Kleivene 38

Kleivene 38

3041 Drammen Drammen kommune

Vi hjelper deg med

finne ditt nye hjem

Edvard Chapsang

INNHOLD

Rett til fritt å velge megler

Valg av eiendomsmeglingsforetak skal være frivillig. Eiendomsmeglingsforetak kan ikke inngå oppdrag om eiendomsmegling dersom inngåelsen av oppdraget er satt som vilkår i avtale om annet enn eiendomsmegling, f.eks. tilbud om lån eller andre banktjenester, jf. Lov om eiendomsmegling § 6-3 (3).

DETTE MÅ DU VITE

Nøkkelinformasjon

EIENDOM

Kleivene 38, 3041 Drammen

MATRIKKEL

Gnr. 111 Bnr. 347 i Drammen kommune

BOLIGTYPE

Enebolig

EIERFORM

Selveier

AREALER

Totalt BRA 222 kvm består av: - BRA-i (internt bruksareal): 208 kvm - BRA-e (eksternt bruksareal): 14 kvm

I tillegg kommer TBA (terrasse-/balkongareal): 45 kvm

AREAL

Primærrom: 208 kvm, Bruksareal: 222 kvm, BRA-i: 208 kvm , BRA-e: 14 kvm , TBA: 45 kvm Vedlagte plantegninger er ikke målbare. Oppgitte arealer er hentet fra tilstandsrapport. Eventuelle betegnelser på rom er angitt ut fra faktisk bruk, uavhengig av hva som er godkjent hos bygningsmyndighetene.

ANTALL SOVEROM

4

BYGGEÅR

1905

TOMT

Eiet tomt 325 kvm

Tomtearealet er tatt fra eiendomsverdi. Det tas forbehold om avvik.

PRISANTYDNING 6 590 000

TILSTANDSRAPPORT

Takstmann: Anticimex AS Sandefjord Takstdato: 04.04.24

TOTALPRIS INKL. OMKOSTNINGER

kr 6 590 000,- (Prisantydning)

Omkostninger:

kr 200,- (Pantattest kjøper)

kr 500,- (Tingl.gebyr pantedokument)

kr 500,- (Tingl.gebyr skjøte)

kr 164 750,- (Dokumentavgift (forutsatt salgssum: 6 590 000,-))

kr 165 950,- (Omkostninger totalt ved prisantydning)

kr 6 755 950,- (Totalpris inkl omkostninger)

Valgfrie omkostninger:

kr 15 050,- (Boligkjøperpakke (valgfritt))

kr 6 771 000,- (Totalpris inkl omk og valgfrie omkostninger)

KOMMUNALE AVGIFTER

Kr. 52 227 pr. år Dette er et gebyr som selger ble fakturert i 2023. Det gjøres oppmerksom på at det kan forekomme variasjoner i avgiftene som følge av forbruk. Vi antar at forbruket vil sannsynligvis gå ned etter vanlig forbruk, dette virker unormalt høyt.

EIER

Xin Sun Fang Cai

Beskrivelse

BESKRIVELSE

Velkommen til Kleivene 38 , presentert av eiendomsmegler Edvard Chapsang og Marketa Nigg ved Eie eiendomsmegling avdeling Sandvika.

Eiendommen har en barnevennlig og attraktiv beliggenhet i et rolig boområde. Kort vei til barnehager, skoler, fritidsaktiviteter og dagligvare. Gode bussforbindelser mot Drammen.

Boligen strekker seg over tre plan og har en velplanlagt utforming. Det er fine uteplasser med en romslig terrasse på ca 41 kvadratmeter på første etasje og en balkong i andre etasje på ca. 4 kvm. Herfra kan man nyte en fantastisk utsikt mot Drammen og det omkringliggende området. Første etasje inneholder romslig inngangsparti, et baderom med boblebad, to soverom, et innholdsrikt kjøkken med plass til spisestuedel, en hyggelig stue med utgang til terrasse og et vaskerom med egen utgang til terreng. Andre etasje består av en romslig stue, to soverom, et baderom og to store boder. I underetasjen ligger en separat utleiedel med eget inngangsparti, kjøkken, stue, bad og soverom.

KORT OM BOLIGEN:

- STOR ENEBOLIG OVER 3 PLAN

- FIN UTSIKT MOT NÆROMRÅDE

- FLERE STUER

- NYERE KJØKKEN

- STOR TERRASSE MED UTGANG FRA STUEN

- STUE I 2. ETG. HAR UTGANG TIL BALKONG

- VASKEROM MED EGEN UTGANG

- VEDOVN OG PEIS

- GOD PLANLØSNING

- PENT OPPARBEIDET TOMT MED BELEGNINGSSTEIN

- ROMSLIG UTLEIEDEL

BARNEVENNLIG OG POPULÆRT BOOMRÅDE

- GANGAVSTAND TIL SKOLER OG BARNEHAGER - KORT VEI TIL PÅKJØRSEL TIL E- 18 - KORT BILTUR UNNA DRAMMEN SENTRUM

Boligens romfordeling:

1.etg.: Entre, gang, bad, vaskerom, kjøkken, to stuer og soverom, samt ett rom innredet og brukt som soverom. Samt utvendig bod.

2.etg.: Stue, to boder, bad og to soverom. 2. etasjen har et totalt gulvareal (GUA) på 67 m2, men grunnet skråtak/lav takhøyde er kun 56 m2 av arealet måleverdig som bruksareal. De delene av arealene som har lav himlingshøyde (ALH) utgjør 11 m2 opplyser bygningssakkyndig.

U.etg.: Entre, bad, kjøkken, stue og soverom. Samt teknisk romekstern.

Parkering: Parkering i egen gårdsplass. Selger opplyser at det også er to parkeringsplasser rett over gata. Det foreligger ingen skriftlig avtale.

Boligen har godt med lagringsplass både innvendig og utvendig. Utvendig bod i forbindelse med inngangspartiet og lagringsplass under terrassen. Innvendig lagringsplass i kott i 1. etasje og to boder i 2. etasje.

Velkommen til annonsert fellesvisning, eller visning etter avtale med megler. Vi er også behjelpelige med verdivurdering av deres egen bolig om det er ønskelig eller behov før visning.

Beliggenhet

BELIGGENHET

Meget rolig og usjenert beliggenhet i attraktivt og barnevennlig boligområde med kort vei til barnehager og skolekrets. Nærhet til matbutikk. Gode solforhold. Mange fritidstilbud i umiddelbar nærhet. Kort vei til Marienlyst med Drammensbadet, fotballbaner, friidrettsanlegg og skøytebane ved Drammenshallen. Gangavstand til friområder i marka, med lysløyper inn til Hellashytta og Konnerud. Maskinpreparerte skiløyper fra Drafnhuset og Galterud. God kollektivforbindelse til Drammen sentrum med evt. tog videre fra Drammen stasjon.

BEBYGGELSE

Område består hovedsakelig av småhusbebyggelse.

TOMT

Eiet tomt, 325 kvm

Tomten er opparbeidet med gressplen og beplantninger. Gruset innkjørsel, gruset og belegningsstein i gårdsplass. Parkering i egen gårdsplass.

ADKOMST

Se vedlagt kartskisse i annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra ønsket startdestinasjon til den aktuelle boligen. Det vil bli skiltet med Eie-skilter ved fellesvisninger

SKOLE/BARNEHAGE

Brandengen barneskole

Marienlyst ungdomsskole

Innhold

BYGGEMÅTE

Bygningen er oppført på støpt betong mot grunn. Grunnmurer fra byggeår, av naturstein, tegl og betong. Yttervegger, etasjeskiller og tak i trekonstruksjoner. Fasade liggende og stående trekledning. Saltak tekket med betongtakstein. Vinduer i 2-lags glass, heve/skyvedør, terrassedører og ytterdører fra forskjellige ukjente årstall. Noen vinduer er registrert å være fra 2020.

Etasjeskillere:

2. etg.

Etasjeskille av trekonstruksjoner.

Det er gjort målinger i følgende rom: Stue. -Kryssmålling

1. etg.

Etasjeskille av trekonstruksjoner.

Det er gjort målinger i følgende rom: Kjøkken og stuer.

U.etg.

Støpt gulv mot grunn.

Det er gjort målinger i følgende rom: Stue/kjøkken.

Vinduer og dører:

Vinduer i 2-lags glass, heve/skyvedør, terrassedører og ytterdører fra forskjellige ukjente årstall. Noen vinduer er registrert å være fra 2000.

Drenering: Dreneringen er fra ukjent årstall. Skrånende tomt.

Tak: Yttertak av saltakskonstruksjon. Utvendig belagt med takstein fra ukjent årstall. Renner og nedløp i metall. Pipe helkledd i metall.

For nærmere tekniske detaljer og beskrivelse med tilstandsgrad og fargekode henvises det til tilstandsrapporten vedlagt salgsoppgaven.

PRIMÆRROM

Primærrom: 208 kvm

BRUKSAREAL

Bruksareal: 222 kvm

Standard

STANDARD

Romslig og innholdsrik enebolig med mange rom og plass til hele familien. Boligen holder gjennomgående god bruksstandard med

for modernisering.

Entré:

Pent opparbeidet uteområde med belegningsstein. Her er det plass til utemøblement og grønne vekster. Utvendig trapp av støpt betong med fliser. Gjennom den doble inngangsdøren kommer du inn i den lysmalte og romslige entréen. God plass til skap, kommode, hylller m.m. for oppbevaring av yttertøy og sko som er i daglig bruk.

Stuer:

Dagligstuen fremstår som lys og romslig, takket være store vindusflater som sørger for rikelig med lysinnslipp. Her har du god plass til sofa, tv-benk eller annen ønsket innredning. Fra stuen er det utgang til romslig terrasse, som fungerer som en forlengelse av rommet og gir ekstra plass til sosiale sammenkomster.

Spisestuen ligger praktisk plassert i tilknytning til kjøkkenet. Her er det god plass til et langbord og er et ideell plass for måltider, med god plass til et langbord for større selskaper. Enkel tilgang til kjøkkenet fra spisestuedelen noe som gjør det praktisk for både hverdagslige og festlige anledninger.

Stuen i 2. etg. er det flott rom som har flere muligheter hva det gjelder innredning. Her er det plass til innredning som arbeidspult, hyller, og annet ønskelig møblement.

Stue i utleiedelen har plass til sofaløsning, multimedia m.m.

Kjøkken 1. etg.:

Innholdsrikt og meget praktisk kjøkken holdt i grå utførelse. Det er rikelig med oppbevaringsmuligheter og god arbeidsflate. Innredning er fra 2000 opplyser tidligere eier. Åpen løsning. Downlights. Innredning med profilerte fronter. Laminert benkeplate med nedsenket oppvaskkum i metall og ett-greps blandebatteri. Integrert oppvaskmaskin, mikro, ovn, platetopp og avtrekksvifte. Nisje for kjøleskap.

Kjøkken U. etg.:

Kjøkken fra ukjen årstall. Åpen løsning. Innredning med slette fronter. Laminert benkeplate med nedsenket oppvaskkum i metall og ett-greps blandebatteri. Nisje for kjøleskap og komfyr. Avtrekksvifte integrert i overskap. Vannrør i kobber og avløpsrør i plastmateriale.

Bad/ vaskerom:

Bad 1. etg.

Gulv og veggflater belagt med flis. Himling med trepanel og downlights. Innredning med profilerte fronter. Benkeplate i stein med to nedsenkede servanter og ett-greps blandebatterier. Overskap, speil og overlys. Vegghengt toalett. Innbygget boblekar. Dusjniisje med glassdør, to-greps blandebatteri og hånddusj. Det er gitt TG3 til badet.

Bad 2. etg.

Gulv og vegger belagt med flis. Himling/skråtak med trepanel. Varmekabler. Innredning med profilerte fronter, heldekkende servant og ett-greps blandebatteri. Vegghengt toalett. Dusjnisje

med glassdør, to-greps blandebatteri og hånddusj. Mekanisk avtrekk.

Våtrom- Vaskerom

Gulv og veggflater belagt med flis. Himling med trepanel og downlights. Varmekabler. Innredning med profilerte fronter. Laminert benkeplate med nedsenket utslagsvask i metall og ettgreps blandebatteri. Opplegg for vaskemaskin. Mekanisk avtrekk. Sluk ble ikke registrert. -Mulig det finnes under innredning uten at dette kan verifiseres av bygningssakkyndig. Utgang via terrassedør.

Bad u. etg.

Gulv og veggflater belagt med flis. Himling med trepanel. Innredning med profilerte fronter. Laminert benkeplate med nedsenket servant og ett-greps blandebatteri. Speil, overlys og lysarmatur med stikkontakt. Opplegg for vaskemaskin. Gulvstående toalett. Dusjkabinett med skyvedører, to-greps blandebatteri og hånddusj. Mekanisk avtrekk.

Øvrige rom 1. etg.

Gulver belagt med laminat og parkett. Vegger med malte slette flater og trepanel. Himlinger med malte slette flater og trepanel. Downlights i stuer. Profilerte og slette innerdører. Naturlig ventilasjon.

Rom under terreng- u. etg.

Gulver belagt med laminat. Entregulv med flis. Vegger og himlinger med malte slette flater. Profilert innerdører. Naturlig ventilasjon. Skyvedørsgarderobe i entre og plassbygget garderobeskap på soverom. Teknisk rom med egen inngang er å anse som "grovkjeller".

Loft- 2. etg.

Gulver belagt med parkett. Vegger med malte slette flater, tapet og trepanel. Himlinger/skråtak med trepanel. Dowlights i stue. Profilerte innerdører. Naturlig ventilasjon. Skyvedørsgarderober på begge soverom.

Loft- uinnredet

Ikke tilgang til kaldtloft.

Bemerkninger fra tilstandsrapport:

TG1: 49%

TG2: 33%

TG3: 10%

TGIU: 8%

TG3 er i tilstandsrapporten gitt til:

Våtrom 1. etg. - helhetsvurdering

TG 3 er valgt på hele våtrommet på grunn av registrerte avvik samlet sett. Det er blant annet registrert følgende avvik: Det er ikke etablert slukmansjett i sluk. -Fare for fukt i konstruksjonen. Elastiske fuger bærer stedvis preg av ufagmessig utførelse. Sluk er ikke skiftet selv om våtrommet forøvrig på et tidspunkt er oppgradert. Misfarging/svertesopp i større omfang i flisfuger/elastiske fuger registrert. Det er ikke etablert tilluft ved terskel. Vindu plassert i våtsone ved badekar. -Bør skjermes. Det

ble registrert motfall på gulvoverflate på utsiden av dusjsone.Fare for vannansamling.

Det er foretatt hulltaking og utført fuktmåling med egnet instrument i tilstøtende rom til våtsone. Det ble ikke registrert forhøyede verdier eller andre avvik. Målingene viser følgende: RH 46,4 %, temperatur 4,9 grader C og duggpunkt -5,4 grader C.

Fornying/oppgradering av våtrommet bør påregnes.

Sjablongmessig prisanslag: kr 100 000 - 300 000

Illsteder- skorstein innvendig

Ilsteder inne i boligen- Det er ikke etablert ubrennbar plate under ildsted ved kjøkken. Ubrennbar plate må etableres.

Sjablongmessig prisanslag: kr 0 - 10 000

TG2 er i tilstandsrapporten gitt til:

Våtrom 2. etg.- for nærmere beskrivelse se side 9 i tilstandsrapporten

Ventilasjon

Sanitærutstyr / innredning

Overflater vegger

Membran, tettesjikt og overgang til sluk. Fallforhold (gulv)

Våtrom - Vaskerom - for nærmere beskrivelse se side 10 i tilstandsrapporten

Ventilasjon

Sanitærutstyr / innredning

Overflater gulv

Avløpsrør (ink. sluk)

Våtrom - Underetasje - for nærmere beskrivelse se side 11 i tilstndsrapporten

Sanitærutstyr / innredning

Membran, tettesjikt og overgang til sluk. Fallforhold (gulv)

Kjøkken - 1. etg - for nærmere beskrivelse se side 11 i tilstandsrapporten

Vannrør

Innredning

Kjøkken - Underetasje - for nærmere beskrivelse se side 12 i tilstandsrapporten

Ventilasjon

Vannrør

Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje)Underetasje- for nærmere beskrivelse se side 13 i tilstandsrapporten

Ventilasjon (gjelder kun for P-ROM)

Overflater gulv

Konstruksjoner

tilstandsrapporten

Helhetsvurdering

Innvendige trapper - for nærmere beskrivelse se side 14 i tilstandsrapporten

Innvendige trapper

Etasjeskiller - 2. etg - for nærmere beskrivelse se side 14 i tilstandsrapporten

Skjevhetsmåling

Etasjeskiller - 1. etg - for nærmere beskrivelse se side 14 i tilstandsrapporten

Skjevhetsmåling

Etasjeskiller - Underetasje - for nærmere beskrivelse se side 15 i tilstandsrapporten

Skjevhetsmåling

Tekniske anlegg, VVS anlegg (Sjekkpunkter utover det som er inkludert i andre rom)- for nærmere beskrivelse se side 15 i tilstandsrapporten

Varmtvannsbereder (Sjekkpunkter utover det som er inkludert i andre rom)

Vannrør

Vannbåren varme

Radon - for nærmere beskrivelse se side 16 i tilstandsrapporten

Radon

Elektrisk anlegg - for nærmere beskrivelse se side 16 i tilstandsrapporten

Forenklet vurdering av det elektriske anlegget

Yttertak - for nærmere beskrivelse se side 17 i tilstandsrapporten

Tekking (undertak, lekter og yttertekking)

Balkonger, terrasser, veranda etc - for nærmere beskrivelse se side 17 i tilstandsrapporten

Utkragede eller understøttede konstruksjoner (balkonger, verandaer)

Grunnmur, fundamenter - for nærmere beskrivelse se side 18 i tilstandsrapporten

Grunnmur

Drenering - for nærmere beskrivelse se side 18 i tilstandsrapporten

Helhetsvurdering

For utfyllende tekniske standard for øvrig henvises det til vedlagt tilstandsrapport.

FERDIGATTEST / MIDLERTIDIG BRUKSTILLATELSE

- Det foreligger ikke ferdigattest eller midl. brukstillatelse på boligen fra byggeåret.

Etter at bygningsmassen ble oppført har det blitt innført nye bestemmelser i plan- og bygningsloven. Ferdigattest utstedes

ikke for bygg/endringer/tiltak som ble omsøkt før 01.01.1998. Det vil dermed ikke være mulig å be om ferdigattest for slike tiltak. Dette betyr ikke at tiltak blir lovlige, men at saken ikke lenger kan avsluttes med ferdigattest.

- Boligen er tilbygget i 2000. Det foreligger tillatelse til tiltaktilbygg, takoppløft. Dokumetene er medtatt i salgsoppgaven. Det ble ikke søkt ferdigattest etter at tiltaket ble gjennomført. Ta kontakt med kommunen dersom du har spørsmål ifm dette.

- Det foreligger godkjent bruksendring av rom i sokkelleilighet. Ligger vedlagt salgsoppgaven. Det er ikke søkt om ferdigattest for tiltaket.

- Terrassen er utvidet og større enn på byggetegninger fra 5.4. 2000. Det er usikkert om dette tiltaket er søknadspliktig, megler har heller ikke tatt stilling til dette. Det foreligger dokument jrn 99/05269 som viser utvidelse av terrassen.

- Overbygging av inngangsparti er ikke tegnet inn på fasadetegninger fra 5.4.2000. Det foreligger ikke endringsmelding eller andre dokumentasjon på dette. Det antas at dette tiltaket er søknadspliktig.

- Mindre soverom i 1. etg. er på tegninger fra 2000 betegnet som hobbyrom. Rommet er idag brukt og innredet som soverom. Det er ikke søkt om bruksendring av dette rommmet fra S-rom (tilleggsdel) til P-rom (hoveddel).

Kjøper overtar ansvar for punkter under ferdigattest/ midl. brukstillatelse.

Energi

ELEKTRISK ANLEGG

Det gjøres oppmerksom på at en tilstandsrapport kun inneholder en forenklet kontroll av det elektriske anlegget.

OPPVARMING

Oppvarming er elektrisk og vedfyring. Vannbåren varme i u. etg. og halvdel av 1. etg. opplyser selger.

ENERGIMERKING

Energiattest med energimerke Oppvarmingskarakter OransjeEnergikarakter G

Økonomi/drift

KOMMUNALE AVGIFTER

Kr. 52 227 pr. år Dette er et gebyr som selger ble fakturert i 2023. Det gjøres oppmerksom på at det kan forekomme variasjoner i avgiftene som følge av forbruk. Vi antar at forbruket vil sannsynligvis gå ned etter vanlig forbruk, dette virker unormalt høyt.

Det gjøres oppmerksom på at det kan forekomme variasjoner i avgiftene som følge av forbruk og eventuelle endringer i gebyrer/avgifter. Vi antar at forbruket vil sannsynligvis gå ned etter vanlig forbruk, dette virker unormalt høyt.

EIENDOMSSKATT

Det er ingen eiendomsskatt i Drammen kommune pr.d.d.

FORMUESVERDI

Formuesverdi for inntektsåret 2022: Som primærbolig Kr. 1 894 835,- Som sekundærbolig Kr. 7 200 373,-

Diverse

TEKNISKE INSTALLASJONER

TV-tuner følger ikke med objektet, da det følger abonnementet til eier.

DIVERSE

- Kun integrerte hvitevarer medfølger.

- Usikker aktsomhet av radon, se vedlagt områdeanalyse.

- Boligen ligger i gul støysone pga veien, toglinje se vedlagt områdeanalyse.

- Påkostninger utført av tidligere eier:

Behandlet kledning utvendig 2020.

Innredning kjøkken 1. etasje fra 2020.

Dusjkabinett og klosett i hybel fra 2016. 41

Ny taktekking i 2007.

Vann og avløpsledninger fra kloakknett til bolig er fra 2020

Nåværende eier har fått disse opplysningene på kjøpstidspunktet av tidligere eier:

- Skiftet avløpsrør frem til grunnmur, og satt ny vannledning inn i bod/ teknisk rom. Arbeid utført kun av faglært Kristoffersen AS.

- En del av kjøkken er utvidet/ utbygget i 2000, 2007, og en del av kjøkkengulv har noe nivåforskjell.

- Montert egen strømmåler, og ny el tilførsler til hybel. Arbeid utført kun av faglært

- Fjernet betongterrasse, og lagt ny platting og støpt under høyre hjørne ved siden av inngangsparti til hybelen. Arbeid utført kun av faglært

- Kommunen har godkjent bruksendring av disp.rom til soverom. - I 2016 ble det gitt tillatelse til nabo for oppføring av garasje på sin eiendom.

ANNET

- Salgsoppgaven som vil bli trykket opp inneholder kun de mest nødvendige vedleggene. Alt annet av vedlegg er å finne på den digitale utgaven av prospektet, som bestilles på eie.no eller ved å be om prospekt på finn.no. Det kan også fås ved å sende en mail til megler. Interessenter oppfordres til å sette seg inn i fullverdig prospekt med vedlegg, før budgivning.

- Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

RADONMÅLING

Fra og med 1. januar 2014 må alle som leier ut bolig ha gjennomført radonmåling av boligen og kunne fremvise dokumentasjon på at radonnivåene er forsvarlig. Kravet gjelder alle typer utleieboliger, både de som leies ut av det offentlige, virksomheter og private, inkludert leiligheter og hybler i

tilknytning til egen bolig. Også institusjoner o.l. omfattes dersom beboerne betaler leie.

Det er ikke foretatt radonmåling i boligen av nåværende eier og verdiene er derfor ukjent. For å kartlegge de faktiske forholdene, må det gjennomføres målinger.

Tidligere eier opplyser dette: - Målt radon i hybel i 2017. Verdi stue/ kjøkken: 39. Verdi disp.rom/ soverom: 55

Offentlige forhold

FORPLIKTELSER, RETTIGHETER OG SERVITUTTER

Eiendommens servitutter følger av dens grunnboksblad. For servitutter eldre enn fradelingsdato og eventuelle arealoppføringer som kan ha betydning for denne matrikkelenhet henvises det til hovedbruket / avgivereiendommen. Ta kontakt med megler for mer informasjon.

Tinglyste servitutter

1911/902046-1/90 Erklæring/avtale 02.11.1911

Bestemmelse om anlegg og vedlikehold av ledninger m.v.

UTLEIE

Eiendommen kan i sin helhet leies ut.

Det er innredet hybel/ utleidel i boligen. Etter samtale med Drammen kommune er sekundærleilighet godkjent. Det foreligger bruksendring av rom i sokkelleilighet som er vedlagt salgsoppgaven. Drammen kommune opplyste på tlf at tegningene som er sendt inn hadde vært mangelfulle ved søknad idag, men at på søknadstidspunktet var det stilt andre krav til dokumentasjon.

Boligen er registrert som enebolig m/ hybel/ sokkelleilighet i matrikkelen og omtalt som dette i de andre dokumentene.

VEI/VANN/KLOAKK

Eiendommen er tilknyttet kommunalt ledningsnett via private stikkledninger.

Eiendommen har adkomst via offentlig vei.

REGULERING

Eiendommen er regulert til boligbebyggelse i reguleringsplan. Følgende arealplaner er innenfor analyseområdet: - 060261-8 E 18 FRYDENHAUG - EIK

Eldre reguleringsplan Endelig vedtatt arealplan ca. 325.13m - 060245-9 REGULERINGSPLAN KLEIVENE 15-70

Eldre reguleringsplan Endelig vedtatt arealplan ca. 1.90m - 060261-4 REGULERINGSPLAN FOR NÆRBYVEIEN BOLIGOMRÅDE

Eldre reguleringsplan Endelig vedtatt arealplan ca. 1.03m

Gjeldende reguleringsformål i reguleringsplaner som berører analyseområdet:

Kjørevei 0.01m

Gate med fortau 0.01m

Offentlig friområde 1.01m

Gang-/sykkelvei 1.90m

Tomten grenser til område regulert til offentlig friområde.

Ved å laste ned dokumentmappe benevnt INFO FRA KOMMUNEN får man tilgang til det.

Kjøpsvilkår

OVERTAGELSE

Overtagelse etter avtale med selger.

PRISANTYDNING, OMKOSTNINGER OG EVT. FELLESGJELD

kr 6 590 000,- (Prisantydning)

Omkostninger:

kr 200,- (Pantattest kjøper)

kr 500,- (Tingl.gebyr pantedokument)

kr 500,- (Tingl.gebyr skjøte)

kr 164 750,- (Dokumentavgift (forutsatt salgssum: 6 590 000,-))

kr 165 950,- (Omkostninger totalt ved prisantydning)

kr 6 755 950,- (Totalpris inkl omkostninger)

Valgfrie omkostninger:

kr 15 050,- (Boligkjøperpakke (valgfritt))

kr 6 771 000,- (Totalpris inkl omk og valgfrie omkostninger)

BOLIGSELGERFORSIKRING

Selger har tegnet boligselgerforsikring som dekker selgers ansvar etter avhendingsloven begrenset oppad til kr. 12.000.000,-. Egenerklæringsskjema er vedlagt salgsoppgave.

BETALINGSBETINGELSER

Fullstendig kjøpesum samt omkostninger skal være disponibelt på meglers klientkonto innen dato for overtagelse.

Kjøpesummen skal innbetales fra norsk finansinstitusjon og/eller kjøpers konto i norsk finansinstitusjon. Eventuell egenkapital skal innbetales i én samlet betaling fra kjøpers egen konto i norsk finansinstitusjon.

VEDERLAGET

Følgende er avtalt om meglers vederlag:

Grunn og forsikringshonorar (Kr.4 500)

Grunnpakke enebolig (Kr.6 500)

Visningshonorar (Kr.3 000)

Foto (Kr.4 350)

Look (Kr.3 500)

Kostnad for utsatt betaling (Factoring) (Kr.2 900)

Markedspakke 1 (Kr.29 400)

Oppgjør (Kr.7 500)

Overtagelse (Kr.3 000)

Provisjon (forutsatt salgssum: 6 590 000,-) (Kr.65 900)

Tilrettelegging (Kr.19 900)

Totalt kr. (Kr.150 450)

Foto, tilstandsrapport, boligselgerforsikring og salgsoppgaver tilkommer selger.

budjournalen i anonymisert form. Det er viktig at du gjør deg kjent med all informasjon om boligen, og at du har spurt om det du eventuelt lurer på, før du legger inn et bud.

BOLIGKJØPERPAKKE OG BOLIGKJØPERFORSIKRING

EIE har sammen med vår samarbeidspartner lansert et gunstig forsikringskonsept for deg som kjøper bolig gjennom EIE.

Dersom handelen ikke kommer i stand eller at oppdraget sies opp har megleren krav på dekning for påløpte timer, påløpte visninger, grunn og markedspakke samt utlegg.

OPPDRAGSNUMMER

36-24-0160

Kjøpsinformasjon

BUDGIVNING

Eiendomsmegler skal legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden. Vi gjør oppmerksom på at det i forbrukerforhold ikke kan inngis bud med kortere akseptfrist enn kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning. Eiendomsmegler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn dette. Hos EIE stiller vi strengere krav til frister ved budgivning enn det som følger av Forbrukerinformasjon om budgivning punkt 4, vedlagt i salgsoppgaven. Bud skal ikke ha en akseptfrist på mindre enn 30 minutter fra budet inngis. Bud med kortere akseptfrist enn 30 minutter kan bli avvist.

Eiendomsmegler har ikke ansvar for forsinkelser som skyldes tekniske feil. Akseptfristen er absolutt, det vil si at selger må akseptere budet og kjøper meddeles aksepten innen utløpet av akseptfristen. Dersom du utsetter inngivelse av bud til tett opp mot akseptfristen på et annet bud er det en reell fare for at eiendommen kan bli solgt før ditt bud kommer frem til megler og/eller megler rekker å bringe budet videre til selger. Husk alltid å ringe megler etter at du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt og kan formidles til selger. For øvrig vises det til vedlagte forbrukerinformasjon om budgivning.

Alle bud og budforhøyelser skal være skriftlig. I tillegg må legitimasjon være fremlagt, og budet skal signeres av budgiver. Eiendomsmegler kan ikke formidle bud før disse kravene er oppfylt. Vi oppfordrer til å inngi bud elektronisk, ved å trykke på "Gå til budgivning" på eiendommens hjemmeside på eie.no eller ved å trykke på knappen "Gi bud" i finn-annonsen. Ved å benytte denne tjenesten vil vilkårene om legitimasjon og signatur fra budgiver være oppfylt. Som kjøper og selger hos EIE vil du få tilsendt budjournalen etter at handel er inngått. Dette innebærer at alle bud vil bli gjort kjent for partene i den endelige kjøpsavtalen. Øvrige budgivere kan be om å få en kopi av

Kjøpere (ikke juridiske personer) har anledning til å tegne Boligkjøperpakken. Denne kan inkludere bl.a. husforsikring, innboforsikring, dobbel rentedekning, flytteforsikring og boligkjøperforsikring som gir deg juridisk bistand dersom du ønsker å reklamere på boligkjøpet. Kjøpere (ikke juridiske personer) kan også velge å kun tegne boligkjøperforsikring.

Boligkjøperpakken/boligkjøperforsikring må tegnes senest i forbindelse med kontraktsmøtet.

Produktark for boligkjøperpakken og boligkjøperforsikring ligger vedlagt i salgsoppgaven. Ta kontakt med megler for ytterligere informasjon.

LOVANVENDELSE

Generelle bestemmelser Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til megler, den bygningssakyndiges tilstandsrapport, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Kartverket og andre tilgjengelige kilder. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene, og slike forhold kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at interessenter rådfører seg med eiendomsmegler eller egne rådgivere før det legges inn bud.

En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Kjøper og selgers rettigheter og plikter reguleres av avtalen mellom partene, samt informasjonen som har vært tilgjengelig for kjøperen i forbindelse med handelen. Avtalen utfylles av avhendingsloven, og det gjelder ulike avtalevilkår avhengig av om kjøper er forbrukerkjøper eller ikke. Dette er nærmere beskrevet nedenfor.

På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra

en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgiver skal i budskjemaet avgi egenerklæring om budgiver er forbruker eller næringsdrivende/person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.

Forbrukerkjøp - definisjon: Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker - avtalevilkår: Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at feil uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.

Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr. 10 000 (egenandel).

Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon: Hvis kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker - avtalevilkår: Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.

HVITVASKING

Eiendomsmegler er underlagt lov om hvitvasking og tilhørende forskrift. Hvitvaskingsloven pålegger megler å gjennomføre kundetiltak av både selger og kjøper. Dersom kjøper ikke bidrar til at megler får gjennomført kundetiltak, og dette medfører at transaksjonen ikke kan gjennomføres eller blir forsinket misligholder kjøper avtalen. Dette vil kunne gi selger rettigheter etter avhendingsloven, herunder rett til å heve kjøpet og gjennomføre dekningssalg for kjøpers regning dersom misligholdet er vesentlig. I tilfeller der det er selger som ikke bidrar til at megler får gjennomført løpende kundetiltak underveis i oppdraget må megler stanse gjennomføringen av transaksjonen. Selger vil i så fall ha misligholdt sine forpliktelser, og kjøper vil kunne ha krav mot selger etter avhendingslovens bestemmelser om mislighold og forsinkelse.

Dersom kundetiltak ikke lar seg gjennomføre vil EIE eiendomsmegling ikke kunne bistå med handelen eller foreta oppgjør.

PERSONVERN

Som interessent, budgiver og kjøper vil dine personopplysninger bli registrert og lagret. Som eiendomsmeglingsforetak har vi plikt til å oppbevare kontrakter og dokumenter i minst 10 år, jf. eiendomsmeglingsforskriften § 3-7 (3). Dette innebærer at mulighetene for å få slettet personopplysninger er begrenset. Du kan lese om vår behandling av personopplysninger i vår personvernerklæring på https://eie.no/eiendom/personvernerklaering

Megler

AVDELING

Sandvika Eiendomsmegling AS.

EIE Sandvika

Org. nr: 997288998

Kinoveien 9 A 1337 Sandvika

Tlf: 67 55 08 00

ANSVARLIG MEGLER

Eiendomsmegler Marketa Nigg

SAKSBEHANDLERE

Marketa Nigg

EIE Sandvika

Eiendomsmegler

Mob: 97 89 32 08 / E-post: mn@eie.no

Edvard Chapsang

Eiendomsmegler / Partner

Mob: 98 65 19 00 [/ E-post: ech@eie.no

DITT NYE HJEM?

INFORMASJON & DOKUMENTER

Adresse Kleivene 38

Postnr 3041

Sted DRAMMEN

Andels/leilighetsnr. / Gnr. 111

Bnr. 347

Seksjonsnr.

Festenr.

Bygn. nr. 158578336

Bolignr. H0101

Merkenr. A2021-1273349

Dato 03.06.2021

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se i figuren. Energimerket symboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter.

Energikarakteren angir hvor energieffektiv boligen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for boligtypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er boligens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren.

A betyr at boligen er energieffektiv, mens G betyr at

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme.

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no

Brukeren har valgt å ikke oppgi målt energibruk.

Målt energibruk

Innmeldt av Suncica Djordjevic

Hvordan boligen benyttes har betydning for energibehovet

Energibehovet påvirkes av hvordan man benytter boligen, deler av boligen ikke er i bruk, og kan forklare avvik mellom beregnet og målt færre personer enn det som regnes som normalt energibruk. Gode energivaner bidrar til at energibehovet bruker boligen, eller reduseres. Energibehovet kan også bli lavere enn normalt den ikke brukes hele året. dersom:

Gode energivaner

Ved å følge enkle tips kan du redusere ditt energibehov, Energimerkingen kan kun endres gjennom fysiske endringer men dette vil ikke påvirke boligens energimerke. på boligen.

Tips 1: Følg med på energibruken i boligen

Tips 2: Luft kort og effektivt

Tips 3: Redusér innetemperaturen

Tips 4: Bruk varmtvann fornuftig

Mulige forbedringer for boligens energistandard

Ut fra opplysningene som er oppgitt om boligen, Noen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme. anbefales følgende energieffektiviserende tiltak. Dette Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering av er tiltak som kan gi bygningen et bedre energimerke. bygningen eller utskifting av teknisk utstyr.

Tiltaksliste (For full beskrivelse av tiltakene, se Tiltaksliste - vedlegg 1)

- Montere tetningslister

- Etterisolering av yttertak / loft

- Randsoneisolering av etasjeskillere

- Isolere loftsluke

- Termografering og tetthetsprøving

- Montere urstyring på avtrekksvifter / ventilasjonsanlegg

- Temperatur- og tidsstyring av panelovner

- Installere ny rentbrennende vedovn / peisinnsats, alternativt pelletskamin

- Tetting av luftlekkasjer

- Isolering av gulv mot kald kjeller / kryprom

- Etterisolering av yttervegg

- Utskifting av vindu

- Isolere varmtvannsrør

- Utføre service på ventilasjonsanlegg

- Installere luft/luft-varmepumpe

Det tas forbehold om at tiltakene er foreslått ut fra de med gjeldende lovverk, og det må tas hensyn til krav opplysninger som er gitt om boligen. Fagfolk bør til godt inneklima og forebygging av fuktskader og derfor kontaktes for å vurdere tiltakene nærmere. andre byggskader. Eventuell gjennomføring av tiltak må skje i samsvar

Boligdata som er grunnlag for energimerket

Energimerket og andre data i denne attesten

Der opplysninger ikke er oppgitt, brukes typiske staner beregnet ut fra opplysninger som er gitt av boligeier dardverdier for den aktuelle bygningstypen. For mer da attesten ble registrert. Nedenfor er en oversikt over informasjon om beregninger, se oppgitte opplysninger, som boligeier er ansvarlig for. www.energimerking.no/beregninger

Registrering: Attest utstedt med enkel registrering.

Bygningskategori: Småhus

Bygningstype: Enebolig

Byggeår: 1905

Bygningsmateriale: Tre BRA: 249

Ant. etg. med oppv. BRA: 2

Detaljert vegger: Nei

Detaljert vindu: Nei

Teknisk installasjon

Oppvarming: Elektrisitet Ved

Ventilasjon: Balansert

Detaljering varmesystem: Elektriske ovner og/eller varmekabler Lukket peis eller ovn

Om grunnlaget for energiattesten

Oppgitte opplysninger om boligen kan finnes av aktuell attest under Offisielle energiattester i ved å gå inn på www.energimerking.no, og logge skjermbildet "Valgt eiendom". Boligeier er ansvarlig inn via ID-porten/Altinn. På siden "Eiendommer" kan du for at det blir brukt riktige opplysninger. Eventuelle gale søke opp bygninger og hente fram energiattester som er opplysninger må derfor tas opp med selger eller utleier da laget tidligere. For å se detaljer for en bolig hvor dette kan ha betydning for prisfastsettelsen. det er brukt detaljert registrering må du velge "Gjenbruk"

Det kan når som helst lage en ny energiattest.

Om energimerkeordningen

Enova er ansvarlig for energimerkeordingen. Energimerket Spørsmål om energiattesten, energimerkeordningen beregnes på grunnlag av oppgitte opplysninger om eller gjennomføring av energieffektivisering og boligen. For informasjon som ikke er oppgitt, brukes tilskuddsordninger kan rettes til Enova Svarer på typiske standardverdier for den aktuelle bygningstypen tlf. 800 49 003 eller svarer@enova.no fra tidsperioden den ble bygd i. Beregningsmetodene for energikarakteren baserer seg på NS 3031 Plikten til energimerking er beskrevet i (www.energimerking.no/NS3031) energimerkeforskriften (bygninger).

Nærmere opplysninger om energimerkeordningen kan du finne på www.energimerking.no

For ytterligere råd og veiledning om effektiv energibruk, vennligst se www.enova.no/hjemme eller ring Enova svarer på tlf. 800 49 003.

Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten

Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 1)

Adresse: Kleivene 38

Postnr/Sted: 3041 DRAMMEN

Leilighetsnummer:

Bolignr: H0101

Dato: 03.06.2021 14:41:21

Energimerkenummer: A2021-1273349

Ansvarlig for energiattesten: Suncica Djordjevic

Energimerking er utført av: Suncica Djordjevic

Bygningsmessige tiltak

Tiltak 1: Montere tetningslister

Gnr: 111

Bnr: 347

Seksjonsnr:

Festenr:

Bygnnr: 158578336

Luftlekkasjer mellom karm og ramme på vinduer og mellom karm og dørblad kan reduseres ved montering av tetningslister. Lister i silikon- eller EPDM-gummi gir beste resultat.

Tiltak 2: Tetting av luftlekkasjer

Det kan være utettheter i tilslutning mellom bygningsdeler, rundt vinduer/dører og ved gjennomføringer som bør tettes. Aktuelle tettematerialer er f.eks. bunnfyllingslist med fugemasse, fugeskum eller strimler av vindsperre. Utettheter ved tilslutninger mellom bygningsdeler kan være kompliserte å tette, og må ofte utføres i sammeheng med etterisoleringstiltak.

Tiltak 3: Etterisolering av yttertak / loft

Evt. kaldt loft kan etterisoleres med isolasjonsmatter eller løsblåst isolasjon. Etterisolering krever dampsperre på varm side av isolasjonen. Tetting av loftsluke må alltid gjennomføres samtidig for at det ikke skal opptre kondens i taket over loftsluka. For etterisolering av yttertak avhenger utførelse/metode av dagens tilstand.

Tiltak 4: Isolering av gulv mot kald kjeller / kryprom

Det fins flere løsninger for etterisolering av gulv mot kald kjeller eller kryperom. Utførelse/metode avhenger av dagens løsning. Vindsperre etableres på kald side.

Tiltak 5: Randsoneisolering av etasjeskillere

Kald trekk i randsonen av trebjelkelag kan utbedres ved å isolere bjelkelaget i randsonen. Utvendig kan man forsøke å tette vindsperra nederst på utsiden av veggen.

Tiltak 6: Etterisolering av yttervegg

Yttervegg etterisoleres. Metode avhenger av dagens løsning. For å sjekke vindtetting av yttervegg anbefales termografering og tetthetsprøving.

Tiltak 7: Isolere loftsluke

Loftsluken isoleres og tettes ved bruk av tettelister for å redusere varmetap og direkte luftlekkasjer.

Tiltak 8: Utskifting av vindu

Gammelt vindu som isolerer dårlig skiftes ut med nytt vindu. Det anbefales en U-verdi på 1,2 W/m2K eller lavere (medregnet karm og ramme).

Tiltak 9: Termografering og tetthetsprøving

Bygningens lufttetthet kan måles ved hjelp av metode for tetthetsmåling av hele eller deler av bygget. Termografering kan også benyttes for å kartlegge varmetap og lekkasjepunkter. Metodene krever spesialutstyr og spesialkompetanse og må utføres av fagfolk.

Tiltak

på sanitæranlegg

Tiltak 10: Isolere varmtvannsrør Uisolerte varmtvannsrør isoleres for å redusere varmetapet.

Tiltak på luftbehandlingsanlegg

Tiltak 11: Montere urstyring på avtrekksvifter / ventilasjonsanlegg

Det bør undersøkes hvorvidt ventilasjonsanlegget har mulighet for trinnvis regulering av luftmengden (1,2,3 eller max/normal/min) og evt. urstyring tilknyttet denne funksjonen. Det bør evt. ettermonteres et ukesur som styrer luftmengdene avhengig av brukstiden. For boliger bør ikke ventilasjonen stoppes når boligen ikke er i bruk, men det bør være en minsteventilasjon på ca 0,2 l/s pr. m²

Tiltak 12: Utføre service på ventilasjonsanlegg

Balanserte ventilasjonsanlegg bør kontrolleres jevnlig for å sikre at de fungerer som de skal. Filtere bør skiftes jevnlig.

Tiltak på elektriske anlegg

Tiltak 13: Temperatur- og tidsstyring av panelovner

Evt. eldre elektriske varmeovner uten termostat skiftes ut med nye termostatregulerte ovner med tidsstyring, eller det ettermonteres termostat / spareplugg på eksisterende ovn. Dersom mange ovner skiftes ut bør det vurderes et system hvor temperatur og tidsinnstillinger i ulike rom i boligen styres fra en sentral enhet.

Tiltak på varmeanlegg

Tiltak 14: Installere luft/luft-varmepumpe

Det kan vurderes å installere en luft/luft-varmepumpe (også kalt komfortvarmepumpe). Den henter "gratis" varme fra uteluften som tilføres inneluften, og reduserer dermed energiutgiftene til oppvarming i boligen. Best utnyttelse fås ved en åpen romløsning. For hver kilowattime varmepumpen bruker i strøm, gir den gjennomsnittlig over fyringssesongen 2 - 3 kilowattimer i varmeutbytte.

Tiltak 15: Installere ny rentbrennende vedovn / peisinnsats, alternativt pelletskamin

I gamle vedovner / peiser med dør utnyttes kun 30 - 55 % av energiinnholdet i veden, mens med nye rentbrennende vedovner /peisinnsatser (som kom på markedet i 1988) er virkningsgraden på 70 - 80 %. Alternativt kan den gamle vedovnen / peisen skiftes ut med en pelletskamin. Nye vedovner, peisinnsatser og pelletskaminer utnytter energien mer effektivt samt at røykgassforurensning og utslippene reduseres med inntil 90 % sammenlignet med gammel vedovn. De fleste pelletskaminer styres av en romtermostat, slik at man kan stille inn ønsket temperatur. Kaminen kan starte og slokke av seg selv, og mange kaminer kan også programmere inn ukeprogram, med f.eks. nattsenkning.

Brukertiltak

Tips 1: Følg med på energibruken i boligen

Gjør det til en vane å følge med energiforbruket. Les av måleren månedlig eller oftere for å være bevisst energibruken. Ca halvparten av boligens energibruk går til oppvarming.

Tips 2: Luft kort og effektivt

Ikke la vinduer stå på gløtt over lengre tid. Luft heller kort og effektivt, da får du raskt skifta lufta i rommet og du unngår nedkjøling av gulv, tak og vegger.

Tips 3: Redusér innetemperaturen

Ha en moderat innetemperatur, for hver grad temperatursenkning reduseres oppvarmingsbehovet med 5 %. Mennesker er også varmekilder; jo flere gjester desto større grunn til å dempe varmen. Ha lavere temperatur i rom som brukes sjelden eller bare deler av døgnet. Montér tetningslister rundt trekkfulle vinduer og dører (kan sjekkes ved bruk av myggspiral/røyk eller stearinlys). Sett ikke møbler foran varmeovner, det hindrer varmen i å sirkulere. Trekk for gardiner og persienner om kvelden, det reduserer varmetap gjennom vinduene.

Tips 4: Bruk varmtvann fornuftig

Bytt til sparedusj hvis du ikke har. For å finne ut om du bør bytte til sparedusj eller allerede har sparedusj kan du ta tiden på fylling av ei vaskebøtte; nye sparedusjer har et forbruk på kun 9 liter per minutt. Ta dusj i stedet for karbad. Skift pakning på dryppende kraner. Dersom varmtvannsberederen har nok kapasitet kan temperaturen i berederen reduseres til 70gr.

Tips 5: Slå av lyset og bruk sparepærer

Slå av lys i rom som ikke er i bruk. Utnytt dagslyset. Bruk sparepærer, spesielt til utelys og rom som er kalde eller bare delvis oppvarmet.

Tips 6: Vask med fulle maskiner

Fyll opp vaske- og oppvaskmaskinen før bruk. De fleste maskiner bruker like mye energi enten de er fulle eller ikke.

Tips 7: Slå el.apparater helt av Elektriske apparater som har stand-by modus trekker strøm selv når de ikke er i bruk, og må derfor slås helt av.

Tips 8: Spar strøm på kjøkkenet

Ikke la vannet renne når du vasker opp eller skyller. Bruk kjeler med plan bunn som passer til platen, bruk lokk, kok ikke opp mer vann enn nødvendig og slå ned varmen når det har begynt å koke. Slå av kjøkkenventilatoren når det ikke lenger er behov. Bruk av microbølgeovn til mindre mengder mat er langt mer energisparende enn komfyren. Tin frossenmat i kjøleskapet. Kjøl- og frys skal avrimes ved behov for å hindre unødvendig energibruk og for høy temperatur inne i skapet/boksen (nye kjølekap har ofte automatisk avriming). Fjern støv på kjøleribber og kompressor på baksiden. Slå av kaffetraker når kaffen er ferdig traktet og bruk termos. Oppvaskmaskinen har innebygde varmeelementer for oppvarming av vann og skal kobles til kaldvannet, kobles den til varmtvannet øker energibruken med 20 - 40 % samtidig som enkelte vaske- og skylleprosesser foregår i feil temperatur.

Tips 9: Velg hvitevarer med lavt forbruk

Når du skal kjøpe nye hvitevarer så velg et produkt med lavt strømforbruk. Produktene deles inn i energiklasser fra A til G, hvor A er det minst energikrevende. Mange produsenter tilbyr nå varer som går ekstra langt i å være energieffektive. A+ og det enda bedre A++ er merkinger som har kommet for å skille de gode fra de ekstra gode produktene.

Tips 10: Fyr riktig med ved

Bruk tørr ved, god trekk, og legg ikke i for mye av gangen. Fyring i åpen peis er mest for kosens skyld. Hold spjeldet lukket når peisen ikke er i bruk.

Suncica Djordjevic

Kleivene 38 3041 DRAMMEN

Dato: Saksnr.: Deres ref.: 22.02.2021 BYGG-21/00208-4

Kleivene 38, godkjent bruksendring av rom i sokkelleilighet

Eiendom (gnr/bnr/fnr/snr):

111/347/0/0

Kleivene 38

Ansvarlig søker: Suncica Djordjevic

Tiltakshaver: Suncica Djordjevic

Drammen kommune viser til søknad om bruksendring av rom i sokkelleilighet fra tilleggsdel til hoveddel mottatt 01.02.2021. Søknaden var fullstendig 01.02.2021

Vedtak

Etter delegert myndighet og i samsvar med plan- og bygningsloven § 21-4, jf. § 20-1

Godkjent tiltak

Drammen kommune godkjenner følgende tiltak: Bruksendring av rom i sokkelleilighet fra tilleggsdel til hoveddel.

Følgende dokumentasjon er godkjent i tiltaket

Plantegning datert Ikke datert

Vilkår

Vilkår for midlertidig brukstillatelse

I følge pbl. § 21-10 tredje ledd kan midlertidig brukstillatelse kun gis når det gjenstår mindre vesentlig arbeid og kommunen finner det ubetenkelig å gi brukstillatelse. I søknaden om midlertidig brukstillatelse må dere bekrefte at tiltaket har tilfredsstillende sikkerhetsnivå, identifisere gjenstående arbeid og oppgi tidspunkt for ferdigstillelse av tiltaket, jf. SAK10 § 8-1 tredje ledd.

Vilkår for ferdigattest

Dersom du ikke søker om midlertidig brukstillatelse, må vilkårene som er satt for midlertidig brukstillatelse være oppfylt ved søknad om ferdigattest.

Følgende dokumentasjon må sendes inn:

Byggesak

1. Er det utført mindre, ikke søknadspliktige, endringer i forhold til godkjente tegninger, må ajourførte tegninger ("som bygget") også sendes inn for ny godkjennelse.

Opplysninger om søknaden

Kort beskrivelse av søknaden

Det er søkt om bruksendring av rom i sokkelleilighet fra tilleggsdel til hoveddel. Konkret skal rommet lengst sør på sokkelplanet bruksendres fra disponibelt rom til soverom.

Plangrunnlag

For eiendommen gjelder kommuneplanens arealdel for tidligere Drammen kommune, vedtatt 05.10.2015, og dens bestemmelser. Eiendommen er i kommuneplanen avsatt til arealformål nåværende boligbebyggelse

Eiendommen er ikke omfattet av en reguleringsplan eller kommunedelplan.

Nabovarsling

Naboer og gjenboere er ikke nabovarslet med henvisning til plan- og bygningsloven § 21-3 andre ledd. Dette er innvendig fysiske arbeider som ikke berører naboers eller gjenboeres interesser.

Kommunens vurdering

Kommunen vurderer at søknaden inneholder tilstrekkelig dokumentasjon etter byggesaksforskriften (SAK10) kapittel 5 og § 6-4.

Utforming av tiltak og visuelle kvaliteter

Bruksendringen fremstår som hensiktsmessig for tiltakshaver. Romhøyde er oppgitt å være 2,3 meter og det er et vindu ut mot gate tilrettelagt for rømning. Tiltaket innebærer ikke eksteriørmessige endringer.

Tillatelsens varighet

Det følger av pbl. § 21-9 at dersom tiltaket ikke er satt i gang senest 3 år etter at tillatelse er gitt, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i mer enn 2 år. Bestemmelsene gjelder tilsvarende for dispensasjon. Fristene kan ikke forlenges.

Dersom det klages på vedtaket, beregnes 3 års fristen fra det endelige vedtaket i klagesaken.

Gebyr

Etter Gebyrregulativ for byggesaker, plansaker, delesaker, matrikkelsaker og seksjoneringssaker, gjeldende fra 01.01.2021, skal det betales gebyr for utførte tjenester. Gebyr for saksbehandling av fullstendige søknader angis ved bokstaven M. 1M utgjør kr. 3.100,-.

Ved behandling av saker der innsendt dokumentasjon er mangelfull eller feilaktig, beregnes et tilleggsgebyr etter medgått tid med kr. 1.435,- pr. time inntil saken er fullstendig. Ved avslag skal det etter gebyrregulativet § 3-5 a betales 50 % av fullt gebyr.

Følgende gebyr er påløpt:

• § 3-11, bokstav c, søknadspliktig bruksendring av del av bolig, 3M kr 9 300,-

Totalt gebyr i saken er kr 9 300,-. Gebyret inkluderer behandling av søknad om første igangsettingstillatelse og ferdigattest. Faktura ettersendes fra økonomitjenesten.

Klageadgang

Vedtaket i denne saken kan påklages til Fylkesmannen av parter med rettslig klageinteresse. Klagen skal sendes til Drammen kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dag brevet kommer frem til den påførte adresse. I klagen må du angi årsaken til klagen, endringene du ønsker og eventuelle andre opplysninger som kan ha betydning for vurdering av klagesaken. Du må også angi ditt eget navn og kontaktinformasjon.

Mer informasjon om adgangen til å klage og krav til klagen finner du her: https://www.drammen.kommune.no/tjenester/byggesak/klage-pa-avslag-eller-tillatelse-i-plan-ellerbyggesak/

Med hilsen

Erik Salen Overingeniør Wivian Langlie Saksbehandler

Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrifter

Vedlegg: Plantegning

Premium rådgivning

Premium rådgivning

Premium rådgivning

Tilstandsrapport

Risikovurdering for Anticimex boligselgerforsikring

Kleivene 38

DRAMMEN

Gnr./Bnr.: 111/347

Drammen kommune

Areal

Enebolig Bruksareal: 222 m²

Totalt bruksareal (BRA): 222 m²

Befaring

Befaringsdato:

04.04.2024

Bygningssakkyndig selskap

Anticimex AS

www.anticimex.no

Tlf: 41414128

E-post: boliginspeksjoner.sorost@anticimex.no

Orgnr: 923 856 781

Signatur inspektør: Mobil: 93068094

Jarle Dalen Myrengen

Om Tilstandsrapporten

Hvordan lese rapporten

Risikovurderingsrapporten viser hva som har blitt undersøkt i forbindelse med den bygningssakkyndiges besiktigelse av eiendommen. Om ikke annet er kommentert består undersøkelsene av visuelle observasjoner.

Rapporten er utarbeidet i henhold til forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel), gjeldende fra 1. januar 2022, og danner grunnlaget for forsikringsgivers risikovurdering av boligen og derved forsikringsgivers grunnlag for å innvilge tegning av boligselgerforsikring. Norsk Standard 3600 er også lagt til grunn, men ikke absolutt alle standardens bestemmelser er tatt med. Det er gjort et utvalg med prinsippet kost / nytte basert på avhendingsloven og hva forsikringsgiver anser relevant for risikovurderingen som foretas. Annen relevant bygningsteknisk erfaring og forståelse er også lagt til grunn, herunder forhold som har registrerte høye klagefrekvenser og/eller skadesaker.

Bagatellmessige og åpenbare forhold som er synlige for enhver og ikke har vesentlig bygningsmessig betydning, er normalt ikke omtalt.

Gulv mot grunn og etasjeskillere kontrolleres ved bruk av krysslaser for eventuelle skjevheter. I utgangspunktet kontrolleres to rom i hver etasje (eventuelt kryssmåling i ett rom), og i hvert rom er det 5 målepunkter. Stikkprøveprinsippet er benyttet.

I rapporten har alle TG 2, TG 3 og TG IU kommentarer for bedre forståelse. De sjekkpunkter som har fått TG 0 og 1 (ikke funnet funksjonssvikt) er listet opp horisontalt i starten av hvert hovedelement. Hovedhensikten med denne risikovurderingsrapporten er å bidra til å vurdere boligens tilstand, oppfylle forsikringstakers/selgers opplysningsplikt overfor forsikringsgiver og kjøper av boligen, og gi den bygningssakkyndiges faglige vurderinger som gjelder byggetekniske forhold for boligen, som vil kunne begrense boligselgerforsikringens dekningsomfang og som kjøper anbefales være spesielt oppmerksom på.

Forklaring av tilstandsgrader

Tilstandsgrader, forkortet til TG, beskriver på en enkel og visuell måte en tilstand eller en risiko opp mot referansenivå. I tillegg til graderingen med tall, benyttes trafikklysets prinsipp med fargene grønt, gult og rødt.

TG 0 og TG 1 benyttes når tiltak vurderes som ikke nødvendig. Alle TG 2 og TG 3 kommenteres med årsak og konsekvens. TG IU kommenteres.

Dokumentasjonskrav

Dersom det har vært utført reparasjoner, vedlikehold, installasjoner, ombygging eller lignende i boligen de siste fem årene, og arbeidet er utført av kvalifiserte håndverkere, etterspørres dokumentasjon på arbeidet. Som dokumentasjon regnes blant annet skriftlig bekreftelse fra den eller de håndverkerne som ble brukt. Manglende dokumentasjon kommenteres.

For elektrisk anlegg skal det foreligge samsvarserklæring for arbeid utført etter 01.01.1999, samsvarserklæringen etterspørres. Dersom det har vært utført el. tilsyn i boligen skal dette dokumenteres. Manglende samsvarserklæring og dokumentasjon fra el. tilsynet kommenteres. Det foretas en forenklet vurdering av det elektriske anlegget.

Vurderinger for tilstandsgrader, hentet fra forskrift til avhendingsloven:

TG 0 Ingen avvik (funksjonssvikt ikke oppdaget)

Tilstandsgrad 0 gis når bygningsdelen ikke har noen avvik. Bygningsdelen skal være tilnærmet ny, ikke vise tegn på slitasje og det skal være lagt frem dokumentasjon på faglig god utførelse. Det er ingen merknader til delen.

TG 1 Mindre eller moderate avvik (funksjonssvikt ikke oppdaget)

Tilstandsgrad 1 gis når bygningsdelen har mindre avvik. Bygningsdelen skal bare ha normal slitasje, og strakstiltak skal ikke anses som nødvendig. Graden kan også brukes når delen er ny, men der dokumentasjon på faglig god utførelse mangler

TG 2 Vesentlige avvik (alder, slitasje, skader mv.)

Tilstandsgrad 2 gis når bygningsdelen har vesentlige avvik. Bygningsdelen skal enten ha feil utførelse, en skade eller symptomer på skade, sterk slitasje eller nedsatt funksjon. Graden gis når bygningsdelen trenger vedlikehold eller tiltak i nær fremtid. Graden skal også brukes når delen er gammel og det er grunn til å varsle om faren for skader på grunn av alderen, eller når det er grunn til å overvåke delen spesielt på grunn av fare for større skader eller følgeskader.

TG 3 Store eller alvorlige avvik (strakstiltak nødvendig)

Tilstandsgrad 3 gis når bygningsdelen har store eller alvorlige avvik. Bygningsdelen har kraftige symptomer på forhold som man må regne med trenger utbedring straks eller innen kort tid. Graden skal også brukes ved påvist funksjonssvikt eller sammenbrudd. Sjablongmessig prisanslag er gitt på generelt grunnlag og må ikke ses på som et pristilbud fra håndverker. Kostnader ved utbedring avhenger av personlige valg av utførelse og produkter. Markedspris på materialer, produkter og håndverkertjenester vil også innvirke på utbedringskostnaden. For bygningsdeler som er gitt TG3 settes et sjablongmessig prisanslag på utbedringskostnad for tilsvarende standard.

TG IU Ikke undersøkt

TG IU skal kun brukes unntaksvis. Hvis det ikke har vært mulig å undersøke bygningsdelen, for eksempel fordi krypekjelleren er uten inspeksjonsmulighet eller taket var tildekket med snø på undersøkelsestidspunktet, skal dette oppgis.

i Informasjon

Ikonet (i) benyttes til å gi nyttige opplysninger selv om funksjonssvikt ikke ble oppdaget.

Befarings- og eiendomsopplysninger

Befaring

Befaringsdato 04.04.2024

Referansenummer 15054387

Meglerforetakets oppdragsnummer 36-24-0160

Hjemmelshaver/selger Fang Cai/Xin Sun

Bygningssakkyndig inspektør Jarle Dalen Myrengen

Tilstede på befaringen

Utvendige snødekte flater Nei

Utetemperatur 0 °C

Rapportdato 11.04.2024 14:15

Bygninger på eiendommen

Bygningstype

Eiendomsopplysninger

Type objekt Enebolig

Gate/vei adresse Kleivene 38

Postnummer/sted 3041 DRAMMEN

Kommune

3301 - Drammen

Gnr./Bnr.: 111/347

Tomt Eiet tomt: 0 m²

Byggår Tilbygg Ombygging

Enebolig 1905 2000

Byggemåte

Enebolig over to plan og underetasje med utleiedel, beliggende i Drammen kommune. Skrånet tomt. Gruset gårdsplass. Oppvarming er elektrisk og vedfyring.

Bygningen er oppført på støpt betong mot grunn. Grunnmurer i naturstein, tegl og betong. Yttervegger, etasjeskiller og tak i trekonstruksjoner. Fasade liggende og stående trekledning. Saltak tekket med betongtakstein. Vinduer i 2-lags glass, heve/skyvedør, terrassedører og ytterdører fra forskjellige ukjente årstall. Noen vinduer er registrert å være fra 2000.

Boligen inneholder:

Underetasje: Entre, bad, kjøkken, stue og soverom. Samt teknisk rom. 1. etg: Entre, gang, bad, vaskerom, kjøkken, to stuer og to soverom. Samt utvendig bod 2. etg: Stue, to boder, bad og to soverom.

Sammendrag av boligens tilstandsgrad

TG 1 i orden

TG 2 Alder, slitasje, skader mv.

TG 3 Strakstiltak nødvendig TGIU Ikke undersøkt

Våtrom - 1. etg

Våtrom - 2. etg

Våtrom - Vaskerom

Våtrom - Underetasje

Kjøkken - 1. etg

Kjøkken - Underetasje

/

Membran, tettesjikt og overgang til sluk. 9

(gulv) 9

/ innredning

(ink. sluk)

/ innredning 11 Membran, tettesjikt og overgang til sluk. 11

(gulv) 11

Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje)Underetasje Ventilasjon (gjelder kun for P-ROM) 13 Overflater gulv 13

Konstruksjoner (tilfarergulv, himling og vegger). 13

Loft - uinnredet / råloft Helhetsvurdering 13

Ildsteder / skorsteiner innvendig. (Omfatter ikke funksjonalitet og innvendig pipeløp)

Ildsteder inne i boligen 14 Kr 0 - 10 000

Innvendige trapper Innvendige trapper 14

Etasjeskiller - 2. etg Skjevhetsmåling 14

Etasjeskiller - 1. etg Skjevhetsmåling 14

Etasjeskiller - Underetasje

Tekniske anlegg, VVS anlegg (Sjekkpunkter utover det som er inkludert i andre rom)

Elektrisk anlegg

Varmtvannsbereder (Sjekkpunkter utover det som er inkludert i andre rom) 15

Vannrør (Sjekkpunkter utover det som er inkludert i andre rom) 15 Vannbåren varme 15

Utkragede eller understøttede konstruksjoner (balkonger, verandaer) 17

Yttertak Tekking (undertak, lekter og yttertekking) 17 Balkonger, terrasser, veranda etc

Grunnmur, fundamenter

Areal

Beskrivelse av arealmåling og arealbegreper I henhold til Forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel) er NS 3940:2023 Areal- og volumberegninger av bygninger er lagt til grunn for arealmålinger og arealbegreper i rapporten.

Arealbegreper

Internt bruksareal (BRA-i): Bruksareal av boenheten innenfor omsluttende vegger. Bruksenheten kan bestå av flere boenheter.

Eksternt bruksareal (BRA-e): Bruksareal av alle rom som ligger utenfor boenheten/boenhetene, men som tilhører denne/disse. Innglasset balkong (BRA-b): Bruksareal av innglasset balkong tilknyttet boenheten. I begrepet inngår også veranda eller altan.

Totalt bruksareal (BRA): Summen av BRA-i, BRA-e og BRA-b.

Terrasse- og balkongareal (TBA): Areal av terrasser og åpne balkonger tilknyttet boenheten. I dette arealet inngår også åpen veranda eller altan mv.

Måleverdige arealer

Et areal er måleverdig når vilkår for fri høyde (høyde på minst 1,90 meter med en lengde og bredde på minst 0,60 x 0,60 meter), tilgjengelighet og permanent gangbart gulv oppfylles. I etasjer med skråtak gjelder egne bestemmelser. Ved nødvendige åpninger i etasjeskiller for trapp, måles kun det arealet som opptas av trappen. I etasjen under måles gulvet uten hensyn til trappen. Sjakter, heiser, skorsteiner, innvendige søyler og lignende er unntak og skal måles selv om de ikke oppfyller disse vilkårene og uansett om de har åpning i gulv, tilgjengelighet eller ikke.

Arealer med lav himlingshøyde Ikke måleverdig gulvarealer som skyldes skråtak og lav himlingshøyde, opplyses som areal med lav himlingshøyde (ALH). ALH opplyses sammen med bruksareal (BRA) og summeres til gulvareal (GUA). Dersom en bolig har arealer bak knevegger som ikke er måleverdige, er disse ikke medtatt som areal med lav himlingshøyde (ALH).

Fysisk oppmåling og kontrollmåling Det gjøres oppmerksom på at arealopplysninger i denne rapporten er basert på en fysisk oppmåling, og kan avvike fra arealopplysninger basert på byggemeldte tegninger. Dersom det ikke er fremlagt byggemeldte tegninger for boligen, vil den bygningssakkyndige i de fleste tilfeller ikke kunne måle opp skjulte sjakter o.l. Sjakter som betjener flere bruksenheter eller andre formål, for eksempel avfallssjakter, medtas ikke i boligens bruksareal. Det gjøres spesielt oppmerksom på at kontrollmåling av arealer krever kunnskap om bestemmelsene i NS 3940:2023. For eksempel vil boenhetens totale bruksareal (BRA) alltid være større enn summen av arealene fra hvert enkelt rom. Dette er på grunn av at boenhetens totale bruksareal inneholder også arealer for innvendige vegger.

Lovlighet

Rommenes bruk kan være i strid med byggteknisk forskrift og mangle godkjenning i kommunen for den aktuelle bruken, men likevel være måleverdig. Eventuelle ulovligheter er derfor uten betydning for klassifisering og oppmåling av måleverdige arealer. Vurderingene av arealene gjelder fra befaringstidspunktet.

Dersom den bygningssakkyndige avdekker åpenbare ulovligheter, for eksempel ulovlig bruksendring, opplyses dette. Det er de siste byggemeldte tegningene, og at disse er godkjente av bygningsmyndighetene som er sikre holdepunkter for om det formelle og juridiske er i orden. Det gjøres spesielt oppmerksom på at den bygningssakkyndige ikke er ansvarlig for å innhente godkjente tegninger. Dersom godkjente tegninger ikke fremlegges, hefter det derfor en usikkerhet med lovligheten som en kjøper må ta spesielt hensyn til. Konsekvensene kan i enkelte tilfeller være betydelige.

Skjønnsvurderinger

I de tilfeller hvor den bygningssakkyndige er i tvil og gjør et valg basert på en klar skjønnsvurdering, opplyses dette. Når oppmåling krever at den bygningssakkyndige fastslår tykkelsen på vegger eller andre fysiske skiller, som ikke lar seg måle på en praktisk måte, beregnes dette etter beste evne.

Arealberegninger

Bruksareal (BRA)

Enebolig Internt bruksareal (BRA - i) Eksternt bruksareal (BRA - e)

Entre, bad, kjøkken, stue og soverom.

1.

Entre, gang, bad, vaskerom, kjøkken, to stuer og to soverom.

Stue, to boder, bad og to soverom.

(BRA - b)

Kommentar til areal

Det er ikke kjent at det det foreligger ferdigattest på boligen.

2. etasjen har et totalt gulvareal (GUA) på 67 m2, men grunnet skråtak/lav takhøyde er kun 56 m2 av arealet måleverdig som bruksareal. De delene av arealene som har lav himlingshøyde (ALH) utgjør 11 m2.

Basert på informasjon fra megler/kommunen er leiligheten godkjent. Godkjent bruksendring av rom i underetasjen foreligger. -Men det informeres av kommunen at nye tegninger bør innsendes.

Det ble på befaringsdagen fremlagt særdeles lite informasjon om boligen. -Rapporten bærer preg av dette.

Boligen inneholder 208 m2 P-ROM og 0 m2 S-ROM.

Rapport

Våtrom - 1. etg

Bad fra ukjent årstall. Gulv og veggflater belagt med flis. Himling med trepanel og downlights. Innredning med profilerte fronter. Benkeplate i stein med to nedsenkede servanter og ett-greps blandebatterier. Overskap, speil og overlys. Vegghengt toalett. Innbygget boblekar. Dusjniisje med glassdør, to-greps blandebatteri og hånddusj. Vannrør av typen rør i rør system og avløpsrør i plastmateriale fra ukjent årstall.

TG 3 Helhetsvurdering

TG 3 er valgt på hele våtrommet på grunn av registrerte avvik samlet sett. Det er blant annet registrert følgende avvik: Det er ikke etablert slukmansjett i sluk. -Fare for fukt i konstruksjonen. Elastiske fuger bærer stedvis preg av ufagmessig utførelse. Sluk er ikke skiftet selv om våtrommet forøvrig på et tidspunkt er oppgradert. Misfarging/svertesopp i større omfang i flisfuger/elastiske fuger registrert. Det er ikke etablert tilluft ved terskel. Vindu plassert i våtsone ved badekar. -Bør skjermes. Det ble registrert motfall på gulvoverflate på utsiden av dusjsone. -Fare for vannansamling.

Det er foretatt hulltaking og utført fuktmåling med egnet instrument i tilstøtende rom til våtsone. Det ble ikke registrert forhøyede verdier eller andre avvik. Målingene viser følgende: RH 46,4 %, temperatur 4,9 grader C og duggpunkt -5,4 grader C.

Fornying/oppgradering av våtrommet bør påregnes. Sjablongmessig prisanslag: kr 100 000 - 300 000

Våtrom - 2. etg

Bad fra ukjent årstall. Gulv og vegger belagt med flis. Himling/skråtak med trepanel. Varmekabler. Innredning med profilerte fronter, heldekkende servant og ett-greps blandebatteri. Vegghengt toalett. Dusjnisje med glassdør, to-greps blandebatteri og hånddusj. Vannrør av typen rør i rør system og avløpsrør i plastmateriale fra ukjent årstall. Mekanisk avtrekk.

TG 1 Følgende sjekkpunkter er vurdert, og det er ikke oppdaget funksjonssvikt:

Overflater himling - Overflater gulv - Vannrør - Avløpsrør (ink. sluk) - Slukets tilkomstmulighet for rengjøring - Slukets plassering i forhold til at vann utenfor dusjsonen kan nå det - Fukt i tilliggende konstruksjoner

Fukt i tilliggende konstruksjoner

TG 2 Ventilasjon

Sanitærutstyr / innredning

Overflater vegger

Membran, tettesjikt og overgang til sluk.

Fallforhold (gulv)

Det er foretatt hulltaking og utført fuktmåling med egnet instrument (Protimeter MMS), i tilstøtende rom til våtsone. Det ble ikke registrert forhøyede verdier eller andre avvik. Målingene viser følgende: RH 44,2 %, temperatur 12,6 grader C og duggpunkt 0,9 grader C. Målingen gir kun et øyeblikksbilde av forholdene og kan endre seg med årstider, fukt- og temperaturforhold.

Ingen luftespalte over/under dør, som fører til redusert ventilasjon når dørene lukkes. Tiltak bør iverksettes ved behov.

Drenering fra innebygget sisterne er ikke registrert. Eventuell fukt i konstruksjonen vil derfor kunne medføre skader over tid før det oppdages.

Misfargede flisfuger i dusjsone. Rens/tiltak bør påregnes.

Det er ikke mulig å verifisere om slukmansjett er benyttet eller om monteringen er korrekt. Dette kan ha betydning for rommets lekkasjesikkerhet. Grunnet ukjent byggeår på bad er det usikker restelvetid på tetteskjikt.

Nivåforskjell fra døråpning på topp overflate gulv og til hovedsluk er på tilfeldig sted målt til ca. 17 mm. Dette er vurdert til å ikke være tilfredsstillende mht lekkasjesikkerhet. Gulv på utsiden av dusjsone ansees å være tilnærmet flatt.

Våtrom - Vaskerom

Vaskerom fra ukjent årstall. Gulv og veggflater belagt med flis. Himling med trepanel og downlights. Varmekabler. Innredning med profilerte fronter. Laminert benkeplate med nedsenket utslagsvask i metall og ett-greps blandebatteri. Opplegg for vaskemaskin. Mekanisk avtrekk. Vannrør av typen rør i rør system og avløpsrør i plastmateriale fra ukjent årstall. Sluk ble ikke registrert. -Mulig det finnes under innredning uten at dette kan verifiseres av bygningssakkyndig. Utgang via terrassedør.

TG 1 Følgende sjekkpunkter er vurdert, og det er ikke oppdaget funksjonssvikt:

Overflater himling - Overflater vegger - Vannrør

TG 2 Ventilasjon

Sanitærutstyr / innredning

Overflater gulv

Avløpsrør (ink. sluk)

TGIU Slukets tilkomstmulighet for rengjøring

Membran, tettesjikt og overgang til sluk.

Fukt i tilliggende konstruksjoner

Fallforhold (gulv)

Ingen luftespalte over/under dør, som fører til redusert ventilasjon når dørene lukkes. Tiltak bør iverksettes ved behov.

Bunnplate i høyskap har skade.

Sprekker i gulvfliser i nisje registrert. Tiltak bør vurderes.

Det er ikke kjent om det er etablert sluk i rommet. Yttligere undersøkelser anbefales.

Tetteskjikt har ukjent alder. Restlevetid er derfor usikker.

Hulltaking ikke foretatt, grunnet våtsones plassering mot yttervegg.

Sluk ikke registrert. Fallforhold ikke vurdert.

Våtrom - Underetasje

Bad fra ukjent årstall. Gulv og veggflater belagt med flis. Himling med trepanel. Innredning med profilerte fronter. Laminert benkeplate med nedsenket servant og ett-greps blandebatteri. Speil, overlys og lysarmatur med stikkontakt. Opplegg for vaskemaskin. Gulvstående toalett. Dusjkabinett med skyvedører, to-greps blandebatteri og hånddusj. Vannrør av typen rør i rør system og avløpsrør i plastmateriale fra ukjent årstall. Mekanisk avtrekk.

TG 1 Følgende sjekkpunkter er vurdert, og det er ikke oppdaget funksjonssvikt:

Overflater himling - Overflater vegger - Overflater gulv - Vannrør - Avløpsrør (ink. sluk) - Slukets tilkomstmulighet for rengjøring - Slukets plassering i forhold til at vann utenfor dusjsonen kan nå det - Ventilasjon

TG 2 Sanitærutstyr / innredning Innredningen bærer preg av slitasje.

Membran, tettesjikt og overgang til sluk.

Fallforhold (gulv)

TGIU Fukt i tilliggende konstruksjoner

Kjøkken - 1. etg

Tettesjiktet har en alder som tilsier at restlevetiden er usikker. Det er ikke etablert slukmansjett i sluk. Rommets lekkasjesikkerhet kan derfor ikke verifiseres. Uttette rørgjennomføringer registrert under servant. Tiltak anbefales.

Nivåforskjell fra døråpning på topp overflate gulv og til hovedsluk er på tilfeldig sted målt til ca. 12 mm. Dette er vurdert til å ikke være tilfredsstillende mht lekkasjesikkerhet.

Det ble ikke foretatt hulltaking grunnet dusjsonens plassering mot yttervegg.

Kjøkken fra ukjent årstall. Åpen løsning. Downights. Innredning med profilerte fronter. Laminert benkeplate med nedsenket oppvaskkum i metall og ett-greps blandebatteri. Integrert oppvaskmaskin, mikro, ovn, platetopp og avtrekksvifte. Nisje for kjøleskap. Vannrør av typen rør i rør system og avløpsrør i plastmateriale fra ukjent årstall.

TG 1 Følgende sjekkpunkter er vurdert, og det er ikke oppdaget funksjonssvikt:

Overflater himling - Overflater vegger - Overflater gulv - Avløpsrør - Ventilasjon - Annet

Informasjon Det er ikke etablert komfyrvakt på kjøkkenet. Komfyrvakt bør etableres.

TG 2 Vannrør

Vannrørene er ikke plugget mot varerør. Av denne grunn kan eventuelt lekkasjevann fra rør-i-rør system forårsake følgeskader. Det er ikke montert automatisk lekkasjestopper for å begrense eventuelle lekkasjer fra vanninstallasjoner.

Innredning Fuging rundt oppvaskkum i mot vindusforing bærer preg av ufagmessig utførelse. Utskfitning bør påregnes.

Kjøkken - Underetasje

Kjøkken fra ukjent årstall. Åpen løsning. Innredning med slette fronter. Laminert benkeplate med nedsenket oppvaskkum i metall og ett-greps blandebatteri. Nisje for kjøleskap og komfyr. Avtrekksvifte integrert i overskap. Vannrør i kobber og avløpsrør i plastmateriale fra ukjent årstall.

TG 1 Følgende sjekkpunkter er vurdert, og det er ikke oppdaget funksjonssvikt:

Overflater himling - Overflater vegger - Overflater gulv - Avløpsrør - Innredning - Annet

Informasjon

TG 2 Ventilasjon

Vannrør

Øvrige rom - 1. etg

Det er ikke etablert komfyrvakt på kjøkkenet. Komfyrvakt bør etableres.

Avtrekksvifte har en alder som tilsier at restlevetid er usikker.

Vannrør av kobber er vurdert til å ha en alder som tilsier at anbefalt brukstid er passert. På bakgrunn av alderen er det grunn til å varsle om risiko for skjulte avvik, svekket funksjon, usikker restlevetid eller lignende forhold som utvikles over tid.

Gulver belagt med laminat og parkett. Vegger med malte slette flater og trepanel. Himlinger med malte slette flater og trepanel. Downlights i stuer. Profilerte og slette innerdører. Naturlig ventilasjon.

TG 1 Følgende sjekkpunkter er vurdert, og det er ikke oppdaget funksjonssvikt:

Overflater himling - Overflater vegger - Overflater gulv - Innerdører - Ventilasjon (gjelder kun for P-ROM)

Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje) - Underetasje

Gulver belagt med laminat. Entregulv med flis. Vegger og himlinger med malte slette flater. Profilert innerdører. Naturlig ventilasjon. Skyvedørsgarderobe i entre og plassbygget garderobeskap på soverom. Teknisk rom med egen inngang er å anse som "grovkjeller"

TG 1 Følgende sjekkpunkter er vurdert, og det er ikke oppdaget funksjonssvikt:

Overflater himling - Overflater vegger - Innerdører

TG 2 Ventilasjon (gjelder kun for P-ROM)

Det kunne med fordel vert etablert tilluftsventil ved stue/kjøkken. Tiltak bør påregnes.

Overflater gulv Sprukket gulvflis registrert i entre. Det registreres bomlyd (tegn til hulrom) under enkelte gulvfliser. Eksakt årsak er ikke kjent. Forholdet indikerer manglende vedheft mellom flis og underlag. Fliser med bom kan løsne og være svekket mot ytre påvirkninger. Jevnlig ettersyn anbefales slik at tiltak kan iverksettes ved behov.

Konstruksjoner (tilfarergulv, himling og vegger).

Det er foretatt hulltaking og utført fuktmåling med egnet instrument (Protimeter MMS), i utlektet kjellevegg. Det ble registrert forhøyede fuktverdier. Målingen gir kun et øyeblikksbilde av forholdene og kan endre seg med årstider, fukt- og temperaturforhold. Målingene viser følgende: RH 78,5 %, temperatur 12,5 grader C og duggpunkt 8,9 grader C. Dette kan indikere utettheter/funksjonssvikt. Årsak må avklares og videre fukttilførsel bør stoppes.

Loft - innredet - 2. etg

Gulver belagt med parkett. Vegger med malte slette flater, tapet og trepanel. Himlinger/skråtak med trepanel. Dowlights i stue. Profilerte innerdører. Naturlig ventilasjon. Skyvedørsgarderober på begge soverom.

TG 1 Følgende sjekkpunkter er vurdert, og det er ikke oppdaget funksjonssvikt:

Overflater himling/undertak - Overflater vegger - Overflater gulv - Innerdører - Statikk - Ventilasjon (gjelder kun for PROM)

TGIU Konstruksjonsoppbygging

Loft - uinnredet / råloft

Ikke tilgang til kaldtloft.

TG 2 Helhetsvurdering

Konstruksjoner er lukket. Ingen inspeksjonsmulighet.

Det er ikke tilkomst for inspeksjon av uinnredet loft. Det er ikke kjent hvordan oppbyggingen er utført. Erfaringsmessig betraktes slike konstruksjoner som risikokonstruksjoner blant annet med tanke på fukt-/kondensproblematikk. Det er ikke observert skader eller symptomer på skader, men skader kan ikke utelukkes. TG2 er valgt for å belyse skaderisiko/behov for tiltak. Tilkomst bør etableres.

Ildsteder / skorsteiner innvendig. (Omfatter ikke funksjonalitet og innvendig pipeløp)

Skorstein fra byggeår. Vedovn plassert i stue 2. etg. Stålpipe fra byggeår. Peis innbygget i teglstein plassert ved kjøkken 1. etg. Vedovn plassert i stue 1. etg.

TG 1 Følgende sjekkpunkter er vurdert, og det er ikke oppdaget funksjonssvikt:

Skorsteiner inne i boligen - Annet

Informasjon

TG 3 Ildsteder inne i boligen

Innvendige trapper

Innvendige pipeløp og funksjonalitet er ikke vurdert.

Basert på observasjon gjort i feieluke, er pipeløpet på et tidspunkt trolig renovert.Uten at når og hvordan kan verifiseres av bygningssakkyndig.

Det er ikke etablert ubrennbar plate under ildsted ved kjøkken. Ubrennbar plate må etableres.

Sjablongmessig prisanslag: kr 0 - 10 000

90 graders trapp i trekonstruksjon. Rekkverk med stående trespiler.

TG 2 Innvendige trapper

Etasjeskiller - 2. etg

Etasjeskille av trekonstruksjoner.

Det er gjort målinger i følgende rom: Stue. -Kryssmåling

TG 2 Skjevhetsmåling

Trappen har stedvis fri ganghøyde lavere enn 2,0 m.

Det er kun rekkverk/håndløper på en side. TG 2 i henhold til NS 3600.

Det er merkbare skjevheter i etasjen. Forskjellen mellom høyeste og laveste punkt i rommet er målt til 25 mm.

Målingene er foretatt i en eldre bygning og bør ses i den sammenheng. Skjevheter er mer påregnelige i eldre bygninger enn i nye. Årsaken til skjevhetene er ikke vurdert.

Etasjeskiller - 1. etg

Etasjeskille av trekonstruksjoner.

Det er gjort målinger i følgende rom: Kjøkken og stuer.

TG 2 Skjevhetsmåling

Det er noe merkbare skjevheter i boligen. Forskjellen mellom høyeste og laveste punkt på 2,0 meter er målt til 15 mm i stue og 10 mm på kjøkken.

Målingene er foretatt i en eldre bygning og bør ses i den sammenheng. Skjevheter er mer påregnelige i eldre bygninger enn i nye. Årsaken til skjevhetene er ikke vurdert.

Etasjeskiller - Underetasje

Støpt gulv mot grunn.

Det er gjort målinger i følgende rom: Stue/kjøkken

TG 2 Skjevhetsmåling

Det er noe merkbare skjevheter i etasjen. Forskjellen mellom høyeste og laveste punkt i rommet er målt til 17 mm.

Målingene er foretatt i en eldre bygning og bør ses i den sammenheng. Skjevheter er mer påregnelige i eldre bygninger enn i nye. Årsaken til skjevhetene er ikke vurdert.

Tekniske anlegg, VVS anlegg (Sjekkpunkter utover det som er inkludert i andre rom)

Vannrør i hovedsak av typen rør i rør system og avløpsrør i plastmateriale. -Fra ukjente årstall. Beredere av typen Oso RS120 fra 200, Oso VE200 fra 1997 og Oso 16R 200 fra 1991 plassert i teknisk rom. -Sammen med opplegg for vannbåren gulvvarme, samlestokker for rør i rør system, hovedstoppekran og stakeluke.

Skap for rør i rør system plassert i stue 2. etg.

Varmepumpe fra ukjent årstall plassert på kjøkken 1. etg og ved stue/kjøkken i leilighet

TG 1 Følgende sjekkpunkter er vurdert, og det er ikke oppdaget funksjonssvikt:

Hovedstoppekran - Stakeluke - Avløpsrør. (Sjekkpunkter utover det som er inkludert i andre rom) - Annet

Informasjon

TG 2 Varmtvannsbereder (Sjekkpunkter utover det som er inkludert i andre rom)

Vannrør (Sjekkpunkter utover det som er inkludert i andre rom)

Vannbåren varme

TGIU Andre VVS-tekniske anlegg (eksempelvis luft/luft varmepumpe)

Rom for varig opphold

Takhøyder er målt på tilfeldige plasser i boligen.

Det ble ikke gitt noen informasjon/dokumentasjon om det tekniske anlegget på befaringsdagen. -Bør kontrolleres av fagperson.

På bakgrunn av beredernes alder er det grunn til å varsle om usikker restlevetid eller andre forhold som utvikles over tid. Det kan ikke utelukkes behov for reparasjon/utskiftning. Jevnlig ettersyn anbefales slik at eventuelle tiltak kan iverksettes ved behov.

Fordelerskap for rør-i-rør-systemet plassert i stue 2. etg har ikke etablert mulighet for avrenning til sluk. Hensikten er å unngå følgeskade ved lekkasje fra systemet. Avrenningsmulighet må etableres. -Mangler også kursoversikt.

Eldre anlegg/element uten påviste skader/lekkasjer. TG2 er valgt på grunn av alder og tilstand. Det kan ikke utelukkes behov for reparasjoner/utskiftning. Oppfølging med jevnlig ettersyn anbefales slik at eventuelle tiltak kan iverksettes ved behov.

Det er ikke kjent når varmepumper sist hadde service. Yttligere undersøkelser og eventuelt tiltak bør påregnes.

Takhøyden i stue 2. etg ble målt til 2,37 meter. -deler av etasjen har skråtak.

Takhøyden på kjøkken 1. etg ble målt til 2,53 meter.

Takhøyden i stue/kjøkken i underetasjen ble målt til 2,24 meter.

TG 2 Radon

Elektrisk anlegg

Det er ikke foretatt radonmåling i boligen og verdiene er derfor ukjent. For å kartlegge de faktiske forholdene, må det gjennomføres målinger.

Sikringsskap med automatsikringer er plassert i trappeoppgang 2. etg og i garderobeskap i leilighet.

Det er foretatt en forenklet vurdering av deler av det elektriske anlegget. Vurderingen omfatter ikke funksjonstesting, eller kontroll av skjult anlegg. Det legges vekt på at den bygningssakkyndige ikke er elfagmann. Vurderingen er derfor begrenset til visuelle vurderinger og selgers informasjon. På generelt grunnlag anbefales det alltid å gjennomføre en utvidet el-kontroll.

Selgers opplysninger:

Når ble det elektriske anlegget installert, eller siste gang totalt rehabilitert: Ukjent

Foreligger det eltilsynrapport fra de siste fem år: Nei

Forekommer det at sikringer løses ut: Nei

Har det vært brann, branntilløp eller varmgang i anlegget: Nei

Finnes det kursfortegnelse, og er antallet sikringer i samsvar med denne: Ukjent

Har det vært utført egeninnsats eller ufaglært arbeid på det elektriske anlegget: Nei

Fungerer hvitevarer som følger boligen: Ja

Forenklet vurdering:

Er det synlig tegn til merker på plugg til varmtvannsbereder: Nei

Er det synlig tegn på termiske skader: Nei Er det synlig tegn på utette kabelinnføringer i inntak og/eller sikringsskap: Nei

TG 2 Forenklet vurdering av det elektriske anlegget

Brann

Boligen har røykvarsler og brannslukningsutstyr.

Som følger av manglende samsvarerklæring på deler av det elektriske anlegget som er montert etter år 1999 er TG2 satt i henhold til NS3600. Med bakgrunn i de registrerte avvik bør det gjennomføres en utvidet el-kontroll av en kvalifisert elektrofaglig person.

TG 1 Følgende sjekkpunkter er vurdert, og det er ikke oppdaget funksjonssvikt:

Brannslokkingsutstyr - Røykvarslere - Rømningsveier

Yttervegger inkl. fasader og konstruksjon

Boligen har yttervegger i trekonstruksjoner. Utvendig kledd med stående og liggende trekledning.

TG 1 Følgende sjekkpunkter er vurdert, og det er ikke oppdaget funksjonssvikt:

Konstruksjon - Fasader ink. kledning

Dører og vinduer

Vinduer i 2-lags glass, heve/skyvedør, terrassedører og ytterdører fra forskjellige ukjente årstall. Noen vinduer er registrert å være fra 2000.

TG 1 Følgende sjekkpunkter er vurdert, og det er ikke oppdaget funksjonssvikt:

Vinduer - Dører

Vinduer

Yttertak

Yttertak av saltakskonstruksjon.

Utvendig belagt med takstein fra ukjent årstall. Renner og nedløp i metall. Pipe helkledd i metall.

Vinduer er av eldre dato, og det må forventes høyere varmetap fra disse vinduene sammenlignet med vinduer fra nyere dato. Til informasjon ble det utført stikkprøvekontroll på vinduer hvor åpne/lukkefunksjon fungerte som forventet.

TG 1 Følgende sjekkpunkter er vurdert, og det er ikke oppdaget funksjonssvikt:

Inspeksjonsmulighet - Takvinkel/Takform - Beslag, renner, nedløp og snøfangere - Gesimsløsninger

Inspeksjonsmulighet Taket er inspisert fra bakkeplan. -Med de begrensninger det medfører. Stige ikke fremlagt på befaringsdagen.

TG 2 Tekking (undertak, lekter og yttertekking)

TGIU Takgjennomføringer

Skorsteiner over tak

Konstruksjon

Knekte taksteiner i gradrenner registrert. Utskriftninger er nødvendig.

Taket er en lukket konstruksjon, inspeksjon ikke mulig. Balkonger,

Utgang fra stue 2. etg til nordvendt balkong. Gulv med terrassebord. Rekkverk i trekonstruksjon. Rekkverkshøyden ble målt til ca. 1,03 meter. Utgang fra stue 1. etg til nordvendt terrasse. Gulv med terrassebord og flis. Rekkverk i trekonstruksjon. Rekkverkshøyden ble målt til 0,92 meter.

TG 2 Utkragede eller understøttede konstruksjoner (balkonger, verandaer)

Rekkverkshøyden på terrasse 1. etg er under 1,0 meter. Avvik fra dagens byggteknisk forskrift. Tiltak anbefales.

Grunnmur, fundamenter

Alder fra byggeår. Grunnmur i naturstein og teglstein samt noe betong.

TG 1 Følgende sjekkpunkter er vurdert, og det er ikke oppdaget funksjonssvikt:

Fundamenter

TG 2 Grunnmur

Det registreres riss/sprekker på grunnmur mot gata. Eksakt årsak er ikke kjent. Krever oppfølging med jevnlig ettersyn.

TGIU Byggegrunn Byggegrunnens beskaffenhet er ukjent

Drenering

Dreneringen er fra ukjent årstall. Skrånende tomt.

TG 2 Helhetsvurdering

Dreneringens funksjon er å forhindre fuktinnsig og fuktskader i underetasjen. Dreneringen er nedgravd og skjult. Estimert teknisk levetid for drenssystem ligger mellom 20 - 60 år. Det ble observert symptomer på fuktinnsig i underetasjen som tilsier funskjsonssvikt. Se punkt "Konstruksjoner" under avsnitt om "Rom under terreng". Dreneringens alder og observert tilstand tilsier at utbedringer/utskiftninger bør påregnes. Ytterligere undersøkelser anbefales for å avdekke skadeårsak/omfang.

Taknedløp har kun utkast og takvann er ikke forsvarlig bortledet. Kan medføre økt fuktbelastning på underetasjen.

Forstøtningsmurer

Forstøtningsmur av betong.

TG 1 Følgende sjekkpunkter er vurdert, og det er ikke oppdaget funksjonssvikt:

Forstøtningsmurer

Forstøtningsmurer

Store sprekker og skjevsetninger. Tydelig pågående setningsutvikling. Det er i følge selger et dele på midten av "veien" mellom boligene, som gjør at muren faller under naboens ansvar. Da dette allikevel kan påvirke grunnen mot Kleivene 38, bør dette undersøkes yttligere.

Stikkledninger og tanker

Utvendige vann- og avløpsledninger er fra ukjent årstall.

TG 1 Følgende sjekkpunkter er vurdert, og det er ikke oppdaget funksjonssvikt:

Vann- og avløpsledninger (ink. stikkledninger)

Sjekkliste dokumentasjon

Byggetegninger for boligen (plan, snitt og fasade) da den ble bygd og senere byggemeldingspliktige endringer

Kommentar

Snitt, plan- og fasadetegninger er fremlagt.

Dokumentasjon på arbeider utført de siste fem år Ikke fremlagt på befaringstidspunktet.

For elektriske anlegg utført etter 1999-01-01: Erklæring om samsvar for det elektriske anlegget

Dokumentasjon på el-tilsyn

Eventuelle tilsynsrapporter fra offentlige myndigheter

En samsvarserklæring fremlagt. Se bilde. Samvarserklæring mangler på deler av anlegget.

Det er ikke kjent om det er utført el-tilsyn på boligen de siste fem år. Forholdet er ikke videre undersøkt i denne rapporten.

Ikke fremlagt på befaringstidspunktet.

Tilsynsrapport for olje- eller septiktanker Ikke relevant.

Dokumentasjon på drikkevannskvalitet hvis boligen ikke er tilkoblet kommunal forsyning

Egenerklæringsskjema

Ikke relevant.

Fremlagt, signert og datert 24.03.2024

Viktig om TG 2

TG 2 beskriver også elde/naturlig slitasje

Tilstandsgrad TG 2 (gul farge) benyttes i flere sammenhenger, blant annet for å synliggjøre at enkelte bygningselementer ikke er nye (eldre boliger) og således derfor har naturlig og påregnelig slitasje. Det vil si at gul farge nødvendigvis ikke alltid betyr at det gis et varsel om at noe er direkte feil eller har større bygningsskader, men en framskreden brukstid der vedlikeholdstiltak ikke må komme som en overraskelse.

For å redusere unødvendige konflikter på grunn av urealistiske forventninger til eldre og brukte boliger er det viktig å påpeke at ingen materialer varer evig. Fremskreden brukstid utløser at påregnelige slitasjer og skader er vanlige og må forventes. Primærkonstruksjoner som eksempelvis drenering, yttertak inklusive undertak (under yttertak) og vann- og avløpsrør er skjulte elementer og er kanskje ikke skiftet siden byggeår. Av den grunn vil disse kunne få en TG 2 (gul farge) for å gi beskjed til kjøpere om å være oppmerksomme på at selv om husets synlige overflater fremstår uten svekkelser, har boligen tross alt bruksslitasjer Helt normale og påregnelige vedlikeholdstiltak og kostnader må det alltid tas høyde for når bygningselementer når en viss alder.

Når en rapport inneholder mange TG 2, trenger dermed ikke det være «farlig». De fleste boliger i Norge er av eldre årgang og utbedringsbehov er påregnelig og normalt

Eksempler

En tilårskommen membran vil ofte få TG 2, selv om det ikke er oppdaget synlig lekkasje. Eksakt tidspunkt for når en eventuell lekkasje vil oppstå er ikke mulig å bestemme. Lekkasje kan være nært forestående eller først skje mange år frem i tid. Når anbefalt brukstid etter beste skjønn er vurdert oppnådd, har restlevetiden dermed større usikkerhet.

En varmtvannsbereder kan fungere i 10 år, men den kan også vare i 30 - 40 år. Når antatt anbefalt brukstid er oppnådd gis ofte TG 2 og viser at det er klokt å være forberedt på en utbedring/utskifting. Restlevetiden er usikker, og det kan ikke angis nøyaktig tid for når levetiden utløper.

TG 2 kan også bety en feil eller skade!

I tillegg til å beskrive elde/naturlig slitasje, benyttes TG 2 også når det faktisk oppdages feil og skader der tiltak er nødvendige og anbefales. Omfanget av tiltakene kan være høyst forskjellige, fra å holde noe under oppsikt til å utføre nødvendige utbedringer innen rimelig tid. Dersom det er akuttbehov og konsekvensene er store, angis TG 3. Her har også den enkeltes ambisjonsniva betydning.

Eksempler

Ytterpanel på et hus som oppdages har ‘noe råteskader’ vil få TG 2. Dette ut fra at tiltak anbefales iverksatt innen rimelig tid - og ikke nødvendigvis som et akuttbehov. Det samme kan gjelde ‘noe fuktighet’ i en kjeller. Er skadeomfanget særs omfattende og med betydelige konsekvenser settes gjerne TG 3.

Definisjoner

Her er et uttrekk av benevnelser og definisjoner som er nyttig å ha kunnskap om:

Anbefalt brukstid og teknisk levetid

Anbefalt brukstid er et svært viktig og nyttig begrep og er kortere enn teknisk levetid. Et eksempel: Om vann- og avløpsrør lekker som følge av aldersvekkelse, er maksimal teknisk levetid nådd. Anbefalt brukstid er kortere enn teknisk levetid og angir derfor at det er hensiktsmessig å skifte ut rørene før de begynner å lekke. Når antatt anbefalt brukstid estimeres være oppnådd, bør en være forberedt på kostnader vil skje knyttet til utskiftinger/utbedringer. I slike situasjoner brukes ofte TG 2.

Særlig fuktutsatt konstruksjon

Dette er konstruksjoner der det erfaringsmessig er høy risiko for at fuktskader kan finnes, eksempelvis krypekjeller, terrasser/balkonger med varme rom under og kjellere med innkledde- og opplektede murflater (vegger og gulv).

Gyldighet

Rapporten skal ikke være eldre enn 12 måneder (fra befaringsdato). Er rapporten eldre enn dette må Anticimex AS kontaktes angående videre bruk. Hvis rapporten skal benyttes ved videresalg innenfor gyldighetsperioden på 12 måneder, må det innhentes skriftlig tillatelse fra Anticimex AS.

Denne rapporten benyttes som grunnlag for å tegne boligselgerforsikring hos Anticimex forsikring NUF. Rapporten er således å betrakte som en underwriter-rapport (risikovurderingsrapport) til denne. For det tilfelle Anticimex AS har tilsvarende avtale med andre forsikringsselskaper, gjelder det samme.

Eksempler på hva rapporten ikke vurderer

Tekniske installasjoner og innretninger er som hovedregel ikke vurdert, da dette krever spisskompetanse på de ulike fagområdene. Årsak til ulike skadesymptomer og skader kan være svært komplekse og er derfor heller ikke vurdert om annet ikke er nevnt. Det gjelder også utbedringskostnader.

Yttertak besiktiges når stige på forhånd er reist og forsvarlig sikret, og i tillegg den bygningssakkyndige på egen selvstendig vurdering anser den som forsvarlig å bruke. I andre tilfeller besiktiges yttertaket fra bakkenivå og inne fra loftet.

Krypekjeller og krypeloft inspiseres der det er klargjort for det, og ellers har tilfredsstillende og forsvarlig inspeksjonsmulighet.

Ytterligere noen eksempler på hva den bygningssakkyndige ikke vurderer:

Eventuelle tilhørende bruksrettigheter på annens eiendom, herunder for eksempel naust og brygge, kartlegging og vurdering av fellesdeler i sameier-borettslag og lignende, vurdering av energiforbruk, energimerking, støy, vibrasjoner, lydforhold, radonmålinger, inneklima, miljø, elektromagnetisme, funksjonskrav (universell utforming, egnethet),undersøkelse av skjulte tekniske anlegg, armeringskorrosjon, svømmebasseng, geotekniske forhold, vurdering av årsak til setningsskader, ombygningsmulighet, innredningsmulighet (eks.vis rom under terreng, loft eller andre uinnredete arealer), vurdering av boligens markedsverdi, teknisk verdi, om boligen og eventuelle ombygginger/bruksendringer er byggemeldte og godkjente, samt om P-ROM er godkjent for varig opphold (dersom nødvendig dokumentasjon ikke er framlagt av eier). Funksjonstesting og kontroll av hvitevarer, ventilasjonsanlegg, varmepumper, elektriske anlegg (omfatter likevel en overordnet vurdering) og lignende tekniske installasjoner er ikke foretatt. Dette gjelder også f.eks. piper (noen kontrollpunkter foretas likevel herunder f.eks. avstand til brennbare materialer) og ildsteder.

Rapporten må ikke oppfattes som en garanti eller en fullstendig beskrivelse av boligens tilstand. Besiktigelsen baseres på stikkprøveprinsippet og hovedsakelig med visuell observasjoner, men med noe bruk av egnede instrumenter, når det er nevnt for fuktsøk og skjevheter på gulv. Det elektriske anlegget er vurdert ut fra en ikkeautorisert el-fagmann sitt skjønn. Feil og skader som er skjulte/ikke synlige, eller som av andre årsaker er for krevende å oppdage på denne rapportens undersøkelsesnivå, kan derfor likevel kunne forekomme.

For elektriske anlegg utført etter 1999-01-01: Erklæring om samsvar for det elektriske anlegget - [Samsvarserklæring]

Elektrisk anlegg - [Sikringsskap]

Avløpsrør (ink. sluk) - [Sluk bad 2. etg]

Tekniske anlegg, VVS anlegg (Sjekkpunkter utover det som er inkludert i andre rom) - [Vannskap 2. etg]

Avløpsrør (ink. sluk) - [Øvrig sluk bad 1. etg]

Avløpsrør (ink. sluk) - [Sluk dusjsone bad 1. etg.]

15054387, Kleivene 38, 3041 DRAMMEN

Helhetsvurdering - [Misfarging/svertesopp dusjsone bad 1. etg]

Elektrisk anlegg - [Sikringsskap leilighet]

Forstøtningsmurer - [Forstøttningsmur]

Avløpsrør (ink. sluk) - [Sluk bad underetasje]

Tekniske anlegg, VVS anlegg (Sjekkpunkter utover det som er inkludert i andre rom) - [Teknisk anlegg.]

i grunnmur]

Grunnmur - [Sprekker

15054387, Kleivene 38, 3041 DRAMMEN

Drammen kommune

Postadresse: Postboks 7500, 3008 Drammen

Telefon: 32 04 00 00

E-post: kommunepost@drammen.kommune.no

Utestående krav på legalpant

EM §6-7 Oppdragstakerens undersøkelses- og opplysningsplikt

Utskriftsdato:25.03.2024

Adresse: Kleivene 38

Utestående legalpant registrert på eiendommen

Utestående forfalte fordringer som er på eiendommen pr i dag:

Det er ingen heftelser på eiendommen.

Eiendommen har forfalte krav på vann- og avløp kr

Borettslaget/sameie må kontaktes for disse opplysningene.

Overførte beløp til Kemneren i Drammensregionen fra Drammensregionens brannvesen IKS (brannvesenet) og Renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD) pr i dag:

Det er ikke utestående beløp overført fra RfD.

Utestående beløp overført fra RfD kr

Det er ikke utestående beløp overført fra Brannvesenet feiing og tilsyn.

Utestående beløp overført fra Brannvesenet feiing og tilsyn. kr

Beløpene er ekskl. eventuelle forsinkelsesrenter. Ta kontakt med oss når oppgjørets dato er satt slik at vi kan beregne skyldig beløp inkl. forsinkelsesrenter.

Tilleggsinformasjon: Vann- og avløp 3. termin 23 med forfall 25.02.24 er betalt.

NB! Ved kjøp og salg av bolig er det viktig at eiere som har opprettet E-faktura eller Avtalegiro på eiendommen sier opp disse.

Kommunenr. 3005 Gårdsnr. 111 Bruksnr. 347 Festenr. Seksjonsnr.

Premium rådgivning

Drammen kommune

Eiendomsinformasjon

BYGNINGER

Bygningsnummer Bygningstype Næringsgruppe 158578336 Enebolig m/hybel/sokkelleil. Bolig

ADRESSER

Gatenavn

Husnummer Bokstav Seksjonsnummer Representasjonspunkt

Kleivene 38 Nord: 6621402 Øst: 568823 System: EPSG:25832

KOMMUNAL TILLEGGSDEL

Bruk av grunn

B-Bolig

Referanser Kommentarer

Type: K28-Merknad

Etat: -

Saksnummer:

Tekst: Gml.gnr:

KULTURMINNER

Lokalitetsnr Art Vernetype

GRUNNFORURENSING

Lokalitetsnr Lokalitetsnavn Påvirkningsgrad Myndighet TEIGER

Areal Representasjonspunkt

325,1 Nord: 6621400,10011661 Øst: 568824,95999627 System: EPSG:32632 ANLEGGSPROJEKSONSFLATER

Areal Representasjonspunkt

Beregnet areal: Areal som baseres på eiendommens registrerte eiendomsgrenser i Matrikkelen. arealet ikke være korrekt.

Oppgitt areal: For matrikkelenheter der det ikke er registrert eiendomsgrenser i Matrikkelen slik kan være hentet fra ulike forretningsdokumenter som f.eks. skylddelinger. Oppgitt areal oppdateres

23.03.2024 12:56:05 Kilde: Matrikkelen (Statens kartverk).

Bygningsstatus

Adressetilleggsnavn Kretser

Tettsted 2003-Drammen

Kirkesokn 2-Austad Fjell

Stemmekrets 4-Strømsø

Postnummerområde 3041-DRAMMEN

SKOLEKRETS 7-Brandengen

Grunnkrets 810-Danvik-Fjell 10

Kommentarer K28-Merknad

Saksnummer: Gml.gnr: Strømsø 423

Dersom eiendomsgrenser ikke har latt seg registrere nøyaktig i Matrikkelen, vil det beregnede

slik at areal ikke kan beregnes, angis Oppgitt areal dersom slike data er registrert. Oppgitt areal oppdateres ikke når det f.eks. skjer delinger fra en matrikkelenhet.

Areal og forretningshistorikk på seksjonerte eiendommer: Dersom eiendommen er seksjonert seksjon. Eiendomsrapporter for en spesifikk seksjon vil derfor som regel være oppført uten areal.

Bygninger: Opplysninger gitt i denne rapporten er ikke kvalitetssikret mot vedtak fattet av bygningsmyndigheten.

Det tas forbehold om feil og mangler.

KOMMENTARFELT:

23.03.2024 12:56:05 Kilde: Matrikkelen (Statens kartverk).

seksjonert vil eiendommens areal som oftest være registrert på hovedeiendommen og ikke på hver enkelt areal. Det samme gjelder historikk over forretninger.

bygningsmyndigheten.

Drammen kommune

Kartutsnitt

Eiendom: Gnr: 111 Bnr: 347 Fnr: 0 Snr: 0

Adresse: Kleivene 38 3041 DRAMMEN

Annen info:

Målestokk 1:1000

Matrikkelnummer

Europaveg gatenavn.

Hekk

Teiggrensepunkt

Bygningsdelelinje

Takkant

Trapp inntill bygg

Sti

Veg fiktiv grense

Vegrekkverk

Gjerde

Skrå forstøtningsmur

Bolig

Eiendom

Kanal og grøft

Kabelkanal

Bebygd område

Tegnforklaring

Husnummer med bokstav

Husnummer

Kommunalveg gatenavn. Privatveg gatenavn.

Teiggrense god nøyaktighet (10 cm eller bedre)

Teiggrense nøyaktighet (31200 cm)

Teiggrense generert Teiggrense fiktiv

Bygningslinje

Takoverbyggkant

Veranda

Fartsdemper avgrensning

Vegdekkekant

Flaggstang

Mønelinje

Taksprang

Midlinje bane

Veg annen avgrensning

Vegdekkekant undergang

Beskrivende hjelpelinje for anlegg

Loddrett mur Trapp

Takoverbygg

Garasje og uthus

Veg

Udefinerte bygg

Annen næring

Vegundergang

Gatelys (belysningspunkt) Mast

Høydekurve Park

Skog

Annet

Drammen kommune

Adresse: Engene 1, 3008 DRAMMEN

Telefon: 32 04 00 00

Kommunale gebyrer 2024

EM §6-7

Oppdragstakerens undersøkelses- og opplysningsplikt

Kilde: Drammen kommune

Kommunenr. 3301 Gårdsnr. 111 Bruksnr. 347 Festenr. Seksjonsnr.

Adresse Kleivene 38, 3041 DRAMMEN

Kommunale gebyrer fakturert på eiendommen i 2023

Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Vi kjenner ikke samlet gebyr for en eiendom for et år før året er omme. Denne rapporten sammenstiller dette for fjoråret, med summer fordelt per fagområde. Tjenestene vil normalt ha en prisøkning hvert år, samt at forbruk på ulike tjenester kan variere fra år til år.

Gebyr Fakturert beløp i 2023

Prognose

kommunale gebyrer fakturert

på eiendommen inneværende år

Løpende gebyr brukes for å fordele en årlig kostnad på flere innbetalinger

Eiendomsskatt er unntatt mva. Andre beløp er inkl. mva.

FORBEHOLD VED UTLEVERING AV INFORMASJON I FORBINDELSE MED EIENDOMSFORESPØRSLER:

Det tas forbehold om riktigheten eller fullstendigheten av opplysningene i dette dokumentet Det kan derfor ikke rettes krav som følge av at disse opplysningene benyttes som grunnlag for beslutninger

Drammen kommune

MATRIKKELENHET

Kommune Gnr Bnr Fnr Snr

3301 - Drammen kommune 111 347 0 0

Kulturminner

Analyserapport

Rapporten bygger på automatiserte geoanalyser mot et stort antall kartlag fra mange ulike kilder, og som sammen utgjør DOK = «det offentlige kartgrunnlaget». Lokale datasett og registreringer fra den enkelte kommunen er som regel ikke med i DOK og derfor heller ikke i rapporten, mens enkelte nasjonale datasett som per i dag ikke er med i DOK, er tatt med i rapporten likevel. Kartlagene er produsert i henhold til ulike nøyaktighetskrav, og blir oppdatert med ulik frekvens. Det gis derfor ingen garanti for at innholdet er oppdatert og korrekt til enhver tid. Vær oppmerksom på at begrepet 'Ikke registrert' i noen tilfeller betyr 'Ikke kartlagt'. I slike tilfeller kan tiltakshaver gis pålegg om kartlegging. Radon og geotekniske undersøkelser er eksempler på slike datasett. Kontakt geodataavdelingen dersom du er i tvil, vil vite mer om lokalt tilgjengelige data eller mener rapporten inneholder feil. Link til kart. (Gyldighet for link garanteres kun for rapportens produksjonstidspunkt.)

Temadata - Kulturminner

Ingen treff i temadatabasen.

Tema uten treff:

SEFRAK-bygg, ruin eller fjernet objekt Annet SEFRAK-bygg

Fredete bygninger

Enkeltminner - Ikke fredet

Lokalitet - Fredet

Enkeltminner - Fjernet/ opphevet/ uavklart fredning

Enkeltminner - Fredningssak pågår

Lokalitet - Vernet el. uavklart

SEFRAK-bygg, meldepliktig iht. Kulturminnelova §25

Enkeltminner - Kommunalt vernet/ statlig listeført/ listeført kirke

Enkeltminner - Automatisk fredet/ forskriftsfredet /fredningssak pågår/ midlertidig fredet/ vedtaksfredet

Lokalitet - Tidligere frede

Lokalitet - Ikke fredet

Kulturminner - Sikringssoner

Verneverdige tette trehusmiljøer Kulturmiljøer

Eiendommer innenfor analyseområdet

Bygninger innenfor analyseområdet

Brannsmitteområder

Gjeldende arealformål i kommuneplaner/kommunedelplaner som berører analyseområdet

Arealplaner innenfor analyseområdet

Gjeldende reguleringsformål i reguleringsplaner som berører analyseområdet

Premium rådgivning

Drammen kommune

MATRIKKELENHET

3301 - Drammen kommune 111 347 0 0 Kleivene 38, 3041 DRAMMEN

KOMMUNEPLAN/KOMMUNEDELPLAN

Eiendommen ligger i område som i kommuneplanen/kommunedelplanen er avsatt til Boligbebyggelse - Nåværende

GJELDENDE REGULERING

Ligger eiendommen i et regulert område?

(vedtaksdato)

Ja

3301 060245-9

3301 060261-4

3301 060261-4

3301 060261-4

REGULERINGSPLAN KLEIVENE 15-70 (19.6.1984)

REGULERINGSPLAN FOR NÆRBYVEIEN BOLIGOMRÅDE (22.6.2004)

REGULERINGSPLAN FOR NÆRBYVEIEN BOLIGOMRÅDE (22.6.2004)

REGULERINGSPLAN FOR NÆRBYVEIEN BOLIGOMRÅDE (22.6.2004)

3301 060261-8 E 18 FRYDENHAUG - EIK (26.10.2004)

RELATERTE PLANER

PLANID

060220190011

060261-4_1

BEBYGGELSESPLAN

Plannavn (vedtaksdato)

Detaljregulering for Holmestrandsveien 132-138 (26.4.2022)

Mindre vesentlig endring av reguleringsplan for Nærbyveien, stadfestet

Omfattes eiendommen eller en del av eiendommen av en bebyggelsesplan etter eldre PBL?

Nei

REGULERING UNDER ARBEID

Er det igangsatt planleggingsarbeid på et område som inkluderer/berører eiendommen? 23.03.2024 12:56:44

PLANFORSLAG

Eksisterer det planforslag som berører eiendommen?

Nei

KOMMENTARFELT:

Det tas forbehold om feil og mangler.

23.03.2024 12:56:46

Drammen kommune

Adresse: Engene 1, 3008 DRAMMEN

Telefon: 32 04 00 00

Vann og avløp med informasjon om vannmåler

EM §6-7

Oppdragstakerens undersøkelses- og opplysningsplikt

Kilde: Drammen kommune

Kommunenr. 3301 Gårdsnr. 111 Bruksnr. 347 Festenr. Seksjonsnr.

Adresse Kleivene 38, 3041 DRAMMEN

Informasjon om vann/avløp registrert på eiendommen

Målernummer

Dersom «Nei» på «Offentlig avløp», må megler ta kontakt med Tilsynet for små avløpsanlegg: E-post tilsynet@lier.kommune.no eller tlf. 32 22 01 00

Dersom «Ja» på «Privat septikanlegg» må det påregnes pålegg om å koble ut septiktanken

Private anlegg eldre enn 10 år må påregnes utskiftet Dette kan medføre vesentlige kostnader for kjøper av eiendommen

Dersom vannmålerstand er stipulert ønsker vi kontrollavlesning ved overtagelse

O

ffentlig vann Ja

O

ffentlig avløp Ja

Privat septikanlegg Nei

FORBEHOLD VED UTLEVERING AV INFORMASJON I FORBINDELSE MED EIENDOMSFORESPØRSLER:

Det tas forbehold om riktigheten eller fullstendigheten av opplysningene i dette dokumentet Det kan derfor ikke rettes krav som følge av at disse opplysningene benyttes som grunnlag for beslutninger.

Premium rådgivning

Drammen kommune

3301 - Drammen kommune

BYGNING

Bygningstype

Representasjonspunkt

Nord: 6621402 Øst: 568823 System:

Energikilder Oppvarming

Bygningstatushistorikk Dato

i bruk EB-Endre bygningsdata 25.02.2021

Bygningsinformasjon

Bygninger: Opplysninger gitt i denne rapporten er ikke kvalitetssikret mot vedtak fattet av bygningsmyndigheten.

Det tas forbehold om feil og mangler.

KOMMENTARFELT:

23.03.2024 12:56:06 Kilde: Matrikkelen (Statens kartverk).

Viktig informasjon om kulturminner i Drammen kommune

Matrikkelrapportogkulturminnerapport

Hvorfor er informasjonen i detorapportene noen ganger tilsynelatende motstridende?

Meglerpakken i Drammen kommune inneholder informasjon om kulturminner gjennom:

1. Matrikkelrapporten fra Kartverket: All informasjon som er registrert i matrikkelen om en eiendom. Kulturminneregistrering kan mangle.

2. Kulturminnerapporten: Analyse av matrikkelen og lokal kulturminneregistrering for tidligere Drammen kommune, og tidligere Nedre Eiker kommune. Tidligere Svelvik kommune har ikke tilsvarende lokal kulturminneregistrering, der er det kommuneplanens arealdel som har gjelder.

Konsekvens: Matrikkelrapporten kan opplyse at ingen kulturminner er registrert på en eiendom. Kulturminnerapporten kan inneholde opplysninger om lokal kulturminneregistrering.

Matrikkelrapporten fra Kartverket inneholder all informasjon om en eiendom som er registrert i matrikkelen (eiendomsregisteret). Registrering av kulturminner i matrikkelen hentes automatisk fra Askeladden, som er riksantikvarens database for kulturminneregistreringer. Registreringene i Askeladden omfatter i hovedsak kulturminner og kulturmiljøer av nasjonal verdi og kjente arkeologiske kulturminner. Det betyr at selv om Askeladden, og dermed matrikkelen, viser at det ikke er registrert kulturminner i et område, er det ingen garanti for at det ikke finnes kulturminner på eiendommen.

Kulturminnerapporten for eiendommen produseres ved analyse av de lokale kulturminneregistreringene i Drammen kommune, i tillegg til eventuelle kulturminneregistreringer i matrikkelen (eiendomsregisteret). I perioden 20122016 er det gjennomført kulturminneregistrering i alle bydeler og oppdatering av eldre registreringer i tidligere Drammen kommune. Tilsvarende registrering ble utført i tidligere Nedre Eiker kommune i samme tidsrom. Registreringene er faglige vurderinger av kulturminneverdi, utført av en konsulent på oppdrag fra kommunen og deretter kvalitetssikret av representanter for kommunen, fylkeskommunen og Drammens museum. Se kommunens hjemmeside for mer informasjon: https://www.drammen.kommune.no/tjenester/arealplan-kart-seksjoneringoppmaaling/kulturminneregistrering/ Dersom du har spørsmål til registreringene eller opplysningene om kulturminner som framkommer i rapportene kan du ta kontakt Drammen kommune på kommunepost@drammen.kommune.no

Drammen kommune

Reguleringsplaner

Eiendom: Gnr: 111 Bnr: 347 Fnr: 0 Snr: 0

Adresse: Kleivene 38 3041 DRAMMEN

Målestokk 1:1000

Annen info: E 18 FRYDENHAUG - EIK 23.03.2024

Matrikkelnummer

Tegnforklaring

Husnummer med bokstav Husnummer

Europaveg gatenavn. Kommunalveg gatenavn. Privatveg gatenavn.

Eiendomsgrense

Mønelinje

Jernbane

Tunell

RpOmråde vedtatt - under bakkenivå

RpFormålgrense

Planlagt bebyggelse

Bygningsdelelinje

Bygningslinje

TakoverbyggKant Taksprang

Udefinert bygning Bygning

Høydekurve RpOmråde vedtatt - på bakkenivå

Eiendomsteig

RpGrense

Regulert tomtegrense Byggegrense

Regulert senterlinje Frisiktlinje

Måle- og avstandslinje Frisiktsone ved veg

Frittliggende småhusbebyggelse

Annen veggrunn

Kjøreveg

Gang-/sykkelveg

Boligområde

Gate m/fortau

Offentlig friområde

Anlegg for lek Privat veg Felles avkjørsel

Drammen kommune

Kommuneplan

Eiendom: Gnr: 111 Bnr: 347 Fnr: 0 Snr: 0

Adresse: Kleivene 38 3041 DRAMMEN

Målestokk 1:1000

Annen info: Kommuneplanens arealdel 2014-2036 23.03.2024

Matrikkelnummer

Tegnforklaring

Husnummer med bokstav Husnummer

Europaveg gatenavn. Kommunalveg gatenavn. Privatveg gatenavn.

Eiendomsgrense

Mønelinje

Jernbane

Tunell

Eiendomsteig

Atkomstveg - På bakkenNåværende

Boligbebyggelse - Nåværende

Bygningsdelelinje

Bygningslinje

TakoverbyggKant Taksprang

Udefinert bygning

Bygning

Høydekurve KpOmråde kommuneplan gjeldende

Fjernveg - TunnelNåværende

Fjernveg -Tunnel - Fremtidig

Jernbane - På bakkenNåværende Grense for arealformål

Grønnstruktur - Nåværende KpOmråde

Drammen kommune

MATRIKKELENHET

Kulturminner - lokal verneliste

Analyserapport

Kommune Gnr Bnr Fnr Snr

3301 - Drammen kommune 111 347 0 0

Rapporten bygger på automatiserte geoanalyser mot et stort antall kartlag fra mange ulike kilder, og som sammen utgjør DOK = «det offentlige kartgrunnlaget». Lokale datasett og registreringer fra den enkelte kommunen er som regel ikke med i DOK og derfor heller ikke i rapporten, mens enkelte nasjonale datasett som per i dag ikke er med i DOK, er tatt med i rapporten likevel. Kartlagene er produsert i henhold til ulike nøyaktighetskrav, og blir oppdatert med ulik frekvens. Det gis derfor ingen garanti for at innholdet er oppdatert og korrekt til enhver tid. Vær oppmerksom på at begrepet 'Ikke registrert' i noen tilfeller betyr 'Ikke kartlagt'. I slike tilfeller kan tiltakshaver gis pålegg om kartlegging. Radon og geotekniske undersøkelser er eksempler på slike datasett. Kontakt geodataavdelingen dersom du er i tvil, vil vite mer om lokalt tilgjengelige data eller mener rapporten inneholder feil. Link til kart. (Gyldighet for link garanteres kun for rapportens produksjonstidspunkt.)

Temadata - Kulturminner lokal verneliste

Høy bevaringsverdi - klasse B Kulturmiljø - Høy verneverdi

Ingen treff i temadatabasen.

Tema uten treff:

Fredet

Svært høy bevaringsverdi - klasse A

Middels bevaringsverdi - klasse C Undersøkes

Kulturmiljø - Svært høy verneverdi Kulturmiljø - Høy verneverdi

Sammensatt kulturmiljø

23.03.2024 12:57:42

Bevaring kulturmiljø (svært høy verneverdi)

Høy bevaringsverdi - klasse B

Uten vernestatus for enkeltobjekt

Enhetlig kulturmiljø

Bevaring kulturmiljø ( høy verneverdi)

Bevaring kulturmiljø (middels verneverdi)

Båndleggingsone fra kulturminneplan

Nedre Eiker

Eiendommer innenfor analyseområdet

Bevaring kulturmiljø AUT fredede (svært høy verneverdi)

Bevaring kulturmiljø AUT fredede (høy verneverdi)

innenfor analyseområdet

Gjeldende arealformål i kommuneplaner/kommunedelplaner som berører analyseområdet

Gjeldende reguleringsformål i reguleringsplaner som berører analyseområdet

Viktig informasjon om matrikkelrapporten

Matrikkelrapporten fra Kartverket inneholder all informasjon som er registrert i matrikkelen om en eiendom: arealrapport, oppmålingsforretninger, eierforhold, adresseinformasjon og bygningsinformasjon.

Viktig om kulturminneregistrering

Det er viktig å merke seg at kulturminneregistrering kan mangle: Drammen kommune har en lokal kulturminneregistrering som ikke er registrert i matrikkelen. Du kan sjekke om din eiendom er berørt av denne, ved å:

1. Gå inn på kommunens kartsider, søk på aktuell eiendom, velg karttype «Temakart lokale kulturminner».

2. Eller bestille kulturminnerapporten, som er en automatisk analyse av matrikkelen og lokal kulturminneregistrering for Drammen.

Viktig å vite om eiendommens areal

Eiendommens areal er beregnet areal fra eiendomskartet, og beregnes ut fra grensene slik de er registrert i per dags dato. Nøyaktighet på eiendomsgrenser varierer med målemetode. Gamle eiendommer som ikke er målt på nytt kan ha usikkert areal. Feil i tidligere beregninger kan gi utslag på arealet. Ta kontakt med kommunen dersom du er usikker på om arealet stemmer

Målestokk 1:30 000 (A3)

Kvikkleire påvist, stabilitet ikke vurdert

Kvikkleire påvist, stabilitet ikke vurdert

Kvikkleire påvist, akseptabel stabilitet

Mulig kvikkleire

Kommunereformen: Endring av gårdsnummer i Svelvik, Nedre Eiker og Drammen

Nye gårdsnumre fra 1. januar 2020

Alle eiendommer i Norge er registrert med et gårds‐ og bruksnummer (GBNR) i det nasjonale eiendomsregisteret (matrikkelen). Kartverket krever at alle eiendommene i en kommune skal ha et unikt nummer.

I forbindelse med kommunesammenslåingen vil alle gårdsnumrene i Svelvik, Nedre Eiker, og noen gårdsnumre i Drammen, bli endret. Endringene trer i kraft 1.1.2020.

Automatisk oppdatering av offentlige registre

Folkeregisteret, Enhetsregisteret, NAV m.fl. vil få oppdaterte data fra matrikkelen automatisk. Du som eier trenger ikke å gjøre noe.

Eiendommene som overføres fra Nedre Eiker kommune har gårdsnummer:

 1‐50

 Endring: Gårdsnummer 1 – 50 gis et tillegg på + 200 i ny kommune

Eksempel: Gårdsnummer 1 endres til 201.

Eiendommene som overføres fra Svelvik kommune har gårdsnummer:

 1‐40

 Endring: Gårdsnummer 1 – 40 gis et tillegg på + 300 i ny kommune

Eksempel: Gårdsnummer 1 til endres til 301.

Eiendommene som overføres fra Drammen kommune har gårdsnummer:

 1‐85, 101‐117

Disse er uendret

 410 endres til 110

 413 endres til 113

Virksomheter med egne eiendomsregistre

En del virksomheter i kommunene har informasjon i registre/programmer som ikke er knyttet direkte til matrikkelen og dermed ikke får rettelsene innført automatisk. Det kan for eksempel være et Excel‐ark eller et fagsystem. Andre registre får ajourføringer direkte fra matrikkelen et fåtall ganger i løpet av året.

 Forvaltere av slike registre må være oppmerksomme på at en god del av matrikkeldataene vil endres over natten 31.12.2019 til 01.01.2020.

 Nye veinavn og nye adresser er allerede innført i matrikkelen og tatt i bruk.

 Forvaltere av andre analoge registre eller arkiver i papirform møter den samme utfordringen.

Nødvendige tiltak bør iverksettes av den/de som forvalter slik informasjon for å forberede seg på denne situasjonen i god tid før 01.01.2020. Les mer om kommune‐ og regionreformene på https://www.kartverket.no/kommunereform/

Målestokk 1:35 000 (A3)

Premium rådgivning

til denne planen.

Juridisk bindende bestemmelser har hjemmel i plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 nr. 71. Utfyllende retningslinjer og føringer for oppfølging og gjennomføring av planen er vist med kursiv.

Kommuneplanens arealdel er utformet som et strategisk arealstyringsverktøy som viser hovedprioriteringer og langsiktige strategier for arealbruk. Den har derfor en overordnet og grovmasket karakter, og gir ikke et fullstendig og detaljert bilde på gjeldende arealbruk eller endringsbehov innenfor byggesonen. Avgrensingen mellom byggeformål og LNF-områder er strategisk viktig og er avklart i planen. Detaljert avgrensing av underformål i byggeområdene fastsettes nærmere gjennom reguleringsplan.

1. PLANKRAV, REKKEFØLGEKRAV

1.1 Plankrav (pbl §§ 11-9 nr. og 11-10 nr. 1)

For områder avsatt til utbyggingsformål kan arbeid og tiltak som nevnt i lovens § 20-1 (tiltak som krever byggetillatelse) ikke finne sted før området inngår i en reguleringsplan eller er innenfor bestemmelsene i denne planen. Kommunen kan fravike plankravet for mindre utbygginger, ombygginger og bruksendringer når følgende kriterier er oppfylt:

• Tillatt bruksareal (BRA) ikke overstiger 1000 kvm

• Byggehøyder, volum og byggegrenser er i tråd med vedtatt arealbruk

• Prosjektet ikke er en etappe eller del av større utbyggingsprosjekt

• Utfylling i sjø og grunnarbeider innenfor areal vist som havneområder. Arealbruken på utfyllingsarealet må inngå i reguleringsplan før området kan tas i bruk

• Kommunen kan stille ytterligere vilkår for å fravike plankravet, blant annet utvidet krav til dokumentasjon, nabovarsel, høring og/eller rekkefølgekrav som følger av denne planen eller kommunedelplan sentrum.

Nårprivateforslagtilreguleringsplanerfremmesforbehandling,skalkommunensmalforplanframstillingvære fulgt. Herunder skal det være redegjort for hvordan det regulerte område inngår i en større sammenheng i forhold til teknisk og sosial infrastruktur, energiforsyning, servicetilbud, planlagt utbyggingsmønster, samfunnssikkerhet, grønnstruktur og overvannshåndtering.

1.2 Rekkefølgekrav (pbl § 11-9 nr. 4)

For områder avsatt til utbyggingsformål kan utbygging ikke finne sted før følgende forhold av betydning for utbyggingsformålet er etablert:

• Tilfredsstillende kommunaltekniske anlegg og energiforsyning.

• Tilstrekkelig skolekapasitet og barnehagekapasitet

• Opparbeidede arealer til lek og fritidsaktiviteter for barn og unge.

• Trafikksikker adkomst for kjørende, syklister, bevegelseshemmede og fotgjengere.

• Tilfredsstillende kapasitet, trafikksikkerhet og miljø på og langs veinettet, spesielt skolevei.

• Tilfredsstillende skjerming mot støy (jf bestemmelser i pkt 6.4)

• Tilfredsstillende løsninger for håndtering av overvann

Transformasjonsområder for byutvikling

Før det kan vedtas detaljreguleringsplaner for delområder innenfor transformasjonsområdene for byutvikling (områdene A-G, J og O) stilles det krav om at de overordnede, helhetlige sammenhengene for arealbruk, bebyggelsesstruktur, grønnstruktur, gang- og sykkelveger, vegsystem og kollektivbetjening for området er avklart. Det skal vises hvordan de overordnede sammenhengene kan ivaretas i ulike etapper av områdets utvikling. De overordnede avklaringene kan gjøres gjennom programmer for området som behandles av bystyret, eller en samlet arealplan for hele det aktuelle transformasjonsområdet.

For hvert av transformasjonsområdene C, E og F skal det stilles rekkefølgekrav til hvilke deler av veg-, kollektiv- og gang/sykkelsystemet utenfor planområdet som må være ferdig utbygd før de enkelte delområdene kan bygges ut. Rekkefølgekravet skal defineres i samarbeid med Statens Vegvesen, og tas inn i detaljreguleringsplanene.

Transformasjonsområde G, Nybyen

Godsterminalen i Nybyen kan først frigjøres til byutvikling boliger når godsfunksjonen kan flyttes.

Konnerud og Skoger

Innenfor bydelen Konnerud og i Skoger bydel nord for Vestbygda skole tillates ikke utbygd mer enn 20 boliger/boligenheter pr. år inntil nødvendig veikapasitet er gjennomført (Tilfartsvei vest/Tilfartsvei Konnerud). Utbygging av boliger etter plan for fortetting ved Konnerud senter (merket med O på

plankartet) og nordre del av Skalstadskogen (merket med N på plankartet), er unntatt fra denne kvoten. For del av Konnerud, vest for Skalstadkrysset tillates det ikke ny bebyggelse før Hagbart Kyllands vei er ført frem til Stubberudveien.

Brakerøya

For område 5 og 3 på Brakerøya må overordnede løsninger for samferdselstiltak være avklart gjennom vedtatt reguleringsplan før det gis tillatelse til tiltak etter § 20-1.

For område 4 (kombinert formål bybebyggelse i enden av motorvegbrua på Brakerøya) må samferdselstiltak være sikret gjennomført før det tillates utbygging i området. Hensyn til veien, byggegrenser og støyforhold skal ivaretas ved planlegging og utbygging.

Holmen

Områder vist som framtidig utfylt havneareal på Holmen kan ikke tas i bruk før bru og vei som knytter Holmen og Lierstranda sammen er bygd.

Før reguleringsplan for Holmen kan vedtas kreves det nærmere konsekvensutredning av følgende forhold:

• Endring av elveløp og strømningsforhold

• Konsekvenser for beite-, reproduksjons- og oppvekstområde for fisk

• Landskapsanalyse

• Konsekvenser for friluftsliv

• Grunnundersøkelser

Knive

For del av Knive avmerket som K kan utbygging ikke finne sted før det i tillegg til reguleringsplan, foreligger vedtatt kommunedelplan for ny Svelvikvei.

Særskilte plankrav knyttet til fremtidig boligområde Knive/Lolland:

1. Området kan ikke bygges ut før ny Svelvikvei står

ferdig.

2. Trafikk til/fra området skal følge ny Fv 319 og ikke eksisterende Svelvikvei.

3. Arealbruksmessig må området ses i sammenheng med planleggingen av ny Fv 319, slik at hensyn til vegen, byggegrenser og støyforhold ivaretas. Dersom denne traséen blir valgt, skal veiframføring prioriteres i dette området.

Flomsikring - dokumentasjon

Før det gis tillatelse til tiltak i områder som er vist med hensynssone for flom på plankartet, skal det dokumenteres at hensynet til flomfare er ivaretatt, ref punkt 9.1.

Hvilken infrastruktur og eventuelt rekkefølgebestemmelser som gjelder for de enkelte utbyggingsområdene, vil fastsettes gjennom reguleringsplanarbeidet. Temakartene for sykkelnett, grønnstruktur og overvann gir føringer for hvilke krav som vil bli satt for disse temaene.

Spredt fortetting i eksisterende boligområder innenfor bydelen Konnerud og Skoger bydel nord for Vestbygda skole inngår i beregningen av begrensning i årlig boligbygging.

Konnerudkvoten fordeles med 50 % på feltutbygging og 50 % på fortetting. Fortettingsprosjekter skal være eneboligbebyggelse lokalisert i eksisterende boligområder. Eneboligen kan ha hybelleilighet inntil 50 kvm T-BRA.

Byggekvote tildeles ved rammetillatelse (to-trinns søknad) eller ved tillatelse til tiltak (ett-trinns søknad) og byggekvote tildeles fortløpende i forhold til når komplett byggesøknad er mottatt i kommunen.

Når tilgjengelig byggekvote er brukt opp i det enkelte år avslås byggesøknadene. Avslåtte byggesøknader kan plasseres i kø dersom søkeren ber om det. Byggekvoter som ikke brukes opp det enkelte år overføres til neste år.

1.3 Utbyggingsavtaler

Det kan forhandles om og inngås utbyggingsavtale for å gjennomføre arealplaner i Drammen kommune. Bystyret har gjort eget vedtak om forutsetning for bruk av utbyggingsavtaler etter pbl § 17-2.

2.1 Byggehøyder (pbl § 11-9 nr. 5)

Der det i denne eller annen gjeldende plan ikke er fastsatt nærmere byggehøyder skal bebyggelse ikke oppføres med gesimshøyde høyere enn 7 meter, mønehøyde høyere enn 9 meter over gjennomsnittlig planert terreng.

Følgende byggehøyder tillates i de angitte områder, dersom de ikke er i strid med strøkets karakter eller nærliggende verneverdig/bevaringsverdig bebyggelse:

• I områder avsatt til bydelssenter og kombinert formål bybebyggelse på Bragernes og Strømsø (utenfor planområdet for kommunedelplan for sentrum), kan ny bebyggelse oppføres med gesimshøyde inntil 10 meter, eller mønehøyde inntil 13 meter. Øverste etasje skal normalt være tilbaketrukket med minimum 3 meters inntrekning fra fasadelivet.

• I områder avsatt til arbeidsplassintensiv næringsbebyggelse mellom E18 og Bragernesløpet (merket 3 på arealplankartet) kan bebyggelse oppføres med mønehøyde inntil 16 meter.

• For områder avsatt til havnerelatert næring på Holmen (merket 2 på arealplankartet) kan bebyggelse oppføres med mønehøyde inntil 16 meter, unntatt herfra er kraner og andre tekniske innretninger tilknyttet havneformål

• I øvrige næringsområder kan bebyggelse oppføres med en mønehøyde på inntil 13 meter.

Hensikten med bestemmelser om gesims- og mønehøyde er å ivareta lys- og romvirkning. For bygg med flate tak skal planens bestemmelser om gesims- og mønehøyde tolkes som nedre og øvre gesimshøyde, hvorav den øverste er minimum 3 meter tilbaketrukket fra fasadelivet.

For områder avsatt til framtidige transformasjonsområder for byutvikling (område A-G, J og O), skal høyder fastsettes i reguleringsplan.

GjennomplanprosessforknutepunktutviklingrundtStrømsø torg og Høgskolen/Papirbredden kan byggehøyder opp mot 32–37 m vurderes for enkeltbygg etter kriterier beskrevet i planbeskrivelsen til kommuneplanen. I tillegg åpnes det for å vurdere totalt inntil 1 til 2 høyhus over 37 m, i delområdene 1.«Dr. Hansteinsgate»og 2c.«Ankerkvartalet», innenfor rammer og kriterier redegjort for i planbeskrivelsen.

For å bygge opp under utvikling av fremtidens kollektivsystem og styrke og markere bydelssentra, kan det vurderes større byggehøyder ved Konnerud senter og Åssiden/Travbanen enn de som er angitt i bestemmelsene over, men lavere enn hovedknutepunktet på Strømsø.

For eldre leilighetsbygg uten heis kan det etter en helhetlig vurdering av prosjektet og forholdet til omgivelsene behandles søknader som går utover disse høydene dersom formålet med utbyggingen er å oppgradere standarden til dagens forskriftskrav (universell utforming og energi). Det er en forutsetning av kravet til MUA ivaretas og at utbyggingen maksimalt utgjør en ekstra boligetasje.

2.2 Estetiske krav til bebyggelsen – hensyn til landskap og kulturminner (pbl §§ 11-9 nr. 6 og 7)

• Nye bygninger og anlegg, samt endringer av eksisterende, skal utformes i samspill med omgivelsenes karakter og form. Bebyggelsen skal ha bygningsformer, volumer og materialvalg tilpasset omgivelsene, skal fremme gode gate og uterom, og ta vare på og utvikle eksisterende vegetasjon og landskapsbilde.

• Kulturverdier i bebyggelsen skal ivaretas, både ved ombygginger og nybygging.

• Alle tiltak etter pbl § 20-1 som vil berøre fredete kulturminner, kan ikke finne sted før antikvarisk myndighet har fått melding om tiltaket og vedkommende myndighet har gitt dispensasjon eller tillatelse på annen måte, jfr. Kulturminnelovens §§ 8,15, 15a, 19 og 20.

I alle plan- og byggesaker skal det inngå en redegjørelse for og vurdering av tiltakets estetiske sider, både i forhold til seg selv, til omgivelsene og til fjernvirkning.

Dersom det ved arbeider i marken dukker opp fredete kulturminner, må arbeidet straks stanses i den utstrekning det kan berøre kulturminnene eller deres sikringssone. Melding skal straks sendes Fylkeskommunen, jfr. Lov om kulturminner av 9. juli 1978 § 8.

Alle tiltak som medfører fysiske inngrep i bakken må varsles kulturmyndighetene før gjennomføring i følgende områder: Langs 60-meter koten fra sørenden av eksisterende boligområder på Åskollen og nordover til denne koten går ut av boligområdene på nordsiden av Nordbykollen. Langs 60-meter koten fra sørsiden av eksisterende boligområder

på Fjell og nordover/vestover til denne koten går ut av boligområdene sør for Gulskogen. Dette er begrunnet i mulige funnsteder for helleristninger.

Kulturminner skal tas vare på i byutviklingen. Målet for vern er å bevare det opprinnelige både som autentisk objekt og som formuttrykk. Både enkeltanlegg og bevaringsverdige områder skal sikres. Kulturminner må ses i sammenheng med sine omgivelser, og ved nye bygninger og anlegg i kulturminners nærhet må det tilstrebes en tilpassing. Plan- og byggesaker som angår bevaringsverdige bygninger, anlegg og områder, skal forelegges antikvarisk myndighet til uttalelse. Vurderingen av hva som er kulturminner eller verneverdig bebyggelse vil være gjenstand for en løpende vurdering av plan og bygningsmyndighet og antikvarisk myndighet. De oppdaterte, kvalitetssikrede registreringene med verdivurderinger som ligger i Drammen kommunes kulturminneregister viser de til enhver tid kjente kulturminner i Drammen og oppdateres ettersom nye registreringer gjennomføres.

2.3 Universell utforming (pbl § 11-9 nr. 5)

Ved oppføring av publikumsrettede bygninger, fellesarealer, trafikkanlegg med mer skal utformingen tilrettelegge for bruk av alle, det vil si at prinsippene for universell utforming skal legges til grunn. Ved utarbeidelse av reguleringsplaner skal det redegjøres for hvordan universell utforming sikres, både internt i planområdet og i forhold til tilstøtende eiendommer.

3. LANDSKAP OG GRØNNSTRUKTUR

3.1 Grønnstruktur (pbl § 11-9 nr. 6)

Ved fortetting og utbygging av nye og eksisterende byggeområder skal den overordnede grønnstrukturen ivaretas og utvikles, herunder turveier, hovedstier, tråkk og andre gang- og sykkelforbindelser til marka og vassdrag, sammenhengende grøntdrag, grønne lunger og områder for lek og rekreasjon.

Temakart grønnstruktur legger føringer for hvilke fremtidige behov for forbindelser og møteplasser som må sikres i videre planprosesser.

3.2 Byggeforbudssone til vassdrag i byggeområder (pbl §§ 1-8 og 11-9 nr. 5)

Byggeforbudssone langs vassdrag i områder avsatt til byggeområde er: Langs Drammenselva/fjorden, Verkenselva, Stordammen og Svensedammen: 50 m. Langs bekker: 20 m. For områder i byggeforbudssonene er ikke andre tiltak etter plan- og bygningsloven § 1-6 første ledd enn fasadeendringer tillatt satt i verk før byggetiltaket inngår i reguleringsplan.

4. TRANSPORT,

PARKERING OG KONSESJONSOMRÅDE FOR FJERNVARME

4.1 Transport (pbl § 11-9 nr. 3)

Alle søknadspliktige tiltak etter § 20-1 skal ta hensyn til tilgjengelighet for gående, syklende og reisende med kollektivtransport, trafikksikkerhet og framkommelighet på berørt veinett.

Sykkelnettet skal følge de traseene temaplanen for sykkel viser. Det skal tilrettelegges for sykkel i nye utbyggingsprosjekter, med effektive sykkelforbindelser til hovednettet. Hovedtraseene for sykkel skal primært etableres som et eget tilbud til syklende, adskilt fra gangtrafikk.

Korte og trafikksikre gangforbindelser til viktige målpunkt, herunder lokale tjenestetilbud og kollektivholdeplass skal ivaretas i all arealplanlegging.

Fjernveier og hovedveier skal gi god og trafikksikker framkommelighet. Dette skal oppnås gjennom en restriktiv holdning til nye avkjørsler og opparbeidelse av sikre traseer og krysningspunkter for gående og syklende.

4.2 Sykkelnettet

• Statens vegvesens sykkelhåndbok, sykkelstrategien og opplevelse av trygghet bør være beslutningsgrunnlag for valg av type anlegg, trafikksikkerhet skal vektlegges.

• Linjene for høystandard sykkelvei skal ha ekstra høy fokus på fremkommelighet for syklister

• Anlegg innenfor sentrumsområdene eller langs sentrumsgatene bør ha høy materialmessig kvalitet og sikre høy fremkommelighet for syklister

• Gate- og veganlegg skal anlegges med tilrettelegging for sykkel i henhold til temaplanen eller anvise til alternativ rute som bygges samtidig med anlegget

4.3 Nye veglinjer

Nyeveglinjervistpåplankartetharveiledendeplassering, og endelige traseer vil bli avklart i videre planarbeid (kommunedelplan og eller reguleringsplan)

4.4 Parkering (pbl § 11-9 nr. 5)

Det skal avsettes plass for biler og sykler på egen grunn i samsvar med soneavgrensing vist på figur 1. (Soner for parkeringsdekning).

Kommunens veileder for parkering skal legges til grunn ved utformingen.

Plassering og fordeling mellom plasser for biler og sykler skal vises på egen parkeringsplan som skal følge planforslag eller søknad om tiltak (ref veileder).

For annen arealbruk enn de som er angitt i bestemmelsene, må det utøves skjønn.

for parkeringsdekning

Krav til antall parkeringsplasser for bil

Arealkategori Grunnlag pr parkeringsplass

Bolig

70 m2 BRA eller bruksenhet Min 0,6

0,8 Min 1 Min 2 for første enhet. Min 1,25 for hver neste enhet*

Kontor 100 m2 BRA Maks 0,8 Min 0,5 Maks 1,2 Min 0,8 Maks 1,5 Min1 Maks 2

Forretning og service 100 m2 BRA Maks 1 Min 0,8 Maks 2 Min 1,2 Maks 3

Min 1,5 Maks 4

*Minimumskravene er avhengig av boligtype. Minimum 2 for enebolig, minimum 1,25 for leilighetsbygg.

Figur 1: Soner

Boligparkering bør samles og plasseres under bakken ved inngang til felt. Adkomst til boliger bør være bilfri, med unntak av tilrettelegging for nyttetransport.

Krav til antall parkeringsplasser for sykkel

Arealkategori Grunnlag pr parkeringsplass

og service

Oppstillingsplasser for sykkel skal etableres med fastmonterte sykkelstativ og innebære gode muligheter for fastlåsing av sykkel.

Ved utbyggingsprosjekter over 30 boliger eller 2000 m2 BRA for kontor, forretning og service skal det tilrettelegges for ladestasjoner for elbil.

Ved utbygging til kontorformål med flere enn 10 parkeringsplasser, kan maksimalt 15 % av tomtearealet benyttes til parkering på terrengnivå.

Ved utbygging til forretnings og serviceformål med flere enn 10 parkeringsplasser skal maksimalt 20 % av tomtearealet benyttes til parkering på terrengnivå.

Det skal settes av parkeringsplasser for mennesker med nedsatt bevegelsesevne:

• Minimum 5 % for parkeringsanlegg inntil 200 plasser

• Minimum 2 % av antall plasser over 200

4.5 Frikjøp (pbl § 11-9 nr. 5)

I sone 1–2 vil parkeringskravet for bil alternativt kunne oppfylles ved frikjøp. For hver manglende biloppstillings plass innbetaler byggherren til kommunen et kontantbeløp etter gjeldende satser vedtatt av bystyret. Innbetalte beløp kan bare nyttes til opparbeiding av offentlige parkeringsplasser. Beløpet skal være innbetalt til parkeringsfondet før det gis igangsettingstillatelse.

Kommunens veileder for parkering skal legges til grunn ved behandling av avvik fra parkeringskrav, og bruk av frikjøpsordningen.

4.6 Konsesjonsområde for fjernvarme (pbl § 11-9 nr. 3)

Bygninger over 1000 m2 bruttoareal som oppføres og hovedombygninger over 1000 m 2 BRA som foretas innenfor områder i Drammen kommune som

omfattes av konsesjon gitt etter energiloven av 29. juni 1990, må tilknyttes fjernvarmeanlegget.

5. HANDEL

5.1 Etablering av kjøpesentra og forretningsvirksomhet (pbl § 11-9 nr. 5)

For etablering av kjøpesentra og forretningsvirksomhet gjelder følgende bestemmelser i tråd med Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur:

Kjøpesenter og forretningsvirksomhet for detaljhandel skal lokaliseres til områder avsatt sentrumsformål (bysenter og nærsenter, blanda formål).

Innen øvrige områder avsatt til sentrumsformål (bydelssentra) kan etablering og utvidelse av kjøpesentra bare finne sted når størrelse og funksjon er tilpasset å betjene bydelsområdet (lokalt marked). Unntak er etablering av forretningsvirksomhet for arealkrevende varer (møbler og hvite- og brunevarer). Disse kan betjene et regionalt marked og må da lokaliseres til områder avsatt til sentrumsformål, områder for kombinert formål bybebyggelse eller til næringsområder merket 1.

Plasskrevende varer (biler og motorkjøretøy, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer, samt planteskoler/hagesentra) kan også betjene regionalt marked og kan lokaliseres til områder avsatt til sentrumsformål, områder for kombinert formål bybebyggelse og til næringsområder. Annen varehandel kan ikke etableres innenfor næringsområder med unntak av detaljsalg av egenproduserte varer fra håndverks- og produksjonsbedrifter.

I områder avsatt til kombinert formål bybebyggelse kan kjøpesentra verken etableres eller utvides, men det kan etableres strøksbetjenende forretningsvirksomhet. I boligområder kan det bare etableres

strøksbetjenende dagligvarebutikk, kiosk og lignende.

Forretningsbebyggelsen skal forholde seg til gateog kvartalsstrukturen. Innelukkede fasader mot omkringliggende gater er ikke tillatt. Atkomst skal sikres fra omkringliggende gater.

Forutsetning for etablering av forretningsvirksomheten, er at det kan dokumenteres at etableringen ikke påfører nærområdet og veinettet uakseptable trafikkbelastninger.

For å styrke eksisterende bysentrum bør offentlig og privat tjenesteyting og kulturelle institusjoner som har senterfunksjoner lokaliseres i sentrumsområdet på Bragernes og Strømsø eller i områder for kombinert formål bybebyggelseiakseptabelgangavstandfrabysentrum.

For å styrke bydelssentra bør offentlig og privat tjenesteyting og kulturelle institusjoner lokaliseres i senterområdet.

6. MILJØKVALITET OG SAMFUNNSSIKKERHET

6.1 Miljøforhold og samfunnssikkerhet (pbl § 11-9 nr. 8)

• Ny bebyggelse skal sikres mot skade fra ras og flom.

• Ved nybygging skal det tas hensyn til forurenset grunn, radon, elektromagnetisk stråling, luftforurensning, støy og annen forurensning.

• Ny arealbruk og/eller bebyggelse skal ikke medføre at truede naturtyper og arter går tapt.

6.2 Vann i by (pbl § 11-9 nr. 3 og 6)

Eksisterende bekker skal bevares så nært opp til sin naturlige form som mulig. Bekkelukking tillates ikke.

I arealplaner skal terreng- og overflateutforming, grønnstruktur, vegetasjon og overvannshåndtering samordnes.

Tiltak etter § 20-1 kan ikke godkjennes før det er dokumentert tilfredsstillende fordrøying av overvann på egen grunn.

I områder der det er identifisert utfordringer knyttet til overvannshåndtering av flomregn må dette løses i planprosessene.

Lukkede vannveier bør åpnes og restaureres i den grad

det er praktisk gjennomførbart.

Temakart overvann og Veileder for overvannshåndtering for Drammen legges til grunn for vurderinger og råd til plan og- byggesaker knyttet til dette temaet.

6.3 Flomveier (pbl § 11-9 nr. 5)

Naturlige flomveier skal i størst mulig grad bevares. Der det er behov skal det avsettes areal for nye flomveier. Bygninger og anlegg ved flomveier skal utformes slik at det oppnås tilstrekkelig sikkerhet.

6.4 Støy (pbl § 11-9 nr. 6)

Generelt:

Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) legges til grunn for all planlegging og byggesaksbehandling i kommunen.

Utenfor kommuneplanens avviksområde:

I rød støysone kan det ikke gis tillatelse til nye støyfølsomme bruksformål uten at området samtidig skjermes slik at utendørs støynivå blir lavere enn grenseverdiene for rød støysone (kommer ned i gul støysone).

Gul støysone er å betrakte som en vurderingssone der kommunen kan vurdere å gi tillatelse til oppføring av støyfølsom bebyggelse, dersom en støyfaglig utredning viser at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold jfr. Tabell 3 i T-1442/2012.

Innenfor kommuneplanens avviksområde:

I kommuneplanens avviksområder, som er vist på støykartet, kan det vurderes å øke grenseverdiene jfr. Tabell 3 i T-1442/2012.

Nødvendige forutsetninger for dette er at det dokumenteres tilstrekkelig kvalitet på fasadetiltak, inneklima og stille side (støysituasjon, luftkvalitet og lysforhold), og at nødvendige utredninger, avveininger og avbøtende tiltak foretas og fastsettes gjennom reguleringsplan.

Følgende vilkår skal allikevel være oppfylt ved bygging i gul og rød støysone: Minst 50 % av oppholdsrommene i hver boenhet og minimum 1 soverom, skal ha lavere støynivå utenfor vindu ved fasade enn nedre grenseverdier for gul støysone. Dersom det kun er ett oppholdsrom i en boenhet skal minst èn fasade i dette rommet ha vindu som kan åpnes mot stille side.

Støy på uteoppholdsareal:

For hver boenhet skal støy på stille del av uteoppholdsarealer som angitt i norm for uteoppholdsareal (ref pkt 7.4) ha lavere støynivå enn nedre grenseverdi for gul støysone. Herunder skal felles lekeplasser og privat uteoppholdsareal ha lavere støynivå enn nedre grenseverdi for gul støysone, ref. støykrav i normen. Støyverdiene for øvrig påkrevd uteoppholdsareal skal ligge klart under nedre grenseverdier for rød støysone.

Utenfor rød og gul sone:

Ved planlegging og oppføring av ny bebyggelse til støyfølsomt bruksformål utenfor rød og gul sone behøves ikke støyvurdering, med mindre det aktuelle området er utsatt for støykilder utover vei og jernbane som gir grunn til å tro at grenseverdiene for gul sone overskrides.

Etablering av støyende arealbruk:

Ny eller vesentlig utvidelse av støyende arealbruk skal ikke etableres slik at eksisterende bebyggelse til støyfølsom bruk vil bli utsatt for støy over grenseverdiene for gul sone, eller slik at verdifulle friområder og friluftsområder utsettes for støy over grenseverdiene i kap. 3.5.2. i T-1442.

Ved etablering av nye parker og byrom bør stillhet vektlegges som en kvalitet man tar hensyn til ved utformingen.

6.5

Luftkvalitet

(pbl § 11-9 nr. 6 og 8)

Ved regulering og søknad om tiltak som er følsomme for luftforurensing skal det vurderes gjennomført tiltak for å sikre tilfredsstillende luftkvalitet.

Temakart for luftsoner skal være retningsgivende for plan- og byggesaksbehandlingen. Ved regulering av og søknad om tiltak som er følsomme for luftforurensing, skal anbefalte grenser for luftkvalitet i T-1520 (eller de til en hver tid gjeldende statlige retningslinjene for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen) være retningsgivende.

6.6

Skred og steinsprang (pbl § 11-9 nr. 8)

Skredsikkerhet skal dokumenteres ved utarbeidelse av reguleringsplan. Der det ikke er gjort i forbindelse med reguleringsplan, skal det gjøres ved byggesøknad. I områder med løsmasser under marin grense må det gjøres grunnundersøkelser og geotekniske vurderinger for å avklare fare for kvikkleireskred.

Se pkt 9.2 særskilt i forhold til fareområder for kvikkleire. NVEs retninglinje 2-2011, eller etterfølgende revisjoneravdenneskalleggestilgrunnfordokumentasjon av skredsikkerhet.

7. BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER TIL AREALFORMÅL FOR TRANSFORMASJON, BOLIG, NÆRING, MASSEUTTAK

7.1 Transformasjonsområder (pbl §§ 11-9 nr. 8)

Innenfor transformasjonsområdene (A-G og O) skal det utvikles en bymessig og variert bebyggelse med blandet formål, med hovedvekt på bolig. Områdene skal bygges ut på en måte som tilfører området og byen kvaliteter i form av møteplasser, aktivitetsarenaer og nødvendig teknisk- og sosial infrastruktur.

Ref rekkefølgekrav i 1.2 og kvalitetskravene i kap 2. Temakartene for sykkelnett, grønnstruktur og overvann gir viktige føringer for videre program- og planarbeid for områdene.

7.2 Fortetting (pbl § 11-9 nr. 5)

I enebolig og småhusområder, der det ikke i annen gjeldende plan er angitt grad av utnytting, skal maksimalt tillatt bebygd areal (BYA) for utbyggingsprosjekter ikke overstige 30 % av netto tomt, inkludert garasje og boder. Antall parkeringsplasser i henhold til kommunens norm medtas i beregningen av BYA med 18 m2 pr plass.

Landskapshensyn skal ivaretas ved utbygging. Utbyggingenssynlighetskalvurderesogforholdettilgrønt-forbindelser skal ivaretas og forbedres. Kontakten mellom byen og elva/fjorden skal opprettholdes og forsterkes. Fortetting skal fortrinnsvis tilrettelegges i bydeler med tilstrekkelig teknisk og sosial infrastruktur. Fortetting skal ikke gi uheldige trafikkbelastninger. Fortetting skal ikke føre til at grøntområder og rekreasjonsarealer bebygges. Fortetting skal tilføre strøket/naboskapet kvaliteter. Fortetting på eksisterende boligtomter kan skje ved fradeling der tomtestørrelse og terrengformegner seg. Både gjenværende og fradelte boligtomter skal være tilstrekkelig til å romme bolig, garasje og andre bygg. Parkering skal være i samsvar med kommunens norm. Både ny og gjenværende boligtomt skal ha tilfredsstillende leke og uteoppholdsarealer. Fradeling skal normalt ikke føre til at det oppstår tomter mindre enn 600 m2, ved spesielt gunstige tomteforhold ned til 500m2

Ved fortetting i områder med eksisterende bebyggelse somer merket M på plankartet, skal minimum tomtestør-

relse ved fradeling være 1,5 daa av hensyn til områdets landskapskarakter.

Ibymessigestrøkutenforsentrumsplanensvirkeområde, kan det gis dispensasjon fra grense for tillatt grad av utnytting og bebyggelsestype. Det forutsettes imidlertid at grad av utnytting og type bebyggelse er tilpasset strøket for øvrig, og at krav til utendørs oppholdsareal og øvrige retningslinjer etterkommes.

7.3 Variert boligsammensetning

Lokal variasjon i boligsammensetning, bygningstyper og boligstørrelser, skal vektlegges. Det bør planlegges for noen større og familievennlige boliger på bakkeplan i alle større boligutbygginger. I reguleringsplaner kan det etter nærmere vurderinger settes krav om boligtypesammensetting.

7.4 Krav til uteoppholdsareal og lekeplasser (pbl § 11-9 nr. 5)

Ved fortetting i eksisterende boligområder og ved etablering av nye boliger skal det etableres tilstrekkelige utearealer og lekeplasser i henhold til Drammen kommunes norm for uteoppholdsarealer.

KVALITETSKRAV TIL UTEOPPHOLDSAREALER

Arealet skal

• Være variert og tilpasset utbyggingens størrelse.

• Kunne opparbeides med nødvendig utstyr for lek, spill for barn og unge, sittegruppe, beplantning o.l.

• Gi rom for både rolig opphold og støyende aktivitet.

• Være skjermet fra trafikkfare

• Tilfredsstille nasjonale normer og anbefalinger knyttet til støy og annen forurensning, herunder også aktsomhet for magnetfelt og strålefare.

PRIVAT UTEOPPHOLDSAREAL

Ved ombygging/bruksendring av eksisterende bebyggelse gjelder samme bestemmelser som for ny bebyggelse.

Innenfor sentrumsplanen MUA, m2/bolig (boenhet)

(boenhet)

Inntil 50 % av privat uteoppholdsareal innenfor sentrumsplanen kan tillates på takterrasser dersom disse er universelt tilgjengelige.

Utenfor sentrumsplanen

FELLES UTEOPPHOLDSAREAL

Godkjent utomhusplan skal foreligge før rammetillatelse gis.

Innenfor sentrumsplanen

Inntil 50% av felles uteoppholdsareal innenfor sentrumsplanen kan tillates på takterrasser.

Utenfor sentrumsplanen

Småhus (ved rekkehus og andre tettere småhustyper med mindre privat uteoppholdsareal enn eneboliger)

AREAL FOR LEK

Innenfor sentrumsplanen kan kvartalslekeplass, ballfelt og sentralt lekefelt erstattes av tilbud på offentlige områder, der disse vurderes å være tilstrekkelige, og ligge innenfor de angitte gangavstander. Beliggenhet og adkomst skal påvises.

Krav til kvartalslekeplass, ballfelt og sentralt lekefelt innebærer at det ved nye boligprosjekter utenfor sentrumsplanområdet skal settes av areal og opparbeides areal tilrettelagt for aktivitet i henhold til normkravene. Terskelverdiene skal forstås relativt, og behov for nye arealer skal løses på områdenivå: Nye boligprosjekter skal bidra til å løse sin andel av behovet for nye lekearealer sett i forhold til boligprosjektets størrelse.

Hele arealet skal ligge utenfor gul støysone, LDEN < 55 dB

Minst 80 % skal ligge utenfor gul støysone

(min. 20x40 ballflate)

Minst 50% av felles uteoppholdsareal bør være solbelyst kl. 15.00, vårjevndøgn.

60 dB ved bolig

80 % skal ligge utenfor gul støysone

Ved behandling av reguleringsplan, områdeplan eller rammesøknad skal det dokumenteres hvordan de kvantitative rammekravene er løst, og hvordan ulike kategorier uteoppholdsarealer er fordelt geografisk innen planområdet eller mellom ulike kategorier av mer eller mindre private og offentlig tilgjengelige uteoppholdsarealer. Intern fordeling som avviker fra normkravenes minimumskrav for private, fellesprivate og offentlig tilgjengelige uteoppholdsarealer vil kunne aksepteres der det bidrar til bedre boligprosjekter og bedre uteoppholdskvaliteter enn å holde seg til normtallene.

Utfyllende retningslinjer er gitt i Drammen kommunes norm for uteoppholdsareal, se planbeskrivelsen.

Ved framstilling av planer skal konsekvenser for barn og unges oppvekstmiljø beskrives og vurderes særskilt jf Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, gitt ved Kgl. res. 1. september 1989.

7.5 Arealer for næringsformål og havneformål på Holmen og Brakerøya (pbl § 11-9 nr. 5)

• På areal avsatt til havnerelatert næring på Holmen (område merket 2 på arealplankartet) tillates kun etablering av næringsvirksomheter som etter kommunens skjønn er avhengige av nærhet til havn eller sjø, eller næringsvirksomhet som er tilknyttet vei, jernbane eller logistikk, samt administrasjon/kontor for disse virksomhetene.

• På areal avsatt til næringsformål (mellom E18 og Bragernesløpet) på Brakerøya (område merket 3 og 5 på kart) tillates kun nyetablering av nærings virksomhet som etter kommunens skjønn tilfredsstiller kravet til høy arbeidsplass-intensivitet, og utnytter Brakerøyas tilknytning til jernbanen.

8. BESTEMMELSER OG

RETNINGSLINJER TIL

AREALFORMÅL LANDBRUKS -, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER

8.1 LNF-områder (pbl § 11-9 nr. 5)

I LNF-områder er det ikke tillatt å føre opp ny bebyggelse eller andre varige konstruksjoner eller anlegg, eller fradele tomt til samme, som ikke er tilknyttet stedbunden næring/tradisjonell landbruksdrift eller allment friluftsformål.

Mindre om- og påbygninger av eksisterende boliger, samt gjenoppbygging etter brann kan tillates under forutsetninger av at det ikke blir flere boligenheter. Eventuelle kårboliger skal oppføres i tilknytning til gårdstunet, men det tillates ikke fradelt grunn til boligen. Alle søknader om utvidelse av hytter eller gjenoppbygging etter brann innenfor LNF-områder behandles som dispensasjonssaker.

Det er ikke tillatt med oppføring av ny eller vesentlig utvidelse av hyttebebyggelse i kommunens LNF-område. Som vesentlig utvidelse av hytter regnes påbygging

som medfører at bebyggelse på tomta overskrider 75 m2 bruksareal (BRA). Mindre arealutvidelser av eksisterende hyttebebyggelse, samt gjenoppbygging etter brann, som ikke innebærer innlegging av vann, avløp (også private anlegg,) fremføring av vei og strøm kan tillates med utgangspunkt i en alminnelig vurdering av estetiske forhold.)

8.2 LNF-område med bestemmelse om spredt boligbebyggelse (pbl § 11-11 nr. 1)

I LNF-område der spredt boligbygging er tillatt kan eksisterende hytter endres til boligformål forutsatt at generelle krav til boligbebyggelse er oppfylt. For spredt boligbebyggelse tillates det ikke å øke antall bruksenheter. Gjenoppbygging og/eller påbygging tillates når maksimum tillatt bebygd grunnareal (BYA) inkl. boder/garasje og biloppstillingsplasser ikke overstiger 20 % av nettotomteareal.

8.3 LNF-område med bestemmelse til vassdrag (pbl §§ 1-8 og 11-11 nr. 5)

Byggeforbudssone langs vassdrag i LNF-områder: Det ikke tillatt å etablere landbruksveger, masseuttak eller bygge- og anleggstiltaket etter § 20-1 eller fradeling til slike formål når tiltaket ligger nærmere enn 100 m. fra hovedelver, sideelver, større bekker, innsjøer og tjern. Langs mindre bekker: 50 m. Forbudet gjelder også for driftsbygninger i landbruket.

I LNF-områder for spredt boligbebyggelse kan eksisterende bebyggelse med avstand minst 50m fra vassdrag tillates utvidet.

Kommunen kan gi særskilt tillatelse til opparbeiding av turstier og annen tilrettelegging for allmennheten i byggeforbudssonene langs vassdrag. Slike tiltak skal ta hensyn til viktige forekomster og biotoper for verdifulle arter.

9.1 Hensynssone fareområde flom (pbl § 11-8 a)

Innenfor fareområdet vist på plankartet er det fare for oversvømmelse/flom. Det er derfor ikke tillatt å oppføre bygninger eller konstruksjoner i området uten at disse er beregnet på slike belastninger. Sonen er beregnet ut i fra 200 års flomhøyde.

Alle ny bebyggelse skal bygges for å tåle belastninger fra 200-års-flom. Anlegg og konstruksjoner som plasseres i flomsonen skal enten konstrueres og bygges for å tåle vannbelastningene eller de skal kunne fjernes ved varsling av flom. Se planbestemmelse 1.2 om krav til dokumentasjon.

9.2 Hensynssone fare for kvikkleireskred H 310 (pbl § 11-8 a)

For sone H310-1, som angir områder med mulig fare for kvikkleireskred, tillates ikke tiltak som kan utløse slike skred. Ved regulering og søknad om tiltak kreves fagkyndig utført ROS-analyse/fareutredning som dokumenterer at de til enhver tid gjeldende forskrifter ivaretas.

9.3 Hensynssone for friluftsliv og bevaring kulturmiljø / naturmiljø (pbl § 11-8 c)

Det skal tas hensyn til særskilte kvaliteter knyttet til friluftsliv, kulturmiljø og naturmiljø innenfor hensynssonene, jf nærmere omtale av de enkelte områdene i planbeskrivelsen.

9.4 Båndlagt område etter lov om forvaltning av naturens mangfold, hensynssone H 720 (pbl § 11-8 d)

Området Rismyr er båndlagt etter lov om forvaltning av naturens mangfold.

9.5 Eksisterende planer (pbl § 11-8 f)

Tidligere stadfestede og egengodkjente kommunedelplaner, regulerings- og bebyggelsesplaner med bestemmelser skal fortsatt gjelde. Der tilsvarende tema ikke er behandlet i kommunedelplanene,

gjelder kommuneplanens bestemmelser. Unntak fra dette er krav til parkering og uteoppholdsareal (jf punkt 4.4 og 7.4) hvor kommuneplanes bestemmelser gjelder foran andre arealplaner vedtatt før 25.09.2014.

Følgende kommunedelplanene med bestemmelser skal fortsatt gjelde i samsvar med forannevnte:

1. Sentrum, vedtatt av Drammen Bystyre 30.5.2006, med følgende unntak:

a. Område 16 i kommunedelplan for sentrum endrer formål fra boligområde til transformasjonsområde for byutvikling gjennom kommuneplaneb

b. Byggehøyder for knutepunktsutvikling ved Strømsø torg og Høgskolen / Papirbredden, jf retningslinjer til pkt 2.1 gjelder foran sentrumsplanen

c. Tokning av gesims- og mønehøyde for bygg med flate tak, jf retningslinje til pkt 2.1 gjelder foran sentrumsplanen

2. Gatebruk på Strømsø, vedtatt av Drammen Bystyre 22.6.2004

3. Kommunedelplan for Drammenselva, vedtatt av Drammen Bystyre 29.04.91

4. Kommunedelplan for Verkenselva, vedtatt av Drammen Bystyre 22.03.94

5. Kommunedelplan for Sentrumsring, parsell Bragernes, vedtatt av Drammen Bystyre 28.02.95

6. Kommunedelplan for Gulskogen, vedtatt av Miljøverndepartementet 07.05.97

7. Kommunedelplan for Tilfartsvei vest / Tilfartsvei Konnerud, vedtatt av Drammen bystyre 17.12.2002

10. Bestemmelser for bruk av skilt og reklame (pbl § 11-9 nr. 5)

Innholdet i norm for skilt og reklame vedtatt som vedtekt av Drammen bystyre 29.05.01 skal legges til grunn for plan- og byggesaksbehandlingen, og følger som vedlegg til kommuneplanens arealdel.

www.drammen.kommune.no

Informasjon om rullering av kommuneplanens arealdel

Arbeidet med arealdelen i ny kommuneplan er nå i gang. 0ppstart av planarbeid ble kunngjort 22.07.21.

Les mer på kommunens hjemmesider: Rullering av kommuneplanen | Drammen kommune

Områdeanalyse, utvalg for eiendom 3301-111/347, Kleivene 38, 3041 DRAMMEN

Risiko

Ingen alvorlig risiko funnet på eiendommen

Vær oppmerksom på

Navn Sist oppdatert Status

Radonutsatt område 11.03.2024 Vær oppmerksom

Støysoner 11.03.2024 Vær oppmerksom

Ikke oppdaget på eiendommen

Dette kan skyldes at det er gjort undersøkelser uten at det er funnet risiko, eller at det ikke er gjort undersøkelser.

Navn Sist oppdatert Status Nærmeste kjente forekomst

Aktsomhetsområder for jord- og flomsskred 11.03.2024

Kulturminner - Lokaliteter, Enkeltminner og Sikringssoner 11.03.2024 Ikke funnet

Kulturminner - SEFRAK-bygninger 11.03.2024

funnet

funnet

Ikke funnet 0.56 km

VIKTIG: Fravær av treff på et datasett betyr ikke nødvendigvis at området er fritatt for risiko, men at det ikke er gjort observasjoner av det aktuelle temaet i området, eller at området ikke er kartlagt. Treff på et datasett indikerer normalt at ytterligere undersøkelser er nødvendige.

23.03.2024

side 1 av 3

Rapporten er lagd av Geodata AS

Radonutsatt område

Sist sjekket: 11.03.2024

Aktsomhetsgrad for radon på eiendommen

Usikker aktsomhet

Middels til lav aktsomhet Høy aktsomhet

Særlig høy aktsomhet

Tegnforklaring

Usikker aktsomhet

Beskrivelse

Middels til lav aktsomhet Høy aktsomhet

Særlig høy aktsomhet

Datasettet viser hvilke områder i Norge som trolig er mer radonutsatt enn andre. Datasettet er basert på geologi og inneluftsmålinger av radon. Inneluftsmålinger er fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) sin nasjonale database, og geologi er fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) sine berggrunns- og løsmassedatabaser. Berggrunnsdata er av målestokk 1:250.000 og løsmassedata er av varierende målestokk, fra 1:50.000 til 1:1000.000 Inneluftsmålinger er brukt til å identifisere områder med forhøyd aktsomhet for radon. De er også brukt til å kjennetegne geologi i forhold til aktsomhet for radon, og denne kunnskapen er overført til områder hvor det finnes ingen eller få inneluftsmålinger. Der hvor et område er klassifisert som «høy aktsomhet» er det beregnet at minst 20% av boligene har radonkonsentrasjoner over 200 Bq/m3, med 70% statistisk sikkerhet. Der hvor et område er klassifisert som «middels til lav aktsomhet» er det beregnet at opp til 20% av boligene har radonkonsentrasjoner over 200 Bq/m3, med 70% statistisk sikkerhet. Der hvor det ikke er nok data, eller hvor det ikke er nok statistisk sikkerhet for å beregne aktsomhet for radon, er områder klassifisert som «usikker aktsomhet». Alunskifer er tilknyttet forhøyde radonkonsentrasjoner. Områder hvor det finnes alunskifer er klassifisert som «særlig høy aktsomhet». Med å overføre kunnskap fra områder med inneluftsmålinger til områder uten inneluftsmålinger, er det antatt at radonegenskaper av en geologitype er det samme i hele landet. I praksis kan det forventes noe variasjon i radonegenskaper i polygoner av den samme geologitypen. I tillegg kan det forventes variasjon i radonegenskaper innenfor et polygon.

Kilde: Norges geologiske undersøkelse (NGU)

23.03.2024

side 2 av 3

Rapporten er lagd av Geodata AS

Støysoner

Sist sjekket: 11.03.2024

Støy fra veg

Støy fra jernbane

Støy fra lufthavn

Støy fra skytefelt

Ingen Gul støysone Rød støysone

Ingen Gul støysone Rød støysone

Ingen Gul støysone Rød støysone

Ingen Gul støysone Rød støysone

Tegnforklaring

Gul støysone Rød støysone

Beskrivelse

Kartene gir en oversikt over simulerte støysoner fra veg, lufthavn, jernbane, skyte- og øvingsfelt. Datasettene er utarbeidet etter Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442).

Datasettet for veg viser beregnet rød der gjennomsnittsstøy gjennom døgnet er større enn 65 desibell (Lden>65dB) og gul (Lden>55dB) støysone langs riks- og fylkesveg. Støyvarselkartene fra Statens vegvesen viser en prognosesituasjon 15–20 år fram i tid. Det vil si at trafikkvolum beregnet i årsdøgntrafikk (ÅDT), som er en av de viktigste parameterne i støyberegningsmodellen, er fremskrevet (basert på prognoser) til oppgitt beregningsår. Beregningshøyden er 4 meter. De viktigste parameterne er ÅDT, tungtrafikkandel og hastighet.

Datasettet for lufthavn gir opplysninger om støy i innflyvningssoner og støy ved bakken i tilknytning til flyplasser.

Datasettet for jernbane inneholder støysonekart for Bane NORs jernbanenett, og viser beregnet rød (Lden>68 dB) og gul (Lden>58dB) støysone.

Datasettet for skyte- og øvingsfelt angir rød sone for områder som er sterkt berørte av støy, der det frarådes å etablere støyfølsom bebyggelse. Gul sone angir områder som i noen grad er berørte av støy og der etablering av støyfølsom bebyggelse kan vurderes dersom det utføres støyreduserende tiltak. Nye støyberegninger skal gjøres hvert 5. år eller dersom det skjer forandringer i skytefeltet/skytebanen som påvirker støybildet.

Kilde: Avinor, Bane NOR, Statens Vegvesen, Forsvarsbygg

23.03.2024

side 3 av 3

Rapporten er lagd av Geodata AS

AMBITA AS

Postboks 2923 Solli

0230 OSLO

Bekreftelse på formuesverdi:

Dato 27.03.2024

U.off. offl . § 13, sktfvl § 3-1

Kommune: 3301 DRAMMEN

Gnr 111 Bnr 347 Fnr 0 Snr 0

Eiendommens adresse:

Kleivene 38, 3041 DRAMMEN

Formuesverdi for inntektsåret 2022:

Som primærbolig: kr 1 894 835

Som sekundærbolig: kr 7 200 373

Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor ikke signert

Skatteetaten.no

Premium rådgivning

tryggbudgivning.no

GI BUD MED BANKID

På eiendommens annonse vises det en “Gi bud”-knapp for elektronisk budgivning

IDENTIFISER MED BANKID

Innlog ging fungerer på samme måte som i din nettbank. Du kan også bruke BankID App (iOS/ Android) eller BankID på mobil.

BUDREGLEMENT

REGISTRERING AV BUD

Nettsiden hjelper deg med korrekt utfylling av budmeldingen.

Benytt “Gi bud”-knappen på eiendommens annonse for å registrere ditt bud elektronisk. «Gi bud»-knappen åpner nettsiden TryggBudgivning.no som er integrert i megler-systemet.Alle bud / budforhøyelser og forbehold overføres automatisk inn i budjournalen på den respektive eiendommen.

Du logger deg inn på TryggBudgivning.no ved å bruke BankID. Det er derfor viktig å huske å ta med deg din BankID-brikke på budgivningsdagen. Du kan gi bud fra datamaskin, nettbrett eller smarttelefon.

-den enkleste og mest sikre måten å bypå boligidag!

ELEKTRONISK SIGNERING

BankID lar deg signere budmeldingen elektronisk. Budmeldingen overføres til eiendomsmegleren.

BUDRUNDEN

Etter signering vil du motta en SMS-kvittering Gi budforhøyelser med BankID eller ved å svare på SMS-kvitteringen.

Når du benytter deg av TryggBudgivning.no trenger du ikke å ta bilde av legitimasjon eller sende inn budskjema til megler. Etter at bud er registrert med BankID får du en kvittering pr. SMS om at budet er mottatt.

Du registrerer budforhøyelser ved å logge inn på nytt med BankID eller ved å svare på SMS-kvitteringen som du allerede har mottatt. Budforhøyelser registreres også automatisk inn i meglersystemet.

Gå til elektronisk budgivning: https://tryggbudgivning.no/264/3267655/bibntgdupx Dersom du ønsker budskjema tilsendt som et eget dokument, ta kontakt med eiendomsmegler.

FORBRUKERINFORMASJON

OM BUDGIVING

Sist oppdatert med virking fra 1. januar 2014, i forbindelse med ikrafttredelse av endringer i eiendomsmeglingsforskriften.

Informasjonen er utarbeidet av Forbrukerombudet, Forbrukerrådet, Den Norske Advokatforening ved Eiendomsmeglingsgruppen, Eiendomsmeglerforetakenes Forening og Norges Eiendomsmeglerforbund, på grunnlag av blant annet forskrift om eiendomsmegling § 6-3 og § 6-4.

Nedenfor gis en oversikt over de retningslinjer som forbrukermyndighetene og organisasjonene anbefaler benyttet ved budgivning på eiendommen. Avslutningsvis gis også en kort oversikt over de viktigste rettsreglene tilknyttet budgivning.

Før det legges inn bud på eiendommen oppfordres budgiver til sette seg inn i all relevant informasjon om eiendommen, herunder eventuell salgsoppgave og teknisk rapport med vedlegg.

GJENNOMFØRING AV BUDGIVING:

1. På forespørsel vil megler opplyse om aktuelle bud på eiendommen, herunder om relevante forbehold.

2. Alle bud skal inngis skriftlig til megler, som formidler disse videre til oppdragsgiver. Kravet til skriftlighet gjelder også budforhøyelser og motbud, aksept eller avslag fra selger. Før formidling av bud til oppdragsgiver skal megler innhente gyldig legitimasjon og signatur fra budgiver. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt for budgivere som benytter e-signatur, eksempelvis BankID eller MinID. Med skriftlige bud menes også elektroniske meldinger som e-post og SMS når informasjonen i disse er tilgjengelig også for ettertiden.

3. Et bud bør inneholde eiendommens adresse (eventuelt gnr/bnr), kjøpesum, budgivers kontaktinformasjon, finansieringsplan, akseptfrist, overtakelsesdato og eventuelle forbehold som for eksempel usikker finansiering, salg av nåværende bolig ol. Normalt vil ikke et bud med forbehold bli akseptert før forbeholdet er avklart. Konferer gjerne med megler før bud avgis.

4. Megler skal legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden. I forbrukerforhold (dvs. der oppdragsgiver er forbruker) skal megleren ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning. Etter denne fristen bør budgivere ikke sette en kortere akseptfrist enn at megler har mulighet til, så langt det er nødvendig, å orientere oppdragsgiver,

VIKTIGE AVTALERETTSLIGE FORHOLD

1. Det eksisterer ingen angrerett ved salg/kjøp av fast eiendom.

2. Når et bud er innsendt til megler og han har formidlet innholdet i budet til selger (slik at selger har fått kunnskap om budet), kan budet ikke kalles tilbake. Budet er da bindende for budgiver frem til akseptfristens utløp, med mindre budet før denne tid avslås av selger eller budgiver får melding om at eiendommen er solgt til en annen (man bør derfor ikke gi bud på flere eiendommer samtidig dersom man ikke ønsker å kjøpe flere enn en eiendom).

budgivere og øvrige interessenter om bud og forbehold. Det bør ikke gis bud som diskriminerer eller utelukker andre budgivere. Dersom bud inngis med en frist som åpenbart er for kort til at megleren kan avvikle budrunden på en forsvarlig måte som sikrer oppdragsgiver og interessenter et tilstrekkelig grunnlag for sine handlingsvalg, vil megler fraråde budgiver å stille slik frist.

5. Megleren vil uoppfordret gi sin vurdering av det enkelte bud overfor oppdragsgiveren, når budet er gitt innenfor fristene i punkt 4.

6. Megleren skal så langt det er nødvendig og mulig holde budgiverne skriftlig orientert om nye og høyere bud og eventuelle forbehold. Megler skal så snart som mulig bekrefte skriftlig overfor budgivere at budene deres er mottatt.

7. Etter at handel har kommet i stand, eller dersom en budrunde avsluttes uten at handel er kommet i stand, kan en budgiver kreve kopi av budjournalen i anonymisert form.

8. Kopi av budjournal skal gis til kjøper og selger uten ugrunnet opphold etter at handel er kommet i stand. Dersom det er viktig for budgiver å bevare sin anonymitet, bør budet fremmes gjennom fullmektig.

3. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.

4. Når en aksept av et bud har kommet frem til budgiver innen akseptfristens utløp er det inngått en bindende avtale.

5. Husk at også et eventuelt bud fra selger til kjøper (såkalte «motbud»), avtalerettslig er et bindende tilbud som medfører at det foreligger en avtale om salg av eiendommen dersom budet i rett tid aksepteres av kjøper.

0 | Budgivning

Boligkjøperpakke Hus

- ditt nye hus ferdig forsikret

Boligkjøperpakke Hus inneholder boligkjøperforsikring, renteforsikring, bygningsforsikring og innbo ekstra forsikring. Bygningsforsikringen kan oppgraderes til ekstra dekning mot et tillegg i prisen.

For fullstendig informasjon om hva forsikringene dekker og hvilke begrensninger som gjelder, se forsikringsbevis og vilkår på Tryg.no

Boligkjøperforsikring

Boligkjøperforsikring gir deg ekstra trygghet når du kjøper bolig. Du får juridisk hjelp hvis du oppdager feil og mangler ved boligen ut over det du kunne forvente ut fra salgsdokumentene og andre salgsopplysninger, og hvis det er gitt uriktige opplysninger som har påvirket kjøpet ditt. Boligkjøperforsikringen gir deg også ved behov juridisk rådgivning, advokathjelp og håndtering gjennom rettsapparatet.

Råte, skadedyr, skadeinsekter, mus og rotter Forsikring omfatter skade som følge av råtesopper og dyr. Og får du skadeinsekter, mus eller rotter i huset hjelper vi deg med bekjempelse.

Innboforsikring

I pakken har du en god innbo ekstra forsikring med en forsikringssum på 2 millioner kroner.

Flytteforsikring

Innboforsikringen omfatter plutselige og uforutsette skader som oppstår i forbindelse med flytting av innboet til ny bolig.

Uhell

Innboforsikringen omfatter skade ved uhell, som for eksempel at TV faller i gulvet og blir knust.

Renteforsikring

Renteforsikringen dekker rentekostnader for boligen som skal selges. Forsikringen gjelder hvis du ikke har fått solgt din gamle bolig tre måneder etter du har overtatt ny bolig, med utbetaling i inntil ni måneder. Forsikringen gjelder ikke hvis du avslår bud på 95 % eller mer av prisantydningen.

Bygningsforsikring

Vanlig bygningsforsikring omfatter skade ved brann, rørbrudd, innbrudd og andre plutselige og uforutsette skader. Kjøper du ekstra dekning i tillegg omfattes også skade hvis vann trenger inn gjennom tak og vegger og mer.

Når og hvor kjøpes

Boligkjøperpakke Hus? Forsikringspakken kjøpes av eiendomsmegleren som foretar salget av boligen. Boligkjøperpakke Hus kan kjøpes av privatpersoner. Boligkjøperforsikringen gjelder fra kontraktsmøte, mens de andre

forsikringene gjelder fra du overtar boligen, og i ett år.

Pris

Hus med eget gnr/bnr, under 230 kvm BRA 15.050 kroner Hus med eget gnr/bnr, over 230 kvm BRA 17.550 kroner

Prisen på forsikringen for det første året legges inn i oppgjøret for din nye bolig. Du får ingen særskilt regning for forsikringene det første året. Boligkjøperforsikringen kan beholdes i fem år.

Egenandel

Standard egenandel er kr 6.000 i bygningsforsikring, kr 4.000 i innboforsikring og boligkjøperforsikring. Du får 10 timer innledende advokatbistand uten egenandel.

Spørsmål

Har du spørsmål om boligkjøperpakken kan du kontakte oss på telefon 915 04040

Dersom du skal melde inn en sak tilknyttet boligkjøperpakken, gjør du dette via våre hjemmesider Tryg.no/meld-skade.

Boligkjøperforsikring

- gir deg ekstra trygghet

Boligkjøperforsikring gir deg ekstra trygghet når du kjøper bolig. Du får juridisk hjelp hvis du oppdager feil og mangler ved boligen ut over det du kunne forvente ut fra salgsdokumentene og andre salgsopplysninger, og hvis det er gitt uriktige opplysninger som har påvirket kjøpet ditt. Boligkjøperforsikringen gir deg også ved behov juridisk rådgivning, advokathjelp og håndtering gjennom rettsapparatet.

Når og hvor kjøpes Boligkjøperforsikring

Forsikringen kjøpes fra eiendomsmegleren som foretar salget av boligen du kjøper. Boligkjøperforsikringen kan kjøpes av privatpersoner. Boligkjøperforsikringen gjelder fra kontraktsmøtet og opphører automatisk etter fem år.

Pris

Prisen avhenger av hvilken type bolig du kjøper. Prisen på forsikringen legges inn i oppgjøret for din nye bolig, og du får ingen særskilt regning på denne.

Leilighet og rekkehus med andels- eller aksjenummer 7.150 kroner

Leilighet og rekkehus med seksjonsnummer 8.950 kroner

Rekkehus med eget gnr/bnr 13.650 kroner

Enebolig, fritidsbolig, tomannsbolig, tomt 13.650 kroner

Spørsmål

Har du spørsmål om Boligkjøperforsikringen kan du lese mer om denne på våre hjemmesider www.tryg.no eller kontakte oss på telefon 915 04040

Boligkjøperpakke - din nye bolig ferdig forsikret

Boligkjøperpakke inneholder boligkjøperforsikring og innbo ekstra forsikring. Pakken omfatter også bygningsforsikring hvis du kjøper hus eller hytte, og renteforsikring hvis du kjøper hus eller leilighet.

Du finner mer informasjon om Boligkjøperpakke her: www.tryg.no/forsikringer/partnere/ buysure/boligkjoperpakke

LØSØRE OG TILBEHØR

Gjeldende fra januar 2020

Oversikten er utarbeidet av Norges Eiendomsmeglerforbund, Eiendom Norge og Advokatforeningens Eiendomsmeglingsgruppe, og er gjeldende fra 1. januar 2020.

Lov om avhending av fast eigedom (avhendingslova/avhl.) av 3. juli 1992 regulerer kjøper og selgers rettigheter og plikter ved overdragelse av fast eiendom og andeler i borettslag. I henhold til avhl. § 3-4 skal eiendommen, når annet ikke er avtalt, overdras med innredninger og utstyr som etter lov, forskrift eller annet offentlig vedtak skal følge med. Det samme gjelder varig innredning og utstyr som enten er fastmontert eller er særskilt tilpasset bygningen, jf. avhl. § 3-5. Loven inneholder ingen detaljert oversikt over hva som omfattes av «innredning og utstyr», og over hva som skal regnes som «fastmontert eller særskilt tilpasset». Partene kan fritt avtale hva som skal følge med eiendommen ved salg. Bransjens liste over løsøre og tilbehør som skal følge med eiendommen, er en del av avtalen mellom kjøper og selger dersom ikke annet er opplyst i salgsoppgaven, kjøper har tatt forbehold i bud eller avtale på annen måte er inngått. Der intet annet er avtalt, vil løsøre og tilbehør medfølge slik dette fremkommer av avhl. § 3-4 og § 3-5 og denne oversikt. Produkter og installasjoner som medfølger overdras uten noen form for garantier, utover eventuell gjenværende leverandørgaranti.

Dersom det er noe i nedenstående liste som ikke finnes på eiendommen, vil det heller ikke medfølge. LISTEN OVER LØSØRE OG TILBEHØR SOM SKAL FØLGE MED EIENDOMMEN VED SALG NÅR ANNET

1. HVITEVARER medfølger der dette er spesielt angitt i salgsoppgaven.

2. HELDEKKENDE TEPPER følger med uansett festemåte.

3. VARMEKILDER slik som ovner, kaminer, peiser, varmepumper og panelovner, følger med uansett festemåte. Frittstående biopeiser/ varmeovner og terrassevarmere medfølger ikke. Det følger ikke med varmekilder i rom som ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder på visning.

4. TV, RADIO OG MUSIKKANLEGG. TV-antenner og fellesanlegg for TV, herunder parabolantenne, og tuneren/dekoder/tv-boks medfølger der dette eies av selger. Veggmontert TV/flatskjerm med tilhørende festeordning samt musikkanlegg følger ikke med (se også punkt 12).

5. BADEROMSINNREDNING/UTSTYR: Badekar, dusjkabinett, dusjvegger, alle fastmonterte speil og hyller, fastmonterte glass- og håndkleholdere, herunder håndklevarmere samt baderomsinnredning, medfølger.

6. GARDEROBESKAP medfølger, selv om disse er løse. Fastmonterte garderobehyller og knagger medfølger. Innredning i garderobeskap, for eksempel løse eller fastmonterte trådkurver, hyller, stenger og lignende, medfølger.

7. KJØKKENINNREDNING medfølger, herunder også åpne, fastmonterte hyller og løs eller fastmontert kjøkkenøy.

8. MARKISER, PERSIENNER og annen type innvendig og utvendig solskjerming, gardinoppheng, lamellgardiner og liftgardiner medfølger.

9. AVTREKKSVIFTER av alle slag, samt fastmonterte aircondition/ventilasjonsanlegg, medfølger.

10. SENTRALSTØVSUGER medfølger med komplett anlegg, herunder slange, munnstykke mm.

11. LYSKILDER: Kupler, lysstoffarmatur, fastmonterte “spotlights”, oppheng og skinner med spotlights samt utelys og hagebelysning medfølger. Vegglamper, krokhengte lamper, lysekroner, prismelamper og lignende som er koblet til sukkerbit eller stikkontakt følger likevel ikke med.

13. UTVENDIGE SØPPELKASSER og eventuelt holder/hus til disse medfølger.

14. POSTKASSE medfølger.

15. UTENDØRS INNRETNINGER slik som flaggstang, fastmontert tørkestativ, samt andre faste utearrangementer som f.eks. badestamp, boblekar/jacuzzi og liknende utendørs kar, lekestue, lekestativ, utepeis, fastmontert trommel til vannslange, medfølger. Guidekabel/avgrensingskabel til robotgressklipper medfølger, men robotgressklipper og ladestasjon for denne medfølger ikke.

16. FASTMONTERT VEGGLADER/LADESTASJON TIL EL-BIL medfølger uavhengig av hvor laderen er montert.

17. SOLCELLEANLEGG med tilhørende teknisk infrastruktur medfølger

18. GASSBEHOLDER til gasskomfyr og gasspeis medfølger.

19. BRANNSTIGE, BRANNTAU, feiestige og lignende medfølger der dette er påbudt. Løse stiger medfølger ikke.

20. BRANNSLUKNINGSAPPARAT, BRANNSLANGE OG RØYKVARSLER medfølger der dette er påbudt. Det er eier og brukers plikt til å se til at utstyret forefinnes på enhver eiendom. Hvis annet ikke er uttrykkelig avtalt, skal dette derfor alltid følge med ved salg av eiendom.

21. SAMTLIGE NØKLER til eiendommen som selger er i besittelse av skal overleveres kjøper på overtakelsen, herunder nøkler til eventuelle boder, uthus, garasjeportåpner el. Låses boder, uthus el. med hengelås, skal lås og nøkler til disse medfølge.

22. GARASJEHYLLER, bodhyller, lagringshyller og oppheng til bildekk medfølger såfremt de er fastmontert.

Planter, busker og trær som er plantet på tomten, eller fastmonterte kasser og lignende er en del av eiendommen og medfølger i handelen.

12. INSTALLERTE SMARTHUSLØSNINGER med sentral som styrer lys, varme, lyd o.l., samt tilhørende trådløse enheter som brytere, sensorer, kameraer, integrerte høyttalere el. medfølger. Enkle lysstyringssystem f.eks. med en sentral som kun styrer lyspærer eller smartpærer montert i sokkel medfølger likevel ikke.

KORT OM OSS

Premium rådgivning

EIE Sandvika

Møt en eiendomsmegler i Sandvika med høy lokal kunnskap, som kjenner Bærum veldig godt.

Vi i EIE Sandvika kan hjelpe deg med alt fra befaring og verdivurdering til å selge boligen din. Vi sørger for at du får mest mulig verdi for boligen når du skal selge.

EIE Sandvika er Bærums mestselgende kontor og har som mål å være ditt naturlige førstevalg innen eiendomsmegling. Eiendomsmeglerne omsetter nær hver 4. bolig i Bærum og har vært det kontoret med desidert størst vekst. Kontoret er i dag markedsleder i Bærum.

Som en del av EIE-kjeden, en av Norges største eiendomsmeglerkjeder, har vi et solid nettverk og god lokalkunnskap som vi bruker til å gi deg den beste opplevelsen når du skal kjøpe eller selge bolig. Vi har også et bredt utvalg av boliger til salgs.

Hos oss får du Premium hjelp og råd samt personlig og dedikert oppfølging gjennom hele salgsprosessen.

Kontakt oss i dag for å finne ut hvordan vi kan hjelpe deg med å finne din drømmebolig eller få solgt din nåværende bolig på best og raskest mulig måte.

VERDIOVERVÅKNING

Månedlig prisoppdatering på din bolig

Hold et øye med verdiutviklingen på boligen din – helt uten kostnad

HVA ER VERDIOVERVÅKNING?

Boligen er oftest det mest verdifulle av våre eiendeler. Med EIE verdiovervåkning kan du følge med på den generelle prisutviklingen i ditt område, og få månedlig verdiestimat av boligen din sendt på e-post.

HVEM KAN BESTILLE DETTE?

Både eksisterende og ikke eksisterende kunder kan bestille dette fra oss. Dersom du nylig har fått verdivurdering eller kjøpt bolig av oss vil du automatisk motta verdiovervåkning uten å måtte foreta deg noe. Alle boliger som er kjøpt etter 1. januar 2003 kan bestille verdiovervåkning direkte på eie.no ved å fylle ut informasjon om boligen din selv. Boliger kjøpt før 2003 må først få en verdivurdering fra en av våre meglere for å kunne motta verdiovervåkning.

HVOR FÅR VI TALLENE TIL VERDIOVERVÅKNING FRA?

Tallene fra verdiovervåkningen er hentet fra den månedlige boligprisstatistikken til Eiendom Norge. Statistikken er et samarbeid mellom Eiendom Norge, Eiendomsverdi og Finn. no. Statistikken er utarbeidet etter siste måneds slutt og omfatter boliger som annonseres på Finn.no. Det innebærer cirka 70 prosent av alle boliger som omsettes i Norge i løpet av et år, og en statistikk eiendomsbransjen legger til grunn for å gi best mulig estimat og oversikt på boligprisene i hele Norge.

MEGLERBOOKING

— Vi gjør det enkelt for deg

Din

bolig er verdifull

–

benytt

deg

av vår kunnskap og erfaring

Med EIE meglerbooking kan du når som helst på døgnet avtale tid med en våre meglere – kun ved noen få tastetrykk på vår hjemmeside. Her velger du tjenesten du har behov for, og hvilket tidspunkt som passer for deg. Enten om du skal selge boligen din, refinansiere lånet ditt eller ønsker å vite hva boligen din er verdt i dagens marked, så har vi tilrettelagt for at det skal være enkelt for deg.

En befaring kan gi deg ny og verdifull innsikt om din bolig. Våre meglere gir deg en verdivurdering av markedsverdien til din bolig. Verdivurdering blir basert på en grundig analyse av din bolig og på tilsvarende boliger solgt i ditt område den siste tiden. Boligen din er verdifull. Opplevelsen av å bruke EIE skal også være det. Derfor kaller vi det Premium rådgivning.

eiemeglerbooking.no

EIE advokat

Vår kompetanse din trygghet

Vi dekker alle sentrale rettsområder, med hovedvekt på eiendomsrettslig premium rådgivning og tvisteløsning. Eiendomsrett omfatter alle juridiske aspekter knyttet til blant annet kjøp, salg, utvikling, utleie, plan- og bygningsrett, tomtefeste og eierseksjonsrett. EIE advokat har spesialisert seg på eiendomsrettslig rådgivning og tvisteløsning innen både privat- og næringseiendom

Vi har også solid kompetanse på relaterte rettsområder som skatt og avgift, arv og skifte, familierett og forsikringsrett, samt selskapsrett og alminnelig kontraktsrett

I EIE verdsetter vi faglig dyktighet, personlig engasjement og rask responstid høyt. Vi kaller det Premium rådgivning

eie.no/advokat

OM EIE EIENDOMSMEGLING

Et boligsalg er ikke bare et hjem som bytter eier. Det er to eller flere liv som endres for alltid. På begge sider har selger og kjøper noe felles de skal ta en avgjørelse av stor betydning. Vi skal være der for begge.

Det finnes ikke ett enkelt svar på hva som gjør en megler god. For det er med meglere som med fagfolk flest - det de gjør er like viktig som det de sier. Både mennesker og boliger er forskjellige, men en vellykket salgsprosess har alltid én viktig ingrediens: Tid til å gjøre det ordentlig. Våre kunder har lagt ned mye tid og innsats i sine hjem. De fortjener det samme fra oss.

EIE er Norges største uavhengige eiendomsmeglerkjede, og er i motsetning til andre ikke eid av en bank. Siden oppstarten i 2006, har vi ikke hatt noen annen agenda enn å være den beste eiendomsmegleren - og vi bruker all vår kunnskap og erfaring for å skape en god salgsprosess. Vi stiller derfor bransjens høyeste krav til oss selv, som betyr at vi er den eneste eiendomsmeglerkjeden som krever doble etterutdanningspoeng av våre meglere, ikke kun det som er lovpålagt.

Tid til å gjøre det ordentlig betyr at vi skreddersyr råd og løsninger for hver enkelt kunde. Arbeidet vi har lagt ned har resultert i at vi har vunnet 12 gullmeglere, blitt kåret til å ha bransjens mest fornøyde kunder av Norsk Kundebarometer i 2021* for andre året på rad, og blitt kåret til bransjens mest bærekraftige kjede i 2020*

Boligen din er verdifull. Opplevelsen av å bruke EIE skal også være det. Derfor kaller vi det Premium rådgivning.

*EIE ble bransjevinner i Norsk kundebarometer 2021 og Norsk Bærekraftbarometer 2020. Et forskningsprosjekt ved Handelshøyskolen BI. www.kundebarometer.com

EIE speiler selger og kjøper

eie.no