Speiling

også lukkede spørsmål fungere bedre enn åpne. Det gjelder spesielt hvis du ønsker å få bekreftet eller avkreftet noe. Eksempler på dårlig spørsmålsstilling kan være:

• Man stiller to eller flere spørsmål på en gang. • Vi stiller overlessete spørsmål. • Vi kommenterer i stedet for å spørre. • Vi er forutinntatte. • Vi stiller for kompliserte spørsmål.

Speiling innebærer at vi matcher den andres kroppsholdning, kroppsspråk, sitteposisjon, mimikk, gestikulering, åndedrett og så videre. Det er ikke snakk om å herme eller etterape noen. Poenget er at det oppleves langt mer komfortabelt i en samtale hvis det er noenlunde samsvar mellom personers kroppslige kommunikasjon enn om det er fullstendig mismatch. I de fleste situasjoner skjer speilingen ubevisst. Spesielt forekommer det i sosiale situasjoner, for eksempel i familien eller med nære venner. Det at speilingen skjer ubevisst har sin årsak i at vi har speilnevroner i hjernen som aktiveres når man begynner å speile den andres adferd. Dette aktiverer igjen speilnevroner hos den personen som ble speilet, og skaper en opplevelse av forbindelse og forståelse mellom den som speiler og den som blir speilet. Allerede fra spedbarnsalder speiler barnet foreldrene, noe som skaper en opplevelse av empati og en forståelse av hverandres følelser. Dette er en del av menneskets apparat for å skape tilknytning – noe som er helt vesentlig for et barns oppvekst og opplevelse av trygghet og tilhørighet.

Når du skal speile en samtalepartner bør du sitte eller stå slik at du kan se i alle fall mesteparten av vedkommendes kropp. I møter kan dette være en utfordring, da man ofte sitter på hver sin side av bordet. Hvis det er situasjonen, må speilingen skje ut fra det du er i stand til å observere. Hvis du har mulighet til selv å bestemme anbefaler jeg at du plasserer deg ved enden av bordet slik at du kan se mesteparten av kroppsspråket til din motpart.

Kunnskap om speiling og den ubevisste psykologiske effekten av speilingen kan være fordelaktig i mange situasjoner, for eksempel i et jobb-

intervju. I en studie (Word et al., 1974) ble intervjuere instruert til å følge bestemte typer kroppsspråk under forskjellige eksperimentelle forhold. I det ene forsøket ble intervjuere instruert til å demonstrere et fjernt og uinteressert kroppsspråk, for eksempel å lene seg bort eller unngå øyekontakt, og i et annet forsøk ble de bedt om å demonstrere mer innbydende kroppsspråk, for eksempel smile og få øyekontakt. Personene som ble intervjuet begynte å speile intervjuerens handlinger, med det resultat at personene i den lite vennlige atmosfæren gjorde det verre i intervjuet enn enkeltpersoner i vennlig atmosfære. Studien viser at de første holdningene som en intervjuer kan ha av den enkelte som blir intervjuet, kan påvirke ytelsen til intervjueren på grunn av speiling.

I psykologien bruker man begrepet speiling når man forsøker å tolke en persons bakenforliggende følelser ved å beskrive dem. Man kan for eksempel si: «Du høres veldig opprørt ut. Har det hendt noe spesielt?», eller: «Jeg hører på deg at du er stolt over å ha lykkes, ikke sant?» I terapi er dette en viktig teknikk. I møter og forhandlinger bør vi være mer varsomme med å speile tilbake vedkommendes følelser da det lett kan misforstås. Hvis motparten argumenterer sterkt for en løsning eller et forslag, faller det ikke nødvendigvis i god jord hvis du plutselig uttaler: «Jeg ser at du blir engasjert når du snakker om dette. Dette må bety mye for deg?» Da kan det kanskje være mer taktisk å si for eksempel: «Jeg ser at du er engasjert når du argumenterer for dette. Har jeg oppfattet det riktig når jeg tror at dette betyr mye for deg?» Dette vil være en langt mer åpen holdning som kan føre frem. Hvis vedkommende nekter for at dette har særlig betydning kan du jo notere at dette ikke samsvarer med hans kroppsspråk. Det er ikke samsvar mellom det som sies og det som utrykkes nonverbalt.

Jeg vil minne om at både aktiv lytting og speiling har et hovedformål som vi ikke må miste av syne: å kunne forstå motpartens oppfatning av virkeligheten, altså vedkommendes bilde av verden. Dette gjør vi fordi det er den mest effektive måte å kunne møte vedkommendes behov og interesser på en troverdig måte. Hvordan skal vi kunne få noen med på gode løsninger hvis vi ikke forstår hvordan verden ser ut på andre side av bordet?

Mange vil kanskje kjenne seg igjen i dette når det kommer til samliv. For eksempel er det fort gjort, basert på ens egne erfaringer, å anta eller på annen måte forskuttere partnerens reksjon eller syn. Vår tolkning, basert