Grønnevikveien 7

Vi hjelper deg med å

INNHOLD

Rett til fritt å velge megler

Valg av eiendomsmeglingsforetak skal være frivillig. Eiendomsmeglingsforetak kan ikke inngå oppdrag om eiendomsmegling dersom inngåelsen av oppdraget er satt som vilkår i avtale om annet enn eiendomsmegling, f.eks. tilbud om lån eller andre banktjenester, jf. Lov om eiendomsmegling § 6-3 (3).

DETTE MÅ DU VITE

Omkostninger:

kr 200,- (Pantattest kjøper)

EIENDOM

Grønnevikveien 7, 4311 Hommersåk

MATRIKKEL

Gnr. 110 Bnr. 41 og Gnr. 110 Bnr. 237 og Gnr. 110 Bnr. 223 og Gnr. 110 Bnr. 158 og Gnr. 110 Bnr. 150 i Sandnes kommune

BOLIGTYPE

Fritidseiendom

EIERFORM

Selveier

AREAL

Primærrom: 100 kvm, Bruksareal: 100 kvm

I tillegg kommer bod med BRA 9 kvm og Anneks med BRA 15 kvm

Vedlagte plantegninger er ikke målbare. Arealene er hentet fra tilstandsrapport. Areal og rom er angitt og definert etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent fra bygningsmyndighetene.

ANTALL SOVEROM

3

BYGGEÅR

1996

TOMT

Eiet tomt, 2485 kvm pent opparbeidet med skifer, plen, prydbusker, hekk, trær, grus, m.m.

Tomtens areal er ikke oppmålt av megler eller takstmann. Kvadratmeter er oppgitt ut ifra opplysninger fra kommunen via boligopplysninger. Det er en utskrift fra digitalt eiendomskart og således legges dokumentets positive troverdighet til grunn.

Tomtens totalareal består av 5 teiger.

Se pkt. vann/vei/avløp for ytterligere informasjon.

PRISANTYDNING

7 990 000

TILSTANDSRAPPORT

Takstmann: Eskil Engelskjerd Andersen Takstdato:

TOTALPRIS INKL. OMKOSTNINGER

kr 7 990 000,- (Prisantydning)

kr 500,- (Tingl.gebyr pantedokument)

kr 500,- (Tingl.gebyr skjøte)

kr 199 750,- (Dokumentavgift (forutsatt salgssum: 7 990 000,-))

kr 200 950,- (Omkostninger totalt ved prisantydning)

kr 8 190 950,- (Totalpris inkl omkostninger)

Valgfrie omkostninger:

kr 12 550,- (Boligkjøperpakke Tryg (valgfritt))

kr 8 203 500,- (Totalpris inkl omk og valgfrie omkostninger)

KOMMUNALE AVGIFTER

Kr. 2 739 pr. år Hytterenovasjon inngår i kommunale avgifter.

EIER

Anne Hetland Drøsdal

Beskrivelse

BESKRIVELSE

Fantastisk eiendom i sjøkanten på Li med tomt på ca. 2,5 mål og egen strandlinje med brygge. Her kan du våkne på fine sommerdager, gå barføtt gjennom en nydelig hage og starte dagen med et morgenbad. Barn og barnebarn kan springe fritt og de voksne kan senke skuldrene. Noen vil fiske krabber, mens andre vil lene seg tilbake med en god bok. Kan det bli bedre?

Hytten ble bygget i solide materialer og det er brukt store ressurser og uttalige timer på opparbeidelse av tomten de siste 30 årene.

Denne eiendommen byr på en unik mulighet til å oppleve det beste av naturen og sjølivet rett utenfor døren.

Beliggenheten er også gunstig med tanke på tilgang til fasiliteter og tjenester. Hommersåk sentrum ligger like i nærhet, hvor du finner et utvalg av butikker, restauranter og andre tjenester.

PARKERING

Store og gode områder for parkering på egen eiendom.

Beliggenhet

BELIGGENHET

Eiendommen ved sjøen på Grønnevikveien 7, 4311 Hommersåk, er en idyllisk og attraktiv eiendom som ligger i en fantastisk beliggenhet langs kysten i Sandnes. Denne eiendommen byr på en unik mulighet til å oppleve det beste av naturen og sjølivet rett utenfor døren.

Beliggenheten er også gunstig med tanke på tilgang til fasiliteter, turområder og tjenester. Det tar 5 minutter med bil til Hommersåk / Bryggen. Her kan man kjøpe nybakte rundstykker og brød med

mer hos Bryggebakeren.

På Hommersåk finner vi også 2 pizza-kjeder samt et godt utvalg dagligvarebutikker, apotek, og en del andre butikk/tjenester, som gjør at man ikke trenger kjøre langt for å handle. Det tar kun rundt 12 minutter med fritidsbåt inn til vågen i Stavanger.

Bymarka ligger ca 15 minutters spasertur unna med fin badestrand ut mot Gandsfjorden. Det tar rundt en halv time å gå opp til toppen av Lifjellet om du går på litt. Fra hytta er det også fint å ta turen rundt Lipynten, det er en tur på 1 til 1,5 time alt etter hvor raskt man går.

ADKOMST

Kjørevei helt til hytteveggen.

Det vil bli skiltet med EIE visningsskilt på oppsatte fellesvisninger.

Se vedlagt kartskisse i annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra ønsket startsted til den aktuelle boligen.

Innhold

INNEHOLDER

Areal og fordeling pr. etasje:

1. etasje: BRA 68 kvm / P-rom 68 kvm

Loft: BRA 32 kvm / P-rom 32 kvm

Følgende rom inngår i P-rom: 1. etasje: Entré/gang, bad, stue/kjøkken og soverom. Loft: Trapp, stue og 2 soverom

Anneks

BYGGEMÅTE

Boligen er oppført i betong og trekonstruksjoner. Se vedlagt tilstandsrapport for ytterligere informasjon.

PRIMÆRROM

Primærrom: 100 kvm

BRUKSAREAL

Bruksareal: 100 kvm

BODER

Utvendig bod

Standard STANDARD

Tilstandsrapporten inneholder 47 % TG 1, 47 % TG 2, 0 % TG 3 og 6 % TG IU (ikke undersøkt).

Følgende bygningselementer har fått TG2:

Nedløp og beslag

Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på takrenner nedløp og beslag.

Veggkonstruksjon

Alder på kledningen har oversteget 50% av normal levetid

Vinduer

Alder på vinduer har oversteget 50% av normal levetid. Vinduene har slitasje på rammer/beslag og pakninger. Slitasjen er normal iht. alder.

Balkongdør

Mer enn 50% av normal levetid er oversteget. Dører har slitasje på rammer/beslag og pakninger. Slitasjen er normal iht. alder.

Terrasser

TG 2 grunnet alder/slitasje.

Utvendige trapp

TG 2 grunnet alder/slitasje.

Overflater

TG2 grunnet slitasje/alder.

Innvendige trapp

Innvendig trapp holder ikke dagens krav til bredde, stigningsforhold og håndløper. Trapp mangler rekkverk (TG3).

Bad

Overflater vegger og himling - Alder på membran og fliser på lettvegg har oversteget 50% av normal levetid. Det er ikke membraner rundt servant på vegg overflater.

Overflater gulv - Alder på membran og fliser har oversteget 50% av normal levetid. Mindre riss i fuger registreres.

Sluk, membran og tettesjikt - Alder på membran og fliser har oversteget 50% av normal levetid

Ventilasjon - Rommet har kun naturlig ventilasjon.

Varmtvannstank

Bereder er over 20 år.

Elektrisk anlegg

Tilstandsgraden er vurdert ut fra den forenklede og begrensede kontrollen som forskriften inneholder. El-anlegget kan ha feil og mangler som en slik forenklet undersøkelse ikke vil avdekke.

Elektrisk anlegg får TG 2 grunnet: Hovedsikring kan utløses dersom lyset på brygga er på og det blir høye bølger.

Drenering

Mer enn 50% av normal levetid som er 20- 60 år er oversteget. Grunnmurs plast er ikke synligjort og topplist er ikke montert.

Takstmannens kommentar til lovlighet: Byggetegninger

Fritidsbolig - Det foreligger godkjente og byggemeldte

tegninger, men de stemmer ikke med dagens bruk

Kommentar: Det foreligger ikke byggemeldte tegninger til kjeller. Byggemeldte tegninger stemmer med første etasje og loft.

Anneks og bod - Det foreligger ikke godkjente og byggemeldte tegninger

Det er viktig at interessenter setter seg inn i rapporten som ligger vedlagt i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres til å kontakte takstmann ved eventuelle bygningstekniske spørsmål.

FERDIGATTEST / MIDLERTIDIG BRUKSTILLATELSE

Det foreligger ikke midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest.

Etter at bygningsmassen ble oppført har det blitt innført nye bestemmelser i plan- og bygningsloven. Ferdigattest utstedes ikke for bygg/endringer/tiltak som ble omsøkt før 01.01.1998. Det vil dermed ikke være mulig å be om ferdigattest for slike tiltak. Dette betyr ikke at tiltak blir lovlige, men at saken ikke lenger kan avsluttes med ferdigattest.

Det foreligger ikke byggemeldte tegninger til kjeller, anneks og bod. Kjøper overtar risikoen knyttet til dette, herunder risikoen for evt. ulovlighetsoppfølging fra kommunens side. Søknad om bruksendring/godkjenning av boligen i tråd med dagens utforming/bruk skjer for kjøpers regning og risiko.

Energi

ELEKTRISK ANLEGG

Det gjøres oppmerksom på at en tilstandsrapport kun inneholder en forenklet kontroll av det elektriske anlegget.

OPPVARMING

Elektrisk og peis.

ENERGIMERKING

Energiattest med energimerke Oppvarmingskarakter OransjeEnergikarakter E

Forbruk i 2022 var på 8172 kWh. Men da var hytta lite i bruk pga strømprisene.

Forbruk i 2021 var på 12592 kWh.

Økonomi/drift

KOMMUNALE AVGIFTER

Kr. 2 739 pr. år Hytterenovasjon inngår i kommunale avgifter. Det gjøres oppmerksom på at det kan forekomme variasjoner i avgiftene som følge av forbruk og eventuelle endringer i gebyrer/avgifter.

EIENDOMSSKATT

Det er ikke eiendomsskatt på fritidsboliger i Sandnes kommue.

FASTE LØPENDE KOSTNADER

Forsikring, strøm, tv og internett, kommunale avgifter, hyttevel m.m.

FORSIKRING MED POLISENUMMER

Fremtind Forsikring Polisenummer: 21407398

FORMUESVERDI

Formuesverdi for alle fem bruksnumrene foreligger ikke. Formuesverdi fastsettes av Likningskontoret etter en beregningsmodell om hensyntar om boligen er en såkalt "primærbolig" (der boligeier er bosatt iht. Folkeregisteret) eller "sekundærbolig" (andre boliger man eier). Formuesverdi for primærbolig vil normalt utgjøre ca. 25 % av den beregnede kvadratmeterprisen multiplisert med boligens areal. For sekundærboliger vil likningsverdi normalt utgjøre ca. 90 % av den beregnede kvadratmeterprisen multiplisert med boligens areal. For mer informasjon, se www.skatteetaten.no.

Diverse

TEKNISKE INSTALLASJONER

Nåværende eier bruker Telia på TVen i hytta via Apple-TV.

DIVERSE

Kun integrerte hvitevarer medfølger dersom annet ikke er opplyst.

Kjøper er ansvarlig for å sette seg inn i salgsprospektet, reguleringsplaner, beskrivelse og annen dokumentasjon som kjøper har fått tilgang på. Dersom noe er uklart, ta kontakt med megler slik at saker kan bli avklart før en bindende avtale finner sted.

Alle innvendige og utvendige arealangivelser, samt beskrivelser av bygningen er hentet fra vedlagte tilstandsrapport. Salgsoppgaven er basert på selgers opplysninger gitt til takstmann, megler og opplysninger innhentet fra kommunen, eventuelt forretningsfører og andre tilgjengelige kilder. Interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen godt, gjerne sammen med sakkyndig, før bud inngis. Det er ikke kontrollert om tomtegrensene stemmer med de grenser/gjerde som fysisk er satt. Det kan være avvik fra dagens rombruk/ rombenevnelse i forhold til det opprinnelige byggemeldte/godkjente.

Meglerforetaket oppfordrer evt. budgivere til å lese gjennom fullstendig prospekt/ salgsoppgave med vedlegg.

Salgsoppgaven er gjennomgått og godkjent av selger.

Det gjøres oppmerksom på at megler ikke har innhentet særskilte opplysninger om det finnes pålegg fra brann/feiervesen på eiendommen.

RADONMÅLING

Fra og med 1. januar 2014 må alle som leier ut bolig ha gjennomført radonmåling av boligen og kunne fremvise dokumentasjon på at radonnivåene er forsvarlig. Kravet gjelder alle typer utleieboliger, både de som leies ut av det offentlige, virksomheter og private, inkludert leiligheter og hybler i tilknytning til egen bolig. Også institusjoner o.l. omfattes dersom beboerne betaler leie.

Offentlige forhold

FORPLIKTELSER, RETTIGHETER OG SERVITUTTER

Eiendommens servitutter følger av dens grunnboksblad.

Heftelser tinglyst på bnr. 41: 1993/11339-1/43 Erklæring/avtale 08.12.1993

Bestemmelse om bebyggelse

Byggeforbud på nærmere angitt avstand/område

2011/452529-1/200 Bestemmelse om kloakkledn 14.06.2011

rettighetshaver:Knr:1108 Gnr:110 Bnr:51

rettighetshaver:Knr:1108 Gnr:110 Bnr:121

rettighetshaver:Knr:1108 Gnr:110 Bnr:122

rettighetshaver:Knr:1108 Gnr:110 Bnr:125

rettighetshaver:Knr:1108 Gnr:110 Bnr:136

rettighetshaver:Knr:1108 Gnr:110 Bnr:186

rettighetshaver:Knr:1108 Gnr:110 Bnr:201

rettighetshaver:Knr:1108 Gnr:110 Bnr:209

rettighetshaver:Knr:1108 Gnr:110 Bnr:217

rettighetshaver:Knr:1108 Gnr:110 Bnr:218

rettighetshaver:Knr:1108 Gnr:110 Bnr:266

Bestemmelse om kloakkrenseanlegg

Bestemmelse om anlegg og vedlikehold av ledninger m.m. Kan ikke slettes uten samtykke fra kommunen

Heftelser tinglyst på bnr. 223: 1962/200615-1/43 Bestemmelse om gjerde 01.02.1962

Heftelser tinglyst på bnr. 158: 1953/201262-2/43 Bestemmelse om gjerde 09.05.1953

Heftelser tinglyst på bnr. 150: 1952/201819-2/43 Bestemmelse om gjerde 09.08.1952

Heftelser tinglyst på bnr. 237: 2023/866894-1/200 Kjøpekontrakt 15.08.2023 21:00

Rettighetshaver:Pedersen Hans Erik

Fnr: 270261

Rettighetshaver:Wikshåland Åse

Fnr: 241259

Rettighet på bnr. 41: Rettigheter på knr. 1108, gnr. 110, bnr. 51, 121, 122, 125, 136, 186, 201, 209, 217, 218 og 266

Rettigheter i eiendomsrett

2011/452529-2/200 Bestemmelse om kloakkledn

14.06.2011

rettighetshaver:Knr:1108 Gnr:110 Bnr:41

rettighetshaver:Knr:1108 Gnr:110 Bnr:51

rettighetshaver:Knr:1108 Gnr:110 Bnr:121

rettighetshaver:Knr:1108 Gnr:110 Bnr:122

rettighetshaver:Knr:1108 Gnr:110 Bnr:125

rettighetshaver:Knr:1108 Gnr:110 Bnr:136

rettighetshaver:Knr:1108 Gnr:110 Bnr:186

rettighetshaver:Knr:1108 Gnr:110 Bnr:201

rettighetshaver:Knr:1108 Gnr:110 Bnr:209

rettighetshaver:Knr:1108 Gnr:110 Bnr:217

rettighetshaver:Knr:1108 Gnr:110 Bnr:218

rettighetshaver:Knr:1108 Gnr:110 Bnr:266

Bestemmelse om kloakkrenseanlegg

Bestemmelse om anlegg og vedlikehold av ledninger m.m.

Kan ikke slettes uten samtykke fra kommunen

Rettighet på bnr. 158 : Rettigheter på 1108-110/15

Rettigheter i eiendomsrett

1953/201262-1/43 Bestemmelse om veg

09.05.1953

rettighetshaver:Knr:1108 Gnr:110 Bnr:158

Rettighet på bnr. 150: Rettigheter på 1108-110/3

Rettigheter i eiendomsrett

1952/201819-1/43 Bestemmelse om veg

09.08.1952

rettighetshaver:Knr:1108 Gnr:110 Bnr:150

Bestemmelse om vannrett

Rettighet på bnr. 237: Rettigheter på 1108-110/185

Rettigheter i eiendomsrett

1985/6895-1/43 Bestemmelse om veg 24.06.1985

rettighetshaver:Knr:1108 Gnr:110 Bnr:237

For servitutter eldre enn fradelingsdato og eventuelle arealoppføringer som kan ha betydning for denne matrikkelenhet henvises det til hovedbruket / avgivereiendommen. For festenummer gjelder henvisningen servitutter eldre enn festekontrakten. Ta kontakt med megler for mer informasjon.

UTLEIE

Fritidseiendommen kan fritt leies ut i sin helhet.

VEI/VANN/KLOAKK

Privat avløp.

Eiendommen har sammen med andre et felles privat avløpsrenseanlegg, felles privat utslippsledning i sjø og felles private stikkledninger for spillvann. Eierne gir hverandre gjensidig rettighet til å legge, ha liggende og å foreta nødvendig vedlikehold/reparasjoner av private stikkledninger eller felles private stikkledninger der hvor de går over hverandres eiendom. Utgifter ved service, drift, vedlikehold/reparasjoner av avløpsrenseanlegg, utslippsledning i sjø samt felles stikkledninger deles likt mellom de partene som til enhver tid er tilknyttet anlegget, ref. servitutt med dok.nr. 452529.

Fellesanlegget er organisert i Sameiet Li Øst og består av 12 hytteeiendommer. Det betales fellesutgifter kr 3 500 per. år for drift og vedlikehold.

Privat vann.

Felles grunnvannsbrønn og pumpehus ble etablert ca 2007 for tre eiendommer (gnr. 110, bnr. 41, gnr. 110, bnr. 209 og gnr. 110, bnr. 266), og står på eiendommen gnr. 110 bnr. 237. Eierskapet og drift og vedlikeholdkostnader er fordelt med 1/3 på hver. Avtale om brønn og pumpehus er per i dag kun muntlig, men det er igansatt arbeid med å få gjort avtalen skriftlig og tinglyst.

Følgende punkter skal inkluderes i avtalen:

- Strøm og forsikring betales årlig av husstandene med fordelingsnøkkel 1/3.

- Strøm til anlegget samt varme til pumpehus er koplet opp med egen kurs og måler for forbruk på eiendom gnr. 110 bnr. 266 og bnr. 251 i Sandnes kommune. Kostnad avregnes mellom eiere årlig

- Utgifter til nødvendig vedlikehold/reparasjon fordeles etter fordelingsnøkkel 1/3.

- Stikkleding fra pumpehus til egen husstand er hver husstand ansvarlig for selv.

- Fremtidige endringer/forslag til endringer skal varsles skriftlig til samtlige eiere. Om endringer skal gjennomføres må flertall samtykke til dette. Altså 2/3 eller flere.

- Anlegget er fritt for pengeheftelser 2023 og skal holdes slik i alle fremtid med mindre endringer fremstemmes med flertall.

- Det presiseres at rettighetene gjelder for eiendommene og ikke er personlige.

Ved tinglysing av avtalen, skal deler av areal på gnr. 110 bnr. 237 (ca. 60 kvm) overføres til naboeiendommen. Arealet er trukket fra oppgitt tomteareal. Konferer megler.

I følge eier ble ny pumpe med ny elektronikk installert i 2020.

Adkomst vei.

Via den private Grønnevikveien, som går fra Li kai, deretter tar man av til en privat stikkveg som går helt fram til Grønnevikveien 7.

REGULERING

Eiendommen er regulert til LNRF (landbruks-, natur og friluftsområder samt reindrift).

Bnr. 223 (strandlinjen) ligger i Hensynssone H320, flomfare.

Megler har innhentet reguleringskart med bestemmelser. Ta kontakt med megler for nærmere informasjon.

ODEL OG KONSESJON

Det er ikke odel eller konsesjon på eiendommen.

Kjøpsvilkår

OVERTAGELSE

Overtakelse avklares i budrunden. Noter ønsket overtakelsesdato i budskjema.

kr 7 990 000,- (Prisantydning)

Omkostninger:

kr 200,- (Pantattest kjøper)

kr 500,- (Tingl.gebyr pantedokument)

kr 500,- (Tingl.gebyr skjøte)

kr 199 750,- (Dokumentavgift (forutsatt salgssum: 7 990 000,-))

kr 200 950,- (Omkostninger totalt ved prisantydning)

kr 8 190 950,- (Totalpris inkl omkostninger)

Valgfrie omkostninger:

kr 12 550,- (Boligkjøperpakke Tryg (valgfritt))

kr 8 203 500,- (Totalpris inkl omk og valgfrie omkostninger)

BOLIGSELGERFORSIKRING

Selger har tegnet boligselgerforsikring som dekker selgers ansvar etter avhendingsloven begrenset oppad til kr. 12.000.000,-. Egenerklæringsskjema er vedlagt salgsoppgave.

BETALINGSBETINGELSER

Fullstendig kjøpesum samt omkostninger skal være disponibelt på meglers klientkonto innen dato for overtagelse. Kjøpesummen skal innbetales fra norsk finansinstitusjon og/eller kjøpers konto i norsk finansinstitusjon. Eventuell egenkapital skal innbetales i én samlet betaling fra kjøpers egen konto i norsk finansinstitusjon.

VEDERLAGET

Følgende er avtalt om meglers vederlag:

Grunnpakke fritidseiendom (Kr.6 000)

Foto (Kr.12 000)

Tilstandsrapport (Kr.16 950)

Løfting av finn-annonse mars 24 (Kr.2 000)

Markedspakke 1 (Kr.19 000)

Oppgjør (Kr.7 300)

Provisjon (forutsatt salgssum: 7 990 000,-) (Kr.79 900)

Tilrettelegging (Kr.9 900)

Totalt kr. (Kr.153 050)

Dersom handelen ikke kommer i stand eller at oppdraget sies opp har megleren krav på dekning for påløpte timer, påløpte visninger, grunn og markedspakke samt utlegg.

OPPDRAGSNUMMER

54-23-0184

Kjøpsinformasjon

BUDGIVNING

Eiendomsmegler skal legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden. Vi gjør oppmerksom på at det i forbrukerforhold ikke kan inngis bud med kortere akseptfrist enn kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning. Eiendomsmegler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn dette. Hos EIE stiller vi strengere krav til frister ved budgivning enn det som følger av Forbrukerinformasjon om budgivning punkt 4, vedlagt i salgsoppgaven. Bud skal ikke ha en akseptfrist på mindre enn 30 minutter fra budet inngis. Bud med kortere akseptfrist enn 30 minutter kan bli avvist.

Eiendomsmegler har ikke ansvar for forsinkelser som skyldes tekniske feil. Akseptfristen er absolutt, det vil si at selger må akseptere budet og kjøper meddeles aksepten innen utløpet av akseptfristen. Dersom du utsetter inngivelse av bud til tett opp mot akseptfristen på et annet bud er det en reell fare for at eiendommen kan bli solgt før ditt bud kommer frem til megler og/eller megler rekker å bringe budet videre til selger. Husk alltid å ringe megler etter at du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt og kan formidles til selger. For øvrig vises det til vedlagte forbrukerinformasjon om budgivning.

Alle bud og budforhøyelser skal være skriftlig. I tillegg må legitimasjon være fremlagt, og budet skal signeres av budgiver. Eiendomsmegler kan ikke formidle bud før disse kravene er oppfylt. Vi oppfordrer til å inngi bud elektronisk, ved å trykke på "Gå til budgivning" på eiendommens hjemmeside på eie.no eller ved å trykke på knappen "Gi bud" i finn-annonsen. Ved å benytte denne tjenesten vil vilkårene om legitimasjon og signatur fra budgiver være oppfylt. Som kjøper og selger hos EIE vil du få tilsendt budjournalen etter at handel er inngått. Dette innebærer at alle bud vil bli gjort kjent for partene i den endelige kjøpsavtalen. Øvrige budgivere kan be om å få en kopi av budjournalen i anonymisert form. Det er viktig at du gjør deg kjent med all informasjon om boligen, og at du har spurt om det du eventuelt lurer på, før du legger inn et bud.

BOLIGKJØPERPAKKE OG BOLIGKJØPERFORSIKRING

EIE har sammen med vår samarbeidspartner lansert et gunstig forsikringskonsept for deg som kjøper bolig gjennom EIE.

Kjøpere (ikke juridiske personer) har anledning til å tegne Boligkjøperpakken. Denne kan inkludere bl.a. husforsikring, innboforsikring, dobbel rentedekning, flytteforsikring og boligkjøperforsikring som gir deg juridisk bistand dersom du ønsker å reklamere på boligkjøpet. Kjøpere (ikke juridiske personer) kan også velge å kun tegne boligkjøperforsikring.

Boligkjøperpakken/boligkjøperforsikring må tegnes senest i forbindelse med kontraktsmøtet.

Produktark for boligkjøperpakken og boligkjøperforsikring ligger vedlagt i salgsoppgaven. Ta kontakt med megler for ytterligere informasjon.

LOVANVENDELSE

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.

Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakkyndig før det legges inn bud.

Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være en mangel. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut i fra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at feil opplysninger ikke ble rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.

Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf. avhl. § 3-9, 1. ledd 2. pktm. Avhendingsloven § 3-3 (2) fravikes, og hvorvidt en innendørs arealsvikt karakteriseres som en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.

HVITVASKING

Eiendomsmegler er underlagt lov om hvitvasking og tilhørende forskrift. Hvitvaskingsloven pålegger megler å gjennomføre kundetiltak av både selger og kjøper. Dersom kjøper ikke bidrar til at megler får gjennomført kundetiltak, og dette medfører at transaksjonen ikke kan gjennomføres eller blir forsinket misligholder kjøper avtalen. Dette vil kunne gi selger rettigheter etter avhendingsloven, herunder rett til å heve kjøpet og gjennomføre dekningssalg for kjøpers regning dersom misligholdet er vesentlig. I tilfeller der det er selger som ikke bidrar til at megler får gjennomført løpende kundetiltak underveis i oppdraget må megler stanse gjennomføringen av transaksjonen. Selger vil i så fall ha misligholdt sine forpliktelser, og kjøper vil kunne ha krav mot selger etter avhendingslovens

bestemmelser om mislighold og forsinkelse.

Dersom kundetiltak ikke lar seg gjennomføre vil EIE eiendomsmegling ikke kunne bistå med handelen eller foreta oppgjør.

PERSONVERN

Som interessent, budgiver og kjøper vil dine personopplysninger bli registrert og lagret. Som eiendomsmeglingsforetak har vi plikt til å oppbevare kontrakter og dokumenter i minst 10 år, jf. eiendomsmeglingsforskriften § 3-7 (3). Dette innebærer at mulighetene for å få slettet personopplysninger er begrenset. Du kan lese om vår behandling av personopplysninger i vår personvernerklæring på https://eie.no/eiendom/personvernerklaering

Megler

AVDELING

Rogaland Eiendomsmegling AS

EIE Stavanger RE

Org. nr:991089888

Niels Juels gate 50

4008 Stavanger

Tlf: 51 90 57 00

ANSVARLIG MEGLER

Eiendomsmegler MNEF | Partner Mats Lundal

SAKSBEHANDLERE

Mats Lundal

EIE Stavanger RE

Eiendomsmegler MNEF | Partner

Mob: 41 77 44 77 / E-post: malu@eie.no

Håkon Hovland

Eiendomsmegler MNEF | Jr. Partner

Mob: 95 02 71 28

[/ E-post: hah@eie.no

DIN NYE FRITIDSBOLIG?

INFORMASJON & DOKUMENTER

EIE STAVANGER RE

NIELS JUELS GATE50

4008 STAVANGER

Bestiller:drift@websystemer.as

Deresreferanse: 54-23-0184(KarianneMauland)

Varreferanse: 3425666/23528069

Bestilling: C32024-03-18 (3)39

Kopiavdokumentfravartarkiv

Dereharbedtomenbekreftetkopiavfolgendedokumentfraarkivet:

Dokumenteterregistrertpablantannetfolgendeeiendom:

f(I Dokumentetfolgervedlagt.

[]Dokumentetfolgerikkevedlagt.Vikanikkefinnedetivartarkiv.

Detfinnesmyenyttiginformasjonpavarenettsiderwww.tinglysing.no.Pa https://seeiendom.kartverket.noerdetmuligasehvasomertinglystigrunnboken.Taogsa gjemekontaktmedvartkundesenterpatelefon32118000.Kundesenteretera.pentalle hverdagerfraklokken09.00til15.00.

Medhilsen

StatenskartverkTinglysing

■ www.kartverket.no

StatenskartverkTinglysing, Tinglysing-fasteiendom

Bes0ksadresse: Kartverksveien 21 H0nefoss, Postadresse: Postboks 600 Sentrum, 3507 H0nefoss

Telefon: 3211

80 00Telefax: 32 11 88 01

E-post: tinglysing@kartverket.no Organisasjonsnummer: 971 040 238

KONTRAKT OM SALG AV EIENDOM

Mellom Anne Hetland Dr(llsdal p.nr. 121254xxxxx, som selger og Ase Wikshaland p.nr. 241259xxxxx og

Hans Erik Pedersen p.nr 270261xxxxxsomkj(llpere, er det inngatt avtale om;

Kontraktens gjenstand

Anne Hetland Dnllsdal selger en teig av sin eiendom i Sandnes kommune, gnr. 110, bnr. 237 i hht skissert pa vedlagteutskriftfra Norkart AS kartklient av 03.07.2023. Teigen er beregnet til iunderkant av 60m2.

Kj(llpesum

Teigen selges for kr 50 000,- som Ase Wikshaland innbetaler ved overdragelse og signering av denne kontrakt

Rettigheter/forpliktelser

Eiendommen er besiktiget av kj(llper AseWikshaland og Hans Erik Pedersen somovertar eierdelen i samme tilstand somden var ved besiktigelse

Tinglysning £ �v--&-k.e.

Signert kontrakt med vedlegg sende0andnes kommun�or tegning og tinglysning av eiendoms-andelen

Kostnader for utarbeidelse av malebrev, tinglysning og dokumentavgift er kj(l)pers ansvar.

Seiger: Kj111per:

Anne Hetland Dnllsdal Ase Wikshaland Hans Erik Pedersen

Doknr: 866894 Tinglyst· 15.08.2023

STATENS KARTVERK

Befaringsdato:

-Heltregulviask. -Gulvbord. -Maltepaneler. -Paneler. -Maltepaneler. -Paneler.

Fritidsbolig-Byggeår:1996

UTVENDIG 17-21vedbrukavstige.

Forventetlevetider40-80år. 17-21vedbrukavstige.

VÅTROM

INNVENDIG

KJØKKEN

Gnr110-Bnr41

Tilstandsrapport

FRITIDSBOLIG

Byggeår 1996

UTVENDIG

Taktekking

Takkonstruksjon/Loft

Kommentar

Vinduer

arbeidstilsynetsforskrift§17-21vedbrukavstige.

Forventetlevetider40-80år.

Konsekvens/tiltak

•Deteravvik:

Konsekvens/tiltak om.

Veggkonstruksjon

•Deteravvik:

Konsekvens/tiltak

•Tiltak:

arbeidstilsynetsforskrift§17-21vedbrukavstige.

Dører

Forventetlevetider20-30år.Byggforskserien700.320

Dører-2

•Deteravvik:

•Tiltak:

Konsekvens/tiltak

Alderpå

Merenn50%av

Alderpåkledningenharoversteget50%avnormallevetidpå40-60år

Konsekvens/tiltak

Befaringsdato:

Konsekvens/tiltak

INNVENDIG

Overflater

-Heltregulviask. -Gulvbord. -Maltepaneler. -Paneler.

-Maltepaneler.

•Deteravvik:

Konsekvens/tiltak

Konsekvens/tiltak

Konsekvens/tiltak

•Deteravvik:

levetidpå10-20åriht.Byggforskserien700.320

Konsekvens/tiltak

20-40åriht.Byggforskserien700.320

•Deteravvik:

Konsekvens/tiltak

20-40åriht.Byggforskserien700.320

Vannledninger Tilstandsrapport

Ventilasjon •Rommetharkunnaturligventilasjon.

Konsekvens/tiltak

•Elektriskavtrekksvifte

KJØKKEN

Avtrekk

ByggeårKommentar 2015 Normalstandard Standard

Vedlikehold Anvendelse

ByggeårKommentar

1945Bodeneropprinnelig Normalstandard Standard

Vedlikehold Anvendelse

Beskrivelse kledning. eier.

(TG2)

Brannceller

håndverkstjenester opphold

Kommentar:

Bod

BruksarealBRAm²

EtasjeTotaltPrimærareal(P-ROM)Sekundærareal(S-ROM) 909

Sum 909

Lovlighet

Byggetegninger

Brannceller

håndverkstjenester opphold

Kommentar:

her: Gnr110-Bnr41

PERSONVERN

•Tilstand:Byggverketsellerbygningsdelenstekniske,

•Symptom:Observerbartforholdsomgirindikasjonpåhvilken

•Skadegjørere:Zoologiskeellerbiologiskeskadegjørere,i

•Fuktsøk:Overflatesøkmedegnetsøkeutstyr(fuktindikator)eller

•Fuktmåling:Målingavfuktinnholdimaterialeelleri

•Utvidetfuktsøk(hulltaking):Boringavhullforinspeksjonog

•Normalslitasjegrad:Forventetnedslitingavmaterialei

person-opplysninger

personopplysninger

ogandreaktøreri

takst/personvernerklaering/reservasjon/

•Forventetgjenværendebrukstid:Anslåtttidetbyggverkelleren

•ArealfastsettesetterForskrifttilavhendingsloven,

3940,Areal-ogvolum-beregningeravbygninger,medveiledning.

•Arealoppgisihelekvadratmeterirapporten,oggjelderfordet

•Bruksareal(BRA)erdetmåleverdigearealetsomerinnenfor

ellerenbruksenheterP-ROMogS-ROMtilsammen.P-ROMer måleverdigeromsombenyttestilkortellerlangtopphold.P-ROM erbruksarealavprimærdelen.VeggermellomP-ROMmålessom P-ROM.S-ROMermåleverdigeromsombenyttestillagring,og

regnessomS-ROM/målbartareal.

•FordelingenmellomP-ROMogS-ROMerbasertpå

defineressomP-ROMellerS-ROM.Dettebetyratrommetbåde

•Eiendommensmarkedsverdikanikkebaserespåenrent

Egenerklæringsskjema

Detteskjemavilværeendelavsalgsoppgaven

Meglerfirma RogalandEiendomsmeglingAS Oppdragsnr 54230184

Adresse Grønnevikveien7

Postnr 4311

Erdetdødsbo? Nei Ja

Salgvedfullmakt? Nei Ja

Nårkjøpteduboligen? 1992

Ihvilketselskaphardu(evt sameiet/brl/aksjelaget) tegnetbygningsforsikring?

Selger1Fornavn AnneHetland

SPØRSMÅLFORALLETYPER EIENDOMMER

Sted Hommersåk

Avdødesnavn

Navnhjemmelshaver

Hvorlengeharduboddi boligen? 31år Harduboddiboligen siste12mnd? Nei Ja

FremtindForsikring Polise/avtalenr 21407398

Etternavn Drøsdal

(spørsmålsombesvaresmed«Ja»,skalbeskrivesnærmereifeltet «Kommentar»)

1. Kjennerdutilomdeter/harværtfeilvedvåtrommene,f.eks.sprekker,lekkasje,råte,lukteller soppskader?

Nei Ja Kommentar

2. Kjennerdutilomdeterutførtarbeidpåbad/våtrom?Hvisnei,gåtilpunkt3.

Nei Ja,kunfaglært Ja,bådeavfaglærtogufaglært/egeninnsats Ja,kunavufaglært/egeninnsats Firmanavn

Redegjørforhvasom blegjortavhvemog når:

Vennetjeneste

Vannrørtiltoalettblefiksetpgakorrosjonavfaglærtrørleggersomenvennetjeneste

2.1 Bletettesjikt/membran/slukoppgradert/fornyet?

Nei Ja Firmanavn

Redegjørforhvasom blegjortavhvemog

når:

2 2 Foreliggerdetdokumentasjonpåarbeidene?

Nei Ja Kommentar

2 3 Erarbeidetbyggemeldt?

Nei Ja Kommentar

3. Kjennerdutilomdeter/harværtfeilpåvann/avløp,herunderrørbrudd,tilbakeslag,tettslukeller lignende?

Nei Ja Kommentar

4. Kjennerdutilomdeter/harværtutførtarbeid/kontrollpåvann/avløp?

Nei Ja,kunfaglært

Ja,bådeavfaglærtogufaglært/egeninnsats Ja,kunavufaglært/egeninnsats Firmanavn

Redegjørforhvasom blegjortavhvemog

når:

5. Kjennerdutilomdeter/harværtproblemermeddrenering,fuktinnsig,øvrigfuktellerfuktmerkeri underetasje/kjeller?

Nei Ja Kommentar

6. Kjennerdutilomdeter/harværtproblemermedildsted/skorstein/pipe,f.eksdårligtrekk,sprekker, påleggettertilsyn,fyringsforbudellerlignende?

Nei Ja Kommentar

7. Kjennerdutilomdeter/harværtskjevheter/setningsskader,f.eks.riss/sprekkerimur,skjevegulveller lignende?

Nei Ja Kommentar

8 Kjennerdutilomdeter/harværtsopp/råteskaderiboligen?

Nei Ja Kommentar

9 Kjennerdutilomdeter/harværtinsekter/skadedyriboligensomfeks rotter,mus,maurellerlignende?

Nei Ja Kommentar

10 Kjennerdutilomdeter/harværtskjeggkreiboligen?

Nei Ja KommentarNoenfåpåbadet Harsattutfeller

11. Kjennerdutilomdeter/harværtutettheteriterrasse/garasje/tak/fasade?

Nei Ja Kommentar

12. Kjennerdutilomdetharværtutførtarbeiderpåterrasse/garasje/tak/fasade?

Nei Ja,kunfaglært Ja,bådeavfaglærtogufaglært/egeninnsats Ja,kunavufaglært/egeninnsats Firmanavn

Redegjørforhvasom blegjortavhvemog

når:

13. Kjennerdutilomdeter/harværtutførtarbeiderpåel-anleggetellerandreinstallasjoner(f.eks.oljetank, sentralfyr,ventilasjon)?Hvisnei,gåtilpunkt14.

Nei Ja,kunfaglært Ja,bådeavfaglærtogufaglært/egeninnsats Ja,kunavufaglært/egeninnsats Firmanavn

Redegjørforhvasom blegjortavhvemog

når:

14. Kjennerdutilomdeterutførtkontrollavel-anleggetog/ellerandreinstallasjoner(f.eks.oljetank, sentralfyr,ventilasjon)?

Nei Ja Kommentar

15. Harduladeanlegg/ladeboksforel-bilidag?

Nei Ja Kommentar

16. Kjennerdutilomufaglærteharutførtarbeidersomnormaltbørutføresavfaglærtepersonerutoverdet somernevnttidligere(f.eks.pådrenering,murerarbeid,tømrerarbeidetc.)?

Nei Ja Kommentar

17. Kjennerdutilomdeternedgravdoljetankpåeiendommen?Hvisnei,gåtilpunkt18.

Nei Ja

18. Kjennerdutilforslagtil-ellervedtattereguleringsplaner,andreplaner,nabovarsel,elleroffentlige vedtaksomkanmedføreendringeribrukenaveiendommenellereiendommensomgivelser?

Nei Ja KommentarNaboeiendomgnr110bnr218Grønnevikveien5harsøktomtillatelsetilåbyggeut28m2 motsørvest.Tilbyggetvilikkepåvirkemineiendom,dadetliggerpåmotsattsideogvilha sammehøydesomeksisterendehytte

19. Kjennerdutilomdetforeliggerpåbud/heftelser/krav/manglendetillatelservedrørendeeiendommen?

Nei Ja Kommentar

20. Selgeseiendommenmedutleiedel,leilighetellerhybelellerlignende?

Nei Ja

21. Kjennerdutilomdeterinnredet/bruksendret/byggetutkjellerellerloftellerandredeleravboligen?Hvis nei,gåtilpunkt22

Nei Ja KommentarKjellerenblelagetdagrunnmurentilhyttablestøpt Viblefortaltatkjeller-rommetikkeerå regnesomarealdadeterunder2mtakhøyde

21.1Erinnredningen/utbyggingengodkjenthosbygningsmyndighetene?

Nei Ja Kommentar

22. Kjennerdutilmanglendebrukstillatelseellerferdigattest?

Nei Ja KommentarAnnekseterikkebyggesøkt

23. Kjennerdutilomdeterforetattradonmåling?

Nei Ja Kommentar

24. Kjennerdutilomdetforeliggerskaderapporter,tilstandsvurderinger,boligsalgsrapporterellermålinger?

Nei Ja Kommentar

25. Kjennerdutilandreforholdavbetydningsomkanværerelevantforkjøperåviteom(f.eks.rasfare, tinglysteforholdellerprivateavtaler)?

Nei Ja KommentarVegrettovernabotomtaertinglystpåbnr237

MedlemavSameietLiØst-detertinglyst.

Itlleggdelervibrønnenpåbnr237med2avhyttenaboene-deterenmuntligavtale

SPØRSMÅLFORLEILIGHETERI

SAMEIER/BORETTSLAG/BOLIGAKSJESELSKAP:

26. Kjennerdutilomsameie/laget/selskapeterinvolvertitvisteravnoeslag?

Nei Ja Kommentar

27. Kjennerdutilvedtak/forslagtilvedtakomforholdvedrørendeeiendommensomkanmedføreøkte felleskostnader/øktfellesgjeld?

Nei Ja Kommentar

28. Kjennerdutilomdeter/harværtsopp/råteskader/insekter/skadedyrisameiet/laget/selskapetsomf.eks. rotter,mus,maurellerlignende?

Nei Ja Kommentar

29. Kjennerdutilomdeter/harværtskjeggkreisameiet/laget/selskapet(ifellesarealelleriandreboliger)?

Nei Ja Kommentar

TILLEGGSKOMMENTAR

Eiendommenblekjøpti1992,menvireivdengamlehyttai1996ogsatteopperstatningshyttei1996/97

Jegbekrefteratopplysningerergittetterbesteskjønn Jegerkjentmedatdersomjeghargittufullstendige,uriktigeeller misvisendeopplysningeromeiendommen,vilselskapetkunnesøkehelellerdelvisregressforsineutbetalingereller reduseresittansvarheltellerdelvis,jfr Vilkårforboligselgerforsikringpunkt91ogforsikringsavtalelovenkapittel4

Jegerorientertomatmittmuligeansvarsomselgeretteravhendingsloven,eventueltetterkjøpsloven(aksjeboliger),ogom AnticimexForsikringsboligselgerforsikringstilbud.Jegerklaroveratavtaleomtegningavforsikringerbindendefra signeringavegenerklæringsskjema PremietilbudetsomergittavmeglererbindendeforAnticimexForsikringi6måneder fraoppdragsinngåelsemedmegler Etterdettevilpremienogforsikringsvilkårenekunnejusteres

Nårpremietilbudetikkelengererbindendeforforsikringsselskapet,måegenerklæringsskjemaetsignerespånyttog eventuelleendringerpåføres.Detvildaværeforsikringspremienogforsikringsvilkårenepånysigneringsdatosomleggestil grunn.

Detkanikketegnesboligselgerforsikringvedsalgavboligeiendomifølgendetilfeller:

-mellomektefellerellerslektningerirettoppstigendeellernedstigendelinje,søsken,eller

-mellompersonersomborellerharboddpåboligeiendommenog/eller

-nårsalgetskjersomleddisikredesnæringsvirksomhet/erennæringseiendom -etteratboligeiendommenerlagtutforsalg

-Dersomdetikkeforeliggerrisikovurdering(tilstandsrapport)forboligeiendommensomtilfredsstillerkraveneiforskrifttil avhendingslovaFOR-2021-06-08-1850

Forsikringsselskapetkanvedskriftligsamtykkelikevelaksepteretegningavforsikringogsåiovennevntetilfeller Dersom selskapetikkehargittskriftligsamtykke,kanerstatningenbortfalle.

Vedoppgjørsoppdragtrerforsikringenikraftnårkontraktenersignertavbeggeparter,begrensettilsiste12månederfør overtakelse

Forøvrigoppfordrerselgerpotensiellekjøperetilåundersøkeeiendommengrundig,jf.avhendingsloven§310ogkjøpslovens§20(aksjeboliger).

VedsigneringavnærværendeskjemaaksepteresatBuysureAS,VismaRealEstateASogSignicatASikkeharansvarfor transaksjonensomtjenestenbenyttestil,ogikkekanholdesansvarligforeventuelttapavnoenartsomfølgeavbrukerfeil, eventuellefeilvedSignicatASogVismaRealEstateASsinetjenesterellertredjepartsløsninger,herunderBankID

Forsikringsvilkåreneleserduisinhelhetpå: https://buysureno/Anticimex/vilkaar

Lesmeromboligselgerforsikringenogseprislisterher: buysureno/boligselgerforsikring

Jegønskeråtegneboligselgerforsikring,ogbekrefteråhamottattoglestforsikringsvilkåreneog informasjonsbrosjyretilselgeriforbindelsemedtegningavboligselgerforsikring Forsikringentrerikraftpådet tidspunktdetforeliggerenbudakseptmellompartene,begrensettiltolvmånederførovertagelse Ved oppgjørsoppdragtrerforsikringenikraftnårkontraktenersignertavbeggeparter,begrensettilsiste12månederfør overtakelse Jegbekreftermeddetteateiendommenikkeerennæringseiendom,atdenikkeselgessomleddi næringsvirksomhetellermellomektefellerellerslektningerirettoppstigendeellernedstigendelinje,søsken,eller mellompersonersomborellerharboddpåboligeiendommen Dersomforsikringenertegnetistridmed ovenstående(seogsåforsikringsvilkårenepunkt9)kanAnticimexForsikringsøkehelellerdelvisregressforsine utbetalingerog/ellerreduseresittansvarheltellerdelvis Jegerinnforståttmedateiendomsmeglerenikkehar fullmakttilågjøreunntakfraovennevntebegrensninger Jegeroppmerksompåat9%avtotalforsikringskostnader honorartilBuysureAS Honoraretinngåridentotalepremiendusomkundebetaler,inkl evt administrasjonsgebyrer.

Jegønskerikkeåtegneboligselgerforsikring,menmeglerhartilbudtmegåtegneslikforsikring.

Jegkanikketegneboligselgerforsikringiht.vilkår

Opprettet:22/02/202410:20:34(EES-versjon:2)

Norkart AS Hoffsveien 4 0275 Oslo

Bekreftelse på formuesverdi:

Dato 06.06.2023

U.off. offl . § 13, sktfvl § 3-1

Kommune: 1108 SANDNES

Gnr 110 Bnr 41 Fnr 0

Eiendommens adresse:

Grønnevikveien 7, 4311 HOMMERSÅK

Snr 0

Formuesverdi for inntektsåret 2021: kr 183 621

Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor ikke signert

Skatteetaten.no

Tlf 800 80000

Grunnkart

Sandnes kommune 110/41

©Norkart 2023

Målestokk: Dato: Eiendom: 1:1000

Adresse: Grønnevikveien 7

05.06.2023

UTM-32

Det tas forbehold om at det kan forekomme feil, mangler eller avvik i kartet. Spesielt gjelder dette usikre eiendomsgrenser.

Dette kartet kan ikke brukes som erstatning for situasjonskart i byggesaker.

Ingen ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse.

Mvh

Dokumentsenteret

Sandnes kommune

ÅRLIGE KOMMUNALE GEBYRER FOR EIENDOM

Gårds-/Bruksnr:

Adresse:

Eierkontakt:

110.41.0.0

Grønnevikveien 7

Drøsdal Anne Hetland

Kommunale avgifter for år 2023: kr 2 739,00 *

* Dette inkluderer hytte/øyrenovasjon

Eiendommen faktureres halvårlig

Restansen utgjør kr 0,00 for år 2023 pr. 06.06.2023

Ved restanse kan det forekomme tillegg, i form av omkostninger, som ikke kommer med her. Ta kontakt med innfordring i kommunen, hvis det er restanse, for å få det totale beløpet.

Ring servicekontoret tlf 51 33 60 00 eller send e-post til: innfordring@sandnes.kommune.no

Sandnes kommune, dato: 06.06.2023

Kommuneplan for Sandnes

2019-2035

Bestemmelser og retningslinjer

Vedtatt av Sandnes bystyre 11.03.19, sak 13/19.

Revidert 16.09.19, sak 121/19, 16.12.19, sak 92/19 og 14.12.20 sak 195/20 og 199/20

Innhold

§ 1 GENERELLE BESTEMMELSER (pbl § 11-9) ......................................................................................4

1.1 Bestemmelsenes avgrensning og rettsvirkning........................................................................4

1.2 Krav om reguleringsplan (pbl § 11-9, pkt. 1) 4

1.3 Rekkefølge i utbyggingen (pbl § 11-9, pkt. 4) ..........................................................................5

1.4 Rekkefølgekrav – samfunnsservice, teknisk infrastruktur og grønnstruktur (pbl § 11-9, pkt. 4 og 8) ......................................................................................................................................5

1.5 Utbyggingsavtaler (pbl § 11-9, pkt. 2 jfr. § 17-2) ......................................................................5

1.6 Kulturminner og kulturmiljø (PBL § 11-9) ................................................................................5

1.7 Bo og områdekvalitet, estetikk og landskapstilpasning (PBL § 11-9, pkt. 5,6 og 8) ....................6

1.8 Universell utforming (pbl § 11-9, pkt. 5 og 8) ..........................................................................7

1.9 Flomkapasitet for vassdrag og vannforvaltning (§ 11-9, pkt 3,6 og 8) .......................................7

1.10 Krav om tilknytning

Generelt om forholdet kommuneplan og detaljplaner

Plan- og bygningslovens prinsipp om forrang av siste planvedtak er gitt i lovens § 1-5 Virkninger av planer: «Ny plan eller statlig eller regional planbestemmelse går ved eventuell motstrid foran eldre plan eller planbestemmelse for samme areal med mindre annet er fastsatt i den nye planen eller statlig eller regional planbestemmelse.»

For eldre reguleringsplaner betyr dette, at der kommuneplanen eksplisitt angir ny føring for arealbruk vil de delene av reguleringsplanen som er i motstrid med kommuneplanen, tilsidesettes. I mange tilfeller vil reguleringsendring være påkrevd for at det skal bli mulig å gjennomføre tiltak der det er motstrid.

Når kommuneplanen rulleres, oppdateres arealvisningen slik at den gjenspeiler reguleringsplaner vedtatt etter forrige rullering. Kommuneplanens oppgave er å angi hovedtrekkene i arealbruken, kfr PBL § 11-5. Når kommuneplankartet oppdateres mot nyere regulering gjengis derfor kun dominerende arealformål. For eksempel vil veisystemer og mindre arealer med annet formål enn de omkringliggende ikke vises i kommuneplankartet. Kommuneplanen viser hovedformål for slike områder, og har ikke til intensjon å overstyre mindre arealer med ikke-dominerende formål.

§ 1 GENERELLE BESTEMMELSER (pbl § 11-9)

1.1 Bestemmelsenes avgrensning og rettsvirkning

Kommuneplanens arealdel fastsetter bruken av kommunens arealer, gir rammer for reguleringsplaner og er bindende for alle nye tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven § 1-6.

For planområdet IKDP Forus (planID2015116), KDP E 39 Ålgård – Hove (planID2010119) og KDP kollektivtrase fra Sandnes sentrum til Vatnekrossen (planID2011112) gjelder i tillegg egne bestemmelser. Ved motstrid gjelder bestemmelsene i kommunedelplanen foran kommuneplanens ordinære bestemmelser.

I området for KDP Sentrum(planid201712) gjelder egne bestemmelser.

1.2 Krav om reguleringsplan (pbl § 11-9, pkt. 1)

Tiltak etter plan- og bygningsloven kan ikke gjennomføres før området inngår i en reguleringsplan.

Krav om regulering gjelder likevel ikke for:

• Tiltak etter pbl § 20-1 bokstav c) fasadeendring, f) oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner, h) oppføring av innhegning mot veg, i) plassering av skiltog reklameinnretninger og j) plassering av midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg.

• Tiltak etter § 20-4 bokstav a) mindre tiltak på bebygd eiendom og e) andre mindre tiltak som etter kommunens skjønn kan forestås av tiltakshaver, forutsatt at disse utføres i tråd med bestemmelser i kommuneplanen.

For tiltak unntatt plankravet vises til § 1.2.1, 1.6.1 og § 4.

I tillegg skal det utarbeides områdeplan for følgende områder, før detaljplan kan vedtas: Ga26

Stokkeland, Norestraen (TrF4) og samtlige faser av Sandnes Øst.

1.2.1 Mindre utbyggingstiltak som ikke krever ytterligere plan (pbl § 11-10, pkt. 1 og 2)

1.2.1.1 Mindre tiltak innenfor idrettsanlegg (pbl § 11-10, pkt. 1 og 2)

Mindre anlegg knyttet til den totale bruken av idrettsanlegget, som for eksempel nærmiljøanlegg som ballbinger og sandvolleyballbaner, redskapsboder, mindre klubb/servicefunksjoner, bytte av underlag på aktivitetsflater og turveger kan tillates uten reguleringsplan.

Dette gjelder ikke anlegg der det er behov for parkering, klubbhus, større tribuneanlegg, idrettshaller og større idrettsanlegg. For nye tiltak i Sandnes idrettspark stilles krav om regulering.

1.2.1.2 Mindre tiltak innenfor grav og urnelunder (pbl § 11-10, pkt. 1)

Mindre tiltak kan tillates uten reguleringsplan. Bygningene skal harmonisere med eksisterende bygninger/anlegg.

1.3 Rekkefølge i utbyggingen (pbl § 11-9, pkt. 4)

Sandnes øst fase 2 (H810_02) og 3 (H810_03) skal ikke bygges ut før etter 2032 eller igangsettingstillatelse skal ikke gis før min 80 % av Sandnes øst fase 1a (H810_01a) og 1b (H810_01b) er utbygd. I tillegg skal høyverdig kollektivtilbud være etablert.

1.4 Rekkefølgekrav – samfunnsservice, teknisk infrastruktur og grønnstruktur (pbl § 11-9, pkt. 4 og 8)

Utbygging kan ikke finne sted før samfunnsservice, teknisk infrastruktur og grønnstruktur, som bla vei, sykkelveier, vann, avløp, klimatilpassingstiltak, trafikksikker skolevei, skole og friområder er ivaretatt, opparbeidet eller sikret opparbeidet.

1.5 Utbyggingsavtaler (pbl § 11-9, pkt. 2 jfr. § 17-2)

Kommunen kan tilby å inngå utbyggingsavtale som sikrer gjennomføring av planen og dens rekkefølgebestemmelser.

I samsvar med planen kan utbyggingstakt som ivaretar teknisk planlegging og gjennomføring av kommunalteknisk infrastruktur fastsettes i forhandlingene. Videre vil tilgjengelig eksisterende og ny tilført skolekapasitet bli vurdert.

En overordnet utbyggingsavtale for et større område, kommunedelplan eller områderegulering, kan inngås når denne gir bedre gjennomføring av planområdet samlet og for delområdene. Da skal det inngås tilleggsavtaler, for hvert delområde, etter hvert som delområdene detaljreguleres.

1.6 Kulturminner og kulturmiljø (PBL § 11-9)

Kulturminner skal vurderes i alle arealplaner og tiltak, også i sjø. KDP Kulturminner og kulturmiljøer skal legges til grunn for kommunens kulturminneforvaltning.

Tiltakets konsekvenser for eventuelle kulturminneverdier skal dokumenteres og beskrives. Det omkringliggende bygningsmiljøet og den stedegne by- og byggeskikken skal vektlegges. Verdier skal dokumenteres og det skal vises til hvordan man har søkt å ivareta disse.

Den lokale stedskarakteren skal ligge til grunn ved all planlegging og utbygging. Stedets historiske strukturer og kulturminner skal ivaretas ved utforming av byrom og bygninger.

1.6.1 Automatisk freda kulturminner (pbl § 11-9, pkt 7)

Før område- og detaljplaner kan bli vedtatt må kulturminnemyndighetene vurdere om foreslått arealdisponering vil føre til konflikt i forhold til automatisk freda kulturminner, jfr.

Kulturminneloven §§ 3, 8 og 9. Tiltak unntatt det generelle plankravet (mindre utbyggingstiltak, idrettsanlegg, område for fritidsbebyggelse og lignende) skal sendes kulturminnemyndighetene for vurdering iht. Lov om kulturminner §§ 3,8 og 9. Dette gjelder også for tiltak innenfor formålene grønnstruktur og LNF.

Alle tiltak i sjø og vassdrag skal avklares med kulturminnemyndighetene iht. kulturminneloven §§ 9, 10 og 14.

1.6.2 Nyere tids kulturminner (pbl § 11-9, pkt 7)

Kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på i byutviklingen. Målet for vern er å bevare kulturminner og kulturmiljøer mest mulig autentisk, som kilde til kunnskap, opplevelse og verdiskapning.

Byantikvaren skal ha alle saker som berører verneverdige kulturminner og kulturmiljø til uttalelse.

Retningslinje kulturminner- og miljøer.

Alle tiltak i nærheten av automatisk fredete kulturminner skal klareres med regional kulturminnemyndighet, herunder avklaring av sikringssone. Bebyggelse, anlegg og/eller andre tiltak som grenser inn mot områder, som omfatter automatisk freda kulturminner og nyere tids kulturminner, skal tilpasse seg terreng og kvalitetene i kulturminneområdene. Dette gjelder blant annet bygningshøyde, utforming av bygg og estetisk utrykk. Ved nybygg og utvidelse av eksisterende bebyggelse som berører kulturminner, skal dette registreres og dokumenteres.

1.7 Bo og områdekvalitet, estetikk og landskapstilpasning (PBL § 11-9, pkt. 5,6 og 8)

Bolig og bokvalitet

Det skal sikres oversiktlige og godt belyste adkomstforhold, møteplasser, uteoppholdsarealer og gårdsrom. Sjekkliste for forebygging av kriminalitet i utbyggingsområder skal legges til grunn for detaljplanleggingen.

• Boligområder skal tilrettelegges med varierte boligtyper for ulike aldersgrupper og beboersammensetninger. Tilgjengelig kunnskap om befolkningen og befolkningens levekår skal legges tilgrunn for planleggingen.

• Overgangen mellom offentlig og private uteareal skal utformes på en god måte, med tydelig skille mellom offentlig og privat

• Ved fortetting og utbygging av nye og eksisterende byggeområder skal den overordnete grønnstrukturen ivaretas og utvikles. Nettverk av turveier, hovedstier, tråkk og andre gangog sykkelforbindelser mellom lek- og rekreasjonsarealer, grønne lunger og sammenhengende grøntdrag skal søkes etablert.

Retningslinje

Boliger bør i utgangspunktet være gjennomgående med orientering til 2 himmelretninger.

Byform og arkitektur

I område- og detaljplaner skal nærmiljøet i og rundt planområdet tilføres nye eller forbedrede områdekvaliteter. Bebyggelsen skal ha en helhetlig form - og volumoppbygning og fremme gode gate- og uterom. Den skal ikke sperre for viktige siktlinjer og skal underordne seg signalbygg og bygg av kulturhistorisk verdi, viktige landskapstrekk som høydedrag og kulturlandskap.

• Kontakten mellom byen og fjorden skal opprettholdes og forsterkes. Sammenhengende forbindelse langs sjø skal søkes etablert, jfr Temakart grøntområder og hovedforbindelser for gående datert 21.3.18.

• Byrom skal ha god form, være tilpasset den menneskelige skala, være universelt utformet og ha god sammenheng med eksisterende og planlagt bystruktur.

• Nye byggetiltak skal ha god terrengtilpasning med minst mulig bruk av store skjæringer, fyllinger og murer

1.8 Universell utforming (pbl § 11-9, pkt. 5 og 8)

Alle reguleringsplaner skal redegjøre for forholdet til universell utforming både internt i planområdet og i forhold til omkringliggende områder.

Reguleringsplan skal ivareta universell utforming rettet mot målpunkt innenfor grøntstruktur, kollektivtransport, veiinfrastruktur, og felles lek- og uteoppholdsareal.

1.9 Flomkapasitet for vassdrag og vannforvaltning (§ 11-9, pkt 3,6 og 8)

a) Plankrav

Reguleringsplaner skal identifisere, dimensjonere og sikre arealer for lokal overvannsdisponering og flomveier. I reguleringsplaner skal det inngå rammeplan for vann og avløp. Planen skal vise prinsippløsninger for vann, avløp og flomveier i området samt sammenheng med eksisterende system.

b) Overvann

Tiltak eller endring i arealformål skal ikke medføre økt eller raskere avrenning til innsjø, vassdrag eller eksisterende avløpssystem. Overvann skal disponeres lokalt. Overvann skal normalt gis avløp gjennom infiltrasjon i grunnen og i åpne vannveier. Overvann skal ikke medføre negativ påvirkning på miljøtilstand i vannforekomster. Ved transformasjon skal det stilles krav om forbedrede overvannsløsninger tiltak som bedrer flomkapasiteten i vassdraget og naturlig elvekant skal gjenopprettes.

c) Vannmiljø

Tiltak skal ikke medføre utslipp til sjø, innsjø eller vassdrag som kan ha negativ påvirkning på vannmiljøet. Graving, mudring, utfylling, terrenginngrep, endring i vannstand og andre tiltak som kan endre/redusere vassdrag og kantsoners verdi for biologisk mangfold og kvaliteter som naturområde er ikke tillatt.

d) Åpning/lukking av bekker og elver

Elver og bekker skal ikke lukkes. Det kan vurderes unntak for korte strekk. I planer som berører allerede lukkede bekker eller sterkt påvirkede vassdrag skal muligheten for gjenåpning vurderes.

Retningslinje

Blågrønn faktor (BGF) bør benyttes som metode for å sikre at beplanting og overvann blir ivaretatt i reguleringsplaner. Mulighet for å oppnå blågrønn faktor bør avklares i reguleringsplan og løsning fastsettes i teknisk plan. BGF bør ivareta følgende krav:

Område BGF

Plan og byggeprosjekter innenfor lokalsenterområder 0.7

Plan og byggeprosjekter innenfor 1000m av togstopp eller 500m av bussveien eller andre høyverdig buss korridor 0.7

Blågrønn struktur, herunder anlegg for overvannshåndtering og vegetasjon, bør være opparbeidet før brukstillatelse gis.

1.10 Krav om tilknytning til offentlig vann og avløp (pbl § 11-9, pkt. 3 jfr. § 27-1).

Krav om tilknytning gjelder også for fritidsbebyggelse jfr. pbl § 30-6.

Ved tilknytning til offentlig vann og avløp stilles det krav om definerte løsninger i henhold til kommunens til enhver tid gjeldende regelverk.

1.11 Støy (pbl § 11-9, pkt. 6 og 8)

Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2016) og grenseverdiene gitt der skal legges til grunn ved planlegging og bygging til støyfølsom bruk og etablering av støyende virksomheter.

Retningslinje stille områder

Innenfor areal som er vist som stille områder i temakart støysone bør det ikke etableres støykilder som øker støynivået. Avbøtende tiltak skal etableres ved støykilden.

Retningslinje støyskjerming

Ved støyskjerming er det ønskelig med økt bruk av alternative støytiltak til støyskjermer for å oppnå nødvendig støyskjerming. Det bør søkes arealeffektive løsninger uten bruk av store jordvoller.

1.12 Luftkvalitet (pbl § 11-9, pkt. 6 og 8)

Temakart luftsoner datert 21.3.18 skal legges til grunn for plan og byggesaksbehandlingen. Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging T-1520, skal legges til grunn for reguleringsplanlegging og søknad om tiltak etter plan og bygningsloven § 20-1.

Nye skoler og barnehager skal ikke lokaliseres i rød sone. I rød sone skal det normalt ikke tillates arealbruk som er følsom for luftforurensing. Unntak kan vurderes i lokalssenterområder og byutviklingsaksen dersom helsefaglig vurdering viser at støy kan håndteres.

Innenfor gul sone skal det vises varsomhet med å tillate arealbruk som er følsom for luftforurensing. Innenfor sonen skal det vektlegges plangrep og tiltak som sikrer gode løsninger for luftkvalitet.

1.13 Utnyttelse

Retningslinjen omfatter formålene bolig og kombinerte bolig – og næringsområder og sentrumsformål.

Retningslinje

Utnyttelse avklares i den enkelte plan, og tomtens kapasitet og steds kvaliteter vil være førende.

Utnyttelse skal avveies mot kvalitetskrav i § 1.8.

I byutviklingsaksen vist i temakart- prioriterte byutviklingsområder bør utnyttelsen være mellom 70180 % BRA.

Innenfor 500 m i gangavstand til stoppested for hoved kollektivtilbud bør utnyttelsen være mellom 70-150 % BRA.

I lokalsenter innenfor byutviklingsaksen bør utnyttelsen være mellom 70-180 % BRA.

I lokalsenter utenfor byutviklingsaksen bør utnyttelsen være mellom 70- 160 % BRA.

Øvrige områder: 60-100 % BRA

1.14 Boligsammensetning

Retningslinje

Boligsammensetningen bør tilfredsstille følgende krav:

•

• 15 % av boligene bør være mindre enn 55 m2 BRA

15-35 % av boligene bør være større enn 80 m2 BRA

Det skal legges særlig vekt på at et tilstrekkelig antall boliger har 3 eller flere soverom I byutviklingsaksen skal muligheten for boliger tilpasset barnefamilier vurderes særskilt.

1.15 Krav til minstestørrelse for felles uteoppholdsareal per boenhet (pbl § 11-9, pkt. 5)

Tabellen fastsetter krav til minste felles uteoppholdsareal M2 MUA pr. boenhet innenfor planområde. Privat uteoppholdsareal kommer i tillegg til kravene til felles uteoppholdsareal. Uteoppholdsareal skal i utgangspunktet legges på terreng. Dersom deler av uteoppholdsareal ikke legges på terreng skal det i reguleringsplan synliggjøres at det oppnås minst like god samlet kvalitet på uteoppholdsarealene.

Størrelse på minste felles uteoppholdsareal på terreng:

Områdetype

Innenfor lokalsenterområde Lura, Vatnekrossen og

Ganddal kan MUA reduseres til 16 m2 ved dokumentasjon på at sambruk med byrom og offentlig grøntareal dekker kravene til uteoppholdsareal.

Krav til M2 MUA pr. boenhet på terreng

30/16 m2 Øvrige områder 30 m2

1.16 Privat uteoppholdsareal (pbl § 11-9, pkt. 5)

Alle boenheter skal ha uteplass. Privat uteoppholdsareal kommer i tillegg til kravene til minste felles uteoppholdsareal.

For eneboliger og rekkehus skal det etableres privat uteplass på bakkeplan.

For boenheter i blokkbebyggelse og leiligheter i eneboliger til utleie skal uteplassen være minimum 6m2.

For privat uteopphold skal det være sol på minimum 50 % av utearealet kl 15.00 ved vårjevndøgn og kl. 18.00 ved sommersolverv.

Integrert vinterhage, eller annen løsning som åpner en del av fasaden slik at et areal kan benyttes omtrent som en balkong kan tillates. Felles uteoppholdsareal (MUA) etter §1.15 skal da økes med 6 m2 per boenhet.

Retningslinjer for privat uteoppholdsareal ved regulering

For eneboliger og sammenbygde småhus/rekkehus bør hagedybden ikke være mindre enn 6 m og arealet ikke mindre enn 60m2 sammenhengende.

Ved blokkbebyggelse bør avstand fra hoved fasade leilighet på bakkeplan til fellesareal og

offentlige areal ikke være mindre enn 6 m. Avstand til vei bør ikke være mindre enn 8 m.

1.17 Kvalitetskrav på lek- og uteoppholdsarealer og arealkrav til lekeplasser og aktivitetssoner i felles uteoppholdsarealer (pbl § 11-9, pkt. 5)

Kvalitetskrav på lek – og uteoppholdsarealer og arealkrav til lekeplasser og aktivitetssoner i felles uteoppholdsarealer (pbl § 11-9, pkt 5)

Bestemmelsen omfatter kvalitetskrav for lek – og uteoppholdsarealer samlet, og krav til minimumsstørrelse på lek- og uteoppholdsareal basert på antall boenheter.

Lek – og uteoppholdsarealer skal etableres der som forholdene er best iht. områdekvalitet, støy, solbelysning, vind, trafikksikkerhet og universell utforming.

Uteoppholdsareal og areal avsatt til lek skal være egnet som sosial møteplass for alle. I reguleringsplan skal det legges ved sol- og skyggediagram som viser solforhold både før og etter

utbygging for kl 15.00 ved vårjevndøgn og kl 18.00 ved sommersolverv og andre tidspunkt etter behov. For begge disse tidspunktene skal det være sol på minimum 50 % av minimumskravet til utearealet og areal avsatt til lek. Areal der støynivået er over 55db i brukshøyde 2 m, samt arealer med helning brattere enn 1:3 skal ikke regnes med i totalt areal av lekeplasser og uteoppholdsarealer. Brattere areal kan likevel medregnes, inntil 1:3, dersom det har spesielle bruksverdier (f. eks akebakke).

Dekke skal dimensjoneres for etablering av lekefunksjoner.

*Avstanden til nærlekeplass kan økes til maks 100 meter dersom felles uteareal får en kvalitetsmessig utforming som fungerer som møteplass til lek og opphold for ulike aldersgrupper.

Retningslinje for størrelse og sammenslåing av areal for lek

Dersom mer enn 35 boliger skal bruke sandlekeplassen, bør størrelsen økes med 6 m2 pr. bolig.

Dersom mer enn 200 boliger bruker kvartalslekeplassen, bør størrelsen økes med 10 m2 per boliger. Det må tilføres flere lekefunksjoner og aktiviteter.

1.18 Næringskategorisering og bestemmelser til næring (pbl § 11-9, pkt. 5)

Bestemmelsen gjelder for næring innenfor følgende formål: næring, kombinert bebyggelse og anlegg, og sentrumsformål.

Næringskategori 1

Næringskategori 2

Næringsvirksomhet med høy arbeidsplass – og besøksintensitet og høy arealutnyttelse.

Næringskategori 1 lokaliseres i tråd med IKDP Forus (planID2015116) og KDP Sentrum (planid201712)

Næringsvirksomhet med middels arbeidsplass- og besøksintensitet og middels arealutnyttelse.

Lokalsenter Virksomheter med allsidig virksomhet

500 m fra stoppested for hovedkollektivnett

Sviland Nord – fase 2 – Sandnes øst sentrumsformål

Næringskategori 3

Mer enn 500 meters avstand fra kollektivaksene

Virksomheter med allsidig virksomhet

Høy urbaniseringsgrad

60 % BRA 140 % BRA Sone 3

60 % BRA 140 % BRA Sone 3

Defineres i neste kommuneplanrevisjon

Defineres i neste kommuneplanrevisjon Sone 2

Næringsvirksomhet med lav arbeidsplass og besøksintensitet og lav arealutnyttelse.

Arealkrevende virksomheter

40- 50 % BRA 90- 100 % BRA Sone 4

Unntak fra parkeringsbestemmelsene tillates for bedrifter med særlige logistikkbehov, med begrunnelse i mobilitetsplan.

1.19 Nærbutikk (pbl § 11-9, pkt. 5)

Nærbutikker med dagligvareprofil på inntil 1250 m2 kan etableres i tilknytning til boligområder eller kombinerte bolig/næringsområder utenfor sentre og da fortrinnsvis i tilknytning til kollektivholdeplass. I Sandnes Øst fase 2 og fase 3 skal lokalisering skje i tilknytning til kollektiv stoppested.

Avstand mellom nærbutikker og mellom nærbutikker og bydels-lokalsentre skal være minst 800 meter. Kortere avstand kan vurderes der høy befolkningskonsentrasjon gir grunnlag for tettere lokalisering eller der barrierer som sterkt trafikkerte veier eller terreng gjør det hensiktsmessig.

Nærbutikk med dagligvareprofil på inntil 1000 m2 BRA utløser ikke krav om handelsanalyse. Større nærbutikk kan godkjennes der det er grunnlag for dette, det skal da gjennomføres handelsanalyse før eventuell godkjenning.

1.20 Håndtering av reguleringsplaner uten utnyttelsesgrad

For reguleringsplaner vedtatt i perioden frem til 2008, som ikke inneholder bestemmelser om utnyttelsesgrad, tillates det en maksimal utnyttelsesgrad på 25 % BYA inkludert garasje og bod. Er eiendommen ikke bebygd gjelder retningslinje for tetthet og bokvalitet, jfr § 1.7.

1.21 Grøntområder og gangforbindelser i byggeområder

Det skal sikres sammenhengende grøntområder og hovedforbindelser for gående i bebygde områder. Temakart grønne områder og hovedforbindelser for gående skal legges til grunn for planlegging, utbygging og forvaltning. Grøntområder og hovedforbindelser for gående skal legge til rette for aktivitet og rekreasjon i nærmiljøet, bidra til å håndtere flom og overvann, samt støtte opp om biologisk mangfold. Sammenhengende grøntområder, turveier, møteplasser, idrettsplasser, uteområder for barnehager og skoler, samt områder for lek og rekreasjon skal bindes sammen. Grøntområder og hovedforbindelser for gående skal sikres for allmenn erdsel. Nettverket av grøntområder, byrom og gangforbindelser skal bygge opp under vegetasjon og vann som grunnlag for rekreasjon og aktivitet.

Retningslinje

Enkeltstående trær, tregrupper eller trerekker i bebygde områder bør bevares. Ved større tiltak, skade eller felling skal det plantes nye trær.

1.21.1 Retningslinjer om turveier (pbl § 11-9, pkt. 3)

Retningslinje

Turveier

Turveier er flerfunksjonelle traseer med høy utnyttelsesgrad for ferdsel til fots, med sykkel, barnevogn eller rullestol. De har stor grad av opparbeiding, gir god fremkommelighet, må tåle kjøring med vedlikeholdsmaskiner og skal ha et fast og jevnt toppdekke. Partier kan være spesielt tilrettelagt for rullestol/rulleski gjennom asfaltering.

Alle turveier skal som hovedregel tilfredsstille prinsippet om universell utforming. Turveiene bør opparbeides med grusdekke i 2-3m bredde. Regulert bredde bør være minimum 3 meter. Endelig utforming og bredde på turveiene må avveies opp mot andre hensyn, herunder landskap, kulturminner, biologisk mangfold og jordvern. Turveier som inngår i det kommunale turveinettet skal ha parkbelysning.

I nye anlegg skal turveier legges gjennom eller langs idrettsanlegg og gravlunder, i grøntdrag med en korridorbredde på minimum 10 m. Minste lengde på overordnet turvei skal være 3 km. Turvei skal etableres gjennom den regionale grønnstrukturen i vest og sør. Turveien skal binde sammen nabokommunene i et regionalt turveinett. Det må sikres adkomst til korridoren fra boligområdene

Turstier

Turstier er traseer primært for ferdsel til fots. Traseen er ryddet, merket og med en begrenset grad av opparbeiding. Turstien er som oftest knyttet til natur- og friluftsområder og fremkommeligheten, i forhold til en vanlig sti, forbedret ved å lede bort overvann, bygge klopper/mindre bruer og kavler.

1.21.2 Naturområder (pbl § 11-9, pkt. 6 og 8)

Områder som er viktige for å bevare lokalt biologisk mangfold, skal avsettes som naturområde i reguleringsplan. Hensyn til naturmangfold skal alltid vurderes for alle arealplaner og enkelttiltak.

1.22 Parkering

1.22.1 Fellesbestemmelser for parkeringssone 2-4 (pbl § 11-9, pkt. 5)

Plassering og fordeling mellom plasser for biler og sykler skal vises på egen parkeringsplan, som skal følge planforslag og søknad om tiltak. En forholdsmessig andel av sykkelparkeringsplassene, minimum halvparten, skal etableres i tilknytning til inngangspartiet og være opparbeidet før bygget tas i bruk, resten kan plasseres innendørs. Det skal reguleres areal til overdekket og innelåst sykkelparkering på egen grunn.

Ved beregning av krav om antall parkeringsplasser skal beregningsresultatene alltid rundes opp til nærmeste hele plass.

I alle parkeringsanlegg skal 5 % av parkeringsplassene være opparbeidet og tilrettelagt for bevegelseshemmede. Minimum 10 % av plassene forbeholdes ladbare kjøretøy. Ved større nye utbyggingsprosjekter (10 stk hovedbruksenheter) med felles parkeringsanlegg med flere enn 10 biloppstillingsplasser, skal det være sikret tilstrekkelig strømtilførsel til at det kan etableres opplegg for lading av el- bil på alle parkeringsplassene.

For bygninger der det forventes hyppige besøk av personer med nedsatt bevegelsesevne og for tilgjengelige boliger, skal behovet for tilrettelagte plasser vurderes særskilt.

Utdypende bestemmelser gjelder for sone Forus (planID2015116). Egne bestemmelser gjelder for KDP Sentrum((planid201712).

1.22.2 Parkeringskrav i soner (pbl § 11-9, pkt. 5)

1.22.2.1 Boligbebyggelse (jfr temakart - parkering)

For boligbebyggelse skal det avsettes plass for biler og sykler i samsvar med tabellene og temakart parkeringssoner. Ved regulering i sone 2 bussvei skal parkering planlegges samlet og være løst i fellesanlegg. I sone 3, høyverdig kollektiv skal parkering planlegges samlet og søkes løst i fellesanlegg.

Frem til Sandnes øst, fase 2 og 3 realiseres, gjelder parkeringsbestemmelsene i sone 4 for Sviland bydel.

Antall bilparkerings plasser pr. boenhet

Sone 2 Bussvei

Beboerparkering Maks 1,0 inkl. gjesteparkering

Sone 3 Hovedrute Kollektiv

Sone 4 Øvrig

Maks 1,5 inkl. gjesteparkering

Sone Forus

Maks 2,0 inkl. gjesteparkering Sone 2 langs bussvei, resten sone 3.

I utgangspunktet skal det legges til rette for parkeringsdekning pr boenhet i hht. tabellen ovenfor. Det kan imidlertid i den enkelte plan legges til rette for fleksibilitet, der en tar hensyn til behov ut fra størrelse på boenhet, nærhet til kollektiv, type boliger (hybler), gjesteparkeringsdekning etc.

Gjesteparkeringsdekning i nye felt skal være tilstrekkelig slik at det ikke skal være parkering i boliggatene.

I mindre utbygginger, der det ikke er større eksisterende tilgjengelige gjesteparkeringer, skal det etableres gjesteparkering i tråd med norm for individuell gjesteparkering for de første 6 boenhetene.

For mindre områder innenfor Sone 2 og Sone Forus som utbygges som «eplehagefortetting» eller lignende, kan parkering etableres i tråd med Sone 3.

Antall sykkelparkeringsplasser per boenhet

Sone 2

Bussvei

parkering

Sone 3

Hovedrute kollektiv

Sone 4 Øvrig Sone Forus

1.22.2.2 Næring – og handelsvirksomhet (jfr temakart - parkering) For næringsbebyggelse- og handelsvirksomhet skal det avsettes plass for biler og sykler i samsvar med tabellene og sonekart parkering.

Antall parkeringsplasser per 100m2 BRA.

Sone 2

Bussvei

Bilparkering

Sone 3

Hovedrute kollektiv

Sone 4 Øvrig Sone Forus

Maks 0,9 Maks 1,0 Maks 0,5 for katg.3 næring. Maks 1,0 for katg. 2 næring. Ihht IKDP Forus

Sykkelparkering Min 3,0 Min 2,5 Min 1,5 Ihht IKDP Forus

1.22.3 Parkeringskrav for øvrig bebyggelse (pbl § 11-9, pkt 5)

Parkeringskrav for øvrig bebyggelse eller annet formål skal vurderes i mobilitetsplan for tiltaket og fastsettes av Sandnes kommune. Det søkes å begrense bilparkeringen der det er mulig og formålstjenlig.

Retningslinje parkering

Ved planlegging av felles anlegg for sambruk mellom bolig og næring, bør det vurderes lavere parkeringsdekning enn normen for bolig og næring sammen. I videre arbeid med organisering og etablering av felles parkeringsanlegg og frikjøpsordning legges følgende retningslinje til grunn: Det må tilstrebes lik eller større avstand mellom arbeidssted og parkeringsanlegg som mellom arbeidssted og kollektivholdeplass.

1.23 Mobilitetsplan (pbl § 11-9, pkt 5 og 8)

Ved utbyggingsprosjekter større enn 1.000 m² BRA eller etableringer av offentlige og private virksomheter over 50 ansatte, skal det utarbeides mobilitetsplan for den samlede transporten som skapes.

Mobilitetsplanen skal analysere muligheter for redusert bilavhengighet og gi føringer for utforming og valg av planløsninger som sikrer mål for endret reisemiddelfordeling, i tråd med mål om nullvekst i personbiltransport. I tillegg skal planen vurdere og dokumentere følgende:

Bolig

Antall boenheter

Antall beboere

Fordeling av transport gjennom døgnet

Næring

Antall ansatte

Besøksintensitet

Omfang av vareleveranser og eventuelt godstransport

Fordeling av boligprosjektets samlede transport per transportmiddel

Tiltak for å nå ønsket reisemiddelfordeling

1.24 Kyststi (pbl § 11-9, pkt 8)

Transport inn og ut av virksomheten: personreiser til/fra jobb, reiser i arbeid, besøksreiser, varelevering, godstransport

Fordeling av transporten gjennom døgnet

Fordeling av virksomhetens samlede transport per transportmiddel

Tiltak for å nå ønsket reisemiddelfordeling

Det skal etableres sammenhengende gangforbindelse langs kysten til bruk for allmenn ferdsel. Opparbeidelsesstandard avklares i reguleringsplan, og vurderes i forhold til tilliggende gangstrukturer og stedets karakter.

1.25 Mobile og midlertidige anlegg (pbl § 11-9 pkt, 6)

Mobile og midlertidige anlegg tillates ikke innenfor 100m beltet langs sjø og vassdrag (hensynssone naturmiljø – 100 m), Sandnesmarkå (H530_01) og regional grøntstruktur (H540_01 og H540_02).

1.26 Fjernvarmeanlegg (Pbl § 27- 5)

Hvis et byggverk oppføres innenfor et konsesjonsområde for fjernvarme, skal byggverket knyttes til fjernvarmeanlegget.

Kommunen kan gjøre helt eller delvis unntak fra tilknytningsplikten der det dokumenteres at bruk av alternative løsninger for tiltaket vil være miljømessig bedre enn tilknytning.

1.27 Skilt, reklame og belysning (pbl § 11-9, pkt. 5)

1.27.1 Generell bestemmelse

Fasader og uterom i nye og eldre omgivelser og miljøer, skal sikres høy kvalitet gjennom en estetisk og funksjonell utforming av skilt- og reklameinnretninger.

Definisjoner:

Henvisningsskilt:

Viser veien til en bestemt virksomhet/institusjon

Informasjonsskilt:

Gir informasjon om virksomheter i et område eller i en bygning.

Virksomhetsskilt:

Angir navn på virksomhet, eventuelt med logo, og er lokalisert til virksomhetens lokaler.

Reklame:

Med reklame menes installasjoner/innretninger om markedsfører ulike produkter og virksomheter og som ikke nødvendigvis har direkte tilknytning til bakenforliggende virksomhet.

Skiltplan:

Dokumenter som skal vise prinsippene for plassering, utførelse, materialbruk og størrelse for skilt innenfor et avgrenset område/ bygning/ fasade. Når det foreligger en godkjent skiltplan, kan senere endringer av skilt og reklame i samsvar med planen og bestemmelsene føres opp uten søknad.

Flaggborg:

Når det er over 3 stk flaggstenger defineres dette som en flaggborg.

1.27.2 Virkeområde (pbl § 11-9, pkt. 5)

Bestemmelsene omfatter alle typer skilt og reklame samt markiser. Skilt og reklame på vinduer som; plakater, maling eller folier og lignende, omfattes også av bestemmelsene, såfremt innretningene ikke er naturlig del av en skiftende vindusutstilling.

Midlertidig skilt- og reklame, tiltak med mer enn en (1) ukes varighet, omfattes av bestemmelsene. Bestemmelsene gjelder også for tiltak som ikke er søknadspliktige jf pbl. §20-3, 4.

Retningslinje virkeområde

Skilt- og reklameinnretninger, til bruk ved midlertidige fellesskapsarrangementer med opptil 3 ukers varighet, kan få en større fleksibilitet med hensyn til farger, dimensjoner, plassering etc. enn disse bestemmelsene tillater.

1.27.3 Felles skiltplan (pbl § 11-9, pkt. 5)

For næringsbygg-/eiendommer og bygninger med to eller flere leietakere/virksomheter, skal det utarbeides en felles skiltplan. I næringsområder med flere virksomheter samlet, skal det utarbeides en helhetlig plan for eventuelle orienterings-/ henvisningsskilt.

1.27.4 Krav til plassering og utforming av skilt, reklameinnretninger og markiser (pbl § 11-9, pkt. 5)

Skilt skal henvise til den (de) virksomhet (er) som bygningen/ eiendommen inneholder. Det tillates kun ett skilt pr. virksomhet pr. fasade. Informasjons- og henvisningsskilt skal være samlet. Virksomhetsskilt skal plasseres ved virksomhetens hovedinngang.

Skilt- og reklameinnretninger skal utformes med lesbar tekst i størrelse, material og fargebruk som tar hensyn til bygningens arkitektoniske uttrykk og omgivelsenes karakter, og skal ikke være dominerende på fasaden. Der det brukes plateskilt skal platene ha farger som underordner seg byggets farger. Skilt og reklame som retter seg mot boligmiljøer eller miljøer med kulturhistorisk verdi tillates ikke dersom det virker sjenerende eller skjemmende for dette miljøet.

Uthengskilt på bygninger skal ha en maksimumsdybde på 1 m fra veggliv og fri høyde på minst 2,5 m over terreng. Der det er fortau skal det likevel ikke stikke lengre ut enn at det er minst 0,5 m fri, horisontal avstand til fortauskant.

Foliering på vindusflater skal være transparent og kan maks dekke 1/3 av vindusflaten. Plakater

og lignende like innenfor vindusflaten vurderes på samme måte som foliering.

Markiser skal ikke fremstå dominerende på fasaden, og skal følge samme bredde som vinduer og dørers lysåpning. Det skal benyttes farger som er i harmoni med bebyggelsen og/eller dens omgivelser. Som hovedregel tillates ikke reklame på markiser. Etter en helhetsvurdering kan virksomhetens firmanavn/logo aksepteres.

1.27.5 Følgende tillates ikke (pbl § 11-9, pkt. 5):

• Skilt- og reklameinnretninger som kan være til hinder for fri ferdsel.

• Skilt- og reklameinnretninger montert over høyeste gesims/ hovedgesims.

• Reklame på inngjerding av uteserveringssted fører ofte til løsninger der inngjerdingen fremstår som et kompakt volum i byrommet. Reklame på inngjerding tillates derfor ikke.

• I boligområder må det ikke føres opp reklameinnretninger. Mindre reklameskilt på forretninger, kiosker o.l. kan føres opp i den grad dette ikke sjenerer boligene.

• Flaggborg/ flaggstenger med reklamevimpler/reklamesøyler. Et begrenset antall flaggstenger eller reklamesøyler ved inngangsparti kan tillates i nærings- og industriområder utenfor sentrumssonen.

• Bevegelig reklame/ utskiftbar reklame for produkter, tjenester, priser eller lignende. Det kan søkes om å få plassere digitale/ interaktive skjermer med et omsluttende areal på maks 0,75 m2 i ett vindu pr. fasade.

• Skiftende reklameplakater og ”boards” tillates ikke oppført på bygninger, støyskjermer, murer, vei- og jernbanefyllinger, gjerder eller lignende bygningselementer. Slike oppslag kan tillates oppført på frittstående spesialutformede plakatsøyler, veggtavler eller lignendekonstruksjoner.

Belysning

Skiltbelysning av neon- eller diodelys kan tillates i form av gjennomlyste enkle bokstaver og symboler eller innpasset i en skiltflate. Indirekte belysning med godt avskjermet lyskilde, kan tillates. Lyssettingen skal ikke blende eller være sjenerende for trafikanter eller beboere og naboer. Skilt og reklame med blinkende lys tillates ikke.

1.28 Massehåndtering (pbl § 11-9, pkt. 8)

Bygge og anleggstiltak skal planlegges med sikte på intern massebalanse. For alle tiltak som genererer over 1 000 m3 masse skal massene i planområdet og disponering av disse beskrives i planbeskrivelsen. Matjord skal beskrives separat. For prosjekter som genererer over 10 000 m3 skal det som del av reguleringsplanen foreligge en massedisponeringsplan. Massedisponeringsplanen utformes i tråd med prinsippene i «Regionalplan for massehåndtering på Jæren 2018 – 2040». Fare for spredning av fremmede arter og plantesykdommer skal avklares.

Før igangsettingstillatelse kan gis, skal det foreligge dokumentasjon på at overflødig matjord sikres forsvarlig gjenbruk. Matjord skal gjenbrukes i jordbruksområder, og på en agronomisk god måte som gir bedre arealkvalitet og økt produksjonspotensiale.

1.29 Sykkel (pbl § 11-9)

a. Det skal etableres sikker sykkelparkering ved alle kollektivknutepunkter, viktige holdeplasser

for kollektivtrafikk og sentrale møteplasser.

b. Hovedrutenettet for sykkel innenfor boligsonen/byområde skal utformes i samsvar med Sykkelstrategi for Nord-Jæren

Retningslinje sykkel

Trygge skoleveier og forbindelser til lokale og regionale turveier prioriteres. Hovedrutenettet og bydelsrutenettet skal gjennom planlegging og bygging sikres en helhetlig standard og utformes i samsvar med anbefalinger i Sykkelstrategi for Nord-Jæren.

§ 2 BEBYGGELSE OG ANLEGG

2.1 Sentrumsformål (pbl § 11-10, pkt. 2)

2.1.1 Handelslokalisering

Detaljhandel (handel til privat sluttbruker) skal lokaliseres i sentrumsområder og innenfor rammene for m2 BRA. Endringer i avgrensning eller dimensjonering av tillatt m2 BRA handelsareal i lokalsenterområdene skal skje på kommuneplannivå eller gjennom områderegulering for lokalsentre. Dersom handelsareal ikke er angitt i kommuneplan skal handelsanalyse benyttes.

Handel med biler, båter, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer kan lokaliseres i næringsområder kategori 2, med tilsvarende krav til utnyttelse/parkering som fremgår av §1.18. Innenfor Sandnes øst tillates ikke etablering av detaljhandel med biler, båter, trelast eller andre større byggevarer i kategori 2 områder.

I fase 2 og 3 i Sandnes Øst defineres rammene for handel for det enkelte lokalsenterområdet gjennom neste kommuneplanrevisjon.

Engroshandel (salg for videresalg til andre) omfattes ikke av bestemmelsen.

Senter Sentertype MAX m2 BRA til detaljhandel

Senteret i Sandnes Øst fase 1

Vatnekrossen- Hana lokalsenter

Senteret i Sandnes Øst fase 2

Senteret i Sandnes øst fase 3

Lura

Ganddal

Hommersåk

Bogafjell

Lokalsenter 4000 m2

Lokalsenter Defineres i neste kommuneplanrevisjon

Lokalsenter Defineres i neste kommuneplanrevisjon

Lokalsenter 18 000 m2

Lokalsenter 10 000 m2

Lokalsenter 8000 m2

Lokalsenter 4000 m2

Figgjo

Sørbø-Hove

Høle

Lokalsenter 3000 m2

Lokalsenter 2000 m2

Lokalsenter 3000

2.1.2 Senterstruktur (pbl § 11-9, pkt. 5)

Sandnes sentrum er hovedsenter. Lokalsenter betjener innbyggere i gang- og sykkelavstand fra senteret. Her tillates etablering av handel dimensjonert som vis i tabell i 2.2.1. Lokalsentrenes tyngdepunkt er ved kollektivstopp.

Skoler, barnehager, idrettsanlegg og øvrige offentlige tjenesteytende funksjoner i Sandnes øst, skal lokaliseres i og i tilknytning til lokalsenterområdene og holdeplassene.

2.1.3 Bestemmelser om lokalsenter (pbl § 11-10, pkt. 2)

Lokalsenterområdene utvikles med konsentrert utbygging, sosiale møtesteder, solfylte uteområder, og skal bygge på eksisterende kulturmiljø og stedskvaliteter.

Handel fordeles på ulike bygninger med inngang direkte fra gateplan. Hovedferdselsårer utformes som gater med hovedvekt på syklende og gående.

Handel, tjenesteyting, næring, boliger og sosiale møteplasser knyttes sammen med interne gangog sykkelveier med kobling til øvrige gang- og sykkelveier i bydelen.

Plan og byggeprosjekter vurderer løsninger for offentlig parkering i felles parkeringsanlegg.

2.1.4 Bestemmelser for utvalgte lokalsenter

Lokalsenter Hana

Særlige bestemmelser og retningslinjer om lokalsenterutvikling Hana fremgår av pkt 7.5.1 Fase 1 Sandnes Øst.

Lokalsenter Hommersåk

Plan og byggeprosjekter skal sikre sammenhengende gangforbindelser langs Vågen. Gang forbindelsene kobles på kyststien øst og vest for Hommersåk sentrum

Siktlinjer og offentlige tilgang til sjø i Vågen skal sikres i detaljregulering.

Kaiveien skal videreutvikles med økt tilrettelegging for fotgjengere og syklister innenfor lokalsenterområdet.

Lokalsenter Figgjo

Figgenveien videreutvikles med økt tilrettelegging for fotgjengere og syklister.

Lokalsenter Figgjo videreutvikles med konsentrert variert boligutbygging og offentlige formål på begge sider av Figgenveien innenfor lokalsenterområdet.

Lokalsenter Ganddal

Plan og byggeprosjekter skal bidra til opparbeidelse av sammenhengende hovedforbindelser for

gående fra Stokkelandsvannet til Sandvedparken jf. temakart for grønneområder og hovedforbindelser for gående, i samråd med Bane NOR. Hovedforbindelsen skal omfatte et eller flere offentlige byrom. Ganddal stasjon skal videreutvikles og tilrettelegges for vendespor.

2.2 Næringsformål (pbl §§ 11-9, pkt. 4 og 11-10, pkt. 3)

a) HoN6 avsettes til kategori 3 næring.

b) Sv6 avsettes til kategori 3 næring. Avrenning mot grunningen må håndteres. Arealet kan ikke omdisponeres før uttaket er fullført i tråd med reguleringsplan.

c) Sv10 avsettes til kategori 3 næring. Avrenning mot grunningen må håndteres. Endelig formålsgrense settes i reguleringsplan. Hensyn til kulturminner, samt landskapspåvirkning fra øst skal ivaretas.

d) Ga27 Foss Eikeland: Hensyn til automatisk freda kulturminne og verna vassdrag skal ivaretas. Endelig arrondering av næringsarealet avklares i reguleringsplan etter dialog med kulturminnemyndighet og Riksantikvar. Buffer mot Figgjoelva skal sikres i dialog med Fylkesmannen.

2.3 Boligformål (pbl §§ 11-9, pkt. 4 og 11-10, pkt. 3)

2.3.1 Garasje/carport/bod og lignende (pbl §§ 11-10, pkt. 1 og 2)

Utformingen av garasje/carport/bod og lignende skal tilpasses boligen. Bygget skal ha et maksimalt bebygd areal på 50 m2 (BYA), maksimal gesimshøyde på 3,0 m og maksimal mønehøyde på 4,5 m, begge målt fra planert terreng. Det tillates flere bygg innenfor denne ramme, dersom dette totalt ikke overstiger 50 m2 BYA. For seksjonerte tomannsboliger tillates samlet garasje og bodareal på inntil 50 m2 BYA for hver boenhet. Bestemmelsen går ikke foran gjeldende reguleringsplan, vedtatt etter 1.1.2000, når garasjestørrelsen er regulert mindre enn kommuneplanens begrensninger.

Når garasjen/carport plasseres vinkelrett mot vei, skal avstanden til veikant være minimum 5 m.

Når garasjen plasseres parallelt med vei, skal avstanden til veikant være min 1 m. Ved plassering av bygg/tiltak skal det legges vekt på tilpasning til terrengforhold, synlighet i landskapet og at naturen i området ikke blir skadelidende. Eksisterende terreng og vegetasjon skal i størst mulig grad bevares.

2.3.2 Bestemmelser til enkeltområder:

a. Austrått – (Au15)

Hensynet til kulturmiljøet og bevaringsverdig tun, skal vies særskilt oppmerksomhet ved regulering. Adkomsten skal skje fra Ålgårdsveien.

b. Sørbø - (Au27)

Området skal planlegges for bolig/næring og offentlig/privat tjenesteyting. Andel bolig avklares i reguleringsplan. Innenfor området skal det avsettes 3 dekar til offentlig/privat tjenesteyting for boligsosiale formål, eksempelvis bofellesskap eller andre botilbud tilknyttet heldøgnsomsorg.

c. Frøylandslia (Ho16)

Det skal sikres gangforbindelse mellom grøntområdet ved Stemmen og fjellet, i tillegg til buffer mellom gravlund og boligene. Det skal foretas geotekniske undersøkelser av området før arbeidet med reguleringsplan igangsettes.

d. Menighetshuset Høyland (Au26)

Risiko ved ekstremnedbør og flom skal avklares i reguleringsplan. Høyspentlinje som krysser området må håndteres.

e. Figgjo (Fi9)

Området skal opparbeides med møteplass og forbindelse langs elv som er tilgjengelig for allmenn ferdsel. Historisk stedskarakter og kulturmiljø skal ligge tilgrunn for utvikling på begge sider av elven.

f. Lurahammeren (Lu24)

Det skal sikres gangforbindelser gjennom området og et offentlig byrom i tilknytning til sjø.

g. Disse områdene reserveres boligsos/robuste boliger: Foss Eikeland (Ga38), Gramstad (Ha18) og (Ha30), Hana (Ha32) og Hesthammar (Ri35), Bogafjell: Bo17, Daleveien: Ha35.

Ha18 og Ha30 Gramstad skal rives/flyttes på eiers regning hvis de kommer i konflikt med å realisere fremtidig veitrasse til Dale og Gramstad.

h. Jadarmarka (Se17)

Minst 1/3 av arealet skal være park. Dette arealet kommer i tillegg til krav om felles uteoppholdsareal. Området skal ha høy untyttelse.

i. Høylandsmyra (Au24)

Det skal i reguleringsplanen sikres løsning for å håndtere flom i området, planen må også sikre at en eventuell utbygging ikke medfører økt risiko for flom på andreområder i Storånavassdraget.

j. Tronsholen (Au29)

Det skal avsettes areal til boligsosialt/robuste boliger i planområdet.

k. Stokkeland (Ga26)

Automatisk freda kulturminner legges som grønt. Areal til offentlig formål skal sikres.

Det stilles krav om områdeplan, enten for hele området samla eller delt i to (nord og sør for høyspentlinje). Områdeplanen(e) skal sikre:

• Bymessig utbygging i tråd med Regionalplan Jæren.

• Infrastruktur, inkludert blågrønn struktur og trafikksikker skolevei.

• At boligområder nord for høyspentlinje utvikles med gode og effektive koblinger til jernbanestopp på Ganddal og et tilfredsstillende busstilbud på FV505.

• At boligområder sør for høyspentlinje utvikles basert på høyfrekvent kollektivtransporttilbud (minimum 4 avganger i timen).

• At boligbygging i nordre del ikke starter før 2028.

• At utbygging i søre del ikke starter før område nord for høyspentlinje i hovedsak er utbygd.

Eventuell kombinasjon bolig og næring langs FV505 avklares i områdeplan.

2.4 Områder for fritidsbebyggelse

Bestemmelsen gjelder for regulerte og uregulerte områder.

2.4.1 Mindre utbyggingstiltak som ikke krever ytterligere plan (pbl § 11-10, pkt. 1)

Plankravet i §1.2 gjelder ikke for erstatning av bygg/tiltak som er lovlig oppført, og heller ikke tilbygg/påbygg til disse, samt terrasse og platting, forutsatt og at disse ligger innenfor de rammer som fremkommer av reglene i §§ 2.4.1- 2.4.6.

2.4.2 Plassering og utforming av tiltak (pbl § 11-9, pkt. 5 og 6)

Tiltak skal ha god arkitektonisk kvalitet og skal være mest mulig dempet i landskapet. Bygg skal plasseres parallelt med kotene i terrenget, og skal ikke plasseres på markerte terrengformasjoner. Eksisterende terreng og vegetasjon skal i utgangspunktet bevares. Dette betyr at terrengbearbeiding skal begrenses til det absolutt nødvendige for tilpasning til eksisterende terreng og vegetasjon.

Terrengbearbeiding på tomten utenfor selve byggegropen tillates ikke, med mindre det er nødvendig for å sikre god massebalanse på eiendommen. Dette innebærer at de ikke tillates sprenging, planering, nye skråninger, mur, platting, eller lignende tiltak, dersom ikke annet er nevnt § i § 2 4 2, 2 4 3, 2 4 4, 2 4 5 og 2 4 6.

Ved valg av farge skal det nyttes farger som ikke fremhever tiltaket i forhold til omgivelsene. Det skal ikke benyttes reflekterende overflater.

Gjerder eller annen innhegning er ikke tillatt.

2.4.3 Utforming av fritidsboliger og bod (pbl § 11-11, pkt. 1)

Høydeangivelse fritidsboliger:

Tak:

• Saltak: Maksimal mønehøyde 5,7 meter og maksimal gesimshøyde 4,0 meter.

• Pulttak: Største gesimshøyde maksimalt 4,8 meter, og minste gesimshøyde maksimalt 3,8 meter.

• Flatt tak: Største gesimshøyde maksimalt 3,5 meter.

Andre takformer kan tillates innenfor tilsvarende rammer.

Høydeangivelse bod:

Bod tillates med maksimal mønehøyde 3 meter, og gesimshøyde 2,5 meter. Der bod sammenbygges med fritidsbolig, gjelder høyder angitt for fritidsboliger.

Kjeller, underetasje:

Kjeller tillates dersom dette kan tilpasses terrenget på en god måte. Rom for varig opphold i kjeller tillates ikke. Dersom det tillates kjeller kan det ikke oppføres bod. Kjeller i denne sammenheng defineres som rom med høyde over 1.3 m.

2.4.4 Utforming av terrasser og plattinger (pbl § 11-11, pkt. 1)

Terrasser og plattinger skal tilpasses terrenget på en god måte, og skal være sammenbygd med fritidsbolig. Plasseringen skal ikke hindre allmenn ferdsel. Terrasser og plattinger skal totalt ikke

være større enn 40 m2. Det tillates ikke terrasser høyere enn gjennomsnittlig 0,5 meter over planert terreng. Inntil 20 m2 av terrasse eller platting ut fra hyttevegg kan overbygges. Overbygd terrasse og platting regnes ikke med i bruksarealet angitt for hytte/bod.

2.4.5 Sonen nærmere enn 100 meter fra sjø (pbl § 11-9, pkt. 5)

Fritidsboliger

Lovlig oppførte fritidsboliger nærmere sjøen eller vassdrag enn 100 meter inngår i byggeområdet. Allemannsretten og hensynet til naturkvaliteter /kulturlandskapet skal være ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Der det er fastsatt byggegrense mot sjø eller vassdrag tillates erstatningsbygg og tilbygg til eksisterende fritidsboliger med samlet bruksareal (BRA) på inntil 100 m2 inkludert bod. Bodareal kan etableres i fritidsboligen, som tilbygg til denne eller være frittliggende. Frittliggende bod skal ikke plasseres lengre borte fra fritidsboligen enn 6 meter. Det tillates kun en boenhet per fritidsbolig.

Fradeling og ny fritidsbebyggelse

Det tillates kun fradeling og ny fritidsbebyggelse i 100- metersonen fra sjø i tråd med reguleringsplan. Ved utarbeidelse av ny reguleringsplan innenfor 100- meterssonen fra sjø skal det tas særskilt stort hensyn til allmennhetens tilgang og landskapsbildet.

Retningslinje

Brygger

Lovlig oppførte brygger tillates erstattet. Lengde ut i sjø er avhengig av dybdeforholdene på stedet, slik at adkomst for en båt på nøktern størrelse sikres (under 30 fot). Det skal vektlegges tilpasning til synlighet i landskapsbildet og at ferdselsforhold på land og vann ikke blir skadelidende.

Naust

Eksisterende lovlig oppførte naust inngår i planen. Erstatning for lovlig oppført naust tillates der eksisterende bygg ikke er bevarings- eller verneverdig. Nye allerede godkjente naust/erstatningsnaust kan oppføres med BRA inntil 35 m2, mønehøyde inntil 4,5 meter og takfall minst 23 grader. Naustet skal ikke inneholde rom til varig opphold. Vindusflate på naust skal ikke være større enn 1m2. Det tillates ikke innlagt vann eller etablering våtrom/toalettanlegg. Ved oppføring av naust skal det sikres fri ferdsel for gående langs sjøen, primært i framkant av bygget.

2.4.6 Sonen utenfor 100 meter fra sjøen eller vassdrag (pbl § 11-9, pkt. 5)

Erstatningsbygg og tilbygg til eksisterende fritidsboliger tillates med bruksareal (BRA) på inntil 130 m2 inkludert bod. Bodareal kan etableres i fritidsboligen, som tilbygg til denne eller være frittliggende. Frittliggende bod skal ikke plasseres lengre borte fra fritidsboligen enn 6 meter. Det tillates kun en boenhet per fritidsbolig.

2.4.7 Parkering

Det skal etableres parkering på egen eiendom. Der det ikke kan etableres parkering på egen

eiendom, må det foreligge avtale om parkering på annen grunn før tillatelse til erstatningshytte, tilbygg eller påbygg kan gis

2.4.8 Bestemmelser til enkeltområder

Hø6/ Hø12 Fritidsbebyggelse Apalstø, Høle

I detaljreguleringsplan må allmenn tilgang til og langs sjø sikres.

Hø18 Breivik

Landskapsmessige forhold skal ivaretas, større terrenginngrep tillates ikke.

Områder hvor reguleringsplan går foran kommuneplanens generelle bestemmelser: Regulert hytteområde Eskeland, planid 2002114

Retningslinjer for dispensasjon

Dispensasjon fra bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, herunder kommuneplanens utfyllende bestemmelser, kan gis av kommunen med hjemmel i plan- og bygningslovens § 19-2. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. Ved behandling av søknad om dispensasjon skal det foretas en grundig avveining av de allmenne og overordnede hensyn bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra, opp mot de fordeler en eventuell dispensasjon vil innebære. Samlet sett må fordelene ved dispensasjon være klart større enn ulempene. Retningslinjer for dispensasjonsbehandling. Forhold som kan anses relevant ved vurdering av om dispensasjon kan innvilges (listen er ikke uttømmende):

a. Gjenoppbygging etter brann og/eller naturskade av lovlig oppsatte bygg og konstruksjoner.

b. Bygningsmessig opprydding (bebyggelsen samles)

c. Bebyggelse/anlegg/innretninger trekkes vesentlig vekk fra strandlinje eller senkes i forhold til landskapseksponert område

d. Visuelle kvaliteter, arkitektur, estetikk og byggeskikk forbedres vesentlig.

e. Miljømessige forbedringer, opprydding i vann- og avløpsforhold.

f. Etablering av felles bryggeanlegg der dette medfører sanering av enkeltbrygger slik at allmennhetens ferdsel forbedres, eller for å bevare mest mulig uberørt landskap

g. Inngrep i NFFF-områdene i sjø som totalt sett er positivt for miljøet, så som inngrep som følge av tekniske installasjoner for vann, avløp, tele osv.

h. Der byggegrensens plassering i terrenget åpenbart er feiltrukket eller ikke hensyntar lokale forhold. i. Størrelse på erstatningsbygg skal ta utgangspunkt i eksisterende hytte. Ved vurdering av eventuell utvidelse, skal påvirkning på strandsoneverdier tillegges særlig stor vekt.

2.5 Fritids- og turistformål (§§ 11-10, pkt. 2 og 3)

Lauvvik- sør (Hø10)

Detaljreguleringsplan skal sikre allmennheten adgang til friområde og sjø. Størrelse og avgrensing av grønnstruktur avklares i detaljreguleringsplan. Kulturmiljøet i området skal ivaretas og nye tiltak godkjennes av kulturminnemyndighetene i samarbeid med Byantikvaren.

2.6 Kombinert bebyggelse- og anleggsformål (§§ 11-9, pkt. 5 og 11-10, pkt. 3)

a. Norestraen (TrF4)

Området skal planlegges med bolig, næring og offentlig/privat tjenesteyting. I områdeplanen skal det settes av et offentlig friområde (Altona park) på minimum 10 daa og BOAS med 60-120 plasser, inkl parkering. Parken skal kobles til forbindelser nord/sør langs Gandsfjorden.

b. Dale (Ha10)

Området skal planlegges med bolig, næring offentlig/privat tjenesteyting m.m. Det skal gjennomføres geotekniske undersøkelser for å avklare faren for ras. Det må utarbeides egen beredskapsplan som en del av videre planlegging.

Forholdet til automatisk freda kulturminnefelt skal avklares ved regulering (jfr. KML §§ 3.8,9). Reguleringsplan kan ikke godkjennes før det foreligger dokumentert analyse med plan for bevaring (DIVE-analyse) av bygg og landskap og denne er integrert i planforslaget.

Utbyggingen skal ikke komme i konflikt med stille område, landskap og naturopplevelser i Sandnesmarkå. Endelig avgrensning mot edellauvskog skal avklares ved regulering. Elva skal inngå som del av grønnstrukturen.

c. Tronsholen (Trf5)

Området skal planlegges med bolig/næring med ca 50/50 fordeling. Det skal sikres en grønn buffer med mulighet for tiltak for gående og syklende mot elva, 20 meter.

d. Somaveien (Trf6)

Området skal planlegges med bolig/næring med ca. 50/50 fordeling. Det skal avsettes 3 dekar til offentlig/privat tjenesteyting for boligsosiale formål, eksempelvis bofellesskap eller andre botilbud tilknyttet heldøgnsomsorg. Det skal sikres grøntstruktur internt i planområdet

e. Hoveveien/Kvelluren (TrF2)

Området skal planlegges med bolig/næring. Andel bolig skal avklares i reguleringsplan.

Området tillates ikke bygd ut før rampe fra E39 og kollektivfelt langs Hoveveien er etablert.

f. Hoveveien (TrF8)

Området skal planlegges for bolig/næring. Andel bolig avklares i reguleringsplan.

g. Midtbergmyra (TrF9)

Området skal planlegges for bolig/næring. Andel bolig avklares i reguleringsplan.

h. Ganddal (Ga39)

Området skal planlegges for bolig/næring. Andel bolig avklares i reguleringsplanen.

i. Prinsensvei 5 (Lu15)

Området avsettes til bolig og idrettsformål. Andel bolig avklares i reguleringsplan.

j. Riska (Ri5)

Det tillates kombinert bolig og næring. Andel bolig avklares i reguleringsplan. Det skal sikres allmenn tilgjengelighet gjennom området og et offentlig byrom i tilknytning til sjø i den nordlige delen av planområdet. Med utgangspunkt i ny konsekvensvurdering kan det tillates utfylling i sjø. Småbåthavnplasser som går tapt må erstattes.

k.Roald Amundsendgate Lura (Lu14 og Lu17)

Lu14 og Lu17 (gnr 69/bnr 81,170,937,1374) skal ha felles adkomst fra Roald Amundsensgt.

l. Gamle brannstasjonen (Sa11)

Det tillates næring, tjenesteyting(underformål forsamling-menighetshus) og plasskrevende handel, jfr Regionalplanens definisjon.

2.7 Offentlig eller privat tjenesteyting (pbl §§ 11-10, pkt. 3 og 11-9, pkt. 5)

a. Skaarlia område nord (Au06) og sør (Au07)

Området Au06 nord i Skaarlia planlegges for offentlig/privat tjenesteyting (barnehage/omsorg/ kirkelokaler).

Området Au07 sør i Skaarlia planlegges for offentlig tjenesteyting med grunnskole. Det tillates utbygging av liten flerbrukshall i tilknytning til skolen.

b. Samfunnssikkerhetssenter for nødetater, Vagleleiren (GaA1)

Området tillates utnyttet til samfunnssikkerhetsopplæring og trening for nødetater. Forholdet til flom må avklares ved regulering.

c. Kirketomt Austrått (Au42)

Arealet avsettes til ny kirke. Endelig avgrensing mot Riaren fastsettes i reguleringsplan.

d. Lunde boas (Ga24)

Fremtidig bruk, fordeling og plassering av Boas, idrett og grøntstruktur avklares i reguleringsplan.

e. Rovik boas (Ha17)

Detaljreguleringsplan skal vise kompenserende tiltak for tap av grønnstruktur ved å legge til rette for aktivitet, tilgjengelighet og opphold i tilliggende grøntstruktur. Tilliggende grønnstruktur skal innlemmes i planen.

2.8 Idrettsanlegg (pbl § 11-9, pkt. 1,5 og 8)

Idrettsanlegg skal oppføres i tråd med gjeldende krav til den enkelte idrett og iht. krav fra Kulturdepartementet.

Øvrige retningslinjer for idrettsanlegg og nærmiljø

Idrettsanlegg bør samlokaliseres med skole og andre offentlige tjenestefunksjoner slik at det kan tilrettelegges for felles adkomst og møteplassfunksjoner.

Nærmiljøanlegg

Nærmiljøanlegg er anlegg eller områder for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig beliggende i tilknytning til bo- og /eller oppholdsområder. Denne typen anlegg er uteområder som skal være fritt allment tilgjengelig og beregnet på egenorganisert fysisk aktivitet, primært for barn og ungdom, men også for lokalbefolkningen for øvrig. Anleggene skal ikke dekke behovet for anlegg til organisert idrettslig aktivitet eller ordinære konkurranser i idrett.

2.9 Andre typer nærmere angitt bebyggelse og anlegg (pbl § 11-10, pkt. 2)

2.9.1 Bestemmelser til områder for massedeponering

Deponeringsområde Sviland (Sv11)

Området tilbakeføres til landbruksjord (LNF) etter endt utfylling. Avrenning mot Grunningen må håndteres. Utfylling i nytt område tillates ikke før renseanlegg er etablert og utslipp fra dagens anlegg er håndtert gjennom tiltak.

§ 3 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR

3.1 Kollektivtrafikk, stoppesteder og knutepunkt (pbl § 11-10, pkt. 2 og 4)

a. Langs hovedårene for kollektivtrafikk, jf. temakart, skal kollektivtransport prioriteres mht. framkommelighet f.eks. gjennom egne felt eller andre prioriteringstiltak.

b. Kollektivknutepunkt og stoppesteder for kollektiv skal ha korte og effektive omstigningsmuligheter for alle kollektivmidler. Det skal sikres gode gang og sykkelforbindelse fram til holdeplassene/ kollektivknutepunktene.

3.2 Rammeplan for avkjørsler og byggegrenser (pbl § 11-10, pkt. 4) Veinettet skal ha tilstrekkelig framkommelighet for kollektiv, sykkel/gange, næringstransport og bil. Dette skal sikres gjennom en restriktiv holdning til nye avkjørsler i samsvar med rammeplan for avkjørsler. Vurderingskriteriene legges også til grunn for avkjørsler langs kommunalt veinett. Avkjørsler på kommunalt vegnett utformes i samsvar med Vegnorm for Sør-Rogaland

§ 4 GRØNNSTRUKTUR

Overordnet grønnstrukturen skal ikke nyttes til dekning av utbyggingsområders behov for felles uteoppholdsareal.

I grønnstrukturen kan det bygges enkle tiltak uten reguleringsplan.

§ 5 LNF-OMRÅDER

5.1 Unntak fra byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjø og vassdrag (pbl § 11-11, nr. 4 og 5)

I 100-metersbeltet langs sjø og i 100-metersbelte til vassdrag kan eksisterende landbruksbebyggelse utvides.

Ny landbruksbebyggelse og landbruksveier kan etableres der lokaliseringen er nødvendig av hensyn til den næringsmessige landbruksproduksjon, og der det ikke finnes alternativ lokalisering på eiendommen.

Masseuttak i utmark tillates ikke.

I områder i 100- metersbeltet vist med hensynssone – H530 friluftsinteresser (F), kan enkle tiltak som bygger opp om områdenes funksjon for friluftsbruk tillates. Dette gjelder toalett, renovasjonsinnretninger, turstier, og tilkomst med universell utforming til strandlinjen. Eventuelle pplass for allmennheten og tilkomst til disse områdene kan anlegges ved eksisterende veger, på vilkår av at det unngås vesentlige ulemper for landbruk, landskap, natur- og kulturmiljøer, og øvrige arealbruksinteresser. Disse sakene må behandles selvstendige. Tilkomst til strandlinjen bør tilrettelegges.

5.2 Forbud mot tiltak i vassdragsbeltet (pbl § 11-11, nr. 5)

I en avstand på 100 meter fra til Lutsivassdraget og Figgjovassdraget tillates ingen tiltak i områder som er avsatt til LNF-formål med mindre annet er nevnt i § 5 og §2.4.

I 100- metersbeltet i nærmere avgrensede deler av vassdragene Figgjo, Ims-Lutsi og Storåna, er det av hensyn til landskap og natur ikke tillatt med nye landbruksveier, massefylling og masseuttak i utmark (areal som ikke er dyrka eller gjødsla). Forbudet er avgrenset til klasse 3-sonene (jf. Regionalplan for verna vassdrag) rundt vann og tjern innenfor Marka-avgrensningen av ImsLutsi- vassdraget, og ellers innenfor Figgjovassdragets hovedløp, samt Skas-Heigre-kanalen, og Storåna/Høylandskanalen hovedløp t.o.m. Bråsteinsvatnet.

5.3 Bestemmelser om eksisterende spredt bolig- og fritidsbebyggelse (pbl § 11-11 nr. 2)

Lokalisering

Lovlig oppført bolig- og fritidsbebyggelse i LNF-områder defineres som spredt bebyggelse. Lokalisering er vist med bygningskroppens avgrensing i kommuneplankartet. Nye boenheter/boliger tillates ikke.

5.3.1 Boligbebyggelse (boligeiendommer) (pbl § 11-9, pkt. 5)

Der det er fastsatt byggegrense mot sjø tillates erstatningsboliger, tilbygg, påbygg eller underbygning på eksisterende lovlig etablert bolig med inntil 150 m2 samlet BYA i 100-metersbeltet til sjø og spesifiserte vassdrag (jf. temakart naturmiljø). Utenfor 100-metersbelste tillates en størrelse på 200 m2 samlet BYA. Erstatningsbolig må plasseres på samme sted som eksisterende

Terrasse

Det tillates oppført maksimalt 50 m2 terrasse når denne er sammenbundet boligen. Dette i tillegg til boligens bebygde areal.

Garasje

Det tillates frittliggende garasje/carport/bod på maksimal størrelse 50 m2 samlet BYA, maksimal gesimshøyde på 3,0 m og maksimal mønehøyde på 4,5 m, begge målt fra planert terreng. Det kan tillates flere bygg innenfor denne ramme, dersom dette totalt ikke overstiger 50 m2 BYA.

5.3.2 Fritidsbebyggelse (pbl § 11-9, pkt. 5)

For erstatning av lovlige bygg, og for tilbygg, påbygg og bod til lovlig etablert fritidsbebyggelse og lovlig etablerte brygger gjelder tilsvarende som i § 2.4 med følgende unntak:

1. Innenfor 100-metersbeltet til sjø eller vassdrag, der det er fastsatt byggegrense, tillates erstatningsbygg og tilbygg til eksisterende fritidsboliger med bruksareal på inntil 90m2 inkludert bod.

2. Erstatningsbygg og tilbygg til eksisterende fritidsboliger som ligger utenfor 100metersbeltet tillates med bruksareal på inntil 120m2 inkludert bod.

Retningslinje: Fritidsbebyggelse i 100 metersbeltet til sjø eller vassdrag uten byggegrense

Etter en konkret vurdering kan det tillates erstatningsbygg og tilbygg som ikke overskrider 90 m2 inkludert bod. bebyggelse.

5.3.3 Bestemmelser til enkeltområder

Hø9 Dansen

På areal avsatt til LNF spredt næring, arealkode 5230, kan det tillates bygg og anlegg knyttet til natur- og kulturbasert reiseliv utover ordinært landbruksformål. Camping kan skje i vanlig LNF-område. Det tillates ikke oppført varige bygg/anlegg i vanlig LNF-område. Utbygging må skje etter en samlet plan.

Hø16 Vårli

På areal avsatt til LNF spredt næring, arealkode 5230, kan det tillates bygg og anlegg knyttet til drift av parsellhager utover ordinært landbruksformål. Selve parsellhagene kan anlegges i vanlig LNF-område. Det tillates ikke bygg på parsellhagene.

§ 6 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG, MED TILHØRENDE

STRANDSONE

6.1 Småbåthavn (pbl 11-11, pkt 3)

Ved nyetableringer og utvidelser av båthavner skal det utarbeides samlet reguleringsplan for havnen, det vil si for både land- og sjøareal.

Areal avsatt til småbåthavn skal inkludere nødvendig manøvreringsareal. Før tiltak kan gjennomføres skal forurensningsfaren mht. miljøgifter i sedimentene være avklart.

Hvis forholdene ligger til rette for det, skal det avsettes allment tilgjengelige korttidsplasser og utsettingsramper for båt og kajakk.

6.1.1 Bestemmelser til enkeltområder

Ri21 Småbåthavn Riska

Utbredelse av ålegras i området må registreres. Utbyggingsvolum må ses opp mot hensyn til arten Ålegras og økosystemkonsekvens. Eksisterende og planlagt utvidet småbåthavn skal ha tilfredsstillende kildesortering, renovasjon og forskriftsmessig avløpsordning. Det foretas kontroll av sjøbunnen ved småbåthavnen av eventuell forurensning på eiers regning. Eier bekoster eventuelle tiltak for opprydding.

Ri3 Småbåthavn Bergsagel

Området kan ikke tas i bruk til småbåthavn dersom det er ålegras av høy verdi. Friluftsinteressene med badeplass i sør-vest skal ivaretas i reguleringsplan. Arealformålet kan eventuelt justeres/utvides mot øst og sør for å oppnå dette.

6.2 Kombinert formål (pbl § 11-11, pkt. 3)

Områdene med kombinert formål i sjø og vassdrag inkluderer natur, friluftsliv, ferdsel og akvakultur. Fortøyningene kan inngå i flerbruksområdet, men skal ikke komme i vesentlig konflikt med ferdsel og fiske.

§ 7 HENSYNSSONER (pbl 11-8)

7.1 Hensynssone sikringssone - (pbl § 11-8, bok a) (H190_1 og H190_2)

Det kan ikke utføres bygge- og anleggstiltak i strid med ”Restriksjonsplan for Stavanger Lufthavn Sola”, fastsatt av Samferdselsdepartementet 30.06.10 i henhold til luftfartsloven.

Hensynssone Annen Sikringsområde: Høyderestriksjon/Rullebane/Tunnel (H190_3)

Innenfor hensynssone for sikring- restriksjoner over jernbanetunnel er det ikke tillat med tiltak som medfører sprenging, peleramming, spunting, boring i grunnen, tunneldriving, fundamentering og påføring av tilleggslaster, eller som på annen måte kan skade tunnelanlegget, uten spesiell tillatelse fra forvaltningsmyndigheten.

7.2 Hensynssone faresone (pbl § 11-8, bok a)

7.2.1 (H310) Ras- og skredfare (pbl § 11-8 a) (H310)

Ved arealplanlegging eller prosjektering av nye tiltak innenfor hensynssone for skredfare kreves fagkyndig utredning av skredfare samt vurdering av om arealet kan bebygges. Utredningen skal gi grunnlag for vurdering av forebyggende sikringstiltak. Nødvendige sikringstiltak skal vurderes og godkjennes som en del av byggesaken og være utført før utbygging.

I områder under marin grense, med dårlig byggegrunn og spesielt i de gamle leiruttaksområdene tillates ikke tiltak uten geotekniske undersøkelser og dokumentasjon på sikkerhet.

7.2.2 Flomfare (pbl § 11-8 a) (H320)

Ved planlegging av nye tiltak skal flomkapasiteten til vassdrag opprettholdes. Endring av naturlige vassdrag skal ikke tillates. Områder lang vassdrag som er utsatt for flom skal ikke bebygges. For tiltak i hensynssone for flomfare må det leveres dokumentasjon som avklarer flomkonsekvens. Dokumentasjon må gjøres av vassdragsteknisk fagkyndig. Det skal sikres at tiltak ikke påvirker flomkapasitet i andre deler av vassdraget eller nedslagsfeltet eller at det har negativ påvirkning for miljøtilstand i eller langs vannforekomsten.

Alt planarbeid skal på et tidlig stadium håndtere flomrisiko for planområdet og avklare virkninger ellers i vassdraget. Bebygde tomter tillates ikke utbygd utover dagens situasjon. Det tillates heller ikke tiltak på tomta som gir raskere avrenning til vassdrag.

Dersom det er behov for sikringstiltak og/eller risikoreduserende tiltak i beredskapsmessig sammenheng, skal dette være etablert før byggingen kan igangsettes.

7.2.2.1 Stormflo og havstigning (H320)

Nye bygninger skal ikke bygges med gulvnivå lavere enn kote + 2.0. All bebyggelse som har gulv lavere enn kote +3 meter over havet og bølgeutsatte områder skal vurderes og håndteres med hensyn til havstigning og stormflo.

I forbindelse med regulering skal faresone flom (hensynssone H320) og bølgeutsatte områder innarbeides med bestemmelser om håndtering og avbøtende tiltak.

I nye utbyggingsområder skal golv 1. etasje ligge på minimum kote +2,0. Underetasje tillates kun hvis det er truffet nødvendige tiltak som hindrer oversvømmelse.

Ved nybygg, ombygging eller rehabilitering skal det iverksettes tiltak som sikrer mot varig skade på bygg eller installasjoner som følge av stormflo og havstigning. Innenfor hensynssonen kan det stilles krav om planlegging og sikring av infrastruktur for å hindre inntrenging av havvann.

7.2.3 Brann og eksplosjonsfare (pbl § 11-8 a) (H350)

Innenfor fareområde sprengstoffanlegg, kan nye tiltak ihht. Plan og bygningsloven bare tillates på bestemte vilkår, relatert til DSBs sikkerhetsavstander for det enkelte sprengstoffanlegg.

Innenfor sikkerhetsavstand til sykehus, skole, barnehage, høyhus, boliger og forsamlingslokaler tillates denne type bebyggelse ikke, med mindre det kan dokumenteres ved ROS-analyse at dette likevel er trygt.

Innenfor sikkerhetsavstand til offentlig vei, kai, jernbane og lignende tillates denne type anlegg ikke, med mindre det kan dokumenteres ved ROS-analyse at dette likevel er trygt.

7.2.4 Høyspenningsanlegg (pbl § 11-8 a) (H370)

Alle tiltak i terrenget og anleggsarbeid innenfor hensynssonen skal på forhånd avklares med ledningseier.

7.3 Sone med særlige krav til infrastruktur (pbl § 11-8 b) (H410).

Det skal ikke etableres nye veger annet enn til parkeringsareal lokalisert ved eksisterende vegstruktur. Vann- og avløpsanlegg skal anlegges etter de mest skånsomme prinsippene i kommunens retningslinjer for vann og avløp.

7.4 Soner med båndlegging (pbl § 11-8, bok d)

7.4.1 Sone med båndlegging etter naturvernloven (pbl § 11-8, bok d) (H720)

I disse områdene gjelder vernevedtaket med tilhørende verneforskrifter. I omkringliggende områder kan det ikke iverksettes tiltak som kan medføre skade på naturvernområdet, som forurensningstilførsler og støy m.m.

7.4.2 Sone med båndlegging etter lov om kulturminner (pbl § 11-8, bok d) (H730). Det er ikke tillatt å utføre tiltak eller arbeid innenfor disse områdene uten tillatelse fra kulturminnemyndighetene, jfr. kulturminnelovens §§ 3 og 8.

Automatisk freda kulturminner som ligger innenfor områdene vist som utbyggingsområder skal, med tilstrekkelig vernesone jfr. kulturminneloven § 6, søkes bevart gjennom hensynssoneregulering i kombinasjon med grøntstruktur. Det skal i forbindelse med framtidig reguleringsplanarbeid utarbeides skjøtselsplan for det arealet som avsettes til hensynssone kulturminne innenfor avsatt planområde.

7.4.3 Båndlegging for regulering (pbl § 11-8, bok d) (H710)

• Tverrforbindelse Fv505-E39 H710_4

• Dobbeltsporet kommunegrense Klepp – Brueland H710_13

7.5 Soner med krav om felles planlegging eller byfornyelse/omforming (pbl § 11-8 e)(H810 og H820)

Hensynssonen for Vibemyr H820_01

Det skal avsettes 3 dekar til offentlig/privat tjenesteyting for boligsosiale formål, eksempelvis bofellesskap eller andre botilbud tilknyttet heldøgnsomsorg.

Hensynssone for Godsterminal Ganddal H810_06

Ganddal godsterminal skal tilrettelegges med tilstrekkelig areal til å ivareta en utvikling av områdets funksjon som logistikknutepunkt. Tilgrensende areal skal gis en arealdisponering som muliggjør videreutvikling av logistikkfunksjonene og bør ikke legge uønskede begrensninger på logistikkfunksjonen. Publikumsrettede funksjoner i området skal tilrettelegges for høy kollektivandel og parkeringsdekning tilpasset høye kollektivandeler.

Hensynssone Lura Prinsensvei H810_17

Reguleringsplanen skal omfatte helhetlige løsninger for grønt, vei, adkomst og felles parkeringsløsning.

Hensynssone Austrått Hanalia H810_20

Området skal utvikles i henhold til Retningslinjer for utbygging i deler av Austrått/Hanalia, Sandnes, vedtatt i Utvalg for byutvikling 17.01.2018.

Hensynssone Småbåthavn Riska H810_21

Strandsonen øst for småbåthavnen skal skjermes for forurensning og båttrafikk og tilrettelegges for allmenheten både under anleggsperioden og etter at utfylling er sluttført.

7.5.1 Bestemmelser til hensynssonen byutvikling Sandnes Øst – felles plan (H810_01, H810_02 og H810_03)

7.5.1.1 Generelle rekkefølgekrav (pbl § 11-9, pkt 4)

Følgende rekkefølge for utbygging av de tre fasene av Sandnes øst gjelder:

• Første fase: Vatnekrossen - SØ 1(H810_01a og 810_01b)

• Andre fase: Sviland nord - SØ 2 (H810_2)

• Tredje fase: Sviland sør - SØ 3 (H810_3)

Plankrav. Det skal utarbeides områdeplan for hver enkelt fase av Sandnes Øst.

Transportinfrastruktur. Områdereguleringsplan for fase 2 og 3 skal inkludere ny felles adkomstvei til området i vest. Adkomstveien skal ikke være gjennomkjøringsvei for personbiltransport, men skal sikre tilgjengelighet for blant annet utrykningskjøretøy, renovasjon og varetransport til lokalsenterområdet. Øvrige rekkefølgekrav for transportinfrastruktur for de enkelte fasene fremgår av pkt 7.5.1.2.

Gange - og sykkeltilbud. Gange og sykkeltilbud til/fra området skal etableres langs høyverdig kollektivtrase og bygges etappevis samtidig med høyverdig kollektivtrase. Interne ferdselsruter for gange og sykkel fra holdeplasser for høyverdig kollektiv og til boområdene og sentrale målpunkt skal etableres i hver fase.

Grøntstruktur Grøntstrukturen internt i planområdet og langs høyverdig kollektiv skal opparbeides etappevis i tilknytning til de 3 fasene og sikre gjennomgående strukturer i Sandnes Øst som helhet. Grønstrukturen skal sikre tilgjengelighet til regional grøntstruktur i vest og tverrgående sammenhengende områder øst-vest gjennom området.

7.5.1.2 Rekkefølgekrav for de 3 utbyggingsfasene

Fase 1 - Vatnekrossen (H810_01a og 810_01b)

• Det skal gjennomføres egne områdeplaner for fase 1a og 1b.

• Utbygging i fase 1a og 1 b kan ikke starte før vann- og avløpsløsninger av avklart.

• Områdeplan for fase 1a skal håndtere forholdene til våtmarksområdet Grunningen og forbindelser til verna vassdrag Ims-Lutsi mht konsekvenser av akutt utslipp, grunnvannstand og biologisk mangfold.

• Områdeplan for Fase 1a skal sikre areal til fremtidig idrettsformål og offentlig byrom.

• Områdeplan for Vatnekrossen fase 1 b skal sikre en etappevis innfasing av utbyggingsareal basert på tilgjengelig kollektivtransporttilbud og veikapasitet.

• Områdeplan for Vatnekrossen fase 1 b skal vurdere behov for økt kapasitet på RV13 med utvidelse til 4 felt og økning i kapasitet i kryss RV13 X E-39.

• Områderegulering for fase 1b kan ikke starte før det er gjennomført en forstudie som utreder, avklarer og håndterer forholdene til våtmarksområdet Grunningen og forbindelser til verna vassdrag Ims-Lutsi mht konsekvenser av akutt utslipp, grunnvannstand og biologisk mangfold.

• Rød støysone for skytebanestøy må være avklart før utbyggingen i fase 1b kan starte.

Retningslinjer for utvikling av lokalsenter Hana

Områdene rundt holdeplass for bussveien tilrettelegges med publikumsretta virksomhet i første etasje.

Områdeplan for fase 1a og 1 b bør vurdere muligheter for felles parkeringsløsninger.

Områdeplan for fase 1a bør vurdere mulighet og løsninger for park and ride.

Fase 2 – Sviland nord (H 810_02)

• Skal ikke utbygges før etter 2032 eller igangsettingstillatelse skal ikke gis før min 80 % av Sandnes øst fase 1 - Vatnekrossen er utbygd.

• Høyverdig kollektivtransporttilbud/ bussvei skal være ferdig opparbeidet til lokalsenter Sviland Nord før brukstillatelse igangsettingstillatelse for ny bebyggelse i Fase 2 – Sviland Nord gis.

• Detaljregulering kan ikke igangsettes før vei- og transportinfrastruktur er vurdert og håndtert gjennom utredningsoppdrag Sandnes Øst i Bypakke Nord-Jæren og områdeplan for Fase 2 – Sviland Nord.

• Kan ikke igangsettes før rød støysone for skytebanestøy er fjernet.

• Det skal sikres veiforbindelse til Noredalsveien.

• Adkomst for varetransport til lokalsenterområdets funksjoner skal sikres både fra samlevei i vest og fra Svilandsveien.

• I områdeplan skal det sikres muligheter for å etablere et større gravlundsareal med tilhørende kirkebygg nord i området. Anlegget skal sikres gode og effektive adkomstløsninger for tilreisende og kunne nås via høyverdig kollektivtrase for befolkningen innenfor området.

• Menighetshus og seremonielle lokaler for kirken og andre trossamfunn skal lokaliseres i eller i tilknytning til lokalsenterområder og innenfor influensområdet på 500m fra høyverdig kollektivtilbud. Mindre områder som f.eks. urnelund og minnelund kan etableres i tilknytning til buffersonen for kulturminner/kulturmiljø der dette forsterker kulturminnevernet.

• Eksisterende masseuttaksområde på Torsteinsfjell tillates ikke arealmessig utvidet. Utvidet driftsperiode tillates ikke. Området skal opphøre som masseuttaksområde i løpet av 2024, og tilbakeføres til byggegrunn for næringsareal – næringskategori 2.

Fase 3 - Sviland sør (H810_03)

• Skal ikke bygges ut før etter 2032.

• Høyverdig kollektivtransporttilbud/ bussvei skal være ferdig opparbeidet til lokalsenter Sviland Sør før brukstillatelse for ny bebyggelse i Fase 3 – Sviland Sør gis.

• Detaljregulering kan ikke igangsettes før vei- og transportinfrastruktur er vurdert og håndtert gjennom utredningsoppdrag Sandnes Øst i Bypakke Nord-Jæren og områdeplan for Fase 3 – Sviland Sør. 22

• Igangsettingstillatelse for fase 3 skal ikke gis før 80 % av arealene innenfor influensområdet på 500 m for kollektivtrasen i lokalsenterområdet i fase 2 Sviland nord er utbygd.

• Utbygging kan ikke igangsettes før sprengstofflageret på Espeland er avviklet eller flyttet til annen lokalisering.

• Biladkomst til boligområder i vest skal planlegges og opparbeides som felles intern vei. • Det skal sikres veiforbindelse til Svilandsveien/Espelandsveien/Søredalen.

• Menighetshus og seremonielle lokaler for kirken og andre trossamfunn skal lokaliseres i eller i tilknytning til lokalsenterområder og innenfor influensområdet på 500m fra høyverdig kollektivtilbud. Mindre områder som f.eks. urnelund og minnelund kan etableres i tilknytning til buffersonen for kulturminner/kulturmiljø der dette forsterker kulturminnevernet.

7.5.1.3. Kulturminner - og kulturmiljø i utbyggingsfase 2 og 3

• Områder med registrerte freda kulturminner fremgår i arealkartet som del av sammenhengende grøntområder og grønne akser. Av buffersonen i kommuneplankartet skal minimum 15 meter opprettholdes i områdereguleringsplan for fase 2 og 3.

Retningslinjer – planleggingsprinsipp ved regulering:

Følgende prinsipper skal legges til grunn for planutviklingen av alle tre fasene innenfor byutviklingsretning Sandnes øst:

• Høyverdig kollektivtrase danner den overordnete arealstrukturerende funksjonen for senterstruktur og tilhørende by- og stedsutvikling.

• Det må sikres høy område- og bokvalitet med attraktive møteplasser/torg, steds- og senterstruktur med kvalitet, grønnstruktur, friluftsområder og naturkvaliteter.

• Kulturmiljø/kulturminner og naturmangfold må ha høy prioritet som kvalitetselementer i by og stedsutviklingen

• Bratte områder i sør og sørvest i fase 2 og 3, som må bearbeides skal gis en skånsom terrengbearbeidelse og god landskapstilpasning. Planløsninger skal sikre god tilgjengelighet og kvalitet i utbyggingsarealet.

• Lokalsentrene skal fungere som sosiale møteplasser og sikre muligheter for daglige gjøremål i gangog sykkelavstand fra boområdene

• Området skal planlegges for lav bilavhengighet i og til/fra området

• Planleggingen skal sikre høy gange- og sykkeltilgjengelighet i og til/fra området.

• Utbyggingstempo skal fastsettes i områdereguleringsplanen og sikre samordnet utbygging, etablering av sosial infrastruktur og høy grad av variert boligbygging i hele gjennomføringsperioden

• Planløsninger skal sikre at byutviklingsretning Sandnes øst bygger opp om Sandnes sentrum gjennom funksjonsblanding i lokalsenterområdene og utviklingen av næringsområdene

• For den enkelte områdereguleringsplan i Sandnes øst anbefales en gjennomsnittlig boligtetthet på ca 9 bol/daa for fasen som helhet.

• Bebyggelsen som vender seg mot store sammenhengende kulturminne-/kulturmiljøområder skal tilpasses stedskvalitetene i kulturlandskapet og bygge opp om disse.

• Naturlig sammenhengende kulturminner -og kulturmiljø landskap inngår som felles tilgjengelig grøntområder uten tiltak. Området gjøres tilgjenglige som stedskvalitet for del av området i samarbeid med byantikvaren og regional kulturmyndighet.

• Spredte og eller enkelt minner som er automatisk freda skal inngå som felles tilgjengelig grøntområde for allmennheten fortrinnsvis inngå om del av uteområde i tilknytning til offentlige bygg og anlegg og offentlige møteplasser og nærparkområder. Området gjøres tilgjengelige som stedskvalitet i samarbeid med byantikvaren og regional kulturmyndighet.

7.6 Hensynssoner med retningslinjer (jfr. pbl § 11-8, bok c)

7.6.1 Retningslinje – Hensyn landbruk/kjerneområde landbruk (pbl § 11-8, bok c) (H510)

Retningslinje – Hensyn landbruk/kjerneområde landbruk (pbl § 11-8, bok c)

I denne sonen, blant annet Jødestad og Bråstein/Tjessheim/Håland, tillates bare tiltak knyttet til stedbunden næring. Ved forvaltning av områdene skal det legges særlig vekt på å bevare ressursgrunnlaget i et bærekraftig og langsiktig perspektiv.

For Hø10 Lauvvik skal landbruksinteresser, landskap og strandsone ivaretas i detaljregulering.

7.6.2 Retningslinje- Hensyn friluftsliv (pbl § 11-8, bok c) (H 530) Soner med særlige hensyn langs strandlinja i sjø og vassdrag

Sonen omfatter avgrensede områder der det ligger godt til rette for friluftsliv med badeaktiviteter. Her skal det legges særlig vekt på friluftsinteressene både ved saker etter planog bygningsloven og ved kommunens forvaltning etter annet lovverk.

Enkle tiltak som bygger opp om områdenes funksjon for friluftsbruk tillates. Dette gjelder toalett, renovasjonsinnretninger, turstier, og tilkomst med universell utforming til strandlinjen. Eventuelle p- plass for allmennheten for tilkomst til disse områdene kan anlegges ved eksisterende veger, på vilkår av at det unngås vesentlige ulemper for landbruk, landskap, natur- og kulturmiljøer, og øvrige arealbruksinteresser, men må behandles som selvstendige saker. Tilkomst til strandlinjen bør tilrettelegges.

Sandnesmarkå (H530_01)

Retningslinje

I sonen Sandnesmarkå skal ”Retningslinjer for Sandnesmarkå” legges til grunn for forvaltning av arealene, i samspill med landbruksinteressene jfr. Miljøplan for Sandnes.

7.6.3 Retningslinje – Hensyn landskap (pbl § 11-8, bok c) (H550)

Disse områdene gjelder særlig verdifulle kvartærgeologiske landskapsformasjoner, der løsmasser, overflatestruktur og topografiske hovedtrekk bør bevares.

For Hø10 Lauvvik skal landbruksinteresser, landskap og strandsone ivaretas i detaljregulering.

7.6.4 Retningslinje - Hensynssone bevaring av naturmiljø (pbl § 11-8, bok c) (H560)

a. Verna vassdrag

Retningslinje

Figgjovassdraget, Ims Lutsivassdraget og Storånavassdraget skal forvaltes iht. rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag.

b. Naturmiljø på land

Retningslinje

Områdene viser prioritert arealer som er særskilt viktig for det biologiske mangfoldet. All forvaltning og virksomhet, både etter plan- og bygningsloven og særlover, skal utøves med hensyn til å bevare livsmiljøet og artsmangfoldet i områdene

c. ”Gytefelt”

Retningslinje

Viser areal i sjø der det er registrert gyting i perioden april-juli (Hølefjorden), apriloktober(Gandsfjorden og Riskafjorden) og februar-mai (Høgsfjorden). Her skal det ikke foretas tiltak på bunn, i vannsøylen eller på overflaten som kan forstyrre eller ødelegge for gyting. Miljøplanen og tilgjengelige data om naturmangfold og naturmiljøet skal legges til grunn for planog byggesaksbehandlingen. Hensynet til naturmangfold skal tillegges stor vekt i all forvaltning og planlegging. I områder med sårbare naturverdier bør hensynet til naturmangfold tillegges stor vekt, og utbygging og tilrettelegging for friluftsliv bør underordnes dokumenterte naturverninteresser.

7.6.5 Retningslinje – Hensynssone bevaring kulturmiljø (pbl § 11-8, bok c) (H570)

Retningslinje

Områder med viktige kulturlandskap/kulturmiljø framgår av gjeldende kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Disse skal forvaltes i samsvar med retningslinjene i nevnte plan. Arbeid og tiltak som berører kulturminneinteressene, enten i form av kulturmiljøer eller enkeltobjekter kan ikke utføres uten særskilt tillatelse fra kulturminnestyresmaktene.

7.7 Bestemmelsesområde Lura togstopp (pbl §11-9)

Innenfor bestemmelsesområde for Lura togstopp skal rådmannen gjennomføre en forstudie og vurdere muligheter for etablering og utvikling av nytt togstopp i dialog med Jernbanedirektoratet. Forstudien skal vurdere arealbruk, herunder gangforbindelser, bystrand og grøntstruktur.

7.8 Bestemmelsesområde Ganddal lokalsenter(pbl §11-9)

Innenfor bestemmelsesområde for Ganddal sentrum skal rådmannen vurdere muligheter for oppgradering av togstasjon og tilhørende lokalsenterområde i dialog med Jernbanedirektoratet.

7.9 Bestemmelsesområde Varatun (pbl §11-9)

Det tillates oppført intill 3 boligsosiale/robuste boliger i bestemmelsesområdet. Det skal gjennomføres grunnundersøkelser og plassering skal søkes utenfor deponiområde. Hensyn til miljø og avgasser må håndteres.

7.10 Bestemmelsesområde Frøylandsvatnet (pbl §11-9)

Innenfor bestemmelsesområdet tillates oppført tursti/turveg med universell utforming langs

bebyggelsen på østsiden. Traseen skal ivareta hensynet til et bredt spekter av brukergrupper. Der det er spesielle landbrukshensyn eller naturverdier aksepteres lavere opparbeidingsgrad og smalere trasé. Hele eller deler av tursti/turvegen kan reguleres for å sikre forutsigbarhet og gjennomføring.

§ 8. ØVRIGE RETNINGSLINJER

8.1 Retningslinje - Bevaring og gjenbruk av matjord og produksjonsevne (pbl § 11-9, pkt 8)

Retningslinje

Matjord som blir overflødig ved utbygging må sikres forsvarlig gjenbruk, primært til jordbruksformål og økt matproduksjon. All jord som flyttes mellom områder må være fri for smittestoff og potetcystenematoder.

All opparbeidelse og skjøtsel må skje på måter som ivaretar landskapets karakter og egenart.

8.2 Retningslinje høyhus

Retningslinje

Dersom det dokumenteres gode bymessige kvaliteter kan det tillates enkelte høyhus i bybåndet Sandnes-Stavanger. Byggehøyder vurderes individuelt ut fra tomtens karakter, tilstøtende omgivelser og prosjektets arkitektoniske utforming. Endelig byggehøyder avklares i reguleringsplan.

Kommuneplankart

Adresse: Grønnevikveien 7

05.06.2023

Sandnes kommune 110/41 UTM-32

©Norkart 2023

Målestokk: Utskriftsdato: Eiendom: 1:2000

Kartet er produsert fra kommunens beste digitale kartbaser for området og inneholder viktige opplysninger om eiendommen og området omkring.

Presentasjonen av informasjon er i samsvar med nasjonal standard.

Kartet kan inneholde feil, mangler eller avvik i forhold til kravene i oppgitt standard.

Kartet kan ikke benyttes til andre formål enn det formålet det er utlevert til uten samtykke fra kommunen jf. lov om åndsverk.

Sandnes kommune

Vannledning

Spillvannsledning

Ledningskart

110/41

Adresse: Grønnevikveien 7

Målestokk: Dato:

Eiendom: 1:1000

05.06.2023

Overvannsledning

Avløp felles Sluk Kum Hydrant

UTM-32

Kartet viser kommunale ledningstraseer (vann og avløp) der dette finnes. Private stikkledninger tegnes der disse er registrert.

Informasjon hentes fra kommunens digitale ledningskartverk.

©Norkart 2023

Det tas forbehold om at det kan forekomme feil, mangler eller avvik i kartet. Spesielt gjelder dette usikre eiendomsgrenser.

VA-ledninger kan være tegnet parallellforskjøvet og mange private ledninger mangler i kartet.

Dette kartet kan ikke brukes som erstatning for situasjonskart i byggesaker.

Sandnes kommune

Postboks 583

43021 Sandnes

Tlf: 51 33 50 00

E-post: postmottak@sandnes.kommune.no

MEGLEROPPLYSNINGER

Informasjon om vann og avløp.

Gnr: 110 Bnr: 41 Fnr: Snr:

Adresse: Grønnevikveien 7, 4311 HOMMERSÅK

Offentlig vann og avløp

Eiendommen er tilkoblet offentlig vann: Eiendommen er tilkoblet offentlig avløp:

Ja Nei Ja Nei

Privat avløpsledning er separert:

Ja Nei Opplysninger om avløp er separert mangler

Pålegg om separering må påberegnes

Eiendommen har felles privat vannledning med andre eiendommer: Ja Nei

Eiendommen har felles private avløpsledninger med andre eiendommer: Ja Nei

Mangler informasjon om det er felles private vann og avløpsledninger med andre eiendommer

Privat vann og avløp

Eiendommen har privat avløpsanlegg: Eiendommen har privat vannkilde:

Ja Nei Ja Nei

Eiendommen har felles privat vannledning med andre eiendommer: Ja Nei

Eiendommen har felles private avløpsledninger med andre eiendommer: Ja Nei

Mangler informasjon om det er felles private vann med andre eiendommer

Pålegg om tilknytning til kommunalt vann og avløp:

Ja Nei Må påberegnes

Pålegg om utbedring av privat avløpsanlegg:

Ja Nei

Merknader

Må påberegnes

Eiendommer som betaler årsavgift for vann eller avløp vil i de fleste tilfellene være tilknyttet offentlig avløpsledning. Dersom det betales for slamtømming er boligen vanligvis ikke tilknyttet offentlig avløp.

Private stikkledninger for kloakk kan være separat- eller kombinertsystem. Boliger etablert etter ca 1970 har hovedsakelig stikkledninger lagt etter separatsystem. Har boligen kombinert avløpssystem eller ikke er tilkoblet offentlig avløpsledninger, kan eier få krav fra kommunen om separering av avløpsledninger, krav om tilkobling til offentlig kloakk eller krav om å etablere godkjent avløpsanlegg.

Sandnes kommune

Adresse: Postboks 583, 4308 SANDNES

Telefon: 51 33 54 57

Planopplysninger

EM §6-7 Oppdragstakerens undersøkelses- og opplysningsplikt

Kilde: Sandnes kommune

Kommunenr. 1108 Gårdsnr. 110 Bruksnr. 41 Festenr. Seksjonsnr.

Adresse Grønnevikveien 7, 4311 HOMMERSÅK

Opplysningene omfatter gjeldende planer og pågående planarbeid for eiendommen. Nærmere opplysninger om den enkelte plan med dokumenter, mindre endringer, etc finnes på internett, se lenker under Oppgitte delarealer viser planinformasjon på eiendommen Det tas forbehold om at det kan forekomme feil, mangler eller avvik Spesielt gjelder dette for eiendommer med usikre eiendomsgrenser, eller der eiendommen ikke er oppmålt

Plantyper med treff

Kommuneplaner

Plantyper uten treff

Kommuneplaner under arbeid

Kommunedelplaner under arbeid

Reguleringsplaner under bakken

Reguleringsplaner under arbeid

Reguleringsplaner under arbeid i nærheten

Bebyggelsesplaner over bakken

Midlertidige forbud

Kommuneplaner

Besøk kommunens hjemmeside for mer informasjon

Id 201811

Navn Kommuneplan for Sandnes 2019-2035

Plantype Kommunedelplan

Status Endelig vedtatt arealplan

Ikrafttredelse 11 03 2019

Kommunedelplaner

Reguleringsplaner

Reguleringsplaner over bakken

Reguleringsplaner bunn

Bebyggelsesplaner

Bebyggelsesplaner under bakken

Bestemmelser - https://www arealplaner no/1108/dokumenter/12850/Gjeldende bestemmelser 201811 pdf

Delarealer Delareal 543 m

Arealbruk LNRF areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag,Nåværende

Sandnes kommune

Reguleringsplanforslag

©Norkart 2023

Adresse: Grønnevikveien 7

Målestokk: Dato:

Eiendom: 1:1000

05.06.2023

1) Det tas forbehold om feil i kartgrunnlaget

2) Ved utskrift fra PDF-fil kan målestokken bli unøyaktig

Reguleringsplankart

Adresse: Grønnevikveien 7

05.06.2023

Sandnes kommune 110/41 UTM-32

©Norkart 2023

Målestokk: Utskriftsdato: Eiendom: 1:1000

Kartet er produsert fra kommunens beste digitale kartbaser for området og inneholder viktige opplysninger om eiendommen og området omkring.

Presentasjonen av informasjon er i samsvar med nasjonal standard.

Kartet kan inneholde feil, mangler eller avvik i forhold til kravene i oppgitt standard.

Kartet kan ikke benyttes til andre formål enn det formålet det er utlevert til uten samtykke fra kommunen jf. lov om åndsverk.

Eiendomsdata (Grunneiendom)

Bygningsstatushistorikk

2: Bygningsendring 13857423-1: Tilbygg, Tatt i bruk 15.02.1994

Bygningsdata

Næringsgruppe Annet som ikke er næring (Y) BRA Bolig

Eiendomsrapport (Datakilde: Oppdatert kopi av matrikkelen)

Sandnes kommune: Grunneiendom 1108-110/41

Utskriftsdato: 05.06.2023 16:03

Rapportmal: 'matrikkel' Versjon: '27112017 1' © Norkart AS

Eiendomsdata (Grunneiendom)

Tinglyst Del i samla fast eiendom Grunnforurensning Avtale/Vedtak om gr.erverv Bestående Under sammenslåing Kulturminne Seksjonert Klage er anmerket Ikke fullført oppmålingsforr Frist fullføring:

Frist retting: Forretninger Brukstilfelle

ref

Teiger (Koordinatsystem: EUREF89 UTM Sone 32)

Rapportmal: 'matrikkel' Versjon: '27112017 1' © Norkart AS

Eiendomsdata (Grunneiendom)

'matrikkel' Versjon: '27112017 1' © Norkart AS

Eiendomsdata (Grunneiendom)

Tinglyst Del i samla fast eiendom Grunnforurensning Avtale/Vedtak om gr.erverv Bestående Under sammenslåing Kulturminne Seksjonert Klage er anmerket Ikke fullført oppmålingsforr Frist fullføring:

Teiger (Koordinatsystem: EUREF89 UTM Sone 32)

Tinglyste eierforhold Navn

'matrikkel' Versjon: '27112017 1' © Norkart AS

Eiendomsdata (Grunneiendom)

Teiger (Koordinatsystem: EUREF89 UTM Sone 32)

Tinglyste eierforhold

Rapportmal: 'matrikkel' Versjon: '27112017 1' © Norkart AS

-den enkleste og mest sikre måten å bypå boligidag!

GI BUD MED BANKID

På eiendommens annonse vises det en “Gi bud”-knapp for elektronisk budgivning

IDENTIFISER MED BANKID

Innlog ging fungerer på samme måte som i din nettbank. Du kan også bruke BankID App (iOS/ Android) eller BankID på mobil.

BUDREGLEMENT

REGISTRERING AV BUD

Nettsiden hjelper deg med korrekt utfylling av budmeldingen.

Benytt “Gi bud”-knappen på eiendommens annonse for å registrere ditt bud elektronisk. «Gi bud»-knappen åpner nettsiden TryggBudgivning.no som er integrert i megler-systemet.Alle bud / budforhøyelser og forbehold overføres automatisk inn i budjournalen på den respektive eiendommen.

Du logger deg inn på TryggBudgivning.no ved å bruke BankID. Det er derfor viktig å huske å ta med deg din BankID-brikke på budgivningsdagen. Du kan gi bud fra datamaskin, nettbrett eller smarttelefon.

ELEKTRONISK SIGNERING

BankID lar deg signere budmeldingen elektronisk. Budmeldingen overføres til eiendomsmegleren.

BUDRUNDEN

Etter signering vil du motta en SMS-kvittering Gi budforhøyelser med BankID eller ved å svare på SMS-kvitteringen.

Når du benytter deg av TryggBudgivning.no trenger du ikke å ta bilde av legitimasjon eller sende inn budskjema til megler. Etter at bud er registrert med BankID får du en kvittering pr. SMS om at budet er mottatt.

Du registrerer budforhøyelser ved å logge inn på nytt med BankID eller ved å svare på SMS-kvitteringen som du allerede har mottatt. Budforhøyelser registreres også automatisk inn i meglersystemet.

Gå til elektronisk budgivning: https://tryggbudgivning.no/264/3248744/iwdbtbedzk

Dersom du ønsker budskjema tilsendt som et eget dokument, ta kontakt med eiendomsmegler.

OM BUDGIVING

Sist oppdatert med virking fra 1. januar 2014, i forbindelse med ikrafttredelse av endringer i eiendomsmeglingsforskriften.

Informasjonen er utarbeidet av Forbrukerombudet, Forbrukerrådet, Den Norske Advokatforening ved Eiendomsmeglingsgruppen, Eiendomsmeglerforetakenes Forening og Norges Eiendomsmeglerforbund, på grunnlag av blant annet forskrift om eiendomsmegling § 6-3 og § 6-4.

Nedenfor gis en oversikt over de retningslinjer som forbrukermyndighetene og organisasjonene anbefaler benyttet ved budgivning på eiendommen. Avslutningsvis gis også en kort oversikt over de viktigste rettsreglene tilknyttet budgivning.

Før det legges inn bud på eiendommen oppfordres budgiver til sette seg inn i all relevant informasjon om eiendommen, herunder eventuell salgsoppgave og teknisk rapport med vedlegg.

GJENNOMFØRING AV BUDGIVING:

1. På forespørsel vil megler opplyse om aktuelle bud på eiendommen, herunder om relevante forbehold.

2. Alle bud skal inngis skriftlig til megler, som formidler disse videre til oppdragsgiver. Kravet til skriftlighet gjelder også budforhøyelser og motbud, aksept eller avslag fra selger. Før formidling av bud til oppdragsgiver skal megler innhente gyldig legitimasjon og signatur fra budgiver. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt for budgivere som benytter e-signatur, eksempelvis BankID eller MinID. Med skriftlige bud menes også elektroniske meldinger som e-post og SMS når informasjonen i disse er tilgjengelig også for ettertiden.

3. Et bud bør inneholde eiendommens adresse (eventuelt gnr/bnr), kjøpesum, budgivers kontaktinformasjon, finansieringsplan, akseptfrist, overtakelsesdato og eventuelle forbehold som for eksempel usikker finansiering, salg av nåværende bolig ol. Normalt vil ikke et bud med forbehold bli akseptert før forbeholdet er avklart. Konferer gjerne med megler før bud avgis.

4. Megler skal legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden. I forbrukerforhold (dvs. der oppdragsgiver er forbruker) skal megleren ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning. Etter denne fristen bør budgivere ikke sette en kortere akseptfrist enn at megler har mulighet til, så langt det er nødvendig, å orientere oppdragsgiver,

VIKTIGE AVTALERETTSLIGE FORHOLD

1. Det eksisterer ingen angrerett ved salg/kjøp av fast eiendom.

2. Når et bud er innsendt til megler og han har formidlet innholdet i budet til selger (slik at selger har fått kunnskap om budet), kan budet ikke kalles tilbake. Budet er da bindende for budgiver frem til akseptfristens utløp, med mindre budet før denne tid avslås av selger eller budgiver får melding om at eiendommen er solgt til en annen (man bør derfor ikke gi bud på flere eiendommer samtidig dersom man ikke ønsker å kjøpe flere enn en eiendom).

budgivere og øvrige interessenter om bud og forbehold. Det bør ikke gis bud som diskriminerer eller utelukker andre budgivere. Dersom bud inngis med en frist som åpenbart er for kort til at megleren kan avvikle budrunden på en forsvarlig måte som sikrer oppdragsgiver og interessenter et tilstrekkelig grunnlag for sine handlingsvalg, vil megler fraråde budgiver å stille slik frist.

5. Megleren vil uoppfordret gi sin vurdering av det enkelte bud overfor oppdragsgiveren, når budet er gitt innenfor fristene i punkt 4.

6. Megleren skal så langt det er nødvendig og mulig holde budgiverne skriftlig orientert om nye og høyere bud og eventuelle forbehold. Megler skal så snart som mulig bekrefte skriftlig overfor budgivere at budene deres er mottatt.

7. Etter at handel har kommet i stand, eller dersom en budrunde avsluttes uten at handel er kommet i stand, kan en budgiver kreve kopi av budjournalen i anonymisert form.

8. Kopi av budjournal skal gis til kjøper og selger uten ugrunnet opphold etter at handel er kommet i stand. Dersom det er viktig for budgiver å bevare sin anonymitet, bør budet fremmes gjennom fullmektig.

3. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.

4. Når en aksept av et bud har kommet frem til budgiver innen akseptfristens utløp er det inngått en bindende avtale.

5. Husk at også et eventuelt bud fra selger til kjøper (såkalte «motbud»), avtalerettslig er et bindende tilbud som medfører at det foreligger en avtale om salg av eiendommen dersom budet i rett tid aksepteres av kjøper.

Boligkjøperpakke Hytte

- din nye hytte ferdig forsikret

Boligkjøperpakke hytte inneholder boligkjøperforsikring og innbo ekstra forsikring. Pakken omfatter bygningsforsikring hvis du kjøper egen hytte, men ikke bygningsforsikring hvis du kjøper leilighet. Bygningsforsikringen kan oppgraderes til ekstra dekning mot et tillegg i prisen.

For fullstendig informasjon om hva forsikringene dekker og hvilke begrensninger som gjelder, se forsikringsbevis og vilkår på Tryg.no

Boligkjøperforsikring

Boligkjøperforsikring gir deg ekstra trygghet når du kjøper bolig. Du får juridisk hjelp hvis du oppdager feil og mangler ved boligen ut over det du kunne forvente ut fra salgsdokumentene og andre salgsopplysninger, og hvis det er gitt uriktige opplysninger som har påvirket kjøpet ditt. Boligkjøperforsikringen gir deg også juridisk hjelp ved rettstvister.

Innboforsikring

I pakken har du en god innbo ekstra forsikring med forsikringssum 2 millioner kroner.

Flytteforsikring

Innboforsikringen omfatter plutselige og uforutsette skader som oppstår i forbindelse med flytting av innboet til ny bolig.

Uhell

Innboforsikringen omfatter skade ved uhell, som for eksempel at TV faller i gulvet og blir knust.

Bygningsforsikring

Bygningsforsikringen som er inkludert hvis du har kjøpt hytte omfatter skade ved brann, rørbrudd, innbrudd og andre plutselige og uforutsette skader. Kjøper du ekstra dekning i tillegg omfattes også skade hvis vann trenger inn gjennom tak og vegger og mer.

Råte, skadedyr, skadeinsekter, mus og rotter

Forsikring omfatter skade som følge av råtesopper og dyr. Og får du skadeinsekter, mus eller rotter i huset hjelper vi deg med bekjempelse.

Når og hvor kjøpes Boligkjøperpakke Hytte?

Forsikringspakken kjøpes av eiendomsmegleren som foretar salget av boligen. Boligkjøperforsikringen kan kjøpes av privatpersoner. Boligkjøperforsikringen gjelder fra kontraktsmøte, mens de andre forsikringene gjelder fra du overtar boligen, og i ett år.

Pris

og rekkehus med andels-/aksjenummer 8.250 kroner

Leilighet og rekkehus med seksjonsnummer 9.250 kroner

Prisen på forsikringen for det første året legges inn i oppgjøret for din nye bolig. Du får ingen særskilt regning for forsikringene det første året. Boligkjøperforsikringen kan beholdes i fem år.

Egenandel

Standard egenandel er kr 6.000 i bygningsforsikring, kr 4.000 i innboforsikring og boligkjøperforsikring. Du får 10 timer innledende advokatbistand uten egenandel.

Spørsmål

Har du spørsmål om boligkjøperpakken kan du kontakte oss på telefon 915 04040

Dersom du skal melde inn en sak tilknyttet boligkjøperpakken, gjør du dette via våre hjemmesider Tryg.no/meld-skade.

Boligkjøperforsikring

- gir deg ekstra trygghet

Boligkjøperforsikring gir deg ekstra trygghet når du kjøper bolig. Du får juridisk hjelp hvis du oppdager feil og mangler ved boligen ut over det du kunne forvente ut fra salgsdokumentene og andre salgsopplysninger, og hvis det er gitt uriktige opplysninger som har påvirket kjøpet ditt. Boligkjøperforsikringen gir deg også ved behov juridisk rådgivning, advokathjelp og håndtering gjennom rettsapparatet.

Når og hvor kjøpes Boligkjøperforsikring

Forsikringen kjøpes fra eiendomsmegleren som foretar salget av boligen du kjøper. Boligkjøperforsikringen kan kjøpes av privatpersoner. Boligkjøperforsikringen gjelder fra kontraktsmøtet og opphører automatisk etter fem år.

Pris

Prisen avhenger av hvilken type bolig du kjøper. Prisen på forsikringen legges inn i oppgjøret for din nye bolig, og du får ingen særskilt regning på denne.

Leilighet og rekkehus med andels- eller aksjenummer

Leilighet og rekkehus med seksjonsnummer

Rekkehus med eget gnr/bnr

Spørsmål

7.150 kroner

8.950 kroner

13.650 kroner

Har du spørsmål om Boligkjøperforsikringen kan du lese mer om denne på våre hjemmesider www.tryg.no eller kontakte oss på telefon 915 04040

Boligkjøperpakke - din nye bolig ferdig forsikret

Boligkjøperpakke inneholder boligkjøperforsikring og innbo ekstra forsikring. Pakken omfatter også bygningsforsikring hvis du kjøper hus eller hytte, og renteforsikring hvis du kjøper hus eller leilighet.

Du finner mer informasjon om Boligkjøperpakke her:

Gjeldende fra januar 2020

Oversikten er utarbeidet av Norges Eiendomsmeglerforbund, Eiendom Norge og Advokatforeningens Eiendomsmeglingsgruppe, og er gjeldende fra 1. januar 2020.

Lov om avhending av fast eigedom (avhendingslova/avhl.) av 3. juli 1992 regulerer kjøper og selgers rettigheter og plikter ved overdragelse av fast eiendom og andeler i borettslag. I henhold til avhl. § 3-4 skal eiendommen, når annet ikke er avtalt, overdras med innredninger og utstyr som etter lov, forskrift eller annet offentlig vedtak skal følge med. Det samme gjelder varig innredning og utstyr som enten er fastmontert eller er særskilt tilpasset bygningen, jf. avhl. § 3-5. Loven inneholder ingen detaljert oversikt over hva som omfattes av «innredning og utstyr», og over hva som skal regnes som «fastmontert eller særskilt tilpasset». Partene kan fritt avtale hva som skal følge med eiendommen ved salg. Bransjens liste over løsøre og tilbehør som skal følge med eiendommen, er en del av avtalen mellom kjøper og selger dersom ikke annet er opplyst i salgsoppgaven, kjøper har tatt forbehold i bud eller avtale på annen måte er inngått. Der intet annet er avtalt, vil løsøre og tilbehør medfølge slik dette fremkommer av avhl. § 3-4 og § 3-5 og denne oversikt. Produkter og installasjoner som medfølger overdras uten noen form for garantier, utover eventuell gjenværende leverandørgaranti.

Dersom det er noe i nedenstående liste som ikke finnes på eiendommen, vil det heller ikke medfølge.

LISTEN OVER LØSØRE OG TILBEHØR SOM SKAL FØLGE MED EIENDOMMEN VED SALG NÅR ANNET IKKE FREMGÅR AV MARKEDSFØRING ELLER ER AVTALT:

1. HVITEVARER medfølger der dette er spesielt angitt i salgsoppgaven.

2. HELDEKKENDE TEPPER følger med uansett festemåte.

3. VARMEKILDER slik som ovner, kaminer, peiser, varmepumper og panelovner, følger med uansett festemåte. Frittstående biopeiser/ varmeovner og terrassevarmere medfølger ikke. Det følger ikke med varmekilder i rom som ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder på visning.

4. TV, RADIO OG MUSIKKANLEGG. TV-antenner og fellesanlegg for TV, herunder parabolantenne, og tuneren/dekoder/tv-boks medfølger der dette eies av selger. Veggmontert TV/flatskjerm med tilhørende festeordning samt musikkanlegg følger ikke med (se også punkt 12).

5. BADEROMSINNREDNING/UTSTYR: Badekar, dusjkabinett, dusjvegger, alle fastmonterte speil og hyller, fastmonterte glass- og håndkleholdere, herunder håndklevarmere samt baderomsinnredning, medfølger.

6. GARDEROBESKAP medfølger, selv om disse er løse. Fastmonterte garderobehyller og knagger medfølger. Innredning i garderobeskap, for eksempel løse eller fastmonterte trådkurver, hyller, stenger og lignende, medfølger.

7. KJØKKENINNREDNING medfølger, herunder også åpne, fastmonterte hyller og løs eller fastmontert kjøkkenøy.

8. MARKISER, PERSIENNER og annen type innvendig og utvendig solskjerming, gardinoppheng, lamellgardiner og liftgardiner medfølger.

9. AVTREKKSVIFTER av alle slag, samt fastmonterte aircondition/ventilasjonsanlegg, medfølger.

10. SENTRALSTØVSUGER medfølger med komplett anlegg, herunder slange, munnstykke mm.

11. LYSKILDER: Kupler, lysstoffarmatur, fastmonterte “spotlights”, oppheng og skinner med spotlights samt utelys og hagebelysning medfølger. Vegglamper, krokhengte lamper, lysekroner, prismelamper og lignende som er koblet til sukkerbit eller stikkontakt følger likevel ikke med.

13. UTVENDIGE SØPPELKASSER og eventuelt holder/hus til disse medfølger.

14. POSTKASSE medfølger.

15. UTENDØRS INNRETNINGER slik som flaggstang, fastmontert tørkestativ, samt andre faste utearrangementer som f.eks. badestamp, boblekar/jacuzzi og liknende utendørs kar, lekestue, lekestativ, utepeis, fastmontert trommel til vannslange, medfølger. Guidekabel/avgrensingskabel til robotgressklipper medfølger, men robotgressklipper og ladestasjon for denne medfølger ikke.

16. FASTMONTERT VEGGLADER/LADESTASJON TIL EL-BIL medfølger uavhengig av hvor laderen er montert.

17. SOLCELLEANLEGG med tilhørende teknisk infrastruktur medfølger

18. GASSBEHOLDER til gasskomfyr og gasspeis medfølger.

19. BRANNSTIGE, BRANNTAU, feiestige og lignende medfølger der dette er påbudt. Løse stiger medfølger ikke.

20. BRANNSLUKNINGSAPPARAT, BRANNSLANGE OG RØYKVARSLER medfølger der dette er påbudt. Det er eier og brukers plikt til å se til at utstyret forefinnes på enhver eiendom. Hvis annet ikke er uttrykkelig avtalt, skal dette derfor alltid følge med ved salg av eiendom.

21. SAMTLIGE NØKLER til eiendommen som selger er i besittelse av skal overleveres kjøper på overtakelsen, herunder nøkler til eventuelle boder, uthus, garasjeportåpner el. Låses boder, uthus el. med hengelås, skal lås og nøkler til disse medfølge.

22. GARASJEHYLLER, bodhyller, lagringshyller og oppheng til bildekk medfølger såfremt de er fastmontert.

Planter, busker og trær som er plantet på tomten, eller fastmonterte kasser og lignende er en del av eiendommen og medfølger i handelen.

12. INSTALLERTE SMARTHUSLØSNINGER med sentral som styrer lys, varme, lyd o.l., samt tilhørende trådløse enheter som brytere, sensorer, kameraer, integrerte høyttalere el. medfølger. Enkle lysstyringssystem f.eks. med en sentral som kun styrer lyspærer eller smartpærer montert i sokkel medfølger likevel ikke.

KORT OM OSS

Premium rådgivning

EIE Stavanger RE

Møt en eiendomsmegler i Stavanger med høy lokal kunnskap, som kjenner alle bydelene i Stavanger, Randaberg, Sola og Sandnes veldig godt.

Vi i EIE Stavanger kan hjelpe deg med alt fra befaring og verdivurdering til å selge boligen din. Vi sørger for at du får mest mulig verdi for boligen når du skal selge.

Tilbakemeldingene fra kundene er at vi skiller oss ut når det kommer til de små tingene som er avgjørende når du skal selge bolig. Eiendomsmeglerne i Stavanger legger mye arbeid i salgforberedelsene og er genuint opptatt av å presentere boligen din på best mulig måte. Gjengen holder til i Hermetikken på Eiganes, kun 5 minutters gange fra Stavanger sentrum. Her jobber de i lyse og lekre lokaler i et flott verneverdig og nyrenovert murbygg. Faglig ekspertise, kombinert med god takhøyde, stort spillerom og mye humor gjør dette til en bra arbeidsplass hvor de skaper verdier for sine kunder. Hos oss får du Premium hjelp og råd samt personlig og dedikert oppfølging gjennom hele salgsprosessen.

Som en del av EIE-kjeden, en av Norges største eiendomsmeglerkjeder, har vi et solid nettverk og god lokalkunnskap som vi bruker til å gi deg den beste opplevelsen når du skal kjøpe eller selge bolig. Vi har også et bredt utvalg av boliger til salgs.

Kontakt oss i dag for å finne ut hvordan vi kan hjelpe deg med å finne din drømmebolig eller få solgt din nåværende bolig på best og raskest mulig måte.

VERDIOVERVÅKNING

Månedlig prisoppdatering på din bolig

Hold et øye med verdiutviklingen på boligen din – helt uten kostnad

HVA ER VERDIOVERVÅKNING?

Boligen er oftest det mest verdifulle av våre eiendeler. Med EIE verdiovervåkning kan du følge med på den generelle prisutviklingen i ditt område, og få månedlig verdiestimat av boligen din sendt på e-post.

HVEM KAN BESTILLE DETTE?

Både eksisterende og ikke eksisterende kunder kan bestille dette fra oss. Dersom du nylig har fått verdivurdering eller kjøpt bolig av oss vil du automatisk motta verdiovervåkning uten å måtte foreta deg noe. Alle boliger som er kjøpt etter 1. januar 2003 kan bestille verdiovervåkning direkte på eie.no ved å fylle ut informasjon om boligen din selv. Boliger kjøpt før 2003 må først få en verdivurdering fra en av våre meglere for å kunne motta verdiovervåkning.

HVOR FÅR VI TALLENE TIL VERDIOVERVÅKNING FRA?

Tallene fra verdiovervåkningen er hentet fra den månedlige boligprisstatistikken til Eiendom Norge. Statistikken er et samarbeid mellom Eiendom Norge, Eiendomsverdi og Finn. no. Statistikken er utarbeidet etter siste måneds slutt og omfatter boliger som annonseres på Finn.no. Det innebærer cirka 70 prosent av alle boliger som omsettes i Norge i løpet av et år, og en statistikk eiendomsbransjen legger til grunn for å gi best mulig estimat og oversikt på boligprisene i hele Norge.

MEGLERBOOKING

— Vi gjør det enkelt for deg

Din bolig er verdifull – benytt deg av vår kunnskap og erfaring

Med EIE meglerbooking kan du når som helst på døgnet avtale tid med en våre meglere – kun ved noen få tastetrykk på vår hjemmeside. Her velger du tjenesten du har behov for, og hvilket tidspunkt som passer for deg. Enten om du skal selge boligen din, refinansiere lånet ditt eller ønsker å vite hva boligen din er verdt i dagens marked, så har vi tilrettelagt for at det skal være enkelt for deg.

En befaring kan gi deg ny og verdifull innsikt om din bolig. Våre meglere gir deg en verdivurdering av markedsverdien til din bolig. Verdivurdering blir basert på en grundig analyse av din bolig og på tilsvarende boliger solgt i ditt område den siste tiden. Boligen din er verdifull. Opplevelsen av å bruke EIE skal også være det. Derfor kaller vi det Premium rådgivning.

eiemeglerbooking.no

EIE advokat

Vår kompetanse din trygghet

Vi dekker alle sentrale rettsområder, med hovedvekt på eiendomsrettslig premium rådgivning og tvisteløsning. Eiendomsrett omfatter alle juridiske aspekter knyttet til blant annet kjøp, salg, utvikling, utleie, plan- og bygningsrett, tomtefeste og eierseksjonsrett. EIE advokat har spesialisert seg på eiendomsrettslig rådgivning og tvisteløsning innen både privat- og næringseiendom

Vi har også solid kompetanse på relaterte rettsområder som skatt og avgift, arv og skifte, familierett og forsikringsrett, samt selskapsrett og alminnelig kontraktsrett

I EIE verdsetter vi faglig dyktighet, personlig engasjement og rask responstid høyt. Vi kaller det Premium rådgivning

eie.no/advokat

OM EIE EIENDOMSMEGLING

Et boligsalg er ikke bare et hjem som bytter eier. Det er to eller flere liv som endres for alltid. På begge sider har selger og kjøper noe felles de skal ta en avgjørelse av stor betydning. Vi skal være der for begge.

Det finnes ikke ett enkelt svar på hva som gjør en megler god. For det er med meglere som med fagfolk flest - det de gjør er like viktig som det de sier. Både mennesker og boliger er forskjellige, men en vellykket salgsprosess har alltid én viktig ingrediens: Tid til å gjøre det ordentlig. Våre kunder har lagt ned mye tid og innsats i sine hjem. De fortjener det samme fra oss.

EIE er Norges største uavhengige eiendomsmeglerkjede, og er i motsetning til andre ikke eid av en bank. Siden oppstarten i 2006, har vi ikke hatt noen annen agenda enn å være den beste eiendomsmegleren - og vi bruker all vår kunnskap og erfaring for å skape en god salgsprosess. Vi stiller derfor bransjens høyeste krav til oss selv, som betyr at vi er den eneste eiendomsmeglerkjeden som krever doble etterutdanningspoeng av våre meglere, ikke kun det som er lovpålagt.

Tid til å gjøre det ordentlig betyr at vi skreddersyr råd og løsninger for hver enkelt kunde. Arbeidet vi har lagt ned har resultert i at vi har vunnet 12 gullmeglere, blitt kåret til å ha bransjens mest fornøyde kunder av Norsk Kundebarometer i 2021* for andre året på rad, og blitt kåret til bransjens mest bærekraftige kjede i 2020*

Boligen din er verdifull. Opplevelsen av å bruke EIE skal også være det. Derfor kaller vi det Premium rådgivning.

*EIE ble bransjevinner i Norsk kundebarometer 2021 og Norsk Bærekraftbarometer 2020. Et forskningsprosjekt ved Handelshøyskolen BI. www.kundebarometer.com