SAMISK STORFJORD SPRÅKSENTER & SKIBOTN SKOLE
STORFJORD KOMMUNE 9046 OTEREN post@storfjord.kommune.no www.storfjord.kommune.no & www.spraaksenter.no Forfattere: Edith Båhl, Sven Mannela, Silja Skjelnes-Mattila og Saara Pudas Grafisk formgiving og illustrasjoner: Colibri Design · www.colibridesign.no
MUN 3
MU OAHPAHEADDJI
INNHOLDSFORTEGNELSE 1 BUORRE ÁLGU GOD START
s.6
s.30
11 DÁLVI VINTER 2
2 EAMBBO MER s.10
s.32
12 BEARAŠ FAMILIE
s.12
s.36
13 MEARRA HAV
4 IVNNIT FARGER s.14
s.38
14 DUOTTAR FJELL
3 MUORJJIT BÆR
5 LOGUT TALL
s.17
s.40 15 MEAHCCI SKOG
6 EALLIT DYR s.20
s.42
16 ALBMI HIMMEL
7 ČÁLLINHÁRJAHEAPMI SKRIVETRENING s.23
s.45
SÁTNETEASTA GLOSEPRØVER
8 JUOVLA JUL s.24
s. 61
EAMBBO EKSTRA
9 DÁLVI VINTER s.26 10 KULTUVRAFÁDDÁ KULTURTEMA s.28
s. 62 SÁTNELISTU ORDLISTE
1
BUORRE ÁLGU GOD START NYE ORD Vi skal også jobbe med helt nye ord, nemlig dievdu (mann), nisson (kvinne), nuorra (ung) og boaris (gammel). Disse ordene må vi lære oss. Og vi må repetere ordene gánda/bárdni (gutt) og nieida (jente).
Dievdu
Nisson
Nuorra
Boaris
Mann
Kvinne
Ung
Gammel
6
Gánda/bárdni Nieida Gutt
Jente
PERSONER Vi skal gjøre oss kjent med 8 personer.
Anne
Iris
Edith
Ulijanna
Áslat
Issat
Even
Ovlla
Vi skal øve på å uttale navnene. Og vi skal lære litt om bokstaven navnet begynner på. Det er rart, men bokstavene er ikke like på norsk og på samisk. Disse nye bokstavene må vi lære oss.
Aa Áá Ee Ii Oo Uu
! 7
Áá uttales som en lang a OO uttales som en norsk å Uu
uttales som en norsk o
Even
Iris
Ulijanna
Edith
MUNTLIG ØVELSE Ta for deg en og en person. Fortell på samisk hvorvidt de er kvinner, menn, gutter eller jenter.
Anne lea nieida. Anne
OM SAMISKE NAVN Tre av navnene har egen samisk skrivemåte. Klarer du å finne ut hva disse navnene hadde vært på norsk? Diskuter to og to. Samisk
Norsk
Áslat Issat Ovlla j nna
Áslat
Issat
Ovlla
8
ARBEID I ARBEIDSBOKA Del en side i arbeidsboka i et rutenett. Lag 6 rader nedover og tre kolonner bortover. Bruk linjal. Skriv bokstavene i første kolonne, navnet i midterste kolonne, og den norske lyden i siste kolonne. Det er ikke så vanskelig, læreren viser deg fra tavla Samisk bokstav
A
Navn
Norsk lyd
Anne
A
Á E I O U
SKRIVEOPPGAVE Kopier ordene fra tavla og inn i arbeidsboka deres. Gjør det fint og lett å lese. Dere skal nemlig øve på ordene hele uka.
MUNTLIG OPPGAVE Ta for deg bildet av Anne. Er det en kvinne eller mann, gutt eller jente? Er det en ung eller gammel person.
Anne lea nieida. Anne lea nuorra. Anne
Anne-nieida lea nuorra.
Gjør det samme med alle bildene. Dere kan gjerne jobbe sammen to og to.
GLOSEPRØVE s.45 9
2
EAMBBO MER FRASEVERKTØY Følgende setninger skal vi jobbe med hele året og vi skal forsøke å lære dem såpass godt at vi til slutt kan bruke dem daglig. Først skal vi lære å uttale disse og forstå hva dem betyr. Vi skal jobbe i gruppe og lage en plakat av disse setningene, slik at plakaten kan henges opp i klasserommet.
Dál lea boddu.
Nå er det friminutt
Dál lea borranboddu
Nå er det matfriminutt
Leage buorre ja čohkket!
Vær så god og sitt!
Oaidnalit!
Vi sees.
Hui buorre!
Så bra!
SAMISKE KONSONANTER
B GL P S 10
SAMISKE KONSONANTER Det er ganske mange bokstaver i det samiske alfabetet. Her har vi samlet alle konsonantlydene.
Bb Cc Dd Ðđ Ff Gg Hh Jj Kk Ll Mm Nn Ŋŋ Pp R r S s Š š Tt Ŧ ŧ Vv Z z Ž ž Flere av disse bokstavene finnes ikke i norsk. Kan du sette ring rundt bokstavene som du IKKE kjenner fra norsk? Vi har sett på de fleste av spesielle, nesten rare, samiske bokstaver tidligere.
Cc
Šš
Ŧŧ
Ðđ
Zz Žž
Vi prøver oss på en uttale sammen med læreren. Disse bokstavene og lydene skal vi øve masse på hele året, hele tiden mens vi leser.
REGLE Anin danin dáhppun, siun ulun dulun, heargi loahppá, ginna gálgá, borta snorra.
ARBEID I ARBEIDSBOKA Dere kan skrive den nye regla i arbeidsboka. Dekorer gjerne med border og fine tegninger.
GLOSEPRØVE s.46 11
3
Eananmuorji
Sarrit
Luomi
Jokŋa
Jordbær
Blåbær
Moltebær
Tyttebær
MUORJJIT BÆR REPETERE Husker dere noen fargenavn på samisk? Dette må dere repetere, før vi kan jobbe med dette nye temaet. Diskuter i klassen hva de følgende norske ordene heter på samisk: Banan? Eple? Pære? Appelsin? Hva med fargene Rød? Blå? Gul? Grønn? Oransje?
NYE ORD Vi skal jobbe med fire nye ord, og disse må vi lære oss. Dere skal skrive de nye ordene inn i arbeidsboka deres, og dere skal øve hele uka på disse ordene: Eananmuorji, sarrit, luomi og jokŋa.
MUNTLIG OPPGAVE Ta for deg alle bærene og fruktene du kjenner navnet på på samisk. Fortell hvilken farge bærene har.
12
Eananmuorji
lea ruoksat.
SKRIFTLIG OPPPGAVE Prøv å skrive følgende setninger på samisk. Vi tar en gjennomgang av setningene muntlig i klassen først. Læreren hjelper deg fra tavla.
Jordbæret er rødt. Blåbæret er blått. Moltebæret er oransje. Tyttebæret er rødt. OPPSKRIFT Her skal dere få en oppskrift på noe skikkelig godt, nemlig gammeldags ovnspannekake. Ovnspannekake smaker utrolig godt med sarrit til.
STUORA BÁNNOGÁHKKU 5 dl mel
5 dl nisojáffuid
2 egg
2 moni
1 dl sukker
1 dl sohkara
1 ts salt
1 ub sáltti
1 l melk
1 l mielkki
100 g smeltet smør
100 g suddan vuoja
Bland ingrediensene sammen i rekkefølgen gitt i oppskrifta. Hel røra over i en langpanne dekt med smørpapir. Stek i ovnen i ca 30-35 minutter.
GLOSEPRØVE S. 47 13
225 OC
4
Čáhppat
Vielgat
Svart
Ruškat
Hvit
Brun
Ránis Grå
IVNNIT FARGER Vi skal jobbe med flere farger og fjorårets farger har vi allerede repetert. Når vi lærer oss 4 nye farger, så kan vi altså navnet på 10 farger på samisk! For å gjøre den siste oppgaven i dette kapittelet skal vi også repetere dyrenavnene vi lærte i fjor.
REPETISJON Husker dere hvilke dyr dere jobba med i 1. klasse? Diskuter i klassen hva følgende norske ordene heter på samisk:
Bjørn? Katt? Hund? Reinsdyr? Fisk? Fugl? NYE ORD Vi skal jobbe med fire nye ord, og disse må vi lære oss. Dere skal skrive de nye ordene inn i arbeidsboka deres, og dere skal øve hele uka på disse ordene. Vielgat, čáhppat, ruškat og ránis. Vi øver oss på å skrive og uttale bokstaven Š š og Č č
Š š Č č 14
Šš Čč
SANG Guovža oađđá, guovža oađđá Liegga biejustis Son ii bahá leat gal Jus mii várohit fal Muhto eat mii, muhto eat mii Luohte sutnje gal
OPPGAVE Skal vi prøve å skrive ned navnene på fargene?
MUNTLIG OPPGAVE Ball heter på samisk spábba. Gå igjennom alle fargene på nytt og fortell hvilken farge ballen har. Eksempel: Spábba lea alit
15
SKRIVEOPPGAVE Nå skal vi beskrive dyr vi kjenner og hvilken farge de har. Her må vi kombinere alt vi har lært om dyr og farger. Vi tar en gjennomgang muntlig. Det er fullt mulig å prøve å skrive. Husk å svare med hele setninger.
Guovža?
GUOVŽA LEA RUŠKAT
Boazu? Beana? Bussá? Loddi? Guolli? Krokodilla?
Lærte du nettopp et nytt dyrenavn?
GLOSEPRØVE S.48 16
5 LOGUT TALL REPETISJON I første klasse jobbet vi med tall. Dere husker sikkert hvordan man teller til ti på samisk. Test hukommelsen din med å telle fra 1-10 og nedover igjen fra 10-1.
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 SKRIVEOPPGAVE Skriv tallene fra 1-10 med tall og bokstaver i arbeidsboka di. Sett tallene pent under hverandre. Når vi skal lære å telle fra 11 til 19, må vi lære det lange, fine ordet –nuppelohkái. Dette skal vi bare legge til de tallene vi kan fra før.
NYE ORD Oktanuppelohkái, guoktenuppelohkái, golbmanuppelohkái, njealljenuppelohkái, vihttanuppelohkái, guhttanuppelohkái, čiežanuppelohkái, gávccinuppelohkái og ovccinuppelohkái.
11 12 14 15 17 18
13 16 19
Oktanuppelohkái anuppe nuppe
Guoktenuppelohkái oktenuppe tenuppe
Golbmanuppelohkái bmanuppel manuppe
Elleve e
Tolv
Tretten
Njealljenuppelohkái lljenuppelo enuppe
Vihttanuppelohkái httanuppel tanuppel
Guhttanuppelohkái httanuppelo tanuppelo
Fjorten
Femten n
Seksten eks
Čiežanuppelohkái žanuppelo anuppel
Gávccinuppelohkái vccinuppel cinuppel
Ovccinuppelohkái ccinuppelo cinuppelo
Sytten ten
Atten
Nitten tten
17
LESETEKST
Golbma garjját Čohkkájit áidde álde Krá-krá-krá Okta girdilii Guokte garjját Čohkkájit áidde álde Krá-krá-krá Okta girdilii Okta garjá Čohkká áidde álde Krá-krá-krá Dat maid girdilii
REGLE Mun lean okta, okta Don leat guokte, okta-guokte Garjá lea golbma, okta-guokte-golbma Skiret lea njeallje, okta-guokte-golbma-njeallje Giehka lea vihtta, okta-guokte- golbma- koko-koko
18
TELLEOPPGAVE Det er veldig enkelt å telle opp til 19 på samisk. 11 = 1 + nuppelohkái, 12 = 2 + nuppelohkái, og slik stiger vi helt til 19. Gjør øvelsen muntlig helt til 19. Prøv å skrive tallene 14 og 15.
11 = 1 + nuppelohkái = okte + nuppelohkái = OKTENUPPELOHKÁI 12 = 2 + nuppelohkái = guokte + nuppelohkái = 13 = 3 + nuppelohkái = golbma + nuppelohkái = 14 = 15 = 16 = 17 = 18 = 19 =
Gii don leat? Man boaris don leat ?
PRESENTASJONSOPPGAVE
Mun lean Ánne. Vi skal lære å fortelle hvor gamle vi er. Mun lean čieža (7) Gii don leat? Man boaris don leat ? Til dette spørsmålet skal vi altså svare: jagi boaris. Mun lean Ánne. Mun lean čieža (7) jagi boaris. Vi skal ta en runde i klasserommet slik at alle får presentert seg. MUNTLIG OPPGAVE Her skal dere fortelle om personer og hvor gamle de er. Vi skal huske at vi alltid skal bruke hele setninger.
Ánne (17): Elle (13):
Ánne lea ciežanuppelohkái jagi boaris Elle lea...
Lásse (8): Edith (5):
GLOSEPRØVE S. 49 19
6
Garjá
Skiret
Giehka
Njukča
Kråke
Skjære
Gjøk
Svane
EALLIT DYR OPPSTART Vi skal jobbe med fire fuglearter og hva disse heter på samisk. Før vi begynner skal vi diskutere i klassen hva vi vet om følgende fugler: Garjá, skiret, giehka, njukča. Skriv opp på tavla alt dere vet om disse fuglene. Dere må gjerne bruke fuglebøker til hjelp.
TILLEGGSSPØRSMÅL
?
Det finnes to forskjellige svaner, knoppsvane og sangsvane. Hvilken av disse er vanlig hos oss? Hvordan skiller man på disse? Hvilken av de fire fuglene legger egg i andres reder? Hvilken av de fire fuglene mente man i gamle dager varslet fremmede?
20
NYE ORD: Fuglenavnene Garjá, skiret, giehka, njukča, skal vi lære oss. Skriv dem opp i arbeidsboka og øv på ordene.
Vi gjentar bokstaven Č. Og finpusser uttalen. Til neste høytlesingsoppgave trenger vi denne.
Čč
Vi øver også på bokstaven Ž og uttalen til denne.
Žž
HØYTLESING Čieža čáppa čáhppes čižaža Čohkkájit ja čuhket čážii Čađá čoddaga čoavjái čoliide
Her er det viktig å holde tunga rett i munnen. Det blir fort krøll. Denne trenger dere ikke å lære dere utenatt, men les den høyt mange ganger sammen med læreren. Lykke til!
REGLE Vi gjentar denne regla. Klarer vi å oversette?
Mun lean okta, okta Don leat guokte, okta-guokte Garjá lea golbma, okta-guokte-golbma Skiret lea njeallje, okta-guokte-golbma-njeallje Giehka lea vihtta, okta-guokte- golbma- koko-koko
21
FORMINGSOPPGAVE Vi skal lære å brette en origamisvane.
1
3
7
4
8
2
5
9
10
6
11
BOKTIPS Se i fugleboka Matauk og gortto. Bildene i denne boka er den 2.klassinger som har malt. Kunne du tenke deg å male et tilsvarende bilde?
GLOSEPRØVE S. 50
22
12
7 SKRIVETRENING SKRIVETRENING Vi gjentar alle bokstavene vi har øvd på. Husker du noen eksempler på ord hvor disse bokstavene ble brukt. Diskuter i klassen.
Ŋŋ
Šš
Čč
Žž
Skriv følgende ord så pent du kan:
Jokŋa Ruškat Njukča Guovža FORMINGSOPPGAVE Lag et alfabetbanner. Skriv inn alle de samiske bokstavene og pynt med fine border.
A ÁBCČ DÐ E F G HIJ KL M N Ŋ O P R S Š T Ŧ U V Z Ž Diskuter i klassen
?
Hvor mange bokstaver er det i norske alfabetet? Hvor mange bokstaver er det i det samiske alfabetet?
GLOSEPRØVE S. 51 23
8
JUOVLA JUL REPETISJON Husker dere hvilke juleord dere jobba med i 1. klasse? Diskuter i klassen hva de følgende norske ordene heter på samisk:
Jul?
Engel?
Stjerne?
Advent?
NYE ORD Vi skal lære fire samiske juleord; juovlanásti, juovlamuorra, juovlaluopmu og juovlastállu. Skriv disse opp i arbeidsboka og øv på ordene.
SANG Sang om griseungen Mii buohkat leat spiidnečivggat spiidnečivggat, spiidnečivggat Mii buohkat leat spiidnečivggat, spiidnečivggat, čivggat! Don maid ja mun maid, don maid ja mun maid.
HØYTLESINGSOPPGAVE Alle skal få prøve seg på høytlesing i klassen ved å lese sangteksten høyt. Når vi har lært oss sangteksten godt, kan vi lære oss melodien. Når vi kan sangen godt, så kan vi planlegge en liten fremføring.
24
FREMFØRING Julesangen handler om å være mors lille gris, og 1. klasse vil sikkert sette stor pris på å få besøk av små griser! Lag en rosa grisetryne-maske, og avtal et besøk i 1. klasse.
JULEVERKSTED Vi skal lage flotte julekort som vi skal sende til mennesker vi er glad i. På kortene skal vi skrive blant annet God Jul! Buorit juovllat!
JULESTJERNE Vi skal lære å lage en julestjerne i papir. Denne stjerna heter finsk julestjerne.
1
2
3
4
x6 5
6
7
8
GLOSEPRØVE S. 52 9 25
9
DÁLVI VINTER REPETISJON Vi skal synge gjennom sangen om bjørnen sover. Hvordan sier man på samisk at bjørnen sover?
NYE ORD Vi skal lære fem nye ord, og disse skal vi skrive opp i arbeidsboka og øve på. Ordene er:
Dálvi
Dálvet
Vinter
Om vinteren
Muohta Muohttagis Snø
Olgun
I snøen
HØYTLESING Vi skal lese høyt og forsøke å oversette følgende tekst
Dál lea dálvi. Dálvet lea muohta. Olgun lea muohta.
26
Ute
HØYTLESING Vi skal lese høyt og forsøke å oversette følgende tekst
Guovža oađđá Dálvet guovža oađđá. Guovža oađđá olgun. Guovža oađđá muohttagis.
FORMINGSAKTIVITET Vi skal male et bilde av et snølandskap og en sovende bjørn. Under bildet skal vi skrive Dálvet guovža oađđá.
GLOSEPRØVE S. 53
oađđá dál ovža u ve G t.
27
10
Sápmi Norga
KULTUVRAFÁDDÁ KULTURTEMA LÆRINGSMÅL Vi skal lære litt om samefolkets dag. Og vi skal snakke om forskjellige måter vi kan markere samefolkets dag på. Vi skal også snakke litt om den norske nasjonaldagen.
!
Spørsmål vi skal kunne svare på er
Når feirer man nasjonaldag i Norge? Hva er typisk for nasjonaldagsfeiringen i Norge? Når feirer man Samefolkets dag? Hvordan feirer du Samefolkets dag? Hvordan kan man markere Samefolkets dag på din skole?
NYE ORD Vi skal vite hva Norge heter på samisk. Vi skal også lære hva sameland heter på samisk. Hva tror du vi mener med sameland. Ordene kan du skrive opp i arbeidsboka. Husk stor bokstav: Norga og Sápmi.
28
LYTTEØVELSE Vi skal lytte til sangen Sámisoga lávlla. Dette er Samefolkets sang. Sangen er skrevet av Isak Saba. På den norske nasjonaldagen synger vi nasjonalsangen vår. På Samefolkets Dag synger vi Samefolkets sang.
?
Hva heter den norske nasjonalsangen?
FARGELEGGINGSOPPGAVE Vi fargelegger det samiske og det norske flagget. Vi skriver de nye ordene Sápmi og Norga på flaggene. De som ønsker det, kan selvsagt tegne flaggene sjøl.
MARKERING AV SAMEFOLKETS DAG Planlegg en markering av Samefolkets dag, eventuelt for klassen, eller for hele skolen. Er det en idé å invitere lokalavisa på besøk?
6
FEB PRØVE S.54 29
11
DÁLVI VINTER 2 REPETISJON Husker du hva fuglene som vi jobba med tidligere heter på samisk? Diskuter i klassen hva følgende fugler heter:
Kråke?
Sjura?
Gjøk?
Svane?
NYE ORD Vi skal ha fokus på gjøreord. Hva gjør bjørnen? Jo, bjørnen sover. (Dat oađđá.) Vi skal lære ett gjøreord til, nemlig å leke. Bjørnen leker heter på samisk Guovža stoahká. Skriv begge setningene Guovža oađđá og guovža stoahká i arbeidsboka di. Strek under gjøreordene i disse setningene.
30
HØYTLESINGSOPPGAVE Vi skal lese teksten høyt og vi skal prøve å forstå hva som står. Her må du konsentrere deg godt og bruke alt du har lært til nå.
Guovža oađđá Garjá stoahká. Dálvet guovža oađđá. Guovža oađđá ja garjá oađđá. Guovža oađđá ja garjá stoahká. Garjá stoahká muohttagis. Guovža oađđá muohttagis. Dálvet guovža oađđá muohttagis ja garjá stoahká muohttagis.
FORMINGSAKTIVITET Vi skal male et bilde av en kråke som leker seg i snøen. Under bildet skal vi skrive Garjá stoahká muohttagis.
Garjá stoahká muohttagis. GLOSEPRØVE S.55
31
12
BEARAŠ FAMILIE REPETISJON Husker dere hva ordene for mamma og pappa er på samisk?
NYE ORD Nå skal vi lære hva bestemor og bestefar heter på samisk. Skriv opp ordene áhkku og áddjá i arbeidsbøkene. Ordet for familie, bearaš, skal du også skrive opp. Øv godt på ordene.
HØYTLESINGSTEKST Denne gangen er det ikke så viktig at du skal forstå absolutt alt du leser. Men du skal ta blyanten din og sette ring rundt alle ordene du forstår i teksten.
Mu eatni namma lea Máret ja mu áhči namma lea Morten. Áhkku lea somá. Áddjá lea somá. Mus lea beana. Dat lea fiinnis.
32
FAMILIETRE For å lage et familietre så trenger vi litt hjelp hjemmefra, vi må nemlig få noen til å fylle ut familie navnene for oss. Dersom noen i familien har hatt andre morsmål enn norsk, så må dere gjerne føre opp det i parentes i lista.
Mamma heter: Pappa heter: Mormor heter: Morfar heter: Farmor heter: Farfar heter:
FORSLAG TIL SAMTALETEMAER:
!
Før i tiden var det mange på hjemplassen som hadde et annet morsmål enn norsk, selv om de bodde i Norge. Er det noen av elevene som har besteforeldre som er født og oppvokst på hjemplassen? Er det noen av elevene som har besteforeldre som har finsk eller samisk som morsmål? Er det noen som har noen gode fortellinger om sine besteforeldre som de vil dele med klassen?
33
Oldefar
Oldemor
Oldemor Oldefar
Oldemor
Oldefar
Farfar Mormor
Farmor
Oldefar
M o r fa r Oldemor
Far
Mor
Meg
34
FORMINGSAKTIVITET Elevene skal få lage et portrettbilde med tre portretter, et generasjonsbilde. Ett og samme bilde skal altså inneholde tre hoder. Skriv inn samiske familieord på bildet.
a)
Seg sjøl, mamma, morfar/mormor
b)
Seg sjøl, pappa, farmor/farfar
Meg
or Morm r elle morfar
Mor
a)
Meg
Far
Farmor eller
farfar
b)
GLOSEPRØVE S. 56 35
13
MEARRA HAV NYE ORD Vi skal jobbe med fire nye ord, og disse må vi lære oss. Dere skal skrive de nye ordene inn i arbeidsboka deres, og dere skal øve hele uka på disse ordene.
Mearra
Čáhci
Bárru
Galmmas
Hav
Vann
Bølge
Kaldt
36
HØYTLESING Mearra lea stuoris. Mearra lea galmmas. Doppe bárru boahtá.
Bárru lea vielgat. Bárru lea galmmas.
OVERSETTELSE Vi skal faktisk forsøke å oversette dette diktet til norsk. Det skal vi gjøre som en gruppeoppgave i klassen.
SKRIVETRENING Vi skal øve oss på å skrive veldig pent. Og vi skal skrive hele diktet over på en plakat. Deretter skal vi male bakgrunnen i havets farger. Hvilke farger er det? Hva heter disse fargene på samisk? Læreren kan ta vare på plakaten. Kanskje vi skal bruke den til noe artig senere?
GLOSEPRØVE S. 57 37
14 Geađgi
Duottar
Duoddarii
Stein
Fjell
Til fjells
DUOTTAR TUNTURI NYE ORD: Vi skal lære oss tre nye samiske ord, nemlig geađgi (stein), duottar (fjell) og duoddarii (til fjells)
Vi skal snakke litt om fjellet og vi skal diskutere om hvordan vi opplever fjellet.
!
Hvordan ser fjellet ut? Endrer fjellet seg i utseende? Fortell litt om hvordan fjellet endrer seg mellom årstidene.
LYTTEØVELSE: Golbma unna lotti Vulge girdilit Duoddarii, duoddarii Eadni-loddi čurvo ahte KVAK-KVAK-KVAK Ja guokte unna lottit Bohtet ruoktot fas.
Lytt godt til teksten når læreren leser. · Når du hører ordet for fjell, så lager du en trekant av hendene dine. · Når du hører tall tre, så løfter du tre fingre i været. · Når du hører tallet to, så løfter du to fingre i været.
38
LESEØVELSE Vi skal lese teksten høyt
Duottar lea stuoris. Duottar lea ránis. Dálvet duottar lea vielgat. Boazu lea duottar-ealli Boazu lea ránis. Ealli = dyr
BOKSTAVTRENING
Ðđ
Zz
OVERSETTELSE Sitt to og to og prøv å oversette teksten til norsk.
FORMINGSAKTIVITET Vi skal ut i naturen og finne en geađgi. Den skal helst ikke være helt rund, men litt spiss i formen. Denne steinen skal vi male en snøtopp på. Slik lager vi et minifjell av en liten stein. Deretter skal vi sette alle fjellene i rad og rekke i vinduskarmen.
FORMINGSOPPGAVE Vi skal male et fjellbilde. Bildet skal være like stort som bildet vi har laget av havet. Vi skal male med fjellets farger. Hvilke farger er det? Hva heter disse fargene på finsk? Har fjellet en annen farge enn grå? Vi skal skrive DUOTTAR som overskrift på bildet.
GLOSEPRØVE S. 58
39
15
MEAHCCI SKOG NYE ORD Vi skal lære nye ord. Disse skal du skrive opp i arbeidsboka di, og du skal øve på ordene. Ordene er:
Meahcci
Meahcis
Muorra
Orro
Skog
I skogen
Tre
Bor
LESEØVELSE Meahcci lea stuoris. Meahcci lea ruona. Muorra orro meahcis. Guovža orro meahcis. Dálvet lea galmmas. Dálvet guovža orro meahcis.
OVERSETTELSE Sitt i gruppe på to og to, og forsøk å oversette teksten til norsk.
FORMINGSAKTIVITET Vi skal male et skogbilde. Bildet skal være like stort som bildet vi har laget av havet og fjellet. Vi skal male med skogens farger. Hvilke farger er det? Hva heter disse fargene på samisk? Har skogen en annen farge enn grønn? Vi skal skrive MEAHCCI som overskrift på bildet.
SKRIVETRENING
Cc 40
LAG EN KUNSTUTSTILLING Vi har laget flere temabilder med overskrifter på samisk. Nå må vi finne et sted vi kan ha en utstilling. Kanskje dere kan spørre på biblioteket? For å lage en utstilling trenger vi å finne en fin måte å henge opp bildene på. Det viktigste er at utstillinga blir fin og at det kommer mange mennesker innom for å se på den. Hvordan skal man få folk til å komme til utstillinga? Det er mange ting å tenke på, og noen ganger må man ta en avstemming i gruppa for å bli enig. Men dere må fordele oppgavene. Hvem skal kontakte utstillingsstedet, for eksempel bibliotekaren og spørre om lov til å henge opp bilder? Hvem skal lage invitasjoner? Hvem skal lage plakater? Hvem skal kontakte avisa? Hvem skal henge opp bildene?
REGLE Vi avslutter med regla vi lærte helt i begynnelsen av andre klasse. Klarer dere å lære regla så godt at dere ka lage en liten fremføring for andre? Andre elever eller for lærerne? Prøv å lage en liten regledans.
Anin danin dáhppun, siun ulun dulun, heargi loahppá, ginna gálgá, borta snorra.
GLOSEPRØVE S. 59
41
16
TAIVAS HIMMEL NYE ORD Vi skal lære nye ord. Disse skal du skrive opp i arbeidsboka di, og du skal øve på ordene. Ordene er:
Albmi
Giđđa
Giđđat
Beaivváš
Báitá
Himmel
Vår
Om våren
Sol
Skinner
TEGNEOPPGAVE Kan du tegne en sol som skinner og en blå himmel i arbeidsboka di. Som bildetekst skal du skrive Albmi lea alit. Beaivváš báitá.
MUNTLIG LEKSE Gjør det til en vane å si Giitu, beaivváš báitá! hver dag sola faktisk skinner. Det er godt å sette ord på at man blir glad for varmen sola gir oss.
LESETEKST
Albmi lea stuoris. Dálvet albmi lea čáhppat. Giđđat albmi lea alit.
Vi har faktisk lært veldig mye, og vi kan uttrykke på oss på samisk med fine, nesten diktaktige setninger! Det skal vi være stolte av.
42
OPPGAVE Vi har lært at himmel heter albmi og at vinter heter dálvi. Hva tror dere da at vinterhimmel heter på samisk? Og når himmel heter albmi og vår heter giđđa hva heter da vårhimmel på samisk? Vi skal lære å skrive disse ordene også: dálvealbmi og giđđa-albmi.
OVERSETT FRA NORSK TIL SAMISK Dette er den første oversettelsesoppgaven vi gjør fra norsk til samisk. Vi skal først prøve å oversette diktet muntlig, og deretter skal vi skrive den.
Om vinteren er himmelen svart. Vinterhimmelen er svart. Om våren er himmelen blå. Vårhimmelen er blå. Om våren skinner sola. Aaaaaah! Herlig!
GLOSEPRØVE S.60
43
EVALUERING For hver gang vi har gått igjennom et nytt tema, så har vi hatt en liten gloseprøve og fyllt ut et vurderingsskjema. Dette for at dere skal se hvor mye dere har lært og for at dere skal kunne gi læreren en tilbakemelding om hva som er lett og hva som er vanskelig. Det er også viktig at man som en hel klasse diskuterer om læringsmål og læringsmetoder. Lag gjerne statistikker og oversikter på tavla underveis.
Føler dere at dere har lært mye samisk i 2. klasse? Hva har dere lært? Hva har vært lett? Hva har vært vanskelig? Hvor mange ord tror dere at dere har lært? Har dere blitt flinke til å lese høyt? Føler dere at dere kan de samiske bokstavene? Har dere likt tegne- og maleoppgavene? Hva har dere likt best av alt dere har gjort? Hva har dere likt minst av alt dere har gjort? Har dere blitt flinke til å lære ting utenatt? Er det gøy eller kjedelig å ha samisk på skolen? Hvor mange samiske barnesanger kan dere? Hva handler sangene om? Hvilke sanger har dere likt best? Hvorfor har dere samisk på skolen? I hvilke tilfeller er det viktig å kunne samisk?
STORFJORD SPRÅKSENTER & SKIBOTN SKOLE
1 SÁTNETEASTA GLOSEPRØVE BUORRE ÁLGU GOD START Sett strek mellom riktig ord og bilde
Dievdu
Nisson
Nuorra
Boaris
Gánda/bárdni
Nieida
45
2 TEASTA PRØVE EAMBBO MER Hvordan skriver vi disse lydene på norsk.
Nå er det matfriminutt
Dál lea boddu.
Leage buorre ja čohkket!
Vi sees.
Vær så god og sitt!
Dál lea borranboddu.
Så bra! Hui buorre!
Nå er det friminutt Oaidnalit!
46
3 SÁTNETEASTA GLOSEPRØVE MUORJJIT BÆR Sett strek mellom riktig ord og bilde.
Sarrit
Luomi
Jokŋa
Eananmuorji
47
4 SÁTNETEASTA GLOSEPRØVE IVNNIT FARGER Sett strek mellom riktig ord og bilde.
Vielgat
Čáhppat
Ruškat
Ránis
48
5 SÁTNETEASTA GLOSEPRØVE LOGUT TALL Sett strek mellom riktig tall og tekst.
Čiežanuppelohkái
Guoktenuppelohkái
Guhttanuppelohkái
Gávccinuppelohkái
Njealljenuppelohkái
Oktanuppelohkái
Golbmanuppelohkái
Ovccinuppelohkái
Vihttanuppelohkái
49
11 12 13 14 15 16 17 18 19
6 SÁTNETEASTA GLOSEPRØVE EALLIT DYR Sett strek mellom riktig ord og bilde.
Giehka
Njukča
Skiret
Garjá
50
7 TEASTA PRØVE SKRIVETRENING Fyll inn med ord som inneholder følgende samiske bokstaver:
Ŋŋ
Čč
Šš
Žž
51
8 SÁTNETEASTA GLOSEPRØVE JUOVLA JUL Sett strek mellom riktig ord og bilde
Juovlanásti
Juovlamuorra
25
Juovlaluopmu
DES
Juovlastállu
52
9 SÁTNETEASTA GLOSEPRØVE DÁLVI VINTER Sett strek mellom riktige ord.
Olgun
I snøen
Muohttagis
Ute
Dálvet
Om vinteren
Muohta
Vinter
Dálvi
Snø
53
10 SÁTNETEASTA GLOSEPRØVE KULTURTEMA KULTUVRAFÁDDÁ Svar på spørsmålene.
Når feirer man nasjonaldag i Norge? Hva er typisk for nasjonaldagsfeiringen i Norge? Når feirer man Samefolkets dag? Hvordan feirer du Samefolkets dag? Hvordan kan man markere Samefolkets dag på din skole?
54
11 SÁTNETEASTA GLOSEPRØVE DÁLVI VINTER Sett strek mellom riktig ord og bilde.
Guovža oađđá.
Guovža stoahká.
55
12 SÁTNETEASTA GLOSEPRØVE BEARAŠ FAMILIE Sett strek mellom riktig ord og bilde.
Bearaš
Áhkku
I
Áddjá
56
13 SÁTNETEASTA GLOSEPRØVE MEARRA HAV Kombiner riktige ord.
Mearra
Bølge
Galmmas
Kaldt
Bárru
Vann
Čáhci
Hav
57
14 SÁTNETEASTA GLOSEPRØVE DUOTTAR FJELL Kombiner riktige ord.
Geađgi
Duottar
Duoddarii
58
15 SÁTNETEASTA GLOSEPRØVE MEAHCCI SKOG Kombiner riktige ord.
Meahcci
Bor
Muorra
Tre
Orro
Skog
Meahcis
I skogen
59
16 SÁTNETEASTA GLOSEPRØVE ALBMI HIMMEL Kombiner riktige ord.
Giđđa
Skinner
Báitá
Vår
Albmi
Himmel
Giđđat
Om våren
Beaivváš
Sol
60
EAMBBO EKSTRA TEGNEOPPGAVE Tegn en same. Tegn et bilde av hva du forbinder med det samiske.
SKRIVE- OG TEGNEOPPGAVE Skriv ned de fem vakreste samiske ordene du kan. Illustrer ordene.
61
SANALISTA ORDLISTE A
Adveanta Albmi Alit Appelsiidna Áddjá Áhčči Áhkku
advent himmel blå appelsin bestefar pappa bestemor
J
Jagi Jokŋa Juovla Juovlaluopmu Juovlamuorra Juovlanásti Juovlastállu
år tyttebær jul juleferie juletre julestjerne julenisse
B
Báitá
skinner
K L
Krokodilla
krokodille
Lila Loddi Luomi
lilla fugl moltebær
Meahcci Meahcis Mearra Muohta Muohttagis Muorra
skog i skogen hav snø i snøen tre
Násti Nieida Nisson Njukča Norga Nuorra
stjerne jente kvinne svane Norge ung
Oađđá Olgun Oranša Orro
sover (den, han/hun) ute oransje lever (den, han/hun)
Peara Prinseassa
pære prinsesse
Ránis Ruoksat Ruona Ruškat
grå rød grønn brun
Sápmi Sarrit Skiret Spábba Stoahká
Sameland blåbær skjære, sjura ball leker (den, han/hun)
Vielgat
hvit
(den,han/hun)
C D
E
F G
Banána Bárdni Bárru Beaivváš Beana Bearaš Boaris Boazu Bussá
banan gutt bølge sol hund familie gammel reinsdyr katt
M
Čáhci Čáhppat
vann svart
N
Dálvet Dálvi Dievdu Duoddarii Duottar
om vinteren vinter mann til fjells fjell
Eadni Ealli Eananmuorji Eappel Eŋgel
mamma dyr jordbær eple enkeli
Fiskat
gul
Galmmas Gánda Garjá Geađgi Giđđa Giđđat Giehka Gonagas Guolli Guovža
kaldt gutt kråke stein vår om våren gjøk konge fisk bjørn
O P R S
V
62
STORFJORD SPRÅKSENTER & SKIBOTN SKOLE