Issuu

LUKSUS Benedikte Va a g

b Ã¦ r e k r a f t i g

efrem

© Efrem forlag 2017 www.efremforlag.no bokdesign og sats: Øyvind Lerø Foto omslag: Katrine Helgheim. Se side 143 for foto-krediteringer. skrift: Minion Pro 11/14 Papir: 120 g Scandia 2000 Smooth Trykk: Dardedze Holografia, Latvia ISBN: 978-82-92922-40-8

INNHOLD «DET ER IKKE DET VI EIER, SOM GIR LIV.» DET VAKRE DET ONDE DET GODE GJENBRUKT LUKSUS YDMYK SKJØNNHET ENKELHET OG FRIHET GAVER MED HOLDNING HERLIGE OPPLEVELSER NÆRVÆR TAKKNEMLIGHET BÆREKRAFTIG LUKSUS – HVER DAG

7 13 27 33 37 45 55 65 71 81 93 99

Silke – verdens lekreste stoff • Rettferdige klær • Ganens gleder • Keramikk • Smykker • Lammeskinn • Drivved • Den grøne tråd

LITTERATUR

142

«DET ER IKKE DET VI EIER, SOM GIR LIV.»

flere av sammenhengene jeg har bakgrunn i, ble det sagt slik. Og dette tror jeg på. Når vår siste stund kommer, er det neppe materielle goder vi vil tenke tilbake på med takknemlighet. Som kjent er det ingenting av jordisk gods, uansett hvor kostbart det er, vi kan ta med oss i graven. Jeg er sterkt tiltrukket av Simple Living-bevegelsen, som vektlegger enkelhet og bærekraft. Det enkle livet, bevisst forbruk, rettferdig handel, økologi – alt dette er elementer som er blitt vesentlige i mitt eget liv. Når vi har få ting å forholde oss til, skapes det naturlig en enkelhet og en ro. Vi ser klarere hva som egentlig betyr noe, hva vi vil med livet vårt, og det blir også mulig å rydde plass til dette. Og hvis vi løfter blikket og ser den store sammenhengen, vet vi at både kloden, mennesker og dyr har godt av et mer nøkternt levesett her i Vesten. Men... jeg kan bare innrømme det, først som sist: Jeg elsker luksus. Jeg elsker vakre ting av høy kvalitet, ting som varer og varer, år etter år. Jeg elsker å omgi meg med skjønnhet. Min estetiske sans lar seg 7

ikke fortrenge. Et nydelig stykke håndverk, enten det er et bord i solid heltre, et maleri i vidunderlige farger eller en keramikkrukke med fullkomne former, kan ta pusten fra meg. Når ting – rett og slett fysiske, materielle ting – kan tale så sterkt til sjelen, sier det meg at estetikk er en del av min essens som menneske. Finnes det en farbar vei mellom enkelhet og skjønnhet, mellom etikk og estetikk, mellom bærekraft og luksus? Mitt svar er: Ja takk, begge deler! Enkelhet og skjønnhet. Ro og lykkebobler. Bærekraft og luksus. Vakre omgivelser og et harmonisk indre. Underveis i arbeidet med denne boka har jeg blitt nysgjerrig på hva andre opplever som luksus, og jeg har spurt mange i omgangskretsen min om dette. Hva er luksus for deg? Hva elsker du? Hva får det til å krible i magen av glede? Svarene jeg har fått, viser at materiell luksus faktisk ikke scorer høyest. Selv om mange setter pris på å omgi seg med vakre ting og å kle seg fint, er det noe annet som virkelig får hjertet til å synge. Luksus er nemlig først og fremst en følelse, en sanselig opplevelse. Det trenger ikke å handle om ting i det hele tatt. Hva er luksus for deg? Et slikt spørsmål lar det skinne gjennom at mennesker har ulike tilnærminger til estetikk og eksistens, moral og livskunst. Noen heller mot det asketiske, andre mot det frodige og sterkt sansbare. Utfordringen er, for hver enkelt, å finne fram til det som vil berike ens eget liv. Når begrepet bærekraftig luksus brukes i dag, er det ofte i forbindelse med arkitektur, økolandsbyer eller klimavennlige luksushoteller på eksotiske steder. Denne boka handler først og fremst om luksus på det personlige plan, i en enkel hverdag og i ens egne omgivelser, uten at det skal være forbeholdt dem med god økonomi. 8

Egentlig er dette en bok om kjærlighet, om ærbødighet og respekt for mennesker og miljø. Vi mennesker er ikke isolerte øyer; vi angår hverandre. Med tusen levende bånd er vi forbundet med hele skaperverket. Mye av vår tids ulykke bunner i at vi ser oss selv som helt separate skapninger: Vi har glemt at ingen av oss eksisterer uavhengig av våre medmennesker, dyr, sola, månen, jorda, vannet, trærne og lufta. Vi er skapninger i et levende univers, som pulserer av ånd og skjønnhet.

DET VAKRE

erlemorsskyer, den gnistrende stjernehimmelen, idylliske skogsvann, solstråler som siles gjennom bøkeblader. Rullestein, snø fnugg, endeløse vidder med mose og lyng. Krystaller, edelsteiner, perler, hvitveis. Solblanke dager, kritthvite sandstrender. Nordlys. Har alt det vakre bare en snusfornuftig, rasjonell funksjon? Kan alt reduseres til biologi, fysikk og kjemi? Jeg tror ikke det. Skaperen, Kunstneren, er raus med skjønnhet, og det må være en grunn til det. Min venninne Lina, som er kunstmaler, sier at naturen driver livsnødvendig sløsing med farger og energi. Blomstene finnes «bare fordi». De må nytes her og nå, de er ferskvare, akkurat som livet selv. Blomster er det store i det lille, selve livsmysteriet materialisert i stilk, kronblad og pollenbærere. Olav H. Hauge får som vanlig sagt det kort og vakkert: Du rører ikkje ein blom utan stjernone skjelv. Er det i det hele tatt mulig å forestille seg livet uten blomster, stjerner 13

og farger? En slik verden ville framstå som hard og ukjærlig. All jordisk skjønnhet forgår. Alt levende blomstrer en stund, så er det ugjenkallelig slutt. Selv havet og fjellene må en gang gi etter for denne verdens forgjengelighet. Men skjønnheten bærer samtidig bud om noe uforgjengelig, evig. Kanskje det er et glimt av evigheten vi får oppleve når vi er på et vakkert sted og fornemmer en slags hjemlengsel. Det kan skje i skogen en vårmorgen, når alt er så vakkert at det nesten ikke er til å bære. Det kan skje ved stranda, når havet, sanden, himmelen og sola flyter sammen i en forunderlig følelse av dyp glede og vill lengsel. Det finnes så ubegripelig mye vakkert i verden. h Mennesket er både kropp og ånd. Blant våre fornemste trekk er skaperkraft og skaperglede, trangen og evnen til å skape noe vakkert. Også menneskeskapt skjønnhet har verdi utover et rent nytteperspektiv. Tenk bare på broderier og smykker, kunst og katedraler. Mennesket er i sitt vesen dypt kreativt, og det å skape er nettopp noe av det som gir livet mening. På samme måte som jordisk skjønnhet gjenspeiler evigheten, bærer mennesket i seg Skaperens bilde. Å skape noe vakkert er i seg selv en verdifull handling, et uttrykk for godhet. Det hører med til vår bestemmelse, og frarøves vi denne muligheten, fjerner vi oss fra vår egen kjerne. Sett i det perspektivet er kunst ikke overflødig luksus, men en basal nødvendighet. Vi trekkes mot det vakre. Skjønnhet har verdi, blant annet fordi den åpner mennesker for det gode. Det er lov å ha det godt! Når vi opplever glede, stiger livsenergien, og den sprer seg til andre områder 14

av livet. Godt avler godt. I mange av oss ligger det en inngrodd forestilling om at luksus er moralsk forkastelig. Hvis vi unner oss noe luksuriøst, må andre lide for det. Kjøper vi bare billige varer, derimot, har vi vårt på det tørre. Hvis vi undersøker saken nærmere, ser vi selvsagt at dette slett ikke stemmer – ofte kan det motsatte være tilfelle, noe jeg vil utdype i neste kapittel. Kanskje det er på tide å rokke ved denne dype mistroen mot skjønnhet og luksus, denne snevre oppfattelsen av hva som er nødvendig, og hva som er ren sløsing. Kanskje tiden er inne for å erkjenne at omgivelsene våre betyr mye for vårt velbefinnende, at en passe dose luksus gjør noe godt med oss. h Hva ligger det i ordet luksus? Egentlig ønsker jeg ikke å gi en klar, avgrenset definisjon; det vil berøve luksusen noe av dens glans. Både fantasi og mangfold hører med hvis luksusen skal bevare sin tiltrekningskraft. «Livet skal ikke defineres,» sier Per Fugelli. «Det skal leves med ydmykhet og undring.» Derfor nøyer jeg meg med å si at luksus er det lille ekstra, noe som løfter oss, øker livsenergien. Det fine med luksus, hva det enn måtte innebære for den enkelte, er nettopp at den nytes og verdsettes, og derfor utgjør en form for kjærlig egenomsorg, med alt det gode det fører med seg. Det luksuriøse gir oss en fornemmelse av vår unike verdighet, forstått som våre ypperste egenskaper som mennesker. Og når vi lever i kontakt med denne følelsen av verdighet, kan vi bli den beste utgaven av oss selv. For meg er det viktig å bo i vakre omgivelser. Mitt hjem fungerer 16

som en base der jeg kan lade opp, hente meg inn og samle meg. Jeg ser på hjemmet som noe nær et hellig sted, som forener mitt indre og mitt ytre liv. Her kan jeg – blant annet gjennom skjønnhet – bli minnet om meningen med det hele, hva som er formålet med mitt liv. Vi er alle skapt til et liv i fellesskap, til å gi vårt bidrag i verden. Men for å ha noe å gi, trenger vi først å fylles opp selv. Og for mange av oss kan nettopp skjønnhet være det som skal til. I hvert fall opplever jeg det selv. Når jeg omgir meg med gode, vakre ting, stiger trivselen, energien og humøret. Det gode sprer seg – fra menneske til menneske, fra det indre til det ytre, og fra det ytre til det indre. Selv opplever jeg at det kan være kraftfullt å starte i det ytre hvis jeg ønsker forandring i livet mitt. Når jeg innreder hjemme, gjør jeg det med en holdning om at det er dypt 17

meningsfylt. Jeg har en nærmest spirituell tilgang til hjemmet og tingene, en bevissthet om at det vakre som finnes i våre fysiske omgivelser, smitter av på mennesker. Bevisst boliginnredning er bortimot synonymt med personlig utvikling for meg. Å bo i et vakkert miljø, å bade i skjønnhet, gjør noe godt med oss. På sitt beste virker det som både medisin og terapi. Hvis man legger omtanke i sine omgivelser, innreder med kjærlighet, skal man være særdeles hardhudet for ikke å bli påvirket. Det vakre gir positive følelser, som igjen gir overskudd og energi. Ranvita la Cour skriver i boka Elsk dit hjem: Positive følelser åbner sindet og gør os bedre til at tænke anderledes og kreativt. (...) For når vi er afslappede og glade, får vi overskud til at håndtere alt det, vi nu engang skal håndtere som mennesker. Og passion og positive følelser skal der til for at nå vores mål og drømme. (...) Når noget glæder dig og får dit hjerte til at synge, så kommer dit indre lys til syne, og du stråler som den diamant, du kigger på. At skjønnhet har en dyptgående positiv effekt på oss, er ikke bare ønsketenkning, en unnskyldning for å være opptatt av omgivelsene våre og skaffe oss materiell luksus. Lene Bjerregaard, forfatteren av boka Holistisk indretning, har mange års erfaring i å forske på hvordan våre fysiske omgivelser påvirker oss. Hun bekrefter at både lys, farger, kunst og planter har innvirkning på innlæring, kreativitet, konsentrasjon, energinivå, følelser og humør. Det har blant annet vist seg at hvis man ser på bilder av vakker natur, blir blodtrykket stabilisert og nervesystemet 18

Av LinaLyng

beroliget. Lene Bjerregaards visjon er at så mange som mulig vil bidra til å gjøre verden til et vakrere sted. I ensformige og stygge omgivelser vil sansene sløves, og kreativiteten og livskraften dør hen, sier hun. Skjønnhet, derimot, kan vekke sjelens potensial. Når vi omgir oss med vakre ting, vekkes trangen til å gjenfinne våre egne gode egenskaper. I oss alle ligger det en lengsel etter harmoni og godhet, og nettopp skjønnhet kan vekke denne lengselen og inspirere oss til å følge den. Skjønnhet kan være ren terapi for meg i vanskelige livsfaser. Dette erfarte jeg på en spesielt konkret måte da jeg var nybakt mor – sliten, nedkjørt og deprimert. Noe av det som holdt meg oppe og gav et slags håp, var et bestemt bilde i en vakkert illustrert bok. Her var det nydelige farger, og hele bildet utstrålte harmoni. Når det stod på som verst her hjemme, åpnet jeg boka, bladde opp på side 96 og lot øynene hvile på bildet. Så visste jeg at jeg skulle nok komme meg gjennom denne dagen også. Og en dag kom jeg til å blomstre igjen. h Estetikk handler ikke bare om det visuelle. Ofte definerer vi estetikk som skjønnhet, det vakre vi kan se, men den opprinnelige betydningen av ordet er «kunnskap som kommer gjennom sansene». Estetikk handler altså om sansning og opplevelse. Vi er hele mennesker, og vi kan også høre, smake, lukte og føle skjønnhet. For at et hjem skal appellere til det dypeste i oss, er det ikke nok at det ser pent ut. En bolig kan være innredet etter alle kunstens regler, med dyr design, imponerende statussymboler og flott kunst, og likevel føles tom og kaldt. Sjelen skal næres, og det skjer gjennom alle sansene. 21

Frisk luft, duften av bakverk og kaffe, et deilig ullpledd, rent sengetøy, en kopp vidunderlig te, et luksuriøst karbad, fuglesang fra et åpent vindu, en behagelig lenestol er noe av det jeg opplever skaper luksus i et hjem. Sanselig nytelse åpner hjertet, på samme måte som et visuelt vakkert miljø gjør det. Komfort og varme har en magnetisk tiltrekning på oss, kanskje fordi underbevisstheten assosierer disse kvalitetene med vårt første hjem: Mors mage. Her var det trygt og behagelig, her hadde vi tilgang på næring døgnet rundt. Kanskje er det sant, som Ranvita la Cour sier: Fra og med fødselsøyeblikket prøver vi resten av livet å gjenskape følelsen av dette hjemmet. Et hjem med få tekstiler kan føles kaldt og umenneskelig. Inneklimaet blir muligens bedre, hvis vi skal tro ekspertene, og en slik bolig kan være både renslig, effektiv og gi inntrykk av styrke: Her trenger vi ikke myke, feminine verdier som hjemmekos og sofahygge. Et hus er en bomaskin, sa funkisene tidlig på 1900-tallet. Men sjelen lar seg ikke imponere av streng minimalisme. Det gjør heller ikke kroppen. Begge trives med komfort: Gardiner, puter, pledd og tepper skaper automatisk en varm og hyggelig stemning. Babyer sover bedre og roer seg lettere når de ligger på lammeskinn, og for mennesker i alle aldre kan den ypperste luksus være gode tekstiler mot huden. Naturmaterialer av høy kvalitet, som ull, silke, lin og bomull, bidrar til en sanselig og behagelig atmosfære. Stressnivået synker, blant annet fordi hormonet oksytocin frigjøres i kroppen når vi unner oss sanselig velvære. En vinter følte jeg meg nokså tufs, i kropp og sinn. Da var det sofaen som gjaldt. Ullpledd og varmeflaske. Mitt mykeste tøy og en kopp te. Og det hjalp. Jeg følte at jeg var innhyllet i en kokong av ro, varme og healing. 22

Herre, gi oss, i vårt strev og vår møye, vårt daglige brød ... og litt smør!

h Den svenske forfatteren Magnus Malm, som også arbeider med åndelig veiledning, har skrevet en rekke bøker der han tar til orde for en kristen motkultur. Er det greit å omgi seg med luksus? spør jeg ham, og vi prater en stund om estetikk. Malm starter med å gjøre det klart at han ikke opplever skjønnhet som luksus, men som noe nødvendig. Han forteller om den amerikanske forfatteren Jim Wallis, som i møte med slummen i storbyer syntes mangelen på skjønnhet var noe av det tyngste. Her var så mye stygt, på alle plan. Når Malm selv skal sette ord på hva som er vakkert, legger han stor vekt på enkelhet: «En fin stein kan være nok for meg. Eller vakre, slitte ting, for eksempel et gammelt bord. Et hjem kan være svært enkelt, men likevel umåtelig vakkert. Jeg har blant annet sans for japansk estetikk, den til tider ekstreme enkelheten. Her innreder man med noen ytterst få, men gode ting, laget av heltre eller andre naturmaterialer.» Når jeg spør Magnus Malm om regelrett luksus, svarer han med å sitere en bønn fra middelalderen: «Herre, gi oss, i vårt strev og vår møye, vårt daglige brød ... og litt smør!» «Hovedsaken,» sier Malm, «er å ikke havne i kravet om at alt må være helt spitze. Det går ikke, da er det destruktiv luksus. Her må vi skjelne: Er dette luksus som et ekstra krydder, noe som setter farge på livet, eller er det et krav om at jeg alltid skal ha det aller beste? Hvis det siste er tilfelle, ender vi i en selvopptatthet som ikke er forsvarlig.»

DET ONDE

ennesker trekkes som magneter mot det vakre, både i naturen og i det vi skaper selv. Det ligger i vår essens å skape og nyte skjønnhet, i alle mulige former. Og det som hører til vår menneskelighet, vår identitet som mennesker, skal vi ære og dyrke. Men også skjønnheten, luksusen, det som nærer sjelen, har sin pris. Rovdrift på naturen, massiv forurensning, urettferdig handel, ensidig fokus på profitt framfor hensyn til arbeiderne, er blant konsekvensene av vår trang til å omgi oss med vakre ting. Den norske organisasjonen Initiativ for etisk handel, som ble stiftet i 2000, skriver på hjemmesiden sin: Ofte er varer som selges i norske butikker produsert i land hvor arbeidskraften er billig. Fellestrekket er dessverre ofte at arbeidslovgivningen kan være god på papiret, men myndighetenes kontroll over hvordan arbeidsgiverne behandler sine ansatte er svak. Resultatet er at varer norske bedrifter kjøper og selger ofte er produsert under forhold som både er ulovlige og som opprører oss når vi hører om det: Tvangsarbeid, barnearbeid, helseødeleggende arbeids27

Bærekraftig luksus er en inspirerende, varm og vakkert illustrert bok som har tatt mål av seg å besvare spørsmålet: Er det mulig å ha en tilværelse som preges av både bærekraft og luksus? «Egentlig er dette en bok om kjærlighet, om ærbødighet og respekt for mennesker og miljø,» skriver forfatteren. «Vi er ikke isolerte øyer; vi angår hverandre. Med tusen levende bånd er vi forbundet med hele skaperverket. Vi er skapninger i et levende univers, som pulserer av ånd og skjønnhet.» Like fullt inviteres vi her til å sette mer pris på materielle goder, på kvalitet. Det som har betydning, er evnen til nærvær, å kunne møte både ting og opplevelser med oppmerksom sansning. Slik vil luksus bli til daglige erfaringer, som setter farge på tilværelsen og avdekker skjønnheten vi selv er en del av. skriver om sine egne og andres erfaringer med bærekraftig luksus og hvordan den kan berike livet. Boka gir derfor mange konkrete eksempler på produkter, smaker og opplevelser, som alle sammen tilhører både det gode, det vakre og det bærekraftige. FORFATTER BENEDIKTE VAAG

ISBN 978-82-92922-40-8 www.efremforlag.no