7.4 Ubestemt artikkel

Ulike måter å presentere informasjon på

Sammenlikn substantivene i setningene under: a) Bestemt form b) Ubestemt form Her skinner sola. Her er det sol.

Turen var fin. Vi hadde en fin tur.

Reisen er lang.

Det er en lang reise. Middagen var deilig. Vi fikk en deilig middag. Stemningen på møtet var god. Det var god stemning på møtet. Den gamle kongen var populær. Thailand fikk ny konge i 2016. Valget er i september. Det er valg i september.

I a-setningene tar vi utgangspunkt i at den vi snakker til, vet hva vi snakker om når vi snakker om sola, turen, middagen osv. Så forteller vi noe nytt om dem. Da får vi et subjekt i bestemt form.

I b-setningene introduserer vi ny informasjon i setninger med Det er/blir ... eller (Noen) har/får ...

Vi kan altså si omtrent det samme på flere måter: Været er flott her i dag! Nå pøser regnet ned. I dag er det flott vær her! Det er kraftig regn her nå.

Vi har flott vær her i dag! Vi har kraftig regn her nå.

Den nye regjeringen er klar i neste uke. Det blir ny regjering i neste uke. Vi får ny regjering i neste uke.

Med artikkel

Det er vanlig å ha artikkel foran substantiv i ubestemt form entall når vi snakker om et konkret individ eller eksemplar: Jeg kjenner en lærer. (en bestemt person) Jeg har lest ei norsk bok. (ei bestemt bok) Hun spiste et eple til frokost. (et konkret eple) Han har lånt en gitar. (en bestemt gitar)

Vi har også artikkel når vi snakker om et eller annet eksemplar, ikke et bestemt individ eller eksemplar: Jeg skal spørre en lærer. (en eller annen) Jeg skal kjøpe ei bok til reisen. (men jeg vet ikke hvilken) Hun har lyst på et eple. (men ikke et bestemt) Han ønsker seg en gitar. (en eller annen)

Uten artikkel

Vi har ikke artikkel foran substantivet

1 når substantivet forteller om noe vi ikke kan telle Vi trenger mel og melk. Det skal bli mye regn i helga, men jeg vil heller ha snø. Nå må jeg lage mat. Barna har stor frihet. Hun liker musikk. De var i sikkerhet.

2 når vi forteller hva subjektet er, eller blir Faren min var lærer. Jeg vil bli pilot. Nå er jeg student. Hun er katolikk. Hun blir snart bestemor. Hun er statsminister og mor til to. Han er miljøaktivist og forfatter. Han er ikke amerikaner, han er engelskmann.

Substantivet er predikativ i setningen og forteller hva slags gruppe subjektet tilhører. Det kan være nasjonalitet, religion, yrke, interessegruppe, samfunnsrolle og andre ting. Hvis man setter et adjektiv foran, skal det være artikkel:

Han er en dyktig lærer.

3 når verb + substantiv henger tett sammen Vi liker å gå på kino. Jeg bruker pc på jobben. Jeg skal ta førerkort.

Vi snakker ikke om en bestemt kino eller pc, men om aktiviteten. Sammenlikn eksemplene: a) Uten artikkel b) Med artikkel Jeg tar buss til jobben. Det står en buss på holdeplassen. Hun spiller fiolin. Hun ønsker seg en fiolin. De går på kurs. De skal begynne på et kurs i matlaging. De har bygd hus. Det er et hus til salgs i gata vår.

I a-setningene forteller vi om en aktivitet eller handling der substantivet henger tett sammen med verbet. Vi tenker ikke på en spesiell buss, en spesiell fiolin osv., men på handlingen. Trykket ligger på substantivet. Verbet er trykklett.

I b-setningene forteller vi om en spesiell ting, ikke om aktiviteten. Både verbet og substantivet har et visst trykk i setningen.

Ofte kan det være liten eller ingen forskjell: Han har (en) hund. Han jobber på (et) kontor. Jeg trenger (en) praksisplass. Hun ønsker seg (et) nytt nettbrett. Hun fikk (et) tilbud om (et) billigere abonnement.

Med eller uten artikkel?

Sammenlikn substantivene i setningene under. Hva er forskjellen på eksemplene med og uten artikkel? a) b) Hun er tv-reporter. Hun er en pest og en plage. Han er onkel til fem barn. Han er en støtte for familien. Han vil bli oversetter. Han er en sjarmør. Hun er kineser. Hun er et geni. Hun er medlem av et politisk parti. Hun er en nerd.

a) Vi bruker ikke artikkel når predikativet forteller hva slags gruppe subjektet tilhører. b) Når predikativet uttrykker vår personlige mening om subjektet og beskriver hvordan subjektet er, bruker vi artikkel.

Med adjektiv Adjektiv er ofte beskrivende, og hvis et adjektiv beskriver hvordan subjektet er, får vi artikkel foran substantivet: Hun er statsminister. → Hun er en populær statsminister. Han er lærer. → Han er en dyktig lærer.

Men også adjektiv kan plassere subjektet i en gruppe, og da har vi uttrykk uten artikkel:

Hun er dansk statsminister. Han er katolsk prest.

Substantiv uten flertall Ord for utellelige stoffer og en del abstrakter har normalt ikke artikkel: Det er tåke. Vi må kjøpe vin. Vi fikk god hjelp. Forslaget møtte stor motstand. Hun har god helse. Vil du ha te?

Noen ganger kan imidlertid også slike ord få artikkel. Sammenlikn disse setningene: a) b) Det var tett regn. Det var et forferdelig regn. Jeg har kjøpt vin. Jeg har kjøpt en dårlig vin. De spiller klassisk musikk. De spiller en helt nydelig musikk. De har stor frihet. De har en frihet som vi bare kan drømme om.

Når vi framhever noe spesielt ved det aktuelle substantivet ved hjelp av et adjektiv med sterkt trykk eller en som-setning, slik vi ser under b, kan også slike ord få artikkel. Vi presenterer det som et spesielt tilfelle.