Den store Grøtstriden og Sædelighetstilstanden på Internett

Katrine Engen, paidos@barnelegeforeningen.no

«Clickbait» heter det visst når noen bruker uttrykk man vet vil generere oppmerksomhet og dertil flere «klikk». Ofte gjemmer det seg noe langt mindre dramatisk bak ordene som lokker pekefingeren til å klikke inn enda noen flere annonseinntekter.

Jeg vurderte tittelen «Jeg hater grøt!» Men tross alt har jeg med voksenlivet innsett verdien av en frokosteliksir som både sikrer jernstatusen og sammen med en espresso eller to holder meg klar for oppkommende sectiomaraton helt til klokka bikker overtid. Den infantile clickbaiten min må derfor vike i denne omgang, selv om jeg ikke er helt overbevist grøtentusiast.

Var det Sædelighetstilstanden på Internett du lurte på? Joda, jeg ser at den kan tolkes i flere retninger. Tradisjonelt er begrepet benyttet som en beskrivelse av «skikk» eller «vane», derav uttrykket «sed og skikk». Imidlertid har ordet en klangbunn som nok assosierer til noe annet. Kanskje skyldes det Eilert Sundts velkjente avhandling «Om Sædelighetstilstanden i Norge» - en nærmest historiebestemmende tekst som ble aller mest kjent for sin beskrivelse av «frieritradisjoner» blant nordmenn på 1800-tallet. Egentlig var det bare en liten del av en imponerende metodisk kartlegging av nordmenns levevaner på bygdene.

Hvor i all verden kommer så grøten inn i dette? Vi skal tilbake til 1860-tallet. To av Kongerikets største influencere het Peder Christen Asbjørnsen og Eilert Sundt. Den ene gikk fra gård til gård og skrev ned folkeeventyr, mens den andre gikk fra gård til gård og skrev ned hvordan de levde og bodde oppe i fjellheimen. Dette publiserte de i dagsaktuelle tidsskrifter de mer eller mindre styrte selv, i den grad levering, trykketid og postgang gjorde det mulig å være datidens analog til Instagram.

Så kom det dithen at @asbjørnsen (han skrev forøvrig under pseudonym) publiserte en kokebok, der det tydelig fremkom at norske kvinner ikke kunne koke grøt. Bakgrunnen var et opphold i Tyskland, der han oppdaget at kvinnene klarte å få tilsynelatende langt mer effektivt matstell ut av råvarene ved å koke grøt med en annen teknikk. Den norske vassgrauten sløste derimot bort en hel haug med specidaler ved å spe deler av melet inn i den ferdig kokte grøten, og dermed lage et produkt med ukokt mel som ikke kunne fordøyes. Omregnet i dagens verdi mente han at norske bygdekjerringer årlig kastet bort mer enn 30 millioner kroner*, mens de rørte i vassgrautgryta og kauket på geitene.

Sundt stilte seg tvilende til konklusjonen, og mente man måtte ha tillit til grøtkunnskaper formidlet gjennom flere tusen år. Debatten eskalerte, drevet av krefter på begge sider. Opplysningstiden var i anmarsj, og Asbjørnsens idealer fra kontinentet fikk etter hvert størst gjennomslag blant dem som styrte opinionen, eller SoMe om du vil. Sundt endte sine akademiske dager på likerklikkenes alter, og måtte tre tilbake som sogneprest i Eidsvold resten av livet.

Retrospektivt konkluderte man med at både Asbjørnsen og Sundt hadde litt rett, begge to. Det mest interessante er kanskje at Grøtstriden i Norge ikke er noe nytt. Grøt med for dårlig næringsinnhold blir imidlertid ikke stilt opp mot samfunnsøkonomisk tap i 2023, men heller frykten for ultraprosesserte matprodukter. Både ernæringsfysiologer og barneleger har uttalt seg om oppskriftene som har vandret gjennom sosiale medier den siste tiden. Kompromisser finnes, og ernæringsforsvarlige alternativer til industriell barnegrøt ligger tilgjengelig på Helsedirektoratets nettsider. Det aller viktigste er kanskje at vi alle, grøtkokere eller ei, bytter ut en klype salt med en klype kildekritikk

*www.nb.no/historier-fra-samlingen/den-store-grautstriden

Nutramigen PURAMINO: Effektiv kostbehandling av alvorlige symptomer på kumelkproteinallergi.1†

En hypoallergen aminosyrebasert spesialnæring til spedbarn med alvorlige symptomer på kumelkproteinallergi eller multiple matvareallergier

√ 33 % fett for å lette fettabsorpsjon2

√ Dokumentert god effekt1

√ Halal- og kosher sertifisert

Les mere på: www.nutramigen.no

Referanser:

Paidos 2023

Fagpressens redaktørplakat ligger til grunn for utgivelsen. Signerte artikler og innlegg står for forfatterens egen regning, og samsvarer ikke nødvendigvis med redaksjonens eller Norsk barnelegeforenings synspunkter. Paidos forbeholder seg retten til å oppbevare og publisere artikler og annet materiale også på internett.

Paidos skal

• Sette fokus på viktige barnemedisinske tema

• Være et vindu for samfunn og media mot norsk barnemedisin

• Jobbe for økt interesse for barnehelse i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv

• Være et medlemsblad for Norsk Barnelegeforening

ISSN: 1503-5360 Norsk barnelegeforening

Redaktør

Katrine Engen (Lillehammer) (paidos@barnelegeforeningen.no)

Redaksjonsmedarbeidere

Erle Kristensen (OUS, vararedaktør)

Kari Holte (Kalnes)

Kristoffer Brodwall (Haukeland)

Ingelin Mamen (UNN Tromsø)

Kontaktpersoner

Ingrid Wæraas Rønning (Hammerfest)

Eirin Esaiassen (UNN)

Eva Brekke (Bodø)

Alexander Aalberg (Levanger)

Beate Horsberg Eriksen (Ålesund)

Anders Bjørkhaug (Førde)

Therese Visted (Haukeland)

Ida Hausken Haugann (Haugesund)

Jon Grøtta (Elverum)

Ina Hartløff Helland (Ahus)

Kristoffer Hochnovski (Drammen)

Randi Borghild Stornes (Skien)

Jon Skranes (Arendal)

Anne Kathrine Olsen (Kristiansand) Henrik Underthun Irgens (Nettverket)

Layout, annonser og produksjon

Apriil Media AS media@apriil.no www.apriil.no

Tlf. 988 19 348

Materiellfrister/utgivelse:

Frister oppdateres på pedweb.no

Opplag: 1600

Antall utgivelser per år: 3

Paidos på nett: www.paidos.no

Abonnement

210 kr pr år/3 nr. Kan bestilles ved mail til: paidos@barnelegeforeningen.no

103

Lederen har ordet

105 Redaktøren har ordet Den store grøtstriden

108

109

110

116

120

124

Oppslagstavla

FUBU POCUS (Point of Care Ultrasound) – erfaringer fra kurs Ingvild Skålnes Elverud, LIS Hammerfest

Intervjuet Thor Willy Ruud Hansen

Katrine Engen, redaktør Paidos

UT - med Leger uten grenser

Fride Bysveen Lier, Christian Magnus Thaulow, Saba Morevej Johnsrud, Audhild Prytz, Melanie Cunen, Eva Brekke, Line Kullmann Bjartan

UT - med Røde Kors

Henning Hoyer, overlege Drammen

UTenfor boksen: Certifierad Sjukhushund – en effektiv vandrande medicin

Ann Edner, neonatolog og barnelege, Akademiska Barnsjukhuset, Uppsala

128 UT med bikkja: Apollo – sykehushund under utdanning

Ingunn Nessestrand, overlege Bodø

130

Barn i bilder - ser vi barna? – «Familien Bellelli» Dagfinn Skrede, LIS Rikshospitalet

132 Norge Rundt: Beitostølen Helsesportsenter Berit Gjessing, leder Hab/Rehab Beitostølen Helsesportsenter

136

138

140

144

146

150

154

UT i overlegepermisjon: Under fjerne himmelstrøk i Nepal Lars Hübsche, overlege Ortopedisk avdeling Drammen

UT av sengen: Aktivitetsavpasning ved CFS/ ME Vegard Bruun Bratholm Wyller, overlege Ahus

UT av poliklinikken: Hold de friske ute Ketil Størdal, Professor OUS

UTe til lunsj: Hva kan du gjøre hvor? En faglig og ufaglig reiseguide fra lunsjen Ingelin Mamen, LIS UNN Tromsø

Bli kjent med styret

Vindu mot verden: Med Leger uten grenser til Nigeria. Saba Moravej Johnsrud, Barnelege Leger uten grenser

Acta Paediatrica

17. – 19. januar

Pakk paraplyen – barnelegene i Bergen er klare!

Interessert i å lære mer om Sykehushund?

Nordens første konferanse “Hunder i menneskets tjeneste” arrangeres ved Akademiske Sjukhuset i Uppsala 1. februar. Save the date dersom du ønsker å lære mer om sykehushund.