DEL I

Livssyn og etikk

1.1 Typisk for mennesker?

Er det typisk for mennesker å være opptatt av hva som er rett og galt? Hvis du er i en barnehage og observerer barn som leker, spiller, konkurrerer og prøver seg ut på hverandre, kan det se slik ut: Barn begynner tidlig å bruke ord og begreper som voksne vil forbinde med etikk og moral. Hvor gamle er barna når de diskuterer om en handling er gjort med vilje eller ikke, hvem som har skylden, om en regel er brutt? Det skjer i svært ung alder. Vi begynner tidlig i livet å opptre som moralske subjekter. Kanskje det er noe av det mest typiske for mennesker. Det er ikke så lett å beskrive hva som kjennetegner mennesker sammenlignet med dyr. Noen peker på menneskets evne til å forstå og kommunisere. De minner om at vi ikke kjenner dyr som kan skape og bruke språk slik som mennesker. Andre peker på hukommelse og tenkeevne: Vi vet ikke om andre som kan lagre inntrykk i samme grad som mennesker, og dermed forestille seg det som var før, det som er nå, og det som kommer i fremtiden. Andre igjen sier at det er menneskets bevissthet og evne til å stille spørsmål som er det typiske. De understreker at ingen andre har bevissthet om sin egen eksistens på samme måte som mennesker. Vi vet foreløpig ikke om dyr som spør hvor de kommer fra, hvor de går, og hva livets mening er. Men kanskje det vil endre seg når vi får mer kunnskap om andre levende vesener?

Når vi kommer hit i denne lille tankeleken om mennesket, er vi inne i området for det vi kaller livssyn og etikk. Denne boken tar ikke mål av seg til å gi det endelige svaret på hva som særpreger mennesker sammenlignet med dyrene. Her er hovedtemaene menneskers etikk, moral og handlinger. Derfor påstår vi dette: Mennesket er den eneste skapning det gir full mening å kalle et moralsk subjekt. Mennesket er det eneste vesen vi vet om som har en religion eller et livssyn og en etikk. Mennesker har beskjeftiget seg med spørsmålene om liv og død og om rett og galt så lenge vi kan følge deres kulturspor på jorden.

Men vi må ta noen forbehold: Dyreforskningen gjør raske fremskritt. Vår nærmeste slektning i dyreriket er primaten bonoboen.3 Denne sjimpansen kan ha kognitive ferdigheter på linje med små barn, og forskere har observert det mange vil kalle moralsk atferd blant bonoboene. Hvorfor gir det likevel mening for mange å opprettholde et skille mellom mennesker og dyr? Dette er krevende, men viktige spørsmål som handler om synet på både mennesker og dyr. Disse spørsmålene vil etter all sannsynlighet komme høyt opp på den etiske dagsorden i årene som kommer: Dyr og mennesker hører til i den samme naturen og står hverandre nær. Denne innsikten får etiske konsekvenser.

I mange livssyn er det viktig å opprettholde en forskjell mellom mennesker og dyr, for eksempel mellom mennesker og hunder, om hunden aldri så mye blir kalt «menneskets beste venn». En hund er på mange måter programmert til sitt hundeliv. Genene inneholder kodene, og instinktene bestemmer langt på vei atferden. Hundens eier kan dressere og undervise for å korrigere denne atferden. Hunden kan også lære gjennom erfaring. Hunden kan kjenne smerte og glede. Men det gir sannsynligvis ikke mening å si at hunden har livssyn og verdisyn som får konsekvenser for hundens handlinger. Mennesket er ikke på samme måte programmert til sitt menneskeliv, og «vet» ikke instinktivt hvordan det skal handle. Mennesket kan stille spørsmål, formulere verdier, se ting i sammenheng, velge mellom alternativer. Mennesket har mer viljesfrihet enn hunden og kan foreta moralske valg.

Visst er det forskjeller mellom individer, og ikke alle har det samme forholdet til livssyn og etikk. Når vi likevel sier at det er typisk menneskelig å danne et livssyn, omtaler vi mennesket på en over-individuell måte og demper forskjeller mellom individers evner og ferdigheter: Vi sier noe om menneskeslekten og om mennesket som kulturvesen.

Mennesker danner ikke livssyn alene og for seg selv. Livssyn læres. Livssyn tar en imot fra den kulturen en lever i, eller en opponerer mot bestemte livssyn i sin kultur. Mennesket er et kulturvesen. I denne sammenheng betyr det at vi mottar tanker om religion, livssyn, verdier og etikk fra andre, og bringer det videre til andre. Vi traderer (tar imot og bringer videre) skikker, verdier og tankeinnhold. Slik dannes tradisjonen, og denne danningen skjer kontinuerlig i den kultur vi lever i: i hjemmene, i barnehagen, i skolen, blant venner, i kollegafellesskap og i mediesamfunn. Vi mottar kunnskap fra andre og bringer nye og gamle tanker videre til andre.

Det er i en slik vid betydning vi bruker ordet ‘livssyn’ i denne boken. Begrepet kan romme både religiøs tro og virkelighetsforståelse og ikkereligiøse innfallsvinkler til livsspørsmålene. Et livssyn inneholder tanker og forestillinger om livet og virkeligheten som får konsekvenser for handlinger og handlingsvalg. Et livssyn består som regel av følgende komponenter:

• Virkelighetsoppfatning

• Ontologi

• Etikk

Virkelighetsoppfatning er et vidt begrep for de tanker vi gjør oss om livet på jorden og i universet. Ontologi, læren om det som er, er et noe snevrere begrep for de forestillinger vi har om menneskenes, dyrenes og naturens liv. Etikken handler om hva som er det gode liv, om hva som er rett og galt, godt og ondt, sant og usant.

Det kan være komplisert å bestemme forskjellene mellom religion og livssyn. Det kommer av at begge disse begrepene er så vide og dekker et stort mangfold av fenomener. Men vi våger å si følgende: Enhver religion inneholder et livssyn. Men et livssyn trenger ikke å være knyttet til en religion. Ikke minst i moderne tid finnes det en rekke eksempler på ikke-religiøse eller sekulære (verdslige) livssyn.

Forholdet mellom livssyn og handlinger er tett: En religiøst troende vil kunne beskrive dette forholdet med ordene «tro» og «gjerninger». En allmenn beskrivelse av et lignende forhold er ordparet «teori» og «praksis». Det er mange eksempler på hvor tett forbindelsen kan være: Forestillinger mennesker har om naturen, er med på å bestemme praksis i deres forhold til naturen. Oppfatninger om menneskelivet kan gi seg utslag i konkrete handlinger overfor andre mennesker. Ulike syn på barn kan føre til at voksne behandler barn på bestemte måter. Derfor er det naturlig at livssyn får oppmerksomhet i en etikkbok.

En bok om etikk henter stoff fra flere områder: filosofi, historie, religionsvitenskap, teologi, psykologi, sosiologi og pedagogikk. Felles for flere av disse fagene er at de prøver å forstå ting som vanskelig lar seg forklare med de samme metodene som brukes i naturvitenskap: Disse fagene kan kalles hermeneutiske (hermeneutikk: læren om kunsten å tolke og forstå)4. Her brukes noen andre metoder enn i for eksempel fysikken. Kanskje et gammelt bilde på forskjellen mellom å forklare og forstå kan hjelpe oss? Vi ser på månen som kretser rundt jorden. Dette fenomenet prøver vi å forklare ved å bruke fysikkens lover om gravitasjon og om årsak og virkning. Men når vi ser en mann som går i ring rundt en lyktestolpe, kan vi ikke bruke forklaringene fra fysikken. Da må vi prøve å forstå. Vi må «lese» og «tolke» mannens atferd.

Etikken er også en hermeneutisk disiplin: Vi samler kunnskap og erfaring fra fortiden og samtiden for bedre å kunne forstå bakgrunnen for moralske handlingsvalg.

I fortsettelsen skal vi trekke noen historiske linjer, før vi gir et lite riss av livssynsmangfoldet i vår egen samtid. I vår kultur er det naturlig primært å lete etter etikkens kilder på tre steder: i antikkens filosofi og i jødisk og kristen tradisjon. Disse kildene nevnes også i rammeplanen for barnehagen og i barnehageloven, der det står at «barnehagen skal bygge

4 Krogh 2014