Kaleido 7 Tekstbok (bm) kap. 1 og 2 by Cappelen Damm

Ingeborg Anly, Tove Stjern Frønes og Stig Erlend Kvinge

Tekstbok

Bokmål

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2017 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Kaleido dekker alle målene i Kunnskapsløftet etter revidert plan 2013 i faget norsk og er lagd til bruk på grunnskolens barnetrinn. Ingeborg Anly og Tove Stjern Frønes har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. Illustrasjoner: Se egen liste Grafisk design: Melkeveien Designkontor AS Omslagsdesign: Mette Gundersen Forlagsredaktør: Sigrid Briseid Bilderedaktør: Kjersti Laake Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia 2017 Utgave 1 Opplag 1 ISBN 978-82-02-53021-1 www.kaleido5-7.cdu.no

INNHOLD 1. Gå til kilden!

side 5

Nettvett

side 6

Lesesentralen

side 20

Kaleidos lesestrategier

side 22

Forskjellige typer tekster

side 26

Kjærlighet

side 36

Nobels fredspris

side 44

2. Helt fantastisk!

side 51

Eventyr og sagn

side 54

Fantasy

side 64

Eventyrlige dataspill

side 98

3. Når du har ordet

side 105

Taler og presentasjoner

side 106

Bærekraftig utvikling

side 119

Store oppdagelser

side 135

4. Ja, faktisk!

side 145

Fasinerende dyreliv

side 146

Utrolig teknologi

side 154

5. Nesten sant Realistiske fortellinger

6. Språket ditt

side 159 side 160

side 205

Hvordan snakker du?

side 206

Språk i Skandinavia

side 232

7. Gjør noe med det!

side 243

8. Større enn deg selv

side 263

GÅ TIL KILDEN! Lesemål: Bruk lesestrategier for å forstå tekstene. Les for å lære mer om nettvett. Øv på å ta notater for å lære av det du leser.

Gatekunst i 3D av Edgar Mueller. Fotografiet er tatt i havnebyen Dún Laoghaire i Irland i 2008.

Gå til kilden!

På fem fingre 1. Hvorfor tror du elevene har valgt På fem fingre som tittel for nettvettreglene sine? 2. Hva kan være bakgrunnen for regel nummer 2? 3. Hvorfor tror du elevene har valgt å forklare regel nummer 5 slik de har gjort? Hva annet kunne de ha forklart den med? 4. Hva syns du mangler i reglene?

Disse reglene er lagd av elever på Tonsenhagen skole i Oslo.

Nettvett Her finner du en samling tekster om nettvett og barns rettigheter på nettet. Noen av dem inneholder tips og råd som kan være nyttige i arbeidet med klassens egne nettvettregler. Andre tekster gir deg tommelfingerregler for hva du kan legge ut på nettet. Du vil også finne tekster om hvilke plikter og rettigheter vi har som nettbrukere, og hvordan du kan avsløre om noen prøver å lure deg.

På fem fingre Sjuende trinns egne nettvettregler:

3. Vær inkluderende

– Det er akkurat like ille å bli utestengt på nettet som ellers. 2. Hold passord for deg selv

– Bytt ofte.

1. Bruk hodet

– Ikke gjør noe på nett som du ikke ville ha gjort ellers.

5. Spør før du deler bilder 4. Spør om råd

– Det er best å spørre hvis du har en dårlig magefølelse.

– Dette gjelder faktisk også voksne.

Gå til kilden!

Nettvettregler Redd Barna Redd Barnas nettvettregler 1. Hvilke råd gir reglene hvis du vil møte noen fra nettet? 2. Hva kan være grunnen til at det står «Det er ikke din skyld» i en av reglene? 3. Hvorfor er det så lett å lyve på nett, tror du? 4. Nærles plakaten. Forklar hva ikonene til hver snakkeboble skal bety, for eksempel hjertet, kameraet, telefonen og låsen. 5. Finn nettstedet dubestemmer. no, og les om uønskede hendelser. Lag en ny regel som du deler med de andre.

Gå til kilden!

Fra Kistefjes og andre mareritt

Før lesing 1. Lag en teori om hva teksten handler om, og skriv ned noen få stikkord.

Kistefjes For tredje gang den mandagsmorgenen gikk jeg inn på pc-en for å sjekke e-posten. Jeg vet ikke hvorfor, det var bare en vanesak, det var jo aldri noe som hastet. Jeg hadde én ny melding. E-posten var fra Bruno Müller. Jeg kjente ingen som het det. Navnet hørtes tysk ut. Det sto ingenting i den, men det fulgte med et vedlegg. Jeg klikket på det. Det merkeligste bildet jeg noen gang hadde sett, dukket opp på skjermen. En mann i fillete, skitne klær sto i et skogholt. En liten kiste var festet rundt hodet hans. Den sto på høykant og hadde et nøkkelhull på midten, som om kisten kunne låses opp og avsløre ansiktet under. Bildet var falmet og brunt, og så gammelt ut. Jeg syntes det var litt ekkelt, så jeg lukket bildet og la e-posten i papirkurven. Jeg tenkte ikke noe mer over det, før litt senere på dagen. I mattetimen så jeg tilfeldigvis ut av vinduet. Og holdt på å dette av stolen. Midt på skoleplassen sto mannen fra bildet. Han hadde på seg de samme klærne, og hadde den merkelige kisten over hodet. Han bare sto der, rørte seg ikke. «Espen», hvisket jeg nervøst og dro kompisen min i ermet. Jeg pekte mot vinduet. Espen lente seg over pulten og kikket ut. «Hva er det?» spurte han. «Ser du ikke? Der!» Jeg pekte mot mannen. Espen myste. Hvordan kunne han ikke se ham? Han sto jo midt på plassen! «Jeg ser ikke noe», sa Espen. «Hysj!» kom det fra læreren. Jeg prøvde å konsentrere meg om oppgavene, men det var ikke så lett. Etter en stund måtte jeg bare se ut av vinduet igjen. Mannen sto der fremdeles! Jeg fikk frysninger. Hvem var han? Var det noen som tullet med meg?

Gå til kilden!

Da vi kom ut på skoleplassen etter timen, var ikke mannen der lenger. Jeg bestemte meg for at det måtte være en dårlig spøk, og at jeg ikke måtte tenke noe mer på det. Dagen etter sparket vi fotball på grusbanen etter skolen. Jeg sto i mål og hadde akkurat sparket ut ballen, da jeg fikk øye på ham. Mannen med kistehodet sto ved sidelinjen, på den andre siden av banen, vendt mot meg. Jeg kjente blodet forsvinne fra ansiktet, og ble svak og skjelven i hele kroppen. Dette begynte å bli skikkelig ekkelt! «Følg med, da!» Kenneth sukket irritert. Ballen lå i målet bak meg. Det andre laget hadde scoret. «Hvem er det?» spurte jeg og pekte mot mannen med kistehodet. Alle snudde seg i den retningen jeg pekte. «Hvem da?» spurte Kenneth. «Det står ingen der», sa Morten. Espen ristet på hodet. «Sånn holdt han på i går også.» Jeg stirret rasende på dem. «Kutt ut! Det er ikke noe morsomt lenger!» De andre så bare rart på meg. Denne spøken hadde gått for langt! Hvorfor kunne de ikke bare gi seg nå? Jeg kjente gråten i halsen mens jeg stormet vekk fra fotballbanen. Alle vennene mine hadde tydeligvis gått sammen om å skremme meg. Jeg gadd ikke å prate med dem igjen før de ba meg om unnskyldning! Neste dag dro jeg rett hjem etter skoletid, i stedet for å være med vennene mine. Jeg satt bare og pirket i middagen, hadde ikke matlyst. Jeg var fortsatt litt skvetten etter de siste dagene, men mest av alt var jeg sur på vennene mine. Ingen av dem hadde sagt unnskyld til meg ennå. Da jeg så opp, skvatt jeg så jeg mistet gaffelen i gulvet. Mannen med kistehodet sto på plenen, rett utenfor kjøkkenvinduet!

Tenkepause Hva skjer med hovedpersonen når han får se mannen igjen?

Tenkepause Hva kunne hovedpersonen gjort istedenfor å løpe vekk?

Gå til kilden!

Tenkepause Hvor mange ganger har mannen vist seg nå?

«Hva er det?» spurte mamma. Nå var jeg ikke lenger redd. Jeg var bare sint. «Det er noen som driver og tuller med meg», sa jeg oppgitt og pekte mot vinduet. Mamma og pappa snudde seg mot vinduet. Så kikket de spørrende på meg. «Dere ser ham vel? På plenen?» Jeg hørte at stemmen skalv. De snudde seg mot vinduet igjen. Mannen med kistehodet kunne ikke være mer enn fem meter unna. Det var umulig å ikke se ham! «Det er jo ingen der», sa pappa. Jeg reiste meg så brått at stolen veltet bak meg. Jeg sprang gjennom kjøkkenet og bort til inngangsdøra. Jeg ville gripe tak i ham, rive i klærne hans, måtte få bekreftet at han var ekte, at jeg ikke holdt på å bli gal. Men da jeg rev døra opp, sto det ingen mann på plenen. Han hadde rett og slett forsvunnet, som om det bare var noe jeg hadde drømt. Det var noe galt her. Mamma og pappa ville aldri ha blitt med på en så ondskapsfull spøk for å skremme meg. Var det virkelig sant at de ikke så ham? Hadde vennene mine også snakket sant? Og i så fall: Hvem var denne mannen, og hvorfor var det bare jeg som så ham? Neste morgen lot jeg som om jeg var syk, og klarte å overtale mamma til at jeg måtte være hjemme fra skolen. Jeg turte ikke å forlate huset, var redd for hva som ventet meg der ute. Nå hadde jeg sett mannen med kistehodet tre dager på rad. Og hver gang hadde han kommet litt nærmere … Jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre. Det eneste jeg kunne komme på, var å lete etter svar på nettet, så jeg satte meg ved pc-en. Hvis noen hadde opplevd noe lignende, ville det sikkert være skrevet noe om det? Jeg søkte på «kiste» og «ansikt». Jeg fikk tusenvis av treff, og begynte å bla meg gjennom dem. Det var artikler om mumier

Gå til kilden!

og gravferdsbyråer og men ingenting som hadde med det jeg hadde sett, å gjøre. Jeg holdt på å gi opp, da jeg fikk øye på en overskrift. «Kistefjes» sto det. Da jeg klikket på lenken, ble jeg sendt videre til en side som handlet om vandrehistorier. Jeg rettet meg opp i stolen og begynte å lese. KISTEFJES er en gammel myte av ukjent opphav. Hodet hans er skjult inni en låst kiste. Hvis du ser et bilde av Kistefjes, vil han vise seg for deg tre ganger. Hver gang du ser ham, kommer han nærmere. Tre døgn etter at du så bildet, låser han opp kisten og viser sitt sanne ansikt, og da vil du bli sinnssyk. Den eneste måten å bryte forbannelsen på, er å vise bildet av Kistefjes til noen andre, før tre døgn er omme. Hjertet dunket som besatt i brystet. Før tre døgn er omme. Det var mandag morgen jeg hadde sett på bildet. Nå var det torsdag morgen. Jeg så på klokken. 08:11. Når hadde jeg sett på bildet første gangen? Det var før jeg dro på skolen. Det må ha vært omtrent på denne tiden! Jeg gikk inn på mailen min og begynte å bla meg nedover i innboksen. Hvor ble det av den e-posten? Jeg måtte få sendt den videre. En forferdelig tanke slo meg: Jeg hadde jo slettet den! Bare den fortsatt lå i søppelkurven … Hendene mine skalv så fælt at det var så vidt jeg klarte å klikke meg inn på søppelkurven. Jeg pustet lettet ut. Der lå e-posten fra Bruno Müller. Jeg sjekket klokken igjen. 08:13. Jeg dro sjelden hjemmefra senere enn 08:15, ellers rakk jeg ikke skolen. Det må ha vært akkurat rundt denne tiden jeg klikket på bildet. Fort deg! I panikken klarte jeg å slå den trådløse datamusen ned fra pulten, den spratt bortover gulvet og havnet under sengen. Jeg

Tenkepause Hva er en vandrehistorie? Kan du noen vandrehistorier?

Tenkepause Tips hovedpersonen om en nettvettregel som kunne ha hjulpet ham i denne situasjonen.

Gå til kilden!

Tenkepause Hva kunne hovedpersonen ha gjort annerledes her?

bannet og slengte meg ned på alle fire, stakk en hånd under sengen og famlet desperat rundt etter musen. Hvor var den? Endelig kjente jeg at hånden min kom borti noe. Jeg grep tak i musen og sprang tilbake til pulten. FORT DEG! Lynraskt klikket jeg meg inn på e-posten fra Bruno Müller og trykket «Videresend». Men hvem skulle jeg sende e-posten til? HVEM?! Espen! Jeg fikk opp navnet hans og trykket «send». Det gikk noen nervepirrende sekunder, så kom meldingen om at e-posten var sendt. Jeg pustet lettet ut og sank tilbake i kontorstolen. Det var på hengende håret! Jeg fikk ringe Espen senere, forklare alt og si at han måtte videresende e-posten snarest. Med ett kjente jeg noe bak meg, et gufs, et nærvær som fikk hårene i nakken til å reise seg. Jeg snudde meg, og der sto Kistefjes, urørlig, med armene ned langs siden. Jeg kunne kjenne stanken fra de fillete klærne hans. Blikket mitt ble trukket mot den låste kisten. Nei! Det var urettferdig! Jeg hadde videresendt bildet! Med mindre … nå skjønte jeg det. Det holdt ikke bare å sende e-posten. Bildet måtte også bli sett av mottakeren. Espen hadde nok ikke åpnet e-posten ennå … Espen var som meg, sjekket e-posten hele tiden. Han ville nok se på mobilen sin snart. Med langsomme bevegelser stakk Kistefjes hånden i lommen og trakk ut en liten nøkkel. Jeg skjønte hvor den passet. Når han viser sitt sanne ansikt, da vil du bli sinnssyk … Vær så snill, se på mobilen din, Espen! Jeg ville lukke øynene, snu meg vekk, men det var som om jeg ikke klarte å rive blikket unna. Jeg måtte se hva som var inni den kisten.

Gå til kilden!

Langsomt løftet Kistefjes nøkkelen opp mot hullet i den slitte, gamle kisten. Nøkkelen gikk inn i låsen med et lite klikk. Men han vred den ikke om, ikke ennå. Som om han lekte med meg, utfordret meg. Tør du å se? Tør du å se hva som er på innsiden? SE OG SJEKK DEN FORDØMTE E-POSTEN DIN, ESPEN! Aleksander Kirkwood Brown

Etter lesing 2. Stemte teorien din? Beskriv hva teksten handler om med én setning. 3. Hva var spesielt med mannen på bildet? 4. Hva syns Espen om mannen på skoleplassen? 5. Hvorfor blir hovedpersonen rasende på kameratene på fotballbanen? Vis til teksten når du svarer. 6. Hvem sier «Fort deg» flere ganger mens hovedpersonen leter etter bildet av Kistefjes?

Aleksander Kirkwood Brown (født 1984) er en norsk forfatter. Han har skrevet flere barnebøker, blant annet grøssere. I tillegg har han skrevet for tegneseriebladet Donald Duck & Co. og vært manusforfatter for humorprogrammet Nytt på nytt.

7. Tenk på nettvettreglene. Hvilke råd vil du gi til hovedpersonen? 8. Syns du hovedpersonen er en god venn? Begrunn svaret ditt i en kort melding til hovedpersonen. 9. Gjenfortell historien til en som ikke har lest den, som om den var sann. Lat som om det skjedde med en du kjenner. Hva må du forandre for å være troverdig? 10. Hva tror du skjer videre i historien? Skriv din egen slutt.

Gå til kilden!

Vet du hva du sier ja til? Før lesing • Bruk OBI for å få oversikt over teksten, og lag en teori om hva den handler om.

Vi distribuerer og utgir innhold som tjenesteyterne og andre tredjeparter leverer. Vi har altså ikke redaksjonelt ansvar for innholdet. Alle tjenester, tilbud, annen informasjon eller innhold som er uttrykt eller levert av en tredjepart, er de respektive forfatternes eller leverandørenes ansvar, og ikke vårt. Vi godkjenner ikke, og er ikke ansvarlige for påliteligheten i holdninger, råd, informasjon eller påstander som brukerne står for.

Benedikte Grov Du har sett dem mange ganger, de milelange tekstene med små bokstaver som lekser opp regler og krav for deg når du vil registrere en konto på nettet eller få en ny app på telefonen. Men tekstene er så vanskelige å forstå! Og de er så lange! Og så «passer det så dårlig å lese det akkurat nå!» tenker du – og klikker raskt på «JA, jeg godtar». Men vet du egentlig hva du sier ja til? Dersom du ikke vet det, er du ikke alene. En rapport fra det engelske barneombudet kan tyde på at mange unge ikke helt forstår hva de sier ja til når de godtar slike brukervilkår. Vanskelig og ugjennomtrengelig språk kan være en del av årsaken. – Betingelser og vilkår er noe av det første du må akseptere når du kommer til et nettsted. Men selvsagt er det ingen ungdommer som leser dem. De fleste voksne leser dem jo ikke engang, sier advokat og personvernekspert

Jenny Afia. Hun var med i ekspertgruppa som ba en gruppe tenåringer lese gjennom vilkårene til en bildedelings-app. Teksten var på 17 sider og over 5000 ord, for det meste skrevet på fagspråk. «Kjedelig!», var reaksjonen til en 13 år gammel jente. «Det er jo umulig å forstå dette!» Selv om de leste hele teksten, sa mange av tenåringene at de forsto lite av personvernreglene på appen. – Situasjonen er alvorlig. Unge mennesker gir ubevisst bort personlig informasjon uten egentlig å forstå hvem som har informasjonen, hvor de har den og hva de vil gjøre med den, sier Afia i rapporten. Hun tok jobben med å forenkle teksten. Her er noen av punktene hun satt igjen med:

Gå til kilden!

Ikke bruk noen andres konto uten lov, og ikke prøv å finne ut andres passord. Ikke mobb andre eller legg ut noe negativt om andre. Offisielt er det du som eier bildene og videoene dine, men vi har lov til å bruke dem. Vi kan også la andre over hele verden bruke dem. Dette kan vi ta betaling for, men du vil ikke få noen av disse pengene.

Ungdommene som deltok i undersøkelsen forsto mye mer av reglene etter at de var blitt forkortet og forenklet. – Jeg syns de burde bruke denne versjonen av betingelsene for folk som lager seg en konto, for ellers vet du jo ikke egentlig hva du godtar, kommenterte den 13 år gamle jenta.

Etter lesing 1. Hvem er Jenny Afia? 2. Hva er «Betingelser og vilkår»? Gi eksempler på at du har godtatt slike selv. 3. Hva var grunnen til at ungdommene ikke kunne gjengi innholdet i betingelsene? 4. Velg ett av de tre punktene i tekstboksen. Forklar hvorfor du er overrasket/ ikke overrasket over innholdet. 5. Skriv om teksten som står inni mobiltelefonen i margen på side 14, slik at innholdet blir lett å forstå.

Gå til kilden!

Vi trenger en oppdatert barnekonvensjon! Benedikte Grov

Før lesing • Hva vet du fra før om FNs barnekonvensjon?

Alle barn har rett til skole, fritid, lek og hvile, og de har rett til å si sin mening i alt som angår dem selv. FN har vedtatt en egen barnekonvensjon, med rettigheter som gjelder alle barn i verden. Men det har skjedd mye siden konvensjonen ble lagd i 1989. Det var i internetts spede barndom, og derfor står det ingenting om barns rettigheter på nett der. Professor Sonia Livingstone ved universitetet LSE i London har foreslått noen endringer i artiklene i barnekonvensjonen for å oppdatere dem. Her ser dere hvordan noen av artiklene i barnekonvensjonen kunne ha sett ut:

Artikkel 4:

Staten har ansvaret for at barns rettigheter blir fulgt, både på nett og ellers i samfunnet.

Artikkel 8:

Staten skal respektere barnets rett til nasjonalitet, navn og familieforhold. Barns identitet på nettet må beskyttes mot hacking.

Artikkel 12:

Barnet har rett til å si sin mening, på nett og ellers, i alt som angår det. Barnets meninger skal telle.

Artikkel 15:

Barnet har rett til å være med i organisasjoner og fredelige forsamlinger, og å delta i nettsamfunn.

Artikkel 23:

Psykisk og fysisk funksjonshemmede barn har rett til å leve et fullverdig liv. De skal få omsorg og hjelp til best mulig utvikling og integrering, og de skal ha like rettigheter til å delta på nett.

Gå til kilden!

Etter lesing 1. Hvem mener at barnekonvensjonen kunne trenge en oppdatering? Hvorfor?

Hvilket flagg er dette?

2. Er du enig eller uenig i forslagene til tillegg i barnekonvensjonen? Velg én artikkel, og begrunn synet ditt. 3. Artikkel 13 i barnekonvensjonen lyder «Barnet har rett til ytringsfrihet, til å få og gi informasjon og ideer av alle slag og på alle måter». Skriv om artikkelen for å få med barns digitale rettigheter.

Syriske flyktningebarn i Libanon har engelsktime i et skoletelt satt opp av UNICEF. Libanon mottar så mange flyktninger at det ikke er nok skoleplasser.

Gå til kilden!

Når nyheter ikke er nyheter Før lesing • Hva vet du om upålitelige kilder og falske nyheter på nett fra før?

Falsk nyhe Kvinn t er so m gjø ALT h r usa de lyk rbeid er kelig ste.

Benedikte Grov Du kommer over en nyhetsoverskrift som får deg til måpe, og klikker deg inn i saken for å lese mer. Det som står der virker for drøyt til å være sant. Og kanskje er det akkurat det. «Kvinner som gjør ALT husarbeid er de lykkeligste», kunne man lese i en sak publisert av Eavisa.com i 2016. Sjefsforskeren ved Senter for Mellommenneskelige Relasjoner (SSMR) kunne fortelle at kvinner trives best med å gjøre alle oppgavene i huset selv. Artikkelen var en humorsak og rent oppspinn, og saken ble den mest delte i Norge det året. På sosiale medier går det raskt å dele artikler, bilder og videoer med mange. Men det du deler er ikke nødvendigvis sant – det kan være saker som noen har funnet på. De kan ha gjort det for å få mange klikk og reklameinntekter, eller for å få andre til å mene det samme som dem selv. I andre tilfeller kan det som ser ut som en

vanlig artikkel, egentlig være lagd av annonsører for å reklamere for et produkt eller en tjeneste. En undersøkelse gjennomført av forskere ved universitetet Stanford i USA, viste at flertallet av de spurte amerikanske elevene ikke greide å se forskjell på en nyhetsartikkel og en annonse forkledd som en artikkel. Mangler man denne forståelsen, kan det tenkes at man lettere lar seg lure. Det er med andre ord viktig å være kritisk til det du ser og leser. «Nyheter» på nett er ikke nødvendigvis nyheter. I verste fall kan usanne påstander påvirke både din og mange andres mening i viktige spørsmål. Her er noen punkter du gjerne kan være ekstra obs på for å skille ekte nyhetssaker fra falske nyheter:

Gå til kilden!

Virker nyheten for drøy til å være sann? Er dette virkelig fakta? Sjekk om noen av de kjente avisene, tv-selskapene, radiokanalene eller nyhetsbyråene omtaler saken. Om de ikke gjør det, er det kanskje fordi den ikke er sann.

2. Hvor er stoffet publisert? Finn siden som publiserte artikkelen, videoen eller bildet. Er det en pålitelig nyhetsformidler? Bruk nyhetskilder du stoler på.

3. Hvorfor er dette publisert? Hva er hensikten med

teksten, videoen eller bildet? Er det lagd for å informere, underholde, påvirke deg med et budskap – eller kanskje for å tjene penger? Reklame kan også lages som artikler. Se etter merking.

4. Hvem har lagd dette? Er det en journalist, eller kanskje

noen som vil ytre meningen sin om en sak? Å finne ut hva personen har lagd tidligere, kan hjelpe deg til å forstå hensikten med teksten, videoen eller bildet.

5. Nyheten du leser er ekte – men er den egentlig viktig? At en artikkel har fått stor plass høyt oppe på en nettavis, betyr ikke nødvendigvis at det er dagens viktigste nyhet!

6. Er du i tvil? Vær kritisk, og sjekk litt mer! Ved å gjøre

smarte søk på nettet kan du finne ut mer om saker og personer. Det fins også egne nettsider som har spesialisert seg på å faktasjekke nyhetssaker.

Etter lesing 1. Hva var oppsiktsvekkende ved saken som sto i Eavisa? 2. Hva betyr det at noe er «for drøyt til å være sant»? Gi et eksempel. 3. Velg ett av spørsmålene i lista og forklar hvorfor det er et godt råd. 4. Hvordan kan falske nyhetssaker gi alvorlige følger? 5. Velg én av sakene under. Finn på en falsk nyhet som passer til overskriften, beskriv den og mulige konsekvenser. •

Gratis joggesko til de 50 første

•

Dagens værmelding

•

Ny medisin funnet

•

Festivalåpning i dag

GĂĽ til kilden!

Gå til kilden!

Lesesentralen Det viktigste du gjør for å forsikre deg om at du forstår det du leser, er å overvåke din egen lesing. Da stiller du deg selv spørsmål, for å minne deg på hvorfor du leser, og for å sjekke om du har fått med deg det viktigste. Noen sammenlikner denne overvåkingen med en vaktsentral. I denne delen av kapitlet skal du få repetert Kaleidos lesestrategier som du allerede kjenner godt fra Kaleido 5 og 6. Du skal også øve mer på de tre lesemåtene skumlese, letelese og nærlese. Du bruker sannsynligvis alle tre typene hver dag, men ikke like mye. Hvilken lesemåte du trenger å bruke, kommer an på lesemålet ditt – på hvorfor du leser akkurat nå.

Snakk om illustrasjonen 1. Se på illustrasjonen av lesesentralen. Hvor ligger vaktrommet, og hva inneholder det? 2. Gi noen eksempler på når det er viktig å overvåke lesingen. 3. Lag en liste over spørsmål du kan stille i ulike lesesituasjoner: • • • •

Når du skal finne fram til noe på nettet. Når du leser en spennende bok. Når du leser på senga før du sovner. Når du skal lese til en prøve på skolen.

Gå til kilden!

Kaleidos lesestrategier Her er Kaleidos sju lure lesestrategier. Du vil få bruk for disse lesestrategiene når du skal lese tekstene i denne delen av kapitlet. Utover i tekstboka vil du møte lesestrategiene igjen. Husk at du alltid kan bla tilbake til denne oversikten hvis du trenger tips til lesingen.

1. Sett deg et lesemål, og velg lesemåte: Før du leser, kan du spørre:

Hvorfor skal jeg lese denne teksten? Hva er målet med lesingen? Når du har satt deg et lesemål, kan du velge den lesemåten som passer best til lesemålet ditt. Skal du skumlese, letelese eller nærlese?

Gå til kilden!

Skumlese – for å få oversikt

Når du skumleser, leser du så raskt du kan. Da får du vite hva teksten handler om, men du får ikke med deg alle detaljene. Skumlesing er mest nyttig når du forbereder deg til å lese en tekst. Du får oversikt over hvilke emner som tas opp og hvordan teksten er bygd opp. Når du søker etter informasjon på nettet og skal finne ut om du skal bruke en side eller ikke, kan du skumlese for å finne ut om det er verdt å bruke tid på å lese teksten.

Letelese – for å finne informasjon

Når du leteleser, prøver du å finne fram til bestemte opplysninger i teksten. Denne lesemåten bruker du når du leter etter svar på spørsmål. Svaret kan du finne enten i ett enkelt ord, eller i flere ord og utsagn på flere steder i teksten. Når du leteleser, leser du ofte med fingeren for å finne akkurat det du leter etter.

Nærlese – for å huske og forstå

Når du nærleser, leser du sakte og nøyaktig, og det kan være lurt å ta notater når du leser for å lære. Det er viktig at du finner ut hva alle ordene og setningene betyr. Noen ganger må du lese mellom linjene, altså tolke ord og setninger. For å lære det du leser, leser du flere ganger og prøver å se for deg innholdet. Denne lesemåten bruker du når du skal gi forklaringer, begrunnelser eller eksempler fra teksten.

Gå til kilden!

2. Tenk på hva du vet

Hva vet du fra før? Tenk deg om før du leser. Du vet ofte mer enn du tror!

3. Få oversikt med OBI

O B I

ter

for overskrif

for bilder

for innledning eller ingress

4. Oppsummer

Du kan oppsummere både mens du leser og etter at du har lest. Ta tenkepauser og spør: Hva leste jeg nå? Hva handlet dette om?

Gå til kilden!

5. Lag en teori

Når du lager en teori, tenker du deg fram til hva du tror skal komme til å skje. Så leser du videre for å sjekke om du hadde rett.

6. Ta notater

Når du skal lære av en tekst, kan du notere nøkkelord og nøkkelsetninger mens du leser. Du kan skrive enkle notater, lage et tokolonne-notat eller et tankekart. Du kan bruke notatene dine til å skrive et sammendrag av teksten.

7. Finn ut av vanskelige ord

Når du møter et vanskelig ord, kan du først prøve å tenke deg fram til hva det betyr. Du kan: lese ordet sakte en gang til dele opp ordet se på sammenhengen ordet står i

Hvis du fortsatt ikke forstår hva ordet betyr, kan du: spørre en medelev bruke en ordliste spørre læreren

Gå til kilden!

Forskjellige typer tekster Du leser mange typer tekster, og de handler om mye forskjellig. Det er alltid nyttig å spørre teksten: Hva vil du med meg? Hva er formålet med teksten? Hvis du finner svar på dette, har du allerede begynt å tolke og lese kritisk. Vi skal skille mellom fire hovedtyper tekster:

Overbevisende tekster

Tekster som vil overbevise deg om noe, har argumenter for en sak de vil du skal bli enig i, eller for et produkt de vil du skal kjøpe. Overbevisende eller argumenterende tekster kan være debattartikler, taler og innlegg eller reklame.

Gå til kilden!

Underholdende tekster

Tekster som vil underholde deg, kan være mange ulike sjangre. De trenger ikke være humoristiske, de kan like gjerne være spennende eller rørende og romantiske. Typiske tekster er fortellinger, noveller, eventyr eller dikt.

Beskrivende tekster

Tekster som vil beskrive for deg, er de vanligste tekstene i lærebøker. Det kan være fagtekster, informasjonsskriv, brev og nyhetsartikler.

Forklarende tekster

Tekster som vil forklare deg noe, er ofte instruksjoner, oppskrifter, rutetabeller eller veiledninger.

Gå til kilden!

Nise Før lesing • Denne teksten skal du lese for å øve på lesestrategier og lesemåter. Du finner oppgaver til teksten på side 30–32.

Sammen med fem andre arter utgjør nisen familien Phocoenidae. De er alle små tannhvaler på om lag halvannen meter. Nisen har sitt navn etter et gammelt norrønt ord for å nyse, noe som henspiller på lyden av blåsten når nisene kommer til overflaten for å puste. Den er mørkt grå på ryggen og noe lysere grå på buksiden med en mørk stripe fra munnviken til brystfinnen. Hunnen er litt større enn hannen og blir 160 cm og 60 kg, mens hannen typisk blir 150 cm og 50 kg. Ved fødselen er kalvene ca. 70 cm lange og veier ikke mer enn vel fem kilo. Nisene blir kjønnsmodne når de er rundt 140 cm lange (tre til fem år gamle). Kjønnsmodne hunner føder en unge hvert år, og det er flest fødsler tidlig på sommeren. Dieperioden er relativt lang, men den varer ikke fullt et helt år. Maksimum levealder ser ut til å være ca. 24 år, men bare vel 5 prosent av dyrene blir mer enn 12 år gamle. Nisene er trolig vår tallrikeste hvalart. I Nordsjøen er det ca. 350 000 individer. De forekommer i betydelig antall videre nordover langs norskekysten og i Barentshavet nord til polarfronten. I disse områdene har vi foreløpig ikke gode tall 28

Gå til kilden!

for bestandsstørrelsen. Nisene er svært utsatt for å gå seg fast i fiskegarn og drukne. Hvert år drukner noen få tusen i norske fiskerier. EU har innført tiltak for å redusere slik dødelighet, men det er uklart hvor effektive tiltakene er. En lang rekke fiskearter står på nisenes meny. Men det ser ut som de ikke dykker særlig dypere enn 200 meter for å finne mat. En undersøkelse av nisenes næringsvalg viste at dietten varierte langs norskekysten fra nord mot syd. Langs finnmarkskysten var det mye pelagisk fisk, særlig lodde. Langs sørlandskysten hadde de spist noe sild og brisling og i Kattegat mye bunnfisk. Langs kysten av Vestlandet var dietten en blanding av pelagisk fisk og bunnfisk med et stort innslag av mesopelagisk fisk som lysprikkfisk. På dagen står lysprikkfisk trolig så dypt at de ikke er tilgjengelige for nisene. De har derfor trolig blitt spist om natten når de vandrer oppover i vannsøylen.

Utbredelseskart

FAKTA OM NISE

Navn: Phocoena phocoena Familie: Phocoenidae – nisefamilien Andre navn: Nise heter tumlare på svensk og marsvin på dansk Størrelse: Blir maks to meter lang Levetid: Maksimal alder antakelig litt over 20 år Leveområde: Fins langs alle kyster i Nord-Atlanteren Føde: Forskjellige fiskearter, blekksprut og krepsdyr; i Nordsjøen særlig makrell, sild og småsild Særtrekk: Ses oftest sammen i små flokker (2–5 individer), men kan være vanskelig å få øye på. Gir av og til inntrykk av en rullende bevegelse når den svømmer. Navnet nise kommer fra norrønt og betyr «snøftende», etter lyden den lager når den puster i vannflaten. 29

Gå til kilden!

Øv på å skumlese

vaskeseddel – tekst på baksiden av en bok som forteller kort hva boka handler om

Når du skumleser, flytter du blikket så raskt nedover linjene at du bare leser noen få ord i hver del av teksten. På denne måten kan du raskt få inntrykk av hva teksten handler om. Dette er lesemåten de fleste bruker når de for eksempel skal bestemme seg for hvilken bok de skal velge på biblioteket. Da skumleser de vaskeseddelen, baksiden på boka. Skumlesing er nyttig når du forbereder deg til å lese en tekst. Du får oversikt over hva teksten handler om og hvordan den er bygd opp. Når du gjør søk på nettet og skal bestemme deg for hvilken side du skal gå videre med, er det nyttig å skumlese for å få oversikt.

Oppgaver om å skumlese 1. En leser har skumlest en tekst og skrevet ned disse nøkkelordene. Hvilken type tekst tror du de er hentet fra? Hva tror du teksten handler om? himmellegeme meteorstorm galakse uendelig fossil 2. Prøv å skumlese teksten om niser på side 28–29. Ta tiden – prøv å bruke så kort tid som mulig. La øynene gli raskt over de ulike delene av teksten for å finne ut hva den handler om. Etterpå snakker dere om hva dere tror teksten handler om.

Gå til kilden!

Øv på å letelese Når du leteleser, leser du for å finne fram til bestemte opplysninger i teksten. Da lar du øynene gli raskt over teksten, linje for linje. Du leser litt grundigere enn når du skumleser, og du kan godt lese med fingeren. Denne lesemåten bruker du når du leter etter svar på spørsmål. Svaret kan du finne enten i ett enkelt ord, eller i flere ord og utsagn på flere steder i teksten. Når du leteleser kan det være utfordrende å finne opplysninger som står i bildetekster, små bokser og underoverskrifter i en tekst. Andre opplysninger som kan være krevende å få med seg eller forstå, er informasjon i grafer, tabeller eller diagrammer.

Oppgaver om å letelese 1. Leteles teksten «Niser» på side 28–29 for å finne ut hvor mange niser som vanligvis lever sammen i en flokk. 2. Regnes norskekysten som et område med høy utbredelse av niser? Leteles teksten på side 28–29 for å finne svaret.

Gå til kilden!

Øv på å nærlese Når du nærleser, leser du et avsnitt eller en hel tekst veldig nøye, for å forstå og lære det som står der.

lese mellom linjene – tolke for å forstå hva som egentlig menes

Å lese for å forstå Har du noen gang lest en tekst der du har forstått ordene og setningene hver for seg, men likevel følt at du ikke forsto et plukk? Ofte snakker vi om å lese mellom linjene for å forstå den egentlige meningen med en tekst. Det betyr at du må tolke ord eller hele setninger for å skjønne det som menes, og fylle ut selv med informasjon som ikke står i teksten. Ofte må du sette sammen innhold fra flere steder i teksten for å forstå helheten.

Øv på å nærlese for å forstå 1. Hva er det eleven ikke skjønner i vitsen under? En skoleklasse var på besøk på en gård og ble vist rundt i fjøset. – Når en kalv blir født, forklarte bonden, – kommer forbeina først, så kommer hodet, så skuldrene og kroppen, og til slutt kommer bakbeina. Da lyder det fra en av elevene: – Men hvem setter sammen alle delene etterpå? 2. Finn åtte vanskelige ord i teksten om niser, og finn forklaringer på dem. Bruk lesestrategien «Finn ut av vanskelige ord». Skriv ordene og forklaringene, og del med læringspartneren din. 3. Bruk teksten om niser til å finne ut om niser og fisk dør på samme måte av garnfiske. Bruk det du har lært om å lese mellom linjene og tolke. Begrunn svaret.

Gå til kilden!

Å lese for å huske Når du skal lese for å huske noe til senere, må du ta i bruk hukommelsesstrategier. Hukommelsen er minnet ditt, det stedet der du lagrer informasjon. Tenk deg at du skal lære deg innholdet i faktaboksen om niser til en presentasjon i naturfag. For å huske informasjonen må du selvsagt lese flere ganger. Ta én del om gangen. Prøv å se for deg innholdet, å visualisere det. Når du visualiserer, lager du bilder inni hodet. Å tegne og ta notater for hånd, ved å skrive ned det du skal huske, gjør også at informasjonen lettere «fester seg til» minnet. Til slutt må du repetere det, sjekke om du har husket riktig –og så sitter det.

visualisere – se for seg noe, lage et bilde i hodet for å huske

Øv på å nærlese for å huske 1. Velg ett av de to siste avsnittene i teksten om niser, og velg ut noe som kan visualiseres for at du skal huske teksten bedre. Lag en enkel illustrasjon. 2. Jobb i par. Finn en kort tekst hver i tekstboka. Les teksten og gjenfortell innholdet i teksten for hverandre uten å se i boka. Etterpå kan dere beskrive hvilke visualiseringer dere brukte for å huske.

Visualisering av hvor stor nisen kan bli.

Gå til kilden!

Å lese for å svare på oppgaver På skolen arbeider du med oppgaver, blant annet for å lære å se fagstoff fra flere vinkler og kople sammen nytt stoff med det du kan fra før. Slike oppgaver ber ofte om at du skal gi forklaringer, begrunnelser eller eksempler. Den viktigste regelen for å mestre slike oppgaver er at du må ta utgangspunkt i det som står i teksten. Du skal ikke dikte din egen forklaring eller begrunnelse, men lese den ut av teksten.

Øv på å nærlese for å svare på oppgaver Her skal du få øve på å forklare, begrunne og gi eksempler fra teksten om niser på side 28–29. 1. Dypvannsfisken lysprikkfisk lever på dypere vann enn nisene. Hvilken forklaring gir teksten på at nisene likevel spiser lysprikkfisk? 2. Hvilke eksempler gir teksten på at nisenes diett varierer?

Snakk om tabellen 1. Jobb i par. Lag oppgaver til hverandre, og still hverandre spørsmål til tabellen på side 35. 2. Snakk om hvordan dere leste for å komme fram til svarene.

Gå til kilden!

Cashewnøtter

Nøtten kommer fra en pæreformet steinfrukt som Inneholder litt mindre fett og litt vokser på elefantlus-treet. I slekt med mango og mer karbohydrater enn andre pistasjnøtter. nøtter. God kilde til magnesium og kobber.

Macadamianøtter

Vokser på trær som kan bære frukt i over 200 år! Nøttene har et hardt skall som er svært vanskelig å knekke. Trærne er kalt opp etter John Macadam, en australsk vitenskapsmann.

Den nøtten som inneholder mest fett og kalorier. God kilde til magnesium.

Paranøtter

Kalles også Brasilnøtter og høstes fra ville trær i Amazonas. I frukten ligger 16-20 frø på samme måte som appelsinbåter. Først når frukten faller ned og revner, faller nøttene ut.

Den nøtten som inneholder mest mettet fett. Svært rik på selen.

Hasselnøtter

Hasselnøtter vokser vilt i Norge. Siden det er vanlig En veldig god kilde til vitamin E. å finne hasselnøttskall ved steinalder-bosetninger, regner vi med at de første menneskene som bosatte seg i landet spiste hasselnøtter.

Peanøtter

Kan spores tilbake til Inka- og Maya-indianerne i Sør-Amerika. Etter blomstringen faller frøbelgene av planten og modnes nedi jorda. Skallet kan derfor være flekkete og stygt, men nøttene er like gode.

Pistasjenøtter

En steinfrukt i slekt med cashewnøtter og mango. Har like mye protein og nesten like Pistasjnøtt-treet har avling bare annet hvert mye fiber som mandler. God kilde år. Når nøtten vokser og nærmer seg moden, til vitamin B6. sprekker det beskyttende skallet, og den grønne nøtten kommer til syne.

Ikke egentlig en nøtt, men en belgfrukt i erteblomstfamilien. Inneholder mye protein og en del vitamin B3.

Gå til kilden!

Kjærlighet Denne delen av tekstboka handler om kjærlighet. Her skal du få lese fire ulike kjærlighetshistorier.

Oppgaver til «Sovemedisin» 1. Hvem tror du jeg-personen er? 2. Hvem snakker jeg-personen til, og hva slags forhold har de to? 3. Hva skjer med hovedpersonen i løpet av sangen? 4. Finn eksempler på språklige bilder, og forklar dem. 5. Hvilken dialekt er denne teksten skrevet på? Skriv ned eksempler på ord som er skrevet på dialekt. 6. Framfør teksten med innlevelse, eller finn sangen og syng med.

Les flere tekster på dialekt i kapittel 6.

Gå til kilden!

Sovemedisin Refreng: Æ trur itj æ ælske dæ likevæll sjøl om æ tænke på dæ i kveld. Tænk om du var min, men foreløpig så e du bare sovemedisin. Æ ringt dæ en lørdag kvart over tolv. Sommerfugglan i magen min spelt rokkenroll, Tunga mi krølla sæ da du sa hei. Æ spurt dæ om sjangs, men svaret var nei … Refreng Æ så dæ på skolen i storefri. Du sto og hviska med Amélie. Hu peika på mæ og du bynt å le.

Æ rødma og sprang, og gjemt mæ oppi et tre.

Fra Kyssing E Hæsli av Rasmus og verdens beste band, 2007

Refreng Du e finer enn finest, du e bedre enn bæst, du e søter enn søtest, du e kort sagt: en fest. Du e mer enn utrolig, du e alt for mæ, og den sangen her har æ laga te dæ. Refreng

Husker du at du lærte om språklige bilder i Kaleido 6? «Sommerfugler i magen» er et språklig bilde.

spørre om sjangs – spørre noen om å bli kjærester

Æ ælske dæ likevæll! tenke på dæ hver morra og kveld. Tænk om du var min, men foreløpig så e du bare sovemedisin.

Gå til kilden!

Matematik jag både dras til dig och vill bort från dig du är både plus och minus du är ett mattetal som inte går att räkna ut Mårten Melin (født 1972) er svensk forfatter og bibliotekar. Han har skrevet en rekke barneog ungdomsbøker, og er oversatt til flere språk.

Mårten Melin

mattetal – matteoppgave

Oppgaver til «Matematik» 1. Hvem tror du jeg-personen i diktet er? 2. Hvem snakker jeg-personen til, og hva slags forhold har de to? 3. Hva skjer med jeg-personen i løpet av diktet? Du kan lese mer svensk på side 233.

4. Finn eksempler på språklige bilder, og forklar dem. 5. Skriv ned minst fem svenske ord fra teksten. Hvilke andre svenske ord kan du?

Gå til kilden!

Jeg hadde tenkt Jeg hadde sett deg lenge, der du kom for alltid vet jeg det, når du er nær – og hadde tenkt å hilse lett og koldt, fordi jeg ennu har deg altfor kjær. Slik vilde jeg forsvare meg med kulde og også verge deg på samme vis, så alle våre nye drømme skulle som sene blomster visne inn i is. Jeg hadde tenkt … Men da du stanset med dette hemmelige gode blikk og dette fjerne smil, jeg vet så meget om – da skjønte jeg at planen ikke gikk. Jeg tok din hånd og følte fra dens flate et varsomt strøk, det lille kjærtegn, vi bestandig brukte i en folksom gate den gang da ennu intet var forbi. Rudolf Nilsen

Oppgaver til «Jeg hadde tenkt»

Rudolf Nilsen (1901– 1929) var en norsk arbeiderdikter. Han er kjent for sine skildringer av fattige folks liv i Oslo i 1920-årene. Han rakk å utgi to diktsamlinger før han døde av tuberkulose bare 28 år gammel. Den tredje diktsamlingen Hverdagen ble utgitt posthumt (etter at han døde).

1. Hvem tror du jeg-personen i diktet er? 2. Hvem snakker jeg-personen til, og hva slags forhold har de to? 3. Hva skjer i diktet? Diskuter om det er flere måter å forstå handlingen på. 4. Finn eksempler på språklige bilder, og forklar dem. 5. Framfør diktet. Ta hensyn til diktets rim og rytme.

Gå til kilden!

Utdrag fra Hvis du lyver av Thomas Marco Blatt

Tenkepause Hva har du fått vite om Klara og Sofie til nå?

Hvis du lyver Klara står en stund utenfor døra til Sofie i fjerde etasje. De føles som om hun har løpt opp trappene, selv om hun bare har gått. Til slutt bestemmer Klara seg for å telle til tre før hun ringer på døra. Sånn. Det er stille noen sekunder før Klara hører skritt i gangen innenfor. Sofie åpner døra, hun ser trøtt ut. Det røde håret er rufsete, og hun har mørke ringer under øynene. «Hei», sier Klara. «Hei.» «Moren din var innom oss. Jeg har med kakao til deg, siden du er syk og sånn.» «Takk», sier Sofie og tar imot termosen. Hun smiler svakt. «Håper du snart blir frisk igjen», sier Klara. «Jeg er ikke så syk. Det er bare mamma som er hysterisk.» Klara smiler. Hun kjenner varmen fra leiligheten, som trekker ut i den kjølige oppgangen. «Hvis du vil ha termosen med deg ned igjen, kan jeg helle kakaoen over på min egen termos.» «Neida, det går bra. Mamma skulle komme opp senere.» «Men det går fort. Moren min har vært på ‘Enklere liv’ og kjøpt en rød termokopp til seg selv og en rosa til meg.» Sofie himler med øynene og Klara må le. «Kom inn imens, da.» «Ok», sier Klara. Sofie forsvinner inn på kjøkkenet, og Klara blir stående i gangen, mens hun hører Sofie romstere på kjøkkenet før hun kommer tilbake. «Det ble litt til overs.» Sofie rekke fram et krus med kakao. «Vil du ha?»

Gå til kilden!

«Takk», sier Klara og følger etter Sofie inn i stua. Sofie legger seg under dyna på sofaen. Klara blir stående med kruset i hånda og se seg omkring. Møblene er svarte og veggene hvite. På den ene veggen henger et klassebilde av Sofie. Ved siden av henger det et bilde av moren til Sofie og en mann. Klara har lyst til å spørre om det er Sofies pappa, om moren og faren er skilt. Klaras mobil piper. Det er Matias som lurer på hvor det blir av henne, er hun snart på vei? Klara hadde glemt avtalen. Hva skal hun svare? Matias står ute ved flaggstanga og venter på henne. Sofie ligger på sofaen, under dyna. Klara trekker pusten. Jeg sovnet, skriver hun til Matias. Jeg har så vondt i hodet. Sorry. Sees en annen dag? «Hvem melder du med?» «Det er bare Matias», sier Klara og trykker på send. «Er dere kjærester, eller?» «Nei», sier Klara. «Eller jo, men jeg er ikke forelsket i han.» «Hvem er du forelsket i, da?» Sollyset faller på Sofie med det røde, rufsete håret. De grønne øynene er klare. Hun virker ikke så trøtt lenger. Så vakker hun er, tenker Klara, og biter seg i underleppa. «Er det hemmelig, eller?» «Litt», sier Klara. «Vet du hva jeg tror?» sier Sofie. «Jeg tror du bare burde si det, rett ut, til den du er forelsket i.» «Kanskje det.» Klara ser bort på Sofie, Sofie holder blikket hennes. «Du», sier hun. «Jeg liker den jeansshortsen din.»

Gå til kilden!

Thomas Marco Blatt (født 1980 i Sør-Korea) er en norsk forfatter, litteraturkritiker og tidsskriftredaktør. Han er oppvokst i Oslo og på Sørumsand. Blatt debuterte i 2006 med diktsamlingen Slik vil jeg måle opp verden. Han har tidligere spilt fotball på juniorelitelaget til Lillestrøm.

«Takk», sier Klara og skulle ønske balkongdøra stod på vidt gap, hun er svett i armhulene. Sofia drar av seg dyna og reiser seg. «Er det bare én baklomme, eller?» Hun kommer helt bort til Klara, skyver henne halvt rundt og stryker en hånd over baklomma som er sprettet av. «Kult.» Hånda hennes kommer borti Klaras hånd. Klara ser opp og møter Sofies blikk. Klara sier ingenting. Sofie sier ingenting. Thomas Marco Blatt

Oppgaver til Hvis du lyver 1. Er Sofie egentlig syk, eller er det bare moren som holder henne inne? Vis til teksten når du svarer. 2. Hvor godt kjenner Klara og Sofie hverandre? Finn eksempler i teksten som begrunner svaret ditt. 3. Finn et eksempel i første avsnitt på at leseren får vist, ikke forklart, hvordan Klara har det. 4. Hvorfor lyver Klara til Mathias i tekstmeldingen? Forklar.

Husker du dette fra Kaleido 6? «Show, don’t tell» eller «vis, ikke forklar» er en fortellermåte der følelser beskrives gjennom handlinger.

5. Finn det første tegnet i teksten som viser hvem Klara er forelsket i. 6. Hva er høydepunktet, der det er mest spenning i novellen? Begrunn svaret ditt. 7. Hva tror du skjer til slutt? Skriv to setninger. Du kan velge mellom en alvorlig, overraskende eller romantisk avslutning.

Gå til kilden!

Oppgaver til kjærlighetstekstene 1. Hvilken av de fire tekstene om kjærlighet likte du best? Begrunn svaret ditt. 2. Gi en oversikt over handlingen i tekstene. Sett opp et tokolonne-notat med navnet på teksten i den ene kolonnen, og plass til å beskrive handlingen i den andre. 3. Hvilken tekst eller hvilke tekster vil du si handler om ulykkelig kjærlighet? Hvilke handler om lykkelig kjærlighet?

Gå til kilden!

Før lesing •

Hva vet du fra før om Nobels fredspris?

Nobels fredspris Her skal du få lese tre tekster om Nobels fredspris. Bruk OBI for å få oversikt over de tre tekstene, og tenk over hva du vet fra før om Nobel og fredsprisen.

Arven etter Alfred Nobel Benedikte Grov

Tenkepause Hva får Nobel til å tenke seg om?

I 1888 er den svenske oppfinneren Alfred Nobel blitt en svært rik mann. Han har lyktes med flere oppfinnelser, blant annet sprengstoffet dynamitt, og han har åpnet fabrikker i mange land. Han tjener penger på at dynamitten blir tatt i bruk på ulike områder, også i krigføring. Når broren Ludvig dør, forveksler flere aviser de to brødrene. En avis kritiserer mannen de tror er den avdøde Alfred Nobel, for å ha tjent penger på handel med dynamitt og våpen. Dette setter i gang tanker hos Alfred Nobel. Er det på denne måten han vil bli husket? Han får en idé om at pengene hans kan komme andre mennesker til gode.

Gå til kilden!

Når Alfred Nobel dør, kan de etterlatte lese i testamentet at det aller meste av den enorme formuen skal brukes på fem årlige pengepriser. Prisene skal gå til dem som gjør størst nytte for menneskeheten, og som utmerker seg med viktige prestasjoner innen fred, kjemi, fysikk, medisin og litteratur. Nobel bestemte at prisene i kjemi, fysikk, medisin og litteratur skulle deles ut i Sverige, mens fredsprisutdelingen skulle foregå i Norge. Vi vet ikke sikkert hvorfor Nobel valgte Norge. Fredsprisen regnes som den viktigste prisen et menneske eller en organisasjon kan få. Vinneren er den som har bidratt mest til å gjøre verden til et fredeligere og bedre sted for menneskene. Det kan beskrives som å ta gull i fredsarbeid! Nobels ønsker gikk i oppfyllelse. I dag er navnet hans først og fremst forbundet med de mest ærefulle prisene i verden.

Etter lesing 1. Hva er arven etter Nobel, ifølge teksten? 2. Fins det en nobelpris i økonomi? Begrunn svaret ditt. 3. Hvilken av påstandene om Alfred Nobel er riktig? •

FAKTA OM ALFRED NOBEL

Født 21. oktober 1833 i Stockholm i Sverige, død 10. desember 1896 i San Remo i Italia. Var kjemiker, ingeniør, oppfinner og våpenutvikler. Er særlig kjent for å ha funnet opp dynamitten og etablert Nobelprisene. Den første utdelingen av Nobelprisene skjedde i 1901. Siden 1969 har det i tillegg til de fem opprinnelige prisene blitt delt ut en Nobelpris i økonomi, som en minnepris for Alfred Nobel.

•

Han fortsatte å jobbe for fred, selv etter sin død. Oppfinnelsene hans ble aldri brukt i krig. Begravelsen hans var i 1888.

4. Finn ut hvem som har fått Nobels fredspris de siste årene. Velg en av prisvinnerne, og presenter for de andre.

Gå til kilden!

Fra Nobels fredspris – fra dynamitt til fred av Heidi Sofie Kvanvig

Før lesing 1. Hva vet du om Fridtjof Nansen fra før? Skriv ned nøkkelord.

Fridtjof Nansen Hvis du stopper noen på gata og spør dem hvorfor Fridtjof Nansen vant fredsprisen, vil de muligens nøle litt før de stotrer: «Han gikk til Nordpolen.» Det er dette de fleste forbinder med Nansen. En norsk helt. Tapper og barsk. Men svaret er feil. For det første nådde aldri Nansen Nordpolen. For det andre får man ikke fredsprisen for polekspedisjoner. Nansen fikk fredsprisen for å ha hjulpet krigsfanger og flyktninger, og for å ha hindret mange tusen mennesker fra å dø av sult. I årene mellom 1914 og 1918 pågikk første verdenskrig. I tillegg brøt det ut revolusjon, et stort opprør, i Russland, som ble fulgt av en fire år lang borgerkrig. Første verdenskrig rammet millioner av mennesker. I Europa var nesten alle landene involvert. Unge gutter måtte bli soldater og dro milevis for å krige. Mange av disse ble tatt til fange av fienden. De ble krigsfanger. Selv om freden til slutt kom, ble ikke disse satt fri. Da trådte Nansen til. Ved å snakke med lederne i mange land i Europa, fikk han overtalt dem til å løslate krigsfangene. Nansen kunne til slutt melde at 400 000 mann hadde kommet seg trygt hjem igjen. I Russland tvang borgerkrigen mange til å flykte. De dro ut av landet for å komme seg i sikkerhet. Russlands ledere svarte med å ta fra dem passet, altså papirene som fortalte at de hørte til Russland. Med ett hørte de ikke til noe land. De fikk ikke reise hjem, og uten papirer kom de heller ikke inn i andre land. Slik ble de tvunget til å bo i flyktningleirer. Nansen fant en lur løsning på problemet. Han foreslo et eget pass for flyktninger, Nansenpasset. Slik kunne de krysse grenser og finne nye hjem i nye land. Midt oppi dette arbeidet brøt det ut hungersnød i Russland, som på den tiden ble omdøpt til Sovjetunionen. Krigen hindret bønder i å dyrke matvarer, og folk sultet i hjel. De sovjetiske lederne var mer opptatt av borgerkrigen enn å hjelpe dem som

Gå til kilden!

sultet. De ville heller ikke ha noe hjelp utenfra, og landene i Europa tilbød ingen hjelp. Europeiske ledere mente at de som styrte Sovjetunionen, måtte ordne opp selv. Dessuten ville de ikke hjelpe folket i landet som de så som en skremmende fiende. Dette godtok ikke Nansen. For ham handlet ikke dette om venner og fiender, det handlet om mennesker i nød. Det folk trengte aller mest, skulle sendes med tog inn i Sovjet, mente Nansen: mat, klær og medisiner. Selv om ikke de europeiske lederne ville hjelpe, klarte Nansen å samle inn penger fra enkeltpersoner. I tillegg fikk han hjelp fra USA. Tog på tog rullet inn i det mektige Sovjet. Forsyningene nådde frem til mennesker som ellers ville ha sultet i hjel. Slik hjalp han mange tusen mennesker. Fridtjof Nansen er en av to nordmenn som har vunnet Nobels fredspris. Han vant prisen i 1922. Den andre var Christian Lous Lange. Han vant prisen året før for å ha arbeidet for at politikere fra ulike land i Europa skulle snakke sammen.

Nansenpasset som kunstverk på Oslo rådhus.

Gå til kilden!

Etter lesing 2. I teksten på side 46 står det «Men svaret er feil.» Hva kan grunnen være til at mange nordmenn ikke vet hvorfor Nansen fikk Nobels fredspris? a) b) c) d)

Fordi Nansen ser barsk ut på bildet. Fordi Nansen gikk på ski til Nordpolen. Fordi Nansen er kjent for mange prestasjoner. Fordi Nansen var med og innstiftet fredsprisen.

3. Hvilke to store hendelser bidro til å inspirere Nansen til å gjøre en innsats for fred? 4. Finn ut hva amnesti betyr. Hvor mange fikk til slutt nyte godt av Nansenpassets amnesti? 5. Hva ville Nansen ha sagt om han kom tilbake og så på verdenssituasjonen i dag? Bruk fantasien og skriv en kort uttalelse fra Nansen til en nyhetsjournalist.

Jody Williams Før lesing 1. Tenk på hva du vet om landminer fra før. Skriv ned stikkord.

Helt fra hun var tenåring hadde Jody Williams lyst til å gjøre noe med verden. Hun lette lenge etter måten hun kunne forandre verden på, før hun fant sin sak: landminer. Hun ville gjøre landminer forbudt i alle verdens land. Landminer er små bomber som graves ned under bakken. Når noen støter på dem, sprenger de. De legges ut når det er krig, men blir liggende selv om krigen er over. Ingen vet hvor mange, eller akkurat hvor de ligger. Som oftest er det ikke soldater som tråkker på dem, men barn som leker, eller en bonde som pløyer åkeren. Årlig dør tusenvis fordi de har tråkket eller kjørt på en mine. Enda flere får store skader som de må leve med resten av livet: De mister et bein eller to, synet eller hørselen.

G책 til kilden!

Jody Williams startet en organisasjon som skaffet henne mange medarbeidere: International Campaign to Ban Landmines. Sammen begynte de arbeidet med 책 overbevise verdens ledere om at det var galt 책 bruke miner, og at det burde bli forbudt i alle verdens land. De brukte alle virkemidler de kunne komme p책: de ringte, sendte brev, og da internett og e-post ble vanlig, startet de e-postkampanjer. Alle viktige personer

En engasjert Jodie Williams foran et bilde av et landmineoffer.

Gå til kilden!

Heidi Sofie Kvanvig (født i 1978) jobber som historiker og er utdannet innen freds- og konfliktstudier. Hun er en erfaren formidler for barn og unge, og det var gjennom sitt arbeid på Nobels Fredssenter at hun begynte å skrive om Nobels fredspris.

fikk informasjon om minesaken. Til slutt visste verdens ledere om hvor stort problemet var. Spørsmålet var om de ville gjøre landminer forbudt. Jody og kollegaene opplevde stadig at ledere ikke kom på møtene de arrangerte. De sa at de trengte minene, at de skapte trygghet. Dessuten var det mange som tjente penger på å lage miner. «Miner rammer uskyldige mennesker, og bør være ulovlig,» var budskapet til Jody Williams. Sakte sank det inn. I 1997 kom endelig dagen. 122 land skrev under en avtale der de lovet at det skulle være forbudt å lage, kjøpe og bruke miner i deres land. De lovet også å hjelpe dem som var skadet av miner. Det finnes fremdeles utallige landminer i verden. Likevel har Jody Williams gjort et viktig stykke arbeid. Hun er et eksempel på at en vanlig person med stor vilje kan utrette noe stort. Hun fikk fredsprisen for 1997 sammen med organisasjonen hun startet.

Etter lesing 2. Hvilke grunner hadde Jody Williams til å engasjere seg mot landminer? 3. Gi eksempler på hvordan Williams og de andre landmine-aksjonistene prøvde å påvirke statsledere. 4. Hadde Nansen og Williams noe til felles i måten de prøvde å påvirke på? Forklar svaret ditt med informasjon fra tekstene. 5. Hvilken av de to nobelprisvinnerne syns du fortjente prisen mest? Skriv en begrunnelse for den du velger, basert på informasjon fra tekstene.

HELT FANTASTISK! Lesemål: Les for å forstå hvordan eventyr og fantastiske tekster er bygd opp.

Nøkken av Theodor Kittelsen fra 1887

Les for å se virkemidlene du har lært om i bruk. Les for å bli inspirert til å skrive egne fantastiske tekster.

Helt fantastisk!

Fra Doktor Proktors sensasjonelle samling av D.D.S.Ă&#x2DC;.I.F. av Jo NesbĂ¸

Helt fantastisk!

Månekameleonen før og etter kamuflasje.

Oppgaver til «Månekameleonen» 1. Hvilket inntrykk fikk du av månekameleonen MK? Hvilke egenskaper la du spesielt merke til? 2. Forkortelsen D.D.S.Ø.I.F. står for Dyr Du Skulle Ønske Ikke Fantes. Lag en liste med egenskaper månekameleonen har som du misliker. 3. Hva skiller denne skapningen fra en vanlig kameleon, ifølge teksten? 4. I fantastiske fortellinger får vi ofte høre om fabeldyr og andre merkelige skapninger. Hva gjør MK til et dyr som kunne passe i en fantastisk fortelling? Hvilke andre rare skapninger fra litteratur og film kjenner du til? Lag en liste, og beskriv dem kort. 5. Bruk fantasien og finn på et eget fantastisk vesen. Lag en kort beskrivelse og en illustrasjon av vesenet ditt. Du kan gjerne bruke det samme mønsteret som i teksten om MK.

Jo Nesbø (født i 1960) er en allsidig mann. Han har skrevet mange krimbøker for voksne og bøkene om Doktor Proktor for barn. Flere av bøkene er filmatisert. Han er utdannet økonom, og i tillegg er han vokalist og låtskriver i bandet Di derre.

Helt fantastisk!

Før lesing • Les om eventyrtrekk på side 64–65 i grunnboka. Mens du leser dette eventyret, kan du legge merke til typiske eventyrtrekk. Kanskje du finner noen eksempler på avvik fra reglene også?

korsvei – sted der veiene krysser hverandre. Ordet brukes mest i overført betydning, som i uttrykket «møtes ved neste korsvei». Man kan også snakke om «å stå ved en korsvei», som betyr å måtte ta et viktig valg. kolv – metallstang som henger i en klokke eller bjelle, og som lager lyd når den slår mot metallet i klokka

Eventyr og sagn I denne delen har vi samlet noen eventyr og sagn som du kanskje ikke kjenner fra før.

De fire flinke brødrene Det var en gang en fattig mann som hadde fire sønner. Da sønnene var blitt voksne, sa faren til dem: «Hør nå, kjære guttene mine, jeg har ingen ting å gi dere, derfor er det best dere drar ut i verden og lærer dere et eller annet håndverk, så dere kan få noe å leve av.» De fire brødrene sa farvel til faren sin og dro av sted ut i verden. Da de hadde gått et stykke, kom de til en korsvei, som førte til fire forskjellige steder. Da sa den eldste: «Her får vi skilles, men i dag om fire år, møtes vi her igjen, og i mellomtiden får vi klare oss som best vi kan.» Så gikk de hver sin vei, og da den eldste hadde gått et stykke, møtte han en mann som spurte hvor han skulle hen, og hva han hadde tenkt å gjøre. «Jeg vil lære meg et eller annet håndverk», svarte gutten. «Bli med meg, da», sa mannen, «og bli tyv.» «Nei», sa gutten, «det regnes ikke for noe ærlig håndverk, og enden på visen blir bare at en blir hengt opp som kolven i en klokke.» «Å nei», sa mannen, «for galgen behøver du ikke å være redd, jeg vil bare lære deg hvordan du skal få tak i det som ingen andre mennesker kan få tak i, slik at ingen oppdager at du har tatt det.» Da lot gutten seg overtale, han ble med mannen og lærte å bli en så flink tyv at det han ville ha, det tok han uten at noen la merke til det.

Helt fantastisk!

Den andre broren møtte en mann som også spurte hvor han skulle hen, og hva han hadde tenkt å gjøre. «Ja, det vet jeg sannelig ikke», svarte gutten. «Bli med meg, da, og lær å bli stjernekikker», sa mannen. «Det er ikke noe så gildt som å være stjernekikker, for den som er det, får vite alt.» Ja, gutten gikk med, og så flink ble han at da han reiste, ga mannen ham en kikkert og sa: «Med denne kan du se alt som foregår både på jorden og på himmelen, og ingenting er skjult for deg.» Den tredje broren møtte en mann som lærte ham opp til å bli jeger, og så flink var mannen til å lære fra seg at da gutten reiste, var han helt utlært. Mannen ga ham en børse og sa: «Med denne kan du aldri skyte feil. Alt du sikter på, treffer du sikkert.» Den yngste broren traff også en mann som spurte hvor han skulle. «Har du ikke lyst til å bli skredder?» spurte han. «Nei, jeg synes ikke det kan være noe gildt å sitte krumbøyd fra morgen til kveld og stikke nålen ut og inn i tøyet eller drive på med strykejernet», sa gutten. «Tøv», sa mannen, «du snakker som du har vett til. Hos meg skal du nok lære en annen slags skredderkunst.» Så lot gutten seg overtale, ble med mannen og lærte skredderhåndverket fra grunnen av. Da han skulle reise, ga mannen ham en nål og sa: «Med denne kan du sy sammen hva du vil, enten det er så bløtt som et egg eller så hardt som stål, og så fint blir det sydd sammen at ikke et sting synes.»

gildt – flott

Helt fantastisk!

Da de fire årene var gått, møttes brødrene ved korsveien. De hilste på hverandre og gikk hjem til den gamle faren sin. «God dag», sa han fornøyd. «Har vinden blåst dere sammen her hos meg igjen nå?» Så fortalte de alle hvordan de hadde hatt det, og at de hadde lært hvert sitt håndverk. De satt ute under et stort tre og snakket sammen, og faren sa: «Nå vil jeg sette dere på prøve og se hva dere kan. I toppen av dette treet mellom to grener er det et bokfinkrede, si meg nå hvor mange egg som ligger der», sa han til den andre sønnen. Stjernekikkeren tok kikkerten sin, så i den og sa: «Det er fem.» Da sa faren til den eldste: «Nå skal du ta eggene uten at fuglen som ligger på dem og ruger, merker det.» Den flinke tyven kløv opp i treet og tok de fem eggene uten at fuglen merket noe, den ble liggende ganske rolig. Faren tok eggene, la ett på hvert hjørne av bordet og det femte i midten. Så sa han til jegeren: «Nå skal du med ett eneste skudd skyte de fem eggene i stykker på midten.» Gutten la børsen til kinnet og skjøt akkurat som faren hadde sagt midt på alle eggene med et eneste skudd. «Nå kommer turen til deg», sa faren til den yngste gutten. «Du skal sy sammen igjen både eggene og fugleungene som var i eggene, og det slik at de blir akkurat like gode som de var før.» Skredderen hentet nålen sin og sydde slik som faren hadde bedt ham om. Da han var ferdig, måtte tyven klatre opp i treet igjen med eggene og legge dem under fuglen i redet. Det gjorde han slik at fuglen ikke merket noe. Fuglen fortsatte å ruge, og et par dager senere kom ungene ut. Der hvor skredderen hadde sydd dem sammen, hadde de en rød strek rundt halsen.

Helt fantastisk!

«Ja», sa faren, «jeg kan ikke si annet enn at dere er flinke. Dere har alle fire lært dere et ærlig håndverk, og jeg kan ikke si hvem av dere som er flinkest. Når dere får anledning til å bruke kunstene deres, så vil det vise seg.» Ikke lenge etter ble det stor sorg i landet, for en drage hadde røvet prinsessen og bortført henne. Kongen var aldeles fortvilet av sorg, og han sa at den som kunne frelse prinsessen fra dragen, skulle få henne til kone. «Her kan vi vise oss», sa brødrene til hverandre, og så dro de av sted sammen for å frelse prinsessen. «Jeg skal snart oppdage hvor hun er», sa stjernekikkeren, han satte kikkerten for øynene og så i den. «Nå ser jeg henne», sa han, «hun sitter langt, langt herfra på en klippe ute i havet, og ved siden av henne sitter dragen.» Så gikk han til kongen og ba om å få et skip til seg og brødrene sine, og de seilte av sted til de kom til klippen ute i havet. Der satt prinsessen, og dragen lå med hodet i fanget hennes og sov. «Jeg tør ikke skyte», sa jegeren, «jeg kunne treffe prinsessen og drepe henne.» «Ja, så vil jeg forsøke», sa tyven, listet seg bort til dem og tok prinsessen vekk fra dragen så lett og fint at dragen ikke merket noe. Han sov så han snorket. Så løp de alle sammen ned til skipet og styrte ut på det blå hav. Men nå våknet dragen og merket at prinsessen var borte. Rasende for han opp og fløy fnysende gjennom luften. Snart var han like over skipet og skulle nettopp til å dale ned, da jegeren la børsen til kinnet og skjøt ham like i hjertet. Dragen falt ned, men han var så stor og tung at skipet gikk i tusen stykker. Heldigvis fikk de tak i noe vrakgods som de fløt på.

Helt fantastisk!

Nå visste de ikke hva de skulle gjøre, men skredderen tok den merkelige nålen sin og sydde sammen noen bord til en flåte. Med den rodde han omkring og samlet alle delene fra skipet. Så sydde han alle stykkene sammen, og snart sto skipet der like helt som det hadde vært før, og så seilte de hjem. Da kongen fikk se datteren sin, ble han så glad at han sa til de fire brødrene: «En av dere skal ha henne til kone, men hvem den lykkelige skal være, det får dere avgjøre dere imellom.» Da begynte de å trette, for alle ville naturligvis ha prinsessen. «Hadde ikke jeg sett prinsessen, så hadde det ikke hjulpet stort med alle kunstene deres», sa stjernekikkeren, «altså er hun min.» «Hva hadde det hjulpet, hvis ikke jeg hadde stjålet henne fra dragen», sa tyven, «altså er hun min.» «Både dere og prinsessen var blitt drept av dragen, hvis ikke jeg hadde skutt ham», sa jegeren, «altså er hun min.» «Hadde ikke jeg sydd sammen skipet igjen, så var dere omkommet alle sammen», sa skredderen, «altså er hun min.» Da sa kongen: «Hver av dere har like stor rett til prinsessen, men da dere ikke kan få henne alle sammen, så skal ingen av dere få henne, men til belønning vil jeg gi hver av dere et halvt kongerike.» Dette likte brødrene godt, og de sa: «Dette er meget bedre enn at vi skal være uvenner.» Så fikk de et halvt kongerike hver, og de levde sammen med den gamle faren i mange, mange år og var lykkelige og tilfredse. Brødrene Grimm

Helt fantastisk!

Etter lesing 1. Hvilke eventyrtrekk fant du? Fant du noen avvik? Finn eksempler fra teksten. 2. Hvilke håndverk fikk brødrene lære? 3. Fikk alle et «ærlig arbeid»? Begrunn svaret ditt. 4. Hva tenker du om utfordringen faren ga sønnene? 5. Hva kunne hver av brødrene bidra med for å befri prinsessen? 6. Hvorfor fikk ingen av brødrene prinsessen? 7. Hvorfor ble ikke prinsessen spurt om hva hun mente, tror du? 8. Skriv en ny slutt på eventyret, der prinsessen velger en av brødrene og begrunner valget sitt.

Helt fantastisk!

En gammel hund og en rev Før lesing • Dette er en fabel. Hva vet du om fabler fra før? • Hvilke egenskaper forbinder du med dyrene som er med i denne fabelen – en hund og en rev?

å samrå seg – å rådføre seg med noen, diskutere med noen for å bli enige om noe bedrøvet – trist, lei seg barmhjertighet – omsorg, medlidenhet djerv dåd – modig handling naturlig død – å dø av naturlige årsaker, dvs. høy alder

Det var en gang en gammel, snill og trofast hund som alltid hadde tjent sin herre vel. Nå nærmet tiden for dens død seg. Den hadde få krefter igjen og kunne ikke lenger gjøre tjeneste som vaktbikkje. Det var bare så vidt den orket å åpne øynene og rette blikket mot huset og dra seg dit når måltidene nærmet seg. Da sa eierne av hunden: «Hvorfor skal vi fø på denne ubrukelige hunden som ikke duger til noe lenger? Vi kan likså godt ta livet av den og få en valp isteden. Det ville være å foretrekke!» Hunden ble svært bedrøvet da den hørte hvordan husfolkene samrådde seg om dette, og den dro seg tilbake, inn i en skog like ved. Den ble fylt av sorg da den husket sine tidligere tjenester for sine eiere, og som nå ikke lenger ble verdsatt. Det ville ha seg slik at en rev kom luskende den veien, og da den så hvor bedrøvet denne hunden var, syntes den synd på den og gikk bort til den. «Hvorfor er du så bedrøvet og trist til mote?» spurte reven. Hunden fortalte da at dens eiere hadde planer om å ta livet av den. Reven ble svært overrasket da den hørte det. «Herr Hund, selv om det for det meste er strid og fiendskap mellom dyr som deg og meg, så synes jeg virkelig synd på deg nå som du er blitt gammel! Derfor har jeg en plan som kan redde livet ditt, dersom du går med på det», sa reven. Da den gamle vakthunden ble gitt et slikt håp, forlot tristheten den, og den spurte: «Hvilken lur plan er det som kan redde livet mitt?» «Dersom du ønsker å finne nåde hos dine eiere, skal jeg i morgen tidlig, etter at husfolkene dine har gått hjemmefra, snike meg inn i huset og ta det lille barnet deres med meg hit ut. Da må du prøve å følge etter meg og bjeffe. Da vil dine eiere forstå hvor god og verdifull du er. Jeg skal legge barnet jeg har

Helt fantastisk!

dratt på fra meg ved bekken, og litt på avstand skal jeg stoppe. Da må du stå ved barnet og vende blikket mot meg og bjeffe. Når dine eiere ser det, vil de ha barmhjertighet med deg.» Dette var planen reven fant på. Dette syntes hunden var en fin idé, og glad og tilfreds vendte den tilbake til huset der den hørte hjemme. Neste morgen, på det tidspunktet de hadde avtalt og husfolket hadde forlatt huset, kom reven og tok barnet med seg ut av huset, og da den nådde frem til stedet de hadde blitt enige om, slapp den barnet og dro seg litt tilbake og stilte seg opp. Som avtalt, slepte hunden seg frem til barnet og ble stående i nærheten av det, med snuten vendt mot reven. Med stort mot, begynte den så å gjø. Husfolkene kom straks løpende, og da så de at hunden som de hadde tenkt å avlive, hadde fått reven til å slippe barnet fra seg, og nå sto den der og struttet av stolthet. Hundens eiere ble overmåte glade da de innså hvilken djerv dåd hunden hadde utført, og derfor lot de den leve i stort velvære helt til den avgikk ved en naturlig død. (Moral: Vennskap og samarbeid kan få en ut av mang en knipe.) Fra Etiopia

Etter lesing 1. Hva skjedde i denne fabelen? Gjenfortell den med egne ord. 2. Hva syns du om måten husfolkene behandlet hunden på? 3. Hva mener du om revens løsningsforslag? 4. Er det greit å kidnappe et barn for å understreke et poeng? Begrunn svaret. 5. Denne fabelen slutter med en moralsetning, slik fabler ofte gjør. Diskuter moralen, og prøv å finne eksempler fra din hverdag.

Helt fantastisk!

Stallo Stalloen er et overnaturlig vesen vi kan høre om i samiske eventyr. Stalloen kan være usynlig eller opptre i en menneskeliknende skikkelse. Da er han som en kjempe – en fæl fyr som spiser mennesker og stjeler små barn! Stalloen er rik og skrytete, og liker å vise fram kreftene sine. Samtidig er han også litt treg og dum, og derfor lurer samene ham lett.

Nøkken Nøkken er en ondskapsfull vette som bor i elver og innsjøer. Han opptrer i ulike skikkelser, for eksempel som menneske, hest eller trestokk. Nøkken prøver ofte å lokke og lure mennesker ut i vannet slik at de drukner, og er spesielt farlig etter at solen er gått ned. Men menneskene kan beskytte seg ved å nevne Nøkkens navn – da mister han sin makt.

Helt fantastisk!

Huldra Huldra er en kvinnelig vette som bor i hauger og fjell. Hun er vakker og er kjent for å lokke til seg mannfolk. Huldrene hører til i setertradisjonen, og det blir sagt at huldrefolket har gode kyr. Huldra selv har dessuten kuhale! Huldrene er musikalske, og spellemenn kan lære av å høre huldrelokk, huldrespel og huldreslått. «Hulder» kan også bli brukt som et fellesnavn for underjordiske.

Draugen Ser du en mann i skinnhyre, kan det være Draugen! Har han i tillegg en tangvase på hodet og ferdes i en halv båt, er det ganske sikkert ham du har møtt. Draugen er egentlig en avdød som bor i haugen eller drar for å hjemsøke de levende. I senere folketro omtales han gjerne som en som druknet på sjøen og derfor ikke ble gravlagt i kristen jord. Av den grunn er Draugen ond til sinns, og vil trekke andre med seg.

Oppgaver til tekstene og illustrasjonene 1. Hva visste du om disse figurene fra før, og hva vet du nå? Noter viktige opplysninger om hver av dem. Du velger selv hvordan du vil ta notater. Du kan for eksempel lage et tokolonne-notat eller et tankekart. 2. Finn ut mer om minst én av disse figurene.

Helt fantastisk!

Fantasy Å lese en fantasy-fortelling er som å bevege seg inn i en ny og ukjent verden der du kan møte hekser og drauger, trollmenn og drager. Du blir kjent med gode helter i kamp mot mørke krefter. Det er ikke så rart at dette er favorittsjangeren til mange barn og voksne. Det er bare å være forberedt, for her kan alt skje!

En kjempe så stor som hele verden Før lesing • Dette er en skapelsesmyte fra norrøn mytologi. Kjenner du til andre skapelsesmyter?

Denne fortellingen er fra den norrøne mytologien. Her får vi høre hvordan folk i vikingtiden – før kristendommen kom til Norge – trodde at verden ble skapt. Vi får høre om norrøne guder, blant annet sjefsguden Odin. Mye av fantasylitteraturen er inspirert av fortellingene fra norrøn mytologi. Ingen vet hvor tåken kom fra. Ingen kan si hva som tente den første gnist. Vi vet bare: I begynnelsen var Kulde og Varme. På den ene siden Niflheim, med frost og tåke. På den andre siden Muspellsheim, et hav av frådende flammer. Mellom dem var det ingenting. Bare et stort, bunnløst svelg: Ginnungagap. Her, i dette veldige tomrommet – midt mellom lys og mørke – skulle alt liv få sin begynnelse. I møtet mellom is og ild. For det fantes en råk et sted i tåkeheimen, og fra denne kilden strømmet det elver ut i Ginnungagap. Fosset over kanten av stupet og frøs til store, hengende istapper dekket med rim, det ene rimlaget oppå det andre. Så ble den ene kanten av Ginnungagap fylt med is, sne, fuktighet og kulde. Men på motsatt side – fra Muspellsheim – slikket flammene, danset det gnister. Midt ute i Ginnungagap ble luften mild og stille. Isen og rimet møtte varmen. Det begynte å smelte og dryppe. Og av dette møtet … formet av kulden, men vekket

Helt fantastisk!

til live av varmen, oppsto det et underlig vesen – en menneskelignende kjempe, en jotun. Hans navn var Ymer. Større kjempe har aldri levet. Der hvor isen smeltet, formet dråpene også et annet vesen – med jur og horn: en diger ku. Kua het Audhumla. Og melk hadde hun mer enn nok av. Den rant som store elver fra de veldige spenene hennes. Slik fant Ymer mat. Kuer liker salt. Og denne første av alle kuer var ikke annerledes enn de vi kjenner i dag. Audhumla ga seg straks til å slikke de salte, rimslåtte stenene som fantes omkring henne og Ymer. Men nå skjedde det noe merkelig. For en av stenene var langt fra slik som alle de andre … Første dagen kua slikket, kom det om kvelden et menneskehår opp av stenen! Neste dag dukket hodet og ansiktet frem. Og tredje dagen var hele kroppen ute. Det var en mann. Han var stor og vakker. Han het Bure – og fra ham stammer gudene, de vi kaller æser. Kjempen Ymer fikk barn med seg selv. Mens han lå og sov, begynte han å svette … og frem fra den venstre armhulen hans vokste det plutselig et mannlig og et kvinnelig vesen. Og bena til Ymer ville antagelig ikke være dårligere enn armene … føttene hans paret seg med hverandre og fødte en sønn med seks hoder. Dette er begynnelsen til rimtussenes slekter, de vi også kan kalle troll og riser, men som vi best kjenner under navnet jotner. Først må det ha gått ganske bra. De nye skapningene må ha greid å leve i fred med hverandre. I hvert fall fikk de barn sammen … Odin – han som senere skulle bli høvding for alle guder – er sønn av jotundatteren Bestla og Bures sønn Bór. Men det blir stadig flere rimtusser. Kjempen Ymer er lat og doven. Han drikker melk og sover. Stort annet gjør han ikke. Men hele tiden tyter det ut nye og skremmende troll fra den store kroppen hans. Det er rent så det kryr av jotner.

Visste du dette? Odin ville gjerne forstå den verdenen han hersket over. Derfor ofret han det ene øyet sitt for å få drikke av Mimes brønn. Mimes brønn var kunnskapens og visdommens brønn. Den ble voktet av hodet til den kloke jotnen Mime. Odin pleide å gå dit for å få råd.

Helt fantastisk!

Odin og brødrene hans – Vilje og Ve – føler seg truet. De vet at de er i mindretall. De vet at den som er annerledes alltid står i fare for å bli skjøvet ut. Og de vet at de lever på kanten av et stup … De bestemmer seg for å gjøre opprør mot Ymer og slekten hans. Odin og brødrene hans lister seg opp på den sovende kjempen. De har laget seg våpen. Nå går de til angrep. Det blir en veldig kamp. Blodet spruter som geysirer fra de store sårene til Ymer. Han brøler så isbreene slår sprekker. Men Odin og brødrene hans seirer. De dreper kjempen, og en flodbølge av blod skyller over alt og alle. Æsenes fiender drukner. De vaskes ut over kanten av Ginnungagap og forsvinner i avgrunnen. Også Audhumla – den store kua – må ha blitt revet med. For siden dette blodbadet er det ingen som har sett eller hørt noe til henne … Bare to av jotnene redder seg. Det er Bergelmer og kona hans. De flykter inn i skodden, gjemmer seg i tåkeheimen. Fra disse to stammer nye rimtusseslekter. Men fra nå av er det gudene – æsene – som har overtaket. Æsene sleper den døde Ymer midt ut i Ginnungagap – det store tomrommet. Legger ham som en bro over det veldige stupet. Her skaper de verden – av kjempens lik. Blodet hans blir til hav. Kjøttet til land. Knoklene blir fjell og klipper. Tennene og knuste bensplinter blir til stener og ur. Håret hans blir til trær og gress. Hjernen hans kaster gudene høyt opp i luften. Slik blir skyene til. Og selve hodeskallen … den setter de som en hvelving, som en kuppel over alt det skapte. Den blir himmelen … Frem fra liket til Ymer kryper det små mark. Det er opprinnelsen til dvergene, de underjordiske som lever i 66

Helt fantastisk!

huler og grotter. Dvergene er verdens beste smeder. Men de er ikke alltid til å stole på, og som regel tar de parti for jotnene. Likevel valgte æsene fire av dem … fire av de første dvergene … til å støtte himmelhvelvingen, vokte verdens fire hjørner. Disse dvergene heter: Østre, Vestre, Nordre og Søndre. Slik fikk vi de fire himmelretninger. Selv om himmelen er høyt over oss, så er den altså til å ta og føle på. Gudene fanget gnister fra det varme Muspellsheim i syd, og festet dem til himmelen. Der henger de nå og funkler. På innsiden av det som en gang var kjempen Ymers hodeskalle. Slik ble stjernene skapt. Så stor var Ymer – det første levende vesen. Så ufattelig stor … En gang Odin og brødrene hans vandrer langs stranden, finner de to trestokker som er drevet i land. De ser at stokkene kan minne om skapninger som dem selv. Og gudene er lekne … De reiser stokkene opp. Kler på dem. Og gir dem liv … Odin blåser livets ånde inn i trestokkene, så de kan puste og leve. Vilje gir dem forstand og bevegelse. Ve gir dem tale, hørsel og syn. De gir dem varme og farve. Nå er ikke stokkene bare drivved lenger, men mann og kvinne. Æsene kaller mannen Ask og kvinnen Embla. Fra disse to stammer alle mennesker. Mennesker fødes og dør. Jotnene er igjen blitt mange. Men ennå står alt på en måte forunderlig stille. For det finnes ingen tid. Ikke før æsene lager vognene som kan trekkes over himmelen … Jotunkvinnen Natt var mørk og sort. Med Delling, som var av gudenes ætt, fikk hun sønnen Dag. Han var lys og fager. Odin gikk til Natt og sønnen hennes. Ga dem hver sin hest og hver sin vogn. Så satte han dem opp på himmelen, for at de hvert døgn skulle reise Jorden rundt. 67

Helt fantastisk!

Natt kjører foran. Hesten hennes heter Rimfakse. Den har rim i manken, og duggen som hver morgen faller over markene, er skumdråper fra bisselet dens. Bak henne kommer sønnen Dag. Hans hest heter Skinfakse, fordi det stråler og skinner fra manken dens … Fra nå av går det an å skjelne mellom døgnets tider – og det er mulig å telle dager og år. Dagslyset kommer altså ikke bare fra solen – slik vi gjerne tror. Selv om også solen er skapt nå, av gnister fra Muspellsheim. Og månen har fått sin rette bane. Sol og måne er satt på hver sin himmelvogn. Det er to menneskebarn som passer på at de ikke faller av, og som styrer de raske hestene. Det henger slik sammen: En mann het Mundifare. Han hadde to barn. En gutt og en pike. De var så vakre, og han var så stolt av dem, at han kalte datteren Sol og sønnen Måne. Men æsene ble ergerlige over dette overmotet. Som straff tok de barna fra ham. Sol ble satt til å styre de hestene som drar vognen til den virkelige solen. På samme måte styrer broren månen. De to har alltid hastverk. Og det er ikke å undres over. For to veldige ulver er stadig hakk i hæl, glefser etter dem og vil sluke dem. Og det er ikke vanlige ulver. De stammer fra en gammel trollkvinne som bor i skogen Jarnved, langt mot øst. Trollkvinnen er mor til mange jotner, og alle har ulveskikkelse … Og vinden … hvor kommer vinden fra? Den skyldes en jotun som heter Ræsvelg. Han bor i verdens nordre hjørne, og han har skikkelse av en kjempestor ørn. Når han er ute og flyr, setter han hele luften i bevegelse med de veldige vingeslagene sine. Verden er skapt. Men den er full av fiendskap og ufred. Æser og jotner er i strid. Likevel hender det at de også møtes i mykere favntak … Slik Natt og Delling fant hverandre, slik er det også 68

Helt fantastisk!

andre jotner og æser som søker sammen. Selv Odin får barn med jotunkvinner. For også jotner kan være vakre … … men først og fremst er de farlige – og ikke til å stole på. Særlig har menneskene grunn til å kjenne seg utrygge. Men æsene tar ansvar for det de har skapt. Odin bestemmer at det skal bygges et vern mot angrep fra jotner og rimtusser, en mur og en borg. Æsene rydder en plass midt i verden. Her skal menneskene leve. Men hvordan skal borgen bli så sterk som mulig? Hva kan de velge som bygningsmateriale? Æsene tenker seg om … de tenker tilbake til verdens skapelse … og de husker noe de den gang trodde de ikke ville få bruk for. Noe de bare la til side. Men som nå kan komme til nytte. De leter – og finner … … kjempen Ymers bryn og øyenvipper! Av dette bygger æsene det festningsverket som kalles Midgard. Bak disse murene får menneskene et hjem. Og innenfor Midgard bygger æsene enda en festning. Men denne gang er det til seg selv. De kaller festningen Åsgard. Her vil de bo – midt i menneskenes verden. Likevel ønsker de å holde en viss avstand. Derfor lar de veien mellom Midgard og Åsgard være en stor, lysende bro. Bifrost heter den. Det betyr den skjelvende veien. I dag kaller vi den regnbuen … Denne broen er det bare æsene selv som kan ri over, for det røde i regnbuen er flammende ild. Slik holdes ubedte gjester borte … I Åsgard er det mange hus og festsaler. Den største og flotteste av alle bygninger er Gladsheim. Den ligger på Idavollen – midt i gudeborgen – og er dekket av gull, både innvendig og utvendig. Her har Odin høysetet sitt. Når han sitter på denne tronen, 69

Helt fantastisk!

kan han se ut over hele verden. Han kan se at Jorden er rund. Ikke som en ball, men som en flat skive. Og at alt er ordnet som årringer i et tre … den ene sirkelen inne i den andre. Ytterst ligger det store verdenshavet. På fastlandet, i Jotunheim og Utgard – i fjell og ødemarker – holder jotnene til. Den ene sirkelen er Midgard – menneskenes hjem. Og innerst ligger Åsgard. Slik har æsene skapt verden. Lik nybrottsmenn har de ryddet plass i ødemarken for seg og menneskene. Og i sentrum – som aksen i et hjul – har de plantet sitt tuntre … det største og herligste av alle trær, asken Yggdrasil. Grenene strekker seg ut over hele verden, og kronen når like inn i himmelen. Alt dette ser Odin der han sitter på tronstolen sin. Han skuer ut over alt det skapte, og han kjenner seg stolt og fornøyd. Men samtidig ser han ting som bekymrer ham, og ting han undres over. Han ser vettene … en hærskare av merkelige skapninger, i slekt med jotner og dverger … ser dem klatre over og krype under Midgards murer, ser dem liste seg omkring blant menneskene i tusen forskjellige skikkelser … som draug, som nøkk, som underjordiske vesener med hale og klør. Odin ser. Og han forstår. For han vet at også mørkets makter har evnen til å skape – og til å få barn. Men det er også ting han ikke forstår … … for han ser vesener han ikke kan forklare, skapninger han ikke kjenner. Han ser alvene. Han vet at han ikke har skapt dem. Og han ser at de heller ikke er av jotunslekt … Han ser også at det finnes liv utenfor den skapte verden. For når han vender blikket mot syd, mot det glødende Muspellsheim … … ser han at det bor et folk der, vesener som brenner lik levende fakler. Surt heter høvdingen deres. Han vokter grensen 70

Helt fantastisk!

med et flammesverd. Men det mest skremmende av alt … … Odin ser at det også finnes andre guder enn æsene i verden! Vaner kaller de seg. Og borgen deres heter Vanaheim. Det ser som om de er mer knyttet til planter og dyr enn æsene er … de hjelper bonden i alt hans arbeid … og de står på god fot med alvene. De virker fredelige. Likevel er Odin bekymret … og full av mistro. Er det plass til to gudeslekter i verden? Vil de få enda en mektig fiende? Odin ber æsene forberede seg på krig. Tor Åge Bringsværd

Oppgaver til teksten 1. Hvem var Ymer, og hvilken rolle spiller han i skapelsesmyten? Forklar og vis til eksempler fra det du har lest. 2. Hva får vi vite om dvergene? 3. Hvor bor menneskene i den norrøne verdenen? Hvor bor gudene? Hvordan reiser gudene til menneskene? Forklar. 4. Velg en skikkelse, et sted eller en scene som du la spesielt merke til i denne fortellingen. Lag en illustrasjon, og forklar hva du har tegnet for en læringspartner.

Tor Åge Bringsværd (født i 1939) har skrevet mye innen forskjellige sjangere for barn og unge – både alene og sammen med kameraten Jon Bing som døde i 2014. De kalte seg B & B (Bing og Bringsværd) og var de aller første som skrev science fiction i Norge på 1960-tallet. Tor Åge Bringsværd har gitt nytt liv til mange gamle fortellinger, som denne fra norrøn mytologi.

Se mer om draugen og nøkken på side 62–63.

Helt fantastisk!

Fra Portvokteren av Martin Fyrileiv

Før lesing • Legg merke til sjangertrekk mens du leser.

Grenselandet Dette er et utdrag fra en fantasyroman for ungdom. Vi møter Einar som blir mobbet på skolen og heller ikke har det så greit hjemme. En dag blir den hyggelige nabodamen funnet død, og i kjelleren hennes finner Einar en skjult portal, som blir hans inngang til en annen verden og starten på en spennende reise. Høyt over hodene deres strålte et vakkert, hvitt lys i laser ned på broen foran dem fra en sprekk i taket. Kløyvde sølvtunger kveilet seg fram fra dragehoder langs hver side av steinbroen. Tungene møttes på midten og slo knute, som om de holdt broens tyngde og hindret den i å rase sammen. Det glitret i gylne runer. På venstre side falt det en stor foss fra huletaket. Vannet demmet seg opp til en underjordisk elv som brølte under broen og kastet frådende skum til sidene, før det roterte ned i et sluk på den andre siden som om noen hadde trukket ut en propp i badekaret. Einar kunne ikke høre sine egne skritt. Hadde han falt i elva, ville malstrømmen ha revet ham i biter mot de spisse steinene som stakk opp som hoggtenner fra elvebunnen, før den hadde svelget restene. Han kunne bare gjette hvor han ville endt opp. «Velkommen til grenselandet», sa Ivalde. «Landet bortenfor broen tilhører dvergene. Her finnes ikke troll, og hvis noen skulle forville seg hit, får de med sikkerhet store problemer. Vi har krigere overalt.» Ivalde slo seg hardt på brystet med neven. Klangen av knoker mot metall vekket Einar. Han tok seg selv i å ha sovnet stående, mens Ivalde snakket til ham. «Hva mener du? Du sier at landet tilhører dvergene?» «Ja?» Ivalde løftet det ene øyenbrynet. «Vil det si at det finnes mer enn dverger og troll her nede?» Ivalde lente seg til fjellveggen ved broen og smilte oppgitt tilbake. «Det finnes lysalfer», sa Ivalde trist. Fjaler ristet på hodet og kikket strengt på broren, som for å hindre ham i å si noe mer.

Helt fantastisk!

«Lysalver?» Einar blunket. Han hadde hørt om alver i bøker og på film. Men hvordan var disse alvene? «Hva er lysalver?» «Du bør bekymre deg om å få nok hvile, menneskebarn. Det siste du trenger nå er mer kunnskap om underverdenen. Du mister bare god søvn. Vi slår leir her», sa Fjaler og ignorerte flere spørsmål om lysalvene. «Hvor tror dere trollene som fanget Tuva, tok veien?» sa Einar, som ga opp å få vite noe mer om skapningene i fjellet. Ivalde trakk på skuldrene. «Det vet ingen», sa Fjaler, «Men det kan være mulig å finne ut av. Det er vanligvis bare en gruppe troll som har tilhold i nærheten av vårt rike. Sjelden har troll beveget seg så nær Svartalfheim, så jeg undrer selv.» Einar hadde ingen krefter igjen. Han kjente seg mer og mer likegyldig. Nå savnet han den myke, varme senga. Men alt han kunne finne her var stein og atter stein. Framfor alt savnet han faren og broren. Skulle han noensinne få se dem igjen? Einar tenkte på det siste han hadde sagt til faren. Han hadde anklaget ham for alltid å stikke av om kveldene og natta. Nå var ikke det så viktig lenger. Han kunne glemme alt han hadde irritert seg over, så lenge han fikk se faren og broren igjen. Men det lot seg ikke gjøre nå. Faren var utenfor fjellet, og han selv stengt inne sammen med skapninger han bare hadde trodd fantes i eventyr. Dvergene hadde jo sagt at blir man først bergtatt, er det ingen vei tilbake. Man slipper aldri ut. Det var ikke som et romantisk eventyr. Dvergene virket både slu og likegyldige. Brød de seg ikke om ham? Hvorfor var de så følelsesløse? Einar kjente at kinnet ble fuktig. Han gned seg i øynene, men det hjalp lite. Tårene bare rant. Han gjemte ansiktet og smatt inn et hulrom i fjellveggen som Ivalde viste ham. Der var det allerede klargjort et tørt, ventende bål. Det var bare å tenne det. Kubbene lignet ikke ved fra trær som Einar var vant til. De lignet mer på noe svampaktig som hadde blitt tørket, men kubbene var like store. Spørsmål kunne stilles senere. Han var

Martin Fyrileiv (født i 1977) er forfatter og lærer ved en barneskole i Namsos. Debutboka hans er Portvokteren, den første i serien Bergtatt, der fantasy møter norrøn mytologi.

Helt fantastisk!

Å bli bergtatt betyr egentlig å bli tatt til fange i fjellet. Ifølge eventyr, folkeviser og sagn kan dette skje ved at Huldra eller andre tusser og troll lurer mennesker inn i berget. Når vi i dag bruker begrepet bergtatt, mener vi at noen er i sin egen verden eller helt i egne tanker.

for trøtt og oppgitt til å klare å holde en samtale gående. Ivalde og Fjaler tente bålet, og hvilte seg mot sin side av nisjen. «Det er lenge siden det var troll på denne siden av Ginnungagap», mumlet Ivalde. «Det er ikke normalt.» «Vi må til bunns i dette … Troll skal ikke forlate fjellet for å bergta mennesker.» Einar kjente at øyelokkene gled sakte igjen. Samtalen mellom dvergene ble lenger og lenger borte. «Godt er det at menneskebarnet ikke vet hvor alvorlig dette er. Mennesker som blir bergtatt, kommer aldri tilbake igjen. De blir likmat for ravner. Kanskje er det dette menneskebarnet som er skyld i alt som har skjedd?» sa Ivalde. «Vi må prate, men ikke før han har sovnet», hvisket Fjaler. «Ja, vi må prate», mumlet Einar. «Så langt skjegg, store neser.» Einar smattet og malte som en katt idet han overga seg til drømmeland. Martin Fyrileiv

Etter lesing 1. Hvilke figurer finner du her som du ikke ville funnet i en realistisk fortelling? Kartet over denne magiske verdenen står på side 72 i grunnboka.

2. Hva er det som forbinder vår verden og den magiske verdenen i denne fortellingen? 3. Hva forandres i den andre verdenen? Beskriv denne verdenen med dine egne ord. 4. Hvorfor tror du Fjaler sier til Einar at det siste han trenger er mer kunnskap om underverdenen? 5. Hva risikerer et menneske som blir bergtatt?

Helt fantastisk!

Coraline Den gamle svarte nøkkelen kjentes kaldere enn noen av de andre. Hun dyttet den inn i nøkkelhullet. Den lot seg lett vri rundt, med et tilfreds klikk. Coraline stod stille og lyttet. Hun visste at hun gjorde noe galt, og hun prøvde å høre om moren hennes kom tilbake, men hun hørte ingenting. Så la Coraline hånden på dørklinken og vred den rundt; og til slutt åpnet hun døren. Den førte inn til en mørk gang. Mursteinene var vekk, som om de aldri hadde vært der. En kald, muggen lukt kom inn gjennom døråpningen: Den luktet som noe svært gammelt og svært langsomt. Coraline gikk inn gjennom døren. Hun lurte på hvordan den tomme leiligheten ville se ut – hvis det var dit korridoren førte. Coraline følte seg ille til mote da hun gikk nedover gangen. Det var noe kjent ved den. Teppet under føttene hennes var det samme teppet som de hadde i hennes egen leilighet. Tapetet var det samme som de hadde. Bildet som hang på veggen i hallen var det samme som de hadde hengende i hallen hjemme. Hun visste hvor hun var: Hun var i sitt eget hjem. Hun hadde ikke gått derfra. Hun ristet på hodet, forvirret. Hun stirret på bildet som hang på veggen: Nei, det var ikke nøyaktig det samme. Bildet de hadde i hallen hjemme viste en gutt i gammeldagse klær som glodde på noen såpebobler. Men nå var uttrykket i ansiktet hans annerledes – han så på boblene som om han planla å gjøre riktig slemme ting med dem. Og det var noe rart med øynene hans. Coraline stirret på disse øynene og prøvde å finne ut hva som egentlig var annerledes.

Fra Coraline av Neil Gaiman

Før lesing •

Legg merke til hvordan hovedpersonen kommer inn i en parallell verden, hvem hun møter og hvordan det ser ut der.

Tenkepause Hva tror du vil skje videre?

Helt fantastisk!

Hun var like ved å skjønne det da noen sa: – Coraline? Det lød som moren hennes, Coraline gikk inn på kjøkkenet, der stemmen hadde kommet fra. En kvinne stod på kjøkkenet med ryggen til Coraline. Hun lignet på Coralines mor. Bortsett fra … Bortsett fra at huden hennes var hvit som papir. Bortsett fra at hun var høyere og tynnere. Bortsett fra at fingrene hennes var for lange og beveget seg absolutt hele tiden, og de mørkerøde neglene hennes var krumme og spisse. – Coraline? sa kvinnen. – Er det deg? Og så snudde hun seg. Øynene hennes var store, svarte knapper. – Lunsjtid, Coraline, sa kvinnen. – Hvem er du? spurte Coraline. – Jeg er den andre moren din, svarte kvinnen. – Gå og fortell den andre faren din at lunsjen er ferdig. Hun åpnet døren til stekeovnen. I det samme merket Coraline hvor sulten hun var. Det duftet vidunderlig. – Så gå nå. Coraline gikk nedover gangen, mot farens kontor. Hun åpnet døren. Det var en mann der inne, som satt ved tastaturet med ryggen mot henne. – Hallo, sa Coraline. – Jeg … Jeg mener, hun sa jeg skulle fortelle at lunsjen er ferdig. Mannen snudde seg. Øynene hans var knapper, store og svarte og skinnende. – Hallo, Coraline, sa han. – Jeg er skrubbsulten. Han reiste seg og fulgte henne inn på kjøkkenet. De satte seg ved kjøkkenbordet, og den andre moren til Coraline serverte dem lunsj. En diger og gyllenbrun grillet kylling, stekte poteter, små grønne erter. Coraline skyflet maten i seg. Den smakte herlig.

Helt fantastisk!

– Vi har ventet på deg i lang tid, sa den andre faren til Coraline. – På meg? – Ja, sa den andre moren. – Det var ikke det samme uten deg. Men vi visste at du ville komme en dag, og at vi da ville bli en ordentlig familie. Vil du ha litt mer kylling? Det var den beste kyllingen Coraline noen gang hadde spist. Moren hennes laget kyllingmiddag iblant, men alltid av ferdig grillet eller frossent kjøtt, og det var veldig tørt, det smakte aldri så mye. Når Coralines far laget kyllingmiddag, kjøpte han rå kylling, men han gjorde rare ting med den, som å koke den i vin, eller fylle den med svisker, eller bake den inn i deig, og Coraline rørte den av prinsipp aldri. Hun tok litt mer kylling. – Jeg visste ikke at jeg hadde noen annen mor, sa Coraline forsiktig. – Selvsagt har du det. Alle har det, sa den andre moren, mens de svarte knappeøynene skinte. – Etter lunsj tenkte jeg du kunne ha lyst til å leke med rottene på rommet ditt? – Rottene? – Fra ovenpå? Coraline hadde aldri sett en rotte, unntatt på tv. Hun gledet seg. Dette så i grunnen ut til å bli en interessant dag. Etter lunsjen vasket de andre foreldrene hennes opp, og Coraline gikk nedover gangen til det andre rommet sitt. Det var annerledes enn rommet hennes hjemme. For det første var det malt i en frastøtende grønnfarge og en selsom rosafarge.

selsom – merkelig, mystisk

Helt fantastisk!

Neil Gaiman (født 1960) er en engelsk forfatter som i hovedsak skriver science fiction og fantasy og lager tegneserier for ungdom og voksne. Coraline er en fantasyeller grøsserroman som kom ut i 2002. Den er blitt sammenliknet med Alice i Eventyrland. Boka er filmatisert.

Coraline bestemte seg for at hun ikke ville sove her inne, men fargene var veldig mye mer interessante enn på hennes eget rom. Det var alle slags bemerkelsesverdige ting der inne som hun aldri hadde sett før: opptrekksengler som flakset rundt i værelset som skremte spurver; bøker med bilder som vred seg og krøp omkring og flimret; små dinosaur-hodeskaller som klikket med tennene når hun gikk forbi. En hel lekekasse full av vidunderlige ting. Sånn skal det være, tenkte Coraline. Hun kikket ut av vinduet. Utsikten var den samme som fra hennes eget vindu: trær, åkrer og enger, og langt ute i horisonten fjerne fiolette åsrygger. Noe svart hastet over gulvet og forsvant under sengen. Coraline la seg på kne og tittet under den. Femti små øyne stirret tilbake. Neil Gaiman

Etter lesing 1. Beskriv stemningen i teksten. Vis til eksempler. 2. Hvordan blir gangen Coraline går i skildret? 3. Hvordan skjønner vi at «de andre» ikke er de virkelige foreldrene hennes? 4. Hva får vi vite om de egentlige foreldrene til Coraline? 5. Hva var det som stirret på Coraline fra under senga? Skriv en kort fortsettelse der vi får vite det.

Helt fantastisk!

Åndejegerne Bare mørke. Tiden eksisterer ikke. Ingenting eksisterer her. En evighet av ingenting. Så mørkt … Men jeg er ikke død. Nei, for jeg er … Jeg er Døden. Og jeg kommer. Hører du, Eirik? Jeg kommer … Den lave, hese stemmen forsvant sakte, som om noen skrudde ned lyden på en radio. Den ble erstattet av … Noen som gråt? Eirik Ferder beveget seg ikke. Han kunne høre andre stemmer nå. Han konsentrerte seg om ikke å gli tilbake i det ubevisste, og forsøkte å sanse omgivelsene. Han lå på et gulv. Et kaldt og hardt gulv. Stemmene hadde vekket ham. Han forsøkte å lytte, men stemmene fløt ut i en grøtete, uforståelig surring, overdøvet av hodepinen som skjøt bakover til nakken for hver gang blodårene i tinningene pulserte. Han holdt øynene lukket for ikke å røpe at han var våken, men også fordi han innerst inne håpet at dette bare var en drøm. At han ville sige inn i døsen igjen og bli vekket av hanen Obama, som brisket seg ute på tunet hjemme. En fjærkledd, levende vekkerklokke av den irriterende typen. Men Obama gol ikke. Og etter hvert som hodet hans klarnet, krøp frykten opp Eiriks ryggrad og gjorde pusten vanskeligere å kontrollere. Han var våken. Stemmene ble tydeligere. De lød som endeløst vrøvl i begynnelsen, men gjennom skallebanken kjente han nå igjen ord og bruddstykker. Engelsk. De snakket engelsk. Han befant seg på et kaldt, hardt gulv og noen snakket engelsk. Og så gikk det opp for ham. Tv-en. Det var tv-en som sto på. Det måtte det være. Han hadde sikkert glemt å slå den av før han sovnet. Så hadde han hatt et eller annet mareritt. Ramlet ut av senga i søvne, mens han kjempet mot et eller annet gruvekkende monster, slått hodet og blitt liggende på gulvet. Det måtte være det som har skjedd, tenkte han. Det er bare tv-en som …

Fra Åndejegerne, bok 1 av Magne Hovden

vrøvl – tullprat skallebank – vondt i hodet

Helt fantastisk!

Noen tok tak i skulderen hans, og den plutselige berøringen fikk Eirik til å kaste seg rundt i ren refleks og rykke vedkommende over ende på gulvet ved siden av seg. Han spratt opp og holdt motstanderen nede med knyttneven hevet, men stoppet brått. Lyset i rommet var som nålestikk i øynene og forsterket hodepinen til jevne, lammende flodbølger av smerte. Synet var tåkete og uklart, men omrisset av en skikkelse åpenbarte seg under ham. Og mens han ble vant til lyset, fyltes omrisset. En gutt. Omtrent på hans alder. Det brune håret var kjemmet glatt bakover, og nådde til kragen på den hvite skjorten. Eirik siktet inn knyttneven, men nølte da han så frykten i guttens øyne, måten de flakket på før de lukket seg for å ta imot slaget. «Skal du kysse ham eller klinke til ham?» spurte en stemme på engelsk. Eirik snudde hodet etter den, og så en jente med sort hår sitte lent inntil en vegg. Kneet hennes stakk ut gjennom et hull i den sorte dongeribuksen. Skitne flekker var vridd til absurde former der den hvite T-skjorten krøllet seg. Han prøvde å svare, men det endte opp som spak gurgling bak i halsen. Det var øynene hennes. De var så intenst blå. Han hadde aldri sett så blå øyne før. Det var som om de trakk ham til seg, og han klarte ikke å rive seg løs. Han var ennå forvirret og omtåket, og så seg rundt. Rommet de befant seg i var lite, og uten møbler. Så la han merke til veggene. De var av mørk stein, og årer av kvarts løp parallelt med hverandre i den ujevne overflaten. Nakent fjell. Gulvet og taket var likedan. En slags hule? Helt oppe under taket var det en smal åpning, der dagslys ble filtrert gjennom et gitter av jern. På motsatt side tårnet en massiv tredør med jernbeslag. Han skvatt da gutten under ham plutselig utbrøt: «Slipp meg!»

Helt fantastisk!

Han snakket også engelsk, men med en slags aksent. Stemmen hans var lys og skingrende. Eirik gikk av ham og reiste seg opp, så bøyde han seg og rakte ham hånden. Gutten ristet på hodet og kom seg på beina selv. Eirik snudde seg mot jenta ved veggen, og spurte på engelsk: «Hvor er jeg? Hvem er du?» «Lizzy Hill. Fra New York.» Lizzy gliste, og blunket mot gutten ved siden av Eirik. «Dette er Gunther. Og vi ser ut til å være de heldige vinnerne av et opphold for tre i et skummelt, fuktig fangehull. Hvem er du?» Eirik kikket raskt på Gunther før han svarte. «Jeg heter Eirik. Jeg … Fangehull?» Han gikk mot døra. «Bare glem det. Den er låst.» Lizzy holdt opp hendene. «Ikke nytter det å banke på den og rope heller.» Knokene hennes var blodige. «Det kommer ingen.» Eirik stoppet og snudde seg mot Gunther. «Men hvordan har vi havnet her? Jeg … Jeg var jo i …» «Hvor var du?» Gunther så på ham. Huden var ennå rød under øynene hans. Hadde han grått? «Jeg var hjemme i Berlin. Jeg heter Gunther von Kruger.» Eirik nikket: «Eirik Ferder. Jeg var i Valldal, en liten bygd i Norge. Der jeg bor.» Han så seg rundt igjen. «Vent nå litt. Hvor er den andre fyren som var her?» Lizzy så på ham. «Andre? Hva mener du?» «Det var en til her som snakket. Med skrapende, hes stemme. Han sa …» «Det er bare vi tre her.» Lizzy så på Gunther. «Ingen usynlige folk med hes stemme, dessverre.» Gunther betraktet Eirik. «Sikkert noe du har drømt mens du var bevisstløs. Hva skjedde med deg i Valldal?» Eirik lot hånden gli gjennom det blonde håret, og gned seg i pannen. De lysgrå øynene hans så tomt ut i lufta. Han forsøkte å huske, men hodet var ennå som sirup. Hans siste klare minne var at han hadde vært på vei hjem. Langs den smale landeveien som strakte seg fra bygda nede ved fjorden

Tenkepause Hvorfor tror du knokene til Lizzy er blodige?

Helt fantastisk!

og gjennom hele den trange dalen. Selv om snøen hadde gjort terrenget lysere, slukte fjellene som tårnet opp på begge sider av dalbunnen ham i et trykkende mørke. Men han var vant til det; han hadde vokst opp slik. Det fantes ingen gatelys der. Det eneste lysglimtet han kunne skimte der han gikk, var fra fjøslykten på gården hvor han bodde sammen med besteforeldrene, noen kilometer lenger oppover veien. Når man vokser opp på et sted som Valldal, blir man vant til mørket. Eller, øynene blir vant til mørket. Tanken på hva som kan skjule seg der, er derimot vanskeligere å venne seg til. Og noe hadde skjult seg i mørket. Noe hadde skjedd. Han prøvde å konsentrere seg gjennom den dundrende hodepinen. Han husket små kuler av snø som dinglet fra tråder i ullvottene. Og de høye brøytekantene som skilte veien fra skogen. Skogen. Det var noe med skogen. Så husket han. Eirik kremtet. «Jeg var på vei oppover dalen. Skulle hjem. Da hørte jeg noe inne fra skogen, en skarp lyd. Som når man river frostbrent bark av en furustamme. Det var mørkt, og jeg kunne ikke se hva det var, så jeg gikk for å undersøke.» Lizzy lo. «Du gikk for å undersøke? Har du ikke lært noe som helst fra skrekkfilmene? Om hva som pleier å skje med folk som hører lyder i kjelleren eller fra bekmørke skoger og går for å undersøke?» Hun ristet på hodet. Eirik trakk på skuldrene. «Jeg …» Han forsøkte å huske detaljene. Han hadde hoppet ned på den andre siden av brøytekanten. Snøen var dyp, og det var tungt å gå. Med lange steg hadde han gått mot skogkanten. Trærne sto så tett at de snøtunge greinene omfavnet hverandre og dannet et tak over skogbunnen. Mørket var så totalt at ingen øyne kunne venne seg til det. Ikke menneskelige øyne, i hvert fall. Snøen hadde ikke vært så dyp der inne, men det var vanskelig å orientere seg. Trestammene gikk i ett med mørket, så han måtte ta seg for med hendene. Han hadde stoppet opp litt, for å lytte. Lyden var ikke konstant, men den var der. Og han nærmet seg. 82

Helt fantastisk!

Skrapingen ble høyere, mer tydelig. Han hadde vasset videre i snøen da noe plutselig strøk langs kinnet hans, og … «Jeg vet ikke hva som skjedde. Jeg gikk inn i skogen. Og da jeg var i nærheten av der lyden kom fra, kjente jeg at noe var borti kinnet mitt. Så husker jeg ikke mer. Ingenting. Før jeg våknet opp her, med en sinnssyk hodepine.» «Der kan du se!» Lizzy lo igjen, men tok seg i det da de to andre så på henne. «Der ser du hva som skjer når man går for å undersøke. Man blir zombie-middag, mister hodet eller havner i skumle, gamle fangehull. Som dette. Skrekkfilmer skulle ha vært pensum på skolen.» Hun så ned i gulvet et kort øyeblikk. «Da hadde jeg kanskje vurdert å gå dit.» «Hva med deg, da?» Eirik så på Lizzy. «Husker du hvordan du havnet her?» «Husker?» Lizzy lente hodet mot den kalde steinveggen. Hun husket å ha danset mellom den endeløse strømmen av biler for å komme seg til den andre siden av gaten, mens sjåførene i de gule taxiene stakk hodene ut av bilvinduene og ropte og bannet mot henne. Kom deg ut av veien, drittunge! Hun hadde ropt tilbake. Bedt dem stappe en sokk i kjeften. Fremme på fortauet var hun blitt stående litt, badet i lyset fra blinkende neonskilt på skyskraperfasadene, som strakk seg oppover på begge sider av veien. Himmelen var en mørk stripe langt der oppe mellom hustakene, men lysene fra hundrevis av vinduer på vei opp dit kunne minne om en slags stjernehimmel. Hun hadde latt blikket følge dem helt ned til restaurantene på bakkenivå, der mennesker satt bøyd over dampende, overfylte tallerkener og spiste seg mette. Hun kunne ikke huske sist gang hun hadde vært mett. Målet hadde vært å bli det, på andre siden av gaten.

Helt fantastisk!

På fortauet var hun blitt stående foran en restaurant og se på gjestene der inne. En kelner serverte en bursdagskake med lys på. Det så ut som han sang. Lizzy husket at hun hadde tvilt på at hun ville oppleve det samme neste dag, på sin egen bursdag. Hun hadde fortsatt forbi restauranten og innover i smuget, til søppelcontaineren i bakgården. Og mens hun gravde i søppelcontaineren i lyset fra vinduene i etasjene over, flyttet på råttent potetskrell og halvspiste, steinharde rundstykker, hadde hun kjent duften av mat fra vifteåpningen i restaurantveggen. Den duften var det siste hun husket før det ble mørkt. Det var som om hukommelsen hennes var slettet fra det øyeblikket til hun våknet. Overmalt med sort. Hun kikket på Eirik og Gunther. «Jeg var på restaurant og spiste en feit, deilig lasagne. New Yorks beste. Det er det siste jeg husker. Og vips, så våkner jeg her, på fangehullsferie med dere to.» «Så du ble kidnappet på en restaurant? Da må jo noen ha sett hva som skjedde. Det må jo ha vært andre der. Politiet har sikkert avhørt vitner, og de er sikkert på god vei til å …» Gunther stoppet seg selv. «Men det var jo i New York.» Han snudde seg mot Eirik. «Og du ble kidnappet i Norge.» Eirik nikket. «Og hva skjedde med deg? Hvor ble du kidnappet?» Gunther masserte tinningene med langfingrene, og kikket på armbåndsuret sitt. En dag og en natt hadde gått. «Jeg ble …» Han forsøkte å oppsummere gårsdagen i hodet. Privatsjåføren hans, Frank, hadde hentet ham etter skolen. Jobben hans var å kjøre Gunther dit han ville, i den blankpolerte limousinen som hadde stått parkert utenfor. Å ta bussen var for vanlige folk, det hadde Gunthers foreldre bestemt. Og å kjøre ham selv var utelukket. De var nesten aldri hjemme, uansett. Det var alltid en tilstelning de måtte delta på, eller et møte på den andre siden av kloden som ikke kunne avlyses. 84

Helt fantastisk!

Da de var fremme, hadde Frank fulgt Gunther inn, og fortsatt mot kjøkkenet med uniformslua i hånden og en avis under armen. Gunther hadde nikket til ham før han gikk opp trappene og gjennom gangen til rommet sitt. Der hadde han skrudd på pc-en, og en animert bursdagskake med teksten BARE EN DAG IGJEN! hadde poppet opp på skjermen. Han vendte seg mot Lizzy, og så mot Eirik. «Jeg har b …» Han stoppet seg selv. Bursdagen hans var i dag, men det spilte liten rolle. Han var i et fangehull. Da han hadde klikket på den animerte bursdagskaken for å bli kvitt påminnelsen, var det blitt mørkt. Et eller annet hadde skjedd, men han kunne ikke huske hva. Det var et tomrom. Han pekte på datoen på klokken. «Jeg tror jeg må ha blitt kidnappet hjemme i Berlin. I går. Noen må ha gjemt seg på rommet mitt. Jeg husker ingenting annet enn at jeg var der, og så våknet jeg her. Dessverre.» «OK.» Eirik forsøkte å hoppe opp for å se hvilken stand gitteret i åpningen under taket var i. «Så vi er fra forskjellige land og ble kidnappet, og ingen av oss husker hvordan det skjedde. Vi vet ikke engang hvilket land vi befinner oss i nå.» Gitteret så solid ut, og han sluttet å hoppe. «Men hvorfor skulle noen kidnappe akkurat oss? Kanskje vi burde prøve å finne ut om vi har noe til felles?» Han så på Gunther, som nikket. «Kan du tenke deg noen grunner til at noen ville kidnappe deg, Gunther?» «Jeg er rik. Eller …» Han nølte. «Eller, det vil si, foreldrene mine er rike. Vi er en av de rikeste familiene i Berlin.» Han så på Lizzy. «Hva med deg?» Lizzy blunket til ham mens hun pekte på seg selv. «Vel, jeg er blakk som en dorull. Men se på meg, da. Ingen kan vel motstå et ansikt som mitt?» Hun flirte, og to store smilehull kom til syne.

Tenkepause Hva tror du de tre kan ha til felles?

Helt fantastisk!

Magne Hovden (født i 1974) er forfatter, oversetter og litteraturagent og bor i Kirkenes. Han fikk sitt gjennombrudd som forfatter i 2010 med romanen Sameland og har siden skrevet flere humoristiske romaner. Åndejegerne er en fantasyserie for ungdom.

Gunther ristet på hodet og snudde seg mot Eirik. «Og du, da? Kan du tenke deg noen grunn til at noen skulle kidnappe deg?» «Nei, ingen som helst grunn. Jeg bor hos besteforeldrene mine, og …» Han nølte litt før han fortsatte. «De er sikkert fra seg av bekymring nå. De skulle jo …» Han så på de andre to. «Vet dere hva klokken er?» Gunther og Lizzy ristet på hodet. «Besteforeldrene mine har jo bakt kaker og alt. Til bursdagsselskapet i kveld.» Lizzy reiste seg og så på Eirik. «Hva mener du med bursdagsselskap? Bursdagsselskap for hvem?» Gunther så på Lizzy og gikk nærmere Eirik. «Ja, bursdagsselskap for hvem?» «For meg.» Eirik børstet støv fra genseren. «Jeg har bursdag i dag.» Magne Hovden

Oppgaver til teksten 1. Beskriv hva du likte ved fortellingen. Begrunn svaret. 2. Noter ned hva du får vite om de tre personene i teksten. Beskriv dem kort. 3. Hvordan kommer det fram at disse tre er de utvalgte? 4. Hvordan møter de tre hverandre? 5. Tenk på at boka heter Åndejegerne. Lag en teori om hva som vil skje videre. 6. Skriv en kort tekst der du er en av de tre personene. Beskriv hvordan du opplever situasjonen du er i.

Helt fantastisk!

Gåter i mørket Utdraget du skal få lese er hentet fra en av historiens aller mest leste bøker, Hobbiten av J.R.R. Tolkien. Boka handler om hobbiten Bilbo Lommelun, som drar ut på eventyr sammen med tretten dverger og trollmannen Gandalf. I utdraget har Bilbo kommet bort fra reisefølget sitt, og befinner seg alene dypt inne i fiendens mørke grotteganger. Det er her han treffer Gollum for første gang. Sant å si bodde Gollum på en slimete øy av stein midt ute i sjøen. Langt bortefra betraktet han nå Bilbo med de bleke øyene sine, som var som kikkerter. Bilbo kunne ikke se ham, men han undret seg svært over Bilbo, for han kunne se at han slett ikke var noen tusse. Gollum kom seg opp i båten sin og rodde bort fra øya som en pil, mens Bilbo satt på bredden helt i beit, veiløs så vel som rådløs. Plutselig kom Gollum dit og hvisket og hveste. «Signe og plassske oss, min kosteligste! Jeg tipper den er et utsøkt festmåltid; i det minste blir den en lekker godbit for oss, Gollum!» Og når han sa Gollum laget han en skrekkelig svelgende lyd i halsen sin. Det var slik han hadde fått navnet sitt, selv om han alltid kalte seg selv «min kosteligste». Hobbiten skvatt nesten ut av sitt skinn da det hvisket i øret på ham og han plutselig så de bleke øynene som stakk fram mot ham. «Hvem er du?» sa han og skyndte seg å holde dolken ut framfor seg. «Hva er han, min kosteligste?» hvisket Gollum (som alltid snakket til seg selv siden han aldri hadde noen andre å snakke til). Det var dette han hadde kommet for å finne ut, for han var ikke egentlig så veldig sulten akkurat nå, bare nysgjerrig; ellers ville han ha grepet først og hvisket etterpå.

Fra Hobbiten av J. R. R. Tolkien

Tenkepause Hva har du fått vite om Gollum så langt i teksten?

Helt fantastisk!

Tenkepause Hvorfor tror du Gollum snakker så rart?

Tenkepause Greier du å gjette noen av gåtene?

«Jeg er herr Bilbo Lommelun. Jeg har kommet bort fra dvergene og jeg har kommet bort fra trollmannen og jeg vet ikke hvor jeg er, og jeg har ikke lyst til å finne det ut, bare jeg kan komme meg bort.» «Hva er det han har i håndsene sine?» sa Gollum og stirret på sverdet, som han ikke riktig likte. «Et sverd, en klinge som stammer fra selveste Gondolin!» «Sssss», sa Gollum og ble ganske så høflig. «Kanskje du sitter her og prater med den en liten stund, min kosteligste. Den liker kanskje gåter, kanskje?» Han var oppsatt på å virke elskverdig, i alle fall for øyeblikket og til han hadde funnet ut mer både om sverdet og hobbiten, om han virkelig var helt alene, om han var god å spise, og om Gollum egentlig var sulten. Gåter var alt han kunne komme på. Å spørre dem, og av og til gjette dem, hadde vært den eneste leken han noen gang hadde lekt med andre snodige vesener i hullene deres i en fjern, fjern fortid, før han mistet alle vennene sine og ble drevet alene bort og krøp nedover, nedover, inn i mørket under fjellene. «Det kan vi godt», sa Bilbo, som gjerne ville virke medgjørlig til han hadde funnet ut mer om dette vesenet, om han var helt alene, om han var morsk eller sulten, og om han var en venn av tussene. «Du kan spørre først», sa han fordi han ikke hadde hatt tid til å komme på noen gåte. Så hveste Gollum: Hva har røtter som ingen kan se, rager høyere opp enn det høyeste tre, ja, svimlende høyt kan det stikke, men vokser likevel ikke? «Den var lett!» sa Bilbo. «Det må vel være et fjell.»

Helt fantastisk!

«Gjetter den lett? Den må ha en tevling med oss, min kosteligste! Om kosteligste spør, og den ikke svarer, da eter vi den, min kosteligste. Om den spør oss, og vi ikke svarer, da hjelper vi den, hva? Vi viser den veien ut, ja!» «La gå!» sa Bilbo, som ikke våget å si imot og nesten sprengte hodet sitt med å forsøke å huske gåter som kunne redde ham fra å bli spist. Hestene tretti på bakken så rød, først tramper de, så stamper de, så stander de så stø. Det var alt han kunne komme på i farten – tankene hans kretset temmelig mye rundt det å spise. Det var en temmelig gammel en også, og Gollum visste svaret like godt som deg. «Blåbær, blåbær», hveste han. «Tenner, tenner! min kosteligste; men vi har bare seks!» Så spurte han sin andre: Stemmeløs den skriker, vingeløs den tumler uten tenner biter, uten munn den mumler. «Vent nå litt!» ropte Bilbo, som fortsatt tenkte foruroligende på spising. Heldigvis hadde han hørt noe som liknet litt på dette før, og han fant svaret når han bare fikk samlet tankene. «Vind, vind, så klart», sa han, og var så fornøyd at han laget en ny gåte på stedet. «Dette blir noe å tygge på for dette ekle underjordiske vesenet», tenkte han: Et øye i et blått fjes så et øye i et grønt fjes. «Øyet der likner dette øyet» sa det første øyet, «men i dybden, ikke i høyden.»

tevling – konkurranse

Tenkepause Hva er det som står på spill? Hva er Bilbo så redd for?

Helt fantastisk!

soleie – en blomst

Tenkepause Hvorfor blir Gollum lei av gåtene om ting ute i dagslyset?

«Ss, ss, ss», sa Gollum. Han hadde bodd under jorda veldig, veldig lenge, og hadde begynt å glemme slikt noe. Men akkurat da Bilbo begynte å håpe at kreket ikke kom til å kunne svare, kalte Gollum fram minner fra en tid for lenge, lenge, lenge siden, den gang han bodde sammen med bestemoren sin i et hull i skråningen ned mot en elv, «SSS, sss, min kosteligste», sa han. «Solskinn på soleiene er det, ja det er det.» Men han ble lei av slike alminnelige hverdagslige gåter om ting ute i dagslyset. Dessuten minnet de ham på en tid da han hadde vært mindre ensom og lumsk og slem, og det fikk ham i dårlig humør. Hva mer er, det gjorde ham sulten. Så denne gangen forsøkte han seg med noe som var vanskeligere og uhyggeligere: Det kan ikke sees, kan ikke røres kan ikke luktes, ikke høres, Det er bakom stjerner og under fjell, hvert søkk og hull det fyller vel. Det kommer først og følger etter, dreper latter, liv utsletter. Dessverre for Gollum hadde Bilbo hørt noe liknende før; og dessuten var svaret rundt ham på alle kanter. «Mørke!» sa han uten en gang å klø seg i hodet eller rynke pannen. Et skrin uten lokk og lås og slå, dog gyllen skatt det gjemmer på, spurte han for å vinne tid så han kunne tenke ut en virkelig vanskelig en. Dette mente han var en forskrekkelig lett gåte, bare blåbær, selv om han ikke hadde sagt den på den vanligste måten. Men den viste seg å være en hard nøtt å knekke for Gollum. Han hveste for seg selv, og fremdeles svarte han ikke; han hvisket og freste. Etter en stund ble Bilbo utålmodig. «Vel, hva er det?» sa han. «Svaret er ikke en kjele som koker over, hvis det er det du mener med den lyden du lager.»

Helt fantastisk!

«Gi oss en sjanse, la den gi oss en sjanse, min kosteligste –ss – ss.» «Nå», sa Bilbo etter å ha latt ham tenke seg lenge om, «hva gjetter du på?» Men plutselig husket Gollum hvordan han hadde plyndret reir for lenge siden, og hvordan han hadde sittet ved elvebredden og lært bestemoren sin å suge – «Eggser!» hveste han. «Eggser er det!» Så var det hans tur til å spørre: Er i live, puster ikke, aldri tørst, må alltid drikke; kald som død den glir i vei brynjekledt, men klirrer ei. Denne gangen var det han som mente at dette var en forskrekkelig lett en, fordi han alltid tenkte på det som var svaret. Men han klarte ikke å komme på noe bedre i øyeblikket, så forfjamset var han blitt av eggspørsmålet. Uansett så var det en lei nøtt for stakkars Bilbo, som aldri hadde hatt noe med vann å gjøre om han kunne unngå det. Du vet sikkert hva svaret er, tenker jeg, eller du kan gjette det så lett som bare det, siden du sitter i ro og fred hjemme og ikke blir forstyrret i tenkningen din av faren for å bli spist. Bilbo satt og kremtet en gang eller to, men det kom ikke noe svar. Etter en stund begynte Gollum å hvese frydefullt for seg selv: «Er den deilig, min kosteligste? Er den sssaftig? Er den rent uforlignelig knaselekker?» Han begynte å kaste lange blikk mot Bilbo ut fra mørket. «Vent et øyeblikk», sa hobbiten, som skalv. «Jeg gav deg en god og lang sjanse nå nettopp.» «Den må skynde seg, skynde seg!» sa Gollum, som begynte å klatre ut av båten sin og inn på stranden for å kunne få tak i Bilbo. Men da han satte den lange svømmefoten sin i vannet, spratt det opp en vettskremt fisk som falt ned på tærne til Bilbo.

Tenkepause Hva er svaret på denne gåten?

Helt fantastisk!

«Æsj!» sa han, «den er kald og klam!» – og dermed gjettet han det. «Fisk! Fisk!» ropte han. «Det er fisk!» Gollum var forferdelig skuffet, men Bilbo spurte en ny gåte så fort han bare kunne, slik at Gollum måtte komme seg opp i båten igjen for å tenke. Ingen ben lå på enben, toben satt like ved på treben, fireben fikk litt. Det var ikke egentlig det riktige tidspunktet for denne gåten, men Bilbo hadde hastverk. Gollum ville kanskje ha ment at den var litt vrien, dersom han hadde hørt den en annen gang. Slik det nå var, etter alt snakket om fisk, var ikke «ingen ben» så veldig vanskelig, og etter det var resten enkelt. «Fisk på et lite bord, en mann sitter på en krakk ved bordet, katten får restene», det er selvsagt det riktige svaret, og Gollum kom snart med det. Så syntes han tiden var inne for å spørre om noe riktig vanskelig og skrekkelig. Dette er hva han sa: Hva sluker alt som du kan se, trær og blomster, fugl og fe? Tærer stål og biter jern; maler stein som mel fra kvern; dreper konge, styrter hus, hamrer høye fjell til grus. Stakkars Bilbo satt i mørket og tenkte på alle de skrekkelige navnene på alle kjemper og riser han noen gang hadde hørt om i fortellinger, men det var ingen av dem som hadde gjort alt dette. Han hadde på følelsen at svaret var noe helt annerledes og at han burde vite hva det var, men han klarte ikke å komme på det. Han begynte å bli redd, og det er ikke bra når man skal tenke. Gollum begynte å komme seg ut av båten. Han plasket ut i vannet med bena og padlet den inn til bredden; Bilbo kunne se øynene hans komme mot seg. Det var som om 92

Helt fantastisk!

tungen hans klistret seg fast i munnen på ham; han ville rope ut: «Gi meg mer tid! Gi meg tid!» Men alt som kom ut med et plutselig skrik var: «Tid! Tid!» Bilbo ble reddet ved ren og skjær flaks. For det var selvsagt svaret. Gollum ble skuffet nok en gang, og nå begynte han å bli sint og dessuten lei av leken. Den hadde gjort ham skrubbsulten. Denne gangen gikk han ikke opp i båten igjen. Han satte seg ned i mørket like ved Bilbo. Det gjorde Bilbo rent forferdelig ille til mote og fikk ham til å miste oppmerksomheten. «Den må ssstille osss et ssspørssmål, min kosteligste, sannelig, ssannelig, sssannelig må den det. Bare ett enessste sspørsmål til å gjette, sannelig, ssannelig», sa Gollum. Men Bilbo klarte bare ikke å tenke ut noe spørsmål så lenge det vemmelige, våte, kalde kreket satt ved siden av ham og gramset på ham og dultet ham. Han klødde seg, han kløp seg; likevel kom han ikke på noe. «Spør oss! Spør oss!» sa Gollum. Bilbo kløp seg og dasket seg; han holdt hardere rundt det lille sverdet sitt; han kjente til og med i lommen med den andre hånden. Der fant han ringen han hadde plukket opp i gangen og rent glemt bort. «Hva er det jeg har i lommen?» sa han høyt. Han snakket til seg selv, men Gollum trodde at det var en gåte, og han ble skrekkelig oppbragt. «Urettferdig! Urettferdig!» hveste han. «Ikke rettferdig, er det vel, min kosteligste, å spørre oss hva den har i de ekle ssmå lommesene sine?» Bilbo skjønte hva som var skjedd, og siden han ikke hadde noe bedre å spørre om, holdt han fast på spørsmålet sitt. «Hva er det jeg har i lommen?» sa han høyere.

Tenkepause Hva tror du Bilbo har i lomma?

Helt fantastisk!

Gollum slik han ser ut i filmene fra Hobbiten og Ringenes herre.

«S-s-s-s-s», hveste Gollum. «Den må gi oss tre gjettelser, min kosteligste, tre gjettelser.» «Javel da! Gjett i vei!» sa Bilbo. «Håndser!» sa Gollum. «Feil», sa Bilbo, som heldigvis akkurat hadde tatt hånden sin ut igjen. «Gjett igjen!» «S-s-s-s-s», sa Gollum, mer oppbragt enn noen sinne. Han tenkte på alt det han hadde i sine egne lommer: fiskeben, tussetenner, våte skjell, en bit av en flaggermusvinge, en spiss stein å hvesse tennene sine på og andre ekle saker. Han forsøkte å tenke etter hva andre folk pleide å ha i lommene. «Kniv!» sa han til slutt. «Feil!» sa Bilbo, som hadde mistet sin for en stund siden. «Siste forsøk!» Nå var Gollum enda mye mer opphisset enn da Bilbo hadde stilt ham egg-spørsmålet. Han hveste og freste og rugget seg framover og bakover og klasket med føttene på gulvet, og vred og vrikket seg, men enda våget han ikke å bruke opp det siste forsøket sitt. «Kom igjen!» sa Bilbo. «Jeg venter!» Han forsøkte å virke modig og ovenpå, men han kjente seg slett ikke sikker på hvordan tevlingen kom til å ende, enten Gollum gjettet riktig eller ei. «Tiden er ute!» sa han. «Hyssing eller ingenting!» kvinket Gollum, og det var ikke helt rettferdig – han kom jo med to gjetninger på én gang. «Feil, begge to», ropte Bilbo, svært lettet; og han kom seg på føttene med en eneste gang, snudde ryggen mot den nærmeste veggen og holdt fram det lille sverdet sitt. Selvsagt visste han at gåteleken var hellig

Helt fantastisk!

og umåtelig gammel, og selv onde skapninger var redde for å jukse når de var med på den. Men han følte på seg at han ikke kunne stole på at dette slimete vesenet ville holde noe slags løfte når det kom til stykket. Han ville bruke en hvilken som helst unnskyldning for å bryte det. Og det siste spørsmålet hadde jo ikke egentlig vært en ordentlig gåte ifølge de eldgamle reglene. Men i det minste gikk ikke Gollum løs på ham med det samme. Han kunne se sverdet Bilbo holdt i hånden. Han satt stille mens han skalv og hvisket. Til slutt kunne ikke Bilbo vente lenger. «Nå?» sa han. «Hva med løftet ditt? Jeg vil dra. Du må vise meg veien.» «Ssa vi det, kosteligste? Vise den ekle vessle Lommelun veien ut, sannelig, sannelig. Men hva har den i lommesene sine, da? Ikke hyssing, kosteligste, men ikke ingenting. Å neida! gollum!» «Ikke bry deg om det», sa Bilbo. «Et løfte er et løfte.» «Sint er den, utålmodig, kosteligste», freste Gollum. «Men den må vente, ja det må den. Vi kan ikke gå oppover i tunnelene så raskt. Vi må dra og hente noen ting først, sannelig, ting som kan hjelpe oss.» «Nåja, skynd deg da!» sa Bilbo, som ble lettet ved tanken på at Gollum skulle dra bort. Han trodde at han bare laget en unnskyldning og ikke hadde tenkt å komme tilbake. Hva var det Gollum snakket om? Hva slags nyttig ting kunne han ha der ute på den mørke sjøen? Men han tok feil. Gollum hadde tenkt å komme tilbake. Nå var han både sint og sulten. Og han var en ussel og ondsinnet skapning, og han hadde allerede lagt en plan. Ikke langt unna lå øya hans, som Bilbo ikke visste noen ting om, og på gjemmestedet sitt der hadde han noen ynkelige saker og én svært vakker ting, svært vakker, svært forunderlig. Han hadde en ring, en gyllen ring, en dyrebar ring.

Tenkepause Lag en teori: Hva er det Gollum skal hente, og hvorfor?

Helt fantastisk!

Tenkepause Hva er så spesielt med denne ringen?

«Fødselsdagsgaven min!» hvisket han til seg selv, slik han ofte hadde gjort i de endeløse mørke dagene. «Det er den vi trenger nå, sannelig; vi trenger den!» Han trengte den fordi den var en maktens ring, og om du smettet den ringen inn på fingeren din, så ble du usynlig. Bare i fullt sollys kunne du sees, og da bare på grunn av skyggen din, og den ville være svak og utydelig. «Fødselsdagsgaven min! Den kom til meg på fødselsdagen min, min kosteligste.» Det hadde han alltid fortalt seg selv. Men hvem vet hvordan Gollum fikk tak i den gaven, langt tilbake i gamle dager den gang slike ringer fortsatt var å finne i verden? Kanhende ikke engang Mesteren som hersket over dem visste det. Til å begynne med hadde Gollum gått med den hele tiden, til han ble lei av den; og så hadde han den i en pung inntil huden, til den ergret ham; og nå gjemte han den vanligvis i en bergsprekk på øya hvor han bodde, og stadig vekk måtte han tilbake for å se på den. Og ennå hendte det at han tok den på seg, når han ikke kunne holde ut å være skilt fra den lenger, eller når han var veldig, veldig sulten og lei av fisk. Da ville han krype av sted i mørke ganger på utkikk etter enslige tusser. Han kunne til og med våge seg til steder hvor faklene var tent og fikk øynene hans til å blunke og verke; for han var trygg. Å jada, helt trygg. Ingen kunne se ham, ingen ville legge merke til ham før han hadde fingrene sine rundt halsen på dem. Han hadde hatt den på seg for bare noen timer siden, da han fanget en liten tusseunge. Som den hadde remjet! Han hadde ennå igjen et ben eller to å gnage på, men nå ville han ha noe mørere. «Helt trygg, sannelig», hvisket han til seg selv. «Den vil ikke se oss, vil den, min kosteligste? Nei. Den vil ikke se oss, og det ekle lille sverdet den har vil være helt ubrukelig, sså sannelig, helt ubrukelig.»

Helt fantastisk!

Det var dette som opptok det onde lille hodet hans da han plutselig gled bort fra Bilbos side, plasket seg tilbake til båten sin og ble borte i mørket. Bilbo trodde han hadde hørt det siste til ham. Likevel ventet han en stund; for han hadde ingen anelse om hvordan han skulle finne veien ut alene. Plutselig hørte han et vræl. Det fikk ham til å fryse på ryggen. Gollum bannet og jamret et sted der i mørket, ikke så veldig langt borte, hørtes det ut til. Han var på øya hvor han bodde, krafset her og der, søkte og lette til ingen nytte. «Hvor er den? Hvor er den?» hørte Bilbo ham rope. «Borte er den, min kosteligste, borte, borte! Svert oss og svi oss, min kosteligste er borte!» J.R.R. Tolkien

Etter lesing 1. Beskriv de to skikkelsene vi møter i dette utdraget: Bilbo og Gollum. Hvem av dem oppfatter du som god, og hvem oppfatter du som ond? Forklar med eksempler fra teksten. 2. Skriv ned minst tre setninger fra utdraget som viser at dette er en fantasytekst. Forklar hvorfor setningene viser dette. 3. Hva får vi vite om ringen Bilbo finner? 4. Hvorfor foreslår Gollum at de skal gjette gåter, og hva blir premien i gåteleken? 5. Hva er spesielt med måten Gollum snakker på? Kan du tenke deg hvorfor han snakker sånn?

J.R.R. Tolkien (1892– 1973) var professor ved universitetet i Oxford. Det var der det hele startet. En av studentene hadde levert inn et blankt ark, og på det arket skrev Tolkien «I et hull i bakken bodde det en hobbit». Denne setningen var starten på Hobbiten, som ble en stor suksess. Senere kom oppfølgeren Ringenes Herre. Tolkien brukte flere tiår på å videreutvikle en fantasiverden han kalte Midgard. Han fant på en rekke skapninger og folkeslag, som alle har sine riker, sin historie, sin kultur, og ikke minst sine egne språk!

6. Skriv en gåte på rim, slik som gåtene til Gollum og Bilbo.

Helt fantastisk!

Før lesing • Hvilke dataspill spiller du? • Hva kan være positivt med å spille dataspill, og hva kan være negativt? • Hva menes med digital kompetanse?

Eventyrlige dataspill Mange dataspill er inspirert av mytologi og fantastiske tekster. Nå skal du møte barn og voksne som syns spill er noe av det morsomste og mest lærerike de kan bruke tiden sin på.

Vi trigges av tilbakemeldinger Benedikte Grov I dataspill får du skryt når du lykkes med noe. Lykkes du ikke, vet du hvilke valg du må ta. Det virker motiverende på oss, sier forsker. Øynene er slitne og kvelden sein, men du gir deg ikke. Du skal jo bare opp ett level til …! Rune Mentzoni er psykolog og forsker på dataspill ved Universitetet i Bergen og KoRusØst. Han vet mye om hva som holder oss klistret til skjermen. – Det er en kombinasjon av mange ting, men det som kjennetegner alle dataspill er måten de deler ut tilbakemeldinger og belønning på. I tillegg kommer opplevelsen som varierer fra spill til spill. Det kan være store verdener, muligheten til å være sosial med andre eller en fengslende historie, sier han.

De fleste spiller

Så snart små barn forstår hvordan de skal håndtere et spillapparat, vekkes interessen hos både jenter og gutter, ifølge forskeren. Og den holder seg. Tall fra Medietilsynet viser at 96 prosent av guttene og 76 prosent av jentene i alderen 9–16 år spiller. Mentzoni mener det er mye positivt å hente i spillverdenen. Hva kommer an på hvilke spill du velger. – Noen spill legger vekt på det sosiale og krever samarbeid for å lykkes. Forskning på slike spill viser at dette kan overføres til andre områder. Det å spille med andre kan dessuten gi venner også utenom

Helt fantastisk!

spillverdenen. Såkalte «krigsspill» og actionliknende spilltyper kan trene opp evnen til å oppdage ting og skille ut relevant informasjon, forteller han. Dataspillforsker ved NTNU Kristine Ask mener også dataspill innbyr til læring, men syns likevel det viktigste er å ha det morsomt. – Det er mange viktige ting man kan lære ved å spille; problemløsning, samarbeid, digital kompetanse og om spillets verden. Poenget med å spille er likevel ikke å lære – det er å ha det gøy, mener hun. Timetallet ikke avgjørende

Selv om mange syns dataspill er nettopp det – gøy, kan ord som «asosialt», «passivt», «voldelig» eller «avhengig» dukke opp i diskusjoner rundt spill. Ask mener de fleste bekymringer om at dataspill er farlige, er uten grunn. – Men fordi dataspill oppleves og forstås veldig ulikt av de som spiller og de som ikke spiller, er spillene fremdeles en stor kilde til konflikt. Det er problematisk

at foreldre er mer opptatt av hvor mye tid barna bruker på å spille, heller enn hva barna gjør når de spiller. Dersom vi kunne bli enige om at dataspill ikke er farlig, men kan brukes på en dårlig måte, kommer vi kanskje ett steg videre. Heller ikke Mentzoni mener det er timetallet som bestemmer om spillingen er problematisk. – Spillene blir et problem dersom de kaprer livet ditt uten at du vil det, og står i veien for at du når målene dine, sier han. Voksne må lytte og lære

Såkalt «problemspilling», der spillingen for eksempel går ut over skolen, angår ifølge forskerne noen få prosent av alle som spiller. – Om det gjelder deg eller noen du kjenner, kan du snakke med en lærer eller helsetjenesten. De voksne har ansvar for å gjøre tre ting: Lære seg nok om dataspill til at de skjønner situasjonen, lytte og bry seg, og lage avtaler med spilleren om veien videre, forteller Kristine Ask. 99

Helt fantastisk!

HVOR MANGE SPILLER?

• 96 prosent av guttene og 76 prosent av jentene i aldersgruppa 9–16 år spiller spill på pc, Playstation, Xbox, mobil eller DS. • Blant jentene er spilling mest vanlig hos de yngste. 88 prosent av 9 år gamle jenter spiller, mot 53 prosent av 16-åringene. • Andelen gutter som spiller er høy i hele aldersgruppa 9–16 år. • 43 prosent av barna (9–16 år) svarer at foreldrene vet mye om spillene de spiller. 34 prosent sier foreldrene vet en del. 16 prosent mener foreldrene vet lite eller ingenting. Kilde:

Medietilsynets undersøkelse Barn og medier 2016

Etter lesing 1. Hvorfor er vi så utholdende når vi spiller dataspill, ifølge forskeren? 2. Hvor stor andel av barn og ungdom spiller, og hvor mye tid bruker de ulike gruppene på spilling? 3. Hva kan du lære av å spille, ifølge artikkelen? Hva kan du eventuelt tilføye som ikke står i teksten? 4. Når mener forskeren at spilling blir et problem? 5. Bruk ekspertargumentene du finner i teksten og faktarammen, og skriv et kort leserinnlegg der du argumenterer for at spill kan være bra. Skriv for å overbevise en voksen som er skeptisk.

100

Helt fantastisk!

Spill åpner dører til magiske verdener Dataspill kan ta deg inn i historier fylt av vennskap, svik og kjærlighet, eller la deg kjempe mot troll og orker i mørke huler – ikke ulikt annen fantastisk litteratur. Bøkene er ikke alene om å introdusere oss for fremmede verdener. Ønsket om å ta deg gjennom magiske portaler og til nye steder er noe mange dataspill har til felles. Ett eksempel kan vi finne i det norske spillet «Drømmefall», hvor spilleren kontrollerer den unge jenta Zoé. Hun har evnen til å reise mellom to forskjellige verdener, Stark og Arcadia. Stark minner om vår egen verden, drevet av teknologi og vitenskap, mens Arcadia er full av magi og fantastiske vesener. Gjennom spillet møter Zoé både venner og fiender, og som spiller må du hjelpe henne med å redde de to verdenene. Historien er fylt av svik, vennskap, heltemot og kjærlighet. Et annet norskutviklet spill av nyere dato er «Owlboy». Her går spilleren inn rollen som uglen Otus. Otus plages av tanken på å ikke passe inn i uglelandsbyen han bor i, men når byen blir angrepet, får han sjansen til å vise hva han er god for. I selskap med bestevennen Geddy legger han ut på eventyr for å redde uglefolket. De norske spillutviklerne i D-Pad Studios brukte åtte år på å lage spillet Owlboy, som ble sluppet i 2016.

101

Helt fantastisk!

Spill som «Drømmefall» og «Owlboy» kaller vi gjerne eventyrspill, nettopp fordi de deler så mange trekk med fantastisk litteratur. Vi finner ofte en helt/heltinne, en ond kraft, en ukjent verden og et viktig oppdrag spilleren må gjennomføre. Men til forskjell fra annen litteratur, kan vi som spillende lesere påvirke fortellingen vi er del av. Likevel blir ikke historiene våre like. Der jeg satt bom fast fordi jeg ikke fant løsningen på gåten, så du løsningen og suste videre. Der jeg tok et liv, valgte du å spare det. Slik skaper du og jeg vår egen historie i spillet – samtidig som vi opplever den samme magiske verdenen. Asbjørn Hageli

Hvorfor er du hekta på spill? «JEG VIL FINNE UT HVA SOM SKAL SKJE» Jeg begynte å spille da jeg var rundt 11–12 år. Jeg er hekta på spill på samme måte som folk er hekta på bøker og serier, der du spør deg selv «Hva skjer nå?». Det er ikke en interesse jeg har bare for å bruke tid; jeg investerer i historien i spillet og vil finne ut hva som skal skje. Det er topp når du får bestemme hvem det er som vinner fram, og dataspill er det eneste mediet som lar deg gjøre det. Du kan kjenne stolthet over å ha lest en bok, men du har jo ikke lagd boka. Asbjørn Hageli (30)

102

Helt fantastisk!

«VI VIL BLI SPILLUTVIKLERE» Ulrik: Jeg tror grunnen er at jeg en gang fikk en Nintendo DS i premie. Det første spillet jeg hadde var Super Mario Bros. Jeg hadde aldri spilt det før, og syns det var så gøy. Faren min jobber med data, og jeg spurte hvordan slike spill blir lagd. Når figurer skal bevege seg, bruker man lyspærer i ulike farger. Da ser det ut som de beveger seg. Piksler heter det. Victor: Vi er fan av Nintendo; Pokémon, Super Mario, Sonic. Vi har sett på et par videregående skoler hvor man kan drive med 3D-programmering, og har lyst til å sikte oss inn på en slik videregående skole. Det er også en skole i USA hvor man kan lære å bli spillutvikler. Ulrik: Flere kjente spillutviklere har gått på den skolen. Victor: Hvis vi ikke kan lage spill selv, kan vi jobbe for Nintendo og utvikle spill for dem. Spillene er lagd slik at det er en historie du må gjennom. Du tenker du vil videre, se hva som skjer. Ulrik: Begge liker å lese bøker. Det er lurt å lese når man skal bli spillutvikler. Akkurat nå leser jeg en bok på engelsk som er hentet fra fantasyspillet Zelda. Victor: Så godt som alle spillene vi spiller, er på engelsk. Vi liker også å se på folk som spiller; da lærer vi engelsk fordi de snakker engelsk. Da jeg var på Kypros, trodde folk jeg var fra Canada. Ulrik Engedal Leskovsky (12) og Victor Næssvik (12) 103

Helt fantastisk!

«JEG LIKER Å SNAKKE MED FOLK ANDRE STEDER I VERDEN» Jeg vet ikke helt, jeg syns bare det er gøy å spille. Jeg liker å spille online-spill og snakke med folk andre steder i verden. En venninne av meg bor i Moss, og noen ganger spiller jeg sammen med henne. Da løser vi oppdrag i spillet sammen. Jeg husker ikke helt, men tror det er to–tre år siden jeg begynte å spille. Noen ganger spiller jeg på engelsk, og noen ganger på norsk. Jeg spiller oftest på data, mobilen bruker jeg ikke så mye. Celine H. Hetsch (12)

Oppgaver til tekstene 1. Hva er likheten mellom eventyrspill og fantastisk litteratur, ifølge teksten «Spill åpner dører til magiske verdener»? 2. Hvilke muligheter gir spillene som bøkene ikke gir, ifølge spilleren Asbjørn Hageli? 3. Hva foretrekker du – bok eller spill? Begrunn svaret. 4. Hva er grunnen til at Celine er hekta på spill? 5. Hvorfor vil Ulrik og Victor bli spillutviklere? 6. Hva slags spill foretrekker du? Fortell om det slik at en som ikke spiller selv forstår hva det går ut på og hvorfor du liker det.

104