Isak H. Wiiks gate 8

Vi hjelper deg med å

Kristian Birkan

finne ditt nye hjem

INNHOLD

Valg av eiendomsmeglingsforetak skal være frivillig. Eiendomsmeglingsforetak kan ikke inngå oppdrag om eiendomsmegling dersom inngåelsen av oppdraget er satt som vilkår i avtale om annet enn eiendomsmegling, f.eks. tilbud om lån eller andre banktjenester, jf. Lov om eiendomsmegling § 6-3 (3).

DETTE MÅ DU VITE

EIENDOM

Isak H. Wiiks gate 8, 1461 Lørenskog, Etasje: 3

MATRIKKEL

Gnr. 101 Bnr. 205 Snr. 48 i Lørenskog kommune

Sameiebrøk: 76/6055

BOLIGTYPE

Leilighet

EIERFORM

Eierseksjon

AREALER OG FORDELING PER ETASJE

Totalt BRA 94 kvm består av:

- BRA-i (internt bruksareal): 76 kvm

- BRA-b (innglasset balkong): 11 kvm

- BRA-e (eksternt bruksareal): 7 kvm

Leiligheten ligger i byggets 3. etasje og består av entré, gang, stue med åpen kjøkkenløsning, et bad, samt to soverom. Videre har leiligheten et teknisk rom, samt innglasset balkong.

Det totale bruksarealet vil etter ny arealstandard fra 01.01.2024 være på 94 KVM.

Vedlagte plantegninger er ikke målbare, og oppgitte arealer er hentet fra vedlagte tilstandsrapport. Arealene er beregnet med utgangspunkt i NS 3940:2023.

AREAL

Primærrom: 76 kvm, Bruksareal: 94 kvm, BRA-i: 76 kvm , BRA-e: 7 kvm , BRA-b: 11 kvm

Vedlagte plantegninger er ikke målbare. Arealene er hentet fra tilstandsrapport. Areal og rom er angitt og definert etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent fra bygningsmyndighetene.

ANTALL SOVEROM

2

BYGGEÅR 2021

TOMT Eiet tomt 2270 kvm

PRISANTYDNING

5 700 000

TILSTANDSRAPPORT

Takstmann: Daniel P Martens Takstdato: 23.11.23 12:00

ANDEL FELLESGJELD/FELLESFORMUE

Andel fellesgjeld: kr. 0,- pr. 31.12.22

Andel fellesformue: kr. 26 120,- pr. 31.12.22

TOTALPRIS INKL. OMKOSTNINGER

kr 5 700 000,- (Prisantydning)

Omkostninger:

kr 200,- (Pantattest kjøper)

kr 500,- (Tingl.gebyr pantedokument)

kr 500,- (Tingl.gebyr skjøte)

kr 825,- (Eierskiftegebyr forretningsfører garasjeplass)

kr 142 500,- (Dokumentavgift)

kr 144 525,- (Omkostninger totalt ved prisantydning)

kr 5 844 525,- (Totalpris inkl omkostninger)

Valgfrie omkostninger:

kr 9 250,- (Boligkjøperpakke (valgfritt))

kr 5 853 775,- (Totalpris inkl omk og valgfrie omkostninger)

FELLESKOSTNAD

Kr. 4 011,- pr. mnd.

Herav:

Fjernvarme 760,Felleskost brøk 2.432,Felleskost likt 265,TV/bredbånd 392,Garasjeplass 162,-

FELLESKOSTNAD INKLUDERER

Garasjeplass, A-konto oppvarming og varmtvann, grunnpakke kabel-TV og bredbånd, forretningsførsel, kommunale avgifter, diverse honorarer, felles bygningsforsikring, trappevask, vaktmestertjenester, drift og vedlikehold m.m.

KOMMUNALE AVGIFTER

Kommunale avgifter er inkludert i felleskostnader.

EIER

Gaute Bø Magdalena Viken

Beskrivelse

BESKRIVELSE

Velkommen til Isak H. Wiiks gate 8.

Dette er en meget lekker og attraktiv 3-roms selveierleilighet i et moderne bygg fra 2021. Leiligheten ligger i 3. etasje og har en romslig og god planløsning med store vindusflater på to sider som slipper inn rikelig med naturlig lys. Videre har leiligheten en svært god takhøyde på nesten 3 meter som skaper en luftig god

atmosfære i hjemmet. Leiligheten består av entré, lys og innbydende stue med gode møbleringsmuligheter, flott kjøkken med spiseplass, romslig og lekkert bad med opplegg for vaskemaskin, samt to gode soverom. Fra stue er det utgang til en sydvestvendt innglasset balkong på 11 kvm og fra det lille soverommet er det utgang til en liten luftebalkong.

I leiligheten finner du også et lite teknisk rom i tilknytning til entréen. Det medfølger en bod i kjeller på 7 kvm, samt en parkeringsplass i felles lukket garasjeanlegg med direkte heisadkomst.

Leiligheten holder en høy nybygg-standard med tidsriktige fargeog materialvalg. Innvendig fremstår leiligheten svært delikat og moderne med lekker 3-stavs parkett på gulv og flotte fargevalg på vegger.

Leiligheten ligger i et hyggelig og sentralt boligområde på Lørenskog, rett ved Triaden Storsenter. Det er kort vei til flere dagligvarebutikker, kollektivt, flotte turområder, skoler og barnehager m.m. Her har du med andre ord ''alt'' utenfor døren!

Dette er en super mulighet for deg som ønsker en bolig som har ''hele pakken'' - Her er det bare å flytte rett inn og nyte boligens kvaliteter!

Kvaliteter

Lys og gjennomgående 3-roms selveier

Hjørneleilighet i 3. etasje

Garasjeplass med el-lader i lukket anlegg

Heisadkomst

God planløsning

Generøs takhøyde

Store vindusflater

Innglasset balkong på 11 kvm

Luftebalkong

Gode solforhold

A-konto fjernvarme inkludert

Vannbåren gulvvarme og balansert ventilasjon

Lekker 3-stavs parkett

Plassbygde garderobeskap

Elegante mørke grå/sorte vinduskarmer

Bod i kjeller på ca. 7 kvm

Meget sentralt med nærhet til ''alt''

Dagligvarehandel, kjøpesenter og busstopp ( 110 bussen ) i umiddelbar nærhet

Kort vei til marka

Velkommen til en hyggelig visning!

PARKERING

Det medfølger en garasjeplass med elbillader i felles lukket anlegg med direkte heisadkomst til leilighetsplan. Garasjeplass fakturerers p.t 162 kr/mnd.

Det er kun tillatt å leie ut egen parkeringsplass til andre som bor i Skårerløkka 1 sameie. Det påløper et administrasjonsgebyr til forretningsfører ved eierbytte på kr. 825,-

Sameiet disponerer ingen gjesteparkeringer. Ellers gateparkering, eller i p-hus mot betaling.

Beliggenhet

BELIGGENHET

Beliggende sentralt i nytt boligområde i hjertet av Lørenskog. Her er en helt ny bydel i ferd med å ta form. Lørenskog kommune har sammen med utbyggerne hatt fokus på estetikk, funksjonalitet og nærhet til frodige grøntarealer.

Fra leiligheten er det nærhet til barnehager, skoler, kollektivtransport og et rikt og variert servicetilbud. Området er under utbygging/ utvikling, noe som legger til rette for et helt nytt sentrumsliv i Lørenskog. Her kommer det en flott bypark som bygges trinnvis sammen med boligene i Skårerbyen. Ved ferdigstillelse vil parken bli hele 15.000 kvm stor og vil man finne fotballbane, volleyballbane, luftepark og grønne hvilesoner.

Dagligvarehandelen kan blant annet gjøres på Meny, Rema 1000, Coop Extra og Joker. Kjøpesenteret Triaden ligger rett ved boligen. Senteret har et bredt utvalg av butikker, restauranter og andre servicefasiliteter.

Også Metro, Strømmen Storsenter, Lillestrøm og Oslo sentrum ligger godt innen rekkevidde. Lørenskog hus har et variert tilbud av diverse kulturelle begivenheter som kino, bibliotek, konserter og forestillinger.

Det er kort vei til flere tur- og løypealternativer innover i Østmarka. Her er det gode fiske- og bademuligheter, ridestier, oppkjørte skiløyper, lysløyper, samt flere sportsstuer med servering. Langvannet er et ypperlig sted for et bad med sandstrand, flytebrygge, HWC-toalett, landgang, grill og sittegruppe. I gangavstand fra leiligheten kan du også ta deg ut i lysløypenettet mot Mariholtet som i tillegg byr på flere bade/fiskevann og nydelig turterreng. Fra Sørlihavna går det lysløype mot Losby.

Lørenskog kommune driver Losby besøksgård og kafé, hvor de besøkende kan oppleve ulike husdyr på nært hold.

Losby golfklubb har et meget flott golfanlegg med bl.a. 9 og 18hulls golfbane, driving range, putting green og nærspillsområde.

SNØ helårsarenaen for snøopplevelser ligger kun en kort sykkel/kjøretur unna leiligheten. Parken har et areal på totalt 50 000 kvm, fire alpine nedfarter, stolheis, koppheis og bånd, blåpark med Big jump, samt langrennsspor på ca. 2 km, samt et fantastisk lekeområde. I sommer ble det også åpnet en jumpyard ved SNØ.

BEBYGGELSE

Området består av nyere blokkbebyggelse, eneboliger, rekkehus og diverse næringsbebyggelse.

TOMT

Eiet tomt, 2270 kvm

ADKOMST

Det vil bli skiltet med EIE visningsskilt på oppsatte fellesvisninger.

Se vedlagt kartskisse i annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra ønsket startsted til den aktuelle boligen.

SKOLE/BARNEHAGE

Dersom skole- og barnehagetilbud er av betydning for handelen, må interessenten selv sjekke dette med barnehagekontor og skolekontor for det aktuelle området.

Innhold

INNEHOLDER

Leiligheten ligger i byggets 3. etasje. Adkomst via heis eller trapper.

Inneholder: Entré, stue/kjøkken, bad, 2 soverom, gang. teknisk rom.

Utgang fra stue til innglasset balkong på 11 kvm. Luftebalkong på 0,4 kvm.

Det medfølger en kjellerbod på 7 kvm.

BYGGEMÅTE

Bygning generelt:

Antatt fundamentert på faste masser. Grunnmur, frittbærende dekker, bærende yttervegger og leilighetskillevegger i armert betong.

Flatt tak (fall mindre enn 6 grader) antatt utført som kompakt tak.

Vinduer og dører: Bygningen har malte trevinduer med 3-lags glass. Balkongdører med 3 lags isolerglass. Inngangsdøren er lyd og brannklassifisert. Glatt overflate.

Balkong:

Innglasset balkong på 11 kvm, utført på betong dekke. Det er lagt terrassebord i impregnert treverk. Det er montert belysning og stikkontakter. Rekkverk i stål med stående spiler.

Luftebalkong på ca. 0,4 m2. Rist i stål på gulv. Rekkverk i stål med stående spiler.

Innvendig:

Gulv: Trestavs parkett.

Vegg: Malt mur. Malte og sparklede gipsplater.

Tak: Sparklet og malt gips. Malt betong. Etasjeskiller er av betongdekke.

Innvendig har boligen malte glatte dører.

Baderom:

TEK 17 gjeldende ved oppføring av badet. Badet er et prefabrikkert modulbad produsert på fabrikk. Forutsatt SINTEF GODKJENT.

Flislagt gulv og vegger. Himlingsplater i metall. Rommet har

vannbåren gulvvarme.

Badet er innredet med vegghengt toalett med innebygd sisterne kasse, servant på vegghengt servantskap, samt dusjhjørne medvegghengte dusjdører i glass. Det er opplegg for vaskemaskin. Avtrekksventil tilkoblet balansert ventilasjonsanlegg.

Kjøkken:

Norema kjøkken med hvite, glatte fronter og laminert benkeplate med tapwell vask og underlimt vaskekum som sitter fastmontert i benkeplaten. Malt vegg over kjøkkenbenk. Integrerte hvitevarer med innfelt platetopp i benkeplate, oppvaskmaskin, komfyr og kjøl/frys. Komfyrvakt og lekkasjesikring er innstallert. Miele kjøkkenventilator er tilkoblet byggets ventilasjonsanlegg.

Tekniske installasjoner:

- Vannrør i plast. Rør i rør system.

- Teknisk rom med fordelerstamme vann og hovedstoppekran. Automatisk lekkasjesikring med magnetventil er etablert.

- Avløpsrør av plast. Synlig i servantskap bad og i kjøkkenskap med vask.

- Boligen har balansert ventilasjon.

- Automatsikringer i sikringsskap. Plassert i entre. Hovedsikring på 63 amp.

- Sentralt brannvarslingssystem. Sprinkleranlegg.

- Vannbåren gulvvarme.

Alle bygningsdeler har mottatt tilstandsgrad 0-1.

Informasjonen er hentet fra tilstandsrapport utført av bygningssakkyndig Daniel P. Martens. For ytterligere informasjon om byggemåte se tilstandsrapport som ligger vedlagt. Det er viktig at interessenter setter seg inn i rapporten. Interessenter oppfordres til å kontakte bygningssakkyndig ved eventuelle bygningstekniske spørsmål

Følgende info fremkommer av selgers egenerklæringsskjema:

Kjenner du til om det er/har vært skjeggkre i boligen?

- Nei. Ikke i leiligheten vår, men det har blitt observert i fellesarealene i bygget, og skadedyrfirma (Rentokil) har behandlet alle leiligheter i bygget, samt fellesarealer.

Har du ladeanlegg/ladeboks for el-bil i dag?

- Ja. Ladeboks fra Mer på bestilling gjennom sameiet. Denne ble installert i juli 2023.

Kjenner du til om det er/har vært skjeggkre i sameiet/laget/selskapet (i fellesareal eller i andre boliger)?

- Ja. Det har blitt observert i fellesarealer, og dette har blitt behandlet av skadedyrfirmaet Rentokil i slutten av august i 2023. Forgiftet åte har blitt satt ut i alle leiligheter og fellesarealer.

PRIMÆRROM

Primærrom: 76 kvm

Følgende rom er inkludert i P-rom: Entré, gang, stue/kjøkken,

BRUKSAREAL

Bruksareal: 94 kvm

Total bruksareal vil være på 94 kvm. etter ny arealstandard gjeldende fra 01.01.2024.

BODER

Det medfølger en kjellerbod på 7 kvm.

Standard

STANDARD

For den utfyllende tekniske standard for øvrig, henvises det til vedlagte tilstandsrapport.

FERDIGATTEST / MIDLERTIDIG BRUKSTILLATELSE

Det foreligger midlertidig brukstillatelse for oppføring av bygget datert 12.08.2021.

Ferdigstillelse og sluttkontroll:

Det er ikke anmerket bemerket noe i tillatelsen, annet enn at ferdigattest må søkes om innen 01.01.2022. Megler har ikke mottatt ferdigattest fra kommunen, som tilsier at det enda ikke er blitt omsøkt.

Det foreligger godkjente og byggemeldte tegninger, men det er avvik fra disse. Opprinnelig vegg mellom bad og gang, med tekniske føringer har endret utførelse. Teknisk rom etablert.

Energi

ELEKTRISK ANLEGG

Det gjøres oppmerksom på at en tilstandsrapport kun inneholder en forenklet kontroll av det elektriske anlegget. Det fremgår av selgers egenerklæring/den bygningskyndiges tilstandsrapport at det mangler/ikke er fremlagt samsvarserklæring (er) for hele/deler av det elektriske anlegget.

OPPVARMING

Det er vannbåren gulvvarme i alle rom bortsett fra soverom og teknisk rom.

Dersom det ikke er varmekilder i alle rom, fravikes NEFs normgivende liste over løsøre og tilbehør.

ENERGIMERKING

Energiattest med energimerke Oppvarmingskarakter GrønnEnergikarakter B

Økonomi/drift

KOMMUNALE AVGIFTER

Kommunale avgifter er inkludert i felleskostnadene.

Det gjøres oppmerksom på at det kan forekomme variasjoner i avgiftene som følge av forbruk og eventuelle endringer i gebyrer/avgifter.

EIENDOMSSKATT

Det er ikke eiendomsskatt i Lørenskog kommune.

FORDELING FELLESKOSTNADER

Fellesutgifter: kr 4 011,- pr.mnd.

Herav:

Fjernvarme 760,Felleskost brøk 2.432,Felleskost likt 265,TV/bredbånd 392,Garasjeplass 162,-

Det gjøres oppmerksom på at vedlikehold, tiltak fra eierseksjonssameiet etc. kan medføre en økning i felleskostnadene. Det er normalt at det foretas en årlig indeksregulering av felleskostnadene. Styreleder opplyser at det ikke foreligger noen konkrete planer om økning i kostnadene.

Styret er imidlertid kjent med at Thongård AS mener at Skårerløkka 1 sameie skal inngå som en pliktig deltager av et parksameiet i samvirke med Skårerløkka 2 sameie og Skårerløkka 3 sameie samt Triaden. Det er å lese i salgsannonser for disse nyprosjekterte leilighetene tilhørende byggetrinn 2 og 3 at en årlig kostnad per eierseksjon vil ligge p ca 2500 kr i året. Sum er lik per seksjonseier.

Vedr. fjernvarme opplyser styreleder at månedsfakturaens varelinje for 'Fjernvarme' vil årlig justers basert på fjorårets erfaringstall. Dette antas justert i mars/april. Det gjøres også oppmerksom på at seksjonseiers forbruk av kaldt vann også nå kan leses av da hver seksjon har en egen måler for dette. Det vil derfor være mulig at mnd faktura fremover vil gjenspeile dette med en egne 'varelinje' for 'Kaldt vann'

FASTE LØPENDE KOSTNADER

For aktuell leilighet vil dette blant annet være strøm etter forbruk, kabel-TV og bredbånd utover grunnpakke, forsikringer etc.

Telia er sameiets leverandør av TV- og bredbåndstjenester. Priser kan sjekkes på tilbyders websider. Tv-tuner/dekoder medfølger ikke.

Nåværende eier har et strømforbruk som tilsvarer ca. 3500 kwh pr. år. Utgiftene er basert på nåværende eiers forbruk.

SPESIFIKASJON AV FELLESGJELD

Sameiet har ingen lån.

Overnevnte informasjon er hentet fra forretningsfører.

FORSIKRING MED POLISENUMMER

Tryg Forsikring Polisenummer: 7964931

FORMUESVERDI

Formuesverdi er ikke fastsatt, men fastsettes av Likningskontoret etter en beregningsmodell om hensyntar om boligen er en såkalt "primærbolig" (der boligeier er bosatt iht. Folkeregisteret) eller "sekundærbolig" (andre boliger man eier). Formuesverdi for primærbolig vil normalt utgjøre ca. 25 % av den beregnede kvadratmeterprisen multiplisert med boligens areal. For sekundærboliger vil likningsverdi normalt utgjøre ca. 90 % av den beregnede kvadratmeterprisen multiplisert med boligens areal. For mer informasjon, se www.skatteetaten.no.

Primærbolig: Formuesverdi pr. 31.12.22 er hentet fra Skatteetatens ligningskalkulator og er beregnet til 1 343 166,Sekundærbolig: Formuesverdi pr. 31.12.22 er hentet fra Skatteetatens ligningskalkulator og er beregnet til 5 104 029,-

SAMEIE

Sameie: Skårerløkka 1 Sameie, Orgnr: 928826988

Generelt:

- Består av 95 seksjoner.

- OBOS er forretningsfører.

- Sameiets revisor er BDO AS.

- Styret kan kontaktes på e-post: skarerlokka1@styrerommet.no.

- Sameiet har vask og vaktmestertjenester fra Bygårdsservice AS.

- Sameiets hjemmeside: https://vibbo.no/skarerlokka-1/om.

Vi oppfordrer interessenter til å sette seg inn i vedtekter, husordensregler, regnskap, budsjett og årsberetning. Dokumentene vil være vedlagt salgsoppgaven. Det gjøres oppmerksom på at fellesgjeld og felleskostnader kan variere over tid som følge av beslutninger foretatt i sameiets styre og/eller generalforsamling.

FORRETNINGSFØRER

OBOS Eiendomsforvaltning AS

STYREGODKJENNING

Det er ikke krav til styregodkjenning av ny eier.

Diverse

TEKNISKE INSTALLASJONER

TV-tuner følger ikke med objektet, da det følger abonnementet til eier.

DYREHOLD

Dyrehold er tillatt såfremt det ikke er til sjenanse for de andre beboerne.

DIVERSE

Integrerte hvitevarer medfølger handelen.

Taklamper medfølger ikke.

Se forøvrig vedlagte løsøreliste.

Info fra selger:

''Leiligheten har egen bod i oppvarmet kjeller, felles sykkelbod, nylig installert kameraovervåkning i fellesarealene, heis, en garasjeplass med ladeboks fra Mer. Fra parkeringsplassen er det egen gang som fører opp til leiligheten og til Triaden kjøpesenter. Gode solforhold fra morgen til kveld. Det skal ikke bygges noe mer som kommer i konflikt for solforholdene til balkongen. Det er tillatt med husdyr og det er tillat å grille på balkongen. Balkongen er innglasset i flere felt som alle kan åpnes. En fransk balkong med platå på det minste soverommet. Det er gulvvarme i alle rom utenom de to soverommene. Vi har også balansert ventilasjon med et oversiktlig teknisk rom som er lett å styre. Elegante mørk grå/sorte vinduskarmer som gir et moderne preg på leiligheten.''

ANNET

Det er observert skjeggkre i naboenheter i sameiet. Skjeggkre kan spre seg mellom leiligheter.

Skjeggkre er et beslektet insekt av sølvkre. Det lever kun innendørs og trives best ved høy fuktighet, men sammenlignet med sølvkre kan de klare seg også i tørrere miljøer. Skjeggkre er observert i bygg over hele landet, og mange av funnene er fra nyere og moderne boliger. Ferske studier fra Folkehelseinstituttet bekrefter at man effektivt og sikkert kan kvitte seg med skjeggkre ved å bruke små mengder giftig åte.

Skjeggkre gjør ingen bygningsmessig skade, men kan virke sjenerende.

RADONMÅLING

Fra og med 1. januar 2014 må alle som leier ut bolig ha gjennomført radonmåling av boligen og kunne fremvise dokumentasjon på at radonnivåene er forsvarlig. Kravet gjelder alle typer utleieboliger, både de som leies ut av det offentlige, virksomheter og private, inkludert leiligheter og hybler i tilknytning til egen bolig. Også institusjoner o.l. omfattes dersom beboerne betaler leie.

Offentlige forhold

FORPLIKTELSER, RETTIGHETER OG SERVITUTTER

Kommunen har lovbestemt første prioritets pant (legalpant) i eiendommen for eventuelle ubetalte kommunale skatte- og avgiftskrav. De andre sameierne/sameiet har panterett i seksjonen for felleskostnader samt andre krav som følge av sameieforholdet. Pantekravet kan ikke overstige et beløp som for den enkelte bruksenhet overstiger 2 ganger folketrygdens grunnbeløp på det tidspunkt tvangsdekning besluttes gjennomført, jf. lov om eierseksjoner § 31 første ledd.

Eiendommens servitutter følger av dens grunnboksblad. Det er tinglyst 16 servitutter på eiendommen som omhandler bl.a. erklæring/avtaler om vedlikehold og rett for legging av

ledningsanlegg m.m., bestemmelser om vei, vann og kloakkledninger, kraftlinjer, nettstasjon, beplantning, bestemmelser om adkomstrett m.m.

For servitutter eldre enn fradelingsdato og eventuelle arealoppføringer som kan ha betydning for denne matrikkelenhet henvises det til hovedbruket / avgivereiendommen. For festenummer gjelder henvisningen servitutter eldre enn festekontrakten. Ta kontakt med megler for mer informasjon.

Kjøper er gjort kjent med at ingen kan kjøpe eller på annen måte erverve flere enn 2 boligseksjoner i samme eierseksjonssameie, jf. lov om eierseksjoner § 23, første ledd

UTLEIE

Seksjonseieren disponerer fritt over egen seksjon med de begrensningene som følger av sameieforholdet og eierseksjonsloven, jf. eierseksjonsloven § 24. Seksjonseieren kan fritt selge, pantsette og leie ut sin egen seksjon. Utleie skal meldes styret.

Korttidsutleie av hele boligseksjonen i mer enn 90 døgn årlig er ikke tillatt. Med korttidsutleie menes utleie i inntil 30 døgn sammenhengende. Grensen på 90 døgn kan fravikes i vedtektene og kan i så fall settes til mellom 60 og 120 døgn. Slik beslutning krever et flertall på minst to tredjedeler av de avgitte stemmene på årsmøtet.

VEI/VANN/KLOAKK

Eiendommen har adkomst via kommunal vei og private internveier med felles vedlikeholdsansvar for sameiet.

Eiendommen er tilknyttet kommunalt ledningsnett via private stikkledninger. Sameiet er ansvarlig for private stikkledninger til bygningen.

REGULERING

Området er regulert til kombinert boligbebyggelse og anleggsformål iht. reguleringsplankart fra kommunen datert 06.12. 2023 med tilhørende bestemmelser i detaljreguleringsplan for Skårer Vest, delområde 8, samt bebyggelsesplan Skårer Vest delområde 7.

Pågående byggesaker:

- Saksnr. 21/3054: Rådmann Paulsens gate - Skårertråkket - gnr 101 bnr 204 - Boligbygg med garasjeanlegg og uteområder Skårerløkka - Skårer vest. Det er gitt rammetillatelse for oppføring av 6 nye boligblokker med underjordisk garasje. Rammetillatelse og landskapsplan er vedlagt salgsoppgaven.

Detaljreguleringsplan:

Felt B1: Bolig, kjøpesenter, forretninger, offentlig eller privat tjenesteyting, kontor, hotell, bevertning

Felt B2: Bolig, kjøpesenter, forretninger, offentlig eller privat tjenesteyting, kontor, hotell, bevertning.

Felt B3: Bolig, kjøpesenter, forretninger, offentlig eller privat tjenesteyting, kontor, bevertning

GAA: a_park, bolig, kjøpesenter, forretning, offentlig eller privat tjenesteyting, kontor, hotell, bevertning

Bebyggelse og anlegg kombinert med samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur:

Felt BS1: Uteoppholdsareal, parkeringshus

Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: - Gågate - Fortau

Bebyggelsesplan:

Byggeområde: Boliger, forretning, kontor, herberge, bevertning Offentlige trafikkområder: Kjørevei, fortau, sentralplassen

Friområde: Sentralparken

Fellesområde: Felles grøntareal

Kommuneplan: Området omfattes også av Lørenskog kommunes kommuneplan 2015-2026.

Kommuneplanen ble vedtatt av kommunestyret i sak 001 den 11.02.2015, men det ble også vedtatt en del endringer, som ble sendt på en begrenset høring.

Kommunestyret behandlet kommuneplanen på nytt i sak 051 den 24.06.2015. Alle endringene ble vedtatt, med unntak av § 16 i del 3 og betegnelsen for to områder ved Visperud i del 2. Etter en ny begrenset høring ble endelig vedtak for § 16 og områdene ved Visperud fattet av kommunestyret i sak 104 den 18.11.2015.

Plan og bestemmelser er revidert etter dette.

Endringer vedtatt av kommunestyret 31.05.2017, sak 53/17 gjelder § 3.3 pkt. d) og pkt. f).

Se bestemmelsene og ler mer om kommuneplanen her: https://webhotel2.gisline.no/GisLinePlanarkiv/3029/00-2-01/Do kumenter/Del%203_Kommuneplanbestemmelser.pdf

Kopi av reguleringskart og reguleringsbestemmelser er vedlagt salgsoppgave. Vi oppfordrer alle interessenter til å sette seg inn i reguleringer og kommuneplan, samt hvilken betydning de har for eiendommen. Det gjøres oppmerksom på at området er under utvikling og at endringer og oppføring av nye bygg vil kunne skje.

Kjøpsvilkår

OVERTAGELSE

Overtagelse etter avtale med selger.

PRISANTYDNING, OMKOSTNINGER OG EVT. FELLESGJELD

kr 5 700 000,- (Prisantydning)

Omkostninger:

kr 200,- (Pantattest kjøper)

kr 500,- (Tingl.gebyr pantedokument)

kr 500,- (Tingl.gebyr skjøte)

kr 825,- (Eierskiftegebyr forretningsfører garasjeplass)

kr 142 500,- (Dokumentavgift)

kr 144 525,- (Omkostninger totalt ved prisantydning)

kr 5 844 525,- (Totalpris inkl omkostninger)

Valgfrie omkostninger:

kr 9 250,- (Boligkjøperpakke (valgfritt))

kr 5 853 775,- (Totalpris inkl omk og valgfrie omkostninger)

BOLIGSELGERFORSIKRING

Selger har tegnet boligselgerforsikring som dekker selgers ansvar etter avhendingsloven begrenset oppad til kr. 12.000.000,-. Egenerklæringsskjema er vedlagt salgsoppgave.

BETALINGSBETINGELSER

Fullstendig kjøpesum samt omkostninger skal være disponibelt på meglers klientkonto innen dato for overtagelse. Kjøpesummen skal innbetales fra norsk finansinstitusjon og/eller kjøpers konto i norsk finansinstitusjon. Eventuell egenkapital skal innbetales i én samlet betaling fra kjøpers egen konto i norsk finansinstitusjon.

VEDERLAGET

Følgende er avtalt om meglers vederlag: Provisjon: 1%

Tilrettelegging: 14 900,-

Visnings-/overtagelseshonorar: 3 450,-/stk.

Markedspakke: 19 900,-

Oppgjør: 7 900,-

Dersom handelen ikke kommer i stand eller at oppdraget sies opp har megleren krav på dekning for påløpte timer, påløpte visninger, grunn og markedspakke samt utlegg.

OPPDRAGSNUMMER

91-23-0204

Kjøpsinformasjon

BUDGIVNING

Eiendomsmegler skal legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden. Vi gjør oppmerksom på at det i forbrukerforhold ikke kan inngis bud med kortere akseptfrist enn kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning. Eiendomsmegler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn dette. Hos EIE

stiller vi strengere krav til frister ved budgivning enn det som følger av Forbrukerinformasjon om budgivning punkt 4, vedlagt i salgsoppgaven. Bud skal ikke ha en akseptfrist på mindre enn 30 minutter fra budet inngis. Bud med kortere akseptfrist enn 30 minutter kan bli avvist.

Eiendomsmegler har ikke ansvar for forsinkelser som skyldes tekniske feil. Akseptfristen er absolutt, det vil si at selger må akseptere budet og kjøper meddeles aksepten innen utløpet av akseptfristen. Dersom du utsetter inngivelse av bud til tett opp mot akseptfristen på et annet bud er det en reell fare for at eiendommen kan bli solgt før ditt bud kommer frem til megler og/eller megler rekker å bringe budet videre til selger. Husk alltid å ringe megler etter at du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt og kan formidles til selger. For øvrig vises det til vedlagte forbrukerinformasjon om budgivning.

Alle bud og budforhøyelser skal være skriftlig. I tillegg må legitimasjon være fremlagt, og budet skal signeres av budgiver. Eiendomsmegler kan ikke formidle bud før disse kravene er oppfylt. Vi oppfordrer til å inngi bud elektronisk, ved å trykke på "Gå til budgivning" på eiendommens hjemmeside på eie.no eller ved å trykke på knappen "Gi bud" i finn-annonsen. Ved å benytte denne tjenesten vil vilkårene om legitimasjon og signatur fra budgiver være oppfylt. Som kjøper og selger hos EIE vil du få tilsendt budjournalen etter at handel er inngått. Dette innebærer at alle bud vil bli gjort kjent for partene i den endelige kjøpsavtalen. Øvrige budgivere kan be om å få en kopi av budjournalen i anonymisert form. Det er viktig at du gjør deg kjent med all informasjon om boligen, og at du har spurt om det du eventuelt lurer på, før du legger inn et bud.

BOLIGKJØPERPAKKE OG BOLIGKJØPERFORSIKRING

EIE har sammen med vår samarbeidspartner lansert et gunstig forsikringskonsept for deg som kjøper bolig gjennom EIE.

Kjøpere (ikke juridiske personer) har anledning til å tegne Boligkjøperpakken. Denne kan inkludere bl.a. husforsikring, innboforsikring, dobbel rentedekning, flytteforsikring og boligkjøperforsikring som gir deg juridisk bistand dersom du ønsker å reklamere på boligkjøpet. Kjøpere (ikke juridiske personer) kan også velge å kun tegne boligkjøperforsikring.

Boligkjøperpakken/boligkjøperforsikring må tegnes senest i forbindelse med kontraktsmøtet.

Produktark for boligkjøperpakken og boligkjøperforsikring ligger vedlagt i salgsoppgaven. Ta kontakt med megler for ytterligere informasjon.

LOVANVENDELSE

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er

beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakkyndig før det legges inn bud.

Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være en mangel. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut i fra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at feil opplysninger ikke ble rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.

Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf. avhl. § 3-9, 1. ledd 2. pktm. Avhendingsloven § 3-3 (2) fravikes, og hvorvidt en innendørs arealsvikt karakteriseres som en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.

HVITVASKING

Eiendomsmegler er underlagt lov om hvitvasking og tilhørende forskrift. Hvitvaskingsloven pålegger megler å gjennomføre kundetiltak av både selger og kjøper. Dersom kjøper ikke bidrar til at megler får gjennomført kundetiltak, og dette medfører at transaksjonen ikke kan gjennomføres eller blir forsinket misligholder kjøper avtalen. Dette vil kunne gi selger rettigheter etter avhendingsloven, herunder rett til å heve kjøpet og gjennomføre dekningssalg for kjøpers regning dersom misligholdet er vesentlig. I tilfeller der det er selger som ikke bidrar til at megler får gjennomført løpende kundetiltak underveis i oppdraget må megler stanse gjennomføringen av transaksjonen. Selger vil i så fall ha misligholdt sine forpliktelser, og kjøper vil kunne ha krav mot selger etter avhendingslovens bestemmelser om mislighold og forsinkelse.

Dersom kundetiltak ikke lar seg gjennomføre vil EIE eiendomsmegling ikke kunne bistå med handelen eller foreta oppgjør.

PERSONVERN

Som interessent, budgiver og kjøper vil dine personopplysninger bli registrert og lagret. Som eiendomsmeglingsforetak har vi plikt til å oppbevare kontrakter og dokumenter i minst 10 år, jf. eiendomsmeglingsforskriften § 3-7 (3). Dette innebærer at mulighetene for å få slettet personopplysninger er begrenset. Du kan lese om vår behandling av personopplysninger i vår personvernerklæring på https://eie.no/eiendom/personvernerklaering

Megler

AVDELING

Ensjø Eiendomsmegling AS

EIE Ensjø

Org. nr: 921542690

Gladengveien 24

0661 Oslo

Tlf: 22 34 34 64

ANSVARLIG MEGLER

Eiendomsmegler / Fagansvarlig / Partner Kristian Birkan

SAKSBEHANDLERE

Kristian Birkan

EIE Ensjø

Eiendomsmegler / Fagansvarlig / Partner

Mob: 99 58 09 21 / E-post: kbi@eie.no

Mahan Ronaghi

Eiendomsmegler / Partner

Mob: 98 85 22 63

[/ E-post: mr@eie.no

DITT NYE HJEM?

INFORMASJON & DOKUMENTER

Adresse Isak H.Wiiks gate 8

Postnr 1461

Sted 1461

Leilighetsnr.

Gnr. 101

Bnr. 204

Seksjonsnr.

Festenr.

Bygn. nr. 300705865

Bolignr. H0302

Merkenr. A2021-1301758

Dato 23.08.2021

Innmeldt av Rambøll Norge AS v/ AEST

Energiattesten er bekreftet og offisiell. Bygningens identitet er ikke bekreftet fra Matrikkelen

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se figuren. Energimerket symboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter.

Energikarakteren angir hvor energieffektiv boligen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for boligtypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er boligens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren. A betyr at boligen er energieffektiv, mens G betyr at

Målt energibruk

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme.

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no

Brukeren har valgt å ikke oppgi målt energibruk.

Hvordan boligen benyttes har betydning for energibehovet

Energibehovet påvirkes av hvordan man benytter boligen, deler av boligen ikke er i bruk, og kan forklare avvik mellom beregnet energibehov og målt færre personer enn det som regnes som normalt energibruk. Gode energivaner bidrar til at energibehovet bruker boligen, eller reduseres. Energibehovet kan også bli lavere enn normalt den ikke brukes hele året. dersom:

Gode energivaner

Ved å følge enkle tips kan du redusere ditt energibehov, Energimerket kan kun endres gjennom fysiske men dette vil ikke påvirke boligens energimerke. endringer på boligen.

Eksperten har ikke angitt tips til brukervaner

Mulige forbedringer for boligens energistandard

Ut fra opplysningene som er oppgitt om boligen, Noen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme. anbefales følgende energieffektiviserende tiltak. Dette Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering av er tiltak som kan gi boligen et bedre energimerke. boligen eller utskifting av utstyr.

Eksperten har ikke foreslått forbedringstiltak

Det tas forbehold om at tiltakene er foreslått ut fra de med gjeldende lovverk, og det må tas hensyn til krav opplysninger som er gitt om boligen. Fagfolk bør til godt inneklima og forebygging av fuktskader og

derfor kontaktes for å vurdere tiltakene nærmere. andre byggskader.

Eventuell gjennomføring av tiltak må skje i samsvar

For ytterligere råd og veiledning om effektiv energibruk, vennligst se www.enova.no/hjemme eller ring Enova svarer på tlf. 800 49 003.

Boligdata som er grunnlag for energimerket

Energimerket og andre data i denne attesten

Der opplysninger ikke er oppgitt, brukes typiske staner beregnet ut fra opplysninger som er gitt av boligeier dardverdier for den aktuelle bygningstypen. For mer da attesten ble registrert. Nedenfor er en oversikt over informasjon om beregninger, se oppgitte opplysninger, som boligeier er ansvarlig for. www.energimerking.no/beregninger

Bygningskategori: BOLIGBLOKKER

Bygningstype: LEILIGHET

Byggeår: 2021

BRA: 7203,0

Dato for lekkasjetallmåling: 30.03.2021

Type bygg: Nybygg

Energiregler (TEK-standard):

ENERGIREGLER 2016

Angis kun for nybygg

Programvare: Attesten er utstedt av ekspert basert på opplasting av beregninger utført med programmet

SIMIEN - 6.016

For oversikt over bygnings-/beregnings-data, se vedlegg 1

Om grunnlaget for energiattesten

Oppgitte opplysninger om boligen kan finnes av aktuell attest under Offisielle energiattester i ved å gå inn på www.energimerking.no, og logge skjermbildet "Valgt eiendom". Boligeier er ansvarlig inn via ID-porten/Altinn. På siden "Eiendommer" kan du for at det blir brukt riktige opplysninger. Eventuelle gale søke opp bygninger og hente fram energiattester som er opplysninger må derfor tas opp med selger eller utleier da laget tidligere. For å se detaljer for en bolig hvor dette kan ha betydning for prisfastsettelsen. det er brukt detaljert registrering må du velge "Gjenbruk" Det kan når som helst lage en ny energiattest.

Om energimerkeordningen

Enova er ansvarlig for energimerkeordingen. Energimerket Spørsmål om energiattesten, energimerkeordningen beregnes på grunnlag av oppgitte opplysninger om eller gjennomføring av energieffektivisering og boligen. For informasjon som ikke er oppgitt, brukes tilskuddsordninger kan rettes til Enova Svarer på typiske standardverdier for den aktuelle bygningstypen tlf. 800 49 003 eller svarer@enova.no fra tidsperioden den ble bygd i. Beregningsmetodene for energikarakteren baserer seg på NS 3031 Plikten til energimerking er beskrevet i (www.energimerking.no/NS3031) energimerkeforskriften (bygninger).

Nærmere opplysninger om energimerkeordningen kan du finne på www.energimerking.no

Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten

Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 1)

Adresse: Isak H.Wiiks gate 8

Postnr/Sted: 1461 1461

Gnr: 101

Bnr: 204

Leilighetsnummer: Seksjonsnr:

Bolignr: H0302

Dato: 23.08.2021 09:52:50

Energimerkenummer: A2021-1301758

Ansvarlig for energiattesten:

Energimerking er utført av: Rambøll Norge AS v/ AEST

Enhet

Matrikkel-ID (hvis matrikkelverifisert)

MatrikkelEnhetsIdentId

ByggIdentId

BruksenhetsIdentId

VegAdresseIdentId

Festenr:

Bygnnr: 300705865

Inngangsverdi

opplastning

Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten

Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten

Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten

Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten

Husordensregler Skårerløkka 1

Sameie

Revidert dato: 13.04.2023

Husordensregler for Skårerløkka 1 Sameie

Disse husordensregler er å anse som et supplement til enhver tid gjeldende vedtekter. Husordensreglene er forankret i «Lov om eierseksjoner (eierseksjonsloven)».

§ 1 FORMÅL

Et eierseksjonssameie utgjør et fellesskap som beboerne hver for seg og sammen har ansvaret for. Et godt forhold mellom beboerne utvikler seg best ved at man tar direkte kontakt med hverandre og ikke stiller større krav til andre enn til seg selv, samtidig som man må stille samme krav til seg selv som man gjør overfor andre. Et godt naboskap kjennetegnes ved at man føler ansvar for hverandre og at alle bidrar til å skape et godt bomiljø.

Husordensreglene har til hensikt å gjøre Skårerløkka 1 Sameie til et godt sted å bo i tillegg til å forvalte våre felles verdier på en måte som gjør at vi alle unngår tap og utgifter samt å sikre et enhetlig preg på eiendommen.

Dette oppnår vi når disse reglene blir fulgt og ved at alle tar et personlig ansvar for å skape et godt bomiljø og for bruken av fellesanleggene. Sameier er ansvarlig for at husordensreglene blir overholdt av egen husstand, leietagere eller andre personer som er gitt adgang til seksjonen eller sameiets eiendom.

§ 2 BRUDD PÅ HUSORDENSREGLENE

Eiere og brukere av eierseksjonene plikter å følge husordensreglene og er ansvarlig for at de overholdes av alle i husstanden og andre som gis adgang til boligen. Vesentlig brudd på husordensregler er å anse som mislighold og kan medføre pålegg om tvangssalg eller tvangsfravikelse.

Eventuelle klager på nabo for brudd på husordensreglene eller evt. andre sjenerende forhold, bør rettes direkte til vedkommende. Kanskje er vedkommende ikke klar over forholdet, og problemet kan på den måten løses gjennom samtaler partene imellom. Gjentatte og/eller grove overtredelser av husordensreglene kan rapporteres skriftlig til styret. Styret har myndighet til å treffe nærmere forføyninger i sakens anledning.

§ 3 SALG/UTLEIE AV SEKSJON

 Seksjonseiere som selger sin garasjeplass/leilighet plikter å melde dette til styret.

 Søknad om utleie skal sendes styret, og utleie av seksjon kan bare skje med styrets godkjennelse før innflytning (jfr. vedtektenes punkt 2.). Utleier er forpliktet til å utlevere husordensregler og vedtekter til leietaker, samt påse at leietaker retter seg etter disse.

 Utleier er forpliktet til å informere om håndtering av brannalarm.

 Styret skal informeres om dato for inn- og utflytting av leietager. Eier plikter å sikre at nøkler til fellesarealer returneres eier ved endt utleieforhold. Dersom ikke dette lykkes, skal styret informeres.

 Seksjonseier er selv pliktig til enhver tid å oppdatere forretningsfører om korrekte tilskriver adresse.

Revidert dato: 13.04.2023

§ 4 RO

 Eiere og brukere av eierseksjonene plikter å sørge for ro og orden i og utenfor boligen samt på fellesområder.

 Dersom det forventes at selskapeligheter i egen seksjon kan virke sjenerende på naboer så skal berørte naboer varsles.

 Mellom klokken 23:00 og 07:00 (09:00 i helgen) skal det være nattero innen sameiet.

 Støyende arbeid som f.eks. i boring i betong er tillatt på hverdager mellom klokken 08:00 og 21:00.

 På søndager og helligdager skal støyende arbeid ikke forekomme. Iht. «Lov om helligdager og helligdagsfred»

§ 5 BRUK AV UTEOMRÅDER, BALKONGER OG TERRASSER

Alt uteområde står til beboernes felles benyttelse. Dette gjelder ikke hager som er tilleggsdeler til seksjoner i 1. etg. Områdene skal benyttes med varsomhet og med tilbørlig hensyn til øvrige seksjonseiere og for øvrig i tråd med intensjonene for fellesarealene. Seksjonseier har ansvaret for å rydde opp etter seg etter bruk.

 Vask og reparasjon av motorkjøretøy skal ikke skje på sameiets eiendom.

 Det er ikke lov å tråkke/gå i blomsterbed.

 Det er ikke tillatt å riste/banke sengetøy, tepper eller lignende over rekkverk på balkong/terrasse eller ut av vindu. Lufting av leilighet må ikke skje gjennom trappegang. Gjenstander som strekker seg utenfor vindu eller balkong er forbudt.

 Behandling/vedlikehold av tregulv på balkonger/terrasser/platting må tas hånd om av seksjonseier. Det skal benyttes klar treolje.

 Den enkelte plikter å holde generell orden på egen balkong/terrasse/uteområde. Skrot, søppel, flasker, pappesker, større gjenstander eller gjenstander som ikke hører naturlig til der (eks bildekk, fryseboks, etc) skal ikke oppbevares på disse områder. Store gjenstander som f.eks. trampoliner, er ikke tillatt.

 Seksjonseier har ansvar for å holde balkong/takterrassens nedløpsrør rent, for å unngå tilstopping og oversvømmelser.

 Det er kun tillat med gass- og elektrisk grill. Grilling skal ikke være til sjenanse for naboer, og selv om steke os fra grill ikke kan unngås helt, bør man forhindre at det blir mye og langvarig stekeos. Glassvinduene på terrassen skal være åpne ved grilling.

 Vasking av balkong skal foregå uten unødig bruk av vann, da dette renner ned til etasjen under, og skaper sjenanse.

 Det er ikke tillatt å trille handlevogner inne i byggets fellesområder, og handlevogner/kurver skal ikke hensettes utenfor sameiet, eller inne i sameiet.

 Det er forbud mot mating av fugler, ville dyr eller husdyr på sameiets fellesarealer. Matrester kan tiltrekke rotter, mus og fugler.

 Røyking på terrasse er tillatt, men glassvinduene skal være åpne slik at røyk ikke siver inn til naboen. Vis hensyn til naboene slik at muligheten for innsig gjennom ventilasjonssystemet minimeres. Sigarettsneiper skal legges i askebegre eller annet egnet sted for å forhindre røykutvikling og forsøpling av fellesareal. Det er ikke tillatt å kaste sneiper fra balkongen.

Revidert dato: 13.04.2023

 Det er forbudt å sette opp markiser/screens, sol- og innsynsskjerming eller antenner på balkong/terrasse, samt foreta andre fasademessige endringer uten styrets skriftlige samtykke.

Beboere oppfordres ellers til alminnelig balkongvett: Ha ett normalt lydnivå på balkongen, det er tett mellom balkongene våre og det er lett å høre naboers høylytte samtaler og musikksmak.

§ 6 GARASJE/PARKERING

 Det er forbudt å lagre gjenstander på biloppstillingsplassen.

 Opphold og lek i garasjen er ikke tillatt.

 Parkering skal kun finne sted innenfor egen(e) oppmerket(e) plass(er) i garasjeanlegget. Utenfor oppmerkede plasser er parkering forbudt. Ved overtredelse kan Thongård AS innføre sanksjoner som eks borttauing. Bøter vil bli gitt av parkeringsfirmaer etter avtale med Thon Eiendom.

 Det er kun tillatt å leie ut garasjeplass til andre beboere/leietakere i sameie. Styret skal informeres/godkjenne ethvert utleieforhold.

 Vask og reparasjon av motorkjøretøy er forbudt i garasjeanlegget.

§ 7 DYREHOLD

Dyreeiere må ta hensyn til naboer og utvise ansvar for sitt dyrehold. Hund skal alltid føres i bånd på sameiets område og holdes borte fra lekeplasser. Ekskrementer skal fjernes med pose og kastes i søppelkasse, eventuelle andre etterlatenskaper vaskes vekk. I perioder hvor hunden røyter, må eier være spesielt aktsom til at det ikke blir liggende pelshår i fellesområder. Dette fordi at de som lider av allergi og luftveisplager (astma etc.) ikke skal sjeneres unødvendig. Dette er også hensyn man må ta i forhold til de som rengjør fellesområdene.

Det forutsettes at eier av dyret er kjent med politivedtektene angående dyrehold og straffebestemmelsene som gjelder for å holde dyr. Eier av dyret er ansvarlig og erstatningspliktig for enhver skade som dyret måtte påføre person eller eiendom, f.eks. oppskraping av dører og karmer, skade på blomster, planter, grøntanlegg mv. Kommer det inn skriftlige berettigede klager over at et dyrehold sjenerer naboer, kan styret kreve dyret fjernet hvis ikke en minnelig ordning med klageren kan oppnås. I tvilstilfeller avgjør styret, etter forhandling med partene, hvorvidt en klage er berettiget.

Katter må ikke gå løs på sameiets område; terrasser/balkonger og hager må sikres slik at katten ikke ukontrollert kan forlate eget område.

§ 8PARABOL, MARKISER M.V

Styret beslutter utforming og plassering av alle faste utvendige installasjoner, derunder eventuelle markiser, utvendige persienner, vind-/innsyn-/solavskjerming, gjerder/rekkverk, utebelysning på balkong/terrasse og lignende.

Det tillates ikke satt opp parabol eller andre antenner.

Det er kun tillatt med innvendig blomsterkasser på balkonger og terrasser.

Revidert dato: 13.04.2023

§ 9 SØPPEL

 Avfallsanlegget er kun beregnet til restavfall.

 Søppelposer skal være grundig knyttet igjen.

 Papir og papp skal sorteres ut og kastes i egne papirbeholdere. Dette skal brettes slik at det kan puttes ned i beholderen og skal ikke hensettes på utsiden.

 Hensetning av avfall, gjenstander, møbler etc. utenfor søppelbeholderne er forbudt.

 Søppeltømming restavfall – tømmes ukentlig (onsdager)

 Søppeltømming papp/papir – tømmes hver 14. dag (mandager)

 Øvrig avfall må beboer selv sikre & bekoste bortkjøring for (enten utføre selv – eller bestille bortkjøring)

 Sneiper,snus eller annet søppel skal ikke kastes i eller utenfor sameiets arealer av beboere eller deres gjester (eks fra vinduer/balkonger, utenfor inngangsdører/kjellerdør/garasjedør eller inne i sameiets fellesområder)

 Kildesortering skal skje i hht kommunale regler. Det henvises til at beboere kan benytte de kommunalegjennvinningsstasjonene på Berger eller Fetsund, for hensetning av ting som ikke skal kastes i søppelbeholderne. Se roaf.no for mer informasjon.

Det er ikke tillat å leke på avfallsdunkene, skader forårsaket av leking på eller rundt avfallsdunker er ikke styrets ansvar.

§ 10 FELLESAREALER

Hovedinngangsdørene, garasjeport og dørene inn til bod arealene skal aldri forlates ulåst. I alle fellesområder som trapperom, korridorer, oppganger, bodarealer, garasje, uteområder, etc. skal det ikke hensettes noe form for gjenstander eller avfall. Hensatte gjenstander og avfall vil bli fjernet for seksjonseiers regning.

Styrets medlemmer går regelmessig sikkerhetsrunder på fellesområder, ute, oppganger, boder og sykkelbod.

Boder:

 Eier av bod plikter å holde sin bod låst til enhver tid. Sameiet er ikke ansvarlig dersom det hensettes gjenstander i andres boder.

 Ved stabling i høyden skal det tas hensyn til sprinkelanlegg slik at dette ikke skades eller blokkeres. Det skal være 1 meters avstand til sprinkelanlegg.

 Det er forbudt å oppbevare eksplosive gasser som for eksempel gassbeholdere til utegriller i bodene. Dersom gassflasker skal oppbevares på egen terrasse så må dette skje ihht offentlige forskrifter.

 Farlige materialer samt giftige, eksplosive eller brennbare substanser og mat eller stoffer som kan tiltrekke seg utøy, skadedyr ol må ikke oppbevares i bodene.

Sykkelbod:

 Døren til sykkelboden skal alltid være låst slik at uvedkommende ikke kommer inn.

Revidert dato: 13.04.2023

 Det skal kun oppbevares sykler, og eventuelle barnevogner, som er i regelmessig bruk i boden. Handlevogner/kurver, utleie sparkesykler osv. skal ikke oppbevares i sykkelbod.

 Lading av batteri til el-sykkel eller av andre elektriske gjenstander skal ikke forekomme på fellesområdet. Dette skal gjøres i egen eierseksjon.

Parkering foran blokka:

 Parkering ved inngangspartiene, i gata eller oppstillingsplass for brannvesen er ikke tillatt.

 Det er kun tillatt ved flytting, kort opphold for av/pålessing og av/påstigning for personer med funksjonsnedsettelse. Parkering skal ikke forekomme. Dette gjelder også motorsykler og mopeder.

Oppgang:

 Det er ikke tillatt å oppbevare eller hensette personlige eiendeler (eks sko, sportsutstyr, barnevogner, møbler eller annet) i oppgangen. Personlige eiendeler skal oppbevares inne i egen leilighet eller i egen bod.

 Utsmykking i oppgang er ikke tillatt.

Røyking er ikke tillatt innendørs i fellesområder. Sneiper, snus og annet søppel skal ikke kastes utenfor inngangsdører, garasjedør, terrasser, balkonger eller for øvrig på sameiets fellesområde.

Det må utvises forsiktighet når innbo bæres inn/ut av bygget og i heisene. Sameierne oppfordres til å verne om fellesarealene og alle må medvirke til at området i og rundt eiendommen kan holdes ryddig og pent.

Låsing av dører:

 Ytterdører og boddører skal være lukket og låst til enhver tid.

Nøkler & koder til fellesområder:

 Må ikke deles med noen som bor utenfor sameiet. Hver enkelt beboer har ansvar i form av å forhindre skadeverk, forsøpling og innbrudd. Samt sikre ro og orden.

§ 11 SIKKERHET

 Alle dører inn til bygningene er sikret med låser som bare kan åpnes med systemnøkler som er kvittert ut til personer etter behov og med avtalte rettigheter.

 Styrets medlemmer går regelmessig runder på fellesområdene.

 Styret kontaktes ved bestilling av tilleggs nøkler.

 Beboer må ha et bevisst forhold til hvem som slippes inn når det ringer på dørklokken ved inngangsdørene. Uvedkommende skal ikke gis adgang til sameiet eller garasjeanlegget. Ved avsluttet utleieforhold plikter eier å inndrive nøkler til fellesområdet.

Revidert dato: 13.04.2023

 Narkotikabruk aksepteres ikke i vårt sameie. Ved den minste mistanke om dette vil politiet bli kontaktet uten varsel.

 Det skal i tillegg utvises påpasselighet ved inn- utkjøring fra garasjen.

 Ved feil på garasjeporten plikter man å melde dette inn til styret, slik at porten ikke blir stående åpen for uvedkommende.

§ 12 POSTKASSE SKILT

Navneskilt på postkasser skal være ensartet av den type sameiet har bestemt, «Hjemmelagde skilt» er ikke tillatt. Ved utleie vil styret sikre bestilling av postkasseskilt, og ved salg (nye eiere) må dette ordnes innen 30 dager. Etter det kan styret ta hånd om bestilling og montering av postkasseskilt på seksjonseiers regning. Benytt hvitt skilt som dette (størrelse 58x94 mm): https://skiltbutikken.posten.no/postkasseskilt/pk-sort-hvit-7004

§ 13 VIBBO/KONTAKTINFORMASJON

Hver seksjonseier plikter å holde seg orientert om informasjon som gjøres tilgjengelig på Vibbo.

Det vil ved viktig informasjon til beboerne også henges opp skriv på egnet sted. Det er en fordel om seksjonseiere holder styret oppdatert på korrekte mailadresse. Styrets mailadresse er: skarerlokka1@styrerommet.no

§ 14 ARBEIDER PÅ DET ELEKTRISKE ANLEGG OG VANN/ AVLØP.

Arbeider som innebærer fare for vannlekkasje – arbeider på bad/kjøkken/vaskerom som inkluderer røropplegg, må kun utføres av autoriserte firmaer pga. fare for lekkasje til underliggende leiligheter. Tilsvarende gjelder for arbeider på det elektriske anlegg.

Uvedkommende gjenstander skal ikke kastes i vask og WC slik at avløpsrør tilstoppes, tilstoppede avløp som skyldes feil bruk vil viderefaktureres seksjonseier.

§ 15 VEDLIKEHOLD AV VENTILASJONSANLEGGET

For å ivareta funksjonaliteten til byggets ventilasjonsanlegg plikter seksjonseier å skifte filter i hht rutine som beskrevet i seksjonens FDV dokumentasjon eller når anlegget signaliserer at filteret er tett.

§ 16 BRANNFOREBYGGENDE SIKKERHET

 Alle leilighetene er utstyrt med brann/røykdetektorer tilknyttet felles alarmsentral og sprinkleranlegg tilknyttet Nedre Romerike Brannvesen.

 Det er seksjonseiers ansvar å påse at detektorer ikke er tildekket eller frakoblet. Frakoblete/deaktiverte detektorer svekker brannsikkerheten i bygget og blir derfor overvåket av alarmsentralen.

Husordensregler Skårerløkka 1 Sameie

Revidert dato: 13.04.2023

 Ved utløsning av falske brannalarmer, uavhengig av om dette skjer i egen boenhet eller for øvrig i sameiet, faktureres eier av leilighet hele kostnaden – pr i dag kr 6.600, -.

 Det henvises til branninstruks som finnes i leilighetens FDV dokumentasjon.

§ 17 ERSTATNINGSANSVAR

Sameier er erstatningsansvarlig for enhver skade som oppstår som følge av overtredelse av husordensreglene eller annen mangel på aktsomhet. Sameier er også ansvarlig for at husordensreglene blir overholdt av hele husstanden, leietagere og andre personer som er gitt adgang til leiligheten og fellesarealer.

Skader som påføres sameiets eiendeler skal straks meldes styret. Den som har forårsaket skaden skal på eget initiativ og for egen regning, utbedre skaden. Dersom utbedring ikke finner sted innen en frist fastsatt av styret, eller utbedringen ikke er tilstrekkelig, kan styret la utbedring skje for seksjonseiers regning.

Revisjons historikk

juni 2022. – 13.april 2023 Styret Sameiet Skårerløkka 1

Kommuneplanen ble vedtatt av kommunestyret i sak 001 den 11.02.2015, men det ble også vedtatt en del endringer, som ble sendt på en begrenset høring.

Kommunestyret behandlet kommuneplanen på nytt i sak 051 den 24.06.2015. Alle endringene ble vedtatt, med unntak av § 16 i del 3 og betegnelsen for to områder ved Visperud i del 2.

Etter en ny begrenset høring ble endelig vedtak for § 16 og områdene ved Visperud fattet av kommunestyret i sak 104 den 18.11.2015.

Plan og bestemmelser er revidert etter dette.

Endringer vedtatt av kommunestyret 31.05.2017, sak 53/17 gjelder § 3.3 pkt. d) og pkt. f).

Innhold

1 Planbeskrivelse

Kommuneplanens arealdel består av et plankart og bestemmelser og retningslinjer, med vedlegg, og er kommunens overordnede styringsverktøy for arealbruk.

Arealdelen for 2014 – 2025 bygger på de samme hovedprinsippene som arealdelen for 2007 –2030. I tråd med intensjonene om å fortette innenfor byggesonen er det ikke lagt inn nye utbyggingsområder, men enkelte områder har fått nye formål og det er også enkelte andre endringer.

Etter at forrige kommuneplan ble vedtatt i 2007, har det kommet ny plan- og bygningslov. Alle formålsbetegnelser og fargekoder er derfor oppdatert i henhold til plan- og bygningsloven av 2008.

1.1 Arealstrategi

Overordnet arealstrategi viser hovedlinjene i videre utvikling av Lørenskog:

Framtidig T-baneakse legges til grunn for en fortetting i og omkring knutepunkter:

‐ Lørenskog sentrum avgrenses og tydeliggjøres som kommunesenter og knutepunkt med T-bane og bussterminal. Sentrum prioriteres for offentlig og private tjenesteyting, handel, kultur og boliger.

‐ Nordbyhagen/ A-hus utvikles som «campus»-område for kunnskapsbasert og arbeidsintensiv næring og forskningsvirksomhet med utgangspunkt i sykehuset, sykehusrelatert virksomhet og «livsvitenskap»-segmentet. Området utvikles også med nærsenterfunksjoner og boliger.

‐ Visperud avgrenses og utvikles til næringspark med vekt på arbeidsintensiv næring, kontor. Utviklingen bør sees i sammenheng med planer for utvikling av Karihaugen i Oslo.

Jernbaneaksen videreutvikles og det fortettes rundt eksisterende stasjoner:

‐ Fjellhamar videreutvikles som tettsted med lokalsenterfunksjoner. Området har et potensial for boligutbygging.

‐ Lørenskog stasjon: videreutvikles som stasjonsby/kollektivknutepunkt og lokalsenter med boliger, næring, regionale idrettsfunksjoner/-haller.

Tverraksene mellom de viktigste knutepunktene, sentrum og lokalsentrene prioriteres til gange, sykkel og kollektiv.

Lørenskog grønne sentrum videreføres og grønne akser videreutvikles mot Nordmarka og Skedsmo.

Det legges opp til at storparten av veksten i boliger og arbeidsplasser tas gjennom fortetting og transformasjon. LNFR-områder, viktig grønnstruktur, Marka og andre grøntområder ligger dermed fast og omdisponeres ikke til utbyggingsformål.

1.2 T-bane

Den kanskje største endringen i forhold til tidligere er at det er lagt inn trasé for T-bane til Ahus, med forlengelse videre mot Lillestrøm. Det er angitt hensynssone i en bredde på 200 meter langs traséen hvor det ikke tillates tiltak som kan vanskeliggjøre framføringen av en T-bane. Gjennom Lørenskog Sentrum er en noe bredere sone omfattet av hensynssonen som følge av at traséen er noe mer usikker gjennom dette området. Det er banealternativ A i Akershus fylkeskommunes rapport «baneløsninger på Nedre Romerike – traséutredning for T-bane og lokalbane» som er lagt til grunn for den traséen som er lagt inn i kommuneplanen.

Traséen fra Ahus videre mot Skedsmo grense har ikke fått begrensninger gjennom hensynssone, da dette antas å være en forlengelse som ligger noe lenger fram i tid.

1.3 Retningslinjeområder

Siden 1997 har arealdelen hatt egne retningslinjer for Solheim-/Skårerområdet, fra 2003 omtalt som «Lørenskog sentralområde» og definert med dagens avgrensning fra 2007. Dette prinsippet videreføres og utvides ved at det defineres fem retningslinjeområder; Sentralområdet, Fjellhamar, Ødegården, Visperud og Ahus/Nordbyhagen/Torshov.

Retningslinjene for sentralområdet er revidert, men bygger på de samme intensjonene som tidligere.

1.4 Uformelle planverktøy

Kommuneplanen legger opp til det skal utarbeides helhetlige planer for bestemte områder. Til dette kan det vurderes bruk av plantyper som ikke er hjemlet i plan- og bygningsloven, som en prinsipplan. Slike planer vil ikke være juridisk bindende. Planene vil ikke kunne fastsette utnyttelsesgrad eller eksakt arealbruk, men angi en hovedstruktur og behov for offentlige rom og grønnstruktur i et område. Planene vil være retningsgivende for reguleringsplanforslag som fremmes i de aktuelle områdene. Hensikten vil slik sett være at disse planene skal fungere som forlengelse og konkretisering av retningslinjene i arealdelen.

1.5 Handel

Kommunedelplan for handel-, service og senterfunksjoner fra 2003 oppheves og erstattes av arealdelen. Den tidligere kommunedelplanen var retningsgivende for temaet, mens kommuneplanen nå gir mer bindende føringer for lokalisering av handel gjennom plankart og bestemmelser, supplert av retningslinjer.

Som i kommunedelplanen skilles det mellom detaljhandel og plasskrevende varer. Det er vist til fylkesdelplan for handel-, service- og senterstruktur for definisjon av plasskrevende varer. Kort oppsummert tillates handel der det er i tråd med formålet, det vil si i områder avsatt til sentrumsformål og forretning.

På Visperud og Kloppa er det nå åpnet for handel. På Lørenskogveien 75 og Kloppa er det begrenset til plasskrevende varer.

Intensjonen med arealdelen er at detaljhandel skal dreies fra å være kjøpesenterbasert til å være mer utadrettet og bidra til gateliv og attraktive sentrumsområder.

1.6 Formålsendringer

For det sentrale Fjellhamar, på sørsiden av jernbanen, skal arealbruken fastsettes i områderegulering. Arealformål er derfor ikke nærmere spesifisert i kommuneplanen og det er satt krav om felles planlegging for flere eiendommer.

Ødegårdenområdet var tidligere båndlagt i påvente av kommunedelplan. Denne kommunedelplanen er nå vedtatt og lagt inn i plankartet. En del av arealet båndlegges likevel på nytt da det er planer i området som bryter med tidligere forutsetninger, men som må avklares gjennom reguleringsplan.

Gamleveien 1 var tidligere avsatt til «erverv (inkludert kontor, industri og lager)», men er nå avsatt til framtidig bolig. Gamleveien blir dermed det framtidige skillet mellom næringsarealene på Visperud og boligområdene.

Nordliveien 21 (Futurum) og industriområdet i Haralds vei har fått blandet formål næring/bolig. I Haralds vei er dette gjort etter innspill fra grunneierne i området, som ønsker å utvikle til bolig. Det er likevel valgt å beholde næringsformålet i tillegg. Futurum-området har en beliggenhet som gjør det interessant for boligutvikling selv om det i dag ikke er noe ønske om dette fra grunneier. Næringsformålet er beholdt og endringen innebærer derfor ikke noen endring av mulighetene for utvikling til næringsformål i forhold til tidligere kommuneplan.

Rolvsrud stadion har endret formål fra friområde til bolig/tjenesteyting/idrett. På Rolvsrud og Skårer Vest er formål endret fra sentrumsformål til boligformål og noe tjenesteyting. Dette er mer i tråd med vedtatte regulerings- og bebyggelsesplaner og den faktiske situasjonen i de aktuelle områdene.

I området rundt Skårer gård er de tidligere formålene slått sammen slik at området nå har blandet formål bolig/tjenesteyting.

Området nord for Ahus lå tidligere som rent boligområde i kommuneplanen. Dette området har nå fått blandet formål bolig/forretning/tjenesteyting/næring. Dette gjør at reguleringsplan for området er i tråd med kommuneplanen. Næringsformålet er nytt for området og vil kunne vurderes ved en framtidig omregulering.

Rasta Nord er endret fra erverv og friområde til bolig i tråd med vedtatt reguleringsplan. På Fjellhamar, nord for jernbanen, er et område som tidligere var avsatt til offentlig formål fått formålene friområde og bolig i tråd med vedtatt reguleringsplan. Skårer syd er endret fra erverv til sentrumsformål og bolig i tråd med planarbeid i perioden. Gamleveien 68 -70 er endret fra erverv til framtidig boligformål i tråd med prinsippvedtak om regulering.

På Visperud nord for rv. 159 Strømsveien og på Kloppa, er det begrenset til plasskrevende varer.

1.7 Mulig omformingsområde

Et område like sørvest for Ahus er markert som omformingsområde for sykehusrelatert, arbeidsplassintensiv næring. Avgrensning ikke er endelig fastsatt. Dette er gjort på bakgrunn av innspill fra utbyggingsinteresser i området. Hvorvidt, og i hvilket omfang, området faktisk skal omdisponeres krever imidlertid nærmere utredninger og foreslås derfor avgjort gjennom en egen prosess hvor utviklingen av sykehusområdet som helhet vurderes mer konkret. Tilstrekkelig konsekvensutredning av en eventuell omdisponering er derfor heller ikke gjort i kommuneplanprosessen.

En eventuell omdisponering av området vil være i strid med arealstrategien, da det bryter med tettstedsavgrensningen og innebærer at grøntområder omdisponeres til utbyggingsformål.

Begrunnelsen for likevel å sette døra på gløtt for utbygging i det aktuelle området er å bygge opp under arealstrategiens mål om knutepunktsutvikling med fokus på sykehusrelatert næring rundt Ahus. Det må gjøres en avveining mellom fordeler, ulemper og behov i forhold til at det også er andre områder som kan utvikles rundt Ahus.

Da det foreligger usikkerhet både om avgrensning og om området faktisk skal omdisponeres, så er tidligere arealformål beholdt. Inntil ny plan eventuelt vedtas er det dermed fortsatt tidligere vedtatte reguleringsplaner som er førende for arealbruken i området.

1.8 Nærmere om de ulike arealformålene

Eksisterende boligområder utgjør majoriteten av byggeområdene i kommuneplanen. Dette omfatter etablerte boligområder og områder hvor utbygging til boligformål er i tråd med reguleringsplan. I disse områdene inngår også friområder, lekeplasser, barnehager, dagligvareforretninger med nærområdet som marked, velhus, mindre offentlige institusjoner og lokalveier. I sentralområdet kan også andre formål inngå i boligformålet, men bolig er likevel valgt som arealformål i kommuneplanen da bolig er det framtredende formålet.

Småhusområdene utgjør hoveddelen av det som er satt av til eksisterende boligbebyggelse. Hovedregelen i hele kommunen er at byggetiltak krever hjemmel i reguleringsplan, men i disse områdene er en del tiltak unntatt. Vilkårene for unntak fra plankravet framgår av arealdelens bestemmelser §§ 3.2 og 3.3. Det er her gjort enkelte korrigeringer i forhold til tidligere kommuneplan. Den viktigste endringen er at utnyttelsesgraden for «lave» hus er økt fra 27 % til 30 % BYA.

På Skårer Øst og Nordbyhagen så inngår etablerte boligområder i kombinerte formål. Bestemmelsene for boligområder gjelder likevel for boligdelen av disse områdene.

Sentrumsformål er en åpen formålsangivelse som omfatter formål som er vanlige i et by- eller tettstedssentrum.

Næringsformålet er i utgangspunktet en samlebetegnelse for næringsvirksomhet som ikke har egne formålsbetegnelser. Dette innebærer blant annet at forretning ikke inngår i næringsformålet. Her er næringsområdene nærmere presisert å omfatte kontor, industri og lager. Dette er en videreføring av forrige kommuneplan. Det er imidlertid presisert at det også kan omfatte annen næringsvirksomhet som ikke inngår i de øvrige formålene (med unntak av sentrumsformålet, som favner mye). For eksempel er dette aktuelt på Losby, hvor hotellområdet er avsatt til næring. Bensinstasjon er et annet eksempel.

Områdene for tjenesteyting omfatter både offentlig og privat tjenesteyting og kan være eksempelvis barnehage, undervisning, institusjon, forsamlingslokaler og lokaler for religionsutøvelse, sykehus, helseinstitusjoner, administrasjon eller konsulentvirksomhet. Treningssentre vurderes også å falle inn under dette formålet. Her er det i tillegg presisert i bestemmelsene at idrettsanlegg vil kunne plasseres i disse områdene.

Enkelte formål vil kunne tillates innenfor flere hovedformål. Eksempelvis vil kontor kunne innpasses både innenfor næringsområdene, sentrumsområdene og til en viss grad i tjenesteytingsområdene. De fleste underformålene som inngår i tjenesteyting vil også kunne inngå i sentrumsformålet.

Der det er blandede formål er det som hovedregel ikke krav om at alle formålene skal inngå i en videre utvikling. Områder avsatt til bolig/næring vil for eksempel kunne utvikles til kun et av formålene, men omfanget vil i begge tilfeller måtte vurderes nærmere ut ifra normale avveininger i en reguleringssak. Formålene kan også kombineres, men dette må også

vurderes nærmere i forhold til om det er hensiktsmessig og forsvarlig. For eksempel vil bolig og industri ofte ikke være en kurant kombinasjon.

I området rundt Rolvsrud stadion, som er avsatt til bolig/tjenesteyting/idrett er det presisert at idrett skal være hovedformålet i området. På Visperud er det presisert i retningslinjene at forretning, der det er i tråd med formålet, kun tillates i første etasje og fortrinnsvis i kombinasjon med arbeidsplassintensive næringer.

I LNF-områdene tillates kun tiltak som er tilknyttet landbruk. I Marka gjelder markaloven. Markaloven har et reguleringsplankrav for stier og løyper som går lengre enn plankravet i planog bygningsloven. Et av vedleggene til arealdelen viser løypetraséer for noen nye løyper eller løypeoppgraderinger som er planlagt og som kan være i grenseland i forhold til markalovens plankrav. Ved å vise disse løypene samla i kommuneplanen synliggjøres konsekvensene totalt sett, noe man ikke får ved reguleringsplaner for hver enkelt trasé. I henhold til forslaget til retningslinjer for behandling av stier og løyper i Marka, kan det da tolkes slik at kommuneplanen oppfyller markalovens plankrav. Tiltak som ville krevd reguleringsplan utenfor Marka, vil kreve reguleringsplan uansett.

De nye lysløypene følger eksisterende løypetraséer. I vestre del av kommunen henger disse sammen med lysløyper i Oslo og kompletterer slik at det blir et rundløypesystem. Forbindelsen Losby – Skullerud – Knuttjern, som ikke er planlagt med lys, følger i hovedsak en eksisterende forbindelse og bidrar til å knytte sammen løypenettet øst og vest i kommunen på en bedre måte. For ridestiene er det en blanding av ny opparbeidelse og eksisterende traséer. Ny lysløype på golfbanen vil inngå som et tiltak i reguleringsplan for det området.

1.9 Bestemmelser

Tidligere vedtekter er revidert og tatt inn i arealdelens bestemmelser. Det samme er forutsigbarhetsvedtak om bruk av utbyggingsavtaler. Bestemmelsene er også ellers gjort mer omfattende utover det, med krav til blant annet renovasjon, overvannshåndtering estetikk/arkitektur, boligsammensetning og landskapstilpasning. Temaer som det også var bestemmelser til tidligere, har blitt revidert.

2 Bestemmelser og retningslinjer

§ 1. Hensikten med arealdelen

Kommuneplanens arealdel, med bestemmelser, skal bidra til at utvikling i kommunen skjer i tråd med målsettingene i kommuneplanen og vedtatt arealstrategi.

Arealdelen skal tilrettelegge for bolig- og næringsutvikling og etablering av offentlige tjenester på en måte som sikrer arealeffektivitet og lavt transportbehov, bevaring av landbruks- og friluftsområdene, grønne lunger og forbindelser i byggesonen og høy funksjonell og estetisk kvalitet i de bygde omgivelser.

§ 2. Forholdet til øvrige planer etter plan- og bygningsloven

Der arealformål i tidligere vedtatte bebyggelses-, regulerings- eller kommunedelplaner ikke er i samsvar med arealformål i kommuneplanen, gjelder kommuneplanen foran. Utover dette gjelder tidligere vedtatte planer fortsatt, med mindre annet framgår av disse bestemmelsene. Disse bestemmelsene utfyller bestemmelser i regulerings- og bebyggelsesplaner. Ved motstrid gjelder regulerings-/bebyggelsesplanens bestemmelser, med mindre annet framgår av disse bestemmelsene.

Følgende kommunedelplaner, eller senere vedtatte revisjoner av disse, gjelder sammen med kommuneplanens arealdel:

‐ Kommunedelplan for differensiert forvaltning av vassdragene i Lørenskog, del I og del II, vedtatt 11.06.2003.

‐ Kommunedelplan for bevaring og forvaltning av kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap i Lørenskog kommune, del I og del II, vedtatt 13.12.06 (retningsgivende).

‐ Kommunedelplan for klima og energi i Lørenskog kommune 2010 – 2014, vedtatt 03.02.2010.

‐ Kommunedelplan landbruk i Lørenskog kommune, landbruksplan for perioden 20072018, vedtatt 22.08.2007.

‐ Kommunedelplan for idrett og friluftsliv 2014 – 2017, vedtatt 19.03.2014.

‐ Bestemmelser til kommunedelplan 11-2-01, Ødegården, vedtatt 29.09.2010, gjøres gjeldende for de deler av kommunedelplanområdet som ikke er regulert iht. kommunedelplanen. Når det ikke foreligger motstrid, supplerer bestemmelsene til kommuneplanens arealdel, kommunedelplanens bestemmelser.

Følgende kommunedelplaner oppheves:

‐ Kommunedelplan for handel, service- og senterstruktur, vedtatt 25.06.2003.

§ 3. Plankrav

3.1. Generelt plankrav

I områder avsatt til bebyggelse og anlegg, tillates ikke tiltak som er nevnt i plan- og bygningslovens § 20-1, punktene a, b, d, k, l og m, uten at området inngår i reguleringsplan.

3.2. Unntak fra plankravet

I områder vist som eksisterende boligbebyggelse gjelder følgende unntak fra kravet om reguleringsplan:

a) Oppføring av påbygg, tilbygg, samt garasjer og uthus for eksisterende småhusbebyggelse.

b) Bruksendring til boligformål i eksisterende boligbebyggelse, samt av garasje og uthus for eksisterende småhusbebyggelse.

c) Oppføring av inntil 4 nye boenheter i form av frittliggende småhusbebyggelse. Med frittliggende småhus menes her eneboliger og tomannsboliger. For bolighus med kun en boenhet (eneboliger) kan det i tillegg tillates en ekstra boenhet på inntil 50 m2 BRA. Unntaket gjelder også fradeling av inntil 4 tomter i tilknytning til byggesaken.

Selv om det gis unntak etter denne bestemmelsen skal generelle bestemmelser for kommuneplanen overholdes.

3.3. Utnyttelse for frittliggende småhusbebyggelse iht. pkt 3.2

For reguleringsplaner som er listet opp nedenfor under overskriften planliste, oppheves bestemmelsene om største tillatte utnytting og erstattes av bestemmelsene som følger og som er fastlagt i medhold av plan- og bygningslovens § 11-9 pkt. 5. Bestemmelsene gjøres også gjeldende for regulerte boligområder som det ikke er knyttet slike bestemmelser til, for bebyggelse på enkeltstående tomter utenfor regulert område og for tiltak som omfattes av pkt. 3.2.

a) For bebyggelse med gesimshøyde inntil 4,0 meter og mønehøyde inntil 7,0 meter er maks tillatt % BYA = 30 %.

b) For bebyggelse med gesimshøyde inntil 7,0 meter og mønehøyde inntil 10,0 meter er maks tillatt % BYA = 25 %.

c) For byggverk med annen takform gjelder tilsvarende som for det med saltaksvolum som kan tegnes til å omslutte takformen.

d) For takopplett og lignende inntil 40 % av underliggende fasades lengde tillates gesimshøyde lik tillatt mønehøyde.

e) Parkering skal være iht. pkt. 10.1.

f) Nødvendig parkeringsareal på terreng iht. pkt. e), som ikke er overbygd, tillates i tillegg til maks % BYA etter pkt. a) og b).

g) Det skal være plass til minst 1 biloppstillingsplass i garasje. Plassering av garasje i henhold til krav om antall plasser skal være vist på søknad om tillatelse sammen med bolighuset selv om garasjen ikke skal oppføres samtidig. Garasje i henhold til krav om antall plasser skal sikres plass i beregnet grad av utnytting.

h) For hver boenhet skal det avsettes minimum 200 m2 uteoppholdsareal. For boenheter mindre enn 50 m2 skal det avsettes minimum 100 m2

i) Uteoppholdsareal skal være beskyttet fra støy og biltrafikk og ligge godt tilgjengelig fra boligen. Rimelige krav til innsynsfrihet, sol- og lysforhold skal tilfredsstilles. Arealer brattere enn 1:3 tas ikke med i beregningen av uteareal. Nødvendig areal for kjøreadkomst og biloppstilling skal ikke regnes med i uteoppholdsarealet.

3.4. Områderegulering

Kommunen kan beslutte at det skal utarbeides områderegulering der dette anses nødvendig eller hensiktsmessig av hensyn til helheten.

§ 4. Utbyggingsavtaler

a) Utbyggingsavtaler kan brukes innenfor alle typer tiltak som loven gir adgang til, jf. pbl § 17-3. Salg av eiendom kan inngå som en komponent i utbyggingsavtalene.

Utbyggingsavtale kan ikke inngås for sosial infrastruktur.

b) Geografisk avgrensning

Lørenskog kommunes forventninger til inngåelse av utbyggingsavtaler gjelder hele kommunen når en eller flere forutsetninger om avtaleinngåelse for øvrig er til stede.

c) Ved utarbeidelse av kommunedelplan eller reguleringsplan for et større område kan det fattes mer spesifikke vedtak i henhold til pbl § 17-2, der det vil gi bedre forutsigbarhet med hensyn til utbygging innenfor planområdet.

d) Tidspunkt for igangsetting

Utbyggingsavtale forutsettes inngått før igangsettingstillatelse gis. Dette gjelder der utbygging i henhold til vedtatt arealplan, med tilhørende bestemmelser, også forutsetter bygging/oppgradering av offentlige anlegg og/eller tilpasning til slike anlegg.

Med offentlige anlegg menes alle anlegg/tiltak som er vist som offentlig regulerte formål i arealplanen og som følger av bestemmelsene til planen, for eksempel offentlige trafikkanlegg, byrom, offentlige friområder og frigivingsbetingende arkeologiske undersøkelser. Offentlige anlegg omfatter også ledninger for vann, avløp, fjernvarme o.l.

Dette gjelder også der avtalen omfatter tiltak som skal dempe/kompensere for omgivelsene.

e) Boligsosiale tiltak

Utbyggingsavtale forutsettes inngått der det fra kommunens side er ønskelig å regulere antall boliger i et område, største og minste boligstørrelse, eller å stille krav til bygningers utforming. Det samme gjelder der kommunen eller andre skal ha forkjøpsrett eller tilvisningsrett til en andel av boligene, jfr. pbl § 17-3 annet ledd.

f) Hovedprinsipp for kostnadsfordeling

Utbyggingsområder skal selv bære alle kostnadene med tilrettelegging av teknisk og grønn infrastruktur.

g) Aktuelle kommunale dokumenter

Dokumenter som kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner og øvrige hovedplaner som budsjett og økonomiplan gir utbyggere og grunneiere viktige opplysninger om kommunens samfunnsmessige mål, og om for eksempel boligbehov, skolekapasitet og eksisterende infrastruktur.

§ 5. Krav til infrastruktur

5.1. Fjernvarme

Bygninger som oppføres eller der det foretas hovedombygging i samsvar med plan- og bygningsloven § 20-1, og som ligger innenfor område som omfattes av konsesjon gitt etter lov av 18. april 1986 om bygging og drift av fjernvarmeanlegg, jf. energiloven av 29. juni 1990 nr. 50, skal tilknyttes fjernvarmeanlegget til konsesjonæren. Området som inngår i vedtekten er vist på kartvedlegg.

Tilknytningsplikten gjelder ikke for bygninger som oppføres med mindre totalt bruksareal (BRA) enn 500 m2 eller der det foretas hovedombygging i bygning med mindre enn 500 m2 BRA i samsvar med plan- og bygningsloven § 20-1.

Kommunen kan gjøre helt eller delvis unntak fra tilknytningsplikten der det dokumenteres at bruk av alternative løsninger for tiltaket vil være miljømessig bedre enn tilknytning.

5.2. Renovasjon

Følgende avfallsløsninger legges til grunn:

Tabellen er retningsgivende.

I Lørenskog sentralområde skal det planlegges for avfallssug.

Leveringspunkt skal plasseres i kort avstand fra og slik at det er enkelt tilgjengelig fra ytterdør i boenhet.

5.3. Veier og gater

Kommunale veier skal planlegges i henhold til kommunens vei- og gatenorm. Der kommunen finner det nødvendig for å oppnå ønskede kvaliteter i et område, kan det stilles krav utover normen. Dette kan være særlig aktuelt i retningslinjeområdene.

5.4. Avkjørsler

I byggeområdene og i LNF-områdene skal nybygg lokaliseres slik at avkjørsel fra riks- og fylkesveinettet kan skje i samsvar med rammeplan for avkjørsler. Se temakart 3.2.

a. Rødt - Meget streng holdning

Veiene skal i prinsippet være avkjørselsfrie. Dette gjelder også driftsavkjørsler. Nye avkjørsler og utvidet bruk av eksisterende avkjørsler tillates kun i samsvar med stadfestet regulering.

b. Blått - Streng holdning

Antall avkjørsler til veien må være begrenset. Dette gjelder også driftsavkjørsler.

Nye boligavkjørsler bør ikke tillates uten av det foreligger stadfestet reguleringsplan.

Valg av avkjørselssted må vurderes med tanke på fremtidig utviklingsmulighet.

Gårdsbruks hovedavkjørsel bør likevel kunne tillates når den oppfyller tekniske krav. Utvidet bruk av boligavkjørsler til boligformål bør begrenses. Det bør være et visst antall brukere av avkjørselen fra før.

c. Grønt - Mindre streng holdning

Antall avkjørsler til veien bør begrenses. Dette gjelder også driftsavkjørsler.

Nye avkjørsler bør primært tilknyttes eksisterende avkjørsel og plasseres med tanke på fremtidige utviklingsmuligheter.

Tillatelse til utvidet bruk av boligavkjørsel til boligformål bør normalt kunne innvilges.

d. Øvrige veier - Lite streng holdning

Tillatelse til ny avkjørsel kan normalt gis der tekniske krav til avkjørselutforming oppfylles.

Adkomst kan henvises til nærliggende eksisterende avkjørsel.

5.5. Overvannshåndtering

Overvann skal løses lokalt innenfor hver enkelt eiendom eller planområde. I størst mulig grad skal overvann tas hånd om ved kilden slik at vannbalansen opprettholdes tilnærmet lik naturtilstanden. Andel tette flater skal søkes minimalisert.

Overvannshåndtering skal planlegges slik at det kan inngå som et bruks- og trivselselement i utearealer. Overvann bør også bidra til å sikre biologisk mangfold.

Naturlige flomveier skal bevares.

Krav om lokal overvannshåndtering gjelder også i bygge-/anleggsperioden.

§ 6. Rekkefølgekrav

6.1. Skårersletta

Parallelt med utbygging langs Skårersletta skal Skårersletta opparbeides i henhold til reguleringsplan.

6.2. Ahus/Nordbyhagen

Før det kan settes i gang regulering innenfor retningslinjeområde for Ahus/Nordbyhagen, skal det utarbeides en helhetlig plan for området som angir områdets hovedstruktur, inkludert hovedgate- og veinett, offentlige plasser, parker og grønne forbindelser, samt siktlinjer og andre forhold som kommunen finner nødvendig.

§ 7. Utforming

7.1. Estetikk/arkitektur

Bebyggelse og anlegg skal ha god utforming i forhold til naturgitte og bygde omgivelser, sin funksjon og seg selv. Gode helhetsløsninger skal vektlegges både ved regulering og detaljprosjektering.

Tiltaket skal ha et arkitektonisk uttrykk som er bevisst og forklart. Bygningens og fasadenes forskjellige elementer skal ha en detaljeringsgrad og utforming som står i direkte forhold til de proporsjoner og det formspråk som benyttes. Bygninger skal gis dimensjoner og proporsjoner som er i overensstemmelse med dets funksjon og menneskelig nærhet.

Bygnings- og fasadematerialer skal ha en karakter som er i overensstemmelse med funksjon og valgt formspråk. De skal være av en slik kvalitet at bygningens uttrykk opprettholdes i bygningens forventede levetid.

Innganger skal gis en plassering som er logisk i forhold til terreng, tilgjengelighet og den grad av offentlighet som bygningens funksjon innebærer.

Bygninger skal utformes slik at nødvendig forbindelse mellom inngangsparti og den enkelte bruksenhet skal være klimatisert.

Tiltakets utforming og plassering på tomta skal utføres på en slik måte at krav til tilgjengelighet, universell utforming og eksisterende terrengs karakter ivaretas på en best mulig måte.

7.2. Boligsammensetning

Boligområder skal ha variasjon i boligsammensetning og/eller leilighetsstørrelser.

For hvert av de fem ulike fortetningsområdene skal det i reguleringsplanene fastsettes en fordeling mellom ulike bolig-/leilighetsstørrelser og typer.

§ 8. Skilt og reklame

8.1. Definisjoner

Med skilt i bestemmelsens forstand forstås tiltak som informerer om navn og virksomhet.

Med reklameinnretning forstås et fysisk tiltak for å tilby varer, tjenester og arrangementer, ved hjelp av typografi, plakater, bilder, symboler og figurer, ballonger, vimpler, flagg, lys, seil, transparenter eller annet medium.

8.2. Vurderingsgrunnlag

Bestemmelsene skal sikre at det visuelle miljøet i det offentlige rom som påvirkes av skilt og reklameinnretninger blir utformet etter en estetisk vurdering i henhold til plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter.

Skilt og reklameinnretninger skal være tilpasset bygningenes arkitektoniske utforming. Skilt på samme fasade skal være samordnet.

Vurderingen skal vektlegge typografi, belysning, lyskontraster, forholdet til natur, bebyggelse, arkitektoniske elementer, farge og materialbruk.

Skilt og reklameinnretninger skal ha en utførelse som etter kommunens vurdering tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til omgivelsene.

8.3. Søknad

Søknaden skal utformes fagmessig og vise utforming av tiltaket i seg selv og i forhold til omgivelsene. Det kan ved større eller krevende tiltak bli krevd fremstilling i form av perspektiv, fotomontasje eller modell.

8.4. Bestemmelser

a) Skilt og reklameinnretninger skal ikke plasseres på tak, herunder møne, takflate, takutstikk, gesims, gesimskasser eller baldakiner. Reklame på markiser tillates ikke.

b) Skilt og reklameinnretninger på fortau tillates ikke.

c) Skilt og reklameinnretninger er søknadspliktig når overkanten er mer enn 3,6 m over

ferdig terreng.

d) Skilt større enn 3 m² er søknadspliktige.

e) Gjentetting/avblending av vinduer med folie eller lignende med logo, logofarger, reklamebudskap eller lignene tillates ikke.

f) Lydreklame tillates ikke ut mot offentlige rom.

g) Lyskasser i hele fasadelengden tillates ikke.

h) Kommunen kan utarbeide eller kreve utarbeidet detaljerte planer som regulerer skilt og reklameinnretninger i områdeplaner, detaljreguleringsplaner og for enkelte eiendommer.

§ 9. Uteoppholdsareal

Uteoppholdsareal skal være mest mulig sammenhengende, ha gode solforhold, tilfredsstillende støynivå og være skjermet mot motorisert trafikk og forurensning.

Bebyggelse og uteoppholdsarealer skal plasseres og utformes slik at det oppnås gode romdannelser og at uteoppholdsarealene blir rimelig skjermet for innsyn.

Uteoppholdsarealer skal ha variert utforming og være egnet som oppholdsplass og sosial møteplass for alle aldersgrupper og utformes slik at de kan brukes til alle årstider.

Ved planlegging av boliger i form av blokkbebyggelse skal det settes av tilstrekkelig plass til lekeplass, minimum en lekeplass for hvert fellestun. Størrelse skal vurderes ut fra utforming, kvalitet og kreativt innhold på lekeplassen og antallet boliger den er felles for. Der det anses å være hensiktsmessig kan flere mindre lekeplasser til sammen utgjøre påkrevet lekeplassareal. I rimelig tilknytning til boligene skal det være romslige områder egnet for uorganisert aktivitet for barn og unge.

Nødvendig uteoppholdsareal skal løses på egen grunn. Hoveddelen av uteoppholdsarealet skal være på terrengnivå. Der uteoppholdsareal etableres på parkeringsdekke, må dekket dimensjoneres for å tåle en jordoverdekning som gir mulighet for rimelig innslag av busker og trær.

Minste tillatte uteoppholdsareal for bolig i blokkbebyggelse er 35 m2 per boenhet. I retningslinjeområdene kan det unntaksvis tillates ned mot 25 m2 per boenhet.

For konsentrert småhusbebyggelse (boenheter sammenkjedet med bod, garasje eller lignende, rekkehus, firemannsboliger og andre boligtyper som etter kommunens skjønn må anses å falle inn under betegnelsen), er minste tillatte uteoppholdsareal 50 m2 per boenhet.

For småhusbebyggelse for øvrig, gjelder pkt. 3.3 bokstavene h) og i).

§ 10. Parkering

10.1. Småhusområder

For boliger i småhusbebyggelse etter pkt. 3.3 skal det være tilstrekkelig antall biloppstillingsplasser, minimum to, per boenhet på egen tomt eller på fellesareal for flere boliger. I tillegg kommer oppstillingsplass for 0,5 bil per bolig for besøkende. For ekstra boenheter under 50 m2 etter pkt. 3.2 bokstav c), halveres kravene.

10.2. Øvrige områder

Parkeringsdekning skal vurderes i hvert enkelt tilfelle. Tabellen angir ytre rammer som parkeringsdekning for bil skal vurderes innenfor. Det kan ikke uten videre forventes at minimums- eller maksimumsnormen godkjennes. For alle formål skal beliggenhet og kollektivtilgjengelighet vektlegges ved vurderingen av parkeringsdekning.

Formål Antall plasser Enhet Merknad

Der antall ansatte er parameteret må det gjøres en kvalifisert vurdering av hvor mange ansatte som forventes. Der antall plasser er parameteret må det tilsvarende vurderes av hvor mange plasser/besøkende lokalene skal være beregnet for.

For andre formål vurderes parkeringsdekning i reguleringsplan.

5 % av plassene skal reserveres forflytningshemmede. Reserverte p-plasser for forflytningshemmede (HC-plasser) kommer i tillegg til p-normen.

I alle nye næringsbygg skal minst 20 % av biloppstillingsplassene, minimum 2 plasser, ha ladepunkt for el-bil. I tilknytning til institusjoner som skoler, barnehager, sykehus og lignende skal minst 10 % av biloppstillingsplassene, minimum 2 plasser, ha ladepunkt for el-bil. I alle bygg skal det være tilrettelagt med trekkerør på ytterligere 10 % av plassene.

I nye boligbygg med mer enn 4 boenheter skal minimum 50 % av biloppstillingsplassene ha fremlagt mulighet for lading av el-biler. Parkeringsanlegget skal bygges slik at det senere er mulig å tilrettelegge samtlige p-plasser for lading av el-biler.

Nye og rehabiliterte bensinstasjoner skal ha minst 2 tilgjengelige og fungerende hurtigladepunkter for el-bil.

Bildeling/bilpool skal vurderes i reguleringsplaner slik at p-plasser for bildeling sikres i sentrumsområdet.

Parkering skal i all hovedsak løses under bakken. Gateparkering kan vurderes. Bebyggelse skal ikke planlegges slik at parkeringskjellere utgjør fasade mot gate eller offentlig rom.

Det skal tilstrebes å etablere fellesløsninger for flere eiendommer.

10.3. Sykkelparkering

For bolig, arbeidsplasser og publikumsrettede virksomheter skal det etableres et tilstrekkelig antall sykkelparkeringsplasser. Omfang vurderes i reguleringsplan. Sykkelparkering skal plasseres med nærhet til inngang og med god og trafikksikker tilgang fra gang-/sykkelvei. Sykkelparkeringsplasser skal være av høy kvalitet. På strategiske punkter og ellers der kommunen finner det nødvendig skal det anlegges sykkelparkering under tak.

§ 11. Støy

11.1. Generelle bestemmelser

For utendørs støynivå gjøres Miljøverndepartementets “Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging” (T-1442/2012), tabell 3, eller senere vedtatte forskrifter/ retningslinjer som erstatter disse, gjeldende.

For innendørs støynivå gjøres Miljøverndepartementets “Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging” (T-1442/2012), punkt 3.3, 4. ledd, punktum 1, eller senere vedtatte forskrifter/ retningslinjer som erstatter disse, gjeldende.

I byggetiden gjøres Miljøverndepartementets “Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging” (T-1442/2012), kapittel 4 eller senere vedtatte forskrifter/ retningslinjer som erstatter disse, gjeldende.

11.2. Avviksområder

Innenfor retningslinjeområdene Lørenskog sentralområdet, Lørenskog stasjon/Ødegården, Fjellhamar og Ahus, kan støyfølsomme formål vurderes i rød støysone iht. Miljøverndepartementets “Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging” T-1442/2012 eller senere vedtatte forskrifter/ retningslinjer som erstatter disse. Alle boenheter innenfor avvikssonen skal være gjennomgående og ha en stille side (støynivå under Lden 55 dB utenfor fasade/vindu). Soverom i hver boenhet skal ha vindu mot stille side.

§ 12. Hensynssoner

12.1. Sikringssone

Innenfor sone H190_1 tillates ikke installasjoner eller andre tiltak i eller på grunnen som kan hindre eller vanskeliggjøre framføring av t-bane.

Innen 50 meter fra ytterkant tunellvegg for fv. 159/Blåkolltunellen er det ikke tillatt med arbeider og tiltak som kan medføre rystelser eller på annen måte skade tunell eller tunellinnredning. Før slike arbeider utføres må det foreligge tillatelse fra Statens vegvesen.

12.2. Gjennomføringssone - krav om felles planlegging for flere eiendommer

Innenfor sone H810_1 tillates ikke detaljregulering uten hjemmel i områderegulering. Tidligere vedtatte reguleringsplaner i området gjelder fortsatt.

12.3. Omforming (avgrensning ikke endelig fastsatt)

Området kan vurderes som område for sykehusrelatert, arbeidsplassintensiv næringsutvikling. Det må vektlegges sammenheng med sykehusområdet, ivaretakelse av landskaps- og naturverdier og gangavstand til t-banestasjon. Nødvendige arealer for gravlund og seremonibygg må enten videreføres i området eller det må skaffes til veie erstatningsareal.

12.4. Flom

I flomutsatte områder skal det i utgangspunktet ikke planlegges bebyggelse. Eventuelle tiltak må utformes slik at det tåler å stå under vann.

12.5. Høyspenningsanlegg

Ny bebyggelse og anlegg skal ikke oppføres innenfor hensynssone for høyspennings luftlinjer (H370). Det må ikke foretas endringer av terrenget i høyspenningssonen uten at dette er skriftlig godkjent av netteier.

Dersom ny bebyggelse og anlegg som er beregnet for personopphold foreslås plassert nær høyspenningsanlegg som kan medføre magnetfeltnivåer over 0,4 mikrotesla, skal det gjennomføres utredninger som skal gi grunnlag for å vurdere bebyggelsens og anleggets plassering, samt forebyggende tiltak for å redusere magnetfeltet.

12.6. Anlegg i bakken

Det tillates ikke sprengningsarbeider, boring for energibrønner og andre brønner uten at det foreligger tillatelse fra berørt eier av eksisterende eller framtidige installasjoner eller anlegg under bakken, eller berørt myndighet.

§ 13. Natur og landskap

Ved all utbygging skal det tas hensyn til grønne forbindelser, uformaliserte stier og tråkk. Store trær og annen verdifull vegetasjon skal søkes bevart. Landskapets karakter skal hensyntas.

§ 14. Gjennomføringsfase

14.1. Trinnvis utbygging

Ved trinnvis utbygging skal hvert trinn som tas i bruk fungere som selvstendige prosjekt. Byggetrinnet skal oppfylle de kvalitetskrav som framkommer av gjeldende plangrunnlag og byggteknisk forskrift, som blant annet adkomstkrav, parkering og støynivå. Øvrig utbygging skal foregå uavhengig av ferdigstilte byggetrinn.

14.2. Anleggsperioden

Bebygd eiendom eller eiendom til bebyggelse og oppføring av bygning skal være sikret adkomst til vei som er åpen for alminnelig ferdsel. Anleggsvei tilfredsstiller ikke dette kravet. Midlertidige omkjøringsveier skal ha en standard og trasé som er godkjent av kommunen før igangsettelsestillatelse gis.

Tiltakshaver må vurdere om det kan forekomme støyende aktiviteter som går ut over de anbefalte grenseverdiene i T-1442/2012. I så fall skal tiltakshaver ha en plan for avbøtende

tiltak og rutiner for varsling av naboer. Generelt skal det ikke forekomme støyende aktiviteter som eksempelvis sprenging, boring, pigging, peling, spunting og lignende eller vedvarende laveller høyfrekvent lyd mellom klokka 1900 og 0700.

§ 15. Bolig

Områder avsatt til boligformål omfatter også friområder, lekeplasser, barnehager, daglivareforretninger og service med nærområdet som marked, velhus, mindre offentlige institusjoner og lokalveier.

I Lørenskog sentralområde kan boligformålet i tillegg omfatte andre formål der dette er i samsvar med reguleringsplan.

§ 16. Forretning

Detaljhandel tillates kun innenfor avgrensningen av retningslinjeområdene for Visperud, Lørenskog Sentralområde, Lørenskog stasjon/Ødegården, Fjellhamar og Ahus/Nordbyhagen, der dette er i tråd med arealformålet, og ellers der det er i tråd med tidligere vedtatt, gjeldende regulerings-plan. Detaljhandel tillates også innenfor område avsatt til sentrumsformål på Rasta senter.

I øvrige områder avsatt til forretning tillates kun handel med plasskrevende varer. Plasskrevende varer defineres i tråd med gjeldende fylkesdelplan for handel, service- og senterstruktur eller regional plan som avløser denne.

§ 17. Tjenesteyting

Idrettsanlegg kan også tillates innenfor formålet

§ 18. Næring

Næring omfatter kontor, industri og lager. Annen næringsvirksomhet som ikke inngår i andre arealformål kan tillates.

§ 19. Bolig/tjenesteyting/idrett

Hovedformålet i området skal være idrett.

§ 20. Grønnstruktur

20.1 Tiltak

Det tillates opparbeidet stier, turveier og ellers tiltak som fremmer rekreasjon, friluftsliv og lek under forutsetning av at viktige natur- og landskapskvaliteter ivaretas. Idrettsanlegg kan også tillates der dette allerede eksisterer og ellers der det er forenlig med de hensyn

grønnstrukturformålet skal ivareta.

Der det er i samsvar med tidligere vedtatt reguleringsplan tillates også gravlund.

20.2 Retningslinjer

Boliger skal ha følgende dekningsgrad av parker:

a) Offentlig park på minimum 1 dekar innenfor 250 meter gangavstand.

b) Offentlig park på minimum 5 dekar innenfor 500 meter gangavstand.

For småhusområdene tilfredsstilles krav a) ved kvartalslekeplasser, balløkker, og andre opparbeidede friområder, som etter kommunens skjønn er egnet til å oppfylle kravet, og krav b) ved nærhet til Marka og andre friluftsområder som er egnet som rekreasjonsmessig oppholdssted.

Nye parker bør lokaliseres lokaliseres på steder med gode solforhold og god utsikt, og på steder med eksisterende natur- og landskapskvaliteter eller med gode vilkår for vegetasjonsutvikling. Lokalisering, avgrensing og utforming av parken bør legge til rette for allsidig bruk og for ulike alders- og brukergrupper. Parken bør utgjøre et sammenhengende areal, ha en utstrekning og form som ivaretar allmenn tilgjengelighet og ha et åpent uttrykk. Parken bør ha en tydelig avgrensing mot private arealer og bør i størst mulig grad grense til eller ha god romlig tilknytning til offentlig gate eller gang-/sykkelvei.

Ved skoler skal det anlegges ballplasser som er åpne for allmennheten utenfor skoletid.

Det skal også planlegges ballplasser, evt. andre egnede aktivitetsflater av tilsvarende størrelse og kvalitet, ved større utbygginger.

Ved planlegging av mer enn 4 boenheter i form av småhusbebyggelse, frittliggende eller konsentrert, skal det settes av plass til nærlekeplass på minimum 100 m2 for hver 25. bolig.

§ 21. Marka

Det vises til temakart 3.7 planlagte løyper i Marka.

Løypa Igletjern – Bjørndalen kan oppgraderes og lyssettes uten krav om reguleringsplan. En forutsetning er at det ikke gjøres vesentlige terrenginngrep.

Løypa rundløype Pålerud kan oppgraderes og lyssettes uten krav om reguleringsplan. Traséen kan justeres ved byggesaksbehandlingen.

Løypa Bjørndalen – Mariholtveien kan lyssettes uten krav om reguleringsplan.

Løypa Losby – Skullerud – Knuttjern kan opparbeides uten krav om reguleringsplan. Traséen kan justeres ved byggesaksbehandlingen.

Løypa Skihytta – Åmotdammen kan lyssettes uten krav om reguleringsplan.

Ridestitraséer kan opparbeides som ridesti uten krav om reguleringsplan. Traséene kan justeres ved byggesaksbehandlingen.

Traséer skal ha god tilpasning til landskapet og ta hensyn til viktige natur- og verneverdier.

Unntaket fra krav om reguleringsplan i denne bestemmelsen gjelder for tiltak som ikke ville utløst krav om reguleringsplan utenfor Marka.

§ 22. Retningslinjer for angitte områder

22.1 Sentralområdet (Lørenskog sentrum og Skårer)

Området skal utvikles bymessig med høy utnyttelse og blandede formål. Lørenskog Sentrum og Skårer skal utvikles med ulik karakter som gjenspeiler Lørenskog sentrums status som kommunesenter og Skårers status som lokalsenter. Offentlige bygninger, kulturtilbud og lignende legges primært til sentrum.

Utbygging i området skal gjennomføres i form av prosjekter som ses i sammenheng. Det skal utarbeides en helhetlig plan for videreutvikling av området, som angir områdets hovedstruktur, inkludert gatenett, gangs- og sykkelnett, offentlige plasser, parker og grønne forbindelser, markeringspunkter og omhandle bebyggelsens forhold til offentlige rom. Bruk av områdeplaner skal vurderes.

Skårersletta skal fungere som en lokal «ryggrad» som binder sammen Lørenskog Sentrum og Skårer. Den skal utvikles som en bygate med spesielt god framkommelighet for syklende og gående og i tillegg til å være en transportåre skal det legges vekt på å utvikle Skårersletta som et attraktivt byrom. Det skal opparbeides med allébeplantning, eller innslag av trær på annen måte. Avgrensningen i nord og sør bør markeres med fondmotiv. Bebyggelse langs Skårersletta skal ha variasjon i utforming, fasadeliv og funksjoner.

Det skal legges vekt på å etablere en velfungerende og lesbar hovedstruktur av veier, gater, plasser og grønne arealer i området, med utgangspunkt i Skårersletta og parkdrag gjennom Skårer og Rolvsrud med utløp i Skårersletta.

Handel og andre publikumsrettede virksomheter i området skal orienteres mot og ha inngang fra offentlige rom som gater og torg. Videreutvikling av handel skal skje i tilknytning til eksisterende kjøpesentre og langs Skårersletta.

Fasader på gateplan mot offentlige gater og rom skal være åpne. Lukkede fasader tillates kun unntaksvis og da i korte strekk og med spesiell utsmykking. Der boliger planlegges i første etasje kan det etableres forhager.

Utvikling i området skal basere seg på høy grad av kollektivbetjening, samt sykkel og gange som transportform lokalt.

Det skal legges spesielt stor vekt på god tilgang til bussterminalen og framtidig t-banestopp. Det skal søkes fellesløsninger for varelevering og avfallshåndtering for flere eiendommer. Det skal legges vekt på trafikksikre løsninger. Løsninger som forutsetter rygging over fortau skal normalt ikke tillates.

22.2 Fjellhamar

Det sentrale Fjellhamar skal utvikles i henhold til områdeplaner.

Fjellhamar skal utvikles som et lokalsenter med vekt på områdets kulturhistoriske og naturgitte forutsetninger.

Handel og andre publikumsrettede virksomheter i området skal orienteres mot og ha inngang fra offentlige rom som gater og torg.

Fasader på gateplan mot offentlige gater og rom skal være åpne. Lukkede fasader tillates kun unntaksvis og da i korte strekk og med spesiell utsmykking. Der boliger planlegges i første etasje kan det etableres forhager.

Utvikling i området skal basere seg på høy grad av kollektivbetjening, samt sykkel og gange som transportform lokalt.

Det skal legges spesielt stor vekt på god tilgang til jernbanestasjonen.

Fjellhamarelva skal framheves som en viktig kvalitet i området. Elvebredden skal gjøres allment tilgjengelig og opparbeides parkmessig, samtidig som viktige natur- og miljøkvaliteter skal ivaretas.

Det skal søkes fellesløsninger for varelevering og avfallshåndtering for flere eiendommer. Det skal legges vekt på trafikksikre løsninger. Løsninger som forutsetter rygging over fortau skal normalt ikke tillates.

22.3 Lørenskog stasjon/Ødegården

Det skal ikke legges til rette for en utvikling som undergraver Lørenskog sentrums funksjon som kommunesenter.

Utbygging i området skal gjennomføres i form av prosjekter som ses i sammenheng. For å oppnå dette må blant annet bruk av områdeplaner vurderes.

Fasader på gateplan mot offentlige gater og rom skal være åpne. Lukkede fasader tillates kun unntaksvis og da i korte strekk og med spesiell utsmykking. Der boliger planlegges i første etasje kan det etableres forhager.

Handel og andre publikumsrettede virksomheter i området skal orienteres mot og ha inngang fra offentlige rom som gater og torg.

Utvikling i området skal basere seg på høy grad av kollektivbetjening, samt sykkel og gange som transportform lokalt.

Det skal legges spesielt stor vekt på god tilgang til jernbanestasjonen.

Turdrag som binder sammen Haneborgåsen og Gjelleråsen og disse med Østmarka langs

Ellingsrudelva og med Lørenskogstien skal sikres. Nord for jernbanen skal en forbindelse følge Djupdalsbekken.

Ellingsrudelva skal framheves som en viktig kvalitet i området. Elvebredden skal gjøres allment tilgjengelig og opparbeides parkmessig eller som et turdrag. Viktige natur- og miljøkvaliteter skal ivaretas.

Det skal søkes fellesløsninger for varelevering og avfallshåndtering for flere eiendommer. Det skal legges vekt på trafikksikre løsninger. Løsninger som forutsetter rygging over fortau skal normalt ikke tillates.

22.4 Visperud

Utbygging i området skal gjennomføres i form av prosjekter som ses i sammenheng. For å oppnå dette må blant annet bruk av områdeplaner vurderes.

Arbeidsplassintensiv næring skal være det framtredende formålet i området. Forretning tillates kun i 1. etasje og fortrinnsvis i kombinasjon med arbeidsplassintensiv næring

Det skal legges spesielt stor vekt på god tilgang til framtidig t-banestopp.

Ellingsrudelva skal framheves som en viktig kvalitet i området. Elvebredden skal gjøres allment tilgjengelig og opparbeides som et turdrag som er bindeledd mellom

Haneborgåsen/Gjelleråsen og Østmarka. Viktige natur- og miljøkvaliteter skal ivaretas.

Det skal søkes fellesløsninger for varelevering og avfallshåndtering for flere eiendommer. Det skal legges vekt på trafikksikre løsninger. Løsninger som forutsetter rygging over fortau skal normalt ikke tillates.

22.5 Ahus/Nordbyhagen/Torshov

Utbygging i området skal gjennomføres i form av prosjekter som ses i sammenheng. Det skal utarbeides en helhetlig plan for videreutvikling av området, som angir områdets hovedstruktur, inkludert gatenett, gangs- og sykkelnett, offentlige plasser, parker og grønne forbindelser, markeringspunkter og omhandle bebyggelsens forhold til offentlige rom. Bruk av områdeplaner skal vurderes.

Fasader på gateplan mot offentlige gater og rom skal være åpne. Lukkede fasader tillates kun unntaksvis og da i korte strekk og med spesiell utsmykking. Der boliger planlegges i første etasje kan det etableres forhager.

Handel og andre publikumsrettede virksomheter i området skal orienteres mot og ha inngang fra offentlige rom som gater og torg og ligge sentralt i området rundt framtidig t-banestasjon.

Utvikling i området skal basere seg på høy grad av kollektivbetjening, samt sykkel og gange som transportform lokalt.

Det skal legges spesielt stor vekt på god tilgang til framtidig t-banestasjon.

Det skal søkes fellesløsninger for varelevering og avfallshåndtering for flere eiendommer. Det skal legges vekt på trafikksikre løsninger. Løsninger som forutsetter rygging over fortau skal normalt ikke tillates.

3.1 Retningslinjekart

Fjellhamar

Nordbyhagen

Visperud

Ødegården

3.2 Avkjørsler

3.3 Fjernvarme konsesjonsområde

3.4 Gang-, sykkel- og turveier

3.5 Grønnstruktur

3.6 Hensynsoner (sikringssoner, faresoner)

3.7 Løyper i Marka

3.8 Støysoner

Eiendomsgrense

Formålsgrense

Justert formålsgrense

Planavgrensning

Omriss p-kjeller

Nye koter 50cm +170,0

Eks. punkthøyder

Tredekke +176,5

Nye koter 10cm

Oppstilling renovasjon

Brannoppstilling

Håndløper / Rekkverk +176,6

Oppstilling trafo

Plasstøpt betong

Asfalt

Komprimert grus

Fallunderlag sand

Gressarmering

Grusarmering

Granittdekke lite format

Heller i granitt

Markterrasse

Trebenk

Åpen renne med kulestein og stålkant

Overvannskanal

Vannrenne langs Triaden

Inngang med fotskraperist,Triaden

Plen

Busk/staudefelt

Stauder/prydgress

Planter langs bekkeåpning/regnbed

Grønne tak

Mur i granittblokk

Trapp i granittblokk

Åpen renne langs fasade i granitt

Singel langs fasade

Kantstein

Stålkant

Kant i tre

Fallpil

Løse sittemøbler

Fastmonterte møbler

Belysning mast/pullert

Sykkelparkering med stativ,tak og grusarmering

Sykkelstativ

Rist

Renovasjon permanent

Bordtennis

Treningsapparater

Lekeapparat

Nye trær og busker

Arkitektene MNAL Fosse og Aasen AS

Skippergata 33

0154 OSLO

Saksbehandler / telefon

Nirosh Theva Ranjan / 969 47 042

Vår referanse: 18/490- 69

Deres referanse: Dato: 12.08.2021

Midlertidig brukstillatelse for nybygg - Isak H. Wiiks gate 2,4,6 og 8 - gnr 101 bnr 204

Adresse

Isak H. Wiiks gate 2,4,6 og 8

Søker:

Arkitektene MNAL Fosse og Aasen AS

Skippergata 33 0154 OSLO

Tiltaksart: Ny bygg

Gbnr/Fnr/Snr 101/204 Bygning

Tiltakshaver:

Thongård AS Postboks 489 Sentrum 0105 OSLO

Bygningstype

Stort frittl. boligbygg på 5 -> etasjer

Søknad om midlertidig brukstillatelse er godkjent i medhold av plan- og bygningsloven § 21-10 for ny boligbygg

Søknad om brukstillatelse er mottatt 02.07.2021.

Tidligere tillatelser:

 Rammetillatelse ble gitt 21.09.2018 for bygging av ny boligblokk med lokk over parkeringsanlegg.

 Igangsettingstillatelse del 1 for grunnarbeider og fundamentering ble gitt 11.12.2019.

 Igangsettingstillatelse del 2 for råbygg og yttervegger ble gitt 05.03.2020.

 Igangsettingstillatelse del 3 for komplett bygg og utomhus gitt 23.06.2020.

 Endringstillatelse for endring av planløsning ble gitt 27.10.2020.

 Endringstillatelse for fasadeendring ble gitt 04.05.2021

 Igangsettingstillatelse del 4 for montering av fasadesystem ble gitt 03.05.2021

Det er i e-post av 05.08.21 bekreftet at bygget har tilstrekkelig sikkerhetsnivå. Utføring av rekkverk, brann og nødlys er ferdigstilt.

Vedtak

I medhold av plan- og bygningsloven § 21-10 gis det midlertidig brukstillatelse for ny boligbygg, Isak H. Wiiks gate 2,4,6 og 8

Ferdigstillelse og sluttkontroll

Det må søkes om ferdigattest innen 01.01.2022.

Klageadgang

Vedtaket kan påklages til Statsforvalteren i Oslo og Viken i medhold av plan- og bygningsloven § 1-9 og forvaltningslovens kap. VI. Klagefristen er 3 uker fra den dag melding om avgjørelsen er kommet frem til mottaker. En klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort.

Postadresse: Lørenskog kommune

Postboks 304

1471 Lørenskog

67 93 40 00

postmottak@lorenskog.kommune.no

www.lorenskog.kommune.no

Org.nr.: 842

566 142 (mva)

Besøksadresse: Lørenskog hus, Festplassen 1 1473 LØRENSKOG

Dokument-ID: 21/60358

Klage sendes Lørenskog kommune, postboks 304, 1471 Lørenskog eller postmottak@lorenskog.kommune.no

Med hilsen byggesaksavdelingen

Na Stephansen Nirosh Theva Ranjan avdelingsleder saksbehandler

Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur.

Kopi til:

Thongård AS Postboks 489 Sentrum 0105 OSLO

Protokoll fra ordinært årsmøte i Skårerløkka 1 Sameie

Møtedato: 13.04.2023

Møtetidspunkt: kl. 18.00

Møtested: Lørenskog Kulturhus

Tilstede: 22 seksjonseiere, 1 representert vedfullmakt, totalt 23 stemmeberettigede.

Forretningsfører OBOS Eiendomsforvaltning AS, ble representert ved Kari-Anne B. Lindland.

Møtet ble åpnet av Henrik B. Andersen. ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

1. Konstituering

a) Valg av møteleder

Som møteleder ble Kari-Anne B. Lindland foreslått.

Vedtak: Godkjent

b) Godkjenning av de stemmeberettigede

Det bleforeslått å anse de innleverte registreringsblankettene og eventuelt fullmakter som bevis for at vedkommende eier er til stede.

Vedtak:

c) Valg av en til å føre protokoll og minst en seksjonseier som protokollvitne

Som fører av protokoll ble Kari-Anne B. Lindland foreslått. Som protokollvitne ble

Fredrik Eltoft foreslått.

Vedtak: Godkjent

d) Godkjenning av møteinnkallingen

Det bleforeslått å godkjenne den måten årsmøtet var innkalt på, og erklære møtet for lovlig satt.

Vedtak: Godkjent

2. Behandling av årsrapport og årsregnskap for 2022

A Behandling av årsrapport og regnskap

Styrets årsrapport, resultatregnskap og balanse for 2022 ble gjennomgått og foreslått godkjent.

Vedtak: Godkjent

B Overføring av årets resultat tilbalansen

Årets resultat foreslås overført til egenkapitalen.

Vedtak: Godkjent

3. Fastsettelse av honorarer

Styrehonorar til det sittende styret ble foreslått satt til kr 180 000.

Vedtak: Godkjent

Behandling avinnkomne forslag og saker

4. Revisjon av husordensregler

Saksframstilling: Styret mener det er behov for ny revisjon av husordensreglene i Skårerløkka 1 Sameie. Forslag til endring av reglene baseres på tilbakemeldinger

gjennom året, og utfordringer knyttet tilblant annet forsøpling og utleie. På bakgrunn av dette foreslås følgende endringer i husordensreglene - se innkalling for komplett

saksfremstilling.

Forslag til vedtak: Revidert husordensregler godkjennes med følgende endringer.

Vedtak: Godkjent mot 3 stemmer

5. Innføring av utleieskiftegebyr

Saksframstilling: Styre ønsker å innføre et gebyr ved utleieskifte, da utleie krever mye oppfølgning fra styre sin side. Styrets arbeid omfatter blant annet:

 behandling av søknad

 garasjeregistering

 inn/utmelding Vibbo

 koordineringer med p-vakt

 navneskilt postkasser

I tillegg ønsker styret en bedre oversikt og kontinuitet i utleieprosessen, slik at det gir en bedre sikkerhet og trygghet for både utleier og leietaker, samt sameiet som helhet.

Styret forslår et engangsgebyr på kr. 400 ved utleieskifte. Beløpet vilinkludere kjøp av nytt postkasseskilt som samsvarer med sameiets regler for postkasseskilt.

Eventuelle overskudd blir overført tilsameiets egenkapital.

Forslag til vedtak: Utleieskiftegebyr godkjennes

Vedtak: Godkjent mot 2 stemmer

6. Markterrasse – setteen vegg foran til skjerming av innsyn

Saken er fremmet av: Muhammad ZahidIqbal

Saksframstilling: Boliger mot øst på første etasjehar mye innsyn. Markterrasser har bare sidevegger, og er helt åpent foran som gjør dette veldig upraktisk for familier å bruker terrassene sine.

Jeg har googlet litt om dette og fant ut at dette trenges ikke noen godkjenning fra kommune og kan gjøres uten åsøke til kommune.

Forslag til vedtak: Boliger som har markterrassermot øst kan settetreverk vegg foran som er like høy som sidevegger.

Vedtak: Nedstemt mot 3 stemmer

Det ble stemt over styretsforslag til vedtak:

 Det stilles krav til at samtlige seksjonseieremed markterrasse oppgraderer med et innsynsgjerde, og at innsynsgjerde får en maksimal høyde som tilsvarer den laveste høyden på sideveggen/leveggen.

 Det forutsettes at oppgraderingen bekostes av de respektive seksjonseiere med markterrasse.

Vedtak: Godkjent mot 2 stemmer

7. Innglassing av balkong /Oppgraderebalkong/Utbedring av ventilasjonsdør

Saken er fremmet av: Nusret Acigora

Saksframstilling: Ser ut som byggeherrene har glemt å fiksetaket på 2 avterrassen

både den på toppen av inngangen 2 i 7 etgogsåpå minside hjørne leiligheten der mangler det ogsåtreverk. Leilighet 701 og 702. Ønsker også å innglassere balkongen Som dereer informert såmå dettegjøres via styret.

Ventilasjons døren i leiligheten: ønsker at døren skal kunne åpnes ordentlig slik at man slipper å skru.

a) Oppgradere balkonger med trespiler

Forslag til vedtak: Godkjennes

Vedtak: Utgikk

b) Utbedring av ventilasjonsdør

Forslag til vedtak: Godkjennes

Vedtak: Utgikk

c) Innglassing av balkong

Forslag til vedtak: Godkjennes

Vedtak: Styret utrederdette videre.

8. Oppbevaring av ting i fellesarealer

Saken er fremmet av: Camilla Lindboe Møller

Saksframstilling: Dette med tanke på:

1. Det bør ikke ståting ioppgang som kan væretilhinder for rømningsveier

2. Ikke være i veien for renhold

3. Blokken vil semer ryddig og ordentlig ut

4. Det skal sefint/hyggelig ut å komme hjem til sin egen bolig/dør uten at det står div ting lagret ifellesarealene.

Forslag til vedtak: Ønsker at det skal forbys å oppbevare personlige eiendeler i fellesarealer Med dettemener jeg f.eks: Barnevogner, sko,møbler, sportsutstyr eller lignende.

Vedtak: Godkjent enstemmig

9. Grilling

Saken er fremmet av: Camilla Lindboe Møller

Saksframstilling:

1. Det er innglassede balkonger.

2. Det er lave skillevegger i mellom hver balkong, sårøyk lett trekker over til nabo selv om de som griller har oppe ett eller flere glass på balkongen.

3. Det trekker inn i luftekanalene og rett inn i leilighetene.

4. For de som kun har en luftemulighet, ved å åpne verandadør til balkong, vil da røyk/os/matlukt fra grill trekke rett inn i leilighetene. I dissesmå leilighetene blir det også

veldig varmt om sommeren og man er avhengig av å ha verandadøren oppe store deler av døgnet. Det vil da i periodene det grilles væreumulig å lufte.

Forslag til vedtak: Ønsker å forby grilling på balkonger/terasser.

Vedtak: Nedstemt mot 3 stemmer

10.Røyking

Saken er fremmet av: Camilla Lindboe Møller

Saksframstilling:

1. Det er innglassede balkonger.

2. Det er lave skillevegger i mellom hver balkong, sårøyk lett trekker over til nabo selv om de som røyker har oppe ett eller flereglass på balkongen.

3. Røyken trekker inn luftekanalene og rett inn i leilighetene, selv med ny «løsning» på innsug på enkelte av balkongene.

4. For de som kun har en luftemulighet ved å åpne verandadør til balkong, vil da røyk trekke rett inn i leilighetene. Sånn sett er det nesten umulig å kunne lufteuten at hele leiligheten lukter røyk. Dette spesielt i vår og sommer månedene.

Forslag til vedtak: Ønsker å forby røyking på balkonger/terasser.

Vedtak: Kan ikke vedtas. Grunnet byggets konstruksjon vil styret iverksette en utredning av saken, og se påeventuelletiltak som begrensinger, restriksjoner etc.

11.Valg av tillitsvalgte

A Som styreleder for 2 år,ble Heidi Torkildsen foreslått.

Vedtak: Godkjent med21 stemmer

B Som styremedlem for 2år, ble Bjørnar Eriksen foreslått.

Som styremedlem for 2år, ble Fredrik Eltoft foreslått.

Som styremedlem for 2år, ble Livia Zangani foreslått.

Vedtak: Godkjent ved avstemming

C Som varamedlem for 1 år, ble Bjørn Willy Tjønnås foreslått.

Vedtak: Godkjent ved akklamasjon

Møtet ble hevet kl.: 19.58. Protokollen signeresav

Møteleder / Fører av protokollen

Navn: Kari-Anne B. Lindland /s/

Protokollvitne

Navn: Fredrik Eltoft /s/

Lørenskog kommune

50m

© Mapbox © OpenStreetMap

© 2023 NorkartAS/Geovekst og kommunene/NASA, Meti

32-14-05

BESTEMMELSER TIL BEBYGGELSESPLAN SKÅRER VEST - DELOMRÅDE 7

§ 1

Avgrensning

Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart merket 32-14-05, datert 09.02.07 og revidert 31.01.2008.

§ 2

Formål

Området reguleres til:

Byggeområde: Boliger, forretning, kontor, herberge, bevertning

Offentlige trafikkområder: Kjørevei

Fortau

Sentralplassen

Friområde: Sentralparken

Fellesområde: Felles grøntareal

§ 3

Utnyttelse

Delområde 7 kan bebygges med inntil 24.000 m2 T-BRA. Balkonger eller arealer og parkeringsanlegg helt eller delvis under bakken skal ikke regnes med i T-BRA.

§ 4

Felles bestemmelser

Plassering og høyder

Bebyggelsen over terreng kan oppføres innenfor formålsgrensene som angitt på plankartet med formålsgrensen som byggegrense. Minimum 75 % av bebyggelsen langs Rådmann Paulsens gate skal ligge i formålsgrensen. Under byggeområdene og fellesområdene – felles grøntareal tillates oppført parkeringsanlegg under terreng.

Bebyggelsen kan oppføres til maksimale kotehøyder som angitt på plankartet. Høydene innenfor en bygningskropp skal variere.

Utforming

Bebyggelsen utføres i hovedmaterialene glass/tegl/puss, eventuelt med trepanel/platekledning på deler av fasaden. Det skal legges vekt på høy kvalitet i den arkitektoniske utforming, detaljering og materialbruk. Bebyggelsen skal, når det gjelder volum, materialbruk og farger, utformes på en slik måte at området samlet fremstår med et helhetlig preg. Hver bygningskropp kan få ulike arkitektoniske uttrykk, men skal likevel ha et uttrykksmessig slektskap.

Utforming av fasader i plan 1 skal ha samme materialbruk og visuelle uttrykk som bebyggelsen for øvrig, men fasader mot gaten skal være åpne med glass som hovedmateriale. Funksjonene skal som hovedregel henvende seg mot gaten.

Utelagring er ikke tillatt.

Parkering

Parkering skal etableres i garasjeanlegg under terreng. Det kan etableres inntil 40 permanente parkeringsplasser på bakkenivå. Permanent bakkeparkering skal opparbeides som kantsteinsparkering.

Parkeringsbehov for området kan dekkes ved midlertidig bakkeparkering inntil 40 % av total utbygging på planområdet gjenstår. Midlertidig bakkeparkering skal deles i flere felt og skal ha fast dekke. Plan for utforming skal følge rammesøknad.

Følgende norm skal følges ved etablering av parkeringsplasser:

biloppstillingsplass biloppstillingsplass for gjester sykkelparkeringsplass

Minimum 5 % av parkeringsplassene skal opparbeides for forflyttingshemmede.

Planer for utomhusanlegg

I forbindelse med søknader om rammetillatelse skal det utarbeides følgende:

- Det skal utarbeides planer for alle utearealer innenfor planområdet. Planene skal vise kjøreveger, gangveier, parkering, oppholdsarealer og lekearealer, eksisterende og fremtidig terreng, forstøtningsmurer, beplantning, vegetasjon som skal bevares/fjernes, gjerde og belysning. Det skal også redegjøres for atkomst til tilgrensende områder.

- Det skal utarbeides planer for utomhusanlegg for hvert byggetrinn som skal være godkjent før rammetillatelse gis. Planen skal vise kjøreveger, gangveier, parkering, oppholdsarealer og lekearealer, eksisterende og fremtidig terreng, forstøtningsmurer, beplantning, vegetasjon som skal bevares/fjernes, gjerde og belysning.

- Det skal utarbeides skiltplan for planområdet.

Designhåndbok for Skårer Vest skal følges.

Arealene i hvert byggetrinn skal være ferdig opparbeidet i henhold til godkjent plan for utomhusanlegg før midlertidig brukstillatelse for det enkelte byggetrinnet gis. Dersom årstiden vanskeliggjør dette kan midlertidig tidsbegrenset brukstillatelse gis.

Atkomst og varelevering

Atkomst til parkeringskjeller er vist med piler på plankartet. Varemottak skal skjermes for innsyn.

§ 5

Byggeområde – boliger, forretning, kontor, herberge, bevertning Området tillates utbygget med samlet inntil 3.000 m² T-BRA forretning på bakkeplan, dvs. under kote + 179,5. Bebyggelsen over kote + 179,5 skal nyttes til boligformål.

Balkonger og karnapper kan krage ut over formålsgrensen, inntil 2,5 meter, ut over felles grøntanlegg, dersom avstand fra planert terreng til underkant balkong er mer enn 2,5 meter.

Balkonger og karnapper kan krage ut over formålsgrensen, inntil 2,5 meter, ut over offentlig trafikkområde – Sentralplassen, og ut over friområder – Sentralparken, dersom avstand fra planert terreng til underkant balkong er mer enn 3,0 meter.

Balkonger og karnapper kan krage ut over formålsgrensen, inntil 80 cm, ut over offentlig trafikkområde – kjørevei og fortau, dersom avstand fra planert terreng til underkant balkong eller karnapp er mer enn 3,0 meter.

§ 6

Offentlige trafikkområder

Alle offentlige trafikkområder skal utformes med materialer av god kvalitet og gis en god estetisk utforming.

Det skal opparbeides sykkelparkeringsplasser for allmennheten som skal tilpasses omkringliggende omgivelser.

Kjørevei

Det tillates etablert kantsteinsparkering og avstigningsfelt langs begge sider av Rådmann Paulsens gate og langs sørsiden av kjørevei i nord. Soner med parkering og avstigningsfelt oppdeles av en trerekke på begge sider. Trestammene skal beskyttes.

Det kan etableres kulvert under Rådmann Paulsens gate mellom delområde 7 og 8, innenfor grenser markert på plankartet.

Fortau

Fortau skal opparbeides med en enhetlig materialbruk som passer til områdets øvrige utomhusanlegg.

Sentralplassen

Det skal utarbeides en helhetlig plan for hele plassen som skal sendes inn senest ved søknad om rammetillatelse for bebyggelsen som grenser mot plassen. Planen skal vise kotehøyder, materialbruk, beplantning, møblering og belysning. Søndre del av plassen skal utformes som en åpen plass med urbane kvaliteter. Nordre del av plassen skal knyttes til Sentralparken og Allmenningen. Plassen gis identitet ved bruk av skulpturelle elementer, beplantning, vann, lyssetting eller kombinasjon av disse.

Kjøreveien over plassen skal underordnes plassdannelsen og defineres primært av pullerter. Dekket på plassen skal ha høy kvalitet og skille seg fra gatestrukturen for øvrig.

§ 7

Friområde

Sentralparken

Sentralparken skal opparbeides som et kultivert parkdrag og formidle overgang og sammenheng mellom Sentralplassen og Allmenningen i øst og parkrommet i vest.

Det kan anlegges kjørbar gangsone for brannbil og andre servicebiler i sør.

§ 8

Fellesområde - felles grøntareal

Felles grøntareal opparbeides parkmessig for omkringliggende boliger med lekeplasser, sittegrupper, vegetasjon og nødvendige anlegg knyttet til boligfunksjonen. Interne gangveier som leder til innganger skal ha fast dekke.

Avgrensing mellom felles og privat hage fastlegges i plan for utomhusanlegg ved rammesøknad. Inntil 15 % av arealet kan settes av til private hager.

Mindre bygningsmessige installasjoner som for eksempel avfallsstasjoner, trafo og sykkelparkering kan plasseres innenfor formålet. Installasjonene skal skjermes for innsyn fra tilliggende områder. Utforming, materialbruk og plassering av installasjonene skal danne et helhetlig uttrykk med øvrig bebyggelse.

§ 9

Rekkefølgebestemmelser

Planområdet kan bygges ut i flere byggetrinn. Byggetrinnsomfang fastsettes ved rammesøknad.

Kjørevei med fortau på begge sider skal opparbeides samtidig med tilgrensende bebyggelse og skal være ferdig opparbeidet før midlertidig brukstillatelse for denne bebyggelsen gis. Dersom årstiden vanskeliggjør dette kan tidsbegrenset midlertidig brukstillatelse gis.

Sentralplassen og Sentralparken skal opparbeides samtidig med tilgrensende bebyggelse og skal være ferdig opparbeidet før midlertidig brukstillatelse for denne bebyggelsen gis. Dersom årstiden vanskeliggjør dette kan tidsbegrenset midlertidig brukstillatelse gis.

I byggeperioden skal atkomst til delområde 6 og 8 i reguleringsplan 32-7-05, Skårer Vest sikres.

Ved en eventuell stopp i utbyggingen skal midlertidig bakkeparkering overflyttes til et permanent parkeringsanlegg senest 3 år etter siste midlertidige brukstillatelse ble utstedt.

Vedtatt av Lørenskog kommune, planutvalget, i sak 36/07 den 07.05.2007.

Mindre vesentlig endring i § 5 vedtatt av planutvalget i sak 064/08 den 15.09.2008.

SKÅRER VEST, DELOMRÅDE 8

§ 1

Avgrensing

Planens avgrensing er vist på plankart merket 032, datert 17.01.2012, sist revidert 05.01.2017.

§ 2

Formål

Området reguleres til:

Kombinert bebyggelse og anleggsformål:

Felt B1: Bolig, kjøpesenter, forretninger, offentlig eller privat tjenesteyting, kontor, hotell, bevertning

Felt B2: Bolig, kjøpesenter, forretninger, offentlig eller privat tjenesteyting, kontor, hotell, bevertning.

Felt B3: Bolig, kjøpesenter, forretninger, offentlig eller privat tjenesteyting, kontor, bevertning

GAA: a_park, bolig, kjøpesenter, forretning, offentlig eller privat tjenesteyting, kontor, hotell, bevertning

Bebyggelse og anlegg kombinert med samferdselsanlegg og teknisk

infrastruktur:

Felt BS1: Uteoppholdsareal, parkeringshus

Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: o_Gågate

o_Fortau

§ 3

Fellesbestemmelser

3.1 Utnyttelse

Planområdet kan bebygges med inntil 123 000 m² BRA.

Arealer som ligger helt eller delvis under bakken, skal regnes etter følgende norm:

- 0 % - der avstand mellom himling og gjennomsnittlig terrengnivå er mindre enn 0,5 m.

- 0 % for parkeringsarealer.

- 50 % - der avstand mellom himling og gjennomsnittlig terrengnivå er mellom 0,5 m og

1,5 m.

- 100 % - der avstand mellom himling og gjennomsnittlig terrengnivå er over 1,5 m

Innenfor planområdet tillates det inntil 44 500 m² BRA forretning.

3.2 Plassering og høyder

Bebyggelsen over terreng kan oppføres innenfor byggegrenser og i byggelinje som angitt på plankartet. Der annet ikke er vist ligger byggegrensen over og under bakken i formålsgrensen.

Over 1. etasje kan balkonger krage ut inntil 2,5 meter over regulerte byggegrenser, forutsatt at fri høyde fra planert terreng til underkant balkong er minimum 4 meter. Utkraging ut mot Skårersletta tillates ikke. Det tillates utkraging på 2,5 meter ut over BS1.

Bebyggelsen kan oppføres til maksimale kotehøyder som angitt på plankartet.

Nødvendige takoppbygg for heis, trapp og tekniske installasjoner kan tillates oppført inntil 3 meter over maksimale høyder dersom de samles og utformes slik at de inngår som en del av bebyggelsens helhetlige arkitektur.

Det tillates takterrasser som uteoppholdsareal for boliger. Ved etablering av takterrasser skal rekkverk for terrasse trekkes minimum 1,5 m inn fra gesims.

I detaljutformingen skal skyggevirkning for eksisterende boligbebyggelse vektlegges, slik at disse ikke får skygge store deler av dagen.

3.3 Utforming

Det skal legges vekt på god kvalitet i arkitektonisk utforming, detaljering og materialbruk. Bebyggelsen skal, når det gjelder materialbruk og farger, utformes på en slik måte at området samlet fremstår med et godt helhetlig preg. Lange fasader skal brytes opp slik at monotoni unngås. Tekniske rom på tak skal utformes som en integrert del av bebyggelsen. Fasader med publikumsrettet formål mot Sentralplassen og Skårersletta utformes med transparens og med atkomst direkte fra gaten, dette for å unngå et lukket gatesenter og oppnå mest mulig liv i gatebildet.

Mindre bygningsmessige installasjoner som avfallsstasjoner, trafoer og sykkelparkering skal gis en utforming, materialbruk og plassering slik at de danner et helhetlig uttrykk med den øvrige bebyggelsen. Disse skal avskjermes fra innsyn fra tilliggende områder.

3.4 Bruk

På gateplan mot Sentralplassen og Skårersletta skal det fortrinnsvis lokaliseres forretning/bevertning.

Boligmassen skal bestå av et differensiert boligtilbud med tanke på leilighetsstørrelser.

3.5 Plan for utomhusanlegg

Uteareal kan være privat og felles areal på balkonger, bakkeplan/lokk, terrasser eller areal på tak, minimum 25 m² pr. boenhet.

Hoveddelen av uteoppholdsarealet skal være på terrengnivå. Der uteoppholdsareal etableres på parkeringsdekke må dekket dimensjoneres for å tåle en jordoverdekning som gir mulighet for innslag av busker og trær

Fordeling mellom felles og privat uteområde fastlegges i plan for utomhusanlegg ved rammesøknad.

Felles utearealer i felt BS1 tilhørende boliger skal opparbeides parkmessig med lekeplasser, sittegrupper, vegetasjon og nødvendig anlegg knyttet til boligfunksjonen.

Oppholdsarealene skal ha gode lysforhold og ikke ha støynivå høyere enn anbefalte grenseverdier.

I forbindelse med første søknad om rammetillatelse skal det utarbeides en overordnet plan for alle utearealer innenfor planområdet. Planen skal vise eksisterende og fremtidig terreng, overvannstiltak og stigningsforhold, kjøreveier, gangveier, leke- og oppholdsarealer, beplantning og vegetasjon.

Det skal utarbeides detaljerte planer for utomhusanlegg for hvert byggetrinn i alle feltene. Planer for utearealer til felt B2 og B3 skal også omfatte felt BS1. Plan skal være godkjent før igangsettingstillatelse gis. Plan skal vise eksisterende og fremtidig terreng, overvannstiltak og stigningsforhold, kjøreveier, gangveier, beplantning og vegetasjon, arealer for opphold og lek, parkering, belysning, møblering, forstøtningsmurer, gjerder, boder, renovasjon og ev. trafostasjoner, samt materialbruk, fargesetting og arkitektonisk utforming.

Planer skal være godkjent før igangsettingstillatelse gis. Uteoppholdsareal skal opparbeides parallelt med boligene i hvert byggetrinn og være ferdig før midlertidig brukstillatelse/ferdigattest for boligene i byggetrinnet gis.

3.6 Skiltplan

Det skal utarbeides skiltplan for hvert felt. Skiltplanen skal være godkjent før midlertidig brukstillatelse/ferdigattest gis.

3.7 Adkomst/varelevering

Der adkomstene krysser gangareal skal dette markeres ved materialbruk. Varelevering til felt B1 skal skje via adkomst fra Skårersletta. Ny adkomst fra Skårersletta skal opparbeides etter byggeplan godkjent av Statens vegvesen.

3.8 Parkering

Parkering skal skje i garasjeanlegg helt eller delvis under terreng, i parkeringshus/under lokk BS1. Det tillates parkering under terreng under øvrig bebyggelse. Det tillates 20 pplasser på bakkeplan i felt B1.

Biloppstillingsplasser på bakkenivå skal anlegges med belegningsstein, for å sikre god vanndrenering.

Følgende norm skal følges ved etablering av parkeringsplasser:

BiloppstillingsplassBiloppstillingsplass for gjester

Sykkelparkeringsplass

Minimum 5 % av parkeringsplassene skal opparbeides for forflytningshemmede, og disse skal fordeles hensiktsmessig ved de ulike adkomstsoner til senteret.

I tillegg til denne normen tillates å etablere 52 parkeringsplasser for å dekke underskudd på plasser i felt 7.

Parkeringsareal for sykkel skal dimensjoneres etter følgende norm: minimum 2 sykkelplasser per boenhet. Minst 50% av plassene skal opparbeides med stativ under tak, bak låsbar dør.

3.9 Lokal overvannshåndtering

Lokal overvannshåndtering skal legges til grunn ved detaljutforming og prosjektering av tiltaket. Det skal redegjøres for behandling av alt overvann, både takvann, overflatevann og drensvann, ved søknad om rammetillatelse.

I anleggsfasen tillates ikke urenset overvann ført inn på kommunens ledningsnett eller til resipient. Sammen med søknad om rammetillatelse skal det redegjøres for overvannshåndtering og valg av løsning skal begrunnes.

§ 4

Utforming og arealdisponering

4.1 Felt B1

Bebyggelsen skal ha variasjon i utforming og høyder.

Mot Skårersletta skal byggehøydene variere innen angitt maks. kotehøyder.

Maksimalt 50 % av BYA av bebyggelse mot Skårersletta kan overstige c+186 til maks kotehøyde c+189.

Det tillates maks 6 etasjer mot Skårersletta.

Mot Skårersletta skal bebyggelsen henvende seg direkte til gaten, med åpne fasader på gateplan. Mot Skårersletta skal funksjonene primært være publikumsrettede. Alle enheter på gateplan mot Skårersletta skal ha inngang direkte fra Skårersletta. Bebyggelsen skal deles opp med sprang i fasadelivet. En betydelig del av bebyggelsen skal ligge i byggelinjen, men det skal være variasjoner langs fasaden som legger til rette for plasser/torg. Bebyggelsen og uterom mot Skårersletta skal tilpasses Skårersletta som gate.

Torg kan være delvis overbygget.

Mot Skårersletta skal det tilrettelegges for innslag av bevertning som skal ha hovedinngang direkte fra Skårersletta eller plass av offentlig karakter direkte tilknyttet Skårersletta.

Plassdannelser langs Skårersletta/Gamleveien skal ha god estetisk utforming med urbane kvaliteter.

Ved rammesøknad skal det redegjøres spesielt for forholdet mellom bebyggelsen og offentlige rom og arealer av offentlig karakter mot Skårersletta. Alt areal mellom Skårersletta og ny bebyggelse skal gjøres tilgjengelig med gode forbindelser for gående og opparbeides med materialer av høy kvalitet og utforming som sammen med Skårersletta bidrar til et attraktivt byrom.

I tillegg til eksisterende bolig i feltet kan det etableres bolig langs Skårersletta over c+180. Felles uteareal må opparbeides på tak/eksisterende kjøpesenter. Det tillates ikke eksponert parkeringsetasje i fasade mot Skårersletta.

4.2 Felt B2 og B3

Mot Nord (Allmenningen) og vest (Rådmann Paulsens gate) skal høydene variere.

Maksimalt 35% av % BYA av bebyggelse mot offentlig trafikkområde – kjøreveg i vest, Rådmann Paulsens gate, kan overskride c+192 til maksimal kotehøyde +198.

Maksimalt 70 % av % BYA mot offentlig trafikkområde – gågate i nord, Allmenningen, i felt B3, kan overskride c+189 til maksimal kotehøyde +198.

I felt B3 tillates det over kotehøyde +181 kun boligbebyggelse.

Det skal gjennom felt B3 sikres to allment tilgjengelige forbindelser mot felt BS1(inklusive forbindelse vist i plankart). Forbindelsene skal ha bredde på 12 m. Balkonger på 2.5 m tillates kraget ut i forbindelsen. Den ene forbindelsen skal følge bestemmelsesgrense på plankartet

Det skal gjennom felt B2 sikres allmenn tilgjengelighet fra BS1 mot nord, allmenningen/gågate. Min. bredde er 15 m.

Lager tillates kun under bakken og skal være tilknyttet virksomheten innenfor planområdet.

Mot Skårersletta skal bebyggelsen henvende seg direkte til gaten, med åpne fasader på gateplan. Mot Skårersletta skal funksjonene primært være publikumsrettede. Alle enheter på gateplan mot Skårersletta skal ha inngang direkte fra Skårersletta.

Det tillates maks 7 etasjer mot Skårersletta.

4.3 Felt GAA

For felt GAA gjelder samme bestemmelser som for felt B2 og B3. I tillegg skal det avsettes minst 1500 m² til park.

4.4 Felt BS1

Parkeringsareal etableres under lokk.

Lokket som overbygger parkering (maks kotehøyde + 177) skal etableres som uteoppholdsareal for tilliggende boliger i felt B2 og B3.

Det skal sikres allment tilgjengelig forbindelse fra forbindelser gjennom B3 til felt B1. Det skal i tillegg sikres forbindelse fra sør til nord i feltet.

§ 5

Miljø

Planområdet inngår i retningslinjeområdet Lørenskog sentralområde som bestemt i Kommuneplan 2015 - 2023, og området defineres som avvikssone hvor støyfølsomme formål kan vurderes i rød støysone i henhold til Miljøverndepartementets “Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging” T-1442/2012 eller senere vedtatte forskrifter/ retningslinjer som erstatter disse. Alle boenheter innenfor avvikssonen skal være gjennomgående og ha en stille side (støynivå under Lden 55 dB utenfor fasade/vindu). Soverom i hver boenhet skal ha vindu mot stille side.

For utendørs støynivå gjøres Miljøverndepartementets ”Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging” (T-1442/2012), tabell 3 eller senere vedtatte forskrifter/ retningslinjer som erstatter disse, gjeldende.

For innendørs støynivå gjøres Miljøverndepartementets ”Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging” (T-1442/2012), punkt 3.3, 4. ledd, punktum 1, eller senere vedtatte forskrifter/ retningslinjer som erstatter disse, gjeldende.

I byggetiden gjøres Miljøverndepartementets ”Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging” (T-1442/2012), kapittel 4, eller senere vedtatte forskrifter/ retningslinjer som erstatter disse, gjeldende.

Eventuelle støybeskyttelsestiltak for det enkelte byggetrinn skal være ferdigstilt før midlertidig brukstillatelse/ ferdigattest gis.

Det tillates etablert midlertidige støyskjermingstiltak dersom det oppstår behov for dette ved etappevis utbygging. Midlertidige støyskjermingstiltak skal ha en god estetisk utforming i forhold til sin funksjon og tidshorisont.

For støyutsatte hjørneleiligheter hvor det ikke lar seg gjøre å lage funksjonelle gjennomgående leiligheter, må det etableres innglasset balkong eller tilsvarende løsninger for å sikre tilfredsstillende støyforhold til soverom.

§ 6

Rekkefølgekrav

Dekke/lokk/tak over parkeringshus i felt BS1 skal være ferdig opparbeidet før det gis midlertidig brukstillatelse/ferdigattest innenfor felt B3 og/eller for boliger innenfor felt B2.

Den nye vareleveringsadkomsten #3 skal være etablert før ny bebyggelse mot Skårersletta tas i bruk. Fram til nytt varemottak er etablert, kan dagens adkomster og områder for varelevering benyttes.

Ferdigstillelse av uteoppholdsareal i felt BS1 skal senest gjøres parallelt med tilliggende byggetrinn.

o_Fortau skal være ferdig opparbeidet iht. byggeplan godkjent av vegmyndigheten før tilgrensende bebyggelse kan tas i bruk.

Vedtatt av Lørenskog kommunestyre i sak 010/17 den 08.02.2017

Det ble også fattet et verbalvedtak som oversendes utbygger. Se vedtak i KS-010/17.

M e ld i n g it lt i n g ly s i n g

L ø p e n u m m e r f o r f o r r e t n in g : 16 3 6 0 5 2 0 6

n e r in g i m a t r ik k e le n

D e t e r f ø r t e n s e k sjo

D e t e r f ø r t m e d b r u k s t ilf e lle : S e k sjo n e r in g

V e d le g g : J a R e kv i r e n t a v it n g ly s i n g

N a v n L Ø R E N S K O G K O M M U N E A d r e s s e P o s t b o k s 3 0 ,4 14 17 L Ø R E N S K O G

O r g a n is a s j o n s n r 8 4 2 5 6 16 4 2

R e kv i r e n (t e r ) a v f o r r e t n i n g

N a v n T h o n g a r d A S B r u k s e n h e A d r e s s e P o s t b o k s 4 8 9 S e n t r u m , 10 0 5 O S L O

F d s e ls d a t o / 0 r g n r 19 7 3 0 7 13 8

M a t r i k k e le n h e (t e r ) s o m e r s e k s j o n e r t

r G n r B n r F n r S n r S a m e ie b r k F o r m å ls k o d e T ille g g s a r e a l b y g n in g E k s k lu s iv t u t e a r e a l

K n r 3 0 2 9 G n r 10 1 B n r 2 0 5 N y e s e k s j o n e r K

M e ld i n g it t it n g ly s i n g

M e ld i n g it lt i n g ly s i n g

M e ld i n g t i l it n g ly s i n g

Tinglysingsrekvirenten (kommunen)

Kommunen skal fylle ut dette feltet og sende skjemaet til Kartverket.

Kommunens navn

1. Opplysninger om innsenderen

Feltet skal fylles ut av den som sender inn søknaden til kommunen. Dette kan være den som eier eiendommen (hjemmelshaveren), men også en advokat eller annen med fullmakt fra hjemmelshaveren(e).

Navn

Fodselsnr./Org.nr. E-postadresse

Thongård AS 917 307 318 tonje.haugbro@olavthon.no

Adresse Postnummer Poststed I Telefonnummer

Pb. 498 Sentrum 0105 Oslo 982 87 358

2. Opplysninger om eiendommen

Kommunenr. I Kommunens navn 02302q Lorenskog I Gårdsnr. 101 I Festenr.

3. Hvem eier/fester eiendommen? (Hjemmelshaver(e)

Fodselsnr./Org.nr. (11/9 siffer) Navn Eierandel (oppgis som brøk) 917 307 318 Thongård AS 1/1

4. Sknad (onsket oppdeling av eiendommen)

Eiendommen søkes oppdelt i eierseksjoner slik det fremgår av fordelingslisten nedenfor.

Dersom eiendommen ønskes oppdelt i flere enn seksti seksjoner, må du fortsette utfyllingen på søknadens siste side.

Seksjons- Seksjonensformal Sameiebr@k(teller)

Tilleggsareal nummer B=Boligseksjon(omfatter ogsa Her skriver du telleren til seksjonen. Nederst Fyll ut denne kolonnen hvis seksjonen skal ha tilleggsareal. fritidsboliger) skriver du nevneren, som vil være summen

B=tilleggsareal i bygning

N =naeringsseksjon av tellerne til samtlige seksjoneri sameiet. G=tilleggsareal i grunn (krever oppmalingsforretning)

SB8=samleseksjonbolig

SN = samleseksjonnaering

BG= tilleggsareal i bvgningog grunn (krever oppmalingsforretning)

5. Nødvendige dokumenter som skal tinglyses samtidig med seksjoneringen

Her skal søker kun gi opplysninger om dokumenter som er nødvendige for at seksjoneringen skal kunne tinglyses, for eksempel dokumenter som inneholder opplysninger om fordeling av opprinnelige sameieandeler.

6. Egenerklæring om at vilkårene i eierseksjonsloven er oppfylt

Hjemmelshaver(ne) erklærer at:

a) lg] hver seksjonseier har enerett til bruke en bruksenhet

b) 6 hver bruksenhets hoveddel er en klart avgrenset og sammenhengende del av en bygning på eiendommen og har egen inngang fra fellesareal, fra naboeiendom eller fra egen tilleggsdel

c) 6 det er avsatt tilstrekkelig parkeringsareal til asikre det antallet parkeringsplasser som følger av byggetillatelsen eller plangrunnlaget

d) lg] seksjoneringen omfatter alle bruksenhetene i eiendommen

e) 56 seksjoneringen omfatter bare en grunneiendom, festegrunn eller anleggseiendom, eller at kommunen med samtykke fra Kartverket har gjort unntak fra vilkåret

f) 688det er fastsatt om den enkelte seksjon skal brukes til boligformål eller annet formål, og bruksformålet er i samsvar med arealplanformålet, eller annen bruk det er gitt tillatelse til

g) 6&rammetillatelse eller igangsettingstillatelse er gitt dersom seksjoneringen gjelder planlagt bygning eller søknadspliktige tiltak i eksisterende bygg

h) 68 arealer som andre seksjonseiere trenger tilgang til, og arealer som etter plan- og bygningsloven er avsatt til felles uteoppholdsareal, seksjoneres til fellesareal

i) 8 det er fastsatt vedtekter.

Hjemmelshaver(ne) er kjent med at det er straffbart aavgi eller benytte uriktig erklæring, jf. straffeloven§ 365

7. Egenerklæring om at lovens tilleggsvilkår for seksjonering til bolig er oppfylt

Hjemmelshaver(ne) erklærer at:

lg] Hver boligseksjon er en lovlig etablert boenhet etter plan- og bygningsloven og har kjøkken, bad og wc innenfor hoveddelen av bruksenheten og at bad og wc er i eget eller egne rom eller

D boligseksjonen skal brukes til fritidsbolig, eller

D alle boligene inngår i en samleseksjon bolig

Dato 06/2- al

Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet med hj

17. desember 2017 om bruk av standardisert søknad om se "

8. Vedlegg som skal følge søknaden

a) Situasjonsplan over eiendommen som tydelig angir eiendommens grenser, omrisset av bebyggelsen og grensene for eventuelle utendørs tilleggsdeler som skal inngå i bruksenhetene

b) Plantegninger over etasjene i bygningen, inkludert kjeller og loft. På tegningene skal bruksenhetens arealer og avgrensinger, forslag til seksjonsnummer og bruken av de enkelte rom angis tydelig

c) Sameiets vedtekter

d) Rekvisisjon av oppmalingsforretning dersom noen av bruksenhetene har utendørs tilleggsareal

e) Dokumentasjon på at boligseksjoner oppfyller kravene til å være selvstendige boenheter etter plan- og bygningsloven. Som regel vil slik dokumentasjon fremgå av tillatelse etter plan- og bygningsloven, men også opplysninger fra matrikkelen, tinglyste klausuler eller annet dokument kan tjene som dokumentasjon

f) Samtykke fra rettighetshaver hvis det er tinglyst urådighetserklæring som går ut på at eiendommen ikke kan disponeres over uten samtykke fra rettighetshaver. Samtykket må være med original signatur

g) Dersom det er flere hjemmelshavere til eiendommen som skal seksjoneres, skal skjemaet «Fordeling av sameieandeler ved seksjonering» vedlegges.

9. Innsendte plantegninger

IR] Som hjemmelshaver(e) bekrefter jeg/vi at de vedlagte plantegningene stemmer overens med den faktiske planløsningen

10. Underskrifter

rs

Hjemmelshavers underskrift

Gjenta navn med blokkbokstaver

Tonje M. HAUGBRO IHHT, FULLMAKT,

6/3 a0 a, 7(UN6C1

Sted og dato

Sted og dato

Sted og dato

Sted og dato

Sted og dato

Sted og dato

Toe 7 Hob

Hjemmjlshavers underskriv 1...../"

Hjemmelshavers underskrift

Hjemmelshavers underskrift

Hjemmelshavers underskrift

Hjemmelshavers underskrift

Gjenta navn med blokkbokstaver

Gjenta navn med blokkbokstaver

Gjenta navn med blokkbokstaver

Gjenta navn med blokkbokstaver

Gjenta navn med blokkbokstaver

- -- ------

Hjemmelshavers underskrift

11. Kommunens saksbehandling

a) D Kommunen har utarbeidet og vedlagt matrikkelkart for utendørs tilleggsdeler

b) ® Brev med orientering om vedtaket er sendt til innsenderen (må krysses av)

12. Kommunen bekrefter at tillatelse til seksjonering er gitt for (ma fylles ut):

Kommunenr. I Kommunens navn

Gjenta navn med blokkbokstaver

Gardsnr. I Bruks nr. IFestenr. %079 l 6eU o G tfo!/ ,

Dato I Underskrift Stempel

042.2024 .A, Teknisk sektor GEODATA

Dato

Fastsatt av Kommunal- og mo

'one nld

17. desember 2017 om bruk av disert s

0 Lørenskog kommune

4. Søknad (ønsket oppdeling av eiendommen), fortsettelse. Eiendommen søkes oppdelt i eierseksjoner slik det fremgår av fordelingslisten nedenfor Seksjons- Seksjonens formal

nummer B =Boligseksjon (omfatter også Her skriver du telleren til seksjonen. Nederst Fyll ut denne kolonnen hvis seksjonen skal ha tilleggsareal. fritidsboliger) skriver du nevneren, som vil vare summen B =tilleggsareal i bygning

N =næringsseksjon av tellerne til samtlige seksjoner i sameiet. G =tilleggsareal i grunn (krever oppmålingsforretning) SB

sertifiserte avgjørende

erfaringsbasert kvalitet.

være tjenester til handelen. sammen klagenemnd.

representerer

Organisasjonen forbrukerne

Rapportansvarlig

Boligbyggmedflereboenheter-Byggeår:2021

UTVENDIG

Bygningenharmaltetrevinduermed3-lagsglass. overflate

OPPVARMING

PARKERING

INNVENDIG

VÅTROM

Arealer ETASJE TOTALT

3 Sum

Lovlighet

•Detforeligger

KJØKKEN

UTVENDIG

Vinduer

Bygningenharmaltetrevinduermed3-lagsglass. Dører

Årstall: 2021

Byggeår 2021 Standard Vedlikehold

INNVENDIG Overflater

Avtrekk

Terrasse-ogbalkongareal TBA

BruksarealBRAm²

EtasjeTotaltPrimærareal(P-ROM)Sekundærareal(S-ROM)

BruksarealBRAm²

Etasje (BRA-b)

Lovlighet Kommentar

Byggetegninger

Brannceller

håndverkstjenester opphold

Kommentar:

Befaring

DatoRolle

Takstingeniør Kunde

Matrikkeldata

Kommune 101 205 Areal 2270m² Kilde

Adresse

Hjemmelshaver

Eiendomsverdi

Eiet

BoligselskapForretningsførerOrganisasjonsnr

928826988

Eieforhold

Eiendomsopplysninger

Adkomstvei

Regulering

bolig-næringsformål.

stikkledninger.

Dokumenter

BeskrivelseDatoKommentarStatusSiderVedlagt

EgenerklæringGjennomgått 0Nei

Eiendomsverdi.no23.11.2023Gjennomgått 0Nei

Infoland.no23.11.2023Gjennomgått 0Nei

TegningerGjennomgått 0Nei

EierGjennomgått 0Nei

PERSONVERN

•Tilstand:Byggverketsellerbygningsdelenstekniske,

•Symptom:Observerbartforholdsomgirindikasjonpåhvilken

•Skadegjørere:Zoologiskeellerbiologiskeskadegjørere,i

•Fuktsøk:Overflatesøkmedegnetsøkeutstyr(fuktindikator)eller

•Fuktmåling:Målingavfuktinnholdimaterialeelleri

•Utvidetfuktsøk(hulltaking):Boringavhullforinspeksjonog

her:

•Normalslitasjegrad:Forventetnedslitingavmaterialei

person-opplysninger

personopplysninger

ogandreaktøreri

takst/personvernerklaering/reservasjon/

•Forventetgjenværendebrukstid:Anslåtttidetbyggverkelleren

•ArealfastsettesetterForskrifttilavhendingsloven,

3940,Areal-ogvolum-beregningeravbygninger,medveiledning.

•Arealoppgisihelekvadratmeterirapporten,oggjelderfordet

•Bruksareal(BRA)erdetmåleverdigearealetsomerinnenfor

ellerenbruksenheterP-ROMogS-ROMtilsammen.P-ROMer måleverdigeromsombenyttestilkortellerlangtopphold.P-ROM erbruksarealavprimærdelen.VeggermellomP-ROMmålessom P-ROM.S-ROMermåleverdigeromsombenyttestillagring,og

regnessomS-ROM/målbartareal.

•FordelingenmellomP-ROMogS-ROMerbasertpå

defineressomP-ROMellerS-ROM.Dettebetyratrommetbåde

•Eiendommensmarkedsverdikanikkebaserespåenrent

VEDTEKTER FOR

SKÅRERLØKKA 1 SAMEIE (org.nr. 928 826 988)

fastsatt i forbindelse med seksjonering i medhold av lov om eierseksjoner (eierseksjonsloven)

1. Innledende bestemmelser

1-1 Navn og opprettelse

Sameiets navn er Skårerløkka 1 Sameie Sameiet er opprettet ved tinglysing av vedtak om seksjonering fra kommunen, tinglyst 25.01.22, dagboknr. 92438

1-2 Hva sameiet omfatter

(1) Sameiet består av 96 seksjoner, hvorav snr. 1-95 er boligseksjoner og snr. 96 er en næringsseksjon bestående av 10 boder. i eiendommen gnr. 101, bnr 205 i Lørenskog kommune.

(2) Den enkelte bruksenhet består av en hoveddel, og evt. en eller flere tilleggsdeler. Hoveddelen består av en sammenhengende og klart avgrenset del av en bygning, med egen inngang

Seksjonerte tilleggsdeler består av

• Bod

• private utearealer

• annet slik som angitt i søknad om seksjonering

(3) De deler av eiendommen som ikke inngår i de enkelte bruksenheter er fellesareal.

(4) Sameiet er pliktig medlem av Skårerløkka Velforening (heretter kalt velforeningen) som har til formål å sørge for et helhetlig uttrykk på Skårerløkka, samt å regulere og forvalte fellesfunksjoner mellom Sameiet og øvrige medlemmer i velforeningen.

1-3 Sameiebrøk

(1) Sameiebrøken er seksjonseiers forholdsmessige eierandel i sameiet. Sameiebrøken fremgår av seksjoneringssøknaden.

(2) Sameiebrøken bygger på hoveddelens BRA areal. Balkonger/terrasser/uteareal/boder og parkeringsplasser er ikke med i hoveddelenes BRA.

1-4 Kommunikasjon mellom styret og seksjonseierne

(1) Styret bestemmer hvordan meldinger og lignende etter vedtektene eller eierseksjonsloven gis til seksjonseierne. Seksjonseierne kan reservere seg mot å motta meldinger elektronisk. Styret skal informere seksjonseierne i rimelig tid før ny

Disse vedtektene ble endret sist 05.05.22.

kommunikasjonsmåte tas i bruk. Meldinger skal gis på en betryggende og hensiktsmessig måte.

(2) Når en seksjonseier skal gi meldinger og lignende etter vedtektene eller eierseksjonsloven til sameiet, kan han eller hun gjøre dette ved bruk av elektronisk kommunikasjon til den e-postadressen eller på den måten sameiet har fastsatt for dette formålet.

(3) Krav i vedtektene eller eierseksjonsloven om at meldinger og lignende skal være eller gis skriftlig, er ikke til hinder for elektronisk kommunikasjon.

2. Rettslig disposisjonsrett

2-1 Rettslig disposisjonsrett

(1) Seksjonseieren disponerer fritt over egen seksjon og kan fritt selge, pantsette og leie ut denne med mindre noe annet følger av lov, avtaler eller disse vedtektene.

(2) Ingen kan kjøpe eller på annen måte erverve flere enn to boligseksjoner. Dette gjelder tilsvarende hvis et erverv av en boligseksjon eller av aksjer eller andeler i et selskap fører til at flere enn to av boligseksjonene eies av noen som har slik tilknytning til hverandre, som beskrevet i eierseksjonslovens § 23.

(3) Korttidsutleie av hele boligseksjonen i mer enn 90 døgn årlig er ikke tillatt. Med korttidsutleie menes utleie i inntil 30 døgn sammenhengende.

(4) Utleie av boder i næringsseksjon kan kun gjøres til seksjonseiere i sameiet.

(5) Sameiets styre skal underrettes skriftlig om alle overdragelser og leieforhold utover det som inngår i (3) ledd. Det samme gjelder ny seksjonseiers/leietakers navn og kontaktinformasjon. Ved eierskifte betales et eierskiftegebyr.

Rettslig disposisjonsrett – utleie: Erverver av seksjon og leietaker av bruksenhet må godkjennes av styret. Godkjennelse skal foreligge før erverv og utleie. Godkjennelse kan i det enkelte tilfelle bare nektes når det foreligger saklig grunn til det. Erverver av seksjon og leietaker skal godta sameiets vedtekter og de til enhver tid gjeldende husordensregler som bindende for seg ved påskrift på vedtektene.

(6) Nye begrensninger i rettslig disposisjonsrett krever samtykke fra de som berøres.

Disse vedtektene ble endret sist 05.05.22.

3. Seksjonseierens rett til å bruke bruksenheten og fellesarealene

3-1 Rett til bruk

(1) Seksjonseieren har enerett til å bruke sin bruksenhet. Seksjonseieren har også rett til å bruke fellesarealene til det de er beregnet til eller vanligvis brukes til og til annet som er i samsvar med tiden og forholdene.

(2) Sameiet disponerer også uteareal sammen med øvrige sameier på Skårerløkka som driftes og vedlikeholdes av velforeningen. Styret fastsetter nærmere og i samråd med velforeningen hvordan disse arealene skal brukes. Nærmere regulering av bruken av disse områdene og funksjonene fastsettes av velforeningen.

(2) En seksjonseier kan med samtykke fra styret gjennomføre tiltak på fellesarealene som er nødvendige på grunn av seksjonseierens eller husstandsmedlemmenes nedsatte funksjonsevne. Styret kan bare nekte å samtykke dersom det foreligger en saklig grunn.

(3) Bruksenheten og fellesarealene må ikke brukes slik at andre seksjonseiere påføres skade eller ulempe på en urimelig eller unødvendig måte.

(4) Bruksenheten kan bare brukes i samsvar med formålet. Endring av bruksformålet krever reseksjonering etter eierseksjonslovens § 21 annet ledd.

(5) Seksjonseier har ikke rett til å foreta arbeider som påvirker/berører sameiets fellesarealer, fellesanlegg og utvendig tilleggsareal uten forhåndsgodkjenning fra styret/årsmøtet.

Dette gjelder tiltak som:

• Alle installasjoner, herunder oppsetting/montering av antenner, varmepumper, sol/vindavskjerming, skillevegger/gjerder, plattinger, flislegging eller annet fast belegg på balkonger/terrasser, innglassing, boblebad/badestamp, fastmontert belysning og lignende

• Unntatt fra dette er montering av pergola på takterrasse tilhørende seksjon nr. 95.

Endring av utomhusplanen som anleggelse/utvidelse av plattinger, heller, flytting av eksisterende beplanting, nyplanting og lignende skal på forhånd godkjennes av styret/årsmøtet. Dette gjelder også innenfor tilleggsdel til den enkelte seksjon. Styret kan gi bestemmelser om høyde på hekker og annen beplantning også innenfor tilleggsdel.

(6) Kostnader til de- og remontering av installasjoner/utstyr som nåværende eller tidligere seksjonseier har montert, slik som nevnt i (5) 2. avsnitt, må ved rehabilitering og andre felles tiltak på eiendommen, belastes den seksjon installasjonen tilhører. Styret/årsmøtet avgjør om remontering skal tillates.

(7) Forandringer som skjer i strid med de til enhver tid gjeldende bygningsforskrifter og andre offentlige bestemmelser er ikke tillatt.

3-2 Ordensregler og dyrehold

(1) Årsmøtet kan fastsette vanlige ordensregler for eiendommen.

Disse vedtektene ble endret sist 05.05.22.

(2) Dyrehold er tillatt så lenge dette ikke på en urimelig eller unødvendig måte er til skade eller ulempe for de øvrige brukerne av eiendommen.

4. Sameiets parkeringsplasser

Parkeringsplasser for Sameiet ligger i egen anleggseiendom med gnr. bnr..

Parkeringsplasser fordeles ihht. avtale med de respektive seksjonseierne Dokumentert behov for HC-plass vil tilstrebes etterkommet. Styret i Sameiet skal til enhver tid føre oversikt over fordelingen.

4-1 Ladepunkt for el-bil og ladbare hybrider

(1) En seksjonseier som disponerer bruksrett til parkeringsplass kan med samtykke fra eier/drifter, rett til å sette opp ladepunkt for elbil og ladbar hybridbil i tilknytning til parkeringsplassen. Samtykke kan bare nektes om det foreligger saklig grunn til det.

(2) Kostnader til etablering av ladepunkt, vedlikehold og strøm dekkes av den enkelte seksjonseier. Strøm betales etter målt forbruk der måler er installert, eller ved et beløp fastsatt av eier/drifter dersom det ikke er egen måler.

5. Vedlikeholdsplikt og erstatningsansvar

5-1Seksjonseierens plikt til å vedlikeholde bruksenheten

(1) Seksjonseieren skal vedlikeholde bruksenheten slik at skader på fellesarealene og andre bruksenheter forebygges, og slik at de øvrige seksjonseierne slipper ulemper. Vedlikeholdsplikten omfatter også eventuelle tilleggsdeler til bruksenheten.

(2) Seksjonseierens vedlikeholdsplikt omfatter slikt som

a) inventar

b) utstyr, som vannklosett, varmtvannsbereder, badekar og vasker

c) apparater, for eksempel brannslukkingsapparat

d) skap, benker, innvendige dører med karmer

e) listverk, skillevegger, tapet

f) gulvbelegg, varmekabler, membran og sluk

g) vegg-, gulv- og himlingsplater

h) rør, ledninger, sikringsskap fra og med første hovedsikring eller inntakssikring

i) innsiden av vinduer, veranda- og ytterdører til boligen

j) Pergola på takterrasse

Disse vedtektene ble endret sist 05.05.22.

(3) Seksjonseieren skal vedlikeholde våtrom slik at lekkasjer unngås.

(4) Vedlikeholdet omfatter også nødvendig reparasjon og utskifting av det som er nevnt ovenfor, men ikke utskifting av sluk, vinduer, veranda- og ytterdører til bolig. Seksjonseier er likevel ansvarlig for utskifting av ødelagte vindusruter (f.eks punkterte), dersom dette er et teknisk og økonomisk forsvarlig alternativ til å skifte ut hele vinduet.

(5) Seksjonseieren skal rense sluk og holde avløpsrør åpne frem til fellesledningen. Dette gjelder også sluk på balkong eller lignende, som ligger til bruksenheten.

(6) Vedlikeholdsplikten omfatter ikke reparasjon eller utskifting av tak, bjelkelag, bærende veggkonstruksjoner og rør eller ledninger som er bygget inn i bærende konstruksjoner.

(7) Vedlikeholdsplikten omfatter også utbedring av tilfeldige skader, for eksempel skader som er forårsaket av uvær, innbrudd eller hærverk.

(8) Oppdager seksjonseieren skade i bruksenheten som sameiet er ansvarlig for å utbedre, plikter seksjonseieren straks å sende skriftlig varsel til styret.

(9) Seksjonseieren skal holde bruksenheten fri for insekter og skadedyr. Ved mistanke om innsekter og skadedyr plikter seksjonseier straks å sende skriftlig varsel til styret.

(10) Ny eier av seksjonen har plikt til å utføre vedlikehold, inkludert reparasjoner og utskifting i seksjonen, selv om vedlikeholdet skulle vært utført av den tidligere seksjonseier.

(11) En seksjonseier som ikke oppfyller vedlikeholdsplikten, skal erstatte tap dette påfører sameiet eller andre seksjonseiere, jf. eierseksjonsloven § 34.

5-2Sameiets plikt til å vedlikeholde og utbedre fellesarealer m.m.

(1) Sameiet skal holde utvendige og innvendige fellesarealer, inkludert bygningen og felles installasjoner, forsvarlig ved like. Vedlikeholdet skal utføres slik at skader på fellesarealene og de enkelte bruksenhetene forebygges, og slik at seksjonseierne slipper ulemper. Vedlikeholdsplikten omfatter alt som ikke faller inn under den enkelte seksjonseiers vedlikeholdsplikt, jf. punkt 5-1. Vedlikeholdsplikten omfatter også reparasjon og utskifting når det er nødvendig, og utbedring av tilfeldige skader.

(2) Vedlikeholdsplikten omfatter også felles installasjoner som går gjennom bruksenheter, slik som rør, ledninger, kanaler og felles varmeanlegg inklusive radiatorer. Sameiet har rett til å føre nye slike installasjoner gjennom bruksenhetene hvis det ikke skaper vesentlig ulempe for den aktuelle seksjonseieren. Sameiets vedlikeholdsplikt omfatter også utvendig vedlikehold av vinduer, veranda- og ytterdører til boligene

(3) Sameiets vedlikeholdsplikt omfatter også slikt som utskifting av sluk, vinduer, veranda- og ytterdører til boligene eller reparasjon og utskifting av tak, bjelkelag, bærende veggkonstruksjoner, samt rør eller ledninger som er bygd inn i bærende konstruksjoner med unntak av varmekabler.

Disse vedtektene ble endret sist 05.05.22.

(4) Seksjonseieren skal gi sameiet adgang til bruksenheten for å vedlikeholde, installere og kontrollere felles installasjoner. Kontroll og arbeid i bruksenhetene skal varsles i rimelig tid og gjennomføres slik at det ikke skaper unødvendig ulempe for seksjonseieren eller andre brukere.

(5) Et sameie som ikke oppfyller sin vedlikeholdsplikt, skal erstatte tap dette påfører seksjonseierne gjennom skader på bruksenhetene, jf. eierseksjonsloven § 35.

6. Felleskostnader, pantesikkerhet og heftelsesform

6-1Felleskostnader

(1) Kostnader med eiendommen som ikke knytter seg til den enkelte bruksenhet, er felleskostnader. Felleskostnader skal fordeles mellom seksjonseierne etter sameiebrøken med mindre annet følger av disse vedtektene.

(2) Kostnader til kabel-tv, bredbånd, forretningsførsel, styrehonorar, revisjonshonorar, arbeidsgiveravgift, andre administrasjonskostnader og kontingent til velforening fordeles med lik andel pr. seksjon.

(3) Kostnader til fjernvarme for oppvarming og varmt tappevann betales av den enkelte seksjon med et á konto beløp fordelt etter brøk og avregnes etter målt forbruk dersom det er montert målere i hver seksjon og inngått avtale med om dette med leverandør.

(4) Dersom særlige grunner taler for det, kan kostnadene fordeles etter nytten for den enkelte bruksenhet eller etter forbruk.

(5) For dekning av utgifter til drift og vedlikehold av parkeringsplasser betales et månedlig beløp pr. parkeringsplass.

(6) Dersom de seksjonseierne som berøres, uttrykkelig sier seg enige, kan det i vedtektene fastsettes en annen fordeling enn den som følger av (1).

(7) Enhver endring av fordelingsnøkkelen som utføres i strid med denne bestemmelse er ugyldig.

(8) Sameiets andel av Velforeningens kostnader dekkes som en felleskostnad og fordeles etter ovennevnte prinsipper, med lik andel per seksjon.

6-2 Betaling av felleskostnader

(1) Den enkelte seksjonseier skal forskuddsvis betale et akontobeløp som fastsettes på årsmøtet, eller av styret, for å dekke sin andel av felleskostnadene.

(2) Akontobeløpet kan også dekke avsetning av midler til framtidig vedlikehold, påkostninger eller andre fellestiltak på eiendommen dersom årsmøtet har vedtatt slik avsetning. Midlene skal settes på egen bankkonto. Avsetning til vedlikehold er en felleskostnad og innbetalingene skal følge sameiebrøk.

6-3 Panterett for seksjonseiernes forpliktelse

Disse vedtektene ble endret sist 05.05.22.

De andre seksjonseierne har lovbestemt panterett i seksjonen for krav mot seksjonseieren som følger av sameieforholdet, jf. eierseksjonslovens § 31. Pantekravet kan ikke overstige et beløp som for hver bruksenhet svarer til to ganger folketrygdens grunnbeløp på det tidspunktet tvangsdekning besluttes gjennomført. Panteretten omfatter også krav som skulle ha vært betalt etter at det er kommet inn en begjæring til namsmyndighetene om tvangsdekning.

6-4 Seksjonseierens heftelse for sameiets ansvar og forpliktelser utad

Den enkelte seksjonseier hefter for felles ansvar og forpliktelser etter sin sameierbrøk.

7 Pålegg om salg og fravikelse av bruksenheten (utkastelse)

7-1 Mislighold

Seksjonseiers brudd på sine forpliktelser overfor sameiet utgjør mislighold. Som mislighold regnes blant annet manglende betaling av felleskostnader, forsømt vedlikeholdsplikt, ulovlig bruk og brudd på ordensregler

7-2 Pålegg om salg av seksjonen

Hvis en seksjonseier til tross for skriftlig advarsel vesentlig misligholder sine plikter, kan styret pålegge vedkommende å selge seksjonen, jf. eierseksjonsloven § 38. Advarselen skal opplyse om at vesentlig mislighold gir styret rett til å kreve seksjonen solgt. Styret kan uten varsel pålegge erververen å selge en boligseksjon som er ervervet i strid med eierseksjonsloven § 23.

7-3 Pålegg om fravikelse av bruksenheten (utkastelse)

Hvis seksjonseierens eller brukerens oppførsel medfører fare for ødeleggelse eller vesentlig forringelse av eiendommen, eller seksjonseierens eller brukerens oppførsel er til alvorlig plage eller sjenanse for eiendommens øvrige brukere, kan styret kreve fravikelse av seksjonen etter bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13, jf. eierseksjonsloven § 39.

8. Styret og dets vedtak

8-1 Styret – Sammensetning, valg, tjenestetid og vederlag

(1) Sameiet skal ha et styre. Styret skal bestå av en leder og to til fire andre medlemmer. Det kan velges inntil to varamedlemmer.

(2) Styremedlemmene tjenestegjør i to år hvis ikke årsmøtet har bestemt noe annet. Varamedlemmer velges for ett år. Styremedlem og varamedlem kan gjenvelges.

(3) Årsmøtet skal velge styret med vanlig flertall av de avgitte stemmer. Styreleder skal velges særskilt.

(4) Årsmøtet skal fastsette eventuelt vederlag til styret for foregående styreperiode, med mindre noe annet besluttes av årsmøtet. Styret bestemmer fordelingen av vederlaget.

Disse vedtektene ble endret sist 05.05.22.

(5) Når særlige forhold foreligger, har et styremedlem rett til å fratre før tjenestetiden er ute. Styret skal ha et rimelig forhåndsvarsel om fratredelsen. Ved fratreden må forretningsfører varsles.

(6) Årsmøtet kan med vanlig flertall beslutte at et medlem av styret skal fratre.

8-2 Styremøter

(1) Styreleder skal sørge for at styret møtes så ofte det trengs. Et styremedlem eller forretningsføreren kan kreve at styret sammenkalles.

(2) Styremøtet skal ledes av styrelederen. Er ikke styrelederen til stede, og det ikke er valgt noen nestleder, skal styret velge en møteleder.

(3) Styret er beslutningsdyktig når mer enn halvparten av alle styremedlemmene er til stede. Beslutninger kan treffes med mer enn halvparten av de avgitte stemmene. Står stemmene likt, gjør møtelederens stemme utslaget. De som stemmer for en beslutning, må likevel utgjøre mer enn en tredjedel av alle styremedlemmene

(4) Styret skal føre protokoll fra styremøtene. Alle de fremmøtte styremedlemmene skal undertegne protokollen. Protokollen kan undertegnes elektronisk. Protokollen skal sendes til forretningsfører.

8-3 Styrets oppgaver

Styret skal sørge for vedlikehold og drift av eiendommen og ellers sørge for forvaltningen av sameiets anliggender i samsvar med lov, vedtekter og beslutninger på årsmøtet.

8-4 Styrets beslutningsmyndighet

(1) Styret skal ta alle beslutninger som ikke i loven eller vedtektene er lagt til andre organer. Beslutninger som kan tas med et vanlig flertall på årsmøtet, kan også tas av styret om ikke annet følger av lov, vedtekter eller årsmøtets beslutning i det enkelte tilfelle.

(2) Styret kan ikke ta beslutninger eller handle på en måte som er egnet til å gi noen seksjonseiere eller utenforstående en urimelig fordel på andre seksjonseieres bekostning.

8-5 Inhabilitet

Et styremedlem kan ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av noe spørsmål som medlemmet selv eller dennes nærstående har en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i.

8-6 Styrets representasjonsadgang og ansvar

(1) Styret har rett til å representere seksjonseierne og forplikte dem med sin underskrift i saker som gjelder seksjonseiernes felles rettigheter og plikter. Dette omfatter også å gjennomføre beslutninger truffet av årsmøtet eller styret, og rettigheter og plikter som ellers angår fellesareal og fast eiendom.

(2) Seksjonseierne forpliktes ved underskrift av styreleder og ett styremedlem i fellesskap.

Disse vedtektene ble endret sist 05.05.22.

9. Årsmøtet

9-1 Årsmøtets myndighet og mindretallsvern.

(1) Årsmøtet har den øverste myndigheten i sameiet.

(2) Et flertall på årsmøtet kan ikke ta beslutninger som er egnet til å gi noen seksjonseiere eller utenforstående en urimelig fordel på andre seksjonseieres bekostning

9-2 Tidspunkt for og gjennomføring av årsmøtet

(1) Ordinært årsmøte skal holdes hvert år innen utgangen av juni. Styret skal på forhånd varsle seksjonseierne om dato for møtet og om siste frist for å innlevere saker som ønskes behandlet.

(2) Ekstraordinært årsmøte skal holdes når styret finner det nødvendig, eller når minst to seksjonseiere som til sammen har minst ti prosent av stemmene, krever det og samtidig oppgir hvilke saker de ønsker behandlet.

(3) Styret beslutter hvordan årsmøtet skal gjennomføres. Årsmøtet skal gjennomføres som fysisk møte dersom minst to seksjonseiere som til sammen har minst ti prosent av stemmene, krever det. Styret kan sette en frist for når et krav om fysisk møte kan settes frem. Fristen kan tidligst løpe fra seksjonseierne har blitt informert om hvilke saker årsmøtet skal behandle, og må være så lang at seksjonseierne får rimelig tid til å vurdere om de skal fremme krav om fysisk møte. Dersom årsmøtet ikke gjennomføres som fysisk møte, må styret sørge for en forsvarlig gjennomføring og at det foreligger systemer som sikrer at lovens krav til årsmøte er oppfylt. Systemene må sikre at deltakelsen og stemmegivningen kan kontrolleres på en betryggende måte, og det må benyttes en betryggende metode for å bekrefte deltakernes identitet.

9-3 Innkalling til årsmøte

(1) Styret innkaller til årsmøte med et varsel som skal være på minst åtte og høyst tjue dager. Styret kan om nødvendig innkalle til ekstraordinært årsmøte med kortere varsel, men varselet kan aldri være kortere enn tre dager. Innkallingen skal samtidig sendes til forretningsfører.

(2) Innkallingen skjer skriftlig. Som skriftlig regnes også elektronisk kommunikasjon.

(3) Innkallingen skal tydelig angi de sakene årsmøtet skal behandle. Skal årsmøtet kunne behandle et forslag som etter loven eller vedtektene må vedtas med minst to tredjedels flertall av de avgitte stemmene, må hovedinnholdet være angitt i innkallingen.

(4) Saker som en seksjonseier ønsker behandlet i det ordinære årsmøtet, skal nevnes i innkallingen når styret har mottatt krav om det før fristen i vedtektenes punkt 9-2 (1).

9-4 Saker årsmøtet skal behandle

(1) Årsmøtet skal behandle de sakene som er angitt i innkallingen til møtet.

(2) Uten hensyn til om sakene er nevnt i innkallingen, skal det ordinære årsmøtet:

• behandle styrets årsberetning/årsrapport

• behandle og eventuelt godkjenne styrets regnskap for foregående kalenderår

Disse vedtektene ble endret sist 05.05.22.

• velge styremedlemmer

• behandle vederlag til styret

(3) Årsberetning/årsrapport, regnskap og eventuell revisjonsberetning skal senest en uke før ordinært årsmøte sendes ut til alle seksjonseiere med kjent adresse. Dokumentene skal dessuten være tilgjengelige i årsmøtet.

(4) Bortsett fra saker som skal behandles av ordinært årsmøte, kan årsmøtet bare ta beslutning om saker som er angitt i innkallingen til møtet. Hvis alle seksjonseiere er til stedet på årsmøtet og stemmer for det, kan årsmøtet også ta beslutning i saker som ikke står i innkallingen. At saken ikke er nevnt i innkallingen, er ikke til hinder for at styret beslutter å innkalle til nytt årsmøte for å avgjøre forslag som er fremsatt i møtet.

9-5 Hvem kan delta i årsmøtet

(1) Alle seksjonseiere har rett til å delta på årsmøtet med forslags-, tale- og stemmerett. Ektefelle, samboer, eller annet medlem av husstanden til eieren av en boligseksjon har rett til å være til stede på årsmøtet og uttale seg.

(2) Styremedlemmer, forretningsfører, revisor og leier av boligseksjon har rett til å være til stede på årsmøtet og til å uttale seg. Styreleder og forretningsfører har plikt til å være til stede med mindre det er åpenbart unødvendig eller de har gyldig forfall.

(3) En seksjonseier kan møte ved fullmektig. Fullmakten kan når som helst tilbakekalles. Fullmakten kan ikke angi hva fullmektigen skal stemme. Seksjonseieren har rett til å ta med en rådgiver til årsmøtet. Rådgiveren har bare rett til å uttale seg dersom et flertall på årsmøtet tillater det.

9-6 Møteledelse og protokoll

(1) Styrelederen leder årsmøtet med mindre årsmøtet velger en annen møteleder. Møteleder behøver ikke å være seksjonseier.

(2) Møtelederen har ansvar for at det føres protokoll over alle saker som behandles, og alle beslutninger som tas på årsmøtet. Møtelederen og minst én seksjonseier som utpekes av årsmøtet blant dem som er til stede, skal underskrive protokollen. Protokollen skal til enhver tid holdes tilgjengelig for seksjonseierne.

9-7 Beregning av flertall og opptelling av stemmer på årsmøte

(1) I årsmøtet har hver seksjon én stemme, og flertallet regnes etter antall avgitte stemmer.

(2) For en seksjon med flere eiere kan det bare avgis en stemme.

(3) Ved opptelling av stemmer anses blanke stemmer som ikke avgitt. Står stemmene likt, avgjøres saken ved loddtrekning.

9-8 Flertallskrav ved ulike beslutninger på årsmøtet

(1) Beslutninger på årsmøtet tas med vanlig flertall av de avgitte stemmene hvis ikke annet flertallskrav er fastsatt i eierseksjonsloven eller vedtektene. Vedtektene kan ikke fastsette strengere flertallskrav enn det som er fastsatt i loven.

Disse vedtektene ble endret sist 05.05.22.

(2) Det kreves et flertall på minst to tredjedeler av de avgitte stemmene på årsmøtet for å ta beslutning om

a) ombygging, påbygging eller andre endringer av bebyggelsen eller tomten som går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold i det aktuelle sameiet

b) omgjøring av fellesarealer til nye bruksenheter eller utvidelse av eksisterende bruksenheter

c) salg, kjøp, utleie eller leie av fast eiendom, inkludert seksjoner i sameiet som tilhører eller skal tilhøre seksjonseierne i fellesskap, eller andre rettslige disposisjoner over fast eiendom som går ut over vanlig forvaltning

d) samtykke til at formålet for én eller flere bruksenheter endres fra boligformål til annet formål eller omvendt

e) samtykke til reseksjonering som nevnt i eierseksjonslovens § 20 annet ledd annet punktum

f) samtykke til sammenslåing av eierseksjonssameier som nevnt i eierseksjonslovens § 22a

g) Overføring av vedlikeholdsplikt fra seksjonseier til sameiet, jf. eierseksjonsloven § 32 åttende ledd.

h) endring av vedtektene

(3) Vedtak om overføring av vedlikeholdsplikt fra sameiet til en eller flere seksjonseiere kreves i tillegg til to tredjedeler av de avgitte stemmer, også samtykke fra de berørte, jf eierseksjonsloven § 33 tredje ledd.

9-9 Flertallskrav for særlige bomiljøtiltak

(1) Tiltak som har sammenheng med seksjonseierens bo- eller bruksinteresser, og som går ut over vanlig forvaltning, og som fører med seg økonomisk ansvar eller utlegg for seksjonseierne i fellesskap på mindre enn fem prosent av de årlige felleskostnadene, besluttes med vanlig flertall av de avgitte stemmene på årsmøtet. Hvis tiltaket fører med seg økonomisk ansvar eller utlegg for seksjonseierne i fellesskap på mer enn fem prosent av de årlige felleskostnadene, kreves det flertall på minst to tredjedeler av de avgitte stemmene på årsmøtet.

(2) Hvis tiltakene fører med seg et samlet økonomisk ansvar eller utlegg for enkelte seksjonseiere på mer enn halvparten av folketrygdens grunnbeløp på det tidspunktet tiltaket besluttes, kan tiltaket bare gjennomføres hvis disse seksjonseierne uttrykkelig sier seg enige.

9-10 Beslutninger som krever enighet fra alle seksjonseiere

(1) Alle seksjonseiere må, enten på årsmøtet eller på et annet tidspunkt, uttrykkelig si seg enige hvis sameiet skal kunne ta beslutning om

a) salg eller bortfeste av hele eller vesentlige deler av eiendommen

Disse vedtektene ble endret sist 05.05.22.

b) oppløsning av sameiet

c) tiltak som medfører vesentlig endring av sameiets karakter

d) tiltak som går ut over seksjonseiernes bo- eller bruksinteresser, uavhengig av størrelsen på kostnaden som tiltaket medfører, og uavhengig av hvor stort økonomisk ansvar eller utlegg tiltaket medfører for de enkelte seksjonseiere.

9-11 Inhabilitet

Ingen kan delta i en avstemning om

a) et søksmål mot en selv eller ens nærstående

b) ens eget eller ens nærståendes ansvar overfor sameiet

c) et søksmål mot andre eller andres ansvar overfor sameiet dersom egen interesse i saken er vesentlig og kan stride mot sameiets interesser

d) pålegg eller krav etter eierseksjonsloven §§ 38 og 39 som er rettet mot en selv eller ens nærstående.

Dette gjelder også for den som opptrer ved eller som fullmektig.

10 Forretningsfører, regnskap, revisjon og forsikring

10-1 Forretningsfører

Sameiet skal ha forretningsfører. Styret ansetter forretningsfører og andre funksjonærer i samsvar med eierseksjonsloven § 61.

10-2 Regnskap og revisjon

Styret skal sørge for ordentlig og tilstrekkelig regnskapsførsel. Regnskapet skal revideres av en revisor valgt av årsmøtet. Revisor tjenestegjør inntil annen revisor blir valgt.

10-3 Forsikring

(1) Styret er ansvarlig for at eiendommen til enhver tid er forsvarlig forsikret i et godkjent forsikringsselskap. Innboforsikring er den enkelte seksjonseier selv ansvarlig for å tegne.

(2) Selv om sameiets forsikring brukes, skal styret pålegge seksjonseier å betale egenandelen dersom skadeårsaken ligger innenfor seksjonseiers ansvar.

11 Diverse opplysninger

11-1 Definisjoner

I disse vedtektene menes med

a) eierseksjon: eierandel i en bebygd eller planlagt bebygd og seksjonert eiendom, med enerett for eieren til å bruke en bestemt bruksenhet i eiendommen.

b) bruksenhet: et avgrenset areal av en seksjonert eiendom som en seksjonseier har enerett til å bruke til bolig eller annet formål. En bruksenhet består av en hoveddel og

Disse vedtektene ble endret sist 05.05.22.

kan også ha tilleggsdeler. Bruksenheten må ha innvendige arealer og kan også ha utvendige arealer.

c) bruksenhetens hoveddel: en sammenhengende og klart avgrenset del av en bygning, med egen inngang.

d) bruksenhetens tilleggsdel: de delene av bruksenheten som ikke er hoveddel.

e) fellesareal: de delene av eiendommen som ikke inngår i bruksenhetene.

f) boligseksjon: en seksjon som skal brukes til helårsbolig eller fritidsbolig.

g) sameiebrøk: seksjonseierens forholdsmessige eierandel i sameiet.

h) seksjonering: å dele en eiendom i flere bruksenheter etter reglene i eierseksjonsloven.

i) reseksjonering: en ny seksjonering av en eller flere seksjoner i en allerede seksjonert eiendom.

j) sameiet (eierseksjonssameiet): fellesskapet av alle seksjonseierne.

11-2 Hjemmelshaver til formuesgode

Sameie kan registreres som hjemmelshaver til et formuesgode som er registrert i et realregister.

11-3 Endringer i vedtektene

Endringer i sameiets vedtekter kan besluttes av årsmøtet med minst to tredjedeler av de avgitte stemmer om ikke disse vedtektene eller eierseksjonsloven stiller strengere krav.

11-4 Generelle plikter

Seksjonseierne plikter å overholde bestemmelsene som følger av kommunens seksjoneringsvedtak, lov om eierseksjoner, disse vedtekter samt eventuelle ordensregler fastsatt av årsmøtet. Dersom ikke annet følger av disse vedtekter, gjelder reglene i eierseksjonsloven av 16. juni 2017 nr. 65.

05.05.22.

Egenerklæringsskjema

Detteskjemavilværeendelavsalgsoppgaven

Meglerfirma

EnsjøEiendomsmeglingAS

Adresse IsakH Wiiksgate8

Postnr 1461

Erdetdødsbo? Nei Ja

Salgvedfullmakt? Nei Ja

Nårkjøpteduboligen? 2021

Ihvilketselskaphardu(evt sameiet/brl/aksjelaget)tegnet bygningsforsikring?

Selger1Fornavn Gaute

Selger2Fornavn Magdalena

Oppdragsnr 91230204

Sted Lørenskog

Avdødesnavn

Navnhjemmelshaver

Hvorlengeharduboddi boligen?

2årog3 mnd Harduboddiboligen siste12mnd? Nei Ja

TrygForsikring Polise/avtalenr 7964931

Etternavn Bø

Etternavn Viken

SPØRSMÅLFORALLETYPEREIENDOMMER(spørsmålsombesvares med«Ja»,skalbeskrives nærmereifeltet «Kommentar»)

1. Kjenner dutilomdet er/har vært feilvedvåtrommene,f.eks.sprekker,lekkasje,råte,lukt eller soppskader?

Nei Ja Kommentar

2. Kjenner dutilomdet er utført arbeidpåbad/våtrom?Hvis nei,gåtilpunkt 3. Nei Ja,kunfaglært Ja,bådeavfaglærtogufaglært/egeninnsats Ja,kunavufaglært/egeninnsats Firmanavn

Redegjørforhvasomble gjortavhvemognår:

3. Kjenner dutilomdet er/har vært feilpåvann/avløp,herunder rørbrudd,tilbakeslag,tett sluk eller lignende?

Nei Ja Kommentar

4. Kjenner dutilomdet er/har vært utført arbeid/kontrollpåvann/avløp?

Nei Ja,kunfaglært

Ja,bådeavfaglærtogufaglært/egeninnsats Ja,kunavufaglært/egeninnsats Firmanavn

Redegjørforhvasomble gjortavhvemognår:

5. Kjenner dutilomdet er/har vært problemer meddrenering,fuktinnsig,øvrigfukt eller fuktmerker i underetasje/kjeller?

Nei Ja Kommentar

6. Kjenner dutilomdet er/har vært problemer medildsted/skorstein/pipe,f.eks dårligtrekk,sprekker, påleggetter tilsyn,fyringsforbudeller lignende?

Nei Ja Kommentar

7. Kjenner dutilomdet er/har vært skjevheter/setningsskader,f.eks.riss/sprekker imur,skjeve gulveller lignende?

Nei Ja Kommentar

8. Kjenner dutilomdet er/har vært sopp/råteskader iboligen?

Nei Ja Kommentar

9. Kjenner dutilomdet er/har vært insekter/skadedyr iboligensomf.eks.rotter,mus,maur eller lignende?

Nei Ja Kommentar

10. Kjenner dutilomdet er/har vært skjeggkre iboligen?

Nei Ja Kommentar Ikkeileilighetenvår,mendetharblittobservertifellesarealeneibygget,ogskadedyrfirma (Rentokil)harbehandletalleleiligheteribygget,samtfellesarealer

11 Kjenner dutilomdet er/har vært utettheter iterrasse/garasje/tak/fasade?

Nei Ja Kommentar

12. Kjenner dutilomdet har vært utført arbeider påterrasse/garasje/tak/fasade?

Nei Ja,kunfaglært

Ja,bådeavfaglærtogufaglært/egeninnsats Ja,kunavufaglært/egeninnsats Firmanavn

Redegjørforhvasomble gjortavhvemognår:

13. Kjenner dutilomdet er/har vært utført arbeider påel-anlegget eller andre installasjoner (f.eks.oljetank, sentralfyr,ventilasjon)?Hvis nei,gåtilpunkt 14.

Nei Ja,kunfaglært

Ja,bådeavfaglærtogufaglært/egeninnsats Ja,kunavufaglært/egeninnsats Firmanavn

Redegjørforhvasomble gjortavhvemognår:

14. Kjenner dutilomdet er utført kontrollavel-anlegget og/eller andre installasjoner (f.eks.oljetank, sentralfyr,ventilasjon)?

Nei Ja Kommentar

15. Har duladeanlegg/ladeboks for el-bilidag?

Nei Ja Kommentar Ladeboks fraMerpåbestillinggjennomsameiet.Dennebleinstallertijuli2023.

16. Kjenner dutilomufaglærte har utført arbeider somnormalt bør utføres avfaglærte personer utover det somer nevnt tidligere (f.eks.pådrenering,murerarbeid,tømrerarbeidetc.)?

Nei Ja Kommentar

17. Kjenner dutilomdet er nedgravdoljetank påeiendommen?Hvis nei,gåtilpunkt 18.

Nei Ja

18. Kjenner dutilforslagtil- eller vedtatte reguleringsplaner,andre planer,nabovarsel,eller offentlige vedtak somkanmedføre endringer ibrukenaveiendommeneller eiendommens omgivelser?

Nei Ja Kommentar

19. Kjenner dutilomdet foreligger påbud/heftelser/krav/manglende tillatelser vedrørende eiendommen?

Nei Ja Kommentar

20. Selges eiendommenmedutleiedel,leilighet eller hybeleller lignende?

Nei Ja

21. Kjenner dutilomdet er innredet/bruksendret/bygget ut kjeller eller loft eller andre deler avboligen?Hvis nei,gåtilpunkt 22.

Nei Ja Kommentar

22. Kjenner dutilmanglende brukstillatelse eller ferdigattest?

Nei Ja Kommentar

23. Kjenner dutilomdet er foretatt radonmåling?

Nei Ja Kommentar

24. Kjenner dutilomdet foreligger skaderapporter,tilstandsvurderinger,boligsalgsrapporter eller målinger?

Nei Ja Kommentar

25. Kjenner dutilandre forholdavbetydningsomkanvære relevant for kjøper åvite om(f.eks.rasfare, tinglyste forholdeller private avtaler)?

Nei Ja Kommentar

SPØRSMÅLFORLEILIGHETERISAMEIER/BORETTSLAG/BOLIGAKSJESELSKAP:

26. Kjenner dutilomsameie/laget/selskapet er involvert itvister avnoe slag?

Nei Ja Kommentar

27. Kjenner dutilvedtak/forslagtilvedtak omforholdvedrørende eiendommensomkanmedføre økte felleskostnader/økt fellesgjeld?

Nei Ja Kommentar

28. Kjenner dutilomdet er/har vært sopp/råteskader/insekter/skadedyr isameiet/laget/selskapet somf.eks. rotter,mus,maur eller lignende?

Nei Ja Kommentar

29. Kjenner dutilomdet er/har vært skjeggkre isameiet/laget/selskapet (ifellesarealeller iandre boliger)?

Nei Ja Kommentar Detharblittobservertifellesarealer,ogdetteharblittbehandletavskadedyrfirmaetRentokili sluttenavaugusti2023 Forgiftetåteharblittsattutialleleiligheterogfellesarealer

TILLEGGSKOMMENTAR

Jegbekrefteratopplysningerergittetterbesteskjønn Jegerkjentmedatdersomjeghargittufullstendige,uriktigeeller misvisendeopplysningeromeiendommen,vilselskapetkunnesøkehelellerdelvis regress forsineutbetalingerellerreduseresitt ansvarheltellerdelvis,jfr.Vilkårforboligselgerforsikringpunkt9.1ogforsikringsavtalelovenkapittel4.

Jegerorientertomatmittmuligeansvarsomselgeretteravhendingsloven,eventueltetterkjøpsloven(aksjeboliger),ogom AnticimexForsikrings boligselgerforsikringstilbud Jegerklaroveratavtaleomtegningavforsikringerbindendefrasigneringav egenerklæringsskjema PremietilbudetsomergittavmeglererbindendeforAnticimexForsikringi6månederfra oppdragsinngåelsemedmegler Etterdettevilpremienogforsikringsvilkårenekunnejusteres

Nårpremietilbudetikkelengererbindendeforforsikringsselskapet,måegenerklæringsskjemaetsigneres pånyttogeventuelle endringerpåføres Detvildaværeforsikringspremienogforsikringsvilkårenepånysigneringsdatosomlegges tilgrunn

Detkanikketegnes boligselgerforsikringvedsalgavboligeiendomifølgendetilfeller: -mellomektefellerellerslektningerirettoppstigendeellernedstigendelinje,søsken,eller -mellompersonersomborellerharboddpåboligeiendommenog/eller -nårsalgetskjersomleddisikredes næringsvirksomhet/erennæringseiendom -etteratboligeiendommenerlagtutforsalg.

-Dersomdetikkeforeliggerrisikovurdering(tilstandsrapport)forboligeiendommensomtilfredsstillerkraveneiforskrifttil avhendingslovaFOR-2021-06-08-1850

Forsikringsselskapetkanvedskriftligsamtykkelikevelaksepteretegningavforsikringogsåiovennevntetilfeller Dersom selskapetikkehargittskriftligsamtykke,kanerstatningenbortfalle

Vedoppgjørsoppdragtrerforsikringenikraftnårkontraktenersignertavbeggeparter,begrensettilsiste12månederfør overtakelse.

For øvrigoppfordrer selger potensielle kjøpere tilåundersøke eiendommengrundig,jf.avhendingsloven§3-10 ogkjøpslovens §20(aksjeboliger).

Vedsigneringavnærværendeskjemaaksepteres atBuysureAS,VismaRealEstateASogSignicatASikkeharansvarfor transaksjonensomtjenestenbenyttes til,ogikkekanholdes ansvarligforeventuelttapavnoenartsomfølgeavbrukerfeil, eventuellefeilvedSignicatASogVismaRealEstateASsinetjenesterellertredjepartsløsninger,herunderBankID

Forsikringsvilkåreneleserduisinhelhetpå: https://buysureno/Anticimex/vilkaar

Les meromboligselgerforsikringenogseprislisterher: buysureno/boligselgerforsikring

Jegønskeråtegneboligselgerforsikring,ogbekrefteråhamottattoglestforsikringsvilkåreneoginformasjonsbrosjyretil selgeriforbindelsemedtegningavboligselgerforsikring Forsikringentrerikraftpådettidspunktdetforeliggeren budakseptmellompartene,begrensettiltolvmånederførovertagelse Vedoppgjørsoppdragtrerforsikringenikraftnår kontraktenersignertavbeggeparter,begrensettilsiste12månederførovertakelse.Jegbekreftermeddetteat eiendommenikkeerennæringseiendom,atdenikkeselges somleddinæringsvirksomhetellermellomektefellereller slektningerirettoppstigendeellernedstigendelinje,søsken,ellermellompersonersomborellerharboddpå boligeiendommen Dersomforsikringenertegnetistridmedovenstående(seogsåforsikringsvilkårenepunkt9)kan AnticimexForsikringsøkehelellerdelvis regress forsineutbetalingerog/ellerreduseresittansvarheltellerdelvis Jeger innforståttmedateiendomsmeglerenikkeharfullmakttilågjøreunntakfraovennevntebegrensninger Jeger oppmerksompåat9%avtotalforsikringskostnaderhonorartilBuysureAS Honoraretinngåridentotalepremiendu somkundebetaler,inkl.evt.administrasjonsgebyrer.

Jegønskerikkeåtegneboligselgerforsikring,menmeglerhartilbudtmegåtegneslikforsikring.

Jegkanikketegneboligselgerforsikringiht.vilkår

Opprettet:14/11/202320:31:33(EES-versjon:2)

Isak H. Wiiks gate 8

Nabolaget Rolvsrud - vurdert av 90 lokalkjente

Nabolaget spesielt anbefalt for Enslige

Godt voksne

«Bra turterreng, mye gang- og sykkelveier. Kort vei til butikksenter.Sentraltplassertogbrakollektivtilbud.»

Sitatfraenlokalkjent

Kvalitet på skolene

Veldig bra 81/100

Opplevd trygghet

Veldig trygt 79/100

Naboskapet

Høflige 58/100

Aldersfordeling

(13-18 år) (19-34 år) (35-64 år) (over 65 år)

Område Personer Husholdninger

Rolvsrud 4 827 2 720

Oslo og omegn 999 185

Barnehager

Ny barnehage Skårersletta

Benterud barnehage (1-5 år)

min

min 70 barn 0.5 km

Takt & Tone musikk- og kulturbhg (1-... 8 min 33 barn 0.6 km

Dagligvare

Coop Extra Triaden

2 min

PostNord 0.1 km

Joker Vestparken 3 min

Søndagsåpent 0.2 km

Innholdet på Nabolagsprofilen er innhentet fra ulike offentlige og private kilder og det kan forekomme feil eller mangler i dataene. Distanser/tid er beregnet basert på korteste kjørbare vei eller gangvei (der kjente gangveier er med i datagrunnlaget). Vurderingene og sitatene fra lokalkjente er innhentet på nettstedet Nabolag.no og er aggregerte data basert på svar innenfor et gitt nabolag. Finn.no AS eller EIE eiendomsmegling Ensjø kan ikke holdes ansvarlig for feil eller mangler i dataene. Kilder: Statens Kartverk, Statistisk Sentralbyrå, Geodata AS, Nabolag.no

Finn.no

Varer/Tjenester

1. Egen bil

2. Buss

Turmulighetene

Nærhet til skog og mark 91/100

Kollektivtilbud

Veldig bra 87/100

Kvalitet på barnehagene

Veldig bra 86/100

«Hyggelige naboer, ålreit sted, rolig og behagelig med gode bussmuligheter.»

Familiesammensetning

Innholdet på Nabolagsprofilen er innhentet fra ulike offentlige og private kilder og det kan forekomme feil eller mangler i dataene. Distanser/tid er beregnet basert på korteste kjørbare vei eller gangvei (der kjente gangveier er med i datagrunnlaget). Vurderingene og sitatene fra lokalkjente er innhentet på nettstedet Nabolag.no og er aggregerte data basert på svar innenfor et gitt nabolag. Finn.no AS eller EIE eiendomsmegling Ensjø kan ikke holdes ansvarlig for feil eller mangler i dataene. Kilder: Statens Kartverk, Statistisk

-den enkleste og mest sikre måten å bypå boligidag!

GI BUD MED BANKID

På eiendommens annonse vises det en “Gi bud”-knapp for elektronisk budgivning

IDENTIFISER MED BANKID

Innlog ging fungerer på samme måte som i din nettbank. Du kan også bruke BankID App (iOS/ Android) eller BankID på mobil.

BUDREGLEMENT

REGISTRERING AV BUD

Nettsiden hjelper deg med korrekt utfylling av budmeldingen.

Benytt “Gi bud”-knappen på eiendommens annonse for å registrere ditt bud elektronisk. «Gi bud»-knappen åpner nettsiden TryggBudgivning.no som er integrert i megler-systemet.Alle bud / budforhøyelser og forbehold overføres automatisk inn i budjournalen på den respektive eiendommen.

Du logger deg inn på TryggBudgivning.no ved å bruke BankID. Det er derfor viktig å huske å ta med deg din BankID-brikke på budgivningsdagen. Du kan gi bud fra datamaskin, nettbrett eller smarttelefon.

ELEKTRONISK SIGNERING

BankID lar deg signere budmeldingen elektronisk. Budmeldingen overføres til eiendomsmegleren.

BUDRUNDEN

Etter signering vil du motta en SMS-kvittering Gi budforhøyelser med BankID eller ved å svare på SMS-kvitteringen.

Når du benytter deg av TryggBudgivning.no trenger du ikke å ta bilde av legitimasjon eller sende inn budskjema til megler. Etter at bud er registrert med BankID får du en kvittering pr. SMS om at budet er mottatt.

Du registrerer budforhøyelser ved å logge inn på nytt med BankID eller ved å svare på SMS-kvitteringen som du allerede har mottatt. Budforhøyelser registreres også automatisk inn i meglersystemet.

Gå til elektronisk budgivning: https://tryggbudgivning.no/264/3260155/phcrreinxr

Dersom du ønsker budskjema tilsendt som et eget dokument, ta kontakt med eiendomsmegler.

OM BUDGIVING

Sist oppdatert med virking fra 1. januar 2014, i forbindelse med ikrafttredelse av endringer i eiendomsmeglingsforskriften.

Informasjonen er utarbeidet av Forbrukerombudet, Forbrukerrådet, Den Norske Advokatforening ved Eiendomsmeglingsgruppen, Eiendomsmeglerforetakenes Forening og Norges Eiendomsmeglerforbund, på grunnlag av blant annet forskrift om eiendomsmegling § 6-3 og § 6-4.

Nedenfor gis en oversikt over de retningslinjer som forbrukermyndighetene og organisasjonene anbefaler benyttet ved budgivning på eiendommen. Avslutningsvis gis også en kort oversikt over de viktigste rettsreglene tilknyttet budgivning.

Før det legges inn bud på eiendommen oppfordres budgiver til sette seg inn i all relevant informasjon om eiendommen, herunder eventuell salgsoppgave og teknisk rapport med vedlegg.

GJENNOMFØRING AV BUDGIVING:

1. På forespørsel vil megler opplyse om aktuelle bud på eiendommen, herunder om relevante forbehold.

2. Alle bud skal inngis skriftlig til megler, som formidler disse videre til oppdragsgiver. Kravet til skriftlighet gjelder også budforhøyelser og motbud, aksept eller avslag fra selger. Før formidling av bud til oppdragsgiver skal megler innhente gyldig legitimasjon og signatur fra budgiver. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt for budgivere som benytter e-signatur, eksempelvis BankID eller MinID. Med skriftlige bud menes også elektroniske meldinger som e-post og SMS når informasjonen i disse er tilgjengelig også for ettertiden.

3. Et bud bør inneholde eiendommens adresse (eventuelt gnr/bnr), kjøpesum, budgivers kontaktinformasjon, finansieringsplan, akseptfrist, overtakelsesdato og eventuelle forbehold som for eksempel usikker finansiering, salg av nåværende bolig ol. Normalt vil ikke et bud med forbehold bli akseptert før forbeholdet er avklart. Konferer gjerne med megler før bud avgis.

4. Megler skal legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden. I forbrukerforhold (dvs. der oppdragsgiver er forbruker) skal megleren ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning. Etter denne fristen bør budgivere ikke sette en kortere akseptfrist enn at megler har mulighet til, så langt det er nødvendig, å orientere oppdragsgiver,

VIKTIGE AVTALERETTSLIGE FORHOLD

1. Det eksisterer ingen angrerett ved salg/kjøp av fast eiendom.

2. Når et bud er innsendt til megler og han har formidlet innholdet i budet til selger (slik at selger har fått kunnskap om budet), kan budet ikke kalles tilbake. Budet er da bindende for budgiver frem til akseptfristens utløp, med mindre budet før denne tid avslås av selger eller budgiver får melding om at eiendommen er solgt til en annen (man bør derfor ikke gi bud på flere eiendommer samtidig dersom man ikke ønsker å kjøpe flere enn en eiendom).

budgivere og øvrige interessenter om bud og forbehold. Det bør ikke gis bud som diskriminerer eller utelukker andre budgivere. Dersom bud inngis med en frist som åpenbart er for kort til at megleren kan avvikle budrunden på en forsvarlig måte som sikrer oppdragsgiver og interessenter et tilstrekkelig grunnlag for sine handlingsvalg, vil megler fraråde budgiver å stille slik frist.

5. Megleren vil uoppfordret gi sin vurdering av det enkelte bud overfor oppdragsgiveren, når budet er gitt innenfor fristene i punkt 4.

6. Megleren skal så langt det er nødvendig og mulig holde budgiverne skriftlig orientert om nye og høyere bud og eventuelle forbehold. Megler skal så snart som mulig bekrefte skriftlig overfor budgivere at budene deres er mottatt.

7. Etter at handel har kommet i stand, eller dersom en budrunde avsluttes uten at handel er kommet i stand, kan en budgiver kreve kopi av budjournalen i anonymisert form.

8. Kopi av budjournal skal gis til kjøper og selger uten ugrunnet opphold etter at handel er kommet i stand. Dersom det er viktig for budgiver å bevare sin anonymitet, bør budet fremmes gjennom fullmektig.

3. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.

4. Når en aksept av et bud har kommet frem til budgiver innen akseptfristens utløp er det inngått en bindende avtale.

5. Husk at også et eventuelt bud fra selger til kjøper (såkalte «motbud»), avtalerettslig er et bindende tilbud som medfører at det foreligger en avtale om salg av eiendommen dersom budet i rett tid aksepteres av kjøper.

Boligkjøperpakke Leilighet

- din nye leilighet ferdig forsikret

Boligkjøperpakke Leilighet inneholder boligkjøperforsikring, renteforsikring og innbo ekstra forsikring.

For fullstendig informasjon om hva forsikringene dekker og hvilke begrensninger som gjelder, se forsikringsbevis og vilkår på Tryg.no

Boligkjøperforsikring

Boligkjøperforsikring gir deg ekstra trygghet når du kjøper bolig. Du får juridisk hjelp hvis du oppdager feil og mangler ved boligen ut over det du kunne forvente ut fra salgsdokumentene og andre salgsopplysninger, og hvis det er gitt uriktige opplysninger som har påvirket kjøpet ditt. Boligkjøperforsikringen gir deg også juridisk hjelp ved rettstvister.

Innboforsikring

I pakken har du en god innbo ekstra forsikring med forsikringssum 2 millioner kroner.

Flytteforsikring

Innboforsikringen omfatter plutselige og uforutsette skader som oppstår i forbindelse med flytting av innboet til ny bolig.

Uhell

Innboforsikringen omfatter også skade ved uhell, som for eksempel at TV faller i gulvet og blir knust.

Skadeinsekter, mus og rotter

Får du skadeinsekter, mus eller rotter i boligen hjelper vi deg med bekjempelse. For eksempel bekjempelse av veggedyr eller kakerlakker.

Renteforsikring

Renteforsikringen dekker rentekostnader for boligen som skal selges. Forsikringen gjelder hvis du ikke har fått solgt din gamle bolig tre måneder etter du har overtatt ny bolig, med utbetaling i inntil ni måneder. Forsikringen gjelder ikke hvis du avslår bud på 95 % eller mer av prisantydningen.

Når og hvor kjøpes

Boligkjøperpakke Leilighet? Forsikringspakken kjøpes av eiendomsmegleren som foretar salget av boligen. Boligkjøperpakke Leilighet kan kjøpes av privatpersoner. Boligkjøperforsikringen gjelder fra kontraktsmøte, mens de andre forsikringene gjelder fra du overtar boligen, og i ett år.

Pris

Leilighet og rekkehus med andels-/aksjenummer 8.250 kroner

Leilighet og rekkehus med seksjonsnummer 9.250 kroner

Prisen på forsikringen for det første året legges inn i oppgjøret for din nye bolig. Du får ingen særskilt regning for forsikringene det første året.

Boligkjøperforsikringen kan beholdes i fem år.

Egenandel

Standard egenandel er kr 4.000 i innboforsikring og boligkjøperforsikring. Du får 10 timer innledende advokatbistand uten egenandel.

Spørsmål

Har du spørsmål om boligkjøperpakken kan du kontakte oss på telefon 915 04040

Dersom du skal melde inn en sak tilknyttet boligkjøperpakken, gjør du dette via våre hjemmesider Tryg.no/meld-skade.

Boligkjøperforsikring

- gir deg ekstra trygghet

Boligkjøperforsikring gir deg ekstra trygghet når du kjøper bolig. Du får juridisk hjelp hvis du oppdager feil og mangler ved boligen ut over det du kunne forvente ut fra salgsdokumentene og andre salgsopplysninger, og hvis det er gitt uriktige opplysninger som har påvirket kjøpet ditt. Boligkjøperforsikringen gir deg også ved behov juridisk rådgivning, advokathjelp og håndtering gjennom rettsapparatet.

Når og hvor kjøpes Boligkjøperforsikring

Forsikringen kjøpes fra eiendomsmegleren som foretar salget av boligen du kjøper. Boligkjøperforsikringen kan kjøpes av privatpersoner. Boligkjøperforsikringen gjelder fra kontraktsmøtet og opphører automatisk etter fem år.

Pris

Prisen avhenger av hvilken type bolig du kjøper. Prisen på forsikringen legges inn i oppgjøret for din nye bolig, og du får ingen særskilt regning på denne.

Leilighet og rekkehus med andels- eller aksjenummer

Leilighet og rekkehus med seksjonsnummer

Rekkehus med eget gnr/bnr

Spørsmål

7.150 kroner

8.950 kroner

13.650 kroner

Har du spørsmål om Boligkjøperforsikringen kan du lese mer om denne på våre hjemmesider www.tryg.no eller kontakte oss på telefon 915 04040

Boligkjøperpakke - din nye bolig ferdig forsikret

Boligkjøperpakke inneholder boligkjøperforsikring og innbo ekstra forsikring. Pakken omfatter også bygningsforsikring hvis du kjøper hus eller hytte, og renteforsikring hvis du kjøper hus eller leilighet.

Du finner mer informasjon om Boligkjøperpakke her:

Gjeldende fra januar 2020

Oversikten er utarbeidet av Norges Eiendomsmeglerforbund, Eiendom Norge og Advokatforeningens Eiendomsmeglingsgruppe, og er gjeldende fra 1. januar 2020.

Lov om avhending av fast eigedom (avhendingslova/avhl.) av 3. juli 1992 regulerer kjøper og selgers rettigheter og plikter ved overdragelse av fast eiendom og andeler i borettslag. I henhold til avhl. § 3-4 skal eiendommen, når annet ikke er avtalt, overdras med innredninger og utstyr som etter lov, forskrift eller annet offentlig vedtak skal følge med. Det samme gjelder varig innredning og utstyr som enten er fastmontert eller er særskilt tilpasset bygningen, jf. avhl. § 3-5. Loven inneholder ingen detaljert oversikt over hva som omfattes av «innredning og utstyr», og over hva som skal regnes som «fastmontert eller særskilt tilpasset». Partene kan fritt avtale hva som skal følge med eiendommen ved salg. Bransjens liste over løsøre og tilbehør som skal følge med eiendommen, er en del av avtalen mellom kjøper og selger dersom ikke annet er opplyst i salgsoppgaven, kjøper har tatt forbehold i bud eller avtale på annen måte er inngått. Der intet annet er avtalt, vil løsøre og tilbehør medfølge slik dette fremkommer av avhl. § 3-4 og § 3-5 og denne oversikt. Produkter og installasjoner som medfølger overdras uten noen form for garantier, utover eventuell gjenværende leverandørgaranti.

Dersom det er noe i nedenstående liste som ikke finnes på eiendommen, vil det heller ikke medfølge.

LISTEN OVER LØSØRE OG TILBEHØR SOM SKAL FØLGE MED EIENDOMMEN VED SALG NÅR ANNET IKKE FREMGÅR AV MARKEDSFØRING ELLER ER AVTALT:

1. HVITEVARER medfølger der dette er spesielt angitt i salgsoppgaven.

2. HELDEKKENDE TEPPER følger med uansett festemåte.

3. VARMEKILDER slik som ovner, kaminer, peiser, varmepumper og panelovner, følger med uansett festemåte. Frittstående biopeiser/ varmeovner og terrassevarmere medfølger ikke. Det følger ikke med varmekilder i rom som ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder på visning.

4. TV, RADIO OG MUSIKKANLEGG. TV-antenner og fellesanlegg for TV, herunder parabolantenne, og tuneren/dekoder/tv-boks medfølger der dette eies av selger. Veggmontert TV/flatskjerm med tilhørende festeordning samt musikkanlegg følger ikke med (se også punkt 12).

5. BADEROMSINNREDNING/UTSTYR: Badekar, dusjkabinett, dusjvegger, alle fastmonterte speil og hyller, fastmonterte glass- og håndkleholdere, herunder håndklevarmere samt baderomsinnredning, medfølger.

6. GARDEROBESKAP medfølger, selv om disse er løse. Fastmonterte garderobehyller og knagger medfølger. Innredning i garderobeskap, for eksempel løse eller fastmonterte trådkurver, hyller, stenger og lignende, medfølger.

7. KJØKKENINNREDNING medfølger, herunder også åpne, fastmonterte hyller og løs eller fastmontert kjøkkenøy.

8. MARKISER, PERSIENNER og annen type innvendig og utvendig solskjerming, gardinoppheng, lamellgardiner og liftgardiner medfølger.

9. AVTREKKSVIFTER av alle slag, samt fastmonterte aircondition/ventilasjonsanlegg, medfølger.

10. SENTRALSTØVSUGER medfølger med komplett anlegg, herunder slange, munnstykke mm.

11. LYSKILDER: Kupler, lysstoffarmatur, fastmonterte “spotlights”, oppheng og skinner med spotlights samt utelys og hagebelysning medfølger. Vegglamper, krokhengte lamper, lysekroner, prismelamper og lignende som er koblet til sukkerbit eller stikkontakt følger likevel ikke med.

13. UTVENDIGE SØPPELKASSER og eventuelt holder/hus til disse medfølger.

14. POSTKASSE medfølger.

15. UTENDØRS INNRETNINGER slik som flaggstang, fastmontert tørkestativ, samt andre faste utearrangementer som f.eks. badestamp, boblekar/jacuzzi og liknende utendørs kar, lekestue, lekestativ, utepeis, fastmontert trommel til vannslange, medfølger. Guidekabel/avgrensingskabel til robotgressklipper medfølger, men robotgressklipper og ladestasjon for denne medfølger ikke.

16. FASTMONTERT VEGGLADER/LADESTASJON TIL EL-BIL medfølger uavhengig av hvor laderen er montert.

17. SOLCELLEANLEGG med tilhørende teknisk infrastruktur medfølger

18. GASSBEHOLDER til gasskomfyr og gasspeis medfølger.

19. BRANNSTIGE, BRANNTAU, feiestige og lignende medfølger der dette er påbudt. Løse stiger medfølger ikke.

20. BRANNSLUKNINGSAPPARAT, BRANNSLANGE OG RØYKVARSLER medfølger der dette er påbudt. Det er eier og brukers plikt til å se til at utstyret forefinnes på enhver eiendom. Hvis annet ikke er uttrykkelig avtalt, skal dette derfor alltid følge med ved salg av eiendom.

21. SAMTLIGE NØKLER til eiendommen som selger er i besittelse av skal overleveres kjøper på overtakelsen, herunder nøkler til eventuelle boder, uthus, garasjeportåpner el. Låses boder, uthus el. med hengelås, skal lås og nøkler til disse medfølge.

22. GARASJEHYLLER, bodhyller, lagringshyller og oppheng til bildekk medfølger såfremt de er fastmontert.

Planter, busker og trær som er plantet på tomten, eller fastmonterte kasser og lignende er en del av eiendommen og medfølger i handelen.

12. INSTALLERTE SMARTHUSLØSNINGER med sentral som styrer lys, varme, lyd o.l., samt tilhørende trådløse enheter som brytere, sensorer, kameraer, integrerte høyttalere el. medfølger. Enkle lysstyringssystem f.eks. med en sentral som kun styrer lyspærer eller smartpærer montert i sokkel medfølger likevel ikke.

KORT OM OSS

Kristian Birkan

Premium rådgivning

EIE Ensjø

Møt en eiendomsmegler på Ensjø i Oslo med høy lokal kunnskap.

Vi i EIE Ensjø kan hjelpe deg med alt fra befaring og verdivurdering til å selge boligen din. Vi sørger for at du får mest mulig verdi for boligen når du skal selge.

Som en del av EIE-kjeden, en av Norges største eiendomsmeglerkjeder, har vi et solid nettverk og god lokalkunnskap som vi bruker til å gi deg den beste opplevelsen når du skal kjøpe eller selge bolig. Vi har også et bredt utvalg av boliger til salgs.

Hos oss får du Premium hjelp og råd samt personlig og dedikert oppfølging gjennom hele salgsprosessen.

Kontakt oss i dag for å finne ut hvordan vi kan hjelpe deg med å finne din drømmebolig eller få solgt din nåværende bolig på best og raskest mulig måte.

VERDIOVERVÅKNING

Månedlig prisoppdatering på din bolig

Hold et øye med verdiutviklingen på boligen din – helt uten kostnad

HVA ER VERDIOVERVÅKNING?

Boligen er oftest det mest verdifulle av våre eiendeler. Med EIE verdiovervåkning kan du følge med på den generelle prisutviklingen i ditt område, og få månedlig verdiestimat av boligen din sendt på e-post.

HVEM KAN BESTILLE DETTE?

Både eksisterende og ikke eksisterende kunder kan bestille dette fra oss. Dersom du nylig har fått verdivurdering eller kjøpt bolig av oss vil du automatisk motta verdiovervåkning uten å måtte foreta deg noe. Alle boliger som er kjøpt etter 1. januar 2003 kan bestille verdiovervåkning direkte på eie.no ved å fylle ut informasjon om boligen din selv. Boliger kjøpt før 2003 må først få en verdivurdering fra en av våre meglere for å kunne motta verdiovervåkning.

HVOR FÅR VI TALLENE TIL VERDIOVERVÅKNING FRA?

Tallene fra verdiovervåkningen er hentet fra den månedlige boligprisstatistikken til Eiendom Norge. Statistikken er et samarbeid mellom Eiendom Norge, Eiendomsverdi og Finn. no. Statistikken er utarbeidet etter siste måneds slutt og omfatter boliger som annonseres på Finn.no. Det innebærer cirka 70 prosent av alle boliger som omsettes i Norge i løpet av et år, og en statistikk eiendomsbransjen legger til grunn for å gi best mulig estimat og oversikt på boligprisene i hele Norge.

MEGLERBOOKING

— Vi gjør det enkelt for deg

Din bolig er verdifull – benytt deg av vår kunnskap og erfaring

Med EIE meglerbooking kan du når som helst på døgnet avtale tid med en våre meglere – kun ved noen få tastetrykk på vår hjemmeside. Her velger du tjenesten du har behov for, og hvilket tidspunkt som passer for deg. Enten om du skal selge boligen din, refinansiere lånet ditt eller ønsker å vite hva boligen din er verdt i dagens marked, så har vi tilrettelagt for at det skal være enkelt for deg.

En befaring kan gi deg ny og verdifull innsikt om din bolig. Våre meglere gir deg en verdivurdering av markedsverdien til din bolig. Verdivurdering blir basert på en grundig analyse av din bolig og på tilsvarende boliger solgt i ditt område den siste tiden. Boligen din er verdifull. Opplevelsen av å bruke EIE skal også være det. Derfor kaller vi det Premium rådgivning.

eiemeglerbooking.no

EIE advokat

Vår kompetanse din trygghet

Vi dekker alle sentrale rettsområder, med hovedvekt på eiendomsrettslig premium rådgivning og tvisteløsning. Eiendomsrett omfatter alle juridiske aspekter knyttet til blant annet kjøp, salg, utvikling, utleie, plan- og bygningsrett, tomtefeste og eierseksjonsrett. EIE advokat har spesialisert seg på eiendomsrettslig rådgivning og tvisteløsning innen både privat- og næringseiendom

Vi har også solid kompetanse på relaterte rettsområder som skatt og avgift, arv og skifte, familierett og forsikringsrett, samt selskapsrett og alminnelig kontraktsrett

I EIE verdsetter vi faglig dyktighet, personlig engasjement og rask responstid høyt. Vi kaller det Premium rådgivning

eie.no/advokat

OM EIE EIENDOMSMEGLING

Et boligsalg er ikke bare et hjem som bytter eier. Det er to eller flere liv som endres for alltid. På begge sider har selger og kjøper noe felles de skal ta en avgjørelse av stor betydning. Vi skal være der for begge.

Det finnes ikke ett enkelt svar på hva som gjør en megler god. For det er med meglere som med fagfolk flest - det de gjør er like viktig som det de sier. Både mennesker og boliger er forskjellige, men en vellykket salgsprosess har alltid én viktig ingrediens: Tid til å gjøre det ordentlig. Våre kunder har lagt ned mye tid og innsats i sine hjem. De fortjener det samme fra oss.

EIE er Norges største uavhengige eiendomsmeglerkjede, og er i motsetning til andre ikke eid av en bank. Siden oppstarten i 2006, har vi ikke hatt noen annen agenda enn å være den beste eiendomsmegleren - og vi bruker all vår kunnskap og erfaring for å skape en god salgsprosess. Vi stiller derfor bransjens høyeste krav til oss selv, som betyr at vi er den eneste eiendomsmeglerkjeden som krever doble etterutdanningspoeng av våre meglere, ikke kun det som er lovpålagt.

Tid til å gjøre det ordentlig betyr at vi skreddersyr råd og løsninger for hver enkelt kunde. Arbeidet vi har lagt ned har resultert i at vi har vunnet 12 gullmeglere, blitt kåret til å ha bransjens mest fornøyde kunder av Norsk Kundebarometer i 2021* for andre året på rad, og blitt kåret til bransjens mest bærekraftige kjede i 2020*

Boligen din er verdifull. Opplevelsen av å bruke EIE skal også være det. Derfor kaller vi det Premium rådgivning.

*EIE ble bransjevinner i Norsk kundebarometer 2021 og Norsk Bærekraftbarometer 2020. Et forskningsprosjekt ved Handelshøyskolen BI. www.kundebarometer.com