SOVJ ETISKE DOSTOVJ E V SKI J F I L MATISERINGER • SØNDAGSMATINÉ
SOVJ ETISKE DOSTOJ E V SKI J - F I L MATIERINGER • SØNDAGSMATINÉ
ONSDAG 24. APRIL KL. 19.00 SØNDAG 28. APRIL KL. 13.00 SØNDAG 12. MAI KL. 17.00
TIRSDAG 30. APRIL KL. 18.00 TORSDAG 2. MAI KL. 21.00 SØNDAG 12. MAI KL. 13.00
Bratja Karamazovy. Regi og manus: Ivan Pyrjev, etter Fjodor Dostojevskijs roman. Sovjetunionen 1968. Foto: Sergej Vronskij. Musikk: Isaac Schwartz. Medv.: Mikhail Uljanov, Lionella Pyrjeva, Kirill Lavrov, Andrej Myahkov, Marc Prudkin m.fl. Utleie: NB. Russisk tale, norske undertekster. 35mm, farger, 3 t 40 min + pause.
Nastasia Filippovna [Idiot]. Regi og manus: Ivan Pyrjev, etter Fjodor Dostojevskijs roman. Sovjetunionen 1957. Foto: Valentin Pavlov. Musikk: Nikolai Krjukov. Medv: Jurij Jakovlev, Julia Borisova, Nikita Podgornij, Leonid Parkhomenko m.fl. Utleie: NB. Russisk tale, norske undertekster. 35mm, farger, 2 t 2 min.
BRØDRENE KARAMASOV
IDIOTEN
Monumental Dostojevskij-filmatisering
Den uutgrunnelige Nastasia Filippovna
Det sier seg selv at det ikke er noen enkel sak å skulle ta tak i en litterær gigant som Dostojevskijs «Brødrene Karamazov» og gjøre den til nitti lettfordøyde minutter i kinosalen, og etterpå tro at filmen har ytt romanen noen som helst slags form for respekt. Russerne har imidlertid en lang og vellykket tradisjon når det gjelder filmatisering av store litterære verker som har resultert i en rekke eksempler på at det er mulig å lage adapsjoner som både fungerer som film og som unngår å bedrive rovdrift på det litterære forelegget. Ivan Pyrjevs versjon av Brødrene Karamazov er en slik film. Selv om visse Dostojevskij-purister sutret over at noe av romanens tankegods var gått tapt i overføringen til film, var den norske kritikken overveiende positiv da filmen ble satt opp på kino i 1975. Og et visst svinn må man ærlig talt regne med. Pyrjev er her, som i hans to foregående Dostojevskij-filmatiseringer, Idioten (se egen omtale) og Hvite netter, meget trofast mot romanen. Han har i løpet av de 220 minuttene filmen varer klart å innlemme noen av de viktigste elementene fra Dostojevskijs verk, inkludert sentrale deler av tematikken omkring tro, tvil, skyld og soning. I tidligere filmatiseringer av romanen (to tyske og en amerikansk) har det blitt fokusert på én av karakterene, Dmitri, og hans besettelse overfor den vakre Grusjenka, og hans hat til faren. I Pyrjevs dreining er det gjort plass til mye mer. Alle de tre brødrene er med, og filmen tar seg tid til å skildre alle med en viss grundighet, foruten å fokusere på fadermordet og den påfølgende etterforskningen. Jan Langlo/CiO/red.
Fyrst Mysjkin er på vei tilbake til St. Petersburg etter et lengre sykdomsopphold i Sveits. På toget møter han kjøpmann Ragozhin. Gjennom ham treffer han Nastasia Filippovna. Mysjkin fatter interesse for denne overmåte vakre kvinnen, og han er ikke alene om det. Snart er spillet om hennes gunst i gang. Pyrjevs Idioten følger handlingen i Dostojevskijs berømte roman nøye. Noen små endringer er imidlertid gjort: Karakterenes motiver og hensikter er mer rendyrkede, og de mer subtile konfliktlinjene er tonet ned. Filmens fyrst Mysjkin, spilt av Yurij Yakovlev, har ingen av de sykelige trekkene som er sentralt ved romankarakteren. Han fremstår som et genuint godt menneske, fylt av medlidenhet og med et brennende ønske om å hjelpe andre. Som filmens originaltittel antyder, er det også foretatt en forskyvning i forhold til romanen ved at mer fokus hviler på Nastasia Filippovna. I Julia Borisovas skikkelse er hun stolt, utadvent og aktiv, og hennes skjønnhet har lite av det lettere værbitte preget som romanens Mysjkin ser i hennes ansikt. Filmspråklig er Idioten tidvis nesten teatralsk med sine lange dialogscener som utspiller seg i noen få, faste interiører. Mye av filmens fine dynamikk skriver seg fra skuespillet, fargene og lyssettingen – spesielt er bruken av levende lys utnyttet med stor psykologisk virkning. Rent billedmessig er filmen, i likhet med flere av de sovjetiske fargefilmene fra denne perioden, en fest fra ende til annen med sine høyst unaturlige farger. Bildene har en umiskjennelig 1950-talls tekstur, og ligner ikke så mye annet vi har sett. Jan Langlo/CiO/red.
28