Camilla Colletts vei 15, 258 Oslo

Camilla Colletts vei 15

0258 Oslo Oslo kommune

INNHOLD

Rett til fritt å velge megler

Valg av eiendomsmeglingsforetak skal være frivillig. Eiendomsmeglingsforetak kan ikke inngå oppdrag om eiendomsmegling dersom inngåelsen av oppdraget er satt som vilkår i avtale om annet enn eiendomsmegling, f.eks. tilbud om lån eller andre banktjenester, jf. Lov om eiendomsmegling § 6-3 (3).

DETTE MÅ DU VITE

Nøkkelinformasjon

EIENDOM

Camilla Colletts vei 15, 0258 OSLO

MATRIKKEL

Gnr. 213 Bnr. 52 Snr. 39 i Oslo kommune

BOLIGTYPE

Leilighet

EIERFORM

Eierseksjon

AREALER

Totalt BRA 46 kvm består av:

- BRA-i (internt bruksareal): 43 kvm

- BRA-e (eksternt bruksareal): 3 kvm

Det gjøres særskilt oppmerksom på at bod som er medtatt som BRA-e og i totalt BRA ligger på fellesareal, men disponeres av denne leiligheten.

I tillegg kommer TBA (terrasse-/balkongareal): 8 kvm

AREAL

Primærrom: 43 kvm, Bruksareal: 46 kvm, BRA-i: 43 kvm , BRA-e: 3 kvm , TBA: 8 kvm

Vedlagte plantegninger er ikke målbare. Oppgitte arealer er hentet fra tilstandsrapport. Eventuelle betegnelser på rom er angitt ut fra faktisk bruk, uavhengig av hva som er godkjent hos bygningsmyndighetene.

BYGGEÅR 1919

TOMT

Eiet tomt 683 kvm

PRISANTYDNING

4 500 000

TILSTANDSRAPPORT

Takstmann: Anticimex Takstdato: 04.04.25

ANDEL FELLESGJELD/FELLESFORMUE

Andel fellesgjeld: kr. 48 451,- pr. 15.04.2025

Andel fellesformue: kr. 28 436,- pr. 31.12.2024

TOTALPRIS INKL. OMKOSTNINGER

kr 4 500 000,- (Prisantydning)

kr 48 451,- (Andel av fellesgjeld)

kr 4 548 451,- (Pris inkl. fellesgjeld)

Omkostninger:

kr 200,- (Pantattest kjøper)

kr 545,- (Tingl.gebyr pantedokument)

kr 545,- (Tingl.gebyr skjøte)

kr 1 000,- (Innflyttingsgebyr til sameiet)

kr 113 700,- (Dokumentavgift (forutsatt salgssum inkl f.gjeld: 4 548 451,-))

kr 115 990,- (Omkostninger totalt ved prisantydning)

kr 4 664 441,- (Totalpris inkl omkostninger)

Valgfrie omkostninger:

kr 9 950,- (Boligkjøperpakke (valgfritt))

kr 4 674 391,- (Totalpris inkl omk og valgfrie omkostninger)

FELLESKOSTNAD

Kr. 4 714,- pr. mnd.

Herav:

Felleskostnader kr. 4 357 Tv/Bredbånd kr. 357

Det gjøres oppmerksom på at vedlikehold, tiltak fra eierseksjonssameiet etc. kan medføre en økning i felleskostnadene. Det er normalt at det foretas en årlig indeksregulering av felleskostnadene.

FELLESKOSTNAD INKLUDERER

Strøm for leiligheten (inkl. elektrisk oppvarming), internettpakke fra Telia, forretningsførsel, kommunale avgifter, felles bygningsforsikring, strøm og renhold fellesarealer, vaktmestertjenester, avsetning til drift og mindre vedlikehold.

KOMMUNALE AVGIFTER

Dekkes gjennom sameiets felleskostnader

EIER

Tommy Ralf Hald

Beskrivelse

BESKRIVELSE

Attraktiv selveierleilighet beliggende i et ærverdige Park Ambassadeur, opprinnelig Hotell Ambassadeur. Leiligheten har en fin standard fra omgjøringen med en sosial åpen stue- og kjøkkenløsning med utgang til en skjermet uteplass og sovealkove. Videre er det et pent flislagt bad og entré med rikelige med oppbevaringsplass. Beboere har tilgang til en stor felles terrasse i bakgård og felles takterrasse med en nydelig utsikt over byen.

- Leiligheten ble etablert i 2005

- Privat, skjermet uteplass

- Sovealkove med plass til dobbeltseng og stort garderobeskap

- "Alt" inkl.: strøm, oppvarming, varmtvann og internett

- Felles terrasse og takterrasse

- Gården var tidligere Hotell Ambassadeur som ble bygget om til leiligheter i 2005

- Kollektivtransport rett utenfor

- Gangavstand til Uranienborgparken og Slottsparken

PARKERING

Det er beboerparkering i området. Ved anskaffelse av beboerparkering kan man parkere døgnet rundt - også utover det som er maksimal parkeringstid - på parkeringsplasser regulert til beboerparkering.

Priser for 2025 i indre by (bydel Frogner, St. Hanshaugen, Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene. Dette er beboerparkeringssone A, B, C, D og E):

Bensinbil, dieselbil, hybridbil, ladbar hybridbil: 6200 kroner

Elbil: 2090 kroner

Motorsykkel og moped: 3100 kroner El-motorsykkel og el-moped: 1045 kroner

Det tas forbehold om prisendringer. For mer informasjon og priser for andre transportmidler se: https://www.oslo.kommune.no/gate-transport-og-parkering/par kering/beboerparkering/priser-forbeboerparkeringstillatelse/[toc-1

Beliggenhet

BELIGGENHET

Velkommen til Camilla Colletts vei - et område med æreverdige bygårder og utpreget arkitektur fra slutten av 1800-tallet og starten av 1900-tallet. Nærområdet byr på et rikt utvalg av service- og kulturtilbud, med gangavstand til Bislett, Bogstadveien og Hegdehaugsveien i den ene retning og Skovveien, Bygdøy Allé, Solli plass og Aker Brygge i den andre retning.

Nærmiljøet har flere populære restauranter, kaféer og vinbarer som blant annet Kastellet, Olivia, Oslo Raw og Victors vinbar som ligger noen få minutter unna. Frogner tilbyr også en rekke med nisjebutikker som Den Dama, Briskeby Gods og flere vintagebutikker.

For hyggelige søndagsturer har man flere flotte tur- og rekreasjonsområder som Uranienborgparken, Slottsparken eller Frognerparken. I tillegg bruker man underkant av 15 minutter ned til Frognerkilen.

Leiligheten er beliggende i et ettertraktet og sentralt område med gangavstand til alt man trenger i hverdagen. Av matbutikker har man blant annet Kiwi Hegdehaugsveien, Rema 1000 Parkveien og Briskeby. For den treningsglade er det gangavstand til Sats Bislett, Sats Solli plass og Sats Colosseum.

Området tilbyr et meget godt tilbud av kollektivtransport. Buss nr. 21 stopper rett utenfor døren til leiligheten som kjører mellom Tjuvholmen og Helsfyr. Videre bruker man noen få minutter til Bogstadveien der trikk nr. 19 kjører mellom Majorstuen og Ljabru, via sentrum. I tillegg kjører trikk nr. 11 fra Riddervolds plass som går mellom Majorstuen og Kjelsås samt via Grünerløkka. Fra

leiligheten bruker man 10 minutter til Nationaltheatret med tilgang til tog, flytoget og T-bane.

BEBYGGELSE

Hovedsakelig klassisk kvartalsbebyggelse.

TOMT

Eiet tomt, 683 kvm

ADKOMST

Adkomst via felles trappegang. Oppgangen har callinganlegg. Det vil bli skiltet med EIE visningsskilt på oppsatte fellesvisninger.

SKOLE/BARNEHAGE

Dersom skole- og barnehagetilbud er av betydning for handelen, må interessenten selv sjekke dette med barnehagekontor og skolekontor for det aktuelle området.

Innhold

INNEHOLDER

Boligen ligger i byggets underetasje og inneholder: Entré, bad/vaskerom, kjøkken/stue og sovealkove. Fra stue er det utgang til terrasse på ca. 8 kvm.

I tillegg disponerer leiligheten bod i bakgård. ca. 3 kvm.

BYGGEMÅTE

Boligbygg over 6 etasjer samt underetasje. Bygningen har støpt gulv mot grunn. Grunnmur, bærende vegger og skillende dekker av betong og murkonstruksjoner. Yttervegger av malte flater. Yttertak tekket med takstein/ takplater (taket er ikke besiktiget).

Vinduer: Vinduer med karmer av tre og to-lags glass fra 1983.

Dører: Entrédør fra ukjent årstall i brannklasse B30 og lydklasse 35dB. Terrassedør med karmer av tre og to-lags glass fra 1983.

Vinduer: vinduer med karmer av tre og to-lags glass fra 1983.

Terrasse: Gulvflate belagt med terrassebord.

BODER

Leiligheten disponerer en bod i bakgård på ca. 3 kvm. Det gjøres særskilt oppmerksom på at bod ligger på fellesareal, men disponeres av denne leiligheten.

Standard

STANDARD

Se vedlagt tilstandsrapport utarbeidet av Anticimex AS v/Stian Christensen.

Følgende registrerte avvik ihht. tilstandsrapporten:

TG 2 - Avvik som kan kreve tiltak:

Våtrom (Sanitærutstyr / innredning):

Drenering fra innebygget sisterne er ikke registrert. Eventuell fukt i konstruksjonen vil derfor kunne medføre skader over tid før det oppdages.

Våtrom (Overflater vegger):

Det er riss/sprekker i veggflis på toalettkasse. Skade bør utbedres.

Våtrom (Membran, tettesjikt og overgang til sluk):

Det er vurdert at det ikke er benyttet slukmansjett. Dette kan ha betydning for rommets lekkasjesikkerhet. Fornying av slukmansjett og klemring bør påregnes.

Våtrom (Fallforhold (gulv)):

Nivåforskjell fra døråpning på topp overflate gulv og til hovedsluk er på tilfeldig sted målt til ca. 5 mm. Dette er vurdert til å ikke være tilfredsstillende mht lekkasjesikkerhet. Høydeforskjell fra topp sluk til topp flis ved dørterskel bør være 25 mm.

Overflater gulv:

Gulvoverflater bærer preg av slitasje. Det er stedvis knirk i gulvflater. Det registreres moderate tegn til bomlyd (tegn til hulrom) under enkelte gulvfliser. Eksakt årsak er ikke kjent. Tiltak vurderes ikke til å være nødvendig, men bør holdes under oppsikt.

Vannrør:

Fordelerstammer for rør-i-rør-systemet er plassert i himling uten mulighet for sikker avrenning til sluk. Hensikten er å unngå følgeskade ved lekkasje fra systemet. Avrenningsmulighet må etableres.

Forenklet vurdering av det elektriske anlegget: Det er ikke fremlagt samsvarserklæring på det elektriske anlegget (tilstandsgrad settes i henhold til NS3600).

Utvendig (Vinduer):

Vinduer er av eldre dato, og det må forventes høyere varmetap fra disse vinduene sammenlignet med vinduer fra nyere dato. Til informasjon ble det utført stikkprøvekontroll på vinduer hvor åpne/lukkefunksjon fungerte som forventet.

Utvendig (Dører): Terrassedør er av eldre dato, og det må forventes høyere varmetap fra denne døren sammenlignet med dører fra nyere dato. Til informasjon ble det utført stikkprøvekontroll på dør hvor åpne/lukkefunksjon fungerte som forventet.

For den utfyllende tekniske standard for øvrig, henvises det til vedlagte tilstandsrapport.

Utdrag fra selgers egenerklæringsskjema:

Kjenner du til om det er utført kontroll av el-anlegget og/eller andre installasjoner (f.eks. oljetank, sentralfyr, ventilasjon)?

Ja. Rensing av ventilasjon.

Kjenner du til om det er innredet/bruksendret/bygget ut kjeller eller loft eller andre deler av boligen?

Ja. Påbegynt loftsleiligheter

Er innredningen/utbyggingen godkjent hos bygningsmyndighetene?

Ja. Sameiet har fått godkjent

Kjenner du til om sameie/laget/selskapet er involvert i tvister av noe slag?

Ja. Byggefirma som var anlitet til bygge av loftsleiligheter

Kjenner du til om det er/har vært sopp/råteskader/insekter/skadedyr i sameiet/laget/selskapet som f.eks.

rotter, mus, maur eller lignende?

Ja. Naboen hadde en rotte som han tok i en felle ikke hørt noe etter det

FERDIGATTEST / MIDLERTIDIG BRUKSTILLATELSE

Det foreligger ferdigattest datert 14.02.2006 omhandler etablering av 3 leiligheter i underetasjen.

Det foreligger ferdigattest fra hotell til leiligheter datert 2005. Det et attestert ekspedisjonsdokument på våningshus/garasje datert 1922.

Et ekspedisjonsdokument er forgjengeren til ferdigattest. Dette dokumentet er førstesiden på byggesaken, hvor alle godkjennelser blir stemplet på (oppmålingssjefen, brannsjefen, helseråd, etc.). Dette dokumentet kan være (ferdig) attestert, men i noen tilfeller er det bare registrert dato for byggeanmeldelse. Ved eldre bygårder er det som oftest dette dokumentet som vedlegges (attestert eller uattestert) for bekreftelse på at bygningen ble lovlig satt opp.

Ekspedisjonsdokument kommer hovedsakelig i bygg som ble bygget på 1800-tallet og frem til rundt 1940-50.

Det foreligger byggetegninger fra da leiligheten ble etablert datert 02.03.2005 som stemmer med dagens bruk.

Energi

ELEKTRISK ANLEGG

Det gjøres oppmerksom på at en tilstandsrapport kun inneholder en forenklet kontroll av det elektriske anlegget.

Det fremgår av selgers egenerklæring/den bygningskyndiges tilstandsrapport at det mangler/ikke er fremlagt samsvarserklæring (er) for hele/deler av det elektriske anlegget.

OPPVARMING

Elektrisk oppvarming via panelovner og varmekabler på bad.

Høsten 2018 ble sameiets fyringsanlegg skiftet ut med varmepumper tilknyttet et bergvarmeanlegg, som drives av strøm inn. Alle leiligheter utenom kjellerleilighetene, som har elektrisk oppvarming, er tilknyttet dette anlegget.

ENERGIMERKING

Energiattest med energimerke Oppvarmingskarakter RødEnergikarakter G

Økonomi/drift

KOMMUNALE AVGIFTER

Det gjøres oppmerksom på at det kan forekomme variasjoner i avgiftene som følge av forbruk og eventuelle endringer i gebyrer/avgifter.

EIENDOMSSKATT

Eiendomsskatt er beregnet til: 0 ifølge eiendomsskattelistene for 2025.

Det er eiendomsskatt i Oslo kommune. Bunnfradraget i Oslo er i 2024 på inntil 4,7 millioner kroner for bolig og fritidsboliger. Skattesatsen er 2,8 promille av eiendomsskattegrunnlaget. For mer informasjon se: https://www.oslo.kommune.no/skatt-og-naring/skatt-og-avgift/ eiendomsskatt/hvor-mye-skal-du-betale-i-eiendomsskatt/. Faktura for eiendomsskatt sendes den som er registrert eier av eiendommen på faktureringstidspunktet. Ved eierskifte må kjøper og selger gjøre opp betalingen av eiendomsskatten seg imellom.

FORDELING FELLESKOSTNADER

Fellesutgifter: kr 4 714,- pr.mnd. Strøm for leiligheten (inkl. elektrisk oppvarming), internettpakke fra Telia, forretningsførsel, kommunale avgifter, felles bygningsforsikring, strøm og renhold fellesarealer, vaktmestertjenester, avsetning til drift og mindre vedlikehold.

Herav:

Felleskostnader kr. 4 357

Tv/Bredbånd kr. 357

Selger forplikter for felleskostnader i overtakelsesmåneden, unntatt ved overtakelse den 1. i måneden. Vi forutsetter at kjøper og selger gjør opp seg imellom for oppgjørsmåneden.

Hvis boligselskapet har felles lån vil andel renter og avdrag på fellesgjelden reguleres månedlig i henhold til gjeldende rente i banken.

Det sendes ikke ut spesielt varsel ved endring av lånekostnadene.

FASTE LØPENDE KOSTNADER

Kjøper/ny eier må etter overtakelse dekke bl.a. egne felleskostnader, eget strømforbruk, innboforsikring samt andre valgfrie tilleggstjenester. Dette kan/vil variere fra inngåtte avtaler og forbruk.

SPESIFIKASJON AV FELLESGJELD

Sameiet har ett lån pr. 15.04.2025: Lånenummer: 12136641873, DNB Bank ASA Serielån, 4 terminer per år. Rentesats per 15.04.2025: 7.35% pa. Antall terminer til innfrielse: 53

Saldo per 15.04.2025: 1 823 120

Andel av saldo: 48 451

( siste termin 29.06.2038 )

Det er ikke vedtatt avtale om individuell nedbetaling av fellesgjeld.

Overnevnte informasjon er hentet fra forretningsfører.

ÅRSREGNSKAP

Sameiets regnskap for regnskapsåret fra 2023 ligger vedlagt i salgsoppgaven.

FORSIKRING MED POLISENUMMER

Gjensidige Polisenummer: 76812852

FORMUESVERDI

Formuesverdi for inntektsåret 2023:

Som primærbolig: kr 1 329 034

Som sekundærbolig: kr 5 316 135

SAMEIE

Sameie: Sameiet Camilla Colletts Vei 15, Orgnr: 988283509

- Sameiet består av 41 seksjoner

- Sameiet har vaktmesteravtale som også står for vask av fellesarealer

- Fellesvaskeri i bygget

- Felles dugnad vår og høst

Kommende planer og prosjekter som ble stemt over på generalforsamling 2024 og orientert om det siste året:

Styret fikk fullmakt til å kreve inn kr. 125.000 ekstraordinært fra sameierne i løpet av 3. eller 4. kvartal 2024 til dekning av nødvendig vedlikehold og Styret fikk vedtak på at det kalles inn kr. 125.000 ekstraordinært fra sameierne i løpet av 2. kvartal 2025 til dekning av nødvendig vedlikehold.

Ny takpapp:

Fagkyndige har anbefalt at det legges et beskyttende dekke over takpappen som ligger foran bod-huset i bakgården og på deler av taket på fasaden.

Videre ble det anbefalt at sameiet venter med å dekke pappen i bakgården til arbeidene med utbedringer av hovedtaket er gjennomført og eventuelle stillaser er demontert. Styret har som følge av disse anbefalingene lagt prosjektet på is fram til utbedring av hovedtaket er gjennomført, og ingen tiltak er gjennomført i forbindelse med denne saken i 2024. Det ble vedtatt på generalforsamling 2024 at takpappen i bakgården dekkes med egnet dekke slik som anbefalt av fagkyndige (OPAK) når arbeider med hovedtaket er gjennomført og stillaser demontert. Om nødvendig legges det nytt takpapp oppå eksisterende papp først. Tiltaket finansieres ved å bruke oppsparte midler. Løsning på dekke som velges må kunne tåle eventuelt hyppig transport av avfalls konteinere.

Vedlikehold av gården:

Flere av sameiets fellesanlegg trenger

oppgradering/vedlikehold. Både styrets arbeidskapasitet og den enkelte sameiers økonomi setter en begrensning på hvor mye som kan oppgraderes av gangen. Flere av oppgavene som venter på å bli utført har derfor stått på styrets venteliste i lengre tid.

Det fremkommer av styrets budsjett for 2025 "Oppgradering av anlegg, fasader" i 2025 - her er det tatt med kr. 160.000 til dekke på den delen av bakgården som står ubeskyttet plus kr. 350.000 til oppgradering av nødlysanlegget.

Oppgradering av nødlysanlegget: Planlagt oppgradering av nødlysanlegget har måttet vente pga. andre oppgaver styret har måttet håndtere. Styret er i prosess med å innhente nye tilbud på dette og har også vært i kontakt med en brannteknisk konsulent som har bekreftet at sameiet er forpliktet til å ha et fungerende nødlysanlegg med markeringskilt, de grønne lampene som lyser og viser rømningsveiene, samt ledelys, de hvite lampene som lyser i rømningsveiene ved strømbrudd. Det er innhentet midler fra sameierne via ekstraordinær innkreving over de siste par årene slik at sameiet nå har spart opp tilstrekkelig til å kunne betale for nytt nødlysanlegg.

Rørfornying av avløpsrør:

Styret mener sameiet bør vurdere rørfornying og tok sommer 2024 kontakt med OPAK for vurdering og bistand. OPAK var på befaring i august 2024. Spesial rådgiver, Kim Nilsen, og kollega Ørjan Sjømo var på befaring den 02.04.25 og fikk se hvordan avløpsrørene var lagt opp i et utvalg leiligheter, på loftet og i kjelleren. Basert på tidligere dokumentasjonen og befaringen har OPAK, anbefales det at rørfornying iverksettes innen 3 år.

Rørfornying med strømpeforing innebærer at alle avløpsrør med forgreninger renses og deretter kles innvendig med en strømpeforing, som deretter herdes. Det er tidligere mottatt tilbud på slik utbedring på ca. 2 millioner for rørfornying av 6 stammer og bunnledning.

Det var opprinnelig tenkt at rørfornying skulle dekkes gjennom ytterligere låneopptak, men styret er kommet til at dette ikke lønner seg for sameiet, ettersom sameiet allerede har ca. 1,8 mill i gjeld. Den enkelte seksjonseier vil ved behov kunne ta opp et privat lån til lavere rente enn sameiet. Styret vil derfor anbefale at rørfornying finansieres gjennom direkte innbetaling (kapitalinnkreving) i passende avdrag fra sameierne.

Oppsparte midler:

Sameiet har også spart inn kr. 840.215 til vedlikehold gjennom ekstraordinære innbetaling.

Dette skal også dekke andre nødvendige prosjekter (bl.a. oppgradering av nødlysanlegg samt oppgradering av brannvarslingsanlegg). Styret vil fremover fram til sameiermøtet ta en beslutning på om det skal kalles noe mer ekstraordinært som kapitalinnkreving fra sameierne for å dekke kommende prosjekt med rørfornying. Foreløpig er planen 2 x kr. 125.000 i ekstraordinær kapitalinnkreving for resten av 2025 (2. kvartal 2025 - selger står for innkrevingen under sin eiertid).

Noen seksjoner hevder de har feil seksjonsbrøk ut grunnet endret BRA på sin seksjon. Dette skyldes utbyggingen av loft og etablering av loftsleiligheter hvor Herkules Confektionsfabrikker AS (HC) er i tvistesak om den endelige størrelsen på leiligheten og sameiebrøken for de utbygde loftsleilighetene. Styret har vurdert engasjering av sertifisert takstmann for avklaring av sameiebrøk for seksjon 41 (kjellerleiligheten). I samarbeid med sameiets advokat vurderes rettslige sider ved spørsmålet slik at styret kan komme fram til en helhetlig avtale med sameiebrøk for samtlige eksisterende seksjoner samt fremtidige loftsleiligheter, som kan presenteres for godkjenning av alle seksjonseierne. Status i saken er at de leilighetene dette gjelder selv må dekke kostnaden for takstmann og eventuelle andre leverandører.

Styret fikk fullmakt på sameiermøtet 2024 å forhandle videre med Herkules Confektionsfabrikker AS om en løsning på tvistepunkter i forbindelse med ferdigstillelse av loftsleilighetene, samt å forfølge kravene om utbedring av feil og mangler ved tak-arbeidene gjennomført under utbygging av loftsleilighetene. Et eventuelt forslag til avtale mellom partene, som omhandler alle vesentlige forhold, legges fram til votering på et ekstraordinært sameiermøte.

FORRETNINGSFØRER

OBF.

STYREGODKJENNING

Det er ikke krav til styregodkjenning av ny eier.

Diverse

TEKNISKE INSTALLASJONER

TV-tuner følger ikke med objektet, da det følger abonnementet til eier.

Sameiet har idag avtale med Telia om levering av TV- og internettjenester. Den kollektive avtalen har hatt en økende kostnad for sameiet uten at det har blitt gjort noen endringer på avtalen sameiet har med Telia. Det er også mulighet å øke internetthastigheten individuelt for ekstra kostand hos Telia.

Globalconnect og også strukket kabel for fiber via bygget, slik at sameiet enkelt kan koble seg på dersom de ønsker å inngå avtale med GlobalConnect om fiber og tilby lineær TV med RiksTV. Sameiet har mottatt pristilbud på dette, uten at de har gjort noen endringer, da Styret hittil ikke har hatt kapasitet til å sammenlikne TV pakkene med Telias tilbud eller å undersøk beboernes behov og ønsker. Styret har heller ikke hatt muligheten til å prioritere å følge opp en slik overgang, som innebærer installasjon av fiber kabler og utstyr i alle seksjoner.

DYREHOLD

Dyr som er til sjenanse for andre må ikke holdes. Eiere som anskaffer dyr eller leier ut til dyreholdere, skal informere styret i forkant av anskaffelsen/nytt leieforhold. Der styret anser at dyreholdet vil kunne oppleves problematisk for felleskapet, vil styret kunne nekte dyrehold.

Endring av seksjonsbrøk:

For hundehold gjelder politivedtektene. Beboere med ansvar for hund, plikter å fjerne hundens ekskrementer fra sameiets eiendom. Dyreholder skal holdes erstatningsansvarlige for skader på bygg som følge av dyreholdet

DIVERSE

Det er kun tillatt med gass eller elektrisk grill på terrasse.

Nøkler

Tap av nøkler skal meldes til styret. Eier må bekoste nye nøkler. Nye nøkler må bestilles hos styretsleder mot gebyr.

Bekjempelse av rotter i kjelleretasjen

Styret mottok den 24.04.24 tekstmelding fra beboer og eier av seksjon 39 (denne seksjonen) om at han hadde oppdaget en rotte under terrassen utenfor leiligheten, som snek seg opp iblant. Den 29.09 mottok styret en tekstmelding fra beboer og eier av seksjon 41 (kjellerleilighet U3) om at han hadde observert rotter i leiligheten. Rentokil Forsikring Norge AS, var på befaring den 01.10.24. Servicetekniker fra Rentokil gikk gjennom seksjon 41 og fellesarealene. Rentokil gjorde en rekke tiltak i bygget og nabobygget. Hensikten med tiltakene var å stenge rottene fra tilkomst inn til bygget. Det ble blant annet utplassert flere klapp feller, montert vilt kamera og laget luke opp til himling over kjellerbod, som grenser til nevnte baderom, for å følge med på aktiviteten. Rentokil var på servicebesøk flere ganger i løpet av høsten. Rentokil tok kontakt den 23.01.25 og meddelte at beboer ikke hadde hørt noe aktivitet fra rottene på en stund. Rentokil og NHF valgte derfor å avslutte saken og konkluderte med at tiltakene hadde virket. Sameiet har kun lagt ut for nevnte beløp i sikringstiltak utført av Rentokil samt egendal på kr. 10.000. Resten dekkes av forsikringen.

RADONMÅLING

Fra og med 1. januar 2014 må alle som leier ut bolig ha gjennomført radonmåling av boligen og kunne fremvise dokumentasjon på at radonnivåene er forsvarlig. Kravet gjelder alle typer utleieboliger, både de som leies ut av det offentlige, virksomheter og private, inkludert leiligheter og hybler i tilknytning til egen bolig. Også institusjoner o.l. omfattes dersom beboerne betaler leie.

Offentlige forhold

FORPLIKTELSER, RETTIGHETER OG SERVITUTTER

Kommunen har lovbestemt første prioritets pant (legalpant) i eiendommen for eventuelle ubetalte kommunale skatte- og avgiftskrav. De andre sameierne/sameiet har panterett i seksjonen for felleskostnader samt andre krav som følge av sameieforholdet. Pantekravet kan ikke overstige et beløp som for den enkelte bruksenhet overstiger 2 ganger folketrygdens grunnbeløp på det tidspunkt tvangsdekning besluttes gjennomført, jf. lov om eierseksjoner § 31 første ledd. Eiendommens servitutter følger av dens grunnboksblad. For servitutter eldre enn fradelingsdato og eventuelle arealoppføringer som kan ha betydning for denne matrikkelenhet henvises det til hovedbruket / avgivereiendommen. For festenummer gjelder henvisningen servitutter eldre enn

festekontrakten. Ta kontakt med megler for mer informasjon.

Kjøper er gjort kjent med at ingen kan kjøpe eller på annen måte erverve flere enn 2 boligseksjoner i samme eierseksjonssameie, jf. lov om eierseksjoner § 23, første ledd

1915/913827-1/105 Bestemmelse om bebyggelse Tinglyst 26.10.1915

Best om regn- og overvann

Overført fra: 0301-213/52

Gjelder denne registerenheten med flere

1916/912553-1/105 Erklæring/avtale Tinglyst 16.12.1916

Bestemmelser om brannvegg/-dør

Overført fra: 0301-213/52

Gjelder denne registerenheten med flere

1919/912661-1/105 Erklæring/avtale Tinglyst 26.05.1919

Bestemmelse om kloakkledning

Overført fra: 0301-213/52

Gjelder denne registerenheten med flere

1931/990599-1/105 Bestemmelse om bebyggelse Tinglyst 19.12.1931

Overført fra: 0301-213/52

Gjelder denne registerenheten med flere

1963/505539-1/105 Erklæring/avtale Tinglyst 09.04.1963

Midlertidig dispensasjon fra Bygningsloven vedr. baldakin

Kan ikke slettes uten samtykke fra bygningsrådet

Overført fra: 0301-213/52

Gjelder denne registerenheten med flere

2005/15267-2/105 Erklæring/avtale Tinglyst 08.03.2005

Denne seksjon har tilleggsdel - bygning.

Gjelder denne registerenheten med flere

Grunndata

2005/15267-1/105 Seksjonering Tinglyst 08.03.2005

snr: 39

formål: Næring

sameiebrøk: 128/1592

Bestemmelser om tilleggsdel, se under servitutter.

2006/349203-1/200 Resek/deling av seksjon Tinglyst 21.07.2006

snr: 39

formål: Næring

sameiebrøk: 128/1592

snr: 39

formål: Bolig tilleggsdel: Bygning

sameiebrøk: 43/1592

For øvrige opplysninger om grunndata, se den seksjonerte matrikkelenheten.

Rettigheter på andre eiendommer

Ingen rettigheter funnet.

UTLEIE

Seksjonseieren disponerer fritt over egen seksjon med de begrensningene som følger av sameieforholdet og eierseksjonsloven, jf. eierseksjonsloven § 24. Seksjonseieren kan fritt selge, pantsette og leie ut sin egen seksjon. Utleie skal meldes styret.

Korttidsutleie av hele boligseksjonen i mer enn 90 døgn årlig er ikke tillatt. Med korttidsutleie menes utleie i inntil 30 døgn sammenhengende. Grensen på 90 døgn kan fravikes i vedtektene og kan i så fall settes til mellom 60 og 120 døgn. Slik beslutning krever et flertall på minst to tredjedeler av de avgitte stemmene på årsmøtet.

VEI/VANN/KLOAKK

Eiendommen er tilknyttet kommunalt ledningsnett via private stikkledninger.

REGULERING

Camilla Colletts vei 15 - Bruksendring av loft (fasadeendring godkjent i sak 201403104-58), dispensasjon fra plan

Saksnummer: 202210608 - Byggesak

Status: Rammetillatelse gitt 30.06.2023, og dette er siste bevegelse på kommunens hjemmesider.

Camilla Colletts vei 17 - Bruksendring av boder i kjeller til bolig Saksnummer: 202460513 - Byggesak

Status: Mottatt søknad om endring 13.02.2025. Det ble gitt rammetillatelse 28.11.2024. Tillatelse omhandle bruksendring av areal i 1.etasje i et boligbygg i bydel Frogner, enhet H0101. Eksisterende tilleggsarealer bruksendres til hoveddel ved soverom og våtrom. Det gjøres ingen endringer i fasaden. Det er gitt igangsettingstillatelse 11.12.2024. Det er søkt om endring av tillatelse 13.02.2025 I forbindelse med at leiligheten ble etablert i 1925, ble det søkt og godkjent, å sette inn to større vinduer, ett mot gårdsplass og ett mot terrasse. Ettersom vi nå har få rammetillatelse og IG på å utvide enheten som en tilleggsdel til hoveddel i det som tidligere har vært vask og rullerom. ser vi nå at det er ønskelig å sette inn større vinduer der det tidligere var vaskerom og rullerom for å få bedre dagslysinnslipp og en forbedret rømningssituasjon. De vinduene vi ønsker å sette inn er tilsvarende krysspostvinduer lik de andre vinduene på fasaden mot bakgård. Det betyr at vi får et helhetlig og uniformelt uttrykk på fasaden mot bakgård. De nye vinduene vil ikke ha noen innvirkning på naboer for øvrig , hverken når det gjelder inn eller utsikt. Det ble for øvrig ikke mottatt noen klager eller innsigelser på tidligere utsendt nabovarsel. Det vil derfor ikke bli sendt ut nye nabovarsler. Følg saken her: https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/casedet.asp? caseno=202460513

Camilla Colletts vei 18 - Rehabilitering av balkonger

Saksnummer: 202456498 - Byggesak

Status: Tillatelse gitt 30.06.2024

Camilla Colletts vei 18 - Utskifting av vinduer

Saksnummer: 202552752 - Byggesak

Status: Tillatelse gitt 140.04.2025. Søknaden gjelder utskifting

av til sammen 5 vinduer i Camilla Colletts vei 18, bydel Frogner. Alle vinduene som skal skiftes ut ligger i byggets andre etasje, to på fasade mot vei og tre på fasade mot bakgård. Vinduene er markert på innsendte tegninger.

Camilla Colletts vei 2 A - Riving av glasskuppel og oppføring av tilbygg på takterrasse

Saksnummer: 202317562 - Byggesak

Status: Rammetillatelse gitt 07.03.2025. Det er søkt om å rive den eksisterende glasskuppelen på taket og føre opp et tilbygg som måler

ca. 5,8 m x 2, 9 m.

Josefines gate 41 A - Bruksendring fra kontor til bolig

Saksnummer: 202551785 - Byggesak

Status: Det er søkt om rammetillatelse 27.02.2025, kommunen venter på tilleggsdokumentasjon. Det søkes om bruksendring av 1.etasje, en tilbakeføring til boligformål fra dagens kontorstatus. Boligbygget er oppført i 1881 og er en del av Homansbyen. Siden 1952 har 1.etasje fungert som en «kontoretasje», en bruksendring som ble formelt vedtatt i 1989. Tiltakshaver og eier av 1.etasje ønsker å tilbakeføre bruken til bolig i form av 3 separate leiligheter.

Følg saken her:

https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/casedet.asp? caseno=202551785

Oscars gate 39 - Bruksendring av kjeller til bolig

Saksnummer: 202116194 - Byggesak

Status: Igangsettingstillatelse gitt 12.02.2025. Det er gitt rammetillatelse i 2022 på bruksendring av arealer i kjeller fra fellesarealer til bolig. Oscars gate 39 er en bevaringsregulert murgård i 3 etasjer med samt loft og kjeller. Igangsettelsen Igangsettingstillatelsen omfatter hele tiltaket slik det er beskrevet i rammetillatelsen av 02.02.2022.

Følg saken her:

https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/casedet.asp? caseno=202116194

Oscars gate 39 - Riving og oppføring av balkonger

Saksnummer: 202462945 - Byggesak

Status: Tillatelse gitt 11.04.2025. Plan- og bygningsetaten godkjenner søknaden om riving og oppføring av balkonger, mottatt 24.03.2025. Tillatelsen er hjemlet i plan- og bygningsloven (pbl.) §. 21-4. Vi gir dispensasjon fra avstandsbestemmelsene i plan- og bygningsloven jf. § 29-4. Følg saken her:

https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/casedet.asp? caseno=202462945

Kjøpsvilkår

OVERTAGELSE

Overtagelse etter avtale med selger.

PRISANTYDNING, OMKOSTNINGER OG EVT. FELLESGJELD

kr 4 500 000,- (Prisantydning) kr 48 451,- (Andel av fellesgjeld)

kr 4 548 451,- (Pris inkl. fellesgjeld)

Omkostninger:

kr 200,- (Pantattest kjøper)

kr 545,- (Tingl.gebyr pantedokument)

kr 545,- (Tingl.gebyr skjøte)

kr 1 000,- (Innflyttingsgebyr til sameiet)

kr 113 700,- (Dokumentavgift (forutsatt salgssum inkl f.gjeld: 4 548 451,-))

kr 115 990,- (Omkostninger totalt ved prisantydning)

kr 4 664 441,- (Totalpris inkl omkostninger)

Valgfrie omkostninger:

kr 9 950,- (Boligkjøperpakke (valgfritt))

kr 4 674 391,- (Totalpris inkl omk og valgfrie omkostninger)

BOLIGSELGERFORSIKRING

Selger har tegnet boligselgerforsikring som dekker selgers ansvar etter avhendingsloven begrenset oppad til kr. 12.000.000,-. Egenerklæringsskjema er vedlagt salgsoppgave.

BETALINGSBETINGELSER

Fullstendig kjøpesum samt omkostninger skal være disponibelt på meglers klientkonto innen dato for overtagelse. Kjøpesummen skal innbetales fra norsk finansinstitusjon og/eller kjøpers konto i norsk finansinstitusjon. Eventuell egenkapital skal innbetales i én samlet betaling fra kjøpers egen konto i norsk finansinstitusjon.

VEDERLAGET

Følgende er avtalt om meglers vederlag:

1% av salgssum, 16900 i tilrettelegging, 24900,- i markedspakke, 7900,- i oppgjørshonorar, 3290,- pr. visning. Selger skal også dekke utlegg iht. avtale.

Dersom handelen ikke kommer i stand eller at oppdraget sies opp har megleren krav på dekning for påløpte timer, påløpte visninger, grunn og markedspakke samt utlegg.

OPPDRAGSNUMMER

125-25-0210

Kjøpsinformasjon

BUDGIVNING

Eiendomsmegler skal legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden. Vi gjør oppmerksom på at det i forbrukerforhold ikke kan inngis bud med kortere akseptfrist enn kl. 12.00 første

virkedag etter siste annonserte visning. Eiendomsmegler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn dette. Hos EIE stiller vi strengere krav til frister ved budgivning enn det som følger av Forbrukerinformasjon om budgivning punkt 4, vedlagt i salgsoppgaven. Bud skal ikke ha en akseptfrist på mindre enn 30 minutter fra budet inngis. Bud med kortere akseptfrist enn 30 minutter kan bli avvist.

Eiendomsmegler har ikke ansvar for forsinkelser som skyldes tekniske feil. Akseptfristen er absolutt, det vil si at selger må akseptere budet og kjøper meddeles aksepten innen utløpet av akseptfristen. Dersom du utsetter inngivelse av bud til tett opp mot akseptfristen på et annet bud er det en reell fare for at eiendommen kan bli solgt før ditt bud kommer frem til megler og/eller megler rekker å bringe budet videre til selger. Husk alltid å ringe megler etter at du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt og kan formidles til selger. For øvrig vises det til vedlagte forbrukerinformasjon om budgivning.

Alle bud og budforhøyelser skal være skriftlig. I tillegg må legitimasjon være fremlagt, og budet skal signeres av budgiver. Eiendomsmegler kan ikke formidle bud før disse kravene er oppfylt. Vi oppfordrer til å inngi bud elektronisk, ved å trykke på "Gå til budgivning" på eiendommens hjemmeside på eie.no eller ved å trykke på knappen "Gi bud" i finn-annonsen. Ved å benytte denne tjenesten vil vilkårene om legitimasjon og signatur fra budgiver være oppfylt. Som kjøper og selger hos EIE vil du få tilsendt budjournalen etter at handel er inngått. Dette innebærer at alle bud vil bli gjort kjent for partene i den endelige kjøpsavtalen. Øvrige budgivere kan be om å få en kopi av budjournalen i anonymisert form. Det er viktig at du gjør deg kjent med all informasjon om boligen, og at du har spurt om det du eventuelt lurer på, før du legger inn et bud.

BOLIGKJØPERPAKKE OG BOLIGKJØPERFORSIKRING

EIE har sammen med vår samarbeidspartner lansert et gunstig forsikringskonsept for deg som kjøper bolig gjennom EIE.

Kjøpere (ikke juridiske personer) har anledning til å tegne Boligkjøperpakken. Denne kan inkludere bl.a. husforsikring, innboforsikring, dobbel rentedekning, flytteforsikring og boligkjøperforsikring som gir deg juridisk bistand dersom du ønsker å reklamere på boligkjøpet. Kjøpere (ikke juridiske personer) kan også velge å kun tegne boligkjøperforsikring.

Boligkjøperpakken/boligkjøperforsikring må tegnes senest i forbindelse med kontraktsmøtet.

Produktark for boligkjøperpakken og boligkjøperforsikring ligger vedlagt i salgsoppgaven. Ta kontakt med megler for ytterligere informasjon.

LOVANVENDELSE

Generelle bestemmelser Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til megler, den bygningssakyndiges tilstandsrapport, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Kartverket og andre tilgjengelige kilder. Det er viktig at kjøper

setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene, og slike forhold kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at interessenter rådfører seg med eiendomsmegler eller egne rådgivere før det legges inn bud.

En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Kjøper og selgers rettigheter og plikter reguleres av avtalen mellom partene, samt informasjonen som har vært tilgjengelig for kjøperen i forbindelse med handelen. Avtalen utfylles av avhendingsloven, og det gjelder ulike avtalevilkår avhengig av om kjøper er forbrukerkjøper eller ikke. Dette er nærmere beskrevet nedenfor.

På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges «som den er». Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgiver skal i budskjemaet avgi egenerklæring om budgiver er forbruker eller næringsdrivende/person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.

Forbrukerkjøp - definisjon: Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker - avtalevilkår: Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at feil uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.

Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr. 10 000 (egenandel).

Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon: Hvis kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker - avtalevilkår: Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.

Uautorisert kopiering eller gjenbruk av all tekst og alle bilder i denne annonse/salgsoppgave er ikke tillatt.

HVITVASKING

Eiendomsmegler er underlagt lov om hvitvasking og tilhørende forskrift. Hvitvaskingsloven pålegger megler å gjennomføre kundetiltak av både selger og kjøper. Dersom kjøper ikke bidrar til at megler får gjennomført kundetiltak, og dette medfører at transaksjonen ikke kan gjennomføres eller blir forsinket misligholder kjøper avtalen. Dette vil kunne gi selger rettigheter etter avhendingsloven, herunder rett til å heve kjøpet og gjennomføre dekningssalg for kjøpers regning dersom misligholdet er vesentlig. I tilfeller der det er selger som ikke bidrar til at megler får gjennomført løpende kundetiltak underveis i oppdraget må megler stanse gjennomføringen av transaksjonen. Selger vil i så fall ha misligholdt sine forpliktelser, og kjøper vil kunne ha krav mot selger etter avhendingslovens bestemmelser om mislighold og forsinkelse.

Dersom kundetiltak ikke lar seg gjennomføre vil EIE eiendomsmegling ikke kunne bistå med handelen eller foreta oppgjør.

PERSONVERN

Som interessent, budgiver og kjøper vil dine personopplysninger bli registrert og lagret. Som eiendomsmeglingsforetak har vi plikt til å oppbevare kontrakter og dokumenter i minst 10 år, jf. eiendomsmeglingsforskriften § 3-7 (3). Dette innebærer at mulighetene for å få slettet personopplysninger er begrenset. Du kan lese om vår behandling av personopplysninger i vår personvernerklæring på https://eie.no/eiendom/personvernerklaering

EIE VEKST

EIE AS, og i noen tilfeller eiendomsmeglerforetak som er tilknyttet kjeden EIE eiendomsmegling, har eierinteresser i selskaper som leverer produkter og tjenester som våre kunder tilbys i forbindelse med eiendomstransaksjonen. Les mer om dette på https://eie.no/eiendom/eie-investerer

Hegdehaugen Eiendomsmegling AS

EIE Majorstuen & St. Hanshaugen

Org. nr: 931569082

Hegdehaugsveien 24

0352 Oslo

Tlf:

ANSVARLIG MEGLER

Eiendomsmegler | Partner Eline Tilley

SAKSBEHANDLERE

Eline Tilley

EIE Majorstuen & St. Hanshaugen

Eiendomsmegler | Partner

Mob: 48 19 00 93 / E-post: et@eie.no

Karoline Dovland

Eiendomsmegler | Partner

Mob: 45 10 36 61

[/ E-post: kd@eie.no

DITT NYE HJEM?

INFORMASJON & DOKUMENTER

Tilstandsrapport

Risikovurdering for Anticimex boligselgerforsikring

Camilla Colletts vei 15

0258 OSLO

Gnr./Bnr.: 213/52

Seksjonsnr. : 39

Oslo kommune

Areal

Leilighet

Bruksareal: 43 m²

Bod Bruksareal: 3 m²

Totalt bruksareal (BRA): 46 m²

Befaring

Befaringsdato:

04.04.2025

Bygningssakkyndig selskap

Anticimex AS

www.anticimex.no

Tlf: 41414128

E-post: boliginspeksjoner.ost@anticimex.no

Orgnr: 923 856 781

Signatur inspektør: Mobil: 91170791

Stian Christensen

Om Tilstandsrapporten

Hvordan lese rapporten

Risikovurderingsrapporten viser hva som har blitt undersøkt i forbindelse med den bygningssakkyndiges besiktigelse av eiendommen. Om ikke annet er kommentert består undersøkelsene av visuelle observasjoner.

Rapporten er utarbeidet i henhold til forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel), gjeldende fra 1. januar 2022, og danner grunnlaget for forsikringsgivers risikovurdering av boligen og derved forsikringsgivers grunnlag for å innvilge tegning av boligselgerforsikring. Norsk Standard 3600:2018 er også lagt til grunn, men ikke alle standardens bestemmelser er tatt med. Dette gjelder for eksempel følgende bestemmelser:

• 9 - Gjennomgang av dokumentasjon av boligen (kun påfølgende deler): Innhenting av informasjon fra kommunens tekniske etat

• 13.2 - Vurdering av teknisk verdi

• 14.3 - Oppsummering

• Tabell A.1 (kun påfølgende deler): Punkt 22 (Geologiske forhold)

• Tabell A.3 - Undersøkelser av fellesdeler

• Tillegg C.2 - Tilstandsgrad for branntekniske forhold

Det er gjort et utvalg med prinsippet kost / nytte basert på avhendingsloven og hva forsikringsgiver anser relevant for risikovurderingen som foretas. Annen relevant bygningsteknisk erfaring og forståelse er også lagt til grunn, herunder forhold som har registrerte høye klagefrekvenser og/eller skadesaker.

Bagatellmessige og åpenbare forhold som er synlige for enhver og ikke har vesentlig bygningsmessig betydning, er normalt ikke omtalt.

Gulv mot grunn og etasjeskillere kontrolleres ved bruk av krysslaser for eventuelle skjevheter. I utgangspunktet kontrolleres to rom i hver etasje (eventuelt kryssmåling i ett rom), og i hvert rom er det 5 målepunkter. Stikkprøveprinsippet er benyttet.

I rapporten har alle TG 2, TG 3 og TG IU kommentarer for bedre forståelse. De sjekkpunkter som har fått TG 0 og 1 (ikke funnet funksjonssvikt) er listet opp horisontalt i starten av hvert hovedelement. Hovedhensikten med denne risikovurderingsrapporten er å bidra til å vurdere boligens tilstand, oppfylle forsikringstakers/selgers opplysningsplikt overfor forsikringsgiver og kjøper av boligen, og gi den bygningssakkyndiges faglige vurderinger som gjelder byggetekniske forhold for boligen, som vil kunne begrense boligselgerforsikringens dekningsomfang og som kjøper anbefales være spesielt oppmerksom på.

Forklaring av tilstandsgrader

Tilstandsgrader, forkortet til TG, beskriver på en enkel og visuell måte en tilstand eller en risiko opp mot referansenivå. I tillegg til graderingen med tall, benyttes trafikklysets prinsipp med fargene grønt, gult og rødt.

TG 0 og TG 1 benyttes når tiltak vurderes som ikke nødvendig. Alle TG 2 og TG 3 kommenteres med årsak og konsekvens. TG IU kommenteres.

Dokumentasjonskrav

Dersom det har vært utført reparasjoner, vedlikehold, installasjoner, ombygging eller lignende i boligen de siste fem årene, og arbeidet er utført av kvalifiserte håndverkere, etterspørres dokumentasjon på arbeidet. Som dokumentasjon regnes blant annet skriftlig bekreftelse fra den eller de håndverkerne som ble brukt. Manglende dokumentasjon kommenteres.

For elektrisk anlegg skal det foreligge samsvarserklæring for arbeid utført etter 01.01.1999, samsvarserklæringen etterspørres. Dersom det har vært utført el. tilsyn i boligen skal dette dokumenteres. Manglende samsvarserklæring og dokumentasjon fra el. tilsynet kommenteres. Det foretas en forenklet vurdering av det elektriske anlegget.

Vurderinger for tilstandsgrader, hentet fra forskrift til avhendingsloven:

TG 0 Ingen avvik (funksjonssvikt ikke oppdaget)

Tilstandsgrad 0 gis når bygningsdelen ikke har noen avvik. Bygningsdelen skal være tilnærmet ny, ikke vise tegn på slitasje og det skal være lagt frem dokumentasjon på faglig god utførelse. Det er ingen merknader til delen.

TG 1 Mindre eller moderate avvik (funksjonssvikt ikke oppdaget)

Tilstandsgrad 1 gis når bygningsdelen har mindre avvik. Bygningsdelen skal bare ha normal slitasje, og strakstiltak skal ikke anses som nødvendig. Graden kan også brukes når delen er ny, men der dokumentasjon på faglig god utførelse mangler

TG 2 Vesentlige avvik (alder, slitasje, skader mv.)

Tilstandsgrad 2 gis når bygningsdelen har vesentlige avvik. Bygningsdelen skal enten ha feil utførelse, en skade eller symptomer på skade, sterk slitasje eller nedsatt funksjon. Graden gis når bygningsdelen trenger vedlikehold eller tiltak i nær fremtid. Graden skal også brukes når delen er gammel og det er grunn til å varsle om faren for skader på grunn av alderen, eller når det er grunn til å overvåke delen spesielt på grunn av fare for større skader eller følgeskader.

TG 3 Store eller alvorlige avvik (strakstiltak nødvendig)

Tilstandsgrad 3 gis når bygningsdelen har store eller alvorlige avvik. Bygningsdelen har kraftige symptomer på forhold som man må regne med trenger utbedring straks eller innen kort tid. Graden skal også brukes ved påvist funksjonssvikt eller sammenbrudd. Sjablongmessig prisanslag er gitt på generelt grunnlag og må ikke ses på som et pristilbud fra håndverker. Kostnader ved utbedring avhenger av personlige valg av utførelse og produkter. Markedspris på materialer, produkter og håndverkertjenester vil også innvirke på utbedringskostnaden. For bygningsdeler som er gitt TG3 settes et sjablongmessig prisanslag på utbedringskostnad for tilsvarende standard.

TG IU Ikke undersøkt

TG IU skal kun brukes unntaksvis. Hvis det ikke har vært mulig å undersøke bygningsdelen, for eksempel fordi krypekjelleren er uten inspeksjonsmulighet eller taket var tildekket med snø på undersøkelsestidspunktet, skal dette oppgis.

i Informasjon

Ikonet (i) benyttes til å gi nyttige opplysninger selv om funksjonssvikt ikke ble oppdaget.

Befarings- og eiendomsopplysninger

Befaring

Befaringsdato 04.04.2025

Referansenummer 15068937

Meglerforetakets oppdragsnummer 125-25-0210

Hjemmelshaver/selger Tommy Ralf Hald

Bygningssakkyndig inspektør Stian Christensen

Tilstede på befaringen Tommy Ralf Hald

Utvendige snødekte flater Nei

Utetemperatur 6 °C

Rapportdato 11.04.2025 09:31

Bygninger på eiendommen

Bygningstype

Eiendomsopplysninger

Type objekt Selveierleilighet

Gate/vei adresse Camilla Colletts vei 15

Postnummer/sted 0258 OSLO

Kommune 0301 - Oslo

Gnr./Bnr.: 213/52

Seksjonsnr. 39

Borettslag / Sameie Sameiet Uranienborgveien 27

Tomt Eiet tomt: 683 m²

Byggår Tilbygg

Ombygging

Leilighet 1919 2005

Bod

Byggemåte

Selveierleilighet tilhørende Sameiet Camilla Colletts Vei 15 beliggende i bydel Frogner, Oslo kommune. Sameiet består av 41 seksjoner og har felles tomt. Felles bakgård med terrasse og bod.

Boligbygg over 6 etasjer samt underetasje. Bygningen har støpt gulv mot grunn. Grunnmur, bærende vegger og skillende dekker av betong og murkonstruksjoner. Yttervegger av malte flater. Yttertak tekket med takstein/ takplater (taket er ikke besiktiget). Entrédør fra ukjent årstall i brannklasse B30 og lydklasse 35dB. Terrassedør og vinduer med karmer av tre og to-lags glass fra 1983. Mekanisk ventilasjon. Oppvarmet med elektrisitet.

Leilighet beliggende i byggets underetasje. Adkomst via felles trappeoppgang. Oppgangen har callinganlegg. Leiligheten består av entré, stue, kjøkken, bad og sovealkove. Utgang fra stue til terrasse.

Leiligheten disponerer en bod i felles bakgård.

Sammendrag av boligens tilstandsgrad

Våtrom - Bad

rom

Etasjeskiller - Underetasje

Tekniske anlegg, VVS anlegg (Sjekkpunkter utover det som er inkludert i andre rom)

(Sjekkpunkter utover det som er inkludert i andre rom)

2 Alder, slitasje, skader mv.

Areal

Beskrivelse av arealmåling og arealbegreper

I henhold til Forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel) er NS 3940:2023 Areal- og volumberegninger av bygninger er lagt til grunn for arealmålinger og arealbegreper i rapporten.

Arealbegreper

Internt bruksareal (BRA-i): Bruksareal av boenheten innenfor omsluttende vegger. Bruksenheten kan bestå av flere boenheter.

Eksternt bruksareal (BRA-e): Bruksareal av alle rom som ligger utenfor boenheten/boenhetene, men som tilhører denne/disse.

Innglasset balkong (BRA-b): Bruksareal av innglasset balkong tilknyttet boenheten. I begrepet inngår også veranda eller altan.

Totalt bruksareal (BRA): Summen av BRA-i, BRA-e og BRA-b.

Terrasse- og balkongareal (TBA): Areal av terrasser og åpne balkonger tilknyttet boenheten. I dette arealet inngår også åpen veranda eller altan mv.

Måleverdige arealer

Et areal er måleverdig når vilkår for fri høyde (høyde på minst 1,90 meter med en lengde og bredde på minst 0,60 x 0,60 meter), tilgjengelighet og permanent gangbart gulv oppfylles. I etasjer med skråtak gjelder egne bestemmelser. Ved nødvendige åpninger i etasjeskiller for trapp, måles kun det arealet som opptas av trappen. I etasjen under måles gulvet uten hensyn til trappen. Sjakter, heiser, skorsteiner, innvendige søyler og lignende er unntak og skal måles selv om de ikke oppfyller disse vilkårene og uansett om de har åpning i gulv, tilgjengelighet eller ikke.

Arealer med lav himlingshøyde

Ikke måleverdig gulvarealer som skyldes skråtak og lav himlingshøyde, opplyses som areal med lav himlingshøyde (ALH). ALH opplyses sammen med bruksareal (BRA) og summeres til gulvareal (GUA). Dersom en bolig har arealer bak knevegger som ikke er måleverdige, er disse ikke medtatt som areal med lav himlingshøyde (ALH).

Primærrom (P-rom) og Sekundærrom (S-rom)

I henhold til Forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel) er primær- og sekundærrom (P-rom og S-rom) beskrevet i eget oppsett. Definisjonen av P-rom og S-rom er videreført fra Takstbransjens retningslinjer ved arealmålinger – 2014. Det er bruken av rommene på befaringstidspunktet som avgjør om rommene defineres som P-rom eller S-rom.

Fysisk oppmåling og kontrollmåling

Det gjøres oppmerksom på at arealopplysninger i denne rapporten er basert på en fysisk oppmåling, og kan avvike fra arealopplysninger basert på byggemeldte tegninger. Dersom det ikke er fremlagt byggemeldte tegninger for boligen, vil den bygningssakkyndige i de fleste tilfeller ikke kunne måle opp skjulte sjakter o.l. Sjakter som betjener flere bruksenheter eller andre formål, for eksempel avfallssjakter, medtas ikke i boligens bruksareal. Det gjøres spesielt oppmerksom på at kontrollmåling av arealer krever kunnskap om bestemmelsene i NS 3940:2023. Dette betyr at kontrollmåling i de fleste tilfeller kun kan utføres av personer som innehar spesialkompetanse. For eksempel vil boenhetens totale bruksareal (BRA) alltid være større enn summen av arealene fra hvert enkelt rom. Dette er på grunn av at boenhetens totale bruksareal inneholder også arealer for innvendige vegger.

Lovlighet

Rommenes bruk kan være i strid med byggteknisk forskrift og mangle godkjenning i kommunen for den aktuelle bruken, men likevel være måleverdig. Eventuelle ulovligheter er derfor uten betydning for klassifisering og oppmåling av måleverdige arealer. Vurderingene av arealene er basert på observasjoner gjort på befaringstidspunktet.

Dersom den bygningssakkyndige avdekker åpenbare ulovligheter, for eksempel ulovlig bruksendring, opplyses dette. Det er de siste byggemeldte tegningene, og at disse er godkjente av bygningsmyndighetene som er sikre holdepunkter for om det formelle og juridiske er i orden. Det gjøres spesielt oppmerksom på at den bygningssakkyndige ikke er ansvarlig for å innhente godkjente tegninger. Dersom godkjente tegninger ikke fremlegges, hefter det derfor en usikkerhet med lovligheten som en kjøper må ta spesielt hensyn til. Konsekvensene kan i enkelte tilfeller være betydelige.

Skjønnsvurderinger

I de tilfeller vurderingen til den bygningssakkyndige er basert på en klar skjønnsvurdering, opplyses dette. Når oppmåling krever at den bygningssakkyndige fastslår tykkelsen på vegger eller andre fysiske skiller, som ikke lar seg måle på en praktisk måte, beregnes dette etter beste evne. I de tilfeller en bolig ikke innehar alle hovedfunksjoner (stue, kjøkken, sove, bad og toalett) vil hovedbygningen likevel vurderes som en boenhet. Arealet av innglassede terrasser, plattinger og lignende, klassifiseres som innglasset balkong (BRA-b) selv om begrepet balkong er definert som en bygningsdel uten understøttelse til bakken.

Arealberegninger

Leilighet Internt bruksareal (BRA - i)

Bruksareal (BRA)

Eksternt bruksareal (BRA - e)

Innglasset balkong (BRA - b)

Etasje Terrasse- og balkongareal (TBA)

Underetasje 43 43 8

Entré, stue, kjøkken, bad og sovealkove

SUM 43 43 8

Total bruksareal: 43 m²

Bruksareal (BRA)

Bod Internt bruksareal (BRA - i)

Eksternt bruksareal (BRA - e)

Innglasset balkong (BRA - b)

Etasje Terrasse- og balkongareal (TBA) 3 3 Bod

3 3

Total bruksareal: 3 m²

Kommentar til areal

Leiligheten disponerer en bod i bakgård.

På bakgrunn av at det ikke er fremlagt byggetegninger, er bruken av arealene i boligen ikke kontrollert opp mot de sist godkjente tegningene. Arealer kan være i strid med byggeforskriftene og mangle nødvendig godkjenning i kommunen, uten at dette har hatt betydning for klassifisering og vurdering av måleverdighet på befaringstidspunktet. Se mer utfyllende informasjon i rapportens premisser om areal.

Leiligheten inneholder 43 m2 P-ROM og 0 m2 S-ROM.

Rapport

Våtrom - Bad

Bad fra 2005. Flislagt gulv med varme og flislagte vegger. Nedsenket himling med downlights. Servantskap med benkeplate i tre. Nedsenket servant med ett-greps armatur. Speil med belysning over servant. Stikkontakt og overskap. Vegghengt toalett. Dusjhjørne med innfellbare glassdører. Dusjarmatur tilkoblet hånddusj og regndusj. Vannrør av (). Synlige avløpsrør av plast. Avtrekksventil i himling. Opplegg for vaskemaskin.

TG 1 Følgende sjekkpunkter er vurdert, og det er ikke oppdaget funksjonssvikt:

Overflater himling - Overflater gulv - Vannrør - Avløpsrør (ink. sluk) - Slukets tilkomstmulighet for rengjøring - Slukets plassering i forhold til at vann utenfor dusjsonen kan nå det - Ventilasjon - Innfelte/gjennomgående installasjoner

TG 2 Sanitærutstyr / innredning

Overflater vegger

Membran, tettesjikt og overgang til sluk.

Fallforhold (gulv)

TGIU Fukt i tilliggende konstruksjoner

Drenering fra innebygget sisterne er ikke registrert. Eventuell fukt i konstruksjonen vil derfor kunne medføre skader over tid før det oppdages.

Det er riss/sprekker i veggflis på toalettkasse. Skade bør utbedres.

Det er vurdert at det ikke er benyttet slukmansjett. Dette kan ha betydning for rommets lekkasjesikkerhet. Fornying av slukmansjett og klemring bør påregnes.

Nivåforskjell fra døråpning på topp overflate gulv og til hovedsluk er på tilfeldig sted målt til ca. 5 mm. Dette er vurdert til å ikke være tilfredsstillende mht lekkasjesikkerhet. Høydeforskjell fra topp sluk til topp flis ved dørterskel bør være 25 mm.

På grunn av våtrommets utforming og bruk er det ikke praktisk mulig å gjennomføre hulltaking og fuktmåling i de mest fuktutsatte delene av våtsonen, som erfaringsmessig er områdene der skader forekommer. Hulltaking og fuktmåling i lukkede konstruksjoner er derfor ikke utført. Det ble derimot gjennomført et overflatesøk med fuktindikator, uten at det ble påvist indikasjoner som tyder på fuktskader.

Kjøkken

Åpen kjøkkenløsning. Kjøkkeninnredning fra 2005 med glatte fronter. Benkeplate i tre. Nedsenket oppvaskkum med ett-greps armatur. Flislagt flate mellom benkeplate og overskap. Overbelysning og stikkontakter over benk. Frittstående kjøleskap med fryser. Integrert oppvaskmaskin, stekeovn og platetopp. Vegghengt ventilator. Vannrør av rør-i-rør. Synlige avløpsrør av plast.

TG 1 Følgende sjekkpunkter er vurdert, og det er ikke oppdaget funksjonssvikt:

Vannrør - Avløpsrør - Ventilasjon og avtrekk - Innredning - Innfelte/gjennomgående installasjoner - Annet

Informasjon Det er ikke etablert komfyrvakt på kjøkkenet. Komfyrvakt bør etableres.

Øvrige rom

Gulvflater belagt med fliser og parkett. Vegger og himlinger av malte flater. Downlights i himling. Glatte innerdører. Skyvedørsgarderobe i entré og soverom.

TG 1 Følgende sjekkpunkter er vurdert, og det er ikke oppdaget funksjonssvikt:

Overflater himling - Overflater vegger - Innerdører - Ventilasjon - Innfelte/gjennomgående installasjoner

TG 2 Overflater gulv

Etasjeskiller - Underetasje

Gulvoverflater bærer preg av slitasje. Det er stedvis knirk i gulvflater. Det registreres moderate tegn til bomlyd (tegn til hulrom) under enkelte gulvfliser. Eksakt årsak er ikke kjent. Tiltak vurderes ikke til å være nødvendig, men bør holdes under oppsikt.

Støpt gulv mot grunn. Gulv mot grunn og etasjeskillere måles ved bruk av laser for eventuelle skjevheter. I utgangspunktet måles 2 rom i hver etasje (eventuelt kryssmåling i ett rom), og i hvert rom er det 5 målepunkter. Følgende rom er målt: Kjøkken og stue.

TG 2

Skjevhetsmåling

Målingene er foretatt i en eldre bygning og bør ses i den sammenheng. Skjevheter er mer påregnelige i eldre bygninger enn i nye. Årsaken til skjevhetene er ikke vurdert.

Det er noe merkbare skjevheter i boligen. Forskjellen mellom høyeste og laveste punkt på 2,0 meter er målt til 15 mm på kjøkken og 13 mm i stue.

Tekniske

anlegg, VVS anlegg (Sjekkpunkter utover det som er

inkludert i andre rom)

Vannrør av rør-i-rør. Synlige avløpsrør av plast. Tilknyttet felles varmtvann. Stoppekran plassert i himling på soverom. Oppvarmet med elektrisitet. Mekanisk avtrekk på kjøkken og bad styrt fra kjøkkenvifte. Tilluftsventil i yttervegg.

TG 1 Følgende sjekkpunkter er vurdert, og det er ikke oppdaget funksjonssvikt:

Hovedstoppekran - Ventilasjon

TG 2 Vannrør (Sjekkpunkter utover det som er inkludert i andre rom)

Fordelerstammer for rør-i-rør-systemet er plassert i himling uten mulighet for sikker avrenning til sluk. Hensikten er å unngå følgeskade ved lekkasje fra systemet. Avrenningsmulighet må etableres.

TGIU Stakeluke Avløpsrørene er skjult og eventuell stakeluke er ikke lokalisert.

Elektrisk anlegg

Sikringsskap med automatsikringer plassert i entré.

Det er foretatt en forenklet vurdering av deler av det elektriske anlegget. Vurderingen omfatter ikke funksjonstesting, eller kontroll av skjult anlegg. Det legges vekt på at den bygningssakkyndige ikke er el-fagmann. Vurderingen er derfor begrenset til visuelle vurderinger og selgers informasjon. På generelt grunnlag anbefales det alltid å gjennomføre en utvidet el-kontroll.

Forenklet vurdering:

Er det synlig tegn til merker på plugg til varmtvannsbereder: Ikke relevant Er det synlig tegn på termiske skader: Nei Er det synlig tegn på utette kabelinnføringer i inntak og/eller sikringsskap: Nei

Selgers opplysninger:

Når ble det elektriske anlegget installert, eller siste gang totalt rehabilitert: Ukjent

Foreligger det el-tilsynrapport fra de siste fem år: Nei

Forekommer det at sikringer løses ut: Nei

Har det vært brann, branntilløp eller varmgang i anlegget: Nei

Finnes det kursfortegnelse, og er antallet sikringer i samsvar med denne: Nei

Har det vært utført egeninnsats eller ufaglært arbeid på det elektriske anlegget: Nei Fungerer hvitevarer som følger boligen: Lampen i kjøleskapet er gått

TG 2 Forenklet vurdering av det elektriske anlegget

Det er ikke fremlagt samsvarserklæring på det elektriske anlegget (tilstandsgrad settes i henhold til NS3600).

Det er gjennomført en forenklet vurdering av det elektriske anlegget, uten at det er registrert åpenbare avvik. Med bakgrunn i at det ikke har vært utført el-tilsyn/utvidet el -kontroll av boligen i løpet av de siste fem år, anbefales det på et generelt grunnlag at dette gjennomføres.

Dører og vinduer

Entrédør fra ukjent årstall i brannklasse B30 og lydklasse 35dB. Terrassedør og vinduer med karmer av tre og to-lags glass fra 1983.

TG 2 Vinduer

Dører

Terrasser / platting på terreng

Utgang fra stue til terrasse. Gulvflate belagt med terrassebord.

Vinduer er av eldre dato, og det må forventes høyere varmetap fra disse vinduene sammenlignet med vinduer fra nyere dato. Til informasjon ble det utført stikkprøvekontroll på vinduer hvor åpne/lukkefunksjon fungerte som forventet.

Terrassedør er av eldre dato, og det må forventes høyere varmetap fra denne døren sammenlignet med dører fra nyere dato. Til informasjon ble det utført stikkprøvekontroll på dør hvor åpne/lukkefunksjon fungerte som forventet.

TG 1 Følgende sjekkpunkter er vurdert, og det er ikke oppdaget funksjonssvikt:

Platting på terreng

Branntekniske vurderinger

Det er foretatt en forenklet vurdering av boligens branntekniske forhold opp mot dagens byggtekniske forskrift. Det legges vekt på at den bygningssakyndige ikke er brannsakkyndig. Vurderingen omfatter ikke detaljerte kartlegginger av brannskillende konstruksjoner, eller funksjonstesting av detektor og annet brannteknisk utstyr. Undersøkelsene er derfor begrenset til visuelle vurderinger og eiers informasjon. Er det fremlagt et brannkonsept eller annen dokumentasjon av branntekniske forhold: Nei Har boligen godkjent slukkeutstyr: Ja Har boligen tilstrekkelig røykvarsling/deteksjon: Ja Er det avdekket åpenbare feil eller mangler med brannskillende konstruksjoner: Nei Oppfyller boligen krav til rømningsveier: Ja

Rom for varig opphold

Takhøyder er på tilfeldige steder målt til: 2,49 meter i entré, stue og kjøkken. 2,62 meter på bad.

Sjekkliste dokumentasjon

Byggetegninger for boligen (plan, snitt og fasade) da den ble bygd og senere byggemeldingspliktige endringer

Kommentar

Byggetegninger ikke fremlagt på befaringstidspunktet.

Dokumentasjon på arbeider utført de siste fem år Ikke fremlagt på befaringstidspunktet.

For elektriske anlegg utført etter 1999-01-01: Erklæring om samsvar for det elektriske anlegget

Dokumentasjon på el-tilsyn

Eventuelle tilsynsrapporter fra offentlige myndigheter

Samsvarserklæring er ikke fremlagt på befaringstidspunktet.

Dokumentasjon på el-tilsyn er ikke fremlagt på befaringstidspunktet.

Ikke fremlagt på befaringstidspunktet.

Tilsynsrapport for olje- eller septiktanker Ikke relevant.

Dokumentasjon på drikkevannskvalitet hvis boligen ikke er tilkoblet kommunal forsyning

Egenerklæringsskjema

Ikke relevant.

Mottatt og signert.

Viktig om TG 2

TG 2 beskriver også elde/naturlig slitasje

Tilstandsgrad TG 2 (gul farge) benyttes i flere sammenhenger, blant annet for å synliggjøre at enkelte bygningselementer ikke er nye (eldre boliger) og således derfor har naturlig og påregnelig slitasje. Det vil si at gul farge nødvendigvis ikke alltid betyr at det gis et varsel om at noe er direkte feil eller har større bygningsskader, men en framskreden brukstid der vedlikeholdstiltak ikke må komme som en overraskelse.

For å redusere unødvendige konflikter på grunn av urealistiske forventninger til eldre og brukte boliger er det viktig å påpeke at ingen materialer varer evig. Fremskreden brukstid utløser at påregnelige slitasjer og skader er vanlige og må forventes. Primærkonstruksjoner som eksempelvis drenering, yttertak inklusive undertak (under yttertak) og vann- og avløpsrør er skjulte elementer og er kanskje ikke skiftet siden byggeår. Av den grunn vil disse kunne få en TG 2 (gul farge) for å gi beskjed til kjøpere om å være oppmerksomme på at selv om husets synlige overflater fremstår uten svekkelser, har boligen tross alt bruksslitasjer Helt normale og påregnelige vedlikeholdstiltak og kostnader må det alltid tas høyde for når bygningselementer når en viss alder.

Når en rapport inneholder mange TG 2, trenger dermed ikke det være «farlig». De fleste boliger i Norge er av eldre årgang og utbedringsbehov er påregnelig og normalt

Eksempler

En tilårskommen membran vil ofte få TG 2, selv om det ikke er oppdaget synlig lekkasje. Eksakt tidspunkt for når en eventuell lekkasje vil oppstå er ikke mulig å bestemme. Lekkasje kan være nært forestående eller først skje mange år frem i tid. Når anbefalt brukstid etter beste skjønn er vurdert oppnådd, har restlevetiden dermed større usikkerhet.

En varmtvannsbereder kan fungere i 10 år, men den kan også vare i 30 - 40 år. Når antatt anbefalt brukstid er oppnådd gis ofte TG 2 og viser at det er klokt å være forberedt på en utbedring/utskifting. Restlevetiden er usikker, og det kan ikke angis nøyaktig tid for når levetiden utløper.

TG 2 kan også bety en feil eller skade!

I tillegg til å beskrive elde/naturlig slitasje, benyttes TG 2 også når det faktisk oppdages feil og skader der tiltak er nødvendige og anbefales. Omfanget av tiltakene kan være høyst forskjellige, fra å holde noe under oppsikt til å utføre nødvendige utbedringer innen rimelig tid. Dersom det er akuttbehov og konsekvensene er store, angis TG 3. Her har også den enkeltes ambisjonsniva betydning.

Eksempler

Ytterpanel på et hus som oppdages har ‘noe råteskader’ vil få TG 2. Dette ut fra at tiltak anbefales iverksatt innen rimelig tid - og ikke nødvendigvis som et akuttbehov. Det samme kan gjelde ‘noe fuktighet’ i en kjeller. Er skadeomfanget særs omfattende og med betydelige konsekvenser settes gjerne TG 3.

Definisjoner

Her er et uttrekk av benevnelser og definisjoner som er nyttig å ha kunnskap om:

Anbefalt brukstid og teknisk levetid

Anbefalt brukstid er et svært viktig og nyttig begrep og er kortere enn teknisk levetid. Et eksempel: Om vann- og avløpsrør lekker som følge av aldersvekkelse, er maksimal teknisk levetid nådd. Anbefalt brukstid er kortere enn teknisk levetid og angir derfor at det er hensiktsmessig å skifte ut rørene før de begynner å lekke. Når antatt anbefalt brukstid estimeres være oppnådd, bør en være forberedt på kostnader vil skje knyttet til utskiftinger/utbedringer. I slike situasjoner brukes ofte TG 2.

Særlig fuktutsatt konstruksjon

Dette er konstruksjoner der det erfaringsmessig er høy risiko for at fuktskader kan finnes, eksempelvis krypekjeller, terrasser/balkonger med varme rom under og kjellere med innkledde- og opplektede murflater (vegger og gulv).

Gyldighet

Rapporten skal ikke være eldre enn 12 måneder (fra befaringsdato). Er rapporten eldre enn dette må Anticimex AS kontaktes angående videre bruk. Hvis rapporten skal benyttes ved videresalg innenfor gyldighetsperioden på 12 måneder, må det innhentes skriftlig tillatelse fra Anticimex AS.

Denne rapporten benyttes som grunnlag for å tegne boligselgerforsikring hos Anticimex forsikring NUF. Rapporten er således å betrakte som en underwriter-rapport (risikovurderingsrapport) til denne. For det tilfelle Anticimex AS har tilsvarende avtale med andre forsikringsselskaper, gjelder det samme.

Eksempler på hva rapporten ikke vurderer

Tekniske installasjoner og innretninger er som hovedregel ikke vurdert, da dette krever spisskompetanse på de ulike fagområdene. Årsak til ulike skadesymptomer og skader kan være svært komplekse og er derfor heller ikke vurdert om annet ikke er nevnt. Det gjelder også utbedringskostnader.

Yttertak besiktiges når stige på forhånd er reist og forsvarlig sikret, og i tillegg den bygningssakkyndige på egen selvstendig vurdering anser den som forsvarlig å bruke. I andre tilfeller besiktiges yttertaket fra bakkenivå og inne fra loftet.

Krypekjeller og krypeloft inspiseres der det er klargjort for det, og ellers har tilfredsstillende og forsvarlig inspeksjonsmulighet.

Ytterligere noen eksempler på hva den bygningssakkyndige ikke vurderer:

Eventuelle tilhørende bruksrettigheter på annens eiendom, herunder for eksempel naust og brygge, kartlegging og vurdering av fellesdeler i sameier-borettslag og lignende, vurdering av energiforbruk, energimerking, støy, vibrasjoner, lydforhold, radonmålinger, inneklima, miljø, elektromagnetisme, funksjonskrav (universell utforming, egnethet),undersøkelse av skjulte tekniske anlegg, armeringskorrosjon, svømmebasseng, geotekniske forhold, vurdering av årsak til setningsskader, ombygningsmulighet, innredningsmulighet (eks.vis rom under terreng, loft eller andre uinnredete arealer), vurdering av boligens markedsverdi, teknisk verdi, om boligen og eventuelle ombygginger/bruksendringer er byggemeldte og godkjente, samt om rom i boligen som brukes til varig opphold er godkjent for dette (dersom nødvendig dokumentasjon ikke er framlagt av eier). Funksjonstesting og kontroll av hvitevarer, ventilasjonsanlegg, varmepumper, elektriske anlegg (omfatter likevel en overordnet vurdering) og lignende tekniske installasjoner er ikke foretatt. Dette gjelder også f.eks. piper (noen kontrollpunkter foretas likevel herunder f.eks. avstand til brennbare materialer) og ildsteder.

Rapporten må ikke oppfattes som en garanti eller en fullstendig beskrivelse av boligens tilstand. Besiktigelsen baseres på stikkprøveprinsippet og hovedsakelig med visuell observasjoner, men med noe bruk av egnede instrumenter, når det er nevnt for fuktsøk og skjevheter på gulv. Det elektriske anlegget er vurdert ut fra en ikkeautorisert el-fagmann sitt skjønn. Feil og skader som er skjulte/ikke synlige, eller som av andre årsaker er for krevende å oppdage på denne rapportens undersøkelsesnivå, kan derfor likevel kunne forekomme.

Membran, tettesjikt og overgang til sluk. - [Sluk bad ]

Elektrisk anlegg - [Sikringsskap ]

15068937, Camilla Colletts vei 15, 0258 OSLO

Egenerklæringsskjema

Detteskjemavilværeendelavsalgsoppgaven

Meglerfirma HegdehaugenEiendomsmegling AS Oppdragsnr 125250210

Adresse CamillaCollettsvei15

Postnr 0258 Sted OSLO

Erdetdødsbo? Nei Ja

Salgvedfullmakt? Nei Ja

Nårkjøptedu boligen? 2012

Ihvilketselskaphardu(evt sameiet/brl/aksjelaget) tegnetbygningsforsikring?

Selger1Fornavn

SPØRSMÅLFORALLETYPER EIENDOMMER

Avdødesnavn

Navnhjemmelshaver

Hvorlengeharduboddi boligen? 13år

Harduboddiboligen siste12mnd? Nei Ja

(spørsmålsombesvaresmed«Ja»,skalbeskrivesnærmereifeltet «Kommentar»)

1. Kjennerdutilomdeter/harværtfeilvedvåtrommene,f.eks.sprekker,lekkasje,råte,lukteller soppskader?

Nei Ja Kommentar

2. Kjennerdutilomdeterutførtarbeidpåbad/våtrom?Hvisnei,gåtilpunkt3.

Nei Ja,kunfaglært Ja,bådeavfaglærtogufaglært/egeninnsats Ja,kunavufaglært/egeninnsats Firmanavn

Redegjørforhvasom blegjortavhvemog når:

3. Kjennerdutilomdeter/harværtfeilpåvann/avløp,herunderrørbrudd,tilbakeslag,tettslukeller lignende?

Nei Ja Kommentar

4. Kjennerdutilomdeter/harværtutførtarbeid/kontrollpåvann/avløp?

Nei Ja,kunfaglært Ja,bådeavfaglærtogufaglært/egeninnsats Ja,kunavufaglært/egeninnsats Firmanavn

Redegjørforhvasom blegjortavhvemog når:

5. Kjennerdutilomdeter/harværtproblemermeddrenering,fuktinnsig,øvrigfuktellerfuktmerkeri underetasje/kjeller?

Nei Ja Kommentar

6. Kjennerdutilomdeter/harværtproblemermedildsted/skorstein/pipe,f.eksdårligtrekk,sprekker, påleggettertilsyn,fyringsforbudellerlignende?

Nei Ja Kommentar

7. Kjennerdutilomdeter/harværtskjevheter/setningsskader,f.eks.riss/sprekkerimur,skjevegulveller lignende?

Nei Ja Kommentar

8. Kjennerdutilomdeter/harværtsopp/råteskaderiboligen?

Nei Ja Kommentar

9. Kjennerdutilomdeter/harværtinsekter/skadedyriboligensomf.eks.rotter,mus,skjeggkre,maureller lignende?

Nei Ja Kommentar

10. Kjennerdutilomdeter/harværtutettheteriterrasse/garasje/tak/fasade?

Nei Ja Kommentar

11. Kjennerdutilomdetharværtutførtarbeiderpåterrasse/garasje/tak/fasade?

Nei Ja,kunfaglært Ja,bådeavfaglærtogufaglært/egeninnsats Ja,kunavufaglært/egeninnsats Firmanavn

Redegjørforhvasom blegjortavhvemog når:

12. Kjennerdutilomdeter/harværtutførtarbeiderpåel-anleggetellerandreinstallasjoner(f.eks.oljetank, sentralfyr,ventilasjon)?Hvisnei,gåtilpunkt13.

Nei Ja,kunfaglært Ja,bådeavfaglærtogufaglært/egeninnsats Ja,kunavufaglært/egeninnsats Firmanavn

Redegjørforhvasom blegjortavhvemog når:

13. Kjennerdutilomdeterutførtkontrollavel-anleggetog/ellerandreinstallasjoner(f.eks.oljetank, sentralfyr,ventilasjon)?

Nei Ja KommentarRensingavventilasjon

14. Harduladeanlegg/ladeboksforel-bilidag?

Nei Ja Kommentar

15. Kjennerdutilomufaglærteharutførtarbeidersomnormaltbørutføresavfaglærtepersonerutoverdet somernevnttidligere(f.eks.pådrenering,murerarbeid,tømrerarbeidetc.)?

Nei Ja Kommentar

16. Kjennerdutilomdeternedgravdoljetankpåeiendommen?Hvisnei,gåtilpunkt17.

Nei Ja

17. Kjennerdutilforslagtil-ellervedtattereguleringsplaner,andreplaner,nabovarsel,elleroffentlige vedtaksomkanmedføreendringeribrukenaveiendommenellereiendommensomgivelser?

Nei Ja Kommentar

18. Kjennerdutilomdetforeliggerpåbud/heftelser/krav/manglendetillatelservedrørendeeiendommen?

Nei Ja Kommentar

19. Selgeseiendommenmedutleiedel,leilighetellerhybelellerlignende?Hvisnei,gåtilpunkt20.

Nei Ja

20. Kjennerdutilomdeterinnredet/bruksendret/byggetutkjellerellerloftellerandredeleravboligen?Hvis nei,gåtilpunkt21.

Nei Ja KommentarPåbegyntloftsleiligheter

20.1Erinnredningen/utbyggingengodkjenthosbygningsmyndighetene?

Nei Ja KommentarSameietharfåttgodkjent

21. Kjennerdutilmanglendebrukstillatelseellerferdigattest?

Nei Ja Kommentar

22. Kjennerdutilomdeterforetattradonmåling?

Nei Ja Kommentar

23. Kjennerdutilomdetforeliggerskaderapporter,tidligeretilstandsvurderinger/rapporterellermålinger?

Nei Ja Kommentar

24. Kjennerdutilandreforholdavbetydningsomkanværerelevantforkjøperåviteom(f.eks.tinglyste forhold,privateavtaler,nabovarsel,rasfare)?

Nei Ja Kommentar

SPØRSMÅLFORBOLIGERI SAMEIER/BORETTSLAG/BOLIGAKSJESELSKAP:

25. Kjennerdutilomsameie/laget/selskapeterinvolvertitvisteravnoeslag?

Nei Ja KommentarByggfirmansomvaranlitettilbyggeavloftsleiligheter

26. Kjennerdutilvedtak/forslagtilvedtakomforholdvedrørendeeiendommensomkanmedføreøkte felleskostnader/øktfellesgjeld?

Nei Ja Kommentar

27. Kjennerdutilomdeter/harværtsopp/råteskader/insekter/skadedyrisameiet/laget/selskapetsomf.eks. rotter,mus,maurellerlignende?

Nei Ja KommentarNaboenhaddeenrottesomhantokienfelleikkehørtnoeetterdet

28. Kjennerdutilomdeter/harværtskjeggkreisameiet/laget/selskapet(ifellesarealelleriandreboliger)?

Nei Ja Kommentar

TILLEGGSKOMMENTAR

Jegbekrefteratopplysningerergittetterbesteskjønn Jegerkjentmedatdersomjeghargittufullstendige,uriktigeeller misvisendeopplysningeromeiendommen,vilselskapetkunnesøkehelellerdelvisregressforsineutbetalingereller reduseresittansvarheltellerdelvis,jfr Vilkårforboligselgerforsikringpunkt91ogforsikringsavtalelovenkapittel4

Jegerorientertomatmittmuligeansvarsomselgeretteravhendingsloven,eventueltetterkjøpsloven(aksjeboliger),ogom AnticimexForsikringsboligselgerforsikringstilbud Jegerklaroveratavtaleomtegningavforsikringerbindendefra signeringavegenerklæringsskjema PremietilbudetsomergittavmeglererbindendeforAnticimexForsikringi6måneder fraoppdragsinngåelsemedmegler.Etterdettevilpremienogforsikringsvilkårenekunnejusteres.Fra15.12.2024vilprisene forboligselgerforsikringblijustertoppihenholdtilnyepremietabeller.Oppdraginngåttellerfornyetfør15.12.2024vilogså fånyeprisernårdisseoppdrageneereldreenn6månederregnetfraoppdragsinngåelsenellersistefornyelse Det forutsettesatdennepremiejusteringenaksepteresforatboligselgerforsikringenskalværegyldig

Nårpremietilbudetikkelengererbindendeforforsikringsselskapet,måegenerklæringsskjemaetsignerespånyttog eventuelleendringerpåføres Detvildaværeforsikringspremienogforsikringsvilkårenepånysigneringsdatosomleggestil grunn.

Detkanikketegnesboligselgerforsikringvedsalgavboligeiendomifølgendetilfeller: -mellomektefellerellerslektningerirettoppstigendeellernedstigendelinje,søsken,eller -mellompersonersomborellerharboddpåboligeiendommenog/eller -nårsalgetskjersomleddisikredesnæringsvirksomhet/erennæringseiendom -etteratboligeiendommenerlagtutforsalg

-Dersomdetikkeforeliggerrisikovurdering(tilstandsrapport)forboligeiendommensomtilfredsstillerkraveneiforskrifttil avhendingslovaFOR-2021-06-08-1850

Forsikringsselskapetkanvedskriftligsamtykkelikevelaksepteretegningavforsikringogsåiovennevntetilfeller Dersom selskapetikkehargittskriftligsamtykke,kanerstatningenbortfalle.

Vedoppgjørsoppdragtrerforsikringenikraftnårkontraktenersignertavbeggeparter,begrensettilsiste12månederfør overtakelse

Forøvrigoppfordrerselgerpotensiellekjøperetilåundersøkeeiendommengrundig,jf.avhendingsloven§310ogkjøpslovens§20(aksjeboliger).

VedsigneringavnærværendeskjemaaksepteresatBuysureAS,VismaRealEstateASogSignicatASikkeharansvarfor transaksjonensomtjenestenbenyttestil,ogikkekanholdesansvarligforeventuelttapavnoenartsomfølgeavbrukerfeil, eventuellefeilvedSignicatASogVismaRealEstateASsinetjenesterellertredjepartsløsninger,herunderBankID

Forsikringsvilkåreneleserduisinhelhetpå: https://buysureno/Anticimex/vilkaar

Lesmeromboligselgerforsikringenogseprislisterher: buysureno/boligselgerforsikring

Jegønskeråtegneboligselgerforsikring,ogbekrefteråhamottattoglestforsikringsvilkåreneog informasjonsbrosjyretilselgeriforbindelsemedtegningavboligselgerforsikring Forsikringentrerikraftpådet tidspunktdetforeliggerenbudakseptmellompartene,begrensettiltolvmånederførovertagelse Ved oppgjørsoppdragtrerforsikringenikraftnårkontraktenersignertavbeggeparter,begrensettilsiste12månederfør overtakelse Jegbekreftermeddetteateiendommenikkeerennæringseiendom,atdenikkeselgessomleddi næringsvirksomhetellermellomektefellerellerslektningerirettoppstigendeellernedstigendelinje,søsken,eller mellompersonersomborellerharboddpåboligeiendommen Dersomforsikringenertegnetistridmed ovenstående(seogsåforsikringsvilkårenepunkt9)kanAnticimexForsikringsøkehelellerdelvisregressforsine utbetalingerog/ellerreduseresittansvarheltellerdelvis Jegerinnforståttmedateiendomsmeglerenikkehar fullmakttilågjøreunntakfraovennevntebegrensninger 11%avforsikringspremienerhonorartilBuysureAS For boligselgerforsikringmedAnticimexrisikovurderingsrapport,erogsåkr 1250,-avtotalforsikringspremiehonorartil Buysure.Honoraretinngåridentotalepremiendubetalerinklusiveevt.adm.gebyrogkostnadsdekningtil eiendomsmegler.

Jegønskerikkeåtegneboligselgerforsikring,menmeglerhartilbudtmegåtegneslikforsikring

Jegkanikketegneboligselgerforsikringiht vilkår

Jegsamtykkertilbrukavelektroniskkommunikasjonmedforsikringsselskapetog/ellerderes representanter

Jegsamtykkerikketilbrukavelektroniskkommunikasjonmedforsikringsselskapetog/eller deresrepresentanter.

Opprettet:02/04/202515:19:06(EES-versjon:3)

Boligopplysninger:

Sameiet Camilla Colletts vei 15

Saksbehandler: Robot Hårfagre

Dato utkjørt: 15.04.25 Side 1 av 2

0258 OSLO

Organisasjonsnr: 988 283 509

1: Felleskostnader

Tot. innev. måned: 4 714

1693/39 Boligsameie

Vår ref.: Type: Eiere: Tommy Ralf Hald

Fødselsdato eier: Camilla Colletts vei 15

39 Seksjonsnr:

27.10.1958

Felleskostnader: Felleskostnader 4 357 Tilleggsytelser: Tv/Bredbånd 357

Selger forplikter for felleskostnader i overtakelsesmåneden, unntatt ved overtakelse den 1. i måneden. Vi forutsetter at kjøper og selger gjør opp seg imellom for oppgjørsmåneden

Hvis boligselskapet har felles lån vil andel renter og avdrag på fellesgjelden reguleres månedlig i henhold til gjeldende rente i banken. Det sendes ikke ut spesielt varsel ved endring av lånekostnadene.

3: Fellesgjeld

Gjeld siste årsoppg.: Ajourf. Andel f.gj. (lån): 48 451 49 365

Klient gj. s. årsoppg.:

Klient ajourf. lån: 1 857 518 1 857 517

Spesifikasjon av lån:

Lånenummer: 12136641873, DNB Bank ASA

Serielån, 4 terminer per år.

Rentesats per 15.04.2025: 7.35% pa.

Antall terminer til innfrielse: 53

Saldo per 15.04.2025: 1 823 120

Andel av saldo: 48 451 ( siste termin 29.06.2038 )

Det er ikke vedtatt avtale om individuell nedbetaling av fellesgjeld.

4: Særskilte opplysninger

Klausuler:

Styreleder: Peter Babak Davami

Adresse: Silurveien 57

Postnr/-sted: 0380 OSLO

Telefon: Mob.: 47649942

E-post: parkambassadeur@gmail.com

5: Restanse felleskostnader pr. 15.04.2025

Utestående saldo: 0

Felleskostnader: 0 0

Restanse:

Forskudd:

Gebyr: 0 0

Overdekning:

Rente: 0 0

Ved spørsmål om utestående saldo: Usbls kundesenter, tlf 22 98 38 00 eller e-post restanse@usbl.no, må kontaktes for å få oppgitt riktig utestående saldo.

6: Ligning - 2024

Gjeld: Andre inntekter: 49 365 1 616

Annen formue: 28 436 3 794

7: Pålydende

Utgifter:

Usbl har ikke opplysninger om formuesverdi av boligen. For opplysninger om dette se www.skatteetaten.no

Pålydende: 39

Opprinnelig innskudd:

Seksjonsnr:

8: Bygning/eiendom

Gårds/bruksnr: 213/52 - seksjon:39

Bygningstype: Blokk

Feste/eiet tomt:

Eiet

Partialobligasjonsnr:

Boligopplysninger:

Sameiet Camilla Colletts vei 15

Camilla Colletts vei 15

0258 OSLO

Organisasjonsnr: 988 283 509

9: Forsikring

Forsikret i:

Gjensidige

Saksbehandler: Robot Hårfagre

1693/39 Boligsameie

Vår ref.: Type: Eiere: Tommy Ralf Hald

10: Fasiliteter og andre enhetsopplysninger

Polisenr:

76812852

Dato utkjørt: 15.04.25 Side 2 av 2

Fødselsdato eier:

27.10.1958

SSBnr: U0103

U

Ja Heis:

Parkeringstype: Gateparkering ()

Systemlås:

Husdyrhold:

Nei

Se husordensregler

Oppvarmingstype:

Etasje: Strøm

Antall rom:

Oppr. antall rom:

Nei

Fasiliteter:

Kategori:

Livsløp standard: Boligseksjon

Høsten 2018 ble sameiets fyringsanlegg skiftet ut med varmepumper tilknyttet et bergvarmeanlegg, som drives av strøm inn. Alle leiligheter utenom kjellerleilighetene, som har elektrisk oppvarming, er tilknyttet dette anlegget.

Eierskiftegebyret faktureres til selger via megler. Faktura sendes når eierskiftet er registrert. Vennligst vent med betaling til denne er mottatt, da KID nummer må oppgis ved betaling.

INNKALLING 2024

Sameiet Camilla Colletts vei 15

Onsdag 29.05.2024 kl. 18:00

Usbl`s lokaler, Arbeidersamfunnets plass 1, 0181 Oslo, 7. etg

Styrets oppgaver

Styret skal lede borettslaget/sameiet i samsvar med lov, vedtekter og vedtak på årsmøtet.

Noen av styrets viktigste oppgaver:

•Styret avholder styremøter etter behov. Styret skal føre protokoll fra sine møter.

•Styret vedtar budsjett og nødvendige reguleringer av felleskostnader.

•Styret foretar bestillinger og anviser fakturaer til betaling.

•Styret tar beslutninger om bruk av midler til drift og vedlikehold.

•Styret behandler klagesaker og vedtar eventuelle reaksjoner i form av advarsler eller salgspålegg.

•Styret behandler skadesaker på bygning, og melder fra til Usbl om eventuelle forsikringssaker.

•Styret er arbeidsgiver for vaktmester, renholder med flere.

Usbl’s oppgaver

Usbl er borettslagets/sameiets forretningsfører og bistår styret i deres virke.

Noen av Usbl’s oppgaver:

•Sørger for forvaltning av borettslagets/ sameiets midler.

•Krever inn felleskostnader. Foretar kontroll med innbetalinger og purringer, samt inndrivelse av eventuelle restanser via Klare Finans.

•Innberetter nødvendige opplysninger til offentlige myndigheter.

•Utarbeider utkast til budsjett.

•Bistår styret med råd og tilrettelegging av årsmøte.

•Fremforhandler gunstige rabattavtaler for borettslaget/sameiet og beboere.

•Registrerer eierskifter og påser at eventuelle regler for forkjøpsrett blir overholdt.

•Utfører løpende regnskapsførsel.

•Utarbeider årsregnskap.

•Registrerer og utbetaler styrehonorar.

Informasjon til beboerne

Informasjon til beboerne gis vanligvis av styret og henvendelser bør derfor i utgangspunktet rettes til styret.

Ved spørsmål om betaling av felleskostnader kan Klare Finans kontaktes på telefon 75 40 36 00 eller e-post post@klarefinans.no. Alle kan finne sine felleskostnader på Bonabo på usbl.no.

Du finner denne innkallingen, samt andre nyttige dokumenter og opplysninger om ditt borettslag/sameie på Bonabo for beboere. Fra menyen «Min bolig» og «Felleskostnader» får du også oversikt over dine månedlige felleskostnader.

Saksliste

Ogbesøkmeddyrblirogsåforbudt." ordensregler.

"Gjøredegforbudtåholdedyr skapninger)-forallesom Determangegrunnertilforbudet

Etdyrerenpersonsvenn, slangerogandrelevendeskapninger)

5.12 forsikringspremieogøkterenovasjons-&vann-/avløpsgebyrer.

Arbeidskapital

A.Arbeidskapital fra foregående årsregnskap

B. Endring i arbeidskapital Resultat

Opptak/avdrag langsiktig gjeld

B. Endring arbeidskapital

Spesifiksjon av arbeidskapital

CArbeidskapital

Sameiets arbeidskapital er de økonomiske midlene som de har til rådighet pr. 31.12. De defineres som omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld.

KOSTNAD

Resultatregnskap 2023 Sameiet Camilla Colletts vei

EIENDELER

Anleggsmidler

Omløpsmidler

EGENKAPITALOGGJELD Egenkapital

Peter Babak Davami Styreleder

Ellen M Le Maire Berrum Styremedlem

Tine Benedicte Lia Styremedlem

Ewa Elisabeth Wallace Styremedlem

Note 0 - Regnskapsprinsipp

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk.

Klassifisering og vurdering av balanseposter

Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.

Fordringer

Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene.

Driftsinntekter

Felleskostnader bokføres og inntektsføres i takt med opptjening. Inntektsføring ved salg av varer/ tjenester skjer på leveringstidspunktet. Tjenesten inntektsføres etterhvert som de opptjenes.

Skattetrekk

Ved lønnskjøring overføres skattetrekk til en felles skattetrekkskonto i Usbl.

Sameiet består av 41 seksjoner. Eiendommer er oppført på g.nr 213, b.nr 52 i Oslo kommune. Eiertomt på 683,2 kvm. Sameiets eiendommer er forsikret gjennom Gjensidige forsikringASA, polisnummer 76812852.

Note 1 - Innkrevde felleskostnader

Konto 3690 gjelder fakturering av nedbetalinging avløpsrør

Note 2 - Andre driftsinntekter

Konto 3999 gjelder fakturering av utbedring porttelefon.

Note 3 - Lønnskostnader og styrehonorar

5100

Personalkostnader omfatter lønns- og personalkostnader, samt arbeidsgiveravgift.Antall årsverk sysselsatt: 0,15.

Note 4 - Kostnad eiendom/lokaler

Note 5 - Lisens HMS, vedlikehold og andre lisenser

Note 6 - Verktøy, inventar og driftsmateriell

Note 7 - Reparasjon og vedlikehold

Note 8 - Egenkapital

Egenkapital

Innskutt egenkapital

Opptjent egenkapital

Balansen i årsregnskapet viser en negativ egenkapital, dvs at eiendelenes balanseførte verdi er lavere enn balanseført verdi av gjelden. Gjelden i boligsameiet dekkes inn av beboere ved betaling av felleskostnader, som dekker renter og avdrag på lånet.

Note 9 - Langsiktig gjeld

Kreditor:

Langsiktig gjeld

Boligselskapets bokførte gjeld er gitt uten formell sikkerhet. Det er sameiets eiere som har et protorisk ansvar/sikkerhet for låneopptaket.

Styremedlem

Styremedlem

Styremedlem

Til

årsmøtet i Sameiet Camilla Colletts Vei 15

Uavhengig revisors beretning

Konklusjon

Vi har revidert Sameiet Camilla Colletts Vei 15 sitt årsregnskap som består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper.

Etter vår mening

• oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,

• gir årsregnskapet et rettvisende bilde av sameiets finansielle stilling per 31. desember 2023, og av dets resultater for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge.

Grunnlag for konklusjonen

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med de internasjonale revisjonsstandardene International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet Vi er uavhengige av sameiet slik det kreves i lov, forskrift og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av the International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon

Øvrig informasjon

Styret (ledelsen) er ansvarlig for øvrig informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter budsjettall som er presentert sammen med årsregnskapet. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker ikke øvrig informasjon

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom den øvrige informasjonen og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt øvrig informasjon ellers fremstår som vesentlig feil Vi har plikt til å rapportere dersom øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil Vi har ingenting å rapportere i så henseende

Ledelsens ansvar for årsregnskapet

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til sameiets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet.

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet

Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon som

eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon blir vurdert som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke økonomiske beslutninger som brukerne foretar basert på årsregnskapet.

Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:

• identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i årsregnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll

• opparbeider vi oss en forståelse av den interne kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av sameiets interne kontroll

• evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.

• konkluderer vi på hensiktsmessigheten av ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen ved avleggelsen av årsregnskapet, basert på innhentede revisjonsbevis, og hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om sameiets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet inntil datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at sameiet ikke fortsetter driften.

• evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde

Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte omfanget av revisjonen og til hvilken tid revisjonsarbeidet skal utføres. Vi utveksler også informasjon om forhold av betydning som vi har avdekket i løpet av revisjonen, herunder om eventuelle svakheter av betydning i den interne kontrollen.

Drammen KPMG AS

Kai Holhjem Statsautorisert revisor (elektronisk signert)

Holhjem, Kai

Statsautorisert revisor

På vegne av: KPMG AS

Signaturene i dette dokumentet er juridisk bindende. Dokument signert med "Penneo™ - sikker digital signatur". De signerende parter sin identitet er registrert, og er listet nedenfor.

"Med min signatur bekrefter jeg alle datoer og innholdet i dette dokument."

Serienummer:no_bankid:9578-5999-4-1668123

IP:51.174.xxx.xxx

2024-04-1713:54:45UTC

Dokumentet er signert digitalt, med Penneo com. Alle digitale signatur-data i dokumentet er sikret og validert av den datamaskin-utregnede hash-verdien av det opprinnelige dokument Dokumentet er låst og tids-stemplet med et sertifikat fra en betrodd tredjepart All kryptografisk bevis er integrert i denne PDF, for fremtidig validering (hvis nødvendig)

Hvordan bekrefter at dette dokumentet er orginalen? Dokumentet er beskyttet av ett Adobe CDS sertifikat Når du åpner dokumentet i

Adobe Reader, skal du kunne se at dokumentet er sertifisert av Penneo e-signature service <penneo@penneo com> Dette garanterer at innholdet i dokumentet ikke har blitt endret.

Det er lett å kontrollere de kryptografiske beviser som er lokalisert inne i dokumentet, med Penneo validator - https://penneo.com/validator

Årsmelding2023-Sameiet

Styresammensetning

Forsikring

HMS/Internkontroll

StyrethargjennomførtfølgendeHMS-tiltakiløpetav

Beboerei202-502varblitt

Vann-ogavløpsetaten(VAV) ermontertiperioden2010-2016,

detektorer(røyk-/varmevarslere)

Dugnad

fraTT-TeknikkAS,ogtilbud

rørene.BådeOlimbogTT-Teknikk

kontaktetJanSakuiOPAKforenvurdering

kommetigangiskrivende

m/vedleggsamtskrivfra

(Info-skrivnr.1/2023)samt

Feil&manglervedtak-arbeidene

takterrassenavytterligere (beggerapportervedlagtinfo-skriv vedtaket(vedlagtinfo-skriv

OPAKv/JanSkauhargitt sammensattestrukturmed

langt,ogatsutak-plater

sutak-platerkanbenyttes.Alle underlagspappialleoverganger sent,ogatsakenvarforeldet.

(detaljertebeskrivelser

1. NAVN

VEDTEKTER FOR SAMEIET CAMILLA COLLETTS VEI 15

fastsatt ved sameiermøte 30 mai 2023

Sameiets navn er Sameiet Camilla Colletts vei 15 Sameiet består av 41 seksjoner

2. EIENDOMMEN

Bebyggelsen på tomten gnr. 213, bnr. 52 i Oslo kommune ligger i sameiet mellom de eierseksjonene som bebyggelsen er oppdelt i. For hver seksjon er det fastsatt en sameiebrøk som uttrykker sameieandelens størrelse.

Alle deler av bebyggelsen som ikke etter oppdelingen omfattes av bruksenheter, med tilleggsdeler, med enerett til bruk, er fellesarealer. Til fellesarealene hører således hele bygningskroppen med vegger, inngangsdører, vinduer, trapperom, ganger og andre fellesrom. Stamledningsnettet for vann og avløp og elektrisitet fram til avgreningspunktene til de enkelte bruksenhetene er fellesanlegg. Det samme er andre innretninger og installasjoner som skal tjene sameiernes felles behov.

3. RETTSLIG RÅDIGHET OVER SEKSJONEN

Med de unntak som er fastsatt i eierseksjonsloven og disse vedtekter har den enkelte sameier full rettslig rådighet over sin seksjon, herunder rett til salg, bortleie og pantsettelse.

3.1 Registrering av seksjonseiere og beboere

Erverv av en seksjon skal meldes til forretningsfører og styret for registrering. Ved utleie av seksjonen skal seksjonseier melde leietaker og dennes kontaktopplysninger til styret før innflytting. Seksjonseier er ansvarlig for at korrekt informasjon blir gitt styret.

Seksjonseier er ved utleie forpliktet til å utlevere og gjennomgå sameiets husordensregler med sin leietaker før innflytting.

3.2 Flytteavgift

Erfaringsmessig medfører inn- og utflytting skade og slitasje på tak, vegger, dører og heisanlegg samt at det henlegges møbler og eiendeler i fellesarealene ved utflytting. Til å kompensere for dette opererer sameiet med en flytteavgift fastsatt av årsmøtet. Avgiften er p.t. kr. 1.000 pr. inn- og utflytting – til dekning av kostnader og administrasjon. Avgiften gjelder også ved utleie. Forretningsfører fakturerer avgiften.

4. BRUKEN AV BRUKSENHETER OG FELLESAREAL

Erverver og leier av seksjon må meldes til styret og forretningsfører. Den enkelte sameier har enerett til å bruke sin bruksenhet og rett til å benytte fellesarealene til det de er beregnet eller vanlig brukt til, og for øvrig til bruk som er i samsvar med tiden og forholdene. Styret bestemmer hvordan fellesarealene skal brukes. Styrets avgjørelse kan bringes inn for sameiermøtet etter reglene for ordinært og ekstraordinært sameiermøte. Bruksenheten og fellesarealene må ikke brukes slik at bruken på urimelig eller unødvendig måte er til skade eller ulempe for andre sameier.

Alle installasjoner på fellesarealene, herunder tiltak som er nødvendige på grunn av en sameiers eller husstandsmedlemmenes funksjonshemning, må på forhånd godkjennes av styret.

I den hensikt å forebygge og eventuelt dokumentere uønskede hendelser er det i Camilla Colletts vei 15 installert overvåkningskamera i hovedinngang, i portrommet og i noen kjellerganger. Opptakene slettes etter en uke og benyttes kun dersom det oppstår uønskede hendelser slik som innbrudd, hærverk, dumping av møbler i fellesarealene, osv.

Kameraovervåkning skal til enhver tid skje iht. gjeldende lover og regler.

5. VEDLIKEHOLD OG OMKOSTNINGER

Det påligger den enkelte sameier å besørge og bekoste innvendig vedlikehold av bruksenhetene og andre arealer som sameieren har enerett til å bruke, herunder innvendige flater på balkonger. Sameieren har også vedlikeholdsansvar for elektrisitets- vann- og avløpsledninger fra forgreiningspunktet på stamledningsnettet inntil bruksenheten og for elektriske ledninger og opplegg i bruksenheten. Sameieren har plikt til å gjennomføre forsvarlig vedlikehold, slik at det ikke oppstår skade på fellesarealene eller andre bruksenheter, eller ulemper for andre sameiere

Alt vedlikehold av fellesarealer og anlegg og det ytre vedlikeholdet av balkonger påhviler sameierne i fellesskap. Styret er ansvarlig for at nødvendig vedlikehold blir gjennomført. Sameiermøtet kan med vanlig flertall vedta avsetning til fond til fremtidig vedlikehold. Med 2/3 flertall kan sameiermøtet vedta avsetning til påkostningsfond til bruk for bestemte tiltak for standardhevning. Når fondsavsetning er vedtatt, skal avsetningsbeløpene innkreves sammen med de månedlige beløpene til dekning av felleskostnadene.

6. FORDELING AV FELLESKOSTNADER - ANSVAR UTAD

Felleskostnader er alle kostnader ved eiendommens drift og vedlikehold som ikke gjelder den enkelte bruksenhet med tilleggsdeler, herunder kostnader knyttet til parkeringsplasser i garasje og utvendige plasser som etter offentlig pålegg følger sameiet eller seksjonene. Styret skal påse at alle felleskostnader blir dekket av sameiet etter hvert som de forfaller, slik at man unngår at kreditorer gjør krav gjeldende mot de enkelte sameiere for sameiernes felles forpliktelser. Styret fastsetter størrelsen på de á konto beløp som den enkelte sameier skal betale forskuddsvis pr. måned.

Felleskostnadene fordeles med de unntak som følger nedenfor i dette pkt 6 mellom seksjonene som følger:

For sameierenes felles ansvar og forpliktelser hefter den enkelte sameier i forhold til sin sameiebrøk. Unntak fra denne fordelingen gjelder kostnader til felles abonnement på bredbånd og kabel TV der hver seksjon belastes likt.

Seksjon nr. 14 har loftet som tilleggsareal og som blir søkt ombygget til 4 boliger.

Tilleggsarealet på 224 kvm. BRA er derfor lagt inn i dennes eierbrøk.

Fellesutgiftsbelastningen for 224 kvm. skal ikke belastes eieren av seksjon nr. 14 før leilighetene er ferdig bygget og brukstillatelse er gitt.

Samtlige sameiere er kjent med ovenstående og samtlige sameiere aksepterer ugjenkallelig ombyggingen og omreguleringen på loft og sameiets styre og evt. årsmøte forplikter seg til å undertegne med sitt samtykke på reseksjoneringsbegjæringen.

Nærværende punkt 6 kan ikke endres uten samtykke fra seksjon nr. 14.

7. LOVBESTEMT OG VEDTEKTSBESTEMT PANTERETT

De andre sameierne har lovbestemt panterett i seksjonen for krav mot sameieren som følge av sameieforholdet. Pantekravet kan ikke overstige et beløp som for hver bruksenhet svarer til folketrygdens grunnbeløp på tidspunktet da tvangsdekningen besluttes gjennomført.

8. SAMEIERMØTER

Den øverste myndighet i sameiet utøves av sameiermøtet.

8.1 Berammelse og innkalling

Ordinært sameiermøte skal holdes hvert år innen utgangen av april måned. Styret skal på forhånd varsle sameierne om dato for møtet og den siste frist for innlevering av saker som ønskes behandlet. Årsberetning, regnskapsoversikt og revisorberetning skal tilstiles alle sameiere med kjent adresse senest en uke før det ordinære sameiermøtet. Dokumentene skal dessuten være tilgjengelige i sameiermøtet.

Ekstraordinært sameiermøte holdes når styret finner det nødvendig eller når minst to sameiere som til sammen har minst 1/10 av stemmene, krever det og samtidig oppgir hvilke saker de ønsker behandlet.

Innkalling til sameiermøte skal skje med minst 8 og høyst 20 dagers varsel, ekstraordinært sameiermøte kan, når det er nødvendig, innkalles med kortere varsel, dog minst 3 dager. Styret har ansvar for innkalling til ordinære og ekstraordinære sameiermøter.

Innkalling skal skje skriftlig. Når en sameier ikke selv bruker seksjonen, skal innkallingen sendes til den postadresse som sameieren har oppgitt. Innkallingen skal bestemt angi de saker som det skal treffes vedtak om i sameiermøtet. Det skal ikke treffes vedtak i noe anliggende som ikke er angitt i innkallingen. Saker som en sameier ønsker behandlet i det ordinære sameiermøtet skal nevnes i innkallingen når styret har mottatt krav om det innen den fastsatte frist. Skal et forslag som etter loven eller vedtektene må vedtas med minst 2/3 flertall behandles, må hovedinnholdet være angitt i innkallingen eller i et vedlegg til innkallingen.

8.2 Deltakere

Styremedlemmer, forretningsfører og revisor har rett til å være til stede i sameiermøtet og til å uttale seg. Styrelederen og forretningsføreren har plikt til å være til stede, med mindre de har gyldig forfall. Sameierens ektefelle, samboer eller et annet medlem av sameierens husstand har rett til å være til stede og til å uttale seg. En sameier kan møte ved fullmektig. Fullmakten kan når som helst tilbakekalles. Enhver sameier har rett til å ta med seg en rådgiver til sameiermøtet. Rådgiveren kan få rett til å uttale seg hvis sameiermøtet gir tillatelse med vanlig flertall.

8.3 Ledelse og protokoll

Sameiermøtet skal ledes av styrets leder, med mindre sameiet velger en annen møteleder, som ikke behøver å være sameier. Under møtelederens ansvar skal det føres protokoll over alle saker som behandles og alle vedtak som gjøres av sameiermøtet. Protokollen skal underskrives av møtelederen og minst en sameier, som utpekes av sameiermøtet blant dem som er til stede. Protokollen leses ikke opp ved møtets avslutning, men kopi av den undertegnede protokollen skal tilstiles samtlige sameiere, og protokollen skal til enhver tid holdes tilgjengelig for sameierne på forretningsførerens kontor.

8.4 Stemmeberegning og flertallskrav

I sameiermøtet har hver seksjon en stemme.

Når ikke loven eller vedtektene setter strengere krav, treffes alle vedtak med vanlig flertall av de avgitte stemmer. Blanke stemmer anses som ikke avgitt. Står stemmene likt, avgjøres saken ved loddtrekning.

For fastsettelse og endringer av vedtektsbestemmelser kreves minst 2/3 av de avgitte stemmer. Likeledes kreves det minst 2/3 flertall av de avgitte stemmer for vedtak om:

a) Ombygging, påbygging eller andre endringer av bebyggelsen eller tomten som etter forholdene i sameiet går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold.

b) Omgjøring av fellesarealer til nye bruksenheter eller utvidelse av eksisterende bruksenheter

c) Salg, kjøp, bortleie eller leie av fast eiendom, herunder seksjon i sameiet som tilhører eller skal tilhøre sameierne i fellesskap.

d) Andre rettslige disposisjoner og fast eiendom som går ut over vanlig forvaltning.

e) Samtykke til endring av formål for en eller flere bruksenheter fra boligformål til annet formål eller omvendt.

f) Samtykke til reseksjonering som medfører en økning av det samlede stemmetallet

g) tiltak som har sammenheng med sameiernes bo eller bruksinteresser og som går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold når tiltaket fører med seg økonomisk ansvar eller utlegg for sameierne på mer enn 5% av de årlige felleskostnadene.

For vedtak om salg eller bortfeste av hele eller vesentlige deler av eiendommen samt vedtak som innebærer vesentlige endringer av sameiets karakter, kreves tilslutning fra samtlige sameiere

8.5 Ugildhet i sameiermøtet

Ingen kan selv eller ved fullmektig eller som fullmektig delta i avstemning om avtale med seg selv eller nærstående eller om sitt eget eller nærståendes ansvar.

8.6 Saker som behandles i det ordinære sameiermøtet

Det ordinære sameiermøtet skal

1. Behandle styrets årsberetning.

2. Behandle og eventuelt godkjenne styrets regnskapsoversikt for foregående kalenderår.

3. Orientering om budsjettet for kommende år.

4. Velge styreleder når lederen er på valg.

5. Velge styremedlemmer som er på valg.

6. Velge varamedlemmer til styret som er på valg.

7. Velge revisor når den tidligere revisor skal fratre.

8. Behandle forslag fra styret og

9. Behandle andre saker som er nevnt i innkallingen.

9. STYRET

9.1 Styrets oppgaver og myndighet

Sameiet skal ha et styre som skal sørge for vedlikehold og drift av eiendommen og ellers sørge for forvaltningen av sameiets anliggender i samsvar med lov og vedtekter og vedtak i sameiermøter. Ved utførelsen av sitt oppdrag kan styret treffe vedtak og sette i gang ethvert tiltak som ikke etter loven eller vedtektene skal vedtas av sameiermøtet. Avgjørelse som skal tas av et vanlig flertall i sameiermøtet, kan også tas av styret om ikke annet følger av loven eller vedtektene eller sameiermøtets vedtak i det enkelte tilfelle.

9.2 Valg av styre

Styret skal bestå av 4 til 2 medlemmer og eventuelt 2 varamedlemmer. Styrets leder velges særskilt. Ved valgene anses den eller de kandidater som oppnår flest stemmer som valgt, selv om den enkelte ikke oppnår vanlig flertall av de avgitte stemmer. I forbindelse med valgordningene fastsetter sameiermøtet tjenestetiden for det enkelte styremedlem og varamedlem. Hvis det ikke fastsettes en bestemt tjenestetid, er et styremedlem og varamedlem valgt for 2 år. Styremedlemmene og varamedlemmene behøver ikke å være sameiere eller tilhøre noen sameiers husstand.

9.3

Styremøter

Styrelederen har ansvar for at styremøtet holdes så ofte som det trengs. Styremøtene skal ledes av styrets leder. Hvis styreleder ikke er til stede og det ikke valgt noen nestleder, skal styret velge en møteleder. Styret er vedtaksført når mer enn halvparten av alle styremedlemmene er til stede. Vedtak kan gjøres med mer enn halvparten av de avgitte stemmer. Står stemmene likt, gjør møtelederens stemme utslaget. De som stemmer for et vedtak, må likevel utgjøre mer enn 1/3 av alle styremedlemmene. Styret skal føre protokoll over sine forhandlinger. Protokollen skal underskrives av de styremedlemmene som var til stede. Protokollen underskrives ved møtets avslutning eller senere.

9.4 Ugyldighet ved vedtak i styret

Et styremedlem må ikke delta i behandling eller avgjørelse i eller utenfor styremøtet av noen spørsmål som gjelder medlemmet selv eller nærstående har en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i. Det samme gjelder for forretningsfører.

9.5 Representasjon

Styret representerer sameierne og forplikter dem ved underskrift av styrets leder og et styremedlem i fellesskap i saker som gjelder sameiernes felles rettigheter og plikter, herunder vedtak som er truffet av sameiermøtet eller styret. I saker som gjelder vanlig forvaltning og vedlikehold, kan forretningsføreren representere sameierne på samme måte som styret.

10. MINDRETALLSVERN

Sameiermøtet, styret eller andre som etter eierseksjonslovens § 43 representerer sameiet kan ikke treffe beslutning som er egnet til å gi visse sameiere eller andre en urimelig fordel på andre sameieres bekostning.

11. FORRETNINGSFØRER OG FUNKSJONÆRER

Sameiermøtet kan med vanlig flertall vedta at sameiet skal ha en forretningsfører. Styret ansetter forretningsfører og andre funksjonærer, fastsetter deres lønn og instruks og fører tilsyn med at de oppfyller sine plikter. Det er dessuten styret som eventuelt sier opp eller gir forretningsfører og funksjonærer avskjed.

12. REGNSKAP OG REVISJON

Styret skal sørge for ordentlig og tilstrekkelig regnskapsførsel. Regnskap for foregående kalenderår skal legges fram i det ordinære sameiermøtet. Sameiet skal ha revisor, som skal være statsautorisert eller registrert. Revisor velges av sameiermøtet og tjenestegjør inntil annen revisor er valgt

13. MISLIGHOLD

13.1 Pålegg om salg

Hvis en sameier til tross for advarsel vesentlig misligholder sine plikter, kan styret pålegge vedkommende å selge seksjonen. Advarsel skal gis skriftlig og opplyse om at vesentlig mislighold gir styret rett til å kreve seksjonen solgt. Pålegg om salg skal gis skriftlig og opplyse om at seksjonen kan bli solgt ved tvangssalg hvis pålegget ikke er etterkommet innen en frist som ikke skal settes kortere enn 6 måneder fra pålegget er mottatt. Er pålegget ikke etterkommet innen fristen, kan seksjonen kreves solgt gjennom namsmyndighetene etter reglene om tvangssalg så langt de passer

13.2 Krav om fravikelse

Medfører sameiernes oppførsel fare for ødeleggelse eller vesentlig forringelse av eiendommen, eller er sameierens oppførsel til alvorlig plage eller sjenanse for eiendommens øvrige brukere, kan styret kreve fravikelse av seksjonen etter reglene i tvangsfullbyrdelseslovens kap. 13. Denne regelen kommer også til anvendelse i forhold til brukere som ikke er sameiere.

Husordensregler Sameiet Camilla Collettsvei 15

Generelt

Målsetningen er at alle beboere skal trives og at de tar hensyn til hverandre og tar initiativ til å fremme fellesskapets beste, herunder ved ikke å pådra sameiet unødvendige kostnader.

Medlemmer av styret har fullmakt til å påse at husordensreglene overholdes. Henvendelser til styret om husorden skal skje skriftlig.

§1 – Eier og beboers plikter

Beboere plikter å følge husordensreglene og er ansvarlige for at de overholdes av husstanden og de som gis adgang til leiligheten. Styret skal av registrerings- & brannvernhensyn underrettes om utleie og leietakers kontaktopplysninger. Utleier er forpliktet til å utlevere husordensreglene og forsikre seg om at disse blir lest og forstått.

Utleier kan etter styrets beslutning belastes flyttegebyr ved unormal slitasje som følge av flytting mv. Beboere er erstatningspliktige for enhver skade eller annen mangel på aktsomhet.

§2 – Fellesarealer

Alle beboere har medansvar for orden på uteområdet og i bygningenes fellesarealer

I oppgang, bakgård og fellesareal må det ikke hensettes ting, særlig ikke dersom dette bryter med krav til sikre rømningsveier, jf brannforskriften Styret har anledning til å kaste/fjerne private eiendeler som er hensatt i fellesarealet umiddelbart på eiers regning. Beboere plikter å verne om bygningen og ytre anlegg.

Alle felles dører skal holdes lukket og låst. Dette gjelder også ståldører som avgrenser de forskjellige kjeller/bodarealer.

§3 – Vask av fellesarealer

Vask av oppganger og fellesarealer blir foretatt av vaktmester.

§4 – Oppbevaring i portrom

Portrommet er rømningsvei ved brann og må ikke sperres. I portrom skal det kun oppbevares sykler på angitt plass bak trappen opp til byggets sidedør. Styret har anledning til å flytte eller kaste hensatte gjenstander.

§5 – Balkonger/terrasser

Det må ikke oppbevares søppel på terrasser/balkonger. Terrasser/balkonger skal ikke brukes som lagringsplass. Det må ikke støpes fast blomsterkasser eller lignende på terrasse/balkonggulv, eller henges blomsterkasser på utsiden av brystningene, kun på innsiden.

Vinterstid har det forekommet at takras har dratt med seg blomsterkasser/ampler av jern på utsiden av balkongene til livsfare for persontrafikk på gatenivå. Seksjonseiere er ansvarlige for at blomsterkasser henges på innsiden eller tas ned vinterstid

Det må ikke ristes klær utenfor rekkverket på terrasser/balkonger eller ut i trapperom.

Beboere må avstå fra å røyke på balkongene når dette forstyrrer andre beboeres nattesøvn.

§6 – Grilling

Det er kun tillatt med gass eller elektrisk grill på terrasse.

§7 – Søppelhåndtering

Søppel skal kastes i søppelkonteinere i portrom. Sameierne anmodes om å kildesortere husholdningsavfall. Papir skal legges i respektive containere. Papp skal brettes, skjæres opp & rives i biter og legges ned i containere – ikke ved siden av Øvrig avfall leveres av den enkelte på Miljøstasjonen. Det skal ikke kastes brennende, lett antennelig avfall.

Poser skal knyttes sammen. Overfyll ikke konteinere (lokket skal kunne stenges ordentlig), da dette skaper lukt og gode forhold for skadedyr. Større saker som ikke er å betegne som husholdningsavfall, er forbudt å kaste i konteinere, og må kjøres vekk av den enkelte beboer.

§8 – Vaskeriet

Bruk av fellesvaskeri skal skje med aktsomhet og på et slikt vis at utstyret ikke utsettes for skade eller unormal slitasje. Alle brukere må påse at vaskeriet forlates ryddet og rengjort. Det er ikke tillat å gi utenforstående tilgang til vaskeriet. Beboere må benytte vaskelister lagt ut av styret i vaskekjelleren til å reservere tid til bruk av maskinene. Styret kan føye til særlige instrukser på vaskelistene, som må følges av beboerne

§9 – Dugnad

Dugnad kan etter styrets beslutning avholdes inntil to ganger pr år, en gang på våren og en gang på høsten. Alle eiere bes om å stille på dugnadene eller at de inngår avtale med sine leietakere om å stille. Ved uteblivelse kan styret oppfordre om et dugnadsbidrag som går til innkjøp av nødvendig utstyr, og evt. timearbeid fra innleide for sameiet.

§10 - Indre orden

Alt innenfor leilighetens yttervegger er sameierens ansvar og må ivaretas på en slik måte at det ikke påføres skade på bygningsmassen. Herunder kommer også vedlikehold av alle synlige kontakter, rør, kraner, koblinger, toaletter og sluk.

Alle rom må holdes oppvarmet på en slik måte at vann/ledninger ikke fryser.

Uvedkommende ting (alt annet enn toalettpapir) kan tette avløpsrørene og må ikke kastes i klosetter

Unntatt i leilighetene i kjelleretasjen er det kun montert enkle vifter i leilighetene over komfyren på kjøkkenet Disse viftene er ikke tilknyttet noe lukket system, og mat os passerer bare gjennom et tynt filter og slippes ut igjen i rommet. Ved matlaging må beboere påse at de ikke utløser falsk brannalarm. Der beboere til stadighet utløser falsk brannalarm, kan styret pålegge eier å installere kullfiltervifte med hette hvis slikt ikke allerede er montert. Det er heller ikke tillatt å koble kjøkkenvifte til yttervegg. Jfr. byggeforskriftene.

Beboere plikter å gjøre seg kjent med hvor leilighetens hoved-stoppekran(er) er – enten under vask på kjøkken og/eller bad, eller innenfor en egen luke. Der det ikke finnes stoppekran tilgjengelig innenfor leiligheten finnes det stoppekraner i kjellergangene koblet til felles kaldt- og varmtvannsrør som forsyner den enkelte leilighet og naboene over og under Hvis et rør springer lekk og stoppekranen ikke kan stenges umiddelbart, surres et håndkle eller lignende rundt stedet. La en snipp henge ned i en bøtte så vannet samles opp.

De respektive leilighetseierne er forpliktet til å holde sine leiligheter i forsvarlig stand og i henhold til byggeforskriftene. Dette innebærer bla. at vaskemaskiner kun skal kunne installeres og brukes i godkjente våtrom. Den enkelte eier eller leieboer er ansvarlig for å påse jevnlig at toalettsisterner eller vannkraner ikke er lekk og har plikt til å informere om slike lekkasjer, som kan påføre sameiet store kostnader i vann- og avløpsgebyrer om de ikke utbedres. Styret må umiddelbart informeres ved oppdagelse av lekkasjer, muggskader og skadedyr. Ved uteblivelse av dette kan man komme til å bli erstatningspliktig.

Ventilasjon foregår ved at vifter plassert på loftet trekker luft ut gjennom ventiler på badene Frisk luft tilføres leilighetene gjennom ventiler over vinduene. Beboerne må sørge for at det er åpning i disse ventilene slik at luft sirkulerer og fuktighet ikke samler seg i vegger og tak.

Svært mange leiligheter i sameiet har baderom som ikke er bygget opp i henhold til dagens våtroms-normer med vanntett membran forskriftsmessig klemt inn under slukene. Når det samler seg hår og avfall i de gamle støpejerns-slukene stiger vannstanden over slukkanten, og fuktighet trekker inn i betongen i etasjeskillet. Erfaring har vist at dette i verste fall kan gi lekkasje i etasjen under. Beboere må rense slukene regelmessig og holde dem rene for å unngå dette I motsatt fall kan man komme til å bli erstatningspliktig for fuktskader i etasjen under.

§11 – Dyrehold

Dyr som er til sjenanse for andre må ikke holdes. Eiere som anskaffer dyr eller leier ut til dyreholdere, skal informere styret i forkant av anskaffelsen/nytt leieforhold. Der styret anser at dyreholdet vil kunne oppleves problematisk for felleskapet, vil styret kunne nekte dyrehold.

For hundehold gjelder politivedtektene. Beboere med ansvar for hund, plikter å fjerne hundens ekskrementer fra sameiets eiendom. Dyreholder holdes erstatningsansvarlig for skader på bygg som følge av dyreholdet.

§ 12 – Brannvern

Se vedlegg ”Brannsikkerhet i CC vei 15”. Brannvern instruks skal henges opp synlig i leiligheten Beboere må ikke hensette personlige gjenstander i fellesarealene da rømningsveier sperres og brannforskriftene dermed brytes.

§13 – Ro og orden

Fra kl. 23.00 til kl. 07.00 må beboere ikke foreta seg noe som forstyrrer andre beboeres nattesøvn, såfremt dette ikke er avtalt/informert om på forhånd. Beboere oppfordres til å vise generelt hensyn vedrørende støy.

Støyende arbeid kan bare utføres i tiden mandag – fredag, kl. 08.00 til kl. 19.00, lørdager og søndager kl. 12.00 til 17.00. Slikt arbeid må varsles på forhånd til styret og øvrige beboere. I tillegg gjelder meddelelser – skriftlig og muntlig – som til enhver tid gis av forretningsfører, styret eller vaktmester som del av husordensreglene

§14 – Nøkler

Tap av nøkler skal meldes til styret. Eier/beboer må bekoste nye nøkler Nye nøkler må bestilles hos styrets leder og hentes og betales hos låsesmeden

§15 – Klager

Klager må fremsettes skriftlig dersom styret skal behandle dem

Eventuelle klager på vaktmester eller håndverkere som sameiet engasjerer, skal gå gjennom styret.

Informasjonsskriv fra styret i Camilla Collettsvei 15 – (nr. 3 / 2024)kostnadsoversikt 2023 og budsjett 2024 – forklaring til postene

Vedlagt er styrets kostnadsoversikt (regnskap) for 2023 med detaljerte poster og foreløpig forslag til budsjett for 2024. Nedenfor er forklaring til de enkelte postene. Alle angitte priser er inklusive mva. For flere detaljer om bakgrunnen for kostnadene – service på anlegg, konsulentbistand osv. – vises det til infoskriv nr. 1/2024 og infoskriv nr.2/2024 sendt sameierne den 13.05.24.

De faste felleskostnadene - De faste fellesutgiftene ble økt med 10 % f.o.m. 01.01.22 pga. økte strømpriser og økning i andre priser siden forrige heving av felleskostnadene i 2018

Styret fant det nødvendig å øke fellesutgiftene med ytterligere 10% f.o.m. 01.01.23 for å bøte på økt renovasjonsavgift og høyere vann- og avløpsgebyr samt økt forsikringspremie. På sameiermøtet den 30.05.23 ble det vedtatt at kostnader til kollektiv TV & bredbånd fordeles likt blant sameierne og ikke etter sameiebrøk. Fra og med 2024 trekkes denne kostnaden ut fra de såkalte fellesutgiftene og faktureres for seg. Totalt kreves samme beløpet inn i fra sameierne i 2024 som i 2023. Kostnader som ikke dekkes av faste felleskostnader må dekkes ekstraordinært.

Ekstraordinære innbetalinger

Til dekning av utgifter til vedlikehold og oppgradering samt dekning av juridisk og teknisk bistand ble det på våren 2023 kalt inn kr. 125.000 ekstraordinært i henhold til vedtak på sameiermøtet i 2022. På sameiermøte den 30.05.23 ble det vedtatt å kalle inn kr. 125.000 ekstraordinært til samme formål på høsten. Styret besluttet at beløpet skulle halveres denne gangen for å lette på sameiernes belastning og fordi styret hadde fått iverksatt færre konkrete vedlikeholdsprosjekter enn først planlagt. Det ble også vedtatt å kalle inn kr. 125.000 ekstraordinært i 1. eller 2. kvartal 2024. Forretningsfører sendte ut denne fakturaen nylig.

Med forestående planer om rørfornying og behov for oppgradering av både nødlys anlegg og brannvarslingsanlegg vil styret legge fram forslag om at det kalles inn også kr. 125.000 på høsten 2024.

Egenandel for reparasjon fra seksjonseiere

I 2023 har sameierne betalt inn sin andel av ny port telefon installert i november 2022 - kr. 154.981. I tillegg har eier av leilighet 405 betalt tilbake kr. 2.700 som sameiet har lagt ut for oppgradering av avløpsrør i hennes seksjon. Badet hennes ble pusset opp i forbindelse med lekkasje fra avløpsrørene og forsikringssak i 2022.

I 20 seksjoner ble det skiftet ut radiatorventiler og i 4 andre er det skiftet ut radiator termostater i januar 2024. Disse seksjonene skal betale inn egenandeler for dette på til sammen kr. 115.051. I tillegg budsjetteres det med kr. 3.600 innbetaling for oppgradering av avløpsrør fra eier av 405 i 2024.

Utbetaling av erstatning fra Gjensidige (vedrørende balansen)

I forbindelse med en lekkasje fra baderom i leilighet 401 oppstod en lekkasje ned til badet i leilighet 301, og Gjensidige utbetalte kr. 6343 i erstatning for skaden. Beløpet er satt på egen konto med øvrige erstatningsbeløp mottatt fra Gjensidige (se neste avsnitt).

Infoskriv nr. 3 fra styret i CCvei15 - kostnadsoversikt 2023 og budsjett 2024 side 1

I forbindelse med en lekkasje fra sluk oppstod det fuktskader på baderomsvegger i leiligheter 206 og 306 i 2020. Fuktigheten ble tørket opp fra motsatt side i forbindelse med lekkasje som oppstod samtidig i naboleilighetene (207 og 307). Gjensidige krevde at skadeårsakene måtte utbedres før utbetaling av erstatningen, dvs. at baderommene måtte rehabiliteres med forskriftsmessige sluk og membran. Den 26.08.21 utbetalte likevel

Gjensidige 2 x kr. 87.431 i erstatning til sameiet minus 2 x kr. 10 000 i egenandel. Beløpet er satt inn på egen konto og betales ut til seksjonene når baderommene skal renoveres.

Totalt utgjorde beløpet som er satt av øremerket oppussing av baderommene i de nevnte leilighetene kr. 162.853 av kr. 748.734 av innestående midler på konto den 31.12.22. Den 31.12.23 utgjorde beløpet kr. 168.149 av kr. 775 952 bokført på sameiets bank konti. Dette beløpet er ikke tilgjengelig for andre formål.

Kommunale avgifter

Fra 01.01.23 økte vann- og avløpsgebyrer med 16 % og renovasjonsgebyret med 12 %

Sameiet betalte kr. 353.304 i kommunale avgifter i 2023. Dersom seksjonseiere og leietakere er påpasselige, varsler om lekkasjer i sisterner eller kraner og lekkasjene tettes tidlig unngår vi unødvendige utgifter i vann- og avløpsgebyr. Renovasjonsgebyret økte med 7,5% og vannog avløpsgebyrer økte med 17,5% fra 01.01.24. Totalt antas kommunale avgifter i 2024 å komme på kr 408.323 dersom vannforbruket blir som i fjor.

Lys & varme

2023 var sameiets femte fullstendig oljefrie år. Strømforbruket var på 325.767,40 kWh og kostet kr. 414.432,06. I 2022 har strømforbruket ligget på 314.799,60 kWh til en pris på kr. 482.512,30, og i 2021 ble det brukt 332.207,20 kWh til en pris på kr. 499.415,34. Fra høsten 2021 begynte strømprisene å øke til ekstreme nivåer, og f.o.m. 2022 har myndighetene innvilget kompensasjon for strømpriser over kr. 70 per kWh til alle private husholdninger (inkludert sameier). Ordningen er utvidet ut 2024, men grensen er satt til kr. 73 per kWh Det budsjetteres konservativt med kr. 500.000 i totale strømutgifter i 2024.

Renhold & vaktmestertjenester – Vaktmestertjenester og renhold (inklusiv arbeidsgiveravgift, feriepenger osv.) har kostet kr. 81.070,40 i 2023. I USBL’s regnskap legges styrehonorar og tilknyttet arbeidsgiveravgift til dette beløpet og utgjør posten «Lønnskostnader». Det budsjetteres med kr. 85.000 i 2024 til «Vaktmestertjenester og renhold».

Service brannalarm/brannvern

Årskontroll på brannvarslingsanlegget ble sist utført den 11.02.22 og kostet kr. 12.333,75. Etter dette har servicefirmaet ikke tatt kontakt av grunner styret ennå ikke har fått undersøke.

Den 31.01.23 ble årlig kontroll av brannslokningsapparater i fellesarealer utført av Aktiv Brannvern AS og kostet kr. 3.100 2 apparater ble byttet Den 08.02.24 ble igjen apparater i fellesarealene kontrollert og 4 apparater byttet – prisen var kr. 4.578,13. Samtlige apparater i sameiet skal kontrolleres hvert 5 år, og neste gang skal etter planen være innen september 2024.

nr. 3 fra styret i CCvei15 - kostnadsoversikt 2023 og budsjett 2024

Totalt er det derfor budsjettert med kr. 25.000 for å dekke service på brannvarslingsanlegget og kontroll av apparatene i leilighetene under posten «Service brannalarm, brannvern, branntetting».

Brannvarslingsanlegget i gården anbefales byttet ut av servicefirmaet, men styret har hittil avventet til andre vedlikeholdsoppgaver er gjennomført. I mellomtida må det settes av midler i from av ekstraordinære innbetalinger slik at utskifting av anlegget kan igangsettes når den tid kommer

Heisservice

Orona Norway AS har utført kontroll og ettersyn av heisen ved 5 besøk, den 13.01.23, 08.02.23, 16 03.23, 16.06.23 & 25.10.23. Årlig heisservice og heisalarm har kostet kr.

15.024,80. I USBL’s regnskap skilles mellom avtale om ren kontroll og ettersyn (kr. 10.787,30) og heisalarm (kr. 4.238 under «Kostnad eiendom/lokaler»). Noe mer omfattende service ble utført den 14 10.22 der defekte displayer (etasjeviser) på heisdørene i 2, 4 & 5 etasje ble skiftet ut. Dette er blitt fakturert i 2023 med kr. 29.687,50. I tillegg ble det byttet batteri på nødlys og heisalarm den 15.03.23 til kr. 2.872,50, og utrykning i forbindelse med en heisstans den 23.08.23 er blitt fakturert med kr. 1.785.Totalt har heisen kostet kr. 49.369,80 i 2023. I 2024 budsjetteres det med kr. 20.000 til avtalt heisalarm og kontroll og ettersyn av selve heisen.

Oppgradering av anlegg/fasader

I henhold til planen skulle sameiet legge dekke over takpappen i bakgården til ca. kr. 152.000 og installere nytt nødlysanlegg til ca. kr. 300.000 i styreperioden 2023-24, men disse prosjektene må skyves over til 2024 – se info-skriv nr. 2/2024. Det budsjetteres med kr. 160.000 til takpapp/dekke og kr. 350.000 til nødlys anlegg (justert for prisstigning) i 2024 Sikring mot takras anslått til minimum kr. 22.000 forutsatt stillaser er på plass antas gjennomført når en avtale med utbygger av loftet er på plass og utbedringer av taket er kommet i gang. Oppgradering av brannvarslingsanlegget vurderes løpende, og det spares opp midler ekstraordinært

Utbedring belysning i fellesarealer – Elektriker måtte tilkalles den 28.06.23 pga. jordfeil og problemer med en armatur i kjelleren, og dette kostet kr. 2.362,50. I 2024 settes det av kr. 3.000 til forefallende vedlikehold av belysning i fellesarealer.

Juridisk bistand

I 2023 ble det brukt kr. 34.594,50 i juridisk bistand til å følge opp tvisten mellom sameiet og eier av loftet, Herkules Confektionsfabrikker AS (HC). Sameiets advokat har deltatt på digitalt styremøte og vært i kontakt med styret per tlf og e-post

Det antas at arbeidet med å følge opp utbedring av feil og mangler med taket fortsetter i 2024. I tillegg vil øvrige tvistepunkter mellom sameiet og HC måtte forhandles om utenomrettslig eller i retten (se Info-skriv nr. 1/2024). Videre vil det måtte avklares hvorvidt det lar seg gjøre å finne en minnelig løsning med eier av kjellerleiligheten som nå også krever justering av sameiebrøken (se nevnte info-skriv). Det er satt av kr. 50.000 til juridisk bistand i 2024.

Teknisk konsulentbistand

I 2022 ble det brukt kr. 21.835,19 til teknisk konsulentbistand i forbindelse med spørsmål omkring feil og mangler ved taket. Sameiet har da benyttet Jan Skau i OPAK til å sikre en faglig forsvarlig løsning i prosessen overfor HC. I 2023 har det ikke vært bruk for teknisk konsulent bistand i større omfang. I den grad sameiet har hatt kontakt med Jan Skau har det foreløpig ikke blitt fakturert noe. Det settes av kr. 50.000 for oppfølging av den videre prosessen med å sikre gode løsninger for taket

Forretningsfører honorar

USBL har fakturert sameiet for kr. 7.287,50 i måneden for faste forretningsfører tjenester –totalt kr. 87 450 – i 2023 Utgifter for tilleggstjenester i forbindelse med håndtering av lønn til vaktmester, vaktmestervikar og renholdsansvarlig samt kapital innkreving (ekstraordinære innkallinger) har kostet kr. 10 031. Omkostninger til øvrig innkreving har vært på kr. 1.495

Totalt har USBL mottatt kr. 98.976 for sine tjenester i 2023.

Styret budsjetter med kr. 104.000 for denne posten i 2024

Kabel TV

Den 11.11.21 tegnet styret en ny treårige avtale med Telia om kollektiv TV & strømming 5 poeng pluss kollektivt bredbånd på 50 Mpbs til henholdsvis kr. 110 & kr. 150 – totalt kr. 260,per måned per husstand I 3. kvartal 2022 økte prisen på kollektiv TV til kr. 190 per måned per husstand – dvs. totalt kr. 300 per måned per husstand. Totalt, kostet kollektivt bredbånd og digital TV kr. 137.760 i 2022. Prisen på kollektivt bredbånd ble økt til kr. 118,26 og kollektiv TV til kr. 221,76, altså totalt kr. 340,02 per måned per husstand f.o.m. 01.03.23. Totalt betalte sameiet kr. 165.855,66 for disse tjenestene i 2023. F.o.m. 01.01.24 har kollektivt bredbånd økt til kr. 123,05 og kollektivt TV til kr. 230,74, dvs. kr. 353,79 per måned per husstand. Ut ifra disse prisene antas at tjenestene vil koste sameiet kr. 174.064,68 i 2024. For enkelthets skyld budsjetteres det med kr. 175.000. Kostnaden deles likt på sameierne.

Avdrag tidligere vedlikehold – I 2023 ble det betalt kr. 137.592 i avdrag på sameiets lån I 2024 skal det betales samme beløp.

Utbedring vann- & avløpsrør

I forbindelse med lekkasje fra felles avløpsrør som oppstod 08.04.21 mellom leilighet 505 og 405 måtte vegger og tak i sistnevnte bad rives og bygges opp igjen. Utdatert røropplegg innenfor baderommet var ikke lagt opp etter dagens forskrifter og måtte skiftes ut av rørlegger. Gjensidige påpekte at rehabilitering av rørene ikke var omfattet av forsikringen, og sameiet har lagt ut kr. 15.900 for deler og rørleggerarbeid til nye avløpsrør innenfor seksjonen Seksjonseier har begynt nedbetaling av beløpet i 2023.

Opplegg for felles vannrør som gikk gjennom badet i 405 var heller ikke lagt opp etter dagens forskrifter, og ble anbefalt skiftet ut av rørleggeren. Sameiet har betalt kr. 23.675 for deler og rørleggerarbeid i den forbindelse utført den 27.01.22. For å komme til felles vannrør i 405 måtte det åpnes i nedsenket tak i baderommet i etasjen under (leilighet 305). Styret lovet eier av 305 at det ville lukkes igjen forskriftsmessig og estetisk på sameiets regning. Utgifter til snekker og elektriker ved tilbake stilling av baderomstaket kom på kr. 37.812,50 og er bokført i styrets kostnadsoversikt under posten «Utbedring vann- & avløpsrør» i regnskapet for 2023 Utslags vask i felles vaskeriet ble renset og et avløpsrør byttet ut av

rørlegger den 13.01.23 til kr. 5.153,75. Totalt ble det brukt kr. 42.966,25 på posten «Utbedring vann- & avløpsrør» i 2023.

I forbindelse med en lekkasje ble deler av felles vannrør som forsyner baderom i leiligheter 202, 302, 402 & 502 med varmt vann ut. Den 19.04 ble røropplegg omkring byggets hoved vannkran skiftet ut pga. lekkasje og behov for oppgradering (se info-skriv nr. 2/2024 for detaljer). I skrivende stund er det ikke mottatt faktura for de to sistnevnte arbeidene. Det budsjetteres med kr. 40.000 til posten «Utbedring vann- & avløpsrør» i 2024

Service på ventilasjonsanlegget

Den siste kontakt med sameiets ventilasjonstekniker, Petter Haugen i Klimakontakten AS, var den 01.12.21 før styret igjen fikk kontakt med han 27 02.23 Det er ikke blitt utført service på ventilasjonsanlegget i 2022 elle i 2023. Det settes av kr. 10.000 i 2024.

Service bergvarmeanlegget

Sameiet har tegnet avtale om årlig service på anlegget med firmaet Dråpe AS. Firmaet ble tilkalt 23.12.22 og 31.01.23 pga. feilmeldinger fra varmeanlegget. Besøkene kostet kr. 9.094 til sammen og kommer med på 2023 regnskapet. Årlig service ble utført den 08.03.23 og kostet kr. 15.623, som også legges til 2023 budsjettet.

Høsten 2023 mottok styret meldinger om problemer med radiatorventiler fra flere leiligheter. Midlertidige tiltak utført tidligere viste seg ikke å hjelpe lengre, og styret igangsatte forberedelser til utskifting av samtlige utslitte radiator ventiler i bygget (se infoskriv nr. 2/24). Dråpe AS bruker TK Rørteknikk AS som underleverandør i forbindelse med arbeider av denne type Undersøkelser og kartlegging av varmeanlegget sentralt og radiatorventiler i 9 leiligheter ble utført av rørlegger fra TK Rørteknikk AS den 23.11 og 14.12.23. Under disse besøkene ble det oppdaget et defekt ekspansjonskar tilknyttet varmepumpene, som ble byttet ut den 15.12.23. Til sammen kostet disse rørleggerbesøkene og utskifting av ekspansjonstanken kr. 25.406,25. Samlet ble det brukt kr. 52.123,25 til «service fyringsanlegg/bergvarmeanlegg» i 2023.

Den 11.01 og 25.01.24 ble det skiftet ut 28 radiatorventiler i 20 leiligheter samt radiator termostater i 4 leiligheter. Totalt har sameiet betalt kr. 164.152,50 for deler og rørleggertimer for dette arbeidet (se info-skriv nr. 2/2024 for detaljer). Dette legges til i budsjettet for 2024, og det legges til kr. 15.000, totalt kr. 179.152,50, under posten «Service fyringsanlegg/bergvarmeanlegg». Sameiere som har fått skiftet ut radiatorventiler er blitt fakturert en egenandel for deler og rørleggerarbeid utført i sine seksjoner.

Service felles vaskemaskin & tørketrommel

Den 20.10.23 ble det utført årlig service på vaskemaskin og tørketrommel i fellesvaskeriet til kr. 2.500

Annet vedlikehold

Ny front plate til baldakinen med tekst «Park Ambassadeur» ble monter den 22.08.22 da den gamle var sprukket som følge av takras. Avtalt pris for montering på kr. 1.000 var lagt ut av et styremedlem, som fikk refundert dette den 05.01.23.

Forsikringer

Infoskriv nr. 3 fra styret i CCvei15 - kostnadsoversikt 2023 og budsjett 2024

Som følge av at det har vært utbetalt store beløp i skade-erstatninger den siste tiden forsikringspremien økt. I 2021 betalte sameiet kr. 145.016 i rene forsikringspremier. I tillegg ble det betalt 4 x kr. 10.000 i egenandeler for 2 lekkasjer i 2021 og for 2 lekkasjer i 2020. I 2022 betalte sameiet kr. 183.874 i forsikringspremie. I 2023 er det betalt kr. 217.622 i forsikringspremie og kr. 10.000 i egenandel for lekkasje fra felles avløpsrør utenfor leilighet 405 den 08 04.21 Månedlig innbetaling til Gjensidige for fullverdig forsikring var kr. 17.372 fram t.o.m. 25.09.23. Prisen økte deretter til kr. 20.423 per måned og vil utgjøre kr. 245.076 for et år. Det budsjetteres med kr. 245.000 til forsikringer i 2024, men summen vil trolig bli høyere da Gjensidige sannsynligvis vil øke den månedlige premien ytterligere fra og med oktober.

Styrehonoraret

Styret har fra sameiermøtet den 30.05.23 til nå bestått av 3 styremedlemmer, en styreleder og to varamedlemmer. Det ene varamedlemmet har ikke vært aktivt. Det ble utbetalt kr. 45.000 i styrehonorar pluss arbeidsgiveravgift i kr. 6 345, totalt kr. 51 345, i 2023

Det settes av kr. 50.000 i styrehonorar pluss kr. 7.050 i arbeidsgiveravgift, totalt kr. 57.050, til denne posten i 2024.

Finanskostnader – I 2023 tjente sameiet kr. 25.371,32 i renter og betalte kr. 132.386 i renter & omkostninger på lånet. Renter kostet netto kr. 107.014,68. Renteinntekter i 2024 anslås til kr. 20.000, og Usbl anslår renter & omkostninger på lånet til å bli kr. 137.616, dvs. nettokostnader på kr. 117.616. Ytterligere låneopptak i forbindelse med rørfornying vil øke rentekostnadene til anslagsvis det dobbelte.

Konklusjon

Sameiet er fortsatt i en tvist med loftseier, Herkules Confektionsfabrikker AS, over en rekke spørsmål. Det er tidligere hentet inn midler fra sameierne til å dekke juridisk bistand og teknisk konsulentbistand i denne sammenheng. Denne bistanden omfatter også oppfølging av feil & mangler som er avdekket ved tak-arbeidene utført under utbygging av loftet i 2015. Disse kostnadene vil løpe til tvisten er løst og taket tilfredsstillende utbedret.

Strømprisen har stabilisert seg sammenliknet med de høyeste strømprisene i 2021-22, men denne kan fortsatt skyte i været, og forsiktig budsjettering tilsier at man setter av omtrent samme beløp i 2024

Forberedelser og igangsetting av rørfornying av avløpsrørene bør prioriteres og finansiering av prosjektet bør avklares. Dette vil kreve ytterligere låneopptak, som vil utløse økte renteutgifter. En rekke andre vedlikeholdsoppgaver må også gjennomføres. Resultatet blir ikke bedre enn det sameierne klarer å mobilisere av menneskelige og økonomiske ressurser for å få løst oppgavene. Den daglige driften av sameiet har lagt beslag på styrets ressurser, og de større oppgavene har måttet ligge. Sameierne henstilles om å stille opp og bidra til gjennomføring av de store vedlikeholdsoppgavene.

Tidligere ekstraordinære innkallinger har bidratt til at sameiet per 30.04.24 har spart opp kr. 646.452 på driftskontoen. Likevel er det helt nødvendig å kreve inn ytterligere kr. 125.000 ekstraordinært fra sameierne i løpet av 2024 og tilsvarende beløp i 2. kvartal 2025 for å kunne gjennomføre nødvendig vedlikehold. Sameierne bør derfor vurdere å gi sin tilslutning

til disse innkallingene. Det vil gi styret handlefrihet til å gjennomføre mest mulig vedlikehold fram til sameiermøtet neste gang.

Det anbefales også at sameiet betaler ned på lånet utover de fastsatte avdragene for å redusere renteutgifter. Dette blir desto mere viktig når og hvis det tas opp ytterligere med lån for å finansiere rørfornying. Videre bør sameierne huske på at servicefirmaet som utfører service på brannvarslingsanlegget i flere år har anbefalt at anlegget skiftes ut. Å spare opp midler til denne investeringen er heller ikke dumt

Vennlig hilsen,

Styret i Sameiet Camilla Collettsvei 15

Oslo, 20.05.24

Styrets kostnadsoversikt for 2023 & budsjett for 2024

DRIFTSINNTEKTER Fellesutgifter

innbetaling

Innbetaling for TV & bredbånd fra sameierne

Nytt lån

Innbetaling fra Haga & Berg for renhold

Tilbakebetalt skatt & AGA

Støtte fra Klima- & energifondet

Egenandel for reparasjon fra seksjonseiere

Gjensidige - erstatning lekkasje/personskade

Avsatt styrehonorar & arb.giv.avg. 2019

Kundeutbytte

t.o.m april 2014

Utskifting oljefyr (Enøk analyse/kartlegging)

202

Ekstraordinær nedbetaling av lån

FINANSINNTEKTER

- Anticimex

OVERFØRINGER

Til annen egenkapital

070 kr

1) Styrets kostnadsoversikt for 2023.

2) Alminnelige felleskostnader ble økt med 10% fra 01.01.22 da samtlige priser, særlig s

3) Felleskostnadene ble økt med ytterligere 10% fra 01.01.23 for å dekke økte kostnade

4) Ekstraordinær innkreving 2 x kr. 125.000 i 5. og 10. termin 2024 til dekning av vedlikh

5) Styret har kalt inn kr. 125.000 plus kr. 62.500 ekstraordinært i 2023 - henholdsvis i 2. vedlikehold samt juridisk og teknisk bistand

6) "Oppgradering av anlegg, fasader" i 2024 - her er tatt med kr. 160.000 til dekke på de til oppgradering av nødlysanlegget.

7) Årlig avdrag betalt inn på sameiets lån i DNB er tatt med på utgiftssiden.

8) Innbetaling for nytt port telefon anlegg fra sameierne - etterfakturert likt beløp per se

9) Spesifikasjon Annen driftskostnad 2023:

Huseiernes Landsforbund medlemskap

Miele støvsuger til rengjøring av fellesarealer

Innkjøp verktøy

Leie av møterom på Cochs pensjonat til årsmøtet

Zoom abonnement til styremøter

Blomster og jord

Innkjøp av utstyr og diverse til dugnad

Nøkkel kopier til rengjøringspersonale og vaktmester

Leie av kontainer til opprydding av fellesarealer

Annen driftskostnad 2023 - totalt:

059,46 kr

095,33 kr

trømkostnadene, hadde steget siden forrige økning i 2018.

r bl.a. til forsikring samt renovasjons-, vann- og avløpsgebyrer.

hold & konsulentbistand.

. & 4. kvartal 2023 for å dekke kostnader til

en delen av bakgården som står ubeskyttet plus kr. 350.000

eksjon i 2023 samt nedbetaling av nye avløpsrør fra seksjon 28 - kr. 300 per måned.

2 900,00 kr

5 972,00 kr

2 510,00 kr

2 558,00 kr 469,00 kr

1 503,00 kr 315,00 kr

4 520,00 kr

20 747,00 kr

10) F.o.m. 01.01.24 fordeles utgifter til kollektiv TV og bredbånd likt blant sameierne og

etter sameiebrøk. Utgiftene trekkes derfor ut fra øvrige fellesutgifter.

REGISTRERING FOR GENERALFORSAMLING/ÅRSMØTE

Fylles ut og leveres på møtet. Vennligst bruk BLOKKBOKSTAVER.

Eiersnavn:Adresse:

SameietCamillaCollettsvei15Andel/seksjonsnummer:

Alleeiereharretttilåværemedigeneralforsamlingen/årsmøtetmedforslags-,tale-og stemmerett.Ektefelle,samboerelleretannetmedlemavhusstandenharretttilåværetilstedeog tilåuttaleseg.Styremedlemmer,forretningsførerogleietakerharretttilåværetilstedei generalforsamlingen/årsmøtetogtilåuttaleseg.

Eierkanmøtemedfullmektig.Dersomdennerettenbenyttes,måbåderegistreringsdelog fullmaktfyllesut.Enfullmaktkantrekkestilbakenårsomhelst.

Eierkantamedenrådgivertilgeneralforsamlingen/årsmøtet.Rådgiverenharbareretttilå uttalesegdersomgeneralforsamlingen/årsmøtettillaterdet.

FULLMAKT

Eieravovennevnteenhetgir_____________________________(fullmektig)fullmakttilåmøteogstemme pågeneralforsamlingen/årsmøtet.Tidogsted:Onsdag29.05.2024kl.18:00- Usbl`slokaler, Arbeidersamfunnetsplass1,0181Oslo,7.etg

_________(sted),den_______________(dd.mm.åå).

underskrift

Vedtak:

Konstituering

Vedtak: møtelederen 1.3

Vedtak: fullmakter 1.4

Vedtak:

Vedtak: Godkjent

Vedtak: Godkjent

Fraordinærtårsmøte

Vedtak:

Vedtak:

Vedtak:

5.11

Vedtak:

5.12

forsikringspremieogøkterenovasjons-&vann-/avløpsgebyrer.

ekstraordinært.

Vedtak:

Vedtak:

Vedtak:

6.3

Vedtak:

6.4

Vedtak:

Vedtak:

Valgtble:MariaStæger-Holstfor1år.

Informasjon fra styret i CC vei 15 om gjennomførte prosjekter (nr.1/2025)

Datoen for sameiermøtet er satt til onsdag 21. mai kl. 18. Varsel om sameiermøtet er sendt ut til sameierne med frist den 03. mai til å fremme egne forslag til saker som ønskes behandlet. Siden utsendingen av dette info-skrivet og øvrige info-skriv fra styret er blitt betydelig forsinket mottas fortsatt eventuelle forslag til saker sameiere ønsker behandlet fram til og med den 05.05. Innkalling og sakspapirer vil bli sendt ut til sameierne innen fristen fastsatt i vedtektene.

Nedenfor følger en oversikt over tiltak gjennomført av styret og andre vesentlige forhold i sameiets drift siden forrige gang styret sendte ut informasjonsbrev i mai 2024. Tidligere infoskriv eller andre dokumenter det vises til i teksten kan ettersendes dersom en sameier ønsker disse tilsendt.

1. Gjennomførte tiltak

Porttelefonen

Styret har ikke mottatt noen klager eller beskjed om feil på porttelefon anlegget, som ble installert ferdig den 09.12.22 med påfølgende utbedringer den 01.06.23. Det antas derfor at anlegget har fungert tilfredsstillende siden.

Kameraovervåkning, uønskede hendelser og utvidelse av anlegget

Kameraovervåkning på 4 steder i fellesarealene ble installert den 09.07.21 for avskrekking og dokumentasjon av hærverk, forsøpling, innbrudd og andre uønskede hendelser. Disse 4 stedene har vært i portrommet, inngangspartiet foran heisen og hoved trappeløpet og 2 steder i kjeller korridorene. Etter at 2 sameiere opplevde innbrudd i sine postkasser og tap av ID-kort og opplysninger om bankkonti ble det besluttet å utvide med et kamera til som kan dekke området nærmest inngangsdøren og postkassene. Dette 5. kamera ble installert den 06.11.24.

Rask nok gjennomgang av kameraopptak sittende foran den fysiske opptakssentralen har vært en utfordring for styret, og det har vært et mål å tilrettelegge for opptak på styremedlemmenes mobil tlf.er. Dette vil gjøre det mulig å kunne reagere raskt nok og slå ned på søppeldumping, innbrudd og hærverk. Telia installerte en kollektiv bredbåndslinje spesielt forbeholdt overføring av kameraopptak den 17.10.23. Dette abonnementet koster sameiet kr. 199 i måneden. Først den 16.03.25 lyktes det styret å få installert de nødvendige appene for å kunne se gjennom kameraopptak på sine mobil tlf.er. Dette vil i tillegg koste sameiet kr. 199 eks. mva. per måned i serviceavtale med leverandøren av kameraovervåkningsutstyret.

Under tilrettelegging for opptak på styremedlemmenes tlf.er ble Telia kontaktet, og det viste seg at de ikke hadde fakturert for installasjonen av bredbåndlinjen – kr. 5.778,29. Dette ble fakturert i februar 2025. Siden etableringen den 17.10.23 har linjen vært tilgjengelig selv om den ikke har vært brukt. Dette var heller ikke blitt fakturert før Telia sendte ytterligere en faktura for abonnement f.o.m. etablering og ut 2025 – kr. 4.975 (kr. 199 x 25 måneder).

Tildekking av takpapp i bakgården

Infoskrivfrastyret(nr.1/2025)-omgjennomførteprosjektersidenmai2024

Ved flere anledninger har fagkyndige anbefalt at det legges et beskyttende dekke over takpappen som ligger foran bod-huset i bakgården. Ferdsel i forbindelse med tilgang til bodhuset og takterrassen samt ved parkering av sykler kan skade takpappen og føre til lekkasje ned til kjellerleiligheten rett under. Så langt styre vet bør arbeid med takpappen utføres i tørt vær, så oppgaven lar seg vanskelig gjennomføre vinterstid.

Det ble høsten 2023 hentet inn flere tilbud på utskifting/tildekking av eksisterende takpapp og oppbygging med både tre lemmer og systemgulv (store fliser på plast føtter). Et av tilbudene lå på i underkant av kr. 157.000 for ny membran (takpapp) og oppdelte, løftbare tre lemmer med mulighet for rensing på undersiden.

Siden styret i fremtiden ser for seg oppbevaring av søppel kontainere i bakgården, i hvert fall kontainere for papp- og papir avfall, har sameiets rådgiver i OPAK anbefalt en løsning med ny membran og støpning av asfalt oppå da hverken tre lemmer eller fliser vil egne seg ved regelmessig forflytning av tunge kontainere. Disse materialene vil etter kort tid slites ned. Videre ble det anbefalt at sameiet venter med å dekke pappen i bakgården til arbeidene med utbedringer av hovedtaket er gjennomført og eventuelle stillaser er demontert. Styret har som følge av disse anbefalingene lagt prosjektet på is fram til utbedring av hovedtaket er gjennomført, og ingen tiltak er gjennomført i forbindelse med denne saken i 2024.

Service på varmeanlegg

Gjennom høsten 2023 ble det kartlagt hvilke leiligheter som hadde radiatorer med defekte ventiler, som enten låser seg i åpen eller lukket tilstand. Det ble organisert en samlet utskifting av 28 ventiler i 20 leiligheter den 11.01.24. Detaljer fra denne prosessen ble beskrevet i fjorårets info-skriv. Styret mottok en henvendelse i juli 2024 fra en sameier om ytterligere en defekt radiator ventil der leietaker slet med å få sove pga. varmen. Rørlegger måtte kontaktes for å gjøre midlertidige tiltak og stenge ventilen. Beboeren hadde ikke reagert på utsendt informasjon og ikke kommet med på kartleggingen høsten 2023. Styret sendte ut ny beskjed høsten 2024 til leiligheter som ikke hadde fått byttet ventiler i januar for å samle opp og organisere utskifting av gjenstående defekte ventiler. En leilighet til meldte seg. Styret valgte å utsette operasjonen til våren 2025 for å kunne gjennomføre dette utenom den kaldeste årstiden. Varmeanlegget vil da bli tappet for vann, mens rørleggeren skifter ut ventiler for deretter å fylle opp igjen anlegget. Samtlige radiatorer knyttet til anlegget må da luftes. Siden operasjonen skulle utsettes måtte rørlegger bestilles igjen på høsten for å åpne den stengte ventilen i førstnevnte leilighet.

Årlig service på sameiets varmeanlegg ble gjennomført den 25.06.24 av Dråpe Entreprenør AS. I henhold til kontrakten innebærer dette bl.a. kontroll av sirkulasjonspumper, varmepumper, ekspansjonskar, rens av siler osv. Gjennom høsten 2024, vinteren og nå våren 2025 har trykket i varmeanlegget vært holdt under oppsyn. Kun ved et tilfelle den 29.12 hadde den sunket merkbart fra normalverdien (ca. 2,2 – 2,5 bar). Anlegget ble fylt opp med vann til normalt trykk. Det ble ikke mottatt noen melding om lekkasjer eller andre feil fra beboere, så styret kjenner ikke årsaken til dette ene tilfellet av trykkfall. Den 02.02.25 lyste alarm lampen på den ene av tre varmepumper og viste feilmelding. Med ytterligere 2 varmepumper til klarer anlegget fortsatt å levere varme med kun en av varmepumpene nede. Dråpe Entreprenør AS ble kontaktet og stilte opp med servicemann den 07.02. De kom fram til at mykstarteren, en nødvendig komponent i varmepumpen, var defekt og måtte skiftes ut. Servicefirmaet skiftet ut delen en gang mellom 17.-21.02 til en pris på kr. 12.938.

Infoskrivfrastyret(nr.1/2025)-omgjennomførteprosjektersidenmai2024 side2

Utbedringer etter lekkasje fra felles vannrør

Skadeutbedringsfirmaet, Ocab AS, satte opp ny gipshimling og reparerte belysningen i baderomstaket i leilighet 103 på oppdrag fra forsikringsselskapet (Gjensidige) i løpet av mai måned 2024. De lukket igjen rørkasser og satte sammen igjen kjøkkenbenken i leilighet 201 der rørleggeren hadde åpnet opp for å utbedre en lekkasje på felles varmtvannrør. Lekkasjen fra felles varmtvannsrør plassert i rørsjakt bak kjøkken i leilighet 201 ble permanent utbedret den 26.02.24, og hele forløpet med lekkasje, feilsøking og utbedringer er beskrevet i fjorårets info-skriv.

Utbedring av sisternen i leilighet 201

Seksjonseier tok kontakt med styret og meldte om at det var feil i den innebygde sisternen på badet. Styret tilkalte rørlegger den 05.08.25, som åpnet opp sisternen og konstaterte at nedtrekks mekanismen var slitt. Styret har gitt seksjonseieren beskjed om at vedlikehold av sisternen i leiligheten er et seksjonsansvar selv om den er innebygd bak flisveggen. Seksjonseier hadde fått beskjed av sitt forsikringsselskap at alt som sitter fast i bygget skal være forsikret av sameiet bygningsforsikring. Seksjonseieren fikk som svar at rørleggerkostnadene uansett ikke ville overstige egenandelen på kr. 10.000 ved en eventuell erstatning, og at egenandelen i dette tilfellet ville måtte dekkes av seksjonen. Sameiet har lagt ut for rørleggerutgiftene, men seksjonseieren har fått denne viderefakturert.

Service på brannvarslingsanlegget

Tyco Fire & Integrated Solutions (Norway) AS har tidligere utført service på anlegget. De utførte siste årskontroll den 11.02.22. Anlegget er av eldre dato og reservedeler leveres ikke lengre. Styrets reservelager med detektorer (røyk-/varmevarslere) stammer fra utstyr demontert under utbyggingen på loftet i 2015. Tidligere har teknikere fra Tyco brukt av dette lageret under reparasjon av anlegget, når det har vært nødvendig å bytte ut defekte detektorer. Styret tok kontakt med en tidligere ansatt i Tyco den 27.05.24 og fikk vite at firmaet var lagt ned i Norge, men at han skulle kontakte en kollega som driver et eget firma som utfører service på brannvarslingsanlegg.

Styret fikk på denne måten kontakt med Terje Steffens i Brannsystemer AS, og det ble avtalt service på anlegget den 12.06.25. Som tidligere ansatt i Tyco hadde han kjennskap til sameiets gamle anlegg. Sentralen har siden den 19.06.19 gitt feilmelding om at det mangler driftsdata («Enhet uten oppstartsdata…»). En defekt detektor ble da byttet ut, men det har ikke lykkes å nullstille alarmen og fjerne feilmeldingen. Terje gjorde et forsøk på å skifte ut detektoren som utløser feilmeldingen på nytt, men lykkes ikke med å nullstille sentralen og fjerne feilmeldingen. På tross av feilmeldingen fungerer anlegget ellers.

Det ble gjennomført en årskontroll av anlegget samt at trykksettings aggregatet, som lager overtrykk i hoved trappeløpet ved brannalarm, ble sjekket. Batteriene som forsyner brannvarslingsanlegget ved strømbrudd, ble kontrollert og viste seg å ha for lav spenning. Disse ble byttet dagen etter. Det er signert en servicekontrakt med Brannsystemer AS slik at sameiets gamle anlegg kan holdes ved like fram til nytt brannvarslingsanlegg kommer på plass senest når leilighetene på loftet skal ferdigstilles. Da vil hele anlegget måtte byttes og alle seksjoner tilknyttes den nye sentralen. Brannsystemer AS har varslet at de kan bistå med å anbefale et egnet anlegg.

Infoskrivfrastyret(nr.1/2025)-omgjennomførteprosjektersidenmai2024

Kontroll av brannslokningsutstyr

Beboere ble varslet om å sette ut sine brannslokningsapparater utenfor inngangsdøren sin den 12.02.25, og Aktiv Brannvern AS gjennomførte kontroll av samtlige apparater i leilighetene i tillegg til apparatene i fellesarealene. Ifølge brannvern forskrifter skal apparater kontrolleres hvert 5. år og gjennomgå en egen service hvert 10. år. Siste kontroll av brannslokningsapparater i leilighetene i Camilla Colletts vei 15 ble gjennomført i september 2019. Denne gangen var det 27 apparater som måtte ha 10-års service, og fem stykker ble byttet ut med nye fordi de var gått ut på dato. Tre leiligheter fikk ikke satt ut sine apparater til den avtalte tiden, men servicemannen satte ut 3 godkjente apparater, som disse beboerne fikk byttet til senere.

Service på heisen

Orona Norway AS har utført kontroll og ettersyn av heisen ved 4 besøk, den 04.01.24, 25.03.24, 04.07.24, & 09.10.24. I henhold til kontrakten skal det være minimum 4 servicebesøk per år. Det ble utført vedlikeholds service utover rent kontroll og ettersyn den 04.07 – «justering av slagdør og dørpumpe i 2. etasje., renovering av sjaktdør låser, rep. av nødsignals knapp & justering av strekkvekt brytere». Dette utgjorde en ekstrakostnad på kr. 6.562,50. Den 10.07 måtte Orona tilkalles igjen fordi heisdøren i 2. etasje ikke ville lukke automatisk og dermed forstyrret heisens gang. Det ble påpekt av heismontøren at dørpumpen på heisdøren i 2. etasje måtte byttes – ekstrakostnad kr. 3.750. Styret kontaktet da sameiets låsesmed for å kunne utføre dette til en rimeligere pris. Låsesmeden fant at dørpumpen kun trengte noe juserting, men kom med råd om tiltak for å lette åpning av heisdøren i 2. etasje. Denne døren har vært svært tung å åpne sammenliknet med dørene i de andre etasjene. Styret vil ta tak i dette på et senere tidspunkt. Heisfirmaet ble igjen tilkalt den 13.11. pga. heisstans. Servicerapport fra besøket beskriver – «Låsfel. Rättat o tilpassat. Konroll dörrar o lås» (svensk) – ekstrakostnad kr. 6 675. Enhet for heiskontroll ved Plan & bygningsetaten utførte sikkerhetskontroll av heisen den 01.02.25 og kom med sine bemerkninger – kostnad kr. 4.687,50.

Oppfølging av ventilasjonsanlegget

Servicetekniker fra Klimakontakten AS besøkte sameiet den 28.06.24 og tok prøver av luft gjennomstrømningen i takluker på baderom i utvalgte leiligheter. I leilighet 103 ble det målt 64 m3/time, som er bedre enn kravet. I leilighet 104 ble det målt i underkant av 50 m3/time. Det var altså noe forskjell mellom venstre og høyre side av bygget, som er knyttet til hver sin vifte på loftet. Lengre opp i etasjene ble det målt ca. 100 m3/time i leiligheter 402 og 407. Resultatene tyder på at det kan være nødvendig med en innregulering for å få til lik avtrekk i leilighetene. Det innebærer at man må justere inn åpningen i tak luken på baderom i alle leiligheter samtidig for å få gjennomstrømningen tilnærmet lik. Styret må vurdere å organisere dette fremover.

Serviceteknikeren fikk også tatt en visuell kontroll av viftene på loftet. Det var kommet klager fra beboerne om søppel lukt i fellesarealene. Serviceteknikeren befarte portrommet og kom til at det var sannsynlig at søppel lukt siver inn gjennom filteret på luftinntaket til trykksettings aggregatet i taket i portrommet. Problemet er større i varmt vær. Styret har ikke mottatt noen forslag til løsning på problemet annet enn å flytte kontainere som lukter lengst vekke fra nevnte luftinntak.

Infoskrivfrastyret(nr.1/2025)-omgjennomførteprosjektersidenmai2024

Beboer/eier av den ene kjellerleiligheten (U3 – seksjon 41) varslet i slutten av juli/begynnelsen av august at ventilasjonsanlegget var defekt. Dette er et balansert ventilasjonsanlegg og inngår i sameiets ansvar for vedlikehold. Først den 12.09 var det mulig å få besøk av servicetekniker fra Klimakontakten AS, som befarte anleggene i samtlige 3 kjellerleiligheter. I U3 ble det fastslått at komponenter var brent i stykker. Senere har det vist seg at dette med stor sannsynlighet skyldes at rotter har gnagd i stykker ledninger og komponenter. I de to andre kjellerleilighetene finnes det vifter over komfyren i hver leilighet som sørger for avtrekk fra både platetopp på komfyren og gjennom luke i taket på badet. Både viftene og rørene viste seg å være helt tette slik at ventilasjonen hadde stoppet opp.

Den 26. & 27.11.24 renset ventilasjonsteknikere fra Espelid Ventilasjon Service AS viftene og rørene i kjellerleiligheter U1 og U2 på oppdrag for Klimakontakten AS. Anlegget i U3 måtte vente da rottene måtte bekjempes først (se eget avsnitt om rotteproblemet).

Forsikringsselskapet (Gjensidige) har etterlyst tilbud på oppdraget med utbedring av det balanserte anlegget i U3. Den 26.03.25 sendte styret forespørsel til 3 ulike firmaer med ventilasjons kompetanse, inkludert Klimakontakten AS, om å gi et slik tilbud. For øyeblikket er dette ikke besvart. Når styret har mottatt et tilbud vil Gjensidige bli kontaktet for å utbetale erstatning, og utbedring vil bli gjennomført.

Service i fellesvaskeriet

Styret fikk en melding om at det lekket fra døra til vaskemaskinen i fellesvaskeriet. Electrolux Professional AS ble kontaktet og sendte en servicemann den 13.08.24, som fant ut at avløpsventilen var defekt og måtte byttes. Dette kostet kr. 8.887,50.

I henhold til avtale med Electrolux Professional AS ble det utført årlig service på felles vaskemaskin og tørketrommel den 16.10.24.

Bekjempelse av rotter i kjelleretasjen

Styret mottok den 24.04.24 tekstmelding fra beboer og eier av seksjon 39 (kjellerleilighet U1) om at han hadde oppdaget en rotte under terrassen utenfor leiligheten, som snek seg opp iblant. Den 29.09 mottok styret en tekstmelding fra beboer og eier av seksjon 41 (kjellerleilighet U3) om at han hadde observert rotter i leiligheten, og at disse hadde gnagd i stykker kabelen til oppvaskmaskinen. Styret varslet Norsk Hussopp Forsikring (NHF – underleverandør av Gjensidige Forsikring) om problemet. De sendte skadedyrfirmaet, Rentokil Forsikring Norge AS, på en befaring den 01.10.24. Servicetekniker fra Rentokil gikk gjennom leiligheten og fellesarealene. Beboer forklarte at han hadde observert tegn til rotter fra august en gang i form av lyder fra vegger og himler samt lagt ut feller og fanget et individ. Ifølge beboer hadde ventilasjonsanlegget sluttet å virke fra mai 2024. Serviceteknikeren fant rotteavføring i himling over leiligheten og over felles korridor samt i felles vaskekjeller. Han stengte av åpninger i veggen inn til vaskeriet fra gatesiden med nye metallrister for å stenge ute rottene. Her hadde gamle metallrister over ventilasjonsluker rustet i stykker. Det var rustet et hull i en dør inn til bod huset i bakgården, som teknikeren også sikret med en metallplate. Hensikten med tiltakene var å stenge rottene fra tilkomst inn til bygget. Det ble utplassert flere klapp feller.

Infoskrivfrastyret(nr.1/2025)-omgjennomførteprosjektersidenmai2024

På nytt besøk den 07.10 ble himling over baderom i leilighet U3 undersøkt, og det ble montert vilt kamera for overvåkning av trafikken. Det ble laget luke opp til himling over kjellerbod, som grenser til nevnte baderom, for å følge med på aktiviteten. Det ble oppdaget en del rotte avføring også her. Det ble ordnet tilgang til kjellerboder i nærheten der Rentokil også undersøkte for tegn til rotte aktivitet. Det var ingen spor etter rotter i disse bodene eller i naboleiligheter i kjelleretasjen. Rentokil var på servicebesøk 09. & 15.10 for å sjekke feller og undersøke videre hvor rottene hadde tilgang til bygget. De gjorde deteksjon av rotter med sitt utstyr den 18, 24. & 31.10.

Nabogården i Camilla Colletts vei 15 har i lengre tid hatt problemer med rotter i kjelleren. Styret tok kontakt med styret i nr. 17 for informasjon om forholdene der. Rentokil fikk tilgang hos naboen den 01.11 og fikk befart krypkjelleren under deres portromsgang, som går parallelt, vegg i vegg med portromsgangen i nr. 15. Det var mye rotteavføring der og flere åpninger der rotter kan finne veien inn til bygget i nr. 17, samt en åpning i retning bakgården, som kunne være en mulig tilgang til nr. 15. Nabogården hadde påbegynt støpning i krypkjelleren for å sikre mot rotter, men arbeidet var ikke fullført. Rentokil anbefalte sikring av nevnte i åpning i enden av krypkjelleren i nr. 17 som tiltak for å stenge rottene ute. Videre anbefalte de rens av rotte ekskrementer & desinfisering i himling over baderomstak, felles gang og nærmeste bod. Alle de nevnte tiltak ble utført den 26.11.24 for sameiets regning til kr. 19.715. Rentokil var innom leilighet U3 på ytterligere et par besøk den 04. & 19.12 for sjekk av feller. Ifølge beboer monterte de også hindringer for rottenes ferdsel i baderoms vegg.

Umiddelbart etter de sistnevnte tiltak var det fortsatt aktivitet, men servicemannen fra Rentokil tok kontakt den 23.01.25 og meddelte at beboer ikke hadde hørt noe aktivitet fra rottene på en stund. Rentokil og NHF valgte derfor å avslutte saken og konkluderte med at tiltakene hadde virket. Den 04.02 ringte beboer styret og meldte om at han hadde hørt en rotte i soveromsveggen. Siden det ene tilfellet har beboeren bekreftet overfor styret at han ikke har hørt noe. Selv om det aldri ble påvist med sikkerhet hvordan rottene har funnet veien inn i bygget har styret valgt å la saken ligge til beboer eventuelt bekrefter at aktiviteten har tatt seg opp. I tlf. samtale den 07.03 med styreleder i nr. 17 kommer det fram at de nå har fullført støpning av krypkjelleren sin, og at dette kanskje kan bidra til ytterligere sikring mot rotter i nr. 15. Sameiet har kun lagt ut for nevnte beløp i sikringstiltak utført av Rentokil samt egendal på kr. 10.000. Resten dekkes av forsikringen.

Utdeling av nøkler til Helt Hjem / avisbudene

Styret tok kontakt med Helt Hjem Distribusjon Oslo den 11.07.23 i forbindelse med innbrudd i et par postkasser i sameiet for å høre hvilken tilgang deres buder hadde til bygget. Etter en stund svarte Helt Hjem tilbake den 11.09. at nøkkelen de hadde var registrert mottatt i 2008, og at den ikke fungerte. Styret ble igjen kontaktet av Helt Hjem den 20.11.24 med forespørsel om et par nøkler til inngangsdøren – en til morgenbudet & en reserve nøkkel. De leverer aviser, tidsskrifter og pakker. Uten nøkkel ville de måtte legge aviser utenfor og kansellere pakker bestilt av beboerne. Styret fikk kopiert et sett nøkler og overlevert disse den 30.12.24.

Kabel TV og bredbånd avtale

Infoskrivfrastyret(nr.1/2025)-omgjennomførteprosjektersidenmai2024

Sameiet tegnet en treårig avtale med Telia (tidligere Get) den 11.11.21 om levering av kollektivt bredbånd til beboerne med hastighet 50 Mbps og kollektiv TV & Strømming – 5 poeng – til henholdsvis kr. 110,- og kr. 150,- per seksjon per måned. Per i dag har prisen på kollektivt bredbånd tilbudet steget til kr. 126,25 per seksjon per måned, og på kollektiv TV tilbudet har prisen steget til kr. 236,74 per seksjon per måned – totalt kr. 362,99 per seksjon per måned. Den enkelte beboer kan kjøpe seg høyere bredbånd hastighet eller større kanal utvalg enn det som dekkes av den kollektive avtalen. Styret landet ikke på noen beslutning om å avslutte avtalen med Telia innen fristen den 11.08.24, og avtalen er forlenget automatisk for et år fra utløpsdato.

GlobalConnect, leverandør av bredbånd og fiber, kontaktet styret første gang den 20.10.20 med et tilbud på femårig avtale om levering av bredbånd og gratis installasjon av fiber i gården. Den 14.06.21 tok de igjen kontakt med forespørsel om fremføring av fibernett kabel gjennom sameiet da det var inngått avtale med naboene i Camilla Colletts vei 13 og 17. De trengte å strekke kabel fra sine nåværende kunder i Uranienborgvn. 12 og CCvei 19. Styret gikk med på dette, og fiberkablene ble trukket via loftet den 27.09.21. Dermed er det muligheter for sameiet å koble seg på fiber, hvilket omtales som fremtidens løsning med raskere og mer stabile signaler.

Det siste tilbudet presenterte Global Connect i en e-post den 13.08.24 med kollektivt bredbånd med hastighet 100Mbs til kr. 189,- per seksjon alternativt 1000 Mbs til kr. 199,- per seksjon – de to første månedene kostnadsfritt og ingen indeksregulering av prisene i avtaleperioden. Med tanke på kun bredbånd tilbudet er dette betydelig bedre enn Telias, som nå tar et tillegg på kr. 409,- per måned for seksjoner som ønsker å øke hastigheten fra 50 til 100 Mbs. Global Connect argumenterer med at det er færre som ser lineær TV i dag, og at etterspørselen etter stor bredbåndhastighet er større. De reklamerer med at de har inngått avtaler med 150 bygårder på Frogner siden sist. Deres tilbud i 2023 omfattet individuelle TV pakker som kunne kjøpes av beboere: Riks TV Favoritter til kr. 199, Riks TV basis til kr. 299 og Riks TV Rikspakken til kr. 399. Den minste pakken fra Riks TV kollektivt ble tilbudt til kr. 109 per seksjon via fellesutgiftene. Styret har hittil ikke hatt kapasitet til å sammenlikne TV pakkene med Telias tilbud eller å undersøk beboernes behov og ønsker. Styret har heller ikke hatt muligheten til å prioritere å følge opp en slik overgang, som innebærer installasjon av fiber kabler og utstyr i alle seksjoner.

På sameiermøtet 30.05.23 ble det vedtatt at kostnader til kollektiv TV/bredbånd fordeles likt blant sameierne og ikke etter sameiebrøk. Dette er iverksatt f.o.m. 2024.

Dugnad

Det ble organisert dugnad den 13.05.24 der 10-11 beboere / sameiere deltok i følgende oppgaver: feiet på terrassen og øvrige flater i bakgården, vasket av terrassemøbler, feiet korridorer i kjelleren, vasket lister og trapperekkverk i fellesarealer, feiet og vasket gulvet i portrommet, vasket lysekronen i entréen, vasket av postkasseflater og glass i inngangsdøren samt renset takrennen på bod huset i bakgården. Styret gjennomførte en kontroll av fellesarealene og oppdaterte HMS dokumentasjonen. Styremedlemmene kjøpte inn nye puter til terrassemøblene da de gamle var skitne med tydelig avsettinger av mugg.

2. Gjenstående oppgaver

Infoskrivfrastyret(nr.1/2025)-omgjennomførteprosjektersidenmai2024

Gården med adresse Camilla Colletts vei 15 er av eldre dato og foruten selve bygget er det flere av sameiets fellesanlegg som trenger oppgradering/vedlikehold. Både styrets arbeidskapasitet og den enkelte sameiers økonomi setter en begrensning på hvor mye som kan oppgraderes av gangen. Flere av oppgavene som venter på å bli utført har derfor stått på styrets venteliste i lengre tid. De presenteres igjen nedenfor for at sameierne ikkje skal glemme hva som bør gjøres. Sameiere oppfordres til å bidra til fremdrift ved å melde seg til styreverv eller bidra på den måten de klarer eller har anledning til for å få løst enkeltoppgavene ramset opp nedenfor.

a) Oppgradering av nødlysanlegget

Planlagt oppgradering av nødlysanlegget har måttet vente pga. andre oppgaver styret har måttet håndtere. Siste mottatte tilbud på oppgradering av nødlysanlegget var fra S.B. Pettersen AS den 14.03.18 og kostet kr. 241.163. I forbindelse med et nytt tilbud vil både pris og tekniske detaljer måtte oppdateres (se infoskriv nr. 2/2019 for detaljer). Styret har kontaktet andre leverandører nylig og venter på deres respons. Styret har også vært i kontakt med en brannteknisk konsulent som har bekreftet at sameiet er forpliktet til å ha et fungerende nødlysanlegg med markeringskilt, de grønne lampene som lyser og viser rømningsveiene, samt ledelys, de hvite lampene som lyser i rømningsveiene ved strømbrudd. Det er innhentet midler fra sameierne ekstraordinært over de siste par årene slik at sameiet nå har spart opp tilstrekkelig til å kunne betale for nytt nødlysanlegg.

b) Rørfornying av avløpsrør

Styret kom fram til at sameiet bør vurdere konsulentbistand i spørsmålet om rørfornying og tok den 03.07.24 kontakt med OPAK. Etter ferien fikk styret svar tilbake i e-post den 20.08.24 (se vedlagt) om hva de kunne bistå sameiet med. Det ble besluttet å starte med å bestille en fagkyndig vurdering fra OPAK av tilstanden på avløpsrørene. Film opptak foretatt av TT-teknikk den 23.04.21 av 2 avløpsstammer og bunnledningen ble oversendt OPAK i tillegg til bilder tatt av avløpsrør under oppussing av baderom i ulike seksjoner gjennom årene. Spesial rådgiver, Kim Nilsen, og kollega Ørjan Sjømo var på befaring den 02.04.25 og fikk se hvordan avløpsrørene var lagt opp i et utvalg leiligheter, på loftet og i kjelleren. OPAK fikk også oversendt tilbudene på rørfornying gitt av TT Teknikk AS den 30.09.20 samt tilbud fra Olimb Rørfornying AS gitt den 24.11.21. Basert på den oversendte dokumentasjonen og befaringen har OPAK laget vedlagt rapport, som anbefaler at rørfornying iverksettes innen 3 år. Rørfornying er et teknisk krevende prosjekt, og etter styrets oppfatning vil det kunne være en fordel å støtte seg på OPAKs kompetanse videre i prosessen med å innhente og vurdere et egnet tilbud. Det bør også vurderes om ikke sameiet skal benytte seg av fagkyndig bistand til å sikre et godt endelig resultat.

Rørfornying med strømpeforing innebærer at alle avløpsrør med forgreninger renses og deretter kles innvendig med en strømpeforing, som deretter herdes. Styret hadde befaring med fagkyndig fra Olimb Rørfornying AS den 06.08.20. Olimb har på sine nettsider god informasjon om hva rørfornying innebærer, og det er også mulig å laste ned en godt gjennomarbeidet brosjyre (https://olimb.no/rorfornying/borettslag-og-bygg/). Der opplyses det at, «Rørfornying gir samme levetid som et nytt rør. Dette er slått fast i flere rapporter blant annet fra SINTEF». Olimb ga den 24.11.21 sitt tilbud som lå på omkring kr. 2 millioner for rørfornying av 6 stammer og bunnledning. Kjøkkenstammer er ikke med da Olimb mener at disse er tilføyd senere i 1975, og at de derav er mye nyere. De reklamerer med at

Infoskrivfrastyret(nr.1/2025)-omgjennomførteprosjektersidenmai2024

strømpeforing gir i praksis et nytt rør innvendig i de gamle avløpsrørene med levetid på minimum 50 år og påpeker at de har Sintef teknisk godkjenning for sin løsning.

Den 29.09.20 ble det gjennomført befaring av avløpsrørene i sameiet med Bjørn Eriksen fra TT-Teknikk AS, og tilbud på rørfornying av samtlige innvendige stammer og grenrør ble mottatt påfølgende dag på til sammen noe over kr. 2 millioner. Også TT-teknikk AS reklamerer med Sintef teknisk godkjenning av sine metoder. Den 23.04.21 fikk TT-Teknikk i oppdrag å filme to avløpsstammer og bunnledningen. Rapport og filmer er tilgjengelig og kan brukes i den videre planleggingen. Rørfornying vil være en skånsom og hensiktsmessig fremgangsmåte å oppgradere avløpsrørene på, og man slipper bygningsmessige komplikasjoner og kostnader ved en total utskifting av avløpsrørene. Tilbudene viser at kostnadene til rørfornying også er store, men ifølge tilgjengelig informasjon blir det langt rimeligere og mindre belastende enn å skifte ut rørene. Både Olimb og TT-Teknikk er store operatører med flere referanser.

Rørfornying med sprøyteforing er en annen fremgangsmåte, som vil være noe rimeligere ifølge opplysninger styret har mottatt. Firmaet, Proline Norge AS, utfører rørfornying med denne metoden og reklamerer med Sintef teknisk godkjenning. Olimb bemerker i sin brosjyre at de kun bruker sprøyteforing der det ikke er mulig å benytte strømpeforing og angir at sprøyteforing av et helt rørnett ikke vil gi samme levetid som strømpeforing. Styret har hittil ikke hentet inn tilbud fra leverandører som utfører sprøyteforing og heller ikke tilbud på strømpeforing fra andre leverandører enn de nevnt over.

Lekkasje i et avløpsrør den 08.04.21 omtalt under «Gjennomførte tiltak» i infoskriv i 2023 skapte mye bry for mange parter i tillegg til at sameiets forsikringspremie økte som følge av store erstatningsbeløp. Lekkasje i en stamme tyder på at øvrige avløpsstammer også er kommet til en kritisk alder siden man kan anta at de opprinnelig ble montert på samme tid . Ifølge Olimb Rørfornying er det 6 stammer som løper fra loftet og ned til kjelleren. I løpet av den senere tids oppussing av baderom er flere av disse stammene kommet til syne fra bak rørkasser, og både rørleggere og andre entreprenører har bemerket at avløpsrørene virker høyst modne for rehabilitering. Fagkyndige kan anslå stammenes alder i tillegg til at det ligger synlige rustavleiringer fra rørovergangene.

Sett bort i fra stammen nevnt over som er knyttet leiligheter 505, 405, 305, 205 ble stammen knyttet 507, 407, 307, 207 påpekt i 2020 under oppussing av baderommene i leiligheter 207 og 307. I 2021 ble avløpsstammen gjennom leiligheter 500, 400, 300, 200 og 101 påpekt av entreprenøren i forbindelse med oppussing av baderommet i leilighet 400. Det ble gjort overveielser om man skulle bytte rørstrekningene på de nevnte baderommene, men man valgte å avvente innvendig rørfornying da utskifting innebærer store bygningsmessige inngrep hvis man skal skifte ut rørene gjennom etasjeskillene.

En tredje avløpsstamme som knytter leilighetene 502, 402, 302, 202 og 103 har gjentatte ganger skapt problemer ved at den tettes igjen like nedenfor leilighet 103. Dette kan ha sammenheng med at avløpsrøret gjør en krapp sving nedenfor leiligheten, men det kan også skyldes at røret må rehabiliteres. Både i 2015 og 2016 måtte røret spyles, og den siste gangen oppstod lekkasje i bodene nedenfor. Senest den 07.03.22 oppdaget beboer i 103 igjen tegn til at røret var tett, og på nytt måtte spyling bestilles.

Finansiering av rørfornying

Infoskrivfrastyret(nr.1/2025)-omgjennomførteprosjektersidenmai2024

Per 07.04.25 er sameiets restgjeld på kr. 1.823.120. Rentesatsen er per tiden 7,35%. Ut ifra dette er det anslått at de totale rentekostnadene i 2025 blir på kr. 132.356. Det var opprinnelig tenkt at rørfornying skulle dekkes gjennom ytterligere låneopptak, men styret er kommet til at dette ikke lønner seg for sameiet. Den enkelte seksjonseier vil ved behov kunne ta opp et privat lån til lavere rente enn sameiet. Styret vil derfor anbefale at rørfornying finansieres gjennom direkte innbetaling i passende avdrag fra sameierne. Sameiet har også spart inn kr. 840.215 til vedlikehold gjennom ekstraordinære innbetaling. Dette skal også dekke andre nødvendige prosjekter (bl.a. oppgradering av nødlysanlegg samt oppgradering av brannvarslingsanlegg).

Det gjenstår å få oppdatert tilbudene sameiet har fått inn fra Olimb og TT-teknikk og eventuelt hente inn flere tilbød. Styret ser for seg at sameiet må utarbeide en kravspesifikasjon til leverandørene slik OPAK anbefaler. Når et egnet tilbud er valgt vil prosjektet måtte planlegges da beboerne i perioder under arbeidene ikke vil kunne bruke sine baderom, og det settes opp utvendig toalett kontainer.

c) Oppussing av gamle baderom og forebygging av lekkasjer

Sameierne har ved flere anledninger blitt opplyst om faren for lekkasje fra gamle baderom, og styret ønsker nok en gang å minne om den enkelte sameiers ansvar i den forbindelse. Sameiet Camilla Colletts vei 15 ble stiftet den 07.04.2005 etter at gården ble gjort om fra hotell til eierseksjoner. Baderommene i gården ble ikke pusset opp under denne ombyggingen slik at disse ikke er bygget opp etter dagens forskrifter. I dag kreves det en vanntett membran under gulvflisene som er klemt inn under slukene, og som kan lede bort fuktighet som har trengt under gulvlisene. Det er ikke blitt organisert noen felles oppussing av baderommene, men enkelte sameiere har siden sameiets opprettelse tatt eget initiativ til å pusse opp badet. En renovering av badet til dagens standard innebærer blant annet at gulvfliser pigges opp og fjernes slik at nytt gulv kan støpes og membran legges på nivå med og klemt inn under sluket. Deretter legges varmekabler og nytt flisegulv

I hotellets dager har baderommene i bygget blitt pusset opp kun overfladisk, og det er blitt støpt nye lag med betong og nye fliser oppå hverandre uten at man har pigget ned til slukets nivå. Slukene på de opprinnelige badene ligger derfor et stykke lavere enn dagens gulvnivå. Når de gamle støpejernslukene tettes med hår og avfall stiger avløpsvannet over slukets metallkant og trekker inn i betongen. Dersom ikke sluket renses, og vannet blir stående slik over lengre tid vil det trekke gjennom etasjeskillet og kan forårsake fuktskader i tak og vegger i etasjen under. Den 24.03.20 oppstod en lekkasje ned til et bad i leilighet 306 som følge av et tett sluk på badet i etasjen over med påfølgende fuktskade i tak og vegger. Fra sluket på det badet i 306 hadde det også lekket til tak og vegger i underliggende bad (206). Forsikringsselskapet (Gjensidige) innvilget en skadeserstatning på kr. 87.431 (minus egenandel) per bad for påførte fuktskader. Det måtte settes inn tiltak for tørking av badene, men for øvrig ble det ikke gjort noen bygningsmessige arbeider.

Betingelsen fra Gjensidige for å utbetale erstatningen var at årsaken til lekkasjen fjernes, hvilket ville bety at badene som var opphavet til lekkasjen måtte pusses opp (renoveres). I ettertid har erstatningen blitt utbetalt, og styret har satt beløpene på en egen konto til utbetaling når de nevnte badene i fremtiden blir pusset opp. Siden nevnte lekkasje oppstod har begge disse seksjonene blitt solgt og de nye eierne er blitt gjort oppmerksom på at de disponerer erstatningsbeløpene når de bestemmer seg for å pusse opp badet. Gjensidige har varslet at sameiet må ta ansvar for å skifte ut støpejerns slukene i bygget, og at fremtidige

Infoskrivfrastyret(nr.1/2025)-omgjennomførteprosjektersidenmai2024

side10

skader som følge av lekkasjer av denne sorten ikke blir erstatningspliktige. Utskifting av gamle sluk innebærer i virkeligheten at badene må pusses opp / renoveres etter dagens forskrifter. Gulvene må pigges ned til slukets nivå og støpejerns sluket deretter pigges ut og erstattes. Følgelig må også veggene skiftes ut for at membran og tetting skal gjøres forskriftsmessig.

Dette medfører at sameiere med gamle baderom med støpejerns sluk må ta ansvar for at sluket på badet renses regelmessig, og at vannstanden i sluket aldri overskrider kanten på sluket. Dette må de gjøre selv eller sørge for at deres leietakere gjør for å unngå lekkasje til badet i etasjen under. I motsatt fall kan sameieren bli erstatningspliktig for fuktskader påført leiligheten i etasjen under.

På gamle baderom kan også lekkasje oppstå dersom det søler større vannmengder utenfor badekar eller dusjkabinett på flisegulvet. De gamle membranene er ikke nødvendigvis tette og vann som trekker inn i fugene mellom flisene kan finne veien gjennom etasjeskillet til underliggende bad og forårsake fuktskader. Den 04.06.21 meldte en beboer i 301 om lekkasje fra taket på badet. Dette viste seg å komme fra badet i etasjen over der en kran til badekaret hadde stått og lekket ned på flisegulvet over lengre tid. Eieren av leilighet 401 valgte deretter å ta ansvar og pusset opp badet sitt.

Sameiere med eldre baderom må også ta ansvar for at større mengder vann ikke drypper/renner ned på flisegulvet fra kraner, servant, badekar, dusjkabinett osv. De må passe på dette selv, eller sørge for at deres leietakere gjør det. I motsatt fall kan sameieren bli erstatningspliktig for fuktskader påført leiligheten i etasjen under.

Styret kjenner per i dag til 12 seksjoner i sameiet med baderom som er blitt renovert og oppgradert i tråd med dagens forskrifter. Baderom i leiligheter 402 (2015), 205 (2018), 506 (2020), 401 (2021), 400 (2022), 302 (2022), 502 (2022), 104 (2023) & 204 (2024) er blitt renovert på eiernes eget initiativ. Leiligheter 207 (2020), 307 (2020) og 405 (2022) er blitt pusset opp i forbindelse med erstatningsoppgjør etter lekkasjer. Eier av kjellerleilighet U1 oppgir at hennes bad allerede er bygget opp i henhold til dagens forskrifter med sluk og membran. Om det er foretatt fullstendig renovering, delvis oppussing eller andre påkostninger på andre baderom siden hotellet ble bygget om til leiligheter har ikke styret en fullstendig oversikt over.

Styret mottok melding den 30.11.22 fra den ene tilbyderen av tilbud på rørfornying, Olimb Rørfornying AS, om at de har fått på plass en løsning for renovering av gamle sluk (se vedlagt). Dette kan være en løsning som forebygger lekkasjer fra sluk på gamle baderom og må utforskes videre av styret i forbindelse med planene for rørfornying i nærmeste fremtid.

d) Portrom & bakgård

Etter at tildekking av takpappen i bakgården er gjennomført (se under avsnitt 1. Gjennomførte tiltak) er det naturlig å følge opp med en egnet løsning for plassering av søppelkontainere og sykkelparkering. Søppelkontainerne står fortsatt inne i portrommet, noe som ikke er i tråd med brannforskriftene da det ikke skal forekomme lagring i rømningsveiene. Egnede sykkelstativer må skaffes.

e) Takras og revet baldakin

Infoskrivfrastyret(nr.1/2025)-omgjennomførteprosjektersidenmai2024

Baldakinen over hovedinngangen var gammel og slitt, og ble byttet ut i 2016 til kr. 32.000. Siden sameiets stiftelse i april 2005 har det ikke forekommet at snø og is har rast ned fra taket og perforert baldakinen. Den nye baldakinen derimot ble revet i stykker på 2 steder ytterst mot frontplaten den 15.02.19 som følge av at store isbiter raste ned fra taket. Styret fikk tilbakemelding om at baldakinen ikke lot seg repareres lokalt og måtte byttes. Nok en gang ble det investert kr. 32.000 i å skifte ut baldakinen. Det viser seg dessverre at taket ikke er godt nok sikret, og at det ved skiftende temperaturer vinterstid dannes isbiter som raser ned fra taket. Dette ser ut til å ha blitt et mønster. På samme sted som tidligere ble baldakinen igjen revet opp av isbiter som raste ned den 13.01.22. Den revne duken på baldakinen ble tapet med sterk tape den 28.08.22. Den 19.03.23 var igjen duken revet på samme sted, altså for 3. gang.

Styret har hatt en oppfatning av at feil og mangler ved takarbeidene i forbindelse med loftsutbyggingen i 2015 (se eget info-skriv) forårsaker økt nedsmelting av snø og is og dermed oftere takras. Det siktes da særlig til luftesjiktet i skråtaket mellom tårnene på gatesiden som i henhold til fagkyndige er skadet etter innsetting av takvinduer. Luftesjiktet har til hensikt å isolere taket fra varmen som kommer innenfra bygget. Styret kontaktet Jan Saku i OPAK for en vurdering og fikk i e-post den 07.02.22 en tilbakemelding om mulige årsaksforhold. Skau påpeker at det under takomleggingen av gatesiden i sameiets egen regi i 2011 kun ble montert en rad snøfangere på skråtaket rett ovenfor baldakinen da det er mindre enn 6 meter fra møne til takrenne. Der avstanden er over 6 meter kreves 2 rader. Etter utbygging av loftet i 2015 er det montert to rader med 3 takvinduer i skråtaket rett over baldakinen. Der det er takvinduer øker snøsmeltingen og dermed belastningen på snøfangeren. Han bekrefter at et ødelagt luftesjikt også bidrar til mer varmesmitte og større snøsmelting.

Skau påpeker samtidig at det har vært meteorologiske forhold vinteren 2022 som har ført til større isdannelse, og at dette sannsynligvis var tilfellet i 2019. Han har mottatt henvendelser fra andre sameier om samme problem der isbiter sklir under snøfangerne. Han kunne dermed ikke bekrefte at snøsmeltingen og nedfall av is alene har sin årsak i utbyggingen av loftet. Skau anbefalte at nåværende snøfanger (2 rørs, som er typegodkjent) byttes ut med trerørssnøfanger med netting, som fanger isbitene. I tillegg anbefalte han varmekabler som smelter snø og is på nedsiden av snøfangeren.

Regelmessige ras med snø og is fra taket utgjør ikke bare en materiell skaderisiko, men i høyeste grad en risiko for personskader. Dette gjelder særlig når det raser der folk ferdes til vanlig. Sameiet bør følge rådet fra OPAK og sikre taket bedre vet å bytte ut eksisterende snøfangere med trerørs snøfangere med netting samt varmekabler på taket rett over de stedene det ferdes folk. Det gjelder på gatesiden mellom tårnene og rett over portromsinngangen. I tillegg er det rapportert om takras mot bakgården rett over portromsutgangen. Forutsatt at det er satt opp stillaser anslo Skau i 2022 en pris på kr. 1.250 eks. mva. per meter for materiell og arbeid med å montere slike snøfangere. Det anslås at det er 8 m mellom tårnene på gatesiden og 3 m på gate og gårdsside over portrommet. Totalt utgjør dette en kostnad på minimum kr. 21.875 (2022 pris). Styret hadde planlagt å gjennomføre dette når arbeidene med utbedring av taket påbegynnes. Takarbeidene venter på en avklaring mellom sameiet og utbygger av loftet og er ikke kommet i gang i skrivende stund – se eget info skriv om forhandlingene mellom partene- I forhandlingene gjennom 2024 og 2025 har styret foreslått at loftseier tar denne kostnaden siden problemet med takras kan tilskrives utbyggingen som har funnet sted.

Infoskrivfrastyret(nr.1/2025)-omgjennomførteprosjektersidenmai2024

I forbindelse med flere av de nevnte rastilfellene har også frontskiltet (merket med «Park Ambassadeur») blitt skadet og blitt skiftet ut den 28.08.22.

f) Installasjon av strømmålere til leilighetene

Det er utfordringer knyttet til gjennomføring av dette prosjektet, men tas for ordens skyld med på listen. For nærmere beskrivelse av disse vises det til infoskriv nr. 1 /2019 m/ vedlegg samt skriv fra styret «Strømmålerskap til leiligheter i CCvei 15 – bakgrunns info» sendt ut med sakspapirene til sameiermøtet i 2019.

3.Den daglige drift

Vaktmesteroppgaver og ukentlig rengjøring

Kari Bang har hatt ansvar for rengjøring i sameiet siden 01.07.22 da hun overtok etter leietaker, Cecilie Payasloglu, som flyttet i slutten av juni 2022. Kari har fått hjelp med de tyngre oppgavene, som støvsuging, fra leietaker, Mukhtar Barakat. Den 04.07.23 ble Kari sykmeldt pga. svært lav blodprosent og lite krefter. Hun fikk behandling for dette og ble bedre slik at hun kunne fortsette å ta et tak med rengjøring fram til den 18.08.23. Så fikk styret beskjed av henne at det var på tide å finne andre som kunne overta rengjøringsoppgaven. Hun orket ikke mer. Kari begynte med å holde rent i sameiet den 01.07.12. Hun tok etter hvert over som vaktmester også helt fram til den 31.05.21 da Cecilie overtok. Hun har vært til stor hjelp for styret, beboerne og sameierne. Mukhtar har hatt ansvaret for vaktmesteroppgavene siden den 31.05.21, men Kari fortsetter å stille opp med å gi tilgang til servicepersoner når vi øvrige er opptatt med arbeid. Styret setter stor pris på denne innsatsen fra Kari så lenge helsa holder.

Styret la ut en forespørsel på Rengjøring.no den 15.08.23 om behov for vaskehjelp til sameiets fellesarealer. Det ble mottatt et svar om et svar om at 3 ulike rengjøringsbyråer hadde mottatt forespørselen. Av disse virket Accept Servicepartner AS mest seriøst. Firmaet ba om målsatte tegninger av fellesarealene, og styret sendte over dette samt bilder av fellesarealene. Firmaet ga et tilbud på ukentlig rengjøring til kr. 6.900 med tillegg for eventuelle parkeringsutgifter. Parallelt med dette vurderte styret muligheten for å ansette en ny leietaker som kunne overta rengjøringsoppgaven. Kari Bang hadde formidlet at leietaker i 503, Sebastian Starowiz, kunne være interessert og fremstod som pålitelig. Det var ulike synspunkter i styret om hvilket alternativ sameiet burde velge, men det ble besluttet til slutt å skrive kontrakt med Sebastian i en prøveperiode. Han startet med oppgaven den 15.10.23, og alle er svært fornøyde med hans innsats. Accept Servicepartner AS har bekreftet at sameiet kan ta kontakt igjen i hvis og når det blir aktuelt å bruke dem til oppgaven.

Klager over støy og høy musikk

I henhold til husordensreglene skal det være nattero etter kl. 23 uansett om det er hverdag eller helg. Styret har mottatt flere klager over musikk som spilles sent og forstyrrer naboers nattesøvn. Utleiere må bli flinkere til å påpeke denne regelen overfor sine leietakere. Camilla Colletts vei 15 er en eldre bygård med små leiligheter og begrenset lydisolasjon. Utleiere kan med fordel understreke dette overfor leietakere. Vi vil også minne om at det på årsmøtet i 2021 ble vedtektsfestet at husordensregler skal deles ut og gjennomgås ved utleie. Det kan

Infoskrivfrastyret(nr.1/2025)-omgjennomførteprosjektersidenmai2024

være utfordrende å fastslå hvor støyen kommer fra, og styret pleier å anbefale at klageren tar seg en runde i fellesarealene for å fastslå kilden. Særlig en leietaker i 3. etasje viste seg ikke å ville ta hensyn til ordensreglene i dette tilfellet og spilte høy musikk på natten. Fra september og ut året mottok styret gjentatte klager fra naboer som fikk nattesøvnen forstyrret på natten. Utleier ble kontaktet, men leietakeren skulle flytte pga. salg av seksjonen ved årsskiftet, så det ble ikke nødvendig med ytterligere tiltak.

Styret sendte ut e-post til beboere vedlagt husordensreglene den 08.10.23 og en henstilling om å respektere nattero i felles melding den 05.12.23.

Ved et annet tilfellet klaget en leietaker i 4. etasje over forstyrrende musikk på natten. Hun undersøkte og fant at støyen kom fra naboen i etasjen over. Ved henvendelse fra styret beklaget leietakeren i 5. etasje og skulle dempe musikken hun spilte når hun jobbet sent om natten. Hun var overrasket over hvor lydt det var i gården. Det har også vært klager på forstyrrende musikk spilling over lengre perioder på ettermiddagen og kvelden, men dette har løst seg ved at klageren har henvendt seg direkte til naboen som spiller. En beboer har klaget til styret over vedvarende støy og uro fra naboleiligheten i etasjen over pga. et lite barn og en hund. Styret har formidlet klagen videre og henstilt til beboeren i etasjen over om å forsøke å ta hensyn. Så lenge støyen ikke er urimelig eller unødvendig, så er det lite styret kan gjøre med støy fra barn. Styret har formidlet klagen og henstilt til beboeren at hun bør ta alle mulige grep for å minke støy fra hunden.

Vennlig hilsen,

Styret i Sameiet Camilla Collettsvei 15

Kontakt (parkambassadeur@gmail.com / tlf. 47 64 99 42)

Oslo, 13.05.24

Infoskrivfrastyret(nr.1/2025)-omgjennomførteprosjektersidenmai2024

Informasjon

fra styret

i CC vei 15 (nr.2/2025) – loftsetasjen & takutbedring

Datoen for sameiermøtet er satt til tirsdag 21. mai kl. 18. Varsel om sameiermøtet er sendt ut til sameierne med frist den 03. mai til å fremme egne forslag til saker som ønskes behandlet. Siden utsendingen av dette info-skrivet og øvrige info-skriv fra styret er blitt betydelig forsinket mottas fortsatt eventuelle forslag til saker sameiere ønsker behandlet fram til og med den 06.05. Innkalling og sakspapirer vil bli sendt ut til sameierne innen fristen fastsatt i vedtektene.

Nedenfor følger en oppsummering av viktige hendelser og kommunikasjon mellom styret og eier av loftet oppdatert med det som har inntruffet siden forrige info-skriv om saken fra styret i mai 2024. Sameiere som ønsker tilsendt tidligere utsendt informasjon i saken bes ta kontakt.

Tvisten mellom sameiet og utbygger av loftet

Det vises til informasjonsskriv fra styret m/ vedlegg sendt sameierne i fjor den 13.05.24 (Info-skriv nr. 1/2024) samt informasjon sendt tidligere år i forkant av sameiermøtene om forhandlingene mellom styret i sameiet og eier/utbygger av loftet, Herkules

Confektionsfabrikker AS (omtalt som HC). HC tok den 09.05.19 ut stevning til Oslo tingrett for å få en rettsavgjørelse på 5 punkter det var uenighet om (se stevningen vedlagt tidligere infoskriv). Hovedsakelig var det uenighet om hvilken sameiebrøk som skal gjelde for de planlagte loftsleilighetene samt hva sameiet skal dekke av kostnader HC har hatt i forbindelse med takomlegging på gårdssiden i perioden fra årsskiftet 2014/2015 da utbygging av loftsleilighetene ble igangsatt til oktober 2015 da prosjektet ble stanset.

Rettsak i Oslo tingrett var berammet til den 18.11.19, men ble stanset av partene etter at det på befaring den 29.10.19 med OPAK konsulent, Jan Skau, ble påpekt en rekke feil og mangler ved tak-arbeidene utført i 2015, som han varslet om i e-post samme dagen. Partene ble da enige om å stanse rettsaken fram til OPAKs skriftlige rapport fra befaringen var ferdigstilt (se «OPAK rapport fra befaring av tak 23.12.19» sendt tidligere). Partene mottok rapporten den 23.12.19.

For ordens skyld følger en oppsummering nederst i dette skrivet av samtlige tvistepunkter før feil og mangler ved taket ble påvist.

Feil & mangler ved tak-arbeidene oppdaget 29.10.19

OPAK rapporten påpeker flere forhold som må utbedres og anbefaler til slutt at hele gårdstaket legges om på nytt på tilsvarende vis som på gatesiden. HC engasjerte egen sakkyndig, som kom frem til at det var tilstrekkelig å utbedre deler av arbeidet med takomleggingen. Etter å ha blitt presentert for rapporten uttalte HCs entreprenør fra 2015 Haga & Berg Entreprenør AS, at reklamasjonen var fremmet for sent, og at den alminnelige foreldelsesfrist på 3 år var utløpt.

Etter anbefaling fra sameiets advokat bestilte styret en vurdering av taket og takterrassen av ytterligere to uavhengige konsulenter – 1) HR Prosjekt AS og 2) SINTEF (begge rapporter vedlagt info-skriv i 2021). Hensikten var å få klart fram så objektivt som mulig hva som anses

Info-skrivfrastyret(nr.2/20245)–loftsetasjen&takutbedring side1

som feil & mangler ved arbeidene gjennomført på taket og takterrassen under utbyggingen i 2015.

Med utgangspunkt i alle tre nevnte rapporter utarbeidet sameiets advokat den 09.12.20 et brev til HCs advokat med krav om retting av en liste med spesifiserte feil & mangler ved taket (vedlagt info-skriv i 2021 «Brev til advokat Haugaard 09.12.20 uten bilag»). I svar fra HCs advokat den 16.12.20 ble det anmodet om at partene forsøker å løse denne delen av saken utenom rettsapparatet, og at HC var innstilt på å dekke kostnadene med utbedring og da med utgangspunkt i HR Prosjekt sin rapport.

OPAK v/ Jan Skau har gitt uttrykk for at løsningen med bruk av sutak-plater (forenklet undertak) i takomleggingen fra 2015 ikke er egnet i Camilla Colletts vei 15 pga. takets sammensatte struktur med overlys, takvinduer, buet ark osv. samt at sutak-plater under glasert takstein vil bli utsatt for mye inndrev av fuktighet. I rapporten anbefales derfor at taket legges om slik som på gatesiden med et bærende undertak. HC har fått tilbakemelding fra sin entreprenør og den sakkyndige de engasjerte at kritikken går for langt, og at sutakplater er en godkjent løsning samt at øvrige metoder som er benyttet er vanlige. Sintef rapporten påpeker at løsningen med forenklet undertak ikke er like hardfør som løsningen valgt på gatesiden, og at et forenklet undertak forutsetter at det tettes mot vannlekkasje i alle overganger mellom skråtaket, overlys, gavler osv. Dette er ikke blitt gjort. HR Rapporten bekrefter dette behovet for å tette i overganger, men at sutak-plater kan benyttes. Alle rapportene skisserer en delutbedring der det legges underlagspapp i alle overganger mellom sutak-plater og overlys, gavler, buet ark, osv.

HC tok ut forliksklage mot Haga & Berg som følge av de påpekte feil og mangler og ventet på behandling av saken, som var berammet til den 04.02.21. Saken ble utsatt flere ganger under pandemien. Haga & Berg anså reklamasjonen for å være fremmet for sent, og at saken var foreldet. Styret mottok e-post fra HC den 02.09.21 om at Haga Berg ikke hadde vært villige til å møtes i forliksrådet til ny megling 08.09.21. HC tok saken videre til tingretten, og styret mottok melding den 07.02.22 om at HC og Haga Berg hadde vært gjennom rettsmegling i tingretten og blitt enige om en fremdriftsplan for arbeidene med å utbedre taket i Camilla Colletts vei 15 med det utgangspunkt at Haga Berg skulle fortsette som entreprenør. Konklusjonene i OPAK rapporten var i stor grad basert på overfladiske visuelle observasjoner gjennomført på befaringene samt bilder tatt av styret underveis i takomleggingen i 2015. Den understreket derfor nødvendigheten av å undersøke den faktiske oppbygningen av taket ved å delvis demontere beslag og takstein. HC og Haga Berg var enige om å dele på kostnadene til montering og demontering av stilas til dette formålet. HC skulle engasjere HR Prosjekt som konsulent, som sammen med HCs arkitekt, skulle utarbeide et komplett produksjonsunderlag (detaljerte beskrivelser og tegninger med henvisning til bygg-detalj blader). Haga & Berg skulle så inngi pris på utførelse av det beskrevne arbeidet, og partene skulle forhandle om en redusert pris.

Det ble montert et 12 m bredt lettstillas i bakgården, og den 10.05.22 ble det gjennomført en befaring med representanter fra HC, Haga Berg og styret samt at Erling Skott fra HR Prosjekt (forfatter av den ene tak-rapporten) og HCs arkitekt stilte. Sameiets konsulent, Jan Skau fra OPAK, kunne først møte på en egen befaring med sameiets styreleder dagen etter. Skau demonterte takstein, tok bilder og fikk fastslått at en del av de feil og mangler beskrevet i rapportene faktisk forelå. Feilene påpekt på gatesiden kunne ikke undersøkes nærmere utvendig siden man ikke hadde stillas på gatesiden. Arkitekten skulle prosjektere

Info-skrivfrastyret(nr.2/20245)–loftsetasjen&takutbedring side2

en løsning for utbedring av taket på gatesiden. Her er luftesjiktet skadet etter at overlys og takvinduer ble montert i 2015.

Med utgangspunkt i sameiets liste med krav til utbedring av taket (brev av 09.12.20 vedlagt i 2020), de 3 utarbeidede rapportene samt den siste befaringen, lagde Erling A. Skott fra HR Prosjekt et forslag til utbedringstiltak, som HC kunne akseptere (vedlagt info-skrivet i 2023).

Etter rådslagning med OPAKs Jan Skau kom styret fram til at man kunne fire på noen av de opprinnelige kravene til utbedring for å komme HC i møte og likevel få en akseptabel kvalitet på taket på gårdssiden om enn ikke like godt som på gatesiden. Dette innebærer at sameiet er villig til å akseptere løsningen med forenklet undertak samt at høyden på lektene ikke alle steder er så store som anbefalt Når det gjelder arbeidene utført på gatesiden derimot vil sameiet ikke aksepterer blikkenslagerarbeid som påfører noe som helst risiko for lekkasje eller forringelse av kvaliteten på det opprinnelige taket på gatesiden, som ble lagt om i regi av sameiet i 2011 – se styrets svar vedlagt infoskrivet i 2023.

Videre prosess mellom sameiet og utbygger/eier av loftet

Når det gjelder den formelle rettsprosessen mellom HC og sameiet ble saken i Oslo tingrett stanset i felles prosess skriv til retten den 30.09.19. I henhold til reglene blir saken hevet dersom den ikke kreves igangsatt av en partene innen to år. Da dette ikke hadde skjedd ble partene varslet om kjennelse i Oslo tingrett av 01.12.21 at saken var hevet. Tvisten mellom partene er ikke løst, men en behandling i retten krever at en av partene igangsetter prosessen på nytt. HC har i mellomtiden avgitt erklæring om utsatt foreldelsesfrist for sameiets krav om utbedring av feil & mangler ved taket slik de er uttrykt i brevet av 09.12.20.

Til sameiermøtet i 2023 la HC fram et forslag datert 09.05.23 til votering. Forslaget var vedlagt innkalling og sakspapirene sendt sameierne før møtet. Utbyggingsplanene var da endret fra 3 til 2 leiligheter på til sammen 119 kvm BRA, og det ble foreslått at vedtektsfestet BRA på 224 kvm for loftsleilighetene skulle endres til dette tallet. En slik endring vil kreve tilslutning fra alle seksjonseiere. Videre ble det foreslått at tak terrassen opprinnelig tiltenkt til eksklusivt bruk for loftsleilighetene skulle endres til fellesareal, og at lofts seksjonene skulle ha vedlikeholdsansvar for egne takvinduer. Det ble foreslått at loftet skulle ta del i betjening av halvparten av den del av sameiets lån som gjelder investering i bergvarmeanlegg, men at det vedtektsfestes at de skal fritas fra andelen av lånet som gjelder takarbeidene i 2011 da loftet allerede har betalt sin andel av dette lånet.

HC opplyste da at utbedring av feil og mangler ved taket var ferdig prosjektert og oversendt til entreprenøren (Haga Berg), og det ble foreslått at kostnadsdeling mellom HC og sameiet for takomleggingen på gårdssiden behandles når utbedringer er gjennomført og akseptert av sameiet. Styrets oppfatning er at også denne kostnadsdelingen må behandles i en eventuell avtale, og at en endelig avtale må omfatte alle vesentlige tvistepunkter mellom partene. Det ble vedtatt på sameiermøtet i 2023 at HC og styret skulle forhandle videre for å komme fram til en avtale etter sameiermøtet.

Styreleder i HC ringte sameiets styreleder flere ganger i løpet av sommeren 2023, og videresendte senest den 12.08.23 en e-post fra HCs advokat om behovet for å vitne i rettsaken mellom HC og Haga Berg. Det ble forespeilet at både sameiets styreleder og OPAK konsulent, Jan Skau, skulle vitne i tingretten om feil og mangler ved taket og prosessen med overtakelse av taket etter gjennomført takomlegging i 2015. Det har vært litt frem og tilbake

Info-skrivfrastyret(nr.2/20245)–loftsetasjen&takutbedring side3

med Haga Berg. Styret fikk opplyst at Haga Berg og HC skulle likevel i rettsmegling den 12. & 13.09.23. Etter et møte med styreleder i HC og HCs advokat den 22.08.23 kom det fram at de vurderte å bruke Jan Skau i OPAK som konsulent i prosessen med utbedring av taket. Sameiets styreleder minnet i e-post til HC samme dag at sameiet krever alle påpekte feil på gatesiden av taket rettes som anbefalt av OPAK. På et nytt møte mellom HCs styreleder og sameiets styreleder den 24.11.23 ble det så opplyst at det blir et rent erstatnings oppgjør i tingretten mellom HC og Haga Berg. Sameiets styreleder og Jan Skau vitnet til slutt i rettsoppgjøret den 21.03.24. I møtet den 24.11.23 fikk styret opplyst at HC var i kontakt med en ny entreprenør for pristilbud på oppdraget med å utbedre feil på taket. De skulle også hente inn et alternativt tilbud. I forbindelse med vitneinnkallingen våren 2024 fikk styret presentert et prisestimat fra Flyt Entreprenør på utbedringer av taket. Fra før har styret mottatt en detaljert beskrivelse utarbeidet av HR-prosjekt den 22.02.23 for HC over utbedringer av feil og mangler ved taket samt ferdigstillelse av innvendige arbeider på loftet. I forhandlinger mellom sameiet og HC i 2018 ble det tatt opp spørsmål om HC skulle betale et vederlag for å få redusert BRA for loftsleilighetene i forhold til størrelsen oppgitt i vedtektene. Styret har etter hvert vurdert i større eller mindre grad å fire på dette kravet for å kunne komme fram til en løsning. Eier av seksjonsnummer 41, som også var styremedlem i 2023, ga i e-post den 12.12.23 uttrykk for at BRA for hennes kjellerleilighet (leilighet U3, seksjon 41) også må reduseres dersom loftets BRA reduseres vederlagsfritt. Hun viste til reseksjonering foretatt i 2006 der kjellerleilighetene ble innlemmet i sameiet. Et tilleggsareal «med begrensede utnyttingsmuligheter» på 62,5 kvm i hennes leilighet ble avtalt å telle som et tillegg på 26 kvm i den endelige BRA for leiligheten slik at leiligheten er blitt stående med en sameiebrøk på 81 kvm. Denne avtalen ble omtalt i HCs stevning til tingretten den 09.05.19.

Tilleggsarealet i denne kjellerleiligheten har ikke vinduer, og eieren mente at hun hadde krav på å få redusert BRA ytterligere dersom loftet skal få sin brøk redusert fra størrelsen fastsatt i vedtektene. Hun mente det var urimelig at hun betalte så store fellesomkostninger slik leiligheten var utformet, og at hun ikke hadde fått solgt den pga. dette. Saken ble presentert på sameiermøtet den 29.05.24, og det ble besluttet at styret skulle utarbeide et forslag til sameiebrøk for nevnte kjellerleilighet og loftet basert på en vurdering fra en uavhengig takstmann Dette skulle så legges fram for godkjenning på et nytt sameiermøte. Styret kontaktet sameiets advokat og fikk anbefalt en takstmann, som ga et anslag på kr. 43.000 inkl. mva. for en vurdering av sameiebrøk for loftet og kjellerleiligheten basert på eksisterende tegninger og kontrollmålinger på eiendommen. Samtidig behandlet styret en henvendelse (e-post av 22.04.24) fra eier av seksjon 12 om at hennes seksjon måler 18 kvm og ikke 19 kvm BRA slik det som fastlagt i vedtektene, og at også dette spørsmålet skulle behandles av takstmannen når man først vurderte uoverensstemmelser over sameiebrøker. Takstmannen meldte tilbake at det kunne dreie seg 3 timers ekstra arbeid utover anslåtte pris dersom det var flere seksjoner som skulle vurderes.

Styret behandlet saken på et møte den 02.09.24 og kom fram til at alle seksjoner som krevde endringer av sine vedtekts baserte sameiebrøker måtte dele på kostnadene til takstmannens arbeid, og dette ble formidlet videre til de berørte seksjoner. I mellomtiden var eier av seksjon 41 (kjellerleiligheten) gått bort etter lengre tids sykdom og hennes sønn overtatt som seksjonseier. Han og eier av seksjon 12 frafalt sine krav om endringer av sameiebrøk, og sameiebrøk for loftet vil inngå i de videre forhandlinger mellom styret og HC slik at det foreløpig ikke er behov for en vurdering fra takstmannen.

Info-skrivfrastyret(nr.2/20245)–loftsetasjen&takutbedring side4

Styret har hatt regelmessig e-post utveksling og fysiske møter med den nye styrelederen i HC, Charlotte Ekholt, den 05.11.24 og 21.02.25 for å forsøke å komme fram til en løsning og unngå ytterligere kostnader i rettslige oppgjør. Styret har presentert et forslag til løsning med utgangspunkt i HCs forslag av 09.05.23. Dette forslaget samt tilhørende vedlegg ble formidlet i e-post den 02.10.24 (se vedlagt for detaljer i styrets siste forslag). Nedenfor følger en oppsummering etter de nevnte 2 forhandlingsmøter, som styret i HC må ta stilling til:

Charlotte foreslo at sameiebrøk for loftet foreslått i forslaget fra HC av 09.05.23 –totalt 119 kvm kunne økes med 10 kvm, en reduksjon fra 14 kvm, som var tillegget styret hadde foreslått.

HC utbedrer feil og mangler ved taket i henhold til siste minimumsliste av krav fra styret, og uavhengig fagkyndig følger prosessen for HCs kostnad.

Sameiets utlegg til konsulenter, utbedringer av baldakinen, stillasutgifter ved takomlegging i 2011 nuller ut tidligere krav fra HC om betaling for takomleggingen på gårdssiden. HC må dekke kostnader som kan forebygge ytterligere takras.

Hva skal loftet være med på av sameiets gjeld. Alle er enige i at de har betalt for takomlegging i 2011, og skal fritas denne delen. Styret mener i utgangspunktet at loftet skal være med på resten – bl.a. heismodernisering og installasjon av bergvarme. For HC vil dette bety at loftets andel av gjelden per 31.12.24 utgjør kr. 125.221 hvis man blir enige om en brøk på 119 + 10 kvm. Styret viser til kaldere fellesarealer vinterstid og økte strømkostnader etter at takterrasse ble bygget som en argumentasjon for dette alternativet. Styret har oversendt en oversikt over sameiets gjeldshistorikk og presentert 2 ulike alternative muligheter – 1) lofet deltar i sameiets gjeld unntatt det HC har betalt for takomlegging og fratrukket halvparten av bergvarme gjelden – totalt kr. 75.194 per 31.12.24, 2) Loftet tar kun del i gjelden som er igjen av heismoderniseringen og halvparten av bergvarme gjelden – totalt kr. 66.142 per 31.12.24.

HC ønsker å gå tilbake til at loftet har eksklusiv rett til å benytte takterrassen, og spørsmålet blir om loftet også da skal ha hele ansvaret med vedlikeholdet. Det må avklares om dette er juridisk mulig da det vanligvis er sameiet, som har vedlikeholdsansvar for bygningsdeler.

Det samme gjelder for takvinduer.

Styret krever at HC finner en løsning for ventilasjonen til leilighet 507.

Loftets andel av strømutgifter til belysning og varme i fellesarealer vil la seg løse. HC er åpen for å følge resonnementet styret har presentert.

Charlotte må få aksept/fullmakt fra sitt styre før hun kan gi endelig svar på disse spørsmålene.

Når styret er kommet til enighet med HC gjenstår det å få aksept fra samtlige sameiere.

Et nytt forhandlingsmøte mellom styret og HC den 10.04.25 måtte avlyses da HC ennå ikke hadde fått tatt opp ovennevnte punkter på et styremøte. Styret avventer utspill fra HCs styre.

Info-skrivfrastyret(nr.2/20245)–loftsetasjen&takutbedring side5

Tvistespørsmål mellom partene

HC satte i gang utbygging av loftet til 3 leiligheter høsten 2014 og begynte i den forbindelse med å skjære ut åpninger i bærevegger, bygge takterrasse, skjære ut takvinduer og legge om taket på gårdssiden. Alle større bygningsmessige arbeider samt omlegging av gårdstaket ble gjennomført, men endelig utbygging av leilighetene ble stanset av HC høsten 2015 da det ikke ble oppnådd enighet med sameiet om de nevnte tvistespørsmål.

Her følger for ordens skyld en oppsummering av de 5 opprinnelige tvistespørsmål mellom partene etter at HC tok ut stevning den 09.05.19:

1. Kostnadsdekning i forbindelse med takomlegging på gårdssiden

HC erkjente i sin stevning betalingsansvar for sameiets krav om betaling av tilleggskostnadene for lufting og halvparten av merkostnadene knyttet til valg av taksten fremfor profilplater for takomleggingen på gatesiden igangsatt av sameiet i april 2011. På det tidspunktet hadde sameiet påbegynt omlegging av hele taket etter anbefaling fra OPAK. I forbindelse med at det hadde oppstått en lekkasje fra taket og inn i en leilighet på gatesiden høsten 2010 ble OPAK engasjert for å finne årsaken og vurdere takets tilstand. De kom fram til at taket var modent for en fullstendig omlegging. Under forberedelsene til omleggingen kom det fram at HC hadde planer om å bygge ut loftet fra kaldt loft til 3-4 leiligheter, og at det derfor måtte bygges et luftesjikt, som er kravet når et loft brukes til boliger og ikke bare oppbevaring. Omleggingen var kommet i gang, men det var ennå ikke avklart hvordan gårdssiden av taket endelig skulle se ut siden det forelå planer om takterrasse og mulige takoppløft. Omleggingen måtte av den grunn begrenses til gatesiden. Sameiet sendte HC faktura på merkostnadene for takomleggingen som gjaldt etablering av luftesjikt samt valg av takstein fremfor profilplater i metall på gatesiden med forfall 15.05.2011 - totalt kr. 265.625

I stevningen fastholdt HC kravet om at sameiet må betale for takomleggingen på gårdssiden utført i deres regi i 2015. De sendte sameiet en faktura pålydende kr. 696.538 med forfall den 19.04.16. Beløpet skulle trekkes fra kr. 265.625, og nettokrav pålydende kr. 430.913 betales HC med forsinkelsesrenter (kr. 366.400 i skrivende stund – 17.05.25).

Sameiet på sin side erkjente betalingsansvar for takomlegging på gårdssiden fratrukket kostnader til stillas, rigg og drift (se Tilsvar til Oslo tingrett vedlagt info-skriv sendt i 2021). I henhold til spesifisert faktura for takomlegging fremlagt av HCs entreprenør, Haga & Berg Entreprenør, ville sameiets andel for takomlegging fratrukket kostnader for stillas, rigg og drift utgjøre kr. 455.288. Sameiet fastholdt kravet om betaling av kr. 265.625 for lufting og halvparten av takstein på gatesiden samt forsinkelsesrenter (per i dag den 17.04.25 - kr. 344.539) og følgelig en erkjennelse av netto betalingsansvar for kr. 188.413 (iht. tilsvar). Netto forsinkelsesrenter regnes utenom.

Dommerfullmektig i saken hadde påpekt størrelsen på spriket (kr. 242.500) mellom HCs nettokrav og sameiets netto erkjente betalingsansvar og oppfordret partene til å forsøke å finne en omforent løsning (se rettsbok fra planleggingsmøte den 05.09.19 vedlagt info-skriv i 2021). På den måten ønsket retten å rydde unna så mange punkter som mulig før rettsforhandlingene. Partenes advokater var i en prosess med å diskutere hvilket nettobeløp sameiet skulle betale HC for takomleggingen i tråd med rettens oppfordring om å rydde unna

Info-skrivfrastyret(nr.2/20245)–loftsetasjen&takutbedring side6

tvistepunkter. Sameiet hadde oversendt HC ytterligere dokumentasjon og innhentet bekreftelse fra OPAK om at sameiet ville ha kunnet legge om hele taket i 2011 (uten lufting) med kun et tillegg på kr. 17.500 i container- og oppryddingsutgifter samt kr. 2.700 for tilrigging, ned-rigging & transport. Dette ville ha vært utgifter utover beløpet som til slutt ble betalt for stillas, rigg og drift for et luftet tak på gatesiden. Derved ville sameiet begrunne sin rett til ikke å betale for stilas og riggutgifter på nytt for arbeidene utført i 2015.

Etter at OPAK har påpekt feil og mangler er saken nå utvidet med spørsmålet om hva som må utbedres på takterrassen og taket før man kan diskutere en kostnadsfordeling.

2) Loftseksjonens andel av sameiets fellesgjeld

Sameiet hadde i sitt tilsvar erkjent at HC har betalt sin andel av takomlegging på gatesiden utført i 2011 og skal ikke belastes kostnader i forbindelse med den delen av fellesgjelden. De ble fakturert sin andel for loftet (224 andeler) av sameiets totale kostnader til takomleggingen på gatesiden i to omganger den 08.04.2011 og den 10.08.2012 og betalte dette. Styret hadde laget og oversendt et regneark med løpende oversikt over sameiets gjeldshistorikk gjennom 4 ulike omganger med låneopptak med nøyaktige tall hentet fra lånedokumenter fra banken. Oversikten viste hvilken andel av fellesgjelden sameiet mente loftet skulle være med å betale for – alt annet enn det de har betalt for taket. M.a.o. var styret av den oppfatning at loftet skal være med å dekke det som gjenstår av gjeld i forbindelse med heismodernisering i 2014 og ombygging av fyringsanlegget til bergvarmeanlegg i 2018.

HC mente at loftet ikke vil ha nytte av bergvarmeanlegget og derfor ikke skal bære noen del av investeringen.

3) Loftsleilighetenes ansvar for strømforbruk i fellesarealene

Styret satte opp en beregning av strømforbruket til oppvarming og belysning av fellesarealene basert på gjennomsnittlige standarder for norske husstander funnet på nettet. Her kom en fram til at strømforbruket i fellesarealene utgjør 16,74 % av det totale strømforbruket i gården. Dersom man benytter loftets nåværende sameiebrøk på 224 kvm skal loftet betale 2,3 % av det totale strømforbruket.

Styret påpekte at fellesarealene var blitt betydelig kaldere på en kald vinterdag pga. ombyggingen med glassvindu og glassdør ut til takterrassen i 6. etasje. Dette var blitt bekreftet av andre seksjonseiere samt mangeårig vaktmester, som også bekreftet at det på en kald vinterdag var «iskaldt i korridoren vinterstid særlig i 5. etasje rett nedenfor loftet». Varmetapet i fellesarealene hadde utvilsomt økt som følge av dette, og styret vurderte å kreve at HC sørger for å isolere og forbedre løsningen med terrassedør og vindu i 6. etasje.

4) Ansvar for takterrassen som loftsleilighetene eksklusivt vil disponere

HC argumenterte i stevningen at de ikke skal ha et særskilt vedlikeholdsansvar – se stevningen for HCs begrunnelser. I vårt tilsvar er det argumentert med at dette kravet «ikke oppfyller grunnvilkåret til aktualitet etter tvistelovens § 1-3, andre ledd», og dommerfullmektig ba HCs prosess-fullmektig ta det ut av saken – se tilsvarets punkt 3.4.

Styret har i forhandlinger forut for stevningen foreslått at de 3 loftseksjonene skal ha det fulle og hele vedlikeholdsansvaret for takterrassen. Dersom sameiet skal overta dette

Info-skrivfrastyret(nr.2/20245)–loftsetasjen&takutbedring side7

ansvaret er det rimelig å kreve av HC at takterrassen leveres i en akseptabel standard - dvs. i henhold til pre-aksepterte bygningsløsninger.

Styret har også stilt krav om at loftsleilighetene skal ha vedlikeholdsansvar for takvinduer, som erfaringsmessig har et større vedlikeholdsbehov enn øvrige vinduer i gården.

5) Sameiebrøk for de utbygde loftsleilighetene

Under punkt 6 i sameiets vedtekter fastlås at loftet skal bygges ut til leiligheter, og at BRA er 224 kvm. Vedtektene ble skrevet før utbygging ble påbegynt. HC gir uttrykk for at Plan- og bygningsetaten ikke har tillatt tiltak (takoppløft osv.) som kunne gi loftsleilighetene et bruksareal på totalt 224 kvm. HC mener derfor at vedtektene ikke kan tolkes bokstavelig, og at sameiebrøken for 2 leiligheter etter den siste innvilgede rammetillatelsen bør være totalt 119 kvm i overenstemmelse med de godkjente planene for seksjonene. Sameiet har i sitt tilsvar anført at vedtektene slår fast at sameiebrøken for loftet skal være 224 kvm uten noen forbehold om endelig areal for de ferdigutbygde leilighetene, og at HC ikke har noe rettmessig krav om å få endret dette med mindre samtlige sameiere godkjenner endringen.

Vennlig hilsen, Styret Oslo, 17.04.25

Kontakt: (parkambassadeur@gmail.com / tlf. 47 64 99 42)

Info-skrivfrastyret(nr.2/20245)–loftsetasjen&takutbedring

1. NAVN

VEDTEKTER FOR SAMEIET CAMILLA COLLETTS VEI 15

fastsatt ved sameiermøte 30 mai 2023

Sameiets navn er Sameiet Camilla Colletts vei 15. Sameiet består av 41 seksjoner.

2. EIENDOMMEN

Bebyggelsen på tomten gnr. 213, bnr. 52 i Oslo kommune ligger i sameiet mellom de eierseksjonene som bebyggelsen er oppdelt i. For hver seksjon er det fastsatt en sameiebrøk som uttrykker sameieandelens størrelse.

Alle deler av bebyggelsen som ikke etter oppdelingen omfattes av bruksenheter, med tilleggsdeler, med enerett til bruk, er fellesarealer. Til fellesarealene hører således hele bygningskroppen med vegger, inngangsdører, vinduer, trapperom, ganger og andre fellesrom. Stamledningsnettet for vann og avløp og elektrisitet fram til avgreningspunktene til de enkelte bruksenhetene er fellesanlegg. Det samme er andre innretninger og installasjoner som skal tjene sameiernes felles behov.

3. RETTSLIG RÅDIGHET OVER SEKSJONEN

Med de unntak som er fastsatt i eierseksjonsloven og disse vedtekter har den enkelte sameier full rettslig rådighet over sin seksjon, herunder rett til salg, bortleie og pantsettelse.

3.1 Registrering av seksjonseiere og beboere

Erverv av en seksjon skal meldes til forretningsfører og styret for registrering. Ved utleie av seksjonen skal seksjonseier melde leietaker og dennes kontaktopplysninger til styret før innflytting. Seksjonseier er ansvarlig for at korrekt informasjon blir gitt styret.

Seksjonseier er ved utleie forpliktet til å utlevere og gjennomgå sameiets husordensregler med sin leietaker før innflytting.

3.2 Flytteavgift

Erfaringsmessig medfører inn- og utflytting skade og slitasje på tak, vegger, dører og heisanlegg samt at det henlegges møbler og eiendeler i fellesarealene ved utflytting. Til å kompensere for dette opererer sameiet med en flytteavgift fastsatt av årsmøtet. Avgiften er p.t. kr. 1.000 pr. inn- og utflytting – til dekning av kostnader og administrasjon. Avgiften gjelder også ved utleie. Forretningsfører fakturerer avgiften.

4. BRUKEN AV BRUKSENHETER OG FELLESAREAL

Erverver og leier av seksjon må meldes til styret og forretningsfører. Den enkelte sameier har enerett til å bruke sin bruksenhet og rett til å benytte fellesarealene til det de er beregnet eller vanlig brukt til, og for øvrig til bruk som er i samsvar med tiden og forholdene. Styret bestemmer hvordan fellesarealene skal brukes. Styrets avgjørelse kan bringes inn for sameiermøtet etter reglene for ordinært og ekstraordinært sameiermøte. Bruksenheten og fellesarealene må ikke brukes slik at bruken på urimelig eller unødvendig måte er til skade eller ulempe for andre sameier.

Alle installasjoner på fellesarealene, herunder tiltak som er nødvendige på grunn av en sameiers eller husstandsmedlemmenes funksjonshemning, må på forhånd godkjennes av styret.

I den hensikt å forebygge og eventuelt dokumentere uønskede hendelser er det i Camilla Colletts vei 15 installert overvåkningskamera i hovedinngang, i portrommet og i noen kjellerganger. Opptakene slettes etter en uke og benyttes kun dersom det oppstår uønskede hendelser slik som innbrudd, hærverk, dumping av møbler i fellesarealene, osv.

Kameraovervåkning skal til enhver tid skje iht. gjeldende lover og regler.

5. VEDLIKEHOLD OG OMKOSTNINGER

Det påligger den enkelte sameier å besørge og bekoste innvendig vedlikehold av bruksenhetene og andre arealer som sameieren har enerett til å bruke, herunder innvendige flater på balkonger. Sameieren har også vedlikeholdsansvar for elektrisitets- vann- og avløpsledninger fra forgreiningspunktet på stamledningsnettet inntil bruksenheten og for elektriske ledninger og opplegg i bruksenheten. Sameieren har plikt til å gjennomføre forsvarlig vedlikehold, slik at det ikke oppstår skade på fellesarealene eller andre bruksenheter, eller ulemper for andre sameiere.

Alt vedlikehold av fellesarealer og anlegg og det ytre vedlikeholdet av balkonger påhviler sameierne i fellesskap. Styret er ansvarlig for at nødvendig vedlikehold blir gjennomført. Sameiermøtet kan med vanlig flertall vedta avsetning til fond til fremtidig vedlikehold. Med 2/3 flertall kan sameiermøtet vedta avsetning til påkostningsfond til bruk for bestemte tiltak for standardhevning. Når fondsavsetning er vedtatt, skal avsetningsbeløpene innkreves sammen med de månedlige beløpene til dekning av felleskostnadene.

6. FORDELING AV FELLESKOSTNADER - ANSVAR UTAD

Felleskostnader er alle kostnader ved eiendommens drift og vedlikehold som ikke gjelder den enkelte bruksenhet med tilleggsdeler, herunder kostnader knyttet til parkeringsplasser i garasje og utvendige plasser som etter offentlig pålegg følger sameiet eller seksjonene. Styret skal påse at alle felleskostnader blir dekket av sameiet etter hvert som de forfaller, slik at man unngår at kreditorer gjør krav gjeldende mot de enkelte sameiere for sameiernes felles forpliktelser. Styret fastsetter størrelsen på de á konto beløp som den enkelte sameier skal betale forskuddsvis pr. måned.

Felleskostnadene fordeles med de unntak som følger nedenfor i dette pkt 6 mellom seksjonene som følger:

For sameierenes felles ansvar og forpliktelser hefter den enkelte sameier i forhold til sin sameiebrøk. Unntak fra denne fordelingen gjelder kostnader til felles abonnement på bredbånd og kabel TV der hver seksjon belastes likt.

Seksjon nr. 14 har loftet som tilleggsareal og som blir søkt ombygget til 4 boliger.

Tilleggsarealet på 224 kvm. BRA er derfor lagt inn i dennes eierbrøk.

Fellesutgiftsbelastningen for 224 kvm. skal ikke belastes eieren av seksjon nr. 14 før leilighetene er ferdig bygget og brukstillatelse er gitt.

Samtlige sameiere er kjent med ovenstående og samtlige sameiere aksepterer ugjenkallelig ombyggingen og omreguleringen på loft og sameiets styre og evt. årsmøte forplikter seg til å undertegne med sitt samtykke på reseksjoneringsbegjæringen.

Nærværende punkt 6 kan ikke endres uten samtykke fra seksjon nr. 14.

7. LOVBESTEMT OG VEDTEKTSBESTEMT PANTERETT

De andre sameierne har lovbestemt panterett i seksjonen for krav mot sameieren som følge av sameieforholdet. Pantekravet kan ikke overstige et beløp som for hver bruksenhet svarer til folketrygdens grunnbeløp på tidspunktet da tvangsdekningen besluttes gjennomført.

8. SAMEIERMØTER

Den øverste myndighet i sameiet utøves av sameiermøtet.

8.1 Berammelse og innkalling

Ordinært sameiermøte skal holdes hvert år innen utgangen av april måned. Styret skal på forhånd varsle sameierne om dato for møtet og den siste frist for innlevering av saker som ønskes behandlet. Årsberetning, regnskapsoversikt og revisorberetning skal tilstiles alle sameiere med kjent adresse senest en uke før det ordinære sameiermøtet. Dokumentene skal dessuten være tilgjengelige i sameiermøtet.

Ekstraordinært sameiermøte holdes når styret finner det nødvendig eller når minst to sameiere som til sammen har minst 1/10 av stemmene, krever det og samtidig oppgir hvilke saker de ønsker behandlet.

Innkalling til sameiermøte skal skje med minst 8 og høyst 20 dagers varsel, ekstraordinært sameiermøte kan, når det er nødvendig, innkalles med kortere varsel, dog minst 3 dager. Styret har ansvar for innkalling til ordinære og ekstraordinære sameiermøter.

Innkalling skal skje skriftlig. Når en sameier ikke selv bruker seksjonen, skal innkallingen sendes til den postadresse som sameieren har oppgitt. Innkallingen skal bestemt angi de saker som det skal treffes vedtak om i sameiermøtet. Det skal ikke treffes vedtak i noe anliggende som ikke er angitt i innkallingen. Saker som en sameier ønsker behandlet i det ordinære sameiermøtet skal nevnes i innkallingen når styret har mottatt krav om det innen den fastsatte frist. Skal et forslag som etter loven eller vedtektene må vedtas med minst 2/3 flertall behandles, må hovedinnholdet være angitt i innkallingen eller i et vedlegg til innkallingen.

8.2 Deltakere

Styremedlemmer, forretningsfører og revisor har rett til å være til stede i sameiermøtet og til å uttale seg. Styrelederen og forretningsføreren har plikt til å være til stede, med mindre de har gyldig forfall. Sameierens ektefelle, samboer eller et annet medlem av sameierens husstand har rett til å være til stede og til å uttale seg. En sameier kan møte ved fullmektig. Fullmakten kan når som helst tilbakekalles. Enhver sameier har rett til å ta med seg en rådgiver til sameiermøtet. Rådgiveren kan få rett til å uttale seg hvis sameiermøtet gir tillatelse med vanlig flertall.

8.3 Ledelse og protokoll

Sameiermøtet skal ledes av styrets leder, med mindre sameiet velger en annen møteleder, som ikke behøver å være sameier. Under møtelederens ansvar skal det føres protokoll over alle saker som behandles og alle vedtak som gjøres av sameiermøtet. Protokollen skal underskrives av møtelederen og minst en sameier, som utpekes av sameiermøtet blant dem som er til stede. Protokollen leses ikke opp ved møtets avslutning, men kopi av den undertegnede protokollen skal tilstiles samtlige sameiere, og protokollen skal til enhver tid holdes tilgjengelig for sameierne på forretningsførerens kontor.

8.4 Stemmeberegning og flertallskrav

I sameiermøtet har hver seksjon en stemme.

Når ikke loven eller vedtektene setter strengere krav, treffes alle vedtak med vanlig flertall av de avgitte stemmer. Blanke stemmer anses som ikke avgitt. Står stemmene likt, avgjøres saken ved loddtrekning.

For fastsettelse og endringer av vedtektsbestemmelser kreves minst 2/3 av de avgitte stemmer. Likeledes kreves det minst 2/3 flertall av de avgitte stemmer for vedtak om:

a) Ombygging, påbygging eller andre endringer av bebyggelsen eller tomten som etter forholdene i sameiet går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold.

b) Omgjøring av fellesarealer til nye bruksenheter eller utvidelse av eksisterende bruksenheter.

c) Salg, kjøp, bortleie eller leie av fast eiendom, herunder seksjon i sameiet som tilhører eller skal tilhøre sameierne i fellesskap.

d) Andre rettslige disposisjoner og fast eiendom som går ut over vanlig forvaltning.

e) Samtykke til endring av formål for en eller flere bruksenheter fra boligformål til annet formål eller omvendt.

f) Samtykke til reseksjonering som medfører en økning av det samlede stemmetallet

g) tiltak som har sammenheng med sameiernes bo eller bruksinteresser og som går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold når tiltaket fører med seg økonomisk ansvar eller utlegg for sameierne på mer enn 5% av de årlige felleskostnadene.

For vedtak om salg eller bortfeste av hele eller vesentlige deler av eiendommen samt vedtak som innebærer vesentlige endringer av sameiets karakter, kreves tilslutning fra samtlige sameiere.

8.5 Ugildhet i sameiermøtet

Ingen kan selv eller ved fullmektig eller som fullmektig delta i avstemning om avtale med seg selv eller nærstående eller om sitt eget eller nærståendes ansvar.

8.6 Saker som behandles i det ordinære sameiermøtet

Det ordinære sameiermøtet skal

1. Behandle styrets årsberetning.

2. Behandle og eventuelt godkjenne styrets regnskapsoversikt for foregående kalenderår.

3. Orientering om budsjettet for kommende år.

4. Velge styreleder når lederen er på valg.

5. Velge styremedlemmer som er på valg.

6. Velge varamedlemmer til styret som er på valg.

7. Velge revisor når den tidligere revisor skal fratre.

8. Behandle forslag fra styret og

9. Behandle andre saker som er nevnt i innkallingen.

9. STYRET

9.1 Styrets oppgaver og myndighet

Sameiet skal ha et styre som skal sørge for vedlikehold og drift av eiendommen og ellers sørge for forvaltningen av sameiets anliggender i samsvar med lov og vedtekter og vedtak i sameiermøter. Ved utførelsen av sitt oppdrag kan styret treffe vedtak og sette i gang ethvert tiltak som ikke etter loven eller vedtektene skal vedtas av sameiermøtet. Avgjørelse som skal tas av et vanlig flertall i sameiermøtet, kan også tas av styret om ikke annet følger av loven eller vedtektene eller sameiermøtets vedtak i det enkelte tilfelle.

9.2 Valg av styre

Styret skal bestå av 4 til 2 medlemmer og eventuelt 2 varamedlemmer. Styrets leder velges særskilt. Ved valgene anses den eller de kandidater som oppnår flest stemmer som valgt, selv om den enkelte ikke oppnår vanlig flertall av de avgitte stemmer. I forbindelse med valgordningene fastsetter sameiermøtet tjenestetiden for det enkelte styremedlem og varamedlem. Hvis det ikke fastsettes en bestemt tjenestetid, er et styremedlem og varamedlem valgt for 2 år. Styremedlemmene og varamedlemmene behøver ikke å være sameiere eller tilhøre noen sameiers husstand.

9.3 Styremøter

Styrelederen har ansvar for at styremøtet holdes så ofte som det trengs. Styremøtene skal ledes av styrets leder. Hvis styreleder ikke er til stede og det ikke valgt noen nestleder, skal styret velge en møteleder. Styret er vedtaksført når mer enn halvparten av alle styremedlemmene er til stede. Vedtak kan gjøres med mer enn halvparten av de avgitte stemmer. Står stemmene likt, gjør møtelederens stemme utslaget. De som stemmer for et vedtak, må likevel utgjøre mer enn 1/3 av alle styremedlemmene. Styret skal føre protokoll over sine forhandlinger. Protokollen skal underskrives av de styremedlemmene som var til stede. Protokollen underskrives ved møtets avslutning eller senere.

9.4 Ugyldighet ved vedtak i styret

Et styremedlem må ikke delta i behandling eller avgjørelse i eller utenfor styremøtet av noen spørsmål som gjelder medlemmet selv eller nærstående har en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i. Det samme gjelder for forretningsfører.

9.5 Representasjon

Styret representerer sameierne og forplikter dem ved underskrift av styrets leder og et styremedlem i fellesskap i saker som gjelder sameiernes felles rettigheter og plikter, herunder vedtak som er truffet av sameiermøtet eller styret. I saker som gjelder vanlig forvaltning og vedlikehold, kan forretningsføreren representere sameierne på samme måte som styret.

10. MINDRETALLSVERN

Sameiermøtet, styret eller andre som etter eierseksjonslovens § 43 representerer sameiet kan ikke treffe beslutning som er egnet til å gi visse sameiere eller andre en urimelig fordel på andre sameieres bekostning.

11. FORRETNINGSFØRER OG FUNKSJONÆRER

Sameiermøtet kan med vanlig flertall vedta at sameiet skal ha en forretningsfører. Styret ansetter forretningsfører og andre funksjonærer, fastsetter deres lønn og instruks og fører tilsyn med at de oppfyller sine plikter. Det er dessuten styret som eventuelt sier opp eller gir forretningsfører og funksjonærer avskjed.

12. REGNSKAP OG REVISJON

Styret skal sørge for ordentlig og tilstrekkelig regnskapsførsel. Regnskap for foregående kalenderår skal legges fram i det ordinære sameiermøtet. Sameiet skal ha revisor, som skal være statsautorisert eller registrert. Revisor velges av sameiermøtet og tjenestegjør inntil annen revisor er valgt.

13. MISLIGHOLD

13.1 Pålegg om salg

Hvis en sameier til tross for advarsel vesentlig misligholder sine plikter, kan styret pålegge vedkommende å selge seksjonen. Advarsel skal gis skriftlig og opplyse om at vesentlig mislighold gir styret rett til å kreve seksjonen solgt. Pålegg om salg skal gis skriftlig og opplyse om at seksjonen kan bli solgt ved tvangssalg hvis pålegget ikke er etterkommet innen en frist som ikke skal settes kortere enn 6 måneder fra pålegget er mottatt. Er pålegget ikke etterkommet innen fristen, kan seksjonen kreves solgt gjennom namsmyndighetene etter reglene om tvangssalg så langt de passer.

13.2 Krav om fravikelse

Medfører sameiernes oppførsel fare for ødeleggelse eller vesentlig forringelse av eiendommen, eller er sameierens oppførsel til alvorlig plage eller sjenanse for eiendommens øvrige brukere, kan styret kreve fravikelse av seksjonen etter reglene i tvangsfullbyrdelseslovens kap. 13. Denne regelen kommer også til anvendelse i forhold til brukere som ikke er sameiere.

Husordensregler Sameiet Camilla Collettsvei 15

Generelt

Styrets målsetning er at alle beboere skal trives og at alle tar hensyn og initiativ til fellesskapets beste, herunder ved ikke å pådra sameiet unødvendige kostnader.

Medlemmer av styret har fullmakt til å påse at husordensreglene overholdes. Henvendelser til styret om husorden skal skje skriftlig.

§1 – Eier og beboers plikter

Beboere plikter å følge husordensreglene og er ansvarlige for at de overholdes av husstanden og de som gis adgang til leiligheten. Styret skal av registreringshensyn underrettes om utleie. Ved utleie kan eier etter styrets beslutning belastes flyttegebyr ved unormal slitasje som følge av flytting mv. Beboere er erstatningspliktige for enhver skade eller annen mangel på aktsomhet.

§2 – Fellesarealer

Alle sameiere har medansvar for orden på uteområdet og i bygningenes fellesarealer.

I oppgang, bakgård og fellesareal må det ikke hensettes ting, særlig ikke dersom dette bryter med krav til sikre rømningsveier, jf. brannforskriften. Styret har anledning til å kaste/fjerne private eiendeler som er hensatt i fellesarealet umiddelbart på eiers regning. Beboere plikter å verne om ytre anlegg.

Alle felles dører skal holdes lukket og låst. Dette gjelder også ståldører som avgrenser de forskjellige kjeller/bodarealer.

§3 – Vask av fellesarealer

Vask av oppganger og fellesarealer blir foretatt av vaktmester.

§4 – Oppbevaring i portrom

I portrom skal det kun oppbevares sykler, mopeder og sameiets hageredskaper. Styret har anledning til å flytte eller kaste hensatte gjenstander.

§5 – Balkonger/terrasser

Det må ikke oppbevares søppel på terrasser/balkonger. Terrasser/balkonger skal ikke brukes som lagringsplass. Det må ikke støpes fast blomsterkasser eller lignende på terrasse/balkonggulv, eller henges blomsterkasser på utsiden av brystningene, kun på innsiden.

Det må ikke ristes klær utenfor rekkverket på terrasser/balkonger eller ut i trapperom.

§6 – Grilling

Det er kun tillatt med gass eller elektrisk grill på terrasse.

§7 – Søppelhåndtering Søppel skal kastes i søppelkonteinere i portrom. Sameierne anmodes om å kildesortere husholdningsavfall. Papir skal legges i respektive containere. Papp skal brettes, skjæres opp & rives i biter og legges ned i containere – ikke ved siden av. Øvrig avfall leveres av den enkelte på Miljøstasjonen. Det skal ikke kastes brennende, lett antennelig avfall.

Poser skal knyttes sammen. Overfyll ikke konteinere (lokket skal kunne stenges ordentlig), da dette skaper lukt og gode forhold for skadedyr. Større saker som ikke er å betegne som husholdningsavfall, er forbudt å kaste i konteinere, og må kjøres vekk av den enkelte beboer.

§8 – Vaskeriet

Bruk av fellesvaskeri skal skje med aktsomhet og på et slikt vis at utstyret ikke utsettes for skade eller unormal slitasje. Alle brukere må påse at vaskeriet forlates ryddet og rengjort. Det er ikke tillat å gi utenforstående tilgang til vaskeriet. Beboere må benytte vaskelister lagt ut av styret i vaskekjelleren til å reservere tid til bruk av maskinene. Styret kan føye til særlige instrukser på vaskelistene, som må følges av beboerne.

§9 – Dugnad

Dugnad kan etter styrets beslutning avholdes inntil to ganger pr år, en gang på våren og en gang på høsten. Alle eiere bes om å stille på dugnadene eller at de inngår avtale med sine leietakere om å stille. Ved uteblivelse kan styret oppfordre om et dugnadsbidrag som går til innkjøp av nødvendig utstyr, og evt. timearbeid fra innleide for sameiet.

§10 - Indre orden

Alt innenfor leilighetens yttervegger er sameierens ansvar og må ivaretas på en slik måte at det ikke påføres skade på bygningsmassen. Herunder kommer også vedlikehold av alle synlige kontakter, rør, kraner, koblinger og sluk.

Alle rom må holdes oppvarmet på en slik måte at vann/ledninger ikke fryser. Uvedkommende ting må ikke kastes i klosetter.

Flere av leilighetene har montert kullfilter vifte på kjøkken. Der beboere har tendens til å utløse falsk brannalarm, kan styret pålegge eier å installere kullfiltervifte med hette. Til disse avtrekksventiler må det ikke tilkobles tørketrommel eller kjøkkenvifte med egen motor. Det vil si at det kun er tillatt med kullfiltervifte eller vifte med spjeld. Det er heller ikke tillatt å koble kjøkkenvifte til yttervegg. Jfr. byggeforskriftene.

Alle plikter å gjøre seg kjent med hvor leilighetens hoved-stoppekran er (i kjellergang ved vaskeriet). Hvis et rør springer lekk og stoppekranen ikke kan stenges umiddelbart, surres et håndkle eller lignende rundt stedet. La en snipp henge ned i en bøtte så vannet samles opp.

De respektive leilighetseierne er forpliktet til å holde sine leiligheter i forsvarlig tilstand og i henhold til byggeforskriftene. Dette innebærer bla. at vaskemaskiner kun skal kunne installeres og brukes i godkjente våtrom. Den enkelte eier eller leieboer er ansvarlig for å påse jevnlig at toalettsisterner eller vannkraner ikke er lekk og har plikt til å informere styret

umiddelbart ved oppdagelse av lekkasjer, muggskader og skadedyr. Ved uteblivelse av dette, kan styret komme med erstatningskrav.

Ventilasjon foregår ved at vifter trekker luft ut gjennom ventiler på badene. Beboerne må sørge for at det er åpning i ventiler over vinduene slik at luft sirkulerer og fuktighet ikke samler seg i vegger og tak.

§11 – Dyrehold

Dyr som er til sjenanse for andre må ikke holdes. Eiere som anskaffer dyr eller leier ut til dyreholdere, skal informere styret i forkant av anskaffelsen/nytt leieforhold. Der styret anser at dyreholdet vil kunne oppleves problematisk for felleskapet, vil styret kunne nekte dyrehold.

For hundehold gjelder politivedtektene. Beboere med ansvar for hund, plikter å fjerne hundens ekskrementer fra sameiets eiendom. Dyreholder skal holdes erstatningsansvarlige for skader på bygg som følge av dyreholdet.

§ 12 – Brannvern

Se vedlegg om ”Brannvern”. Brannvern instruks skal henges opp synlig i leiligheten. Beboere må ikke hensette personlige gjenstander i fellesarealer, da dette bryter med brannkrav og sikre rømningsveier.

§13 – Ro og orden

Fra kl 23.00 til kl 07.00 må beboere ikke foreta seg noe som forstyrrer andre beboeres nattesøvn, såfremt dette ikke er avtalt/informert om på forhånd. Beboere oppfordres til å vise generelt hensyn vedrørende støy.

Støyende arbeid kan bare utføres i tiden mandag – fredag, kl 08.00 til kl 19.00, lørdager og søndager kl 12.00 til 17.00. I tillegg gjelder meddelelser – skriftlig og muntlig – som til enhver tid gis av forretningsfører, styret eller vaktmester som del av husordensreglene.

§14 – Nøkler

Tap av nøkler skal meldes til styret. Eier må bekoste nye nøkler. Nye nøkler må bestilles hos styretsleder mot gebyr.

§15 – Klager

Klager må fremsettes skriftlig dersom styret skal behandle dem.

Eventuelle klager på vaktmesterfirma eller håndverkere som sameiet engasjerer, skal gå gjennom styret.

FIRE SAFETY IN CAMILLA COLLETTS VEI 15 – appendix

to house rules

1. The common areas are emergency escape routes in the case of fire, and objects must not be stored there. Objects which are stored in the common areas prevent free passage and may in the case of fire ignite thereby preventing escape with possible fatal consequences. Corridors on all floors, the cellar corridors, the main staircase and the back stairs are all common areas. Therefore, shoes, furniture and any other personal belongings must be removed from these areas. Residents are requested to store personal belongings within the flat or in the cellar storage room belonging to the flat. Also domestic waste or any other garbage must not be left in the common areas for the same reasons.

2. Each resident must study the attached fire instructions and follow the steps described in case of fire or when the fire alarm is set off. Preferably the instructions may be hung up in the flat or kept at some other visible spot. Residents are encouraged to get familiar with the back stairs, which is an emergency escape route/exit, and also where to find fire-extinguishers and fire-alarm set off buttons in the common areas. Please get in touch with the board if you have questions about the fire instructions.

3. It is crucial to avoid frequent false fire alarms, and residents are requested to contribute to identify the detectors (smoke alarms) that set off the fire alarm. As described in the attached fire instructions the first one/ones on the spot when the fire alarm is set off should note from the display of the alarm central which detector that has set off the alarm and check if there is a fire at that position. In case of a false alarm the first persons on the spot are requested to register the detector address that has set off the alarm together with the time and date in the logg that we will keep by the fire alarm central. Contact the board (e-mail parkambassadeur@gmail.com or tlf/sms) if the fire alarm is constantly being set off and inform us about the detector address causing the alarm, the time and date so measures can be taken to prevent recurrent false alarms.

The fire alarm system in Camilla Colletts vei 15 dates back to the years the building still was a hotel and food was not prepared in the rooms. Only three flats in the cellar have a ventilation system that transports cooking fumes (smoke) out of the flat. In the remaining flats the fumes are sucked up through a simple filter by a kitchen fan and back out into the flat. The system as it is today, is sensitive to cooking. In some flats the problem may be greater than in others also due to individual cooking habits. We encourage residents to take into consideration these problems and pay attention when cooking.

Under normal circumstances a common fire alarm system is safer than individual smoke alarms in each flat. This is the case given that the residents take the alarm seriously, follow the fire instructions and evacuate the building. All residents are therefore requested to contribute as much as possible to reducing the number of false alarms to an absolute minimum. If it turns out that certain residents are constantly setting off the alarm the board will have to evaluate taking specific measures.

In the long run an upgrading of the fire alarm system with more suitable detectors will be evaluated, but this is expensive and has not been included in the budget so far.

4. Each apartment must have manual fire extinguishing equipment which can access all rooms National requirements for extinguishing equipment you will find here https://ifsikkerhet.no/boligsammenslutninger/lovpalagt-brannsikkerhetsutstyr-bolig/. Residents are requested to control that the apartment has extinguishing equipment that is in order and that satisfies the requirements. If not residents are requested to contact the Board, so that measures can be taken to acquire the lacking equipment.

5. In addition to the above residents should be aware of the following:

a) Cigarette butts must not be thrown out of the window since they may fall down some place and cause a fire, for example into a window in a floor below.

b) Flammable liquids must not be stored in the cellar compartments.

c) In the common laundry the filter in the dryer must be cleaned after each use to reduce the danger of fire. Each person using the dryer must clean the filter after use.

House rules for Sameiet Camilla Colletts vei 15

General

The objective is that all residents shall thrive and that they shall show consideration towards fellow residents and take the initiative in promoting everyone’s well-being, including not incurring unnecessary costs to the condominium.

The members of the Board have the right to ensure that the house rules are followed by the residents. Any inquiry should be addressed to the Board in writing.

§1 – Owner’s and resident’s duties

The residents are obliged to follow the house rules and are responsible for ensuring that they are also followed by persons given access to the apartment. The apartment owners are obliged to inform the Board in cases of new tenancies and share the contact information for tenants Owners are obliged to hand out the house rules to tenants and make sure that these are read and understood.

The board is entitled to charge the owner for removing dumped goods or repairing abnormal wear and tear as a direct consequence of a tenants moving procedures. Residents are liable for any damage caused or lack of care and negligence.

§2 –Common areas

All residents have a shared responsibility for keeping good order in the building’s common areas; both indoors and outdoors.

It is prohibited to place and dispose objects in the hallway, back yard and other common areas as this would be incoherent with national fire regulations.

The Board is entitled to throw/remove all items that have been placed in the common grounds at the respective owner’s cost. Residents are obliged to look after the building and external facilities in an appropriate way.

All common doors should be kept locked at all times. This also applies for the steel doors separating the different basement/storage rooms.

§3

– Cleaning of common areas

The Janitor will take care of the cleaning of the common areas in the building.

§4

– Storage in the backyard

The back entryway is an emergency exit and must not be blocked. In the back entryway only bicycles may be stored on indicated spots behind the stairs to the building’s side door. All other objects placed there can be removed or disposed of by the Board.

§5 –Balconies/terrace

It is prohibited to leave garbage on the terrace and the balconies. Terraces and balconies shall not be used as a storage space. Flower cases must not be cast / cemented to the terrace and balcony floors, and they must not be hung on the outside of the balcony railing, only on the inside

In the winter it has occurred that snow has sled off the roof and torn down metal flower boxes hanging on the outside of the balcony railings endangering the lives of pedestrians on the street. Owners are responsible for ensuring that flower boxes are hung on the inside of the railing or taken down during the winter.

It is prohibited to shake clothes, carpets and similar objects on the outsides of the balcony railings or in the hallways.

§6 –Barbecuing

Only gas –or electric grills are permitted on the terrace.

§7 – Garbage handling

Garbage shall only be thrown in allocated garbage containers in the back yard. The Residents are requested to recycle their waste. Paper shall be thrown in the allocated paper waste containers only. Card board shall be folded, cut or thorn in smaller pieces and put in the allocated paper containers, and not on the ground. All other waste items must be delivered to a “Miljøstasjon”/recycle station. It is prohibited to throw burning, inflammable waste items.

Waste bags shall be properly closed. Do not overfill the garbage containers (the lid is to be closed properly) in order to avoid smell and vermin problems. It is forbidden to throw bigger items in the containers and each resident is responsible for the private removal of such waste objects.

§8 – Laundry room

The common laundry room must be used with care and in such a way that does not damage the equipment or create unnecessary wear and tear. Each user of the laundry room shall ensure that the laundry is left in a clean and proper state after each usage. The residents will need to register themselves on the laundry list in order to reserve an allocated time for the laundry machines. The laundry list is placed in the laundry room by the Board. The Board can add specific instructions on the laundry lists, which the users will have to comply with. The laundry room is exclusively available for the building’s residents, and outsiders must not be admitted to use the laundry service.

§9 – Cooperative work “dugnad”

A cooperative work session can be held up to twice a year (Spring and Autumn) in accordance with the Board’s decision. All Owners or their respective tenants are kindly requested to participate on these cooperative work sessions. The Board can urge for a contribution from owners for necessary material costs for the cooperative work or payment for hired work in cases of non-participation from the respective owners or their tenants.

§10

- Internal order

Everything within each apartment’s inner walls is the responsibility of the respective owner and must be treated in such a way that does not create damage to the building itself. This includes ensuring proper maintenance of all visible plugs, pipes, taps, connections / couplings, toilets and drains.

All rooms must be kept sufficiently heated in order to prevent water/pipes from freezing. Inappropriate waste (anything else than toilet paper) may clog the drain pipes and must not be thrown into the toilet.

Apart from the apartments in cellar floor only simple fans are installed in the kitchens above the stove. These fans are not connected to any closed system, and cooking fumes/smoke only passes through a thin filter and is released back into the room. During cooking residents must take care not to trigger false fire alarms. In the case that residents constantly trigger false fire alarms The Board has the authority to impose the respective apartment owners to install a hood with a coal filter ventilator if this is not already installed. Connecting a kitchen ventilator to the outer walls violates building regulations.

Residents must acquaint themselves with where the water stop tap (stopcock) is located in the apartment – either under the kitchen sink and/or under the bathroom sink, or within a separate hatch. In the case that water stop taps (stopcocks) are not located within the apartment there are such taps in the basement corridors connected to common cold and hot water pipes supplying each apartment and neighboring apartments above and below If a pipe should start to leak and the water tap/faucet cannot be turned off immediately, then a towel or similar tissue should be wrapped around the leakage and a bucket placed underneath.

The respective owners are obliged to keep their apartments in a proper state and in accordance with the current building regulations. That means that washing machines only should be installed and used in approved wet rooms. The respective owner or tenant are responsible to check regularly that the toilet cisterns or water taps are not leaking and must inform about such leaks, which can cause the condominium large expenses in water and sewer fees if not repaired. In case of the discovery of leakage, mold damage and insects/vermin, the Board must be informed immediately. Otherwise one can be kept liable for the damage caused.

Fans located in the attic ensure good ventilation by drawing air through valves in the bathrooms. Fresh air is supplied through ventilation valves over the windows. Each resident/owner must ensure that there is an opening in these valves in order for air to circulate and to avoid moisture from accumulating in the ceilings and walls

Very many apartments in the condominium are not built in accordance with the current standard for wet rooms with a waterproof membrane clamped under the drain. When hair and waste accumulate in the old iron drains the water level raises above the level of the drain and moisture draws into the concrete in the floor divider. By experience this can in the worst

case cause a leak in the floor below. Residents must clean the drains in the bathroom regularly to avoid this. Otherwise, one may be liable for moisture damage caused to the apartment below.

§11

- Animals/pets

Keeping animals/pets that cause disturbance for the neighbors are not allowed Owners are responsible to inform the Board in case they or their tenants procure an animal. If the Board consider that the animal can cause annoyance or damage, then they are allowed to prohibit the animal in question.

Owners of dogs should follow the current policy regulations on animals. Residents with dogs are obliged to remove dog residues from the common ground of the building. Animal/pet owners are responsible for all damage caused to the building as a consequence of their respective animal.

§ 12 –Fire safety

Confer to the appendix - “Fire safety in CC vei 15” Fire safety instructions shall be placed in a visible spot in each apartment. The residents must not leave personal objects in the common areas as escape routes are blocked and thus the fire regulations are violated.

§13

–Peace and order

Between 23.00 pm – 07.00 am residents must avoid disturbing other residents’ sleep, unless agreed/informed in written beforehand to all neighbors concerned and to the Board. Residents are encouraged to keep a general low noise level.

Work that can be perceived as noisy can only be allowed during period Monday – Friday 08.00 – 19.00, and on Saturdays-Sundays 12.00-17.00. In addition, this needs to be informed beforehand to the janitor or to the Board.

§14

–Keys

Loss of keys must be reported to the Board immediately. The owner must cover the cost of new keys. New keys can only be ordered through the Board and are collected and payed for at the locksmith’s shop.

§15

– Complaints

Complaints must be submitted in writing in order for the Board to process them.

Complaints on the janitor companies hired by the condominium must go through the Board.

FIRE INSTRUCTIONS

Camilla Colletts vei 15 - Oslo

WHEN THE FIREALARM IS SET OFF the fans will start working, and the firedoors in the corridors will close.

FIND OUT IF THERE IS A FIRE by going down to the main entrance on the first floor and reading off the display of the firealarm central. There you will see which detector has been set off. Check if there is any smoke or fire at the location of the detector before you turn off the alarm.

In case of a false alarm turn off the alarm by pressing F 99 B E

WARN

RESCUE EXTINGUISH

IF FIRE OR SMOKE IS DETECTED:

- ALERT THE FIRE DEPARTMENT - CALL 110!

- CLOSE THE WINDOWS AND DOORS TO YOUR FLAT

- WARN NEIGHBOORS IF POSSIBLE

- WALK SLOWLY DOWN TO OUR MEETING PLACE

- HELP CHILDREN, ELDERLY AND OTHERS IN NEED OUT INTO SAFETY WITHOUT PUTTING YOURSELF AT RISK

- IN THE EVENT OF A SMALL FIRE TRY TO EXTINGUISH THE FIRE WITH THE FIRE-EXTINGUISHERS AT HAND

Meeting place in case of fire: Buss stop outside main entrance

Premium rådgivning

Styrets kostnadsoversikt for 2024 & budsjett for 2025

2025 Regnskap

DRIFTSINNTEKTER

Fellesutgifter

Ekstra innbetaling

Innbetaling for TV & bredbånd fra sameierne

Nytt lån

Innbetaling fra Haga & Berg for renhold

Tilbakebetalt skatt & AGA

Støtte fra Klima- & energifondet

Egenandel for reparasjon fra seksjonseiere

Gjensidige - erstatning lekkasje/personskade

Avsatt styrehonorar & arb.giv.avg. 2019

Kundeutbytte Gjensidige

DRIFTSKOSTNADER

t.o.m april 2014

Utskifting oljefyr (Enøk analyse/kartlegging)

Servicebrannalarm/brannvern,branntetting37751,25

Heis service (inklusiv abonnement heisalarm)

Oppgraderingavanlegg,fasader510000,00

6

2025 Regnskap

nedbetaling av lån

bekjempelse - Rentokil (Anticimex)

FINANSINNTEKTER

FINANSKOSTNADER

OVERFØRINGER

Til annen egenkapital

Sum overføringer

580 044,84 -kr 175 kr

580 044,84 -kr 175 kr

1) Styrets kostnadsoversikt for 2024. Sammenliknet med regnskapet bokført av forretningsfører enkelte andre utgifter bokført under andre poster. Totalt sett er regnskapene like.

2) Alminnelige felleskostnader ble økt med 10% fra 01.01.22 da samtlige priser, særlig strømkostnadene,

3) Felleskostnadene ble økt med ytterligere 10% fra 01.01.23 for å dekke økte kostnader

4) Ekstraordinær innkreving 2 x kr. 125.000 i 5. og 10. termin 2024 til dekning av vedlikhold

5) Styret har kalt inn kr. 125.000 plus kr. 62.500 ekstraordinært i 2023 - henholdsvis i 2. vedlikehold samt juridisk og teknisk bistand

6) "Oppgradering av anlegg, fasader" i 2025 - her er tatt med kr. 160.000 til dekke på den til oppgradering av nødlysanlegget.

7) Årlig avdrag betalt inn på sameiets lån i DNB er tatt med på utgiftssiden.

8) Egenandel fra sameiere som har fått byttet radiatorventiler 01.2024, nedbetaling av nye samt egenandel på kr. 10.000 fakturert sekjson 8 - beløpet skulle vært kr. 1.850 for rørlegger

9) Spesifikasjon Annen driftskostnad 2024:

Huseiernes Landsforbund medlemskap

Posten Norge - kostnader til digital signering

Nye puter til hagemøblene på terrassen

Rengjøringsmidler, vaskeutstyr & skjøt til hageslange

Zoom abonnement til styremøter

Støvsugerposer & lyspærer

Kopi av 2 stk. nøkler til fellesarealene

Nøkkel kopier til metalskap i vaskekjeller

forretningsfører er avdrag på lånet tatt med som utgift og

strømkostnadene, hadde steget siden forrige økning i 2018.

kostnader bl.a. til forsikring samt renovasjons-, vann- og avløpsgebyrer.

vedlikhold & konsulentbistand.

2. & 4. kvartal 2023 for å dekke kostnader til

den delen av bakgården som står ubeskyttet plus kr. 350.000

nye avløpsrør fra seksjon 28 - kr. 300 per måned rørlegger utgifter bekostet av sameiet - saken gjøres opp i 2025.

3 100,00 kr

81,25 kr

1 718,66 kr

834,00 kr

2 628,40 kr

700,80 kr

1 180,00 kr

725,00 kr

2024 og budsjett 2025=

Annen driftskostnad 2024 - totalt:

10) F.o.m. 01.01.24 fordeles utgifter til kollektiv TV og bredbånd likt blant sameierne og

11) Det legges opp til tre ekstraordinære innkallinger av kr. 125.000 til dekning av vedlikehold

968,11 kr

og ikke etter sameiebrøk. Utgiftene trekkes derfor ut fra øvrige fellesutgifter.

vedlikehold samt konsulent bistand.

*

=regu somhøydereferanseVedprosjekteringlegges37cmtildennekotehøyden

Dato:

Bruker:FME

Målestokk1:1000

Ekvidistanse1m

Koordsystem:EUREF89-UTMsone32

Høydereferanser

-Reguleringsplan:Seregbest -Bakgrunnskart:NN2000

Originalformat:A3

Reguleringskart

–Kartutsnittetgjeldervertikalnivå2(dvspåbakkenivå) –Gjeldendekommunedelplaner:KDP-17 –Deterikkeregistrertnaturmangfoldinnenforkartutsnittet –Kartetersammenstiltfor:EiendomsomsetningKanikkebrukestil byggesak

PlottID/Bestnr:141757/86510488

Adresse:CAMILLACOLLETTSVEI 15

Gnr/Bnr:213/52

Opprinneligreguleringsplangirrammerforhøyderpåplanlagt bebyggelseutfraterrenghøydeneslikdevarda reguleringsplanenblevedtattDetnyesammenstilte reguleringsplankartetviserdagensterreng-ogtomtesituasjon PlanensoriginalevedtakskartertilgjengeligiSaksinnsyn ©Plan-ogbygningsetatenOslokommune

Deresref:62126/ WM26430001173002765 Kommentar: Setegnforklaringpåegetark

Vedtattavbystyret23092015,sak262

Kartetviserutsnittav«Plankart1-2Arealbruk»og«Plankart2-2Hensynssoner»Forøvrigejuridiskbindende kart,sePlaninnsyn-https://od2pbeoslokommuneno/kart/?mode=kommuneplan

Blårammeviserutsnittetfordeøvrigeplottene

Reguleringsplanervedtattetter17092014ogtil23092015vilgjeldeforankommuneplanenvedmotstrid Reguleringsplanervedtattetterkommuneplanenvilgjeldeforankommuneplanenvedmotstrid

Setegnforklaringpåegetark

Farled

Fjernveg(tunnel)

Fjernveg

Markagrense

Plangrense

Sporveg(tunnel),fremtig

Sporveg(tunnel),eksisterende

Sporveg,eksisterende

Sporveg,fremtidig

Jernbane(tunnel),fremtidig

Jernbane(tunnel),eksisterende

Jernbane,eksisterende

Turvei

NyT-bane-/jernbanestasjon(ikkejuridisk)

T-banestasjon(ikkejuridisk)

Jernbanestasjon(ikkejuridisk)

Banetrase(ikkejuridisk)

Fjordtrikk(ikkejuridisk)

Samferdsel(ikkejuridisk)

Eksisterendekollektivknutepunkt

Fremtidigkollektivknutepunkt

Spredtboligbebyggelse

Bestemmelsesgrense

Aktivitetssonemarka

Bebyggelseoganlegg,eksisterende

Bebyggelseoganlegg,fremtidig

Bane,eksisterende

Havn,eksisterende Havn,fremtidig

Kollektivknutepunkt,fremtidig

Grønnstruktur,eksisterende

Grønnstruktur,fremtidig

Forsvaret

LNF-areal,eksisterende

LNF-areal,fremtidig

Spredtboligbebyggelse,eksisterende

Spredtboligbebyggelse,fremtidig

Spredtfritidsbebyggelse,eksisterende

Spredtfritidsbebyggelse,fremtidig

Brukogvernavsjøogvassdragmedtilhørendestrandsone Farled

Småbåthavn,eksisterende

Småbåthavn,fremtidig

Naturområde

Friluftsområde

Ytreby(utviklingsområder)

Indreby(utviklingsområder)

H570-Bevaringkulturmiljø

H710-Båndleggingforreguleringetterpbl

H8101-Kravomfellesplanlegging(områderegulering)

H8102-Kravomfellesplanlegging

H8201-Omforming(kablingoghøystentledninger)

H8202-Omforming(trafostasjoner)

H110-Nedlagsfeltdrikkevann

H190-Andresikringssoner

H3101-Kvikkleire

H3102-Steinsprang

H3201-Stormflo

H3202-Elveflom

H390-Deponi

Premium rådgivning

tryggbudgivning.no

GI BUD MED BANKID

På eiendommens annonse vises det en “Gi bud”-knapp for elektronisk budgivning

IDENTIFISER MED BANKID

Innlog ging fungerer på samme måte som i din nettbank. Du kan også bruke BankID App (iOS/ Android) eller BankID på mobil.

BUDREGLEMENT

REGISTRERING AV BUD

Nettsiden hjelper deg med korrekt utfylling av budmeldingen.

Benytt “Gi bud”-knappen på eiendommens annonse for å registrere ditt bud elektronisk. «Gi bud»-knappen åpner nettsiden TryggBudgivning.no som er integrert i megler-systemet.Alle bud / budforhøyelser og forbehold overføres automatisk inn i budjournalen på den respektive eiendommen.

Du logger deg inn på TryggBudgivning.no ved å bruke BankID. Det er derfor viktig å huske å ta med deg din BankID-brikke på budgivningsdagen. Du kan gi bud fra datamaskin, nettbrett eller smarttelefon.

-den enkleste og mest sikre måten å bypå boligidag!

ELEKTRONISK SIGNERING

BankID lar deg signere budmeldingen elektronisk. Budmeldingen overføres til eiendomsmegleren.

BUDRUNDEN

Etter signering vil du motta en SMS-kvittering Gi budforhøyelser med BankID eller ved å svare på SMS-kvitteringen.

Når du benytter deg av TryggBudgivning.no trenger du ikke å ta bilde av legitimasjon eller sende inn budskjema til megler. Etter at bud er registrert med BankID får du en kvittering pr. SMS om at budet er mottatt.

Du registrerer budforhøyelser ved å logge inn på nytt med BankID eller ved å svare på SMS-kvitteringen som du allerede har mottatt. Budforhøyelser registreres også automatisk inn i meglersystemet.

Gå til elektronisk budgivning: https://tryggbudgivning.no/264/3278145/xnoqczkwgb Dersom du ønsker budskjema tilsendt som et eget dokument, ta kontakt med eiendomsmegler.

FORBRUKERINFORMASJON

OM BUDGIVING

Sist oppdatert med virking fra 1. januar 2014, i forbindelse med ikrafttredelse av endringer i eiendomsmeglingsforskriften.

Informasjonen er utarbeidet av Forbrukerombudet, Forbrukerrådet, Den Norske Advokatforening ved Eiendomsmeglingsgruppen, Eiendomsmeglerforetakenes Forening og Norges Eiendomsmeglerforbund, på grunnlag av blant annet forskrift om eiendomsmegling § 6-3 og § 6-4.

Nedenfor gis en oversikt over de retningslinjer som forbrukermyndighetene og organisasjonene anbefaler benyttet ved budgivning på eiendommen. Avslutningsvis gis også en kort oversikt over de viktigste rettsreglene tilknyttet budgivning.

Før det legges inn bud på eiendommen oppfordres budgiver til sette seg inn i all relevant informasjon om eiendommen, herunder eventuell salgsoppgave og teknisk rapport med vedlegg.

GJENNOMFØRING AV BUDGIVING:

1. På forespørsel vil megler opplyse om aktuelle bud på eiendommen, herunder om relevante forbehold.

2. Alle bud skal inngis skriftlig til megler, som formidler disse videre til oppdragsgiver. Kravet til skriftlighet gjelder også budforhøyelser og motbud, aksept eller avslag fra selger. Før formidling av bud til oppdragsgiver skal megler innhente gyldig legitimasjon og signatur fra budgiver. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt for budgivere som benytter e-signatur, eksempelvis BankID eller MinID. Med skriftlige bud menes også elektroniske meldinger som e-post og SMS når informasjonen i disse er tilgjengelig også for ettertiden.

3. Et bud bør inneholde eiendommens adresse (eventuelt gnr/bnr), kjøpesum, budgivers kontaktinformasjon, finansieringsplan, akseptfrist, overtakelsesdato og eventuelle forbehold som for eksempel usikker finansiering, salg av nåværende bolig ol. Normalt vil ikke et bud med forbehold bli akseptert før forbeholdet er avklart. Konferer gjerne med megler før bud avgis.

4. Megler skal legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden. I forbrukerforhold (dvs. der oppdragsgiver er forbruker) skal megleren ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning. Etter denne fristen bør budgivere ikke sette en kortere akseptfrist enn at megler har mulighet til, så langt det er nødvendig, å orientere oppdragsgiver,

VIKTIGE AVTALERETTSLIGE FORHOLD

1. Det eksisterer ingen angrerett ved salg/kjøp av fast eiendom.

2. Når et bud er innsendt til megler og han har formidlet innholdet i budet til selger (slik at selger har fått kunnskap om budet), kan budet ikke kalles tilbake. Budet er da bindende for budgiver frem til akseptfristens utløp, med mindre budet før denne tid avslås av selger eller budgiver får melding om at eiendommen er solgt til en annen (man bør derfor ikke gi bud på flere eiendommer samtidig dersom man ikke ønsker å kjøpe flere enn en eiendom).

budgivere og øvrige interessenter om bud og forbehold. Det bør ikke gis bud som diskriminerer eller utelukker andre budgivere. Dersom bud inngis med en frist som åpenbart er for kort til at megleren kan avvikle budrunden på en forsvarlig måte som sikrer oppdragsgiver og interessenter et tilstrekkelig grunnlag for sine handlingsvalg, vil megler fraråde budgiver å stille slik frist.

5. Megleren vil uoppfordret gi sin vurdering av det enkelte bud overfor oppdragsgiveren, når budet er gitt innenfor fristene i punkt 4.

6. Megleren skal så langt det er nødvendig og mulig holde budgiverne skriftlig orientert om nye og høyere bud og eventuelle forbehold. Megler skal så snart som mulig bekrefte skriftlig overfor budgivere at budene deres er mottatt.

7. Etter at handel har kommet i stand, eller dersom en budrunde avsluttes uten at handel er kommet i stand, kan en budgiver kreve kopi av budjournalen i anonymisert form.

8. Kopi av budjournal skal gis til kjøper og selger uten ugrunnet opphold etter at handel er kommet i stand. Dersom det er viktig for budgiver å bevare sin anonymitet, bør budet fremmes gjennom fullmektig.

3. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.

4. Når en aksept av et bud har kommet frem til budgiver innen akseptfristens utløp er det inngått en bindende avtale.

5. Husk at også et eventuelt bud fra selger til kjøper (såkalte «motbud»), avtalerettslig er et bindende tilbud som medfører at det foreligger en avtale om salg av eiendommen dersom budet i rett tid aksepteres av kjøper.

0 | Budgivning

Boligkjøperpakken

- din nye bolig ferdig forsikret hele det første året

Boligkjøperpakke Hus

Med Boligkjøperpakke Hus har du alle de forsikringene du trenger for ditt nye hus:

bolig kjøperforsikring renteforsikring standard bygningsforsikring for hus

innboforsikring Ekstra flytteforsikring

uhell i og utenfor hjemmet råte, skadedyr, skadeinsekter, mus og rotter

Pris: Boligkjøperpakken koster 19.900 kroner for det første året. Prisen på forsikringen legges inn i oppgjøret for din nye bolig.

Boligkjøperpakke Leilighet

Din nye leilighet er godt ivaretatt med Boligkjøperpakke Leilighet:

b o ligkjøperforsikring renteforsikring innboforsikring Ekstra flytteforsikring

uhell i og utenfor hjemmet skadeinsekter, mus og rotter

Pris: Boligkjøperpakken koster 9.950 kroner for det første året. Prisen på forsikringen legges inn i oppgjøret for din nye bolig.

Boligkjøperpakke Hytte

Gled deg til hyttekos uten bekymringer med Boligkjøperpakke Hytte: boligkjøperforsikring standard bygningsforsikring for hytte (hvis du er eier av bygningen) innboforsikring Ekstra flytteforsikring

uhell i og utenfor hjemmet råte, skadedyr, skadeinsekter, mus og rotte

Pris: Boligkjøperpakken koster 19.900 kroner for det første året hvis du eier bygningen, hvis det er en leilighet koster pakken 9.950 kroner. Prisen på forsikringen legges inn i oppgjøret for din nye bolig.

Forsikringspakken kjøpes hos eiendomsmegleren som foretar salget av eiendommen, og kan kun kjøpes av privatpersoner.

Boligkjøperforsikringen gjelder fra kontraktsmøte, mens de andre forsikringene gjelder fra du overtar boligen, Forsikringene løper/varer i ett år. I Boligkjøperpakke Hus og Boligkjøperpakke Hytte inngår standard bygningsforsikring.

Denne kan oppgraderes til Bygningsforsikring Ekstra mot et tillegg i prisen.

Seksjonert enebolig/tomannsbolig/rekkehus får kun kjøpt leilighetspakke gjennom eiendomsmegler. Denne kan oppgraderes til huspakke ved henvendelse til Tryg dersom man har behov for husforsikring. Boligkjøperforsikringen kan beholdes i inntil fem år. Å beholde Boligkjøperforsikringen koster

300 kroner per år for leilighet og 450 kroner per år for hus og hytte.

Har du spørsmål om boligkjøperpakken kan du kontakte oss på telefon 915 04040

Dersom du skal melde inn en sak tilknyttet boligkjøperpakken, gjør du dette via våre hjemmesider Tryg.no/meld-skade.

Skann QR-koden for å lese mer om innholdet i Boligkjøperpakkene.

Mer informasjon om forsikringen, hvem som formidler den og klageorganer

IPID (standardisert informasjons dokument) Vi vedlegger her en link til IPID-er for de produktene som inngår i pakken. Du finner de relevante IPID’er her: www.tryg.no/forsikringer/partnere/buysure/ipid

Leverandørinformasjon og godtgjørelse Forsikringen er plassert hos Tryg Forsikring, og er formidlet gjennom Buysure AS. Buysure er registrert som et forsikringsagentforetak av Tryg i Finanstilsynets virksomhetsregister, og formidler boligkjøperforsikring kun for dem.

I forbindelse med inngåelsen av avtale om ovennevnte Boligkjøperforsikring/ Boligkjøperpakke mottar forsikringsagenten godtgjørelse for salget. Distribusjonskostnad til eiendomsmeglerforetaket avhenger av hvilken type bolig forsikringen er tilknyttet:

Enebolig og rekkehus 7049 kroner

Leilighet med andels- eller aksjenummer 4909 kroner

Leilighet og rekkehus med seksjonsnummer 4214 kroner

Fritidsbolig 10.679 kroner

Honorar til Buysure (1200 kroner) og adm.gebyr (299 kroner) er medregnet i pristabellen.

Du betaler altså bare den oppgitte prisen.

Buysure AS

Munkedamsveien 45 D, 0250 Oslo

Telefon: 95 46 06 60

Foretaksregisteret NO 822 997 252 post@buysure.no

Klagemuligheter

Tvisteløsning og klageorgan

Hvis du er misfornøyd eller uenig med Tryg eller Trygs samarbeidspartner har du flere klagemuligheter. Her kan du se hvilke klagemuligheter du har som kunde i Tryg. Vi ønsker å finne en god løsning. Dersom du ikke er enig i vår avgjørelse, ønsker vi at du først sender en klage til avdelingen i Tryg som har behandlet saken din. Det er enklest og hurtigst for begge parter hvis saken kan løses på denne måten.

Kvalitetsavdelingen

Om du ikke får medhold i klagen til avdelingen som har behandlet saken din, eller hos samarbeidspartner, kan du ta kontakt med Kvalitet. Kvalitet er Trygs klageansvarlige avdeling, og vil gjennomgå og vurdere klagen din på nytt. Du kan sende inn din klage til Kvalitet: https://www.tryg.no/send-din-klage.html

Buysure

Dersom du ikke er fornøyd med forsikringstjenesten levert av Buysure har du anledning til å sende en klage til Buysure: Buysure AS

Munkedamsveien 45 D, 0250 Oslo klage@buysure.no

Finansklagenemda

Dersom du ikke kommer til enighet med Tryg Forsikring kan du klage til Finansklagenemnda. Her kan du kontakte

Finansklagenemda: Postboks 53, Skøyen 0212 Oslo Telefon: 231 31 960 www.finkn.no

Lovgivning og verneting

Hvis ikke annet er avtalt, gjelder norsk lovgivning. Det er Lov om forsikringsavtaler som regulerer avtaler om skadeforsikring og personforsikring. Tvister i forbindelse med forsikringsavtalen avgjøres ved norske domstoler hvis ikke annet er avtalt eller det er i strid med ufravikelige regler i gjeldende lovgivning. Hvilken lovgivning og hvilket verneting som gjelder er ikke valgfritt.

Forsikringene i pakken kan også kjøpes særskilt

Dersom du ikke ønsker vår pakkeløsning kan Boligkjøperforsikringen kjøpes alene. Gi i så fall beskjed til din eiendomsmegler om at du ønsker å kjøpe forsikringen for seg. Dette gjelder også de øvrige produktene i pakken, men du må da kontakte Tryg direkte.

Garantiordning for skadeforsikring

Selskapet er medlem i garantiordningen for skadeforsikring i Norge. Garantiordningen skal ikke dekke mer enn 90 prosent av hvert enkelt krav. Krav etter forsikring som gjelder bolig og tvungen ansvarsforsikring skal likevel dekkes med 100 prosent. Garantiordningen skal ikke dekke forsikringskrav utover 20 millioner kroner for hvert krav for hver sikret for hvert skadetilfelle. Merk særskilt at noen typer forsikringsavtaler ikke er omfattet av ordningen, herunder livsforsikringer. For nærmere informasjon om garantiordningen se forskrift om finansforetak og finanskonsern av 09.12.2016 (FOR2016-12-09-1502).

Pris

Prisen for forsikringene legges til kjøpesummen for boligen, så du får ingen egen regning for pakken. Pris for pakken gjelder i ett år og ved fornyelse vil det beregnes en pris per produkt i pakken. Du vil motta informasjon om dette i forkant av fornyelse.

Dersom du angrer på ditt kjøp av pakke kan du lese mer om dette her: Angrerett | Tryg Forsikring

Om Tryg

Tryg Forsikring er norsk filial av det danske forsikringsforetaket Tryg Forsikring A/S. Tryg Forsikring A/S har konsesjon som skadeforsikringsselskap fra det danske Finanstilsynet. Virksomheten i den norske filialen av Tryg er under tilsyn fra det danske Finanstilsynet og det norske Finanstilsynet.

Tryg Forsikring er registrert i det norske Foretaksregisteret med organisasjons-nummer 989563521

Postadresse:

Postboks 7070, 5020 Bergen.

Tryg Forsikring A/S er registrert hos Erhvervsstyrelsen i Danmark med CVR nr. 24260666 og med adresse: Klausdalsbrovej 601 DK - 2750 Ballerup Danmark.

LØSØRE OG TILBEHØR

Gjeldende fra januar 2020

Oversikten er utarbeidet av Norges Eiendomsmeglerforbund, Eiendom Norge og Advokatforeningens Eiendomsmeglingsgruppe, og er gjeldende fra 1. januar 2020.

Lov om avhending av fast eigedom (avhendingslova/avhl.) av 3. juli 1992 regulerer kjøper og selgers rettigheter og plikter ved overdragelse av fast eiendom og andeler i borettslag. I henhold til avhl. § 3-4 skal eiendommen, når annet ikke er avtalt, overdras med innredninger og utstyr som etter lov, forskrift eller annet offentlig vedtak skal følge med. Det samme gjelder varig innredning og utstyr som enten er fastmontert eller er særskilt tilpasset bygningen, jf. avhl. § 3-5. Loven inneholder ingen detaljert oversikt over hva som omfattes av «innredning og utstyr», og over hva som skal regnes som «fastmontert eller særskilt tilpasset». Partene kan fritt avtale hva som skal følge med eiendommen ved salg. Bransjens liste over løsøre og tilbehør som skal følge med eiendommen, er en del av avtalen mellom kjøper og selger dersom ikke annet er opplyst i salgsoppgaven, kjøper har tatt forbehold i bud eller avtale på annen måte er inngått. Der intet annet er avtalt, vil løsøre og tilbehør medfølge slik dette fremkommer av avhl. § 3-4 og § 3-5 og denne oversikt. Produkter og installasjoner som medfølger overdras uten noen form for garantier, utover eventuell gjenværende leverandørgaranti.

Dersom det er noe i nedenstående liste som ikke finnes på eiendommen, vil det heller ikke medfølge. LISTEN OVER LØSØRE OG TILBEHØR SOM SKAL FØLGE MED EIENDOMMEN VED SALG NÅR ANNET

1. HVITEVARER medfølger der dette er spesielt angitt i salgsoppgaven.

2. HELDEKKENDE TEPPER følger med uansett festemåte.

3. VARMEKILDER slik som ovner, kaminer, peiser, varmepumper og panelovner, følger med uansett festemåte. Frittstående biopeiser/ varmeovner og terrassevarmere medfølger ikke. Det følger ikke med varmekilder i rom som ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder på visning.

4. TV, RADIO OG MUSIKKANLEGG. TV-antenner og fellesanlegg for TV, herunder parabolantenne, og tuneren/dekoder/tv-boks medfølger der dette eies av selger. Veggmontert TV/flatskjerm med tilhørende festeordning samt musikkanlegg følger ikke med (se også punkt 12).

5. BADEROMSINNREDNING/UTSTYR: Badekar, dusjkabinett, dusjvegger, alle fastmonterte speil og hyller, fastmonterte glass- og håndkleholdere, herunder håndklevarmere samt baderomsinnredning, medfølger.

6. GARDEROBESKAP medfølger, selv om disse er løse. Fastmonterte garderobehyller og knagger medfølger. Innredning i garderobeskap, for eksempel løse eller fastmonterte trådkurver, hyller, stenger og lignende, medfølger.

7. KJØKKENINNREDNING medfølger, herunder også åpne, fastmonterte hyller og løs eller fastmontert kjøkkenøy.

8. MARKISER, PERSIENNER og annen type innvendig og utvendig solskjerming, gardinoppheng, lamellgardiner og liftgardiner medfølger.

9. AVTREKKSVIFTER av alle slag, samt fastmonterte aircondition/ventilasjonsanlegg, medfølger.

10. SENTRALSTØVSUGER medfølger med komplett anlegg, herunder slange, munnstykke mm.

11. LYSKILDER: Kupler, lysstoffarmatur, fastmonterte “spotlights”, oppheng og skinner med spotlights samt utelys og hagebelysning medfølger. Vegglamper, krokhengte lamper, lysekroner, prismelamper og lignende som er koblet til sukkerbit eller stikkontakt følger likevel ikke med.

13. UTVENDIGE SØPPELKASSER og eventuelt holder/hus til disse medfølger.

14. POSTKASSE medfølger.

15. UTENDØRS INNRETNINGER slik som flaggstang, fastmontert tørkestativ, samt andre faste utearrangementer som f.eks. badestamp, boblekar/jacuzzi og liknende utendørs kar, lekestue, lekestativ, utepeis, fastmontert trommel til vannslange, medfølger. Guidekabel/avgrensingskabel til robotgressklipper medfølger, men robotgressklipper og ladestasjon for denne medfølger ikke.

16. FASTMONTERT VEGGLADER/LADESTASJON TIL EL-BIL medfølger uavhengig av hvor laderen er montert.

17. SOLCELLEANLEGG med tilhørende teknisk infrastruktur medfølger

18. GASSBEHOLDER til gasskomfyr og gasspeis medfølger.

19. BRANNSTIGE, BRANNTAU, feiestige og lignende medfølger der dette er påbudt. Løse stiger medfølger ikke.

20. BRANNSLUKNINGSAPPARAT, BRANNSLANGE OG RØYKVARSLER medfølger der dette er påbudt. Det er eier og brukers plikt til å se til at utstyret forefinnes på enhver eiendom. Hvis annet ikke er uttrykkelig avtalt, skal dette derfor alltid følge med ved salg av eiendom.

21. SAMTLIGE NØKLER til eiendommen som selger er i besittelse av skal overleveres kjøper på overtakelsen, herunder nøkler til eventuelle boder, uthus, garasjeportåpner el. Låses boder, uthus el. med hengelås, skal lås og nøkler til disse medfølge.

22. GARASJEHYLLER, bodhyller, lagringshyller og oppheng til bildekk medfølger såfremt de er fastmontert.

Planter, busker og trær som er plantet på tomten, eller fastmonterte kasser og lignende er en del av eiendommen og medfølger i handelen.

12. INSTALLERTE SMARTHUSLØSNINGER med sentral som styrer lys, varme, lyd o.l., samt tilhørende trådløse enheter som brytere, sensorer, kameraer, integrerte høyttalere el. medfølger. Enkle lysstyringssystem f.eks. med en sentral som kun styrer lyspærer eller smartpærer montert i sokkel medfølger likevel ikke.

KORT OM OSS

Premium rådgivning

EIE Majorstuen & St. Hanshaugen

Møt en eiendomsmegler på Majorstuen med høy lokalkunnskap.

Vi i EIE Majorstuen & St.Hanshaugen kan hjelpe deg med alt fra befaring og verdivurdering til å selge boligen din. Vi sørger for at du oppnår det beste resultatet!

Som en del av EIE-kjeden, en av Norges største eiendomsmeglerkjeder, har vi et solid nettverk og god lokalkunnskap som vi bruker til å gi deg den beste opplevelsen når du skal kjøpe eller selge bolig. Vi har også et bredt utvalg av boliger til salgs.

Hos oss får du Premium hjelp og råd, samt personlig og dedikert oppfølging gjennom hele salgsprosessen.

Kontakt oss i dag for å finne ut hvordan vi kan hjelpe deg med å finne din drømmebolig eller få solgt din nåværende bolig på best og raskest mulig måte.

VERDIOVERVÅKNING

Månedlig prisoppdatering på din bolig

Hold et øye med verdiutviklingen på boligen din – helt uten kostnad

HVA ER VERDIOVERVÅKNING?

Boligen er oftest det mest verdifulle av våre eiendeler. Med EIE verdiovervåkning kan du følge med på den generelle prisutviklingen i ditt område, og få månedlig verdiestimat av boligen din sendt på e-post.

HVEM KAN BESTILLE DETTE?

Både eksisterende og ikke eksisterende kunder kan bestille dette fra oss. Dersom du nylig har fått verdivurdering eller kjøpt bolig av oss vil du automatisk motta verdiovervåkning uten å måtte foreta deg noe. Alle boliger som er kjøpt etter 1. januar 2003 kan bestille verdiovervåkning direkte på eie.no ved å fylle ut informasjon om boligen din selv. Boliger kjøpt før 2003 må først få en verdivurdering fra en av våre meglere for å kunne motta verdiovervåkning.

HVOR FÅR VI TALLENE TIL VERDIOVERVÅKNING FRA?

Tallene fra verdiovervåkningen er hentet fra den månedlige boligprisstatistikken til Eiendom Norge. Statistikken er et samarbeid mellom Eiendom Norge, Eiendomsverdi og Finn. no. Statistikken er utarbeidet etter siste måneds slutt og omfatter boliger som annonseres på Finn.no. Det innebærer cirka 70 prosent av alle boliger som omsettes i Norge i løpet av et år, og en statistikk eiendomsbransjen legger til grunn for å gi best mulig estimat og oversikt på boligprisene i hele Norge.

MEGLERBOOKING

— Vi gjør det enkelt for deg

Din

bolig er verdifull

–

benytt

deg

av vår kunnskap og erfaring

Med EIE meglerbooking kan du når som helst på døgnet avtale tid med en våre meglere – kun ved noen få tastetrykk på vår hjemmeside. Her velger du tjenesten du har behov for, og hvilket tidspunkt som passer for deg. Enten om du skal selge boligen din, refinansiere lånet ditt eller ønsker å vite hva boligen din er verdt i dagens marked, så har vi tilrettelagt for at det skal være enkelt for deg.

En befaring kan gi deg ny og verdifull innsikt om din bolig. Våre meglere gir deg en verdivurdering av markedsverdien til din bolig. Verdivurdering blir basert på en grundig analyse av din bolig og på tilsvarende boliger solgt i ditt område den siste tiden. Boligen din er verdifull. Opplevelsen av å bruke EIE skal også være det. Derfor kaller vi det Premium rådgivning.

eiemeglerbooking.no

EIE advokat

Vår kompetanse din trygghet

Vi dekker alle sentrale rettsområder, med hovedvekt på eiendomsrettslig premium rådgivning og tvisteløsning. Eiendomsrett omfatter alle juridiske aspekter knyttet til blant annet kjøp, salg, utvikling, utleie, plan- og bygningsrett, tomtefeste og eierseksjonsrett. EIE advokat har spesialisert seg på eiendomsrettslig rådgivning og tvisteløsning innen både privat- og næringseiendom

Vi har også solid kompetanse på relaterte rettsområder som skatt og avgift, arv og skifte, familierett og forsikringsrett, samt selskapsrett og alminnelig kontraktsrett

I EIE verdsetter vi faglig dyktighet, personlig engasjement og rask responstid høyt. Vi kaller det Premium rådgivning

eie.no/advokat

OM EIE EIENDOMSMEGLING

Et boligsalg er ikke bare et hjem som bytter eier. Det er to eller flere liv som endres for alltid. På begge sider har selger og kjøper noe felles de skal ta en avgjørelse av stor betydning. Vi skal være der for begge.

Det finnes ikke ett enkelt svar på hva som gjør en megler god. For det er med meglere som med fagfolk flest - det de gjør er like viktig som det de sier. Både mennesker og boliger er forskjellige, men en vellykket salgsprosess har alltid én viktig ingrediens: Tid til å gjøre det ordentlig. Våre kunder har lagt ned mye tid og innsats i sine hjem. De fortjener det samme fra oss.

EIE er Norges største uavhengige eiendomsmeglerkjede, og er i motsetning til andre ikke eid av en bank. Siden oppstarten i 2006, har vi ikke hatt noen annen agenda enn å være den beste eiendomsmegleren - og vi bruker all vår kunnskap og erfaring for å skape en god salgsprosess. Vi stiller derfor bransjens høyeste krav til oss selv, som betyr at vi er den eneste eiendomsmeglerkjeden som krever doble etterutdanningspoeng av våre meglere, ikke kun det som er lovpålagt.

Tid til å gjøre det ordentlig betyr at vi skreddersyr råd og løsninger for hver enkelt kunde. Arbeidet vi har lagt ned har resultert i at vi har vunnet 12 gullmeglere, blitt kåret til å ha bransjens mest fornøyde kunder av Norsk Kundebarometer i 2021* for andre året på rad, og blitt kåret til bransjens mest bærekraftige kjede i 2020*

Boligen din er verdifull. Opplevelsen av å bruke EIE skal også være det. Derfor kaller vi det Premium rådgivning.

*EIE ble bransjevinner i Norsk kundebarometer 2021 og Norsk Bærekraftbarometer 2020. Et forskningsprosjekt ved Handelshøyskolen BI. www.kundebarometer.com

EIE speiler selger og kjøper

eie.no