2.1 Ontologi, epistemologi og metode

b) Forskerens formulering av forskningsspørsmål og valg av metode vil forme hva slags informasjon som samles inn, noe som igjen vil bestemme hvordan virkeligheten framstår, og dermed hvordan forskeren oppfatter den.

Dette resonnementet kan illustreres i følgende figur:

Formulering av forskningsspørsmål Bestemmer Valg av metode Bestemmer Oppfatning av virkelighet

Figur 2.2 Hvordan valg av metode bestemmer oppfatning av virkelighet.

Denne sammenhengen kan illustreres med følgende eksempel: Et forskningsspørsmål kan være «Hvor viktig er arbeidsmiljøet på jobben for å forklare sykefravær?», og metoden kan være intervjuer med ansatte i en videregående skole. Når det fokuseres på noe (arbeidsmiljø, sykefravær, skole), vil forskeren også – bevisst eller ubevisst – bare se en del av virkeligheten.

Den tette sammenhengen mellom oppfatning av virkeligheten og metode gjør det nødvendig med en grundigere gjennomgang av begrepene virkelighet og kunnskap. For å gjøre dette skal vi klarlegge to sentrale begreper som omhandler disse forholdene: ontologi og epistemologi.

Begrepet ontologi kommer fra gresk og betyr noe slikt som «slik ting faktisk er». Ontologien er dermed læren om hvordan virkeligheten faktisk ser ut. Som vi skal se, er det vanskelig, for ikke å si umulig, å komme fram til en omforent forståelse av hvordan verden faktisk ser ut. Filosofer har diskutert dette i flere hundre år. Problemet er at det antakelig er umulig å komme fram til et svar på om det ene eller det andre synet er det riktige. Eksempler på viktige ontologiske spørsmål kan være:

• Er det handlende og kreative individer som driver økonomisk utvikling (Schumpeter), eller er den økonomiske utviklingen en prosess som i svært liten grad kan påvirkes (Marx)? • Er mennesket rasjonelt, dvs. at det velger sine handlinger ut fra en vurdering av nytte og kostnader, eller er handlinger mer styrt av normer, følelser eller omgivelser? • Er det mulig å tenke seg lovmessigheter i samfunnsvitenskapene (B oppstår alltid når A finner sted), eller er lovmessighet utenkelig i studiet av mennesker?

24

Disse debattene finner vi igjen i svært mange samfunnsvitenskaper den dag i dag, og det er lite som tyder på at vi nærmer oss en endelig konklusjon.

Epistemologi, som betyr noe slikt som «læren om kunnskap», omhandler i hvilken grad det er mulig å få sann kunnskap om denne verden. Utgangspunktet er en erkjennelse av at det er et skille mellom virkeligheten slik den faktisk er (et objekt eller en tilstand som faktisk finnes), og virkeligheten slik den framstår for og oppfattes av forskeren (et subjekt som tilegner seg kunnskap). Når et slikt skille finnes, hvor mulig er det å få fram en sann kunnskap (subjektiv) om virkeligheten (objektiv)? Eksempler på epistemologiske debatter kan være:

• I hvor stor grad styrer våre «før-dommer» vår oppfatning av virkeligheten, f.eks. hvordan er vår oppvekst eller utdanning med på å forme hvordan vi ser virkeligheten? • Er det enkelte sider ved virkeligheten som vi systematisk overser, rett og slett fordi vi ikke er klar over disse sidene? • I hvor stor grad former språket vårt vår forståelse av virkeligheten, f.eks. hvor bevisst var vi om diskriminering før ordet «diskriminering» ble allment etablert i språket vårt?

Slike debatter står sentralt også i dagens samfunnsvitenskap. Daniel Kahneman, vinneren av Nobels minnepris i økonomi i 2002, har f.eks. vært sentral i å avdekke hvordan vår atferd er bestemt av hvordan problemer formuleres (Kahneman, 2011), mens Herbert Simon, en tidligere vinner av samme pris, har vist hvordan mennesker søker etter og eksponeres for spesielle sider av virkeligheten (Simon, 1976).

Metode er de teknikker som anvendes for å tilegne seg kunnskap om virkeligheten. Også når det gjelder disse teknikkene, har det vært – og er – en debatt mellom ulike tilnærminger. Sentrale spørsmål her er:

• Induktivt eller deduktivt? En induktiv tilnærming innebærer at man forsøker å gå fra empiri (virkelighet) til teori, det vil si at all teori bør være fundert i virkeligheten. Dette krever at forskeren samler inn data med så åpent sinn som overhodet mulig. En deduktiv tilnærming betyr at man går fra teori til empiri, det vil si at søking etter empiri skal være styrt av teoretiske antakelser. Dette krever at forskeren har en klar teori før han eller hun starter datainnsamlingen. • Individualisme eller «holisme»? En individualistisk tilnærming innebærer at det er enkeltmennesket som er den viktigste datakilden, enten gjennom det

25