Nye Muligheter 2009 by C media AS

Nye

Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro

muligheter Skaper vekst, utvikling & arbeidsplasser

Reddende OLje:

Nå vil nordlendingene eksportere olje i stedet for ungdommer

Flertallet

sier ja Flertallet av befolkningen i Lofoten og Vesterålen vil ha leteboring. Side 18

Klar, ferdig

Næringslivet omstiller seg for å hente oljen inn. Nå venter de bare på ”gå.”

Side 8

Andre olje-

eventyr Aukra og Hammerfest er gode eksempler på sameksistens.

Side 6

Ja takk,

begge

deler

Konsernsjefen i StatoilHydro og lederen i Norges Fiskarlag er overbevist om at det er plass til dem begge utenfor Nordlandskysten. Ørjan Robertsen i LoVe Petro jobber for at dette skal bli realitet. Side12 - 13

Side 4

Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro

Foto: Helge hansen / Statoilhydro

Forord

Vi trenger flere ben å stå på

ksport av fisk og fiskeprodukter har vært motoren i Lofoten og Vesterålen i mange generasjoner. De siste 20 årene har vi dessverre eksportert ungdom i et omfang som vekker stor bekymring. Netto utflytting av ungdom over tid er et sykdomstegn for ethvert samfunn.

Verdens strengeste: Gjennom 40 år har petroleumsnæringen vist at den kan drives uten varige skade på havmiljø eller fiske. Virksomheten drives med verdens strengeste krav til helse, miljø og sikkerhet skriver Rolf Hestenes, bransjesjef i Norsk Industri Olje og Gass.

For Lofoten og Vesterålen haster det med å ta nye grep for å motvirke den negative utviklingen. I denne sammenheng er det naturlig å rette søkelyset på å utnytte flere av de naturressursene vi har. Utnyttelse av petroleumsressursene som vi muligens har utenfor vår kyst kan gi oss et løft og de kompetansearbeidsplassene vi trenger for å beholde ungdommen og snu flyttestrømmen.

Avgjørende for Norge Et nei til åpning av oljefeltene utenfor Hålogaland kan gi dramatiske følger lokalt og nasjonalt. Det er anslått at blokkene Nordland VI og VII og Troms II inneholder ca. 3,4 milliarder fat oljeekvivalenter. Med dagens oljepris representerer dette en verdi på ca. 1312 milliarder kroner.

Det er politikerne som avgjør konseptvalget for nye felt, og selskapene som ønsker å utvinne disse ressursene vil måtte følge de politiske føringene. De fleste politikerne er samstemte i dette: Petroleumsutvinning i våre farvann skal skje på en måte som er miljømessig forsvarlig, skaper arbeidsplasser og gir positive ringvirkninger lokalt.

Foto: Kristoffer Skjæringsrud

Den omfattende kunnskapsinnhentingen som regjeringen har satt i gang i havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen skal være ferdig i 2010. Basert på kunnskap skal politikerne da ta stilling til når farvannene skal åpnes for petroleumsleting.

Debatten om åpning for leteboring for å få bekreftet disse anslagene er både intens og polarisert. Mange ser petroleumsvirksomhet som en helt nødvendig vekstimpuls for verdiskaping og arbeidsplasser, som kan snu en negativ utvikling. Andre er prinsipielt i mot av miljøhensyn, men har ingen realistiske alternativer å vise til.

Ørjan Robertsen, Direktør i LoVe Petro

Dessverre har debatten om petroleumsaktivitet i Lofoten og Vesterålen utviklet seg til en uheldig sammenblanding, hvor globalt klima, næringskonflikter, lokalt miljøperspektiv og en god porsjon følelser blandes. Vi synes debatten om dette viktige spørsmålet fortjener riktig informasjon og et høyt saklighetsnivået. For å nyansere bildet gir vi deg dette bilaget. Vi som bor her har verdens mektigste natur rett utenfor stuedøra. Vi har høstet av naturressursene og ønsker å fortsatt gjøre det. Vi er i samme båt, og både lokal og nasjonal verdiskapning er avhengig av en åpning av havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen.

Allerede i gang Norne feltet, som ble satt i drift i 1997 som en flytende produksjonsenhet kan på mange måter sees på som starten på olje- og gassvirksomheten i Nord-Norge. Norne har nå i tolv år vist at driften kan gjennomføres uten skade på havmiljø eller konflikt med fiskerier. Kompetanseutviklingen som har funnet sted i Nordland i etterkant av Norne viser at en har kommet godt i gang. NorLense, Rapp og Nexans utgjør gode eksempler. Aktiviteten knyttet til olje- og gassvirksomheten utenfor Nordland vil øke i årene fremover. Felt som Skarv, Victoria, Stetind og Luva vil gi grunnlag for å bygge videre på den kompetansen som allerede finnes. Arbeidsplasser Petroleumsvirksomheten i Norge omfatter ca. 150.000 arbeidsplasser og står for en tredjedel av Statens inntekter og 50 prosent av Norges samlede eksport. Inntektene fra petroleumsvirksomheten har gitt oss muligheter til å kunne møte finanskrise og resesjon uten å måtte pantsette landet for fremtidige generasjoner. Verden trenger norsk olje og gass, som i dag produseres med ca. en tredjedel av gjennomsnittlig klimautslipp for den globale petroleumsindustrien og gir et miljøbidrag ved å fortrenge mer forurensende kull. Vi har i dag en internasjonal omsetning av miljøeffektiv offshoreteknologi og

LoVe Petro er en interesseorganisasjon for næringslivsbedrifter i Lofoten og Vesterålen, som skal bidra til optimalt samfunnsmessig utbytte av en petroleumsindustri i regionen.

Lofoten og Vesterålen Petro

Kontaktperson: Direktør - Ørjan Robertsen Telefon: 76 20 00 70 Mail: post@lovepetro.no For mer informasjon, se www.lovepetro.no

løsninger på ca. 100 milliarder. Grunnlaget for denne verdensledende industrien er stabil aktivitet på norsk sokkel. Det er ikke gjort store funn i løpet av de siste ti årene. Vi kan forvente et vesentlig fall i produksjonen av olje og gass etter 2015. Fallet i investeringsnivå, og dermed både Statens inntekter og sysselsetting i leverandørindustrien med ringvirkninger kysten rundt, kan bli mer dramatisk dersom prospektive nye områder ikke åpnes for aktivitet. Velferd og miljø Nordland VI og VII og Troms II må sees i denne sammenhengen. Det er anslått at åpning vil kunne medføre en investering på 200-250 milliarder kroner i perioden 2022 til 2040. En betydelig andel av disse investeringene vil være leveranser fra nordnorske bedrifter. I forbindelse med driftsfasen er det antatt 1000-2000 varige arbeidsplasser i tillegg til engineering, fabrikasjon og tjenester til støtte for drift og modifikasjoner. Bruker vi Snøhvit som eksempel ser vi at de norske leveransene var ca 65 prosent eller ca. 30 milliarder kroner. De nordnorske leveransene var estimert til 600-700 millioner kroner, men har for lengst passert tre milliarder. StatoilHydro sysselsetter i dag 220 personer i driften, der nesten 70 prosent er rekruttert fra Nord-Norge. Med tilknyttede vareleveranser, service og tjenester er den direkte sysselsettingen 400-500 årsverk. Økte skatteinntekter og en eiendomskatt fra StatoilHydro på ca. 150 millioner kroner har gitt Hammerfest muligheter til å bygge ut velferdstilbud og andre offentlige tiltak. Gjennom 40 år har petroleumsnæringen vist at den kan drives uten varig skade på havmiljø eller fiske. Virksomheten drives med verdens strengeste krav til helse, miljø og sikkerhet. Rolf Hestenes Bransjesjef Norsk Industri Olje og Gass

C Media er et avisforetak som produserer avisbilag i rikspressen. www.cmedia.no Prosjektleder: Andreas Totland Tekstansvarlig: Rakel Berntzen Skribenter: David André Østby, Andreas Hasseløy og Rakel Berntzen Grafisk Design: Henrik Ek / TopFloor Design Repro: Therese Holt Trykk: Schibsted Trykk AS Distribusjon: Aftenposten, Harstad Tidende, Lofotposten, Lofot-Tidende, Fremover Nordland og Bladet Vesterålen. For informasjon om annonsebilag, kontakt Andreas Totland på telefon 909 18 109 / 21 37 70 76, andreas@cmedia.no

Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro

Foto: Nordland fylkeskomune

Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro

Avfolkning: Fylkesrådsleder i Nordland, Odd Eriksen, har tro på at en åpning av oljefeltene utenfor Nordlandskysten kan snu avfolkningen av fylket.

Oljen kan redde Nordland I 1960 var folketallet likt i Rogaland og Nordland. Fylkesrådsleder Odd Eriksen ser ingen grunn til at hans fylke ikke kan oppleve samme vekst som Rogaland har hatt.

Det er særlig den yngste delen av befolkningen som forlater fylket, noe som både går utover industrien og omsorgssektoren. – Antall fiskere og bønder har gått ned som følge av effektivisering. Unge mennesker flytter, men kommer ikke tilbake. De får ikke bruk for utdanningen sin her. Det blir for få til å ta seg av de eldre, sier fylkesrådsleder og tidligere næringsminister, Odd Eriksen. Sammenlignbart Han viser til hvordan Vestlandet fra Stavanger til Møre har utviklet seg som resultat av aktivitet på sokkelen. Rundt 1960 var folketallet i Rogaland og Nordland omtrent likt. I dag har Nordland 240 000 innbyggere, mens Rogaland har rundt 400 000. Og det er ingen tvil om at veksten i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre, skyldes oljeindustri. Det samme ser man i Hammerfest og Alta. Med oljen fulgte utdanningsinstitusjoner, interessante jobber, høyere lønnsnivå og økt kulturliv.

- Det er ingenting som tilsier at det skulle bli annerledes her. Jeg tror at økt aktivitet på sokkelen vil være entydig positivt, sier Eriksen. Nøkternt Det internasjonale rådgivningsselskapet Econ Pöyry har anslått at oljevirksomhet på nordlandsk sokkel kan føre til mellom 1000 og 2000 nye arbeidsplasser. Disse tallene er regnet ut fra at de uoppdagede ressursene i Norskehavet ligger på rundt to milliarder fat. Dette er et nøkternt estimat, ettersom Oljedirektoratet opererer med at et sted

mellom 2,3 og 14,7 milliarder fat olje ligger utenfor Hålogalandskysten. Odd Eriksen påpeker at man uansett må satse på andre næringer enn olje.

”

- Det går 15-20 år før feltene utenfor Lofoten og Vesterålen har så stor produksjon at de kan gi arbeidsplasser. I påvente av dette må vi jobbe for at andre næringer skal åpne.

Jeg tror at økt aktivitet på sokkelen vil være entydig positivt. Odd Eriksen, Fylkesrådsleder i Nordland

– Verdiene må bli i nord Foto: regjeringen.no

ramtidsutsiktene for Nordland kan være dystre dersom olje og gass får bli under havet. Fylket er sterkt preget av fraflytting, og i enkelte kommuner i Lofoten og Vesterålen er innbyggertallet redusert med så mye som 30 prosent i løpet av to tiår. Dersom utviklingen fortsetter, kan øygruppene komme til å miste 4300 innbyggere og 700 arbeidsplasser innen 2020.

Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen mener oljen bør skape nye verdier i den nordlige landsdelen. Fiskeriminister Helga Pedersen (Ap) har hele tiden vært positivt innstilt til oljevirksomhet i nord, selv om Arbeiderpartiet først tar stilling til spørsmålet ved revideringen av forvaltningsplanen i 2010. – Fremtidig aktivitet knyttet til petroleumsnæringen i nord skal komme den nordlige landsdelen til gode gjennom lokal verdiskaping og arbeidsplasser i nord. Dette er ett krav som ligger til grunn for vår politikk på dette området, sier Pedersen.

Hun forteller at Arbeiderpartiet ønsker en bredere faglig kartlegging før de fatter en endelig beslutning om den fremtidige forvaltningen av havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen. – All fremtidig petroleumsaktivitet i nord skal derfor foregå i sameksistens med fiskerinæringen. Dette har vi klart å kombinere i våre andre havområder. Jeg er derfor overbevist om at dette også vil la seg gjøre i de områder vi velger å åpne for petroleumsaktivitet i nord, sier Pedersen.

Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro

Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro Foto: Shell

Kort

Norgeskartet snudd på hodet I 2025 er Nord-Norge forvandlet fra et typisk utkantområde til landets økonomiske kraftsenter, skal vi tro ECONs framtidsbilde for utvikling i nordområdene. Rapporten går ut fra at det vil skje en omfattende olje- og gassutbygging i Barentshavet, som blir til «Gulf of Barents». Videre spår de at Norge og Russland vil innlede et nært samarbeid om utvinning og forvaltning av ressursene. Norske selskaper får også en solid forankring som operatører og leverandører av teknologi, varer og tjenester. Tyngdepunktet flyttes nordover og Norgeskartet snues på hodet.

Slik har oppturen vært Hammerfest - Investeringsfasen ga oppdrag til en verdi av 3,5 milliarder kroner til nordnorske bedrifter, der mesteparten gikk til lokale bedrifter i Nordland og Troms. - 4649 personer var sysselsatt i investeringsperioden. 300-400 langsiktige arbeidsplasser er så langt knyttet til Melkøy-anlegget. Aukra - 2130 årsverk nye årsverk er direkte knyttet opp mot petroleumsindustrien, og 1385 nye årsverk på grunn av ringvirkninger fra olje og gass. - Antatte skatteinntekter er oppjustert fra 80 millioner til 130 millioner kroner i året. Dette viser en ny rapport fra Møreforskning Molde AS.

Ormen Lange-land: Utbyggingen av Ormen Lange anlegget har gitt Aukra komune en opptur over all forventning.

Bedre enn forventet Framtiden for Aukra og Hammerfest er lysere enn først spådd. Ikke bare oljenæringen har vokst som følge av produksjon på Ormen Lange og Snøhvit-feltene.

–A

ukra er som en miniatyr av Norge, men med enda større suksess og per dato lav ledighet. Vi kan slå fast at det meste har være suksessfylt. Dette området har fått både i pose og sekk, sa Seniorforsker Arild Hervik under Ormen Lange-konferansen i april. Her nevnte han oppdrettsnæringen, som fortsatt går godt etter at naturgassfeltet Ormen Lange utenfor Møre og Romsdal startet produksjon i 2007. Og han nevnte den økonomiske oppturen kommunen har hatt som følge av inntekter fra eiendomsskatt, i følge Romsdal Budstikke Da Møreforskning i 2000 regnet ut hvilke ringvirkninger oljeproduksjonen ville få for Aukra kommune, pekte pilene kraftig oppover. Virkeligheten har gjort at de må spå en enda lysere fremtid. I dag er skatteanslaget oppjustert fra 80 millioner til 130 millioner kroner i året. Sysselsettingseffekter har økt fra 200 til 1000 årsverk. – Effekter fra drift er mye sterkere enn forventet og fra investering omtrent som forventet, oppsummerte Hervik i sin konsekvensanalyse over Ormen Lange-land. Nå kan næringslivet i komunen prise seg lykkelig for at Stortinget bestemte at resursene skulle ilandføres der. Da avgjørelsen ble tatt, ønsket de ikke dette selv. Vekst i Finnmark Også i Finnmark er ringvirkningene av Snø-

hvit-prosjektet bedre enn forventet. Stortingsrepresentant Alf E. Jakobsen (Ap) er tidligere ordfører i Hammerfest. Så snart Stortingsperioden er over reiser han tilbake til kommunen for å fortsette som ordfører. Han har sett de positive ringvirkningene fra oljeproduksjonen på nært hold, både i Hammerfest og i de nordlige landsdelene for øvrig. - Vi hadde en negativ utvikling i folketall, og var i en periode nede på 9000 innbyggere i kommunen. Det vi ser nå er at folketallet har økt til 9500, noe som er mye i Finnmark. Majoriteten av disse er mellom 20 og 40 år. Mange unge som hadde flyttet vekk fra Hammerfest har kommet tilbake. Nå finner de interessante kompetansearbeidsplasser i området, sier Jakobsen. De regionale ringvirkningene var et viktig argument for godkjenningen av Snøhvit-utbyggingen i 2002 og åpningen for helårig petroleumsvirksomhet i Barentshavet året etter. Forventningene ble skrudd ytterligere opp da Soria Moriaerklæringen høsten 2005 utpekte nordområdene som regjeringens viktigste

Foto: Oddgeir Isaksen, finnmark Dagblad

Snøhvit: Stortingsrepresentant Alf E. Jakobsen foran Melkøyanlegget i Hammerfest.

”

strategiske satsingsområde. «I nordområdene står vi nå overfor det som kan bli Norges fjerde industriløft», lød det samtidig fra NHO-sjef Finn Bergesen jr. Samarbeid med fiskerne Også andre næringer har blomstret i kjølvannet av oljeproduksjonen. - Næringslivet har opplevd positive ringvirkninger av at det nå finnes petroleumsnæring i landsdelen. Dessuten er fiskerinæringen tjent med det, sier Jakobsen. - Om man gjør ting på riktig måte, er det fullt mulig for olje- og fiskenæring å leve side om side. I forbindelse med Snøhvit-prosjektet var det tett dialog mellom StatoilHydro og Finnmark Fiskarlag lenge før Stortingsvedtaket. Da traseen skulle legges var fiskerne med for å sikre at det ikke gikk utover fisken, sier han. Snøhvit er den første utbyggingen i Barentshavet. Uten installasjoner på havoverflaten føres store mengder naturgass til land og kjøles ned ved verdens nordligste og Europas første eksportanlegg for flytende naturgass.

Om man gjør ting på riktig måte, er det fullt mulig for olje- og fiskenæringen å leve side om side. Alf E. Jakobsen, Stortingsrepresentant (Ap)

Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro

Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro Når uhellet er ute: Da lasteskipet M/S Server grunnstøtte utenfor Hellesøy Fyr rett sør for Fedje i Hordaland I 2007, ble lenser fra Norlense AS brukt i ryddearbeidet.

Gjør klart for oljen Allerede er næringslivet i Hålogaland i gang med å omstille seg for å hente oljen inn.

ehovet for oljeekspertise i NordNorge er skrikende. Bare de to neste årene kan opptil 5000 ingeniørstillinger komme til å bli utlyst. Derfor er næringslivet i Hålogaland (en fellesbetegnelse for Lofoten, Vesterålen, Ofoten og Sør-Troms) allerede i gang med å omstille seg for å hente oljen inn. Mange bedrifter har som mål å bli leverandører til petroleumsindustrien, men sliter med de samme utfordringene. - Nettverksbygging og samarbeid er ofte nøkkelen til økt innovasjon og bedre lønnsomhet, sier Svein J. Grønhaug, industrikoordinator i Statoil Hydro. StatoilHydro og Innovasjon Norge i Nordland, Troms og Finnmark har i samarbeid med industri-inkubatorene i Hammerfest og Harstad, Norges forskningsråd, Petro Arctic og LoVe Petro initiert og satt i gang et program for leverandørutvikling i Nord-Norge (LUNN). Hele 80 bedrifter, 47 av dem fra Hålogaland, har allerede deltatt i seminarserien, som er programmets første fase. I den andre fasen får hver enkelt bedrift en mer individuell oppfølging.

Best på sikkerhet Da Statsminister Jens Stoltenberg la fram Nordområdestrategi trinn to, hadde oljevernberedskap en sentral plass. Å beskytte havressursene står også høyest på prioriteringslista til tolv nordnorske bedrifter. Gjennom Arena Beredskap jobber de for å utvikle beredskapen mot akutt forurensning på en konkurransedyktig måte. - Vi mener at ambisjonen til regjeringen ikke bør være lavere enn at Norge skal bli verdens beste på dette. Det er i så fall i tråd med hva partnerne i Arena Beredskap mener: Verdens vakreste kyst fortjener verdens beste beredskap, sier styreleder Terje Olav Hansen.

Nytt oljevernsenter i nord Et titalls aktører innen oljevernteknologi skal holde til på Fiskebøl på grensen mellom Lofoten og Vesterålen. Senteret som vil være en totalleverandør innen oljevern, skal stå ferdig i 2010. Herfra vil de supplere Kystverket, Kystvakten, kommuner og oljeindustrien, og bygge kunstige strender for opplæring i strandsaering oljevern, vaskeplass for oljevernutstyr og testtank til forskning, utvikling og opplæring innen oljevern.

Internasjonalt Han mener de unike havressursene utenfor kysten tvinger dem til å bli best på beredskap.

Det vil bygges sjøhus for overnatting og nytt kaianlegg med fasiliteter tilpasset kystfiskere og oppdrettsanlegg lokalt.

- Det er ingen tvil om at hvis de åpner opp for oljeleting her, må vi møte verdens strengeste

Virtuell oljefeber blant skoleelever Olje- og gassindustrien er avhengige av at ungdommer velger utdannelser næringen trenger.

Åpnes det for oljeleting her, må vi møte verdens strengeste krav til oljeberedskap.

krav til oljeberedskap. Det er fordi vi vil være ekstra forsiktige med havressursene våre, sier han. Som en første spin-off av Arena Beredskap er selskapet Arctic Protection etablert. De skal være i stand til å levere tjenester til operatører over hele verden, men organisasjonens tyngdepunkt skal være gjennom den daglige driften i Harstad hvor virksomheten ledes fra, og Fiskebøl, hvor basestrukturen etableres.

Terje Olav Hansen, styreleder i Arena Beredskap

Foto: OLF

”

- Som operatør er vi avhengig av et oppegående leverandørmarked. Dette er en håndsrekning til nordnorsk næringsliv for at de kan få grunnleggende informasjon og forstå bedre hvilke krav vi stiller, sier Grønhaug.

Flere tusen skoleelever fra Finnmark i nord til Vest-Agder i sør til har de siste årene konkurrert om å finne olje i det virtuelle dataspillet Oilsim. Lag på tre eller fire elever starter med $100 millioner og lærer hvordan oljebransjen arbeider når den

Foto: jonas ellingsen

Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro

I sving allerede: - Verdens vakreste kyst fortjener verdens beste beredskap, sier styreleder i NorLense, Terje Olav Hansen (t.v.). Her sammen med Ørjan Robertsen, direktør i LoVe Petro, på Fiskerbølvika oljevernsenter. NorLense AS er bare en av leverandørene som gjør seg klar til oljevirksomhet i nord.

leter etter olje og gass i et uutforsket område i et fiktivt land. Simulatoren er et av tiltakene Oljeindustriens Landsforening (OLF) bruker for å øke kunnskapen om olje- og gassindustrien blant norske ungdommer. Thina Hagen, fagsjef kompetanse i OLF, håper at Oilsim kan bidra til økt interesse blant elevene, både for oljebransjen og for studieretninger som er viktige for industrien. – Her får elevene en smakebit av det virkelige livet i oljeindustrien. Målet er at gjennom

økt kunnskap vil også interessen bli større, både for industrien og for realfag, teknologifag, språk og samfunnsfag, sier hun. Oilsim er tilpasset flere fagplaner i den videregående skolen og dermed et tilskudd til den daglige undervisningen. Lo Ve Petro har arrangert regionale konkurranser for videregående skoler, blant annet i Melbu og Stokmarknes. Rogaland Fylkeskommune har samarbeidet med OLF om å tilby Oilsim til skoler over hele landet.

Her finnes svart gull Tromsø

Troms II I dette feltet ligger utenfor Senja i Sør-Troms har også Oljedirektoratet samlet inn seismikk. Her er det ventet å finne både olje og gass.

Nordland VII Den nordlige og den sentrale delen av Nordland VII er rangert høyt på listen over de mest attraktive områdene i nord. Her kan gjøres funn av både olje og gass. Områdene er imidlertid lite kjent, og ressurspotensialet er svært usikkert. Det anslås at det på dette feltet kan gjøres et gassfunn på størrelse med Friggfeltet (rundt 100 milliarder Sm3 gass), et mellomstort olje- og gassfunn på 200-300 millioner fat med anslått verdi til 80-120 milliarder kroner*, samt noen mindre funn som kan knyttes til de større feltene. Olje- og gassressursene i Nordland VII kan ligge svært nær land. Utenfor Andøya ligger de mest interessante områdene bare 20-40 kilometer fra land. Utenfor Lofoten strekker de seg ut 60 kilometer fra kysten.

Illustrasjon: Henrik ek

Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro

5 Senja

Andenes

Harstad

Narvik

Sortland Stokmarknes

Svolvær

Leksnes

Røst

Bodø

Nordland VI Området sørvest for Røst, det såkalte Ribbanbassenget og på Utrøsthøgda er hvor det er mest sannsynlig å finne olje og gass. Feltene her vil ligge 100200 kilometer fra fastlandet og cirka 100 kilometer fra hovedøyene i Lofoten. Det er rimelig å anta at det kan gjøres både store og små funn her – et stort oljefunn på størrelse med Norne (6-700 millioner fat, med anslått verdi til 240-280 milliarder kroner*), et mellomstort olje- og gassfunn på størrelse med Njord eller Mikkel (2-300 millioner fat, med anslått verdi til 80-120 milliarder kroner*), samt noen mindre funn som kan knyttes til disse etter hvert. *Regjeringen legger til grunn en oljepris på NOK 400/fat de nærmeste årene (dvs 2010-2012). Oljepris for alle år regnet i 2009-kroner.

Oljeeventyret - I 1979 åpnet Stortinget for olje- og gassleting nord for 62. breddegrad. Året etter ble de første utvinningstillatelsene i Norskehavet og Barentshavet tildelt.

–I

1994 ble deler av Nordland VI åpnet. Det ble tildelt to konsesjoner, èn til tidligere Statoil og en til tidligere Hydro olje- og gassdivisjon. Statoil boret i sin lisens uten å finne noe. Hydro hadde planer om å bore i sin lisens noe senere, men fikk på det tidspunktet ikke tillatelse, fordi myndighetene krevde nye utredninger. • I 2006 behandlet Stortinget sist forvalt-

ningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Området ble ikke åpnet for petroleumsvirksomhet, men heller ikke permanent lukket. Forvaltningsplanen la opp til ulike forskningsog kartlegginsprosjekter, blant annet kartlegging av havmiljøet og geologiske forhold i havområdne utenfor Lofoten og Vesterålen. Kartleggingen skal være med og danne grunnlaget når Stortinget skal

vurdere forvaltningsplanen på ny i 2010. • I Nord-Norge er det foreløpig produksjon på oljefeltet Nornefeltet 200 kilometer utenfor Helgelandskysten og gassfeltet Snøhvit 140 kilomenter nordvest for Hammerfest. • Utenfor Finnmark er det antatt at oljefunnet Goliat vil bli besluttet utbygd. I tillegg er det gjort enkelte funn der muligheten for utbygging er uavklart.

Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro

Foto: Kristoffer Skjæringsrud

LoVe Petros forventninger • Økt sysselsetting og vekst i folketallet. • Ny dynamikk i nærings- og samfunnsliv - fra konservering til utvikling. • Økt kompetanse i næringslivet, også i bransjer uten direkte petroleumstilknytning. • Havbunnsutbygginger med ilandføring – gir betydelige lokal ringvirkninger. • Forsyningsbase og beredskapsbase i LoVe. • Bedre utdanning/studietilbud. • Økt innovasjonsevne som følge av ”ny” kompetanseintensiv næring. • Bedring av kommuneøkonomien som følge av befolkningsvekst, eiendomsskatt og skatt Solid innsats: Ørjan Robertsen, administrerende direktør i LoVe Petro, jobber for optimalt utbytte og nye arbeidsplasser når det åpnes for oljeutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen

På lag med lokalsamfunnet - Vi ønsker det beste for lokalsamfunnet, og er ingen lobbyvirksomhet for oljebransjen, sier Ørjan Robertsen i LoVe Petro.

nteresseorganisasjonen LoVe Petro representerer over 200 bedrifter med rundt 3000 arbeidsplasser i Lofoten og Vesterålen. De jobber for å skape et sterkt engasjement for virksomheter som ønsker å posisjonere seg som leverandører til petroleumsindustrien. - Målet er at flest mulig lokale bedrifter skal høste sin del av verdiskapningen i petroleumsnæringen, fordi dette vil skape vekst og nye arbeidsplasser, sier Ørjan Robertsen, direktør i LoVe Petro. Han understreker at de ikke er

en lobbyorganisasjon for oljebransjen. - Vi spiller hundre prosent på lag med lokalsamfunnet, sier han. Dramatisk avfolkning Hver gang SSB legger frem befolkningsstatistikk bekreftes fraflyttingen. Dette har sammenheng med omstillingen i fiskerinæringen. I følge Nordland fylkes Fiskarlag har 5000 fiskere under 30 år fortøyd båten for godt siden 1990 - en nedgang på 75 prosent på 20 år. - Mitt hjemsted Melbu og anlegget til Aker

Seafoods gir også et godt bilde av omstillingen i næringen. I løpet av de ti siste år er ca. 250 arbeidsplasser blitt borte, noe som tilsvarer 10 prosent av innbyggerne. Det er det samme som om Oslo hadde mistet 45 000 arbeidsplasser. Det hadde skapt overskrifter og krav om tiltak, sier Robertsen. Han mener at petroleumsaktivitet kan gi dem et løft og de kompetansearbeidsplassene de trenger for å snu flyttestrømmen og beholde ungdommen.

fra ”nye” skattebetalere.

- Kristiansund-regionen, som ordførerne i LoVe nylig besøkte for å høste kunnskap, er et levende eksempel på at petroleumsaktivitet har snudd den negative trenden. Fiskeriene er fortsatt en viktig del av næringsbildet i Kristiansund, men regionen har fått et nytt og solid ben å stå på. Verdens strengeste LoVe-direktøren er overbevist om at åpning av havområdene utenfor LoVe vil utløse krav til verdens strengeste beredskap. Dette vil øke sikkerheten og redusere risikoen. - Norsk olje- og gassindustri er verdens reneste, og i løpet av 40 år har det ikke vært hendelser med dokumentert negativ innvirkning på miljøet. Den stadig økende skipstrafikken langs kysten vår utgjør en langt større trussel mot miljøet. Petroleumsaktivitet vil gi oss en garanti for at beredskapen blir optimal i disse farvannene, noe som ikke er tilfelle i dag, sier han.

Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro Gjensidig respekt: Konsernsjef i StatoilHydro, Helge Lund, og leder i Norges Fiskarlag, Reidar Nilsen, har tro på at Norges siste olje kan hentes opp fra havet uten at fisken må svi for det.

Tillitsfullt toppmøte Om olje- og fiskerinæring skal leve side om side i Nord-Norge kreves god dialog. Vi fikk være med da konsernsjefen i StatoilHydro møtte lederen i Norsk Fiskarlag.

red og fordragelighet er vel kanskje ikke de første ordene man tenker på når toppsjefer i norsk fiskeri- og oljenæring skal møtes, men stemningen er faktisk upåklagelig god i møterommet i StatoilHydros lokaler, der konsernsjef Helge Lund tar imot lederen i Norges Fiskarlag, Reidar Nilsen, til lunsj. Det er LoVe Petrodirektør, Ørjan Robertsen, som har arrangert møtet. Samtalen går om sameksistens mellom de to næringene i Nord-Norge.

Lund er rask med å følge opp:

- I Fiskarlaget ser vi på dialog som helt nødvendig for at olje- og fiskerinæring skal kunne samarbeide på havet. Vi jobber i de samme områdene og da er det tvingende nødvendig at vi snakker sammen. Det er vårt utgangspunkt, innleder Nilsen, og

Respekt Helge Lund mener at StatoilHydros evne til dialog har gjort dem modne nok for de nye områdene i nord. - Oljeindustrien, gjennom dialog med Fiskarlaget, myndigheter og andre, har blitt bedre

”

– Olje og gassindustrien er en langsiktig og global industri, men alle anleggene våre og all aktivitet foregår lokalt. Derfor er vi helt avhengige av tillit i de samfunnene vi befinner oss i, og i Nord-Norge er sameksistens med fiskerinæringen helt nødvendig. Det innebærer at vi respekterer hverandre, og at vi er i dialog om de faktiske problemstillingene slik at vi kan skape trygghet begge veier, sier konsernsjefen.

Det samarbeidet som Fiskarlaget har hatt med oljeindustrien er det som har ført til nullutslipp i havet i dag. 12

Reidar Nilsen, Leder i Norges Fiskerlag

og bedre. Derfor tror jeg vi nå er modne for å bearbeide nye områder i nord. Det er viktig å hele tiden være opptatt av at vi lever i et demokratisk samfunn, og det er politikerne som bestemmer om oljenæring får adgang til områder eller ikke. De setter sine betingelser og det er vår jobb å levere innefor disse, sier Lund. I følge Reidar Nilsen er det nettopp denne gode dialogen som har ført til nullutslipp i havet, ikke miljøvernorganisasjonene. – Uten å skryte for mye vil jeg si at det samarbeidet som Fiskarlaget har hatt med oljeindustrien er det som har ført til nullutslipp i havet i dag. Jeg vet at miljøvernorganisasjonene vil si at det er dem som har fått det til, men jeg mener det nevnte samarbeidet som har funnet sted er årsaken til at vi har fått dette til så raskt. Så jeg er veldig sikker på at miljøet blir ivaretatt, sier lederen for Norges Fiskarlag. Bygge på fakta Begge opplever at miljødebatten rundt oljeleting i Nord-Norge til tider kan være usaklig. - All industriell aktivitet har risikoer knyttet til seg, og nettopp derfor er det viktig at man arbeider med disse risikopunktene og lager ak-

sjonsplaner for å trygge miljøet. Først og fremst må vi klare å fortelle lokalbefolkningen i de aktuelle områdene hva som er virkeligheten. Ofte bringes unøyaktig fakta på banen, noen ganger ting som er langt fra fakta. Derfor er det viktig å formidle nøyaktig kunnskap, og så får man ta stilling til hva man skal gjøre i ettertid basert på fakta, sier Nilsen. – Å ta utgangspunkt i fakta man har skaffet gjennom erfaring, forskning og på andre måter, er den eneste måten man kan løse utfordringer på, sier Lund. Fortjent tillit Lund understreker at de ulike partene i konflikten må utvikle tillit til hverandre, og at tillit

Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro

Foto: Kristoffer Skjæringsrud

Kort

Etterlyser bedre dialog - Mye er gjort bare de ulike næringene vil snakke sammen, mener ordfører Jonni Solsvik og fylkesrådsleder Odd Eriksen. Debatten om havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen har blitt en betent konflikt. Både Andøy-ordfører Jonni Solsvik og fylkesrådsleder i Nordland, Odd Eriksen, etterlyser mer åpenhet og dialog på tvers av næringene. - Som i andre konfliktområder bør også vi sette oss ned og snakke sammen, men dette blir ikke gjort. I stedet er konfliktnivået svært høyt, sier Eriksen. Solsvik mener at alle parter er tjent med å lytte til hverandre. - Det er viktig at petroleumsnæringen lytter til fiskerinæringen. Samtidig må man ikke glemme at fiskerinæringen og mange av kystsamfunnene er avhengig av at petroleumsnæring utvikler seg videre. Jeg tror at en god dialog vil resultere i at fiskerinæringen kan drive sin virksomhet som de gjør i dag, sier han. - De ulike næringen bør vise stor respekt for hverandre og for ressursene vi skal forvalte. Det finnes ingen nedside ved å gå inn i problemstillingen på en ærlig måte. Bare oppsider, mener Eriksen.

først og fremst må fortjenes. - I media framstilles ofte StatoilHydro og andre aktører som helt skruppelløse selskaper som vil ture frem på enhver bekostning. Slik er vi ikke. Vi er nødt til å drive virksomheten vår forsvarlig, og vi er nødt til å leve opp til de krav som stilles til oss. Å kunne utvikle tillit og vise at vi leverer det vi sier, det er utrolig viktig. Finnes ikke tillit er det veldig få utfordringer man klarer å løse, sier konsernsjefen. – Kun gjennom tillit kan vi nærme oss de vanskelige områdene. Man må kunne stole på de partene som skal inn i omstridte områder. Og jeg vil si at vi har tillit til StatoilHydro på alle mulige måter, uttrykker Reidar Nilsen.

Om hverandre

Reidar Nilsen om Helge Lund Jeg setter stor pris på samtalene med Helge Lund, og føler meg veldig trygg på at de vil ivareta miljøet i nordområdene. Kun gjennom dialog kan vi løse utfordringene og ta Norge framover. Da er det av stor betydning at vi kan samarbeide om det som skjer på havet.

Helge Lund om Reidar Nilsen For min del setter jeg pris på dialogen med Reidar Nilsen. Han er direkte både på ting vi gjør bra og ting vi gjør dårlig. Om vi ikke kan ha en dirkekte dialog, kommer vi heller ikke framover. Jeg føler at vi begge er opptatt av utvikling og verdiskapning på riktige betingelser. Det gjør at det finnes en grunnleggende forståelse som kanskje ikke hadde vært der om vi satt på to helt forskjellige tuer.

Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro

Tid til overs Familien Dahl Andersen-Gjessing flyttet fra Oslo til Melbu for å få mer tid til dem de er glad i.

et tok litt tid før vesterålingen Renate Dahl Andersen klarte å overtale forloveden og østlendingen Toni Gjessing til å flytte nordover. Men så ble hun gravid for andre gang. - Med små barn ønsker vi å bo i roligere omgivelser. Her har vi en nærhet til familien og naturen, som vi ikke fant i Oslo, sier Renate. Da det ordnet seg med arbeid, var ikke Toni vanskelig å be. Nå bygger de hus på Melbu i Vesterålen. Tomten kjøpte de av foreldrene hennes. Renate vokste selv opp med å kunne løpe mellom husene til besteforeldre, tanter og onkler. Nå kan barna Julie (3) og Ane (10 mnd) gjøre det samme. Toni er sales manager i Fri Flyt. Renate har hatt barselpermisjon og skal begynne i ny jobb for beredskapsfirmaet NorLense. Enklere Paret som har tilbrakt de siste årene i Tyskland og Oslo synes overgangen fra storbylivet har vært knirkefri.

- Ingen flere lørdager i kaos. Ingen flere ettermiddager i kø. Skal vi noe, er det aldri langt unna. Vi planlegger sjeldent et besøk, men lever på en måte mer som i gamle dager, sier han. - Alt er mye enklere her. I et mindre samfunn tror jeg også at man får mer hjelp fra andre. Folk har kanskje mer tid, sier Renate. Kulturliv Selv om de skulle ønske seg flere arbeidsplasser og grobunn for butikker og nærings-

”

liv, mener hun fordelene ved å bo på en liten plass veier opp. - Etter at vi fikk barn har vi helt andre behov. Vi setter pris på nærheten til naturen og familien og den dugnadsånden og åpenheten som finnes på en liten plass. Dessuten har vi vært oftere på kino her enn i Oslo. Også må du skrive at vi har kafè her også, sier Renate. De må innrømme at det er èn ting de savner med å bo i Oslo. - Ingen flytter nordover på grunn av været, men det er en vanesak, sier hun.

Her har vi en nærhet til familien og naturen, som vi ikke fant i Oslo. Renate Dahl Andersen, mor til to

Foto: Jonas ellingsen

Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro

Lønnsomt å bo i Nord-Norge I følge en undersøkelse fra Norsk Familieøkonomi kan man spare penger på å bo nordpå. Norsk familieøkonomi har gjort en undersøkelse hvor de har sammenlignet kommunale avgifter som kloakk, renovasjon, barnehagesatser og prisen på strøm i alle landets 432 kommuner. Hele 12 av landets 20 billigste kommuner ligger nordpå, og har i snitt 4.600 kroner i kommunale avgifter. Dette er nesten halvparten av hva folk i de største byene må ut med.

Bygge og bo: Så fort de fikk jobb, bestemte familien Dahl Andersen-Gjessing seg for å flytte til hjemplassen hennes, Melbu i Vesterålen.

Enkelte kommuner i Nordland, og flere kommuner i Nord-Troms og Finnmark gir dessuten reduksjon av studielånet. I de fleste kommunene i Nord-Norge er eiendomsskatten lik null. I tillegg kan provinsen lokke med langt lavere boligpriser enn resten av landet. De 10 billigste kraftkommunene ligger også i Nord-Norge, og selv om du kan kjøpe kraft hvor som helst i landet, slipper forbrukere i Nord-Norge moms på kraftprisen i tillegg til strømavgiften på 5,75 øre p.r kWh. - Den viktigste grunnen folk oppgir for å flytte nordover er likevel nærheten til slekt og den storslåtte naturen, sier Sveinung Eikeland, forsker ved Norsk Institutt for By og Regionforskning.

Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro

Foto: Jonas ellingsen

4 fra LoVe

Bør vi åpne for oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen?

Merete Gåsvær Tannlegeassistent Melbu - Jeg synes ennå ikke jeg har nok kunnskap til å ta et klart standpunkt. Naturressursene i LoVe er unike, og oljeutvinning i våre farvann utgjør en miljørisiko. Samtidig trenger vi åpenbart vekst og nye arbeidsplasser.

Erling Amundsen Kystfisker Ramberg

Ordførere i Lange-land: For å se hvordan oljevirksomhet og fiskerinæring kan fungere sammen, besøkte ordførere i Lofoten og Vesterålen Aukra kommune og Ormen Lange-anlegget tidligere i år.

Klart flertall for oljeleting

Petroleumsvirksomhet har bygd opp den norske veferdsstaten, og vi bør utnytte disse ressursene mens det ennå er et marked for olje. LoVe trenger et næringsmessig løft.Skadevirkninger for fiskeriene? Olja kan umulig ødelegge så mye som snurrevad allerede har gjort.

Flertallet av nordmenn er for oljeleting i nord. Ordførere i Lofoten og Vesterålen gir tomlene opp.

Mens 41 prosent av befolkningen sier ja til dette, er 36 prosent i mot. Det viser en undersøkelse Visendi har gjort for DN.no. Særlig i nord er flertallet overveldende. Her er 52 prosent for oljevirksomhet i deres egen landsdel. Bare 39 prosent sier nei. I Nord-Norge er det dessuten langt mellom hver ”vet ikke”. Mens fjerde hver nordmann ellers i landet ikke har tatt noe standpunkt i saken, er bare ni prosent av nordlendingene usikre på hvorvidt området utenfor Lofoten og Vesterålen bør åpnes for leting og utvinning av olje. Blant de som sier ja er ordførere i Lofoten, Vesterålen, Ofoten og Sør-Troms. Samtlige ordfører vi har snakket med er positive til oljeleting. - Jeg mener en åpning av oljefeltene vil være viktig for Norge og distriktet, fordi dette vil åpne nye muligheter for aktivitet i samfunn og næringsliv, sier Helge Eriksen (H), ordfører i Harstad. Miljøbetingelser Også ordfører i Narvik, Karen Margrethe Kuv-

”

aas (Ap), er positiv. Hun stiller betingelser om at miljøet ivaretas. - Jeg er for åpning av oljefeltene utenfor Hålogaland, forutsatt at det skjer på en måte som i størst mulig grad tar hensyn til både miljø og andre næringer. Nedgang i befolkningen er vår regions største felles problem. Skal vi snu denne trenden, er gode og varige arbeidsplasser en nødvendighet. For å få til dette må vi utnytte de naturgitte muligheten vi har her i nord, og her utgjør olje og gassressursene et svært viktig bidrag, sier hun. Orfører Hugo Bjørnstad (Ap) fra Vågan mener han vet for mye til å si nei, men vil likevel vente med å konkludere til han har fakta på bordet. - I utgangspunktet er jeg positiv til oljeleting, men jeg vil avvente min endelige konklusjon inntil jeg har fått all kunnskapen fra forvaltningsplanen lagt på bordet i 2010. Per i dag mener jeg at vi vet for mye til å si nei, mens enkelte mener vi vet for lite til å si ja, sier han. Strenge sikkerhetskrav Både Eriksen og Bjørnstad mener det er fullt mulig å stille strenge krav til oljeindustrien om

Vi vet for mye til å si nei, mens enkelte mener vi vet for lite til å si ja.

Hugo Bjørnstad, ordfører i Vågan komune

Fakta om Lofoten og Vesterålen Lofoten er en øygruppe i Nordland fylke som ligger på 67. og 68. breddegrad, vest i havet nord for Polarsirkelen. Øygruppens samlede areal er på 1 227 km². Distriktet består av de seks kommunene Vågan, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy og Røst. Innbyggertallet i Lofoten er 23 595 (1. oktober 2007 SSB). Vesterålen er et øydistrikt lengst nord i Nordland fylke som ligger rett nord for Lofoten. Vesterålen omfatter et landareale på til sammen 2 510 km2 og består av de 5 kommunene Andøy, Bø, Hadsel, Sortland og Øksnes.Vesterålen hadde den 1. oktober 2007 (SSB) 29 968 innbyggere. Kilde: Wikipedia

hvordan og når de får lov til å hente opp oljen. - Først må det tillates leteboring for å avklare om her finnes drivverdige funn. Ved en utbygging og drift må det stilles strenge krav i forhold til miljø, beredskap og sameksistens med andre næringer - fiskeri spesielt, sier Eriksen. - Jeg tror det er mulig å få til en reell sameksistens mellom fiskeri, industri, turisme og petroleumsindustri. Det er fullt mulig for det offentlige og konsesjonsinnehaver å pålegge industrien strenge sikkerherhetskrav og bunninnstallasjoner, sier Hugo Bjørnstad. Krever ilandføring I tillegg til miljøkrav, stiller Karen Margrethe Kuvaas et krav om at ressursene skal komme landsdelen til gode. - Et viktig krav må være at ilandføringen skjer her nord. Det vil ha ringvirkninger både i form av arbeidsplasser, vekst i øvrig næringsliv og ikke minst utvikling av ny kompetanse, sier hun.

Kjell Eirik Lie Mekaniker Svolvær - Jeg tror ikke fiskebestanden blir berørt av oljeutvinning utenfor LoVe. Miljøeffektene det snakkes om er sterkt overdrevet. Derimot tror jeg olje kan gi et kraftig oppsving for lokale bedrifter, slik som hos Skarvik AS der jeg jobber.

Bjørn Jacobsen Offshore-arbeider Svolvær - Vi trenger flere arbeidsplasser og mer aktivitet. Derfor sier jeg ja til oljeboring utenfor LoVe. Etter å ha sett hvordan seien samles ved plattformene i Nordsjøen, er det vanskelig å kjøpe alle argumentene om skadevirkninger. Teknologien og sikkerheten på norsk sokkel holder svært høy standard.

Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro

Slik påvirker seismikk fisken Det har i flere tiår vært utført omfattende studier både i inn- og utland for å undersøke eventuelle effekter av seismikk. Resultatene er unisone.

–S

eismiske undersøkelser og eventuelle effekter på fisk og fiske har den siste tiden vært tema i utallige medieoppslag. Tiden er overmoden for å heve saklighetsnivået i seismikkdebatten, sier Per Terje Vold, administrerende direktør i Oljeindustriens Landsforening (OLF) Mikroskopisk dødelighet Han viser til forskning som sier at seismikk ikke er skadelig for fiskebestandene. Ifølge

”

Havforskningsinstituttet er den økte dødeligheten per dag for egg, yngel og larver som følge av seismikk 0,45 prosent. Den naturlige dødeligheten er 5-15 prosent. - Omfanget er med andre ord mikroskopisk i forhold til naturlig dødelighet, sier han. OLFs fagsjef for konsesjonspolitikk, Lars Christian Alsvik, avliver myten om at det er snakk om noen teppebombing av havet. - Når man samler inn seismikk bruker man en lydkilde som henger rett bak skipet. Forskning viser kun skader på enkeltfisk

Tiden er overmoden for å heve saklighetsnivået i seismikkdebatten.

Per Terje Vold, Adm.direktør i OLF

mindre enn fem meter fra lydkilden. Dødeligheten øker for fisk som er mindre enn 1,5 meter unna. Fisk i tidlig stadium er mest utsatt. Lyttekablene derimot dekker et stort område, men de skader ikke larver og yngel, sier han. Strenge krav Han legger likevel ikke skjul på at slepet bak båten krever stor plass, ikke minst for å snu. Det er dette arealkonflikten mellom oljeindustrien og fiskerne går ut på. - For at oljeindustrien ikke skal legge urimelig beslag på havområder som fiskerne er avhengig av, må man finne hensiktsmessige ordninger. Oljeindustrien må planlegge seismikkinnsamlingen godt på forhånd, også i forhold til fiskeriene. En god dialog med fiskerne er viktig, og innsamling må i størst mulig grad legges til tidspunkter der fiske ikke foregår. Hele operasjonen er vanligvis over på noen få uker, sier han.

Skremt fisk Da seismikk ble gjennomfør på Ormen Langefeltet ventet de til blåkveitefisket var over, og på den måten gikk det ikke utover fiskerne. Også i nordområdene vil myndighetene stille krav til hvor og når oljeselskapene kan samle inn seismikk. På den måten kan de unngå gyteperiodene. Alsvik legger ikke skjul på at seismikk kan ha en skremme-effekt på fisken. Men her er forskningen sprikende og usikker både når det gjelder hvor langt unna fisken blir skremt og hvor lang tid det tar før fisken vender tilbake. – – Uansett, lyden skader ikke fisken, sier han.

illustrasjonsFoto: norges fiskarlag

Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro

Ønsker grundige havfakta Oljeindustrien vil ikke sette i gang oljeleting uten solid forskning til grunn. I oljedebatten hevdes det stadig at et oljeutslipp i skreiens gytefelt utenfor Lofoten og Vesterålen kan bli katastrofal. Havforskningsinstituttet hevdet at så mye som 30 prosent av en årsklasse gytemoden torsk kan gå tapt hvis uhellet først er ute. Tallene er hentet fra Havforskningsinstituttets risikoanalyse ULB7, som var de eneste beregningene som lå til grunn ved forrige gangs Stortingsbehandling i 2006. Som del av arbeidet med forvaltningsplanen for Norskehavet har Havforskningsinstituttet sammen med Det Norske Veritas (DNV) og Universitetet i Oslo (UIO) utarbeidet nye modeller for utregning. Denne rapporten viser at så lite som 1,4 og 5,7 prosent av et årskull med fiskeyngel kan gå tapt ved et oljeutslipp.

Hva er seismikk? - Marine seismiske undersøkelser er det viktigste redskapet man har for å kartlegge mulige forekomster av olje og gass under havbunnen. - Seismikk blir også brukt for å følge utviklingen i reservoarene, slik at det blir mulig å utvinne mest mulig olje og gass fra felt i produksjon. - Seismiske undersøkelser gjennomføres ved å sende lydbølger ned i undergrunnen. Der blir de reflektert av ulike bergarter. Reflekterte lydbølger benyttes til å danne bilder av berggrunnen.

Usannsynlig Disse tallene er langt lavere enn det Havforskningsinstituttet tidligere har operert med. Nå har instituttet trukket seg fra rapporten, og sier i stedet sider de at mellom 0 og 100 prosent av fisken kan bli ødelagt ved et oljeutslipp. Spesialrådgiver Trond Robert Gulbrandsen i StatoilHydro synes det er leit at Havforskningsinstituttet har trukket seg fra den nyeste rapporten: – Det finnes ikke noe alternativ til å bruke den

beste faglige kompetansen vi har sammen med de beste beregningene. Når HI opererer med prosenter fra null til hundre, sier de oss ingenting, sier han. Han mener at instituttets beregninger bygger på en føre-var-basert risikometodikk som er svært konservativ og urealistisk. Blant annet er alle komponenter i oljen gitt samme giftighet som de mest giftige komponentene for fiskelarver. Det regnes dessuten ingen effekt av oljeberedskap. - Instituttets råd er at Storting og forvaltning bør ta høyde for verst tenkelige hendelse. Dette har ingen verdi uten at det knyttes til sannsynligheten for at det skal skje, argumenterer Gulbrandsen. Sårbart Erik Olsen, forsker ved Havforskningsinstituttet, mener at havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen er for sårbare for oljevirksomhet. Han erkjenner at også de har beregnet sannsynligheten for et slikt oljeutslipp som svært usannsynlig. - Vi vet alle at en ulykke like gjerne kan skje i morgen som om 100 år eller mer. Det må allikevel understrekes at oljeindustrien er blitt svært flink til å forebygge uhell, og det har ikke forekommet store utslipp fra oljevirksomheten på norsk sokkel siden Bravoulykken i 1977, sier han.

Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro Foto: jonas ellingsen

Kort

Tjener mest på ilandføring Ringvirkningene blir større og mer synlige i områder hvor ressursen ilandføres enn der det velges offshoreløsninger. Dette viser Ringvirkningsprosjektet, gjennomført av Barlindhaug og Grimstad i 2006. Her ble ringvirkningene av økt petroleumsaktivitet i Nord-Norge vurdert i lys av tidligere prognoser, erfaringer fra Snøhvit og andre prosjekter samt virksomheten på russisk side. Rapporten viser også at effektene av petroleumsutbygging er mer omfattende enn de sysselsettingsmessige og leverandørfokuserte virkningene som skapes i direkte tilknytning til anleggsarbeid og drift.

Gode tider i vente Petroleumsrelaterte investeringer i NordNorge er anslått til 300 mrd kroner de neste 20 årene. Det kan gi lokale leveranser på over 20 mrd kroner. U.S. Geological Survey antar at de arktiske områdene inneholder en fjerdedel av verdens gjenstående, uoppdagede petroleumsressurser.

Befolkningen får mest Størstedelen av verdiene fra norsk sokkel tilfaller det norske folk. Dersom man tar utgangspunkt i at salgsverdien til et fat olje er 500 norske kroner, går hele 380 kroner av disse til staten og det norske folk. 80 kroner av et fat går med til drifts- og kapitalkostnader. Det som blir igjen som overskudd til selskapene er 40 kroner. Etter at Phillips fant Ekofisk i 1969 har inntektene fra sokkelen tilført staten 6000 milliarder kroner frem til i dag. 2000 av disse har gått til pensjonsfond og 4000 milliarder til Stadsbudsjettet. I 2009 alene utgjorde Statsbudsjettet og krisepakker hele 120 milliarder kroner.

Opptur: Sonja Steen (Ap), leder for Olje- og gassutvalget i Nordland, viser til Aukra. Kommunen har hatt mange oppturer etter at oljeindustrien bestemte å ilandføre gassen fra Ormen Lange-feltet der. Her sammen med Kristiansund-ordfører, Per Christian Øyen, på en studietur til Aukra tidligere i år.

Krever ilandføring Lederen for olje og gassutvalget i Nordland, Sonja Steen, advarer oljeindustrien: - Vi finner oss ikke i noe annet enn at ressursene ilandføres i nordland.

–V

i ønsker mest mulig igjen for ressursene utenfor vår kyst, og vi ønsker mest mulig positive ringvirkninger, sier fylkespolitiker Sonja Steen (Ap). Hun er leder for Olje- og gassutvalget i Nordland. Advarer Da Konkraft-rapporten ble lagt fram på Stokmarknes tidligere i år, løftet hun en advarende pekefinger mot oljeindustrien. - Vi blir ganske steile etter hvert. Nordlendingenes krav om ringvirkninger er svært berettiget. Dere i oljebransjen må forstå hvorfor vi har det utgangspunktet vi har, advarte hun, i følge Vesterålen online. Rapporten spår mellom 1000 og 2000 nye arbeidsplasser i Vesterålen, Lofoten, Senja og på Helgeland hvis man åpner oljefeltene på Nordland VI, Nordland VII og Troms II. Hun synes det er provoserende at man snakker om midtnorsk sokkel helt til man nesten er oppe i Lofoten. Basefunksjoner på Brønnøysund er bra, men ikke nok for Steen. Eneste alternativ Hun er ikke alene om å stille disse kravene. Regionsrådsleder Jonni Solsvik mener at noe annet enn ilandføring kommer ikke på tale:

- Det vil være fullstendig uaktuelt å gå inn for petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen uten at det gir lokale ringvirkninger, sier han. Sonja Steen nevner Aukra og Hammerfest som eksempler på kommuner som har hatt sterk vekst, nettopp fordi gassen utenfor kysten deres ilandføres der. - Disse utbyggingene har vært en driver for teknologiutvikling, og er gode eksempler på at ilandføring er helt avgjørende for lokalsamfunnet. Det finnes ingen grunn til at dette ikke skal skje i nord også, sier Steen. Teknologisk mulig I følge Konkraftrapporten skal ilandføring

”

av ressursene være mulig fra feltene Nordland VI og Nordland VI. Området sørvest for Røst er hvor Konkraft mener det er mest sannsynlig å finne olje og gass. Feltene som har fått navnet Nordland VI ligger 100-200 kilometer fra fastlandet. En teknologisk løsning kan være å legge rør til Røst eller Værøy, hvor det bygges en mindre pumpestasjon som sender oljen videre til landanlegget. Derfra kan oljen sendes i rør videre over Vestfjorden eller til et sted i Lofoten eller Vesterålen. Det mellomstore feltet Nordland VII er rangert høyt på Konkraft sin liste over de mest attraktive områdene i nord. Den korte avstanden til land gjøre havbunnsutbygging med landanlegg til et godt alternativ.

Vi ønsker mest mulig igjen for ressursene utenfor vår kyst. Sonja Steen (Ap), Leder for Olje- og gassutvalget i Nordland

Dette er et annonsebilag fra LoVe Petro