Missiologi: Utdrag

Page 1


Jeppe Bach Nikolajsen, Kari Storstein Haug, Frank-Ole Thoresen og Ingrid Eskilt (red.)

Missiologi En innføring


Forord Det fundamentale utgangspunktet for denne læreboken i missiologi er at den kristne kirke har en misjonsoppgave. Den kristne kirke er spredt ut over hele jorden for å forkynne evangeliet for alle folkeslag, dra omsorg for syke, svake og sultne og for å fremme Guds rikes verdier, slik som rettferdighet, fred og omsorg for skaperverket. Den skal føre en pilegrimstilværelse blant alle folkeslag for å vitne om sin frelser og Herre. Misjonsteologer viser hvordan denne kirkens misjonsoppgave er basert på de bibelske skriftene og utfoldes opp gjennom historien på forskjellige vis og med forskjellige betoninger. Den kristne kirke må – i dialog med blant annet de bibelske skriftene, den kristne tradisjonen og det globale, økumeniske kirkelige fellesskapet – drøfte hva som strir mot, og hva det innebærer å være engasjert i misjon. Dette er en sentral oppgave for misjonsteologien. Den må integrere perspektiver fra teologiens forskjellige disipliner i en samlende og aktualiserende behandling. På grunn av vestlig kolonialisme har dette vært et vanskelig anliggende å ivareta for teologer i mange årtier, men i de seneste årene synes det å ha vokst fram en ny besinnelse på kirkens misjonsoppgave; noe utgivelsen av viktige misjonsdokumenter i den kirkeøkumeniske bevegelsen, den evangelikale bevegelsen og Den romerskkatolske kirke avspeiler. Som flere andre teologiske disipliner oppsto den misjonsvitenskapelige disip­ li­nen på 1800-tallet. Den tyske teologen Gustav Adolf Warneck (1834–1910) ses som grunnleggeren av den protestantiske misjonsvitenskapen. Han etablerte ett av de første misjonsvitenskapelige tidsskriftene i 1874, stiftet en misjonskomité i 1885 og innehadde et av de første universitetsprofessorater i misjonsvitenskap 1896–1908. I Norge har vi hatt en lang tradisjon for en sterk misjonsvitenskap som har hatt betydning langt ut over landets grenser. Den nors­ke misjons­teo­ logen Olav Guttorm Myklebust (1905–2001) har spilt en vesentlig rolle i denne tradisjonen. Gjennom en lang tjeneste som den første lærer og professor i


6 forord misjons­viten­skap ved Menighetsfakultetet bidro han til å etablere misjons­viten­ skap som akademisk disiplin og gi faget dets naturlige plass i den teologiske utdanningen. Han etablerte Egede Instituttet i 1946 og Norsk Tidsskrift for Misjon i 1947 og var henholdsvis leder av instituttet og redaktør for tidsskriftet inntil 1974. Myklebust var dessuten sentral ved etableringen av International Association for Mission Studies (IAMS) i 1972 og spilte også en viktig rolle i initieringen av Nordic Institute for Missionary and Ecumenical Research (NIME) i 1972. Professor Myklebust utga endelig læreboken Misjonskunnskap: En innføring i 1976. Myklebusts lærebok ble senere erstattet av boken Missiologi i dag, som ble redigert av Jan-Martin Berentsen (f. 1939), Tormod Engelsviken (f. 1943) og Knud Jørgensen (1942–2018), og som utkom i 1994. Denne boken har vært benyttet på en rekke norske og nordiske teologiske institusjoner i en årrekke. Den har vært utsolgt flere ganger, ble trykt i nytt opplag i 2001 og utgitt i revidert utgave i 2004. Det har imidlertid skjedd store forandringer på det missiologiske fagområdet i de seneste årtiene. Derfor vedtok styret for Egede Instituttet at det skulle utarbeides en ny lærebok i missiologi. Fire fagpersoner som representerte fire forskjellige teologiske institusjoner, fikk tildelt denne oppgaven: førsteamanuensis ved Ansgar Høyskole, Ingrid Eskilt, professor ved VID vitenskapelige høgskole, Kari Storstein Haug, rektor og førsteamanuensis ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole, Frank-Ole Thoresen og førsteamanuensis II ved MF vitenskapelig høyskole, Knud Jørgensen. Det var et stort tap at Knud Jørgensen døde midt i denne prosessen. Senere ble Jeppe Bach Nikolajsen ansatt som førsteamanuensis ved MF vitenskapelig høyskole og leder av Egede Instituttet, og det ble da vedtatt at han skulle overta Knud Jørgensens plass i redaksjonsgruppen. Det har vært en god opplevelse å arbeide sammen om denne utgivelsen. Samarbeidet har gjort tunge oppgaver lettere, og forskjelligheter har gjort resultatet bredere forankret og mer komplett. Denne læreboken retter seg først og fremst mot teologiske studenter, særlig på bachelornivå, selv om det er et håp om at den også kan være nyttig for mange andre som er engasjert i kirke og misjon. Det er et mål at alle bokens bidrags­ ytere skal gi en informativ innføring i et spesifikt område av missiologien, der sentrale begrep, grunnleggende teorier og vesentlige posisjoner presenteres. Langt de fleste fagområder innenfor missiologien blir presentert i boken, selv om en naturligvis ikke har kunnet trekke inn alt. Missiologiske lærebøker er ofte delt inn i en bibelteologisk, kirkehistorisk, misjonsteologisk og praktisk-teologisk seksjon. Denne læreboken avspeiler også


forord

7

disse grunnleggende perspektivene på misjon, men er strukturert annerledes. Den første seksjonen består av et introduksjonskapittel som peker på nye tendenser innenfor missiologien. Den andre seksjonen inneholder et bibelteologisk og et misjonsteologisk kapittel der en behandler essensielle aspekter ved misjon. Den tredje seksjonen presenterer tre kapitler med historiske perspektiver på misjon. Den fjerde seksjonen rommer fire kapitler som påviser endringer som skjer i den globale kristendom. Den femte seksjonen består av elleve kapitler som introduserer sentrale tematikker innenfor moderne missiologi. Endelig avsluttes læreboken med et kapittel som søker en konsensus når det gjelder hva misjon er i dag. Der er arbeidet intensivt med at boken med sine mange ulike bidrag så vidt mulig skal fremstå som en gjennomarbeidet helhet. Siden det er forskjellige bidragsytere, vil det allikevel forekomme visse overlappinger og varierende synspunkter i kapitlene. Hver enkelt forfatter er naturligvis selv ansvarlig for sitt bidrag. Avslutningsvis skal det rettes en takk til professor emeritus i misjonsvitenskap Tormod Engelsviken, som har lest grundig gjennom hele manuskriptet. Dernest skal det også rettes en takk til Egede Instituttet, som har støttet denne utgivelsen. Endelig ønsker vi å takke Cappelen Damm forlag. Vi takker for godt samarbeid om denne utgivelsen og håper at boken vil bli til glede for mange. Jeppe Bach Nikolajsen Kari Storstein Haug Frank-Ole Thoresen Ingrid Eskilt


Innhold INTRODUKSJON ............................................................................................................ 19 Kapittel 1 Introduksjon til missiologi som disiplin .................................................................... Kari Storstein Haug og Frank-Ole Thoresen Innledning ......................................................................................................................... Missiologifagets historiske fremvekst ......................................................................... Missiologifagets historie i Norge .................................................................................. Ulike tilnærminger innen faget missiologi .................................................................. Missiologi i dag: Krise og reorientering .......................................................................

21 21 22 23 25 26

BIBELSKE OG TEOLOGISKE PERSPEKTIVER PÅ MISJON ................................... 31 Kapittel 2 Bibelen som en fortelling om Guds misjon ............................................................... Sverre Bøe Innledning ......................................................................................................................... Det gamle testamentet ................................................................................................... Utgangspunktet: Gud Skaperen ............................................................................. Utvalgt til å være Guds medarbeidere: Gave og oppgave ........................................ Den ene Gud og de mange gudene .............................................................................. Israels frigjøring fra slaveriet i Egypt: Exodus ............................................................. Israels historie – og de andre folkeslagene ................................................................. Oppsummering om misjon i GT – og et fremblikk ............................................. Det nye testamentet ....................................................................................................... Jesus i de fire evangeliene .............................................................................................. Jesu misjonsbefalinger ............................................................................................ Apostlenes gjerninger: Pinse og urkirken ....................................................................

33 33 34 34 35 36 37 37 38 39 39 41 42


10 innhold Paulusbrevene .................................................................................................................. Oppfordret Paulus sine menigheter til misjon? .................................................. Andre brev i NT ................................................................................................................ Johannes’ åpenbaring: Mission soon completed! ..................................................... Avslutning ......................................................................................................................... Kapittel 3 Misjonsteologi og misjonal teologi ............................................................................ Tormod Engelsviken Innledning ......................................................................................................................... Kristen virkelighetsforståelse ........................................................................................ Den treenige Gud – Faren, Sønnen og Den hellige ånd ............................................. Mennesket – skapt og falt .............................................................................................. Guds store frelsesplan .................................................................................................... Utvelgelsen av Israel ....................................................................................................... Sendelsen av Jesus Kristus ............................................................................................ Inkarnasjonen ............................................................................................................ Jesu person og liv ..................................................................................................... Jesu ord ...................................................................................................................... Jesu jordiske gjerning .............................................................................................. Jesu gjerning gjennom døden, oppstandelsen og himmelfarten .................... Sendelsen av Den hellige ånd ........................................................................................ Sendelsen av kirken ......................................................................................................... Den misjonale kirkens kjennetegn og egenskaper ............................................. Avslutning: En misjonsdefinisjon ..................................................................................

44 46 47 48 49

50 50 51 52 53 55 57 59 60 62 64 71 79 82 86 88 96

HISTORISKE PERSPEKTIVER PÅ MISJON ............................................................... 97 Kapittel 4 Historiske perspektiver på misjon ............................................................................. Kenneth Fløistad Ellefsen Innledning ......................................................................................................................... Oldkirken (cirka 33–500) ............................................................................................... Forutsetninger for kirkens raske utbredelse i oldkirken .................................... Misjon i alle himmelretninger ................................................................................ Misjonsstrategi ......................................................................................................... Forkynnelse og apologetikk .................................................................................... Et omsorgsfellesskap ............................................................................................... Hvem drev misjon i oldkirken? ...............................................................................

99 99 99 99 100 103 104 104 105


innhold

11

Kristendommen blir riksreligion (fra 325) ........................................................... Middelalderen (cirka 500–1500) ................................................................................. Folkevandringer og stammemisjon ....................................................................... Utfordringen fra islam ............................................................................................. De østlige kirkenes misjonsinnsats ....................................................................... Reformasjonen ................................................................................................................. Martin Luther ............................................................................................................ Jean Calvin ................................................................................................................ Katolsk misjon (1492–1700) .......................................................................................... Kolonimisjon ............................................................................................................. Katolsk misjonsteologi i utvikling .......................................................................... Fremveksten av protestantisk misjon (1600–1800) ................................................. Den lutherske ortodoksi – misjonstankens avsporing ....................................... Den lutherske pietismen ......................................................................................... William Carey og misjonstankens gjennombrudd i engelsk kirkeliv .............. 1800-tallet: Misjonens århundre ..................................................................................

106 106 106 109 109 112 112 114 115 115 116 118 118 119 121 122

Kapittel 5 Økumeniske perspektiver på misjon ......................................................................... Rolf Kjøde Innledning ......................................................................................................................... Ved et tidsskille ................................................................................................................ Det internasjonale misjonsrådet ................................................................................... Misjonsøkumenikkens sekulære vending ................................................................... Evangelikal misjonsøkumenikk samler seg ................................................................. Katolsk misjonsøkumenikk i endring ........................................................................... Justeringer i det kirkeøkumeniske paradigmet .......................................................... Den hellige ånd og treenigheten ................................................................................... Konvergerer eller divergerer misjonsparadigmene? ................................................. Kapittel 6 Historiske perspektiver på norsk misjon .................................................................. Ingunn Folkestad Breistein og Kristin Norseth Innledning ......................................................................................................................... Teologiske og historiske forutsetninger for misjon .................................................... Dansk-norsk statsmisjon – fra cirka 1700 til 1814 ..................................................... Storhetstiden – fra cirka 1814 til 1945 .......................................................................... Begynnende virksomhet ......................................................................................... Noen forutsetninger ................................................................................................ Luthersk misjonsvirksomhet ..................................................................................

125 125 126 127 129 130 132 133 135 137

140 140 141 143 145 145 146 147


12 innhold Den første og største misjonsorganisasjonen .................................................... Noen pionérer ........................................................................................................... Misjon blant jøder og santaler ............................................................................... 1880-årenes misjonsvekkelse ................................................................................ En studentvekkelse .................................................................................................. Kina – et hovedland for norsk misjon ................................................................... Kinamisjonsforbundet – Norsk Luthersk Misjonssamband ............................. Finansiering, informasjon og misjonskall ............................................................. Kvinners rolle i lutherske misjonsorganisasjoner ............................................... Gifte kvinner .............................................................................................................. Misjonærbarn ........................................................................................................... Ugifte kvinnelige misjonærer ................................................................................. Oppstarten av frikirkelig misjon på 1800-tallet ................................................. Hva kjennetegnet frikirkelig misjon? ............................................................................ Kontinuitet og endring 1945–2020 .............................................................................. Radio-arbeid .............................................................................................................. Misjon fra alle land til alle land .............................................................................. Samarbeid i Kirkenes Verdensråd og Lausannebevegelsen ............................. Nye misjonsorganisasjoner .................................................................................... Utfordringen fra Øst-Europa .................................................................................. Verden på vandring .................................................................................................. Veien videre ...............................................................................................................

148 149 150 151 152 153 154 155 156 157 158 158 160 163 164 165 166 167 168 169 171 172

MISJON OG KIRKE I ENDRING ................................................................................... 173 Kapittel 7 En global kirke i endring ................................................................................................ Kari Storstein Haug og Tomas Sundnes Drønen Innledning ......................................................................................................................... Endringer i kristendommens geografiske tyngdepunkt og utbredelse .................. World Christianity – perspektiver på kristendommen som en verdensreligion ..... Den globale kirke – sammenheng og mangfold ......................................................... Globale nettverk ............................................................................................................... Kristendom i globaliseringens tidsalder ...................................................................... Kristendom og langsom globalisering ......................................................................... Hurtige endringer i en digital tidsalder ........................................................................ Avslutning .........................................................................................................................

175 175 175 177 179 180 181 182 183 185


innhold

Kapittel 8 En afrikansk kristentro i vekst ..................................................................................... Roar G. Fotland Innledning ......................................................................................................................... Historisk blikk ................................................................................................................... Tvang til tro? ..................................................................................................................... «Fire selv» og afrikansk teologi ..................................................................................... Virkelighetsforståelse ..................................................................................................... Afrikanske kirker .............................................................................................................. Afrikanske kirker i Vesten ............................................................................................... Pentekostal trend ............................................................................................................. Avslutning ......................................................................................................................... Kapittel 9 En pentekostal kirke som drivkraft i global misjon ................................................ Karl Inge Tangen og Truls Åkerlund Innledning ......................................................................................................................... Begynnelse (1900–1910) ................................................................................................ Organisering, ekspansjon og nasjonale bevegelser (1910–1970) ........................... Den karismatiske bevegelsen og neo‑pentekostale kirker (1970–2019) .............. Kjennetegn ved pentekostal misjon ............................................................................. Signs and blunders: Samtidige og fremtidige utfordringer ......................................... Kapittel 10 Misjonsstrukturer i endring ......................................................................................... Hans Aage Gravaas Innledning ......................................................................................................................... Et historisk tilbakeblikk ................................................................................................... En ny tidsalder med nye utfordringer ........................................................................... Kirkelig selvstendighet og globalt samarbeid ............................................................. Den stedegne kirke – fra misjonsobjekt til misjonssubjekt? .................................... Nye samarbeidsmodeller ............................................................................................... Avslutning .........................................................................................................................

13

186 186 188 190 190 195 197 200 201 202

204 204 205 207 209 210 213

215 215 216 217 218 221 225 229


14 innhold MISSIOLOGISKE TEMAER ........................................................................................... 231 Kapittel 11 Misjon og kirke ................................................................................................................ Jeppe Bach Nikolajsen Innledning ......................................................................................................................... Den økumeniske bevegelsen ......................................................................................... Desintegrasjonen av kirke og misjon .................................................................... Reintegrasjonen av kirke og misjon i den økumeniske bevegelsen ................. Lesslie Newbigin .............................................................................................................. Den økumeniske bevegelsen og Lesslie Newbigin ............................................. Kirke og misjon hos Lesslie Newbigin .................................................................. The Gospel and Our Culture Network ......................................................................... Lesslie Newbigin og The Gospel and Our Culture Network ............................. Misjonal ekklesiologi i The Gospel and Our Culture Network ......................... Misjonal kirkeforståelse i de nordiske landene .......................................................... Avslutning ......................................................................................................................... Kapittel 12 Misjon, diakoni og rettferdighet ................................................................................. Hans Morten Haugen Innledning ......................................................................................................................... Diakoni, frigjøring og rettferdighet ............................................................................... Begrepene frigjøring og rettferdighet ........................................................................... Hvordan forstå og møte undertrykkende strukturer? ............................................... Menneskerettigheter – muligheter og begrensninger .............................................. Trosbasert praksis og menneskerettighetsbasert praksis – ikke alltid harmoni ... Avslutning ......................................................................................................................... Kapittel 13 Misjon, religion, diakoni og utvikling ......................................................................... Stephanie Dietrich og Marianne Skjortnes Innledning: Diakoni som evangeliet i handling ........................................................... Religion og sekularisering .............................................................................................. Religiøse virkelighetsforståelser ................................................................................... Diakoni som kristent bistandsarbeid og kamp for rettferdighet ............................. Å være tospråklige om sin egenart ............................................................................... Hva er et kristent utviklingsarbeid? ............................................................................. Avslutning .........................................................................................................................

233 233 233 233 234 238 238 239 240 240 242 244 246

248 248 249 251 251 254 256 259

260 260 264 266 266 268 269 272


innhold

Kapittel 14 Misjon, religionsteologi og dialog .............................................................................. Helje Kringlebotn Sødal Innledning ......................................................................................................................... Begrepsavklaringer .......................................................................................................... De klassiske modellene – eksklusivisme, inklusivisme og pluralisme ................... Kritikk ................................................................................................................................. Alternativer ....................................................................................................................... Misjon og modeller ......................................................................................................... Misjon og dialog .............................................................................................................. Ett eller mange navn? ..................................................................................................... Kapittel 15 Misjon, kirken og det jødiske folk ............................................................................... Ole Christian M. Kvarme Oppgjør med fortiden ..................................................................................................... Tilbake til begynnelsen ................................................................................................... Israels Messias og jødisk tradisjon ............................................................................... To pakter eller veier? ....................................................................................................... Misjon – et vanskelig ord ................................................................................................ Jødekristne eller messianske jøder? ............................................................................... Evangelisering blant jøder .............................................................................................. Et større perspektiv ......................................................................................................... Bibelsk forankring ............................................................................................................ Kapittel 16 Misjon og muslimer ....................................................................................................... Mogens S. Mogensen Innledning ......................................................................................................................... Kontekster ......................................................................................................................... Misjonshistorien .............................................................................................................. Teologiske utfordringer ................................................................................................... Misjonsformer .................................................................................................................. Konversjon ........................................................................................................................ Integrasjon i menigheter ................................................................................................ Avslutning .........................................................................................................................

15

273 273 274 275 280 282 283 284 287

289 290 291 292 293 295 296 298 300 301

304 304 304 305 307 310 314 315 316


16 innhold Kapittel 17 Misjon og den forfulgte kirke ...................................................................................... Frank-Ole Thoresen Innledning ......................................................................................................................... Religionsforfølgelse – et vanskelig begrep .................................................................. Forfølgelse i et teologisk perspektiv ............................................................................. Forfølgelse – et resultat av onde krefter i verden ............................................... Jesu og de første disiplenes liv som paradigme og eksempel til etterfølgelse .............................................................................................................. Forfølgelse som «logisk konsekvens» i paulinsk litteratur ................................ Kristi kors som teologisk paradigme for kirken .................................................. Doksologi – forfølgelse til Guds ære ..................................................................... Forfølgelse i et sosiologisk perspektiv ......................................................................... Kulturelt motivert forfølgelse ................................................................................. Nasjonalistisk motivert forfølgelse ....................................................................... Ideologisk motivert forfølgelse .............................................................................. Religiøst motivert forfølgelse ................................................................................. Forfølgelse i praksis ......................................................................................................... Hvem er forfølgerne? ............................................................................................... Misjonærperspektivet ..................................................................................................... Representasjon ......................................................................................................... Teologisk undervisning ............................................................................................ Global kristen tilhørighet ........................................................................................ Utholdenhet og flukt ................................................................................................ «Å lide sammen med» ............................................................................................ Avslutning ......................................................................................................................... Kapittel 18 Misjon og frigjøring ....................................................................................................... Terese Bue Kessel og Kjell Nordstokke Innledning ......................................................................................................................... Helhetlig misjon på seks kontinent .............................................................................. Frigjøring på tre nivå ........................................................................................................ Politisk og sosial frigjøring av slaver ............................................................................ Kulturell og sosial frigjøring av kvinner ........................................................................ Det tvetydige i misjonens engasjement for frigjøring ............................................... Frigjøring på 2020-tallet ................................................................................................ Avslutning .........................................................................................................................

317 317 318 320 321 321 322 322 323 324 324 325 326 327 327 329 330 331 332 332 333 334 334

336 336 336 338 339 343 344 346 347


innhold

Kapittel 19 Misjon blant de minst nådde folkegruppene ........................................................... Frank-Ole Thoresen Innledning ......................................................................................................................... Tverrkulturell misjon som kirkens prioritet ................................................................. Hva er en folkegruppe? ................................................................................................... Hvem er unådd? .............................................................................................................. 10/40-vinduet .................................................................................................................. Folkegruppestrategien – en kritikk ................................................................................ Ekklesiosentrisk misjon ........................................................................................... Strategiens relevans ................................................................................................. Misjon blant de minst nådde folkegruppene i dag .................................................... Teltmakermisjon ....................................................................................................... Business as Mission (BAM) ................................................................................... Diakonalt prosjektarbeid ......................................................................................... Teologisk opplæring ................................................................................................. Bibeloversettelse og utvikling av litterære ressurser på lokale språk ............. Avslutning ......................................................................................................................... Kapittel 20 Misjon og kontekstualisering ...................................................................................... Arne Redse Innledning ......................................................................................................................... Saken kontekstualisering – historiske glimt ................................................................ Hvordan klassifisere og vurdere ulike modeller for kontekstualisering? ............... Oversettelsesmodellen ................................................................................................... De kontekstbaserte modellene ..................................................................................... Den motkulturelle modellen .......................................................................................... En kontekstualiseringsmetode forankret i evangelikal teologi ................................ En historisk og kontekstsensitiv forståelse av budskapet ........................................ Studere og inkludere målkontekstens forståelseshorisont ...................................... Den konkrete fremgangsmåten når tekst og kontekst foreligger ........................... (a) Språklige spørsmål ............................................................................................ (b) Tilknytningspunkt .............................................................................................. (c) Konfrontasjonspunkt ......................................................................................... (d) Utfoldelse av nye innsikter og nyanser .......................................................... Avslutning .........................................................................................................................

17

348 348 349 352 354 355 356 357 358 359 361 362 362 362 363 363

364 364 365 367 368 368 369 370 370 370 372 372 373 374 374 375


18 innhold Kapittel 21 Misjon i en sekulær og postsekulær kontekst ......................................................... Knut Alfsvåg Innledning: Begreper og problemstilling ...................................................................... Historisk bakgrunn .......................................................................................................... Debattens første fase: Modernisering = sekularisering ........................................... Teologi på sekularitetens premisser ............................................................................. Sekulariseringsparadigmets avvisning: Modernitet = pluralisme .......................... Teologien og det postsekulære perspektivet ..............................................................

376 376 377 379 380 383 385

AVSLUTNING .................................................................................................................. 389 Kapittel 22 Kirkens vitnesbyrd i verden ......................................................................................... Jeppe Bach Nikolajsen og Ingrid Eskilt Innledning ......................................................................................................................... Kallet til å vitne ................................................................................................................ Koinonia: Kirken som fellesskap .................................................................................... Diakonia: Kirken som tjener ............................................................................................ Kerygma: Kirken som forkynner ..................................................................................... Didache: Kirken som underviser .................................................................................... Leiturgia: Kirken som gudstjenestefeirende fellesskap ............................................. Orientert mot Guds rike ................................................................................................. Avslutning .........................................................................................................................

391 391 393 395 396 397 399 399 400 401

Bidragsytere .................................................................................................................... 402 Stikkord ............................................................................................................................. 408


[start del]

INTRODUKSJON



Kapittel 1

Introduksjon til missiologi som disiplin Kari Storstein Haug og Frank-Ole Thoresen

Innledning Hva er egentlig missiologi? Det er et spørsmål som kan besvares på en rekke ulike vis. I dette kapitlet forsøker vi å gi en introduksjon til missiologifaget, gjennom å plassere missiologien inn i et større teologisk og historisk rammeverk. Dette innebærer å se nærmere på slike spørsmål som for eksempel hva missiologien som akademisk disiplin studerer, hva som er fagets metoder og tilnærminger, samt hvilken plass faget har innen fagområdet teologi og på teologiske fakulteter og høgskoler. «Missiologi» betyr læren (logi) om missio, misjon/sendelse. Alternativt anvendes gjerne begrepet misjonsvitenskap. De gir begge uttrykk for det samme, nemlig vitenskapen eller læren om misjon. En klassisk definisjon av faget er å si at det dreier seg om «det systematiske studiet av alle aspekter ved misjon» som er fremsatt av den britiske misjonshistorikeren Andrew Walls. Avhengig av hvordan man forstår og definerer misjon, betyr dette at for noen anses missiologi å berøre og være relevant for hele teologifeltet, mens for andre er missiologifaget utdatert, avleggs og modent for å erstattes med andre fag. Som vi skal se videre i dette kapitlet, oppstod faget missiologi rundt den tiden den vestlige misjonsbevegelse hadde sin storhetstid. Ettersom vestlig misjonsvirksomhet både har blitt kritisert og er i endring, vil noen fagmiljøer på denne bakgrunn hevde at faget missiologi er mindre relevant. I den grad missiologi knyttes til et syn på misjon som innebærer geografisk utbredelse av en vestlig form for kristendom til andre kulturer, oppleves faget av mange som utdatert. Andre argumenterer derimot for at missiologifaget er mer relevant og


22 kapittel 1 viktigere enn noen gang, både på grunn store endringer i misjonsforståelsen og fordi misjon er blitt et stort globalt fenomen, hvor ikke minst kirker i det globale sør er aktive agenter. Videre framheves det at misjon som fenomen er høyst levende og aktuelt, og at mange av temaene som tradisjonelt har blitt behandlet innen missiologien, er svært aktuelle både i den akademiske diskurs og i samfunnet. Blant slike temaer er for eksempel kristentroens møte og interaksjon med ulike kulturelle og religiøse kontekster, og ulike problemstillinger knyttet til religiøs endring. I det følgende skal vi se nærmere på hva denne utviklingen kan bety for forståelsen av missiologi som fag, og presentere noen ulike tilnærminger til faget og dets temaområder. Men aller først vil vi kort beskrive fagets historie.

Missiologifagets historiske fremvekst Den tyske teologen Martin Kähler (1835–1912) er kjent for å hevde at misjon «er teologiens mor». Hans poeng var at teologien og kirkens historie hadde utviklet seg som en respons på ulike typer utfordringer som oppstod i forbindelse med kristendommens utbredelse. Teologien oppstod med andre ord i en misjonssituasjon, og uten misjon ville det ikke eksistere noen teologi. Kirken og teologien skulle også komme til å spille en sentral rolle for fremveksten av de første universitetene i den vestlige verden. Det tok imidlertid lang tid før missiologi som fag ble etablert som egen akademisk disiplin. Helt tilbake til 1200-tallet var det enkelte teologer og misjonærer i Den romersk-katolske kirken som så behovet for akademiske studier med sikte på opplæring av misjonærer.1 Senere ble lignende tanker hevdet også på protestantisk hold.2 Likevel var det først i andre halvdel av 1800-tallet at missiologi skulle bli etablert som en egen disiplin. På slutten av 1700-tallet gikk startskuddet for det som skulle bli den moderne protestantiske misjonsbevegelse. Etter hvert som misjonsvirksomheten økte i omfang, og nye kirker ble etablert i ulike deler av verden, ble behovet for misjonsstudier i rammen av den teologiske utdanningen stadig tydeligere.

1 2

Et eksempel er Raymond Lull (1232–1316), en spansk teolog, filosof og misjonær, som allerede på 1200-tallet foreslo å opprette studier i språk og teologi med tanke på misjon blant muslimer og jøder. Eksempler på dette er den kalvinske teologen Hadrianus Saravia (1531–1613) fra Holland, og den anglikanske teologen Gisbertus Voetius (1589–1676).


introduksjon til missiologi som disiplin

23

Den sørafrikanske misjonsviteren, David J. Bosch (1929–1992), har identifisert tre ulike modeller for hvordan misjonsfaget ble organisert i de akademiske institusjonene.3 Den første modellen innebar at studiet av misjon ble tatt inn som en del av de allerede eksisterende disiplinene. Dette kaller Bosch for inkorporasjon. En pioner for denne modellen var teologen og filosofen Friedrich Schleiermacher (1768–1834). Han var den første som foreslo å studere misjon vitenskapelig, som en del av teologistudiet. Han plasserte missiologien som en del av den praktiske teologien.4 Den andre modellen innebar at missiologi ble opprettet som en egen disiplin innen fagområdet teologi (uavhengighet). Alexander Duff (1806–1878), misjonær og teolog fra Skottland, ble i 1867 ansatt i en nyopprettet stilling i Evangelistic Theology ved universitetet i Edinburgh. Han ble dermed den ­første som hadde en akademisk stilling knyttet til missiologi som fagfelt ved et moderne universitet. Det er likevel tyskeren Gustav Adolf Warneck (1834–1910) som regnes som grunnleggeren av missiologi som en selvstendig disiplin. Han ble utnevnt til professor i misjonsvitenskap ved Universitetet i Halle, Tyskland, i 1897. Hans publikasjoner om protestantisk misjonsarbeid og misjonsfaglig teori ble svært viktige for fremveksten av missiologien som en egen disiplin. Den tredje modellen kaller Bosch for integrasjon. I denne tilnærmingen forutsettes det at de andre teologiske disiplinene integrerer misjonsdimensjonen i undervisning og forskning innenfor sine respektive disipliner. En slik modell ble særlig fremmet i Storbritannia, men har vist seg å være vanskelig å gjennomføre i praksis.

Missiologifagets historie i Norge I 1842 ble Det Norske Misjonsselskap (NMS) stiftet, og missiologifagets historie i Norge ble nært knyttet til fremveksten av de norske misjonsorganisasjonene. Helt fra NMS’ etablering var spørsmålet om en egen misjonærutdanning a­ ktuelt, og allerede i 1843 ble første kull med elever ved Misjonsskolen i Stavanger startet opp. Skolen skulle imidlertid få en trang fødsel, og etter at de første tre studentene ble uteksaminert i 1847, ble det ikke tatt opp nye studenter før i 1859.

3 4

På engelsk er det lett å huske modellene fordi alle begynner på bokstaven ‹i›: incorporation, independence, integration. Fra katolsk hold argumenterte for eksempel Karl Rahner (1904–1984) på lignende måte.


24 kapittel 1 Det norske lutherske Kinamisjonsforbund, senere Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), ble etablert i 1891, og også Kinamisjonsforbundet startet tidlig med egen misjonærutdanning. I 1898 tok misjonsskolen opp første kull med studenter på Framnes i Hardanger. Skolen flyttet senere til Sinsen i Oslo og fikk navnet Fjellhaug Misjonsskole. Misjonsfaget i Norge var i den tidlige fasen altså nært knyttet til utdanning av misjonærer. Misjonsorganisasjonene ønsket ikke bare å sende misjonærer til ukjente kulturelle kontekster, men de så et behov for å forberede og utruste utsendingene både med hensyn til teologiske og kulturelle utfordringer. Senere utviklet misjonsfaget seg til også å bli et mer akademisk studium og vokste etter hvert fram som et forskningsfelt på linje med andre teologiske disip­li­ner. Først ut var Menighetsfakultetet, fra 2018 MF vitenskapelig høy­ skole for teologi, religion og samfunn (MF), som i 1939 opprettet en stilling i kirke­historie «med særlig plikt til å foredra misjonskunnskap». Olav G ­ uttorm ­Myklebust ble den første til å fylle stillingen. I 1946 ble dette endret til en dosentstilling, og i 1974 ble det etablert et ordinært professorat i misjons­vitenskap ved MF. Parallelt med utviklingen ved MF ble det også opprettet et professorat ved Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo i 1968. Professoratet var definert innen fagfeltet «misjonsvitenskap og økumenikk», og Nils E. Bloch-Hoell var den første professoren. Utviklingen ved de gamle misjonærutdanningsinstitusjonene har også fulgt til dels et tilsvarende mønster. Misjonsskolen i Stavanger, hvor missiologi både var et eget fag og et temaområde belyst innen de andre teologiske disiplinene, ble i 1977 til Misjonshøgskolen og i 2008 ble skolen akkreditert som vitenskapelig høgskole med doktorgradsprogram. I 2016 fusjonerte høgskolen inn i VID vitenskapelige høgskole. Missiologi er der beholdt både som eget fag og som et viktig forskningsfelt på tvers av ulike fag. Misjonsskolen på Fjellhaug endret navn til Fjellhaug Internasjonale Høgskole i 2011 og oppnådde egen høgskoleakkreditering syv år senere. På denne måten har misjonsfagets historie i Norge utviklet seg fra å være yrkesutdanninger for misjonærer til også å bli fakultetsfag ved universitet og høgskoler. I dag foregår det omfattende forskning innen fagfeltet misjonsvitenskap ved de fleste høyere utdanningsinstitusjonene som tilbyr teologistudier.


introduksjon til missiologi som disiplin

25

Ulike tilnærminger innen faget missiologi Missiologien har tradisjonelt vært inndelt i tre hovedfelt. Disse er misjonsteologi, misjonshistorie og misjonsstrategi. Misjonsteologien har inneholdt en systematisk tilnærming til misjonsfaget, der studiet av misjonstematikk i Bibelen har vært en integrert del. Det historiske studiet av misjon begynte først og fremst som et studium av vestlig misjonsvirksomhet i andre deler av verden. Senere har også misjonshistorien i større grad søkt å anlegge et innen­fra­pers­ pek­tiv, der de fremvoksende kirkenes egne erfaringer blir vektlagt. Misjonsstrategien er studiet av hvordan misjon på en ansvarlig og aktuell måte kan gjennomføres i praksis. Innenfor hver av disse tilnærmingene kan vi igjen finne ulike vektlegginger og avgrensninger. Innen misjonsteologien finner vi for det første bredt anlagte tilnærminger, som klassikeren Transforming Mission (skrevet av David J. Bosch) er et eksempel på.5 Boken starter med en diskusjon av nytestamentlige perspektiver på misjon. Videre presenteres misjonshistorien i lys av, og som drevet fram av, ulike teologiske forståelser av misjon. Til slutt kommer en omfattende teologisk diskusjon av det Bosch omtaler som et framvoksende økumenisk misjonsparadigme. For det andre finner vi mer typisk systematisk-teologiske studier av ulike typer spørsmål og problemstillinger som reiser seg i forbindelse med misjon som teori og fenomen. Mer spesifikt kan det dreie seg om det helt fundamentale spørsmålet om hva misjon er, eller inngående refleksjon og diskusjon av ulike teologiske spørsmål som oppstår i forbindelse med kristendommens møte med ulike religiøse og kulturelle kontekster.6 For det tredje er det flere studier som mer spesielt fokuserer på hvordan teologi tar form i ulike kontekster og i interaksjonen mellom det lokale og det globale. Her understrekes ofte den viktige rolle faget missiologi har hatt (og har) som initiativtaker og samtalepartner i dette feltet for teologien som helhet.7 I forlengelsen av dette argumenterer flere for at disiplinen missiologi bør være særlig ansvarlig for refleksjon over spørsmål knyttet til interkulturell og interreligiøs interaksjon, samt internasjonal diakoni og utvikling. 5

6 7

David J. Bosch, Transforming Mission: Paradigm Shifts in Theology of Mission (Maryknoll: Orbis, 1991). Et annet eksempel er Stephen B. Bevans og Roger P. Schroeder, Constants in Context: A Theology of Mission for Today (Maryknoll: Orbis, 2004). For eksempler, se Regnum Edinburgh Centenary Series, Edinburgh Centenary Series, https://www. regnumbooks.net/collections/edinburgh-centenary. Frans J. Verstralen et al. (red.), Contemporary Missiology: An Introduction (Grand Rapids: Eerdmans, 1995).


26 kapittel 1 Historiske studier av misjonsarbeid, særlig studier av vestlige kirkers og misjonsorganisasjoners arbeid i det såkalte globale sør, har vært en viktig del av missiologien. Misjonshistorie har tradisjonelt vært av interesse for kirkehistorikere tilknyttet teologiske fakulteter, men i nyere tid har interessen for fenomenet misjon vært økende også blant andre historikere. Nyere perspektiver og tilnærminger som transnasjonalisme og en understrekning av kristendommens polysentriske karakter har fått større vekt. Spørsmål av mer praktisk teologisk art, altså teologisk refleksjon over misjon som praksis, har også vært sentralt innen missiologien. Studiet av misjonsstrategi og misjonsmetoder har tradisjonelt vært en del av denne refleksjonen. På bakgrunn av disse ulike tilnærmingene sier det seg nesten selv at faget ikke har en typisk metodologisk tilnærming. Missiologien er typisk tverrfaglig og bruker ulike teoretiske perspektiv og metoder avhengig av forskningens karakter, eller problemet man undersøker. Både historiske metoder, mer systematiske teologiske metoder og empiriske metoder brukes i faget. I senere år har det vært en radikal økning i studier som kombinerer empiriske og mer tradisjonelle teologiske metoder. Faget er med andre ord i dialog med og anvender metoder og perspektiv fra ulike fagfelt, for eksempel antropologi, sosiologi, psykologi og historie.

Missiologi i dag: Krise og reorientering I et bokkapittel om missiologiens framtid stiller den danske misjonsteologen Viggo Mortensen (professor emeritus, universitetet i Aarhus) spørsmålet om missiologi er en avleggs eller døende (defunct) disiplin.8 Bakgrunnen for dette spørsmålet er både situasjonen for faget ved universiteter og høgskoler og kritikken faget har blitt utsatt for i kjølvannet av den postkoloniale kritikken av den vestlige misjonsbevegelsen. Flere læresteder har omdefinert eller gitt nytt navn til missiologifaget og/eller fjernet missiologibegrepet fra sine lærerplaner og anvender heller begreper eller betegnelser som «den globale kirke», «global kristendom», «World Christianity», «interreligiøse studier» eller «komparativ/ interkulturell teologi».9 Forskningssjef og professor i kirke- og misjonstudier 8

9

Viggo Mortensen, «Out of the Abundance of the Heart» i: Walk Humbly with the Lord: Church and Mission Engaging Plurality, redigert av Viggo Mortensen og Andreas Østerlund Nielsen (Grand Rapids: Eerdmans, 2010). Stanley H. Skreslet, Comprehending Mission: The Questions, Methods, Themes, Problems and Prospects of Missiology (Maryknoll: Orbis, 2012).


introduksjon til missiologi som disiplin

27

(Polin-Instituttet og universitet i Lund) Mika Vähäkangas har følgende talende beskrivelse av situasjonen: «Since the second world war, the concept of mission, and missiology at the same time, has gradually gathered a bad aura like the old gear gathering dust in the attic.»10 Hva er grunnene til at missiologifaget kom under press? En sentral grunn er allerede nevnt, nemlig den postkoloniale kritikken av misjon.11 Som vi har sett, så ble faget etablert som universitetsfag rundt den tiden den vestlige misjonsbevegelse hadde sin storhetstid, en tid som også falt sammen med kolonitiden. Som følge av kritikken av misjon har også mange hevdet at det akademiske studiet av misjon har mistet sin legitimitet. I tillegg er det også andre (men beslektede) årsaker til at missiologi som fag ble svekket innen fagområdet teologi. For det første, inntrykket av at missiologi var en vitenskap om misjonæren, for misjonæren, og derfor et veldig smalt fag. For det andre, at missiologi av mange ble oppfattet som teologiens utenriksavdeling, som behandlet eksotiske, men til dels perifere spørsmål.12 For det tredje, sekulariseringstendenser som stiller spørsmål ved missiologien – og også teologien som sådan – sin relevans i samfunnet og ved universitetene.13 I tillegg til dette har det også skjedd en paradigmatisk vending innen forståelsen av misjon, der fokus vendes fra kirkens misjonsvirksomhet til missio Dei perspektivet. Det vil si at misjon forstås holistisk som kirkens deltakelse i den treenige Guds oppdrag i verden, som skaper, som forsoner, som livgiver. Dette utfordrer for eksempel både en snever geografisk forståelse av misjon og misjon ensidig forstått som evangelisering, og åpner opp for en betydelig utvidelse av missiologiens studieobjekt. Spørsmålet som noen stiller seg, er allikevel om dette betyr at alt kirken gjør, blir misjon, og at missiologifaget da står i fare for å miste noe av sin egenart, som den irske missiolog Christopher J. H. Wright har anført. Men, er den naturlige slutningen av denne kritikken og dette siste spørsmålet at faget missiologi er irrelevant eller overflødig som akademisk disiplin? Argumentene for å svare nei på dette spørsmålet er flere. For det første er misjon et viktig historisk fenomen som trengs å undersøkes fra flere og nyere synsvinkler, 10

11 12 13

Mika Vähäkangas, «The Future of Missiologies» i: Walk Humbly with the Lord: Church and Mission Engaging Plurality, redigert av Viggo Mortensen og Andreas Østerlund Nielsen (Grand Rapids: Eerdmans, 2010), 217. For en interessant studie om misjon og postkolonial kritikk, se Marion Grau, Rethinking Mission in the Postcolony: Salvation, Society and Subversion (New York: T&T Clark, 2011). Bosch, Transforming Mission. Vähäkangas, «The Future of Missiologies».


28 kapittel 1 som for eksempel postkoloniale og transnasjonale perspektiver. Videre er det behov for å ta utgangspunkt i et bredere og mer variert kildemateriale. For det andre er den teologiske diskusjonen om hva misjon er og skal være i møte med nye kontekster og utfordringer, en nødvendig del av den misjonsteologiske refleksjonen. Den er heller ikke blitt mindre aktuell enn før, gitt de store endringer både innen verdenskristendommen og i lys av samtidige globaliseringsog pluraliseringsprosesser. Den paradigmatiske vendingen innen misjons­for­ ståel­sen beskrevet ovenfor her understreker at misjon er en grunnleggende del av den kristne kirkes vesen. Basert på en slik forståelse er missiologi som fag langt fra utdatert, men burde tvert imot kunne få en renessanse. Sist, men ikke minst er det et faktum at misjon er et svært omfattende og mangfoldig empirisk fenomen. Misjon er noe som foregår på kryss og tvers både innad i land og over landegrenser. På denne bakgrunn argumenterer blant annet den amerikanske missiologen Stanley H. Skreslet at: «The astonishing and quite unexpected vitality that now marks Christian mission worldwide, invites scholarly attention».14 Vi slutter oss til dette synspunktet og mener at vi kanskje mer enn noen gang trenger grundige, etterrettelige og kritiske studier av fenomenet og konseptet misjon. Missiologien sitt oppdrag er å studere, samt kritisk analysere og drøfte misjon som historisk, empirisk og teologisk fenomen. Den globale kristendommen er stor, mangfoldig og i endring. Det er også betydelige globale utviklingstrekk og trender som har stor betydning for de kontekster verdens kirker befinner seg i. Dette medfører at både fenomenet misjon og spørsmålene/problemstillingene knyttet til dette blir stadig mer komplekse. Studiet av dette feltet vil derfor måtte inkludere ulike metoder og forskjellige teoretiske og teologiske tilnærminger. Slik vi forstår missiologien, er det en viktig del av faget å beskrive, analysere og diskutere hvordan ulike kirker og teologiske tradisjoner både i fortid og nåtid forstår og utøver misjon. Som en del av fagområdet teologi vil det også være rom innen missiologi som fag for konstruktiv teologisk diskusjon og refleksjon over hva misjon er, og hvilke implikasjoner ulike forståelser får for utførelsen av kirkens oppdrag i verden, både lokalt og globalt. Her er både diakoni, evangelisering og dialog sentrale tematikker. Videre er det en sentral del av faget å studere og kritisk reflektere over de ulike møte- og krysningspunktene som skapes av misjon. Dette inkluderer for eksempel empiriske beskrivelser av og teologisk refleksjon over møtet mellom ulike religiøse trosuttrykk og praksiser, 14

Skreslet, Comprehending Mission, 2.


introduksjon til missiologi som disiplin

29

og om de forskjellige måtene kristendommen og den kristne teologien tar form i forskjellige kulturer og sammenhenger. Walls beskriver missiologene som potensielt både akademiske bråkmakere og intellektuelle meglere innen teologi som fagområde. Han mener at gjennom sitt faglige fokus muliggjør missiologien og missiologene en global utveksling av data og perspektiver som kan utfordre teologisk vanetenkning og identifisere nye spørsmål og problemstillinger. Det gjør missiologien som fag ekstra spennende.