Dreyers katalog 2022

Page 1

KATALOG 2022


SALGS- OG MARKEDSAVDELING: Markedssjef Pål Sandbæk 909 68 164 | pal@dreyersforlag.no Salgssjef Brit Vareberg 930 85 133 | brit@dreyersforlag.no

Alle 3D-modellene brukt i katalogen er hentet fra polyhaven.com, bortsett fra cannabisplanten, som er kjøpt på turbosquid.com.


INNHOLD En kronologisk oversikt over Dreyers utgivelser i 2020. Oppdatert 02/09/22.

3 | KUNSTVÆVERSKER OG ARKITEKTER Mathilde Sprovin 5 | FJELLPLANTER Anders Lundberg

­

7 | SNØ Yngve Ryd | Helle Sommerfelt (overs.)

9 | SVARTE KONG BALTASAR Halvor Moxnes 11 | SONDERBEHANDLUNG Filip Müller | Per Qvale (overs.) 13 | OVERLEVE I TREBLINKA Richard Glazar | Ute Neumann (overs.) 15 | SPINOZA OG JEG Arild Pedersen 17 | GATELANGS I OSLO II Leif Gjerland 19 | VED AVGRUNNEN Gitta Sereny | Inger Sverreson Holmes (overs.) 21 | MYLLARGUTEN Annfrid Berget Haukeland 23 | DA SPORTEN EROBRET NORGE Finn Olstad 25 | GUL ÅKER OG BLÅTT HAV Eva Huseby 27 | FREDSÅRENE Thomas Daltveit Slettebø, Ola Teige og Øystein Lydvik Idsø (red.) 29 | DIONYSOS, ARIADNE OG VANLIG RØDVIN Terje Nordby 31 | KAKOFONEN Andreas Nydal 33 | ANTIKVITETSHANDLER WATCHMAN Bodil Stenseth 35 | DEN NORSKE M ­ ODELLEN BLIR TIL Jan Eivind Myhre 37 | MAKTENS ­NERVETRÅDER Hans Jacob Orning og Kai Østberg 39 | KAMPEN OM S­ HAKESPEARES ­IDENTITET Geir Uthaug 41 | SLIK TENKER PUTIN Halvor Tjønn 43 | LIBERALISMENS ­UTFORDRINGER Francis Fukuyama | Emma Bakkevik (overs.) 45 | FRA GUTTEROMMET TIL GESTAPO Terje Emberland 47 | LEGALISÉR NÅ! Jan Arild Snoen 49 | EUROPATRILOGIEN Asle Toje 51 | BOGSTADVEIEN Finn Holden


ISBN 978-82-8265-574-3 | INNBUNDET | ILLUSTRERT | 399,UTGIVELSESDATO: 6. JANUAR


Mathilde Sprovin

KUNSTVÆVERSKER OG ARKITEKTER Kvinner i estetiske fag omkring 1900 Kunstvæversker og Arkitekter. Kvinner i estetiske fag omkring 1900 omhandler norske kvinnelige arkitekter og kunstveversker aktive omkring århundreskiftet 1800–1900. Samtlige av kvinnene var utdannet ved Tegneskolen i Christiania. Deres lærer var arkitekt Herman Major Schirmer, en moderne og progressiv lærerskikkelse som løftet fram sine kvinnelige elever og støttet dem ut i arbeidslivet. Flere av dem anbefalte han for ansettelse hos den internasjonalt anerkjente kunstveversken Frida Hansen. Boka gir en grundig presentasjon av Tegneskolen i Christiania, av Herman Major Schirmer og Frida Hansen. Sammen utgjorde de navet for de kvinnelige estetikerne. Kvinnene etablerte vennskap, og de organiserte faglige fellesskap og foreninger. Boka løfter fram de kvinnelige estetikerne, og plasserer deres liv, kunst og arkitektur inn i en kulturell og samfunnshistorisk kontekst.

Mathilde Sprovin f.1978 har mastergrad i kunsthistorie fra Universitetet i Oslo, ferdig 2006. Deretter har hun arbeidet ved Drammens Museum, hos Byantikvaren i Oslo, Nasjonalmuseet for kunst arkitektur og design, avd. Arkitekturmuseet og p.t. i Fortidsminneforeningen.

3


ISBN 978-82-8265-578-1 | INNBUNDET | ILLUSTRERT | 449,UTGIVELSESDATO: 6. JANUAR


Anders Lundberg

FJELLPLANTER Filefjell og Jotunheimen sør Fjellplantene finst over alt i fjellet, i form av fjellskog, vier, høgstaudeenger, fargerike blomsterenger, moltemyrer og andre naturtypar. Fjellplantene dekkjer fjellet, over alt der me trør er det fjellplanter. Fjellet er på mange måtar eit ekstremt miljø å leve i. Temperaturane er låge, vekstsesongen er kort, snø og is dominerer store delar av året og UV-strålinga er høg. Me beskyttar oss med solkrem, men plantene blir utsette for den same strålinga, korleis klarer dei seg utan solkrem? I boka får du vite korleis planter i fjellet lagar sin eigen «solkrem» som beskyttar dei mot den sterke strålinga. Du får også vite korleis plantene flyttar seg, og korleis dei blir påverka av klimaendring og andre endringar som går føre seg i naturen i vår tid. Eit mål med boka er at ikkje berre å få fram korleis plantene ser ut, men også få fram kunnskap om korleis plantene lever, korleis dei er tilpassa ekstreme livsmiljø og kva funksjonar dei har både for naturen, klimaet på jorda og for oss menneske. Bilda har ein sentral plass i boka, og eit eige avsnitt tar for seg fotografering av planter. Å fotografere planter er lett, men det er ikkje alltid lett å få gode bilde av dei. Motivet kan vere fint, men det kan vere forskjell på eit fint motiv og ein fint bilde. I boka får du tips om korleis fine motiv kan bli til fine bilde.

Anders Lundberg (f. 1953) er professor emeritus i geografi ved Universitetet i Bergen. Hans fagfelt er biogeografi, økologi, forvaltning av biologisk mangfald, naturforvaltning, miljøplanlegging, kulturlandskap, historisk geografi og kartografi. Han er aktiv i Norsk botanisk forening, og har i mange år vore leiar av BioFoto Hordaland. Han er også medlem av Norske Naturfotografer, foreininga for profesjonelle naturfotografar i Noreg, og medlem av Norsk faglitterær forfatterforening. Han har tidligere gitt ut Filefjell. Natur, folk og landskap (Dreyers Forlag 2019).

5


«Yngve Ryds forteljing om snø er både praktisk og poetisk. […] Stilen er oftast knapp og konsis. Oppramsingar altererer med små historier, med digresjonar som fyrst kan verka umotiverte, men der poenget kjem som eit piskeslag til slutt. Det er sagastil over slike passasjar. Brodden i poenga er mest hemingwayske.» Sjur Haga Bringeland, DAG OG TID

ISBN 978-82-8265-586-6 | INNBUNDET | ILLUSTRERT | 399,UTGIVELSESDATO: 17. FEBRUAR


«En felthåndbok som varmer […] Boken gir et enormt variert bilde av levemåter hvor natursnøen utgjør en grunnbetingelse i tilværelsen. […] Han får frem hvorfor en forskjell fra en snøtilstand til en annen kan synes umerkelig, en gradsforskjell, men krever et helt annet ord. Han levendegjør erfaringene som ligger til grunn for språket. Ryd er en ekstremt spennende guide ut i naturen. […] Framstillingen er pedagogisk og grundig, men har også litterære kvaliteter, både i språket og stoffet. […] Ryd er en god kunnskapsformidler. Språket hans vekker gjenklang i mange av mine egne observasjoner og opplevelser, men som jeg ikke har hatt egne ord for. Boken ikke bare kan, men må anbefales. Den vil berike opplevelsen din av den kalde fine tida.» Espen Stueland, KLASSEKAMPEN «Så lenge her finst snø i Norden, treng ein eigentleg ikkje meir kompliserte evangelium, nåde og prestar. Ein kan installera seg på ei hytte i fjellet, driva friluftsliv slik Henrik Ibsen har lært oss det og lesa Ryd som ei andaktsbok.» Gudmund Skjeldal, MORGENBLADET

Yngve Ryd | Helle Sommerfelt (overs.)

SNØ Reingjeteren Johan Rassa forteller Denne boka er den første grundige dokumentasjonen av samisk snøkunnskap. Boka bygger på en enkelt persons inngående kjennskap til snø, Johan Rassa fra Jokkmokk i Nord-Sverige. Yngve Ryd intervjuet ham over flere år og skrev ned kunnskapene hans, som omfattet over 300 ord som handler om snø og is. Vi får ta del i den gamle reingjeterens overraskende blikk for detaljene i den snøen som omga ham hele livet. Sammen har Yngve Ryd og Johan Rassa laget en imponerende håndbok om snøens natur og kultur.

Yngve Ryd (1952–2012) skrev om den nordlige kunnskapsverdenen, og særlig om samisk naturkunnskap. På norsk finnes også hans bok Bål. Samisk ildkunst (2018).

7


«Moxnes framstiller historien om 'Svarte kong Baltasar' nesten like spennende som en krimgåte.» Tom Egil Hverven, KLASSEKAMPEN «En bok som på briljant vis tar tak i noe kjent og kjært – julens tre hellige konger – og lar oss se dem med helt nye øyne.» Siri Lindstad, FORSKERFORUM

ISBN 978-82-8265-608-5 | INNBUNDET | ILLUSTRERT | 399,UTGIVELSESDATO: 1. MARS


«[…] en særdeles innbringende jakt inn i både kunsthistorien, kirkehistorien og teologien. […] en bok som fortjener et bredt publikum […] rikt og vellykket illustrert med bilder som gir forfatteren anledning til å diskutere hvordan den religiøst inspirerte kunsten har framstilt den svarte kongen» Sven Egil Omdal, STAVANGER AFTENBLAD «Halvor Moxnes formidler glitrende hvordan religion og storpolitikk har formet vårt blikk på de hellige tre konger – og hvordan én av dem endte opp som rasistisk stereotypi. […] Leseren kan vente seg noen øyeåpnere.» Gro Smørdal Steinsland, VÅRT LAND «Moxnes forholder seg uanstrengt til et par tusen års historie […] Moxnes’ lesning av evangeliene er subtil og detaljert. Den er et prakteksempel på hvor mye det er å hente selv i tekster som er så velkjente som juleevangeliet, hvis man går tett nok innpå.» Espen Hauglid, MORGENBLADET

Halvor Moxnes

SVARTE KONG ­BALTASAR De hellige tre konger: rase, religion og politikk I denne boka forteller Halvor Moxnes om hvordan legenden om vismennene vokste og ble til historien om de hellige tre konger som fikk et eget liv og senere universell betydning. Men hvordan hadde det seg at den ene kongen ble fremstilt svart? Moxnes bruker historien om de hellige tre konger som et prisme til å vise hvordan religiøse tradisjoner er en del av politiske sammenhenger, og til å vise at kirken er nødt til å møte rasismens utfordringer, globalt og lokalt.

Halvor Moxnes (f. 1944) er professor em. ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo. Hans spesialfelt er Det nye testamentet og Jesus, både historisk og i kulturell fortolkning, med utgivelser som Historien om Det nye testamentet (2015) og Historien om Jesus (2017). 9


«[…] en av de mest komplette tidsvitneskildringene fra Auschwitz, og et uvurderlig dokument over nazistenes grusomheter. […] I en tid der tidsvitnene blir færre og færre og deres vitnesbyrd blir forsøkt diskreditert, kan vi alle ha godt av å lese – nok en gang – om hva som faktisk skjedde i nazistenes dødsleirer.» Johanne Elster Hanson, MORGENBLADET

ISBN 978-82-8265-605-4 | INNBUNDET | 369,UTGIVELSESDATO: 31. MARS


«[…] uten sidestykke i Holocaust-litteraturen. Skal man lese EN bok, en vitnebeskrivelse, fra masseutryddelsen – uten å sette noen av de andre i skyggen – er 'Sonderbehandlung' boken.» Jørn-Kr. Jørgensen, BOKSTAVER.NO

Filip Müller | Per Qvale (overs.)

SONDERBEHANDLUNG Mine år i krematoriene og gasskamrene i Auschwitz Filip Müller ble i april 1942 deportert til konsentrasjonsleiren Auschwitz i en av de første transportene med jøder fra Slovakia. Noen uker etter ankomsten til Auschwitz, ble han som et straffetiltak plassert i den beryktede kommandoen knyttet til leirens gasskamre, kalt «Sonderkommando». Sonderbehandlung ble utgitt i 1979, og er en av de første erindringsfortellingene skrevet av et øyenvitne som opplevde masseutslettelsene i krematoriene og gasskamrene i Auschwitz-Birkenau, som fange i den jødiske spesialkommandoen. Boka var da den kom ut også den eneste beretningen fra en overlevende. Boka skildrer hendelsene Müller var vitne til over et tidsrom på 32 måneder. Müllers gripende fortelling tar oss med i avkledningsrommene, i gasskamrene, på eksekusjonsstedene, i forbrenningsrommene og i massegravene, altså i «dødssonene». Blant fangene var det bare noen få innvidde, med den eufemistiske betegnelsen «spesialkommando», som hadde fullt innsyn i disse dødssonene. Müller var en av dem.

Filip Müller ble født 3. januar 1922 i Sered an der Waag i Slovakia. Til tross for sin dårlige helse etter krigen påtok Müller seg byrden med å vitne, og i årene 1958 til 1973 bisto han med vitnemål for retten ved flere bevisopptak. Dessuten stilte han seg til disposisjon som vitne under rettssaker, først i Auschwitz-prosessen i Krakow i 1947, siden i den første Auschwitz-prosessen i Frankfurt am Main i 1964, og til slutt i en annen Auschwitz-prosess i Frankfurt i 1966. I 1969 emigrerte han fra Tsjekkoslovakia til Vest-Tyskland, og nå begynte han for alvor å systematisere sine erindringer. Müller brukte over 10 år på å nedtegne sine usedvanlige opplevelser, og arbeidet til sammen fire til fem år intensivt med den tyskspråklige versjonen. Filip Müller døde, som den tredje eldste av de da siste ni overlevende fra spesialkommandoen, den 9. november 2013. Han ble 92 år. 11


«Tsjekkiske Richard Glazars vitneskildring av utryddelsesleiren Treblinka bør bli folkelesning. […] En menneskelig og litterær bragd! […] Den er både en intens og detaljert skildring av dødsleiren, men også et litterært mesterverk. […] jeg tror jeg aldri har lest ei bok der hvert ord, avsnitt og de ulike stilistiske valgene har et slikt alvor som i ‘Overleve i Treblinka’. Ikke bare måtte Glazar få leserne til å tro på sin historie, men han tok også i bruk en rekke stilistiske virkemidler for å få oss til å lese videre. […] Jeg anbefaler alle å lese ‘Overleve i Treblinka’ […]» Marius Wulfsberg, DAGBLADET

ISBN 978-82-8265-604-7 | INNBUNDET | 369,UTGIVELSESDATO: 7. APRIL


«Glazars bok, som er et klassisk vitnesbyrd (om enn et forbløffende velskrevet og følsomt et), har særlig én ting å fortelle oss: En fortelling om å overleve tilintetgjørelsesleiren er en fortelling om umuligheten av å overleve tilintetgjørelsesleiren. Alt Glazar forteller om, er hinsides det sannsynlige.» Bernhard Ellefsen, MORGENBLADET

Richard Glazar | Ute Neumann (overs.)

OVERLEVE I TREBLINKA Fellen med det grønne gjerdet Richard Glazar var en av de ytterst få som overlevde utryddelsesleiren Treblinka. Sommeren 1942 ble han arrestert og deportert til ghettoen i Theresienstadt og like etterpå til Treblinka. I ti måneder overlever han infernoet fordi han blir plukket ut til å være «arbeidsjøde». Glazar er med på opprøret i august 1943, flykter gjennom Polen og overlever som fremmedarbeider under falsk identitet i Tyskland. Nest etter Auschwitz-Birkenau var Treblinka åsted for de mest omfattende, industrielle massemordene utført av nasjonalsosialistene. Omtrent 900 000 mennesker ble drept i leiren. Høsten 1943 forsøkte nazistene å skjule alle spor etter leiren. Glazar skrev ned sin beretning like etter hjemkomsten til Praha i 1945, men ingen forlag ville utgi den, og manuset ble liggende helt til 1990-tallet. Richard Glazar snakket ikke om opplevelsene sine etter at han skrev boka. Han betraktet boka som sitt testament om folkemordets realitet. Overleve i Treblinka er et enestående historisk dokument, og gir et rystende vitnesbyrd om det nazistiske folkemordet.

Richard Glazar (1920–1997) ble født i Praha og vokste opp der. Faren var tidligere offiser i den østerriksk-ungarske hæren, og familien snakket tysk og tsjekkisk. Da tyske tropper invaderte Tsjekkoslovakia i 1939 sendte foreldrene ham til en liten landsby hvor han skulle holde seg i dekning. Det lyktes frem til 1942 da han ble arrestert. Etter krigen studerte han økonomi i Praha, Paris og London. Han ble betraktet som «et politisk upålitelig element» under stalinismen i Tsjekkoslovakia, og etter Praha-våren flyktet han med familien fra hjemlandet til Sveits. I tiden som fulgte, var han vitne i rettssaker, stilte i intervjuer, og var aktivt med på å rekonstruere hvordan leiren Treblinka fungerte. Han ble også intervjuet av filmskaperen Claude Lanzmann til filmen Shoah. Han flyttet tilbake til Praha da han ble pensjonist i 1995. Etter konas død tok Glazar sitt eget liv, 20. desember 1997. 13


«Filosofen Arild Pedersen etterlater seg et lekent og polemisk forsvar for et sekulært samfunn. […] et ofte leseverdig stykke offentlig og biografisk filosofi som tar et oppgjør med religiøs og politisk paternalisme. Pedersens budskap klart: når det gjelder de ­største spørsmålene i livet, kan ingen ha monopol på svarene.» Ragnar Misje Bergem, VÅRT LAND

ISBN 978-82-8265-610-8 | INNBUNDET | 369,UTGIVELSESDATO: 19. APRIL


«Spinoza og jeg er full av polemisk og treffende religionskritikk. Det skyldes at boken ikke henfaller til banal ateisme. Arild Pedersen var noe så sjeldent som en fritenker.» Lars Kolbeinstveit, MINERVA «Arild Pedersen skriv innsiktsfullt og levande, og til tider frigjerande sarkastisk, om dei evige spørsmåla i eit moderne demokrati. […] Boka er ein frimodig og velskriven tekst der Pedersen freistar å finna ei form for overlappande likskap mellom eigne tankar og korleis Spinoza såg verda for snart fire hundre år sidan. […] Pedersen skriv mykje og godt om korleis dei monoteistiske religionane jødedom, kristendom og islam påverkar våre tankar og levevis i dag, om enn på særs ulike vis. […] Arild Pedersen var ein særeigen fritenkjar i det vitskapelege miljøet. Stemma hans vil bli sakna, ikkje minst i spaltene til Dag og Tid. Men ho er godt teken vare på i Spinoza og jeg. Og vår teologisk-politiske traktat for det sekulære samfunn.» Jan Erik Grindheim, DAG OG TID

Arild Pedersen

SPINOZA OG JEG Og vår teologisk-politiske traktat for det sekulære samfunn Professor emeritus i filosofi Arild Pedersens siste utgivelse. Med opplysningstidens mest radikale religionkritiker som våpenbror, leverer han i denne boka et sterkt forsvar for rasjonalitet og den sekulære stat

Arild Pedersen (1946–2022) var professor i filosofi ved Universitetet i Oslo, og jobbet senere som anmelder og kommentator i Dag og Tid og Minerva. Han utga bøker om Charles Dickens’ roman David Copperfield, om romanteori og om musikkfilosofi, i tillegg til artikler om pragmatisme, som han dessuten utga to filosofiske romaner om, Niels Normanns oversjøiske reise (Oslo, 2010: Abstrakt forlag) og The Last Conference (Oslo, 2013: Unipub/Fagbokforlaget). Forrige utgivelse var skuespillet/dialogen Tåka – et filosofisk rekviem (Oslo, 2017: Kolofon), om livet eller døden på et filosofisk institutt. Arild Pedersen gikk dessverre bort 4. april.

15


ISBN 978-82-8265-606-1 | HEFTET | 299,UTGIVELSESDATO: 19. MAI


Leif Gjerland

GATELANGS I OSLO II 16 byvandringer med avstikkere Ny byvandringsguide fra Aftenpostens faste oslohistoriespaltist. Denne gangen tar Leif Gjerland oss med langs noen av Oslos elver, togstrekninger og havnestrøk, i tillegg til kjente gater. Rutene går langs Pilestredet, Bispegata, Bergens­veien, Sørkedalsveien, Kongsveien, Frognervassdraget, Bislett­bekken, Akerselva, Hovedbanen, Smaalens­ banen og de krysser Bjørvika, Pipervika, Hovedøya, Ormøya, Malmøya og Ulvøya.

Leif Gjerland har en fortid som informasjonsleder i Miljøbyen Gamle Oslo og informasjonssjef i Plan- og bygningsetaten. Han er utdannet både lærer og journalist. Han er en svært aktiv og engasjert formidler av Oslos historie og byutvikling. I tillegg til å stå for byvandringer, foredrag og den halvukentlige oslohistorieserien i Aftenposten, har han skrevet flere bøker om disse temaene: Hvis slottet lå på Tøyen (2004), Oslos øyrike (2006), Navn i Oslo (2008), Østkanten (2010), Et lite stykke Oslo (2012), Oslo før (2013), Det var en gang i Oslo (2014) Oslos elleve byer (2015), Oslonavn (2017), Gatelangs i Oslo (2020) og Oslos årringer (2021).

17


«Rystende om ondskapens banalitet […] Det er derfor biografiske, historiske og litterære grunner til å lese Serenys klassiker om hvordan lydighet, unnfallenhet og ansvarsfraskrivelse kan føre til ondskap.» Marius Wulfsberg, DAGBLADET «Gitta Serenys dybdeintervjuer med Franz Stangl gir moralfilosofisk ettertanke langt inn i vår tid. […] ’Ved avgrunnen’ er et lysende journalistisk arbeid – grundig og selvstendig, mettet av historisk kunnskap.» Kaja Schjerven Mollerin, KLASSEKAMPEN

ISBN 978-82-8265-603-3 | INNBUNDET | 399,UTGIVELSESDATO: 31. MAI


«[…] Serenys journalistiske mesterverk […] like formidabelt sterk som den alltid har vært. […] Serenys bok var og er viktig fordi den går så kompromissløst inn i historien om nettopp Treblinka, den mest effektive av de rene dødsfabrikkene, og leirens kommandant, som var relativt ukjent, den spektakulære tiltalen (900 000 drap!) til tross.» Bernhard Ellefsen, MORGENBLADET

Gitta Sereny | Inger Sverreson Holmes (overs.)

VED AVGRUNNEN Fra barmhjertighetsdrap til jødeutryddelsen Utryddelsesleiren Treblinka ble styrt av fire menn. Franz Stangl var en av dem. I 1974 utga den østerriksk-ungarske journalisten Gitta Sereny boka Ved avgrunnen. Den var basert på dybdeintervjuer med Franz Stangl, hans kone og flere av de ytterst få fangene som overlevde. Stangl innledet sin «karriere» som politimann i Linz i Østerrike, var delaktig i nazistenes eutanasiprogram som førte til drap på sinnslidende, før han ble kommandant i to av de mest beryktede konsentrasjonsleirene, Treblinka og Sobibor. Etter krigen rømte Stangl ved hjelp av nettverk i den katolske kirken til Brasil. Der bodde han med kone og tre barn – under fullt navn. Han ble funnet av nazijegeren Simon Wiesenthal og arrestert i 1967. Stangl ble stilt for retten i Vest-Tyskland i 1970 og dømt for medvirkning til drap på opp mot én million mennesker. Serenys beretning er drevet av en vilje til å forstå. – Hvordan kan mennesker forvandles til instrumenter for slik grenseløs ondskap? Og hvordan kunne ofrene «la seg bli» ofre? Og hvordan kunne resten av verden la det skje uten å reagere?

Gitta Sereny (1921–2012) ble født i Østerrike i 1921 og vokste opp i Wien. Før andre verdenskrig flyktet familien til Sveits og senere til USA. Mot slutten av verdenskrigen kom hun tilbake og arbeidet for å hjelpe foreldreløse barn i det krigsherjede Europa. Etter krigen arbeidet hun som journalist og opparbeidet seg et ry som en av Europas fremste skribenter. Hun var særlig kjent for sine intervjuer og portretter av kontroversielle personer, blant andre Mary Bell, som i 1968 ble dømt for drapet på to barn mens hun selv var mindreårig. I 1995 kom den kritikerroste biografien His Battle with Truth om den nazistiske politikeren Albert Speer. Sereny døde i Cambridge i 2012. 19


«[…] et must for historisk interesserte musikkmennesker […] slett ikke kjedelig å lese om disse felespillerne og den ekstreme effekten de hadde på sitt publikum.» Audun Vinger, DAGENS NÆRINGSLIV

ISBN 978-82-8265-607-8 | INNBUNDET | ILLUSTRERT | 499,UTGIVELSESDATO: 2. JUNI


«Spennende, ja, eventyrlig er det å lese om fattiggutten som vant hele det nasjonalromantiske Norge og ble vår største hardingfelespiller gjennom tidene. […] Boka om Myllarguten er et praktverk. Alt fra papirkvalitet, innbinding, layout og valg av illustrasjoner er utsøkt. Et kapittel kalt 'Felene i Myllargutens hender' er en fryd for øyet.» Arne Dvergsdal, DAGBLADET

Annfrid Berget Haukeland

MYLLARGUTEN Livet, legenden, medspillerne Myllarguten – den sagnomsuste fattiggutten fra Telemark ble vår nasjonale legende på hardingfele, godt hjulpet av Ole Bull, en av attenhundretallets berømte fiolinister. I 2022 var det 150 år siden Myllarguten døde, hans egentlige navn var Torgeir Augundson (1801–1872). Kontrastene mellom Myllarens og Ole Bulls verden beskriver godt de store kulturforskjellene som preget datidens Norge. Likevel klikket de to karene sammen i et livslangt vennskap. Boken skisserer deres unike kontakt, berømmelse og dramatiske livsløp, knyttet opp mot den nasjonalromantiske perioden og dens utfordringer. I boken presenteres også interessante dypdykk i folkemusikalske temaer, Myllargutens medspillere, kvinnenes sentrale rolle og betydningen av datidens bondebryllup. Myllarguten er Annfrid Berget Haukelands første bokutgivelse. Hun er master i filosofi og etterkommer av Myllaren. Gamle og nye kilder er samlet, finkjemmet og satt sammen på nytt i en rikholdig biografisk framstilling.

Annfrid Berget Haukeland er fra Heddal i Telemark, født i 1962. Hun er utdannet sykepleier og filosof, med videreutdanning i filosofisk praksis og fordypning i sokratisk dialog. Haukeland har arbeidet innen sykepleie, filosofisk praksis og i legemiddelindustrien. Hun har en særlig interesse for 1800-tallets historie, de siste årene med fokus på Myllarguten, som er hennes tipp-tippoldefar. Tidligere publikasjoner inkluderer filosofiske essays og artikler.

21


ISBN 978-82-8265-629-0 | INNBUNDET | 349,UTGIVELSESDATO: 23. AUGUST


Finn Olstad

DA SPORTEN EROBRET NORGE Kjønn, klasse, nasjon, modernitet Som alle sportsinteresserte vet, er sport mer enn prestasjoner og resultater. Sporten er intimt forbundet med sterke følelser, med fellesskap, identitet og samhold. Likevel er sport i altfor liten grad blitt trukket inn i studier av historie og samfunn. Denne boka skal bidra til å knytte sammen sport og samfunn. Den tar for seg perioden «da sporten erobret Norge», det vil si tiårene fram mot 1940. Sporten ble en del av tidens store spørsmål, som nasjonalfølelse, forholdet mellom klassene og ikke minst kjønn. Sport var arena for bygging av mannlig identitet, samtidig som kvinner kunne signalisere både aksept for tradisjonelle kjønnsgrenser og overskridelse og frigjøring. Sporten kunne inngå i oppdragelses- og disiplineringsprosjekter ovenfra – fra nasjonalt forsvar til helse og sunnhet i det moderne samfunnet – og gi utløp for individuell livsutfoldelse i tross mot samfunnsoppdragere og autoriteter. Sport var kamp, ikke bare på banen, men også om holdninger, verdier og samfunnsutvikling. Sport satte grupper opp mot hverandre, men kunne også samle. Det skulle bli viktig da Norge i 1940 ble angrepet og okkupert.

Finn Olstad (f. 1950) er dr.philos. i historie og tidligere professor ved Seksjon for kultur og samfunn ved Norges idrettshøgskole. Han har et bredt historisk forfatterskap som omfatter bøker om arbeiderbevegelsens historie, idrettshistorie, lokalhistorie og generell norsk historie. Blant disse er Einar Gerhardsen – en politisk biografi (1999), bind 1 av LOs historie (2009), Frihetens århundre. Norsk historie gjennom de siste hundre år (2010) og Det farlige demokratiet. Om folkestyrets vilkår gjennom to hundre år (2014), Den lange oppturen. Norsk historie 1945–2015 (2017), Den store forsoningen. Norsk historie 1905–1945 (2019) og En historie om Arbeiderpartiet (2021).

23


ISBN 978-82-8265-632-0 | INNBUNDET | 299,UTGIVELSESDATO: 23. AUGUST


Eva Huseby

GUL ÅKER OG BLÅTT HAV Norske historiefortellinger Utover 1920-tallet og fram til 2. verdenskrig var Huseby-gården ved Gaulosen en av de største arbeidsplassene innen jordbruket i Sør-Trøndelag. Storbonden Erik Huseby (1869–1943) etterfulgte faren som lensmann og ordfører, men fikk også flere regionale og nasjonale tillitsverv innen datidens produsentsamvirke. Da firmaet I.C. Piene flyttet kornmøllen ut av Trondheim i 1878 til Hammerstranden i Buvika, fikk opprettelsen av industriarbeidsplasser ved Piene mølle avgjørende betydning for stedsutviklingen og utvandringen ble sterkt redusert. Den neste gårdbrukeren, Olav Huseby (1928–2017) moderniserte gårdsdriften utover 1950-tallet og gikk fra grasproduksjon og husdyrhold til kornproduksjon og ble kornbonde på Huseby. Florence Figenschow (1919–1981) vokste opp som væreierdatter i fiskeværet Torsvåg (70 grader nord) i Nord-Troms, men flyttet til Trøndelag på 1950-tallet. Som ung var hun ansatt i firmaet DM Figenschow som eksporterte fisk til det engelske og tyske markedet, men mange år senere, i 1956, giftet hun seg med en trøndersk odelsbonde. I denne boka lar forfatteren oss følge flere familier fra slutten av 1800-tallet i Trøndelag og delvis i Nord-Troms, også under 2. verdenskrig og i okkupasjonsårene gjennom store endringer i landbruket og bondens hverdag.

Eva Huseby (f. 1956) har vært redaktør av bladet «Til Skogs» for Oslo og Omegn Turistforening (1998–2001), hatt flere fotoutstillinger og er bosatt i Nordmarka. Hun har vært nestleder i Nordnorsk Forfatterlag og har familie både i Trøndelag og Nord-Norge. Forfatteren dokumenterer folks hverdagsliv og livsformer i endring tilknyttet natur og primærnæringer. Hun har tidligere utgitt Nordmarksliv. En beretning fra Storflåtan (2000), En øy i havet. Livet på Risøya (2003) og De siste nordmarkinger (2011).

25


ISBN 978-82-8265-643-6 | INNBUNDET | 399,UTGIVELSESDATO: 15. SEPTEMBER


Thomas Daltveit Slettebø, Ola Teige og Øystein Lydvik Idsø (red.)

FREDSÅRENE Norge i fred 1720–1807 Denne antologien tar for seg den lange fredsperioden i norsk historie på 1700-tallet. Freden kom i 1720 etter 150 år med nærmest sammenhengende kriger mellom Danmark-Norge og erkefienden Sverige, og varte med små avbrekk helt frem til 1807. Fokus er på det historiske bruddet i 1720 og den nye situasjonen som oppsto etter dette. Overgangen til en lang periode med fred var en endring som hadde ringvirkninger på en rekke samfunnsområder. Denne boken ser på perioden på dens egne premisser. Og det er altså selve freden i den lange fredsperioden som er hovedtemaet. Hvordan taklet de som bodde i og styrte Norge overgangen fra krig til fred, og hva gjorde de da de etter hvert skjønte at endringen var permanent? Blant spørsmålene som undersøkes, er hvordan forestillinger om freden og minnet om krig ble fortolket og omtalt på forskjellige felt: fra prekestolen, i propaganda, i historieskrivning og i billedkunst. Videre drøftes hvordan fredsperioden påvirket dansk-norsk utenrikspolitikk og samkvemmet langs den norsk-svenske grensen og hvordan militærvesenet omstilte seg. Disse spørsmålene undersøkes av Nordens fremste eksperter på perioden. Underveis utfordres en rekke sannheter i norsk historie. Var denne perioden virkelig så fredelig? Går det an å si at den moderne idéen om Norge som en fredsnasjon har eldre røtter enn man tidligere har trodd?

Thomas Daltveit Slettebø (f. 1983) er ph.d. i historie og førsteamanuensis i historie ved Høgskulen på Vestlandet, hvor han underviser i lærerutdanningen og samfunnsfag­didaktikk. Ola Teige (f. 1975) er ph.d. i historie og førsteamanuensis i historie ved Høgskulen i Volda, med faglig hovedvekt på dansk-norsk politisk og sosial historie fra ca. 1600 til 1840. Øystein Lydik Idsø Viken (f. 1985) er ph.d. i historie og historikar for Namdal historielag, der han skriv Namdalens historie etter 1837. 27


ISBN 978-82-8265-641-2 | INNBUNDET | ILLUSTRERT | 349,UTGIVELSESDATO: 27. SEPTEMBER


Terje Nordby

DIONYSOS, ARIADNE OG VANLIG RØDVIN Og andre artikler om mytologi Vi er omgitt av mytologiske tradisjoner, ofte uten å vite det. Terje Nordby tar i denne boka for seg 45 fenomener fra litteraturen og samfunnet, og viser oss hvordan mytologiens tråder er spunnet ut av og inn i disse. I tillegg til å være lærerike, er forfatterens betraktninger skarpe og underholdende.

Terje Nordby (f. 1949) er dramatiker, forfatter og mytolog. De siste tiårene har han gjennom kringkasting, bøker og foredrag gjort seg bemerket som tolker og formidler av mytestoff, blant annet gjennom radioprogrammet Mytekalender (NRK P2) og boken Gresk Mytologi (2010).

29


ISBN 978-82-8265-626-9 | INNBUNDET | 299,UTGIVELSESDATO: 4. OKTOBER


Andreas Nydal

KAKOFONEN Pålogget, men frakoblet Livet er kort. Samtidig legger vi igjen ca 5,4 timer på mobiltelefonene daglig. 2617 berøringer hver dag. Og dette i en tid hvor tidsklemma er en akseptert del av tilværelsen, og stadig flere sliter med å få sove. Smarttelefonen og sosiale medier er samtidig vårt vindu til alt vi ikke får til. Alt vi kunne fått til, alt vi mangler. I denne boka beskriver forfatteren hvordan vi har innrettet våre liv slik at stadig mer tid brukes på skjerm. Vi får følgelig mindre tid til alt annet som egentlig er viktig for oss mennesker: fellesskap, natur, bearbeiding av egne tanker. Å være oppmerksomt til stede for våre nære, rette oss mot dem, det er idealet. Men vi fristes heller av ubegrensetheten vi opplever på nett og sosiale medier. Det appellerer til valgfriheten vi liker så godt. Vi kan få med oss alt. Mange ønsker at døgnet hadde flere timer, uten tanke for at det kan gå i oppfyllelse. Gjør noe med smarttelefonen. Gjør den dum, fjern nettleser, installer grått filter, behandle den som en fasttelefon, legg inn et tak for skjermtid, hva som helst, og voilà, døgnet har flere timer. Kanskje du til og med får sove igjen om kvelden.

Andreas Nydal (f. 1991) er lege i spesialisering i psykiatri ved Lovisenberg sykehus. Dette er hans første bok.

31


ISBN 978-82-8265-640-5 | INNBUNDET | 369,UTGIVELSESDATO: MEDIO OKTOBER


Bodil Stenseth

ANTIKVITETSHANDLER WATCHMAN Familien som ble borte Tragedien kaster lange skygger inn i fortellingen om den jødiske familien i Markveien 25, på Grünerløkka i Oslo. Quisling selv var én av gjerningsmennene da antikvitetshandler Watchmans hjem ble plyndret. I høst, 26. november, er det åtti år siden Philip og Florence Watchman og deres sekstenårige adoptivsønn Arthur ble deportert med D/S Donau. Alle tre ble drept i Auschwitz 1. desember 1942. De ble fratatt alt. Bodil Stenseth som oppdaget den gamle forbrytelsen mens hun arbeidet med en bok om Villa Grande, har fortsatt å grave i arkivene. Ut ifra mange små og spredte kilder, holdt opp mot et bredt bakteppe, tegnes konturene av en suksessrik, integrert innvandrerfamilie. Philip Watchman var som kona fra Tsar-Russland, og hadde gjort en utrolig klassereise. Rett etter ankomsten våren 1913 greide han å knekke koden i den særnorske antikvitetsbransjen. Han drev det stort som oppkjøper, og var også en kjent antikvitetshandler rundt om i hele Norge. Høsten 1942 hadde Watchman i flere år hatt forretning i Oslo sentrum, Tordenskiolds gate 6B. Under okkupasjonen er det et brutalt faktum at hans bransje var involvert i «tyvegodstrafikken» med konfiskert jødisk innbo. Så fortellingen har et langt og hjerteskjærende etterspill.

Bodil Stenseth, historiker og forfatter, har utgitt en rekke bøker. Deriblant En norsk elite. Nasjonsbyggerne på Lysaker 1890–1940 (1993), Munch – Historien om en familie (2007), Nr. 13 – en vestkantfortelling (2010), Quislings ran. Historien om Villa Grande (2017), Fru Muus’ klage. Ekteskapsskandalen som rystet det norske Amerika (2019). Høsten 2017 mottok hun Nesehornprisen, Klassekampens kulturpris.

33


ISBN 978-82-8265-635-1 | INNBUNDET | 369,UTGIVELSESDATO: MEDIO OKTOBER


Jan Eivind Myhre

DEN NORSKE ­MODELLEN BLIR TIL Norge 1814–1914 Den norske samfunnsmodellen, også kalt den nordiske modellen, er internasjonalt anerkjent som en vellykket samfunnsform. Som elementer i den nevnes ofte sosial likhet, gratis offentlig utdanning, sjenerøse sosiale ytelser, høy yrkesdeltakelse blant kvinner, sterke kollektive bevegelser, høy grad av samfunnsmessig tillit, robuste samfunnsinstitusjoner og samarbeid i arbeidslivet formidlet av staten. Det er et verdifellesskap preget av frihet og demokrati. Modellen beskrives oftest som et etterkrigsfenomen, kanskje med røtter til mellomkrigstiden. Denne boka vil vise at røttene finnes lengre tilbake, til 1800-tallets Norge. Norge var et høyst moderne og relativt rikt samfunn allerede ved forrige århundreskifte. Det gjelder selvsagt i forhold til andre land, en sammenligning som foretas i boka. Det var ikke minst de tidlige spor av modellen som brakte landet i en slik posisjon: den relative sosiale likhet (ingen adel, selveiende bønder), verdens høyeste lese- og skrivekyndighet, kvinner i mange yrker, en flora av frivillige organisasjoner, et «uenighetsfellesskap» bygget på visse fellesverdier, en legitim stat med stabile institusjoner og en relativt homogen befolkning. Det fantes nok av urettferdighet og konflikter, men konflikter, rimelig håndtert, bringer samfunnet framover. Den norske modellen var allerede begynt å formes på 1800-tallet.

Jan Eivind Myhre født 1947 i Oslo. Professor emeritus i moderne historie ved Universitetet i Oslo. Tidligere ansatt ved NTNU og UiT Norges Arktiske Universitet. Har utgitt over 30 bøker som forfatter, medforfatter og redaktør/forfatter. Siste utgivelser: Norsk historie 1814-1905. Å byggje ein stat og skape ein nasjon (2022), Myten om det fattige Norge. Historien til en misforståelse (2021), Making a modern university. The University of Oslo 1811-2018 (2018), The Boundaries of History (2015), Historie. En introduksjon til grunnlagsproblemer (2014). 35


ISBN 978-82-8265-644-3 | INNBUNDET | 369,UTGIVELSESDATO: MEDIO OKTOBER


Hans Jacob Orning og Kai Østberg

MAKTENS ­NERVETRÅDER Politiske kulturer i Europa fra middeladeren til andre verdenskrig Politisk kultur har vært et sentralt begrep for historikere og samfunnsvitere i lang tid, men ofte er det blitt brukt med lav presisjonsgrad. I denne boka diskuterer forfatterne, som er historikere, begrepet i lys av to svært ulike tradisjoner: en utviklingsoptimistisk og statsvitenskapelig tilnærming på den ene side og en kulturrelativistisk og antropologisk tilnærming på den andre. Deretter bruker de begrepet som inngang til å analysere grad og art av samfunnsdeltakelse, forhold til loven, og hvordan vold oppfattes og anvendes i ulike samfunn. Middelaldersamfunnet brukes som eksempel på en politisk kultur som er radikalt annerledes fra vår, mens den politiske kulturen i tidlig nytid analyseres som en forløper til den moderne. De to historikerne Orning og Østberg har ulike historiske spesialfelt og ståsteder, og viser i denne boka at slike spenninger er produktive for historiske analyser. Den gir nye perspektiver på de siste tusen års historie, og viser hvor tungt innvevd vi alle er i fortid og nåtid.

Hans Jacob Orning, professor i historie, Universitetet i Oslo. Kai Østberg, professor ved institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap, USN Handelshøyskolen.

37


ISBN 978-82-8265-634-4 | INNBUNDET | ILLUSTRERT | 399,UTGIVELSESDATO: ULTIMO OKTOBER


Geir Uthaug

KAMPEN OM ­SHAKESPEARES ­IDENTITET Verden største litterære gåte Shakespeares identitet – er ikke det en opplagt sak? Hvordan kan noen tvile på at verdens største dramatiker skrev stykkene som er tillagt ham? Navnet hans finner vi jo på tittelsidene, i hyllester fra kolleger og på hans gravmonument, saken må jo være opplagt. Likevel har tvilen vært der, til tross for at skeptikerne til den offisielle forklaringen risikerer å bli stemplet som eksentriske fantaster og det som verre er. Kampen om Shakespeares identitet er en kamp med en lang forhistorie. Spådommer gikk ut på at etterhvert som kunnskapene om forfatterskapet øker vil skepsisen gli over, men det motsatte har skjedd. En journalist skrev nylig: «Verdens største litterære gåte har nå flere akademikere, bloggere og detektiver på saken enn noen sinne --- for min egen del nærmer jeg meg Shakespeare-skeptikerne uten den avvisende holdningen jeg hadde før.» Uansett hvilken forhåndsoppfatning man måtte ha til forfatterskapsspørsmålet vil Kampen om Shakespeares identitet avsløre oppsiktsvekkende kulturpolitiske og historiske sammenhenger som kanskje til og med – som forfatteren håper – kan få oss til å se på identitetsspørsmålet med nye øyne.

Geir Uthaug er poet, kritiker, oversetter og idéhistoriker og ble statsstipendiat i 2014. Han har gjendiktet diktverk av Byron (Don Juan), Keats (Endymion) og Blake (Milton og Uskyldens og erfaringens sanger) og skrev en anerkjent Blake-biografi i 2000, Den kosmiske smie. Den ble etterfulgt i 2008 av Et verdensdyp av frihet, om Henrik Wergeland. I 2017 presenterte Uthaug sine ideer om romantikken som åndsretning i Romantikkens Univers. Siden han på begynnelsen av 2000-tallet ble opptatt av debatten rundt Shakespeares identitet, har han skrevet artikler og holdt foredrag om emnet. I 2022 ble han medlem av The Board of Directors of the Shakespeare Roundtable, SAR, et tverrfaglig akademisk forum som representerer forskjellige stemmer i debatten. 39


ISBN 978-82-8265-645-0 | INNBUNDET | 299,UTGIVELSESDATO: ULTIMO OKTOBER


Halvor Tjønn

SLIK TENKER PUTIN Perspektiv på Ukraina-krigen Kvifor gjekk Vladimir Putin til krig mot Ukraina 24. februar i år? Kva for mål har han for krigen? Og ikkje minst: Kva er det i russisk historie som gjer at Russland i det tredje tiåret i det 21. hundreåret fortsatt meiner at ein kan gå til krig for å endra grensene i Europa og kanskje innlemma ein annan stat? Dette er spørsmåla som historikar og Russlands-kjennar Halvor Tjønn stiller i denne boka. I hovudsak handlar det om artiklar som forfattaren har skrive utover vinteren, våren og sommaren 2022 i vekeavisa Dag og Tid og i tidsskriftet Norges Forsvar. Artiklane er føydde saman gjennom kommentarar frå forfattaren, slik at dei står fram som ein gjennomgang av dei dramatiske månadene me har vore vitne til. Halvor Tjønn har tidlegare skrive bøkene Russland blir til og Det russiske imperiet, og han trekk i denne boka vekslar på si innsikt i den russiske fortida for å kasta ljos over den russiske samtida.

Halvor Tjønn er cand. philol. i historie fra Universitetet i Oslo og arbeidet som Aften­­ postens korrespondent i det tidligere Sovjetunionen i flere perioder på 1990-tallet. Han har tidligere blant annet skrevet Muhammed – slik samtiden så ham (2011), Russland blir til (2015) og Det russiske imperiet (2020).

41


ISBN 978-82-8265-633-7 | INNBUNDET | 379,UTGIVELSESDATO: ULTIMO OKTOBER


Francis Fukuyama | Emma Bakkevik (overs.)

LIBERALISMENS ­UTFORDRINGER Slutten på den liberale æra? Fra forordet: «Denne boken er skrevet som et forsvar av klassisk liberalisme … Jeg tror at liberalismen er alvorlig truet i hele verden i dag; mens den tidligere ble tatt for gitt, er det nødvendig at dens fordeler på nytt blir tydelig artikulert og bejublet. Med 'liberalisme' refererer jeg til doktrinen som for første gang dukket opp på andre halvdel av 1600-tallet, som argumenterte for å begrense regjeringenes makt gjennom lov og etterhvert grunnlov, ved å skape institusjoner som beskyttet rettighetene til individer som levde innenfor deres jurisdiksjon ... Klassisk liberalisme er et stort telt som favner over en rekke politiske synspunkt som ikke desto mindre er enige om den grunnleggende viktigheten av like individuelle rettigheter, lov og frihet. Det er tydelig at liberalismen har gått tilbake de siste årene. Ifølge Freedom House økte politiske rettigheter og sivile friheter i hele verden i løpet av tre og et halvt tiår mellom 1974 og tidlig 2000-tallet, men har de siste femten årene frem til 2021 vært i nedgang, i det som er blitt kalt en demokratisk tilbakegang eller til og med depresjon. Her fokuserer jeg mer snevert på de grunnleggende prinsippene som understøtter et liberalt regime, for å avdekke noen av deres svakheter, og, med det som utgangspunkt, foreslå måter man kan tilnærme seg dem på. Uansett hvilke svakheter det gjelder, ønsker jeg å vise at de stadig er å foretrekke over illiberale alternativer. Det er ikke, som Vladimir Putin antydet, en 'utdatert' doktrine, men en doktrine som fortsetter å være nødvendig i vår samtids mangfoldige og sammenkoblede verden. Derfor er det nødvendig å gjenta begrunnelsene for en liberal politikk, men også å uttrykke grunnene til at mange mennesker i dag ser på den som mangelfull.»

Francis Fukuyama (f. 1952) er professor ved Institute for International Studies på Stanford University, der han også er leder for instituttets Center on Democracy, Development, and the Rule of Law. Fukuyama har blant annet skrevet The End of History, Political Order and Political Decay, The Origins of Political Order, The Great Disruption, Our Posthuman Future and State Building. På Dreyers Forlag kom Identitet. Hvordan tap av verdighet truer demokratiet vårt i 2019. 43


ISBN 978-82-8265-636-8 | INNBUNDET | 369,UTGIVELSESDATO: ULTIMO OKTOBER


Terje Emberland

FRA GUTTEROMMET TIL GESTAPO En historie om radikalisme. Den nasjonalsosialistiske subkulturen i Norge, 1932–1940 Vidkun Quislings Nasjonal Samling var ikke det første nasjonalsosialistiske partiet i Norge. Det var Norges Nasjonalsosialistiske Arbeiderparti, dannet i 1932. Med utgangspunkt i partiets historie frem til nedleggelsen i 1940, presenterer Terje Emberland en dramatisk fortelling om en ungdommelig, nazistisk subkultur i mellomkrigstidens Norge. Vi følger ungguttene gjennom rabaldermøter og gatekamper med arbeiderbevegelsen, antisemittiske aksjoner og konspiratoriske møter med nordiske og tyske likesinnede. Underveis får vi nærgående portretter av aktivistene som forteller mye om de ideologiske, sosiale og individuelle årsakene til deres politiske radikalisering. I starten stod ikke de unge aktivistene i «guttepartiet» alene. Deres oppfatninger sammenfalt i mangt med en bredere høyreaktivistisk strømning i det norske samfunnet. Deres begeistring for nasjonalsosialismen ble også delt av mer etablerte personer som gav dem både ideologisk, organisatorisk og økonomisk støtte. Boken presenterer derfor også helt nye opplysninger om det som må karakteriseres som den norske nasjonalsosialismen fødselshjelpere. De unge nazistene møtte i starten også utbredt sympati i borgerlige ungdomsmiljøer og fikk i en tid dominere i gymnassamfunnene. I løpet av tiåret krympet imidlertid miljøet sammen for å ende opp som en ekstrem sekt, hvor grensen mellom ren kriminalitet og politisk aktivisme ble stadig mer utvisket. For noen av dem ble Gestapo og spionvirksomhet for Nazi-Tyskland endestasjonen.

Terje Emberland er dr. philos, religionshistoriker og seniorforsker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter i Oslo. Han har særlig arbeidet med nazismen og fascismens historie, völkisch-bevegelsen, antisemittisme, konspirasjonstenkning og moderne esoterisme, og har blant annet utgitt Himmlers Norge. Nordmenn i det storgermanske prosjekt (med Matthew Kott) og Da fascismen kom til Norge. Den Nasjonale legions vekst og fall, 1927-1928. Han har også skrevet kriminalromaner og hørespill for NRK, sammen med Bernt Rougthvedt. 45


ISBN 978-82-8265-638-2 | INNBUNDET | 299,UTGIVELSESDATO: ULTIMO OKTOBER


Jan Arild Snoen

LEGALISÉR NÅ! Kampen om narkotikapolitikken Et overraskende politisk skifte skjedde i 2016. Da stilte Høyre, sammen med Venstre, seg i spissen for en rusreform basert på avkriminalisering av alle narkotiske stoffer, og fikk følge av partier på venstresiden. Debatten om rusreform ble større og bredere i 2021 enn under tidligere forsøk på å få saken på dagsordenen. Opinionen, som tidligere har vært massivt imot liberalisering, begynte å bevege seg. Rusreformen fikk ikke flertall i Stortinget, og den sittende regjeringen har lagt den til side. Neste gang det er mulig å få til endringer i Norge vil stadig flere land ha gått et skritt videre, og ikke bare avkriminalisert, men legalisert cannabis. Den norske debatten vil særlig bli påvirket av at legalisering inngår i regjeringsplattformen til den nye tyske regjeringen. I denne debattboken gjennomgår forfatteren utviklingen i narkotikapolitikken i Norge og internasjonalt, og erfaringene med ulike reformer. Forfatteren, som har deltatt aktivt i narkotikadebatten i flere tiår, tar klart stilling for legalisering av cannabis, og drøfter også dette som løsning for andre stoffer. Særlig viktig er det at avkriminalisering ikke er tilstrekkelig for å fjerne koblingen mellom bruk av narkotiske stoffer og kriminelle miljøer.

Jan Arild Snoen (f. 1964) er samfunns­debattant, forfatter og spaltist i blant annet ­Aftenposten og Minerva. Han har i en årrekke vært en markant analytiker av amerikansk politikk og samfunnsforhold, og utga i 2020 boken Trump-sjokket. Hans siste bok på Dreyers forlag var Den nye kalde krigen. USA mot Kina (2021).

47


«[…] Toje er en utforskende og energisk forteller. Tekstene beveger seg uanstrengt mellom det «lave» og det «høye», og han unngår stort sett teoretiske og referensielle jålerier. Han kan leses av alle.» Hans Petter Sjøli, VG «Asle Toje, er både belest og bereist. Frp-sympatisøren tenker fritt og skriver gutteaktig godt – innimellom strålende.» Thomas Boe Hornburg, AFTENPOSTEN «Man trenger ikke å være enig i alt Toje skriver. Men det er forfriskende å lese ­frimodige ytringer som utfordrer tilstivnede tanker. Det trengs.» Jon Kvalbein, DAGEN

ISBN 978-82-8265-646-7 | INNBUNDET | 399,UTGIVELSESDATO: ULTIMO OKTOBER


«Når Toje sprader rundt i tweed med imaginær monokkel som en annen konservativ fancy-lad fra Eton (istedenfor hans faktiske alma mater, Nesodden videregående) så er og blir han en nevemagnet. Men fy å flate som han kan skrive. Og du bør lese.» Thomas Seltzer «Vi liker jo ikke profeter, som forteller oss hvor ille det står til. Men Gud skje lov at de kommer til. Asle Toje er en av dem.» Olav Egil Aune, VÅRT LAND «Toje skriver lettlest om vanskelige emner. Hans styrke er originaliteten i observasjoner og dramaturgien i konkrete beskrivelser. Dersom vi ensidig legger journalistiske kriterier til grunn, kunne han etter en slik målestokk skåre høyt.» Sigurd Skirbekk, MORGENBLADET «Toje skriver godt og morsomt.» Mímir Kristjánsson, KLASSEKAMPEN «[…] skriver bedre enn de fleste akademikerne jeg kjenner» Jan Erik Østlie, LO-Aktuelt

Asle Toje

EUROPATRILOGIEN Rødt, hvitt & blått | Jernburet | Gullbrikkespillet Samleutgave av Asle Tojes tre bøker, Rødt, hvitt og blått, Jernburet og Gullbrikkespillet.

Asle Toje (f. 1974) vokste opp i Drøbak, etter endt skolegang kjøpte han seg en motorsykkel i India og innså at han ikke ville bli lege som sin far. I stedet studerte han statsvitenskap. Studiene tok ham til England, USA og Nobelinstituttet. Ved Universitetet i Oslo traff han sin kone, Anne Kristine, de bor i Oslo sammen med sine tre barn. Han gikk lei av instituttsektoren, fant universitetet kvelende og er i dag fri forsker, forfatter og kommentator.

49


ISBN 978-82-8265-639-9 | INNBUNDET | ILLUSTRERT | 399,UTGIVELSESDATO: PRIMO NOVEMBER


Finn Holden

BOGSTADVEIEN En gate blir til Bogstadveien ble anlagt i 1855 for å føre folk fra hovedstaden til Bogstad og Sørkedalen. Men den ble mer enn det. Den første trikken i byen gikk til Bogstadveien. Gaten ble hovedgaten i et stort strøk, handlegaten for en hel bydel. Hever man blikket, ser man gamle bygninger med historie og en fargerik atmosfære. Finn Holden vokste opp i en parallellgate til Bogstadveien og bodde der i 20 år. Melkebutikken lå rundt hjørnet, mens de andre butikkene de brukte, lå i Bogstadveien, Valkyriegata og i Kirkeveien. Valkyriegata hørte med til butikkstrøket Bogstadveien. Skulle man til sentrum, gikk man alltid Bogstadveien eller tok banen fra Valkyrie plass. Dette var hans del av byen. Denne boka var opprinnelig ment som en artikkel til lokalhistoriebladet Kavringen. Så oppdaget forfatteren flere nye ting, som at Norges største orgelfabrikk, som nå er revet, lå midt i Bogstadveien. En annen viktig fortelling handler om da Valkyrie plass falt ned i tunnelen, lenge før han ble født. Bogstadveien har endret seg mye i hans levetid. Artikkelen ble til en bok. Den inneholder blant annet en guidet tur oppover Bogstadveien, der han presenterer murhusene fra 1885 til 1900.

Finn Holden er cand. philol. med historie hovedfag. Han har skrevet flere lærebøker i historie, i tillegg til bøkene Akergårder i Oslo (2003), Byløkker i Oslo (2007), Christian IVs by (2012), Aker Brygge og Tjuvholmen (2014), Historien om Bygdøy (2016), Vestre Aker (2018) og Frogner og Majorstuen (2020).

51


DREYERS FORLAG OSLO POSTBOKS 461 SENTRUM 0105 OSLO

Epost: post@dreyersforlag.no Org.nr: 980 482 553