Evolusjon eller kristen tro? – Ja takk, begge deler!

EVOLUSJON ELLER KRISTEN TRO? – JA TAKK, BEGGE DELER

BJØRN ARE DAVIDSEN OG ATLE OTTESEN SØVIK

EVOLUSJON ELLER KRISTEN TRO? – JA TAKK, BEGGE DELER

Efrem forlag 2016

© : Efrem Forlag 2016 Bokdesign : Øyvind Lerø

Trykk : InPrint. Latvia

ISBN : 978-82-92922-35-4 Satt med : Adobe Garamond Pro

Papir : Munken Print Cream 90 g

: Efrem forlag

: post@efremforlag.no

: www.efremforlag.no

INNHOLD

Forord 7 Spor av hans gjerninger 9

Universet, akkurat som det ville vært uten Gud? 11 DEL 1: TRO OG VITENSKAP Kapittel 1 | Tro mot vitenskap – den sanne historien? 17

Kan kristne tro at Gud skaper gjennom naturlover?

17

Trodde ikke kristne før Darwin på skapelse på seks dager?

23

Avviste Kirken nye forståelser fra fossiler og geologien?

29

Bekjempet ikke kirken Darwin og evolusjonslæren?

40

Ulike posisjoner i debatten 44 Kapittel 2 | Hva er evolusjon – og finnes gode argumenter? 51

Har det vært en evolusjon, bør jorden være svært gammel 55

Har det vært en evolusjon, bør det finnes spor etter mange

gamle arter 59

Har det vært en evolusjon, bør vi finne noen mellomformer 60

Har det vært en evolusjon, bør det være spor i våre gener 62

Har det vært en evolusjon, bør noen prosesser kunne endre

arvematerialet tilstrekkelig mye 64 Kapittel 3 | Vanlige argumenter fra kreasjonister 71 Kapittel 4 | Vanlige argumenter om Intelligent Design 95 DEL 2: EVOLUSJON OG KRISTEN TRO Introduksjon

119

Kapittel 5 | Kan mennesket være ånd, sjel og legeme hvis det har utviklet seg gjennom evolusjon? 123 Kapittel 6 | Hva betyr evolusjon for kristen tro? 141 i: Gud som skaper ved evolusjon Kan Bibelen være en åpenbaring fra Gud hvis evolusjonslæren

er riktig?

141 Passer evolusjonens tilfeldighet med skapelsens design? 149 Hvorfor skapte Gud vårt univers?

151 Er evolusjonens lidelser uforenlig med en god skapergud?

156 Hvordan kan døden være en naturlig del av Guds skaperverk? 160

ii: Mennesket som Guds skapning ved evolusjon

Hvem er skapt i Guds bilde?

163 * Har Adam og Eva eksistert?

165

Var det et historisk syndefall?

168

Hvordan forstå arvesynd hvis vi er blitt til ved evolusjon? 171 iii: Gud som frelser om evolusjonslæren stemmer * Hvorfor døde Jesus på korset?

175

Viser evolusjonen at Jesus kom for sent?

179

Hva med andre spørsmål om liv etter døden?

181

Kan også dyr få evig liv? 184 Kapittel 7 | Moral, fornuft og evolusjonens framtid 187

Er det en mening med livet, hvis det har vært en evolusjon? 187

Finnes en objektiv moral hvis det har vært en evolusjon?

188

Kan vi stole på fornuften hvis den er utviklet ved evolusjon? 189

Vil evolusjonen fortsette forbi mennesket?

193 * Må kristen tro forkastes om det er liv på andre planeter?

196

Er potensiell udødelighet et argument mot Guds eksistens? 199

Er Bibelens forestilling om endetiden forenlig med

vitenskapens teori om verdens slutt?

200 Konklusjon 201 Kilder 203

E VO LU S J O N E L L E R K R I S T E N T RO ?

FORORD Selv om vi har skrevet denne boken i tett samspill, er arbeidet delt slik at Bjørn Are Davidsen har skrevet del 1 og Atle Ottesen Søvik del 2, bortsett fra tre underkapitler i del 2, i innholdsfortegnelsen merket med (*), som også er skrevet av Davidsen.

Vi vil rette en særskilt takk til redaktør Øyvind Lerø for særdeles grundige og utfordrende kommentarer til manuset gjennom mange runder, og for godt samarbeid rundt produksjonen for øvrig.

Takk også til Karsten Eig, Ole Jakob Filtvedt, Sverre Holm, Jens Andreas Huseby, Lars Lundheim, Tom Arne Møllerbråten, Espen Ottosen og Glenn-Peter Sætre for kommentarer til manuset på et eller annet stadium i prosessen. Takken innebærer ikke at de støtter alle konklusjoner eller fritar forfatterne for ansvaret for feil.

Til slutt sender vi en takk til våre familier, som er noe av det bedre evolusjonsprosessen har kommet opp med.

7

E VO LU S J O N E L L E R K R I S T E N T RO ?

SPOR AV HANS GJERNINGER boken deler tanker om tro og vitenskap i noen titalls foredrag og debatter i året. Mange av disse trekker fulle hus. For noen tilhørere handler det om faglig interesse, for andre livssyn. Erfaringen er at ett tema er altoverskyggende. Det er ikke vanskelig å gjette hvilket. Nesten uansett hvordan vi forsøker å vinkle våre foredrag, ender vi med å få spørsmål om evolusjon.

Samtidig ser ikke kristne flest i Norge en motsetning mellom gudstro og evolusjon. I likhet med paven og patriarker, den anglikanske kirken og de fleste evangelikale. Og Charles Darwin. For ikke å si vi som skriver denne boken.

Men at mange ikke ser en motsetning, trenger ikke å bety at de har svar på alle spørsmål om dette. Eller at ingen andre har problemer. For her har det nok også skjedd en seleksjon. De som ser dype motsetninger opplever det som mest ærlig ikke å være kristne – eller ikke å støtte evolusjonslæren.

Spesielt to grupper rekker opp hånden. En del konservative kristne ser det som umulig at en god Gud kan ha skapt ved evolusjon, siden det betyr så mye lidelse og krever så lang tid. For mange, kanskje de fleste kristne som avviser evolusjon, er grunnen at dette er i strid med hvordan de leser Bibelen. Dermed opplever man det som skummelt når kristne støtter evolusjonsteorien. Den vil bare føre bort fra troen på Jesus.

Men vi som har skrevet denne boken har oftere sett at ungdom som er overbeviste om at kristne ikke kan tro på evolusjon, slutter å være kristne når de møter vanlig vitenskap.

På den andre siden har vi ateister som hevder at med så mye lidelse og F O R FAT T E R N E AV D E N N E

9

S por av hans gjerninger

dårlig design, kan naturen umulig være skapt av en høyere intelligens.

Mener man at artenes utvikling kan forklares fullt ut med evolusjon og naturlover, trenger man ikke Gud i tillegg.

Mye forsterkes av troen på en stor og grunnleggende konflikt i historien mellom Kirken og vitenskapen. Det blir ikke enklere for seriøse forskere hvis man oppfatter evolusjon som det motsatte av skapelse og Bibelen.

Denne boken er likevel skrevet for flere enn to polariserte grupper.

Den er for alle som opplever evolusjon som et forvirrende eller vanskelig tema. Har det virkelig skjedd en evolusjon? Og kan man da i ærlighetens navn være kristen?

Samtidig er det viktig å se på argumentene disse to gruppene bruker, siden de ofte er ganske høylytte når de får ordet. Vi skal dermed nevne et par innledningsvis. Det er mange grunner til at Guds eksistens avvises, men vår erfaring er at særlig to nevnes.

Den ene handler om det ondes problem. I biologiens verden er det mye forferdelig, fra ormer som kan spise opp øyne innenfra, til ufattelige sykdommer.

Den andre er at alt i biologien og evolusjonen kan forklares rent naturlig. Tror man at de beste argumentene for Guds eksistens er naturens skjønnhet og biologiens kompleksitet, blir Gud unødvendig som forklaring. Naturlovene holder i massevis.

Et motstykke til dette er de som ikke avviser Gud, men evolusjon.

Noen kristne mener det ikke er logisk at en god Gud vil skape dyr og mennesker gjennom lidelse og kamp i hundrevis av millioner år. Det strider da mot Guds natur!

Men på hvilken måte er det mer logisk enn at en god Gud ikke ville ønske en verden der det i det hele tatt finnes lidelse og død? Som vår verden i uminnelige tider. På hvilken måte er det bedre å oppfatte at utallige generasjoner med ufattelig lidelse er en straff, p.g.a. hva bare to mennesker gjorde, Adam og Eva? Strider ikke det mot Guds natur, hvis Gud finnes?

Selv de som avviser at Gud skapte ved evolusjon, avviser ikke at Gud tillater lidelse og død i dag. Slike spørsmål handler dermed om det ondes 10

E VO LU S J O N E L L E R K R I S T E N T RO ?

problem i sin alminnelighet, noe vi tar opp senere i boken.

Hva så med naturlovene? For mange ateister holder de i massevis som forklaring. Universet er som vi skulle vente. Gud er en overflødig hypotese.

Universet, akkurat som det ville vært uten Gud? ateistene er den britiske atferdsbiologen Richard Dawkins.

Han avviser Gud med den begrunnelse at universet er nøyaktig som man skulle vente, hvis det ikke eksisterte noen god designer.

E N AV D I S S E

Universet vi observerer har akkurat de egenskapene vi ville vente hvis det dypest sett ikke finnes noe design, noen hensikt, noe ondt eller godt, bare blind, nådeløs likegyldighet.1 At Dawkins slår inn mange åpne dører hos ateister, betyr ikke at påstanden hans må være riktig. Hvordan kan vi si det? Naturlovene må da være en mye enklere og bedre forklaring enn design eller hensikt? Et så enormt og gammelt univers med så mye smerte og død kan da ikke være skapt av Gud? Slik vi ser det, bygger sitatet fra Dawkins på for rask tenkning. Han blir ikke bare nærsynt, han surfer på premisser han ikke redegjør for. Vi skal ikke skrive mye om Dawkins i denne boken, men nevner ham her, siden han representerer en tanke noen oppfatter som tilforlatelig. Og synes man konklusjonen er god, er det ikke alltid man klarer å se hva han egentlig sier.

Hvor bra er egentlig logikken hans?

Ikke veldig. På mange måter forutsetter Dawkins det han skal bevise.

Han tar ikke det viktige steget til siden, enten grunnen er at han ikke ser behovet eller ikke anstrenger seg nok. For hvordan i all verden kan man si hvilke egenskaper man skulle vente at universet har? Hvem har en posisjon som ikke er farget av livssyn eller kunnskap, av forventninger og vanetenkning?

1

Richard Dawkins, “God’s Utility Function”, Scientific American 273, nr. 5 (1995): 85.

11

S por av hans gjerninger

La oss likevel gjøre et forsøk. Hvordan burde virkeligheten være, om Gud ikke finnes?

Kanskje er den mest nøytrale posisjonen en blind ånd som verken er professor eller predikant, men kun vet at den selv eksisterer. Kan denne ånden forvente at det i det hele tatt eksisterer noe som helst univers?

Hvor skulle noe slik komme fra? Hvilken logikk eller årsak eller grunn skulle føre til at det var helt opplagt at minst ett univers eksisterte? Eller noe som helst annet tilfeldig forbipasserende? Som en blind ånd?

Og hva skulle gi forventninger til hvordan vårt univers oppfører seg?

Er et univers som også gjør noe så rart som å endre og utvikle seg, akkurat som vi skulle vente uten Gud?2 Hvorfor ikke et stille og statisk univers, uten bevegelse eller endring? Eller så kaotisk at ingen stabile forbindelser varte over tid? Kan noen virkelig vente et univers med bra balanse mellom det statiske og kaotiske?

For her er det mye å ta tak i. Vil noen virkelig hevde at det er nøyaktig som forventet at universet er hva fysikere kaller fininnstilt for liv, der selv ørsmå forskjeller i lover, parametere og startbetingelser for universet ville gjort alle former for liv umulig? Ja, vi kan kun stille spørsmålet om hvordan det har seg at et livsvennlig univers finnes, når vi lever i et slikt univers. Men spørsmålet er altså hva som er grunnen til at både noe slikt, og til og med et fininnstilt, finnes. Nettopp fordi det er så uventet.

Og slik kan vi fortsette. Hvordan kan det ha seg at det i det hele tatt finnes naturlover? At matematikk er så godt egnet til å beskrive universet som eksisterer? Så godt at fysikere ser det som et opplagt utgangspunkt for nye hypoteser om universet og der mange etterpå har vist seg å stemme med observasjoner? Slik at altså vitenskap er mulig?

Er det presis som ventet at det eksisterer noe så rart som liv og bevissthet, og tanker om liv og bevissthet? Og at noe så ufattelig imponerende som evolusjon er mulig?

2

12

Dette er til og med utgangspunktet for flere kosmologiske gudsargumenter. De starter med å observere at det skjer fysiske endringer, som overgangen fra én hastighet eller posisjon til en annen. Er det virkelig slik at dette ikke krever noen forklaring?

Hvordan vente endringer hvis en dypeste betingelse for endringer ikke eksisterte? Og hvordan må en slik dypere betingelse være?

E VO LU S J O N E L L E R K R I S T E N T RO ?

At vi opplever fri vilje og til og med lengter etter frihet? At mange forestiller seg en langt dypere mening med tilværelsen enn å leve, elske og spise?

At vi har høye moralske aspirasjoner og ser på rett og galt som langt mer enn trafikkregler? At vi til og med kan få oss til å tro på noe så ulogisk som et iboende menneskeverd, om Gud ikke finnes? Eller gruble over Det ondes problem, med mange forslag til logiske og emosjonelle løsninger?

Men så kan vi snu dette på hodet. For selv om universet ikke er akkurat som man skulle vente om Gud ikke eksisterte, er det heller ikke som forventet om Bibelens bokstavelige beretning var rett, at alle dyr og planter var skapt på seks dager for seks tusen år siden.

For i så fall er det litt overraskende at årringer på trær fører oss nesten ti tusen år tilbake. Og at islag i Antarktis er enda eldre. Samt alle spor av svært gamle og for lengst utdødde dyrearter, olje, kull og diamanter som det krever svært mye lenger tid eller høyere trykk å danne enn en storflom for noen tusen år siden. Kontinenter som tydelig hang sammen for mange millioner år siden, men siden har drevet fra hverandre. Lyset fra stjerner milliarder av lysår utenfor jorden. Alle slags radioaktive dateringer som gir oss tilsvarende tall.

Når noe ikke stemmer med våre forventninger, bør det stimulere til å tenke seg om. Vanetenkning er vond å vende. Universet er altså verken som vi kunne vente uten Gud eller som hvis det var skapt på seks dager for få tusen år siden. I stedet minner det mye om hvordan vi kunne vente det var om Gud eksisterer, men at universet og livet er skapt på andre måter til andre tider.

Dette er boken om et slikt univers.

13

DEL 1: TRO OG VITENSKAP

E VO LU S J O N E L L E R K R I S T E N T RO ?

KAPITTEL 1

TRO MOT VITENSKAP – DEN SANNE HISTORIEN? forholdt seg til tro og vitenskap? Da Charles Darwin kom med sin bok om Artenes opprinnelse i 1859, må det ha vært et sjokk å oppdage at verden ikke var skapt på seks dager? Å endre synet på Bibelen fra å være en lærebok i naturvitenskap, må da ha vært svært uvant og tatt lang tid?

Ikke minst må dette ha utfordret synet på hvordan Gud handler i naturen. Kristne kan da ikke ha akseptert at en allmektig Gud kan handle gjennom naturprosesser? At Gud kan skape og styre verden gjennom naturlover, må da være en nødløsning som først kom på banen etter 1859?

H VO R D A N H A R K R I S T N E

Kan kristne tro at Gud skaper gjennom naturlover?

J A , S K A L V I holde oss til historiske kilder som kirkefedre og fremtredende teologer gjennom historien, kan kristne tro at Gud skaper gjennom naturlover. Likevel er det vanlig å høre at mens vi før forklarte ting i naturen med Gud, ser vi nå etter naturlige forklaringer. Vitenskap har erobret områdene religion tidligere eide. Gud er blitt unødvendig, og altså en man ikke lenger trenger å tro på. Når så mange naturvitere er ateister, er det fordi de har besvart gåtene man før løste med Gud. I kristne sammenhenger kan noen også tenke motsatt. Siden vi har begynt å se etter naturlover, og ikke Guds finger, er vitenskapen ateistisk.

Hvilket i så fall sier mye om hvilke fag kristne ikke bør studere.

17

T ro mot vitenskap – den sanne historien ?

Hva er så realiteten? Bygger ikke naturvitenskapen på en metode som på fint kalles metodologisk naturalisme, altså et krav om kun å godta rent naturlige forklaringer og ikke trekke Gud eller ånder inn i laboratoriet?

Og fører ikke dette i praksis til en filosofisk naturalisme, altså at det eneste som finnes er naturprosesser, og dermed ikke Gud? Er ikke naturvitenskapen i dag rett og slett ateisme?

Dette er en viktig debatt med linjer tilbake til kirkefedrene. Følger vi disse linjene, oppdager vi noe enkelte kan synes er overraskende, andre kanskje provoserende. I motsetning til hva som er vanlig å tenke, har ikke vitenskapen gjort gudstro til et umulig prosjekt. I stedet kan gudstro ha gjort vitenskap til et mulig prosjekt. Dette er en vanlig tanke hos dagens vitenskapshistorikere og handler om mer enn kristen tro.

Gjennombruddet for noe man kan kalle naturvitenskap kom da greske filosofer ikke lenger så for seg en mengde guder som styrte naturen etter innfallsmetoden, men tenkte seg logisk frem til én Gud som styrte etter naturlover. Å finne ut av disse lovene ble etter hvert å ære Gud, en religiøs plikt.3 I stedet for at man før hadde forklart hendelser i naturen med Gud, er realiteten at man hadde forklart dem med gudene.

Forskjellen er avgjørende. Blant gudstroens store effekter, er at naturfilosofene kunne frigjøre seg fra gudetroen. Vitenskapen vokste ikke frem fordi regulære naturprosesser var en bedre forklaring enn Gud. Tvert 3

18

Samtidig er det en myte at grekere flest var spesielt opptatt av vitenskap. I realiteten gjaldt det ytterst få og i spredte overklassemiljøer, og i minkende grad etter 300-tallet før Kristus. Dette understrekes av papyrusfunn fra antikken. Mens vi har over 1700 tekster av Homer, 121 av Meander og 101 av Thukydides, har vi bare seks av Euklid og Ptolemaios (kun fra enkle lærebøker) og 15 av Aristoteles, bare to fra hans naturfilosofi (se Mertens Pack papyrusdatabase på http://web.philo.ulg.ac.be/cedopal/ en/, besøkt 01.08.2016). Troen på den store interessen i den greske kulturen skyldes interessen i den kristne senantikken og senere den arabiske verden før det latinske Europa fikk gode oversettelser. Dermed ble så mange naturfilosofiske tekster overlevert, kommentert, kritisert og til dels videreutviklet. Dagens vitenskapshistorikere avviser at Kirken ødela antikkens arv (en påstand som lenge bl.a. lente seg på myten om at kristne brant det store biblioteket i Alexandria). Tvert imot ble arven tatt vare på gjennom senantikken; den greske i Konstantinopel, Syria og Alexandria, den latinske lenge først og fremst av irske munker.

E VO LU S J O N E L L E R K R I S T E N T RO ?

imot begrunnet nettopp troen på Gud hvordan og hvorfor vitenskapen kunne forklare så mye med lover.

Augustin (354-430), en av de mest toneangivende kristne tenkerne, stod allerede i en lang tradisjon da han argumenterte ut fra 1 Mos 1,24 for at Gud hadde gitt naturen kausal kraft til å bære frem «alle slags levende skapninger», altså lagt så mye av sin makt inn i naturen at den kan frembringe liv.4 For Augustin ville det være en underlig tanke at naturvitenskap konkurrerte med gudstro. Som han uttrykte i samme bok var «naturen hva Gud gjorde».

Ikke fordi Gud var hva naturen gjorde, men fordi han hadde lagt lover inn i den.

Denne type tenkning er grunnen til at så få jødiske og kristne lærde har brukt Bibelen som naturvitenskap. De aller fleste aksepterte at jorden var rund, selv om deler av Bibelen syntes å si noe annet.5 Vi kjenner (tross svært mange kilder) dermed ikke til naturfilosofer eller teologer i middelalderen som hevdet at jorden var flat.

Samtidig er det ingen grunn til å skjule at noen var skeptiske til naturfilosofi. Augustins poenger gikk langt fra i glemmeboken i århundrene som fulgte, men ikke alle omfavnet dem like varmt. På 1100-tallet var William av Conches (1085-1154) oppgitt over teologer som mente at Bibelen kunne overprøve naturvitenskap.

De er ikke klar over at sannhetens forfattere er tause om det som har å gjøre med naturfilosofi. Ikke fordi dette er imot troen, men fordi 4

Augustin siterer 1 Mos 1,24 der det står at «Gud sa: «Jorden skal bære fram alle slags levende skapninger: fe, kryp og ville dyr av alle slag!» Og det ble slik». Han tenker dermed at «Derfor har Skriften fortalt oss at jorden kausalt har båret frem avlinger og trær, på den måten at jorden fikk makten til å bære dem frem». Fra Den bokstavelige betydningen av Første Mosebok, Bok V, kapittel 4:11. Se St. Augustine, On Genesis, red. John E. Rotelle, bd. 13, The Works of St. Augustine (New York: New City Press, 2002). Alle sitater i dette kapittelet er oversatt av forfatteren.

5

Som at jorden har fire hjørner (Åp 7,1), ender (Job 38,13), står på søyler (Job 9,6), at hele jorden kan sees fra toppen av et høyt fjell (Matteus 4,8) og det kan vokse trær så høye at de kan ses fra hele jorden (Daniel 4,11). Selv om det er lang tradisjon tilbake til kirkefedrene for å lese dette metaforisk, som hverdagsfraser på linje med «soloppgang», peker billedspråket utvilsomt mot en flat jord.

19

T ro mot vitenskap – den sanne historien ?

det har lite å gjøre med å styrke troen, som er hva disse forfatterne er opptatt av. 6 Disse teologene bekymret seg også over at naturstudier kunne gi inntrykk av at mirakler ikke var mulige. Derfor understrekte William at også naturkreftene var Guds gjerning. Mens mirakler skjedde når Gud grep direkte inn («primærårsaker»), handlet Gud normalt gjennom lovene i naturen («sekundærårsaker»). Dette skillet er avgjørende i kristen tenkning om tro og vitenskap.

Jeg tar ikke noe bort fra Gud, alt som er i verden er skapt av Gud, bortsett fra ondskap, men han skapte andre ting ved naturprosessene som et gudommelig verktøy.7 Siden William mente studiet av naturen nettopp gjorde oss i stand til å verdsette «guddommelig makt, visdom og godhet», kritiserte han dem som i stedet så etter mirakler i naturens vanlige gang. For å understreke hvor langt ute på jordet de var, sammenlignet han dem ikke med skolerte tenkere. Nei, de var bønder i byen.

Fordi de selv er uvitende om naturens krefter og ønsker at alle mennesker får del i deres uvitenhet, er de ikke villige til å la noen utforske naturen. De foretrekker i stedet å tro som bønder og ikke granske de naturlige årsakene Men hvis disse folkene vet om noen som forsker på den måten, erklærer de ham for heretiker.8 Denne type friske debatter og karakteristikker, var ikke uvanlig. William 6

Fra hans Glosae super Boetium (Kommentar til Boethius), gjengitt i Edward Grant, Science and Religion, 400 B.C. to A.D. 1550: From Aristotle to Copernicus, Greenwood Guides to Science and Religion (Westport, CT: Greenwood Press, 2004), 163.

7

Sitert i David C. Lindberg, The Beginnings of Western Science: The European Scientific Tradition in Philosophical, Religious, and Institutional Context, Prehistory to A.D. 1450, 2. utg.(Chicago: University of Chicago Press, 2007), 213.

8

Fra hans Philosophia Mundi, sitert i ibid., 212.

20

E VO LU S J O N E L L E R K R I S T E N T RO ?

ble verken straffet eller forfulgt. Og han var langt fra alene, verken på hans egen tid eller i generasjonene etter. Albertus Magnus (1200-1280), læremesteren til Thomas Aquinas (1225-1274), understrekte at når vi studerte naturen, trenger vi ikke spørre hvordan Gud Skaperen etter sin frie vilje kan bruke skapninger til å gjøre mirakler og dermed vise sin makt. I stedet må vi spørre hva naturen med dens iboende årsaker kan få til å skje naturlig.9 Blant naturlige endringer Albertus beskrev, var fem måter gartnere kunne foredle planter til nye sorter, inkludert ved poding, uten at Gud trengte å gjøre noe mirakel. Det var lett å se at artene ikke var statiske, siden mennesker kunne endre dem. Mens de fleste tenkere i middelalderen mente nye arter vokste naturlig opp av jorden, tenkte Albertus mer i retning av noe vi i mangel av et bedre ord kan kalle evolusjon.

Tanker om utviklingsløp i naturen kan spores tilbake til antikken, og ble mye diskutert i middelalderen av en rekke kristne, jødiske og islamske tenkere, uten at man dermed støttet moderne evolusjonsteori.

At Gud lot naturen utfolde og endre seg etter lover, var ingen sær eller uvanlig tanke. Tvert imot var det pensum ved middelalderens universiteter. På 1300-tallet la rektor ved universitetet i Paris, Nicolas Oresme (1320-1382), vekt på å «vise årsakene til noen virkninger som synes å være mirakler og at disse virkningene skjer naturlig». Han så ingen grunn til å forklare dem med overtro som magi eller astrologi, for ikke å si demoner eller «vår herlige Gud, som om han ønsker å produsere disse effektene direkte».10 Vi snakker heller ikke her om en som brøt med kirkens lære eller om en uvesentlig figur i en fjern utkant. Paris var senteret for den naturfilosofiske debatten, støttet av paven. Den øverste lederen for et av middelal9

Albertus Magnus, De vegetabilibus et plantis (jf http://www.newadvent.org/ cathen/01264a.htm).

10

Nicolas Oresme, De causa mirabilium, sitert i Edward Grant, God and Reason in the Middle Ages (New York: Cambridge University Press, 2001), 199.

21

T ro mot vitenskap – den sanne historien ?

derens største universiteter skilte tydelig mellom Guds direkte handlinger som i bønnesvar og indirekte gjennom konsekvente naturlover.

Og dette handlet om mer enn overordnete prinsipper. Man kunne også regne på dem.

Siden Gud opptrådte konsekvent, vokste det gradvis frem en forståelse av at det ikke bare var i geometri og astronomi man kunne bruke matematikk på naturen. Dette gjaldt for mer enn ideelle linjer og mangekanter, eller kalenderberegninger basert på planeter som gikk i faste sirkler. I senmiddelalderen utviklet man dermed modeller for å regne på kvantitative størrelser som fart og akselerasjon, noe som senere inspirerte både Galileo og Newton som uttrykte at han stod på kjempers skuldre.

Vitenskapelige funn ga ikke Gud mindre plass. De tok ikke over tomrom han tidligere hadde fylt. Tvert imot bekreftet de eksistensen av naturlover og dermed av Gud. De støttet også at vi som skapt i Guds bilde, var fornuftsvesener og dermed kunne tenke noen av Guds tanker etter ham. Man trengte ikke bevise Gud ut fra hva vi – foreløpig eller muligens aldri – kunne forklare i naturen.

Mer kunnskap om naturen ut fra empiriske undersøkelser innebar ikke mindre kunnskap om Gud. Tvert imot handlet all kunnskap dypest sett om Gud, siden Gud var den bakenforliggende grunn til all eksistens og alle lover.

Men bygger ikke naturvitenskapen på det vi kalte for metodologisk naturalisme slik at den opplagt er ateistisk? Nei, slett ikke. Det er dels en tankefelle, dels å tjuvstarte. At det finnes lover er normalt ikke et bevis på at det mangler en lovgiver.

Skal vi forklare hvordan det kan ha seg at noe finnes, eller er som det er, kan vi ikke bare vise til naturlovene. De er observerte regulariteter, ikke noe som forklarer hvordan det kan ha seg at universet eksisterer.

Henviser vi til lover, peker vi indirekte et steg lenger.

Selv om begrepet naturlover i dag er løsrevet fra livssyn, lener tanken seg opprinnelig på at Gud har lagt lover inn i naturen. Siden vi er skapt i Guds bilde, er vi også rasjonelle vesener som kan finne ut av lovene med et så logisk språk som mulig, mer presist matematikken. Det er i en slik 22

E VO LU S J O N E L L E R K R I S T E N T RO ?

sammenheng at en ateistisk filosof som Jürgen Habermas kan konkludere med at «Kristen gudstro var avgjørende for fremveksten av vår kulturs tro på muligheten og verdien av objektiv rasjonalitet».11 Vi kan altså like gjerne kalle naturvitenskapen for metodologisk teisme.

Hvert eneste vitenskapelig funn bygger på lovmessigheter i naturen og at naturen kan beskrives logisk. Dermed bekrefter selve den vitenskapelige metoden Guds eksistens.

I stedet for å peke mot en filosofisk naturalisme, peker vitenskapen mot en filosofisk teisme. Fremfor å frykte vitenskapelige funn, bør ingen være mer opptatt av å drive vitenskap enn gudstroende.

Så får vi håpe at det ikke skremmer ateister fra også å drive vitenskap.

Trodde ikke kristne før Darwin på skapelse på seks dager?

S E LV O M K R I S T N E lenge har tenkt at Gud styrer ved naturlover, har man vel avgjort ment at skapelsen av dyr og mennesker skjedde på seks dager?

Kristne kan da ikke lese Første Mosebok på andre måter, uten å være presset av moderne vitenskap?

I dag er det vanlig å tenke at man tok alt i Bibelen bokstavelig før Artenes opprinnelse ble utgitt, men deretter ga opp det prosjektet. Studerer vi kirkefedrenes tekster, ser vi imidlertid at det ikke stemmer.

Som så ofte er Augustin toneangivende, med sin bok om den bokstavelige betydningen av Første Mosebok. Mens mange vil tro at han med den største selvfølge tar det meste bokstavelig, åpner han i stedet med å spørre om det motsatte.

Når noe fremstilles som fortellinger, må vi spørre om alt kun skal tas billedlig, eller om det også må bli utlagt og forsvart som en nøyaktig rapport om hva som skjedde. Ingen kristen vil våge å si at fortellingen 11

Jürgen Habermas og Eduardo Mendieta, Religion and Rationality: Essays on Reason, God, and Modernity, 1. MIT Press utg., Studies in Contemporary German Social Thought (Cambridge, MA: MIT Press, 2002), 148-49.

23

T ro mot vitenskap – den sanne historien ?

ikke skal tas billedlig.12 Premisset er enkelt når Augustin går gjennom Første Mosebok. Den er skrevet for å være forståelig for dem som først leste teksten. Selv om mye er ment billedlig, kan noe også forstås bokstavelig. Det er likevel viktig at vi ikke tolker feil hva som sies om naturen, men vurderer den i lys av vitenskap. Gjør vi ikke det, fremstår vi som uvitende og mister troverdigheten når vi skal snakke om Jesu oppstandelse.

Augustin la lite i mellom overfor dem som snakket tøv om vitenskap ut fra Bibelen.

Vanligvis vet til og med de som ikke er kristne noe om jorden, himlene og de andre elementene i denne verden, om stjernenes bevegelser og baner, og til og med om deres størrelse og posisjoner i forhold til hverandre. De kjenner til at formørkelsene av sol og måne kan beregnes, de kan årets og årstidenes syklus, de vet hva slags dyr som finnes, hvilke busker, steiner og så videre, og denne kunnskapen holder man for å være sann ut fra fornuft og erfaring. Da er det en skammelig og farlig sak om en ikke-troende hører en kristen som taler tull om disse emnene ut fra skriften.

Vi bør alle gjøre hva vi kan for å forhindre en så pinlig situasjon, der folk oppdager så stor uvitenhet hos en kristen at de ler av og latterliggjør det hele. Skammen skyldes ikke så mye at en enkeltperson blir pekt nese til, men at folk som ikke er troende tror at de som skrev våre hellige skrifter står for dette. Det er til skade for dem vi ønsker at skal bli frelst når de som står bak våre hellige skrifter, blir kritisert og fornektet som uvitende. Hvis de oppdager at en kristen tar feil på et område som de selv kjenner godt og hører at han står fast ved sine tåpelige oppfatninger om våre skrifter, hvordan skal de da tro på de samme bøkene når de forteller om oppstandelsen fra de døde, håpet om evig liv og Guds rike, hvis de tror at disse sidene er fulle av feil om

12

24

Augustin: Den bokstavelige betydningen av Første Mosebok, bok I, kapittel 1.

E VO LU S J O N E L L E R K R I S T E N T RO ?

fakta som de selv har lært av erfaring og sin fornuft?13 Vi må ikke bruke Bibelen til å male oss inn i et hjørne eller sage over grenen vi sitter på.

På områder som er uklare og for langt unna til at vi kan se dem, til og med når dette er behandlet i Den Hellige Skrift, er noen ganger forskjellige tolkninger mulige uten at det blir til skade for den tro vi har mottatt. I møte med et slikt tilfelle, bør vi ikke styrte fram og så sterkt stille oss på én side at vi faller med den, hvis man med rette underminerer denne posisjonen når man gjør ytterligere fremskritt i søkningen etter sannhet.14 Hvordan tolker så Augustin «seks dager»? Tok han dem virkelig ikke bokstavelig?

Nei, han gjorde ikke det. Begrunnelsen var enkel. En allmektig Gud burde kunne skape alt på én gang og ikke bruke så lang tid som seks dager. Dermed konkluderte Augustin med at Gud hadde skapt alt samtidig, rett og slett som potensial i det skapte. På samme måte som man kunne skape et tre ved å lage et frø som så måtte vokse over mange år, hadde Gud lagt frøene til all videre utvikling inn i skaperverket.

Augustins poenger ble et premiss i kristen tenkning, som hos middelalderens største filosof, Thomas Aquinas. Han henviser med den største selvfølgelighet til Augustins prinsipper for bibeltolkning.

Augustin lærer at vi må ha to tanker i hodet når vi skal løse slike spørsmål. For det første må vi stå fast på at Skriftens sannhet er urokkelig.

For det andre, når det finnes flere måter å forklare et skriftsted, må vi ikke stå så fast på en bestemt tolkning at noen fortsatt skulle insistere på at det er den definitive betydningen av teksten, selv om overbevi13

Augustin: Den bokstavelige betydningen av Første Mosebok, bok I, kapittel 19.

14

Ibid., bok I, kapittel 18.

25

T ro mot vitenskap – den sanne historien ?

sende argumenter skulle vise at den er feil. Gjør vi det, vil ikke-troende latterliggjøre den Hellige Skrift, og veien til troen bli stengt for dem.15 Og han støtter Augustin i at Gud hadde skapt ved å legge potensialer inn i skaperverket.

På den dagen Gud skapte himmelen og jorden, skapte han også alle planter på marken, ikke fullt ferdig, men før de hadde ‘grodd fram’, altså potensielt.16 Heller ikke her var Augustin alene. For igjen å trekke frem William av Conches, mente han på 1100-tallet at skapelseberetningene i Første Mosebok måtte forstås symbolsk. I realiteten var himmelen og jorden blitt til ved naturkreftene Gud hadde skapt. Varme førte til at livet vokste frem fra en fortidig jord og utviklet seg videre fra enkle tidlige former. Mennesket vokste frem på samme måte, og det kunne også andre menneskearter gjøre ved naturlige prosesser som var like dem vi ser nå.17 På 1500-tallet tolket Luther (1483-1546) uten tvil Bibelen enkelt og bokstavelig så lenge han så gode grunner for det. Det var likevel ikke til hinder for også å gi andre fag rett til å beskrive virkeligheten, og det i mer presise termer enn Bibelen.

Luther følger tradisjonen fra Augustin når han i sine forelesninger om Første Mosebok sier at en astronom er i sin fulle rett i å bruke begreper som ‘sfærer’, ‘apsider’ og ‘episykler’. Disse tilhører hans profesjon og gjør det enklere for ham 15

Thomas Aquinas, Summa Theologiæ, Prima Pars, spørsmål 68, art. 1.

16

Thomas Aquinas, Summa Theologiæ, Prima Pars, spørsmål 74.

17

Fra Dragmaticon Philosophia, skrevet i Normandie rundt 1145. Verket var så populært at vi kjenner over 80 manuskripter frem til midten av 1500-tallet (jf James Hannam, God’s Philosophers: How the Medieval World Laid the Foundations of Modern Science (London: Icon, 2009), 61-65, og https://www3.nd.edu/~maritain/jmc/etext/hwp212. htm, besøkt 02.08.16.

26

E VO LU S J O N E L L E R K R I S T E N T RO ?

å undervise. I motsetning til dette vet Den hellige ånd og De hellige skrifter ingen ting om slike ting og kaller hele området over oss for ‘himmelen’. Og det er ingen grunn til at astronomer skulle finne noe galt i dette. La hver av de to fag bruke sin egen terminologi.18 Luther var ikke alene. Også en annen av de store reformatorene, Calvin (1509-1564), så det som viktig å forstå at Bibelen ikke handlet om vitenskap. For en som få har beskyldt for ikke å ta Bibelen på alvor, var det meningsløst å kreve at den måtte ha rett i noe den ikke handlet om. Selv om det sies i Første Mosebok at solen og månen er de største lysene på himmelen, er det feil å ta det bokstavelig fordi Saturn, som på grunn av sin store avstand, synes å være det minste av alle, er større enn månen.19 Det som er beskrevet her, handler kun om hvordan verden ser ut til å være. Den som vil lære astronomi, og andre vanskelige kunster, må gå andre steder. [For] Moses taler ikke med filosofisk presisjon om skjulte mysterier, men forholder seg til de tingene alle, selv de uten skolegang, kan se overalt, og som vi bruker i dagligtale.20 Calvin så også vitenskapelige feil i Bibelen, som når han mener Matteus i juleevangeliet må ha forvekslet en komet med en stjerne. Verken det eller at Gud tilpasset teksten til vår forståelse, spilte en rolle for Bibelens autoritet. For Calvin var det rar logikk å tenke at vitenskapelige feil betydde at Guds ord var usant. Gud var opptatt av å fortelle hvordan vi kunne komme til himmelen, ikke hvordan det så ut i himmelrommet. Bibelen 18

https://archive.org/stream/creationcommenta00luth/creationcommenta00luth_djvu. txt, besøkt 02.08.16.

19

http://www.ccel.org/ccel/calvin/calcom01.vii.i.html?bcb=right, besøkt 02.08.16.

20

http://www.ccel.org/ccel/calvin/calcom01.vii.i.html?bcb=right, besøkt 02.08.16.

27

T ro mot vitenskap – den sanne historien ?

handlet om hverdagens sannheter, ikke om vitenskapens.

Og der må vi alle bryte med vitenskapen. Siden ingen snakker bare i ligninger, trenger vi lignelser. Vi må oversette til forståelige begreper, tolke og popularisere. Tviler du på det, er det bare å forsøke å finne en presis vitenskapelig betegnelse for soloppgang til bruk i hverdagen.

Uten sammenligning for øvrig, ser vi noe av det samme i Bibelen.

Sannheter formidles på ulike måter. Vi finner poesi og prosa, direkte og indirekte tale, overdrivelser og ordtak, lover og lignelser. Bibelens forfattere kan ett sted skrive som om noe tok kort tid, et annet sted at det tok lang tid. Tidsbegrepet brukes et godt stykke på vei pedagogisk og poengterende, ikke minst for å fortelle hva Gud har gjort.

Vi ser dette når Moses forfølges av Faraos soldater og nærmer seg Sivsjøen. Han ber til Gud som svarer: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal bryte opp! Du skal bare løfte staven din og rekke hånden ut over sjøen og skille den, så israelittene kan gå midt igjennom sjøen på tørre bunnen» (2 Mos 14, 15-16).

Etter at israelittene er reddet, leser vi at «Ved ditt åndepust tårnet vannet seg opp, bølgene stod som en voll, og dypets strømmer størknet» (2 Mos 15, 8).

Vi trenger ingen bibelfilm eller bildebok for å se det for oss. Moses løfter staven og straks deler sjøen seg. Guds umiddelbare åndepust får vannet til å tårne seg opp på to kanter. Det må da være eneste mulige tolking av disse versene?

Leser vi beretningen, oppdager vi imidlertid noe interessant. I stedet for et momentant mirakel, som vi kanskje også kunne vente hvis dette var ren oppdiktning for å understreke Guds makt, ser vi at det tar tid – lang tid. Noen vil sikkert tenke alt for lang tid (soldatene nærmer seg!) – andre at det er unødvendig med Gud som forklaring (det holder med vinden!).

Da rakte Moses hånden ut over sjøen, og Herren sendte en sterk østa­ 28

E VO LU S J O N E L L E R K R I S T E N T RO ?

vind som blåste hele natten, så vannet drev bort, og det tørre land kom fram. Vannet skilte seg, og israelittene gikk tvers igjennom sjøen på tørre bunnen, mens vannet stod som en mur på begge sider (2 Mos 14, 21-22).

Guds handlinger beskrives altså på ulike måter. Mens noen vers får det til å se ut som om Gud griper inn umiddelbart, viser andre at han21 tok seg tid. Betyr det at Bibelen ramler sammen, siden den har så opplagte motsetninger? Nei, dette dreier seg om ulike litterære virkemidler. Det essensielle var at Gud handlet, han bød og det skjedde. Sett fra dem som var til stede, tok det mye lenger tid.

Dette handler ikke om motsetninger, men om poenger og perspektiver.

Men bør ikke en allmektig Gud alltid handle umiddelbart, som en magiker som knipser med fingrene? Nei, at Gud er allmektig forteller oss kun noe om hva Gud kan gjøre, ikke når eller hvordan Gud bør gjøre noe. Nettopp fordi Gud er allmektig, kan han bruke naturprosesser, også når han gjør spektakulære mirakler. Det betyr ikke at dermed må Jesu oppstandelse eller en skapelse fra ingenting ha en naturlig parallellforklaring, men at Gud er så mektig at han kan handle gjennom naturen, for å nå sine mål. Et mirakel blir ikke mindre av å ta lang tid.

At Gud starter en prosess eller legger potensial inn i skaperverket, betyr ikke at Gud holder seg borte eller ikke står bak. For det finnes flere veier til målet. Når Bibelen forteller at noe kan observeres rent naturlig (som når en vind blåser hele natten og deler Sivsjøen) er ikke det fordi Bibelen avviser at det er Gud som handler.

Avviste Kirken nye forståelser fra fossiler og geologien? så for seg at Gud skapte alt på en gang, som potensial, er det ingen tvil om at han i likhet med kristne teologer og naturfilosofer flest mente verden ikke var eldre enn noen få tusen år. Samtidig bekrefter dette poengene over. Var noe observert, beregnet og demonS E LV O M AU G U S T I N

21

Når vi kaller Gud «han» er det ikke som motsetning til «hun», men som motsetning til «det» for å vise at Gud er personlig.

29