Terakroken tomt (ski in/out)

Terakroken tomt (ski in/out)

3864 Rauland Vinje kommune

INNHOLD

Rett til fritt å velge megler

Valg av eiendomsmeglingsforetak skal være frivillig. Eiendomsmeglingsforetak kan ikke inngå oppdrag om eiendomsmegling dersom inngåelsen av oppdraget er satt som vilkår i avtale om annet enn eiendomsmegling, f.eks. tilbud om lån eller andre banktjenester, jf. Lov om eiendomsmegling § 6-3 (3).

DETTE MÅ DU VITE

Nøkkelinformasjon

EIENDOM

Terakroken tomt (ski in/out), 3864 Rauland

MATRIKKEL

Gnr. 150 Bnr. 642 i Vinje kommune

BOLIGTYPE

Fritidseiendom

EIERFORM

Selveier

AREAL

Vedlagte plantegninger er ikke målbare. Arealene er hentet fra tilstandsrapport. Areal og rom er angitt og definert etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent fra bygningsmyndighetene.

TOMT

Eiet tomt 423 kvm

PRISANTYDNING

1 190 000

TILSTANDSRAPPORT

Ikke relevant

TOTALPRIS INKL. OMKOSTNINGER

kr 1 190 000,- (Prisantydning)

Omkostninger:

kr 200,- (Pantattest kjøper)

kr 585,- (Tingl.gebyr pantedokument)

kr 585,- (Tingl.gebyr skjøte)

kr 29 750,- (Dokumentavgift (forutsatt salgssum: 1 190 000,-))

kr 31 120,- (Omkostninger totalt ved prisantydning)

kr 1 221 120,- (Totalpris inkl omkostninger)

EIER

Miriam Therese V Nilsen

Beskrivelse

PARKERING

På tomten

Beliggenhet

BELIGGENHET

Velkommen til Holtardalen og Rauland!

Eiendommen har en sentral beliggenhet på Solsiden med ski in/out til alpin og kort vei til langrennsløyper i populære Silkedalen.

Her bor du høyt og fritt på ca 950 meter over havet!

Hele familien kan nyte late og aktive dager med ulike aktiviteter uten at bilen behøver å benyttes. Her er det gode brede løyper, som passer de aller fleste. Det er 4 seters stolheis, et skitrekk og skibånd for de minste, og i Paviljongen arrangeres det afterski med mye god stemning.

Eiendommen ligger ligger syd-vestvendt og har meget gode solforhold både på dagtid, og langt utover kvelden. Her kan du nyte utsikten over fjellheimen.

Fra hytta kan du spenne på deg langrennsskia og ta turen inn i Silkedalen. De oppkjørte løypene starter så og si på utsiden av døren.

Det er et bredt utvalg av langrennsløyper, hvor du har mulighet for å velge den løypa som passer deg aller best av totalt 150 km oppkjørte langrennsløyper med variert vanskelighetsgrad

Vil man ha variasjon med en tur bort til Skisenteret eller Hotelbakken er det gode forbindelser mellom bakkene. Ønskes det en tur til Vierli eller Raulandsfjell er det enkelt å ta skibussen frem og tilbake.

Holtardalen og Rauland er mer enn bare snøføyk og ski. Et drømmested både vår, sommer og høst. I tillegg til alpint, langrenn, snowboard og kiting, finner du også en masse muligheter for fritidsaktiviteter året rundt. Mulighetene er uendelige for fjellturer innover vidda. Har du interesser for jakt, fiske, sykling, og riding, vil du kunne få tilgang til det beste av hva den norske fjellheimen har å by på. Uansett årstid har du tilbud om en rekke aktiviteter. I sentrum er det utvalg av både kafeer, og flere hyggelige butikker.

TOMT

Eiet tomt, 423 kvm

Tomten er eiet beliggende i syd-vestvendt terreng. Naturtomt med mange muligheter og potensial. Se vedlagt reguleringsplan for ulike kombinasjoner av bygninger som kan oppføres.

Tomten selges som den står og kjøper må påregne videre opparbeidelse og utvikling av tomten.

Tomtens areal er oppgitt å være ca 423 m2 fra Vinje kommune. Feil i tidligere beregninger kan gi utslag på arealet. Avvik kan forekomme ved en eventuell ny oppmåling. Dette er kjøpers ansvar.

ADKOMST

Det er helårsvei frem til eiendommen, som brøytes og strøs etter behov.

Ved å trykke på kartet i annonsen får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra ønsket startdestinasjon til den aktuelle boligen. Det vil bli skiltet med EIE visningsskilt ved fellesvisninger.

Megler oppfordrer interessenter til å kjøre forsiktig til eiendommen da det bor og ferdes mange barn her.

Innhold

INNEHOLDER

Ikke relevant

Standard STANDARD

Ikke relevant

Energi

ELEKTRISK ANLEGG

Ikke relevant

ENERGIMERKING

Ikke relevant

Økonomi/drift

KOMMUNALE AVGIFTER

Det gjøres oppmerksom på at det kan forekomme variasjoner i avgiftene som følge av forbruk og eventuelle endringer i gebyrer/avgifter.

Kjøper må regne med å betale tilknytningsavgift til kommunen ved påkobling til vann- og avløpsnettet og årlig avgift for bruk av vei og snørydding.

FASTE LØPENDE KOSTNADER

Eier må belage seg på bl.a. følgende løpende utgifter dersom tomten skal bebygges:

Kommunale avgifter fakturert fra kommunen, etter den til enhver tid gjeldende takst.

Kostnader knyttet til strømforbruk og nettleie. Årlig forsikringspremie.

Årlig vei-/velavgift.

Kostnader knyttet til kabel-tv og internett.

Utgiftene vil variere etter den til enhver tid eiers forbruk. Ny eier må selv tegne nødvendige forsikringer.

FORMUESVERDI

Formuesverdi kr pr.

Diverse

TEKNISKE INSTALLASJONER

TV-tuner følger ikke med objektet, da det følger abonnementet til eier.

RADONMÅLING

Fra og med 1. januar 2014 må alle som leier ut bolig ha gjennomført radonmåling av boligen og kunne fremvise dokumentasjon på at radonnivåene er forsvarlig. Kravet gjelder alle typer utleieboliger, både de som leies ut av det offentlige, virksomheter og private, inkludert leiligheter og hybler i tilknytning til egen bolig. Også institusjoner o.l. omfattes dersom beboerne betaler leie.

Offentlige forhold

FORPLIKTELSER, RETTIGHETER OG SERVITUTTER

Kommunen har lovbestemt legalpant i eiendommen som sikkerhet for betaling av kommunale gebyr. Eiendommen overdras fri for pengeheftelser.

Det er tinglyst servitutter på eiendommen som har blitt overført fra grunneiers tomt ved fradeling, og kjøpers bank vil få prioritet etter disse:

1827/900021-1/34 Utskifting

20.07.1827

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

1830/900015-1/34 Rettsbok

18.03.1830

Grensegangssak

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

1933/900083-1/34 Utskifting 05.09.1933

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

1955/448-1/34 Bestemmelse om vannrett 06.06.1955

rettighetshaver:Knr:3825 Gnr:150 Bnr:8

Bestemmelse om vannledning

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

1967/450-10/34 Jordskifte 13.04.1967

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

1967/1287-3/34 Bestemmelse om veg 04.11.1967

rettighetshaver:Knr:0834 Gnr:150 Bnr:54

Bestemmelse om båt/bryggeplass

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

1968/86-3/34 Jordskifte

23.01.1968

Grensegangssak

Med flere bestemmelser

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

1971/1132-3/34 Bestemmelse om veg

18.08.1971

rettighetshaver:Knr:0834 Gnr:150 Bnr:32

rettighetshaver:Knr:0834 Gnr:150 Bnr:33

Bestemmelse om garasje/parkering

Bestemmelse om anlegg og vedlikehold av ledninger m.v.

Bestemmelse om båt/bryggeplass

Med flere bestemmelser

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

1977/1427-1/34 Bestemmelse om veg

17.06.1977

rettighetshaver:Knr:3825 Gnr:152 Bnr:1

rettighetshaver:Knr:3825 Gnr:152 Bnr:2

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

1984/843-1/34 Jordskifte

26.03.1984

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

1984/2788-1/34 Erklæring/avtale

25.10.1984

Rettighetshaver: Televerket

Bestemmelser om telefonledninger/stolper/kabler/grøfter m.v.

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

1986/1067-1/34 Jordskifte

17.04.1986

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

1995/2198-1/34 Erklæring/avtale

13.10.1995

Bestemmelse om vannledning

Vegvesenets betingelser vedtatt

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

1998/2718-1/34 Jordskifte

13.11.1998

Bestemmelse om veg

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

2004/2192-1/34 Jordskifte

21.06.2004

Sak 03-1116 A for Agder lagmannsrett

Sak 03-5 for Agder jordskifteoverrett

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

2008/156565-5/200 Bestemmelse om båtplass

22.02.2008

rettighetshaver:Knr:3825 Gnr:150 Bnr:179

Rettet etter tinglysingsloven § 18, jf vedtak av 29.10.2015. KTS

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

2008/156565-7/200 Bestemmelse om veg

22.02.2008

rettighetshaver:Knr:3825 Gnr:150 Bnr:179

Rettet etter tinglysingsloven § 18, jf vedtak av 29.10.2015. KTS

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

2008/156607-5/200 Bestemmelse om båtplass

22.02.2008

rettighetshaver:Knr:3825 Gnr:150 Bnr:169

Rettet etter tinglysingsloven § 18, jf vedtak av 29.10.2015. KTS

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

2008/156607-7/200 Bestemmelse om veg

22.02.2008

rettighetshaver:Knr:3825 Gnr:150 Bnr:169

Rettet etter tinglysingsloven § 18, jf vedtak av 29.10.2015. KTS

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

2008/156902-5/200 Bestemmelse om båtplass

22.02.2008

rettighetshaver:Knr:3825 Gnr:150 Bnr:164

Rettet etter tinglysingsloven § 18, jf vedtak av 29.10.2015. KTS

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

2008/156902-7/200 Bestemmelse om veg

22.02.2008

rettighetshaver:Knr:3825 Gnr:150 Bnr:164

Rettet etter tinglysingsloven § 18, jf vedtak av 29.10.2015. KTS

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

2008/159011-5/200 Bestemmelse om båtplass

22.02.2008

rettighetshaver:Knr:3825 Gnr:150 Bnr:183

Rettet etter tinglysingsloven § 18, jf vedtak av 29.10.2015. KTS

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

2008/159011-6/200 Bestemmelse om veg

22.02.2008

rettighetshaver:Knr:3825 Gnr:150 Bnr:183

Rettet etter tinglysingsloven § 18, jf vedtak av 29.10.2015. KTS

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

2008/159704-4/200 Bestemmelse om båtplass

22.02.2008

rettighetshaver:Knr:3825 Gnr:150 Bnr:172

Rettet etter tinglysingsloven § 18, jf vedtak av 29.10.2015. KTS

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

2008/159704-5/200 Bestemmelse om veg

22.02.2008

rettighetshaver:Knr:3825 Gnr:150 Bnr:172

Rettet etter tinglysingsloven § 18, jf vedtak av 29.10.2015. KTS

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

2008/159741-4/200 Bestemmelse om båtplass

22.02.2008

rettighetshaver:Knr:3825 Gnr:150 Bnr:182

Rettet etter tinglysingsloven § 18, jf vedtak av 29.10.2015. KTS

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

2008/159741-5/200 Bestemmelse om veg

22.02.2008

rettighetshaver:Knr:3825 Gnr:150 Bnr:182

Rettet etter tinglysingsloven § 18, jf vedtak av 29.10.2015. KTS

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

2008/159748-4/200 Bestemmelse om båtplass

22.02.2008

rettighetshaver:Knr:3825 Gnr:150 Bnr:171

Rettet etter tinglysingsloven § 18, jf vedtak av 29.10.2015. KTS

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

2008/159748-5/200 Bestemmelse om veg

22.02.2008

rettighetshaver:Knr:3825 Gnr:150 Bnr:171

Rettet etter tinglysingsloven § 18, jf vedtak av 29.10.2015. KTS

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

2008/159766-3/200 Bestemmelse om båtplass

22.02.2008

rettighetshaver:Knr:3825 Gnr:150 Bnr:170

Rettet etter tinglysingsloven § 18, jf vedtak av 29.10.2015. KTS

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

2008/159766-7/200 Bestemmelse om veg

22.02.2008

rettighetshaver:Knr:3825 Gnr:150 Bnr:170

Rettet etter tinglysingsloven § 18, jf vedtak av 29.10.2015. KTS

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

2008/159771-5/200 Bestemmelse om båtplass

22.02.2008

rettighetshaver:Knr:3825 Gnr:150 Bnr:185

Rettet etter tinglysingsloven § 18, jf vedtak av 29.10.2015. KTS

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

2008/159771-6/200 Bestemmelse om veg

22.02.2008

rettighetshaver:Knr:3825 Gnr:150 Bnr:185

Rettet etter tinglysingsloven § 18, jf vedtak av 29.10.2015. KTS

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

2008/159878-3/200 Bestemmelse om båtplass

22.02.2008

rettighetshaver:Knr:3825 Gnr:150 Bnr:177

Rettet etter tinglysingsloven § 18, jf vedtak av 29.10.2015. KTS

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

2008/159878-7/200 Bestemmelse om veg

22.02.2008

rettighetshaver:Knr:3825 Gnr:150 Bnr:177

Rettet etter tinglysingsloven § 18, jf vedtak av 29.10.2015. KTS

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

2008/159891-2/200 Bestemmelse om båtplass

22.02.2008

rettighetshaver:Knr:3825 Gnr:150 Bnr:181

Rettet etter tinglysingsloven § 18, jf vedtak av 29.10.2015. KTS

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

2008/159891-6/200 Bestemmelse om veg

22.02.2008

rettighetshaver:Knr:3825 Gnr:150 Bnr:181

Rettet etter tinglysingsloven § 18, jf vedtak av 29.10.2015. KTS

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

2008/159904-2/200 Bestemmelse om båtplass

22.02.2008

rettighetshaver:Knr:3825 Gnr:150 Bnr:167

Rettet etter tinglysingsloven § 18, jf vedtak av 29.10.2015. KTS

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

2008/159904-7/200 Bestemmelse om veg

22.02.2008

rettighetshaver:Knr:3825 Gnr:150 Bnr:167

Rettet etter tinglysingsloven § 18, jf vedtak av 29.10.2015. KTS

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

2008/169134-4/200 Bestemmelse om båtplass

27.02.2008

rettighetshaver:Knr:3825 Gnr:150 Bnr:165

Rettet etter tinglysingsloven § 18, jf vedtak av 29.10.2015. KTS

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

2008/169134-5/200 Bestemmelse om veg

27.02.2008

rettighetshaver:Knr:3825 Gnr:150 Bnr:165

Rettet etter tinglysingsloven § 18, jf vedtak av 29.10.2015. KTS

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

2008/169152-4/200 Bestemmelse om båtplass

27.02.2008

rettighetshaver:Knr:3825 Gnr:150 Bnr:168

Rettet etter tinglysingsloven § 18, jf vedtak av 29.10.2015. KTS

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

2008/169152-5/200 Bestemmelse om veg

27.02.2008

rettighetshaver:Knr:3825 Gnr:150 Bnr:168

Rettet etter tinglysingsloven § 18, jf vedtak av 29.10.2015. KTS

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

2008/169163-4/200 Bestemmelse om båtplass

27.02.2008

rettighetshaver:Knr:3825 Gnr:150 Bnr:186

Rettet etter tinglysingsloven § 18, jf vedtak av 29.10.2015. KTS

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

2008/169163-5/200 Bestemmelse om veg 27.02.2008

rettighetshaver:Knr:3825 Gnr:150 Bnr:186

Rettet etter tinglysingsloven § 18, jf vedtak av 29.10.2015. KTS

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

2008/189797-3/200 Bestemmelse om båtplass

05.03.2008

rettighetshaver:Knr:3825 Gnr:150 Bnr:176

Rettet etter tinglysingsloven § 18, jf vedtak av 29.10.2015. KTS

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

2008/189797-5/200 Bestemmelse om veg 05.03.2008

rettighetshaver:Knr:3825 Gnr:150 Bnr:176

Rettet etter tinglysingsloven § 18, jf vedtak av 29.10.2015. KTS

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

2008/223523-3/200 Bestemmelse om båtplass

17.03.2008

rettighetshaver:Knr:3825 Gnr:150 Bnr:178

Rettet etter tinglysingsloven § 18, jf vedtak av 29.10.2015. KTS

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

2008/223523-5/200 Bestemmelse om veg

17.03.2008

rettighetshaver:Knr:3825 Gnr:150 Bnr:178

Rettet etter tinglysingsloven § 18, jf vedtak av 29.10.2015. KTS

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

2008/223976-3/200 Bestemmelse om båtplass

17.03.2008

rettighetshaver:Knr:3825 Gnr:150 Bnr:174

Rettet etter tinglysingsloven § 18, jf vedtak av 29.10.2015. KTS

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

2008/223976-5/200 Bestemmelse om veg

17.03.2008

rettighetshaver:Knr:3825 Gnr:150 Bnr:174

Rettet etter tinglysingsloven § 18, jf vedtak av 29.10.2015. KTS

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

2008/242303-4/200 Bestemmelse om båtplass

27.03.2008

rettighetshaver:Knr:3825 Gnr:150 Bnr:166

Rettet etter tinglysingsloven § 18, jf vedtak av 29.10.2015. KTS

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

2008/242303-5/200 Bestemmelse om veg

27.03.2008

rettighetshaver:Knr:3825 Gnr:150 Bnr:166

Rettet etter tinglysingsloven § 18, jf vedtak av 29.10.2015. KTS

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

2008/392192-4/200 Bestemmelse om båtplass

16.05.2008

rettighetshaver:Knr:3825 Gnr:150 Bnr:163

Rettet etter tinglysingsloven § 18, jf vedtak av 29.10.2015. KTS

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

2008/392192-5/200 Bestemmelse om veg

16.05.2008

rettighetshaver:Knr:3825 Gnr:150 Bnr:163

Rettet etter tinglysingsloven § 18, jf vedtak av 29.10.2015. KTS

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

2008/781959-1/200 Bestemmelse om veg

26.09.2008

Rettighetshaver:CAMP VIERLI AS Org.nr: 988760285

Bestemmelse om parkering

Bestemmelse om vann og kloakkledning Med flere bestemmelser

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

2009/259752-2/200 Bestemmelse om båtplass

14.04.2009

rettighetshaver:Knr:3825 Gnr:150 Bnr:175

Rettet etter tinglysingsloven § 18, jf vedtak av 29.10.2015. KTS

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

2009/259752-3/200 Bestemmelse om veg

14.04.2009

rettighetshaver:Knr:3825 Gnr:150 Bnr:175

Rettet etter tinglysingsloven § 18, jf vedtak av 29.10.2015. KTS

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

2009/366744-2/200 Bestemmelse om båtplass

25.05.2009

rettighetshaver:Knr:3825 Gnr:150 Bnr:180

Rettet etter tinglysingsloven § 18, jf vedtak av 29.10.2015. KTS

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

2009/366744-3/200 Bestemmelse om veg

25.05.2009

rettighetshaver:Knr:3825 Gnr:150 Bnr:180

Rettet etter tinglysingsloven § 18, jf vedtak av 29.10.2015. KTS

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

2010/337142-2/200 Bestemmelse om båtplass

10.05.2010

rettighetshaver:Knr:3825 Gnr:150 Bnr:173

Rettet etter tinglysingsloven § 18, jf vedtak av 29.10.2015. KTS

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

2010/337142-3/200 Bestemmelse om veg

10.05.2010

rettighetshaver:Knr:3825 Gnr:150 Bnr:173

Rettet etter tinglysingsloven § 18, jf vedtak av 29.10.2015. KTS

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

2010/733002-2/200 Bestemmelse om båtplass

27.09.2010

rettighetshaver:Knr:3825 Gnr:150 Bnr:184

Rettet etter tinglysingsloven § 18, jf vedtak av 29.10.2015. KTS

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

2010/733002-3/200 Bestemmelse om veg

27.09.2010

rettighetshaver:Knr:3825 Gnr:150 Bnr:184

Rettet etter tinglysingsloven § 18, jf vedtak av 29.10.2015. KTS

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

2011/188783-2/200 Bestemmelse om båtplass

08.03.2011

rettighetshaver:Knr:3825 Gnr:150 Bnr:233

Rettet etter tinglysingsloven § 18, jf vedtak av 29.10.2015. KTS

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

2011/188783-3/200 Bestemmelse om veg

08.03.2011

rettighetshaver:Knr:3825 Gnr:150 Bnr:233

Rettet etter tinglysingsloven § 18, jf vedtak av 29.10.2015. KTS

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

2011/650442-2/200 Bestemmelse om båtplass

18.08.2011

rettighetshaver:Knr:3825 Gnr:150 Bnr:309

Rettet etter tinglysingsloven § 18, jf vedtak av 29.10.2015. KTS

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

2011/650442-3/200 Bestemmelse om veg 18.08.2011

rettighetshaver:Knr:3825 Gnr:150 Bnr:309

Rettet etter tinglysingsloven § 18, jf vedtak av 29.10.2015. KTS

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

2012/158435-4/200 Best. om vann/kloakkledn.

23.02.2012

rettighetshaver:Knr:3825 Gnr:150 Bnr:127 Med flere bestemmelser

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

2017/423303-1/200 Elektriske kraftlinjer

26.04.2017 21:00

Rettighetshaver:RAULAND KRAFTFORSYNINGSLAG SA

Org.nr: 915317898

Rettighetshaver:RK NETT AS

Org.nr: 925017809

Omfattet av områdekonsesjon/fornyet tillatelse fra NVE gyldig inntil 01.04.2024.

Kraftledningen Rauland Kraftforsyningslag 22 kV nett

Overført fra: 3825-150/1

Gjelder denne registerenheten med flere

2022/131650-1/200 ** Transport

02.02.2022 21:00

Fra:RAULAND KRAFTFORSYNINGSLAG SA

Org.nr: 915317898

Til:RK NETT AS

Org.nr: 925017809

Tinglyste servitutter følger eiendommen og eventuelle kopier av disse kan fås ved henvendelse til megler. For servitutter eldre enn fradelingsdato og eventuelle arealoppføringer som kan ha betydning for denne matrikkelenhet henvises det til avgivereiendommen. Ta kontakt med megler for mer informasjon.

VEI/VANN/KLOAKK

Eiendommen har adkomst via privat vei med felles vedlikeholdsansvar. Drift og vedlikehold betales med årlig gebyr.

Ved bebyggelse av tomten må eindommen tilknyttes ledningsnettet via private stikkledninger. Eier blir selv ansvarlig for private stikkledninger inn til bygningene.

Kjøper må regne med å betale tilknytningsavgift til kommunen ved påkobling til vann- og avløpsnettet.

REGULERING

Tomten ligger i et område avsatt til fritidsbolig. Kjøper står fritt til å velge leverandør av hytte og leveranser. Det tillates oppført på tomten i følge utdrag av reguleringsplanen: Tomtene ligger innenfor området BfB 15. Dette innebærer 30 % utnyttelsesgrad på tomten. a) Alle bygningar skal vere av tre med ståande kraftig kledning eller laft. Eventuelt anna materiale skal vere forblenda med naturstein eller tre. Bygningane skal ha mørke jordfarger. Tak skal tekkast med torv. b) Der dei spesielle føresegnene for enkelte felt ikkje seier anna kan bygningane oppførast i 1 hovudetasje og 1 etasje under saltak. Der terrenget tillet det, kan ein bygge sokkeletasje. c) Bygningane skal ha takvinkel mellom 27 34 grader, mønehøgda skal ikkje overstige 9,8 meter, gesimshøgda skal ikkje overstige 7,8 meter. d) Det er høve til å slå saman fleire tomter til ei eining, eller å dele ein tomt til fleire einingar. Såleis vil maksimal storleik for hovudbygg og anneks auke eller reduserast tilsvarande. e) Det skal opparbeidast 2 parkeringsplassar for kvar eining på tomta. f) Utnyttingsgraden på tomtene setjast til %BYA i samsvar med tabellen i reguleringsplanen. g) På tomter med %BYA=25% skal maksimal breidde på bygg på tvers av høgdekotene ikkje overstige 8 m. h) Føremålet F/U er kombinert føremål fritidsbustad/utleige. For ytterligger info se vedlagt reguleringsplan. Kommunedelplan Rukkemo - Torvetjønn Kommunedelplan under arbeid: Rukkemo - Torvetjønn Reguleringsplan Holtardalen III

Detaljregulering Holtardalen III PlanID 20120005 Føresegner I medhald av plan- og bygningslova av 27. juni 2008, nr. 71, § 12, er det utarbeidd detaljreguleringsplan for Holtardalen, PlanID 20120005, Vinje kommune, Telemark. Reguleringsføresegnene gjeld for området synt med plangrense på plankartet «Detaljreguleringsplan for Holtardalen, PlanID 20120005», Vinje kommune, Målestokk 1:2000, datert 23. august 2013. Innafor reguleringsgrensa skal areala nyttast som vist på planen. Vedteken plan er bindande for arealbruk, frådeling og byggje- og anleggsverksemd innan planområdet. Detaljreguleringa blei vedteken i kommunestyret 22.05.14, sak 14/36. Føresegnene er endra i vedtak om mindre endring i plan- og miljøutvalet 27.04.16, sak 16/55, og i plan- og miljøutvalet 22.03.17, sak 17/58. 7.1 Felles føresegner a) All graving og sprenging i terrenget skal gjerast skånsamt. Område som ikkje skal nyttast til veg, parkering, byggegrunn eller uteareal skal førast tilbake til opphavleg utsjånad innan 1 år. Eksisterande vegetasjon skal i størst mogeleg grad takast vare på. b) Anleggsarbeid, inkl. anleggstrafikk og masseuttak, skal skje måndag - fredag mellom kl. 08.00 og 19.00, men ikkje i juleferie og nyttårshelg, vinterferie, påskeuka (skjærtorsdag - 2.påskedag), eller pinse (pinseaftan - 2.pinsedag). c) Det skal ikkje setjast opp gjerde i planområdet. Gjerde til sikring av utsette stadar eller langs hovudvegar skal vurderast av Vinje kommune. d) For grøntanlegg og område som det er stilla krav om tilsåing, skal stadeigen plantemateriale i størst mogleg grad nyttast.. e) Vassleidningar og straumkablar skal i størst mogleg grad leggast i vegtraseane. f) Murar skal sikrast i samsvar med offentlege reglar. g) Dersom ein ved tiltak i marka støyter på automatisk

freda kulturminne, må ein straks stanse arbeidet og varsle den regionale kulturminneforvaltninga, jf § 8, 2. ledd i kulturminnelova av 9. juni 1978. h) Fellesanlegg og felles uteområde skal utformast etter prinsippa om universell utforming i) Det er høve til å føre opp mellombels byggverk til lagring og produksjon i anleggsperioden. Desse kan etter søknad lokaliserast på regulerte tomter eller i regulert trafikkområde. Det er høve til å nytte plastmateriale på tak og vegger. 7.2 Rekkjefølgjeføresegner a) Det skal vere gjennomførd tiltak mot ras- og skredfaren som er prosjektert og utført av kvalifisert fagkyndig føre igangsetjingsløyve kan gjevast for bygg innanfor fareområde ras- og skredfare. b) På tomter med køyretilkomst som går igjennom fareområde ras- og skredfare skal det vere gjennomførd tiltak mot ras- og skredfaren i vegen som er prosjektert og utført av kvalifisert fagkyndig føre mellombels bruksløyve kan gjevast. c) Føre heisen i H190_3 kan byggjemeldast skal det føreliggje ein reguleringsplan for tilstøytande område, som syner heile heistraséen og toppstasjonen. 2520 Plankontoret Hallvard Homme AS Rauland Invest Detaljreguleringsplan for Holtardalen, PlanID 20120005 1 d) Veg2 skal vere ferdig bygd innan fire år etter at planen er godkjend. e) Før gjennomføring av det planlagde tiltaket langs Leirbekken (masseuttak, etablering av nedfart og skiløype) skal det utarbeidast byggeplan som skal godkjennast av kommunen. Byggeplanen skal m.a. vise korleis ein skal sikre Leirgravbekken m/kantsone i anleggsfasen. Dersom det skal utarbeidast driftsplan etter minerallova, skal dei to planane koordinerast. f) Før byggeløyve blir gitt, skal det utarbeidast plan for lokal handtering av overvatn. Planen skal godkjennast av kommunen v/TDV. 7.3 Sikringssoner PBL §11-8 a.1) 7.3.1 Sikringssone skitrekk og -heis, H190_ a) Innanfor omsynssona skal det ikkje etablerast busetnad 7.4 Faresoner PBL 11-8 a.3) 7.4.1 Ras- og skredfare, H310_ a) Det er høve til å oppføre bygg innanfor fareområdet dersom tiltakshavar kan dokumentere tiltak som nøytraliserer ras- og skredfaren. Tiltak skal godkjennast av kommunen. b) Det skal gjerast ein faglig vurdering om behov for fysiske tiltak for å unngå at alpinnedfartar innanfor fareområdet blir utsett for snøskred. Det skal utarbeidast ein plan for alpinområdet som omfattar fysiske og organisatoriske tiltak for å hindre skade eller redusere konsekvensane av skred, og ein beredskapsplan for faresituasjonar. Planen skal godkjennast av kommunen. c) All trevegetasjon innanfor skredfarleg område skal sjåast på som verneskog og skal bevarast. Ved vanleg tynning skal avstanden mellom tre med minst 12 cm diameter i brysthøgde være maksimum 3 m. 7.4.2 Høgspenningsanlegg, H370_ Ingen føresegner 7.5 Infrastruktursoner PBL 11-8 b) 7.5.1 Rekkjefølgje infrastruktur, H430_ a) I barmarkssesongen skal føremålet innanfor regulert streksymbol for køyrebane nyttast til køyreveg. b) Arealet utanfor regulert streksymbol for køyrebane nyttast til grøft og annan veggrunn. c) I vintersesongen brukast arealet innanfor føremålet slik underliggjande føremål syner. d) Veg 2 skal vere bygd ferdig innan fire år etter at planen er godkjend. 2520 Plankontoret Hallvard Homme AS Rauland Invest Detaljreguleringsplan for Holtardalen, PlanID 20120005 2 7.6 Soner med oppgjeve særlege omsyn, PBL § 11-8 c) 7.6.1 Friluftsliv, H530_ a) Det er høve til å gjennomføre terrengtiltak for løypeframføring. b) Det kan gjennomførast oppmerkingstiltak for langrennsløyper. c) Det skal gjennomførast sikringstiltak på regulert areal for busetnad og anlegg, skianlegg. Sikringstiltaka

skal hindre samblanding av alpint- og langrennsutøvarar. 7.6.2

Bevaring kulturmiljø (Løyningstaulen), H570_ a) Det er høve til å skjøtte området som gamal støylsvoll. Det er høve til beitedyr. b) Det er høve til å byggje opp att støylsbua på den attverande grunnmuren. Oppattbygging skal vere i samsvar med den nedraste bygningsmassen. c) Ein kan i tillegg føre opp bygningar, som stend i stil med støylsbusetnad. 7.7

Bandleggingssoner, PBL § 11-8 d) 7.7.1 Bandlegging etter lov om kulturminne, H730_ a) Det er ikkje tillate å gjere nokon form for varige eller mellombelse inngrep som medfører å skade, øydeleggje, grave ut, flytte, forandre, skjule eller på nokon måte utilbørlig skjemme dei automatisk freda kulturminna med id 96902, 96908 og 96915, eller framkalle fare for at dette kan skje. b) Hogst og skjøtsel i område avsett til bevaring av kulturminne, må skje i samråd med dei regionale kulturminnemyndigheitene (Telemark fylkeskommune). 7.7.2 Bandlegging etter vannressursloven, H740_ a) Tiltak innanfor føremålsteigen som regulerast i vannressursloven kan ikkje gjennomførast før dei er godkjende gjennom sakshandsaming i høve til vannressursloven. 7.8 Busetnad og anlegg 7.8.1

Generelle føresegner for byggje- og anleggsområde a) Bygningar og anlegg skal plasserast og utformast slik at dei fell naturleg inn i landskapet og bygningsmiljøet. b) I byggje- og anleggsområde kan det gravast ned straumkablar og kommunaltekniske anlegg. Slike anlegg skal i størst mogleg grad følgje stiar og løypetrasear. Utbyggjar pliktar å utføre arbeida skånsamt slik at terrenget ikkje blir påført unødige inngrep c) Før bygge- eller anleggstiltak vert sett i gang skal det utarbeidast teikningar, som syner detaljert dei tiltak som skal setjast i verk. Teikningar skal vere ferdige før utbygging tar til, og skal leggjast fram for kommunen for godkjenning. For kvar enkelt byggjesøknad skal det utarbeidast situasjonsplan med kotar som viser plassering av bygningar, parkering, tilkomst/tilknyting til bilveg, eksisterande og nytt terreng, og terrengsnitt gjennom bygning og tilkomst. d) % BYA reknast ut frå areal regulert til reguleringsformålet. e) I bratt terreng er det høve til å lage støttemurar av naturstein til terrassering. Murhøgda skal ikkje overstige 3,0 m og bør ikkje overstige 2,0 m. f) Ikkje utbygde delar av tomta/byggjeområdet skal gjevast ei tiltalande utforming. 2520 Plankontoret Hallvard Homme AS Rauland Invest Detaljreguleringsplan for Holtardalen, PlanID 20120005 3 g) Ved planlegging av busetnad i planområdet skal ein vurdere alternative oppvarmingsløysingar til straum og olje, dvs fornybare energikjelder. h) Tiltak inntil 20 m frå Leirbekken skal sendast NVE til uttale i samband med nabovarsel. Slike tiltak skal dokumentere at dei ikkje påverkar vassdraget og grøntbeltet inntil det. i) Det er høve til å etablere totalt inntil 1000 bueiningar innanfor planområdet. j) For alle tiltak i byggeområda skal det dokumenterast at stabiliteten er tilstrekkeleg både for anleggsfasen og i permanent samanheng. Eventuelle sikringsbehov skal være dokumentert av geoteknikar. Der det er trong for skredsikring (utsette stader), skal tiltak for å redusera eller eliminere fare for skred setjast i gang for anleggsarbeid eller bygging tek til. 7.8.2 Fritidsbusetnad, inkludert fritidsbusetnadkonsentrert, Bfb a) Alle bygningar skal vere av tre med ståande kraftig kledning eller laft. Eventuelt anna materiale skal vere forblenda med naturstein eller tre. Bygningane skal ha mørke jordfarger. Tak skal tekkast med torv. b) Der dei spesielle føresegnene for enkelte felt ikkje seier anna kan bygningane

oppførast i 1 hovudetasje og 1 etasje under saltak. Der terrenget tillet det, kan ein bygge sokkeletasje. c) Bygningane skal ha takvinkel mellom 27 -34 grader, mønehøgda skal ikkje overstige 9,8 meter, gesimshøgda skal ikkje overstige 7,8 meter. d) Det er høve til å slå saman fleire tomter til ei eining, eller å dele ein tomt til fleire einingar. Såleis vil maksimal storleik for hovudbygg og anneks auke eller reduserast tilsvarande. e) Det skal opparbeidast 2 parkeringsplassar for kvar eining på tomta. f) Utnyttingsgraden på tomtene setjast til %BYA i samsvar med tabellen nedanfor: Teigar Tomter %BYA Bfb13 Bfb15 Bfb16 Bfb18 Bfb19 Bfb21 Bfb22 Bfb23 Bfb26 Bfb28 13-04 - 13-11 15-14 - 15-25

16-07 - 16-08 + 16-17 18-17 19-01 - 19-07 + 19-11 - 19-12 + 19-21 21-11 - 21-18 22-01 - 22-02 + 22-10 - 22-13 23-01 - 23-05 26-0126-03 28-02 - 28-14 25% Bfb1-3 Bfb5-10 Alle 28% Bfb13 Bfb14 Bfb15 Bfb16 Bfb17 Bfb18 Bfb19 Bfb20 Bfb21 Bfb22 Bfb23 Bfb24 Bfb25 Bfb26 Bfb27 13-01 - 13-03 + 13-12 - 13-23 Alle 15-0115-13 + 15-26 16-01 - 16-06 + 16-09 - 16-16 + 16-18 - 16-19 Alle

18-01 - 18-16 19-08 - 19-10 + 19-13 - 19-16 + 19-22 - 19-25 Alle

21-01 - 21-10 22-03 - 22-09 + 22-14 - 22-15 23-06 Alle Alle

26-04 - 26-10 Alle 30% 2520 Plankontoret Hallvard Homme AS Rauland Invest Detaljreguleringsplan for Holtardalen, PlanID 20120005 4 g) På tomter med %BYA=25% skal maksimal breidde på bygg på tvers av høgdekotene ikkje overstige 8 m. h) Føremålet F/U er kombinert føremål fritidsbustad/utleige. 7.8.3 Fritidsbusetnad - husvære, Bfh a) Alle bygningar skal vere av tre med ståande kraftig kledning eller laft. Eventuelt anna materiale skal vere forblenda med naturstein eller tre. Bygningane skal ha mørke jordfarger. Tak skal tekkast med torv. b) Bygningane skal ha takvinkel mellom 27 -34 grader, mønehøgda skal ikkje overstige 11,8 meter, gesimshøgda skal ikkje overstige 9,8 meter. c) Utnyttingsgraden på tomtene setjast til %BYA=38%. d) Det skal opparbeidast minst 1 parkeringsplass for kvar seksjon på tomta. 7.8.4 Kyrkje/annan religionsutøving, BK a) Framtidig fjellkyrkje kan etablerast i området med ei utforming som landemerke, som underordnar seg landskapet. Det er høve til å bruke eit moderne, sakralt formspråk i utforminga. b) Møne/gesimshøgda skal ikkje overstige 15,0 meter. c) Det er høve til å byggje spir, tårn eller på annan måte elevert bygningsdel. Denne kan få ei høgde på maks 2 gonger mønehøgde på bygget elles, men ikkje høgare enn 25,0 m. d) Utnyttingsgraden på tomta setjast til %BYA=20%. e) Det kan etablerast høgdebasseng i føremålet. Bassenget skal vere tilbaketrekt i landskapet og ikkje til visuell sjenanse for fjellkyrkja. Høgdebassenget inngår ikkje i BYA. 7.8.5 Utleigehytter, Buh a) Alle bygningar skal vere av tre med ståande kraftig kledning eller laft. Eventuelt anna materiale skal vere forblenda med naturstein eller tre. Bygningane skal ha mørke jordfarger. Tak skal tekkast med torv. b) Der dei spesielle føresegnene for enkelte felt ikkje seier anna kan bygningane oppførast i 1 hovudetasje og 1 etasje under saltak. Der terrenget tillet det, kan ein bygge sokkeletasje. c) Bygningane skal ha takvinkel mellom 27 -34 grader, mønehøgda skal ikkje overstige 9,8 meter, gesimshøgda skal ikkje overstige 7,8 meter. For Buh3 gjeld mønehøgde maks. 11,8 og gesimshøgde maks. 9,8. d) Utnyttingsgraden på tomtene setjast til %BYA=33%. For Buh3 gjeld %BYA=38%. e) Det er høve til å slå saman fleire tomter til ei eining, eller å dele ein tomt til fleire einingar. Såleis vil maksimal storleik for hovudbygg og anneks auke eller reduserast tilsvarande f) Det skal opparbeidast 2 parkeringsplassar for kvar eining over 80 m2 og 1,5 plassar per eining under 80 m2 på

tomta. g) 20% av alle einingar innanfor føremålet skal vere universelt utforma. Bfb28 Bfb29 28-01 + 28-15 - 28-29 Alle Bfb4a-e Bfb11 Alle 33% 2520 Plankontoret Hallvard Homme AS Rauland Invest Detaljreguleringsplan for Holtardalen, PlanID 20120005 5 7.8.6 Hotell, overnatting, BHO a) Det er høve til å etablere kommersielt utleigeanlegg som hotell, leirstad eller ungdomsherberge. b) Formspråket til busetnaden i føremålet skal vere bindeledd mellom formspråket til fritidsbusetnaden og fjellkyrkja i BK. c) Busetnaden skal organiserast i tunformasjon, der evt. parkerings- og andre trafikkanlegg skjulast mest mogleg av ulike bygningsfløyer. d) Det skal setjast av 1 bussparkeringsplass per 40 utleigesenger. Det skal setjast av 5 parkeringsplassar for personbil per 100 utleigesenger. e) Det skal etablerast snuplass for buss som del av trafikkanlegget. f) Møne-/gesimshøgda skal ikkje overstige 9,5 m. g)

Utnyttingsgraden skal ikkje overstige %BYA=25%. 7.8.7

Bevertning, Bbv a) Det er høve til å etablere serveringsanlegg og tekniske bygg til drift av skiheiser. b) Alle bygningar skal vere av tre med ståande kraftig kledning eller laft. Eventuelt anna materiale skal vere forblenda med naturstein eller tre.

Bygningane skal ha mørke jordfarger. Tak skal tekkast med torv. c) Bygningane skal ha takvinkel mellom 27 -34 grader, mønehøgda skal ikkje overstige 9,8 meter, gesimshøgda skal ikkje overstige 7,8 meter. d) Utnyttingsgraden på tomtene setjast til %BYA=25%. e) Utomhusområdet kan opparbeidast med leikeapparat, sitjefasilitetar og vegetasjon. f) Det er høve til uteservering. Det er høve til å setje opp mellombels anlegg til dette (paviljong, telt, etc.). 7.8.8 Lager, Bl a) Alle bygningar skal vere av tre med ståande kraftig kledning eller laft. Eventuelt anna materiale skal vere forblenda med naturstein eller tre. Bygningane skal ha mørke jordfarger. Tak skal tekkast med torv. b) Bygningane skal ha takvinkel mellom 27 -34 grader, mønehøgda skal ikkje overstige 9,8 meter, gesimshøgda skal ikkje overstige 7,8 meter. c) Utnyttingsgraden på tomtene setjast til %BYA=25%. 7.8.9 Skianlegg, Asa a) Det er høve til å etablere tekniske bygg og anlegg i samband med trekk og heis, snoproduksjon, ljossetjing. b) Alle bygningar skal vere av tre med ståande kraftig kledning eller laft. Eventuelt anna materiale skal vere forblenda med naturstein eller tre. Bygningane skal ha mørke jordfarger. Tak skal tekkast med torv. c) Bygningane skal ha takvinkel mellom 27 -34 grader, mønehøgda skal ikkje overstige 7,0 meter, gesimshøgda skal ikkje overstige 4,5 meter. d) Bygg skal ikkje vere større enn BYA=30 m2 . 2520

Plankontoret Hallvard Homme AS Rauland Invest

Detaljreguleringsplan for Holtardalen, PlanID 20120005 6 7.8.10 Skiløypetrasé, Asl a) Det er høve til å etablere stiar med dekke av grus eller bark i ei breidde på inntil 1,5 m. b) Det er høve til å etablere ljosanlegg. 7.8.11 Nærmiljøanlegg, Anm a) Det er høve til å reetablere gamal støylsbu i tråd med føresegner for bevaringsområde kulturmiljø. For bygningsmassen innan Anm gjeld maksimal %BYA=10% av arealet innan føremålet. b) Området skal skjøttast som kulturmark. Det skal leggjast til rette for utandørs møteplass med sitjearrangement, bålplass og naturleg leikeområde. c) Bålplassen skal utformast brannsikkert som fast anlegg. Det er høve til å bruke steinsetjing til dette. d) Det er høve til å bruke føremålet til akebakke om vinteren. e) Området skal vere universelt tilgjengeleg frå parkeringsplass 7.8.12 Renovasjonsanlegg, Ara Ingen føresegner 7.8.13 Øvrige kommunaltekniske anlegg, Aka a) Alle bygningar skal vere av tre

med ståande kraftig kledning eller laft. Eventuelt anna materiale skal vere forblenda med naturstein eller tre. Bygningane skal ha mørke jordfarger. Tak skal tekkast med torv. b) Bygningane skal ha takvinkel mellom 27 -34 grader, mønehøgda skal ikkje overstige 4,5 meter, gesimshøgda skal ikkje overstige 3,0 meter. c) Bygg skal ikkje vere større enn BYA=20 m2 . 7.8.14 Leikeplass, Ale a) Teigane Ale4, 5, 6, 7, 8 skal tilretteleggjast som akebakke i vintersesongen. Terrenget kan arronderast med omsyn til optimal, trygg akebakke. Evt. farlege element skal fjernast. Evt. skal bakke markerast med flyttbare gjerder i sesongen. I barmaksesongen skal desse teigane framstå som graskledde bakkar. b) Teig Ale3 skal opparbeidast som naturleg nærrekreasjonspark. Stiar kan gruast, benkar, informasjonstavlar og bålplass setjast opp. Naturleg vegetasjon skal skjøttast med omsyn til utsikt og oppleving. Naturleg vegetasjonspreg skal ikkje fjernast. c) Teigane Ale er leikeplassar med høve til oppsetjing av leikeapparat. 7.8.15 Uteopphaldsareal, Auo Ingen føresegner 2520 Plankontoret Hallvard Homme AS Rauland Invest Detaljreguleringsplan for Holtardalen, PlanID 20120005 7 7.9 Samferdsleanlegg og teknisk infrastruktur 7.9.1 Køyreveg, SK a) Køyrebana kan asfalterast eller på annan måte leggjast fast dekke på. b) Det er høve til å grave kabel- og leidningsgrøfter innanfor føremålet. c) Alle SK-teigar skal vere private vegar. 7.9.2 Gangveg/gangareal, SG a) Gangstien SG1 kan opparbeidast på inntil 5 m i breidde. Minstebreidde er 1,8 m. Gangstien SG2 skal opparbeidast med ei breidde på inntil 3,0 m. Stigning/fall skal ikkje overstige 1:15. Føremålet kan få eit dekke av grus eller asfalterast. b) Føremålet skal vere privat. c) Det er høve til å grave kabel- og leidningsgrøfter innanfor føremålet. 7.9.3 Annan veggrunn - grøntareal, Sav a) Arealet innanfor føremålet kan brukast til terrenginngrep som er naudsynt til etablering av trafikkanlegg i SK, SG, SP. b) Det skal ikkje leggjast til rette for bilparkering. c) Terrenget skal revegeterast innan eitt år etter at trafikkanlegget inntil er ferdigstilt. d) Det er høve til å grave kabel- og leidningsgrøfter innanfor føremålet. 7.9.4 Parkering på grunnen, SP a) Parkeringsplassen kan asfalterast eller på annan måte leggjast fast dekke på. b) Føremålet skal vere privat. c) Det er høve til å grave kabel- og leidningsgrøfter innanfor føremålet. 7.9.5 Vass- og avlaupsleidning Ingen føresegner 7.10 Grøntstruktur 7.10.1 Grøntstruktur, GN Ingen føresegner 7.10.2 Turveg, Gt a) Teigen Gt skal vere gangsambandet mellom Tverrlivegen og Tverrliheisen (dalstasjon). b) Det er høve til å tilretteleggje tilkomsten som køyrbar gangveg. Køyring skal berre vere mogleg for køyrety involvert i drift og vedlikehald av heisen/bakken. c) Terrenget kan endrast slik at funksjonen kan oppretthaldast. I barmarksesongen skal føremålet ha eit grønt preg. 2520 Plankontoret Hallvard Homme AS Rauland Invest Detaljreguleringsplan for Holtardalen, PlanID 20120005 8 7.10.3 Friområde, GF a) Teigane skal vere grøne område til visuell oppdeling av byggjeområdet med lett friluftsfunksjon. b) Terrenget kan endrast dersom naturpreget gjenopprettast i etterkant av endringane. c) Det er høve til å gruse opp stiar, setje ut benkar. d) Det er høve til å leggje VA-grøfter, straum- og fiberkablar ned i bakken. 2520 Plankontoret Hallvard Homme AS Rauland Invest Detaljreguleringsplan for Holtardalen, PlanID 20120005 9 7.11 Bruk og vern av sjø og vassdrag 7.11.1

Naturområde i sjø og vassdrag, VN a) Det er ikkje høve til å gjennomføre inngrep i Leirbekken ut over eksisterande kulvert. 7.11.2 Friluftsområde i sjø og vassdrag, VF a) Det er høve til å

etablere anlegg og sette i gong tiltak, som gagnar bruken av bekkefaret i Holtarbekken som friluftsarena, blant anna bygging av kloppar og bruar. b) Køyrevegar kan førast i fylling over røyrlagde bekkestrekningar i Holtarbekken. c)

Sedimenteringskulp kan opprettast i det bekken renner inn i kulvert under veg Sk2. 7.11.3 Badeområde, VB a) Omlegging av Holtarbekken skal utformast som vassrenne tilrettelagd for vassaktivitetar. b) Dimensjonering skal take høgde for vårflaum, inkludert avrenning frå Holtarbakken. 7.11.4 Vassreservoar til snoproduksjon, Vr a) Det er høve til å gjennomføre tiltak innanfor føremålet, som regulerer vasshøgda til ein HRV, som vert fastsett gjennom sakshandsaming i høve til vannressursloven. b) Tiltak kan ikkje gjennomførast før dei er godkjende gjennom sakshandsaming i høve til vannressursloven (jf. teig H740_).

Vinje, den 23. august 2013 Revisjon A, 24. oktober 2013

Revisjon B, 02. desember 2013 Revisjon C, 02. juni 2014

Revisjon D, 08. april 2015 Revisjon E, 23. september 2015 For Plankontoret Hallvard Homme AS Alexander Stettin Landskapsarkitekt M.N.L.A.

Kjøpsvilkår

OVERTAGELSE

Overtagelse etter avtale med selger.

PRISANTYDNING, OMKOSTNINGER OG EVT. FELLESGJELD

kr 1 190 000,- (Prisantydning)

Omkostninger:

kr 200,- (Pantattest kjøper)

kr 585,- (Tingl.gebyr pantedokument)

kr 585,- (Tingl.gebyr skjøte)

kr 29 750,- (Dokumentavgift (forutsatt salgssum: 1 190 000,-))

kr 31 120,- (Omkostninger totalt ved prisantydning)

kr 1 221 120,- (Totalpris inkl omkostninger)

BOLIGSELGERFORSIKRING

Det er ikke tegnet boligselgerforsikring ifbm. salget. Det er likevel utarbeidet en egenerklæring som interessenter bør gjøre seg kjent med før budgivning. Egenerklæringsskjema er vedlagt salgsoppgaven.

BETALINGSBETINGELSER

Fullstendig kjøpesum samt omkostninger skal være disponibelt på meglers klientkonto innen dato for overtagelse. Kjøpesummen skal innbetales fra norsk finansinstitusjon og/eller kjøpers konto i norsk finansinstitusjon. Eventuell egenkapital skal innbetales i én samlet betaling fra kjøpers egen konto i norsk finansinstitusjon.

VEDERLAGET

Følgende er avtalt om meglers vederlag, og skal betales av selger:

Provisjonsbetingelser:

Tilrettelegging : 15 000,-

Provisjon : 2,50%

40 000 Minimum Inklusiv mva

Visningshonorar kr. 990,-

Oppgjørshonorar kr. 5 950,-

Markedspakke kr. 15 900,-

Sosiale medier kr. 4 900,-

EIE Look kr. 6 990,-

I tillegg blir selger belastet for utlegg. Dersom handelen ikke kommer i stand eller at oppdraget sies opp, har megleren krav på dekning for påløpte timer, påløpte visninger, markedspakke og utlegg.

OPPDRAGSNUMMER

87-23-0228

Kjøpsinformasjon

BUDGIVNING

Eiendomsmegler skal legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden. Vi gjør oppmerksom på at det i forbrukerforhold ikke kan inngis bud med kortere akseptfrist enn kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning. Eiendomsmegler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn dette. Hos EIE stiller vi strengere krav til frister ved budgivning enn det som følger av Forbrukerinformasjon om budgivning punkt 4, vedlagt i salgsoppgaven. Bud skal ikke ha en akseptfrist på mindre enn 30 minutter fra budet inngis. Bud med kortere akseptfrist enn 30 minutter kan bli avvist.

Eiendomsmegler har ikke ansvar for forsinkelser som skyldes tekniske feil. Akseptfristen er absolutt, det vil si at selger må akseptere budet og kjøper meddeles aksepten innen utløpet av akseptfristen. Dersom du utsetter inngivelse av bud til tett opp mot akseptfristen på et annet bud er det en reell fare for at eiendommen kan bli solgt før ditt bud kommer frem til megler og/eller megler rekker å bringe budet videre til selger. Husk alltid å ringe megler etter at du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt og kan formidles til selger. For øvrig vises det til vedlagte forbrukerinformasjon om budgivning.

Alle bud og budforhøyelser skal være skriftlig. I tillegg må legitimasjon være fremlagt, og budet skal signeres av budgiver. Eiendomsmegler kan ikke formidle bud før disse kravene er oppfylt. Vi oppfordrer til å inngi bud elektronisk, ved å trykke på "Gå til budgivning" på eiendommens hjemmeside på eie.no eller

ved å trykke på knappen "Gi bud" i finn-annonsen. Ved å benytte denne tjenesten vil vilkårene om legitimasjon og signatur fra budgiver være oppfylt. Som kjøper og selger hos EIE vil du få tilsendt budjournalen etter at handel er inngått. Dette innebærer at alle bud vil bli gjort kjent for partene i den endelige kjøpsavtalen. Øvrige budgivere kan be om å få en kopi av budjournalen i anonymisert form. Det er viktig at du gjør deg kjent med all informasjon om boligen, og at du har spurt om det du eventuelt lurer på, før du legger inn et bud.

BOLIGKJØPERPAKKE OG BOLIGKJØPERFORSIKRING

EIE har sammen med vår samarbeidspartner lansert et gunstig forsikringskonsept for deg som kjøper bolig gjennom EIE.

Kjøpere (ikke juridiske personer) har anledning til å tegne Boligkjøperpakken. Denne kan inkludere bl.a. husforsikring, innboforsikring, dobbel rentedekning, flytteforsikring og boligkjøperforsikring som gir deg juridisk bistand dersom du ønsker å reklamere på boligkjøpet. Kjøpere (ikke juridiske personer) kan også velge å kun tegne boligkjøperforsikring.

Boligkjøperpakken/boligkjøperforsikring må tegnes senest i forbindelse med kontraktsmøtet.

Produktark for boligkjøperpakken og boligkjøperforsikring ligger vedlagt i salgsoppgaven. Ta kontakt med megler for ytterligere informasjon.

LOVANVENDELSE

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakkyndig før det legges inn bud.

Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være en mangel. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut i fra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at feil opplysninger ikke ble rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel dersom det er avvik

mellom opplyst og faktisk areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.

Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf. avhl. § 3-9, 1. ledd 2. pktm. Avhendingsloven § 3-3 (2) fravikes, og hvorvidt en innendørs arealsvikt karakteriseres som en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.

HVITVASKING

Eiendomsmegler er underlagt lov om hvitvasking og tilhørende forskrift. Hvitvaskingsloven pålegger megler å gjennomføre kundetiltak av både selger og kjøper. Dersom kjøper ikke bidrar til at megler får gjennomført kundetiltak, og dette medfører at transaksjonen ikke kan gjennomføres eller blir forsinket misligholder kjøper avtalen. Dette vil kunne gi selger rettigheter etter avhendingsloven, herunder rett til å heve kjøpet og gjennomføre dekningssalg for kjøpers regning dersom misligholdet er vesentlig. I tilfeller der det er selger som ikke bidrar til at megler får gjennomført løpende kundetiltak underveis i oppdraget må megler stanse gjennomføringen av transaksjonen. Selger vil i så fall ha misligholdt sine forpliktelser, og kjøper vil kunne ha krav mot selger etter avhendingslovens bestemmelser om mislighold og forsinkelse.

Dersom kundetiltak ikke lar seg gjennomføre vil EIE eiendomsmegling ikke kunne bistå med handelen eller foreta oppgjør.

PERSONVERN

Som interessent, budgiver og kjøper vil dine personopplysninger bli registrert og lagret. Som eiendomsmeglingsforetak har vi plikt til å oppbevare kontrakter og dokumenter i minst 10 år, jf. eiendomsmeglingsforskriften § 3-7 (3). Dette innebærer at mulighetene for å få slettet personopplysninger er begrenset. Du kan lese om vår behandling av personopplysninger i vår personvernerklæring på https://eie.no/eiendom/personvernerklaering

Megler

AVDELING

Sandefjord & Stokke Eiendomsmegling AS

EIE Sandefjord

Org. nr: 919667168

Thor Dahls gate 1-5

3210 Sandefjord

Tlf: 33 47 30 00

ANSVARLIG MEGLER

Daglig leder | Eiendomsmegler Didrik Schou

SAKSBEHANDLERE

Didrik Schou

EIE Sandefjord

Daglig leder | Eiendomsmegler

Mob: 91 68 92 68 / E-post: ds@eie.no

Paal Hegdahl

Eiendomsmegler | Salgs- og markedssjef

Mob: 97 15 51 87

[/ E-post: ph@eie.no

DIN NYE FRITIDSBOLIG?

INFORMASJON & DOKUMENTER

Juridisk bindande føresegner har heimel i plan- og bygningsloven (Pbl) av 27. juni 2008 nr 71. Utfyllande retningsliner og føringar for oppfølging og gjennomføring av planen er vist med kursiv.

1. FELLESFØRESEGNER

1.1. Eksisterande reguleringsplanar

Tidlegare godkjente reguleringsplanar med føresegner skal framleis gjelde, inntil dei eventuelt er endra. Kommunedelplanen gjev føringar for endringa. Der tilsvarande tema ikkje er behandla i reguleringsplan, gjeld kommunedelplanens føresegner. Der tilsvarande tema ikkje er behandla i kommunedelplanen gjeld føresegner i kommuneplanens arealdel. Unntak frå dette er føresegn om rekkjefølgje og utbyggingsavtaler kor kommunedelplanens føresegner (punkt 2.2 med underpunkt og 2.3) gjeld føre andre arealplanar vedteke før 16.06.22.

1.2. Byggeskikk

Alle nye bygg skal ha ei arkitektonisk god utforming, slik at dei harmonerer med eksisterande bygg med tanke på material- og fargebruk, stiluttrykk, byggehøgde med meir, og vert tilpassa det landskapet dei inngår i.

Taket skal tekkast med, gras, sedum, eller jord eller anna taktekking som ikkje har ein reflekterande overflate –t.d. tretak. Møneretninga skal som hovudregel følgje lengderetninga på terrenget. Fasadane skal i hovudsak vere av tre, men naturstein kan nyttast i deler av fasade. Det skal nyttast tjære- eller jordfargar. Det skal ikkje nyttast kontrastfargar rundt vindauge og på bygningsdetaljar. Ved behov for støttemur skal dette utførast av naturstein. Det skal ikkje settast opp leveggar, gjerder eller byggast jordvollar for å skjerme private tomtar

Utandørs belysning

Utandørs belysning skal avgrensast, og reguleringsplanen skal sette eit tal på kor mange lyspunkt som er tillate for ulike område, maksimalt tre pr frittliggande fritidsbustad.

Lys i alpinbakkar og lysløyper skal sløkkast seinast kl. 2300.

Belysninga skal vere montert på vegg, og ha ein slik skjerm at berre bygget og det næraste terrenget lysast opp. Lyskjelder som lyser utover og oppover, samt blender, er ikkje tillate. Gatelys er ikkje tillate.

1.3. Tilkomstvegar

Nye tilkomstvegar skal leggast mest mogleg i terrenget og gi gode tilkomsthøve til tomter/bygg. Dersom nye tilkomstvegar kryssar skiløype vist på plankartet skal det etablerast planfri kryssing som skibru eller kulvert.

Ved planlegging av nye tilkomstvegar skal ein legge Vegklasse 3 – landbruksveg til grunn for standard. Det skal vere minst 1,5 m sideareal utanfor køyrebanen på kvar side.

1.4. Stigar, løyper og alpinanlegg

Ved planlegging og bygging av nye bygg og tiltak skal det takast omsyn til eksisterande stigar, løyper og alpinanlegg, både dei som ligg innafor planområdet og dei som ligg i tilknyting til planområdet.

Der stigar og løyper går i friluftsområde (gjeld også der dei ligg inntil byggeområde) skal dei ha ein korridorbreidde på minimum 30 m slik det er vist på plankartet. Korridorbreidde på stigar og løyper

som går gjennom byggeområde, visast i reguleringsplan. Der utbygging krev tilpassing av eksisterande hovudløypenett, skal dette følgjast opp med rekkjefølgjekrav i reguleringsplan.

Korridorbreidde på stigar og løyper gjennom byggeområde bør vere minimum 10 m, men kan tilpassast situasjon og område.

1.5. Myr og våtmark

Det skal ikkje byggast på intakt myr og våtmark, og drenering/grøfting er ikkje tillate. Det kan leggjast veg, infrastruktur, skiløyper, tursti og liknande over myr under føresetnad at den økologiske funksjonen til myra ikkje vert forringa og ein følgjer desse føresegnene:

- Veg over myr kan berre etablerast ved bruk av armering under fylling (geonett/geoduk). Det er ikkje tillate å etablere veg ved masseutskifting eller fortrenging som metode.

- Vatn- og avlaupstraséar som kryssar myr skal etablerast på ein slik måte at myras eigenskap og vatnbalanse oppretthaldast. Myrmassar som fjernast ved etablering skal leggast tilbake.

- Skiløype over myr kan leggjast til rette med kavledekke.

- Tursti kan leggjast på myra ved klopping eller gangbruer. Omdisponering av myr og våtmark skal alltid rapporterast i klimarekneskap til kommunen.

1.6. Naturmangfald

I områder det det er påvist lokalitetar av trua naturtypar eller naturtypar av nasjonal forvaltningsinteresse skal omsynet til desse ivaretakast i detaljreguleringa. Det skal leggjast på omsynssone på desse lokalitetane med klare føringar for bruk av arealet. Lokalitetar med moderat eller høgare tilstandsvurdering skal ikkje byggast ut eller forringast slik at dei mister sin økologisk funksjon og kvalitet. Dersom det planleggast inngrep i desse området skal det gjennomførast ein fagkyndig vurdering i forkant.

Områder med utvalde naturtypar skal ikkje byggast ut eller forringast slik at dei mister sin økologiske funksjon og kvalitet.

1.7. Terreng og vegetasjon

Bygg skal plasserast lågast mogleg i terrenget. Eksisterande vegetasjon skal takast vare på i størst mogleg grad.

Alle bygg, anlegg og vegar skal tilpassast eksisterande terreng slik at ein unngår unødige og skjemmande terrenginngrep.

I bratt terreng (bratthet frå ca. 1:5) kan det stillast krav om løysing med underetasje, eventuelt avtrapping i «halvetasjar» eller smalare bygg for å unngå store terrengendringar. Ein bør unngå store planerte fyllingar og ikkje planere meir enn det som er naudsynt for plassering av bygg og parkeringsplassar. Ved behov for terrengendringar og planering skal det gjerast balansert mellom fylling og skjering. Det vil seie at det gjerast ein balansert senking av terrenget i bakkant, og ikkje berre ein fylling i forkant.

Skråning (fylling/skjering) med lausmassar må ikkje vere for bratte.

Terreng som er 1:3 eller brattare er i hovudsak ikkje egna for utbygging.

1.8. Byggegrenser og omsyn til vatn og vassdrag

Nye bygg eller vesentlege terrenginngrep (veg, parkering, masseuttak) er ikkje tillate i 50 – meters beltet utanfor byggeområde langs Oksatjønn, Farhovdtjønn, Uvatn, Kovavatn, Torvetjønni og Sauråi.

Forbodet gjeld også driftsbygg, landbruksvegar og masseuttak knytt til landbruket.

I byggeområde skal det settast av ei grøn sone langs tjern og vassdrag, i ei breidde som er tilpassa situasjonen på staden. Bekkar med vassføring heile året skal berre unntaksvis leggast i røyr, og då berre korte strekningar

1.9. Setrar

Det skal takast omsyn til setrar, vollar og tufter ved planlegging av nye tiltak.

1.10. Kablar og leidningar

Nye kablar og leidningar innanfor planområdet skal leggast i bakken.

1.11. Eksisterande fritidsbustader i område som ikkje er regulert

For føresegner om maksimal tillate BYA på eksisterande fritidsbustader som ligg i område som ikkje er regulert, gjeld kommuneplanens arealdel.

2. FELLESFØRESEGNER FOR AREALFORMÅL BYGNINGAR OG ANLEGG

2.1. Plankrav og krav til innhald i reguleringsplan

I område avsett til byggeområde (nye og eksisterande) kan det ikkje utførast bygge- og anleggstiltak som nemnt i Pbl § 20-1 første ledd bokstav a), b), d), e), j), k), l) og m) før området inngår i godkjent reguleringsplan.

Planen skal gjere særskilt greie for:

• Tilpassing til landskap, terreng og eksisterande bygg

• Omsynet til stigar, løyper og alpinanlegg

• Tilkomst og trafikktryggleik for mjuke trafikantar

• Vatn, avlaup og anna infrastruktur

Føresegner om storleik, høgder på bygningar, grad av utnytting m.m. fastsettast i kvar enkelt reguleringsplan med utgangspunkt i retningsliner for ulike område gitt i denne planen.

Planområdet skal avgrensast slik at stigar og løyper vist i kommunedelplanen på eigedomane som regulerast skal inngå i planen. Der ny utbygging rører ved det eksisterande sti- og løypenettet skal det i reguleringsplan regulerast nye løysingar og settast krav i føresegnene om at ny løypetrase og eventuelt skibru/kulvert i samband med tilkomstveg skal byggast ut samstundes med utbygging av området.

Det må gjerast trafikkfaglege vurderingar ved regulering av byggeområde. Dette inneber ei vurdering av tilkomstsituasjonen ved fylkesvegen og av vegsystema i kva enkelt reguleringsplan.

Ved utarbeiding av reguleringsplanar skal det kartleggast om det finnast private drikkevasskjelder med nedbørsfelt innanfor området som må takast omsyn til og inngå i planen.

Tiltak i alpinområder, skiløyper og turvegar er unntatt frå plankravet under føresetnad at føresegnene i denne planen er oppfylt, ref. punkt 3.6 – 3.11.

Kvart av utbyggingsområda skal som hovudregel planleggjast under eitt i felles plan. Viss ein reguleringsplan berre omfattar eit delområde innafor eit utbyggingsområde, skal planomtala vise korleis veg og skiløype kan førast vidare i heile feltet, og at dette er løyst på ein god måte.

Planen skal vise interne vegar, felles parkeringsplassar og anna fellesareal (for avfallshandtering m.m.), tomtegrenser, grønt- og leikeareal, løyper, stigar og korridorar inn mot løypenett og naturområde.

Som del av plandokumentasjonen skal det følgje/gå fram:

• Registreringskart for eksisterande vegetasjon, markslag og viktige naturelement

• Plan- og profilteikning av tilkomstvegar (ref. punkt 1.3)

• Skråningsutslag for vegar

• Illustrasjonsplan som viser illustrerande plassering av bygg

• Terrengsnitt som viser eigedomsgrenser, planlagde bygg og andre anlegg, vegar, stigar/løyper/alpint, parkering og vegetasjon. Dersom det er naudsynt å gjere vesentlege terrenginngrep skal dette gå fram av terrengsnitt og plankart.

• Planløysing vist på hellingskart som viser brattheit i ulike intervall (i krevjande terreng)

• Landskapsverknad (3D-modell, fotomontasje eller liknande) (i krevjande terreng)

• Stigar og løyper, turdrag og turvegar før og etter regulering innafor reguleringsplanen og eit større område rundt som viser korleis nye trasear/trasear som er lagt om knyter seg til eksisterande løypenett.

• Korleis omsynet til alpinnedfartar og heisar er ivareteke, både eksisterande og eventuelt nye der dette er aktuelt innafor reguleringsplanen og eit større område rundt som viser samanhengen i alpinområdet.

• Korleis omsynet til setrar, vollar og tufter innanfor eller i nærleiken av planområdet er ivareteke.

Der det i kommunedelplanen er vist gang-/sykkelveg langs fylkesvegen skal reguleringsplanen ta omsyn til dette ved å sette av areal, eller regulere inn gang-/sykkelveg.

Der det i kommunedelplanen er vist føresegnsområde for skibru over fylkesvegen skal reguleringsplanen ta omsyn til dette ved å sette av areal, eller regulere inn skibru.

2.2. Rekkjefølgjekrav

Rekkefølgjekrava skal sikre at nødvendig teknisk og reiselivsretta infrastruktur blir utvikla eller sikra utvikla. Rekkjefølgjekrava skal i nødvendig grad vidareførast i reguleringsplanar eller avløysast av avtaler som sikrar gjennomføring. Rekkjefølgjekrava skal òg sikre ein tenleg rekkjefølgje på utbygginga.

Generelle rekkjefølgjekrav for heile planområdet

Før det kan gjevast løyve for igangsetting av utbygging av hytter og næring skal fylgjande tiltak vere opparbeidd eller sikra opparbeidd:

‐ Tilfredsstillande tilkomst og parkering

‐ Godkjent vass- og avlaupsløysing og andre nødvendige tekniske anlegg

‐ Opparbeiding av nødvendige stigar, løyper, skibru/kulvert i forbindelse med tilkomstveg, sykkelvegar og andre uteareal i og i tilknyting til utbyggingsområdet. Der ny veg kryssar skiløype som er ein del av nettverket av preparerte skiløyper, skal planfri kryssing vere etablert før skisesongen startar.

Dei generelle rekkjefølgjekrava gjeld og ved bruksendring frå næring til fritid.

2.2.2 Tilpassa utvikling av alpinanlegg

Alpinanlegg er ein del av den reiselivsretta infrastrukturen innafor planområdet. I område for utvikling av sentralområde for fritids- og turistformål og fritidsbustad i tilknyting til alpinanlegg og sentralområder (F5, F8, F8B, F10, F10B, F11, F13, F14, T1, H8, H11, H13, H14, H14B, H20, H33, H34, H35, H35B, H40, H41, H48, H49 og H50) skal ny utbygging tilpassast kapasitet, utvikling og fysisk tilknyting til nye og eksisterande alpinanlegg etter nærare avklaring i reguleringsplan.

Tilpassa utvikling av alpinanlegga kan reknast som sikra gjennomført dersom det føreligg arealavklaring i reguleringsplan og avtale mellom grunneigar og aktørar i område om utvikling.

2.3. Utbyggingsavtaler – forutsigbarhetsvedtak etter §17-2 i plan- og bygningslova

Ved utarbeiding og handsaming av reguleringsplanar innanfor planområdet som omfattast av kommunedelplan Rukkemo-Torvetjønn, vert det føresett at rekkjefølgjekrav og andre føringar i kommunedelplanen og reguleringsplan vert følgd opp gjennom bruk av utbyggingsavtaler mellom grunneigarar/utbyggerar og kommunen.

Utbyggingsavtaler for realisering av tiltak innanfor planområdet vil kunne omfatte:

• Rekkjefølgjekrav i kommunedelplanen

• Teknisk og grøn infrastruktur som følgjer av krav om opparbeiding i Plan- og bygningsloven og reguleringsplan

• Andre forhold som vert avklara å vere nødvendige for å gjennomføre den konkrete reguleringsplanen som:

- særskilte infrastrukturtiltak som følgjer av den konkrete utbygginga, slik som eksterne veganlegg og vatn- og avlaupsanlegg, ljossetting, skilting, turvegar, skiløyper/skibruer

- organisatoriske tiltak slik som etablering av velforeining, organisering i høve privat drift og vedlikehald av anlegg

- utbyggingstakt/rekkjefølgje

For tiltak som omfattar fleire grunneigarar/utbyggjarar skal den einskilde grunneigar/utbyggar bidra med sin høvesvise del.

2.4. Vatn og avlaup

Nye og eksisterande fritidsbustader og bygg for turistformål skal knyte seg til offentleg vass- og avlaupsanlegg.

Det er avstandskrav knytt til bygging i nærleiken til vatn- og avløpsleidningar, drikkevasskjelder (Oksatjønn), avløpspumpestasjonar og reinseanlegg, både offentlege og private, ref. reguleringsplan for hovudleidningar for offentleg vatn og avløp, avløpspumpestasjonar og reinseanlegg (ID 20140010). Desse avstandskrava skal synleggjerast i reguleringsplanar med omsynssoner. Detaljar om avstandskrav må utgreiast gjennom ROS-analyse for:

• Luktulemper ved avløpspumpestasjonar og reinseanlegg

• Omsynssoner ved drikkevasskjelder

For private reguleringsplanforslag skal det utarbeidast ein plan for VA anlegg med tilhøyrande tekniske installasjonar. Desse installasjonane med leidningar, stasjonar mm skal synleggjerast i reguleringsplanen med tilhøyrande omsynssoner.

Mindre endringar av teknisk infrastruktur kan gjennomførast som administrative endringar av planen.

2.5. Parkering

Minstekrav til parkering skal vere det lågaste av: 1 parkeringsplass pr. 45 m2 BRA, eller 2 parkeringsplassar pr. bueining. Der utnyttingsgrad er gjeve i prosent, inngår parkering i utrekning av utnyttingsgraden. Der utnyttingsgrad er gjeve i kvadratmeter inngår parkering ikkje i utrekning av utnyttingsgrad, jf. gjeldande TEK.

2.6. Anlegg for avfallshandtering

Reguleringsplan skal gjere greie for korleis avfallshandtering frå hyttene skal løysast og vise i plankartet der det er aktuelt med lokalisering av samlepunkt/returpunkt.

Areal for handtering av avfall skal leggast på usjenerte stader, men vere lett tilgjengelege for hytteområdet, gjerne i kombinasjon med felles parkeringsplassar. Det skal veljast løysingar for avfallshandtering som gjev eit mest mogleg tiltalande uttrykk, eksempelvis ved over-/innbygging.

3. FØRESEGNER TIL SÆRSKILTE AREALFORMÅL OG OMRÅDER

3.1. Sentralområde for fritids- og turistformål F5, F7, F8, F8B, F10 – F14

Innafor sentralområda for fritids- og turistformål er det tillate å bygge og gjere tiltak som styrker området som reiselivsdestinasjon. Det tillatast oppføring av bygg og anlegg for service, servering, hotell, camping, utleigeeiningar, trafikkareal, parkering, aktivitetsområde og liknande. Områda skal planleggast slik at det sikrast gode utfartskorridorar og at eksisterande korridorar ikkje innsnevrast eller blokkerast av ny utbygging.

Nye private fritidsbustader er ikkje tillate innafor områda.

Det er ikkje tillate å etablere nye caravanplassar (med caravanplassar meinast både områder og oppstillingsplassar).

I sentralområda bør det planleggast for ein høg arealutnytting med gode, funksjonelle løysingar som tek omsyn både til køyrande, syklande og (ski)gåande. Nye bygg bør ha mellom to og fem etasjar og utformast med tanke på å skape eit triveleg miljø der bygg og uteområde harmonerer innbyrdes og med kvarandre.

Eksisterande caravanplassar kan flyttast for å gi området ein betre funksjon og estetisk tilpassing.

3.2. Fritids- og turistformål, område F8B, F10 – F11

Nye private fritidsbustader er ikkje tillate i områda med eitt unntak: Under føresetnad at det lagast ein felles reguleringsplan for områda kan eksisterande utleigeeiningar i område F11 regulerast til privat fritidsbustad viss eit tilsvarande eller høgare tal utleigesenger regulerast inn i områda F8, F8B og F10 Reguleringsplanen skal ha rekkjefølgjekrav som sikrar realisering av utleigeeiningar i takt med bruksendring av eksisterande utleigeeiningar til privat fritidsbustad.

3.3. Fritidsbustader felles føresegner og retningsliner

Reguleringsplanen skal gi klare og eintydige føresegner om arealbruk og angi maksimal utnytting pr tomt.

Portalar, gjerde og flaggstenger og parabolantenner knytt til einskilde tomter er ikkje tillate. Der gjennomsnittleg tomtestorleik er på 600 m2 eller mindre, skal det vere nærskileikareal/fellesområde/møteplass på minimum 1 daa innanfor ein gangavstand på minimum 600 m

Reguleringsplanen kan gje føresegner om terrasser (til dømes storleik) og uteareal.

Fritidsbustader i tilknyting til alpinanlegg og sentralområde med konsentrert utbygging, område H8, H11, H13, H14, H14B, H35B, H49 og H50 Innafor områda kan det byggast private fritidsbustader. Det er tillate med tettare utbygging i kjede/rekkje, eventuelt leilegheiter i inntil to etasjar, og underetasje i bratt terreng

Retningsgjevande utnytting og høgder: Maksimal grad av utnytting 25 - 30 % BYA Maksimal storleik på kvar eining bør vere 70 – 100 m2 BRA. Maksimal tillate mønehøgde bør vere 8,5 m målt frå topp grunnmur/sokkel/ 9 m målt frå støypt plate eller gjennomsnittleg terreng. Høgde på grunnmur eller pilarar bør ikkje vere meir enn 0,3 m i flatt terreng. Ved konsentrert utbygging/leilegheiter bør maksimal storleik på kvar eining vere 70 – 100 m2 BRA.

Ved konsentrert utbygging bør det ikkje etablerast frittliggande garasjar innanfor områda. Garasjar kan byggast som fellesanlegg, eller som del av anna bygning, eksempelvis i kjellar.

Fritidsbustader, tradisjonell utbyggingsstruktur utanfor alpinanlegg og sentralområde, område H3-H5, H15-H18 og H21-H43

Innafor områda kan det byggast private fritidsbustader i enkelthytter tilpassa eksisterande, tradisjonelt utbyggingsmønster innafor området og naturforholda på staden.

Fritidsbustader, tradisjonell utbyggingsstruktur med høgare tettheit, område H18 – H21, H32, H33 og H35

Det skal ikkje plasserast bygg i terreng som er brattare enn 1:3.

Områda bør planleggast for tomter på inntil 1 daa med grøne strukturar som korridorar ut til friluftsområde.

Fritidsbustad, tradisjonell utbyggingsstruktur med lågare tettheit, område H3– H5B, H15 –H17, H23 – H31, H34, H36 – H43 og H47

Det skal ikkje plasserast bygg i terreng som er brattare enn 1:4.

Områda bør planleggast for tomter på 800 – 1200 m2 med gode grøne strukturar mellom delområde og som korridorar ut til friluftsområde. Alle tomter bør med få unntak grense til farbar utmark som fører ut til løypenett.

3.4. Område for utleige i gjeldande reguleringsplanar

I ein del av utbyggingsområda som er lagt ut til private fritidsbustader i ny kommunedelplan ligg det einskilde tomter som er regulert til utleige/turistanlegg i gjeldande reguleringsplanar. I desse områda gjeld eksisterande plan. Dersom ein ønsker å gjere om på formålet i gjeldande plan, sett kommunedelplanen følgjande krav:

• Innafor område H3, H8, H11, H20, H25, H28, H29, H37, H39, H40, H41 og H43 kan eksisterande tomter for turistanlegg med bueiningar for utleige endrast til tomter for private fritidsbustader under føresetnad at det vert utarbeidd ny reguleringsplan/reguleringsendring der tomtene regulerast om til fritidsbusetnad Rekkjefølgjekrava i kommunedelplanen gjeld også for desse tomtene, slik det går fram av føresegnene om rekkjefølgjekrav i punkt 2.2 med underpunkt.

• Tomter innafor område H3, H14, H14B, H20, H21, H23, H27 H29 og H40 som er regulert til turistanlegg med bueiningar for utleige kan endrast til område for private fritidsbustader under føresetnad at dette gjerast gjennom ny reguleringsplan/reguleringsendring. Vedtak om ny reguleringsplan/reguleringsendring som inneheldt slik endring kan ikkje gjerast før det er gjeve bruksendring frå utleige til fritidsbustad i eige vedtak. Reguleringsplanen skal innehalde rekkjefølgjekrav til utbygging av tomter som ikkje er bygd ut, slik det går fram av føresegnene om rekkjefølgjekrav i 2.2 med underpunkt

3.5. Næringsområde

Næringsområde NÆ1

Det tillatast oppføring av lager for drift av destinasjonens hyttefelt, alpinanlegg med meir på ein mindre del av området. Før det vert etablert lagerbygg, eller området vert teke i bruk til lagerverksemd skal det etablerast ein skjerm/vegetert buffer mot fylkesvegen og eksisterande fritidsbustader i sørvest.

Næringsområde NÆ2

Området tillatast brukt til lagerlokale.

Retningsgjevande utnytting og høgder: Maksimal tillate mønehøgde bør vere 12 m. Maksimal tillate utnyttingsgrad bør vere BYA = 60 %.

3.6. Alpinanlegg

For alpinområde som er unnateke frå plankravet, skal det ligge føre godkjent opparbeidingsplan som viser detaljert arealbruk med plassering av tekniske installasjonar, bygningar, terrenginngrep og eventuelle stigar og langrennsløyper som kryssar området.

Heisar og nedfartar skal leggast mest mogleg skånsamt i terrenget. Det skal ikkje etablerast vegar innafor områda, heller ikkje anleggsvegar. Opparbeidingsplanen skal vise eventuelle turvegar som gjev køyretilkomst til heisanlegga. Det skal takast omsyn til stigar og langrennsløyper som går gjennom alpinområda.

Som del av dokumentasjonen skal det følgje/gå fram:

• Landskapsverknad (3D-modell, fotomontasje eller liknande)

• Profilteikning som viser eventuelle kryssingspunkt for langrennsløyper. Kryssingspunkt bør leggast i parti med låg helling.

3.7. Skiløyper

I område for skiløype kan det gjerast tiltak som sikrar gode løypetrasear. Tiltaka skal utførast skånsamt og settast i stand slik at områda blir tiltalande også i barmarkssesongen.

Aktuelle tiltak kan vere bruer, skilting og liknande I område utanfor myr kan det gjerast mindre terrengjusteringar. Sjå punkt 1.5 med særskilte føresegner om myr.

3.8. Turdrag

I turdraga er det tillate å gjere mindre tilretteleggingstiltak for å gjere stigane attraktive å bruke.

Aktuelle tiltak kan vere klopper, bruer, steintrapper, skilting Sjå punkt 1.5 med særskilte føresegner om myr.

3.9. Landbruks-, natur- og friluftsformål

Det er ikkje tillate å sette opp andre bygningar og anlegg i LNF-områda enn nødvendige tiltak for landbruk og gardstilknytta næringsverksemd basert på gardens ressursgrunnlag og for friluftsføremål.

Omsyn til landskapsverknad, naturkvalitetar og om tiltaket fremmer ønsket kanalisering av ferdsel skal vektleggast i vurderinga.

3.10. LNF område for spreidde fritidsbustader LSF1 – LSF4

Det er ikkje tillate å oppføre nye einingar for fritidsbustad innanfor områda.

4. OMSYNSSONER

4.1. Fareområde for skred (H310)

Innanfor omsynssone ras/ skredfare, er det ikkje tillate med bygging av ny busetnad før det ligg føre godkjent reguleringsplan, med tilhøyrande fagkunnig utgreiing og dokumentasjon av tryggleik, jf. Teknisk forskrift (TEK 17).

Dersom det er nødvendig med sikringstiltak og/eller risikoreduserande tiltak, skal dette vere etablert før bygging kan starte.

4.2. Fareområde for flaum (H320)

Før det vert gjeve løyve til tiltak innafor fareområde for flaum, skal det dokumenterast og sikrast at omsynet til flaum er ivareteke.

4.3. Sikringssone for vatn- og avløpsleidningar (H190)

Det lagt ei omsynssone 4 m på kvar side av hovudanlegg for vatn- og avløpsleidningar. Ved bygging i denne sona må kommunen bli varsla og det må gis særskilt løyve.

Sikringssona inngår i reguleringsplan for Vatn og avløpsanlegg på Rauland, PlanID 20140010

4.4. Bandleggingssone drikkevatn (H110)

Området er bandlagt som drikkevasskjelde og føresegnene i reguleringsplan for området gjeld.

4.5. Omsyn friluftsliv (H530)

Innafor områda skal det takast særskilt omsyn til friluftsliv.

4.6. Omsyn landskap (H550)

Innafor områda skal det takast særskilt omsyn til landskap.

4.7. Bevaring naturmiljø (H560)

Nye tiltak innanfor omsynssona skal ikkje kome i konflikt med naturmangfaldsverdiane. Det er ikkje tillate med bygge- og anleggstiltak innanfor omsynssona.

Vilttrekk (H560_1)

Nye tiltak innanfor omsynsona må ikkje koma i konflikt med vilttrekket.

5. FØRESEGNSOMRÅDE (#1, #2, #3 OG #4)

Innafor føresegnsområde #1, #2, #3 og #4 skal det settast av plass til planfri kryssing i reguleringsplanar som omfattar desse områda.

6. TILTAKSPLAN FOR BRATTEFJELL – VINDEGGEN VILLREINOMRÅDE

Tiltaksplanen som er under utarbeiding for Brattefjell – Vindeggen villreinområde vil legge føringar for vidare utvikling av området, og skal takast omsyn til i detaljplanarbeid. Kommunedelplanen skal ajourførast med eventuelle ferdselsregulerande tiltak i samsvar med tiltaksplanen.

Detaljregulering Holtardalen III

Føresegner

PlanID 20120005

I medhald av plan- og bygningslova av 27. juni 2008, nr. 71, § 12, er det utarbeidd detaljreguleringsplan for Holtardalen, PlanID 20120005, Vinje kommune, Telemark.

Reguleringsføresegnene gjeld for området synt med plangrense på plankartet «Detaljreguleringsplan for Holtardalen, PlanID 20120005», Vinje kommune, Målestokk 1:2000, datert 23. august 2013. Innafor reguleringsgrensa skal areala nyttast som vist på planen. Vedteken plan er bindande for arealbruk, frådeling og byggje- og anleggsverksemd innan planområdet. Detaljreguleringa blei vedteken i kommunestyret 22.05.14, sak 14/36. Føresegnene er endra i vedtak om mindre endring i plan- og miljøutvalet 27.04.16, sak 16/55, og i plan- og miljøutvalet 22.03.17, sak 17/58.

7.1 Felles føresegner

a) All graving og sprenging i terrenget skal gjerast skånsamt. Område som ikkje skal nyttast til veg, parkering, byggegrunn eller uteareal skal førast tilbake til opphavleg utsjånad innan 1 år. Eksisterande vegetasjon skal i størst mogeleg grad takast vare på.

b) Anleggsarbeid, inkl. anleggstrafikk og masseuttak, skal skje måndag – fredag mellom kl. 08.00 og 19.00, men ikkje i juleferie og nyttårshelg, vinterferie, påskeuka (skjærtorsdag - 2.påskedag), eller pinse (pinseaftan – 2.pinsedag)

c) Det skal ikkje setjast opp gjerde i planområdet. Gjerde til sikring av utsette stadar eller langs hovudvegar skal vurderast av Vinje kommune.

d) For grøntanlegg og område som det er stilla krav om tilsåing, skal stadeigen plantemateriale i størst mogleg grad nyttast..

e) Vassleidningar og straumkablar skal i størst mogleg grad leggast i vegtraseane.

f) Murar skal sikrast i samsvar med offentlege reglar.

g) Dersom ein ved tiltak i marka støyter på automatisk freda kulturminne, må ein straks stanse arbeidet og varsle den regionale kulturminneforvaltninga, jf § 8, 2. ledd i kulturminnelova av 9. juni 1978.

h) Fellesanlegg og felles uteområde skal utformast etter prinsippa om universell utforming

i) Det er høve til å føre opp mellombels byggverk til lagring og produksjon i anleggsperioden. Desse kan etter søknad lokaliserast på regulerte tomter eller i regulert trafikkområde. Det er høve til å nytte plastmateriale på tak og vegger.

7.2 Rekkjefølgjeføresegner

a) Det skal vere gjennomførd tiltak mot ras- og skredfaren som er prosjektert og utført av kvalifisert fagkyndig føre igangsetjingsløyve kan gjevast for bygg innanfor fareområde ras- og skredfare.

b) På tomter med køyretilkomst som går igjennom fareområde ras- og skredfare skal det vere gjennomførd tiltak mot ras- og skredfaren i vegen som er prosjektert og utført av kvalifisert fagkyndig føre mellombels bruksløyve kan gjevast.

c) Føre heisen i H190_3 kan byggjemeldast skal det føreliggje ein reguleringsplan for tilstøytande område, som syner heile heistraséen og toppstasjonen.

d) Veg2 skal vere ferdig bygd innan fire år etter at planen er godkjend.

e) Før gjennomføring av det planlagde tiltaket langs Leirbekken (masseuttak, etablering av nedfart og skiløype) skal det utarbeidast byggeplan som skal godkjennast av kommunen.

Byggeplanen skal m.a. vise korleis ein skal sikre Leirgravbekken m/kantsone i anleggsfasen. Dersom det skal utarbeidast driftsplan etter minerallova, skal dei to planane koordinerast

f) Før byggeløyve blir gitt, skal det utarbeidast plan for lokal handtering av overvatn. Planen skal godkjennast av kommunen v/TDV.

7.3 Sikringssoner PBL §11-8 a.1)

7.3.1 Sikringssone skitrekk og –heis, H190_

a) Innanfor omsynssona skal det ikkje etablerast busetnad

7.4 Faresoner PBL 11-8 a.3)

7.4.1 Ras- og skredfare, H310_

a) Det er høve til å oppføre bygg innanfor fareområdet dersom tiltakshavar kan dokumentere tiltak som nøytraliserer ras- og skredfaren. Tiltak skal godkjennast av kommunen.

b) Det skal gjerast ein faglig vurdering om behov for fysiske tiltak for å unngå at alpinnedfartar innanfor fareområdet blir utsett for snøskred. Det skal utarbeidast ein plan for alpinområdet som omfattar fysiske og organisatoriske tiltak for å hindre skade eller redusere konsekvensane av skred, og ein beredskapsplan for faresituasjonar. Planen skal godkjennast av kommunen.

c) All trevegetasjon innanfor skredfarleg område skal sjåast på som verneskog og skal bevarast. Ved vanleg tynning skal avstanden mellom tre med minst 12 cm diameter i brysthøgde være maksimum 3 m.

7.4.2 Høgspenningsanlegg, H370_

Ingen føresegner

7.5 Infrastruktursoner PBL 11-8 b)

7.5.1 Rekkjefølgje infrastruktur, H430_

a) I barmarkssesongen skal føremålet innanfor regulert streksymbol for køyrebane nyttast til køyreveg.

b) Arealet utanfor regulert streksymbol for køyrebane nyttast til grøft og annan veggrunn.

c) I vintersesongen brukast arealet innanfor føremålet slik underliggjande føremål syner.

d) Veg 2 skal vere bygd ferdig innan fire år etter at planen er godkjend.

7.6 Soner med oppgjeve særlege omsyn, PBL § 11-8 c)

7.6.1 Friluftsliv, H530_

a) Det er høve til å gjennomføre terrengtiltak for løypeframføring.

b) Det kan gjennomførast oppmerkingstiltak for langrennsløyper.

c) Det skal gjennomførast sikringstiltak på regulert areal for busetnad og anlegg, skianlegg. Sikringstiltaka skal hindre samblanding av alpint- og langrennsutøvarar.

7.6.2 Bevaring kulturmiljø (Løyningstaulen), H570_

a) Det er høve til å skjøtte området som gamal støylsvoll. Det er høve til beitedyr.

b) Det er høve til å byggje opp att støylsbua på den attverande grunnmuren. Oppattbygging skal vere i samsvar med den nedraste bygningsmassen.

c) Ein kan i tillegg føre opp bygningar, som stend i stil med støylsbusetnad.

7.7 Bandleggingssoner, PBL § 11-8 d)

7.7.1 Bandlegging etter lov om kulturminne, H730_

a) Det er ikkje tillate å gjere nokon form for varige eller mellombelse inngrep som medfører å skade, øydeleggje, grave ut, flytte, forandre, skjule eller på nokon måte utilbørlig skjemme dei automatisk freda kulturminna med id 96902, 96908 og 96915, eller framkalle fare for at dette kan skje.

b) Hogst og skjøtsel i område avsett til bevaring av kulturminne, må skje i samråd med dei regionale kulturminnemyndigheitene (Telemark fylkeskommune).

7.7.2 Bandlegging etter vannressursloven, H740_

a) Tiltak innanfor føremålsteigen som regulerast i vannressursloven kan ikkje gjennomførast før dei er godkjende gjennom sakshandsaming i høve til vannressursloven.

7.8 Busetnad og anlegg

7.8.1 Generelle føresegner for byggje- og anleggsområde

a) Bygningar og anlegg skal plasserast og utformast slik at dei fell naturleg inn i landskapet og bygningsmiljøet.

b) I byggje- og anleggsområde kan det gravast ned straumkablar og kommunaltekniske anlegg. Slike anlegg skal i størst mogleg grad følgje stiar og løypetrasear. Utbyggjar pliktar å utføre arbeida skånsamt slik at terrenget ikkje blir påført unødige inngrep

c) Før bygge- eller anleggstiltak vert sett i gang skal det utarbeidast teikningar, som syner detaljert dei tiltak som skal setjast i verk. Teikningar skal vere ferdige før utbygging tar til, og skal leggjast fram for kommunen for godkjenning. For kvar enkelt byggjesøknad skal det utarbeidast situasjonsplan med kotar som viser plassering av bygningar, parkering, tilkomst/tilknyting til bilveg, eksisterande og nytt terreng, og terrengsnitt gjennom bygning og tilkomst.

d) % BYA reknast ut frå areal regulert til reguleringsformålet.

e) I bratt terreng er det høve til å lage støttemurar av naturstein til terrassering. Murhøgda skal ikkje overstige 3,0 m og bør ikkje overstige 2,0 m.

f) Ikkje utbygde delar av tomta/byggjeområdet skal gjevast ei tiltalande utforming.

g) Ved planlegging av busetnad i planområdet skal ein vurdere alternative oppvarmingsløysingar til straum og olje, dvs fornybare energikjelder.

h) Tiltak inntil 20 m frå Leirbekken skal sendast NVE til uttale i samband med nabovarsel. Slike tiltak skal dokumentere at dei ikkje påverkar vassdraget og grøntbeltet inntil det.

i) Det er høve til å etablere totalt inntil 1000 bueiningar innanfor planområdet.

j) For alle tiltak i byggeområda skal det dokumenterast at stabiliteten er tilstrekkeleg både for anleggsfasen og i permanent samanheng. Eventuelle sikringsbehov skal være dokumentert av geoteknikar. Der det er trong for skredsikring (utsette stader), skal tiltak for å redusera eller eliminere fare for skred setjast i gang for anleggsarbeid eller bygging tek til.

7.8.2 Fritidsbusetnad, inkludert fritidsbusetnad - konsentrert, Bfb

a) Alle bygningar skal vere av tre med ståande kraftig kledning eller laft. Eventuelt anna materiale skal vere forblenda med naturstein eller tre. Bygningane skal ha mørke jordfarger. Tak skal tekkast med torv.

b) Der dei spesielle føresegnene for enkelte felt ikkje seier anna kan bygningane oppførast i 1 hovudetasje og 1 etasje under saltak. Der terrenget tillet det, kan ein bygge sokkeletasje.

c) Bygningane skal ha takvinkel mellom 27 –34 grader, mønehøgda skal ikkje overstige 9,8 meter, gesimshøgda skal ikkje overstige 7,8 meter.

d) Det er høve til å slå saman fleire tomter til ei eining, eller å dele ein tomt til fleire einingar. Såleis vil maksimal storleik for hovudbygg og anneks auke eller reduserast tilsvarande.

e) Det skal opparbeidast 2 parkeringsplassar for kvar eining på tomta.

f) Utnyttingsgraden på tomtene setjast til %BYA i samsvar med tabellen nedanfor:

g) På tomter med %BYA=25% skal maksimal breidde på bygg på tvers av høgdekotene ikkje overstige 8 m.

h) Føremålet F/U er kombinert føremål fritidsbustad/utleige.

7.8.3 Fritidsbusetnad - husvære, Bfh

a) Alle bygningar skal vere av tre med ståande kraftig kledning eller laft. Eventuelt anna materiale skal vere forblenda med naturstein eller tre. Bygningane skal ha mørke jordfarger. Tak skal tekkast med torv.

b) Bygningane skal ha takvinkel mellom 27 –34 grader, mønehøgda skal ikkje overstige 11,8 meter, gesimshøgda skal ikkje overstige 9,8 meter.

c) Utnyttingsgraden på tomtene setjast til %BYA=38%.

d) Det skal opparbeidast minst 1 parkeringsplass for kvar seksjon på tomta.

7.8.4 Kyrkje/annan religionsutøving, BK

a) Framtidig fjellkyrkje kan etablerast i området med ei utforming som landemerke, som underordnar seg landskapet. Det er høve til å bruke eit moderne, sakralt formspråk i utforminga.

b) Møne-/gesimshøgda skal ikkje overstige 15,0 meter.

c) Det er høve til å byggje spir, tårn eller på annan måte elevert bygningsdel. Denne kan få ei høgde på maks 2 gonger mønehøgde på bygget elles, men ikkje høgare enn 25,0 m.

d) Utnyttingsgraden på tomta setjast til %BYA=20%.

e) Det kan etablerast høgdebasseng i føremålet. Bassenget skal vere tilbaketrekt i landskapet og ikkje til visuell sjenanse for fjellkyrkja. Høgdebassenget inngår ikkje i BYA.

7.8.5 Utleigehytter, Buh

a) Alle bygningar skal vere av tre med ståande kraftig kledning eller laft. Eventuelt anna materiale skal vere forblenda med naturstein eller tre. Bygningane skal ha mørke jordfarger. Tak skal tekkast med torv.

b) Der dei spesielle føresegnene for enkelte felt ikkje seier anna kan bygningane oppførast i 1 hovudetasje og 1 etasje under saltak. Der terrenget tillet det, kan ein bygge sokkeletasje.

c) Bygningane skal ha takvinkel mellom 27 –34 grader, mønehøgda skal ikkje overstige 9,8 meter, gesimshøgda skal ikkje overstige 7,8 meter. For Buh3 gjeld mønehøgde maks. 11,8 og gesimshøgde maks. 9,8.

d) Utnyttingsgraden på tomtene setjast til %BYA=33%. For Buh3 gjeld %BYA=38%.

e) Det er høve til å slå saman fleire tomter til ei eining, eller å dele ein tomt til fleire einingar. Såleis vil maksimal storleik for hovudbygg og anneks auke eller reduserast tilsvarande

f) Det skal opparbeidast 2 parkeringsplassar for kvar eining over 80 m2 og 1,5 plassar per eining under 80 m2 på tomta.

g) 20% av alle einingar innanfor føremålet skal vere universelt utforma.

7.8.6 Hotell, overnatting, BHO

a) Det er høve til å etablere kommersielt utleigeanlegg som hotell, leirstad eller ungdomsherberge.

b) Formspråket til busetnaden i føremålet skal vere bindeledd mellom formspråket til fritidsbusetnaden og fjellkyrkja i BK.

c) Busetnaden skal organiserast i tunformasjon, der evt. parkerings- og andre trafikkanlegg skjulast mest mogleg av ulike bygningsfløyer.

d) Det skal setjast av 1 bussparkeringsplass per 40 utleigesenger. Det skal setjast av 5 parkeringsplassar for personbil per 100 utleigesenger.

e) Det skal etablerast snuplass for buss som del av trafikkanlegget.

f) Møne-/gesimshøgda skal ikkje overstige 9,5 m.

g) Utnyttingsgraden skal ikkje overstige %BYA=25%.

7.8.7 Bevertning, Bbv

a) Det er høve til å etablere serveringsanlegg og tekniske bygg til drift av skiheiser.

b) Alle bygningar skal vere av tre med ståande kraftig kledning eller laft. Eventuelt anna materiale skal vere forblenda med naturstein eller tre. Bygningane skal ha mørke jordfarger. Tak skal tekkast med torv.

c) Bygningane skal ha takvinkel mellom 27 –34 grader, mønehøgda skal ikkje overstige 9,8 meter, gesimshøgda skal ikkje overstige 7,8 meter.

d) Utnyttingsgraden på tomtene setjast til %BYA=25%.

e) Utomhusområdet kan opparbeidast med leikeapparat, sitjefasilitetar og vegetasjon.

f) Det er høve til uteservering. Det er høve til å setje opp mellombels anlegg til dette (paviljong, telt, etc.).

7.8.8 Lager, Bl

a) Alle bygningar skal vere av tre med ståande kraftig kledning eller laft. Eventuelt anna materiale skal vere forblenda med naturstein eller tre. Bygningane skal ha mørke jordfarger. Tak skal tekkast med torv.

b) Bygningane skal ha takvinkel mellom 27 –34 grader, mønehøgda skal ikkje overstige 9,8 meter, gesimshøgda skal ikkje overstige 7,8 meter.

c) Utnyttingsgraden på tomtene setjast til %BYA=25%.

7.8.9 Skianlegg, Asa

a) Det er høve til å etablere tekniske bygg og anlegg i samband med trekk og heis, snoproduksjon, ljossetjing.

b) Alle bygningar skal vere av tre med ståande kraftig kledning eller laft. Eventuelt anna materiale skal vere forblenda med naturstein eller tre. Bygningane skal ha mørke jordfarger. Tak skal tekkast med torv.

c) Bygningane skal ha takvinkel mellom 27 –34 grader, mønehøgda skal ikkje overstige 7,0 meter, gesimshøgda skal ikkje overstige 4,5 meter.

d) Bygg skal ikkje vere større enn BYA=30 m2 .

7.8.10 Skiløypetrasé, Asl

a) Det er høve til å etablere stiar med dekke av grus eller bark i ei breidde på inntil 1,5 m.

b) Det er høve til å etablere ljosanlegg.

7.8.11 Nærmiljøanlegg, Anm

a) Det er høve til å reetablere gamal støylsbu i tråd med føresegner for bevaringsområde kulturmiljø. For bygningsmassen innan Anm gjeld maksimal %BYA=10% av arealet innan føremålet.

b) Området skal skjøttast som kulturmark. Det skal leggjast til rette for utandørs møteplass med sitjearrangement, bålplass og naturleg leikeområde.

c) Bålplassen skal utformast brannsikkert som fast anlegg. Det er høve til å bruke steinsetjing til dette.

d) Det er høve til å bruke føremålet til akebakke om vinteren.

e) Området skal vere universelt tilgjengeleg frå parkeringsplass

7.8.12 Renovasjonsanlegg, Ara

Ingen føresegner

7.8.13 Øvrige kommunaltekniske anlegg, Aka

a) Alle bygningar skal vere av tre med ståande kraftig kledning eller laft. Eventuelt anna materiale skal vere forblenda med naturstein eller tre. Bygningane skal ha mørke jordfarger. Tak skal tekkast med torv.

b) Bygningane skal ha takvinkel mellom 27 –34 grader, mønehøgda skal ikkje overstige 4,5 meter, gesimshøgda skal ikkje overstige 3,0 meter.

c) Bygg skal ikkje vere større enn BYA=20 m2

7.8.14 Leikeplass, Ale

a) Teigane Ale4, 5, 6, 7, 8 skal tilretteleggjast som akebakke i vintersesongen. Terrenget kan arronderast med omsyn til optimal, trygg akebakke. Evt. farlege element skal fjernast. Evt. skal bakke markerast med flyttbare gjerder i sesongen. I barmaksesongen skal desse teigane framstå som graskledde bakkar.

b) Teig Ale3 skal opparbeidast som naturleg nærrekreasjonspark. Stiar kan gruast, benkar, informasjonstavlar og bålplass setjast opp. Naturleg vegetasjon skal skjøttast med omsyn til utsikt og oppleving. Naturleg vegetasjonspreg skal ikkje fjernast.

c) Teigane Ale er leikeplassar med høve til oppsetjing av leikeapparat.

7.8.15 Uteopphaldsareal, Auo

Ingen føresegner

7.9 Samferdsleanlegg og teknisk infrastruktur

7.9.1 Køyreveg, SK

a) Køyrebana kan asfalterast eller på annan måte leggjast fast dekke på.

b) Det er høve til å grave kabel- og leidningsgrøfter innanfor føremålet.

c) Alle SK-teigar skal vere private vegar.

7.9.2 Gangveg/gangareal, SG

a) Gangstien SG1 kan opparbeidast på inntil 5 m i breidde. Minstebreidde er 1,8 m. Gangstien SG2 skal opparbeidast med ei breidde på inntil 3,0 m. Stigning/fall skal ikkje overstige 1:15. Føremålet kan få eit dekke av grus eller asfalterast.

b) Føremålet skal vere privat.

c) Det er høve til å grave kabel- og leidningsgrøfter innanfor føremålet.

7.9.3 Annan veggrunn – grøntareal, Sav

a) Arealet innanfor føremålet kan brukast til terrenginngrep som er naudsynt til etablering av trafikkanlegg i SK, SG, SP.

b) Det skal ikkje leggjast til rette for bilparkering.

c) Terrenget skal revegeterast innan eitt år etter at trafikkanlegget inntil er ferdigstilt.

d) Det er høve til å grave kabel- og leidningsgrøfter innanfor føremålet.

7.9.4 Parkering på grunnen, SP

a) Parkeringsplassen kan asfalterast eller på annan måte leggjast fast dekke på.

b) Føremålet skal vere privat.

c) Det er høve til å grave kabel- og leidningsgrøfter innanfor føremålet.

7.9.5 Vass- og avlaupsleidning

Ingen føresegner

7.10 Grøntstruktur

7.10.1 Grøntstruktur, GN

Ingen føresegner

7.10.2 Turveg, Gt

a) Teigen Gt skal vere gangsambandet mellom Tverrlivegen og Tverrliheisen (dalstasjon).

b) Det er høve til å tilretteleggje tilkomsten som køyrbar gangveg. Køyring skal berre vere mogleg for køyrety involvert i drift og vedlikehald av heisen/bakken.

c) Terrenget kan endrast slik at funksjonen kan oppretthaldast. I barmarksesongen skal føremålet ha eit grønt preg.

7.10.3 Friområde, GF

a) Teigane skal vere grøne område til visuell oppdeling av byggjeområdet med lett friluftsfunksjon.

b) Terrenget kan endrast dersom naturpreget gjenopprettast i etterkant av endringane.

c) Det er høve til å gruse opp stiar, setje ut benkar.

d) Det er høve til å leggje VA-grøfter, straum- og fiberkablar ned i bakken.

7.11 Bruk og vern av sjø og vassdrag

7.11.1 Naturområde i sjø og vassdrag, VN

a) Det er ikkje høve til å gjennomføre inngrep i Leirbekken ut over eksisterande kulvert.

7.11.2 Friluftsområde i sjø og vassdrag, VF

a) Det er høve til å etablere anlegg og sette i gong tiltak, som gagnar bruken av bekkefaret i Holtarbekken som friluftsarena, blant anna bygging av kloppar og bruar.

b) Køyrevegar kan førast i fylling over røyrlagde bekkestrekningar i Holtarbekken.

c) Sedimenteringskulp kan opprettast i det bekken renner inn i kulvert under veg Sk2.

7.11.3 Badeområde, VB

a) Omlegging av Holtarbekken skal utformast som vassrenne tilrettelagd for vassaktivitetar.

b) Dimensjonering skal take høgde for vårflaum, inkludert avrenning frå Holtarbakken.

7.11.4 Vassreservoar til snoproduksjon, Vr

a) Det er høve til å gjennomføre tiltak innanfor føremålet, som regulerer vasshøgda til ein HRV, som vert fastsett gjennom sakshandsaming i høve til vannressursloven.

b) Tiltak kan ikkje gjennomførast før dei er godkjende gjennom sakshandsaming i høve til vannressursloven (jf. teig H740_).

Vinje, den 23. august 2013

Revisjon A, 24. oktober 2013

Revisjon B, 02. desember 2013

Revisjon C, 02. juni 2014

Revisjon D, 08. april 2015

Revisjon E, 23. september 2015

For Plankontoret Hallvard Homme AS

Alexander Stettin Landskapsarkitekt M.N.L.A.

Varsel om oppstart av planarbeid: 01.10.2012

1. handsaming i det faste utvalet for plansaker: 16.10.2013

Utlagt til offentleg ettersyn i tidsromet: 06.01. – 01.03.2014

2. handsaming i det faste utvalet for plansaker: 23.04.2014

Eigengodkjent i kommunestyret den: 22.05.2014

Stad, Dato Sign. Stempel

9

Areal og koordinater for eiendommen

Areal 423,40 m

Arealmerknad

Representasjonspunkt Koordinatsystem EUREF89 UTM Sone 32 Nord 6620632,86 Øst 452312,45

Grensepunkter Grenselinjer (m)

Vinje kommune

Eiendomsgr. nøyaktig <= 10 cm

Grunnkart

Adresse:

Eiendom: 1:1000

150/642

Målestokk: Dato:

30.10.2023

Eiendomsgr. mindre nøyaktig >200<=500 cm

Eiendomsgr. middels nøyaktig >10<=30 cm

Eiendomsgr. mindre nøyaktig >30<=200 cm

Eiendomsgr. lite nøyaktig >=500 cm

Eiendomsgr. uviss nøyaktighet

UTM-32

Eiendomsgr. omtvistet Hjelpelinje veikant Hjelpelinje fiktiv

Hjelpelinje vannkant

Hjelpelinje punktfeste

©Norkart 2023

Det tas forbehold om at det kan forekomme feil, mangler eller avvik i kartet. Spesielt gjelder dette usikre eiendomsgrenser. Dette kartet kan ikke brukes som erstatning for situasjonskart i byggesaker.

Vinje kommune

Adresse: Vinjevegen 192, 3890 Vinje

Telefon: 35 06 23 00

Kommunale gebyrer 2023

EM §6-7 Oppdragstakerens undersøkelses- og opplysningsplikt

Kilde: Vinje kommune

Kommunenr. 3825 Gårdsnr. 150 Bruksnr. 642 Festenr. Seksjonsnr.

Kommunale gebyrer fakturert på eiendommen i 2022

Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Vi kjenner ikke samlet gebyr for en eiendom for et år før året er omme. Denne rapporten sammenstiller dette for fjoråret, med summer fordelt per fagområde Tjenestene vil normalt ha en prisøkning hvert år, samt at forbruk på ulike tjenester kan variere fra år til år

Gebyr Fakturert beløp i 2022

Ingen gebyrer registrert på eiendommen.

Prognose kommunale gebyrer fakturert på eiendommen inneværende år

Forskudd/prognose for inneværende år er ikke beregnet

FORBEHOLD VED UTLEVERING AV INFORMASJON I FORBINDELSE MED EIENDOMSFORESPØRSLER:

Det tas forbehold om at det kan være avvik i våre registre i forhold til den faktiske situasjonen og at det kan foreligge forhold omkring eiendom og bygninger som kommunen ikke er kjent med Kommunen kan ikke stilles økonomisk ansvarlig for bruk av informasjon som oppgis i sammenheng med eiendomsforespørsler.

Vinje kommune

Kommuneplankart

Adresse:

Utskriftsdato:

©Norkart 2023

Eiendom: 1:1000

150/642

30.10.2023

Målestokk:

UTM-32

Kartet er produsert fra kommunens beste digitale kartbaser for området og inneholder viktige opplysninger om eiendommen og området omkring.

Presentasjonen av informasjon er i samsvar med nasjonal standard.

Kartet kan inneholde feil, mangler eller avvik i forhold til kravene i oppgitt standard.

Kartet kan ikke benyttes til andre formål enn det formålet det er utlevert til uten samtykke fra kommunen jf. lov om åndsverk.

Eiendomsrapport (Datakilde: Oppdatert kopi av matrikkelen)

Vinje kommune: Grunneiendom 3825-150/642

Eiendomsdata (Grunneiendom)

Bruksnavn Beregnet areal

Etablert dato

Oppdatert dato

Arealmerknader

Utskriftsdato: 30.10.2023 13:16

Tinglyst Del i samla fast eiendom

Grunnforurensning Avtale/Vedtak om gr.erverv

Bestående Under sammenslåing Kulturminne

Seksjonert Klage er anmerket Ikke fullført oppmålingsforr Frist fullføring:

Forretninger

Brukstilfelle

Forretningstype

Har fester Jordskifte er krevd Mangel ved matrikkelføringskrav Frist retting:

Teiger (Koordinatsystem: EUREF89 UTM Sone 32)

Tinglyste eierforhold

Rapportmal: 'matrikkel' Versjon: '27112017 1' © Norkart AS

Vinje kommune

Adresse: Vinjevegen 192, 3890 Vinje

Telefon: 35 06 23 00

Planopplysninger

EM §6-7 Oppdragstakerens undersøkelses- og opplysningsplikt

Kilde: Vinje kommune

Kommunenr. 3825 Gårdsnr. 150 Bruksnr. 642 Festenr. Seksjonsnr.

Opplysningene omfatter gjeldende planer og pågående planarbeid for eiendommen Nærmere opplysninger om den enkelte plan med dokumenter, mindre endringer, etc finnes på internett, se lenker under Oppgitte delarealer viser planinformasjon på eiendommen. Det tas forbehold om at det kan forekomme feil, mangler eller avvik. Spesielt gjelder dette for eiendommer med usikre eiendomsgrenser, eller der eiendommen ikke er oppmålt

Plantyper med treff

Kommunedelplaner Reguleringsplaner

Plantyper uten treff

Kommuneplaner

Kommuneplaner under arbeid

Kommunedelplaner under arbeid Reguleringsplaner under bakken Reguleringsplaner over bakken Reguleringsplaner under arbeid Reguleringsplaner bunn Reguleringsplaner under arbeid i nærheten Bebyggelsesplaner

Bebyggelsesplaner under bakken

Kommunedelplaner

Besøk kommunens hjemmeside for mer informasjon.

Id 20160009

Navn Kommunedelplan Rukkemo - Torvetjønn

Plantype Kommunedelplan

Status Endelig vedtatt arealplan

Ikrafttredelse 16 06 2022

Bebyggelsesplaner over bakken

Midlertidige forbud

Bestemmelser - https://www arealplaner no/3825/dokumenter/1807/20160009%20Rukkemo-Torvetj%c3%b8nn%20F%c3%b8resegner pdf

2

Delarealer Delareal 423 m

Arealbruk Fritidsbebyggelse,Nåværende

Områdenavn H49

Reguleringsplaner

Besøk kommunens hjemmeside for mer informasjon

Id 20120005

Navn Holtardalen III

Plantype Detaljregulering

Status Endelig vedtatt arealplan

Ikrafttredelse 22 05 2014

Bestemmelser - https://www arealplaner no/3825/dokumenter/1119/20120005%20Holtardalen%20III%20%20f%c3%b8resegner pdf

Delarealer Delareal 1 m

Formål Annen veggrunn - grøntareal

Feltnavn Annen veggrunn grønt

Delareal 422 m

2 2

Formål Fritidsbebyggelse-konsentrert

Feltnavn FRK

Vinje kommune

Reguleringsplankart

Adresse:

Utskriftsdato:

Eiendom: 1:1000

150/642

30.10.2023

Målestokk:

UTM-32

Kartet er produsert fra kommunens beste digitale kartbaser for området og inneholder viktige opplysninger om eiendommen og området omkring. Presentasjonen av informasjon er i samsvar med nasjonal standard.

Kartet kan inneholde feil, mangler eller avvik i forhold til kravene i oppgitt standard.

Kartet kan ikke benyttes til andre formål enn det formålet det er utlevert til uten samtykke fra kommunen jf. lov om åndsverk.

©Norkart 2023

Vinje kommune

Adresse: Vinjevegen 192, 3890 Vinje

Telefon: 35 06 23 00

Vann og avløp med informasjon om vannmåler

EM §6-7 Oppdragstakerens undersøkelses- og opplysningsplikt

Kilde: Vinje kommune

Kommunenr. 3825 Gårdsnr. 150 Bruksnr. 642 Festenr. Seksjonsnr.

Informasjon om vann/avløp registrert på eiendommen

Målernummer Stand Dato Avlesningstype

Ingen treff på vannmålere

Privat septikanlegg Nei

FORBEHOLD VED UTLEVERING AV INFORMASJON I FORBINDELSE MED EIENDOMSFORESPØRSLER:

Det tas forbehold om at det kan være avvik i våre registre i forhold til den faktiske situasjonen og at det kan foreligge forhold omkring eiendom og bygninger som kommunen ikke er kjent med Kommunen kan ikke stilles økonomisk ansvarlig for bruk av informasjon som oppgis i sammenheng med eiendomsforespørsler.

© 2016 Norkart AS/Geovekst og kommunene/OpenStreetMap/NASA, Meti

Egenerklæringsskjema

Detteskjemavilværeendelavsalgsoppgaven

Meglerfirma

Sandefjord& Stokke EiendomsmeglingAS

Adresse Terakrokentomt(skiin/out)

Oppdragsnr 87230228

Postnr 3864 Sted Rauland

Erdetdødsbo? Nei Ja

Salgvedfullmakt? Nei Ja

Nårkjøptedu boligen?

2021

Ihvilketselskaphardu(evt.sameiet/brl/aksjelaget)tegnet bygningsforsikring?

Avdødesnavn

Navnhjemmelshaver

Hvorlengeharduboddi boligen?

0 Harduboddiboligen siste12mnd?

Polise/avtalenr

Selger1Fornavn MiriamThereseV Etternavn Nilsen

Nei Ja

SPØRSMÅLFORALLETYPEREIENDOMMER(spørsmålsombesvares med«Ja»,skalbeskrives nærmereifeltet «Kommentar»)

1. Kjenner dutilomdet er/har vært feilvedvåtrommene,f.eks.sprekker,lekkasje,råte,lukt eller soppskader?

Nei Ja Vetikke Kommentar

2 Kjenner dutilomdet er utført arbeidpåbad/våtrom?Hvis nei,gåtilpunkt 3

Nei Ja,kunfaglært Ja,bådeavfaglærtogufaglært/egeninnsats Ja,kunavufaglært/egeninnsats Vet ikke

Firmanavn

Redegjørforhvasomblegjortavhvem ognår:

3. Kjenner dutilomdet er/har vært feilpåvann/avløp,herunder rørbrudd,tilbakeslag,tett sluk eller lignende?

Nei Ja Vetikke Kommentar

4. Kjenner dutilomdet er/har vært utført arbeid/kontrollpåvann/avløp?

Nei Ja,kunfaglært Ja,bådeavfaglærtogufaglært/egeninnsats Ja,kunavufaglært/egeninnsats Vet ikke

Firmanavn

Redegjørforhvasomblegjortavhvem ognår:

5. Kjenner dutilomdet er/har vært problemer meddrenering,fuktinnsig,øvrigfukt eller fuktmerker i underetasje/kjeller?

Nei Ja Vetikke Kommentar

6. Kjenner dutilomdet er/har vært problemer medildsted/skorstein/pipe,f.eks dårligtrekk,sprekker, påleggetter tilsyn,fyringsforbudeller lignende?

Nei Ja Vetikke Kommentar

7. Kjenner dutilomdet er/har vært skjevheter/setningsskader,f.eks.riss/sprekker imur,skjeve gulveller lignende?

Nei Ja Vetikke Kommentar

8. Kjenner dutilomdet er/har vært sopp/råteskader iboligen?

Nei Ja Vetikke Kommentar

9. Kjenner dutilomdet er/har vært insekter/skadedyr iboligensomf.eks.rotter,mus,maur eller lignende?

Nei Ja Vetikke Kommentar

10. Kjenner dutilomdet er/har vært skjeggkre iboligen?

Nei Ja Vetikke Kommentar

11. Kjenner dutilomdet er/har vært utettheter iterrasse/garasje/tak/fasade?

Nei Ja Vetikke Kommentar

12. Kjenner dutilomdet har vært utført arbeider påterrasse/garasje/tak/fasade?

Nei Ja,kunfaglært Ja,bådeavfaglærtogufaglært/egeninnsats Ja,kunavufaglært/egeninnsats Vet ikke

Firmanavn

Redegjørforhvasomblegjortavhvem ognår:

13. Kjenner dutilomdet er/har vært utført arbeider påel-anlegget eller andre installasjoner (f.eks.oljetank, sentralfyr,ventilasjon)?Hvis nei,gåtilpunkt 14.

Nei Ja,kunfaglært Ja,bådeavfaglærtogufaglært/egeninnsats Ja,kunavufaglært/egeninnsats Vet ikke

Firmanavn

Redegjørforhvasomblegjortavhvem ognår:

14. Kjenner dutilomdet er utført kontrollavel-anlegget og/eller andre installasjoner (f.eks.oljetank, sentralfyr,ventilasjon)?

Nei Ja Vetikke Kommentar

15. Har duladeanlegg/ladeboks for el-bilidag?

Nei Ja Vetikke Kommentar

16. Kjenner dutilomufaglærte har utført arbeider somnormalt bør utføres avfaglærte personer utover det somer nevnt tidligere (f.eks.pådrenering,murerarbeid,tømrerarbeidetc.)?

Nei Ja Vetikke Kommentar

17. Kjenner dutilomdet er nedgravdoljetank påeiendommen?Hvis nei,gåtilpunkt 18.

Nei Ja Vetikke

18. Kjenner dutilforslagtil- eller vedtatte reguleringsplaner,andre planer,nabovarsel,eller offentlige vedtak somkanmedføre endringer ibrukenaveiendommeneller eiendommens omgivelser?

Nei Ja Vetikke Kommentar

19. Kjenner dutilomdet foreligger påbud/heftelser/krav/manglende tillatelser vedrørende eiendommen?

Nei Ja Vetikke Kommentar

20. Selges eiendommenmedutleiedel,leilighet eller hybeleller lignende?

Nei Ja Vetikke

21. Kjenner dutilomdet er innredet/bruksendret/bygget ut kjeller eller loft eller andre deler avboligen?Hvis nei,gåtilpunkt 22.

Nei Ja Vetikke Kommentar

22. Kjenner dutilmanglende brukstillatelse eller ferdigattest?

Nei Ja Vetikke Kommentar

23. Kjenner dutilomdet er foretatt radonmåling?

Nei Ja Vetikke Kommentar

24. Kjenner dutilomdet foreligger skaderapporter,tilstandsvurderinger,boligsalgsrapporter eller målinger?

Nei Ja Vetikke Kommentar

25. Kjenner dutilandre forholdavbetydningsomkanvære relevant for kjøper åvite om(f.eks.rasfare, tinglyste forholdeller private avtaler)?

Nei Ja Vetikke Kommentar

SPØRSMÅLFORLEILIGHETERISAMEIER/BORETTSLAG/BOLIGAKSJESELSKAP:

26. Kjenner dutilomsameie/laget/selskapet er involvert itvister avnoe slag?

Nei Ja Vetikke Kommentar

27. Kjenner dutilvedtak/forslagtilvedtak omforholdvedrørende eiendommensomkanmedføre økte felleskostnader/økt fellesgjeld?

Nei Ja Vetikke Kommentar

28. Kjenner dutilomdet er/har vært sopp/råteskader/insekter/skadedyr isameiet/laget/selskapet somf.eks. rotter,mus,maur eller lignende?

Nei Ja Vetikke Kommentar

29. Kjenner dutilomdet er/har vært skjeggkre isameiet/laget/selskapet (ifellesarealeller iandre boliger)?

Nei Ja Vetikke Kommentar

TILLEGGSKOMMENTAR

Jegbekrefteratopplysningerergittetterbesteskjønn Jegerkjentmedatdersomjeghargittufullstendige,uriktigeeller misvisendeopplysningeromeiendommen,vilselskapetkunnesøkehelellerdelvis regress forsineutbetalingerellerreduseresitt ansvarheltellerdelvis,jfr.Vilkårforboligselgerforsikringpunkt9.1ogforsikringsavtalelovenkapittel4.

Jegerorientertomatmittmuligeansvarsomselgeretteravhendingsloven,eventueltetterkjøpsloven(aksjeboliger),ogom AnticimexForsikrings boligselgerforsikringstilbud Jegerklaroveratavtaleomtegningavforsikringerbindendefrasigneringav egenerklæringsskjema PremietilbudetsomergittavmeglererbindendeforAnticimexForsikringi6månederfra oppdragsinngåelsemedmegler.Etterdettevilpremienogforsikringsvilkårenekunnejusteres.

Nårpremietilbudetikkelengererbindendeforforsikringsselskapet,måegenerklæringsskjemaetsigneres pånyttogeventuelle endringerpåføres Detvildaværeforsikringspremienogforsikringsvilkårenepånysigneringsdatosomlegges tilgrunn

Detkanikketegnes boligselgerforsikringvedsalgavboligeiendomifølgendetilfeller: -mellomektefellerellerslektningerirettoppstigendeellernedstigendelinje,søsken,eller -mellompersonersomborellerharboddpåboligeiendommenog/eller

-nårsalgetskjersomleddisikredes næringsvirksomhet/erennæringseiendom -etteratboligeiendommenerlagtutforsalg

-Dersomdetikkeforeliggerrisikovurdering(tilstandsrapport)forboligeiendommensomtilfredsstillerkraveneiforskrifttil avhendingslovaFOR-2021-06-08-1850

Forsikringsselskapetkanvedskriftligsamtykkelikevelaksepteretegningavforsikringogsåiovennevntetilfeller Dersom selskapetikkehargittskriftligsamtykke,kanerstatningenbortfalle.

Vedoppgjørsoppdragtrerforsikringenikraftnårkontraktenersignertavbeggeparter,begrensettilsiste12månederfør overtakelse

For øvrigoppfordrer selger potensielle kjøpere tilåundersøke eiendommengrundig,jf.avhendingsloven§3-10 ogkjøpslovens §20(aksjeboliger).

Vedsigneringavnærværendeskjemaaksepteres atBuysureAS,VismaRealEstateASogSignicatASikkeharansvarfor transaksjonensomtjenestenbenyttes til,ogikkekanholdes ansvarligforeventuelttapavnoenartsomfølgeavbrukerfeil, eventuellefeilvedSignicatASogVismaRealEstateASsinetjenesterellertredjepartsløsninger,herunderBankID

Forsikringsvilkåreneleserduisinhelhetpå:

https://buysureno/Anticimex/vilkaar

Les meromboligselgerforsikringenogseprislisterher: buysureno/boligselgerforsikring

Jegønskeråtegneboligselgerforsikring,ogbekrefteråhamottattoglestforsikringsvilkåreneoginformasjonsbrosjyretil selgeriforbindelsemedtegningavboligselgerforsikring Forsikringentrerikraftpådettidspunktdetforeliggeren budakseptmellompartene,begrensettiltolvmånederførovertagelse Vedoppgjørsoppdragtrerforsikringenikraftnår kontraktenersignertavbeggeparter,begrensettilsiste12månederførovertakelse.Jegbekreftermeddetteat eiendommenikkeerennæringseiendom,atdenikkeselges somleddinæringsvirksomhetellermellomektefellereller slektningerirettoppstigendeellernedstigendelinje,søsken,ellermellompersonersomborellerharboddpå boligeiendommen Dersomforsikringenertegnetistridmedovenstående(seogsåforsikringsvilkårenepunkt9)kan AnticimexForsikringsøkehelellerdelvis regress forsineutbetalingerog/ellerreduseresittansvarheltellerdelvis Jeger innforståttmedateiendomsmeglerenikkeharfullmakttilågjøreunntakfraovennevntebegrensninger Jeger oppmerksompåat9%avtotalforsikringskostnaderhonorartilBuysureAS Honoraretinngåridentotalepremiendu somkundebetaler,inkl.evt.administrasjonsgebyrer.

Jegønskerikkeåtegneboligselgerforsikring,menmeglerhartilbudtmegåtegneslikforsikring.

Jegkanikketegneboligselgerforsikringiht.vilkår

Opprettet:09/11/202310:55:03(EES-versjon:2)

Premium rådgivning

tryggbudgivning.no

GI BUD MED BANKID

På eiendommens

annonse vises det en “Gi bud”-knapp for elektronisk budgivning

IDENTIFISER MED BANKID

Innlog ging fungerer på samme måte som i din nettbank. Du kan også bruke BankID App (iOS/ Android) eller BankID på mobil.

REGISTRERING AV BUD

Nettsiden hjelper deg med korrekt utfylling av budmeldingen.

-den enkleste og mest sikre måten å bypå boligidag!

ELEKTRONISK SIGNERING

BankID lar deg signere budmeldingen elektronisk. Budmeldingen overføres til eiendomsmegleren.

BUDRUNDEN

Etter signering vil du motta en SMS-kvittering Gi budforhøyelser med BankID eller ved å svare på SMS-kvitteringen.

BUDREGLEMENT

Benytt “Gi bud”-knappen på eiendommens annonse for å registrere ditt bud elektronisk. «Gi bud»-knappen åpner nettsiden TryggBudgivning.no som er integrert i megler-systemet.Alle bud / budforhøyelser og forbehold overføres automatisk inn i budjournalen på den respektive eiendommen.

Du logger deg inn på TryggBudgivning.no ved å bruke BankID. Det er derfor viktig å huske å ta med deg din BankID-brikke på budgivningsdagen. Du kan gi bud fra datamaskin, nettbrett eller smarttelefon.

Når du benytter deg av TryggBudgivning.no trenger du ikke å ta bilde av legitimasjon eller sende inn budskjema til megler. Etter at bud er registrert med BankID får du en kvittering pr. SMS om at budet er mottatt.

Du registrerer budforhøyelser ved å logge inn på nytt med BankID eller ved å svare på SMS-kvitteringen som du allerede har mottatt. Budforhøyelser registreres også automatisk inn i meglersystemet.

Gå til elektronisk budgivning: https://tryggbudgivning.no/264/3259645/dnzgdhmgum Dersom du ønsker budskjema tilsendt som et eget dokument, ta kontakt med eiendomsmegler.

FORBRUKERINFORMASJON OM BUDGIVING

Sist oppdatert med virking fra 1. januar 2014, i forbindelse med ikrafttredelse av endringer i eiendomsmeglingsforskriften.

Informasjonen er utarbeidet av Forbrukerombudet, Forbrukerrådet, Den Norske Advokatforening ved Eiendomsmeglingsgruppen, Eiendomsmeglerforetakenes Forening og Norges Eiendomsmeglerforbund, på grunnlag av blant annet forskrift om eiendomsmegling § 6-3 og § 6-4.

Nedenfor gis en oversikt over de retningslinjer som forbrukermyndighetene og organisasjonene anbefaler benyttet ved budgivning på eiendommen. Avslutningsvis gis også en kort oversikt over de viktigste rettsreglene tilknyttet budgivning.

Før det legges inn bud på eiendommen oppfordres budgiver til sette seg inn i all relevant informasjon om eiendommen, herunder eventuell salgsoppgave og teknisk rapport med vedlegg.

GJENNOMFØRING AV BUDGIVING:

1. På forespørsel vil megler opplyse om aktuelle bud på eiendommen, herunder om relevante forbehold.

2. Alle bud skal inngis skriftlig til megler, som formidler disse videre til oppdragsgiver. Kravet til skriftlighet gjelder også budforhøyelser og motbud, aksept eller avslag fra selger. Før formidling av bud til oppdragsgiver skal megler innhente gyldig legitimasjon og signatur fra budgiver. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt for budgivere som benytter e-signatur, eksempelvis BankID eller MinID. Med skriftlige bud menes også elektroniske meldinger som e-post og SMS når informasjonen i disse er tilgjengelig også for ettertiden.

3. Et bud bør inneholde eiendommens adresse (eventuelt gnr/bnr), kjøpesum, budgivers kontaktinformasjon, finansieringsplan, akseptfrist, overtakelsesdato og eventuelle forbehold som for eksempel usikker finansiering, salg av nåværende bolig ol. Normalt vil ikke et bud med forbehold bli akseptert før forbeholdet er avklart. Konferer gjerne med megler før bud avgis.

4. Megler skal legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden. I forbrukerforhold (dvs. der oppdragsgiver er forbruker) skal megleren ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning. Etter denne fristen bør budgivere ikke sette en kortere akseptfrist enn at megler har mulighet til, så langt det er nødvendig, å orientere oppdragsgiver,

VIKTIGE AVTALERETTSLIGE FORHOLD

1. Det eksisterer ingen angrerett ved salg/kjøp av fast eiendom.

2. Når et bud er innsendt til megler og han har formidlet innholdet i budet til selger (slik at selger har fått kunnskap om budet), kan budet ikke kalles tilbake. Budet er da bindende for budgiver frem til akseptfristens utløp, med mindre budet før denne tid avslås av selger eller budgiver får melding om at eiendommen er solgt til en annen (man bør derfor ikke gi bud på flere eiendommer samtidig dersom man ikke ønsker å kjøpe flere enn en eiendom).

budgivere og øvrige interessenter om bud og forbehold. Det bør ikke gis bud som diskriminerer eller utelukker andre budgivere. Dersom bud inngis med en frist som åpenbart er for kort til at megleren kan avvikle budrunden på en forsvarlig måte som sikrer oppdragsgiver og interessenter et tilstrekkelig grunnlag for sine handlingsvalg, vil megler fraråde budgiver å stille slik frist.

5. Megleren vil uoppfordret gi sin vurdering av det enkelte bud overfor oppdragsgiveren, når budet er gitt innenfor fristene i punkt 4.

6. Megleren skal så langt det er nødvendig og mulig holde budgiverne skriftlig orientert om nye og høyere bud og eventuelle forbehold. Megler skal så snart som mulig bekrefte skriftlig overfor budgivere at budene deres er mottatt.

7. Etter at handel har kommet i stand, eller dersom en budrunde avsluttes uten at handel er kommet i stand, kan en budgiver kreve kopi av budjournalen i anonymisert form.

8. Kopi av budjournal skal gis til kjøper og selger uten ugrunnet opphold etter at handel er kommet i stand. Dersom det er viktig for budgiver å bevare sin anonymitet, bør budet fremmes gjennom fullmektig.

3. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.

4. Når en aksept av et bud har kommet frem til budgiver innen akseptfristens utløp er det inngått en bindende avtale.

5. Husk at også et eventuelt bud fra selger til kjøper (såkalte «motbud»), avtalerettslig er et bindende tilbud som medfører at det foreligger en avtale om salg av eiendommen dersom budet i rett tid aksepteres av kjøper.

Boligkjøperpakke Hytte

- din nye hytte ferdig forsikret

Boligkjøperpakke hytte inneholder boligkjøperforsikring og innbo ekstra forsikring. Pakken omfatter bygningsforsikring hvis du kjøper egen hytte, men ikke bygningsforsikring hvis du kjøper leilighet. Bygningsforsikringen kan oppgraderes til ekstra dekning mot et tillegg i prisen.

For fullstendig informasjon om hva forsikringene dekker og hvilke begrensninger som gjelder, se forsikringsbevis og vilkår på Tryg.no

Boligkjøperforsikring

Boligkjøperforsikring gir deg ekstra trygghet når du kjøper bolig. Du får juridisk hjelp hvis du oppdager feil og mangler ved boligen ut over det du kunne forvente ut fra salgsdokumentene og andre salgsopplysninger, og hvis det er gitt uriktige opplysninger som har påvirket kjøpet ditt. Boligkjøperforsikringen gir deg også juridisk hjelp ved rettstvister.

Innboforsikring

I pakken har du en god innbo ekstra forsikring med forsikringssum 2 millioner kroner.

Flytteforsikring

Innboforsikringen omfatter plutselige og uforutsette skader som oppstår i forbindelse med flytting av innboet til ny bolig.

Uhell

Innboforsikringen omfatter skade ved uhell, som for eksempel at TV faller i gulvet og blir knust.

Bygningsforsikring

Bygningsforsikringen som er inkludert hvis du har kjøpt hytte omfatter skade ved brann, rørbrudd, innbrudd og andre plutselige og uforutsette skader. Kjøper du ekstra dekning i tillegg omfattes også skade hvis vann trenger inn gjennom tak og vegger og mer.

Råte, skadedyr, skadeinsekter, mus og rotter

Forsikring omfatter skade som følge av råtesopper og dyr. Og får du skadeinsekter, mus eller rotter i huset hjelper vi deg med bekjempelse.

Når og hvor kjøpes

Boligkjøperpakke Hytte?

Forsikringspakken kjøpes av eiendomsmegleren som foretar salget av boligen. Boligkjøperforsikringen kan kjøpes av privatpersoner. Boligkjøperforsikringen gjelder fra kontraktsmøte, mens de andre forsikringene gjelder fra du overtar boligen, og i ett år.

Pris

Hytte 12.550 kroner

Leilighet og rekkehus med andels-/aksjenummer 8.250 kroner

Leilighet og rekkehus med seksjonsnummer 9.250 kroner

Prisen på forsikringen for det første året legges inn i oppgjøret for din nye bolig. Du får ingen særskilt regning for forsikringene det første året. Boligkjøperforsikringen kan beholdes i fem år.

Egenandel

Standard egenandel er kr 6.000 i bygningsforsikring, kr 4.000 i innboforsikring og boligkjøperforsikring. Du får 10 timer innledende advokatbistand uten egenandel.

Spørsmål

Har du spørsmål om boligkjøperpakken kan du kontakte oss på telefon 915 04040

Dersom du skal melde inn en sak tilknyttet boligkjøperpakken, gjør du dette via våre hjemmesider Tryg.no/meld-skade.

Boligkjøperforsikring

- gir deg ekstra trygghet

Boligkjøperforsikring gir deg ekstra trygghet når du kjøper bolig. Du får juridisk hjelp hvis du oppdager feil og mangler ved boligen ut over det du kunne forvente ut fra salgsdokumentene og andre salgsopplysninger, og hvis det er gitt uriktige opplysninger som har påvirket kjøpet ditt. Boligkjøperforsikringen gir deg også ved behov juridisk rådgivning, advokathjelp og håndtering gjennom rettsapparatet.

Når og hvor kjøpes Boligkjøperforsikring Forsikringen kjøpes fra eiendomsmegleren som foretar salget av boligen du kjøper. Boligkjøperforsikringen kan kjøpes av privatpersoner. Boligkjøperforsikringen gjelder fra kontraktsmøtet og opphører automatisk etter fem år.

Pris

Prisen avhenger av hvilken type bolig du kjøper. Prisen på forsikringen legges inn i oppgjøret for din nye bolig, og du får ingen særskilt regning på denne.

Leilighet og rekkehus med andels- eller aksjenummer 7.150 kroner

Leilighet og rekkehus med seksjonsnummer 8.950 kroner

Rekkehus med eget gnr/bnr 13.650 kroner

Enebolig, fritidsbolig, tomannsbolig, tomt 13.650 kroner

Spørsmål

Har du spørsmål om Boligkjøperforsikringen kan du lese mer om denne på våre hjemmesider www.tryg.no eller kontakte oss på telefon 915 04040

Boligkjøperpakke

- din nye bolig ferdig forsikret

Boligkjøperpakke inneholder boligkjøperforsikring og innbo ekstra forsikring. Pakken omfatter også bygningsforsikring hvis du kjøper hus eller hytte, og renteforsikring hvis du kjøper hus eller leilighet.

Du finner mer informasjon om Boligkjøperpakke her:

www.tryg.no/forsikringer/partnere/ buysure/boligkjoperpakke

Premium rådgivning

EIE Sandefjord

Møt en eiendomsmegler i Sandefjord med høy lokal kunnskap, som kjenner Vestfold veldig godt.

Vi i EIE Sandefjord kan hjelpe deg med alt fra befaring og verdivurdering til å selge boligen din. Vi sørger for at du får mest mulig verdi for boligen når du skal selge.

Som en del av EIE-kjeden, en av Norges største eiendomsmeglerkjeder, har vi et solid nettverk og god lokalkunnskap som vi bruker til å gi deg den beste opplevelsen når du skal kjøpe eller selge bolig. Vi har også et bredt utvalg av boliger til salgs.

Hos oss får du Premium hjelp og råd samt personlig og dedikert oppfølging gjennom hele salgsprosessen.

Kontakt oss i dag for å finne ut hvordan vi kan hjelpe deg med å finne din drømmebolig eller få solgt din nåværende bolig på best og raskest mulig måte.

VERDIOVERVÅKNING

Månedlig prisoppdatering på din bolig

Hold et øye med verdiutviklingen på boligen din – helt uten kostnad

HVA ER VERDIOVERVÅKNING?

Boligen er oftest det mest verdifulle av våre eiendeler. Med EIE verdiovervåkning kan du følge med på den generelle prisutviklingen i ditt område, og få månedlig verdiestimat av boligen din sendt på e-post.

HVEM KAN BESTILLE DETTE?

Både eksisterende og ikke eksisterende kunder kan bestille dette fra oss. Dersom du nylig har fått verdivurdering eller kjøpt bolig av oss vil du automatisk motta verdiovervåkning uten å måtte foreta deg noe. Alle boliger som er kjøpt etter 1. januar 2003 kan bestille verdiovervåkning direkte på eie.no ved å fylle ut informasjon om boligen din selv. Boliger kjøpt før 2003 må først få en verdivurdering fra en av våre meglere for å kunne motta verdiovervåkning.

HVOR FÅR VI TALLENE TIL VERDIOVERVÅKNING FRA?

Tallene fra verdiovervåkningen er hentet fra den månedlige boligprisstatistikken til Eiendom Norge. Statistikken er et samarbeid mellom Eiendom Norge, Eiendomsverdi og Finn. no. Statistikken er utarbeidet etter siste måneds slutt og omfatter boliger som annonseres på Finn.no. Det innebærer cirka 70 prosent av alle boliger som omsettes i Norge i løpet av et år, og en statistikk eiendomsbransjen legger til grunn for å gi best mulig estimat og oversikt på boligprisene i hele Norge.

MEGLERBOOKING

— Vi gjør det enkelt for deg

Din

bolig er verdifull – benytt deg av

vår kunnskap og erfaring

Med EIE meglerbooking kan du når som helst på døgnet avtale tid med en våre meglere – kun ved noen få tastetrykk på vår hjemmeside. Her velger du tjenesten du har behov for, og hvilket tidspunkt som passer for deg. Enten om du skal selge boligen din, refinansiere lånet ditt eller ønsker å vite hva boligen din er verdt i dagens marked, så har vi tilrettelagt for at det skal være enkelt for deg.

En befaring kan gi deg ny og verdifull innsikt om din bolig. Våre meglere gir deg en verdivurdering av markedsverdien til din bolig. Verdivurdering blir basert på en grundig analyse av din bolig og på tilsvarende boliger solgt i ditt område den siste tiden. Boligen din er verdifull. Opplevelsen av å bruke EIE skal også være det. Derfor kaller vi det Premium rådgivning.

eiemeglerbooking.no

EIE advokat

Vår kompetanse din trygghet

Vi dekker alle sentrale rettsområder, med hovedvekt på eiendomsrettslig premium rådgivning og tvisteløsning. Eiendomsrett omfatter alle juridiske aspekter knyttet til blant annet kjøp, salg, utvikling, utleie, plan- og bygningsrett, tomtefeste og eierseksjonsrett. EIE advokat har spesialisert seg på eiendomsrettslig rådgivning og tvisteløsning innen både privat- og næringseiendom

Vi har også solid kompetanse på relaterte rettsområder som skatt og avgift, arv og skifte, familierett og forsikringsrett, samt selskapsrett og alminnelig kontraktsrett

I EIE verdsetter vi faglig dyktighet, personlig engasjement og rask responstid høyt. Vi kaller det Premium rådgivning

eie.no/advokat

OM EIE EIENDOMSMEGLING

Et boligsalg er ikke bare et hjem som bytter eier. Det er to eller flere liv som endres for alltid. På begge sider har selger og kjøper noe felles de skal ta en avgjørelse av stor betydning. Vi skal være der for begge.

Det finnes ikke ett enkelt svar på hva som gjør en megler god. For det er med meglere som med fagfolk flest - det de gjør er like viktig som det de sier. Både mennesker og boliger er forskjellige, men en vellykket salgsprosess har alltid én viktig ingrediens: Tid til å gjøre det ordentlig. Våre kunder har lagt ned mye tid og innsats i sine hjem. De fortjener det samme fra oss.

EIE er Norges største uavhengige eiendomsmeglerkjede, og er i motsetning til andre ikke eid av en bank. Siden oppstarten i 2006, har vi ikke hatt noen annen agenda enn å være den beste eiendomsmegleren - og vi bruker all vår kunnskap og erfaring for å skape en god salgsprosess. Vi stiller derfor bransjens høyeste krav til oss selv, som betyr at vi er den eneste eiendomsmeglerkjeden som krever doble etterutdanningspoeng av våre meglere, ikke kun det som er lovpålagt.

Tid til å gjøre det ordentlig betyr at vi skreddersyr råd og løsninger for hver enkelt kunde. Arbeidet vi har lagt ned har resultert i at vi har vunnet 12 gullmeglere, blitt kåret til å ha bransjens mest fornøyde kunder av Norsk Kundebarometer i 2021* for andre året på rad, og blitt kåret til bransjens mest bærekraftige kjede i 2020*

Boligen din er verdifull. Opplevelsen av å bruke EIE skal også være det. Derfor kaller vi det Premium rådgivning.

*EIE ble bransjevinner i Norsk kundebarometer 2021 og Norsk Bærekraftbarometer 2020. Et forskningsprosjekt ved Handelshøyskolen BI. www.kundebarometer.com

EIE speiler selger og kjøper