Grunnlovsmagasinet by Christina Sundli-Härdig

Ă&#x2026;R

Grunnlovsmagasinet

no 46

no 22

no 10

no 53

no 27

no 47

no 72

no 41

no 63

no 65

no 68

no 4: no 10: no 14: no 16: no 17: no 20: no 22: no 27: no 41: no 42: no 43: no 44: no 46:

Herrebunad VestAgder Vinterbunad fra Hardanger Kvinnebunad fra SørØsterdal Barnebunad fra Valdres Herrebunad fra Nordmøre Dovrebunad NordNorges festdrakt Rekonstruert Graffer Den nye Valdresbunaden Konebunad fra Voss Mannsbunad for Nordland og Troms Nordlandsbunad blå Vestfoldbunad gutt – modell Borre

no 47: Gudbrandsdalsbunad dame no 48: VestAgder plisséstakk no 53: Trønderbunad med røtter i Gauldalen no 60: Østerdalsbunad no 63: Vestfoldbunad 1956modell no 65: ØstTelemark Raudtrøyebunad no 68: Blå Trønderbunad no 69: Fosenbunad no 72: Brud fra VestAgder no 73: Bolsøybunad no 74: Ringeriksbunad no 75: Åmlibunad

no 74

no 14

no 48

no 73

no 16

En dEl av historiEn no 43

Det er mange historier om Norge. Husfliden er en av de mer farge rike. Håndverkstradisjoner og husflid ble viktige byggesteiner for nasjonsbyggingen. Så kom bunaden og ble raskt et viktig mobiliseringspunkt for nasjonal kultur og identitet. Den ble også selve ryggraden i utviklingen av husflidene landet rundt.

no 4

I dag er bunadene våre en vital del av den norske historien. Hver bunad har sin helt spesielle historie, og den som bærer bunaden tar del i sin egen bunadshistorie. Vi i Norsk Flid Husfliden er stolte av å ha forvaltet denne historien gjennom generasjoner. For oss er det like spesielt og viktig hver gang en ny bunad ser dagens lys og vi får være med på skape en ny historie. no 42

no 69

no 44

no 75

Hos oss kan du bestille våre 145 bunader i alle våre butikker. I nettbutikken www.norskflid.no finner du også et utvalg av håndplukket norsk design.

www.norskflid.no no 60

no 17

Kronikk

Noreg – den huslause nasjonen Vi flyttar inn i våre signalbygg Enquête

Sju om Grunnlovens betydning

18 Portrett

Statsministeren i tale

26 “EidSVOLD 1814”

Maleriets historie

29 Aktuelt

Graver i genene til eidsvollmennene

31 Likestilling

ÅR

Komplett stemmerett

35 INNBLIKK

Grunnlovsfedrenes herreklubb i Bergen

38 Kultur og natur

Grunnlovsmagasinet er et festmagasin som formidler kunnskap om grunnloven og omtaler dens 200-årsjubileum. Magasinet skal skape engasjement og inspirere til å delta på årets folkefest. Les om historiske begivenheter, Grunnlovens relevans og betydning i dag og FOR fremtidens Norge.

Ja, vi vernar

40 Arrangementskalender 43 Lov og rett

Tiden går – Grunnloven består

46 Nasjonaldag

Stor dag – sterke tradisjoner

52 Flerkulturelle Norge

Tre historier fra tre kontinenter

54 Politisk kommentar

Nordmannen, svensken og dansken

56 LITTERATUR

En historie – tre bøker

59 Fremtid

Prosjektleder: Christina Sundli-Härdig, Cox Bergen Rådgivere: Dag Nordbotten Kristoffersen, sekretariatet for grunnlovsjubileet Jørn Øyrehagen Sunde, professor ved Juridisk fakultet, UiB Annonse: Cox Bergen AS Trykkeri: Bodoni AS

Norge anno 2214

64 EIDSVOLL I DAG

Gammel historie – nye tider

66 Matkultur

www.grunnlovsmagasinet.no

Smaken av 1814

«For 200 år siden samlet en gruppe menn seg på Eidsvoll for å lage loven som skulle bli grunnlaget til det selvstendige Norge. Grunnloven som den gang ble vedtatt, har utviklet seg i pakt med tiden og sikrer i dag det norske folk rettigheter vi lett tar for gitt i hverdagen – rettigheter som mennesker i mange andre land bare kan drømme om – og som de slåss for med livet som innsats. Jeg håper at vi gjennom jubileumsfeiringen i 2014 vil bli minnet om hva Grunnloven egentlig betyr for oss – så vi kan fortsette å arbeide for verdiene våre – både her hjemme og internasjonalt.»

H.M. Kong Harald V

- Foto Sølve Sundsbø / Det kongelige hoff -

TRENDY TRADISJON

ARCHITECTS: FANTASTICNORWAY.NO

TIMELESS NORWEGIAN CRAFT

JØTUL LANSERER F 373 WHE Denne våren snakkes det mye om kontraster og den sterkeste kontrasten er kanskje nettopp det hvite mot det sorte. Nå får du Jøtuls mest prisbelønte ovn i hvit emalje. Emaljeflater gir holdbarhet og er vedlikeholdsfrie. Se flammene fra flere steder i rommet ved å g jøre ovnen dreibar 360 grader. Som tilbehør kan du legge på en klebersteinstopp for mer formmessig uttrykk. Finn din nærmeste forhandler på jotul.no

JØTUL F 373 WHE

Jøtul produserer peisovner i Norge og har siden 1853 blitt anerkjent for et tidløst design og høy kvalitet. I over et århundre har vi kombinert norske håndverkstradisjoner med nordmenns evne til å mestre kulden. Derfor har Jøtul blitt markedsleder og det foretrukne valget for dagens og morgendagens generasjoner.

Et grunnlovsjubileum for fremtiden En av hovedgrunnene til at vi i 2014 kan feire at den norske Grunnloven – som verdens nest eldste gjeldende grunnlov – fyller 200 år, er nettopp at den har vært åpen for forandring og ikke vært et hinder for en demokratisk samfunnsutvikling. Grunnloven har en god balanse mellom fasthet og fleksibilitet, som gjennom to århundrer har sikret den legitimitet i befolkningen.

Den norske Grunnloven har spilt en avgjørende rolle for fremveksten av vårt demokratiske samfunn. Det er det all grunn til å tro at den også vil gjøre i fremtiden. Derfor ønsker vi å skape et engasjerende og kunnskapsberikende 200-årsjubileum for Grunnloven i 2014. I Grunnlovens andre paragraf står det at hensikten med den er å sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene. Det er verdier vi har et felles ansvar for å ta vare på. Men selv med et felles utgangspunkt i en grunnleggende tro på menneskers frihet, ukrenkelighet og medbestemmelse er det ikke mulig å formulere en evigvarende og uforanderlig grunnlov.

Faktisk er nesten så mange som tre fjerdedeler av paragrafene forandret siden 1814. I løpet av 200 år har Stortinget vedtatt 287 endringer i Grunnloven. Og aldri tidligere har det vært fremsatt så mange forslag til grunnlovsendringer som nå ved jubileumsåret i 2014. Det er et levende bilde på at hver generasjon er nødt til å ta samfunnets grunnleggende spilleregler til seg og gi dem mening på egne premisser.

Samfunnet er hele tiden under utvikling; i dag endres det raskere enn noen gang tidligere, både politisk, sosialt, økonomisk og ikke minst teknologisk.

Dette forstod de allerede i 1814. I sitt grunnlovsutkast skrev Christian Magnus Falsen og Johan Gunder Adler at «den nåværende generasjon kan ikke påtvinge de kommende generasjoner sine lover». Det er en erkjennelse vi skal ta med oss inn i feiringen av grunnlovsjubileet.

Det betyr at vi hele tiden blir stilt overfor problemstillinger som fortidens lovgivere ikke har funnet et svar på. For å videreutvikle og foredle en samfunnsmodell som alle innbyggerne føler tilhørighet til – og for å bevare tillitsforholdet mellom befolkningen og de folkevalgte – må utformingen av Grunnlovens paragrafer endres i takt med samfunnsutviklingen.

For utgangspunktet er i dag på mange måter det samme som i 1814; det handler dypest sett om våre forventninger til hvordan morgendagens samfunn skal se ut. Av den grunn ønsker vi å skape en engasjerende og fremoverskuende grunnlovsfeiring, som utvider og utfordrer vår forståelse av dagens demokrati.

I løpet av Grunnlovens 100 første virkeår kom både parlamentarismens gjennombrudd i 1884, stemmerett til alle menn i 1898 og til alle kvinner i 1913. Norge ble demokratisert. Disse gjennombruddene kan i ettertid fremstå som en naturlig forlengelse av den liberale 1814-grunnloven, men utvidelsen av folkestyret var aldri en selvfølgelig utvikling. Den ble kjempet frem av enkeltmennesker, folkelige bevegelser og organisasjoner.

Det er avgjørende for at Grunnloven fortsatt kan være noe som binder oss sammen, og som skaper tilhørighet og tillit på vei inn i fremtiden.

Olemic Thommessen stortingspresident

Kronikk Jørn Øyrehagen Sunde

Kronikk og fakta

Noreg – den huslause nasjonen

Med Grunnlova av 17. mai 1814 vart Noreg eit sjølvstendig, konstitusjonelt demokrati. Samstundes fanst det ikkje ein einaste bygning til å husa konge, parlament, domstolar og andre statsberande institusjonar.

Jørn Øyrehagen Sunde tok doktorgraden ved Det juridiske fakultet i Bergen i 2007 og vart same året professor i rettshistorie der. Han har sidan 2006 vore forskingsleiar ved museet Baroniet Rosendal og var mellom 2008 og 2010 professor 2 ved Mellomaldersenteret i Bergen. Sunde har to gonger fått førelesarprisen ved Det juridiske fakultet og fekk i 2012 Meltzerprisen for framifrå forskingsformidling.

Noreg flyttar inn

Her er eit innblikk i historia til nokre av dei viktigaste bygga som symboliserer norsk sjølvstende.

Tekst Janne Rosenberg

1800–1811

Eidsvoll Arkitekt: sannsynlegvis Carl Frederik Stanley Stilart: nyklassisisme Eidsvollsbygningen er eitt av dei fremste nasjonalsymbola i Noreg. Han er staden der den norske Grunnlova vart skriven og vedtatt i 1814. Den gongen var dette hovudbygningen til Eidsvoll Jernverk og privatbustaden til verkseigaren Carsten Anker. Huset er ein panelt tømmerbygning og er ein av dei største trebygningane i landet. Anker sitt nære vennskap med danske prins Christian Frederik var grunnen til at Eidsvollsbygningen vart vald som møteplass for riksforsamlinga. I 1851 tok staten over eigedommen som det første nasjonale kulturminnet i Noreg – og han har sidan vore museum. Eidsvollsbygningen har vorte restaurert til grunnlovsjubilea kvart femtiande år, seinast til 200-årsjubileet i 2014. Her vart kjellaren rekonstruert, med mellom anna kjøkken og rom for tenarskapet. Foto Trond Isaksen / Statsbygg

1841

Grotten Arkitekt: Henrik Wergeland / Hans Ditlev Franciscus von Linstow Stilart: sveitserstil Sidan 1922 har Grotten vore statens æresbustad for fortente kunstnarar. Grotten vert rekna som det første sveitserhuset i Noreg. Det lafta tømmerhuset er reist av diktaren og samfunnsaktivisten Henrik Wergeland, som budde der frå 17. mai 1841 til 15. april 1845. Huset er teikna av Wergeland sjølv i eit visst samarbeid med slottsarkitekten Hans Ditlev Franciscus von Linstow. Det enkle huset ligg vakkert til på ein fjellknaus i utkanten av Slottsparken. Wergeland kjøpte tomta i januar 1841 og fekk bygd huset ved hjelp av bygningsfolk som faren hans, Nicolai Wergeland, skaffa frå Eidsvoll. Like ved huset vart det tatt ut bruleggingsstein til gatene i byen og til Slottsplassen, og det hadde skapt ei djup kløft. I staden for å fylla ho igjen bygde Wergeland ein portal og ein terrasse over, slik at det vart ei grotte. I dag står det ein byste av Wergeland i grotta under huset, som er ope for publikum 17. mai. Foto Eva Kvandal

et skulle gå over 50 år før hovudstaden hadde dei signalbygga som viste at Noreg var eit fritt og uavhengig rike, og nesten 100 år før alle dei statsberande institusjonane hadde flytta inn i eigne hus bygde for føremålet. Fram til den tid var Noreg huslaus. Fritt og uavhengig

Med Grunnlova vart «Kongeriket Norge (...) et frit, uafhængigt og udeleligt Rige» med ei «indskrænket og arvelig monarkisk» regjeringsform. Tre dagar seinare tok eidsvollsmennene kvarandre i hendene og svor å vera «Enige og troe, indtil Dovre falder». Deretter reiste dei heim kvar til seg. Dei som reiste til Christiania, fann heime i hovudstaden ingen teikn på dette frie og uavhengige demokratiet dei hadde vedtatt. Som eit innskrenka kongerike skulle den norske statsmakta vera delt mellom konge, parlament og domstolane. Men kvar var slottet kongen skulle bu i? Kvar var parlamentsbygningen og justispalasset? Hovudstaden var nærast fri for den typen signalbygg som gjev eit visuelt innhald til grunnleggjande, statsrettslege prinsipp som suverenitet og maktdeling. I 1814 hadde Noreg vore i union med Danmark i mange hundre år. Det dansk-norske riket var eit konglomeratrike som omfatta dei to kongedøma, men òg Island, Grønland, Færøyane, hertugdøma Schleswig, Holstein og Lauenborg, grevskapa Oldenburg og Dalmenhorst og koloniane Dei Vestindiske øyane i Karibia, Gullkysten i Vest-Afrika, og Trankebar i India. Desse områda hadde kvar

sin kultur og språk og delvis kvar sine lover og statsstyre. Det som samla riket, var at ikkje berre kongen, men at alle statsberande institusjonar var samla i København. Dermed var Noreg ikkje stort betre stilt enn til dømes Island og andre delar av konglomeratiriket når det gjaldt å ha eigne statsberande institusjonar. Med Grunnlova vart altså «Kongeriket Norge (...) et frit, uafhængigt og udeleligt Rige», med ei «indskrænket og arvelig-monarkisk», regjeringsform. Så då fekk ein leita og finna høveleg husvære for dei statsberande institusjonane ein hadde vedtatt å ha. Det fann ein stort sett i hovudstaden sitt gamle sentrum, som var området nedanfor Akershus slott, der statsmakta hadde vorte utøvd fram til 1319. Her fekk eldre bygningar nye funksjonar, og den viktigaste av dei alle i den nyfødde norske staten vart Christiania Katedralskole i Dronningens gate. Dei statsberande institusjonane vert samla i området nedanfor Akershus slott Katedralskulane hadde heilt frå mellomalderen vore viktige utdanningsinstitusjonar i eit land utan eit universitet. Katedralskulen i Christiania var ikkje noko unnatak og heldt til i ein høveleg bygning frå 1719 med stor festsal. Her hadde ein i 1802 òg funne plass til Deichmanske bibliotek, som var byen sitt offentlege bibliotek frå 1780. Etter 1814 fekk to av dei tre statsmaktene òg husrom her ei tid. Den fyrste som flytta inn i Christiania Katedralskole, var Stortinget. Festsalen husa Odelstinget, medan biblioteket gav husrom til Lagtinget. Stortinget møttest berre tre månadar kvart tredje år, og dermed vart plasskonflikten>>

1849

Det kongelege slott Arkitekt: Hans Ditlev Franciscus von Linstow Stilart: nyklassisisme Det kongelege slott er eit av dei viktigaste enkeltbygga i landet og eit viktig symbol for norsk historie etter 1814. Forslaget om å oppføra ein kongebustad i Oslo kom opp i Stortinget for fyrste gong i 1821, men det avgjerande initiativet til å byggja ein eigna bustad kom frå Kong Carl Johan sjølv i ein stortingsproposisjon året etter. Han plukka òg sjølv ut tomta under ein ridetur på Bellevue-høyden. I dag kan ein sjå at representasjonsromma ber preg av dei ulike stilretningane som var moderne under dei 25 åra slottet var under oppføring. Gjennom åra har det vore gjennomført fleire moderniseringar og utbetringar, dei fleste i samband med tronskifte. I dag består Slottet av 173 rom, og bygningen har eit areal på heile 17 624 kvadratmeter. Det kongelege slott er ope for publikum om sommaren. Foto CH - visitnorway.com

1852

Universitetet i Oslo Arkitekt: Christian Heinrich Grosch Stilart: klassisisme Då Universitetet i Oslo vart grunnlagt i 1811, hadde det 18 studentar og fem professorar. I dag er UiO det største og eldste universitetet i Noreg med 27 700 studentar og 6000 tilsette. Hovudfunksjonen til universitetet var å utdanna ein ny elite av embetsmenn til kyrkja og statsapparatet. Den suverene staten – om enn i union med Sverige – trong utdanna folk til stadig fleire ekspert- og leiarfunksjonar. Universitetet vart sentrum for kartlegginga av kulturen, språket, historia og naturressursane i landet. I byrjinga måtte universitetet leiga bygningar i sentrum av byen, og først i 1831 vart den første universitetsbygningen, Observatoriet, oppført etter teikningar av arkitekt Christian Heinrich Grosch. I 1852 stod dei nye universitetsbygningane endeleg klare øvst på Karl Johans gate, også dei etter teikningar av Grosch. Foto Nancy Bundt - Visitnorway.com

1866

Stortinget Arkitekt: Emil Victor Langlet Stilart: historisme Med den karakteristiske utsjånaden sin er Stortingsbygningen ein viktig del av bybiletet i Oslo, men det var ikkje sjølvsagt at bygningen skulle få den utsjånaden eller plasseringa som han har i dag. 30 år tok det før Stortinget kunne flytta inn i eige hus, og ikkje mindre enn tolv tomter vart vurderte. I 1856 utlyste Finansdepartementet ein arkitektkonkurranse, og valet fall til slutt på forslaget til den svenske arkitekten Emil Victor Langlet. Langlet har òg designa interiøret heilt ned til stolane til representantane i salen. Stortinget er verna av to steinløver som er hogde ut av straffangar frå Akershus festning. I seinare tid er Stortingsbygningen vorten utvida, og det har òg vore ein del ombyggingsarbeid. Sidan 1836 har stortingsmøta vore opne for publikum. Foto Kurt Hamann - Visitnorway.com

ikkje akutt. Samstundes var dette den mest sentrale av statsmaktene etter Grunnlova, og i 1823 annekterte Stortinget like godt Katedralskulen. Skuleverksemda måtte flytta ut til ein annan, og for så vidt mindre høveleg bygning for å gje plass til statsdrivande verksemd. Ikkje berre Stortinget, men òg Høgsterett fekk husrom i Christiania Katedralskole. Høgsterett skulle eigentleg husast i Stiftsgården i Rådhusgata, men lokale vart ikkje klart til opninga i 1815. Difor vart Høgsterett i staden sett i biblioteket som til vanleg husa Carl Deichmann si boksamling, og Lagtinget når det var samla. Fyrst når kulde gjorde biblioteket ueigna for rettsmøte på seinhausten, flytta Høgsterett over i sitt eigentlege lokale i stiftsgården. Høgsterett kom til å leva eit nomadiske tilvære mellom biblioteket i Dronningens gate og Stiftsgården i Rådhusgata fram med til 1821, då dei flytta inn i «Teknikken» i Slottsgata. Bygningen var frå 1641, og ikkje overraskande var kulde eit problem her òg. Men Høgsterett fekk venta for det var viktigare å byggja eit kongeleg slott. I si korte tid som norsk konge, frå 17. mai til 10. oktober 1814, var det ladegarden på Bygdøy som gjorde teneste som kongeleg bustad for Christian Fredrik. Garden hadde dugd som landstad for stiftamtmennene i Akershus på siste halvdel av 1700-talet, men var så absolutt ikkje noko slott. Og han kunne på ingen måte måla seg med slottet som ein i Sverige kunne tilby kongen. Eit slott måtte difor byggjast for å markera at Noreg var eit «frit, uafhængigt og udeleligt Rige» på lik linje med Sverige. Samstundes med at katedralskulen vart ein statsberande bygning i 1823, vedtok Stortinget å byggja eit kongeleg slott på Bellevue-høyden over byen. Bygginga byrja alt året etter, men stoppa opp då grunnmuren var ferdig i 1826, på grunn av pengemangel. Den nye nasjonen hadde sidan 1814 hatt dårlege finansar og hadde eigentleg ikkje råd til å byggja eit slott. Arbeidet med Slottet tok likevel til igjen i 1833, og i 1849 vart det innvigd med eit ball. På det tidspunktet hadde

Oslo alt fått fleire nye universitetsbygningar, ikkje minst Det astronomiske observatorium på Solli plass. For eit fritt, uavhengig og konstitusjonelt demokrati må ikkje berre ha husrom til sine demokratiske institusjonar, men må òg ha bygningar som husar dei institusjonane som sikrar offentleg og opplyst deltaking i demokratiet. Mellom desse institusjonane vart universitetet den fremste i den unge, norske nasjonen. Dei statsberande institusjonane vert flytta til området rundt Karl Johans gate Frå Det Kongelige Selskab for Norges Vel vart etablert i 1809, var det ei drivande kraft i arbeidet for eit norsk universitet. Kongen hadde lenge vore skeptisk til slike planar, sidan samlinga av dansk-norske institusjonar i København var viktig for å halda riket samla. Men under den engelske blokaden vart det å etablera eit universitet i Noreg i staden ein måte å styrkja banda mellom dei to kongerika på. I 1811 vart difor universitetet oppretta. Selskapet for Norges Vel byrja deretter arbeidet med å samla inn midlar til drift og fekk inn bidrag frå om lag 3600 personar. To år seinare opna Det Kongelige Frederiks Universitet med fem professorar og 18 studentar. Som dei politiske institusjonane vart universitetet plassert i eldre bygningar i området nedanfor Akershus slott. Universitetsbiblioteket vart plassert i Rådmannsgården frå 1626, og medisinsk fakultet i Anatomigården frå 1640-talet. Men i 1820 vart den ti år gamle Maribogården i Prinsens gate kjøpt som ein sentral universitetsbygning, det vart bygd eit kjemisk laboratorium, og i 1833 var òg Observatoriet på Solli plass innflyttingsklart. Slik sett fekk universitetet høg prioritet når det gjaldt å finna høvelege, gode og ikkje minst nye lokale. Og det var ikkje slutt med det. I 1841 vart grunnsteinen lagt ned for universitetsbygget ved Karl Johans gate, omlag ti år seinare stod Domus Media (Midtbygningen), Domus Academica (Urbygningen) og Domus Bibliotheca ferdige. >>

1899

Nationaltheatret Arkitekt: Henrik Bull Stilart: nybarokk Med det nye Nationaltheatret i Studenterlunden fekk norsk dramatikk og norsk som scenespråk ein heim. Bjørn Bjørnson, son av Bjørnstjerne, vart den første sjefen på teateret. Ved opninga sat Henrik Ibsen og kona Suzannah på første benk, i det som i alle år har vore Ibsens teater framfor noko. Statuane av Ibsen og Bjørnson tronar framom hovudinngangen til teateret, og namna deira er graverte på fronten av bygningen, saman med Ludvig Holberg sitt. Historia og ensemblet til teateret går tilbake til Christiania Theater, som hadde ført eit omflakkande tilvære heilt sidan 1829. Foto Gisle Bjørneby

1903

Høgsteretts hus Arkitekt: Hans Jakob Sparre Stilart: nyrenessanse Etter § 89 i Grunnlova av 17. mai 1814 skulle det så snart som mogleg organiserast ein høgsterett i Noreg. I 1895 løyvde Stortinget pengar til å førebu arbeidet med Justisbygningen. Bygget skulle husa alle tre rettsinstansane: byretten, lagmannsretten og Høgsteretten. Ein arkitektkonkurranse vart utlyst, og i mars 1898 var det komme inn 23 forslag. Tre av forslaga vart premierte. Men etter at fristen var gått ut, kom det inn ytterlegare eitt forslag frå arkitekt Hans Jakob Sparre. Forslaget hans vart valt då planløysinga hans utnytta den vanskelege tomta på ein spesielt god måte. Sparre lét kvar domstol få disponera sin eigen etasje, med samlande hovudtrapp mellom. Dei enkle linjene i eksteriøret og roa og alvoret over fasaden eignar seg til formålet med bygningen. Foto Fotograf Sturlason

1978

Riksarkivet Arkitekt: Carlsen & Mostue (første byggjetrinn i 1978) og Kritt Arkitekter AS (påbygg i 2005) Stilart: modernisme Riksarkivet, som vart oppretta i 1817, har ansvaret for arkiva etter den statlege sentraladministrasjonen. I Riksarkivet finn du òg viktige arkiv etter privatpersonar og private bedrifter og organisasjonar. Stillinga som riksarkivar vart oppretta i 1840, og Henrik Wergeland vart utnemnd som den første riksarkivaren. Frå opprettinga til 1866 hadde arkivet tilhald i Akershus festning. Deretter har Riksarkivet hatt forskjellige tilhaldsstader før det i 1978 kunne ta i bruk nybygde kontorlokale og fjellmagasin på Sognsvann. Riksarkivbygningen er eigentleg ei høgblokk på ti etasjar, der sju av etasjane er under bakken, noko som sikrar beskytta lagerplass. I magasina til Riksarkivbygningen er det nærmare 126 000 hyllemeter arkiv. Det eldste dokumentet er datert 28. januar 1189 og er eit brev frå pave Clemens III til dei geistlege i Noreg. Arkivet er ope for publikum. Foto Jaro Hollan

1986

Noregs Bank Arkitekt: Lund & Slaatto Arkitekter AS Stilart: postmodernisme Noregs Bank er sentralbanken i Noreg. Han vart oppretta av Stortinget 14. juni 1816 og har som hovudoppgåve å sikra økonomisk stabilitet i Noreg ved hjelp av pengepolitiske verkemiddel. Riksforsamlinga på Eidsvoll i 1814 overlét til ein eigen komité å utarbeida ein plan for ein ny norsk bank. Det vart då bestemt å oppretta ein bank med namnet «Norges Bank» med hovudkontor i Trondheim og avdelingar i Christiania, Bergen og Christianssand. Mynteininga skulle vera spesidalar, og banken hadde monopol på å laga papirpengesetlar. I 1986 flytta Noregs Bank inn i nytt hovudkontor i Oslo, på Bankplassen 2. Bygningen fyller eit heilt kvartal i Kvadraturen og omgir eldre bygardar frå 1600-talet og 1850-åra. Foto Noregs Bank

2008

Operahuset Arkitekt: Snøhetta Stilart: performativ arkitektur Då Operaen opna dørene 12. april 2008, hadde ynsket om eit eige hus for opera og ballett i Noreg levd i meir enn hundre år. Det norske arkitektkontoret Snøhetta fekk oppdraget etter ein internasjonal arkitektkonkurranse. Fem år tok det å ferdigstilla bygget. Operahuset er den største kulturbygningen som har vorte reist sidan Nidarosdomen stod ferdig på byrjinga av 1300-talet. Golvarealet i Operaen er like stort som fire fotballbaner og måler meir enn 38 000 kvadratmeter. Det finst tre scenar og i alt 1100 rom i bygningen. Operahuset er òg det største prosjektet med integrert kunst i arkitekturen som har vore gjennomført i norsk historie. Her finst kunst på ytter- og innervegger, på scenen, i taket og på foajégolvet. Hovudscenen er ein av dei mest teknologisk avanserte av sitt slag i verda, noko som gir stor fleksibilitet i scenografien og ein fantastisk akustikk. Utanfrå stig det kvite marmortaket opp som eit isfjell frå Oslofjorden. Foto Erik Berg

– Det skulle gå over 50 år før hovudstaden hadde dei signalbygga som viste at Noreg var eit fritt og uavhengig rike. Jørn Øyrehagen Sunde

Bygginga av slottet og universitetet trekte dermed statsmakta opp frå området nedanfor Akershus slott og opp mot det som heitte Slotsvejen, men som frå 1852 vart kalla Karl Johans gate. I 1854 flytta Stortinget etter og nytta universitetet sin festsal som parlament dei tre månadane dei var samla kvart tredje år, og her vedtok Stortinget i 1860 å reisa sitt eige bygg litt lenger nede på Karl Johans gate, som stod ferdig seks år seinare. Seinare på 1800-talet kom det til nye institusjonsbygningar knytte til den same opplyste, offentlege sfæren som universitetet; i 1882 fekk Den norske stats sentralmuseum for billedkunst eigen bygning i Universitetsgata, og i 1899 fekk Nationaltheatret sitt bygg på Karl Johans gate. Konsentrasjonen av den nye nasjonen sine statsberande institusjonane definerte kva som var det nye sentrum i hovudstaden. Det som no stod igjen, var den tredje statsmakta – domstolane. I 1846 hadde Høgsterett flytta frå den kalde «Teknikken» og til eit hus enkefru Bølling hadde fått oppført i Dronningens gate med førehandstilsagn om ein leigeavtale med den øvste domstolen i riket. Dermed vart Høgsterett liggjande igjen i det som rett etter 1814 var sentrum for norske statsinstitusjonar, men som på 1840-talet var på veg til å verta bytt ut med Karl Johans gate. Her nede låg òg Norges Bank si avdeling i Christiania, men det var mindre viktig sidan hovudkontoret låg i Trondheim. Og her låg òg Riksarkivet, men det flytta frå Akershus slott alt i 1866 då det fekk nye lokale i Stortingsbygningen. Den huslause nasjonen har flytta inn Då leigeavtalen i Dronningens gate vart sagt opp i 1895, kjøpte Stortinget tomt mellom Grubbegata, Høyesteretts plass og Akersgata for å byggja eit justispalass. Her fekk Kristiania byrett lokale i fyrste etasje, lagmannsretten i andre etasje, og Høgsterett trona på toppen av justispalasset slik dei gjorde i domstolshierarkiet. Då bygningen vart ferdig i 1903, vart på mange måtar § 1 i Grunnlova om at «Kongeriket Norge er et frit, uafhængigt og udeleligt Rige» med ei «indskrænket og arvelig monarkisk» regjeringsform, ikkje berre ein regel, men visuelt uttrykt gjennom ei nesten 100 år lang reising av signalbygg som husa dei statsberande institusjonane. Noreg, den huslause nasjonen, hadde flytta inn.

GRUNNLOVENS BETYDNING

Grunnloven i dag og dens fremtid Tekst Christina Sundli-Härdig

Grunnloven er i dag et samlende symbol for frihet, selvstendighet og demokrati. Vi spurte sju sentrale samfunnsaktører om deres syn på Grunnlovens fremtid.

1) Hvilken betydning har Grunnloven i dag?

2) Hvilken rolle vil den ha i fremtidens demokrati? Jens-Petter Johnsen kirkerådsdirektør, Den norske kirke

Jørn Are Gaski plenumsleder, Sametinget Foto Kenneth Hætta

1 Grunnloven er fundamentet i det norske demokrati, det er her tredelingen av makten er forankret. Grunnloven er vårt fremste verktøy for bevaring og utvikling av det norske demokrati.

Å beholde prinsippene om ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og tredeling av statsmaktene i grunnloven samt at reglene for endring av Grunnloven beholdes slik de er i dag, er en garanti for bevaring av det norske demokrati slik vi kjenner det i dag. Slik setter Grunnloven premisser framover i en tid med stor betydning for den norske samfunnsutvikling. 2

Solveig Horne barne-, likestillings- og inkluderingsminister Foto Ilja C. Hendel

Grunnloven sikrer grunnleggende menneskerettigheter for alle. Grunnloven er grunnmuren for demokratiet, og på den har vi bygget det norske folkestyret. Jeg kan vanskelig se for meg et moderne og liberalt demokrati bygd på (kristne og) humanistiske verdier uten Grunnloven. For meg som statsråd for inkludering, likestilling og ikke-diskriminering er det viktig at Grunnloven sikrer rammene for alle menneskers rett til likebehandling, like muligheter og fravær av diskriminering. 1

Eirik Holmøyvik førsteamanuensis, Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen Foto Christine Holmøyvik

Grunnlova er grunnlaget for demokratiet og for rettsstaten. Det er likevel viktig å vere klår over at Grunnlova ikkje regulerer alle sider ved demokratiet og rettsstaten. Mange viktige reglar for styreforma i Noreg finn vi i vanlege lover eller følgjer av langvarig politisk praksis. Men Grunnlova set dei grunnleggjande rammene for politikken og for statens maktutøving. 1

Gjennom 17. mai-feiringen lærer alle som går i norsk skole, og som bor i Norge, om Grunnlovens betydning for et fritt, demokratisk land som sikrer menneskerettighetene. Grunnloven bærer prinsippene om frihet og likhet for alle borgere i landet. Grunnloven er vårt lands kanskje viktigste dokument. Den er viktig for at vi har et levende og representativt folkestyre, og det er viktig at Grunnloven oppleves aktuell og har betydning også for kommende generasjoner. 2

Så lenge Noreg er ein sjølvstendig stat, vil Grunnlova ha same funksjon som i dag. Men både demokratiet og rettsstaten er og har alltid vore i utvikling sidan 1814. Om internasjonalt samarbeid held fram den utviklinga vi ser i dag, vil meir lovgjeving, forvaltning og rettshandheving skje på eit internasjonalt nivå og etter internasjonale standardar. Dette er ei utvikling Grunnlova opnar for. 2

Det er viktig at barn og unge sin stemme blir hørt. For oss i minstemme.no er grunnlovsfestet rett til demokratisk deltagelse og ytringsfrihet helt grunnleggende. Læringsressursene på nettstedet vårt gjør det lettere for elever og lærere i barnehage og skole å bli kjent med hvilken betydning Grunnloven har i dag. 1

Terje Lien redaktør, minstemme.no

2 Grunnloven slik den er i dag, er ikke skrevet i stein. De neste generasjonene er de som kan

forme hvordan Grunnloven vil se ut i fremtiden. Minstemme.no har som målsetting å utruste barn og unge med kunnskap og historisk bevissthet, slik at valgene de tar, er til det beste for fellesskapet og demokratiet.

Grunnloven er vårt viktigste symbol på at Norge er en fri og selvstendig demokratisk nasjon. Den formulerer vår samfunnskontrakt, vårt demokrati og vårt monarki, men også religionens betydning i vårt samfunn. Den nye Grunnloven definerer samfunnets verdigrunnlag – den kristne og humanistiske arv – men også at demokrati, rettsstat og menneskerettighetene sikres. 1

HISTORIEN PÅ 1-2-3

Konstitusjonen har vist seg å være levedyktig og dagsaktuell gjennom generasjoner. Ytringsfriheten har ført til en stadig debatt om vårt verdigrunnlag og våre prinsipper. Grunnloven har derfor vært, og vil sannsynligvis også bli, endret i fremtiden. Den siste endringen endret relasjonen mellom staten og Den norske kirke. Den norske kirkes programerklæring for grunnlovsjubileet er derfor: Fri – til å tale, tro og tjene. 2

Union med Danmark Da 1814 startet, var Norge i union med Danmark med Frederik 6. som konge. Vi hadde vært i union med danskene i mer enn 400 år!

Odd Arvid Storsveen professor i historie, Universitetet i Oslo, prosjektleder for forskningsprosjektet: «1814-grunnloven – historisk virkning og sosial forankring»

Napoleonskrigene i Europa Danmark-Norge var på Napoleons side, og høsten 1813 tapte Napoleon og hans allierte krigen.

Grunnloven setter en ramme for de rettigheter og muligheter som befolkningen i Norge har. Dette er viktig både for å sikre fortsatt demokratisk utvikling og for å sikre goder som allerede er oppnådd. Det finnes stater som fungerer godt uten skrevet konstitusjon. Men for Norge har det ubetinget vært en fordel å ha en grunnlov. 1

Norge gitt til Sverige I fredsavtalen i Kiel 14. januar 1814 ble Norge skilt fra Danmark og gitt til en av seierherrene i Napoleonskrigene, Sverige.

Grunnloven kan bare endres av den norske befolkning selv, men dens rolle utfordres i dag av internasjonalt lovverk som reduserer vår folkelige råderett. Den blir også undergravd av nye globale systemer for kontroll og disiplinering. Utfordringene kan møtes ved å fordype og videreutvikle Grunnloven som demokratisk redskap og lovfeste alle menneskers rett til å styre over seg selv i alle livets faser. 2

Skal Norge bli et selvstendig land? JA! Stattholderen i Norge (den som styrte landet på vegne av kongen), den danske prins Christian Frederik, rådførte seg med nordmenn i et møte på Eidsvoll 16. februar. Der ble det bestemt å innkalle representanter til en Riksforsamling (nasjonalforsamling) som skulle erklære Norge som et selvstendig land, skrive grunnlov og velge en konge. Prinsen innkaller til Riksforsamling Prins Christian Frederik organiserte de første valg i Norge – valg av representanter som skulle reise til Eidsvoll og delta på Riksforsamlingen. Valgene foregikk i kirkene og i de militære avdelingene.

John Peder Egenæs Generalsekretær, Amnesty International Norge Foto Amnesty International

Grunnloven er selve bærebjelken som vårt styresett er tuftet på, og som skal sikre at Norge er en demokratisk rettsstat. 1

Vi er privilegerte som lever i et land med demokrati og respekt for menneskerettighetene. Men vi kjenner ikke fremtiden, og det vil kunne oppstå situasjoner der dette er verdier som utfordres. Det er derfor uhyre viktig at menneskerettighetene er eksplisitt nedfelt i Grunnloven slik at ikke et parlamentarisk flertall kan sette til side grunnleggende menneskerettigheter dersom det skulle blåse helt andre vinder. I forbindelse med reformarbeidet av Grunnloven har det såkalte Lønning-utvalget kommet med gode anbefalinger til hvordan menneskerettighetene kan styrkes i Grunnloven.

Kilde Eidsvoll 1814

112 menn til Eidsvoll for å lage Grunnlov: Den 10. april kom de valgte representantene til Riksforsamlingen til Eidsvoll og Eidsvollsbygningen. De nedsatte to komiteer: en konstitusjonskomité som skulle foreslå grunnlovsparagrafer, og en finanskomité som skulle vurdere landets økonomiske situasjon. Forsamlingen var delt i to partier: de som ønsket selvstendighet, og de som ønsket union med Sverige.

Ferdig på seks uker Den 16. mai var Grunnloven ferdig skrevet. Selvstendighet ble erklært og makten delt mellom konge/ regjering, en nasjonalforsamling valgt av folket (som de kalte Storting) og domstolene. Grunnlaget for demokrati var lagt. 17. mai 1814 Denne dagen daterte de Grunnloven og valgte Christian Frederik til konge. Eidsvollsmennene drar hjem Den 20. mai avsluttet de Riksforsamlingen, tok hverandre i hendene og sverget eden «Enig og tro til Dovre faller» før de dro tilbake til sine hjemsteder. Svenskene til angrep på Norge Etter en kort krig i Østfold-området i slutten av juli tapte kong Christian Frederik for kronprins Carl Johan som ledet den svenske hæren. Fredsforhandlinger mellom Norge og Sverige i Moss Kong Christian Frederik greide her å få gjennomslag for at Grunnloven i hovedsak skulle beholdes, men måtte love å gi fra seg tronen. Stortinget samles for første gang I Christiania (nå Oslo) i oktober. Stortinget endret Eidsvollsgrunnloven slik at den kunne fungere i union med Sverige. Union med Sverige og svensk konge Den 4. november vedtok Stortinget Grunnloven, og Norge gikk i union med Sverige. Den svenske Karl 13. ble valgt til norsk konge.

09.–24. AUGUST 2014

SPELET OM

CHRISTIAN FREDERIK

Storslått utendørs spel 704 m

1408 m

5 km

LØPET FOR ALLE!

10 km

Påmelding: www.moss2014.no Info 69 24 15 20 følg oss på facebook og blogg

Christian Frederik-løpet Moss 16.08.2014

I 1880 ble de første telefonene tatt i bruk i Norge. Dette arbeidslaget bygger ut telefonnettet på 1930-tallet. Et nett som fortsatt er i bruk.

EN DEL AV HISTORIEN I 1855 ble Den Kongelige Telegraf grunnlagt i Christiania, og allerede i 1870 var over 5000 km telegraflinje bygget ut. Den 24. oktober samme år ble Hammerfest tilkoblet – nord og syd var knyttet sammen og Norge samlet til ett telerike! Ordføreren sendte det første telegrammet til selveste statsminister Georg Sibbern og Hans Majestet Kongen i Stockholm. I dag er telegrafen historie, statsminister og konge befinner seg i Oslo, men noen ting forblir de samme. I 2014 er vi like opptatt av utbygging som for 159 år siden. Vi oppgraderer og bygger ut mobildekningen over hele landet, og tilbyr allerede 4G i mer enn 100 kommuner. I løpet av første halvår vil alle fylker ha 4G-dekning. Teleriket består. Gratulerer med Grunnlovsjubileet!

Tekst Christina Sundli-Härdig Foto Charlotte Sverdrup

Statsministeren i tale

Barndomsdrømmen var ikke en fremtid i politikken. Nå ønsker Erna Solberg å være en statsminister for fremtiden.

samtalen. Solberg mener at Grunnloven også gir oss tid til refleksjon over grunnleggende rettsprinsipper.

en sorte statsministerbilen smyger seg forsiktig forbi løven og parkerer foran hovedsetet for Norges nasjonalsamling. Ut av bilen stiger landets statsminister. Hun beveger seg med raske skritt. Rådgivere og sikkerhetsvakter forflytter seg hurtig i kulissene.

– Det at vi har en grunnlov som har en prosess for å gjøre store endringer, gjør at man har tid til refleksjon. Det at du for eksempel må fremme forslag i en periode, og at du må stemme over forslaget i en annen periode, utdyper statsministeren.

– Hei. Erna Solberg. Hun introduserer seg selv og stiller seg stolt opp foran Stortinget. Den gule teglsteinbygningen i bakgrunnen har vært hennes arbeidsplass i nærmere tjuefem år, men fjorårets valg gjorde at hun måtte melde flytting.

Som for bergensere flest er det ingenting i veien med taleevnen. Det var nok dette i kombinasjon med kunnskapstørste som ga gode vekstvilkår for hennes politiske interesse.

Etter femten minutters fotografering må Solberg haste videre i et nytt møte. Vi avtaler å møtes senere på dagen på statsministerens kontor. For tiden huses det i Forsvarets ledelsesbygg på Akershus festning.

Tidlig engasjement Statsministerens mor, Inger-Wenche Solberg, har tidligere uttalt: «Erna startet alltid en diskusjon, blandet seg inn i de voksnes samtaler, stilte spørsmål og skulle komme til bunns i ting.»

Bak Forsvarets fasade I korridoren som leder til statsministerkontoret, henger bilder av landets tidligere statsministre. Kun én kvinne er til nå representert på svart-hvitt-fotografiene. På nederste rad, til høyre for Jens Stoltenberg, er det fremdeles ledig veggplass.

– Helt fra jeg var liten, syntes jeg samfunnsspørsmål var interessante og gøy. I tillegg var jeg veldig opptatt av å diskutere og å stille spørsmål, bekrefter Erna Solberg. Som ung tjuvstartet hun på skoleløpet på Nygård skole i Bergen og begynte ett år tidligere enn hennes jevngamle venner. Veien videre var Langhaugen videregående skole. Det var på denne tiden hun deltok på samlinger med Unge Høyre. Her fant hun sitt politiske hjem. Det var midlertidig ikke en politisk karriere som var den store fremtidsdrømmen. Hun satte seg ikke noen politiske mål, men deltok fordi det var gøy.

Etter noen minutters ventetid åpnes døren til landets regjeringssjef. Hun står foran statsministerpulten og er utstyrt med et solid håndtrykk og et vennlig smil. Den blå valgkampdrakten er byttet ut med en mørk fiolett kjole. Vi setter oss i kontorets sofaområde. Kommunikasjonsrådgiveren hennes setter seg innenfor synsvinkelen til oss begge. 200-årsjubilant – Jeg skal bare ha en liten kaffetår, så er jeg klar, sier hun på pent bergensk og fyller kaffekoppen. Hun tar seg en slurk og sitter med rak rygg i den blå skinnstolen.

– Jeg tenkte aldri at jeg skulle bli politiker. På 70-tallet var det ikke så mange betalte politiske jobber. Ordfører i Bergen var den eneste heltidsbetalte jobben, forteller hun. Hennes første betalte politikerjobb på CV-en var som sekretær for Høyre i 1983.

– I år fyller Grunnloven 200 år. Har vi grunn til å feire, spør jeg. – Ja, Grunnloven er den moderne nasjonens fødsel. I 1814 tok vi et nasjonalt grep som ble starten, og som dannet fundamentet for utviklingen av vårt eget folkestyre. Den er født av sin tid, men var veldig moderne da den ble opprettet, slår Erna Solberg fast.

– Har du hatt noen politiske forbilder? – Det var jo folk jeg synes var flinke der og da. Kaci Kullmann Five ble for eksempel leder av Unge Høyre på det tidspunktet jeg meldte meg inn. Jeg blir gjerne fascinert av folk, men jeg kan ikke si at jeg har noen politiske forbilder. Ja, vi elsker dette landet Solberg synes det er vanskelig å si hvor gammel hun var da hun ble bevisst på Grunnloven og dens betydning. Men hun husker godt hvordan selve grunnlovsdagen ble feiret da hun var liten. Hun er litt usikker på om det er 8 mm-filmene eller hukommelsen som best har tatt vare på minnene om sekkeløp, potetløp og andre 17. mai-aktiviteter i nabolaget til bestemoren. I årene som fulgte, ble store deler av dagen fylt med messingtoner og slagverk.

Jubilanten er Europas eldste og verdens nest eldste gjeldende konstitusjon. I løpet av de siste 200 årene har den blitt endret nærmere 300 ganger. Statsministeren trekker frem flere viktige endringer, som er gode grunner til å feire i seg selv. Viktige demokratiske prinsipper som allmenn stemmerett, sikring av minimumsrettigheter for minoriteter, trosfrihet, menneskerettigheter og innføringen av parlamentarismen som betyr at regjeringen er avhengig av Stortingets tillit. Hun lener seg litt fremover og lar hendene være en del av

– En stund var dagen forbundet med ekstremt mye musikkorps, erindrer hun og forteller at hun i flere år var aktiv i Haukeland musikkorps med tilhørende tradisjoner som flaggheising på skolen, marsjering til sentrum og deltagelse i prosesjonen.

del av et større fellesskap. Når jeg ser mennesker som bidrar til noe som er større enn seg selv, blir jeg stolt. Statsministeren føler seg selv som ”norskest” når hun er ute i naturen – når hun får se fjellene, dype fjorder. skumtoppene på havet og utsikten fra høyder.

– For en skolemusikant gjennom sju år var det mye frosne legger og trøtte bein. Veldig mye frosne legger og trøtte bein, gjentar hun og ler.

– Jeg har et sterkt forhold til naturen, og jeg mener at denne er med på å definere den norske folkesjelen. En statsminister av fremtiden 16. oktober i fjor overtok hun statsministerstolen, men Solberg har allerede satt seg mål om å sette spor langt etter sine fire forhåndsavklarte år.

Det har vært en familietradisjon å samle hele familien til 17. mai-lunsj. Tidligere var det mormor som inviterte. I år er det søsteren til statsministeren som åpner dørene og inviterer hele familien.

Saker som opptar henne, er prosjekter som er viktig for kommende generasjoner. Hun er opptatt av å ikke stoppe oljeaktiviteten, men å styrke vekstkraften for øvrig slik at vi har noe å bygge videre på til tidene som kommer.

Årets 17. mai-feiring får innslag av både gamle og nye tradisjoner. Dagen starter i barndomsbyen sammen med feststemte bergensere. – Som en god bergenser har jeg nesten alltid gått i 17. mai-tog. Arne Skauge lærte meg å snike i byens hovedprosesjon. Det har ikke vært en egen plass i toget for stortingsrepresentanter, så jeg har måtte snike meg sammen med bystyret.

– Det viktigste er at vi bygger det jeg kaller en vekstevne, i vårt samfunn. Innovasjonskraft, kompetanseheving, fokus på forskning og utvikling og i tillegg ha gode rammebetingelser for de næringene som ikke er oljerelatert, utdyper hun.

I år har hun sikret seg en plass. Hun skal nemlig holde hovedtalen under hovedprosesjonens avslutning på Festplassen i Bergen. Deretter flyr statsministeren til østlandet for å avslutte dagen med en storslått feiring på Eidsvoll 1814.

En annen sak som opptar henne, er å ta vare på dem som trenger litt ekstra oppfølging i samfunnet, slik at de får bedre forutsetninger for å klare seg. Statsministeren kaller det å tette sikkerhetshullene i samfunnet.

Nasjonalfølelsen Det er få dager i året hvor nasjonalfølelsen er så sterk som når vi feirer Norges nasjonaldag, men når ellers er statsministeren mest stolt av å være nordmann? – Jeg føler stolthet når jeg ser idrettsprestasjoner og oppofrende mennesker som bidrar, sier hun og avbryter seg selv:

– Vi har et veldig bra velferdssamfunn for de fleste av oss. Men vi må få opp øynene for dem som faller utenfor systemet, og hjelpe dem slik at de blir godt nok rustet for å klare seg. – Hva ønsker du at man skal kunne lese om din statsministerrolle når man leser historien 200 år senere? – Jeg håper at jeg var en statsminister som var flink til å forberede Norge på den tiden som kommer.

– Det er summen av dem som bor i landet, som skaper nasjonalfølelsen. Troen på enkeltmenneskets selvstendige stilling og en samlet forståelse av at vi alle er en

STATSMINISTER Landets regjeringssjef. Utøver mye av den utøvende makten som tilfaller kongen etter Grunnloven. Embetet ble introdusert i 1814, men dagens arbeidsbeskrivelse ble justert gjennom reformer i 1873 og 1884. Den første reformen sørget for at man ble en aktiv regjeringsleder, og den siste omgjøringen innførte parlamentarismen. Erna Solberg er vår 41. statsminister siden 1814.

Norges nasjonaldrikk - siden 1799

friele.no

Foto: Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no)

Grunnlovsjubileet 2014 er folkets jubileum.

Derfor tillater vi oss å gratulere. Grunnloven er 200 år, mens Joker-kjeden bare har vært her siden 1997. Når vi likevel benytter anledningen til å hilse nasjonen, er det fordi det er folket vi skal feire. Vi er nemlig der folket er; fra den ytterste øy til den dypeste dal, fra fjord til fjell. Ingen annen butikk-kjede er på så mange ulike steder i Norge som oss. Så hurra for oss alle, og gratulerer med jubileet! Vi hyller det beste i folkesjela. Nærheten vi har til hverandre, kjærligheten til det lokale, til mattradisjoner og dialekter, og åpenheten vi har i forhold til mangfold. Mange av våre dyktigste kjøpmenn er innvandrere, samtidig som mange butikker drives av norske familier som har hatt butikken i sitt eie i over hundre år. Og alle byr på det beste av seg selv. Vi er stolte over å være en del av jubileet.

hytteserie? vizuelli.no

vizuelli.no

I samarbeid med NSW, et av Norges største og mest innovative arkitektbyråer, har vi utviklet den nye og spennende hytteserien Blåtann. Hyttene gjenspeiler norske holdninger både i utførelse og utforming. Dette innebærer høy kvalitet og norske materialer.

hytteserie?

Bestill våre populære hyttekataloger på vikinghytter.no eller ring oss i dag på 76 11 46 50.

TIrsDAG

5. FeBruar 2013

Bydelsavis for Fyllingsdalen

Nr. 6 • 2013

LøssaLg kr. 12

Vil redde alle fagene på Fyllingsdalen vgs Kultur Side 14

solist i storslått opera

Bestill våre populære hyttekataloger på vikinghytter.no eller ring oss i dag på 76 11 46 50.

– Arbeiderpartiet kommer til å stemme mot forslaget om å strippe Fyllingsdalen vgs. for alle andre fag enn musikk, dans, drama og media. Jeg tror vi skal greie å samle et fler-

tall i fylkestinget for å redde helse- og oppvekstfag, teknikk og industriell produksjon og studiespesialiserende fag, sier Ap sin gruppeleder i Hordaland Fylkesting Ruth Grung. NYHEt Side 3

NYHEt Side 5

Enorm nedgang i bibliotekbesøk

Kultur Side 15

Young Dreams rocket ungdomshuset

Selge bolig? RING 55 70 61 10 privatmegleren.no/f

Fyllingsdalen

Gjør din bil klar til vinteren! Et dattErSElSkap i UmoE-konSErnEt

4 Elektroinstallasjon 4 Sikkerhetsløsninger 4 Tele- og datainstallasjon

Tlf. 55 15 58 00 Døgnvakt: 934 42 797 Jonstadveien 6, 5146 Fyllingsdalen

Mot bilrust Tlf. 55 29 95 52 Bergen Dinitrolsenter Fjøsangerveien 54 5059 Bergen www.bergendinitrol.no

Svømmekurs

Norwegian

Hordaland og Bergen Aktiv, frisk og spennende Bergen

Voss

Hardanger

Sotra/Øygarden

Nordhordland

Sunnhordland

Look fabulous and fit on your holiday

Nice

horizon for improvements

Frøya slo serieleder Tromsø etter en høydramatisk avslutning på søndagens kamp. Hammad Mostafa satte inn kampens siste poeng og sørget for 79-78. Sport Side 9

– Sentrum i en trivelig bydel

SEPTEMBER 2012 PROGRAMMAGASIN

ANNUAL REPORT OdfjELL 2011

Slo serielederen i siste sekund

Mandag-Fredag kl. 10-21 Lørdag kl. 10-18 (mat har avvikende åpningstider) www.oasen-senter.no

www.visithordaland.no

AnnonsebilAg

Bli aBoNNENt Nå!

Kun 410,-

12 måneder + 2 gratis måneder Tlf. 55 16 47 50 eller e-post: abonnement@sydvesten.no

Påmelding til nye kurs er startet. Påmelding: wwwbs-lk.no

NORGES STØRSTE LOKALMATFESTIVAL

BERGEN MATFESTIVAL

In-flIght magazIne #03 June–July 2012

ANNONSEBILAG

ANNONSEbIl Ag

9.-11. SEPT. 2011, BRYGGEN www.matfest.no

and

annonSeBiLag fra Cox aS

Bolig, interiør & hage

SJØMAT OG GARDSMAT

colourful

I N S PI R A S J O N FO R H J EM M E T

Beach gourmet:

8 byer

pack a perfect picnic

How to capture your summer memories

Møter, kurs, konferanser, incentive og events

MaRTin GRuBinGER sesongens profil

SkåneS mange smaker

HaRMoniHiSToRiE

Malta

- perlen i Middelhavet

Portrettene

MElina Mandozzi STEinaR HannEvold

langS veien

Ta barna med på matfest! bbbbb Kåring av årets sjømatkokk

– de beste opplevelsene

#interiør #inspirasjon #instagram

Bergen S tava n g e r

K j ø KKe n hag e på 1-2-3

trondheim Bodø

g l itr e n de tape t tr e n d

KriStianSand LiLLehammer haLden S a n d e fj o r d

bbbb

Årsrapport 2011 annual report

2010/2011

Gratis ta med deg Hjem

Pris 30 kroner

Lokalmat og matstolthet bbbbb

Please take a copy

Opplevelser mellom Bergen og Kristiansand TEMAAVIS FRA

Annonsebilag

REISEKLAR 2011

ANNONSEBILAG TIL BERGENS TIDENDE www.possibility.no

GRIEGHALLEN / BERGEN 21. – 23. JANUAR

det

på Vestlan

Jeepfer

ie på

Signe Schineller Stylist og inspiratør

Island

PRISER dagPaSS: Kr 100,HeLgePaSS: Kr 200,Barn under 15 år er gratiS

– AFRIkAS TAk I TANzANIA

leverandører,

i Tunisia

designere,

– IDyllISk GåRDSFERIE

www.possibility.no/interior http://interiorogboligmessen.blogspot.com

Cruiseferie fra Bergen

MESSE ÅPNINGSTIDER Fredag 14.00 – 18.00 Lørdag-Søndag 11.00 – 17.00

Slik far du drommejobben

Et lineært PA s y s t e m m e d enormt headroom

Hør hva folk sier på meyersound.com/leo

avab-cac.no

www.musi kkweb.no

Yoga og spa

Og trender r, deSign og trendforskere. , KaraKte kunstnere På KVaLitet stylister, fotografer,

produsenter,

Vi feirer 2010 ved å gi deg et knalltilbud!

Med FOKuS

Forhandlere,

Phone: +47 55 61 30 00 Phone: +47 55 61 30 00

EN MANN AV MANGE ORD

✪

trendforsker

AnALogSYnth 2

nummer 05 2013

kr 109,00

INTERPRESS NORGE

DeTTe mÅ Du ViTe om FILTER!

Stefan Nilsson

trendforsker

Gunn Helen Øye

Messens snekker

ESSE PUBLIKUMSM SALGS- OG :: ::

digitALmiKSer

YAmAhA LS9

Musikkpraksis - Interpress - 5.13 - 30. årgang - kr 109,- w w w. m u s i k k w e b . n o

– maritim verdenshovedstad

Fredag: Kl. 12-19 Lørdag: Kl. 11-18 Søndag: Kl. 11-18

KArI JAQUeSSoN

slik skur Du lyD pÅ

– EN bIT AV DET SToRE EplET

Ferietid Einar Nilsson

SE HELE PROGRAMMET SIDE 6-7

ÅPNINGSTIDER

TEMAAVIS FRA

REISEQUIZ SIDE 21

KunSt EGEBERG & PARAPLYKASTERNE

5. 20 1 3

Bergen

Spennende reisetips i Norge og utlandet

DIN REISEGUIDE 2011

E KONKURRANS

Årets speedstylingkonkurranse

Gullkysten

SØRLANDET CHRISTIAN RADICH STATSRAAD LEHMKUHL

MUSIKKPRAKSIS

leDestjernen

– bAlkANS DATTER I NoRDEN

TEMAAVIS FRA

www.gullkysten.biz

– fremtiden er maritim

LYD & BILDEDESIGN

Suksess med kommersialisering S. 24

denne temaavisen er en annonse fra Cox

NR01/2008 VERDISKAPING I HORDALAND OG ROGALAND

Karriere

INTERIØR NYHETER TRENDER INNRED MED KUNST FOR STORE & SMÅ

TRENING FOR ALLE

Prekubator

Torsken kommer nå… S. 16

The Norwegian Tall Ships magazine

UTDANNING =JOBB 2013

utstyr til folk i farten

internasjonal

100% DESIGN

Friluftsliv i bergen

Kvinner i Kuling

– lokker damer til bransjen

The Norwegian Tall Ships magazine

TemAAVIS FrA CoX

Informasjonsavis om utdanning og jobbmuligheter

KArI JAQUeSSoN – norges trimdronning

Østfold · Vestlandet · Sørlandet · Innlandet · Nordland

Vo x

for Bergenregionen

– Norges fremtidshavn

E V E N G REAT ER E V E N G REAT ER

ianelectric.com ianelectric.com

FARGER OG TAPETER MaritiM strategi

JANUAr 2010

Regionale sykkelruter i Norge

e® frequency converters. You will be at the e® frequency converters. You will at the products are designed for marine andbe offshore products areshows designed forofmarine and offshore es at the top some Norwegian Electric es at the showsdiesel some electric of Norwegian Electric rgest lowtop voltage systems. The rgestswitchboard low voltagesolution. diesel electric The -net NES issystems. approaching -net switchboard solution. NES isdesigns, approaching t technical solutions, cost saving high t technical solutions, cost saving designs, high nd great vessel dynamics. nd great vessel dynamics.

PLY: PLY:

Oppdrett av hvitfisk

PROGRAM

2013 AVIS FRA SEILSKIPET STATSRAAD LEHMKUHLS VENNER

HØSTENS

FSHORE PROPULSION

ORWEGIAN ELECTRIC TRANSFORMERS ORWEGIAN ELECTRIC TRANSFORMERS UADRO DRIVE ® FREQUENCY TRANSFORMERS UADRO DRIVE ® FREQUENCY TRANSFORMERS O.S.S. ® (Black Out Safety System) O.S.S. ® (Black Out Safety System) A.S. (Remote Assistance System) A.S. (Remote Assistance System) MMISSIONING MMISSIONING /7 SERVICE /7 SERVICE

– pERlEN VED ADRIATERhAVET

✪

2012

KONKURRANSE • KONKURRANSE • KONKURRANSE

• KONKURRANSE • KONKURRANSE • KONKURRANSE

annonseBilag

HULL NO. 114 HULL NO. 114

NTEGRATOR NTEGRATOR FSHORE PROPULSION

reTuruke 49

TRIC TRIC

HULL NO.89 HULL NO.89

Kanskje Norges Kanskje Norges mest spennende mest spennende hytteserie?

Bergenscenarier 2020

Visjoner for

VESTLANDET

Cox er stolt utvikler, produsent og leverandør avinnovative Grunnlovsmagasinet. arkitektbyråer, har vi utviklet den nye og Bestill våre populære hyttekataloger på vikinghytter.no spennende hytteserien Blåtann. Hyttene gjenspeiler eller ring oss i dag på 76 11 46 50. norske holdninger både i utførelse og utforming. Ønsker du hjelp til å utvikle ditt magasin? Dette innebærer høy kvalitet og norske materialer. kontakt@cox.no Bestill våre populære hyttekataloger på vikinghytter.no eller ring oss i dag på 76 11 46 50. www.cox.no

Les mer side 3

Møte med Hordalands- og rogalandsbenken

Næringsråd krever

fergefri kyststamvei Les mer side 6

Ber Jens åpne lommeboken Les mer side 22

EIDSVOLD 1814

Med historien i ryggen Tekst Nina Blågestad Foto Stortingsarkivet/Teigens Fotoatelier AS.

Siden 1885 har det berømte bildet hengt i Stortingssalen som minne om de viktige dagene for 200 år siden. Bli bedre kjent med Norges mest kjente historieskildring, maleriet «Eidsvold 1814».

et er kanskje Norges mest avbildede maleri, der det henger bak Stortingets talerstol. Den fire meter brede historieskildringen viser øyeblikket da nasjonen ble født og Norge fikk sin egen grunnlov. Mang en stortingsrepresentant har hvilt øynene på oljemaleriet, som skal minne dagens politikere på arven fra Eidsvoll i 1814. Maleriet oser av historie og symbolikk. Norges nasjonalmaleri Det monumentale oljemaleriet er 285 cm høyt og 400 cm bredt. Det viser eidsvollsmennene i Rikssalen under de viktige dagene for 200 år siden. Foran står Grunnlovens far, Christian Magnus Falsen, mens han leser opp grunnlovsutkastets siste paragraf 11. mai 1814. Ved siden av ham sitter sorenskriver Christie. I maleriet kan rundt 70 av Riksforsamlingens 112 medlemmer identifiseres. Kjent maleri – ukjent kunstner Selv om maleriet er kjent, er kunstneren bak mer ukjent. Oscar Arnold Wergeland (1844-1910) malte bildet på bestilling for akkurat denne plasseringen i Stortingssalen, 70 år etter dagene på Eidsvoll. Han gjorde intervjuer og studerte dagbøker for å få det mest mulig korrekt. Selv hadde han familiær tilknytning til eidsvollsmennene, farfarens bror, Nicolai Wergeland, står i døråpningen. «Eidsvold 1814» er Wergelands mest kjente maleri. Lite rom – stor betydning Det 72 kvadratmeter store rommet Rikssalen i Eidsvollsbygningen er kanskje Norges mest berømte rom. Her i andre etasje ville eieren Carsten Anker ha festsal, og rommet var langt fra ferdig da det ble bestemt at det skulle brukes til riksforsamling. Rommet er smalt, med store vinduer i hver ende, og ble provisorisk innredet med benker og podium. Veggene ble malt hvite med enkel dekor, Carsten Ankers malerisamling hengt opp og veggene pyntet med granbar og hvite draperier. Reparere, rekonstruere, konservere Husets eier Carsten Anker gikk konkurs, og Rikssalen ble aldri noen festsal. Rommet ble rekonstruert på bakgrunn av Wergelands maleri i 1897, men ettertiden har vist at malerens opplysninger ikke var helt korrekte. Nylig har Eidsvollsbygningen, og Rikssalen, vært gjennom en ny omfattende restaurering for å få den mest mulig identisk med 1814-versjonen.

Symbolsk vår

Gjennom de store vinduene kan vi se at det er våres på Eidsvoll. Men mannen og hesten som pløyer åkeren, er også et symbol for en ny «vår i Norge», nasjonen som er i ferd med å fødes. De store vinduene var veldig moderne, mange hadde aldri sett så store vinduer før, selv om forskning har vist at glassene ikke var like smårutete som maleriet viser.

Bonde og svenskevenn

Bonde Tallev Olsen Huvestad (53) fra Telemark gjorde seg bemerket med å komme med mange forslag til saker i Grunnloven. Han tilhørte Unionspartiet, selv om de fleste andre bøndene var selvstendighetsmenn.

Reiste seg mot jødene

Den snakkesalige bonden Theis Lundegaard (40) får den tvilsomme æren for at jødeparagrafen ble vedtatt. Da debatten trakk ut, skal han ha ropt: «Stå opp alle som ingen jøder vil ha i landet!» Det fikk flertallet til å sprette opp, og «jødeparagrafen» ble vedtatt. Først i 1851 ble den opphevet.

Yngst og sist

Sekondløytnant Thomas Konow var den yngste av Eidsvollsmennene – bare 17 år! Han ble representant selv om aldersgrensen var 25 år. Bergensfødte Konow ble den siste gjenlevende eidsvollmannen, og bodde på sine eldre dager i Christiania. Der ble det tradisjon at 17. mai-toget hyllet de siste gjenlevende av grunnlovsfedrene.

«Enig og tro til Dovre faller!»

Det var kommandørkaptein Jens Schow Fabricius som foreslo å danne broderkjede og sverge «Enig og tro til Dovre faller» på avslutningsdagen i Rikssalen den 20. mai 1814.

Sabla greit

Oberst Diedrich Hegermann (51) var forsamlingens andrepresident. Han er i full embetsmannsuniform og har til og med på seg sin flotte paradesabel. Han var oberst da svenskene angrep Norge sommeren 1814, og ledet et av de få vellykkede militæroperasjonene.

Benket til kamp

Representantene ble plassert på benker uten polstring, men med et rødt trekk. Kunstneren har malt tre benkerader, men i realiteten var det bare to. Her satt de trangt!

Fikk ikke plass Bønder og embetsmenn

Østfoldbonden John Hansen Sørbrøden (39) var en av bøndene som var representert i forsamlingen. Nærmere en tredjedel var bønder, mens embetsmennene representerte over halvparten. 33 av eidsvollsmennene var fra det militære. Gjennomsnittsalderen for riksforsamlingen var 42,8 år.

Forretningsmann Henrik Carstensen (61) kom til fullsatt benk og måtte bruke egen stol. Grunnen var at representantene ble plassert alfabetisk etter hvor de kom fra – og Carstensens hjemsted var Østerrisør.

Berømt far

Presten Nicolai Wergeland (34) er kjent for å være far til nasjonalforsamlingens navn, Stortinget, og to av Norges mest kjente forfattere, Henrik Wergeland og Camilla Collett. Han ble også kalt «danskehateren» og var ikke spesielt populær fordi han ville gå i union med Sverige.

Drøy kost

35 av Carsten Ankers malerier ble hengt opp på veggene, men de ble fjernet én etter én fordi de var distraherende og «frivoldte», blant annet den nakne Venus. Kun maleriet av den dansk-norske kong Christian 4. fikk henge der helt til slutt.

Nåler i nakken

Siden Rikssalen var langt fra ferdig til riksforsamlingen, ble den pyntet med girlandere av granbar. Disse begynte etter hvert å drysse - og det ned i nakken på mennene som satt på bakerste benk! Det ble kalt riksdagsfnugg, og under den nylige restaureringen fant konservatorene ved Eidsvollsbygningen barnåler under gulvlistene.

Flaggets far

Kjøpmannen Frederik Meltzer (35) tilhørte den svært radikale og engasjerte bergensbenken. De holdt til under maleriet av Christian 4. Meltzer er mest kjent som det norske flaggets far. Hans forslag av en blanding av det danske og svenske ble vedtatt fremfor et rødt og hvitt flagg med fem gule stjerner.

Vikarvert

Mens huseier Carsten Anker var i England, var det fetter, godseier og adelsmann Peder Anker (65) som var vert på Eidsvoll. Han ble høsten 1814 Norges første statsminister i Union med Sverige.

Rikssalen på Eidsvoll før restaurering

Grunnlovens far

Grunnlovens far, sorenskriver Christian Magnus Falsen (32) fra Akershus, er hovedperson i bildet. Han skrev utkast til grunnlov før møtet og var leder av komiteen som skrev Grunnloven. Han var leder av Selvstendighetspartiet og fungerte her som samlingens president.

På kjøretøyet skal fintfolk kjennes

Blikket til Christie

Grunnlovens forsvarer - sorenskriver Wilhelm Frimann Koren Christie (36) fra Bergen - holder blikket på dagens stortingsrepresentanter fra veggen i Stortingssalen. Han ble Stortingets første president og får æren for at «norsk selvstendighet» ble bevart under unionen med Sverige. Med blikket plantet i tilskueren vil han minne oss på hvor viktig det som skjedde i denne salen, var!

Landsgreve (Johan Caspar) Herman Wedel-Jarlsberg (35) var leder av Unionspartiet og mente selvstendighet var urealistisk. Han ankom Eidsvoll i en gullkaret, et gullforgylt kjøretøy med utskårne rokokkoornamenter. Den kan du i dag se på Eidsvoll.

Her bak presidentens talerstol og podiet henger det 130 år gamle maleriet «Eidsvold 1814». Mang en viktig beslutning har blitt tatt med bildet som bakteppe. Foto: Stortinget

Vil du vite mer? Utforsk maleriet på www.eidsvoll1814.no

Om våren besøker vi Lyngenfjorden

Nyt mat laget av lokale råvarer

Spennende utflukter underveis

Bli med på en nostalgisk reise med MS Lofoten Vi feirer at grunnloven vår er 200 år gammel, og at MS Lofoten har vært 50 år i Hurtigrutens tjeneste. Utforsk alt norskekysten har å by på; Nyt at kysten våkner til liv igjen, sus over havet i en RIB eller se havørnen på nært hold. Til tross for modernisering av skipet er det meste av den opprinnelige stilen og atmosfæren bevart om bord på MS Lofoten. Opplev natur, fjorder, dyreliv, kultur og 34 havner. Underveis kan du velge mellom 47 utflukter, alt fra actionfylte opplevelser til fuglesafarier og byvandringer. Bli med på en reise med unike naturopplevelser, spennende utflukter, deilig mat og en uformell atmosfære.

Bestill nå på telefon 810 30 000, hurtigruten.no eller ditt nærmeste reisebyrå

©Peder@Songedal.no

LOS&CO

GRUNNLOVEN 200 ÅR MS LOFOTEN 50 ÅR 100 % FEIRING

Koselig atmosfære på MS Lofoten

Kirkenes – Bergen

på MS Lofoten, 6 dager, per person NÅ FRA

7 495,-*

*Priseksempelet gjelder per person i innvendig dobbeltlugar i reiseperioden 1. mars - 31. mai 2014. Fullpensjon (frokost, lunsj og 3-retters middag laget av ferske, lokale råvarer) er inkludert i prisen.

AKTUELT

Graver i genene Hans Olav Lahlum og Solveig Kloppen har

reist verden rundt i jakten på Eidsvollsmennenes etterkommere. Et stort

frivillig prosjekt

har kartlagt rundt

Tekst Nina Blågestad Foto TV2

55 000 personer med grunnlovsgener.

e 112 eidsvollsmennene har minst 70 000 etterkommere. Historiker Hans Olav Lahlum og programleder Solveig Kloppen har reist land og strand rundt for å snakke med noen av dem som har en ekstra spesiell grunn til å feire grunnlovsjubileet: vissheten om at en av deres forfedre var med på de intense seks ukene på Eidsvoll våren 1814. - Det er spennende å se hvilken rolle det har spilt for familien, og hvordan de har videreført arven fra eidsvollsmennene, sier historiker Hans Olav Lahlum. Han debuterer som programleder med «De utvalgte», som er TV2s hovedsatsing i jubileumsåret. Samtidsportrett Gjennom seks episoder møter Lahlum og Kloppen til sammen 30 etterkommere etter eidsvollsmennene Lundegaard, Blom, Steenstrup, Wedel Jarlsberg, Sverdrup og Falsen – et knippe menn med ulik bakgrunn og sterke karaktertrekk, på hvert sitt vis.

fantes også dem som ikke ante noen ting om sin berømte forfar. Samtidig som jakten er en ferd tilbake i tid, er programmet også et samtidsportrett av Norge anno 2013/14. - Vi har møtt mange forskjellige mennesker. Det sier mye om alt man kan drive med i dag, og hvor kompleks vår tid er, sier Lahlum, som også har jaktet på likhetstrekk mellom eidsvollsmennene og etterkommerne. Prosjektleder Kristin Lorentzen i Globus Media, som produserte serien for TV2, håper serien gir seerne et innblikk i denne viktige delen av norsk historie, der 112 utvalgte menn var samlet på Eidsvoll og skapte Grunnloven på seks uker mens svenskene lå på grensen og truet med krig. - Alle eidsvollsmennene var sterke karakterer på hver sin måte, og noe av det vi har prøvd å finne ut, er om etterkommerne likner på forfaren sin. Har karaktertrekkene overlevd gjennom 200 år, spør Lorentzen. >>

– Det er spennende å se hvordan de har

- De var en variert gruppe, men alle var ressurspersoner i samfunnet. De drev gjerne med mye forskjellig. Der ser vi en forskjell til i dag, der vi er mye mer spesialisert, påpeker historikeren Lahlum. De to programlederne har møtt både politikere, burlesque-dansere og skatere på sin ferd. Turen har gått både til Canada, Mexico og USA i tillegg til en rekke steder i Norge. De fleste etterkommerne i programmet er sjuende generasjon etter eidsvollsmennene, det vil si tipptipptippoldebarn. De fleste var klar over at de hadde en spesiell familiehistorie, men det

videreført arven fra eidsvollmennene. Hans Olav Lahlum

Enorm dugnad

Solveig Kloppen og Hans Olav Lahlum har reist land og strand rundt for å finne etterkommere etter eidsvollsmennene.

Mette Gunnari er generalsekretær i DIS-Norge, Slekt og Data, Norges største organisasjonen for slektsforskere. Rundt 100 av hennes medlemmer har brukt utallige frivillige timer på å fylle ut eidsvollsmennenes slektstre. I tre år har de jobbet med å finne etterkommere etter de 112 mennene og har så langt registrert 55 000 personer av anslagsvis 70 000 etterkommere. - Gjennom prosjektet «Adopter en eidsvollsmann» er det er gjort en formidabel innsats, og jeg er veldig stolt av medlemmene mine. Alle opplysningene er samlet på nettsiden www.eidsvollsmenn.no, der alle som vil, kan legge inn opplysninger, forteller Gunnari. De har funnet etterkommere over hele verden og kommet over mange spennende familiehistorier. - Blant annet er det mye anesammenfall, mange er i familie med flere eidsvollsmenn. Det var ikke så uvanlig innen borgerskapet, forteller slektsgranskeren, som har digitalarkivet som sitt viktigste verktøy. - Det var folketelling i 1801 og i 1865. Innimellom der må man spinne videre og blant annet lete i bygdebøker. Vi slektsforskere har jo noen triks i ermet for å finne folk, smiler Gunneri. Bortsett fra å finne nålevende etterkommere er den største feilkilden navn. Før navneloven kom i 1923, kunne man nemlig kalle seg akkurat det man ville. - Det blir nesten som en samlehobby, først samler man informasjon, så blir neste steg å finne kjøtt på beinet og finne ut mer om hvordan personene var, forteller Gunnari, som selv har blitt godt kjent med etterkommerne etter eidsvollsmannen Peter Ulrik Magnus Hount, en danskfødt prest og politiker. Han ble innvalgt til det første Storting, men døde få dager etter det kom sammen. - Jeg visste ingenting om ham fra før, men som mange av de andre eidsvollsmennene har han flere etterkommere i betydningsfulle posisjoner. Det kan umulig være tilfeldig. Der spiller nok genetikken inn, sier hun.

– Gjennom prosjektet «Adopter en eidsvollmann» er det gjort en formidabel innsats. Mette Gunnari, generalsekretær i DIS-Norge, Slekt og Data

NOEN KJENTE ETTERKOMMERE EIDSVOLLMANN: ETTERKOMMER: Hans Haslum og Carl Adolph Dahl > Politiker Jonas Gahr Støre Hans Christian Ulrik Midelfart > Investor Celina Midelfart Hans Christian Ulrik Midelfart > Musiker Lars Lillo-Stenberg Hieronymus Heyerdahl > Politiker Jens Stoltenberg Brynjel Andersen Gierager > Politiker Espen Barth Eide 30

LIKESTILLING

komplett stemmerett

En stor underskriftkampanje i 1905 var et av stegene på den lange veien mot allmenn kvinnelig stemmerett. Bak aksjonen sto Betzy Kjeldsberg, oldemoren til dagens finansminister, Siv Jensen.

Foto Stortingsarkivet

Tekst Nina Blågestad Foto Norsk Folkemuseum / Stortinget

Kirsti Kolle Grøndahl havnet i politikken på grunn av manglende barnehageplass og ble Norges første kvinnelige Stortingspresident. Norske kvinners politiske liv har vært preget av mange kamper – og ikke alle er over.

Foto Stortingsarkivet / Drammens museum

Anna Rogstad ble første kvinne på Stortinget i 1911.

elv om Grunnloven ble vedtatt i 1814, tok det 100 år før Norge ble et demokratisk folkestyre. Kun et fåtall menn hadde stemmerett i starten. Det var først da kvinner fikk allmenn stemmerett i 1913, at hele Norges befolkning kunne være med å bestemme. Grunnlovsendringen ble enstemmig vedtatt i Stortinget 11. juni 1913, etter en lang kamp fra modige kvinner. I 30 år hadde de jobbet for å få de samme rettighetene som menn. Men selv om seieren var i boks, var det små steg på veien frem mot likestilling. Etter krigen begynte kvinnene å bli mer synlige, men det var først på 1970-tallet kvinners inntog kunne gjenspeiles i politikken. Fra 1965 til 1985 økte kvinneandelen på Stortinget fra 8 til 34 prosent, og kvinnene danket etter hvert ut mennene fra den ene posisjonen etter den andre. Ett eksempel er da Kirsti Kolle Grøndahl i 1993 ble utnevnt til Norges første kvinnelige stortingspresident. Tok lederposisjon – Det var på høy tid. Før det hadde vi fått kvinnelig statsminister, kvinnelig rektor på universitetet og kvinnelig biskop blant annet. Kvinner tok over den ene mannsbastionen etter den andre, klart det var på høy tid å innta

lederposisjonen i Stortinget også, sier Grøndahl i dag. Den erfarne Arbeiderparti-politikeren hadde det sentrale vervet mellom 1993 og 2001 og har også lang erfaring som stortingsrepresentant, fylkesmann i Buskerud og leder for stemmerettsjubileet. Den nyslåtte pensjonisten nevner likestillingsloven (1978) og loven om selvbestemt abort (1978) som saker hun er stolt over å ha vært med på. – Jeg har vært utrolig heldig. Jeg kom inn i politikken ved en tilfeldighet, men har fått mye tillit og vært med på mye spennende, sier Grøndahl, som engasjerte seg i politikken som nyutdannet lærer og småbarnsmor. Hjemkommunen Røyken manglet barnehageplasser, som gjorde det vanskelig for kvinnene å bruke utdannelsen sin. Grøndahl ble sendt som utsending fra lærerværelset til ordføreren med krav om å bygge barnehager. – Han hørte på meg, men konkluderte med at han var helt uenig. Mødre burde være hjemme så lenge barna trengte dem. Ville jeg forandre på det, måtte jeg gå inn i politikken. Det gjorde jeg, forteller Grøndahl. >>

Kirsti Kolle Grøndahl ble Norges første kvinnelige stortingspresident i 1993.

Slutt på nattmøter I 1972 ble hun valgt inn i formannskapet i Røyken kommune etter den såkalte «kumuleringsaksjonen». Husmorlaget, godt hjulpet av sakfører Hovengen fra Åmot i Modum, hadde oppfordret til å stryke menn fra listene og føre opp kvinner. Aksjonen førte frem, i flere kommuner fikk kvinner flertall. Etter valget i 1977 fikk hun plass på Stortinget, som representant for Buskerud. Da var kvinneandelen på 21 prosent. – Da hadde det allerede skjedd en liten revolusjon. Tonen ble en annen med mange unge kvinner samlet, forteller politikeren og legger til at hverdagen som stortingsrepresentant ikke var tilpasset livet som travel småbarnsmor. Det var lite forutsigbarhet og mange sene møter. – Det var ikke uvanlig med nattmøter der vi kom hjem til hyblene våre samtidig med Aftenpostens morgenutgave. Å gjøre hverdagen mer forutsigbar var noe av det første jeg tok tak i som stortingspresident, sier Grøndahl, som i sin periode reformerte Stortingets tradisjonstunge arbeidsmetoder. – I dag er det mulig å ha et tilnærmet vanlig familieliv ved siden

Dagens yngste Dagens yngste kvinnelige representant er Tina Bru (27) fra Høyre. Bru sitter i Energi- og miljøkomiteen som representant for Rogaland. Allerede som 23-åring kom hun inn på Stortinget som vara. Som ung, kvinnelig politiker har hun opplevd ikke å bli tatt like seriøst som mannlige kolleger, spesielt i lokalpolitikken. – Kvinner må ofte jobbe ekstra hardt for å bli tatt like seriøst som menn, sier Bru og forteller om en hverdag med mye nytt og lange dager. – I dag er det ordnede former på Stortinget. Vi blir godt ivaretatt, og det er lettere å kombinere politikk og barn, legger Bru til. Også hun mener at likestillingskampen ikke er over. – Det er fremdeles mange grupper som ikke opplever full likestilling, der er vi ikke ferdige. I dag er Norge ledet av to kvinner, og det sier meg at de som har stått i det før meg, har gjort en kjempejobb, sier Høyre-politikeren. Hun er opptatt av gode, kvinnelige rollemodeller for å rekruttere flere jenter til politikken. – Kvinner trengs i politikken og er vel så dyktige som menn. Vi må søke posisjoner, backe hverandre opp og være gode rollemodeller, sier Bru, som trekker frem Rosa Parks som sitt store forbilde.

Tina Bru (27) fra Rogaland er dagens yngste kvinnelige stortingsrepresentant.

Landskvinnestemmerettsforeningens møte på Lillehammer.

av det å være stortingsrepresentant. Det er helt nødvendig for rekrutteringen, påpeker hun. Bekymret for deltid Ved siste valg havnet kvinneandelen på Stortinget på rett under 40 prosent. Ikke godt nok, mener Grøndahl. For henne er svaret kvotering. – Kjønnskvotering er det mest effektive virkemiddelet. Selv om jenter er i flertall i mange av de tradisjonelt mannsdominerte utdannelsene, ses de ikke i lederrollene. Der er vi akterutseilt, påpeker hun. Overgrep mot kvinner, likelønn og deltid - både uønsket og ønsket - er temaer hun fremdeles brenner for. – I visse kretser er ønsket deltid en tendens blant kvinner. Hvis det fører til at kvinner ikke blir økonomisk selvstendige, er det noe som bekymrer meg. Det er nemlig et likestillingskrav vi har jobbet lenge for, sier hun.

Kvinners vei til MAKTEN 1833 Norske enker fikk stemmerett ved kommunevalg. 1884 Norsk Kvinnesaksforening ble stiftet, Norges eldste interesseorganisasjon for kvinner. 1885 Kvinnestemmerettsforeningen ble stiftet av blant annet Gina Krog og Anna Rogstad. 1890 Den første stortingsdebatten om stemmerett for kvinner fant sted. Forslaget ble nedstemt med 70 mot 44 stemmer. Saken ble til sammen behandlet 15 ganger. 1894 Kvinner fikk delta på lik linje med menn i folkeavstemningen om brennevinsutsalg. 1898 Landskvinnestemmerettsforeningen (LKSF) ble stiftet, med Fredrikke Marie Qvam som leder. 1907 Kvinner med formue eller ektemann med en viss formue fikk stemmerett. 1910 Kvinner fikk allmenn stemmerett ved kommunevalg. 1911 Anna Rogstad ble den første kvinnen på Stortinget, som vararepresentant. 1913 Kvinner fikk allmenn stemmerett.

1922 Karen Platou den første kvinnen som ble innvalgt på Stortinget. 1925 Aase Helgesen i Utsira kommune ble den første kvinnelige ordføreren i Europa. 1945 Den første kvinnelige statsråden, Kirsten Hansteen fra NKP, ble utnevnt. 1960-tallet Det var 6 prosent kvinner i kommunestyrene og 8 prosent på Stortinget. 1971 Kumuleringsaksjonen. Kvinner fikk flertall i flere kommunestyrer etter at Husmorlaget oppfordret til å stryke menn fra listene. 1973 Kvinneandelen på Stortinget økte fra 9 til 16 prosent. 1978 Likestillingsloven og lov om selvbestemt abort blir vedtatt. 1981 Gro Harlem Brundtland ble Norges første kvinnelige statsminister. 1986 Brundtland utnevner sin «kvinneregjering» med 44 prosent (8) kvinner. 1993 Kirsti Kolle Grøndahl blir Norges første kvinnelige stortingspresident. 2013 Norge får sin andre kvinnelige statsminister. Kvinneandelen i Stortinget er på 39,6 prosent, mens 50 prosent av regjeringen er kvinner.

Vi gratulerer Norge med grunnlovsjubileet GlĂ¸d og goâ&#x20AC;&#x2122;fot

Hurdal Kommune

sel Kommune

Velkommen til grunnlovsbygda Eidsvoll Kommune

w w w. d ehi s t o r i s k e . n o

OPPLEV NOE UNIKT. OPPLEV LANDET DIT T. HISTORISKE BYOPPLEVELSER I BERGEN

RUNDREISE MED SKIBLADNER Nermo Hotell: 1 overnatting inkludert grillbuffet og frokost.

Opplev trivelige Bergen med severdigheter og restauranter.

Cruise med D/S Skibladner Gjøvik – Lillehammer – Gjøvik med lunsj om bord.

Grand Terminus: En fristende 2-netters pakke med opphold på Grand Terminus hvor du kan velge mellom flere historiske spisesteder.

Sundvolden Hotel: 1 overnatting inkludert 3-retters middag i gamle restaurant Anno 1648 og frokost.

fra

1.410,-

I De Historiske har vi samlet landets mest imponerende hoteller og spisesteder. Lokale perler som byr sine gjester historie, mat og vertskap som overgår det vi er vant til. Nå er det enklere enn noen gang å bestille unike opplevelser. Bestill ferdige kortferier på

dehistoriske.no

fra

2.690,-

pr. person i dobbeltrom

B E S ØK DU TA R M E D H J E M

EN KULTURHISTORISK PRAKTBOK OM EIDSVOLLMENNENE OG DERES HUS I 1814

• 117 artikler om eidsvollsmennene og deres hus • Hvordan vår bygningsarv har endret seg på 200 år • 4 utdypende fagartikler om bygningsarven fra 1814

NS ER

• Flotte illustrasjoner: historiske og nye fotografi, portretter, malerier, byprospekter, kart, tegninger m.m. ES

SE P

Kr 449,00

INNBLIKK

Quodlibet

- SELVSTENDIGHETENS HERREKLUBB

Tekst Erling Gjelsvik Illustrasjon Sigve Solberg

I Bergen hadde grunnlovsfedrene en egen herreklubb.

januar 1809 kom Wilhelm Frimann Koren Christie tilbake til Bergen. Sine barnesko hadde han tråkket i Kristiansund, der faren fungerte som byfogd og postmester. Ti år gammel ble Wilhelm elev ved latinskolen i Bergen, og i sekstenårsalderen bar det av sted til studier i København. En laudabel juridicum sikret hans karriere innenfor embetsverket. Han hadde gått gradene i sentraladministrasjonen, og innsatsen ble belønnet med stillingen som sorenskriver for Nordhordland. Embetet var administrert fra Bergen. Wilhelm Frimann Koren Christie var tretti år gammel, med en ungdomstid bak seg ikke utypisk for de norske middelklassesønnene som strømmet til universitet i hovedstaden. Møtestedet var Det norske Selskab, der studenter og ferske embetsmenn som Christie kunne boltre seg i vittigheter, sarkasmer, skåltaler, sanger, skjemtedikt og unntaksvis mer høystemt poesi. Det norske Selskab var en herlig blanding av sjov og alvor. De som hadde vært innenfor dørene i Madam Juels Kaffehus i Læderstredet, glemte det aldri. Fremfor alt var dette, som navnet sier, et drivhus for norskhet. I utgangspunktet en viltvoksende plante, som københavnerne kunne smile skjevt av. De beduggede nordmennene, skrålende på sine patriotiske sanger i ellers nattestille gater, måtte man da tåle. Historiens gang skulle vise at helt harmløs var denne fedrelandsbegeistringen ikke. Unge Christie var ingen rabulist. I en tid da revolusjon og demokrati var på alles lepper, ble han verken revolusjonær eller demokrat. Han fremstår som jevnt over systemtro, en traust karrierist innenfor det

Forfatter, dramatiker og journalist Erling Gjelsvik debuterte med romanen «Dødt løp» i 1978 og har blant annet gitt ut biografiene «Ludvig Holberg, den flygende bergenser» og «Jakten på Gjest Baardsen». I Grunnlovsmagasinet gir han oss en skildring av det indre liv i Quodlibet – selvstendighetens

dansk-norske byråkratiet. Men som barn av opplysningstiden var han en hund etter kunnskap. Han lærte seg tysk, engelsk, fransk, italiensk, og orienterte seg i brytningstidens litteratur. Han utviklet vitenskapelige interesser, særlig innen filologi og eldre historie. I bunnen for hans dannelse lå naturligvis latin, gresk, hele den antikke arven. En annen side ved Christie er denne: I København fikk han to sønner i et utenomekteskapelig forhold. Moren, Karen Marie Berg, skal ha vært «oppvarterske». At vertshuspiker på denne tiden sto til seksuell disposisjon for kundene, var regelen heller enn unntaket. Men mellom Karen og Wilhelm later det til å ha utviklet seg en fast forbindelse. Guttene ble født med to års mellomrom, i 1806 og 1808. Dette ble et problem for Christie. Da han fridde til en dansk kvinne av sin egen stand, fikk han kurven. Hun hadde fått nyss om lausungene. Som privatperson var Christie en skuffet mann da han inntok sitt embete i Bergen. Han giftet seg aldri. På denne tiden var selskapslivet i byens høyere sirkler en mer lystig enn lødig affære. Fra gammelt av hadde Bergen et tvilsomt rykte for sine drikkegilder, der det som regel bare var menn til stede. Ved hver kuvert sto en hel vinflaske som ble erstattet så snart den var tom. Rungende allsang hørte alltid med, gjerne anført av Johan Nordahl Brun, byens biskop. Ikke bare var han opphavsmann til Norges første nasjonalsang, den store hit i Det norske Selskab: «For Norge, Kiempers Fødeland». Brun hadde også diktet Bergens for evig nystemte byhymne. I 1798 var det blitt stiftet en herreklubb

herreklubb – der den norske juristen og politikeren Wilhelm Frimann Koren Christie (født 7. desember i 1778 i Kristiansund, død 10. oktober i 1849 i Bergen) var en sentral person. Christie var også medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll og siden medlem av Stortinget.

og «ingen formenes at forlade Selskabet, naar han finder det for godt». Quodlibet, med sitt uhøytidelige preg, var ingen politisk klubb. Men i disse urolige tidene sier det seg selv at politikk ble diskutert når de faste postene var unnagjort. Quodlibet-kretsen utgjorde byens intellektuelle tyngdepunkt, i tillegg til å ha en betydelig administrativ pondus. Den ukentlige treningen i veltalenhet var heller ikke noe drawback. I det hele tatt falt det naturlig at sentrale quodlibetianere dannet kjernen i et nettverk som tok styringen da det kom innkallelse til en riksforsamling. Innenfor den bergenske eliten ble det holdt en rekke møter. Man drøftet situasjonen, man satte seg inn i andre lands statsforfatninger. Da utsendinger skulle velges, ble det til at artillerioffiseren Motzfeldt representerte sitt regiment. Blant «Bergen Byes Deputerte» var Christie selvskreven. Valgt ble også Jonas Rein, som ved siden av å være sogneprest i Nykirken kunne kalle seg dikter, forfatter og pressemann. De andre utsendingene var kjøpmennene Frederik Meltzer og Jens Rolfsen. Det kan trygt sies at Quodlibet var sterkt til stede på Eidsvoll.

etter engelsk mønster, Den gode Hensigt, som prøvde å høyne nivået på den bergenske omgangsformen. Veldedighet inngikk i selvforståelsen. Men dette ble først og fremst en arena for næringsdrivende, sommed unntak for noen få styrtrike matadorer var å anse som annenrangs borgere i embetsmennenes øyne. En akademiker, med hodet fullt av Homer og Ovid, hadde lite å hente i samvær med kjøpmannsstanden. I kremmerbyen Bergen trengte menn av Christies støpning et rom for seg selv. Den 11. februar 1813 så venneforeningen Quodlibet dagens lys. Oversatt fra latin betyr quodlibet «det som måtte behage», «hva du har lyst til». Innenfor akademia har quodlibet vært benevnelsen på et åndehull, et fristed, et diskusjonsforum der ethvert emne kan luftes på en uforpliktende måte. Og det var akkurat slik klubben fungerte. Her kunne vennene more hverandre med alle slags innfall og utfall, til adspredelse fra arbeidsdagens plikter og familielivets trivialiteter. For ungkaren Christie hadde sammenkomstene sikkert en ekstra betydning. Men også de andre la stor vekt på dette fellesskapet, med sitt ironiske anstrøk av frimureri. De dyrket Quodlibet som sin Mater/Moder og kalte seg hennes sønner. Fra starten av var det ni medlemmer: byfogd (senere høyesterettsjustitiarius) Georg Jacob Bull, sorenskriver Christopher Benedict Bøgh, assesor (senere stiftamtmann) Edvard Hagerup, krigsråd og overvraker Johan Arnoldus von Westen Kahrs, justissekretær og byskriver Hans Cornelius Klingberg, oberstløytnant (senere statsråd) Peter Motzfeldt, sogneprest Jonas Rein, overlærer Lyder Sagen – pluss Christie, som etter hvert ble stiftamtmann. Siden fikk foreningen ytterligere to medlemmer, Christies yngre

bror Werner, som var tollkasserer, og sorenskriveren i Sunnhordland, Johan Andreas Budtz. De var rettvinklede statstjenestemenn, møysommelige klatrere på karrierestigen i et stringent og tilsynelatende bunnsolid maktapparat. Unntaket, fargeklatten, var soldaten Motzfeldt. Han hadde tjenestegjort i tvillingrikenes karibiske koloni og var blitt tatt til fange da engelskmennene erobret St. Thomas. Etter utleveringen i 1809 kom denne eventyreren til Bergen. Etter hvert ble han visekommandant på festningen. Av de opprinnelige ni var Bull den yngste (28 år i 1813) og Rein den eldste (53). Alle de andre befant seg i tretti- til førtiårsalderen. Fartstid i Det norske Selskap i var noe de fleste hadde til felles. Av innholdet i foreningslivet fremgår det at ønsket var å friske opp den studentikose sorgløsheten fra københavntiden. Fast innslag var et fem minutters kåseri over selvvalgt emne. Deretter fulgte «Oder, Ballader, Elegier og Brudevers, Gratulationer, Epigrammer, Aviser, Historier og Fortællinger». Til poesien var rimsmeden Lyder Sagen hovedleverandør. Et eget punkt på programmet var «Borgere», utsøkte perfiditeter om byens folk og forhold. Utover dette bidro medlemmene med det som måtte falle dem inn. Manuskriptene, ofte små lapper, ble samlet og protokollført. I den mest aktive perioden fant møtene sted en gang i uken. «Præses i Selskapet er Aftenens Vert», heter det i statuttenes paragraf 2. Bevertningen skulle bestå av «kun Smørrebrød, Brændevin, Punch og Theevand. NB: Punch kan være borte. Tobakspiber tages med». For øvrig var det et uttalt forbud mot kortspill; ordet skulle stå i sentrum. Seansen begynte klokken seks,

Under det første overordentlige storting, høsten 1814, utvidet Quodlibet sin innflytelse. I tillegg til Christie og Motzfeldt ble Hagerup en av de fire bergensdelegatene. Det var nå Christie slo ut i full blomst som en smidig, løsningsorienter politiker. Gang på gang (det var ukentlige valg) fikk han fornyet tillit som Stortingets president. Men også de andre to satte sitt preg på denne skjebnetunge forsamlingen. Et særsyn var det at bergensdelegasjonen stilte med bundet mandat til å stemme mot et hvert hopehav med svenskene. Forankringen i Selvstendighetspartiet – med sine urealistiske fremtidsdrømmer om en mer jevnbyrdig gjenforening med Danmark under Christian Frederik – satt i ryggmargen på bergenserne. I landets dominerende handelsby ble oppløsningen av båndene til Danmark ansett som en katastrofe, og med god grunn. Det skulle ikke gå mange årene før Kristiania kunne hovere over «stillstandsbyen» Bergen.

Men svinebundet til bergensernes uforsonlighet som han var, utøvde likevel president Christie en av de største bragdene i norsk politisk historie. Han bygget bro over tilsynelatende uløselige motsetninger og berget dermed Grunnloven. I det første tiåret etter 1814 gjorde ytterligere to klubbmedlemmer, Bøgh og Budtz, tjeneste som stortingsmenn. Seks av de ni opprinnelige quodlibetianerne var altså innom tinget. Christie, Hagerup og Budtz lot seg gjenvelge flere ganger. Peter Motzfeldt ble statsråd. Men Jonas Rein måtte bøte for sin høylytte agitasjon mot unionen. Kong Karl Johan fikk ham i vrangstrupen og nektet ham bispeembetet i Bergen da Johan Nordahl Brun døde. Den av disse talentene som ikke ble politiker, var Lyder Sagen. Han fortsatte å smi de formfullendte versene som i sin tid hadde gjort ham til en yndling i det litterære København. Og han pleiet sin gjerning ved Katedralskolen, med en mild suverenitet som satte uutslettelige spor hos blant annet Johan

Sebastian Welhaven. Det sies at den alltid opplagte Sagen var selve innbegrepet på bergensk jovialitet og slagferdighet. Christies politiske karriere strakte seg over bare fire år. Den intense innsatsen krevde sitt. Etter et slagtilfelle i 1822 måtte han avvikle stiftsamtmannembetet. Etter hvert kom han til hektene og fikk den lukrative sinekyrestillingen som tollinspektør. Han fortsatte å gjøre en samfunnsnyttig innsats på mange områder. Christie regnes som grunnleggeren av Bergen Museum. Det hører med til historien at da Karen Marie døde, tjueåtte år gammel, sørget Christie for å få sine sønner til Bergen. Han lyste dem i kull og kjønn, slik at de kunne arve ham. Guttene satt under Lyder Sagens kateter og ble begge embetsmenn som sin far – den ene overtollbetjent, den andre sogneprest i Askvoll. Etter hvert gikk det nedover med Quodlibet. Sykdom og tidlig død spilte inn. Rein gikk bort i 1821, Kahrs i 23 og Bøgh i 25. Minister Motzfeldt var over alle hauger, i Christiania. Også Bull forlot byen for en tid. Et medlem, Klingberg, hadde meldt seg ut allerede i 1816. På en treffkveld var han blitt fornærmet av noen spydigheter fra Bøgh og lot seg siden ikke blidgjøre. Underhånden ga han uttrykk for at bruddet var en lettelse, ettersom «vore Sammenkomster bleve til ordentlige Gilder, hvorved vi har flere Udgifter end Fornøyelser. Men ikke mine Ord igjen, ellers fik jeg en Ulykke». Med tiden ble møtene redusert til fem-seks i året, gjerne på medlemmenes fødselsdager. Til sist var kretsen skrumpet inn til brødrene Christie samt Hagerup og Sagen. Siste kjente møte ble avviklet 9. mai 1836. Gjennom hele Quodlibets eksistens ble det, i embetsstanden ånd, ført sirlig protokoll. Et skattkammer for studium av tidens mentalitetshistorie, skulle man tro? Akk, nei! Etterkommerne som fikk hånd om materialet, kom frem til at det inneholdt grovheter. Slikt kunne skade de aktede menns ettermæler. Protokollene, så nær som den siste og minst interessante, ble tilintetgjort. Heldigvis unnslapp noen av de løse manusarkene og notislappene flammenes rov. Slik har det vært mulig å danne seg et bilde av virksomheten.

Gjennom Quodlibets eksistens ble det i embetsstandens ånd, ført sirlig protokoll. Illustrasjonen viser fem av herreklubbens medlemmer. Georg Jacob Bull, Peter Motzfeldt, Jonas Rein, Wilhelm Frimann Koren Christie og Lyder Sagen.

KULTUR OG NATUR

, vi vernar Yasmin Syed (47) vernar om språket, journalist og programleiar i NRK

Kva har miljø, språk, tradisjonar og landegrenser til felles? Jo, det er noko vi er opptatt av å verne om. Vi har spurt fire nordmenn om kvifor og korleis dei vernar om det som betyr noko for dei. Martin Ovnerud (20) vernar om landegrensene, grensevakt i garnisonen i Sør-Varanger Kvifor og korleis gjer du det? Til dagleg jobbar eg som speidar i ei patrulje som driv overvaking og patruljering av den norsk-russiske grensa. Vi jobbar frå faste observasjonspostar eller langs grenselinja med køyretøy eller til fots.

Tekst Hilde Sander Meling Foto Håvard Landsen, Marius Fiskum, Anne Liv Ekvold-NRK

Kvifor er det viktig å verne om landegrensene? Arbeidet med å verne om landegrensa er viktig fordi vi viser at vi er til stades her nord med det norske flagget på skuldra – vi hevdar suverenitet. Vi støttar òg politi og grensekommissær med førebygging og handheving av brot på Schengen- og grenseavtalen.

Ragnhild Dalheim Eriksen (30) vernar om samiske tradisjonar, rådgjevar i Sametinget Kvifor og korleis vernar du om samiske tradisjonar? Det var først i ungdomsåra at eg vart merksam på min samiske identitet og dermed òg på kor mange samiske tradisjonar som var ein del av livet mitt. Dette gjer at eg har både nye og gamle samiske tradisjonar. Å gå med kofte var noko eg først starta med i midten av tenåra, mens andre tradisjonar er ting som eg har vakse opp med og dermed er ein heilt sentral del av kvardagen min og livet mitt. Nokre tradisjonar forsøkjer eg bevisst å gå inn for å bruke fordi eg vil at dei skal eksistere og vidareførast til neste generasjon. Det kan for eksempel handle om mattradisjonar, tru og overtru og bruken av det samiske språket. Kvifor er det viktig å verne om samiske tradisjonar? Å verne om samisk tradisjon er uhyre viktig fordi samisk kultur er ein skatt vi er så heldige å få forvalte her i Noreg. For at ein kultur skal leve og overleve, er det heilt sentralt at tradisjonar vert verna om. Men det viktigaste av alt er at samiske tradisjonar vert brukte både i heimen, men òg i møte med storsamfunnet. Det er ein måte å bli kjend med kvarandre på. Vidare er det ikkje berre viktig at samisk tradisjonar vert verna om, men òg at dei vert utvikla og tilpassa dei unge samane i framtida. Samisk kultur skal ikkje berre vernast og konserverast. Han skal leve og ande! 38

Kvifor og korleis vernar du om språket? Ein stad inni meg er det å skrive feil og snakke feil noko veldig negativt. Kanskje eg reint instinktivt trur at folk ikkje har fått utdanning, at folk kanskje er dumme. Men kvar kjem slike tankar ifrå? Kanskje det er noko som heng igjen gjennom generasjonar? På lik linje som om nokon dialektar er betre enn andre, at knoting er eit svik, og frykta for at dialektane skal døy? Eg er veldig nøye på å skrive korrekt norsk og snakke korrekt norsk. Eg er opptatt av at dottera mi lærer seg godt norsk, og det gjer eg gjennom å lære henne å leike med språket. Frå gamalt av hadde vi rim og regler som gjer denne nytta. I dag har eg òg lært henne å lage eigne rim og regler, ordspel og andre måtar å leike med språket på. Dette fører til at ho vert trygg på språket sitt. I tillegg er ordforrådet hennar ganske bra ved at ho les mykje bøker. Kvifor er det viktig å verne om språket? Eg trur eit språk er identiteten til eit land på lik linje som at dialekta er mykje av identiteten til mindre samfunn. Så lenge vi har eit språk, vil vi òg kunne behalde denne identiteten. I dag har verda vakse seg så lita, og behovet for den lokale, nære og personlege identiteten vert større.

Synnøve Kvamme (22) vernar om miljøet, leiar i Hardangeraksjonen, nestleiar i Naturvernforbundet Hordaland og student Kvifor og korleis gjer du det? Eg vernar om miljøet fordi menneskeskapt global oppvarming og tap av natur er blant dei største utfordringane våre. Eg ynskjer å vere ein del av løysinga og ikkje ein del av problemet. Vi treng ein ny kurs mot det berekraftige fornybarsamfunnet der både natur og klima vert tatt vare på, og vi treng han no! Gjennom Hardangeraksjonen og Naturvernforbundet har eg fått moglegheita til å vere med på laget som stadig jobbar for å få folk og styresmaktene til å setje miljø og natur på dagsordenen. Det er gjevande og inspirerande å jobbe for miljøet. Kvifor er det viktig å verne om miljøet? Utfordringane vi står overfor, gjer at det er viktigare enn nokon gong å verne om miljøet. Kommande generasjonar er avhengige av at vi som lever i dag, legg ned ein innsats for å styre verda inn på rett kurs. Vi kan ikkje halde fram med å overbelaste naturressursane og brenne klimafiendtleg kol, olje og gass. Alle har vi eit ansvar for å få ein slutt på det. Vi har berre denne eine planeten, og vi må byrje å oppføre oss deretter. Vi har dei teknologiske løysingane som trengst for å klare overgangen til eit berekraftig samfunn, det er berre den politiske viljen det står på!

ArrangementSkalender

Det går et festtog gjennom landet

Foto Eidsvoll 1814, Fargespill, Hardanger 2014, Zbigniew “Ziggi” Wantuch, Norsk folkemuseum

Grunnlovsjubileet blir feiret i hele Norge. Her er noen av de offisielle og lokale arrangementene som vil finne sted i jubileumsåret.

Gjennom året Landet rundt

«GrunnLove» GrunnLove er Rikskonsertene og Norsk kulturskoleråds feiring av 200 år i demokratiets tegn. Feiringen skjer landet rundt, året rundt, på arenaen til den internasjonale familiefestivalen, Barnas verdensdager. Elever, lærere og musikere presenterer musikk og sang fra andre kulturer på åpne konserter der publikum vil oppleve en liten del av verden på sin lokale scene. Prosjektet er en møteplass for historie og samtid, modernitet og tradisjon, fellesskap og forståelse. GrunnLove skal gjenspeile sentrale prinsipper som menneskeverd, demokrati og likeverd. www.rikskonsertene.no

Jenny Svensson og Jussi Salminen er svenske og finske statsborgere. Sammen med Aleksander Kostopoulos går de inn i Norges innvandringspolitikk med opprørsk energi og en god dose humor. www.dansearenanord.no

3. mars–9. mars Blindern og sentrum campus

Grunnlovsuke Universitetet i Oslo har en viktig rolle under jubileet. Gjennom forelesninger, arrangementer og utstillinger skal de bidra til å formidle kunnskap om Grunnloven og dens betydning for Norge som nasjon og demokrati. I mars inviterer de blant annet til grunnlovsuke med frokostseminarer, foredrag, debatter, bokopposisjoner, filmkvelder og festmøte i universitetets aula. www.uio.no

Høsten 2014 Det Nationalhistoriske Museum, Danmark

«1814 – Spillet om Danmark og Norge» Utstillingen er et samarbeid mellom Det Nationalhistoriske Museum Frederiksborg Slot og Norsk Folkemuseum. Publikum presenteres for en rik gjenstandskavalkade som kan fascinere og vekke undring hos både voksne og barn, uavhengig av kunnskaper og interesse for temaet på forhånd. Årsakene til og følgene av begivenhetene i 1814 vises på ulike plan gjennom utstillingens temaer og belyser storpolitikkens konsekvens for befolkningen i Norden. Som et bakteppe presenteres den dansk-norske staten og datidens lagdelte samfunn. www.norskfolkemuseum.no

Spiller flere steder i Nord-Norge i 2014

«Graceland» - en integrerende jubileumsKabaret om norsk asylpolitikk Basert på blant annet samtaler med unge asylsøkere uten returmulighet skildrer danser og koreograf Jenny Svensson, performer Jussi Salminen og multimusiker Aleksander Kostopoulos en mosaikk av situasjoner fra selvopplevde historier og møter. Forestillingen ser nærmere på oppgaven det er å være et medmenneske i møte med andre nasjonaliteter i et land som anser seg selv som et demokratisk forbilde. Forestillingen tar utgangspunkt i 200-årsjubileet for Norges Grunnlov.

Det nasjonale hovedarrangementet på grunnlovsdagen vil i pakt med tradisjonen finne sted ved Eidsvoll 1814 og Eidsvollsbygningen sent på ettermiddagen. Programmet vil omfatte taler og et mangfoldig kulturelt program. Offisielle representanter fra kongefamilien, Stortinget og regjeringen vil delta. Det blir også et større formiddagsarrangement ved Eidsvoll 1814, blant annet med barnetog med representanter for alle fylker og nordiske skoleklasser. www.eidsvoll1814.no

17. mai 2014 Den Norske Opera & Ballett

15.-21. mars og 22. mars

«Ja, vi elsker»

Fra Hardanger til Oslo Konserthus

Grunnlovsvandring og konsert

Fargespill, Den Norske Opera & Ballet og Norsk kulturskoleråd presenterer en nasjonal utgave av den flerkulturelle forestillingen Fargespill.

En håndplukket gruppe med fjellfolk fra Hardanger vil legge ut på en kraftreise av dimensjoner. De skal gjenskape ferden grunnlovs- og stortingsmennene gjorde. Det blir en historisk ferd fra Hardanger til åpningskonserten som skal avholdes i Oslo Konserthus 22. mars. Reisen starter med ski på hvitkledde vidder og ender på svart asfalt før det blir et kulturelt sceneshow i Oslo hvor «Hardanger 2014» vises i miniatyrform.

Fargespill forener en rekke forskjellige kulturelle og kunstneriske uttrykk fra hele verdens kulturskatter. Fallturillturalltura møter habibi habibi, hardingfele møter burundisk rap, og klappeleker fra hele verden forenes i et eneste stort polyfonisk felleskapssmantra. «Ja, vi elsker» blir en storslagen feiring av vår mangfoldige fortid og vår felles fremtid når mer enn 100 barn og unge fra hele verden inntar Hovedscenen. www.fargespill.no

25.-28.mars Bergen-Lærdal

Premiere under Nordlysfestivalen i Tromsø 27. januar

Eidsvoll 1814

Nasjonalt hovedarrangement

— 31. desember 14. januar-31.juli Norsk Folkemuseum, Oslo

17. mai

Lærdalsferden – en historisk reise for Norges selvstendighet Bergen Kystlag markerer 200-årsjubileet med å gjenskape reisen som de fem delegatene fra Bergen gjorde i 1814. Vengebåten «Enigheden» ble bygget på Svanøy i ca. 1780. Den ble brukt til å frakte øvrighetspersoner som futer og biskoper. I 1814 ble den utlånt til Bergens delegater på vei til Eidsvoll. Den ble utsatt for brann i 1940, men i 1993 ble en replika av båten laget av Bergen Kystlag. I forbindelse med jubileet skal Bergen Kystlag gjennomføre en historisk reise fra Bergen 25. mars. De ankommer Lærdal 28. mars. Kommunene som besøkes underveis, er Lindås, Radøy, Austreim, Gulen og Balestrand. Det vil være større arrangementer i Bergen og Lærdal. 40

Tre gudstjenester med nasjonal karakter 10. april Eidsvoll kirke

Markerer riksforsamlingens første møte i 1814. Jubileumsgudstjenesten skal handle om alle menneskers likeverd. 19. mai Eidsvoll kirke

Gudstjeneste som markerer den dagen Grunnloven ble undertegnet i 1814.

Gullkorn fra barnemunn

Tinus

Amalie

Marie

Ulrik

Olivier

Natalie

Tinus Stoltz Bertinussen 9 år -Tromsø

20. mai

Grunnloven er ... Det er en lov vi ikke skal bryte. Det er for at tyver ikke skal stjele og sånn.

Nidarosdomen i Trondheim

Nasjonal økumenisk gudstjeneste.

Amalie Lauridsen 7 år - Vadsø

24. juni–29. juni Trondheim

Festivalen «Ung 2014» UKM Norge har tatt initiativ til en storslått feiring av ungdomskultur som en integrert del av grunnlovsjubileet. Sommeren 2014 arrangeres festivalen «Ung 2014». Festivalen består av en rekke arrangementer som har til felles at de fokuserer på ungdomskultur, medvirkning og flerkulturell inkludering. UNG 2014 består av: «UKM-festivalen», «Landsfestival for musikkorps», «Ung i Norden», «NM for skolekorps», «Kulturskolefestivalen», «Marked for ungdomsproduksjoner» samt konferansen «Ungdom og medbestemmelse» og et fagseminar.

Grunnloven brukes til ... Den er jo til for å følges. For eksempel har man ikke lov til å parkere rett foran porten i barnehagen og sånn der. Eller hvis de har bestemt at i et bestemt område er det ikke lov å gå på fordi det er fare for hull og greier.

Marie Helljesen 9 år - Oslo Fordelen med en grunnlov er ... Jeg har ikke hatt det på skolen, men jeg tipper at statsministeren får bedre råd på 17. mai. Ulrik Bjørseth 6,5 år - Trondheim

Slik feirer vi 17. mai ... Var det ikke slik at vi står på ei rekke, så kommer det et 17. mai-tog forbi? Vi kjøper is og har flagg. 17.mai-toget har trompeterer og sånt. Og så har de flagg. Sa jeg instrument også?

www.ukm.no

Oliver Heszlein-Lossius 8 år - Bergen

Slik bør vi feire at Grunnloven er 200 år ... Vi må ha masse fyrverkeri, og så bør vi sitte rundt et bål med familiene våre og fortelle historier slik jeg så beduinene gjorde da jeg var i Jordan.

9.–24. august Moss

Christian Frederik-dagene / 2014 Moss Grunnloven ble sikret med Mossekonvesjonen i 1814. I år blir det en storstilt markering av de historiske begivenhetene som skjedde i Moss. Det arrangeres en rekke kulturarrangementer for å bevisstgjøre befolkningen om viktigheten av begivenhetene. Det vil være festdager med et bredt kultur- og opplevelsestilbud som er inndelt i fire programområder: historie/samfunn, artister, folkefest og idrett. Du kan blant annet delta på Christian Frederik-løpet, møte aktuelle foredragsholdere eller lytte til anerkjente artister som gjester byen. www.moss2014.no

Natalie Mjelde 7 år - Bergen Jeg skal feire grunnlovsjubileet ... Sånn vi feirer det på 17. mai, men litt annerledes. Vi kan gå rundt Grunnloven og rope: “Grunnloven, Grunnloven, Grunnloven”. Og kanskje ha noen nye morsomme leker. Hvordan «går man rundt en grunnlov»? Det er jo en bygning.

Alle korps og kor i landet har fått en ny sang i marsjtakt til grunnlovsjubileet.

«Det går et festtog gjennom landet» er vinneren av Stortingets marsj-og sangkonkurranse.

NYTTIG PÅ NETT www.grunnlovsmagasinet.no www.grunnloven200.no

FOLKESTYRE 2014 Virkelige historier fra mennesker som bor i Norge akkurat nå. Personlig, nært, vittig, bevegende og ikke minst: engasjerende. Av Hilde Brinchmann • Henriette Vedel. Billetter kjøpes på ditt nærmeste kulturhus eller riksteatret.no.

”Første gang jeg stemte? Det husker jeg faktisk ikke. Men jeg husker alt mulig annet: Mamma og pappa. Lukten fra gymsalen. Kjøttkaker til middag”

26/3 Kvinesdal 27/3 Risør

24/4 Alta

28/3 Grimstad

25/4 Hammerfest

27/2 Oslo/Nydalen 16/3 Ørsta

• Kvinne, 54 år

7/4 Skien

25/2 Oslo/Nydalen 14/3 Sunndalsøra 26/2 Oslo/Nydalen 15/3 Åndalsnes

30/3 Seljord

5/3 Jessheim

18/3 Florø

6/3 Drammen

20/3 Stord

1/4 Vikersund

7/3 Sandefjord

21/3 Haugesund

2/4 Ål

29/4 Narvik

8/3 Larvik

22/3 Sandnes

3/4 Hamar

30/4 Svolvær

12/3 Verdal

23/3 Egersund

4/4 Lillehammer

2/5 Stokmarknes

13/3 Melhus

24/3 Lyngdal

6/4 Halden

4/5 Bodø

27/4 Tromsø 28/4 Finnsnes

#folkestyre2014#riksteatret

Før forestillingen starter inviterer vi til kåseri med bl. a. Karsten Alnæs, som er aktuell med boken ”1814 – miraklenes år.”

Norges Rederiforbund er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for rederier innen utenriksfart, nærskipsfart og offshorerelaterte virksomheter. Forbundet har 160 medlemmer og spiller en aktiv rolle på vegne av fellesskapet i næringen. www.rederi.no

I mer enn 200 år har Norge vært en verdensledende sjøfartsnasjon. Vår solide posisjon er tuftet på godt sjømannskap, teknologi og innovasjonskraft. I dag har Norge en av verdens største og mest moderne flåter. Sammen tar vi vår maritime arv videre.

Gratulerer med Grunnlovsjubileet!

LOV & RETT

Tekst Nina Blågestad

Tida går – Grunnlova består Trass i at Grunnlova vår er den nest eldste i verda, er ho likevel ny. I løpet av 200 år har vi endra om lag to tredelar av henne. Til samanlikning er den eldste grunnlova i verda – den amerikanske konstitusjonen – berre endra 27 gonger.

Paragraf 1:

runnlova frå 1814 er ikkje den same grunnlova som vi har i dag. Gjennom åra er det gjort ei rekkje endringar og tilpassingar. Heile to tredelar av grunnlova vi har i dag, er endra etter 1814. Berre 31 av 106 paragrafar står uendra, men i motsetning til mange andre land har Noreg aldri forkasta heile grunnlova og laga ei ny. Difor er lova vår den nest eldste grunnlova i verda, berre den amerikanske konstitusjonen frå 1787 er eldre, og han er til samanlikning med den norske altså berre endra 27 gonger! Danskane har på si side aldri endra grunnlova si, men så er ho heller ikkje eldre enn 60 år. Den finske grunnlova er svært ung og vert fjortis i år. – Mykje av det som står i Grunnlova, tek vi for gitt, som at vi skal ha val kvart fjerde år, og korleis domstolane fungerer. Det er generelle rettar som vi ikkje tenkjer mykje på, men som ikkje er sjølvsagde i alle andre land. Eg trur det er positivt om folk vert meir obs på kva som står i Grunnlova, seier Eirik Holmøyvik. Han arbeider som førsteamanuensis på Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen og har tatt doktorgrad i og gjeve ut fleire bøker om Grunnlova, sist ei bok med tittelen “Tolkingar av Grunnlova”. Nyleg var han med i ei arbeidsgruppe som omsette

Kongeriget Norge er et frit, selvstændigt, udeleligt og uafhændeligt Rige.

Grunnlova til moderne språkdrakt. Med det vonar han at fleire skal verte klar over kva som eigentleg står i teksten, som er ein viktig, om enn fysisk liten del av Noreg sine lover. I den tjukke, raude boka som kjem ut i nytt opplag kvart år, utgjer dei 15 første sidene av det tynne rispapiret Grunnlova. Dei resterande 3968 sidene er dei ordinære lovene, der om lag halvparten har komme til etter 1993. Tal frå Europautgreiinga syner at av 600 norske lover inneheld om lag 170 av dei i større eller mindre grad EU-rett. Noregs lover = EUs lover? Noreg er ikkje medlem av EU, men vi er i likskap med dei fleste andre europeiske landa likevel tett bundne til unionen. Gjennom EØS-avtalen, Schengen-avtalen og andre avtalar har Noreg frivillig gitt stor makt til EU-organ. – Noreg deltar i europeisk integrasjon, vi gjer det berre på ein veldig spesiell måte og utan å sjølve vere klar over det. Det er den lange Europautgreiinga redusert til ei setning. Det seier Fredrik Sejersted, jurist og professor ved Universitetet i Oslo. Han leidde mellom 2010 og 2013 Europautgreiinga, som gjekk gjennom alle sider av forholdet Noreg har til EU. Vi er forplikta til å følgje internasjonal rett, særleg gjennom EØS, men òg gjennom andre avtalar. Ein stadig større del av den norske lovgjevinga gjennomfører internasjonal rett og EU-rett. Over 8000 rettsakter er tekne inn i norske forskrifter eller lover etter at EØS-avtalen vart innført. – Folk er nok ikkje klare over i kor stor grad vi er knytte til EU. Tilpassinga til EU aukar stadig, og det er ein viktig del av norsk politikk. At Noreg deltar såpass mykje, er lite kjent, seier Sejersted. – Men vi høyrer stadig om lover og reglar som vert påprakka oss frå EU og EØS? – Mykje av det er riktig, vi får mange reglar frå EU. Men det er ei misoppfatning at dette er vondt, vanskeleg og kontroversielt. 99 prosent glir gjennom utan diskusjon, men det er dei få sakene som skaper konflikt, som får merksemd i media, seier Sejersted. 44

I strid med Grunnlova? Sidan 1992 har Noreg altså inngått ei rekkje avtalar om å overføre suverenitet til EU- og EØS-organ. Ifølgje Eirik Holmøyvik skjer dette innanfor rammene av Grunnlova. – Reelt sett vert delar av norsk lovgjeving til i EU og ikkje på Stortinget. Men alle lover må vedtakast av Stortinget, og dermed er òg EU-lovgjevinga underlagd nasjonal og demokratisk kontroll slik Grunnlova krev. Derimot ser vi no ei utvikling der Noreg overfører forvaltningsmakt direkte til EU- og EØS-organ. Og her har det gått litt for fort i svingane, seier han. Dette gjeld EU- eller EØS-institusjonar som grip direkte inn overfor norske borgarar eller føretak, der dei til dømes kan gå rett til dei det gjeld, for å bøteleggje. Her har Stortinget overført makt utan at det har vore vedtatt med tre firedels fleirtal, slik det står i paragraf 93 i Grunnlova. Denne paragrafen kom inn i Grunnlova i 1962 og stiller visse krav til suverenitetsoverføring, som vil seie å overføre makt ut av landet. Sidan har paragrafen vorte gløymt, for med unntak av EØS-avtalen har alle avtalar om suverenitetsoverføring vorte godkjende i Stortinget på vanleg vis, med simpelt fleirtal (50,1 % fleirtal). – Dette er avtalar som gjeld alt mogleg, frå legemiddel til flytryggleik. Det meste av dette er bra og fornuftig. Det eg roper varsku om, er ein praksis der ein ikkje følgjer spelereglane. Kva skal ein med Grunnlova dersom vi ikkje nyttar henne, spør rettseksperten, som vart kalla «Grunnlovas tapre riddar» for å ha tatt opp problemstillinga. Tilliten nordmenn har til staten Nordmenn er kjende for å stole på staten. Vi har tiltru til at dei folkevalde gjer det beste for oss, og vi har få opptøyar, store demonstrasjonar eller boikottar å vise til. Tal frå det internasjonale tillitsbarometeret til kommunikasjonsbyrået Edelman viser at mens 46 prosent i EU-landa har tiltru til styresmaktene, er tilsvarande tal for Noreg heile 74 prosent. Nordmenn har derimot mindre tillit til næringslivet og media enn EU-landa har. Ola Kvaløy, professor

i økonomi ved Universitetet i Stavanger, har arbeidd mykje med tillit. Han fortel at dei skandinaviske landa skårar høgt på tillitsbarometer, og at undersøkingar viser samanheng mellom høg tillit og økonomisk velstand – vi vert rikare fordi vi stoler på kvarandre. Liten grad av korrupsjon og eit demokrati som fungerer som det skal, trur Kvaløy er grunnar til at vi nordmenn har trua på kvarandre. – Høg tillit er ein stor fordel. Det gjer alt lettare. Spørsmålet er om vi vil halde fram med å ha høg tillit, eller om det er noko som trugar tillitsnivået, seier Kvaløy. Studiar syner nemleg at mykje tillit gir mindre behov for statleg regulering – og motsett: Omfattande statleg regulering kan redusere tillitsnivået. I Noreg og andre land vert det stadig meir rettsleggjering der fleire og fleire delar av samfunnet vert regulerte ved lov. – Jo meir regulert samfunnet er, jo mindre treng vi å basere samhandlinga vår på tillit. Vi treng mindre av «sosial kapital» som vener, frivillige organisasjonar og nettverk når staten tar over, seier Kvaløy og peiker på at

liva våre stadig vert gjennomregulerte på fleire område. Individuelle rettar vert lovfesta, og staten regulerer ein større del av privatsfæren. – Summen av rettar og reguleringsintiativ kan gjere at vi beveger oss mot eit samfunn der tillit mellom folk betyr mindre. Det kan koste oss dyrt, meiner Kvaløy. Grunnlovsjubileet 2214? – Korleis vil Grunnlova sjå ut om 200 år? Vil vi feire den same lova til 400-jubileet? – Trekkjer vi linjene 200 år attende, skjøner vi at det skjer mykje på så mange år. Så heilt den same grunnlova vil vi neppe ha 200 år fram i tid. Men vi kan jo håpe at kurvene vil halde fram slik dei har gjort så langt. Dei siste 200 åra har tilstanden i Noreg berre gått ein veg: oppover. Meir nasjonalt sjølvstende, meir personleg fridom, betre rettstryggleik, auka velstand. Ingenting var betre før. Kurva er veldig positiv, men kor lenge ho vil halde fram slik, er det ingen som veit, seier Sejersted. Sikkert er det i alle fall at Grunnlova skal gjennom store endringar i

næraste framtid. I løpet av året skal Stortinget vedta om Grunnlova skal få ny språkdrakt på moderne nynorsk og bokmål. Eirik Holmøyvik, som har vore ein del av komiteen som har jobba med å modernisere teksten frå 1903, trur ei språkmodernisering vil gjere lova meir tilgjengeleg for folk flest. Stortingsrepresentantane skal òg ta stilling til modernisering av menneskerettane, som stort sett har vore uendra sidan 1814. – I så fall vert det den mest omfattande grunnlovsreforma i Noreg nokosinne, seier Holmøyvik. Fredrik Sejersted trur vi har eit jubileum å feire i 2214 òg . – Eg trur vi framleis har ein nasjonalstat med eiga grunnlov, men med tettare og meir forpliktande samband til verda rundt og til Europa spesielt, spår Sejersted. – Kva trur du eidsvollsmennene hadde sagt om Grunnlova i dag? – Eg trur dei hadde vore overraska over at ho framleis eksisterer. Eidsvollsmennene hadde kjempedårleg tid då dei laga lova, dei visste at svenskane stod klare til krig. Dei visste ikkje eingong om ho ville overleve 1814!

Lovlege fakta Slik vert ei ny lov til: Førebuande lovarbeid – lovforslag – komitébehandling – behandling i Stortinget i to omgangar – sanksjonering av Kongen i statsråd. Slik endrar ein grunnlova: Endring i grunnlova krev to tredelar fleirtal på Stortinget. Det skal vere eit stortingsval mellom forslag og behandling for å gje veljarane høve til å uttale seg. Slik vert ei EØS-lov implementert i norsk lov: Når EU har vedtatt ei rettsakt innanfor eit politikkområde som er omfatta av EØSavtalen, vert saka send til

EFTA-sekretariatet. Saka går så vidare til EØS-komiteen som tar stilling til ei eventuell innlemming i EØS-avtalen. Dersom saka vert innlemma, er det opp til EØS-landa å implementere føresegna nasjonalt. Etter Grunnlova må regjeringa få samtykke frå Stortinget til å godta EØS-komiteen sitt vedtak dersom saka krev lovendringar, får konsekvensar for budsjettet i framtida eller er særleg viktig. Slike saker vert lagde fram for Stortinget i form av ein proposisjon, som vert handsama etter vanleg prosedyre. Noreg har ikkje moglegheit til å leggje

ned veto overfor EU, men har reservasjonsrett, som enno ikkje er tatt i bruk. Noreg og EØS: Avtalen vart skriven under i 1992 og trådde i kraft 1994. Han omfattar alle EU- og EFTA-landa. Avtalen gjev EFTA/EØS-landa tilgang til EUs indre marknad, samtidig som han gjev EU ei betydeleg rolle i lovgjevinga i EFTA/ EØS-landa. Noreg har meir enn 70 ulike avtalar med EU (74 i 2012). Samla er Noreg tilknytt omtrent tre firedelar av det totale EU-samarbeidet. Kjelde: Stortinget.no

Noregs lover er på 3984 sider og veg 2,5 kilo. Grunnlova utgjer dei 15 første sidene. Halvparten av lovene er komne til etter 1993.

NASJONALDAG

SToR DAG

– STERKE TRADISJONER –Jeg var så fin! Faktisk en av de fineste

jentene jeg noen gang har sett. Jeg hadde blå kjole og blondt hår som lå nedover skuldrene, sier Ingeborg Holm (108).

Tekst Ina-Cristine Helljesen Foto Ina-Cristine Helljesen/Privat

eg er på Svelgen Bu og Service senter i Bremanger kommune, på besøk hos Norges nest eldste person. Pyntet i sort skjørt og sølvfarget genser deler Ingeborg Holm 17. mai-minner fra en tid ytterst få i dag har opplevd. – Vi hadde ikke fri sånn som alle har i dag. Jeg bodde på en gård, og der var det alltid mye å gjøre, minnes hun om barndommen i Rugsund – en liten bygd i Sogn og Fjordane. – Det var bare litt mer søndag enn vanlig. Og så heiste vi det store flagget i hagen og hadde noe attåt til middag. Noen ganger bakte vi potetkaker om kvelden. Tidlig på 1900-tallet I skrivende stund er Holm er en av tre gjenlevende i Norge som er født før unionsoppløsningen i juni 1905. Hun var skolejente på den tiden Roald Amundsen nådde Sydpolen, “Titanic” sank, kvinner fikk stemmerett og den første verdenskrigen brøt ut. – Om formiddagen gikk jeg i et lite tog sammen med de andre skolebarna. Vi sang «Ja, vi elsker» av full hals. Det var stas. Vi følte oss så store i hjertet, beskriver Holm og knytter høyre arm i en forsiktig, men bestemt bevegelse på brystet.

FAMILIEN SAMLES Barn, barnebarn, oldebarn og tippoldebarn besøker jevnlig Ingeborg i Svelgen.

Fremhever våre fremtidshåp Barnetoget Holm mimrer tilbake til, har vært en del av den offisielle 17. mai-feiringen siden 1870. Initiativtaker var dikterhøvdingen, Bjørnstjerne Bjørnson. Det første barnetoget talte omkring 1200 gutter. Jentene fikk være med fra 1889. – Der jeg kommer fra, var vi ikke så mange barn. Toget var lite. Men jeg husker godt at de voksne stod langs vegen og vinket og klappet for oss, sier Holm. Mens mange andre land feirer sine nasjonaldager med store NORGES NESTELDSTE. Ingeborg Holm feiret 17. mai første gang i 1905. Tippoldebarn Casper Kleppe feiret 17. mai første gang i 2007.

En dag for festdrakt Mens Holm de senere årene har betraktet nasjonaldagen med flagg i hånden fra balkongen på eldresenteret, erindrer Sørensen årene hvor moren kom til Bergen. – Hver gang meg og mamma var i byen på 17. mai, kom det alltid noen amerikanere bort og ville ta bilder av oss. Kan du tenke deg det? Det slo aldri feil. Mamma var bare så fin i Nordfjord-bunaden sin, sier Sørensen om nasjonaldrakten – plagget som bæres av omtrent halvparten av landets kvinner på nasjonaldagen.

Foto: Knud Knudsen NVIM

Med inspirasjon fra 1700–1800-tallets bondeplagg blir draktene også stadig mer populære blant den mannlige delen av befolkningen. – Jeg liker ikke bunaden min, betror derimot Kleppe meg. – Jeg synes den klør. Jeg har egentlig bare lyst å spise is hele dagen. På neste 17. mai tror jeg at jeg skal spise 200 is – minst, konkluderer Casper Kleppe.

17. mai-toget i Bergen i 1905.

militærparader, holder vi fremdeles godt fast ved å feire dagen i barnas ånd. I år gleder Casper Kleppe (7) seg til sin skoletogdebut som førsteklassing ved Skeie skole i Bergen. – Hvis jeg får velge, har jeg lyst å gå langt fremme i toget og spille tromme, sier Kleppe som er tippoldebarnet til Ingeborg Holm. Eldgammel Grunnlov Jeg besøker den unge gutten hjemme en ettermiddag. Når jeg spør om han vet hvorfor vi feirer 17. mai, er han ikke helt sikker. Han legger pekefingen på haken, ser skrått oppover og tenker seg godt om. – Kanskje det er fordi Gud har bursdag, foreslår han. Når jeg så forteller at vi feirer Grunnloven, og at den snart fyller 200 år rynker han brynene: – 200 år er veldig mye. Det er faktisk enda flere

år enn tippoldemor er, og hun er eldgammel, sier han. Samler familien I tillegg til at vi skal ha barnetog og leker i skolegården, sier den norske tradisjonen at alt skal være på stell til 17. mai. Det skal være plantet ute, flagg og skjorter skal være nystrøkne, sko skal skinne, og rosetter skal ligge klare. Sjuåringen forteller at han pleier å hjelpe foreldrene å pynte med små flagg utenfor huset. Før han besøker skolegården, tilbringer han formiddagen hos mormor og datter av Ingeborg Holm, Randi Sørensen (84). – Jeg elsker å samle familien rundt rømmegrøt og spekemat, sier Sørensen. – Og så synes jeg det er kjekt å reise inn til byen og se hovedprosesjonen. Det er så mye liv og god stemning.

Ingeborg Holm har overlevd tre av sine totalt fire barn. Kun Randi Sørensen (84) lever fremdeles (t.h.). Bildet er tatt på Hennøystranda i første halvdel av 1930-tallet.

17. mai • 17. mai blir også kalt grunnlovsdagen. • I 1836 – da Stortinget feiret 17. mai-fest – ble dagen offisielt innstiftet som Norges nasjonaldag. • Forfatter Henrik Wergeland (1808–1845) holdt den første 17. mai-talen i 1833. Han skrev den første nasjonalsangen «Vi er en nasjon vi med» og ble kalt «17. mai-kongen» mens han levde. • Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910) skrev «Ja, vi elsker dette landet» til Grunnlovens 50-årsjubileum i 1864. • Russefeiringen bygger på danske studenttradisjoner. Den røde russeluen ble første gang brukt i 1905. I 1916 kom også den blå russeluen. • Siden 1906 har den norske kongefamilien stått på slottsbalkongen og vinket til barnetoget. • Tyskerne forbød 17. mai-feiring under den andre verdenskrigen (1940–1944), men dagen ble likevel feiret i all hemmelighet over hele landet. • 17. mai er den festdagen i året hvor flest går kledd i bunad. Det finnes om lag 450 ulike bunader. • I alt 69 000 barn og voksne i til sammen 1700 korps spiller på 17. mai over hele Norge. 17. mai-tog, Oslo

Foto Scanpix Norway (RM) / Kai Jensen

Avinors 46 lufthavner binder Norge sammen

www.karlsens.no

Bildet er fra 1911, da Johan Fleischer skaffet hotellets første bil for den nette sum av 9.000 kroner.

HIT KOM DE, PRINSER OG PRINSESSER, KONGER OG DRONNINGER, FYRSTER OG KEISERE. TIL VOSS. TIL FLEISCHER’S. Palle R. Fleischer var stolt Eidsvollsmann i 1814. Gjennom historien har vi huset mange statsmenn og -kvinner. Det er vi stolte av idag.

+47 56 52 05 00

hotel@fleischers.no

fleischers.no

Reiser med Islandspesialisten Rundreiser med guide • Vandreturer • Sykkelferie • Rideferie Aktiv ferie ved Myvatn • Bilferie • Færøyene

Rundreiser med guide: Islands Perler 19. - 27. Juni og 13. - 18. Juli 2014 Pris fra kr 14.980,-

Island spesialisten

Vandreturer: Island i Fokus, sør og vest 3. - 9. Juli Pris fra kr 14.980,-

...med hjerte for Island!

www.islandspesialisten.no E-post: reise@islandspesialisten.no Tlf: 69 01 78 80

Guidet tur på Færøyene: 14. - 18. August 2014 Pris fra kr 12.980,-

flerkulturellE norge

Tekst Ina-Cristine Helljesen Foto Privat

I et moderne og mangfoldig Norge finnes det mange grunner til at folk flytter hit. Vi har truffet tre personer fra tre verdensdeler med tre ulike historier.

ER EN NASJON VI MED KJÆRLIGHET Shanay Rekdal (35) fra Brasil

et var kjærlighet ved første blikk da en brasiliansk modell og en norsk fotograf traff hverandre under VM i undervannsfotografi i Spania i 2005. Fire måneder senere satte Shanay Rekdal beina på norsk jord. Hun var forelsket, men usikker på om hun ville bo her. – Jeg visste nesten ingenting om Norge, bare at de har verdens beste bacalao. Jeg tenkte derfor at Norge var et veldig kaldt land hvor de fleste lever av fiske. Det var jul. Da kjæresten Espen Rekdal fridde til henne på nyttårsaften, valgte hun å ta skrittet fullt ut. Hun stengte dørene til kontoret i Rio hvor hun hadde praktisert som psykolog, flyttet sammen med kjæresten i Bergen og begynte på norskkurs. – Det var forferdelig vanskelig å flytte til et land hvor jeg ikke forstod hva noen sa. Jeg forstod for eksempel ikke et eneste skilt og var redd for å spørre om hjelp. Det var vanskelig å komme seg fra et sted til et annet, forklarer hun.

Her kommer flest innvandrere fra: Polen Litauen Sverige Latvia

11 477 6 600 5 728 1 655

Eritrea Tyskland Somalia Afghanistan Filipinene Island

2 366 1 765 3 607 1 219 2 490 1 450

Totalt

78 570

Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrå sin undersøkelse fra 2012. Oppdaterte tall var ikke tilgjengelig på trykketidspunktet.

– Språket er utvilsomt den viktigste inngangsporten til samfunnsintegrering. Shanays sju år lange psykologutdanning med spesialisering i klinisk psykologi ble ikke godkjent i Norge. I 2010 satte hun seg dermed igjen på skolebenken og tok en mastergrad i helsefremmedarbeid. I dag jobber hun som vitenskapsassistent ved UiB. Hun er gift og har fått to barn. På nåværende tidspunkt har hun ingen planer om å flytte tilbake til røttene. Til det trives hun for godt i sitt nye hjemland. – Jeg liker kalde rolige steder med mye natur. Her har jeg alt jeg trenger, og jeg er blitt veldig glad i Norge, sier hun. – Jeg tror kanskje jeg ble født på feilt sted, konkluderer hun.

SØKER ASYL Den største andelen asylsøkere i Norge kommer fra Somalia, Eritrea og Afghanistan. Søkerne fra disse landene utgjorde til sammen 44 prosent av alle asylsøkerne til Norge i 2012. Nesten en fjerdedel av alle asylsøkerne som kom til Norge, kom fra Somalia. Antall asylsøkere har vært ganske stabilt de siste par årene. I 2012 søkte totalt 9800 personer asyl i Norge.

Kilde Statistisk Sentralbyrå

Kilde Utlendingsdirektoratet (UDI)

STUDIER Sumathi Wijeyaraj (50) fra Sri Lanka

om ung jente hadde Sumathi alltid et sterkt ønske om å ta høgskoleutdanning. I hjemlandet hadde hun oddsene mot seg både fordi hun var jente, og fordi hun var tamil. Høsten 1985 flyttet hun dermed til Norge for å realisere målet sitt. Rønningen Folkehøgskole ble først steg på vegen. – Jeg ble innkvartert sammen med Bente fra Kristiansund. Selv om jeg aldri hadde truffet henne før, tok hun imot meg med åpne armer, minnes Sumathi om året hvor det norske språket og kulturlære stod i fokus.

,– Norge er jo veldig ulikt Sri Lanka, både med tanke på klima, språk, kultur og verdier. Hun har kun reist tilbake til hjemlandet tre ganger siden hun kom hit. Nå er det nesten ti år siden sist. – Jeg er redd for å dra dit både fordi jeg er tamil, og fordi jeg er kvinne, forklarer hun. – Begge søstrene mine er døde, så jeg har ikke så mange å besøke heller. Sumathi har norsk statsborgerskap og er bosatt i Oslo. Hun er gift med en datakonsulent og har to barn på 15 og 20 år. – Jeg var heldig som fikk velge ektemannen min selv, sier hun. Til dagen jobber hun som sykepleier på et sykehjem. Hun venter på den dagen der tamilene får sin egen stat. – Den dagen har jeg lyst å reise hjem igjen, sier hun.

Hun var fast bestemt på å bli sykepleier. Utdanningen tok hun ved Høgskolen i Oslo. Hun så for seg at hun skulle flytte hjem igjen etter endt utdanning, men på grunn av krig og uroligheter ble planene skrinlagt.

KRIG

ASYLSØKER Person som ber myndighetene om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning. Personen kalles asylsøker inntil søknaden er avgjort.

Abdul-Kadir M. Ahmed (38) fra Somalia

an jobber som morsmålslærer på Nygård skole i Bergen, har norsk statsborgerskap, er gift og har tre små barn. Når du treffer Abdul, er det lite som vitner om at krig og frykt har preget flere år av hans liv. Abdul kommer fra Kismaayo, en havneby helt sør i Somalia. Han var yngst av ti søsken. I barndommen gikk livet sin vante gang. Abdul gikk på skolen, lekte med venner og spilte fotball. I 1991 brøt landet derimot ut i borgerkrig. – Jeg var tenåring. Jeg husker alt veldig godt, men jeg har litt vanskelig for å snakke om det, sier Abdul. –Jeg har mange grusomme bilder i hodet, blant annet av mennesker som blir skutt. Jeg prøver å ikke tenke på det, legger han til. Krigen har krevd livet til to av hans brødre – den ene var bare ett år eldre enn ham. – Vi var veldig nær hverandre, forklarer Abdul.

Hva er forskjellen på en asylsøker og andre tilflyttere?

INNVANDRER Personer født i utlandet med to utenlandskfødte foreldre. SSBs definisjon inkluderer også barn født i Norge av to utenlandskfødte foreldre.

I år 2000 kom Abdul til Norge. Han bodde ett år på asylmottak på Voss og lærte norsk. – Noe av det jeg la først merke til, var at gatene var så rene og pene. Og så satt folk gjerne alene på bussen. I Somalia setter vi oss for eksempel alltid ned ved siden av folk på bussen hvis det er et ledig sete, fremfor å sitte alene, sier han.

FLYKTNING En person som oppfyller vilkårene for å bli ansett som flyktning etter FNs flyktningkonvensjon eller andre internasjonale konvensjoner om beskyttelse. I Norge får en flyktning beskyttelse jf. utlendingsloven.

På tross av store ulikheter er han glad for at han bor her, og stolt av å kunne kalle seg norsk. – Den norske friheten og demokratiet betyr alt. Jeg mener at Gud har gitt mennesket frihet. Å ta det fra oss er det verste du kan gjøre, sier han og legger til: – Jeg er så glad for at mine barn vil vokse opp her og forhåpentligvis aldri oppleve krig og være redd for morgendagen. Han har god kontakt med familien som fremdeles er i Somalia, og håper å kunne ta med seg eldstesønnen på to år på besøk i løpet av året.

BOSETTING Overføringsflyktninger og tidligere asylsøkere som har fått innvilget tillatelse som danner grunnlag for en varig oppholdstillatelse, bosettes gjennom samarbeid mellom staten, ved Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og kommunene. Kilde Utlendingsdirektoratet (UDI)

Svensken, dansken og nordmannen Tre politiske kommentatorer fra Skandinavia ble spurt om deres lands politiske landskap i 2014 og veien frem til i dag.

Lena Mellin er politisk kommentator i Aftonbladet, Skandinavias største avis. Hun har skrevet om politikk siden 1985 og er en av landets viktigste opinionsledere.

år är det 93 år sedan Sverige blev en demokrati. Då fick kvinnor rösträtt, den första kvinnan, Kerstin Hesselgren, valdes in i riksdagen, och gifta kvinnor blev myndiga. Det kan vara värt att då och då påminna sig om att djupare rötter än så har inte vår demokrati. 1921 fyllde min mormor 20 år och min farmor blev 27 år gammal. Jag har alltså växt upp med personer som inte hade det som vi i dag betraktar som en självklarhet, allmän och lika rösträtt. I år är det också val i Sverige, vi kallar det ett supervalår. Den 25 maj utser väljarna Sveriges 20 representanter i Europaparlamentet. Med den makt parlamentet fått genom EU:s senaste grundlagsförändringar kan ledamöterna, eller MEP.arna som de kallas, i vissa fall ha mer makt än ministrarna i regeringen. Omkring 60 procent av all lagstiftning som riksdagen tar ställning till har sitt ursprung i det europeiska samarbetet. Knappt fyra månader senare, den 14 september, är det val till riksdag, kommun, landsting och regioner. Med tanke på att ni i Norge firar grunnlovens 200-årsjubileum kan det vara värt att notera att grundlagar inte är som Moses stentavlor, huggna i sten. En av Sveriges grundlagar har till det här valet ändrats på flera punkter. Exempelvis ska statsministern avgå, oavsett hur det gick i valet. Så har det inte varit tidigare. I ett försök att korta valrörelsen hålls valet också andra söndagen i september. Inte som tidigare den tredje. Valet i höst är det 14:e sedan enkammarriksdagen infördes 1970. Då var antalet partier i riksdagen fem, i dag är de åtta. I de riksdagsval som genomförts sedan riksdagen fick en, direktvald kammare har den borgerliga sidan vunnit fem gånger medan partierna på

den vänstra planhalvan vunnit vid åtta tillfällen. I årets val finns dock en joker i leken, de främlingsfientliga Sverigedemokraterna som i förra valet fick 5,7 procent och 20 mandat av totalt 349 i riksdagen. Enligt samtliga opinionsmätningar senhösten 2013 kommer de att öka stort i valet. Det innebär att regeringsfrågan kommer att stå i centrum för valdebatten. I Sverige är blockpolitiken fast cementerad, sedan andra världskrigets samlingsregering (utan de dåvarande kommunisterna) har regeringen bara vid ett tillfälle haft stöd från både vänster- och högersidan. Det var på 1950-talet. Men om Sverigedemokraterna växer kommer sannolikt inget block kunna få egen majoritet (SD står utanför blockpolitiken, inget annat parti vill ha med dem att göra). De fyra borgerliga partierna under ledning av statsminister Fredrik Reinfeldt (M) har deklarerat att de vill fortsätta regera ihop. Men flera av partierna i koalitionen riskerar att åka ur riksdagen, väljarstödet är svagt. Oppositionsledaren Stefan Löfven, Socialdemokraterna, har ännu inte meddelat hur han ser på regeringsfrågan. Det har däremot Vänsterpartiet, före detta kommunisterna, gjort. De sitter antingen i regeringen eller är i opposition. Upplagt för nya konstellationer? Man kan aldrig veta. Norge och Sverige var i union i drygt 90 år. Kungen och utrikespolitiken var gemensam. Fredsuppgörelsen i Kiel och konventionen i Moss ser i backspegeln ut som en rest från 1600talet. Grattis Norge, snart 110 år som ett litet, demokratiskt land i norra Europas utkanter! Precis som Sverige.

Foto Frode Hansen/VG

Tekst Christina Sundli-Härdig

KOMMENTAR

Bent Winther er politisk redaktør og kommentator. Han er redaktør av Berlingskes politiske magasin Politiko, og tidligere medredaktør i Dagbladet Information og redaktør i LO´s Ugebrevet A4.

vem er hvem? Og hvad er forskellen? En af de ting, der kendetegner det danske politiske landskab 2014 er klumpspil på midten. Efter 00ernes store fokus på værdipolitik og udlændingepolitik, som skabte en betydelig politisk spredning, så har krisen bragt den økonomiske politik tilbage i centrum for den politiske debat. Skat, pensioner, velfærd, arbejdsmarkedsreformer, overførselsindkomster og den offentlige sektors størrelse er igen i fokus i en debat om, hvordan Danmark konkurrencemæssigt kan klare sig bedre internationalt. Hvad skal Danmark leve af i fremtiden? I modsætning til vore nordiske naboer, har Danmark hverken store oliereserver eller mange store virksomheder. Klumpspillet skyldes, at det i høj grad er globaliseringen, den internationale konkurrence og skrappe budgetkrav fra EU, der svinger taktstokken over den politiske kurs. Og da ingen af det danske Folketings partier er interesseret i et opgør med velfærdssamfundet, så betyder det, at forskellen mellem de toneangivende politiske partier skrumper. Man taler ligefrem om, at der findes fire “Socialdemokratiér” når det gælder forsvaret

for velfærdssamfundet og den økonomiske kurs, Ud over Socialdemokraterne selv er det Venstre, Dansk Folkeparti og Socialistisk Folkeparti. Den socialdemokratiske finansminister Bjarne Corydon har betegnet “konkurrencestaten” som afløseren for “velfærdsstaten,” hvilket har vakt nogen bestyrtelse i socialdemokratiske kredse. Corydons argument er, at velfærden kun eksisterer med en stærk konkurrencekraft. Det vil sige, at målet for regeringen og Folketinget er at sikre Danmarks konkurrence internationalt - ikke bare når det gælder virksomhedernes økonomi, men også med hensyn til uddannelse, folkeskole, sundhed og meget andet. Derfor har de seneste år udviklet sig til en konkurrence om, hvem der er bedst til at reformere velfærden. Lige nu skeler Danmark voldsomt til Sverige, som ser ud til at være kommet nemmere og hurtigere ud af den økonomiske krise. Statsminister Helle Thorning-Schmidt (S) og regeringen er under pres og står til at tabe valget om halvandet år. Det skyldes først og fremmest, at hun, Socialdemokraterne og SF lovede for meget før valget i 2011, som man ikke har kunnet holde. En stor del af de to partiers

vælgere har mistet tilliden til regeringen og er enten flygtet til Enhedslisten på den yderste venstrefløj eller til Dansk Folkeparti. På det seneste har den røde blok vundet en smule af det tabte tilbage, fordi Venstres formand og statsministerkandidat Lars Løkke Rasmussen har været i stormvejr på grund af for dyre luksusrejser og sjusk med bilag. Selv om vejene skiltes for Danmark og Norge for 200 år siden, så er det bemærkelsesværdigt hvor parallel udviklingen i de tre nordiske lande har været siden. Det var internationale konflikter Napoleonskrigen og nederlaget til England, der skilte de tre lande og betød, at kong Frederik VI måtte afgive Norge. I dag er det EU og de storeuropæiske relationer, der forener os - også selv om Norge står uden for. Den nordiske model står endnu og ser ud til at overleve trods - eller som nogen mener på grund af - høje skatter, høj grad af omfordeling og en stor offentlig sektor.

Astrid Meland er politisk kommentator i Norges mest leste avis Verdens Gang. Hun har jobbet som journalist de siste 14 årene.

en norske modellen. Det kan synes som vi har kommet kort i Norge. Vi krangler fortsatt om hvordan navnet skal staves. Men egentlig er vi enige om det meste. Norge 2014. Sauene slippes ut på utmarksbeite som vanlig mens vi fortsetter å diskutere hva vi skal leve av etter oljen, og hvorfor vi ikke får til svenskens industrieventyr og danskenes skoleresultater. Halvbra kompromisser settes ut i live. Vi skyter noen ulv og samler opp geitemelka til ysting på seterstølen. EU må holdes blide mens politikerne krangler om ting de ikke er uenige om, som at vi må beholde ostetoll, velferdsstat, høye skatter og jevn fordeling. Blå eller rød bevilger penger til vedlikehold av gamle trebåter i særegen lokal byggeskikk. Kvinnene fortsetter å strikke. Mennene går på jakt. I de trendy, gamle arbeiderbydelene i hovedstaden har de unge mennene sixpence i ull tredd ned over det bustete håret. Bukseselene dingler løst over Dovre-makkoen. Svineknokene langkokes og serveres med rotmos laget av lokale grønnsaker. Neste år skal vi forsøke å dyrke pastinakken selv, kanskje kan det søkes om innovasjonspenger til det. Vi skåler i umake glass i øl fra mikrobryggeriet. Skummet setter flekker på det grove trebordet som en gang var en låvedør. De tynne metallrørbeinene på stolene vakler på oppdalsskiferen som kona fikk pusset opp mens hun var hjemme med Olaug på kontantstøtte den gangen lille Sigmund ennå ikke var født.

Det kunne nesten vært Norge 1814. Eidsvollmennene hadde nok hatt en del tips å komme med, men ville stilt seg undrende til all innsatsen i få det til å se upretensiøst ut. Men det gammeldagse og jordnære har vært en slitesterk trend her i periferien. For Norge har alltid har vært en utkant, langt unna hovedstedene i unionene vi har vært underlagt, fjernt fra pomp og prakt, storslåtte symbolbygg, bevilgninger, sofistikerte matvarer, kontinental kunst og håndtverk. Norge er hjemmelaget. Selv om hjemmelaget på langt nær alltid er best, har det vært lurt å se på det slik. Fremsnakkingen av det folkelige har rot i det bondesamfunnet vi alle kommer fra. Man kan ikke annet enn å beundre nasjonsbyggerne som lenge før First House klarte å gjøre sild og potet til en nasjonalskatt, snudde den forhatte fjellheimens trolsk dårlige rykte, gjorde fjordene vakre og de enkle klærne og redskapene verneverdige. Vi har holdt fast i den underdaniges privilegium selv etter at vi ble rike, og skryter uanfektet av bunader, flagg, potetball, rustikk folkemusikk og snodige danser. Vi kaller det norsk selv om det ikke egentlig finnes noe rotnorsk, for alt er litt import-eksport. Men vi har gjort det til vårt eget på gården vi alle kommer fra. Mens bare 10 prosent av befolkningen bor nord for Stockholm fordi svenskene ønsket industrialisering 55

og urbanisering av arbeidskraft, er noe slikt fremdeles utenkelig i Norge, selv for de mest hardbarkede liberalistene på Stortinget. Vi har ikke hatt noen adel som kunne representere oss. Fortsatt er det kort avstand mellom eliten og vanlige folk, stor likhet og tillit mellom folk og bred oppslutning om fellesskapsløsninger. I den offentlige debatten ligger det politikerne tar opp, nært det folk flest er opptatt av. Også de aller blåeste hegner om like rettigheter til alle, høy skatt og sosial mobilitet. Den lange likhetstradisjonen har vært med på å gjøre Norge til et godt land å bo i. Ingen norsk politiker kan kludre for mye med røtter, med matjord, tømmerhus eller for salt spekemat. Vi bor i et av de få landene hvor bonde ikke har vært, eller er et skjellsord. Når vi feirer Grunnlovens 200-årsjubileum, er det ikke bare 200 år med historie vi feirer, men grunnlaget for en gryende rettsstat bøndene la allerede i middelalderen, lenge før teinten av fransk revolusjon nådde oss. Det var rett nok litt urettferdig for fiskerne at det var bonden som ble valgt ut til å symbolisere det norske da vi laget Norge på 1800-tallet. Men til de nasjonale ideologenes forsvar må vi legge til at de ikke hadde all verden å velge i. Og ja, vi elsker fortsatt.

EN HISTORIE –TRE bøKER

Det er utgitt en rekke bøker om Grunnloven og året 1814. Her er tre bøker som gir hver sin vinkling på det innholdsrike året, og forfatternes egne ord om de største overraskelsene underveis i arbeidet.

1814 – Miraklenes år Boken er en folkelig beretning om det dramatiske året da Norge fikk sin egen grunnlov, ble skilt fra Danmark og kom i union med Sverige. Gjennom dagbøker, brev, taler og dikt stiger datidens mennesker opp fra boksidene. Historien er som et eventyr, med fargerike hovedpersoner, konger og hærførere, prester, bønder og adelsmenn. Og en fattig og sultende befolkning som drømte om at mange år med krig og nød skulle ta slutt. – Hvordan Norge i løpet av 1814 trakk det ene vinnerloddet etter det andre, og at tilfeldighetene til sammen ga oss friheten, uavhengigheten og selvstendigheten. Karsten Alnæs

I Grunnlovens hus Det handler om herskap og tjenere, bønder og adelsmenn, unge prinser og en gammel konge og ikke minst om hvordan eidsvollsmennene klarte å lage loven over alle lover i løpet av et par måneder. Hovedpersonene er tjenestejenta Anna og de to prinsene Fritz i København og Oscar i Stockholm. Boka er skrevet for barn og unge og utgitt i samarbeid med Eidsvoll 1814. – At mange av eidsvoldsmennene var såpass unge, småbarnsfedre i 30-åra. Vi har lett for å tenke på dem som en samling gamle gubber, men det var de absolutt ikke. Og hovedpersonen Christian Frederik var bare 27! Atle Næss

Yngstemann på Eidsvoll Thomas Konow var bare 17 år da han var med på å vedta den norske Grunnloven. Fagboka «Yngstemann på Eidsvoll» tar deg med inn i den viktigste forsamlingen i Norges historie. Gjennom Thomas sin fortelling blir vi kjent med debatter og avstemninger, hverdag og dramatikk under eidsvollsforhandlingene. Stormaktsspillet presenteres i egne bokser underveis, og vi får innblikk i Norge anno 1814. Boka er rettet mot lesere 10–14 år. – Det er mye som er forbausende, men hvis jeg skal nevne noe spesielt, må det være følgende: At nordmennene, som i januar 1814 ble overdratt til kongen av Sverige som undersåtter i et enevelde, tross stormaktenes press og krig med Sverige, ved utgangen av året levde i en stat som nå hadde sin egen regjering, sin egen folkevalgte nasjonalforsamling og Europas mest demokratiske grunnlov. Ole Røsholdt 56

Foto: Trond Isaksen

Statsbygg har gjenskapt Eidsvollsbygningens prakt fra 1814. Vi gratulerer med Grunnlovsjubileet! www.statsbygg.no

TRADISJON OG NYSKAPING I 50 ÅR 50 år med kontinuerlig drift betyr trygghet og forutsigbarhet. Vi bygger tømmerhytter av det beste norske tømmer med egne håndverkere. Hytter som skal vare minst 200 år. KONTOR : OSLO - TRONDHEIM - RINDAL TELEFON 71 66 41 40 RINDALSHYTTER@RINDALSHYTTER.NO MIR.NO

WWW.RINDALSHYTTER.NO JUBILEUMSNYHET: Lysthus i stavlaft

WIZWORK

BYGGER DRØMMER

Bred dekning Gjennom samarbeidsavtaler med selskaper som Avinor, Bastø Fosen, Fjord1 og Norled, kan Reklameservice tilby annonsering på visningssteder med totalt over 50 millioner besøk per år. Visningsstedene er fordelt på følgende kategorier:

ARENA FERGE/HURTIGBÅT FLYPLASS P-HUS

TERMINAL Vi publiserer reklame og redaksjonelt innhold til over ett tusen skjermbaserte flater. I tillegg har vi et stort utvalg av tradisjonelle løsninger, eksempelvis lysskilt, bannere og utstillingsplasser. Kontakt oss gjerne hvis du ønsker mer informasjon!

71 20 19 00 www.reklameservice.no

FREMTID

NORGE ANNO

Tekst Janne Vibeke Rosenberg

2214 Har landet blitt overtatt av roboter, og kjører vi rundt i superraske romskip? Eller har Norge gått under, og vi lever i en koloni i verdensrommet? Vi spurte fire eksperter om hvordan de ser for seg Norge om 200 år.

HISTORIKEREN E

nhver historiker vil nok mene at selv om vi kan lære en del av fortiden, så er det umulig å spå fremtiden med basis i fortiden. Det vi kan lære av fortiden, er hvor mangfoldig samfunn og mennesker har vært opp gjennom tidene. Når dette er sagt, er det lov å spekulere på hvordan Norge vil være om 200 år. Jeg ser for meg at Norge er blitt et slags Syden på grunn av klimaendringene. Vinter og snø er blitt en del av vår kollektive minnekultur, så vi forteller våre barn eventyr som begynner med «det var en gang det var snø». Kanskje. Eller så vil folk over hele verden ta miljøutfordringene på alvor før det blir for sent.

Norge er fremdeles et lite og demokratisk land. Men det har skjedd noen endringer. Etter at oljen ble borte, kuttet vi ned på en rekke velferdsgoder. Vi begynte å jobbe mer. Menneskene som lever i Norge, er effektive. Alt skal lønne seg økonomisk og begrunnes rasjonelt. Men noe ble borte på veien. Vi er ikke så glade og kloke lenger. Kanskje. For vi vet jo ikke. For alt jeg vet, er Norge borte. Nordmenn lever i en koloni uti verdensrommet.

Malen Ferrer, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus

i en koloni uti verdensrommet.

– I 2214 sier vi ikke “Storebror ser deg”, men “Storebror hjelper deg.

HISTORIKEREN

ASTROFYSIKEREN

– For alt jeg vet, er Norge borte. Nordmenn lever

ASTROFYSIKEREN M

ellom vår tid og 2214 ligger problemene i kø som orkaner i USA sin orkansesong: overbefolkning, artsutdøing, klimaendringer og havforsuring. Men når jeg likevel tror at snittnordmannens liv i fremtiden er bedre enn dagens, er det fordi så mange megatrender drar kloden i riktig retning.

Eirik Newth, astrofysiker og forfatter

Over hele kloden er befolkningseksplosjonen i ferd med å dabbe av, for eksempel. Om 200 år er jordas befolkning redusert med flere milliarder på grunn av eldrebølgen. Sammen med urbaniseringen gjør det presset på jordas miljø langt mindre i 2214 enn i dag.

Samtidig vil utdanningsrevolusjonen sørge for at vår tids eksplosive vekst i forskere, ingeniører og innovatører vil fortsette og etter hvert omfatte alle land. Mange løsninger på våre største problemer vil komme fra dagens “fattige sør”, og i 2214 er det vanlig at unge nordmenn drar til Afrika for å finne arbeid. Romfart vil de neste par hundre år spille en liten rolle for klodens generelle utvikling. Alle våre viktigste problemer må løses her på bakken. Den sentrale samfunnsoppgaven vil være å sørge for bærekraft, at miljøregnskapet går opp, og at ressursbruk er basert på 60

gjenbruk. Det krever datamaskiner som er smartere enn oss, som kan samle vitale samfunns- og miljødata, holde i alle tråder og gi anbefalinger basert på avansert analyse. I 2214 sier vi ikke “Storebror ser deg”, men “Storebror hjelper deg”.

LEGEN

Preben Aavitsland, lege, epidemiolog og daglig leder i Epidemi

andemien av «rødesyken», som startet i mai 2054, tok livet av to milliarder mennesker før en vaksine ble tilgjengelig ved juletider. Den grusomme virussykdommen var både veldig smittsom og veldig dødelig. På grunn av den spredte befolkningen ble Norge mildt rammet. Det tok verden et halvt århundre å reise seg igjen. Vitenskapen forstod nå at arvestoff (DNA og RNA) på ville veier var den største trusselen mot menneskeheten. Arvestoff inni virus eller i løse biter flyter rundt oss overalt og blander seg med hverandre i utallige naturlige eksperimenter, som av og til gir opphav til farlige smittestoff.

og mange andre sykdommer som har vist seg å skyldes virus. I tillegg varsler små sensorer under huden umiddelbart tegn på kreft, og da får man en skreddersydd vaksine som hjelper immunforsvaret å bekjempe akkurat denne kreftsvulsten. Dermed lever nordmenn nå til de blir rundt 100 år. De spiser stort sett kjøtt som er produsert av levende celler i laboratoriefabrikker, men alle unner seg av og til villtorsk fra Lofoten.

Det ble klart at immunforsvaret vårt trengte hjelp. Nyfødte barn får i 2214 en vaksine mot over tre hundre virus og bakterier. Vaksinen beskytter mot multippel sklerose, schizofreni, leddgikt

over tre hundre virus og bakterier.”

– Man vil se tilbake på Norge anno 2014 som et uvirkelig paradis.

LEGEN

BIOLOGEN

– Nyfødte barn får i 2214 en vaksine mot

BIOLOGEN O

Dag O. Hessen, professor i biologi ved Universitetet i Oslo

m vi går tilbake til det i retrospekt sorgløse 60-tallet, så ville nesten alle fremtidsvisjoner være positive. Allerede i 2014 ville teknologien ha transformert våre liv, alle sykdommer ville være avskaffet, og vi ville ha full kontroll med alle naturkrefter. Vi ville vandre rundt i sølvskinnende romdrakter og forflytte oss på lydløse luftputefartøyer i en sorgløs tilværelse. På den annen side ville ingen av 60-tallets spådommer inneholdt ord som mobiltelefon, internett, Twitter, og bare ytterst få dystopiske røster ville snakket om klimaproblemer, stormer og ressursproblemer. Innen 2214 ville vi ha kolonisert andre planeter, og gjort Mars til en grønn og trivelig jorden2. Spådommer er ikke alltid så treffsikre…

Dagens spådommer er mer dystopiske. Med ”stø kurs” vil Norge være klimatisk et annet land. Gjennomsnittstemperaturen vil være seks grader høyere enn i dag, havets økosystemer totalforandret, Hardangervidda dekket av skog, storflommer og tørke vil avløse hverandre, klimaflyktninger i strie strømmer. Man vil se tilbake på Norge anno 2014 som et uvirkelig paradis. På den annen side vil vi i 2214 ha gjennomgått vår globale og nasjonale katarsis (renselse), det er ikke nevneverdige fossile ressurser igjen, vi er gjennom flaskehalsen og over i fornybarsamfunnet og er på vei inn i en langvarig klimarekonvalesens.

The Tall Ships Races 2014 Bergen 24 â&#x20AC;&#x201C; 27 July Hey ho, letâ&#x20AC;&#x2122;s go!

Samarbeidspartnere og sponsorer

Gaver og tilskudd fra:

www.tallshipsbergen.no

ANNONSE

Reise til historisk grunn Under grunnlovsjubileet sørger NSB for en miljøvennlig og effektiv reise til historisk grunn. Tekst Kristin Voss

Mette Sørfonden, direktør i NSB Persontog

NSB samarbeider med Stortinget om markeringen av Grunnlovsjubileet. – Vi er stolte av å være en del av grunnlovsmarkeringen i 2014. Vi tilbyr miljøvennlig og effektiv transport til flere av grunnlovsarrangementene i Norge. Våre nye tog blir også profilert med grunnlovsjubileets logo, sier Mette Sørfonden direktør i NSB Persontog. Binder landet sammen Historisk sett har NSB vært en del av nasjonsbyggingen. Jernbanen har hatt en viktig rolle i utbyggingen av infrastrukturen i Norge, og vært med på å knytte byer, bygder og regioner tettere sammen. Bergensbanen og Nordlandsbanen er bare to eksempler på jernbanestrekninger som har en viktig og interessant historie. I jubileumsåret trekker vi gjerne frem Hovedbanen, som er Norges eldste jernbanestrekning og går mellom Oslo og Eidsvoll. NSB vil fortsatt spille en viktig rolle i årene som kommer i Norge. Fremtidens kollektivfamilie – Med en sterk befolkningsvekst, spesielt på Østlandet, er det ingen tvil om at det vil være et økt behov for jernbanen og togtransport i årene fremover. For å møte dette behovet har NSB investert i nye sveitsiske FLIRT-tog. Vi jobber kontinuerlig for å få hyppige avganger, kortere reisetid og sømløse reiser for våre kunder. Med på laget er også andre aktører i kollektivfamilien for at vi sammen skal bidra til å løse økende transportbehov, sier Sørfonden.

FAKTA Om du skal besøke Eidsvollsbygningen skal du reise til Eidsvoll Verk stasjon. Herfra er det ca. 15 minutters gange til Eidsvollsbygningen. God reise og god fornøyelse.

Tekst Christina Sundli-Härdig Foto Charlotte Sverdrup

200 ÅR ETTER

Vi tok en dagstur til grunnlovskommunen 200 år etter de historiske begivenhetene. Bli bedre kjent med Eidsvoll og dagens eidsvollmenn og -kvinner.

Eidsvolldamen

Dagens

Astrid Galstad er leder for samfunnskontakt og nestleder ved Eidsvoll 1814. Museet består av Eidsvollsbygningen og demokratisenteret Wergelands Hus. I forbindelse med grunnlovsjubileet er Eidsvollsbygningen restaurert for å fremstå slik som den gjorde i 1814.

Eidsvoll

Folkets fyr Einar Madsen har vært ordfører i Eidsvoll kommune siden 2011. Han er en stolt innfødt eidsvolling. Når hans arbeidskalender tillater det, så er han tilgjengelig for kommunens innbyggere hver tirsdag klokken 10 på Kafé Henrik som ligger ved kommunens bibliotek. Her kan man slå av en prat med ordføreren.

Tilbake til gamle trakter

”Jeg vil gjøre alt for å vise omverden at grunnlovsbygden er bygden med det beste amholdet.”

Einar Madsen

Eidsvoll kommune

ligger på Øvre Romerike, helt nord i Akershus. Grenser i nord til Østre Toten og Stange, i øst til Nord-Odal og Nes, i sør til Ullensaker og i vest til Nannestad og Hurdal.

Mette Karin Fiskud er publikumsvert på innbyggertoget i Eidsvoll kommune. Hun vet om det meste som skjer i rådhuset og i bygden generelt. Her mottar de gjennomsnittlig 300 telefonsamtaler og tar imot over 100 besøkende hver dag. Rådhuset ble bygget i 1989 og står på tomten til det som tidligere var barndomshjemmet til Mette Karin. Huset het Bakkehuset, og hun bodde der fra 1964 til 1975.

Hopper i det Tormod Knudsen (82) er en idrettsstjerne fra Eidsvoll. Han er tidligere kombinertløper og har olympisk gull fra OL i Innsbruck i 1964, OL-sølv fra Squaw Valley i 1960 og fem kongepokaler. I 1960 mottok han Holmenkollmedaljen, som er skisportens høyeste utmerkelse i Norge. På Eidsvoll hovedbibliotek kan du se den permanente utstillingen ”Tormod Knutsen – en historie om idrettsglede”.

Kommunevåpenet til Eidsvoll er en gullfarget skålvekt mot grønn bakgrunn. Vekten er et gammelt rettferdighetssymbol og viser kommunenes betydning i eldre og nyere historie.

Kommunens areal: 456 km2 Antall innbyggere: 22 000 (I 1814 var det ca. 4500 innbyggere)

Norge 1814 vs. 2014

1814

2014

Befolkning

885 431

5 096 000

Levendefødte 22 085

60 220

Inngåtte ekteskap

24 300

5 801

Topp fire jente- og guttenavn FORTID: Anne/Ane Ole Ingeborg Hans Kari Peder/Per Marthe Anders

Topp fire jente- og guttenavn NÅTID: Nora Lucas Emma Emil Sofie Mathias Linnea Jonas

Forventet levealder 1814 Forventet levealder 2014 Menn: 45 år Menn: 79 år Kvinner: 48 år Kvinner: 83 år 64

På skinner Norges eldste jernbanestrekning går mellom Oslo og Eidsvoll. Den er 67,8 kilometer og ble åpnet i 1854. Grunnen til at Eidsvoll ble valgt som endeholdeplass for den første jernbanestrekningen, var beliggenheten nær vannveien til Hedmark og Oppland og videre til Trondheim. Etableringen av jernbanen i kombinasjon med dampbåt på Mjøsa og Losnavannet revolusjonerte samferdselen i innlandsområdet. I forbindelse med utbyggingen av Oslo Lufthavn ble det opprettet flere traseer fra Oslo i retning Eidsvoll. Årlig har NSB 11,7 millioner personreiser mellom Eidsvoll og Oslo.

Første folkebibliotek I 1829 opprettet Henrik Wergeland det vi kan kalle det første folkebiblioteket. Bøkene var samlet inn fra venner og kjente. Utlånsordningen tror man foregikk fra Eidsvoll prestegård og fra sakristiet i Eidsvoll kirke. Målet var å vekke folks selvrespekt, og hans ordtak var: ”Bokhyllen er den stige, som fører til å bli overmannens like.” På Eidsvoll bibliotek kan du se deler av samlingen som inngikk i Wergelands opprinnelige utlånsbibliotek.

Vinnende Wiener odel og eie

Familiebedriften Finsbråten ble opprettet i 1951 på Eidsvoll. I dag er det brødrene Jan Arne, Erik og Magne som har overtatt selskapet etter sin far og to onkler. Finsbråten er en av Norges mest prisbelønte kjøttbedrifter, og hvert år produserer de over 3000 tonn pølser. I julen, grillsesongen og på 17. mai er pølsen er viktig ingrediens på festmenyen. Nordmenn spiser gjennomsnittlig tre pølser hver på 17. mai.

Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo fyller 200 år i 2014 og er dermed landets eldste medisinske fakultet. Da fakultetet ble etablert i 1814, var det tre medisinstudenter og tre professorer ansatt, mens det i dag er i overkant av 2000 studenter der.

Eidsvoll er fremdeles en jordbruks- og skogskommune. Anders Klaseie er åttende generasjons gårdseier. Han har en mastergrad i fornybar energi og er aktiv i Norges Bygdeungdomslag. 1. januar overtok han slektsgården og skal sammen med samboeren utvide driften slik at de kan ha korn, sau og geiter. Han eier 200 mål dyrket mark og 150 mål skog. I tillegg skal de leie 300 mål dyrket mark for å styrke driftsgrunnlaget på gården.

Norges Bank ble opprettet i 1816, og fra samme år gjaldt det nye myntsystemet der 1 spesidaler = 5 ort = 120 skilling. Ved overgangen til kronemynt i 1875 ble 1 spesidaler satt til 4 kroner.

Nøyaktige tall fra 1814 er vanskelige å finne da det verken foreligger folketelling eller statistikk som er publisert på den tiden. Vi presenterer derfor representative tall hentet fra statistikkbanken til Statistisk sentralbyrå og ulike folketellinger og statistikker som er publisert fra 1830 og utover.

Tekst Christina Sundli-Härdig Foto Grete Bro Thuestad / Eidsvoll1814 Norsk folkemuseum

MATKULTUR

En smak av fortiden

ppskrifter fra en koke- og bakebok fra 1814 ble starten på et smakseventyr av en historisk meny. Den kan du få servert på Kafé Standpunkt på Eidsvoll 1814. – Vi ønsket å gi en helhetlig publikumsopplevelse hvor maten skulle være med på å formidle historien og gi oss en smak av fortiden. Derfor ønsket vi å inngå et samarbeid med Kulinarisk Akademi, forteller Astrid Galstad ved Eidsvoll 1814. Moderne måtehold Jostein Medhus som både er kaptein på Det norske kokkelandslaget og mat- og drikkefaglig rådgiver hos Kulinarisk Akademi, fikk oppgaven med å tilpasse oppskriftene til dagens historiesultne spisegjester. Selv om oppskriftene inneholdt flere av de samme råvarene som vi bruker på dagens kjøkken, dukket det opp noen utfordringer.

Kulinarisk Akademi fikk utfordringen: Ta oppskrifter fra 1814 og tilpass dem til dagens smaksløker. Du kan få en smakebit av resultatet under grunnlovsjubileet.

– Oppskriftene hadde ikke mengdeangivelse, så her måtte vi prøve oss frem for å finne gode smakskombinasjoner, forklarer Medhus. Sitron, kardemomme og nellik ble tidligere ansett som svært spennende ingredienser og ble av den grunn en gjenganger i flere av de historiske oppskriftene. Spis som en konge Menyen tar utgangspunkt i hva borgerskapet spiste på begynnelsen av 1800-tallet, og dermed hva eidsvollsmennene kan ha blitt servert under sine berømte samlinger. – Menyen består nå av mange gode retter som kombinerer det beste fra fortiden tilpasset nåtidens smaksløker, understreker Medhus. 66

Med grunnloven

på plass var det på tide å komme i gang med osten

Sveitser original og Sveitser vellagret er håndverk ystet på tradisjonelt vis. Kombinasjon av norske råvarer og sveitsisk ystekunnskap gir en kvalitetsost med unik smak med særpreg. Sveitser har vært produsert i Norge siden 1815 – vi kaller den derfor den originale hvitosten.

Et selskap i TINE gruppa

Bunadsølvet -ein arv frå førtida og ein levande tradisjon

Best på bunadsølv

Voss gjer bunaden komplett!

Kva hadde vel grunnlovsdagen vår 17. mai, vore utan bunadsølv, og kva hadde verksemda, Sylvsmidja vore utan 17. mai? Er bunadsølvet heilnorsk sølvsmedkunst eller anar me noko sydlandsk i dei store blanke søljene me prydar oss med? Vikingane våre pynta seg med smykke for å festa kappe, sjal og skjorte og dei henta impulsar og inspirasjon frå det store utland, og tok det med seg heim til ”dalstrøka innafor”. Her vart smykka vidareutvikla til i dag å vera vårt unike bunadsølv, som me i Sylvsmidja er stolte over å kunna ta vare på. Her har me produsert bunadsølv til heile landet sidan 1940, og er Norges leiande bunadsølvprodusent. Me leverar sølv til rundt 120 ulike bunader og berre i søljer har me 540 ulike variantar. 62 tilsette syter kvar dag for at produkta våre vert fagmessig rett utført. Vårt sølv er 100% norskprodusert og har 10 års garanti mot produksjonsfeil.

17. mai 1814 17. mai 1814 vart Norge eit sjølvstendig og fritt land. Markeringa av nasjonaldagen vår er heilt spesiell sett i verdssamanheng. Medan andre land markerar med militærparade og panservogner, markerar me med barnetog og eit bunadskledd folk. Bunaden me kler på oss denne dagen er sjølve symbolet på sjølvstende, tradisjon og kulturarv. Den er blitt eit særnorsk fenomen, som skapar eit unikt felleskap og gjev samhald i «vårt lille land» heilt her oppe mot nord. Mange misunner oss når me stasar oss opp og feirar nasjonaldagen vår på denne måten, der me unisont går ut av våre vante kvardagsklær og pyntar oss for vakker vårsol i mai med flagg og hurrarop. Ut av skapet ber me ein arv frå førtida og ein levande tradisjon. Gledeleg er det å sjå at bunaden vert brukt på tvers av alle aldersgrupper, der både gamal og ung viser same stoltheit over å bera nasjonaldrakta. Også den særnorske 17. maisløyfa som blir tatt fram denne dagen, er symbol på vår fridom og identitet. Me har sløyfer med sølvnåler med ulike motiv og lokale variantar.

Vårt bunadsølv får du kjøpt hjå din lokale gullsmed eller bunadsprodusent