Sansestimulering med og uten sanserom - snoezelens magi av Medhus, Rudolph og Thorup

Forord

One size doesn’t fit all.

Dette sitatet er sant når det kommer til snoezelen. Det gjenspeiler ditt arbeid med å tilpasse snoezel-rammeverket nøyaktig til den enkelte bruker og vedkommendes spesifikke sensoriske prosesseringsevne, Som Ilse Achterberg sier: «Snoezelen er ikke et mirakel – det er du.» (muntlig utsagn).

Siden slutten av 1980-årene er snoezelen i Norden blitt båret frem av ildsjeler, og det er deres ære at snoezelenrom fortsetter å blomstre stadig flere steder. I Danmark kan man ta et kurs for å bli en internasjonalt sertifisert snoezel-konsulent. Vi forfatterne er en del av en studiegruppe fra det første teamet med snoezel-konsulenter som ble uteksaminert i juni 2021. Vi er en del av en gruppe ambassadører som skal bidra til å spre kunnskapen om og bruken av snoezelen. Dette var også oppgaven for vår avsluttende oppgave og eksamen, hvor den første prototypen av denne boken ble utarbeidet som vårt eksamensprosjekt. Målet var at bokens innhold skulle være nyttig for alle oss i gruppa, til tross for våre ulike yrker og arbeidsområder, og gi andre en rask innføring i hvordan vi enkelt kan bruke snoezelen i hverdagen og i alle sanserommene.

For deg som leser, vil innholdet gi grunnleggende kunnskap om snoezelen og historien bak, samt et innblikk i teori som ligger til grunn for hvordan snoezelen brukes på best mulig måte. Boken kan også brukes som oppslagsverk om de enkelte sansene, fargebruk og sansetyper, i tillegg til å gi ideer til hvordan snoezelen kan brukes 24/7.

Snoezelen kan praktiseres av alle, uavhengig av yrkesbakgrunn, og derfor er denne boken rettet mot alle som jobber med mennesker med sanseutfordringer, fra barn til eldre. Uavhengig av om deres sanseutfordringer skyldes fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse som autismespekterforstyrrelser, Parkinsons sykdom, demens, ervervet hjerneskade, PTSD og så videre, vil alle dra nytte av mer snoezelen og sansestimulering i hverdagen.

Det er derfor viktig for oss å beskrive hvordan snoezelen kan tenkes og bru-

kes i brukerens hverdag, inkludert i eget hjem, på kjøkkenet, i forbindelse med personlig stell og ikke minst når vi skal ut i naturen. Denne boken vil ikke rette seg mot spesifikke grupper, men vil utruste deg til å bruke snoezelen i hverdagen, uavhengig av hvilke utfordringer brukeren møter, der du hjelper og støtter i hverdagen.

Det er vår klare overbevisning at snoezelen er med på å fremme trivsel og livskvalitet for den enkelte og at snoezelen har potensial til å brukes i flere målgrupper enn det som er tilfelle i dag. Målet vårt med denne boken er derfor at snoezelen og sensorisk stimulering blir en integrert del av din profesjonelle verktøykasse.

Takk

Denne boken har vært en reise som startet på utdanningen til internasjonal sertifisering av snoezelenkonsulenter i Danmark. Boken hadde aldri blitt til uten et kjærlig puff fra underviserne ved utdanningen, Hanne Holmer og Charlotte Voetmann. Med en forfatterdrøm i magen som plutselig fikk en sjanse til å bli til virkelighet, hadde utgivelsen aldri skjedd uten deres oppfordring til å gå videre med utviklingen av den prototypen av boken vi presenterte som vår avsluttende eksamen.

Vi vil fremheve Birgitte Gammeltoft, Mauritz Eijgendaal, Joanna Grace, Ilse Achterberg og Mansour Alshenaifi, som alle har møtt oss med stor generøsitet og glede over å kunne hjelpe oss og velvillig har stilt seg til rådighet ved våre henvendelser. Vi er svært takknemlige og ydmyke for hvordan de har møtt oss.

Takk til Messenger og Teams. Uten disse kommunikasjonsmulighetene hadde aldri boken blitt en realitet.

Takk til vår redaktør Jørn Stordalen, som har trodd på prosjektet vårt, og som har vært en god sparringpartner ved å være inspirerende, støttende og oppmuntrende i både skrive- og illustrasjonsprosessen. Takk til Cappelen Damm Akademisk for å gi oss muligheten til å bli utgitt på et skandinavisk forlag. Vi er meget stolte og takknemlige for at forlaget tror på oss, tross en smal målgruppe.

Takk til våre familier, inkludert de firbente, som har gitt plass for oss til å kunne dedikere det meste av fritiden vår til å realisere vår drøm om å utgi denne boken om snoezelen. Takk for deres tålmodighet, romslighet og støtte.

Anita Medhus, Nina Sophie Rudolph og Lykke Frost Thorup

Kapittel

Kapittel

Kapittel 11

Kapittel 12

Fargenes

Kapittel 13

Det hvite rommet – lys, farger og visuelle inntrykk

–

gule rommet – lyd og musikk ..........................................................................

Det grønne rommet – kroppsbevissthet, likevekt og balanse ......................

Det svarte rommet – ro, farger, former og kontraster ......................................

Kapittel 14

Sansebokser

1

hva

er snoezelen?

Ordet snoezelen er sammensatt av de to nederlandske ordene snuffelen og doezelen. Snuffelen betyr å snuse, suge, undersøke, være nysgjerrig og bruke én eller flere sanser aktivt for å få informasjon fra omverdenen. Doezelen betyr å døse. Å døse er ikke å sove, men man kobler fra og faller litt i staver (Eijgendaal, 1991). Når man døser, fordøyer og bearbeider man inntrykk. De mange sensoriske påvirkningene fra omverdenen er til stede. Disse påvirkningene får lov til å «skylle» over oss uten at det gjøres noe ytterligere bevisst, og uten at man selv behøver å gjøre noe aktivt (Sagen et al., 2014, s. 29). I de fleste snoezelenrommene er det elementer som inviterer til å «snuse» og være aktiv og samtidig gi mulighet til å «døse», slappe av og bearbeide stimuli. Det kan også være rene «snuserom» og «døserom».

Snoezelen er en multisensorisk1 tilnærming der tekniske hjelpemidler og andre elementer brukes til sensorisk stimulering, blant annet ved bruk av lys, lyd/musikk, berøring, bevegelse og dufter. Denne stimuleringen gis i spesialdesignede omgivelser, hvor det er mulig å regulere mengden av ulike stimuli etter hva den enkelte har behov for. Snoezelen oppstår i et samspill mellom omgivelsene, brukeren og deg – som personen som følger med brukeren (den kompetente ledsageren). Rollen som den kompetente ledsageren er blant annet å redusere stress og skape trygghet, samt inngå i samhandlingene som oppstår, for å lykkes med å øke velvære, livskvalitet og vekst.

1 Multisensorisk: Når flere sanser stimuleres og bringes i spill på samme tid. Utenfor Europa kalles snoezelenrom for multisensory environment.

I tillegg til spesifikt tilpasset sensorisk stimulering som hjelper brukeren til å sortere og regulere sanseinntrykk, er snoezelen et miljø der det er gode muligheter til å regulere nivået av aktivering (arousal)2. På samme måte kan snoezelen regulere og balansere nervesystemet slik at brukerens evne til selvregulering3 kan bli bedre. Snoezelen er i utgangspunktet et kravfritt miljø basert på brukerens egen motivasjon og initiativer, slik at brukeren får en glad, trygg, positiv og vellykket opplevelse (Eijgendaal, 1991).

Hensikten med en snoezelenøkt kan være rekreasjon, stimulering, læring eller terapi. For å gi brukeren optimalt utbytte, bør du som veileder ha gjort deg grundige overveielser av organiseringen av snoezelenøkten på forhånd. Slik skaper du positive opplevelser basert på kunnskap om brukerens funksjonelle nivå og livshistorie (Achterberg, 2020). Paul Pagliano beskriver snoezelen som følger:

Vi er alle multisensoriske skapninger som lever i en multisensorisk verden. Gjennom sansene våre får vi informasjon fra omverdenen og fra vår egen kropp. Når denne prosessen foregår effektivt, gir den oss en forståelse av verden og hvem vi er. Det er på mange måter en ubevisst prosess som folk flest tar for gitt. Imidlertid kan det raskt endre seg hvis vi blir sansedeprivert i en periode, eller hvis vi har fysiske eller psykiske funksjonshemminger. For å gjenopprette balanse eller oppnå best mulig resultat for den enkelte, trenger vi en multisensorisk tilnærming for å skape balansen igjen. Snoezelen inneholder denne spesielle multisensoriske tilnærmingen.

(Pagliano, 2012 , s. 3, vår oversettelse)

Snoezelen har noen grunnleggende prinsipper, men hvordan de praktiseres, avhenger blant annet av brukergruppen du jobber med, din profesjonelle bakgrunn og den fysiske rammen du har tilgjengelig. Derfor kan den som jobber med barn med spesielle behov, ha et annet svar enn den som jobber med mennesker med demens.

2 Aktivering (arousal): Hjernens våkenhetsnivå, parathet og oppmerksomhet. Gir uttrykk for hvor klar hjernen er til å motta sanseinntrykk.

3 Selvregulering: Selvregulering er evnen til å overvåke og administrere energilagre, følelser, tanker og atferd på måter som er akseptable og gir positive resultater som velvære, kjærlige relasjoner og læring. Evnen til selvregulering utvikles gjennom nære relasjoner, og her er de første leveårene spesielt viktige. Barn har lært å gjenkjenne egne og andres følelser og har strategier for å håndtere egne følelser. De forstår også at deres handlinger kan påvirke andres følelser.

Snoezelens bakgrunn og historie

Snoezelen som konsept dukket opp i Nederland i begynnelsen av 1970-årene. Bruken ble først beskrevet i 1974 av Niels Snoek, Rein Staps og Klaas Schenk. De jobbet alle tre på Haarendael i Nederland og laget et prosjekt som hadde som mål å skape bedre velvære hos mennesker med funksjonsnedsettelser (Snoek, 2003). Siden den gang er snoezelen blitt beskrevet og utviklet av ergoterapeut Ad Verheul og musikkterapeut Jan Hulsegge som jobbet ved De Hartenberg Center, en del av organisasjonen Heeren Loo Zorggroep, som driver med psykisk helse. Det er Ad Verheul og Jan Hulsegge som fullt ut har satt snoezelen på kartet og har bidratt til å sikre metodens spredning til hele verden (Grace, 2020; Mertens, 2008). Deres første snoezelenopplevelser ble gjort i telt i 1970-årene som en sommerferieaktivitet for unge mennesker med fysiske og psykiske funksjonsnedsettelser. Her erfarte de at de sensorisk stimulerende aktivitetene hadde en positiv effekt på de unges oppmerksomhet, atferd og kommunikasjonsevne (Achterberg, 2020). I slutten av 1970-årene ble de første snoezelenrommene laget i Nederland (Verheul, 2012). Den gang inneholdt sensoriske telt og rom bare hjemmelagde midler som stimulerte

snoezelkonsulentene

Snoezelens grunnsteiner

Den multisensoriske tilnærmingen, herunder senseintegrasjonsteorien

Fargenes betydning og påvirkning

Den kompetente ledsagers rolle – Snoezelens didaktiske trekant Spesialdesignede omgivelser

Figur 1.1 De teoretiske prinsippene som er karakteristiske for snoezelen. Kilde: Snoezelkonsulentene.

2 Snoezelens

Bak snoezelen ligger et multifunksjonelt konsept: I et spesialinnredet rom (som regel hvitt) setter bruk av lys- og lydelementer, dufter og musikk i gang sensoriske opplevelser. Opplevelsene har både avslappende og aktiverende effekter på de ulike persepsjonsområdene. Det spesifikke designet styrer og organiserer stimuli. Det skaper interesse, vekker minner og styrker relasjoner. Snoezelen induserer velvære. Den rolige atmosfæren reduserer angst og gir en følelse av trygghet (Mertens, 2006).

Det er ingenting du kan eller har rett til å gjøre. Den som ikke vil utforske, kan du ikke tvinge, kan du ikke presse, kan du ikke true, du kan bare være tilgjengelig. Og hvis noen gir et forsiktig ja, så beveg deg forsiktig og kjærlig mot dem. Tilby å bli med dem på reisen. Gjør dette for øyeblikket når du ber dem gjøre, og vær klar til at de kan trekke seg tilbake eller fly bort på et tidspunkt.

(Koomar, u.å)

Snoezelen kan brukes på fire nivåer etter hva målet med snoezelenøkten er.

Dine valg kan variere etter hvilken målgruppe du jobber med, og er avhengig av ledsagerens faglige bakgrunn. De fire bruksnivåene er rekreasjon, terapeutisk tilpasset snoezelen, læring og terapi (Eijgendaal & Eijgendaal, 2020, s. 14–15; se figur 2.1).

Når vi følger en bruker i et snoezelenrom, bør vi vurdere hvilket av de fire nivåene vi ønsker å bruke. Det er ikke en av måtene som er bedre enn de andre, du må bare være klar over hvilken av dem som blir jobbet med. Det kan også

være overlapp, der flere av nivåene blir jobbet med i samme økt, for eksempel ved å starte med den tilpassede stimuleringen eller terapeutiske tilnærmingen til å avslutte med en rekreasjonsmessig «pausetid» der personen får mulighet til å bearbeide og fordøye sanseinntrykkene.

de fire prinsipper

SNOEZELEN

Snoezelen som rekreasjon

Terapeutisk tilpasset snoezelen

Snoezelen som terapi

Snoezelen som læring

Figur 2.1 De fire prinsippene for snoezelen. Kilde: Snoezelkonsulentene.

Snoezelen som rekreasjon

Mental og fysisk hvile er viktig for alle. Det er spesielt viktig for brukerne. Det er en vesentlig forutsetning for deres velvære. Mengden av alle stimuli i løpet av en dag er ofte enorm, og bearbeidingen krever mye energi og krefter. Et øyeblikk med hvile og ultimat avslapning lader opp kropp og sinn og gir ny energi og styrke. Det gir mer spenst og vitalitet og øker følelsen av lykke og velvære. Etter det kan brukeren åpne seg mot omgivelsene igjen og er mer i stand til å kommunisere med andre mennesker. Snoezelen er en effektiv metode for å oppnå den best tenkelige mentale og fysiske avslapningen (Achterberg, 2022). Økten er uten krav, forventninger og mål. Det er fokus på lyst og frihet, der brukeren selv velger fra noen gitte valgmuligheter. Dette er brukerens egen tid, og ledsageren fungerer som tilrettelegger. Brukeren har ro og tid til å sanse på egen hånd eller i samspill med ledsageren, og kan oppsøke og undersøke inventaret og elementene vedkommende umiddelbart blir tiltrukket av og finner velvære i. Brukeren kan slappe av / døse, bli skjermet for unødvendige stimuli, finne ro og få en sårt tiltrengt pause fra hverdagens krav og stress (Eijgendaal, 1991). For noen brukere er rekreasjon

det eneste og endelige målet, mens det for andre bare er en begynnelse og forutsetning for å kunne nå andre mål (Achterberg, 2022).

La personen du følger, få finne frem til rommene vedkommende selv føler seg tiltrukket av. Brukeren har kontroll, mens du som ledsager er en tilrettelegger og «går ved siden av». Reflekter over hvorvidt det ser ut til å være fargene, utstyret eller ditt samvær som er avgjørende for brukerens valg.

Terapeutisk tilpasset snoezelen

Hensikten er å unngå sensorisk deprivasjon ved å forbedre sansenes funksjon eller begrense mengden av sensoriske input. Rullestolbrukere har ofte sanseintegrasjonsproblemer sekundært til deres fysiske funksjonsnedsettelse, ettersom de ikke har muligheten til å oppsøke og få stimuli som trengs for å opprettholde en god sanseintegrasjon. Oftest vil både muskel-leddsansen, følesansen og balansesansen være understimulert (Pagliano 2012). Ledsageren tilbyr aktiviteter som imøtekommer de depriverte/understimulerte sansene for å kompensere for utilstrekkelig sanseinntrykk, og gir også skjerming for å unngå overstimulering. Tegn på dette kommer vi inn på senere i boken.

Rullestolbrukeren må kunne komme ut av rullestolen for å legge seg på en vibrasjonsmadrass eller i et ballbad. På denne måten kan fri tilgjengelighet gi input til kroppsområder som ellers ikke ville bli stimulert i hverdagen, for eksempel ved at ryggen får sansestimuli det ellers kan være vanskelig å få til på grunn av rullestolens ryggstøtte. Det viktigste er å øke den typen sensorisk stimulering som brukeren trenger og får for lite av.

Snoezelen som terapi

Basert på målorientert intensjon er intervensjonen ofte basert på en analyse av hvordan brukeren opplever verden og reagerer på sansestimuli. Her er intensjonen å optimalisere eller trene en spesifikk sans. Målet med intervensjonen er basert på sensorisk utredning samt plan og mål for behand-

lingen. Ledsager tilbyr relevant behandling ved å jobbe målrettet, enten direkte eller indirekte, med brukerens utfordringer i løpet av økten. Det kan være økt toleranse når det gjelder personlig hygiene, for eksempel evnen til å motta berøring uten å ha kontroll. Etter økten reflekterer og evaluerer ledsageren resultatet sett i forhold til målet (Mertens, 2008).

Stimulering av balansesansen ved å svinge i hengekøye, ligge i et boblebad, på en vibrasjonsmadrass eller lignende. Ikke alle mennesker liker å gjøre bevegelser som krysser kroppens midtlinje, for eksempel ved å legge høyre hånd på venstre kne eller bøye seg ned for å plukke noe opp fra gulvet. Dette kan du trene ved å gjøre morsomme parøvelser, hvor du bruker en ball til å passere frem og tilbake til hverandre i forskjellige startposisjoner. Den ene versjonen er å stå rygg mot rygg til hverandre og gi ballen sidelengs slik at du snur kroppen mot den andre, eller gi ballen opp over hodet med armene hevet. Ballen kan rulles mellom bena slik at du bøyer deg ned for å kunne se ballen. I en liggende stilling, med knærne bøyd hevet, kan du bruke bena til å sende ballen til den andre personen.

Andre liker ikke å stå eller gå på en bevegelig overflate. Det kan være ubehagelig fordi de føler det er utrygt, og derfor unngår de det. Bruk treningsmatter for å bygge brukerens kroppssikkerhet ved å gjøre balanseøvelser som er komfortable og trygge. Tilby for eksempel å spille dart eller ringspill stående på den myke og dynamiske overflaten.

Snoezelen som læring

Læring og motivasjon avhenger i stor grad av sansene. Sanseopplevelser påvirker vår motivasjon, holdninger, følelser, læring, fysiske aktiviteter og vårt vesen.

(Lotan & Shapiro, 2005, vår oversettelse).

Snoezelen kan bidra til å lære ferdigheter innen områder som kognisjon, kommunikasjon, emosjonell utvikling, motorikk og persepsjon5. Utgangspunktet er læringsmål knyttet til en pedagogisk eller terapeutisk hand-

5 Persepsjon: Innsamling, organisering, identifisering og tolkning av sanseinformasjon.

lingsplan. Rommet skal invitere til læring, til å bli inspirert og kobles med positive opplevelser, for eksempel å kunne skille farger, former, tekstur, vekt, lengde, lyder, lukter og smaker fra hverandre, sette tall i tide, bli flinkere til å snakke eller via avslappende hjelpemidler, hjelpe de som ikke kan sitte stille. Ledsageren veileder brukeren mot å oppnå spesifikke læringsmål, og reflekterer og vurderer øktens resultat i forhold til både del- og hovedmål (Mertens, 2008).

Ved å bruke Paletto, et digitalt kommunikasjonshjelpemiddel med knapper med forhåndsinnspilte lyder, kan man lytte til og snakke om hva slags lyder man hører. For eksempel kan man bruke ord, tegn eller gester til å uttrykke at det var hunden vi kunne høre.

På et interaktivt gulv er det flere muligheter for å støtte brukerens læring. Det kan kobles til dyr og dyrelyder eller bokstaver med bilde av noe som starter med samme bokstaver, for eksempel at om man trykker på bokstaven B, kommer det et bilde av en banan. I det svarte rommet (se kapittel 13) med ultrafiolett lys kan du støtte brukeren i å bli flinkere til å skille detaljer fra helheten.

Ved å jobbe med den interoseptive sansen (indre følesansen, se kapittel 3) kan ledsageren spørre brukeren om hen kan føle signalene i kroppen, hvilke opplevelser som kan kobles til følelsen, hvordan de positive følelsene kan styrkes, og ikke minst: Fikk det kroppen min til å føle seg bedre, og hjelper det til å takle følelsene mine bedre?

Figur 2.2 Det digitale kommunikasjonshjelpemiddelet Paletto. Foto: Snoezelkonsulentene.

Kilde: Snoezelkonsulentene.

3

våre åtte sanser

Tenk deg at du er ute og går en sommerdag. Det har akkurat regnet. Du kjenner fortsatt sommerregnet i luften, men det er varmt, og solen har igjen funnet veien ut av skyene. Du kjenner varmen fra solen. Du går ut i gresset og føler deg lett og glad, du strekker armene ut til siden og snurrer noen ganger rundt deg selv og nyter øyeblikket. Du kan høre fuglekvitter, kjenne gresset under bare føtter, bøye deg ned, plukke et jordbær og nyte den søte smaken.

Ovenstående er et eksempel på hvordan du kan stimulere alle sansene dine på noen få minutter. Når du leser teksten, kan du kanskje kjenne duften, lyset, varmen, gresset og nesten smaken av jordbær. Dette er fordi du selv har noen sanseerfaringer med tingene som beskrives. Sansene er vår bro til omverdenen, fordi det er gjennom sansene vi har kontakt med verden utenfor oss selv. Sammen hjelper sansene hjernen til å skape et bilde av kroppen og verden rundt oss. Vi er derfor avhengige av sansene våre som mennesker. Flere filosofer, fra Aristoteles til Thomas Aquinas (1225–1274) og John Locke (1632–1704), har arbeidet med tanken om «ingenting finnes i intellektet som ikke først var i sansene» (Bjørnaas, 2020, s. 279; Christiansen, 2007; Tranøy et al., 2022). Det er derfor ikke ny kunnskap at sansene er essensielle for at vi mennesker skal kunne utvikle oss og lære nye ferdigheter. Vi har også fått mye mer kunnskap om hvor viktig det er for vårt velvære at sansene våre stimuleres, og hva konsekvensene blir ved mangel på slik sansestimulering.

Sansene kan deles inn på ulike måter, og derfor er det ikke alltid enighet om hvor mange sanser vi har. Muskel-leddsansen, balansesansen og føle-