helsestasjon, legesenter, boliger skal søkes plassert i lokalsenteret. Næringsvirksomhet som ikke først og fremst betjener nærområdet, som for eksempel bilforretning, engroshandel og lignende skal ikke legges innenfor senteret. På bakkeplan skal det være publikumsrettede funksjoner. Arealene skal være effektivt utnyttet. 22

Handelsareal Dersom samlet bruksareal til handel i lokalsentret overstiger 3000 m2 BRA skal det gjennomføres en handelsanalyse, kf. Areal- og transportplan for Grenland. Eksisterende handelsvolum kan videreføres uten at det stilles krav om handelsanalyse. Bygninger - Bygningers størrelse, form og lokalisering skal bl.a. ha som mål å bidra til å skape gode uterom, torgplasser osv. som gir intimitet og trygghet. - Bygningene skal ha fasader, innganger mm. som bevisst henvender seg til de uteområder butikkene skal samspille med. - Lokalsenteret skal ikke framstå med klare baksider, men invitere til bruk uansett fra hvilken retning man kommer. - Bygningene skal utformes og plasseres på en slik måte at det styrker opplevelsen av at de hører sammen og er en del av lokalsenteret. Varelevering Vareleveranse skal legges til den side av bygning som gir optimal trafikal løsning og slik at det skjer via én veg, og til ett sted. Atkomst til varelevering skal løses på en slik måte at den ikke kommer i konflikt med myke trafikanter og parkering i området. Atkomst Atkomster skal legges slik at beboerne i området ”inviteres” inn og ”forbikjørende” synes det er naturlig å stoppe her. (Fremmer bruken av senteret). Atkomst for varelevering skal løses slik at all leveranse skjer via én vei, og til ett sted. Senteret skal ha gode og trygge atkomster for myke trafikanter i nærmiljøet. Veg Interne veger skal legges slik at de opptar minst mulig areal (arealeffektivt). Kjøreareal og gangareal skal separeres slik at utearealene oppleves som trygge for gående og syklende. Park/lek/torg/grønt Uteareal skal utformes slik at de stimulerer til opphold og fungerer som gode møteplasser til bruk for alle. Arealene skal legge til rette for både aktiviteter og rekreasjon. Utearealene skal ha gode kvaliteter med hensyn på materialvalg. Det skal settes av plass til informasjonstavle innenfor disse områdene.

29. Forretning 29.1 Forretning/kjøpesenter (F2) Totalt tillatt handelsareal er 30 000 m² BRA. 29.2 Forretning/handelsområder med minimumskrav til handelsenhet Herkules (F3): Minste tillatte størrelse pr handelsenhet er 1000 m² BRA. Virksomheter som var etablert før areal- og transportplanen for Grenland ble vedtatt (17.6.2014) kan utvide uten at arealkravet gjelder. Totalt tillatt handelsareal er 35 000 m² (vestre delområde) og 10 000 m² (østre delområde).

Kjørbekk (F4): Kjørbekk er et regionalt handelsområde for store handelsenheter. Minste tillatte størrelse pr handelsenhet er 1500 m² BRA. Hver forretning skal ha egen inngang. Det tillates ikke felles oppholdsareal for forretningenes kunder. Virksomheter som var etablert før areal- og transportplanen for Grenland ble vedtatt 17.6.2014 kan utvide uten at arealkravet gjelder. Arealkravet gjelder heller ikke for plasskrevende varer, kf.31.3. Fra hovedinngang til den enkelte handelsenhet på Kjørbekk skal det være maksimalt 400 m til nærmeste busstopp på metrosystemet. Forbindelse til busstopp skal være trygg og tydelig skiltet. 29.3 Forretning/plasskrevende varer (F5) Det tillates kun handelsvirksomhet der den dominerende delen av vareutvalget er biler, båter, campingvogner, landbruksmaskiner, trelast og større byggevarer, samt utsalg fra hagesentre og planteskoler. Listen er uttømmende.

30. Næringsbebyggelse For å sikre estetiske løsninger skal det stilles krav om struktur- og designmanual ved regulering av næringsarealer.

Samferdsel og infrastruktur 31. Hovedveinett for sykkel Hovedveinett for sykkel skal legges til grunn ved reguleringsplanlegging og søknad om tiltak. Se også pkt. 12 Transport.

32. Kollektivnett I kollektivtraseer, se vedlegg 1, skal det ikke etableres nye kryss, rundkjøring eller av-/påkjørsler som reduserer bussens framføringshastighet Ved utforming av kryssløsninger i traseer for metrobuss skal man prioritere framkommelighet for buss på bekostning av sideveistrafikk. Ved utarbeidelse av reguleringsplaner som grenser til trasé for metrobuss skal det settes av areal til framtidig kollektivfelt der dette er nødvendig.

Grønnstruktur 33. Grønnstruktur Tiltak for å fremme friluftslivet, turveier og områder for lek og rekreasjon kan tillates dersom viktige økologiske funksjoner blir opprettholdt.

Landbruk-, natur- og friluftsformål samt reindrift 34. Bruksendring av fritidsbolig til helårsbolig Ved søknad om bruksendring av fritidsbolig til helårsbolig skal retningslinjer vedtatt av Skien kommune 25.5.2010 legges til grunn.

35. Bruksendring av landbruksbygning Bruksendring av eksisterende landbruksbygning til næring kan tillates. Bygningen kan utvides med inntil 5% av opprinnelig grunnflate for å tilpasses til ny bruk. Vedlagt søknaden skal det følge prosjektbeskrivelse som begrunner den næringsmessige effekten av tiltaket.

36. Salg av jordbrukseiendommer som tilleggsjord Når jordbrukseiendommer blir solgt som tilleggsjord, kan bebyggelsen fradeles som boligeiendom.

37. Lokaliseringskriterier for spredt bebyggelse I LNF-områder hvor spredt boligbebyggelse, fritids- og næringsbebyggelse kan tillates, må det dokumenteres at tiltakene: - kan få tilfredsstillende vanntilførsel og avløpsløsning - kan få tilfredsstillende adkomst/avkjørsel - ikke er flom- og rasutsatt - ikke får en dominerende plassering eller utforming i forhold til landskap og tilgrensende bebyggelse - ikke er utsatt for vesentlig støy- el. annen forurensing - ikke kommer i konflikt med: - landbruksarealer med høy bonitet eller dyrka mark - kulturminner og kulturmiljø - verdifulle områder for flora/fauna - viktige friluftsområder 38. Områder for spredt boligbebyggelse I LNF-område sone B, kan det innenfor hvert delområde tillates nye boliger iht. fordelingen som går fram av tabellen nedenfor. Følgende antall nye boliger er tillatt pr. delområde: B1 5 boliger

B2 5 boliger

B3 3 boliger

B4 5 boliger

B5 4 boliger

B6 4 boliger

B7 2 boliger

B8 4 boliger

Hver bolig kan bestå av 1 boenhet og evt. 1 sekundærleilighet. Ved søknad om mer enn 2 boliger, kreves det reguleringsplan.

39. Områder for spredt fritidsbebyggelse I LNF-område sone F, kan det innenfor hvert delområde tillates nye fritidsboliger iht. fordelingen som går fram av tabellen nedenfor. Følgende antall nye fritidsboliger er tillatt pr. delområde: F1 F2 F3 F4 5 hytter 5 hytter 5 hytter 3 hytter

F5 3 hytter

F6 3 hytter

F7 5 hytter

40. Områder for spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse 40.1 Spredt boligbebyggelse I LNF-område sone B/F/N, kan det innenfor hvert delområde tillates nye boliger og fritidsboliger i hht. fordelingen som går fram av tabellene nedenfor. Følgende antall nye boliger er tillatt pr. delområde: BFN1 BFN2 BFN3 BFN4 BFN5 12 8 3 2 8 boliger boliger boliger boliger boliger

BFN6 3 boliger

BFN7 2 boliger

BFN8 4 boliger

BFN9 2 boliger

Hver bolig kan ha 1 sekundærleilighet i tillegg til hovedleiligheten. Ved søknad om mer enn 2 boliger, kreves det reguleringsplan. 40.2 Spredt fritidsbebyggelse Følgende antall nye fritidsboliger er tillatt pr. delområde: BFN1 BFN2 BFN3 BFN4 BFN5 BFN6 10 hytter 7 hytter 1 hytte 1 hytte 4 hytter 2 hytter

BFN7 1 hytte

BFN8 2 hytter

BFN9 1 hytte

Maksimal hyttestørrelse er 100 BRA, ekskl. terrasse/veranda. For øvrig gjelder bestemmelsene for formålet fritidsbebyggelse, pkt. 27.1-27.4. Ved søknad om mer enn 2 fritidsboliger, kreves det reguleringsplan. 40.3 Spredt næring I LNF-område sone B/F/N tillates: - oppført 1 bygg for næringsvirksomhet på maks. 150m² BYA innenfor gårdstun. - oppført 1 bygg for næringssvirksomhet på maks. 80m² BYA utenfor gårdstun - bruksendring av eksisterende bygning til ervervsvirksomhet - oppført inntil 4 bygg, hver på maks. 35 m² BYA, med enkel standard for overnatting, knyttet til gårds- og/eller opplevelsesturisme

41. Setervoller, gamle boplasser og skogshusvære I LNF-områdene, på setervoller, gamle boplasser, ved skogshusvære og fløtningsstuer med eksisterende bebyggelse, utenfor 100-metersbeltet, tillates: - bruksendring av eksisterende bygning - oppført inntil 2 bygg, hver på maks. 35 m² BYA, med enkel standard for overnatting. - tiltak knyttet til opplevelser og virksomheter relatert til kunnskapsformidling om området. 26

Tiltakene bør være tilgjengelig for allmennheten. Disse kan være: - informasjonstiltak; tavler, merking. - fysiske tiltak forøvrig; gapahuker, bålplasser, leirplasser, benker, ilandstigningsplasser for kajakk, kano, vegetasjonsrydding, istandsetting av fløtningsanlegg mv. Mønehøyde maks. 6 m, gesimshøyde maks. 3,5 m, alt over gjennomsnittlig eksisterende terreng. Det er en forutsetning at det eksisterer bebyggelse fra før på disse eiendommene for å kunne få ført opp nye enheter, og tiltakene skal være knyttet til gårds/ eller opplevelsesturisme.

42. Tiltak i tilknytning til fløtningsanlegg I LNF-områdene kan det tillates tiltak knyttet til opplevelser og virksomheter relatert til kunnskapsformidling om området. Disse kan være: - Informasjonstiltak; tavler, merking - Fysiske tiltak forøvrig; gapahuker, bålplasser, leirplasser, benker, ilandstigningsplasser for kajakk, kano, vegetasjonsrydding, istandsetting av fløtningsanlegg mv. Tiltakene bør være tilgjengelige for allmennheten

Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone 43. Drikkevann 43.1 -

Hovedvannkilder i Skien kommune: Norsjø/Fjærekilen (for hele kommunen) Flekkeren (for Svanstul hytteområde) Mjøvann (for Porsgrunn kommune) Flåte (for Bamble kommune) Skisjø (for Siljan kommune)

43.2 -

Reservevannkilder: Ulvsvann Ørnstjern

43.3 -

Lokal vannkilde (for spredtbygde boliger og fritidsboliger) Kilevannet

Bestemmelser og retningslinjer til hensynssoner Sikrings-, støy- og faresoner 44. Nedslagsfelt for drikkevann 44.1 Forbud mot tiltak Innenfor nedslagsfeltet til drikkevann er det forbud mot tiltak som kan forurense drikkevann

44.2 -

Utfyllende bestemmelser Drikkevannsforskriften med veiledning gir utfyllende bestemmelser om sikring av drikkevannskilder Den enkelte vannverkseier gir utfyllende informasjon om bestemmelser om bruken av vannkilden, inkludert nedslagsfeltet For nedslagsfeltet til Flåte har Bamble kommune ervervet rettigheter som inngår i egne klausuleringsbestemmelser. Planer og søknader om tiltak innenfor nedslagsfeltet skal sendes Bamble kommune til uttalelse. Alle planer om tiltak i vannkilden, inkl. nedslagsfeltet, skal forelegges vannverkseier til uttalelse

45. Flom 45.1 Hjellevannet (flom) Ved reguleringsplanlegging og søknad om tiltak i flomutsatte områder langs vassdrag skal sikkerhetsnivået for nye bygninger legges tilsvarende høyder for 200-årsflom, kf. plankartet og NVEs retningslinje 2/2011. De beregnede høydene er det inkludert en sikkerhetsmargin på 0,5 m. Spesielt viktig infrastruktur og bygg som skal fungere i beredskapssituasjoner skal ha en sikkerhet tilsvarende 1000-årsflom. Det vises også til NVE retningslinje nr 2-2011: Flaum- og skredfare i arealplanar. 45.2 Elva (flom, stormflo og havnivåstigning) Ved planlegging og byggetiltak innenfor hensynssonen for flom og havnivåstigning skal sikkerhetsnivået for nye bygninger legges tilsvarende høyder for 200-årsflom, som vist på plankartet og figur 3. I de beregnede høydene er det inkludert en sikkerhetsmargin på 0,5 m og havnivåstigning på 0,4 m. Spesielt viktig infrastruktur og bygg som skal fungere i beredskapssituasjoner skal ha en sikkerhet tilsvarende 1000-årsflom. Reguleringsplaner og tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-1 som berører hensynssone for flom og havnivå skal planlegges og utformes slik at tilstrekkelig sikkerhet oppnås. Behov for risikoreduserende tiltak skal alltid vurderes. For reguleringsplaner innenfor disse områdene skal det gjennomføres en egen ROS-analyse. Forutsetningen for å plassere byggverk i områder der sannsynligheten for flom er større enn minstekravet i teknisk forskrift og NVEs retningslinjer er at det gjennomføres risikoreduserende tiltak. Sikringstiltak vil primært være å heve byggegrunnen eller bygge flomvoll. Der det ikke er praktisk mulig å plassere eller sikre byggverket mot flom, kan en utforme og dimensjonere byggverket slik at det tåler oversvømmelse uten fare for mennesker eller materielle skader. 45.3 Flomveier Flomveier vist på plankartet skal ikke bygges igjen. Bekkelukking tillates ikke. Se også bestemmelser under pkt. 16 Overvann.

Figur 3: Hensynssone for flom med kotehøyde for sikkerhetsnivå

46. Skred Kvikkleiresoner Ved planlegging og byggetiltak innenfor kvikkleiresoner må det foretas supplerende geotekniske undersøkelser for å vurdere lokalstabilitet og områdestabilitet, både i byggefasen og permanent. Se NVE veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred.

47. Kraftledninger Ved reguleringsplanlegging og søknad om tiltak skal bygg for varig opphold, samt tilhørende uteareal og lekeplasser ikke ligge innenfor hensynssonen.

48. Flystøy Retningslinje T-1277 skal legges til grunn for tiltak etter pbl § 20-1.

49. Sikringssone for råvannstunneler fra Norsjø til Herøya og Rafnes Det skal ikke forekomme boring, sprengning, eller større anleggsarbeid innenfor sikringssonen uten at det foreligger tillatelse fra tunneleier.»

Sone med særlige hensyn 50. Hensyn til kulturmiljø Retningslinjer under pkt. 10. 4 gjelder også for hensynssone kulturmiljø.

Sone for båndlegging 51. Grenlandsbanen I sonen for båndlegging av trasé for Grenlandsbanen tillates ikke tiltak etter § 20-1. 52. Verna vassdrag (Forvaltningsklasse 2A, jf. Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag) Hovedtrekkene i landskapet må søkes opprettholdt. Inngrep som endrer forholdene i kantvegetasjonen langs vannstrengen og i de områder som oppfattes som en del av vassdragsnaturen, bør unngås. Inngrep som enkeltvis eller i sum medfører endringer av en viss betydning i selve vannstrengen, bør unngås. Leveområder for truede plante- og dyrearter og mindre områder med store verneverdier bør gis særlig beskyttelse. Vannkvalitet og eksisterende vannivå må søkes opprettholdt

Vedlegg 1

Vedlegg 2

Bestemmelser om skilt og reklameinnretninger REKLAMEINNRETNINGER. OMRÅDEHENSYN 1.1. Kommunen kan selv utarbeide eller kreve utarbeidet en samlet skiltplan for et avgrenset område. 1.2. I åpent naturlandskap, kulturlandskap, parker og friområder må det ikke oppføres frittstående reklameskilt. 1.3. Innenfor særpregede og historisk interessante miljøer må det ikke oppføres frittstående reklameinnretninger som ikke er tilpasset miljøets karakter og historie. 1.4. I sentrale byområder tillates ikke frittstående reklameinnretninger som ikke er utformet spesielt for å passe inn i bybildet. 1.5. I rene boligområder må det ikke føres opp reklameinnretninger. 1.6. På parkeringsplasser, rivingstomter o.l. kan reklameinnretninger ikke føres opp dersom plasseringen ikke tar hensyn til stedlige forhold. 1.7. Lysreklame må ikke oppføres, med unntak av i områder regulert til forretninger, og ellers i områder som kommunen har bestemt. Lysreklame som er til sjenanse for boliger tillates ikke.

FORMINGSKRITERIER 2.1. Skilt- og reklameinnretninger skal ha en god estetisk utforming både i seg selv og i forhold til omgivelser og plassering, jf. pbl § 29-2. De skal ikke virke skjemmende eller sjenerende i seg selv eller i forhold til omgivelsene eller trafikken, eller i strid med ønsket utvikling i kommunen, jf. pbl § 30-3 første ledd. 2.2. Skilt- og reklameinnretninger skal ha moderat størrelse, utforming og farge, og skal harmonere med bygningsmiljøet forøvrig. Blinkende eller bevegelige skilt og reklameinnretninger tillates ikke. 2.3. Skilt, reklameinnretninger o.l. skal ikke være til hinder for ferdsel, eller til fare for omgivelsene på annen måte. 2.4. Skilt- og reklameinnretninger må ikke plasseres på møne, takflate, takutstikk, gesims, stolpe eller støyskjerm/gjerde. Kommunen kan gjøre unntak for åpne lysrørskilt med frittstående bokstaver e.l. som plasseres på gesims, for eksempel på bensinstasjoner. 2.5. Skilt- og reklameinnretninger i form av lyskasser tillates ikke. Uthengsskilt i form av lyskasser med tett front, der bare tekst eller symboler gjennomlyses, kan likevel tillates når skiltets areal ikke overstiger 0,5 m². Gesimser utformet som lysende kasser tillates ikke. 2.6. For hver virksomhet tillates ikke mer enn ett uthengsskilt og ett veggskilt. Kommunen kan gjøre unntak for virksomheter som disponerer fasader langs flere fortau eller gater.

2.7. Innen kommunen må det ikke oppføres skilt eller reklameinnretninger med større sammenhengende areal enn 7 m². Monteres flere skilt eller reklameinnretninger nær hverandre, regnes den samme visuelle eksponeringsflate som ett skilt. 2.8. Skilt skal ikke være eller virke sammenhengende over hele eller store deler av fasaden. Skilt skal ikke dekke mer enn 1/4 av bygningens horisontale fasadelengde, begrenset til 4 m. 2.9. Uthengsskilt på bygninger o.l. skal ikke ha større bredde enn 1 m og skal ha fri høyde over fortau på minst 2,5 m. Fremspringet må aldri være lenger ut enn at det er minst 0,5 m fri horisontal avstand til fortauskant. Største tillatte areal er 1,5 m². På fredete eller bevaringsverdige bygninger eller miljøer skal maks. størrelse være 0,5 m². 2.10. Markiser skal følge til vindusåpninger. Annen merking enn firmanavn eller logo skal ikke brukes. 2.11. Skilt og reklame, herunder plastfolie, i og på vinduer tillates ikke dersom innretningen ikke er en naturlig del av vindusutstillingen. Folie på inntil 1/3 av vinduers høyde kan tillates, slik at det oppnås utsyn innenfra samt lysinslipp utenfra. Folie skal i all hovedsak være mest mulig transparent (tilsvarende frosset glass), for å ivareta vinduets funksjon og utforming.

FJERNING AV SKILT, REKLAMEINNRETNINGER M.V. 3.1. Kommunen kan gi pålegg om å fjerne eller endre enhver skilt- eller reklameinnretning, som etter kommunens skjønn strider mot kravene i pbl § 30-3 første ledd, eller innretning som kommunen finner at er i strid med pbl § 29-2. 3.2. Innretning som antas å medføre fare kan i alle tilfelle kreves fjernet ved pålegg fra kommunen.

Kommuneplanens arealdel Eiendom:

Gnr: 63

Bnr: 466

Fnr: 0

Adresse:

Bjørn Farmanns gate 35 3746 SKIEN

Skien kommune Annen info: Kommuneplanens arealdel

25.04.2023 13:19:03 Det kan forekomme feil eller manglende opplysninger i informasjonen.

Snr: 0 Målestokk 1:1000

Side 1 av 2

Tegnforklaring Eiendomsgrense

Høydekurve

PblTiltak

Udefinert bygning

Bygning

Bygningsdelelinje

Bygningslinje

Bygningsavgrensning tiltak

Mønelinje

Takkant

Takoverbyggkant

Taksprang

Veranda

Sti

Takoverbygg

Udefinerte bygg

Bolig

Garasje og uthus

Annen næring

Midlinje bane

Vegdekkekant

Gang- og sykkelvegkant

Annet vegareal avgrensning

Veg

Gang- og sykkelveg

Arealbruksgrense

Sykkelveg - På bakken Nåværende

Turvegtrase - Nåværende

Turvegtrase - Framtidig

Jernbane - På bakken Nåværende

Kollektivtrase - På bakken Nåværende

Skipsled - På bakken Nåværende

KpAngittHensynGrense

KpBestemmelseGrense

KpBestemmelseOmråde

KpArealFormålOmråde_tooltip

KpFareGrense

Bevaring naturmiljø

Bevaring kulturmiljø

Båndlegging etter andre lover - Nåværende

Flomfare

Høyspenningsanlegg (inkl høyspentkabler)

Boligbebyggelse - Nåværende

Næringsvirksomhet Nåværende

Idrettsanlegg - Nåværende

Veg - Nåværende

Bane (nærmere angitte baneformål) - Nåværende

Friområde- Nåværende

LNFR for tiltak basert på gårdens ressursgrunnlag Nåværende

Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone - Nåværende

Gang- og sykkelveg

Veg

Elv og bekk

Eiendomsteig

25.04.2023 13:19:03 Det kan forekomme feil eller manglende opplysninger i informasjonen.

Side 2 av 2

Kommunale avgifter: Årsavgifter for den aktuelle eiendommen for år 2023 Gnr.:

Bnr.:

466

Fnr.:

U.fnr.:

Snr.:

Kopi av siste regning:

Eventuelle opplysninger:

Skien kommune har fra 01.01.20 åpnet for månedlig betaling av kommunale avgifter Eiendomsskattetakst

Kr.

Kommunale avgifter Pr år (2023): Utestående beløp:

kr.: Kr.

1.102.900,00 22.600,95

Situasjonskart Eiendom:

Gnr: 63

Bnr: 466

Adresse:

Bjørn Farmanns gate 35 3746 SKIEN

Skien kommune Annen info:

25.04.2023 13:18:10 Det kan forekomme feil eller manglende opplysninger i informasjonen.

Fnr: 0

Snr: 0 Målestokk 1:1000

Side 1 av 2

Tegnforklaring Kum

Sluk

Loddrett mur

Annet gjerde

Steingjerde

Flaggstang

Frittstående trappekant

Målt grenselinje

Usikker grenselinje

Vegbom

Vegsperring

Elv/bekk enstreks

Hekk

Mast

Gatelys (belysningspunkt)

Luftledning trase

Annet gjerde

Idrettsanlegg

Loddrett mur

Steingjerde

Bygningsdelelinje

Bygningslinje

Bygningsavgrensning tiltak

Mønelinje

Takkant

Takoverbyggkant

Taksprang

Veranda

Sti

Frittstående trapp

Godkjent byggetiltak

Takoverbygg

Udefinerte bygg

Bolig

Garasje og uthus

Annen næring

Midlinje bane

Vegdekkekant

Gang- og sykkelvegkant

Annet vegareal avgrensning

Veg

Gang- og sykkelveg

Høydekurve

Høydekurve 5m

Elv og bekk

Lekeplass

Sport- og idrettsplass

Eiendomsteig

Matrikkelnummer

Kommunalveg gatenavn.

Privatveg gatenavn.

25.04.2023 13:18:11 Det kan forekomme feil eller manglende opplysninger i informasjonen.

Side 2 av 2

SKIEN KOMMUNE

Gnr.63

Bnr.466

Adresse:

Hjemmelshaver:

Vann- og avløpsforhold Offentlig vann Offentlig avløp

Ja x x X ?

Nei x X

Slamavskiller Vannmåler er installert

Merknader: Det kan være feil i vårt arkiv for private vann-og avløpsanlegg. Viktige opplysninger bør derfor kontrolleres på stedet. Vi er takknemlig for melding om feil.

Vann og avløp Eiendom:

Gnr: 63

Bnr: 466

Adresse:

Bjørn Farmanns gate 35 3746 SKIEN

Skien kommune Annen info:

25.04.2023 13:19:09 Det kan forekomme feil eller manglende opplysninger i informasjonen.

Fnr: 0

Snr: 0 Målestokk 1:1000

Side 1 av 2

Tegnforklaring Loddrett mur

Annet gjerde

Steingjerde

Flaggstang

Frittstående trappekant

Målt grenselinje

Usikker grenselinje

Offogprivbygg

Andre bygg grå

Takoverbygg grå

Høydekurve Skien

Høydekurve 5m Skien

Elv/bekk enstreks

Hekk

Bygningsdelelinje

Bygningslinje

Bygningsavgrensning tiltak

Mønelinje

Takkant

Takoverbyggkant

Taksprang

Veranda

Sti

Godkjent byggetiltak

Midlinje bane

Vegdekkekant

Gang- og sykkelvegkant

Annet vegareal avgrensning

Veg

Gang- og sykkelveg

Elv og bekk

Kommunalveg gatenavn.

Privatveg gatenavn.

25.04.2023 13:19:09 Det kan forekomme feil eller manglende opplysninger i informasjonen.

Side 2 av 2

Tilstandsrapport Risikovurdering for Anticimex boligselgerforsikring

Bjørn Farmanns gate 35 3746 Skien Gnr./Bnr.: 63/466 Skien kommune

Areal

Bygningssakkyndig selskap

Enebolig Bruksareal: 197 m² (P-rom: 129 m²/S-rom: 68 m²)

Anticimex AS

Befaring Befaringsdato:

20.06.2023

www.anticimex.no Tlf: 41 41 41 28 E-post: boligrapport.sandefjord@anticimex.no Orgnr: 923 856 781

Signatur inspektør: Mobil: 92110072

Bjørn Christian Pedersen

Om Tilstandsrapporten Hvordan lese rapporten Risikovurderingsrapporten viser hva som har blitt undersøkt i forbindelse med den bygningssakkyndiges besiktigelse av eiendommen. Om ikke annet er kommentert består undersøkelsene av visuelle observasjoner. Rapporten er utarbeidet i henhold til forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel), gjeldende fra 1. januar 2022, og danner grunnlaget for forsikringsgivers risikovurdering av boligen og derved forsikringsgivers grunnlag for å innvilge tegning av boligselgerforsikring. Norsk Standard 3600 er også lagt til grunn, men ikke absolutt alle standardens bestemmelser er tatt med. Det er gjort et utvalg med prinsippet kost / nytte basert på avhendingsloven og hva forsikringsgiver anser relevant for risikovurderingen som foretas. Annen relevant bygningsteknisk erfaring og forståelse er også lagt til grunn, herunder forhold som har registrerte høye klagefrekvenser og/eller skadesaker. Bagatellmessige og åpenbare forhold som er synlige for enhver og ikke har vesentlig bygningsmessig betydning, er normalt ikke omtalt. Gulv mot grunn og etasjeskillere kontrolleres ved bruk av krysslaser for eventuelle skjevheter. I utgangspunktet kontrolleres to rom i hver etasje (eventuelt kryssmåling i ett rom), og i hvert rom er det 5 målepunkter. Stikkprøveprinsippet er benyttet. I rapporten har alle TG 2, TG 3 og TG IU kommentarer for bedre forståelse. De sjekkpunkter som har fått TG 0 og 1 (ikke funnet funksjonssvikt) er listet opp horisontalt i starten av hvert hovedelement. Hovedhensikten med denne risikovurderingsrapporten er å bidra til å vurdere boligens tilstand, oppfylle forsikringstakers/selgers opplysningsplikt overfor forsikringsgiver og kjøper av boligen, og gi den bygningssakkyndiges faglige vurderinger som gjelder byggetekniske forhold for boligen, som vil kunne begrense boligselgerforsikringens dekningsomfang og som kjøper anbefales være spesielt oppmerksom på.

Forklaring av tilstandsgrader Tilstandsgrader, forkortet til TG, beskriver på en enkel og visuell måte en tilstand eller en risiko opp mot referansenivå. I tillegg til graderingen med tall, benyttes trafikklysets prinsipp med fargene grønt, gult og rødt. TG 0 og TG 1 benyttes når tiltak vurderes som ikke nødvendig. Alle TG 2 og TG 3 kommenteres med årsak og konsekvens. TG IU kommenteres.

Dokumentasjonskrav Dersom det har vært utført reparasjoner, vedlikehold, installasjoner, ombygging eller lignende i boligen de siste fem årene, og arbeidet er utført av kvalifiserte håndverkere, etterspørres dokumentasjon på arbeidet. Som dokumentasjon regnes blant annet skriftlig bekreftelse fra den eller de håndverkerne som ble brukt. Manglende dokumentasjon kommenteres. For elektrisk anlegg skal det foreligge samsvarserklæring for arbeid utført etter 01.01.1999, samsvarserklæringen etterspørres. Dersom det har vært utført el. tilsyn i boligen skal dette dokumenteres. Manglende samsvarserklæring og dokumentasjon fra el. tilsynet kommenteres. Det foretas en forenklet vurdering av det elektriske anlegget.

EIENDOM | 15032490, Bjørn Farmanns gate 35, 3746 Skien

Side 2/17

Vurderinger for tilstandsgrader, hentet fra forskrift til avhendingsloven: TG 0 Ingen avvik (funksjonssvikt ikke oppdaget) Tilstandsgrad 0 gis når bygningsdelen ikke har noen avvik. Bygningsdelen skal være tilnærmet ny, ikke vise tegn på slitasje og det skal være lagt frem dokumentasjon på faglig god utførelse. Det er ingen merknader til delen.

TG 1 Mindre eller moderate avvik (funksjonssvikt ikke oppdaget) Tilstandsgrad 1 gis når bygningsdelen har mindre avvik. Bygningsdelen skal bare ha normal slitasje, og strakstiltak skal ikke anses som nødvendig. Graden kan også brukes når delen er ny, men der dokumentasjon på faglig god utførelse mangler

TG 2 Vesentlige avvik (alder, slitasje, skader mv.) Tilstandsgrad 2 gis når bygningsdelen har vesentlige avvik. Bygningsdelen skal enten ha feil utførelse, en skade eller symptomer på skade, sterk slitasje eller nedsatt funksjon. Graden gis når bygningsdelen trenger vedlikehold eller tiltak i nær fremtid. Graden skal også brukes når delen er gammel og det er grunn til å varsle om faren for skader på grunn av alderen, eller når det er grunn til å overvåke delen spesielt på grunn av fare for større skader eller følgeskader.

TG 3 Store eller alvorlige avvik (strakstiltak nødvendig) Tilstandsgrad 3 gis når bygningsdelen har store eller alvorlige avvik. Bygningsdelen har kraftige symptomer på forhold som man må regne med trenger utbedring straks eller innen kort tid. Graden skal også brukes ved påvist funksjonssvikt eller sammenbrudd. Sjablongmessig prisanslag er gitt på generelt grunnlag og må ikke ses på som et pristilbud fra håndverker. Kostnader ved utbedring avhenger av personlige valg av utførelse og produkter. Markedspris på materialer, produkter og håndverkertjenester vil også innvirke på utbedringskostnaden. For bygningsdeler som er gitt TG3 settes et sjablongmessig prisanslag på utbedringskostnad for tilsvarende standard.

TG IU Ikke undersøkt TG IU skal kun brukes unntaksvis. Hvis det ikke har vært mulig å undersøke bygningsdelen, for eksempel fordi krypekjelleren er uten inspeksjonsmulighet eller taket var tildekket med snø på undersøkelsestidspunktet, skal dette oppgis.

i Informasjon Ikonet (i) benyttes til å gi nyttige opplysninger selv om funksjonssvikt ikke ble oppdaget.

EIENDOM | 15032490, Bjørn Farmanns gate 35, 3746 Skien

Side 3/17

Befarings- og eiendomsopplysninger Befaring

Eiendomsopplysninger

Befaringsdato

20.06.2023

Type objekt

Enebolig

Referansenummer

15032490

Gate/vei adresse

Bjørn Farmanns gate 35

Meglerforetakets oppdragsnummer 98-23-0020

Postnummer/sted

3746 Skien

Hjemmelshaver/selger

Thor Larsen/Reidar Strand Larsen

Kommune

3807 - Skien

Bygningssakkyndig inspektør

Bjørn Christian Pedersen

Gnr./Bnr.:

63/466

Tilstede på befaringen

Nøkkelbefaring

Utvendige snødekte flater

Nei

Tomt

Eiet tomt: 1054 m²

Utetemperatur

18 °C

Rapportdato

21.06.2023 09.31

Bygninger på eiendommen Bygningstype

Byggår

Enebolig

Ukjent, opprettet i grunnboken 1960

Tilbygg

Ombygging

Byggemåte Frittliggende enebolig beliggende på Doktorstykket i Skien kommune. Innkjøring til gruset gårdsplass. Garasje på 14 m2. Opparbeidet tomt med plen og diverse beplantning. Adkomst via overbygd inngangsparti. Sydvestvendt, delvis overbygd terrasse på 16 m2. Naturlig ventilasjon. Oppvarming: Elektrisk og vedfyring. Bygningen er oppført på støpt betong mot grunn. Grunnmur i betongkonstruksjon. Yttervegger, etasjeskiller og tak i trekonstruksjoner. Fasader med pusset mur og stående trekledning. Saltak tekket med betongtakstein. Vinduer og terrassedør med to-lags glass. Ytterdører i trekonstruksjon med glassfelt. Boligen inneholder følgende: Underetasje: Entre, gang, kjellerstue, tre boder og uinnredet kjellerrom. 1.etasje: Gang, bad, stue, kjøkken, wc og to soverom.

EIENDOM | 15032490, Bjørn Farmanns gate 35, 3746 Skien

Side 4/17

Sammendrag av boligens tilstandsgrad

17 % TG 1 i orden

51 %

28 %

TG 2 Alder, slitasje, skader mv.

TG 3 Strakstiltak nødvendig

TGIU Ikke undersøkt

EIENDOM | 15032490, Bjørn Farmanns gate 35, 3746 Skien

Side 5/17

Element

Status

Kontrollpunkt

Side

Sjablongmessig prisanslag

Våtrom - bad

Helhetsvurdering

Kr 100 000 - 300 000

Kjøkken

Helhetsvurdering

Kr 50 000 - 100 000

Toalettrom (Ikke våtrom)

Helhetsvurdering

Øvrige rom

Helhetsvurdering

Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje)

Helhetsvurdering

Loft - uinnredet / råloft

Statikk

Overflater vegger/undertak

Konstruksjonsoppbygging

Ildsteder inne i boligen

Skorsteiner inne i boligen

Innvendige trapper

Etasjeskiller - Underetasje

Skjevhetsmåling

Etasjeskiller - 1.etasje

Skjevhetsmåling

Etasjeskiller - Loftsetasje

Skjevhetsmåling

Tekniske anlegg, VVS anlegg (Sjekkpunkter utover det som er inkludert i andre rom)

Vannrør (Sjekkpunkter utover det som er inkludert i andre rom)

Avløpsrør. (Sjekkpunkter utover det som er inkludert i andre rom)

Radon

Elektrisk anlegg

Forenklet vurdering av det elektriske anlegget

Brann

Røykvarslere

Kr 0 - 1000

Brannslokkingsutstyr

Kr 0 - 1000

Konstruksjon

Fasader ink. kledning

Dører

Vinduer

Yttertak

Konstruksjon

Balkonger, terrasser, veranda etc

Helhetsvurdering

Grunnmur, fundamenter

Grunnmur

Drenering

Helhetsvurdering

Forstøtningsmurer

Stikkledninger og tanker

Vann- og avløpsledninger (ink. stikkledninger)

Oljetanker

Ildsteder / skorsteiner innvendig. (Omfatter ikke funksjonalitet og innvendig pipeløp)

Yttervegger inkl. fasader og konstruksjon

Dører og vinduer

EIENDOM | 15032490, Bjørn Farmanns gate 35, 3746 Skien

Kr 10 000 - 50 000

Kr 100 000 - 300 000

Kr 50 000 - 100 000

Side 6/17

Areal og rombeskrivelse Kvadratmeter bruksareal (BRA) Enebolig Etasje

BRA

P-rom

S-rom

Primærareal

S-rom

Underetasje

Entre, gang og kjellestue

Uinnredet kjellerrom og tre boder

1.etasje

Gang, bad, stue, kjøkken, wc og to soverom

Loftsetasje

Ett soverom

SUM

197

129

Lagringsloft

Kommentarer til areal Garasjen har inngang kun fra utsiden og er derfor utelatt fra arealoppmåling. Underetasjen er skjønnsmessig opmålt grunnet fjellparti i uinnredet kjellerrom. Deler av loftsetasjen og underetasjen er ikke målverdig areal grunnet lav takhøyde. Bruken av rommet, på befaringstidspunktet, avgjør om rommet defineres som P - Rom eller S - Rom. Se mer utfyllende i rapportens premisser om areal.

Areal Til arealberegningen er bransjenormen "Takstbransjens retningslinjer for arealmåling 2014, 2. utgave - gjeldene fra 9. februar 2015" lagt til grunn. Bransjenormen er basert på Norsk standard 3940 utgave 2012 (NS 3940). Det er viktig å merke seg at det er noen forskjeller mellom disse, og de viktigste forskjellene er nevnt nedenfor. Ved motstrid mellom NS 3940:2012 og "Takstbransjens retningslinjer for arealmåling - 2014" gjelder takstbransjens bransjenorm.

Hvis den bygningssakkyndige avdekker åpenbare ulovligheter, for eksempel ulovlig bruksendring, skal dette opplyses om i rapporten. Det samme gjelder forhold som åpenbart kan påvirke helse, miljø og sikkerhet. De viktigste avvikene fra NS 3940: Areal oppgis i hele kvadratmeter. Måleverdige arealer skal være tilgjengelige via dør, luke, trapp, permanent eller nedfellbar stige. Måleverdige areal skal ha gangbart gulv. Måleverdige arealer Et areal er måleverdig når fri høyde over gulvet er 1,90 m eller mer i en bredde på minst 0,60 m. Nødvendige åpninger i etasjeskiller for trapp, heiser, sjakter o.l. regnes med i arealet for hver etasje. Større åpninger enn disse regnes ikke med i etasjens areal, men hvis trapp inngår i åpningen, regnes trappens horisontalprojeksjon med i etasjens areal. Det presiseres at boder som ligger utenfor hoveddelen skal måles, men ikke medtas i angivelse av bruksarealet.

Primær- og sekundærrom (P-ROM og S-ROM) Fordelingen av P-ROM og S-ROM er basert på takstbransjens retningslinjer for arealmåling. Det er bruken av rommene på befaringstidspunktet som avgjør om rommene defineres som P-ROM eller S-ROM. Dette betyr at rommet både kan være i strid med byggteknisk forskrift og mangle godkjenning i kommunen for den aktuelle bruken, uten at dette får betydning for den bygningssakkyndiges valg. Det er de siste byggemeldte tegningene, og at disse er godkjente av bygningsmyndighetene som er sikre holdepunkter for om det formelle og juridiske er i orden. Mangler dette, hefter det derfor en usikkerhet med lovligheten som en kjøper må ta spesielt hensyn til. Konsekvensene kan i enkelte tilfeller være betydelige.

EIENDOM | 15032490, Bjørn Farmanns gate 35, 3746 Skien

Side 7/17

Rapport Våtrom - bad Bad vurdert å være fra byggeåret. Gulv med belegg. Vegger med tapet. Himling med malt, slett flate. Veghengt servant i porselen og to ett-greps armaturer. Speil og overlys. Vegghengt utslagsvask i metall med to-greps armatur. Dusjkabinett med dusjvegger av plast, to-greps armatur og hånddusj. Synlige vannrør av kobber. Avløpsrør av plastmateriale og jern/soil. Avtrekksventil i vegg. Strålevarmer.

TG 3

Helhetsvurdering

TG 3 er valgt på hele våtrommet på grunn av alder og observert slitasjegrad. Det kan eksempelvis nevnes følgende: Det vurderes at det ikke er benyttet tettesjikt/membran på våtrommets veggflater. Sluk/avløpsrør har en alder som tilsier at forventet levetid er passert. Overflater har stor slitasje med behov for oppgradering/fornying. Hulltaking/fuktmåling er ikke mulig med bakgrunn i våtsonenes plassering mot yttervegger. Det er derfor utført et overflatesøk med fuktindikasjonsinstrument. Instrumentet viser utslag som ikke helt kan utelukke at det er fuktskade i etasjeskilleren. I underetasjen er det observert fuktmerker/råteskader som indikerer lekkasje fra våtrommet. Det er sannsynlig med skjulte skader. Ytterligere undersøkelser anbefales. Fornying av våtrommet, inkludert vann- og avløpsledninger må påregnes. Sjablongmessig prisanslag gjelder total oppgradering. Sjablongmessig prisanslag: kr 100 000 - 300 000

Kjøkken Gulv med belegg. Vegger med tapet. Mosaikkfliser mellom benkeplate og overskap. Himling med malt, slett flate. Innredning med slette fronter, benkeplate i metall, integrert oppvaskkum og to-greps armatur. Veggmontert avtrekksvifte. Synlige vannrør av kobber. Avløpsrør av plastmateriale og jern/soil.

TG 3

Helhetsvurdering

TG 3 er valgt på hele kjøkkenet på grunn av høy alder og observert slitasjegrad. Det kan eksempelvis nevnes følgende: Det er observert sprekker i overflaten på gulv, vegger og himling. Innredning bærer preg av alder med observert slitasje. Kjøkkenet har behov for total fornying. Sjablongmessig prisanslag: kr 50 000 - 100 000

Toalettrom (Ikke våtrom) Gulv med belegg. Vegger og himling med malte, slette flater. Vegghengt servant i porselen med to ett-greps armaturer. Gulvstående toalett. Synlige vannrør av armert flexirør og kobber. Avløpsrør av metall og pvc. Avtrekksventil i vegg.

TG 2

Helhetsvurdering

TG 2 er valgt på grunn av rommets alder med tanke på røropplegg, overflater samt andre installasjoner. Klosett er løst og bør festes. Kan føre til økt belastning på rør/fare for lekkasjer. Overflater bærer preg av alder med observert slitasje. Fuktmerker er observert på vegg ved servant. Det er derfor utført et overflatesøk med fuktindikasjonsinstrument. Det ble ikke oppdaget forhold som kan tolkes til fuktskade. Det bør tas i betraktning at rommet ikke har vært i bruk over lengre tid. Skjulte skader kan ikke utelukkes. Ytterligere undersøkelser anbefales. Tiltak bør påregnes.

Øvrige rom Gulvflater belagt med belegg og tre-stavs eikeparkett. Vegger med tapet, malte flater og ubehandlet trepanel. Himlinger med malte, slette flater og ubehandlet trepanel. Slette innerdører. Garderobeskap på soverom.

TG 2

Helhetsvurdering

Innvendige flater bærer preg av alder med observert slitasje. Det er stedvis knirk i gulvet. Sprekker mellom parkettbord. Fuktmerker er observert i stue. Sprekker og slitasjemerker er observert på vegg- og himlingsflater. Fuktmerker er observert i himling i stue. Fornying/oppgradering av overflater bør påregnes.

EIENDOM | 15032490, Bjørn Farmanns gate 35, 3746 Skien

Side 8/17

Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje) Underetasjen ligger delvis under terreng. Gulvflater belagt med belegg, teppe og ubehandlet betong. Vegger med ubehandlet trepanel og ubehandlet betong. Himlinger med ubehandlet trepanel. Slette innerdører.

TG 2

Helhetsvurdering

TG 2 er valgt på grunn av høy slitasjegrad og andre observasjoner. Det er etablert servant i kjellerstue. Dette er en risikoinstallasjon med hensyn til fukt. Underetasjen har vegger under bakkenivå som er utlektet fra grunnmuren og gulv som er opplektet. Dette anses som risikokonstruksjoner med hensyn til fukt. Symptomer på utilsiktet fuktighet er observert. Det er observert salt/kalkutslag ulike steder på gulv- og veggflater. Det er foretatt hulltaking og utført fuktmåling med egnet instrument (Protimeter MMS), i utlektet kjellervegg. Det ble registrert forhøyede fuktverdier. Målingene viser følgende: RH 73,4 %, temperatur 14,9 grader C og duggpunkt 10,3 grader C. Årsakene til fuktproblematikk er som regel sammensatte. Årsak må avklares og videre fukttilførsel må stoppes.

Loft - uinnredet / råloft Loftet består både av en innredet del og en uinnredet del. Adkomst via dør og trapp på soverom 2.

TG 1

Følgende sjekkpunkter er vurdert, og det er ikke oppdaget funksjonssvikt: Inspeksjonsmulighet - Overflater gulv

TG 2

TGIU

Statikk

Plassbygd takkonstruksjon fra byggeåret. Enkelte skjevheter er observert. Observasjonene er gjort i en eldre bygning, og bør ses i den sammenheng. Ytterligere undersøkelser for å fastlegge årsak og eventuelle tiltak bør påregnes.

Overflater vegger/undertak

Fuktmerker/skjolder og svertesopp er observert i undertak. Dette kan synes å være eldre merker men det kan ikke verifiseres. Ytterligere undersøkelser for å avdekke skadeårsak-/omfang og eventuelle tiltak bør påregnes.

Konstruksjonsoppbygging

Deler av loftet er bruksendret fra råloft til beboelsesrom. Konstruksjonen er lukket, og det er ikke kjent hvordan oppbyggingen er utført. Erfaringsmessig betraktes slike konstruksjoner som risikokonstruksjoner blant annet med tanke på fukt/kondensproblematikk. Det er ikke observert skader eller symptomer på skader, men skjulte skader kan ikke utelukkes. Oppfølging med jevnlig ettersyn anbefales slik at tiltak kan iverksettes ved behov. TG 2 er valgt for å belyse risiko.

Kontroll av diffusjonssperre

Ikke undersøkt grunnet manglende adkomst.

Ildsteder / skorsteiner innvendig. (Omfatter ikke funksjonalitet og innvendig pipeløp) Teglsteinspipe fra byggeåret. Vedovn av merket Jøtul nr 3 i kjellerstue. Kombinert parafin/vedovn i stue.

TG 2

Ildsteder inne i boligen

Det gjøres oppmerksom på at forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger trådte i kraft 01.01.2020. Utskifting av kombinert parafin/vedovn i stue bør påregnes.

TG 3

Skorsteiner inne i boligen

For liten avstand mellom pipeløp og brennbart materiale i henhold til brannkrav i 1.etasje. Avstand mellom pipeløp og brennbart materiale må utbedres. Anbefalt tiltak er å renovere skorsteinen med innvendig pipeløp av metall. Sjablongmessig prisanslag: kr 10 000 - 50 000

EIENDOM | 15032490, Bjørn Farmanns gate 35, 3746 Skien

Side 9/17

Innvendige trapper Hovedtrapp: Rettrapp med repos. Loftstrapp: L-trapp i trekonstruksjon.

TG 2

Innvendige trapper

Trappenes bruksflater bærer preg av slitasje. Det er knirk i trappene. Det er kun håndløper på en side. Det mangler rekkverk på loft. Av disse grunnene oppfyller ikke trappeløpene dagens krav. Forholdene anbefales utbedret/undersøkt med bakgrunn i dagens gjeldende krav til sikkerhet. TG 2 er satt iht NS3600 (som henviser til dagens forsikriftskrav) grunnet sikkerhet.

Etasjeskiller - Underetasje Støpt gulv mot grunn. Det er gjort målinger i følgende rom: Gang og kjellerstue.

TG 2

Skjevhetsmåling

Det er noe målbare skjevheter i boligen. Forskjellen mellom høyeste og laveste er målt til 18 mm i gang og 11 mm i kjellerstue.

Etasjeskiller - 1.etasje Etasjeskille av tre. Det er gjort målinger i følgende rom: Stue og kjøkken.

TG 2

Skjevhetsmåling

Forskjellen mellom høyeste og laveste punkt er målt til 21 mm i stue og 14 mm på kjøkken.

Etasjeskiller - Loftsetasje Etasjeskille av tre. Det er gjort målinger i følgende rom: Soverom 3.

TG 2

Skjevhetsmåling

Forskjellen mellom høyeste og laveste punkt i rommet er målt til 22 mm. Målingene er foretatt i en eldre bygning og bør ses i den sammenheng. Skjevheter er mer påregnelige i eldre bygninger enn i nye. Årsaken til skjevhetene er ikke vurdert.

EIENDOM | 15032490, Bjørn Farmanns gate 35, 3746 Skien

Side 10/17

Tekniske anlegg, VVS anlegg (Sjekkpunkter utover det som er inkludert i andre rom) Vannrør av armert flexirør og kobber. Avløpsrør av plastmateriale og jern/soil. Hovedstoppekran er plassert i bod 1. Stakeluke i uinnredet kjellerrom. Varmtvannsbereder av merket Høiax plassert i bod 2. Luft/luft varmepumpe av merket Daikin fra 2019 i stue. Naturlig ventilasjon.

TG 1

Følgende sjekkpunkter er vurdert, og det er ikke oppdaget funksjonssvikt: Hovedstoppekran - Stakeluke - Andre VVS-tekniske anlegg (eksempelvis luft/luft varmepumpe)

TG 2

TGIU

Vannrør (Sjekkpunkter utover det som er inkludert i andre rom)

TG 2 er valgt på vannrør i boligen som er fra husets opprinnelige byggeår. Tilstandsgrad er satt ut fra alder og materialvalg. Avrenning er ikke undersøkt. Vann ikke tilkoblet på befaringsdagen. Ytterligere undersøkelser anbefales. Tiltak bør påregnes.

Avløpsrør. (Sjekkpunkter utover det som er inkludert i andre rom)

TG 2 er valgt på avløpsrør i boligen som er fra husets opprinnelige byggeår. Tilstandsgrad er satt ut fra alder og materialvalg. Avrenning er ikke undersøkt. Vann ikke tilkoblet på befaringsdagen. Ytterligere undersøkelser anbefales. Tiltak bør påregnes.

Varmtvannsbereder (Sjekkpunkter utover det som er inkludert i andre rom)

Funksjon er ikke undersøkt. Vann ikke tilkoblet på befaringsdagen.

P-ROM Takhøyder er målt på tilfeldig valgte steder i boligen. Det er målt 2,35 meter takhøyde i kjellerstue; 2,38 meter takhøyde i stue og 2,39 meter takhøyde på soverom 3.

TG 1

Følgende sjekkpunkter er vurdert, og det er ikke oppdaget funksjonssvikt: Rømningsvei - Dagslysflate - Takhøyde

Takhøyde

Lagringsloft har åpent til møne. Soverom 3 i loftsetasjen har skråtak. Laveste takhøyde under skråtak på soverom 3 er målt til 152 cm.

Radon

Det er ikke kjent om det er foretatt Radonmålinger i boligen. Dette er anbefalt ifølge Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.

Radon TG 2

EIENDOM | 15032490, Bjørn Farmanns gate 35, 3746 Skien

Side 11/17

Elektrisk anlegg Elektrisk anlegg er vurdert å være fra byggeåret. Sikringsskap med skrusikringer er plassert i hovedtrapp. Selgers opplysninger: Dødsbo, ikke relevant Når ble det elektriske anlegget installert, eller siste gang totalt rehabilitert: Foreligger det eltilsynrapport fra de siste fem år: Forekommer det at sikringer løses ut: Har det vært brann, branntilløp eller varmgang i anlegget: Finnes det kursfortegnelse, og er antallet sikringer i samsvar med denne: Har det vært utført egeninnsats eller ufaglært arbeid på det elektriske anlegget: Fungerer hvitevarer som følger boligen: Forenklet vurdering: Er det synlig tegn til merker på plugg til varmtvannsbereder: Nei Er det synlig tegn på termiske skader: Nei Er det synlig tegn på utette kabelinnføringer i inntak og/eller sikringsskap: Nei Det er foretatt en forenklet vurdering av deler av det elektriske anlegget. Vurderingen omfatter ikke funksjonstesting, eller kontroll av skjult anlegg. Det legges vekt på at den bygningssakkyndige ikke er elfagmann. Vurderingen er derfor begrenset til visuelle vurderinger og selgers informasjon. På generelt grunnlag anbefales det alltid å gjennomføre en utvidet el-kontroll.

TG 2

Forenklet vurdering av det elektriske anlegget

Elektrisk anlegg uten dokumentasjon eller dokumentert vedlikehold. Det er observert uisolerte ledninger enkelte steder i boligen. Forholdet må utbedres av fagperson. Med bakgrunn i det ovenstående bør det gjennomføres en utvidet el-kontroll av en kvalifisert elektrofaglig person.

Brann Boligen har røykvarsler og brannslukningsutstyr. Rømning via terrassedør og ytterdører til terreng.

TG 1

Følgende sjekkpunkter er vurdert, og det er ikke oppdaget funksjonssvikt: Rømningsveier

TG 3

Røykvarslere

Det er for få røykvarslere montert. Det må anskaffes flere røykvarslere. Sjablongmessig prisanslag: kr 0 - 1000

Brannslokkingsutstyr

Det er ikke brannslukkingsutstyr iht gjeldene forskrift i boligen. Brannslukkingsutstyr må anskaffes. Sjablongmessig prisanslag: kr 0 - 1000

Yttervegger inkl. fasader og konstruksjon Boligen har yttervegger dels av tre- og betong/mur. Fasader med pusset mur og stående trekledning.

TG 2

Konstruksjon

Boligen har påviste skjevheter. Eksempelvis ved soverom 3. Skjevheter bør kartlegges og eventuelt utbedres. Grunnet observasjoner av råteskader på ytterkledning kan skade i bakenforliggende konstruksjoner ikke utelukkes.

TG 3

Fasader ink. kledning

Det er observert til dels store råteskader og sprekkdannelser på kledning. Skjulte skader kan ikke utelukkes. Råteskader må påregnes utbedret og bakenforliggende konstruksjon kontrollert. Ytterligere undersøkelser anbefales. Tiltak må påregnes. Sjablongmessig prisanslag er for utskifting av kledning. Sjablongmessig prisanslag: kr 100 000 - 300 000

EIENDOM | 15032490, Bjørn Farmanns gate 35, 3746 Skien

Side 12/17

Dører og vinduer Vinduer er i all hovedsak vurdert å være fra byggeåret, i all hovedsak med koblede to-lags glass. Vindu i stue med to-lags isolerglass. Vindu i kjellerstue med to-lags glass fra 1987. Terrassedør med to-lags glass av nyere, ukjent alder. Rammer og karmer i tre. Ytterdører i trekonstruksjon med glassfelt. Fra byggeåret.

TG 2

Dører

Ytterdører bærer preg av slitasje og elde. Det er ikke observert synlige skader av større betydning, men basert på tilstanden er restlevetiden redusert/usikker. Til informasjon ble det utført stikkprøvekontroll på dører hvor åpne/lukkefunksjon fungerte som forventet.

TG 3

Vinduer

Vinduer bærer preg av høy slitasjegrad med observerte råteskader. Utskiftning må påregnes. Sjablongmessig prisanslag: kr 50 000 - 100 000

Yttertak Yttertaktekking med ukjent alder. Saltak tekket med betongtakstein. Membran undertaktekking av merket Isola. Takrenner og nedløp, samt takhatt for skorstein og ventilasjon i metall. Snøfangerutstyr og stigetrinn på tak.

TG 1

Følgende sjekkpunkter er vurdert, og det er ikke oppdaget funksjonssvikt: Inspeksjonsmulighet - Takvinkel/Takform - Tekking (undertak, lekter og yttertekking) - Beslag, renner, nedløp og snøfangere - Takgjennomføringer - Gesimsløsninger - Skorsteiner over tak

TG 2

Tekking (undertak, lekter og yttertekking)

Taket er noe mosegrodd og tiltak anbefales.

Inspeksjonsmulighet

Taket er inspisert fra stigetrinn på taket.

Konstruksjon

Fuktskjolder observert på innvendig side. Kan indikere utett yttertaktekking. Tiltak for å stoppe fukt/lekkasje inn i konstruksjonen bør påregnes.

Balkonger, terrasser, veranda etc Utgang fra stue til sydvestvendt, delvis overbygd terrasse på 16 m2. Den overbygde delen er oppmålt til 11 m2. Terrassen har dekke av støpt betong og rekkeverk i tre med stående spiler. Rekkverkshøyden er målt til 84 cm. Terrassevarmer.

TG 2

Helhetsvurdering

Det er observert råteskader i rekkverkskonstruksojnen. Rekkverkskonstruksjon med søyler er avsluttet direkte mot betong. Fare for råteskader/skjulte skader. Rekkverkshøyden er lavere enn 1,00 meter. Dette er å anse som et avvik fra dagens byggeteknisk forskrift. På innvendig side i garasje er det observert fuktmerker i himling. Tettesjikt mot innvendige rom bør påregnes etablert. Ytterligere undersøkelser anbefales. Tiltak bør påregnes.

EIENDOM | 15032490, Bjørn Farmanns gate 35, 3746 Skien

Side 13/17

Grunnmur, fundamenter Alder fra byggeår. Grunnmur i betongstein.

TG 2

Grunnmur

Det registreres skråriss/sprekker på grunnmur ved kjellerstue og i garasje. Setninger kan ikke utelukkes. Det er ikke kjent om forholdet er under utvikling eller om situasjonen er stabilisert. Sprekker i garasje kan skyldes jordtrykk. Pussavskalling er observert enkelte steder. Ytterligere undersøkelser og tiltak anbefales.

TGIU

Byggegrunn

Byggegrunnens beskaffenhet er ukjent.

Drenering Drenering er vurdert å være fra byggeåret. Skrånende tomt.

TG 2

Helhetsvurdering

Dreneringens tilstand har påvirkning på underetasjens bruksområder og bygningstekniske tilstand. Drenering er nedgravd og skjult, men er vurdert å være fra bygningens opprinnelige byggeår. Alder samt symptomer på utilsiktet fuktighet tilsier at forventet gjenværende brukstid er kort/utløpt. Se punkt "Konstruksjoner" under avsnitt om Rom under terreng, og punkt "Grunnmur" under avsnitt om Grunnmur, fundamenter. Av nevnte grunner er det vanskelig å angi noen eksakt tilstand, men på bakgrunn av at det påvises fuktproblemer bør det påregnes utbedringer/utskiftninger.

Forstøtningsmurer Forstøtningsmurer i naturstein.

TG 2

Forstøtningsmurer

Skjevheter påvist. Uvisst om negativ utvikling er fortsatt gjeldende eller om utviklingen har stoppet/er stabil. Ytterligere undersøkelser anbefales.

Stikkledninger og tanker Utvendige vann- og avløpsrør med kommunal tilknytning fra ukjent årstall.

TG 2

TGIU

Vann- og avløpsledninger (ink. stikkledninger)

Ukjent alder tilsier at anbefalt brukstid og restlevetid på vann- og avløpsrør med tilliggende utstyr bør vies spesiell oppmerksomhet. Materialene er skjulte i grunnen og dermed er det kun alder som kan gi indikasjon på tilstand. TG 2 settes for å belyse risiko.

Oljetanker

Nedgravd oljetank på eiendommen. Ingen dokumentasjon som viser materiale, type, alder og om kontroll er foretatt. Dagtank for parafin på loft. Tanken bør fjernes. Ytterligere undersøkelser anbefales. Tiltak bør påregnes.

Septiktank

Det er ikke kjent om det ligger septiktank på eiendommen. Ytterligere undersøkelser anbefales.

EIENDOM | 15032490, Bjørn Farmanns gate 35, 3746 Skien

Side 14/17

Sjekkliste dokumentasjon Kommentar Byggetegninger for boligen (plan, snitt og fasade) Byggetegninger ikke fremlagt på befaringstidspunktet. da den ble bygd og senere byggemeldingspliktige endringer Dokumentasjon på arbeider utført de siste fem år

Ikke fremlagt på befaringstidspunktet.

For elektriske anlegg utført etter 1999-01-01: Erklæring om samsvar for det elektriske anlegget

Samsvarserklæring er ikke fremlagt på befaringstidspunktet.

Dokumentasjon på el-tilsyn

Dokumentasjon på el-tilsyn er ikke fremlagt på befaringstidspunktet.

Eventuelle tilsynsrapporter fra offentlige myndigheter

Ikke fremlagt på befaringstidspunktet.

Tilsynsrapport for olje- eller septiktanker

Ukjent alder, type og tilstand. Ingen fremlagt dokumentasjon. Ytterligere undersøkelser anbefales.

Dokumentasjon på drikkevannskvalitet hvis boligen ikke er tilkoblet kommunal forsyning

Ikke relevant.

Egenerklæringsskjema

Dødsbo, ikke mottatt.

EIENDOM | 15032490, Bjørn Farmanns gate 35, 3746 Skien

Side 15/17

Viktig om TG 2

Gyldighet

TG 2 beskriver også elde/naturlig slitasje

Rapporten skal ikke være eldre enn 12 måneder. Er rapporten eldre skal den bygningssakkyndige kontaktes for å lage en ny rapport eller oppdatere den opprinnelige.

Tilstandsgrad TG 2 (gul farge) benyttes i flere sammenhenger, blant annet for å synliggjøre at enkelte bygningselementer ikke er nye (eldre boliger) og således derfor har naturlig og påregnelig slitasje. Det vil si at gul farge nødvendigvis ikke alltid betyr at det gis et varsel om at noe er direkte feil eller har større bygningsskader, men en framskreden brukstid der vedlikeholdstiltak ikke må komme som en overraskelse.

Denne rapporten benyttes som grunnlag for å tegne boligselgerforsikring hos Anticimex forsikring NUF. Rapporten er således å betrakte som en underwriter-rapport (risikovurderingsrapport) til denne. For det tilfelle Anticimex AS har tilsvarende avtale med andre forsikringsselskaper, gjelder det samme.

For å redusere unødvendige konflikter på grunn av urealistiske forventninger til eldre og brukte boliger er det viktig å påpeke at ingen materialer varer evig. Fremskreden brukstid utløser at påregnelige slitasjer og skader er vanlige og må forventes. Primærkonstruksjoner som eksempelvis drenering, yttertak inklusive undertak (under yttertak) og vann- og avløpsrør er skjulte elementer og er kanskje ikke skiftet siden byggeår. Av den grunn vil disse kunne få en TG 2 (gul farge) for å gi beskjed til kjøpere om å være oppmerksomme på at selv om husets synlige overflater fremstår uten svekkelser, har boligen tross alt bruksslitasjer. Helt normale og påregnelige vedlikeholdstiltak og kostnader må det alltid tas høyde for når bygningselementer når en viss alder.

Eksempler på hva rapporten ikke vurderer

Når en rapport inneholder mange TG 2, trenger dermed ikke det være «farlig». De fleste boliger i Norge er av eldre årgang og utbedringsbehov er påregnelig og normalt.

Krypekjeller og krypeloft inspiseres der det er klargjort for det, og ellers har tilfredsstillende og forsvarlig inspeksjonsmulighet.

Eksempler En tilårskommen membran vil ofte få TG 2, selv om det ikke er oppdaget synlig lekkasje. Eksakt tidspunkt for når en eventuell lekkasje vil oppstå er ikke mulig å bestemme. Lekkasje kan være nært forestående eller først skje mange år frem i tid. Når anbefalt brukstid etter beste skjønn er vurdert oppnådd, har restlevetiden dermed større usikkerhet. En varmtvannsbereder kan fungere i 10 år, men den kan også vare i 30 - 40 år. Når antatt anbefalt brukstid er oppnådd gis ofte TG 2 og viser at det er klokt å være forberedt på en utbedring/utskifting. Restlevetiden er usikker, og det kan ikke angis nøyaktig tid for når levetiden utløper.

TG 2 kan også bety en feil eller skade! I tillegg til å beskrive elde/naturlig slitasje, benyttes TG 2 også når det faktisk oppdages feil og skader der tiltak er nødvendige og anbefales. Omfanget av tiltakene kan være høyst forskjellige, fra å holde noe under oppsikt til å utføre nødvendige utbedringer innen rimelig tid. Dersom det er akuttbehov og konsekvensene er store, angis TG 3. Her har også den enkeltes ambisjonsniva betydning.

Eksempler Ytterpanel på et hus som oppdages har ‘noe råteskader’ vil få TG 2. Dette ut fra at tiltak anbefales iverksatt innen rimelig tid - og ikke nødvendigvis som et akuttbehov. Det samme kan gjelde ‘noe fuktighet’ i en kjeller. Er skadeomfanget særs omfattende og med betydelige konsekvenser settes gjerne TG 3.

Tekniske installasjoner og innretninger er som hovedregel ikke vurdert, da dette krever spisskompetanse på de ulike fagområdene. Årsak til ulike skadesymptomer og skader kan være svært komplekse og er derfor heller ikke vurdert om annet ikke er nevnt. Det gjelder også utbedringskostnader. Yttertak besiktiges når stige på forhånd er reist og forsvarlig sikret, og i tillegg den bygningssakkyndige på egen selvstendig vurdering anser den som forsvarlig å bruke. I andre tilfeller besiktiges yttertaket fra bakkenivå og inne fra loftet.

Ytterligere noen eksempler på hva den bygningssakkyndige ikke vurderer: Eventuelle tilhørende bruksrettigheter på annens eiendom, herunder for eksempel naust og brygge, kartlegging og vurdering av fellesdeler i sameier-borettslag og lignende, vurdering av energiforbruk, energimerking, støy, vibrasjoner, lydforhold, radonmålinger, inneklima, miljø, elektromagnetisme, funksjonskrav (universell utforming, egnethet),undersøkelse av skjulte tekniske anlegg, armeringskorrosjon, svømmebasseng, geotekniske forhold, vurdering av årsak til setningsskader, ombygningsmulighet, innredningsmulighet (eks.vis rom under terreng, loft eller andre uinnredete arealer), vurdering av boligens markedsverdi, teknisk verdi, om boligen og eventuelle ombygginger/bruksendringer er byggemeldte og godkjente, samt om P-ROM er godkjent for varig opphold (dersom nødvendig dokumentasjon ikke er framlagt av eier). Funksjonstesting og kontroll av hvitevarer, ventilasjonsanlegg, varmepumper, elektriske anlegg (omfatter likevel en overordnet vurdering) og lignende tekniske installasjoner er ikke foretatt. Dette gjelder også f.eks. piper (noen kontrollpunkter foretas likevel herunder f.eks. avstand til brennbare materialer) og ildsteder. Rapporten må ikke oppfattes som en garanti eller en fullstendig beskrivelse av boligens tilstand. Besiktigelsen baseres på stikkprøveprinsippet og hovedsakelig med visuell observasjoner, men med noe bruk av egnede instrumenter, når det er nevnt for fuktsøk og skjevheter på gulv. Det elektriske anlegget er vurdert ut fra en ikkeautorisert el-fagmann sitt skjønn. Feil og skader som er skjulte/ikke synlige, eller som av andre årsaker er for krevende å oppdage på denne rapportens undersøkelsesnivå, kan derfor likevel kunne forekomme.

Definisjoner Her er et uttrekk av benevnelser og definisjoner som er nyttig å ha kunnskap om:

Anbefalt brukstid og teknisk levetid Anbefalt brukstid er et svært viktig og nyttig begrep og er kortere enn teknisk levetid. Et eksempel: Om vann- og avløpsrør lekker som følge av aldersvekkelse, er maksimal teknisk levetid nådd. Anbefalt brukstid er kortere enn teknisk levetid og angir derfor at det er hensiktsmessig å skifte ut rørene før de begynner å lekke. Når antatt anbefalt brukstid estimeres være oppnådd, bør en være forberedt på kostnader vil skje knyttet til utskiftinger/utbedringer. I slike situasjoner brukes ofte TG 2.

Særlig fuktutsatt konstruksjon Dette er konstruksjoner der det erfaringsmessig er høy risiko for at fuktskader kan finnes, eksempelvis krypekjeller, terrasser/balkonger med varme rom under og kjellere med innkledde- og opplektede murflater (vegger og gulv).

EIENDOM | 15032490, Bjørn Farmanns gate 35, 3746 Skien

Side 16/17

Elektrisk anlegg - [Sikringsskap]

Elektrisk anlegg - [Kursfortegnelse]

Avløpsrør (ink. sluk) - [Sluk, bad]

Skorsteiner inne i boligen - [For liten avstand til brennbart materiale i 1.etasje]

EIENDOM | 15032490, Bjørn Farmanns gate 35, 3746 Skien

Side 17/17

SKIEN KOMMUNE

Gnr. 63

Bnr. 466

Adresse: Bjørn Farmanns gate 35

Atkomst

Eiendommen har atkomst til: Riksveg

Fylkesveg

X Kommunal veg

Atkomst til offentlig veg skjer ved: Direkte avkjørsel

Merknader: Atkomst over annen eiendom

Felles avkjørsel med flere eiendommer

Nei

466

Bnr 0

Fnr

01.01.2020

03.07.2019

17.10.2017

Omnummerering

Oppmålingsforretning

25.04.2023 13:19:14 Kilde: Matrikkelen (Statens kartverk).

Forretningsdato

Nei

24.11.2017

05.07.2019

01.01.2020

VESTLIA

Komm.saksref

Tinglyst 1062,1

Beregnet areal

1054

Oppgitt areal

300/1075

0 0

63/865 300/1075

-581.9 582

300/1076 300/5323

Mottaker

63/250

63/466

300/1075

300/5323

300/1068

300/1076

63/466

300/1069

-419.8

300/1069

300/1076

300/5323

0 419.8

300/5355

63/466

Arealendring

Avgiver

Mottaker

63/466

Matrikkelenhet

Side 1 av 3

1-Målebrev

Arealkilde

Nord: 6562080.55 Øst: 535960.76 System: EPSG:25832

Representasjonspunkt

Rolle

Sameiebrøk

Bruksnavn

Antall seksjoner

Grunneiendom

Type

Er seksjonert

Snr

Matrikkelføringsdato

Har aktive festegrunner

Forretningstype

FORRETNINGER

Utgått

12.03.1960

3807 - Skien kommune

Etablert dato

Gnr

Kommune

MATRIKKELENHET

Skien kommune

Eiendomsinformasjon

12.03.1960

Skylddeling

Nord: 6562080,55019657 Øst: 535960,75999714 System: EPSG:32632

1062,1

Representasjonspunkt

Hovedflate

Hovedteig

Medium

Nei

Tvist

Adressetilleggsnavn

Tatt i bruk

Bygningsstatus

Areal annet

Nei

Har flere matrikkelenheter

Stemmekrets 1-SENTRUM SØR Grunnkrets 1805-Kalkovnen Kirkesokn 1-Gjerpen Postnummerområde 3746-SKIEN ANNEN KRETS 1 1-YTRE GJERPEN Tettsted 3005-Porsgrunn/Skien SKOLEKRETS 3-BRATSBERGKLEIVA

Kretser

165

Areal bolig

1054

-1054

63/664

63/466

63/292

63/250

Mottaker

300/1075

Avgiver

300/1076

165

Areal totalt

25.04.2023 13:19:14 Kilde: Matrikkelen (Statens kartverk).

Side 2 av 3

Areal og forretningshistorikk på seksjonerte eiendommer: Dersom eiendommen er seksjonert vil eiendommens areal som oftest være registrert på hovedeiendommen og ikke på hver enkelt

Areal

ANLEGGSPROJEKSONSFLATER

Representasjonspunkt

Kommentarer

Areal

TEIGER

B-Bolig

Bruk av grunn

Nord: 6562079 Øst: 535961 System: EPSG:25832

Bokstav Seksjonsnummer Representasjonspunkt

Referanser

Bjørn Farmanns gate

KOMMUNAL TILLEGGSDEL

Husnummer

Gatenavn

ADRESSER

Bolig

Enebolig

164552209

Y-151

Næringsgruppe

24.11.2017

Bygningsnummer Bygningstype

BYGNINGER

17.10.2017

Oppmålingsforretning

25.04.2023 13:19:14 Kilde: Matrikkelen (Statens kartverk).

KOMMENTARFELT:

Det tas forbehold om feil og mangler.

Bygninger: Opplysninger gitt i denne rapporten er ikke kvalitetssikret mot vedtak fattet av bygningsmyndigheten.

seksjon. Eiendomsrapporter for en spesifikk seksjon vil derfor som regel være oppført uten areal. Det samme gjelder historikk over forretninger.

Side 3 av 3

Eiendomskart Eiendom:

Gnr: 63

Bnr: 466

Adresse:

Bjørn Farmanns gate 35 3746 SKIEN

Skien kommune Annen info:

25.04.2023 13:19:12 Det kan forekomme feil eller manglende opplysninger i informasjonen.

Fnr: 0

Snr: 0 Målestokk 1:1000

Side 1 av 2

Tegnforklaring Innmålt grensepunkt

Usikkert grensepunkt

Målt grenselinje

Usikker grenselinje

Offogprivbygg

Andre bygg grå

Takoverbygg grå

Elv/bekk enstreks grå

Veg

Gang- og sykkelveg

Midlinje bane

Eiendomsteig

Kommunalveg gatenavn.

Privatveg gatenavn.

25.04.2023 13:19:12 Det kan forekomme feil eller manglende opplysninger i informasjonen.

Side 2 av 2

Etasjeplan

Loft

Etasjeplan

Underetasje

Etasjenummer

Alt. areal

Antall rom

Dato

Alt. areal2

Kjøkken

Boenheter

Antall WC

Godkjentdato

Boenheter

Antall bad

Ant. boliger

Bolig

Næringsgruppe

25.04.2023 13:18:12 Kilde: Matrikkelen (Statens kartverk).

Det tas forbehold om feil og mangler. KOMMENTARFELT:

Bygninger: Opplysninger gitt i denne rapporten er ikke kvalitetssikret mot vedtak fattet av bygningsmyndigheten.

Hovedetasje

165

Etasjeplan

Bolig

H0101

Etasjenummer

Type

Bolignr.

TB-Tatt i bruk

Bruksaral

Nei

Bygningstatushistorikk

Snr

Tatt i bruk

Status

Nord: 6562080 Øst: 535961 System: EPSG:25832

0 Heis

164552209

Enebolig

Fnr

Representasjonspunkt

Bygningsnr

Bygningstype

466

Bnr

Tilbyggnr

3807 - Skien kommune

BYGNING

Gnr

Kommune

MATRIKKELENHET

Skien kommune

Bruksareal bolig

Gnr

Bruksareal annet

466

Bnr

Fnr

Snr

Areal totalt 165

Side 1 av 1

Bruksareal totalt

Areal annet 0

Bruksareal annet

Bjørn Farmanns gate 35

Adresse

27.04.2004

Registrertdato

Bruksareal bolig 80

Areal bebygd

Igangsettingstillatelse Tatt i bruk

165

Areal bolig

Bygningsinformasjon

Boligkjøperpakken Hva inneholder boligkjøperpakken? Boligkjøperpakken inneholder boligkjøperforsikring og Super innboforsikring, og kan inneholde Standard husforsikring avhengig av boligens eierform. Selve husforsikringen kan oppgraderes til superdekning mot et tillegg i prisen. Se forsikringsvilkårene på if.no for nærmere beskrivelse av hver enkelt dekning. Boligkjøperforsikring Gjennom forsikringen får du spesialisert juridisk bistand hvis du oppdager skjulte feil eller mangler ved boligen din, slik at du kan få den erstatningen du har krav på. I tillegg dekker forsikringen nødvendig teknisk bistand og eventuelle idømte saksomkostninger. Forsikringen tar med andre ord hånd om den økonomiske risikoen det innebærer å reklamere på et boligkjøp, i tillegg til å hjelpe deg gjennom prosessen. Flytteforsikring Flytteforsikringen dekker skade på innbo som oppstår i forbindelse med selve flyttingen. Innboforsikring med superdekning og vilkårsgaranti Vår beste innboforsikring med en forsikringssum på inntil 2 000 000 kroner i innbo for boliger med andels-/aksje-/seksjonsnr, og med en ubegrenset sum på innbo for boliger med eget gnr/bnr. Dobbel boligforsikring Vi dekker rente- og forsikringspremie med inntil 10 000 kroner per måned på den gamle boligen din. Forsikringen gjelder hvis du ikke får solgt den gamle boligen tre måneder etter du har overtatt ny bolig, med utbetaling i inntil ni måneder. Dekningen gjelder ift. bud opp til 90 % av prisantydningen.

Skadedyr Vi hjelper deg hvis du får skadedyr eller insekter som veggdyr, kakerlakker, stokkmaur m.m. i boligen din. Med Super innboforsikring tar vi hånd om hele denne prosessen for deg. Husforsikring Vår standard husforsikring sikrer hjemmet ditt ved brann, vannskader, innbrudd m.m. Forsikringen kan oppgraderes til superdekning hos If. Verdibevis Selges eiendommen med verdibevis på bad, tak eller drenering, vil du ved kjøp av boligkjøperpakken få dekket reparasjon av Våtrom, Yttertak og Drenering hvis det er utett. Verdibeviset er gyldig i fire år forutsatt at kunden til enhver tid har boligen forsikret i If

Når gjelder forsikringen? Boligkjøperforsikringen gjelder fra kontraktsmøtet og i ett år etter overtakelse. Prisen du betaler for boligkjøperpakken gjelder det første året, og betales sammen med omkostningene ved boligkjøpet. Dette innebærer at du ikke får en særskilt faktura for forsikringene dine det første året. Selve boligkjøperforsikringen kan beholdes i opptil fem år, og vil årlig koste 300 kroner for boliger med eierform aksje, andel og seksjonsnummer og 450 kroner for boliger med eget gnr/bnr. Egenandel Egenandel avhenger av skadetype, og varierer fra 2 000 til 10 000 kroner. Ved bruk av boligkjøperforsikringen er egenandelen 4 000 kroner, mens vi dekker inntil ti timer innledende juridisk bistand før du betaler egenandel. Egenandelen refunderes dersom du mottar erstatning fra selgeren.

Priser på Boligkjøperpakken: Boliger med andels-/aksjenummer

6 850 kroner

Boliger med seksjonsnummer

7 650 kroner

Boliger med eget gnr/bnr, under 230 kvm BRA

12 650 kroner

Boliger med eget gnr/bnr, over 230 kvm BRA

14 650 kroner

Merk: For alle boliger med seksjonsnummer eller andelsnummer er ikke bygningsforsikring inkludert i pakken. Om du har spørsmål til boligkjøperpakken kan du kontakte oss på boligkjoper@if.no, eller på 21490081 Dersom du skal melde inn en sak tilknyttet boligkjøperforsikringen gjør du dette på boligkjoperforsikring@if.no, eller på 21497287 Se også if sine hjemmesider for mer informasjon

FORBRUKERINFORMASJON OM BUDGIVING Sist oppdatert med virking fra 1. januar 2014, i forbindelse med ikrafttredelse av endringer i eiendomsmeglingsforskriften. Informasjonen er utarbeidet av Forbrukerombudet, Forbrukerrådet, Den Norske Advokatforening ved Eiendomsmeglingsgruppen, Eiendomsmeglerforetakenes Forening og Norges Eiendomsmeglerforbund, på grunnlag av blant annet forskrift om eiendomsmegling § 6-3 og § 6-4. Nedenfor gis en oversikt over de retningslinjer som forbrukermyndighetene og organisasjonene anbefaler benyttet ved budgivning på eiendommen. Avslutningsvis gis også en kort oversikt over de viktigste rettsreglene tilknyttet budgivning. Før det legges inn bud på eiendommen oppfordres budgiver til sette seg inn i all relevant informasjon om eiendommen, herunder eventuell salgsoppgave og teknisk rapport med vedlegg.

GJENNOMFØRING AV BUDGIVING: 1. På forespørsel vil megler opplyse om aktuelle bud på eiendommen,

budgivere og øvrige interessenter om bud og forbehold. Det bør

herunder om relevante forbehold.

ikke gis bud som diskriminerer eller utelukker andre budgivere. Dersom bud inngis med en frist som åpenbart er for kort til at

2. Alle bud skal inngis skriftlig til megler, som formidler disse videre

megleren kan avvikle budrunden på en forsvarlig måte som

til oppdragsgiver. Kravet til skriftlighet gjelder også budforhøyelser

sikrer oppdragsgiver og interessenter et tilstrekkelig grunnlag for

og motbud, aksept eller avslag fra selger. Før formidling av bud til

sine handlingsvalg, vil megler fraråde budgiver å stille slik frist.

oppdragsgiver skal megler innhente gyldig legitimasjon og signatur fra budgiver. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt for budgi-

5. Megleren vil uoppfordret gi sin vurdering av det enkelte bud

vere som benytter e-signatur, eksempelvis BankID eller MinID. Med

overfor oppdragsgiveren, når budet er gitt innenfor fristene i

skriftlige bud menes også elektroniske meldinger som e-post og SMS

punkt 4.

når informasjonen i disse er tilgjengelig også for ettertiden. 3. Et bud bør inneholde eiendommens adresse (eventuelt gnr/bnr), kjøpesum, budgivers kontaktinformasjon, finansieringsplan, akseptfrist, overtakelsesdato og eventuelle forbehold som for eksempel

6. Megleren skal så langt det er nødvendig og mulig holde budgiverne skriftlig orientert om nye og høyere bud og eventuelle forbehold. Megler skal så snart som mulig bekrefte skriftlig overfor budgivere at budene deres er mottatt.

usikker finansiering, salg av nåværende bolig ol. Normalt vil ikke et bud med forbehold bli akseptert før forbeholdet er avklart. Konferer gjerne med megler før bud avgis.

7. Etter at handel har kommet i stand, eller dersom en budrunde avsluttes uten at handel er kommet i stand, kan en budgiver kreve kopi av budjournalen i anonymisert form.

4. Megler skal legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden. I forbrukerforhold (dvs. der oppdragsgiver er forbruker) skal megleren ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning. Etter denne fristen bør budgivere ikke sette en kortere akseptfrist enn at megler har

8. Kopi av budjournal skal gis til kjøper og selger uten ugrunnet opphold etter at handel er kommet i stand. Dersom det er viktig for budgiver å bevare sin anonymitet, bør budet fremmes gjennom fullmektig.

mulighet til, så langt det er nødvendig, å orientere oppdragsgiver,

VIKTIGE AVTALERETTSLIGE FORHOLD 1. Det eksisterer ingen angrerett ved salg/kjøp av fast eiendom. 2. Når et bud er innsendt til megler og han har formidlet innholdet i budet til selger (slik at selger har fått kunnskap om budet), kan budet ikke kalles tilbake. Budet er da bindende for budgiver frem til akseptfristens utløp, med mindre budet før denne tid avslås av selger eller budgiver får melding om at eiendommen er solgt til en annen (man bør derfor ikke gi bud på flere eiendommer samtidig dersom man ikke ønsker å kjøpe flere enn en eiendom).

NORGES EIENDOMSMEGLERFORBUND | 0 | Budgivning

3. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. 4. Når en aksept av et bud har kommet frem til budgiver innen akseptfristens utløp er det inngått en bindende avtale. 5. Husk at også et eventuelt bud fra selger til kjøper (såkalte «motbud»), avtalerettslig er et bindende tilbud som medfører at det foreligger en avtale om salg av eiendommen dersom budet i rett tid aksepteres av kjøper.

WWW.NEF.NO | FIRMAPOST@NEF.NO

LØSØRE OG TILBEHØR Gjeldende fra januar 2020 Oversikten er utarbeidet av Norges Eiendomsmeglerforbund, Eiendom Norge og Advokatforeningens Eiendomsmeglingsgruppe, og er gjeldende fra 1. januar 2020. Lov om avhending av fast eigedom (avhendingslova/avhl.) av 3. juli 1992 regulerer kjøper og selgers rettigheter og plikter ved overdragelse av fast eiendom og andeler i borettslag. I henhold til avhl. § 3-4 skal eiendommen, når annet ikke er avtalt, overdras med innredninger og utstyr som etter lov, forskrift eller annet offentlig vedtak skal følge med. Det samme gjelder varig innredning og utstyr som enten er fastmontert eller er særskilt tilpasset bygningen, jf. avhl. § 3-5. Loven inneholder ingen detaljert oversikt over hva som omfattes av «innredning og utstyr», og over hva som skal regnes som «fastmontert eller særskilt tilpasset». Partene kan fritt avtale hva som skal følge med eiendommen ved salg. Bransjens liste over løsøre og tilbehør som skal følge med eiendommen, er en del av avtalen mellom kjøper og selger dersom ikke annet er opplyst i salgsoppgaven, kjøper har tatt forbehold i bud eller avtale på annen måte er inngått. Der intet annet er avtalt, vil løsøre og tilbehør medfølge slik dette fremkommer av avhl. § 3-4 og § 3-5 og denne oversikt. Produkter og installasjoner som medfølger overdras uten noen form for garantier, utover eventuell gjenværende leverandørgaranti. Dersom det er noe i nedenstående liste som ikke finnes på eiendommen, vil det heller ikke medfølge.

LISTEN OVER LØSØRE OG TILBEHØR SOM SKAL FØLGE MED EIENDOMMEN VED SALG NÅR ANNET IKKE FREMGÅR AV MARKEDSFØRING ELLER ER AVTALT: 1. HVITEVARER medfølger der dette er spesielt angitt i salgsoppgaven. 2. HELDEKKENDE TEPPER følger med uansett festemåte. 3. VARMEKILDER slik som ovner, kaminer, peiser, varmepumper og panelovner, følger med uansett festemåte. Frittstående biopeiser/ varmeovner og terrassevarmere medfølger ikke. Det følger ikke med varmekilder i rom som ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder på visning. 4. TV, RADIO OG MUSIKKANLEGG. TV-antenner og fellesanlegg for TV, herunder parabolantenne, og tuneren/dekoder/tv-boks medfølger der dette eies av selger. Veggmontert TV/flatskjerm med tilhørende festeordning samt musikkanlegg følger ikke med (se også punkt 12). 5. BADEROMSINNREDNING/UTSTYR: Badekar, dusjkabinett, dusjvegger, alle fastmonterte speil og hyller, fastmonterte glass- og håndkleholdere, herunder håndklevarmere samt baderomsinnredning, medfølger. 6. GARDEROBESKAP medfølger, selv om disse er løse. Fastmonterte garderobehyller og knagger medfølger. Innredning i garderobeskap, for eksempel løse eller fastmonterte trådkurver, hyller, stenger og lignende, medfølger.

varme, lyd o.l., samt tilhørende trådløse enheter som brytere, sensorer, kameraer, integrerte høyttalere el. medfølger. Enkle lysstyringssystem f.eks. med en sentral som kun styrer lyspærer eller smartpærer montert i sokkel medfølger likevel ikke. 13. UTVENDIGE SØPPELKASSER og eventuelt holder/hus til disse medfølger. 14. POSTKASSE medfølger. 15. UTENDØRS INNRETNINGER slik som flaggstang, fastmontert tørkestativ, samt andre faste utearrangementer som f.eks. badestamp, boblekar/jacuzzi og liknende utendørs kar, lekestue, lekestativ, utepeis, fastmontert trommel til vannslange, medfølger. Guidekabel/avgrensingskabel til robotgressklipper medfølger, men robotgressklipper og ladestasjon for denne medfølger ikke. 16. FASTMONTERT VEGGLADER/LADESTASJON TIL EL-BIL medfølger uavhengig av hvor laderen er montert. 17. SOLCELLEANLEGG med tilhørende teknisk infrastruktur medfølger 18. GASSBEHOLDER til gasskomfyr og gasspeis medfølger.

7. KJØKKENINNREDNING medfølger, herunder også åpne, fastmonterte hyller og løs eller fastmontert kjøkkenøy.

19. BRANNSTIGE, BRANNTAU, feiestige og lignende medfølger der dette er påbudt. Løse stiger medfølger ikke.

8. MARKISER, PERSIENNER og annen type innvendig og utvendig solskjerming, gardinoppheng, lamellgardiner og liftgardiner medfølger.

20. BRANNSLUKNINGSAPPARAT, BRANNSLANGE OG RØYKVARSLER medfølger der dette er påbudt. Det er eier og brukers plikt til å se til at utstyret forefinnes på enhver eiendom. Hvis annet ikke er uttrykkelig avtalt, skal dette derfor alltid følge med ved salg av eiendom.

9. AVTREKKSVIFTER av alle slag, samt fastmonterte aircondition/ventilasjonsanlegg, medfølger. 10. SENTRALSTØVSUGER medfølger med komplett anlegg, herunder slange, munnstykke mm. 11. LYSKILDER: Kupler, lysstoffarmatur, fastmonterte “spotlights”, oppheng og skinner med spotlights samt utelys og hagebelysning medfølger. Vegglamper, krokhengte lamper, lysekroner, prismelamper og lignende som er koblet til sukkerbit eller stikkontakt følger likevel ikke med. 12. INSTALLERTE SMARTHUSLØSNINGER med sentral som styrer lys,

21. SAMTLIGE NØKLER til eiendommen som selger er i besittelse av skal overleveres kjøper på overtakelsen, herunder nøkler til eventuelle boder, uthus, garasjeportåpner el. Låses boder, uthus el. med hengelås, skal lås og nøkler til disse medfølge. 22. GARASJEHYLLER, bodhyller, lagringshyller og oppheng til bildekk medfølger såfremt de er fastmontert. Planter, busker og trær som er plantet på tomten, eller fastmonterte kasser og lignende er en del av eiendommen og medfølger i handelen.

ADVOKATFORENINGENS EIENDOMSMEGLINGSGRUPPE, TLF: 22 03 50 50 EIENDOM NORGE, TLF: 22 42 15 75 NORGES EIENDOMSMEGLERFORBUND, TLF: 22 54 20 80

EIE portalen — ditt boligunivers •

Å selge en bolig handler ikke bare om selve transaksjonen; det handler om hele prosessen - både i forkant og etterkant av salget. Som kunde av EIE bistår vi deg gjennom hele boligsalgsprosessen.

•

Gjennom EIE portalen har du til enhver tid full innsikt i alle boligsalgsprosessens faser, samtidig som du kan samle all kommunikasjon mellom deg og megler på ett sted.

•

I EIE portalen har vi på dine vegne inngått avtaler med lokale leverandører av tjenester, du kan ha behov for gjennom boligsalgsprosessen. Vi kvalitetssikrer alle våre tilbydere, og har god erfaring med deres tjenester. Med ett enkelt tastetrykk kan du be om et uforpliktende tilbud på følgende tjenester: vask, mellomlagring, flyttehjelp, forsikring og advokattjenester.

•

I EIE portalen ligger det sjekklister med gode tips til forberedelser som bør gjøres før takstmann og fotograf kommer, og noen konkrete tips til hva som bør gjøres i forkant av visning. Gjennom EIE portalen har du til enhver tid oversikt over alle bilder og dokumenter megler jobber med i forkant av markedsføringen av boligen.

•

I tillegg til innsikt gjennom hele prosessen, gir EIE portalen deg også mulighet for å laste opp egne dokumenter, eksempelvis dokumentasjon på oppussing o.l. som berører eiendommen. Dokumentene du har lastet opp, kan gjøres tilgjengelige for kjøper når boligen er solgt.

•

Når boligen er markedsført, får du full tilgang til ”live”-statistikk av trafikken til din boligannonse.

EIE speiler selger og kjøper™

VERDIOVERVÅKNING Månedlig prisoppdatering på din bolig

132

Hold et øye med verdiutviklingen på boligen din – helt uten kostnad HVA ER VERDIOVERVÅKNING?

HVOR FÅR VI TALLENE TIL VERDIOVERVÅKNING FRA?

Boligen er oftest det mest verdifulle av våre eiendeler. Med EIE Verdiovervåkning kan du følge med på den generelle prisutviklingen i ditt område, og få månedlig verdiestimat av boligen din sendt på e-post.

Tallene fra verdiovervåkningen er hentet fra den månedlige boligprisstatistikken til Eiendom Norge. Statistikken er et samarbeid mellom Eiendom Norge, Eiendomsverdi og Finn.no. Statistikken er utarbeidet etter siste måneds slutt og omfatter boliger som annonseres på Finn.no. Det innebærer cirka 70 prosent av alle boliger som omsettes i Norge i løpet av et år, og en statistikk eiendomsbransjen legger til grunn for å gi best mulig estimat og oversikt på boligprisene i hele Norge.

HVEM KAN BESTILLE DETTE? Både eksisterende og ikke eksisterende kunder kan bestille dette fra oss. Dersom du nylig har fått verdivurdering eller kjøpt bolig av oss vil du automatisk motta verdiovervåkning uten å måtte foreta deg noe. Alle boliger som er kjøpt etter 1. januar 2003 kan bestille verdiovervåkning direkte på eie.no ved å fylle ut informasjon om boligen din selv. Boliger kjøpt før 2003 må først få en verdivurdering fra en av våre meglere for å kunne motta verdiovervåkning.

133

MEGLERBOOKING — vi gjør det enkelt for deg

134

Din bolig er verdifull – benytt deg av vår kunnskap og erfaring Med EIE meglerbooking kan du når som helst på døgnet avtale tid med en våre meglere – kun ved noen få tastetrykk på vår hjemmeside. Her velger du tjenesten du har behov for, og hvilket tidspunkt som passer for deg. Enten om du skal selge boligen din, refinansiere lånet ditt eller ønsker å vite hva boligen din er verdt i dagens marked, så har vi tilrettelagt for at det skal være enkelt for deg.

En befaring kan gi deg ny og verdifull innsikt om din bolig. Våre meglere gir deg en verdivurdering av markedsverdien til din bolig. Verdivurdering blir basert på en grundig analyse av din bolig og på tilsvarende boliger solgt i ditt område den siste tiden. Boligen din er verdifull. Opplevelsen av å bruke EIE skal også være det. Derfor kaller vi det Premium rådgivning. Gå inn på vår hjemmeside www.eie.no og book megler når det passer deg.

135

BUDSKJEMA For eiendommen: Bjørn Farmanns gate 35, 3746 Skien Oppdragsnummer: 98-23-0020

Megler: Ole-Martin Meland E: omm@eie.no Mob: 92 45 89 59 EIE Grenland

Kjøpesum kr:

+ omkostninger og evt. fellesgjeld iht. opplysninger i salgsoppgave

Kjøpet finansieres slik: Låneinstitusjon:

Referanse & telefonnummer:

Egenkapital: Totalt: Egenkapitalen består av:

Sum: Kr. Kr. Kr. Kr.

 Salg av nåværende bolig eller annen fast eiendom  Disponibelt kontantbeløp (bankinnskudd) Ønsket overtagelsesdato: Nåværende bud er bindende for undertegnede til og med den: Budet er bindende til klokken 16.00 denne dag, hvis ikke budgiver har angitt et annet klokkeslett, dog ikke tidligere enn kl.12.00 første virkedag etter siste annonserte visning. Bud skal ikke ha kortere akseptfrist enn 30 minutter fra budet inngis. Bud med kortere frist kan bli avvist. Evt. forbehold:

Navn: Personnr: Adresse: Postnr: Mob: E-post: Dato:

Poststed: Tlf: Sted:

Signatur:  Jeg ønsker boligkjøperforsikring

Navn: Personnr: Adresse: Postnr: Mob: E-post: Dato:

Poststed: Tlf: Sted:

Signatur: Hvis mitt bud blir akseptert, ønsker jeg at megler forbereder en kjøpekontrakt med boligkjøperforsikring. Avtale om forsikring inngår ikke før jeg undertegner kjøpekontrakten

LEVERES/SENDES EIE Grenland PÅ E-POST: omm@eie.no ELLER VIA BANK ID PÅ WWW.EIE.NO

EIE eiendomsmegling 137

KORT OM OSS

Ole-Martin Meland ADVOKAT/EIENDOMSMEGLER / EIE GRENLAND

92 45 89 59 omm@eie.no

138

Premium rådgivning

Møt en eiendomsmegler i Grenland med høy lokal kunnskap i Telemark.

opplevelsen når du skal kjøpe eller selge bolig. Vi har også et bredt utvalg av boliger til salgs.

Vi i EIE Grenland kan hjelpe deg med alt fra befaring og verdivurdering til å selge boligen din. Vi sørger for at du får mest mulig verdi for boligen når du skal selge.

Hos oss får du Premium hjelp og råd samt personlig og dedikert oppfølging gjennom hele salgsprosessen.

Som en del av EIE-kjeden, en av Norges største eiendomsmeglerkjeder, har vi et solid nettverk og god lokalkunnskap som vi bruker til å gi deg den beste

Kontakt oss i dag for å finne ut hvordan vi kan hjelpe deg med å finne din drømmebolig eller få solgt din nåværende bolig på best og raskest mulig måte.

139

OM EIE EIENDOMSMEGLING 2006, har vi ikke hatt noen annen agenda enn å være den beste eiendomsmegleren - og vi bruker all vår kunnskap og erfaring for å skape en god salgsprosess. Vi stiller derfor bransjens høyeste krav til oss selv, som betyr at vi er den eneste eiendomsmeglerkjeden som krever doble etterutdanningspoeng av våre meglere, ikke kun det som er lovpålagt.

Et boligsalg er ikke bare et hjem som bytter eier. Det er to eller flere liv som endres for alltid. På begge sider har selger og kjøper noe felles – de skal ta en avgjørelse av stor betydning. Vi skal være der for begge. Det finnes ikke ett enkelt svar på hva som gjør en megler god. For det er med meglere som med fagfolk flest - det de gjør er like viktig som det de sier. Både mennesker og boliger er forskjellige, men en vellykket salgsprosess har alltid én viktig ingrediens: Tid til å gjøre det ordentlig. Våre kunder har lagt ned mye tid og innsats i sine hjem. De fortjener det samme fra oss.

Tid til å gjøre det ordentlig betyr at vi skreddersyr råd og løsninger for hver enkelt kunde. Arbeidet vi har lagt ned har resultert i at vi har vunnet 12 gullmeglere.

EIE er Norges største uavhengige eiendomsmeglerkjede, og er i motsetning til andre ikke eid av en bank. Siden oppstarten i

Boligen din er verdifull. Opplevelsen av å bruke EIE skal også være det. Derfor kaller vi det Premium rådgivning.

140

EIE eiendomsmegling

141

EIE ADVOKAT Våre advokater kan eiendomsrett

Vi dekker alle sentrale rettsområder, med hovedvekt på eiendomsrettslig premium rådgivning og tvisteløsning. Spør oss også som fast eiendom, plan- og bygningsrett, skatt og avgift, kontraktsrett, prosedyrer og tvisteløsning, familierett, arv og skifte eller forsikringsrett. eie.no/advokat

142

EIE advokat 143

EIE speiler selger og kjøper™

eie.no