guds fire døtre
Tidligere utgitt av Anne Kristin Aasmundtveit
Bibelen i tekst og bilder (2021) «Resultatet er bibelfortellinger der bare essensen står igjen, rå og direkte i all sin forunderlighet.» Ved tildeling av litteraturprisen Ordknappen (2022) Leser søker bok Alle år har du sett meg (2017) «Tekstene peker frimodig på åndelighet, men har bakkekontakt, og lar oss komme i berøring med større deler av den historiske kristenheten. De er ikke av typen som river deg ut av bibelteksten, men viser heller frem ulike farger og fasetter ved innholdet, slikt som kan aktivere sansene og styrke helheten.» Daniel Joachim Kleiven, Vårt Land Tidslinjen / Tidslinja (2016) «Barnebibelen Tidslinja har eit ambisi øst utgangspunkt – og eit klokkereint nedslag.» Sofie Braut, Vårt Land
Den evighet stykket varer (roman 1995) Biografisk leksikon til Norsk Salmebok og Norsk Koralbok (oppslagsverk 1995) Pilegrimsprat (essaysamling 1999) Tidløs reise (roman 2002) Barnet og treet (barnebok 2003) Gule roser til pappa (prisbelønnet barnebok 2005) Pilegrimen i deg (meditasjoner 2007) Mirakelet i Amsterdam (roman 2010) Trøstehunden (barnebok 2012) Alle mine veier. En pilegrims vandringer (fagbok 2013) Tidslinjen. Den store fortellingen i Bibelen (bibelhistorier gjenfortalt 2016) Alle mine veier. Pilegrimsmesse (CD 2016) Alle år har du sett meg. Bibel, bønner og salmer gjennom kirkeåret (salmer og meditasjoner 2017) Bibelen i tekst og bilder (bibelhistorier for demente 2021) Levende formidling (fagbok i samarbeid med Hilde Stavnem Børud 2023) Antologier Sanger fra vest (2000) Sanger på reisen (2005) Sanger fra Lindisfarne (2009) Påskeglede (2003) Juleglede (2004) Sommerglede (2004) Verbums julebok (2006) Godord (2010) Forfatteren har også medvirket i ulike samlinger, som Kaufman/Sæbø: De store ordene (2006), Hæge Aasmundtveit: Det hellige bildet (2009), Erikstein/ Solbu: Med andre ord – en inspirasjonsbok i diakoni (2009).
Anne Kristin Aasmundtveit
Guds fire døtre Våre felles fortellinger
Efrem forlag 2026
Anne Kristin Aasmundtveit, Guds fire døtre. Våre felles fortellinger. ISBN 978-82-8475-022-4 © Efrem forlag 2026 Foto forside: Olav Mo Omslag og førtrykk: Efrem forlag Satt med Adobe Jenson Pro 11,5/15 Papir: 100 g Munken Premium Cream 1,8 Trykk: Scandbook, Falun Efrem forlag, Follese efremforlag.no Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Efrem forlag AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.
Innhold
Våre felles fortellinger – samtalen bakover Kongespeilet – Guds fire døtre 11
Fred. Pax Hagar og engelen 19 Elisja og den usynlige hæren 23 Kong Krøsus i Sardes 27 Maria Magdalena ved graven 33 Syvsoverne fra Efesos 37 Egil Skallagrimsson sørger 45 St. Sunniva på flukt 51
Medlidenhet. Misericordia St. Martin og tiggeren 59 Jona i hvalen 63 Mirakler 69 Den rettferdige firskilling 73 Hvorfor hunden har kald snute 81 St. Hallvard – skytshelgen til Oslo by Den første julen 87
83
9
Når du skal formidle 93 ... bokstavelig og i mellomrommene
Sannhet. Veritas Verdens vakreste rose 101 Kvinnen ved brønnen 105 Odins visdomstørst 111 St. Olav – Norges evige konge 115 Daniel i løvehulen 121 St. Polykarps martyrium 127 Forvandlingen 133
Rettferdighet. Justitia Per, Pål og Espen Askeladd 141 Batseba og David 147 Døperen Johannes 151 Jomfru Maria på vei til Elisabet 157 St. Magnus Orknøyjarl 161 Pengepungen som aldri gikk tom 169 Den første påsken 175 Epilog: Min fars hender 185 Om fortellingene. Kilder 191 Noter 196
Miskunn og sannhet skal møte hverandre, rettferd og fred skal kysse hverandre. Salme 85,11
guds fire døtre
Våre felles fortellinger – samtalen bakover
D
et var en overraskelse for flere av oss i kongeriket Norge da stortingspresidenten Masud Gharahkhani ønsket folket god påske ved å vise til den kristne grunnfortellingen i påsken. Han minnet om at påsken handler om lidelse, offer og død, men også om liv.1 Dette var gledelig å høre fra offentlig hold. I mørkere stunder har noen av oss tenkt at kulturen minner om en avskåren blomst, som er vakker og praktfull der den står i vasen, men røttene er kuttet. Det vil ikke ta lang tid før blomsten visner. Stortingspresidenten førte blomsten tilbake til røttene gjennom sin hilsen, og tok oss tilbake til den opprinnelige fortellingen. Våre felles fortellinger viser oss røttene til vår kultur, om vi holder oss til bildet av den avskårne blomsten. Eller vi kan se dem som byggesteiner for kulturen vår. Fortellingene bidrar til å gi oss en felles plattform, og på den måten også en erfaring av at vi hører sammen. Denne samlingen er en vandring imot våre felles fortellinger. Vi skal til et utvalg fortellinger som har fulgt vår kultur gjennom århundrene. Den fortellingen som tar oss lengst tilbake i tid, finner antakelig sted for 3800 år siden. Forfatteren Dag Solstad bruker det dynamiske begrepet «samtalen bakover» når det gjelder forholdet mellom vår historie og oss
9
guds fire døtre
nå. I boken Dag Solstad. Uskrevne memoarer sier han at det er gjennom den kristne kulturarven at vi har mulighet til å snakke med tidene før oss så langt tilbake som til oldtiden.2 Vi kan oppfatte det slik at gjennom fortellingene kan vi holde samtalen bakover i gang, for å tolke våre liv og verdier i lys av våre felles fortellinger. I vår kultur spiller bibelfortellingene en sentral rolle, men også legender og eventyr, sagn og saga, fortellinger fra norrøn mytologi og fra samisk fortellertradisjon. Felles for fortellingene er at de ikke har vært skrevet ned først. I generasjon etter generasjon har de levd som muntlige fortellinger. Ofte finnes variasjoner av samme fortelling, der personlige detaljer, stil, struktur og vektlegging kan variere, men der plottet eller handlingstråden er gjenkjennelig. På samme måte er det med utvalget fortellinger i denne samlingen. De er ingen kopi av nedskrevet tekst, men en personlig framstilling der handlingstrådene er lett gjenkjennelige. Forhåpentligvis gir de en smak av forundring og ferskvare, også for dem som kjenner historiene godt fra før. Jeg tolker ikke fortellingene, men jeg har valgt å sette dem sammen på en bestemt måte. De er samlet under temaer og i en rekkefølge. Min erfaring er at fortelling henger sammen med fortelling, og at samspillet inviterer til ettertanke. Om du ønsker å sitte i godstolen og lese fortellingene for deg selv, håper jeg du vil få en fin indre reise. Om du ønsker å lese høyt for andre, håper jeg at teksten er muntlig nok til at den ligger godt i munnen når du formidler. Og skulle du bli inspirert av bildene i teksten som du ser for deg med ditt indre blikk, så inspirert at du får lyst til å fortelle selv, har jeg et tips: Tegn scenene veldig enkelt, følg tegningene og se for deg «filmen» i
10
Våre felles fortellinger – samtalen bakover
hodet fra åpning via midte til avslutning, og fortell historien med egne ord. Da er fortellingen blitt din. «Tre epler falt ned fra himmelen. Ett er til den som fortalte, det andre til den som lyttet, og det tredje til den som skal fortelle historien videre.»3
11
guds fire døtre · Våre felles fortellinger
Kongespeilet – Guds fire døtre Som en smakebit på reisene våre gjennom samlingen, tar jeg deg med til Norge på 1200-tallet og til en bitteliten del av storverket Konungs skuggsjá (Kongespeilet). Verket er en opplæring i hvordan man skal lede landet Norge, og er skrevet som en samtale mellom far og sønn. Sønnen spør, og faren forklarer om stendene eller rollene i samfunnet. Den øverste standen er kongen.
S
ønnen spør: «De nevnte at hver konge bør være full-lært i alle saker. Finnes det eksempler som kongen kan lære forstand av?»
Faren svarer: «Ja, kongen burde være full-lært i alle ting, mer enn noen annen mann. Og det finnes eksempler fra alders tid som kongen kan lytte til, og lære av dem hvordan han skal styre riket sitt.» Videre forteller faren en historie fra eldgammel tid, som mange av oss har hørt før. Men faren forteller historien med detaljer som få av oss har hørt. Versjonen kom opprinnelig fra jødisk rabbinsk tolkningstradisjon. Gjennom lærde samtaler ble fortellingen fortalt videre av franske munker på 1100-tallet. Klostrene deres var begynnelsen til universitetene i Europa. Fra Frankrike kom fortellingen til Norge på 1200-tallet. I Norge fikk fortellingen et nedslag i bildekunst, litteratur og i praksis ved rettssaker. I Landsloven 13
guds fire døtre · Våre felles fortellinger
(1274) skal «de fire søstres middelvei» være med som grunnprinsipp i alle rettferdige dommer.4 De fire søstrene personifiserer verdiene fred, medlidenhet, sannhet og rettferdighet. Faren forteller: Da Gud skapte verden, prydet han den med gress og blomster, dyr og fugler. Han skapte mennesket, mann og kvinne, Adam og Eva, og satte dem til å passe på alt det skapte. Gud førte Adam og Eva til Paradisets høyeste sted. Han viste menneskene alt det vakre han hadde skapt, og sa: «Alt dette gir jeg dere råderett over. Men det finnes en lov som dere må holde om dere vil beholde gavene: Ser dere det fagre treet som står midt i Paradis? Det bærer fristende frukt. Treet heter kunnskapens tre, og frukten er kunnskapens epler. Kunnskapens tre må dere ikke spise frukt fra. Om dere gjør det, skal dere dø. Men all annen frukt kan dere nyte av hjertens lyst.» Gud kalte inn fire vitner. Det var fire søstre, fire unge og guddommelige møyer, og de het Fred, Medlidenhet, Sannhet og Rettferdighet. Gud sa til dem: «Følg Adam og pass på ham. Se til at han ikke bryter loven. Men hvis han bryter loven, skal dere sitte til doms over ham med deres far, siden dere er døtre av dommeren selv.» Gud forsvant fra Adams blikk. Adam gikk ned i Paradiset for å se nærmere på alle herlighetene der. Eva ble stående igjen oppe på høyden. I det samme kom ormen. Ormen hadde ansikt som en møy, ei ung jente. Den sa: «Min fagre frue! Sæl er du og din husbond Adam som skal råde over alt dette. For det er vel ikke noe som er unntatt råderetten deres?» «Alt er vårt», svarte Eva, «unntatt treet som står midt i Paradis. Spiser vi av frukten på det treet, må vi dø.» «Å, min fagre frue! Gud har bare latt dere kjenne det gode. Men jeg kan røpe at dersom dere spiser frukten av kunnskapens tre, vil dere bli
14
Kongespeilet – Guds fire døtre
som Gud. Dere vil kjenne forskjell på godt og ondt. Dere skal ikke lenger være uvitende, som dere er nå.» Ormen forsvant. Eva gikk ned fra høyden og nærmet seg treet. Hun så at treet var herlig og frukten fristende. Eva ropte på Adam og fortalte ham hva ormen hadde sagt. Hun strakte seg opp mot nærmeste grein og plukket to epler. Det ene eplet spiste hun, det andre ga hun til Adam. Adam spiste også. Kunnskapen vokste i dem. De så på alt rundt seg, på hverandre og seg selv. Adam ropte: «Vi er nakne! Dyr har pels og fugler har fjær og trær har løv, men ingenting skjuler oss! Vi er skamnakne!» De brøt brede blader av treet for å skjule nakenheten. Da kom søster Fred gående. Hun sa: «Loven er brutt. Jeg kan ikke lenger sikre dere fred på åpen mark. Men jeg kan holde dere trygge på hemmelige steder til dere får mulighet til å svare for dere.» Søster Sannhet gikk fram og sa: «Adam, hvis du skal tale i din sak, må du ikke lyve. Fortell alle ting som de har vært. Snakker du sant, er jeg med deg. Lyver du, vil jeg vitne mot deg.» Søster Rettferdighet gikk fram og sa: «Jeg passer på at du ikke blir dømt med vrang dom. Men blir du kjent skyldig i løgn og urett, desto striere blir jeg mot deg.» Søster Medlidenhet gikk fram og sa: «Jeg støtter deg med nåde og hjelp om du holder vel disse tingene som søstrene mine har lært deg.» Men Adam ble redd. Han for inn mellom trærne for å skjule seg, så han ikke skulle bli sett naken. Ved middagstimen gikk Gud for å se det vakre Paradiset og hvordan Adam voktet det. Men Adam og Eva var ikke å se på hele den vide sletten.
15
guds fire døtre · Våre felles fortellinger
Gud ropte: «Adam, hvor er du?» Adam svarte: «Jeg skjulte meg fordi jeg er naken.» «Hvordan visste du at du var naken? Har du brutt loven og spist forbuden frukt?» «Kvinnen du ga meg, lokket meg. Hadde du ikke gitt meg henne til å rådføre meg med, hadde jeg holdt loven.» «Eva, hvorfor ga du husbonden din dette urådet?» «Den ordlistige ormen lokket meg. Hadde ikke ormen vært skapt, så hadde jeg ikke fått dette urådet.» Da sa Gud: «Lovbruddet er gjort. Nå skal døtrene mine være med og dømme.» Søster Sannhet sa: «Adam lyver om årsaken til lovbruddet: Eplene var fristende og søte. Han ønsket å bli klokere, han ville bli som Gud. Tyveriet er verre fordi de gjorde det i hemmelighet.» Søster Fred sa: «Jeg sørget for Adams frihet før lovbruddet. Jeg mener han nå bør ha mindre frihet siden han ikke passet på den store friheten han hadde.» Søster Rettferdighet sa: «Adam klarte ikke å passe på den friheten Fred vernet for ham. La ham få elendighet og nød. Adam ønsket kunnskap om onde ting. La ham lide ondt istedenfor godt. Adam ville ligne Gud i kunnskap og la skylden for sitt lovbrudd på Gud. La ham lide den døden som han ble advart mot.» Søster Medlidenhet sa: «Jeg søker mildhet og nåde, og ber om at Adam ikke blir tynet med en ubarmhjertig død. Om han angrer, bør han ha håp om nåde i sin død, så lenge han ikke fortviler.» Etter dette spurte søstrene om Adams barn skulle få samme straff som faren, eller om de skulle nyte gavene og den høye retten som Adam hadde fått i begynnelsen. Søster Rettferdighet sa: «Adams barn må følge faren, til døden. Men
16
Kongespeilet – Guds fire døtre
de har håp om å få nåde og den høye retten tilbake en gang. Da kaller vi dem inn til et nytt forlik.» Søstrene var enige i dommen over Adam. Medlidenhet og Sannhet omfavnet hverandre, Rettferdighet og Fred kysset hverandre. Faren sier til sønnen: «Hver konge skal tenke på dette eksempelet. Hver gang han skal dømme, skal han ha med seg disse søstrene og gjøre dem enige, så de kysser og omfavner hverandre. Da blir kongens dom verken for hard eller for mild.»
17
Fred Pax
guds fire døtre · Våre felles fortellinger
Hagar og engelen Vi skal over hav og land. La oss tenke at armene er vinger og vi kan fly. Vi flyr over Skagerrak og Danmark, videre sør over det europeiske kontinentet mens landskap og folk under oss forandrer seg stadig. Bilene forsvinner, fabrikkene, våpnene smeller ikke lenger, vi flyr over jordbruksland og spredte byer. For vi reiser ikke bare sørover, men også tilbake i tid. Vi skal langt tilbake, det lengste vi kommer i denne samlingen av fortellinger, nesten 4000 år tilbake i tid. Over Middelhavet hviler vi på luftstrømmene som tar oss sørøst og inn mot ørkenlignende steder og fjell, til landområdet som blir kalt Kanaan i oldtiden. Vi ser den store Saltsjøen øst for fjellene, sjøen som i vår tid kalles Dødehavet. Ved fjellet Hebron daler vi ned mot det grønne høylandet og ser liene skråne nedover mot ørkenen og byene ute på sletten. Vi nærmer oss en nomadeleir. Svarte teltduker er slått opp i en eikelund. Her bor en mann som er rik på husdyr og slaver, som lærte skriftspråk i byen han brøt opp fra i øst for lenge siden, men han mangler noe helt essensielt: et barn. Mannen heter Abraham og kona heter Sara. De er gamle. Idet vi lander, ser vi en ung kvinne som løper ut av leiren.
K
innet sved. Hun løp. Ut av teltleiren, forbi flokkene av dyr og nedover mot ørkenen. Hun løp og løp. Magen var stram og pusten pep. Tornebuskene grep etter klærne hennes, de prøvde å holde henne igjen, men hun rev seg løs.
21
anne kristin aasmundtveit (f. 1962) er forfatter, forteller og tidligere forlags redaktør. I en årrekke har hun holdt kurs i bibelfortelling og tekstlesning over hele landet. Hun har skrevet bøker både for barn og voksne. Sist utgitt er gjendiktning av bibeltekst i Bibelen i tekst og bilder, en bok tilrettelagt for demente (2021). For denne boken mottok hun Leser søker bok sin litte raturpris, Ordknappen, i 2022. Et av hennes store interessefelt både som redaktør og forfatter er pilgrimslitteratur. Foruten sine mange vandringer som pilgrim, har hun skrevet bøkene Pilegrimsprat (essay samling), Pilegrimen i deg (meditasjoner) og Alle mine veier – om pilegrimsleder i inn og utland, pilegrimsledenes kultur og kirkehis torie, pilegrimsspiritualitet og annet.
ISBN 978-82-8475-022-4
foto : Sven Aasmundtveit
Kan man reise i tid? Ja, gjennom sin fortellerkunst tar Anne Kristin Aasmundtveit oss med tilbake i historien, til Midtøsten og Romerriket, til Island og våre egne landskaper – og til folkeeventyrenes magiske verden. Med sin særegne varme levendegjør hun bibelhistoriene og legendene som er røttene i vår kultur. Lev deg inn i dem og les dem høyt for deg selv! Boken er en skattkiste med fortellinger og inspirasjon til å fortelle videre. Eivor Oftestad
Blir du med på denne reisen i tid og rom? Den åpner for samtalen bakover, der vi kan tolke vårt liv og våre verdier i lys av våre felles fortellinger. Opprinnelig ble disse fortellingene ikke nedskrevet, men formidlet muntlig. De levde lenge «på folkemunne». På samme måte er det med fortellingene du vil lese her; de er ikke kopier av en nedskrevet tekst, men forfatte rens personlige fremstillinger, der handlingstrådene er lett gjenkjennelige. I Guds fire døtre vil du oppleve fortellingene som ferskvare, også de du er velkjent med.
9 788284
750224
Legenden om Guds fire døtre hadde stor betydning for rettssamfunnet i norsk middelalder – for hvordan man skulle dømme i rettssaker. Guds døtre er dydene Fred, Medlidenhet, Sannhet og Rettferdighet. Disse Kjærlighetens døtre får også samle fortellingene tematisk i denne boka, der de litterære sjangrene overras kende snakker med hverandre. Slik ulike former og fortellinger finner hverandre her, inviterer de til en samtale med historiene vi selv har, bakover i eget liv. Slik Anne Kristin Aasmundtveit selv gjør i bokens aller siste fortelling.
vestfronten av nidarosdomen er preget av hele 57 statuer, ca. 1,5 m høye. Her figurerer også de fire dyder kalt Guds fire døtre. Legenden om Guds fire døtre (fra Kongespeilet) er bokens første fortelling. Fred efremforlag.no
Medlidenhet
Sannhet
Rettferdighet